ÅPEN PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE,

Transkript

1 ÅPEN PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE, NASJONALMUSEET FOR KUNST, ARKITEKTUR OG DESIGN JURYRAPPORT

2 10:45:36 JURYRAPPORT, NASJONALMUSEET FOR KUNST, ARKITEKTUR OG DESIGN INNHOLD 1. KONKURRANSEN 1.1 Bakgrunn 1.2 Mål og ambisjoner 1.3 Oppgaven Fase Fase Juryen Juryens mandat og arbeidsform Juryens sammensetning, jurysekretariat, konkurransesekretariat, juryens rådgivere 1.5 Innleverte forslag Godkjenning og avvisning Utstilling, web-publisering 2. JURYENS KONKLUSJON 3. JURYENS GENERELLE VURDERING 3.1 Bymessige sammenhenger 3.2 Museets arkitektur 3.3 Sikkerhet 3.4 Miljø 3.5 Prosjektøkonomi 3.6 Gjennomføringspotensial 4. JURYENS SPESIELLE VURDERING premie: 164 Forum Artis premie: 147 Urban Transition premie: 209 Trylleesken Back in Black Urban Canvas m_box 4.7 Hedrende omtale mstrat Piazza del Museo Untitled 5. JURYENS FØRINGER FOR BEARBEIDING 5.1 Forum Artis 5.2 Urban Transition 5.3 Trylleesken PROTOKOLL VEDLEGG 1 Generelle vurderinger fra fase 1

3 1. KONKURRANSEN 1.1 Bakgrunn Statsbygg fikk i oppdrag av daværende Kultur- og kirkedepartementet (daværende KKD, nå Kulturdepartementet KUD) å starte planlegging av et museumsanlegg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen i Oslo. Anlegget skal omfatte nybygg med tilhørende uteområder. I den anledning ble det utlyst en åpen, internasjonal plan- og designkonkurranse for arkitekter (arkitektkonkurranse). Konkurranseprosessen er gjennomført i to faser. Fase 1 var en åpen konkurranse på konseptnivå. Fase 2 er en begrenset konkurranse med videre bearbeiding og detaljering, der utvalgte deltakere etter fase 1 ble invitert til å delta. Fase 2 har hatt et separat program. Konkurranseprogrammet er utarbeidet i nært samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. I programutarbeidingen har innbyder konsultert blant annet Oslo kommune, Riksantikvaren og Norske arkitekters landsforbund (NAL). Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Deltasenteret, Norges handikapforbund og Statens råd for funksjonshemmede har også bidratt i prosessen. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design ble etablert i 2003 og er en sammenslåing av de tidligere institusjonene Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet i Oslo, Museet for samtidskunst, Arkitekturmuseet og Riksutstillinger. Hensikten er å skape et vitalt, nasjonalt forsknings- og kompetansesenter for de visuelle kunstartene. Realiseringen av museumsanlegget skal markere Nasjonalmuseet som en utstillings- og formidlingsarena på internasjonalt nivå. 1.2 Mål og ambisjoner Nasjonalmuseets samfunnsfunksjoner kan konkretiseres gjennom begrepsparet samfunnsminne og møtested. For Nasjonalmuseet er samfunnsminnefunksjonen knyttet til innsamling, oppbevaring og dokumentasjon av visuell kunst i bred forstand: billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur og design. Møtestedsfunksjonene relaterer seg til Nasjonalmuseets samhandlingsaktiviteter med en sammensatt gruppe av brukere fra den generelt interesserte besøkeren som går på utstillinger, foredrag, konserter og til kunstneren og forskeren som bruker bibliotek, samlinger og museets fagpersonale i sitt eget utviklingsarbeid. Møtestedsfunksjonene knyttes til museets kapasitet og evne til å formidle kunnskap om visuell kunst gjennom utstillingsprogram, øvrig aktivitetsprogram, pedagogisk virksomhet og publikasjonsvirksomhet, både i analog og digital form. Målet med plan- og designkonkurransen er å etablere et museumsanlegg av internasjonal betydning. Anlegget skal imøtekomme følgende behov: Minnefunksjonen: fleksible og hensiktsmessige lokaler som kan sette museet i stand til å sikre og bevare samlingene. Konkret gjelder det magasinlokaler for samlingene, samt funksjonelle konserverings- og verkstedfasiliteter. Møtestedfunksjonen: funksjonelle og fleksible publikums- og utstillingslokaler som gjør det mulig for museet å kunne stille ut et representativt utvalg av visuell kunst. De nye utstillings- og publikumsarealene skal gjøre det mulig å vise større deler av museets samlinger enn i dag. Utbyggingsprosjektet skal gjøre museet synlig i bybildet og understreke at museet er en viktig samfunnsinstitusjon. Det samlede museumsanlegget skal ha et arkitektonisk nivå som viser at Nasjonalmuseet er en ambisiøs og kvalitetsbevisst institusjon. Bebyggelsen skal utformes med behørig hensyn til, og i samspill med de fredete stasjonsbygningene på Vestbanen, Oslo Rådhus, Rådhusplassen og samtidig gir rom for videreutvikling av den resterende del av tomta. Det søkes en løsning som utløser potensialet som denne viktige tomta har, og man ønsker et museumsanlegg som blir en berikelse for Oslo sentrum. I programmets kapittel 4 Konkurransens mål står det: Konkurransen har som mål å finne fram til det utkastet som 2

4 o o o o kan ivareta Nasjonalmuseets behov for et helhetlig og funksjonelt godt museumsanlegg på en måte som er arkitektonisk vellykket (se kap. 2) og som gir godt samspill med utbyggingspotensialet på resten av tomta svarer på de byplanmessige utfordringene for området ivaretar de antikvariske interessene knyttet til de redete nabobygningene, og som samtidig belyser Vestbanebygningene (hovedstasjonsbygningen og lokalstasjonsbygningen) som en del av en helhet gjennom valg av fremtidsrettede løsninger begrenser byggets totale klimagassutslipp, energiforbruk og miljøbelastning. Konkurransen skal gi grunnlag for kontrahering av arkitekttjenester for å videreføre oppgaven med nybygg og utendørsanlegg for Nasjonalmuseet. Ambisjonen for fase 1 er å finne utkast som ivaretar museets funksjons- og arealbehov og samtidig illustrerer utviklingsmulighetene i området. Ambisjonen for fase 2 er å finne fram til det prosjektet som best kan videreutvikles som grunnlag for gjennomføring av Nasjonalmuseets nye museumsanlegg. 1.3 Oppgaven Fase 1 I henhold til programmet skal fase 1 vise en overordnet arkitektonisk løsning samt belyse de byplanfaglige utfordringene og konkurranseområdets utbyggingspotensial (kap 6.2 Fase 1). Fase 1 etterspurte det konseptuelle grunnlaget for løsningen. Forslagene skulle gi retning snarere enn vise ferdig løsning. Juryen fokuserte særlig museets plassering på tomta og dets hovedhenvendelse, samt museets organisering og arkitektonisk formuttrykk. Juryen vurderte i tillegg hensynet til de fredete bygningene og forslagenes forhold til den bymessige situasjonen samt potensialet for aktivisering av området Fase 2 I fase 2 har oppgaven vært å utdype løsningene fra fase 1 i henhold til både det generelle programmet og de generelle og forslagsspesifikke føringene juryen formulerte (se kap Gjennomføring av fase 2, spesielt 1. avsnitt). Programmet fra fase 1 har i fase 2 fått noen tillegg som reflekterer føringene fra juryen og rådgivergruppene. 1.4 Juryen Juryens mandat og arbeidsform Juryen valgte 6 deltakere til å konkurrere i fase 2. Resultatet ble offentliggjort på pressekonferanse 3. september Vinnerne av arkitektkonkurransen vil bli kunngjort etter fase 2. Etter forhandlinger mellom Statsbygg og vinnerne vil kontraktspartneren bli offentliggjort. Det vil ikke bli gitt individuell kritikk til alle forslag. Juryen skal evaluere de innkomne forslag etter de oppgitte evalueringskriteriene for hhv. fase 1 og 2, se pkt.6.4 og 6.5. Juryen har hatt anledning til å innhente råd og uttalelser fra andre, både enkeltpersoner og faggrupper. Fase 2 ga en ny juryeringsprosess på basis av de utvalgte og bearbeidede løsningsforslagene fra fase 1. Juryen avgjør utfallet etter fase 2 ved å kåre én 1. premievinner, én 2. premievinner og én 3. premievinner. Dersom juryen ikke finner saklig grunnlag for å rangere vinnerutkastene her den anledning til å kåre flere likestilte vinnere. Juryen har i tillegg anledning til å gi innkjøp eller hedrende omtale, eller på annen måte framheve forslag som utmerker seg positivt, både fra fase 1 og fase 2. 3

5 Avklarende spørsmål i forbindelse med programmet ble besvart fram til 15. mai 2009 i fase 1, og fram til februar 2010 for fase 2. Juryen ble involvert i flere av svarene. Som del av forberedelsene til arbeidet gjennomførte juryen to studieturer for å se nærmere på museer og diskutere erfaringer med brukere. Juryen har til sammen hatt 9 jurysamlinger i fase 1 og 9 møtedager i fase 2 utenom studieturene. Parallelt med samlingene har rådgivere etter instruksjon fra juryen arbeidet med kontroll av utkast med hensyn til areal, funksjonalitet, miljø/energi, økonomi og andre parametre gitt i konkurranseprogrammet. I fase 2 er alle forslag vurdert grundig. Juryen har i løpet av evalueringene fått innspill fra Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten og Riksantikvaren. Juryen har studert utkastene i en 3D-modell for byområdet. De digitale modellene erstattet den tradisjonelle fysiske modellen i fase 1 og var et viktig redskap for juryen i vurdering av utkastenes forhold til eksisterende bystruktur, høyder og volum og nær- og fjernvirkning. I fase 2 er det levert både fysiske og digitale modeller Juryens sammensetning Juryen er oppnevnt av KUD og har følgende sammensetning: KUD Magne Velure, prosjektdirektør Statsbygg May Balkøy, sivilarkitekt, direktør Utvikling Statsbygg Statsbygg Roar Bjordal, sivilingeniør, prosjektdirektør Statsbygg Statsbygg Ragnhild Johansen, sivilarkitekt, sjefsarkitekt Plan Statsbygg Nasjonalmuseet Svein Aaser, styreleder Nasjonalmuseet (NMK) Nasjonalmuseet Audun Eckhoff, direktør NMK Nasjonalmuseet Kerstin Barup, arkitekt, professor ved Lund Universitet, styremedlem NMK Foreslått av NAL Arne Henriksen, sivilarkitekt, Arne Henriksen Arkitekter AS (Oslo) Foreslått av NAL Dorte Mandrup, arkitekt, Dorte Mandrup Arkitekter APS (Danmark) Foreslått av RIF Eystein Abel Engh, sivilingeniør MRIF, Abel Engh AS Leder av juryen: Jurysekretariat Øystein Grønning Jannike Hovland Svein Aaser sivilarkitekt, migrant AS architecture + urbanism sivilarkitekt, alt.arkitektur AS Konkurransefunksjonær Per Rygh sivilarkitekt, konkurransesekretær, Norske arkitekters landsforbund Juryens rådgivere Juryen har benyttet følgende rådgivere innen fagfeltene miljø, økonomi og teknikk: Prosjektleder: Miljø: Økonomi: Sikkerhet: Otilie Vihovde, seniorrådgiver, Statsbygg UP Asbjørg Næss, sivilingeniør, Civitas AS, koordinator Per Monsen, sivilarkitekt, Arkitektkontoret GASA AS Rolf Hagen, sivilarkitekt, Context AS Eivind Selvig, sivilingeniør, Civitas AS Anita Knapstad, seniorrådgiver, Statsbygg Arne Køhn, overingeniør, Statsbygg Mimmi Irene Olsen Båtnes overingeniør, Statsbygg FØ Torgeir Thorsnes, avd.direktør, Statsbygg FØ Otto Liebe, Bygganalyse AS Tom Grenager Bygganalyse AS Arve Martinsen, Bygganalyse AS Stein Simensen, Nasjonalmuseet Truls Erik Pettersen, SPS partner 4

