LØSNINGSMOMENTER. 1. Kontroller tett nummerserie fakturaer og følg opp eventuelle brudd fullstendighet

Transkript

1 5. SALGSOMRÅDET Oppgaver Revisjon LØSNINGSMOMENTER SA 1: OPPGAVE 1 (T: 5 ILA, M: 5 MTI) a) 1. Kontroller tett nummerserie fakturaer og følg opp eventuelle brudd fullstendighet 2. Kontroller tett nummerserie kreditnotaer og følg opp eventuelle brudd gyldighet, fullstendighet 3. Dersom faktura- og hovedsystemet ikke er integrert; kontroller for et utvalg av fakturajournalene at oppdateringen av kontoene har skjedd korrekt nøyaktighet, evt. fullstendighet 4. Ta et utvalg av fakturaene og kontroller mot tilhørende kopi av pakkseddel at det er samsvar mht kvantum og kvalitet. gyldighet, evt. nøyaktighet 5. Ta et utvalg av fakturaene og påse at de er betalt og at betalingen er riktig bokført gyldighet/eksistens, nøyaktighet. (Det kan stilles spørsmålstegn ved hensiktsmessigheten av denne handlingen 6. Send saldoforespørsler til alle kunder med saldo større enn x kr. Følg opp avvik. eksistens 7. Gjennomgå kopi av pakksedler, utgående fakturaer og registreringer i lagersystemet ved årsskiftet, og sjekk at salget er registrert på konto i samme periode som vareutgangen fant sted. periodisering 8. Gjennomgå kundefordringene sammen med ledelsen og påse at det er foretatt tilstrekkelig tapsavsetning for usikre fordringer. verdsettelse Antall kontroller rettet mot gyldighet og nøyaktighet er nok i overkant av hva som er nødvendig. Først og fremst savnes en analyse av bruttofortjeneste og omsetningsutviklingen. På detaljnivå er ikke fullstendighet tilstrekkelig ivaretatt; det bør være noen kontroller som fanger opp eventuelle ikke-utfakturerte ordrer/leveranser. Kunder med saldo lavere enn x kr må også testes for eksistens. Regnskapspåstandene om presentasjon og innhold er ikke dekket i forslaget til revisjonsplan. 1

2 SA 2: OPPGAVE 2 (T: 5 ILA, M: 5 MTI) Spørsmål a) Kandidaten bør få frem at periodiseringsfeil knyttet til inntekter fort kan bli vesentlige. Hvis for eksempel en salgsinntekt feilaktig inkluderes i regnskapsåret, mens tilhørende vareutgang først registreres ut av varebeholdningen neste år, vil driftsresultatet forbedres med hele fakturasummen. Hvis både salgsinntekten og vareutgangen registreres i feil periode, blir resultateffekten av feilen fortjenesten ved salget. ISA 240 Revisors oppgaver med og plikter til å vurdere misligheter ved revisjon av regnskaper mener at periodisering av inntekter i utgangspunktet alltid skal betraktes som et risikoområdet mht regnskapsmanipulering. Feilperiodisering er det middelet som brukes mest til regnskapsmanipulering. Dessuten kan det lett skje utilsiktet feilperiodisering som kan ha vesentlig betydning for regnskapet. En periodiseringstest av salgsinntektene gir først og fremst bevis for påstanden periodisering. Men ved at vi kontrollerer en del utgående fakturaer mot pakksedler (overgang av risiko og kontroll) kontrolleres også salgsinntektene for påstanden gyldighet fordi pakksedlene også dokumenterer et faktureringsgrunnlag. Samtidig får vi delvis bevis for påstanden fullstendighet ved at vi gjennom en periodiseringskontroll også kontroller at de utvalgte pakksedlene har resultert i en utgående faktura. Spørsmål b) Først bør det gjennomføres en analytisk revisjonshandling for eksempel i form av en bruttofortjenesteanalyse og se om den gir signaler om at det kan ha forekommet periodiseringsfeil. Kontrollen kan bestå i at det defineres en kontrollperiode før og etter årsslutt, for eksempel to uker på hver side av I og med at det er snakk om salgsinntekter er utgangspunktet for denne kontrollen fra utgående fakturaer (UF) i denne perioden som sammenstilles mot alle (vesentlige) vareutganger iht lagerstyringssystemet, for