Møteinnkalling. Kommunestyret

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Kommunestyret Dato: kl. 17:00 Sted: Nes kommunehus, kommunestyresalen Arkivsak: 15/01209 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet overføres i Radio Hallingdal Sakskart Side Saker til behandling 68/18 18/ Ansettelse av rådmann 3 69/18 18/ Sykkelbygdavtale 5 70/18 18/ Prinsippdebatt - 0-konsesjon og fritidsboliger i sentrum. 8 71/18 18/ Bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig - prinsipper /18 18/ Avgifter og gebyrer /18 18/ Søknad om midler til rehabilitering av tak på Hallingdal Museum 74/18 18/ Søknad om fritak fra politiske verv ut valgperioden Kristian Høva, samt suppleringsvalg til Formannskap og øvrige utvalg /18 18/ Møteplan /18 18/ mai komitè, valg av medlemmer for perioden /18 18/ Kommunepsykolog 29 78/18 18/ Avtale om videreføring av kommunehelsesamarbeidet i Vestre Viken Helseområde 35 79/18 17/ Organisering av Nav Hallingdal 38 side 1 av 55

2 80/18 18/ Revidert brannvaktordning, Hallingdal brann- og redningstjeneste IKS 52 Referatsaker 72/18 12/ Signert protokoll etter møte i Barn- og unges kommunestyre /18 16/ Referat møte kirke-kommune /18 18/ Signert møteprotokoll fra Representantskapet for Hallingdal brann- og redningsteneste iks Nesbyen, Tore Haraldset Ordfører side 2 av 55

3 Saker til behandling 68/18 Ansettelse av rådmann Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Ole Jørgen Hallingstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Kommunestyret /18 ANSETTELSE AV RÅDMANN Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Utvidet søkerliste Saksopplysninger: Formannskapet fungerer som utvalg for rekruttering av ny rådmann med mandat å gjennomføre prosessen frem til ny ansettelse og å engasjere ekstern kompetanse i den grad det anses nødvendig. Representant for tillitsvalgte deltar i utvalget som observatør. Prosessen gjennomføres ved å engasjere ekstern kompetanse i den grad det er nødvendig. Part X Consulting as ved Øyvind Heiervang har vært engasjert av Nes kommune i forbindelse med rekruttering av ny rådmann. Oppdraget har omfattet et forarbeid for å klarlegge krav og forventninger til den nye rådmannen, og en rekrutteringsprosess basert på stilling ledig annonsering og selektivt markedssøk. Oppdraget er gjennomført i perioden juni til november Det kom inn i alt 12 søknader hvorav 2 trakk sine søknader da de ikke fikk sitt navn unntatt offentlighet Søkerlisten ble gjennomgått av formannskapet og konsulent, hvorav 4 ble innkalt til 1. intervjurunde. 2 kandidater gikk herfra videre til nærmere samtaler og testing hos Part X Consulting as. Rådmannens innstilling: Saken legges frem uten innstilling Formannskapet har behandlet saken i møte sak 65/18 side 3 av 55

4 Innstilling Nes kommunestyre vedtar å ansette Henrik Skovly som ny rådmann med tiltredelse senest Nes kommunestyre delegerer arbeidet med opprettelse av ansettelsesavtale med alle ansettelsesforhold til Formannskapet i Nes kommune v/ordfører. Arbeidsavtale opprettes snarest, senest innen side 4 av 55

5 69/18 Sykkelbygdavtale Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Marie Lovise Valdresbråten Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /18 2 Kommunestyret /18 SYKKELBYGDAVTALE Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg:. Dokument i saken:. Saksopplysninger: Nes kommune har i de siste årene hatt et stort fokus på terrengsykling. Det er utbygd flere stier dedikert til dette formålet både i privat og kommunal regi. Dette er populære tilbud som både tilreisende og kommunens innbyggere i flere aldersgrupper benytter seg av. I vedtatt trafikksikkerhetsplan og i vedtatt vedlikeholdsplan for kommunale veger er det lagt et stort fokus på å forbedre og tilrettelegge forholdene for bruk av sykkel som framkomstmiddel. Det er sett at det er et viktig tiltak å tilrettelegge for dette både med hensyn til folkehelse og av trafikksikkerhets-hensyn. For å formalisere sykkelsatsingen og skaffe flere ressurser for å kunne videreutvikle denne med tanke på sykkel som framkomstmiddel i Nesbyen kan kommunen inngå en sykkelbygdavtale med Statens vegvesen og fylkeskommunen. Hovedmålsettingen til en slik avtale vil være å få flere til å bruke sykkel i Nesbyen. En sykkelbygdavtale betinger enighet mellom kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen om satsing på økt sykling. Det innebærer forankring av sykkelsatsing i budsjetter i kommune og fylkeskommune og mulighet til å søke midler i Statens tilskuddsordning og delta i faglig nettverk for erfaringsutveksling, kunnskapsbygging og knytting av kontakter. Vegvesenets rolle: I kraft av å ivareta sektoransvaret for sykkelbruk, har Vegvesenet en sentral rolle i dette arbeidet. Statens vegvesen leder Sykkelbynettverket og legger til rette for erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling. Vegvesenet administrerer også regjeringens tilskuddsordning for økt sykling der kommuner med sykkelby(gd)avtaler priroriteres. side 5 av 55

6 Fylkeskommunens rolle: Fylkeskommunen deltar med en representant inn i arbeidet, forankrer avtalen politisk i planer og budsjett. Kommunens rolle: Kommunen må stille med en dedikert prosjektleder (kan være deltidsstilling kombinert med eks. planlegging eller folkehelse). Videre må kommunen ha et politisk vedtak på at de ønsker å satse på økt sykling og inngå sykkelbygdavtale. Når dette er klart, sender kommunen en formell søknad til Statens vegvesen med kopi til Fylkeskommunen om å bli sykkelbygd. Forhold til overordnet plan: Inngåelse av sykkelbygdavtale vil være i overenstemmelse med overordnet plan: I kommunedelplanens samfunnsdel: Framtidsvisjon «I er Nesbyen en ledende sykkeldestinasjon i Norge.» For å nå dette er deler av planen å utvikle en sterk lokal sykkelkultur. Videre heter det at «Nesbyen er i ferd med å utvikle seg til en sykkeldestinasjon som får oppmerksomhet nasjonalt. Dette er en mulighet som må utnyttes.» I kommunens trafikksikkerhetsplan er det lagt inn flere tiltak som skal bedre situasjonen for syklende i kommunen og det legges vekt på viktigheten av å kunne ferdes trygt på sykkelveger både i et helse, miljø, trivsel og livskvalitets perspektiv. Miljøkonsekvenser: En økt bruk av sykkel fremfor bil vil ha en positiv miljøkonsekvens med tanke på svevestøv, eksos og CO 2. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Økt bruk av sykkel som framkomstmiddel vil ha en positiv effekt på folkehelsen. Dette gjelder særlig med tanke på redusert risiko for flere livsstilsykdommer. En økt sykkelbruk som fører til bedring i luftkvaliteten vil ha positive helseeffekter, særlig for astmatikere. Økonomiske konsekvenser: En sykkelbygdavtale vil binde noe av kommunens budsjett til videre sykkelsatsing, men det vil også bidra positivt til flere midler Vurdering: En sykkelbygdavtale vil være positivt for å skaffe midler og kunnskap til å få økt bruk av sykkel som transportmiddel. Et slikt samarbeidsprosjekt kunne hjulpet oss med å blant annet få en gjennomgående og god skilting av muligheter og for å skape en mer bevisst sykkel-identitet i bygda. Det kan få entusiasmen i tilknytning til terrengsykling til å smitte over på «vanlig» transport sykling og motsatt. Nes kommune har som målsetning å bli en ledende sykkeldestinasjon i Norge og også utvikle en sterk lokal sykkelkultur. En sykkelbygd-avtale kan være et verktøy for å nå denne målsetningen. En sykkelbygdavtale vil kunne gi en mer helhetlig satsing på sykkel i kommunen. side 6 av 55