6 Trond Mosleth, avd. dir., Statsbygg FE Vigdis Eidan, Brannsafe AS (brann) Byggeteknikk: Elena Ruyjkova, overingeniør, Statsbygg, FV.VVS Trond Mosleth, avd.direktør, Statsbygg FE, elektro Rajesh Sharma, Statsbygg FB, geoteknikk Thu Nguyen Nguyen, overingeniør, Statsbygg FB, bygg Morten Dalåmo, overingeniør, Statsbygg FB, akustikk Vigdis Eidan, Brannsafe AS (brann) Rolf Jullum, avd.direktør, Statsbygg FB Funksjonalitet, arealeffektivitet, universell utforming: Gine Støren, seniorarkitekt, Statsbygg FA Hege Gultvedt, landskapsarkitekt, Statsbygg FA Kjersti Høglund, seniorarkitekt, Statsbygg FA, Gunhild Synnes, overarkitekt, Statsbygg FA, Plan: Otilie Vihovde, seniorrådgiver, Statsbygg UP Jøran Mentzoni Eilertsen, seniorrådgiver, Statsbygg UP Reidun Rimberg, sivilarkitekt, Civitas AS BIM Ole-Kristian Kvarsvik, senioringeniør, Statsbygg UF Frode Mohus, Fagansvarlig, Statsbygg FM Mads Lohne, rådgiver, Statsbygg UF GIS Bjørg Pettersen, seniorrådgiver, Statsbygg UF Under avslutningen av juryarbeidet ble det kjent at en av rådgiverne på sikkerhet også har vært en sentral rådgiver for et av de 6 forslagene. Juryen har derfor besluttet å se bort fra deres konklusjoner, med unntak for brannsikring. (Vedkommende rådgiver er ikke nevnt over.) 1.5 Innleverte forslag Godkjenning og avvisning I fase 1 godkjente juryen 237 forslag som rettidig mottatte. 5 utkast ble avvist på grunn av for sein innlevering og forslagsstillerne ble underrettet. Utkast som kun er levert digitalt ble avvist av innbyder, og disse har heller ikke inngått i utstillingen av utkastene. 1 forslag ble avvist for brudd på anonymiteten. Fortegnelse over innkomne utkast er lagt ved. I sine innledende diskusjoner tok juryen opp til bedømmelse alle godkjent fysisk innleverte utkast. I de mer detaljerte gjennomgangene avdekket juryen at enkelte utkast manglet eller hadde levert tom 3D-modell/BIM. Juryen avviste da disse forslagene fra videre juryering. I fase 2 ble alle 6 forslag levert rettidig og ble godkjent for juryering i henhold til programmet Utstilling, web-publisering Konkurransens utkast i fase 1 var utstilt for offentligheten i ca 3 uker fra slutten av juni 2009, og igjen i noen dager før offentliggjøring av resultatet etter fase 1 den 3. september Utstillingen fant sted i Cort Adelers gate 30 i Oslo. Fra 3. september var de 6 forslagene som deltok i fase 2 utstilt i Arkitekturmuseet. Fra 12. april 2010 bire vinnerne, de øvrige deltakerne samt forslag som fikk hedrende omtale utstilt i Arkitekturmuseet. Statsbygg har gjort forslagene tilgjengelige på hjemmesidene. 5

7 2. JURYENS KONKLUSJON Juryens anbefalinger er basert på en systematisk evaluering av alle seks forslag. Juryen har hentet råd fra spesialister innen ulike fagfelt med relevans for bedømmelsen. Juryen har avgitt en generell betraktning på bakgrunn av konkurransen, og formulert sitt syn på de seks utkastene som ble valgt ut til konkurransens fase 2. Dette materialet inngikk som vedlegg i programmet for fase 2. I fase 2 er de generelle betraktningene bearbeidet og en ny spesiell vurdering av de 6 forslagene utarbeidet. Juryens valg av 6 deltakere til fase 2 var enstemmig. Juryens beslutning om premiering i fase 2 er også enstemmig. Følgende beslutning er fattet (forslagenes nummer fra fase 1 er gjengitt): 1. premie: 164 Forum Artis 2. premie: 147 Urban Transition 3. premie: 209 Trylleesken Upremierte, fase 2: Hedrende omtale: 148 Back in Black 203 Urban Canvas 216 m_box 111 mstrat 160 Piazza del Museo 192 Untitled Alle de tre premievinnerne er å betrakte som vinnere i anskaffelsesforskriftens forstand. Etter planog designkonkurransen vil alle tre bli invitert til parallelle kontraktsforhandlinger av Statsbygg, jfr. programmets kap. 7.5 Tildelingskriterier. Bak forslagene står følgende forslagsstillere: Forum Artis Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbh, Napoli, Berlin Klaus Schuwerk Urban Transition JAJA Architects ApS, København Jakob Steen Christensen Kathrin Susanna Gimmel Jan Yoshiyuki Tanaka Daniel Hampton Fabian Roskamp Rick Van Der Linden Diogo Neto Trylleesken Henning Larsen Architects A/S, København Troels Troelsen Filip Francati Daria Barnas Charlotte Søderhamn Nielsen Peter Koch Back in Black Erling Moes Tegnestue, Oslo Sondre Gundersen Henning Sunde (Rodeo Arkitekter) Ivar Lygner (Rodeo Arkitekter) Torgeir Wendelbo (Wendelboe Arkitekter) 6

8 Urban Canvas Sleth Modernism, Århus Søren Leth, Arkitekt MAA Rasmus Therkildsen Henrik Boes Brølling Jens Bager Sylwia Bogdan Palle Feldborg Olesen Claus Peder Pedersen Ingrid Eide Felicity Ruth Passmore Sabine Groner Landskap: Studio Irander AB, Stockholm m_box Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS og Narud Stokke Wiig Sivilarkitekter AS, Oslo John Arne Bjerknes Inger Molne Emelie Tornberg Elisa Grindland Håvard Fagernes Erlend Torkildsen Alfonso Renfigo Torbjørn Lien Jørn Narud Gudmund Stokke Ole Wiig mstrat Zaha Hadid Architects, London Piazza del Museo NUNO Arkitektur AS, Oslo Peter Aasen Untitled TUPELO arkitektur AS, Oslo Thor Arne Kleppan Knut Hovland Vårin Indahl Maren Spilling Kari Klaveness Mattis Myhra 7

9 3. JURYENS GENERELLE VURDERING Juryens generelle vurderinger etter fase 1 framgår av vedlegg 1 i juryrapporten. Her konsentreres drøftingene om fase 2. Juryen vil trekke fram BIM-modellene som svært nyttige i fase 2 i forhold til visualisering av prosjektet og for datauttrekk til utregninger og kontroll knyttet til miljø og økonomi. 3.1 Byplanmessige sammenhenger Nasjonalmuseet for kunst er et anlegg av nasjonal betydning. Det inngår i en arkitektonisk kontekst i Pipervika der Rådhuset har den dominerende rolle og posisjon. Museet må underordne seg Rådhuset. Museet må også forholde seg til de fredete Vestbanebygningene på en respektfull måte. Både Forum Artis og Urban Transition lykkes godt i dette, samtidig som prosjektene framstår med stor tydelighet. Urban Canvas og Trylleesken kan synes å utfordre Rådhusets dominans. Plassen mellom museet og de fredete bygningene må programmeres og formgis med forståelse for at dette både er en viktig plass for museet og en viktig sideplass til Rådhustorget. Museets funksjoner og henvendelse på bakkeplan må reflektere den posisjonen området har i forhold til viktige menneskestrømmer og forholdet til fjorden. Forslagene annonserer seg på ulik måte. Forum Artis viser et fint programmert og utformet plassrom. m_box viser stor åpenhet i orienteringen mot fjorden. Forholdet mellom museet og Rådhusplassen blir vesentlig. Det er over Rådhusplassen den største publikumsstrømmen vil komme, og henvendelsen hit er av sentral betydning for hvordan, og hvor godt, museet og dets inngangsforhold oppfattes. Etter fase 1 har flere av forslagene endret henvendelsen til større oppmerksomhet om dette forholdet, i tråd med føringene i programmet. Trylleesken har en løsning med inngang fra to plan, en mot Rådhusplassen og en i Dronning Mauds gate. Denne doble henvendelsen ivaretar trafikken fra Vestre Vika. Forum Artis og Urban Transition har gode løsninger der prosjektene henvender seg mot Rådhusplassen men har inngangen fra torget mot Vestbanebygningene. m_box åpner hele fronten mot Rådhusplassen på en måte som ikke levner tvil om verken henvendelse eller betydning. Disse løsningene er ulike men hver for seg interessante. Dokkveien er en ny gatelinje i byen. Det er viktig å bygge opp om gata, både arkitektonisk og programmatisk. Det kan gjøres ved å la deler av museets program henvende seg denne veien med innganger og glassfelt. Særlig viktig er fløyen mot fjorden og Aker Brygge. Den bør ta ut potensialet som ligger i posisjonen mot gang- og kollektivtrafikk og fjordutsikten. Få forslag har løst dette godt. Back in Black, og til dels m_box, gjør det bra. Kjøreatkomsten til det store parkeringsanlegget under Dronning Mauds gate skal sikres i henhold til programkravet. Forum Artis og Urban Canvas løser det godt, med klar atskillelse mellom privat parkering og museets mottak. Andre løsninger er mer uklare. Forslagene har ulike måter å forholde seg til de fredete bygningene på. De utvalgte løsningene har en skala og inndeling som anslutter seg til det omsluttende bybildet i høyde, volumoppbygging og romskaping. Juryen har lagt vekt på at Vestbanebygningenes verdi bibeholdes gjennom at de inngår i nye romlige sammenhenger som respekterer kulturminneverdiene. Kunstmuseet er primært en forholdsvis lukket funksjon. De mer utadvendte aktivitetene, som innganger, butikk, restaurant og bibliotek utgjør en liten del av romprogrammet. En kan derfor ikke vente at museet vil tilby byen stor aktivitet i fasadelivet. Museets utfordring er å konsentrere de mest offentlige aktivitetene mot de viktigste menneskestrømmene for å styrke bylivet der det er konsentrert. Flere av forslagene løser dette på en god måte. Museet har krav til organisering, logistikk og sikkerhet som ikke lett lar seg forene med ønsker om allmenn tilgjengelighet over tomta. Back in Black forsøker å få dette til men har etter juryens mening ikke lykkes. Juryens klare holdning er at slik tilgjengelighet best løses mellom museet og det statlige kontorbygget. 8