eksempel dokumentert ved en pakkseddel. Det kontrolleres at salgsfakturaene er registrert i samme periode som vareutgangene og at vareutgangene er registrert i lagerstyringssystemet i riktig periode, ut fra leveringsbetingelsene, i samsvar med overgang av risiko og kontroll, nærmere definert i NRS (V) regnskapsføring av inntekt. Kontrollen bør koordineres med tilsvarende på lagerområdet, der vil kontrollretningen være fra pakkseddel mot UF, fordi utvalgte transaksjoner på salgsområdet og lagerområdet i stor grad vil være sammenfallende. Testen gir primært bevis for påstanden periodisering, men også gyldighet og fullstendighet slik det er forklart i forrige spørsmål. Spørsmål c) Leveringsbetingelse for transaksjonen må undersøkes nærmere. Transaksjonen kan være korrekt behandlet i regnskapet dersom leveringsbetingelsene tilsier at overgang av risiko og kontroll (jfr NRS (V) Regnskapsføring av inntekt) skjedde før 31.12, at varen derfor ikke er med i varebeholdningen og at varen stod på selgers lager for kjøpers risiko frem til vareutleveringen 4. januar Spørsmål d) i) Dersom utgående faktura og vareutgang gjelder 2017, er det ikke nødvendig å foreta noen korreksjoner. j) Dersom utgående faktura og vareutgang gjelder 2018 må salget tilbakeføres og varene inkluderes i varebeholdningen Dette nødvendiggjør følgende korreksjoner: RESULTATREGNSKAPSKONTI BALANSEKONTI 3010 Salgsinntekter 1500 Kundefordringer Vareforbruk eller 4090 Endring varelager 1410 Varelager Vi ser at resultateffekten er debet = , med andre ord en resultatforverring. Det er bra om kandidaten har påpekt at beløpet er relativt stort, selv om vi ikke kjenner til hvilke vesentlighetsgrenser som er fastsatt for regnskapet. Opplysningen om at det dreier seg om eksportsalg er gitt for å avskjære utredninger om mva-spørsmålet. 2

3 SA 3: OPPGAVE 3 (6 MTI) Spørsmål a) (Omarbeidet i forhold til sensorveiledning) Ved besvarelse av dette delspørsmålet er det forventet at studentene skal kunne knytte revisjonsteori opp mot hvordan revisor kan opparbeide seg en forståelse av rutiner og kontrollaktiviteter for salg- og varekjøpsområdet. Her vil det være naturlig å ta utgangspunkt i revisjonsrisikomodellen og elementene i denne. For risikoelementene er det naturlig å vise til ISA 200, for risikovurdering til ISA 315 og risikohåndtering til ISA 330. Det er spesielt relevant å knytte beskrivelsen opp mot revisors vurdering av kontrollrisikoen og det vil også være naturlig å redegjøre for hvorfor en forståelse og vurdering av rutiner og kontrollaktiviteter er sentralt i revisor arbeid i denne sammenheng. Besvarelsen bør få fram at revisors kartlegging og forståelse av enhetens interne rutiner og interne kontroll ender ut i en vurdering av kontrollrisikoen, som sammen med den iboende risikoen, utgjør risiko for vesentlig feilinformasjon (ISA 200, 13 (n), også kalt forekomstrisiko. Et pluss til de som starter med å nevne at revisor har en plikt når det gjelder internkontroll, slik det fremgår av LLR 5-1. Revisors kartlegging og vurdering basert på plikten gir imidlertid ikke revisor grunnlag for å avgjøre om rutiner og interne kontroller faktisk er utført og har virket som beskrevet, med mindre det finnes en automatisering som sørger for en ensartet utførelse av kontrollene. Revisors utgangspunkt må derfor være at kontrollrisikoen er høy selv om kartlegging og vurdering viser at rutiner og interne kontroller er tilsynelatende gode. For å kunne benytte seg av retten til å basere revisjonen på internkontrollen, må revisor planlegge revisjonen utfra en antagelse (hypotese) om at risikoen er lavere enn høy, må revisor forsikre seg om at rutinene er fulgt, og at de interne kontrollene har virket tilfredsstillende gjennom