7 Rådmannens innstilling: Nes kommune vil satse på økt bruk av sykkel i kommunen, og ser dette som en naturlig forlengelse av satsing på stisykling. For å få veiledning og gjennomslagskraft til å gjennomføre en slik satsing vil kommunen inngå en sykkelbygdavtale med fylkeskommunen og Statens vegvesen. Teknisk utvalg har behandlet saken i møte sak 63/18 Innstilling Nes kommune vil satse på økt bruk av sykkel i kommunen, og ser dette som en naturlig forlengelse av satsing på stisykling. For å få veiledning og gjennomslagskraft til å gjennomføre en slik satsing vil kommunen inngå en sykkelbygdavtale med fylkeskommunen og Statens vegvesen. side 7 av 55

8 70/18 Prinsippdebatt - 0-konsesjon og fritidsboliger i sentrum. Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /18 PRINSIPPDEBATT - 0-KONSESJON OG FRITIDSBOLIGER I SENTRUM. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen. Dokument i saken: SSB, rapport januar Ubebodde boliger i Nesbyen. Kommuneplanutvalget sak 11/18 Kommuneplanutvalget sak 22/17 Kommunestyret sak 3/12 Forskrift etter konsesjonsloven, Nes kommune Saksopplysninger: Bakgrunn: Kommuneplanutvalget vedtok i sak 22/17 at det skulle legges opp til en prinsippdebatt i utvalget om 0-konsesjon og fritidsboliger i sentrum. Temaet ble reist i en konkret sak om endring av planformål for Østenfor-tomta. Opprinnelig planformål var næringsbebyggelse og offentlig og privat tjenesteyting. En utbygger ønsket å endre planformålet til også å omfatte private helårsboliger/leiligheter og private ferieboliger/leiligheter. Et enstemmig kommunestyret gikk inn for å endre planformålet til å omfatte private helårsboliger/leiligheter. Det ble altså ikke gitt mulighet til å benytte tomta også til private ferieboliger/leiligheter. Historikk: Forskrift etter konsesjonsloven, Nes kommune, trådde i kraft (0-konsesjon): Konsesjonsfrihet for bebygd eiendom inntil 20 dekar som er eller har vært i bruk som helårsbolig settes ut av kraft for Nes kommune. De eiendommene som denne forskriften berører, er eller har vært i bruk som helårsbolig og omsettes i det åpne markedet. Forskriften er et virkemiddel for å sikre at ikke helårsboliger blir fritidsboliger uten at dette er vurdert i det enkelte tilfellet. Den kommunale forskriften gjelder ikke ved eiendomsoverdragelser i nær familie. side 8 av 55

9 Ved en lovendring i 2009 ble det åpnet for at kommunen også kan innføre en forskrift om at nær slekt ikke kan overta eiendom som er eller har vært brukt som helårsbolig konsesjonsfritt. Det er et vilkår i loven at overdrager har hatt tinglyst hjemmel til eiendommen de siste 5 årene før overdragelsen. Nes kommune behandlet innføring av slektskapsunntaket i 2011 og Et enstemmig kommunestyret ( sak 3/12) ønsket ikke å innføre slektskapsunntaket. Alle kommunene i Hallingdal har innført 0-konsesjon. Hemsedal og Ål har i tillegg innført slektskapsunntaket. Ubebodde boliger i sentrum Nes kommune har gitt SSB i oppdrag i undersøke andelen bebodde/ubebodde boliger i sentrum. En har benyttet eiendomsskattegrensen som avgrensning: I hele kommunen har det over tid vært en differanse mellom boliger i alt og privathusholdninger på om lag 330 «ubebodde boliger». Denne differansen har holdt seg nokså stabil på ca. 17 % av boligmasse de siste 10 år. Det er en høyere andel bebodde boliger innenfor enn utenfor eiendomskattegrensen. Pr var det 231 ubebodde boliger i sentrum, herav 125 eneboliger. SSB understreker at det kan være flere årsaker til at en bolig blir registrert som ubebodd. Etterslep i registreringene, manglende eller upresise flyttemeldinger kan bety at boligen faktisk er bebodd likevel. Hvor mange av ubebodde boliger som benyttes som ferieboliger er vanskelig å si, men ut fra lokalkunnskap vet en at det forekommer i et visst omfang. Saksbehandling. Ved konsesjonsfrie erverv må erverver sende inn skjema for egenerklæring for konsesjonsfrihet til kommunen, hvor erverver forplikter seg til at eiendommen skal være bebodd. Boplikten kan oppfylles enten ved at eier selv bosetter seg på eiendommen eller at den leies ut til noen som har bostedsadresse på eiendommen. Kommunen fører kontroll med at opplysningene i egenerklæringsskjemaet er korrekte. Dersom erverver ikke ønsker å benytte eiendommen som helårsbolig, skal det søkes om konsesjon. Kommunen kan gi pålegg om å søke konsesjon dersom boplikten ikke overholdes. En kan ikke se at kommunen har mottatt søknader om konsesjon på slike eiendommer de siste årene. Kommunen har heller ikke gitt tillatelse til bruksendring fra helårsbolig til fritidsbolig i sentrum i seinere tid. Fra november 2017 til juni 2018 har kommunen mottatt 30 egenerklæringsskjemaer for overdragelser av boliger i sentrum. 9 av disse gjelder overdragelser innen familien, resten er eiendommer solgt på det frie markedet. Overdragelsene gjelder både eneboliger, rekkehus og leiligheter. En har grunn til å tro at boplikten blir oppfylt for de fleste av disse, enten av eieren selv eller gjennom bortleie. Ved en sjekk i matrikkelen har ny eier i de fleste tilfellene adresse på den nye eiendommen. Det ser ikke ut til å være noe stort problem i Nesbyen sentrum at boliger kjøpes med formål feriehus. En ser noen eksempler på er at eier flytter og deretter benytter huset som feriested eller at familiemedlemmer bosatt andre steder overtar en bolig og benytter denne som feriested. I slike tilfeller skal det søkes om bruksendring. Slike søknader får kommunen sjelden eller aldri. Administrasjonen har ikke satt av ressurser til å følge opp saker der boplikten ikke oppfylles eller der det skulle vært søkt om bruksendring fra bolig til feriehus. Dette kan være ressurskrevende saker som ikke alltid vil føre til ønsket resultat, helårsbosetting. En understreker at denne saken kun gjelder boligeiendommer i sentrum. En har derfor ikke redegjort for andre spørsmål i konsesjonsloven som gjelder boplikt f. eks. på landbrukseiendommer. side 9 av 55