10 Hovedsykkelveien mellom sentrum og vestover langs Frognerstranda er løst godt i gjeldende reguleringsplan. Ingen av forslagene byr på vanskeligheter for den vedtatte traseen. 3.2 Museets arkitektur Flere av forslagene har gode funksjonelle planløsninger, om enn noe skjematiske. Det er en vanskelig oppgave å kombinere krav til funksjonalitet, effektiv logistikk og korte avstander, og vakre romforløp. Her mener juryen at Forum Artis er særdeles velorganisert. Romforløpene bør bygges opp slik at det er lett å orientere seg og at romopplevelsene oppleves varierte og berikende. Det skal være enkelt å sette opp nye utstillinger uten avbrekk for andre. Her utmerker etter juryens mening både Trylleesken og Forum Artis seg, om enn på ulike vis. Begge viser stor omsorg for den opplevelsen et kunstmuseum skal være. Atkomstsonen er av stor betydning for opplevelsen hvordan publikum vil oppleve møtet med museet. Juryen mener det er vesentlig at de utadrettete funksjonene konsentreres her. Det er fint når de kan nås uten at det oppstår problem med kontroll, det vil si at vestibylen oppleves som imøtekommende og tilbudsrik uten at det går ut over sikkerheten. Forum Artis har en atkomstsone som er utstrakt og favner veggen ut mot plassen. m_box henvender seg i full lengde mot Rådhusplassen. Trylleesken tillater fotgjengere å benytte vestibylen over to etasjer som bymessig myldreareal som et alternativ til fortauet. Alle har gode løsninger på atkomstene, men enkelte ivaretar ikke mulighetene godt nok i den bymessige henvendelsen. Det er av stor betydning at det er korte avstander mellom mottak, magasin, verksted og utstilling. m_box har et enkelt prinsipp som fungerer godt. Urban Transition har også et godt skjema, men det sentrale trapperommet kan bli en barriere og transportavstandene store. Forum Artis har en god løsning. Urban Canvas har et interessant prinsipp med magasin og utstilling i annenhver etasje, men har samtidig store avstander til verksted og mottak. Nasjonalmuseet skal ha en arkitektur som gir det identitet som institusjon. Stikkord er både verdighet og tydelighet. En skal kunne huske møtet med museet. Flere av forslagene har, på ulikt vis, lykkes i dette. Noen gjør det på en direkte måte, andre mer raffinert. Etter juryens syn har Forum Artis med sin lavmælte framtoning men meget tydelige lysende utstillingshall lykkes i å skape et meget elegant bygg med alle muligheter til å bli et orienteringspunkt fra både Vika, fjorden og de omliggende åsene. 3.3 Sikkerhet Optimal museumssikkerhet innebærer strenge krav til brann- og tyverisikkerhet, ineklimakontroll og sikkerhet mot vanninntrenging. Analysene viser at alle forslag har mulighet til å ivareta den generelle sikkerheten på en tilfredsstillende måte, med bearbeiding i større eller mindre grad. Evakuering av publikum ved brann må kunne skje til en annen branncelle. Evakuering til trappeløp eller oppsamling i det fri er vanskelig å håndtere og kontrollere. Detaljprosjektering av både sikkerhetssoner og skallsikring bør igangsettes tidlig i den videre prosjektutviklingen. 3.4 Miljø Konkurransen legger til grunn den strengeste miljøklassifisering som gjelder for statlige bygninger med miljømål for - klimagassutslipp, - energibehov, - materialvalg, - konsept og byggetekniske løsninger. Miljømålene skal overoppfylle krav i gjeldende lover og forskrifter, og være konkrete, målbare og realistiske å nå i den videre bearbeidingen og realiseringen av prosjektet. Konkurransedeltakerne er i fase 2 bedt om å sikre samsvar mellom formulert miljøstrategi, dokumentert løsning og mulighetene for å innfri miljømålene. En tydelig miljøstrategi skal redusere usikkerheten ved gjennomføring. 9

11 Til grunn for juryens vurderinger ligger beregninger, redegjøringer og tegningsmaterial. Juryens energi- og miljørådgivere har gjennomgått utkastene med hensyn til leveransenes kvalitet og utkastenes potensial til å oppfylle miljøkravene. Leveransene varierer i detaljering, men det har vært mulig å foreta evaluering og kontrollberegning av samtlige utkast. Dokumentasjonen i det innleverte materialet representerer et høyt miljøfaglig nivå. Juryen vil særlig framheve de utførlige leveransene til forslagene Urban Transition og m-box. Konkurranseforslagene viser energiløsninger med hovedfokus på bygningsmessige/passive tiltak. Det er generelt kompakte volumer og energieffektive fasader med et glass-/dørareal som er betydelig lavere enn kravene i gjeldende forskrift (TEK07). Samtlige forslag har potensial for utnyttelse av termisk masse for temperturutjevning. Dagslyset er bevisst utnyttet i samtlige forslag med unntak av i Urban Canvas. Solkontroll varierer imidlertid betydelig og etter juryens vurdering er det kun m-box som har gjort greie for et tilfredsstillende system for aktiv solkontroll. Alle forslagene har energiberegninger som etter juryens mening er mer eller mindre urealistiske. I kontrollgjennomgangen er det derfor lagt inn korrigerte verdier for en del aktuelle parametre der dette har vært nødvendig. Simuleringene indikerer at samtlige forslag vil nå målet på et energibehov på maksimalt 158 kwh/m2/år energimerke B. Klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv (60 år) er vurdert i forhold til de tre kildene energibruk i drift (stasjonær energi), utslipp fra materialer i bygget, og transport ved drift,. Gjennomgangen viser at det er stasjonær energibruk som dominerer utslippsbildet med en andel på 70 75% av klimagassutslippet. Dette reflekterer de strenge kravene til klima- og fuktkontroll som ligger inherent i museumsfunksjonen. Utslipp fra materialer bidrar med en andel på mellom 15% og 25%, mens utslipp fra transport er tilnærmet likt for alle forslagene med en andel på ca 7-8%. Nærheten til et godt kollektivtransporttilbud er avgjørende for det lave utslippet fra transport. Samtlige forslag benytter i stor grad tradisjonelle materialtyper med lang levetid, og flertallet har gjennomtenkte bygningstekniske løsninger. Juryen har merket seg at betongdekker, vegger og bærekonstruksjoner gir relativt høye klimagassutslipp. Juryen registrerer et generelt potensial for forbedringer ved økt bruk av lavkarbon- /apelittbetong og resirkulerte materialer. Juryen er av den oppfatning at alle de seks forslagene har mulighet til å oppfylle miljømålene som er formulert i konkurransen. Juryen mener at konkurransens vektlegging av miljø har bidratt positivt til at temaet har fått plass tidlig i prosjektutviklingen hos deltakerne. Juryen vil imidlertid påpeke at til tross for gode miljøambisjoner og en typologi som resulterer i relativt kompakte volumer, kan krav til klimatisering av museumsbygget føre til at energibehovet blir relativt høyt. Juryen mener det i videreutvikling av vinnerprosjektet bør være et mål å finne ytterligere muligheter til å redusere energibehovet fra konkurransefasen (158 kwh/m2 energimerke B) slik at det nye nasjonalmuseet blir et miljømessig foregangsprosjekt når det står ferdig. 3.5 Prosjektøkonomi Beregninger er foretatt i forhold til areal, volum, kostnader og muligheter for bearbeiding. De innleverte egenvurderingene for kostnader avviker sterkt fra de beregningene juryens rådgivere har foretatt og er derfor ikke tillagt stor vekt. Noen forslag har betydelig større areal og volum enn det programmet har lagt til grunn. Juryen oppfatter programmet slik at KUD har satt en øvre arealramme på m 2. Kan B/F-faktoren bedres er det gunstig. I størrelse er det visse variasjoner, der det største ligger ca 3600 m2 over arealrammen. Forum Artis og Urban Transition har areal som forlangt i programmet. Trylleesken og m_box må re- 10

12 duseres. Det er store forskjeller i volum. Det største forslaget, m_box, er over 70% større enn det minste i volum. Dette skyldes store takhøyder. Tre forslag kommer godt ut i kostnadsberegningene. De er Forum Artis, Urban Transition og Urban Canvas. Trylleesken er klart dyrest. Følgekostnader, som for eksempel kjøp av ytterligere tomteareal, er ikke medtatt i beregningene. For m_box sitt vedkommende betyr det at antatt behov for erverv av tomt for det utkragete taket kan gi utslag i fordyrende retning. Konklusjon: Prosjektene antas å kunne bearbeides i kommende faser i en eventuell prosjektutvikling. Bare Trylleesken kan sies å ha vesentlig høyere kostnader enn de øvrige. 3.6 Gjennomføringspotensial Det er ingen forskjell på prosjektene når det gjelder risiko for skade på eksisterende bygninger og anlegg i grunnen. Det er heller ikke påvist vesentlige skiller på dem med hensyn til gjennomføring og økonomisk styring på dette nivået. Da gjenstår en mulighet for forskjeller i reguleringsrisiko, dvs. risikoen for innsigelser fra myndigheter, eller store problemer i å skape oppslutning om reguleringsplanen. Det vises for øvrig til drøftingen av gjennomføringspotensialet i juryens generelle vurdering etter fase 1, se vedlegg 1. Juryen har hatt møter med Riksantikvaren og Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten i juryeringsprosessen. Etter fase 1 slo juryen fast at alle 6 forslag forsvarer sin posisjon på selvstendig grunnlag. Ingen myndighet hadde da betydelige innvendinger. Forslagene viser helt ulike måter å tolke forholdet til kulturminneverdiene i forholdet til de fredete bygningene, Rådhuset og Rådhusplassen. Ingen av de premierte forslagene synes å representere noen stor reguleringsrisiko i forhold til antikvarisk myndighet. Det er avgjørende at løsningen gir et best mulig museum på gitt tomt. Dette behovet er overordnet andre hvis det skal kunne forsvares å legge et nasjonalt kunstmuseum på Vestbanen. De premierte forslagene har museumsløsninger som tilfredsstiller dette behovet. Alle forslagene har forsøkt å ivareta hensynet til byplan og kulturminnevern. Konkurransen har gitt gode løsninger. 11