perioden (test av kontroller). Hvis revisor konkluderer med at kontrollrisikoen er lav, vil han kunne redusere kravet til oppdagelsesrisiko og utføre mer begrensede substanshandlinger og likevel kunne ende opp med en akseptabel revisjonsrisiko. En god besvarelse vil understreke at et enhetens interne kontroll, og dermed kontrollrisiko og også anslått risiko for vesentlige feil før substanshandlinger, ikke bare omfatter kontrollaktiviteter i rutinene, men også kontrollmiljøet, enhetens risikovurderingsprosess, informasjonssystemet og kommunikasjon, samt overvåkning av kontroller (jfr. ISA 315 pkt. 14 flg.) og at kontrollrisikoen fastsettes ut fra en samlet vurdering av alle elementene. Revisor må, som første ledd i forståelsen, skaffe seg en oversikt over hvilke transaksjonstyper som er sentrale på salgs- og innkjøpsområdet. Revisor må deretter skaffe seg innsikt i hvilke regnskapsregisteringer som finner sted, hvilke dokumenter som underbygger registreringen, hvordan bilagene konteres og registreres og eventuelle andre aktiviteter som har betydning for regnskapsføringen. Revisor benytter seg her av de revisjonshandlingene som er mest naturlig å bruke i en informasjonsinnhentingsfase forespørsel, observasjon, inspeksjon eller sporing, kfr. ISA kfr. A Revisors kartlegging og bekreftelse omfatter også intervjuer med personer i ledelsen og andre med en del skiftelig dokumentasjon mv. av rutinene og kontrollene i form av systemkart, jobb/rutinebeskrivelser/instrukser, manualer mv. Revisor vil kunne ha stor nytte i å lese slik skriftlig dokumentasjon ved opparbeidelse av en forståelse av interne rutiner og kontroller. Revisor må også skaffe seg innsikt i enhetens IT-system og dets betydning for det som rapporteres av regnskapsinformasjon på salgs- og innkjøpsområdet. I mange tilfeller vil det være naturlig å følge transaksjonen fra start til slutt (vugge-grav-test). Dette kan bestå i at revisor velger ut et mindre antall salgstransaksjoner (eller innkjøpstransaksjoner) og følger transaksjonene gjennom systemet fra der de oppstår (start/vugge), via bilag og annen dokumentasjon til alle relevante kontrollhandleringer og all bearbeiding i regnskapssystemet, frem til bilag og annen dokumentasjon arkiveres (slutt/grav). Slike vugge til grav-tester kan inngå som en del av test av kontroller dersom de er basert et utvalg som er representativt for populasjonen. 3

4 Et stort pluss til de som trekker inn relevante kontrollaktiviteter i den beskrevne rutinen. Dersom dette gjøres under dette spørsmålet, vil besvarelsen av neste spørsmål ta utgangspunkt i dette. Regnskapsmedarbeiders kontroll (i kulepunkt 2) gjøres med utgangspunkt i hovedbok pr ordrenummer. Dersom kontrollen også omfatter at alle ordrenummer er blitt fakturert, vil redusere kontrollrisikoen for påstanden fullstendighet, som i henhold til innretningen for revisjonen er den viktigste påstanden for kreditposten salgsinntekter i resultatregnskapet. Månedlig innhenting og avstemming av kontoutdrag fra leverandører vil redusere kontrollrisikoen for påstanden fullstendighet, som i henhold til innretningen for revisjonen er den viktigste påstanden for kreditposten leverandørgjeld i balansen. Denne handlingen vil også indirekte redusere kontrollrisikoen for samme påstand for motposten varekjøp i resultatregnskapet. I tillegg vil handlingen redusere kontrollrisikoen for påstanden periodisering for varekjøpet, da kontoutdrag fra leverandører ikke bare bekrefter om en transaksjonen er kommet med, men også når (overgang av risiko og kontroll) den skulle vært registrert. Spørsmål b) (Omarbeidet i forhold til sensorveiledning) I henhold til ISA 300, punkt 8 omfatter overordnet revisjonsstrategi fastsettelse av vesentlighet, risikovurdering