10 Forhold til overordnet plan: Nesbyen sentrum omfattes av kommunedelplan Nesbyen og flere reguleringsplaner. Det er ikke lagt til rette for private fritidsboliger i sentrum. Fritidsboliger til utleie kan etableres innenfor arealformål næring. Økonomiske konsekvenser: Administrasjonen har ikke satt av ressurser til å følge opp saker der boplikten ikke oppfylles eller der det skulle vært søkt om bruksendring fra bolig til feriehus. Dersom det er ønskelig å følge opp slike saker må det settes av personell til å jobbe med dette over tid. Vurdering: Drøfting av private fritidsboliger i sentrum kan ha to ulike siktemål: 1. ønske om å begrense private fritidsboliger i sentrum 2. ønske om å legge til rette for private fritidsboliger i sentrum Kommuneplanutvalget ga i møte ikke signaler om i hvilke retning en ønsket å gå. Administrasjonen har derfor valgt å redegjøre nærmere for begge utviklingsretningene. 1. Tiltak for begrense private fritidsboliger i sentrum: a) Kommunen har innført 0-konsesjon for boliger omsatt i det åpne markedet. Kjøper må forplikte seg gjennom egenerklæring å benytte boligen som helårsbolig. En har grunn til å tro at de fleste som erverver er slik eiendom oppfyller boplikten og at dette er et effektivt virkemiddel for å unngå fritidsboliger i sentrum. b) Kommunen kan føre kontroll med at krav om helårsbosetting er fulgt opp. Dette vil kreve at det settes inn ressurser til kontroll og oppfølging. En er i tvil om ressursinnsatsen som må til for å følge opp slike saker står i forhold til et resultat som innebærer færre ferieboliger i sentrum og økt tilflytting til kommunen. c) Kommunen har mulighet til å innføre 0-konsesjon også for salg til nære slektninger. Dette kan være et virkemiddel som fører til noen færre fritidsboliger i sentrum. Kommunen behandlet forslaget i 2012 og avviste det, men det er fortsatt mulig å ta saken opp på nytt. d) Plan- og bygningsloven kan brukes når kommunen følger opp om helårsbolig er brukt som bolig eller fritidsbolig. På arealer avsatt til helårsboliger er det ikke tillatt å benytte bolig til ferieformål. Oppfølging av slike saker vil kreve betydelige ressurser fra kommunens side. Landbruksdirektoratet har anbefalt (brev datert ): Man kan etter plan- og bygningsloven ikke pålegge noen å benytte en eiendom til boligformål. Dette gjelder selv om eier har fått avslag på søknad om bruksendring fra bolig til fritidsformål. Ny eier trenger ikke søke om bruksendring dersom han f.eks. hverken brukes eiendommen til bolig- eller fritidsformål, såkalt passivt bruk. Plan- og bygningsloven kan derfor ikke sies å være et like treffende virkemiddel som konsesjonsloven når hensikten er å oppnå bosetting i et ønsket område. Ut fra dette vil en ikke anbefale at virkemidlene i konsesjonsloven erstattes med plan- og bygningsloven for å hindre fritidsboliger i sentrum. Konklusjon: Dersom målet er å begrense antall fritidsboliger i sentrum vil en anbefale å beholde dagens forskrift om 0-konsesjon og evt. utvide denne med slektskapsunntaket. En vil ikke anbefale at virkemidlene i konsesjonsloven erstattes med plan- og bygningsloven for å hindre fritidsboliger i sentrum. En vil ikke anbefale at det settes inn ekstra ressurser for å følge opp bopliktsaker i sentrum. Ressursinnsatsen vil trolig ikke stå i forhold til oppnådde resultater. side 10 av 55

11 Tiltak for å legge til rette for ferieboliger i sentrum: a) Gjennom kommunedelplan Nesbyen og reguleringsplaner kan det settes av arealer til private ferieboliger i sentrum etter en nærmere vurdering i en planprosess. Dette kan skje ved neste rullering av kommunedelplan for Nesbyen og ved utarbeiding og behandling av reguleringsplaner i sentrum. b) Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring fra boligformål til ferieformål etter en nærmere vurdering i enkeltsaker. Slike saker må også vurderes i forhold til behovet for boliger i sentrum. c) Oppheve forskriften om 0-konsesjon. Dersom en generelt ønsker å legge til rette for ferieboliger i sentrum, bør forskriften oppheves. Forslag om oppheving må begrunnes og legges ut på høring, før kommunestyret fatter et endelig vedtak. Konklusjon: Dersom målet er å legges til rette for ferieboliger i sentrum, vil en anbefale at dette vurderes i overordna plan eller i reguleringsplaner og ikke som enkeltsaker. Et viktig moment som må vurderes er behovet for boliger i sentrum, slik at areal til ferieboliger ikke går på bekostning av areal til boliger. En anbefaler ikke å oppheve forskrift om 0-konsesjon. Rådmannens innstilling: Dagens forskrift om 0-konsesjon beholdes. Arealer til private ferieboliger i sentrum vurderes nærmere ved rullering av kommunedelplan Nesbyen. side 11 av 55

12 71/18 Bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig - prinsipper. Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget /18 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /18 1 Teknisk utvalg /18 2 Kommunestyret /18 BRUKSENDRING FRA FRITIDSBOLIG TIL HELÅRSBOLIG - PRINSIPPER. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Notat datert fra Kommunalsjef for oppvekst og kultur. Saksopplysninger: Spørsmål om bruksendring fra hytte til bolig ble reist i teknisk utvalg En ber om at det legges fram en sak som kan legge premisser for utredning av bruksendring av fritidsboliger til bolig til fast bosted. Hvilke regler gjelder for bruksendring og hvordan kan dette forklares og gjøres kjent? Søknadsprosess? Skal det politisk godkjennes eller administrativt? Hvordan kan kommunen markedsføre denne muligheten for alle eiere av fritidsboliger? Hvilke planverk bør dette komme inn i? Og hvordan løser vi dette? Fram til i dag har kommunen gitt noen får dispensasjoner som gir adgang til å benytte hytta som helårsbolig. Disse har vært tidsavgrenset og knyttet opp mot søkeren selv. Kommunen har ikke avslått noen slike søknader. En kjenner til at det en noen som brukes hytta som helårsbolig uten at dette er godkjent av kommunen. Saken er lagt fram for kommunalsjefene for oppvekst og kultur, teknisk og helse og omsorg til gjennomgang. Forhold til overordnet plan: Kommuneplanens arealdel angir hvor i kommunen det kan tillates boligbygging og hvor det kan tillates fritidsbebyggelse. Med unntak av et mindre areal på Gire, er det ingen byggeområder i side 12 av 55