13 4. JURYENS SPESIELLE VURDERING PREMIE: 164 FORUM ARTIS Løsning Museumskonseptet tar i bruk hele tomta. Den tilpasser seg Vestbanebygningene med en lavere del og bygger seg gradvis opp med lameller og møter høydene i tilstøtende bebyggelse. Museet skaper en sluttet plass i bakkant av Vestbanebygningene der hovedinngangen er, og følger disse i avgrensingen mot Rådhusplassen. Det arkitektoniske hovedelementet er den lysende toppetasjen. Det statlige kontorbygget er vist som en lamell langs Munkedamsveien. Byplan Det horisontale preget introduserer en skalaforskyvning i området som gir Nasjonalmuseet en egenart som medspiller i komposisjonen med Rådhuset og Akershus festning. Den lysende hallen, prosjektets dominerende visuelle element, bidrar til å gjøre museet til et monumentalbygg hvis eleganse nettopp ligger i at det er horisontalt i kontrast til områdets preg av vertikalitet. Prosjektet har en enkelhet som gir det store området stringens og verdighet. Museets enkle utrykk kontrasterer områdets visuelle mangfold. Hensynet til de fredete Vestbanebygningene er godt ivaretatt med den beskjedne gesimshøyden på museets fremre fløy mot Rådhusplassen, og som videreføres inn i plassrommet mellom museet og de fredete bygningene, der museets steinfasader inngår i en fin dialog med Vestbanebygningenes pussarkitektur. Plassen er vakkert formgitt og har gode solforhold. De mest utadrettete av museets funksjoner har inngang herfra; museets hovedinngang og vestibyle, restaurant og museumsbutikk. Slik aktiviserer forslaget et byrom det selv etablerer. Museets hovedinngang er lagt i siktlinjen fra Rådhusplassen, og trikkeholdeplassen er forskjøvet for å øke tilgjengeligheten. Med utadvendte funksjoner i også i Vestbanebygningen kan dette bli en livlig og intim plass i et fint samspill med Rådhusplassens åpne og langstrakte karakter. Bygningens møte med Dronning Mauds gate og overgangen mot Rådhusplassen er strammet opp, vakkert løst og leder publikum inn mot hovedinngangen. Anlegget følger retninger i både Dokkveien og Dronning Mauds gate og er tilpasset nivået på de tilstøtende gatene. Forslaget er bearbeidet etter fase 1 i tråd med juryens føringer. Forum Artis balanserer hensynet til museum og by med sine forskjelligartete funksjoner og aktivitetssoner på en god måte. Mot de tilstøtende gatene speiler åpninger i veggen aktivitetene i huset. Mot Dronning Mauds gate ligger biblioteket og bibliotekinngangen, mot Vika ligger kontorene og mot Dokkveien pauserom i museet og personalkantine. Prosjektet etablerer en 8 meter bred gangvei mellom Dokkveien og Dronning Mauds gate. Den skaper en god forbindelse i byen, men må videreutvikles som urbant rom. Personalinngangen bør flyttes fra underetasjen til gatenivå, evt til gangpassasjen. Universell utforming vil være godt ivaretatt ved å erstatte de lave trappene mellom bygningsvolumene mot Rådhusplassen med ramper. Det statlige kontorbygget er lagt langs Munkedamsveien slik at inntrykket av Vestre Vikabebyggelsen blir dempet mot Pipervika. Det må vurderes hvordan kjøre- og økonomiatkomst til kontorbygget kan løses i henhold til programmet, og det må tas hensyn til hovedveirampens konstruksjoner. Juryen mener det er mulig å innarbeide endringer uten å forringe museumsløsningen. 12

14 Forum Artis skiller på en god måte atkomst til kunst- og varemottak og atkomst til privat parkeringsanlegg under Dronning Mauds gate, i henhold til krav programmet. Bearbeidingen fra fase 1 til fase 2 har vist at Forum Artis har fleksibilitet når det gjelder prosjektets tilslutning til byen. Juryen mener at det er gode utvidelsesmuligheter innenfor dette konseptet, også når det gjelder høyde. Museet er lavere enn de omkringliggende kontorbyggene og Rådhuset. Den lysende toppetasjen som strekker seg over hele fronten er byggets signal mot omgivelsene og skaper en flott annonsering mot Rådhusplassen. Juryen har tro på at dette kan bli et orienteringspunkt i byen og fra deler av fjorden. I all sin enkelhet har den lysende hallen ikonisk styrke. Den store takflaten er tatt i bruk til publikumsterrasse og skulpturhager som både gir aktivitet og et nyanserikt taklandskap sett fra omgivelsene. Takterrassen gir fin utsikt til fjorden og Akershus festning og forslaget utnytter dermed kvaliteten ved nærheten til Oslo-fjorden. Arkitektur Forum Artis er et helstøpt museumsanlegg innrammet av en omsluttende vegg i et vakkert steinmateriale. Museumsdelene og administrasjonsdelen uttrykker seg i taklandskapet som langsgående forskyvninger der alabasthallen svever over det hele som et lysende ikon. Det arkitektoniske utrykket i anlegget er enkelt men slående. Volumoppbygging og materialitet er behersket og finstemt. Kunstmuseer har en innadvendt karakter. Dette er nødvendig på grunn av krav til sikkerhet, kontroll av dagslys og klima, og behovet for veggareal til utstillinger. Juryen mener at Forum Artis løser dette utmerket. Museumsanlegget har en meget god logistikk. Prosjektet kombinerer en fornuftig horisontal kommunikasjon med en vertikal kapasitet. Museets enkelte deler - utstillingsrom, magasiner, atelier, verksteder, bibliotek og administrasjon - inngår i et optimalt funksjonelt samspill. Alle magasiner er godt lokalisert i bakkant og ikke mot yttervegg. Her er også konserveringsavdelingen. Forslaget viser en effektiv og direkte forbindelse mellom utstilling, konservering/verksted og magasin. Utstillingsdelen er i 3 etasjer med sentralt plasserte heiser og trapper. Dette er et godt utgangspunkt for universell utforming, hensynet til likeverdig sirkulasjon kan tilfredsstilles med enkle tillempinger. Det er en naturlig sirkulasjon og et fint bearbeidet og variert romlig forløp. Det er enkelt å bevege seg mellom etasjene og mellom utstillingsrommene på hvert etasjeplan. Det er lagt inn lysgårder som øker orienteringsevnen. Museets møte med publikum er godt løst. Vestibylen er oversiktlig og det er lett å orientere seg i forhold til garderober, utstillinger, museumsbutikk, kafé etc,. Restaurant, multifunksjonssal og mediesal er lokalisert slik at de kan fungere som et tilbud til byen uavhengig av museets åpningstider. Restauranten kan gjøre mer ut av orienteringen mot fjorden og fotgjengerstrømmene ved Aker Brygge. Utstillingsarealene har en god organisk proporsjonalitet i romforløpene med en variasjon mellom utstillingsrom og saler av varierende størrelse. Lysgårder og lysåpninger i plan 2 gir bevegelsen gjennom museet orienteringspunkt og variasjon. Forslaget er bearbeidet med stor presisjon, både med hensyn til proporsjoner og detaljer. Kronen på verket er den langstrakte og gjennomskinnelige alabasthallen i 3. etasje. Den midtre delen er avsatt til et stort pauserom med utsikt over Pipervika. De to fløyene er utsillingsrom med sideveg- 13

15 ger der dagslyset siver inn fra den ytre alabastveggen. Veggene kan om ønskelig blendes. Rommene gir utstillingsmulighet til et vidt spekter av kunstneriske utrykk og kan inngå som aktiv del av disse. Hallens veggkonstruksjon er meget gjennomtenkt og fint detaljert. Alabast er brukt på de ytre glassveggenes innsider. Lyshallen tegner en egen horisontlinje. Det skal overveises om den kan heves for å komme klarere fram fra Rådhusplassens vestre periferi. Inne vil en slik heving gi utstillingshallen større fleksibilitet. Verkstedhallene i bakkant av plan 1 bør vurderes løftet over bakkenivå for å bedre lysforholdene. Vareatkomsten er funksjonell. Alle behov er tilgodesett. Lasterampene ligger 1 meter over kjøreplanet. Manøvreringsplass og høyder er tilfredsstillende. Innvendig transport er godt løst, med kunsttransport atskilt fra øvrig transport. Bygningene er fleksible i forhold til indre omdisponeringer og de langsgående bygningsstrukturene gir mulighet for påbygg uten at museets hovedform endres vesentlig. Forum Artis har monumentalitet, men er samtidig lavmælt. Juryen anser det for å ha konkurransens klart beste museumsløsning. Sikkerhet Sikkerhetssonene er godt beskrevet og svarer på museets behov. Trappene i vestibylen bør vurderes i forhold til adgangskontroll. Forslaget har gode muligheter for å oppnå nødvendig sikkerhet i både sone 4 og sone 3. Løsningen med heis opp til korridor mellom magasin og atelier er god. Brannkonseptet er tilfredsstillende. Miljø Prosjektet mangler en tydelig beskrivelse av energikonsept og en uttalt miljøstrategi for å redusere miljøbelastningen fra materialer, men manglende beskrivelse kompenseres til en viss grad av et godt tegningsgrunnlag. Bygningen er relativt kompakt. Det er få sprang og overganger, noe som gir god bygningsfysisk kontroll på detaljer. Hovedkonstruksjonen gir mulighet for utnyttelse av termisk masse. Glass- og dørarealet er lite, med en bevisst utnyttelse av direkte og diffust dagslys i forhold til funksjon og publikums bevegelse gjennom museet. Systemene for solkontroll er upresist beskrevet og må videreutvikles. Materialbruken er utførlig redegjort for i tekst og konstruksjonsdetaljer. Det er gjort bevisste valg med få materialer med lang levetid i hovedkonstruksjon og yttervegg som resirkulert betong og naturstein. Prosjektet vurderes å kunne innfri målene for ressursbruk, helse- og miljøfarlige stoffer og levetid. Prosjektøkonomi Forum Artis vurderes å komme best ut økonomisk av forslagene og har relativt lav m 2 -kostnad. Prosjektet har enkle og kjente byggetekniske konstruksjonsprinsipp. Løsningen er arealeffektiv. Samlet bruttoareal samsvarer omtrent med programkravene og samlet funksjonsareal er ca 4250 m2 over minimumskravet. Gjennomføringspotensial Forslaget samspiller med kulturminnene. Forholdet til de fredete stasjonsbygningene er godt løst. Bearbeidingen av prosjektets forhold til de omliggende gatene etter fase 1 er fin. Fasadene kan virke lukkete, men det kan bearbeides for å styrke åpenheten. 14

16 PREMIE: 147 URBAN TRANSITION Løsning Forslagets hovedgrep er en enkel komposisjon av fem rektangulære bygninger sammenbundet av lette glassbygninger. De fem bygningene er skalert slik at de hver for seg forholder seg til de nærliggende omgivelsene, fra Vestbanebygningenes lave gesimshøyder til Munkedamsveiens høye gavler. Det statlige kontorbygget er vist som en sjette blokk mot Munkedamsveien, lagt slik at det dannes en plass mellom kontorbygget og museet. Byplan Komposisjonen er plassert med stort omsyn til den omliggende byens topografi, trafikale bevegelser og fasaderytmer. Den enkle komposisjonen og bygningenes abstrakte kvaliteter, med et fasadeuttrykk som skifter fra dag til natt, gir museet en tydelig identitet i bybildet. Oppdelingen av bebyggelsen i flere likeartete volumer gjør at prosjektet tar opp i seg den vertikale rytmen som kjennetegner Aker Brygge og Vestre Vika. Forslaget understreker Pipervikas retninger og gir en klar avgrensning av Rådhusplassen. Prosjektet er tilpasset det eksisterende gatenettet mot Dronning Mauds gate der terrenget rundt bygget følger gata. Kubenes forskutte linjeføring skaper to plassdannelser. Den ene kalles Museumsgården og er et presist proporsjonert rom dannet sammen med de fredete Vestbanebygningene. Plassering av museets utadvendte funksjoner mot museumsgården i kombinasjon med bygningenes relativt lave høyder, skaper en fin plass med gode solforhold og høyt aktivitetsnivå hele dagen. Plassen avsluttes og elegant mot Dronning Mauds gate med et trappeanlegg som tar opp terrengforskjellene og markerer overgangen til Rådhusplassen. Museet eksponeres her tydelig mot Rådhusplassen og viktige publikumsstrømmer, men den viste inngangen leder først og fremst til kafeen og er en bi-inngang til museet. Den andre plassdannelsen kalles Udenrigsgården og er plassert mot Munkedamsveien og er definert av museet og delvis det statlige kontorbygget. Den aktiveres av kontorbyggets hovedinngang og museets personalinngang og kantine. Plassen åpner for en romslig gangpassasje fra Dronning Mauds gate og Vika til Dokkveien og Ragnar Kalheims plass. Juryen har stor sympati for intensjonen om å skape flere plassdannelser som forholder seg til den omkringliggende byen, men mener at både størrelse og avgrensning mot Dronning Mauds gate og Munkedamsveien må bearbeides. Plassen har potensial til å få en representativ og parkmessig utforming som vil være positiv for både byen, kontorbygget og museet. Urban Transition fordeler prosjektets innganger og utadrettede aktiviteter mot de tilstøtende gater og plasser. Museet eksponerer seg tydelig mot Rådhusplassen og viktige publikumsstrømmer. Hensyn et til universell tilgjengelighet er generelt godt ivaretatt i utearealene, men gir noen omveier for bevegelseshemmede. Juryen mener museets hevete fortau langs Dokkveien kan bli godt ivaretatt ved å fordele trappene og stigningen slik at muren får en mykere karakter, samtidig som fasaden blir mindre avvisende. Det statlige kontorbygget er lagt over motorveirampen og framstår med en selvstendig karakter. Som byreparasjon er forslaget godt. Felles kjøreatkomst til kontorbygg og museum er ivaretatt via Enga. Forslaget ivaretar programmets krav til atkomst til parkeringsanlegget under Dronning Mauds gate. 15