og valg av angrepsvinkel. Når det gjelder vesentlighet, kan totalvesentlighetsgrensen en beregning være lik 0,5-1 % av omsetning, dvs til 1,5 MNOK 3 MNOK, men det foreligger lite informasjon i oppgaven til å kunne fastsette vesentlighet. Når det gjelder risikovurdering vises det til vurderingen avslutningsvis i forrige spørsmål. Basert på denne konkluderes det at begge disse kontrollene er hensiktsmessig utformet i forhold til den risikoen som de er ment å redusere og egnet for testing for å få bekreftet antagelsen om kontrollrisikoen til lavere enn høy. Det velges derfor en angrepsvinkel der test av kontroller knyttet til de to nevnte internkontrollhandlinger kombineres med substanshandlinger for å få tilstrekkelig sikkerhet for at alle påstandene blir oppfylt og bekreftet. Basert på den overordnede revisjonsstrategien vil følgende revisjonsplaner utformes og gjennomføres: Påstander (jfr ISA 315, A 129) som dekkes står i egen kolonne. Følgende forkortelser er brukt for påstandene: F = Fullstendighet osv 4

5 Salgsinntekter (kreditpost i resultatregnskapet): 1. Alle (dekker alle påstandene). Beregn dekningsbidrag så detaljert som mulig (pr.. produktområde) og sammenlign med tidligere år/budsjett/kalkyler og innhent forklaringer på vesentlige avvik. 2. F,N 1) TAK: Test tilfeldig 5-10 av de ca 52 kontrollene regnskapsmedarbeiderens har. foretatt av gjennomførte salg mot forventet dekningsbidrag. Kontrollen kan. gjennomføres slik at det foretas en gjennomgang av om. 1) regnskapsmedarbeider har signert for utført kontroll og. 2) om avdekkede avvik mellom faktisk og forventet dekningsbidrag er fulgt. opp, konkludert og dokumentert. 3. F For et utvalg av tildelte lisensnøkler (noen med høyt beløp og noen tilfeldige), sjekk. mot registrert faktura i regnskapet (hovedbok). Redusert omfang pga TAK). N For et utvalg salgsfakturaer (noen med høyt beløp og noen tilfeldige) sjekk pris,. utregning, merverdiavgiftsbehandling mv. 4. P For en periode før og etter balansedagen, sammenhold vesentlige. salgsfakturaer med tilhørende tildeling av lisensnøkkel. Påse at registeringen av. salgsfakturaen er skjedd i samme periode som tildeling av lisensnøkkel. Salget. (formidlingstjenesten) anses opptjent når kjøper har mottatt lisensnøkkel. 5. G Regnskapspåstanden kontrolleres gjennom kontroll av regnskapspåstanden E for motposten kundefordringer (blant annet kundeforespørsler iht ISA 505) Sjekk spesielt store kreditposteringer på salgskontoen i perioden før balansedagen. og påse at de representerer gyldig salg. PR Kontroller at resultatregnskaps- og balanseposter er aggregert og klart beskrevet og at. tilleggsopplysninger er relevante og forståelige i samsvar med kravene i gjeldende. rammeverk for finansiell rapportering. 1) Den interne kontrollen av dekningsbidrag gjennomføres ukentlig dvs. det skal være gjennomført ca 52 slike kontroller i løpet av et regnskapsår på 12 måneder. I følge DnRs «Dokumentasjon ved revisjon av små foretak» fra 2009 er en hensiktsmessig utvalgsstørrelse for TAK kan være 5-10 utførte kontroller. Varekjøp (debetpost i resultatregnskapet): 1. Alle (dekker alle påstandene). Beregn dekningsbidrag så detaljert som mulig (pr.. produktområde) og sammenlign med tidligere år/budsjett/kalkyler og innhent forklaringer på vesentlige avvik. 2. TAK TAK gjennomføres ikke for denne resultatposten. 3. G a) Velg ut XX posteringer (inngående fakturaer) fra varekjøpskonti i. hovedboken (kontospesifikasjon) basert på følgende utvalgskriterier: - Store beløp - Utvalgte leverandører - Noen tilfeldige Kontroller at de vedrører virksomheten 5