13 kommuneplanen der det er tillatt med både fritidsboliger og helårsboliger innenfor samme område. Det samme gjelder vedtatte reguleringsplaner for hytteområder. Økonomiske konsekvenser: Dersom kommunen i større grad vil åpne for at folk skal kunne bruke hytta som helårsbolig, kan det føre til noen økonomiske konsekvenser for kommunen. Kommunen er pliktig til å yte tjenester innen pleie- og omsorg også dersom folk oppholder seg på hytta midlertidig. Men en vil anta at behovet vil kunne øke dersom flere ønsker å ha hytta som helårsbolig. De aller fleste hyttene i kommunen ligger utenfor der det i dag er fast bosetting og mange er knytta til privat veg og bomveg. Dette gir både praktiske og økonomiske utfordringer for kommunen når tjenester skal utføres. De samme utfordringene vil gjelde for skoleskyss. Kostnaden er nå kr ,- pr. elev pr. år. Funksjonshemmede og midlertidig skadde/syke elever har rettigheter som kan medføre merkostnader. I noen tilfeller kan eleven ha rett på reisefølge/tilsyn (ansatte som kommunen må betale). Å gå på SFO er frivillig og gir ikke rett til skoleskyss. Funksjonshemmede og midlertidig skadde/syke elever som ikke kan benytte vanlig skyss, har rett til skyss til/fra SFO. Spørsmål om renovasjon vil stille seg annerledes for en helårsbolig og for ei hytte. Vurdering: Dersom man ønsker å gjøre om hytta til bolig er dette søknadspliktig etter Plan- og bygningsloven. De tekniske kravene til bolig som følger av teknisk forskrift må oppfylles for at en slike bruksendring kan gis, evt. at det gis dispensasjon. Når hytta ligger i en godkjent reguleringsplan eller i et byggeområde for fritidsboliger i kommuneplanen eller kommunedelplaner må det også innvilges dispensasjon fra planen før bruksendring kan gis. I forbindelse med en bruksendring kan også kommunen stille krav til veg/adkomst, vann og avløp, jf. krav til helårsbolig. Kommunen har flere muligheter for å legge til rette for helårs bosetting i hytteområdene: 1. Det kan reguleres inn arealer til helårsboliger i reguleringsplaner for hyttefelt. 2. Gjeldende reguleringsplaner for hytter kan endres ved å legge inn arealer til helårsboliger eller omregulere hyttetomter til boligtomter. 3. Det kan gis dispensasjon fra kommuneplan/reguleringsplan med påfølgende bruksendring fra hytte til helårsbolig, varig eller tidsavgrenset, knyttet til gbn.br. 4. Det kan gis dispensasjon fra kommuneplan/reguleringsplan med påfølgende bruksendring fra hytte til helårsbolig, varig eller tidsavgrenset, knyttet til eier/bruker. Det er det siste alternativet som hittil har vært benyttet i Nes. Dersom tillatelsen knyttes til bygget i seg selv (pkt. 3), vil en vanskelig kunne vurdere behovet for kommunale tjenester. En kan ikke se at kommunen har fått noen spørsmål fra utbyggere eller hytteeiere om å regulere til boligformål i hytteområdene. Det må i så fall skje gjennom en ordinær planprosess. Kommunalsjef for oppvekst og kultur har gitt følgende vurderinger ut fra aldersgruppen 0-18 år: Ved bosetting på hytter for familier med barn, vil mulighetene for lek og aktiv fritid sammen med andre være viktig. Barn og unge trenger sosialt samspill sammen med andre barn og unge og vil være avhengig av at foresatte eller andre kjører for å få likeverdige muligheter til dette. Barn har rette til plass i barnehage fra nytt barnehageår når det søkes innen 1. mars. Det er periodevis kapasitet i løpet av året, men en er ikke bemannet for løpende opptak i løpet av året. Barnehagen er en viktig arena for læring og utvikling og gir foreldrene et godt nettverk. Foresatte må selv bringe og hente barna. side 13 av 55

14 Barn har rett til skoleplass fra de fyller 6 år. Bosetting utenfor 2/4 km-sone fra skolen gir rett til skoleskyss. Både Opplæringsloven og Vegtrafikkloven setter krav til bl.a. reisetid, framkommelighet ol. Det er litt ekstra kapasitet i kulturskolen i dag, avhengig av aktivitet/tilbud. Konsekvenser: Et uttalt ønske fra kommunen om helårsbosetting på hytter kan føre til større tilflytting. Det stilles ofte andre krav til en helårsbolig enn til ei hytte. En bruksendring kan føre til ønske om utvidelse av boligen, garasje, uthus ol. Helårsbosetting stiller større krav til framkommelighet, brøyting, trafikksikkerhet ol. på private veger. Ved helårsbosetting i et hytteområde vil det kunne komme krav om kommunale tjenester som skoleskyss, pleie- og omsorgstjenester og renovasjon. Et spredt bosettingsmønster vil gi ekstra kostnader til kommunale tjenester. Konklusjon: Det kan legges til rette for at hytteeiere kan søke om dispensasjon fra gjeldende plan og om bruksendring fra hytte til helårsbolig. Slike søknader vil følge vanlige saksbehandlingsregler i h.h.t. plan- og bygningsloven og kommunens delegasjonsreglement. Helse og omsorg og oppvekst bør få mulighet til å uttale seg før det evt. gis tillatelse. Det bør stilles krav om at bygget skal ha standard tilsvarende helårsbolig med helårsveg, strøm, vann og avløp. Det bør fortrinnsvis gis tillatelse til eier/bruker av bygget. Informasjon om tiltaket kan legges ut på kommunens hjemmeside og sendes ut til hyttevelforeningene Rådmannens innstilling: Nes kommunen vil legge til rette for at det kan søkes om dispensasjon fra gjeldende plan og om bruksendring fra hytte til helårsbolig. En tillatelse gis fortrinnsvis til eier/bruker av bygget for en tidsavgrenset periode eller på varig basis. Bygget skal ha standard tilsvarende helårsbolig med helårsveg, strøm, vann og avløp. Søknader behandles etter vanlige saksbehandlingsregler i h.h.t. plan- og bygningsloven og kommunens delegasjonsreglement. Helse og omsorg og Oppvekst og kultur skal uttale seg før det evt. gis tillatelse. Informasjon om tiltaket legges ut på kommunens hjemmeside og sendes ut til hyttevelforeningene. Teknisk utvalg har behandlet saken i møte sak 57/18 Innstilling Nes kommunen vil legge til rette for at det kan søkes om dispensasjon fra gjeldende plan og om bruksendring fra hytte til helårsbolig. En tillatelse gis fortrinnsvis til eier/bruker av bygget for en tidsavgrenset periode eller på varig basis. Bygget skal ha standard tilsvarende helårsbolig med helårsveg, strøm, vann og avløp. Søknader behandles etter vanlige saksbehandlingsregler i h.h.t. plan- og bygningsloven og kommunens delegasjonsreglement. Informasjon om tiltaket legges ut på kommunens hjemmeside og sendes ut til hyttevelforeningene. side 14 av 55