17 Urban Transitions styrke er forslagets komposisjon og anslutning til den omkringliggende byen. Volumene deler opp den store dimensjonen på en vellykket måte. Komposisjonen og tilpassingen til omgivelsene er elegant - komposisjonen skaper en helt spesiell dybde i det bildet som tegner seg fra sjøsida. Arkitektur Museumsanleggets abstrakte komposisjon er bærende for det arkitektoniske uttrykket. Det abstrakte uttrykket understrekes av den loddrette bekledningen av fiberbetong som sammen med et integrert kunstlysanlegg skaper skiftende uttrykk fra natt til dag. De bakenforliggende vindusåpningene framtrer som velmotiverte i fasadekomposisjonen mot museumsgården. Bygningsanlegget er disponert slik at museets utstillingssoner er plassert i de tre midterste volumene med bibliotek mot museumsplassen, og administrasjon, verksted og personalfunksjoner mot den øvre plassen. Glassveggene i sonene mellom byggene gir orientering og utblikk. Magasiner er plassert under hele anlegget Publikum ankommer gjennom museumsgården til den sentralt plasserte foajé i det midterste utstillingsvolumet. Her er også utstillingens hovedsirkulasjon plassert i et gjennomgående sentralrom med overlys. Multifunksjonssalen er plassert i underetasjen som en avslutning på det sentrale trappeløpet, noe som virker uhensiktsmessig idet den skal anvendes i direkte forbindelse med vestibylen. Fra den sentrale trappa beveger man seg ut til utstillingsarealene på hver sin side i en klassisk rundgang. Denne disponeringen gir en umiddelbar en enkel orientering, men samtidig en arkitektonisk litt monoton opplevelse, som kan bedres gjennom en mer variert og ledigere romdeling. En bearbeiding av sentralrommet kan også bedre utstillingsdisponeringen, særlig i forbindelse med skiftende utstillinger. Planløsningen gir store transportavstander mellom magasin, atelier og administrasjon, og kunstheisens plassering gjør utstillingshallene også til transportareal. Bibliotekets plassering mot Aker Brygge kan være fint for selve biblioteket men gir en krevende sammenheng med administrasjon og atelier, som vil være viktige brukergrupper. Sikkerhet Sikkerhetssonene er godt beskrevet. Det er gode muligheter for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet. Men det bemerkes at betongspilene kan klatres i og kan gi rask adgang til taket med overlys og sjakter til sikkerhetssone 4. Mellombyggene slik de er vist gir mange kroker som nødvendiggjør mye overvåkningsutstyr og lyssetting av fasadene. Fluktveier som ender direkte ut i det fri, som ved Udenriksplassen, må endres. Miljø Prosjektet har en grundig og gjennomtenkt miljøstrategi. Energikonseptet har hovedvekt på bygningsmessige/passive tiltak. Det er gjort gode grep med foreslåtte varme- og ventilasjonsløsninger. Bygningsvolumene er kompakte med lite glass og med god gjennomgang av passiv og aktive tiltak for å redusere energibehovet. Utnyttelsen av dagslyset og termisk masse for temperaturutjevning er fornuftig. De bygningstekniske løsningene virker gjennomtenkte, med unntak av de foreslåtte betongprofilene i fasaden, De vil ikke fungere optimalt for solkontroll og må videreutvikles. 16

18 Forslaget er i stor grad basert på tradisjonelle materialtyper som optimaliseres med hensyn til miljøbelastningen. Det er tatt betydelig hensyn i materialvalg og design for å redusere klimagassutslippene. Prosjektet vurderes å kunne innfri målene for ressursbruk, helse- og miljøfarlige stoffer, levetid og lave klimagassutslipp. Det er ingen store usikkerhetsmomenter for om målene innfris. Prosjektøkonomi Urban Transition har holdt seg innenfor programmets forutsetninger for størrelse og vurderes å komme godt ut økonomisk og har relativt lav m 2 -kostnad. Det har enkle og kjente byggetekniske konstruksjonsprinsipp. Løsningen er arealeffektiv. Samlet bruttoareal samsvarer omtrent med programkravene og samlet funksjonsareal er ca 3000 m2 over minimumskravet. Gjennomføringspotensial Forslaget forholder seg til kulturminnene og den øvrige bebyggelsen uten konflikt. Fasadene og murene mot tilstøtende gater kan virke lukkete men det kan bearbeides for å styrke åpenheten. Passasjen mellom Dokkveien og Dronning Mauds gate er en av konkurransens fineste, der den inkluderer en representativ plass foran det statlige kontorbygget PREMIE: 209 TRYLLEESKEN Løsning Museet består av et markant, høyt hovedvolum mot Dronning Mauds gate og en lavere fløy som følger Dokkveien og Rådhusplassen. Komposisjonen danner et avgrenset rom bak Vestbanebygningene. Vestibylen går over to plan med hovedinngang mot Rådhusplassen og en inngang fra Dronning Mauds gate. Det statlige kontorbygget er vist som et anlegg med tre indre atrier, og spenner fra Munkedamsveien over motorveirampen. Byplan Trylleesken er et av de forslagene som har gjennomgått størst endringer etter fase 1. Fasadeløsningen gir et tydelig signal mot Rådhusplassen og hele Pipervika-rommet. Denne måten å markere museet på arkitektonisk gjennom det høye bygget som en vertikal by med en tydelig canyon (arkitektens beskrivelse) er virkningsfull. Hovedvolumets kubiske størrelse henspiller på Rådhuset i form og materialer. Lavblokken tar opp i seg Vestbanebygningenes skala. Det kan innvendes at hovedvolumet er blitt dårligere proporsjonert, og at det utfordrer Rådhusets dominante posisjon. Juryen finner løsningen med å legge den høye bygningsdelen mot Dronning Mauds gate fin. Det lave volumet følger Vestbanebygningenes fasader og bidrar til å tydeliggjøre Rådhusplassens avgrensing. Men noe av den konseptuelle klarheten som lå i fase 1 sin tydelige base og kube -komposisjon er svekket ved at hovedvolumet er dratt ut og basen delt i to høyder. Hovedinngangen er løst i to plan, fra plassen ved Vestbanebygningen og fra et øvre nivå ved motorveirampen. Med denne løsningen aktiveres Dronning Mauds gate, samtidig som hovedinngangen annonserer museet meget godt mot Rådhusplassen og de viktigste publikumsstrømmene. Trappeanlegget langs Dronning Mauds gate skaper ikke gode overganger og romforløp, som kan gi en dødsone i byen. Mot Dokkveien er det lagt en innskutt plass som rommer personalinngangen. Plassen gir karakter av å være en blindgate som vil være vanskelig å aktivisere som offentlig byrom. Plassen bidrar ikke til 17

19 å bygge opp under Dokkveien som nytt gaterom i byen, og den kan representere et sikkerhetsproblem for museet. Området mellom museet og Vestbanebygningene og Brynjulf Bulls plass og bakkearealet ut mot trikkeskinnene og er gitt et ensartet plassbelegg med lys for å signalisere én plass. Det utvilsomme potensialet når det gjelder bruken av plassen mellom museet og de fredete bygningene kan ikke sies å være tilgodesett slik løsningen er vist. Museet tar ikke plassen i bruk på tilstrekkelig aktiv måte, bare Vestbanebygningen foreslås åpnet dit. Utearealene gir god mulighet for universell utforming. Prosjektet etablerer en bred offentlig passasje mellom museet og det statlige kontorbygget, som forbinder Dokkveien og Dronning Mauds gate, og skaper en god forbindelse i byen. Den måten det statlige kontorbygget er løst på svarer godt på programmets forutsetning om overdekking av hele motorveirampen. Atkomst til parkeringsanlegget under Dronning Mauds gate er løst i henhold til programkravene. Arkitektur Trylleeskens arkitektoniske motiv og element er det vertikale sirkulasjonsrommet. Det gir en storslått visuell kontakt mellom museets indre og landskapet rundt Pipervika. Som sirkulasjonsareal bidrar det til god orientering i bygningen. Det støtter identifiseringen av og orientering mot tilstøtende museumsareal og gir utsyn til referansepunkt i byen. Det er et dramatisk romforløp som kontrasterer utstillingssalenes lukkete karakter. Sirkulasjonsrommet har en uformell og inviterende karakter. Det må imidlertid gjøres tiltak for solavskjerming, noe som er en utfordring arkitektonisk med hensyn til visuell kontakt. Inngangsløsningen over to plan gjør det mulig å bruke vestibylen som offentlig myldrerom. Den er imidlertid uryddig løst og kan være vanskelig å orientere seg i. Multifunksjonssalen er godt plassert ved hovedinngangen. Det er stor avstand mellom konservering og magasin / utstilling. Det gir mye transport og kan gi kapasitetsproblem i heisbruken om ikke det etableres flere kunstheiser. Utstillingsrom er kjernen i planløsningene i høybygget, med magasin i bakkant. Dette er en god løsning. Den øverste etasjen har bare magasin. Som skjema fungerer dette prinsippet godt, og nærheten mellom utstilling og magasin er god. Det er bra at kunstheisen bare går gjennom magasiner og atelier. Men magasin som eksponeres mot så stor ytterflate stiller store krav til teknikk for klimakontroll. Prosjektet legger opp til likeverdig sirkulasjon i samsvar med kravene til universell utforming. Planen i de nedre etasjene er unødvendig komplisert. Fasadene i 1. etasje mot viktige offentlige byrom er privatisert med grupperom, kontorer og atelier. Det har blant annet som effekt at plassen bak de fredete bygningene får en unødvendig privat karakter. Dette må endres. Juryen mener at friskheten i arkitekturen i fase 1 er noe svekket. Den klare komposisjonen og proporsjoneringen av bygningskroppen i samspill med Vestbanebygningene er blitt svakere. Trylleesken ligger over programmets forutsetninger for størrelse. Det gjør det til det mest kostnadsdrivende forslaget av de seks. Prosjektet må reduseres ca 5000 m 2. 18