6 4. P Foreta et utvalg av inngående fakturaer (herav en del store) like før og etter balansedagen og kontroller mot dokumentasjon for mottak/salg av lisens at de er medtatt som varekostnad i korrekt periode (overgang av risiko og kontroll, nærmere definert i NRS (V) regnskapsføring av inntekt) og at sammenstillingsprinsippet er ivaretatt. Hensynta resultat av avstemming av kontoutdrag fra leverandører. (Se revisjonshandling 2 under Leverandørgjeld). 5. F Regnskapspåstanden F kontrolleres gjennom kontroll av regnskapspåstanden F for motposten leverandørgjeld. PR Som for salgsinntekter Varekjøp (debetpost i resultatregnskapet): 1. Alle Beregn bruttofortjeneste/dekningsbidrag så detaljert som mulig (pr. produktområde) og sammenlign med tidligere år/budsjett/ kalkyler og innhent forklaringer på vesentlige avvik. Koordiner arbeidet med tilsvarende på andre områder (salg og lager). Beregn gjennomsnittlig kredittid og sammenlign med forrige år, vanlige betingelser etc. Hvis kredittiden avviker fra forventningen, finn årsaken til. avviket. Diskuter avviket med ledelsen og verifiser forklaringene Gjennomgå (review) saldoliste for leverandører, og vurder om nærmere kontroll av en del leverandører er nødvendig basert på om: - saldoen er lett forklarlig - saldosammensetningen indikerer feil 2. F,N TAK: Test tilfeldig 2-3 av de 12 kontrollene regnskapsmedarbeideren har. foretatt avstemming og oppfølging av kontoutdrag fra leverandørene. Kontrollen kan gjennomføres slik at det foretas en gjennomgang av om. 1) regnskapsmedarbeider har signert for utført kontroll og. 2) om avdekkede avvik mellom faktisk og forventet dekningsbidrag er. fulgt opp, konkludert og dokumentert. 3. F Vurder basert på TAK i forrige punkt om det er nødvendig å innhente saldobekreftelser/kontoutskrift fra et utvalg av leverandører pr xx i samsvar med ISA V Dersom leverandørgjeld i utenlandsk valuta: Kontroller om kurssvingninger har medført urealisert valutatap på leverandørgjeld. 5. E Påstanden E kontrolleres gjennom kontroll av regnskapspåstanden G for motposten varekjøp. PR Som for salgsinntekter 1) Den interne kontrollen gjennomføres månedlig. I følge DnRs «Dokumentasjon ved revisjon av små foretak» fra 2009 er en hensiktsmessig utvalgsstørrelse for TAK kan være 2-3 utførte kontroller. 6

7 Spørsmål c) (Undret i forhold til sensorveiledning) For at kundefordringer pr skal være korrekte må regnskapsposten være uten vesentlige feil. Dette innebærer at kundefordringene eksisterer, at de er fullstendige og at de er verdsatt korrekt. Kundefordringer er en debetpost og det naturlige er da å innrette revisjonen slik at de testes for eksistens i stedet for fullstendighet. Fullstendighet vil bli testet indirekte gjennom testing av tilhørende kreditposter (salgsinntekter). Test av eksistens kan for eksempel skje ved at revisor sender anmodning om eksterne bekreftelser (saldoforespørsler) til kunder hvor enheten har krav pr (jfr. ISA 505). Det kan være hensiktsmessig å stratifisere populasjonen av kundefordringer før det foretas et utvalg av de kundefordringer som revisor ønsker bekreftet. For eksempel kan en tenke seg at populasjonen deles inn etter størrelsen på det utestående kravet som kundefordringene representerer. Det kan da være hensiktsmessig å hente inn eksterne bekreftelser på alle store utestående krav (siden en feil fort vil kunne være vesentlig), mens det tas et tilfeldig (representativt) utvalg av utestående krav blant de krav som er små/middels store. Eksterne bekreftelser kan anta ulike former. Det skilles mellom eksterne bekreftelser på positiv form og eksterne bekreftelser på negativ form. Ved eksterne bekreftelser på positiv form sender revisor en åpen forespørsel til kunden. Revisor ber om bekreftelse av en oppgitt opplysning og ber om svar enten opplysningene stemmer eller ikke. Ved eksterne bekreftelser på negativ form ber