15 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg har behandlet saken i møte sak 24/18 Innstilling Nes kommunen vil legge til rette for at det kan søkes om dispensasjon fra gjeldende plan og om bruksendring fra hytte til helårsbolig. En tillatelse gis fortrinnsvis til eier/bruker av bygget for en tidsavgrenset periode eller på varig basis. Bygget skal ha standard tilsvarende helårsbolig med helårsveg, strøm, vann og avløp. Søknader behandles etter vanlige saksbehandlingsregler i h.h.t. plan- og bygningsloven og kommunens delegasjonsreglement. Helse og omsorg og Oppvekst og kultur skal uttale seg før det evt. gis tillatelse. Informasjon om tiltaket legges ut på kommunens hjemmeside og sendes ut til hyttevelforeningene. Helse- og sosialutvalget har behandlet saken i møte sak 19/18 Innstilling Nes kommunen vil legge til rette for at det kan søkes om dispensasjon fra gjeldende plan og om bruksendring fra hytte til helårsbolig. En tillatelse gis fortrinnsvis til eier/bruker av bygget for en tidsavgrenset periode eller på varig basis. Bygget skal ha standard tilsvarende helårsbolig med helårsveg, strøm, vann og avløp. Søknader behandles etter vanlige saksbehandlingsregler i h.h.t. plan- og bygningsloven og kommunens delegasjonsreglement. Informasjon om tiltaket legges ut på kommunens hjemmeside og sendes ut til hyttevelforeningene. side 15 av 55

16 72/18 Avgifter og gebyrer 2019 Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Anders Halland Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /18 2 Formannskapet /18 3 Kommunestyret /18 AVGIFTER OG GEBYRER 2019 Saken avgjøres av: Kommunestyre Vedlegg: Momentum Kommunale gebyrer Budsjett 2019 Forslag til gebyrer 2019 Gebyrer for 2018 Dokument i saken:. Saksopplysninger: Nes kommune har gjennomgått gebyrer for 2018, korrigert disse, og legger i denne saken frem en fellessak for alle gebyrer for teknisk avdeling i Det er i år som tidligere år benyttet Envidan Momentum (heretter momentum) til å beregne selvkost for alle gebyrer/ avgifter. Analyse fra momentum tar utgangspunkt i prognose fra analysetidspunktet frem til 31.12, ved fastsettelse av gebyr for kommende år. Analysen gir en korrekt oppstilling av kommunens utgifter og inntekter innenfor hvert tjeneste. Det skal gjøres avgiftsvedtak/ gebyrvedtak hvert år selv om avgiften/ gebyret ikke endres. Nes kommune beregner kommunale gebyr i tråd med Retningslinjer for beregning av kommunale betalingstjenester ( H-3/14, Kommunal og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Selvkost innebærer at kommunens kostander med å frembringe tjenestene skal dekkes inn av gebyrene som brukerne av tjenesten betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene, eller omdisponere midlene til andre fagområder. Dette gjelder også fondsbeholdning. En annen sentral begrensing i kommunens handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnementene eller brukerne i from av lavere gebyr. Dette skal skje innen 5 år, alternativet er investeringer innen fagområdet som er nært forestående. side 16 av 55

17 Utfordringer med selvkostbudsjettet: Det er en rekke faktorer som Nes kommune (BU) ikke rår over i forhold til hva selvkostresultatet for det enkelte år vil bli. De viktigste faktorene er budsjettårets forventede kalkylerente (5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng), gjennomføringsevne på planlagte prosjekter (kapasitetsbegrensninger internt og eksternt), samt (uventede) inntekter fra nye abonnenter eller brukere. I sum fører dette til at det er utfordrende å treffe med budsjettet. Generelle forutsetninger: Kalkylerente for 2019 er anslått å være 2,75 %. Lønnsvekst fra 2018 til 2019 er satt til 4,00 % mens generell prisvekst er 2,5 %. Nes kommune v/ Rådmannen legger i år som i fjor opp til en justering av gebyr på selvkostområdene for å redusere avsatte fond og får disponert inntekter inneværende år. Dette betyr i praksis at gebyrfastsettingen kan variere noe mer fra får til år, med bakgrunn i at enkelte selvkostområder er sterkt påvirket av utbyggingsfrekvens i kommunen. Forhold til overordnet plan: Økonomiplan Miljøkonsekvenser: Ikke aktuelt Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ikke aktuelt Økonomiske konsekvenser: Avgifter og gebyrer er foreslått på nivå hvor de gir kommunen tilnærmet full inndekning av utgifter på de beregnede tjenestene. Budsjettforslaget for 2019 er korrigert i samsvar med foreslåtte avgifter/ gebyrer. Vurdering: Gebyrene er satt opp både i vedlegg og i saksfremlegg inkludert mva. Avløp: Gjennom 2017 og 2018 har avløpsgebyret blitt redusert. Inntektene er bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fastgebyret utgjør 50% av de totale gebyrinntektene. Fra 2018 til 2019 foreslås det at dette gebyret holdes stabilt på 2400 kr inkl. mva., det samme gjelder for forbruksgebyret på kr. 13,75 inkl. mva. og abonnementsgebyr på kr. 338 inkl. mva. Tabell 1 Selvkostoppstilling avløp 2018 Inngående balanse Selvkostresultat side 17 av 55