20 Sikkerhet Sikkerhetssonene er godt beskrevet i tegningsunderlaget. Magasinene er lette å sikre. Publikumsflyt og sikkerhetskontroll er bra løst. Brannkonseptet er ikke gjennomførbart slik bygget er utformet med den store vertikale sirkulasjonshallen. Sikring kan løses men ikke uten konsekvenser for arkitekturen. Miljø Prosjektet har et relativt godt dokumentert energikonsept med hovedfokus på bygningsmessige tiltak i kombinasjon med tekniske installasjoner. Bygningsformene er kompakte med relativt få sprang og overganger. Det er mulighet for utnyttelse av termisk masse. Bruk av glass og utnyttelsen av dagslys er bevisst med hensyn til overordnet miljøstrategi. Kombinasjon av direkte og diffus utnyttelse av dagslys er tilpasset funksjon. Totalt glassareal i yttervegg er godt under krav i gjeldende forskrift, selv med prosjektets Canyon i hovedfasaden. Systemet for solkontroll er imidlertid upresist beskrevet og må videreutvikles med hensyn til skjerming av canyonen, noe som kan føre til endringer av det arkitektoniske uttrykket. Materialstrategien er relativt generell for ressursbruk og klimabelastning. Det er redegjort godt for hovedmaterialer som har lang levetid og lite vedlikehold. Prosjektet vurderes å kunne innfri målene for ressursbruk, helse- og miljøfarlige stoffer, levetid og lave klimagassutslipp. Prosjektøkonomi Trylleesken skiller seg ut blant forslagene som konkurransens dyreste med kompliserte konstruksjoner, stort areal og volum og høy m 2 -kostnad. Gjennomføringspotensial Trylleeskens skala og høyde kan utløse krav om reduksjon av høyden. Det kan sammenfalle med et klart behov for å redusere arealet. Passasjen mellom Dokkveien og Dronning Mauds gate har behov for arkitektonisk bearbeiding for å øke brukervennligheten BACK IN BLACK Løsning Prosjektet består av to atskilte bygningskropper. Forslaget knytter Aker Brygge til Vestre Vika diagonalt via en indre forbindelse. To torg markerer denne forbindelsen, et bak de fredete bygningene og et mot Dronning Mauds gates øvre del. Det gir forslaget en særegen kvalitet. Det statlige kontorbygget er delt i to ulike hovedblokker. Byplan Prosjektets dekonstruktivistiske konsept deler opp museets volumer og gir en skala som forholder seg godt til omgivelsenes dimensjoner. Fjernvirkningen blir dermed dempet men dynamisk. Back in Black har deler bakkeplanet mellom museum (utstilling/magasin) og administrasjon/bibliotek, og beholder dermed diagonalforbindelsen mellom Rådhusplassen ved Aker Brygge og motorveitunnelen. Dette grepet gir en viss romlig åpenhet for den bakenforliggende bebyggelsen. En del nye skrå linjeføringer er innført. De kan bidra til å svekke lesbarheten av strukturene. Skrålinjen i fronten mot Rådhusplassen ved Aker Brygge virker umotivert og bryter med programmets krav. De gir plassrommet mellom museet og de fredete stasjonsbygningene noe vilkårlig form og proporsjoner. Back in Black har Kvaliteten i plassen er etter juryens syn blitt svekket i forhold til fase 1. 19

21 Hovedinngangen er orientert mot det nedre torget. Biblioteket har inngang fra øvre torg. Dokkveien får et visst preg av magasinenes høye men lukkete bakside. Gangpassasjen mellom museet og det statlige kontorbygget har varierende bredde som kan virke fint i forhold til lengden, og kontorbyggets østre blokk bidrar til å gi den øvre plassen mot Dronning Mauds gate program. Men generelt bidrar Back in Black lite til å aktivere de omliggende gatene. Unntak er utstilling ved Aker Brygge. Prosjektet lar store deler tomta langs av Dronning Mauds gate ligge ubebygd. To plasser med trær opptar mye plass. Det gir en karakteristisk åpenhet rundt det høye administrasjonsbygget. Innslag av grønt kan være kjærkomment, men plassene trenger vesentlig mer målbevisst arkitektonisk bearbeiding. Selve passasjen mangler aktivitet. Plassene mot de fredete bygningene og Rådhusplassen var bedre løst i fase 1. Den nye løsningen tilpasser seg ikke på en harmonisk måte de fredete stasjonsbygningene. Universell utforming gir krevende rampeløsninger i passasjen mellom de to bygningsdelene, men synes ellers ivaretatt i utearealene. Det statlige kontorbygget er sterkt endret fra fase 1. Det viser to hovedblokker, en lamell langs vestre del og en tverrstilt blokk over tunellmunningen, med et lavt parti imellom. Kontorbygget overbygger motorveitunnelen i tråd med programmets forutsetning. Arkitektur Fase 2 har gitt en mer kompleks arkitektur. Fase 1 sin dekonstruktivisme hadde en viss enkelhet som synes tapt i bearbeidingen. Hovedinngang til museet er fra plassen mot Vestbanebygningene, med atkomst til et indre fordelingspunkt. Det er også en inngang fra øvre torgnivå inn på en bro med trapp til vestibylen. Løsningen gir visse problem med orientering og lesbarhet fra øvre nivå. Alle inngangselementene er på plass, men utstilling temporær kunst nås via komplekse omveier gjennom 2. etasje til fløyen mot Aker Brygge. Kafeen ligger ikke ved hovedinngangen, og har ikke atkomst til uteservering. Hovedtrappsystemet er ikke sammenhengende. Det gjør også hensynet til likeverdighet i sirkulasjon (universell utforming) vanskelig. Organiseringen av utstillingene rundt magasinene virker i utgangspunktet god, men den konkrete planløsningen forkludrer langt på vei potensialet i konseptet. Forfatterne har ikke greid å forenkle planene for å skape vakre rom. Planen er rotete, og det er dårlig sammenheng mellom planer og snitt. Restauranten ligger i 5. etasje i den store midtbygningen. Den kan synes noe bortgjemt og plasseringen svarer ikke på de mulighetene som finnes i konseptet. For eksempel kunne titteskapet mot fjorden gitt muligheter; til tross for å være arkitektonisk framtredende gjenspeiler det ikke noen tilsvarende viktig funksjon innenfor vinduet. Administrasjonsbygget er trangt og har to trapper, noe som gir en ineffektiv løsning med store gangareal. Bygningen er bare 6 m bred i den smaleste enden og 15 på det bredeste. Personalinngang i tunnelen fra Enga er etter juryens mening en unødig trist løsning. Atkomst for biler/levering er godt løst med god manøvreringsplass. 20

22 Sikkerhet Det er bra at kunstheisen fører direkte til magasiner, verksted og utstilling. Selve kunstlogistikken er bra, men det er litt stor transportvei mellom varemottak og heiser. Transport av varer fra driftsmottaket ser ut til å måtte bruke samme heis som kunst. Varelevering til restauranten i 5. etasje utenom åpningstider blir en utfordring. Kjøretøysperrer må etableres ved mottak for kunst og drift på grunn av nærhet til offentlig areal. En tydelig brannstrategi er henvist til seinere prosjektering. Miljø Prosjektet har et gjennomtenkt energikonsept med hovedvekt på bygningsmessige tiltak for å begrense behovet. I tillegg er det gjort fornuftige grep med foreslåtte varme- og ventilasjonsløsninger. Museets danner et forholdsvis kompakt volum, som ligger i konkurransens mellomsjikt med hensyn til glass- og dørareal. Prosjektet har potensial for utnyttelse av termisk masse. Konstruksjonene er trukket vekk fra isolasjonssjiktet, noe som gir god kontroll på bygningsfysiske løsninger i fasadene. Utnyttelsen av dagslys er bevisst og godt beskrevet, men systemene for solkontroll gir ikke tilstrekkelig skjerming hele året og må videreutvikles. Det hvite administrasjonsbygget mot Dronning Mauds gate består av en klimavegg med vinduer og en glasskledning utenpå. Forslaget er i stor grad basert på tradisjonelle materialtyper som optimaliseres i forhold til miljøbelastningen. Det er gjort bevisste valg for å oppnå lave klimautslipp med lavkarbonbetong, heltre og kryssfiner som hovedmaterialer. I fasader benyttes larvikitt og annen naturstein, samt resirkulert glass. Prosjektet vurderes å kunne innfri målene for ressursbruk, helse- og miljøfarlige stoffer, levetid og lave klimagassutslipp. Takets u-verdi har forbedringspotensial. Prosjektøkonomi Back in Black er beregnet til å være 7-8% dyrere en de minst kostnadskrevende forslagene. Det er fordelaktig med et relativt kompakt bygningsvolum. Her er mye betong og lite bruk av store glassflater. Utkastet har sannsynligvis avsatt for lite areal til tekniske rom/funksjoner. Dette kan løses ved å øke arealet på kjelleren, men det vil øke kostnadene utover det som er beregnet nå. Gjennomføringspotensial Mulighet for fleksibilitet for endringer synes ivaretatt. Dette forslaget er det eneste med en offentlig utendørs passasje diagonalt gjennom museet, og den imøtekommer dermed et stykke på vei ønsker framsatt av Plan- og bygningsetaten. Passasjen deler museet i to bygningskompleks. Skal passasjen forsvare sin rolle må den antakelig få et mer tydelig offentlig program, ellers kan den bli et utrygghetsmoment utenom åpningstidene URBAN CANVAS Løsning Urban Canvas er utformet som en presis kube i et landskap. Den svever lavt over landskapet og skaper i kraft av sin størrelse et monument som inngår i dette viktige hovedstadsområdets monumentale strategi. Den store kuben er et enkelt poetisk konsept, dristig og konsekvent. Den gjør bygningen tydelig som museum. 21