revisor at kunden kun svarer hvis en oppgitt opplysning stemmer. Hvis revisor ikke får svar fra en kunde der det er bedt om bekreftelse av saldo (bekreftelse på positiv form), må det gjennomføres alternative prosedyrer. En alternativ prosedyre for testing av eksistens av kundefordringer kan være å sjekke om kundene betaler kundefordringene etter balansedagen Ved vurdering av om kundefordringene er korrekt verdsatt, er det særlig behovet for avsetning til tap på krav som er viktig å vurdere. Hvordan har ledelsen vurdert avsetning til tap på krav? Hvilke forutsetninger/antagelser er lagt til grunn for avsetningen/eventuelt ingen avsetning? Kundenes kredittverdighet er sentral i denne vurderingen. Det vil også være hensiktsmessig å vurdere om forfalte krav innbetales etter balansedagen. Spørsmål d) (Undret i forhold til sensorveiledning) Revisorloven 5-1 siste ledd sier at revisor gjennom revisjonen skal bidra til å forebygge og avdekke misligheter. ISA 240 beskriver hvordan revisor identifiserer vurderer og håndterer risiko for vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter. Det er særlig tre forhold som oftest er til stede i forbindelse med misligheter: Mulighet, motivasjon og rettferdiggjørelse (gjerne omtalt som mislighetstriangelet). Det opplyses at bonusavtalene til selgerne er knyttet opp mot gjennomførte salg. Dette vil øke risikoen for at det registreres fiktive salg. Det vil følgelig foreligge en mislighetsrisiko dvs. en særskilt risiko (jfr. ISA 240 pkt. 27). Spørsmål e) (Undret i forhold til sensorveiledning) Ved en identifisert særskilt risiko, kfr. ISA 315 pkt. 27 flg. må revisor være særlig aktsom gjennom sin revisjon, samt opparbeide seg en forståelse av foretakets kontroller, herunder kontrollaktiviteter relevante for risikoen. Nærmere rettledning når det gjelder revisors håndtering av mislighetsrisikoen følger av ISA 240 pkt og i ISA 240 vedlegg 2 angis revisjonshandlinger for å håndtere mislighetsrisiko på inntektsområdet. Revisor kan f.eks. foreta analytiske kontrollhandlinger hvor han sammenligner registrert dekningsbidrag mot forventet dekningsbidrag for de enkelte måneder, eventuelt dekningsbidrag for samme måned året før. Det bør også gjennomføres substanshandlinger hvor kontrollretningen snus slik at registrerte salg kontrolleres for gyldighet (fra registrering ti Det er viktig å bemerke at revisors vugge-grav-test ikke er ment å danne grunnlag for at revisor kan konkludere når det gjelder kontrollrisikoen. Det betyr at revisor ikke nødvendigvis bestreber seg på å gjøre utvalget av de transaksjoner som velges, representativt for populasjonen av transaksjoner på salgs- og innkjøpsområdet. (fra registrering til grunnlag) 7

8 SA 4 OPPGAVE 4 (6 TIL) Spørsmål a) Ref.: ISA 505 Eksterne bekreftelser. Positiv bekreftelse: Revisor ber om bekreftelse av en opplysning, eller ber om en opplysning fra tredje part. Manglende svar må følges opp vha. innhenting av alternative revisjonsbevis. Negativ bekreftelse: Revisor gir en opplysning i sin forespørsel til tredje part og ber om svar bare hvis tredje part mener opplysningen er uriktig. Dvs. at manglende svar tas som bekreftelse, og revisor følger dermed ikke opp manglende svar. Negativ bekreftelse er ikke egnet for innhenting av bevis av eksistens (og eiendomsrett) til en fordring, fordi manglende svar kan ha andre årsaker enn at fordringen eksisterer: svar fra kunde kommet bort i posten retur av forespørsel pga. at kunden ikke eksisterer, er kommet bort i posten klient har fakturert fiktiv kunde med adresse som de selv har kontroll over (feks. postboks) og underslår forespørselen beløp oppgitt i forespørselen er lavere enn det kunden selv mener å skylde. Dette gir skjevhet i respons mot manglende