18 Kalkulatorisk rente fond/ underskudd Utgående balanse Vann: Gebyret for vann er todelt, bestående av abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fastgebyret utgjør 50% av de totale gebyrinntektene. Fra 2018 til 2019 foreslås det at årsgebyret økes med 10% fra 3844 til kr 4229 inkl. mva. Videre anbefales det en økning i abonnementsgebyret fra kr. 975 til kr inkl. mva. Det variable forbruksgebyret kr/m3 settes til kr 17,5 inkl. mva. Tabell 2 Selvkostoppstilling vann 2018 Inngående balanse Selvkostresultat Kalkulatorisk rente fond/ underskudd Utgående balanse Renovasjon: I 2018 ble gebyret for hytterenovasjon korrigert. Kommunen hadde tidligere operert med to gebyrsatser fordelt på hyttestandard. Dette ble korrigert og lagt til et felles gebyr for Etter analyse ser man at det er behov for å redusere gebyret med 5% fra 2018 til Tabell 3 Selvkostoppstilling renovasjon Inngående balanse Selvkostresultat Kalkulatorisk rente fond/ underskudd Utgående balanse Slamtømming: Gebyret for slamtømming anbefales at økes med totalt 8,5%. Dette er lagt inn i gebyrregulativet. Tabell 4 Selvkostoppstilling slamtømming 2018 Inngående balanse Selvkostresultat Kalkulatorisk rente fond/ underskudd Utgående balanse Feiing og tilsyn: Gebyr fra IKS er lagt inn i gebyrregulativet. Det fremmes egen sak på dette til teknisk utvalg. Byggesak: Fastsetting av gebyrer for byggesak er avhengig av innkommende saker og utvikling av hyttemarkedet. Kommunen stimulerte for 2018 til kvantumsrabatt når man leverte flere byggesaker samtidig, og honorerte dette med 20 % avslag på byggesaksgebyret. Dette har gitt god virkning på side 18 av 55

19 rasjonelle arbeidsprosesser. Det legges videre opp til en reduksjon av samtlige byggesaksgebyret på 20 % for Tabell 5 Selvkostoppstilling byggesak 2018 Inngående balanse Selvkostresultat Kalkulatorisk rente fond/ underskudd Utgående balanse Oppmåling: Gebyrene for kart/ oppmåling ble redusert med 38% for har på mange måter vært et rekordår for fradelinger i Nes kommune. Dette på tross at teknisk enhet har økt sine driftskostnader gjennom innleie av private oppmålingsfirma for utførelse av oppmåling av enkelte hyttefelter. Også på oppmåling er det gitt kvantumsrabatt dersom man leverer flere oppmålings- forretninger samtidig. Det er lagt opp forslag og ytterligere reduksjon av gebyret for 2019 på 20%. Det er også lagt inn tillegg i tabellen for seksjonering. Dette har ikke vært i gebyrregulativet tidligere. Tabell 6 Selvkostoppstilling kart og oppmåling 2018 Inngående balanse Selvkostresultat Kalkulatorisk rente fond/ underskudd Utgående balanse Private reguleringsplaner For 2018 har det vært stor aktivitet med ferdigstillelse av kommuneplaner. Videre har det vært noe mindre aktivitet på private planer, dette synliggjøres i inntektene. Gebyrfastsetting for plan er komplisert, og gebyret skal gjenspeile den kommunens arbeidsinnsats frem til 1. gangs behandling av reguleringsplan. Hallingdalkommunene har lagt seg på ulike modeller for beregning av gebyr for planbehandling. Dette betyr at enkelte har differensiering av kompleksitet på planen og noen har for omfanget av plan slik som antall hyttetomter. Selvkostprinsippet kan ikke benyttes fult ut for behandling av reguleringsplaner. Et godt selvkostresultat for private planer ligger mellom 50 og 60 % inndekning. Man er avhengig av å jobbe med gebyrregulativet for plan i 2019, slik at man for 2020 kan legge frem et mer tilpasset gebyr som gjenspeiler kostnadsnivået til kommunen på en mer robust måte. Det legges frem forslag om uendret gebyr for planbehandling for For dispensasjonsbehandling er det gjort en forenkling og en stabilisering av prisnivå som er sammenlignbart med andre kommuner i Hallingdal Inngående balanse Selvkostresultat Kalkulatorisk rente fond/ underskudd Utgående balanse side 19 av 55

20 Landbruk: Gebyrene for konsesjonsbehandling og deling etter jordloven er regulert i sentral forskrift, men det står i gebyrregulativet for å få oversikt over samtlige gebyrer for teknisk enhet. Det forslås at gebyrene justeres slik som oppsatt i forslag til gebyr for Pris på kjøp av grunn: Pris på kjøp av grunn i Nes kommune justeres iht. KPI for Rådmannens innstilling: I henhold til vedlagte beregninger vedtas Nes kommunes avgifter/ gebyrer for Teknisk utvalg har behandlet saken i møte sak 65/18 Innstilling I henhold til vedlagte beregninger vedtas Nes kommunes avgifter/ gebyrer for Formannskapet har behandlet saken i møte sak 66/18 Innstilling I henhold til vedlagte beregninger vedtas Nes kommunes avgifter/ gebyrer for side 20 av 55

21 73/18 Søknad om midler til rehabilitering av tak på Hallingdal Museum Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Svein Magne Bråten Juvhaugen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Kommunestyret /18 SØKNAD OM MIDLER TIL REHABILITERING AV TAK PÅ HALLINGDAL MUSEUM Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Søknad fra Buskerudmuseet dater Dokument i saken: Anbudsdokument utarbeidet av Årstiderne Arkitekter Tilbud fra entreprenørfirma Olaf O. Rukke AS Saksopplysninger: Stiftelsen Buskerudmuseet, avd. Hallingdal Museum, søker Nes kommune om et tilskudd på kr til restaurering av tak på magasin-, utstillings- og administrasjonsbygget. Entreprenørfirma Olaf. O. Rukke AS har inngitt et anbud på kr for arbeidet med nytt tak. Det er også søkt Buskerud Fylkeskommune, Stiftelsen Uni, Gjensidige Hallingdal og Skue Sparebank om midler i tillegg til Nes kommune. Forhold til overordnet plan: Strategisk plan for kultursektoren Miljøkonsekvenser: Ikke aktuelt Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ikke aktuelt Økonomiske konsekvenser: En eventuell innvilgelse av søknaden vil få konsekvenser for det budsjett midlene belastes. Vurdering: I søknaden er følgende beskrevet om bygningens innhold: «Administrasjonsbygningen ved Hallingdal Museum på Nesbyen ble bygd i 1989 og rommer gjenstandsmagasin for museumsgjenstander fra side 21 av 55