23 Byplan Det arkitektoniske konseptet er tydelig og enkelt. Museets kompakte fotavtrykk frigjør et stort plassrom. Landskapet gir kuben en skulpturell kvalitet som skiller seg meget skarpt fra omgivelsene, i tråd med forfatternes hensikt. Fjernvirkningen er betydelig på grunn av størrelsen på kuben. Orienteringen følger himmelretningene og fraviker strukturene omkring med hensikt. Kjøreatkomsten er fra Munkedamsveien. Bygningen utfordrer Rådhuset på en villet måte, men den er egnet til å vekke motstand. Det må samtidig sies at museet har en ikonisk kraft som vil vekke betydelig internasjonal interesse om det ble bygget. Prosjektet har ingen bakside men trekker publikum til seg fra alle kanter. Forslaget viser en mulig omlegging av hovedveisystemet som kan gjennomføres over tid og uten at forslaget er avhengig av gjennomføringen. Motorveitunellen føyes sammen med Ring 1/- Munkedamsveien og fritar dermed bynivået for hovedveitrafikken. Løsningen virker grundig og må anses som lovende. Det statlige kontorbygget er bare antydet og ikke vist i modell. Forslagsstillerne hevder at det strider mot forslagets urbane konsept. Arkitektur Urban Canvas er et stillfarende monument, sterkt identitetsskapende, og det mest dramatiske av de seks i fase 2. Forslaget har beholdt enkelheten og monumentaliteten, men dogmatikken kan synes å ha tatt overhånd. For eksempel har ikke forslagsstillerne fulgt juryens føringer om dagslys i arbeidssonene. Ytterveggen er betongelement med stucco. Boksen skal beskytte kunsten mot lys og klima, derfor den lukkete formen. Den introverte løsningen kan gi en rigiditet som ikke virker inspirerende. To etasjer med administrasjon på toppen stenges ute fra utsikt med en mur. Det lar seg sannsynligvis godt gjøre å få dagslys ned i kjelleretasjen (overlys, lysgårder) og inn i utstillingsarealene, i tråd med deler av juryens føringer fra fase 1. Men forslagsstillerne har valgt å ignorere rådene. Det kan vitne om liten vilje til kompromiss overfor oppdragsgiver så vel som lovverk. Restauranten på toppen er det eneste elementet med utsikt, men den er ikke vendt mot fjorden. I forhold til konseptet i fase 1 kan det synes som om forslaget har låst seg mer i sin egen dogmatisme. Utstillingslandskapet har gode løsninger og kan fungere godt, men det kan også bli arena for andre aktiviteter enn det et kunstmuseum driver med, og dermed henge dårlig sammen med hovedfunksjonen (lite egnet til kunstformidling). Landskapet spiller godt opp mot Skansen/Kontraskjærets åpenhet. Løsningen gir store spenn. Konstruksjonen synes ikke tilstrekkelig dimensjonert og vil trenge større høyder, noe som vil bidra til å øke bygningens størrelse. Sikkerhet Logistikkløsningen er ikke god. Publikum må ha tilgang til garderobe før de slippes gjennom sikkerhetsbarrieren. Besøkende til restauranten må kontrolleres i museets åpningstid hvis en skal unngå å ha sikkerhetskontroll i hver etasje. Uteområdet er oversiktlig og kubens periferi lett å kontrollere. Ingen tydelig overordnet brannstrategi er beskrevet. 22

24 Miljø Prosjektets energikonsept er skissemessig og lite troverdig på flere områder. Hovedfokus er på bygningsmessige tiltak. I tillegg beskrives innslag av hybrid ventilasjon, men uten dokumentasjon. Lokal kjøling bryter med premissene i konkurransen. Det er mulighet for utnyttelse av termisk masse. Bygningen er kompakt med få sprang og overganger, som bør kunne gi god bygningsfysisk kontroll med detaljer. Grepet med det store byrommet skaper store flater under terreng som må isoleres. Fasadene har lite glass. Glassarealet i prosjektet må økes for å gi vitale funksjoner, nødvendig dagslys. særlig under terreng. Det må utvikles system for solkontroll i 1. etasje og toppetasjen. Materialstrategien er lite utviklet og beskrevet. Forslaget er i stor grad basert på tradisjonelle materialtyper med lang levetid. Prosjektet vurderes å kunne innfri målene for ressursbruk, helse- og miljøfarlige stoffer, levetid og lave klimagassutslipp. Prosjektets energistrategi krever bearbeiding, da den inneholder flere ureaslistiske forslag. Forslaget har potensial for å redusere klimagassutslippet ved bruk av lavkarbon- /aplittbetong og ved høy grad av resirkulert stål i konstruksjonen. Prosjektøkonomi Prosjektet er blant de rimeligste å bygge. Utformingen av bæresystemet gir store og konsentrerte laster på grunnen. Et komplisert og kraftig bæresystem i stål antas å være svært kostnadsdrivende, samt noe komplisert å sikre tilfredsstillende brannbeskyttelse. Ytterveggsløsninger med betong sandwichelement synes å være problematisk bygningsfysisk. Fordyrende element her er Stucco Lustro på fasaden og en del innvendige vegger. For øvrig er dette et ganske nøkternt bygg. Gjennomføringspotensial Urban Canvas er det forslaget som ved sin skala, høyde og lukkete form antakelig representerer den sterkeste arkitektoniske utfordringen overfor omgivelsene og byen. Det er primært forholdet til Rådhuset som kan utløse motstand fra myndigheter, politikere og den alminnelige offentligheten. Men det opprinnelige konseptet hadde samtidig potensial for å utløse begeistring. Slik bearbeidingen etter fase 1 er blitt, må Urban Canvas antas å ha stor reguleringsrisiko M_BOX Løsning Prosjektet er utformet med et anlegg som utfyller og går litt utenfor den gitte tomta. Utformingen er horisontal og underordner sig byens skyline. Den kontrasterer Rådhusets tunge vertikale monumentalitet. M_box favner hele kvartalet under et samlende tak som så skjæres ut for å skape plass til Vestbanebygningene. Dermed dannes et offentlig plassrom som står i åpen forbindelse med Rådhusplassen og Aker Brygge, og allikevel er klart definert gjennom takets avgrensing. Byplan Det overordnete grepet avgrenser Rådhusplassen og etablerer en bygning mot plassen som også innlemmer Vestbanen. Det kan innvendes at denne overdekkingen av de fredete bygningene kan være kontroversiell, men dette er samtidig en bærende idé som juryen fant interessant og har ønsket å få undersøkt nærmere i fase 2. 23

25 Forslaget har en tydelig orientering mot Rådhusplassen. Hovedinngangen med sin store foajé er vendt mot de fredete bygningene. Særlig er aktivitetene konsentrert mot sjøsida, og restauranten mot Aker Brygge og Dokkveien gir liv til dette viktige hjørnet. Høydeforskjeller i omgivelsene er tatt opp med ramper og trapper. m_box plassert det statlige kontorbygget mellom motorveirampen og Munkedamsveien. Dette er konkurransens høyeste kontorlamell. Rampen holdes åpen og utfordrer derved klart ønsket om overbygging. Mellom Dokkveien og Dronning Mauds gate er det lagt inn en gang-/sykkelvei. Arkitektur Det arkitektoniske konseptet med taket er ikke utviklet til å bli bedre enn i fase 1. Bearbeidingen har etter juryens syn ikke gitt utkragingen den legitimiteten en kunne ha håpet på. Spissen strekker seg godt ut over den gitte eiendomsavgrensningen. Forslagsstilleren lar takets avgrensninger flukte med de tilstøtende gater. Mot fjorden er takretningen parallell med fronten på Aker brygge. Forholdet mellom de gamle stasjonsbygningene og det nye museet mangler en spenning som kunne ha kommet med en tydeligere arkitektonisk bearbeiding. Juryen mener det er uklart hvilken relasjon som egentlig er etablert. Planløsningen er enkel, funksjonell og god, om enn fortsatt relativt skjematisk. Publikumsareal og utstilling ligger i forkan og fire plan med mottak/magasin/administrasjon i bakkant. Arealet er en del større enn programmet forutsetter og må beskjæres tilsvarende. Volumet er meget stort på grunn av store etasjehøyder under et samlende tak. Publikumsfoajeen spenner over hele fronten. Foajeen virker trangere enn i fase 1, men har fortsatt god kontakt med de temporære utstilingene. Det skjer noe med en gang en kommer inn. Hovedtrapp/vertikalkommunikasjon er plassert direkte ved hovedinngangen. Hensynet til likeverdig sirkulasjon (universell utforming) er godt ivaretatt. Butikk, kafé, multisal/scene og bibliotek er godt plassert i forhold til publikum både i museet og i forhold til gatene, og er gitt egne innganger. Multisalen tar fint i mot plassen mellom Fredssenteret og Dronning Mauds gate. Utstilingshallene er gode, men søylene synes å lande tilfeldig og utnyttes ikke som avgrensing eller lignende. Kunstmottak og varemottak er gitt hver sin lasterampe. Det er bra. Trang kjøreatkomst gjør imidlertid at en må rygge inn. Heisen er ikke godt plassert i forhold til mottaket, og heisene er trange. Konstruksjoner er godt dokumentert, men forfatterne synes å tro det er løsmasser i hele området. Takkonstruksjonene er bearbeidet siden fase 1. Utkragningen bygger på et reflektorprinsipp, men dette er ikke troverdig beskrevet. Det utkragete taket lar seg bygge, men det må etter juryens vurderinger økes i dimensjoner på noen partier. Tegningsmaterialet er veldig tydelig og ordentlig. Dokumentasjon av løsninger og prinsipper er jevnt over meget godt dokumentert, helt i tråd med programmets forutsetninger. Den sluttete formen gir relativt liten overflate i forhold til volum (dersom vi ser bort fra utkragingen) men er også en svakhet da det medvirker at volumet er for stort. 24

26 Sikkerhet Der magasiner ligger mot yttervegg er betongen 350 mm tykk. Forslaget kan enkelt tilfredsstille sikkerhetssonene 3 og 4. Vakt- og overvåkningssentralen er tilfredsstiller kravene i romprogrammet men er plassert langt fra mottak og resepsjon. Miljø Prosjektet har en meget grundig og troverdig beskrivelse av energikonsept. Det er godt samsvar mellom tekst, diagrammer og tegninger. Hovedfokus er på bygningsmessige tiltak i kombinasjon med tekniske installasjoner. I tillegg er det gjort fornuftige grep med foreslåtte varme- og ventilasjonsløsninger. Bygningen er kompakt bortsett fra utkragingen over Vestbanebygningene, og har relativt lite glass og mulighet for utnyttelse av termisk masse. Glass er brukt som kledningsmateriale (curtainwall) foran en klimavegg. Plassering av vinduer er fornuftig. Utnyttelsen av dagslys er bevisst og godt beskrevet. Kombinasjon av direkte og diffus utnyttelse av dagslys er tilpasset funksjon. Det beskrives grundig systemer for aktiv solkontroll som gir tilstrekkelig skjerming. Funksjonell soning og solkontroll reduserer kjølebehovet. Forslaget har en utførlig beskrivelse av tiltak for å redusere miljøbelastningen fra materialer, og presenterer både prosjektspesifikke og mer generelle materialstrategier. Det benyttes i stor grad tradisjonelle materialtyper som optimaliseres i forhold til miljøbelastningen. De bygningstekniske løsningene virker gjennomtenkte og kurante. Det er uttalt strategi å benytte aplittbetong. Bruk av sedumtak gir bygget en lavere overflatetemperatur som er gunstig, og mulighet for fordrøye regnvann inn i avløpssystemet. Prosjektet vurderes å kunne innfri målene for ressursbruk, helse- og miljøfarlige stoffer og levetid. Prosjektet oppfyller imidlertid ikke målet om lavt klimautslippsmål fra materialer. Kontrollregning viser at dekker og bæresystemer inkludert mengden stål i det store taket gir et vesentlig bidrag til utslippene. Prosjektøkonomi Prosjektet har markert høyere volum enn de øvrige og ligger i mellomsjiktet når det gjelder beregnet kostnad. Det er det eneste forslaget med god vurdering av FDV-kostnader. Tak over Vestbanebygget er teknisk komplisert og derfor kostnadsdrivende. Det er store glassareal i fasadene, men kun inn i sikkerhetssone 2. Mindre teknisk rom oppe i bygningen er bra. Konstruksjonene har store spenn med tunge stålkonstruksjoner. Taket krager seg ut over den gitte eiendommen og kan utløse både krav om kjøp av tomt og regulering av annen eiendom. Gjennomføringspotensial Det utkragete taket tolker Vestbanebygningene inn i en ny kontekst, her som en slags del av utstillingen. Det kan være kontroversielt. I tillegg utløser takets utstrekning behov for eiendomsoverdragelse. Det forutsetter regulering av annen eiendom og øker risikoen for en langtrukken offentlig prosess knyttet til prosjektgjennomføring. m_box må anses å ha forholdsvis høy reguleringsrisiko. 4.7 Hedrende omtale mstrat Forslaget bygges rundt et konsept med et konsekvent gjennomført taklandskap som sett ovenfra er vakkert. Det er et organisk formet prosjekt der indre strukturer samsvarer med de ytre. Analyser av romoppbyggingen er fine. Arkitekturen får utfolde seg på en annen måte enn den konvensjonelle. Av 25