fullstendighet av fordringene, noe som ligger utenfor spørsmålet) Spørsmål b) Revisors attestasjon i revisjonsberetningen gjelder balanseposter pr. 31. desember. Når fordringene bekreftes pr 31. oktober, må revisor gjøre noe for å kunne bekrefte fordringene 2 måneder senere. Flg. metoder bør være nevnt, og revisor vil som regel benytte flere av metodene; Hvis intern kontroll rundt utlevering, fakturering, registrering av fakturaene og innbetalinger er god: Gjennomfør test av kontrollene i november og desember for å få kontrollrisiko vedr eksistens og rettighet. Gjennomfør analytisk kontroll, f eks. sammenhold gj.snitt kredittid pr med tilsvarende pr ; sjekk bruttofortjenesten i mellomperioden og sammenhold med hele året, sjekk salg i mellomperioden med budsjett og salg samme periode i fjor, m.v. Gjennomfør detaljert substanskontroll av bevegelser på konto for kundefordringer i mellomperioden, feks. sjekk fra bokførte fakturaer til bestilling og dokumentasjon for utlevering til kunder bekreftet lav Det er bra om kandidaten også tar med at revisor må gjennomføre ordinær kontroll av periodisering av salg/vareutgang rundt årsskiftet. Spørsmål c) Ref.: ISA 240 Revisors oppgaver med og plikter til å vurdere misligheter ved revisjon av regnskaper. 8

9 Opplysningene i oppgaven tyder på at det foreligger underslag av innbetaling fra en kunde. Når det finnes indikasjoner på misligheter, må revisor følge opp for å avklare forholdet. I dette tilfellet vil det være naturlig å undersøke f eks. hvordan betalingen skjedde. Må sannsynligvis ha vært direkteutbetalingskort el., siden den ikke lar seg spore. Ved girering eller elektronisk overføring burde den vært sporbar på bankkontoen. Bør være mulig å spørre kunden om dokumentasjon for betalingen og betalingsmåten. hvem som har signert for beløpet i banken/postkontoret. Med tillatelse fra kontoinnehaver kan revisor be om kopi av signert betalingsdokument fra banken/ postkontoret. Med mindre signaturen er forfalsket, er vel synderen avslørt ved dette. hvem som har godkjent tapsavskrivningen av fordringen. Hvis mulig å identifisere vel også det en sterk indikasjon på hvem som har underslått. personen, er Når revisor har fått klarhet i forholdet, meldes det i nummerert brev til selskapets styre, jf. revl. 5-2 siste ledd, uten opphold. Forøvrig vil forholdet medføre at revisor må ha skjerpet aktsomhet mht. alt involverte parter har foretatt seg, og blant annet foreta en omhyggelig kontroll av realitetene for alle registreringer av tap på fordringer. Det er ikke nødvendig at kandidaten drøfter slikt som anmeldelsesrett iht. revisorloven eller eventuell rapportering iht. hvitvaskingsloven. Det viktigste er at kandidaten ser at det foreligger sterk indikasjon på misligheter og at det følges opp og rapporteres til styret. Spørsmål d) Ref.: ISA 505 Eksterne bekreftelser Det er neppe noen vesensforskjell på oppfølging av ikke-svar og returnert forespørsel med adresse ukjent: kontroller i Foretaksregisteret at foretaket eksisterer og at adressen er korrekt. Gjennomfør alternative revisjonshandlinger: Kontroller om åpne fakturaer er betalt etter bekreftelsesdatoen. Hvis ja, sjekk faktura og utleveringsdokumentasjon for å fastslå at fordringen oppsto før bekreftelsesdatoen. Gir bevis for eksistens, eiendomsrett til og verdsettelse av fordringen på bekreftelsesdatoen. Hvis ikke betalt etter bekreftelsesdatoen: Sjekk faktura og utleveringsdokumenter; gir bevis for eksistens og eiendomsrett. Vurder rimeligheten av at fakturaene ikke er betalt (kan være at de allerede er betalt før bekreftelsesdatoen, og at betalingene er feilført eller underslått jf. forrige spørsmål). Som nevnt over bør revisor gjennomgå alle tapsføringer, med skjerpet aktsomhet 9