22 hele Hallingdal, utstillingslokale for faste og skiftende utstillinger som også inneholder museumsgjenstander. Bygningen inneholder også rom for fotoregistrering, fotoarkiv, bibliotek, privatarkiv og Emigrantarkiv i tillegg til kontorer, museumsbutikk og verksteder. Bygningen er dermed hovedkontor for alle museene som er tilsluttet Hallingdal Museum, og som nå driftes av Stiftelsen Buskerudmuseet.» Søknaden beskriver videre samlingene til Hallingdal Museum og opplyser at museet i mange år har fungert som bygdearkiv for Nes. Søknaden viser til at det i flere år har «vært problemer med lekkasje fra det forholdsvis bratte taket som har papp, plast og torv. Torva er lagt på tregrinder som nå er i ferd med å råtne opp og som følge av det siger torva ned og tar med seg undertaket Forfallet er nå kommet så langt at den enste løsningen er å få lagt nytt tak.» Museet konkluderer med at «Dersom forfallet av taket ikke stoppes, vil dette få store konsekvenser for gjenstandssamlingen, fotoarkivet, biblioteket og utstillingen.» Kommunestyre kan velge å imøtekomme eller avslå søknaden. Dersom søknaden imøtekommes kan den støttes ved hjelp av næringsfondet. Rådmannen legger fram saken med alternative innstillinger. Alternativ 1: Søknaden avslås. Nes kommune støtter allerede museet med driftsmidler, og finner ikke å ha handlingsrom til å imøtekomme søknaden. Alternativ 2: Søknaden imøtekommes. Nes kommune bevilger kr i støtte til restaurering av tak på administrasjonsbygningen ved Hallingdal Museum. Beløpet belastes næringsfondets konto Rådmannens innstilling: Søknaden avslås. Nes kommune støtter allerede museet med driftsmidler, og finner ikke å ha handlingsrom til å imøtekomme søknaden. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 72/18 Innstilling Søknaden avslås. Nes kommune støtter allerede museet med driftsmidler, og finner ikke å ha handlingsrom til å imøtekomme søknaden. side 22 av 55

23 74/18 Søknad om fritak fra politiske verv ut valgperioden Kristian Høva, samt suppleringsvalg til Formannskap og øvrige utvalg Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Mette Bråten Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /18 SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV UT VALGPERIODEN KRISTIAN HØVA, SAMT SUPPLERINGSVALG TIL FORMANNSKAP OG ØVRIGE UTVALG Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Liste over valgte representanter og vararepresentanter ved kommunestyrevalget Dokument i saken: Søknad om fritak, mottatt Saksopplysninger: Kristian Høva søker om fritak fra alle sine politiske verv fra og ut valgperioden 2019 på grunn av helsemessige årsaker. Han er valgt inn som medlem for Høyre i Kommunestyret for perioden Kommuneloven 15 nr. 2: «Kommunestyret kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet» I tillegg har han følgende politiske verv: - Midlertidig 2.varamedlem i Formannskapet i perioden til og med varamedlem i Formannskapet i perioden fra Medlem i Klagenemnd for eiendomsskatt - Leder i Klagenemnd for eiendomsskatt - 3. varamedlem i Kommuneplanutvalget - Medlem i Nes vilt- og innlandsfiskenemnd (med personlig vara) - 3. varamedlem i Teknisk utvalg Medlem/varamedlem i Formannskap har automatisk også følgende verv: o Medlem/varamedlem Administrasjonsutvalg o Medlem/varamedlem Hallingtinget o Medlem/varamedlem Holtegårdsbråten legat side 23 av 55

24 o o Medlem/varamedlem Politiråd Medlem/varamedlem Valgstyret Kommunestyret Hvis Kristian Høva innvilges fritak i perioden fra og ut valgperioden 2019 rykker 1. vara opp som fast medlem slik at Ståle Eggestøl blir midlertidig medlem i perioden til og med Fra blir Bård Heio fast medlem. Det blir også opprykk fra øvrige varamedlemmer. Høyres medlemmer i Kommunestyret i perioden : Rune O. Ihle Endre Storhaug Wenche Marie Sæbø Ulsaker Bård Heio Ståle Eggestøl Høyres medlemmer i Kommunestyret fra : Rune O. Ihle Endre Storhaug Wenche Marie Sæbø Ulsaker Kristian Noreng Bård Heio Høyre kan ha inntil 7 varamedlemmer til kommunestyret. Liste følger «Valgte representanter og vararepresentanter» etter kommunestyrevalget Høyres varamedlemmer til Kommunestyret i perioden : 1. vara Arvid Tandberg 2. vara Astrid Marie Haraldseth 3. vara Jonas Personbråten Ludvigsen 4. vara Arild Sjong 5. vara Bjørnar Sæbø Ulsaker 6. vara Ivar Ole Thoen Høyres varamedlemmer til Kommunestyret fra : 1. vara Ståle S. Eggestøl 2. vara Arvid Tandberg 3. vara Astrid Marie Haraldseth 4. vara Jonas Personbråten Ludvigsen 5. vara Arild Sjong 6. vara Bjørnar Sæbø Ulsaker 7. vara Ivar Ole Thoen Formannskapet Medlemmer og varamedlemmer til Formannskap velges for fire år og blant medlemmer i Kommunestyret. side 24 av 55

25 Medlemmer og varamedlemmer til Formannskap er også valgt som medlem/varamedlem i Administrasjonsutvalget, Hallingtinget, Politiråd og Valgstyret. Høyre kan ha inntil 3 varamedlemmer til Formannskapet. Varamannsliste endres ved opprykk. Høyres varamedlemmer til Formannskapet i perioden : 1. vara Wenche Marie Sæbø Ulsaker 2. vara Rune Ihle 3. vara kan velges Høyres varamedlemmer til Formannskapet fra : 1. vara Kristian Noreng 2. vara Wenche Marie S. Ulsaker 3. vara kan velges Høyre kan supplere med et midlertidig 3. varamedlem i perioden og i perioden fra Øvrige utvalg Det må foretas valg på nye medlemmer/varamedlemmer fra Høyre i følgende utvalg: Nytt medlem i Klagenemnd for eiendomsskatt Nytt 3. varamedlem i Kommuneplanutvalget Nytt medlem m/personlig vara i Nes vilt- og innlandsfiskenemnd. Nytt 3. varamedlem i Teknisk utvalg Det må foretas valg på ny leder i Klagenemnd for eiendomsskatt. Høyres gruppeleder er kontaktet. Rådmannens innstilling: Kristian Høva innvilges fritak fra alle politiske verv fra og ut valgperioden Som nytt 3. varamedlem fra Høyre til Formannskapet fra velges: Som nytt medlem fra Høyre i Klagenemnd for eiendomsskatt fra velges: Som nytt 3. varamedlem fra Høyre i Kommuneplanutvalget fra velges: Som nytt medlem m/personlig vara fra Høyre i Nes vilt- og innlandsfiskenemnd fra velges: Som nytt 3. varamedlem fra Høyre i Teknisk utvalg fra velges: Som ny leder i Klagenemnd for eiendomsskatt fra velges: side 25 av 55

26 75/18 Møteplan 2019 Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Mette Bråten Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Kommunestyret /18 MØTEPLAN 2019 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Forslag til møteplan 2019, datert Saksopplysninger: I henhold til politisk reglement er det kommunestyret som vedtak møteplan for politiske møter. Forslaget er satt opp i henhold til tidligere praksis med at hovedutvalgene har sine møter i samme uke i perioden mellom kommunestyrets møter. Det er tatt hensyn til skolens ferier. Rådmannens innstilling: Forslag til møteplan 2019 vedtas. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 69/18 Innstilling Forslag til møteplan 2019 vedtas. side 26 av 55

27 76/ mai komitè, valg av medlemmer for perioden Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Mette Bråten Saksgang Møtedato Saknr 1 Valgnemnda /18 2 Kommunestyret / MAI KOMITÈ, VALG AV MEDLEMMER FOR PERIODEN Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Ingen Saksopplysninger: 17. maikomiteen består av 6 politisk oppnevnte representanter. Halve komiteen er på valg hvert år, og medlemmer velges for 2 år. I tillegg suppleres komiteen med representanter fra hver av 4. og 5. trinn ved Nes barneskole (foreldrekontakter), totalt 4 representanter. Følgende medlemmer går ut : - Lisbeth Hagen - Håkon Wisløff - Bjørn Erik Fossen Det er sendt ut forespørsel til disse om de kunne tenke seg en ny periode. Håkon Wisløff takker ja til en ny to-årsperiode. 2 nye medlemmer skal velges; 1 kvinne og 1 mann. Følgende medlemmer er valgt for perioden ut : - Marion Stensnes - Birgitte Lie - Alexander Ytteborg Rektor Oddvar Øen oppnevner representanter fra Nes barneskole. Kommunestyret skal velge 3 nye medlemmer til 17.mai komiteen side 27 av 55

28 Rådmannens innstilling: Saken legges frem uten innstilling. Valgnemnda har behandlet saken i møte sak 1/18 Innstilling Som medlem i 17. mai komite for perioden velges: - Håkon Wisløff - Alaettin Sezer - Hege Vestheim. side 28 av 55

29 77/18 Kommunepsykolog Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Randi Karin Rustand Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget /18 2 Kommunestyret /18 KOMMUNEPSYKOLOG Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Ingen Saksopplysninger: Stortinget vedtok 8. juni 2017 at alle kommuner innen 2020 skal ha psykolog som en del av kjernekompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er innført tilskuddsordning der kommunene kan søke et tilskudd tilsvarende kr ,- for en 100 % stilling pr. år. I 2020 vil disse midlene inngå i rammeoverføringene. Staten har gitt føringer for innholdet i kommunepsykolog stillingene og viser til blant annet fremtidens primærhelsetjeneste- nærhet og helhet, kap 22, tjenester til personer med psykisk helse og rusproblemer, NAPHA (nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid) sin erfaringsrapport: «psykolog i kommunen- en medspiller». Staten har ikke gitt føringer for omfang eller organisering av psykologtjenesten i kommunene, men psykologstillingen skal være forankret i helse- og omsorgstjenesten, herunder lov om kommunale helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har satt følgende målsetting for psykologstillingen: Hovedmål: «styrke kvalitet og kompetanse i det helhetlige og tverrfaglige kommunale arbeidet innen psykisk helse og rus, vold og traumefeltet». Delmål: 1. System- og samfunnsrettet arbeid. Plan- og utviklingsarbeid, veiledning og fagstøtte til øvrig personell og tjenester vil inngå i arbeidet. 2. Bidra til helsefremmede og forbyggende arbeid rettet mot individer, grupper og lokalmiljø 3. lavterskel behandlings- og oppfølgingstilbud til enkeltmennesker, familier, pårørende og/eller grupper, herunder utredning og diagnostisering. side 29 av 55

30 4. Utadrettet arbeid hvor psykologen inngår i forpliktende tverrfaglig/flerfaglig samarbeid ved en samlokalisering med øvrig personell/tjenester. Kommunepsykologens arbeidsområder. 1. System- og samfunnsrettet arbeid (20 %) Staten angir at kommunene i større grad skal bruke kommunepsykologens kompetanse til system- og samfunnsrettet arbeid. Det vises til 2 arbeidsfelt, plan- og utviklingsarbeid og veiledning/fagstøtte til øvrig personell og tjenester. System- og samfunnsrettet arbeid vil inneholde: Plan- og utviklingsarbeid Miljørettet helsevern 2. Veiledning og fagstøtte (20 %) Målbeskrivelse til departementet definerer veiledning og faglig støtte som en del av systemet - og det samfunnsrettede arbeidet. Dette arbeidet vil Inneholde: Veiledning og fagstøtte Sakkyndig Organisasjon og ledelse 3. Helsefremming og forebyggende arbeid (20%) Kommunene skal i større grad bruke kommunepsykologens kompetanse til helsefremming og forebyggende arbeid rettet mot individer, grupper og lokalmiljø. Helsefremming og forebyggende arbeid omfatter: Folkehelsearbeid i lokalmiljøet Grupperettet forebyggende arbeid Individrettet forbyggende arbeid 4. Lavterskel behandlings og oppfølgingstilbud 20 %) Kommunene skal benytte kommunepsykologens kompetanse til lavterskel behandlings- og oppfølgingstilbud til enkeltmennesker, familier, pårørende og/eller grupper, herunder utredning og diagnostisering. Det blir understreket at for å kunne forstå og delta i overordnede prosesser og planlegging i kommunene, vil det være nødvendig å være helt nær fagfeltet. Dette vil gi nærhet til tjenestene og et nødvendig bakteppe for system- og samfunnsrettet arbeid, og for helsefremming og forebyggende innsats. Da vil behandlings- og oppfølgingstilbudet inneholde: Lavterskeltilbud Behandling Oppfølging Samarbeid med spesialisthelsetjenesten Kartlegging av utsatte barn og unge 5. Tverrfaglig og flerfaglig samarbeid (20 %) Kommunen skal benytte kommunepsykologens kompetanse til utadrettet arbeid, hvor psykologen inngår i forpliktende tverrfaglig/flerfaglig samarbeid, eksempel gjennom team eller samlokalisering med øvrig personell/tjenester. Fordelingen mellom arbeidsoppgavene tilsvarende 20 % er bare teoretisk fordelt som et forslag. Det vil være opp til kommunene hvordan fordelingen skal være utfra behov, kompetanse og prioriteringer. (DEF: utadrettet arbeid- forutsetter at psykologen arbeider aktivt oppsøkende og utenfor kontoret, enten i samarbeid med andre tjenester i kommunen, på andre arenaer med brukere og pasienter eller med arbeid rettet mot andre grupper, foreldre og/eller andrepårørende) (DEF: tverrfaglig arbeid- forutsetter flere yrkesgrupper med ulik fagbakgrunn går sammen om en oppgave) (DEF: flerfaglig samarbeid- innebærer et samarbeid mellom flere faggrupper som arbeider i en koordinert prosess og mot felles mål og som arbeider parallelt med hverandre) side 30 av 55