27 de forslagne som arbeider med landskapsmetaforer er dette det som tar muligheten lengst. mstrat arbeider med landskapskoden som en pendant til Kontraskjæret. Juryen ser likheter med prosjekter fra konkurranser for andre kulturbygg, men dette er dyktig utført. Det har juryen valgt å framheve Piazza del Museo Juryen vil berømme forslaget for en gjennomført og dristig, frapperende skulptural form. Det er konvergens mellom det indre og det ytre, men sirkulære indre rom er vanskelige for utstilling. Situasjonsanalysen er god. Prosjektet har en meget god landskapsløsning kontorbebyggelsen danner en ensartet og helhetlig bakvegg for objektet. Juryen ser likheter med det kjente Guggenheim-museet i New York. Sammenstillingen mellom bygning og landskap er dyktig gjort Untitled Klarhet i henvendelsen mot byen er dette forslagets styrke. Rampeløsningen langs Dronning Mauds gate mot Rådhusplassen trekkes helt ut og annonserer derved museet godt mot den viktigste publikumsstrømmen. Samtidig er den formet slik at den også mottar folk som kommer fra Vestre Vika. Byplanmessig er forslaget godt på den måten det fyller tomta det bygger aktivt opp under eksisterende gateløp. 5. JURYENS FØRINGER FOR BEARBEIDING 5.1 Forum Artis Byplan - Prosjektet bør utvikles med tanke på en ennå klarere synlighet i bybildet uten at det svekker konseptet eller prosjektets fine kvaliteter. - Fasader spesielt mot Dokkveien og mulige aktiviteter i forhold til tilgrensede byrom må utvikles videre for å gi kvalitet til by og gaterom. Åpenhet må prioriteres. - Restaurant, multifunksjonssal og mediesal er lokalisert slik at de kan fungere som et tilbud til byen uavhengig av museets åpningstider. Restauranten kan gjøre mer ut av orienteringen mot fjorden og fotgjengerstrømmene ved Aker Brygge. - Motorveirampen overbygges i sin helhet. - Gangvei mellom Dokkveien og Dronning Mauds gate må bearbeides for å gjøres mer innbydende, både som urban forbindelse og mulig landskapsrom - Personalinngangen bør flyttes fra underetasjen til gatenivå. - Universell utforming vil være godt ivaretatt ved å supplere de lave trappene mellom det indre torget og Rådhusplassen med ramper. - Den gode bearbeidingen fra fase 1 til fase 2 har vist at Forum Artis har fleksibilitet når det gjelder prosjektets tilslutning til byen. Juryen mener at det er gode utvidelsesmuligheter innenfor dette konseptet, også når det gjelder høyde. - Det må vurderes hvordan kjøre- og økonomiatkomst kan løses i henhold til programmet, og det må tas hensyn til hovedveirampens konstruksjoner. Juryen mener det er mulig å innarbeide endringer uten å forringe museumsløsningen. Arkitektur - Lyshallen kan eventuelt heves for å tydeliggjøre horisontlinjen. - Administrasjonsblokken kan vurderes hevet, noe som kan bedre forholdene for den arbeidssonen som nå ligger under gangveien mellom Dokkveien og Dronning Mauds gate. Det er ikke optimalt at mottaksområdet ligger så vidt lavt. Lysnedslipp til verksteder må sikres. Miljø - Prosjektet mangler en tydelig beskrivelse av energikonsept og en uttalt miljøstrategi for å redusere miljøbelastningen fra materialer. Det må redegjøres for dette i den videre bearbeiding. 26

28 - Innervegger kodet i BIM som lettklinkervegg (Lecabetong) bør erstattes med mer miljøvennlig material. - Bruk av alabaststein må utredes med hensyn til bruk i norsk klima, og med hensyn til transport. Alternative måter å oppnå lyseffekten på bør drøftes. - Systemene for solkontroll er upresist beskrevet og må videreutvikles. - Bygningsdesign og passive løsninger er dårlig beskrevet/dokumentert dette må konkretiseres i en videre bearbeiding - Miljøstrategi /-tiltak må utvikles og dokumenteres mht. materialer - Grunnlaget /dokumentasjonen for beregninger av klimamessige forhold må forbedres Sikkerhet - Forbedringer i sikkerhet og brannsikring må håndteres i henhold til gjennomarbeidete sikkerhetsog brannkonsept. 5.2 Urban Transition Byplan - Det nye forslaget har mistet noe av fase 1 sin kompositoriske enkelhet og friskhet. En tilbakevending til kubene bør undersøkes for å styrke forslagets abstrakte styrke. - Plassens avgrensing mod Dronning Mauds gate/ Munkedamsveien kan virke noe uklar og bør bearbeides. Nordre del av gangpassasjen mellom Dronning Maudsgate og Dokkveien har en noe redusert kvalitet og må bearbeides. - Museets hevede fortau mod Dokkveiens nedre del gir en høy mur med stor lukkethet. Hensynet til byen må ivaretas bedre. Det kan gjøres ved å fordele trappene og senke stigningen slik at muren mot Dokkveien får en mykere bevegelse, spiller mer med fortauets bevegelse, samtidig som fasaden vil virke mindre avvisende. Arkitektur - Planene er noe skjematiske. De bør bearbeides for bedre å svare til museets behov og til den abstrakte arkitektoniske kvaliteten i komposisjonen. - Juryen finner at administrasjonsblokkens loddrette utvendig kledning må vurderes nærmere for å unngå en motsætning til de bakenforliggende fasadebåndene. Vindusoppdelingen bør også bearbeides for ikke å svekke kubenes abstrakte karakter. - Innvendig disponering gir en enkel orientering, men planen bør vurderes bearbeidet for å skape en mer variert og ledigere romoppdeling. - Multifunkasjonsalen bør ligge i 1. etasje. Løsningen må bearbeides. - Heisarrangementene bør vurderes nærmere for å redusere potensialet for transportkonflikter. - En bearbeiding av sentralrommet kan også bedre utstillingsdisponeringen, særlig i forbindelse med skiftende utstillinger. Miljø - Fasadebekledningens betongprofiler for solavskjerming må bearbeides/vurderes i et videre arbeid - Bruk av sink bør revurderes i fht. begrensning på sinkressurser - Universell utforming i utearealene er generelt godt ivaretatt i utearealene, men gir noen omveier for bevegelseshemmede. Sikkerhet - Brannkonseptet må bearbeides når det gjelder rømming og rømmingstrapper. - Betongspilene i fasadene kan klatres i og kan gi rask adgang til taket med overlys og sjakter til sikkerhetssone 4. Dette må bearbeides. - Spilene er et faremoment for personskader ved klatring og må sikres. - Mellombyggene slik de er vist gir mange kroker som nødvendiggjør mye overvåkningsutstyr og lyssetting av fasadene. Dette vurderes i det videre arbeidet. Gjennomføringspotensial 27

29 - Fasader og murer mot tilstøtende gater kan virke noe avvisende og bør bearbeides for å styrke åpenheten. 5.3 Trylleesken Byplan - Friskheten i det opprinnelige konseptet er blitt svekket i det nye forslaget. Base-og-kubekonseptet er erstattet med et større høybygg og en mer uklar sokkel med flere bygningselement. For å møte krav om store reduksjoner i areal bør en muligens søke tilbake til utgangspunktet. - Høyden kan virke utfordrende på Rådhusets dominerende rolle. Bygget virker tungt og har mistet noe av sin letthet fra forrige fase i konkurransen. En reduksjon i antall etasjer bør undersøkes som ledd i å redusere reguleringsrisiko. Materiallikheten med Rådhuset bør også omarbeides mot større selvstendighet. - Terrengets tilpassing til Dronning Mauds gate må bearbeides for å få gode overganger og troverdige overgangssoner og synliggjøre et arkitektonisk godt forhold mellom gaten og bygningene. - Plassen mellom museet og de fredete bygningene har fått et for privat preg. Den bør undersøkes for å gjøres mer åpent offentlig når det gjelder forholdet mellom uterommets rolle og de indre, tilstøtende funksjonene. Holdninger til bruk må synliggjøres. På nåværende tidspunkt anses beskrivelsen lite overbevisende. - Ideen bak og utforming av lysteppet på plassen bak Vestbanebygningene bør tydeliggjøres - Fløyen mot fjorden ved Aker Brygge bør omprogrammeres til et mer offentlig rettet innhold. Arkitektur - Uklar idè og bearbeiding av fasadene, og videre bearbeiding blir en vesentlig parameter for en overbevisende arkitektonisk syntese. - Planene er for komplekse og må forenkles, blant annet for å redusere transportavstander. - Adkomsthallen/foajeen har behov for bearbeiding for å overbevise arkitektonisk og funksjonelt. - Den store vertikale lysflaten mot Vestbanebygningene bør bearbeides for å gi et mer bevisst arkitektonisk forhold til Rådhusplassen og Vestbanebygningene - Arealene knyttet til den store åpne Canyon -en bør bearbeides for å gi en bedre funksjonalitet (utgjør et stort areal). Miljø - Muligheten for solavskjerming sett i forhold til ønske om god utsikt bør gjøres rede for. Særlig solavskjermingen for Canyon må bearbeides videre - Kostbare løsninger for dagslyskontroll i utstillingsarealene bør bearbeides for å senke kostnader. - Prosjektet bør etterstrebe en mer konkret beskrivelse av strategi/tiltak med henblikk på å redusere ressursbruk og klimabelastning. Sikkerhet - Brannkonseptet må bearbeides når det gjelder rømming og rømmingstrapper. Spesielt Canyon må kvalitetssikres når det gjelder brann. Det nåværende konseptet lar seg etter juryens mening ikke gjennomføre. Prosjektøkonomi - Forslaget er konkurransens dyreste og må gjennomgå både en flatereduksjon og en forenkling. Bearbeidingen må også sikte mot å redusere m 2 -kostnaden. - Ribbedekkene bør erstattes med et enklere konstruksjonsprinsipp. 28

30

31 kl_10:46:00 VEDLEGG 1 JURYRAPPORT, NASJONALMUSEET FOR KUNST, ARKITEKTUR OG DESIGN JURYENS GENERELLE VURDERING I FASE 1 (kapittel 3 i juryens rapport fra fase 1) Byplanmessige sammenhenger Lokalisering, orientering og profilering Utkastene viste samlet en betydelig refleksjon over den urbane konteksten og dens muligheter. Juryen har lagt vekt på at museet skal orientere seg i forhold til de viktigste publikumsstrømmene, som knytter seg til Nasjonaltheatret stasjon og Rådhusplassen. Konkurransen har gitt vist at Vestbanetomta kan romme konkurranseprogrammets samlete bruttoareal over bakken uten at dette synes å bryte med områdets skala, som i stor grad består av høy og høyt utnyttet bymessig bebyggelse. Juryen mener at i et miljøperspektiv bør området få en utnyttelse som avspeiler den sentrale beliggenheten og nærheten til trikk, buss, båt og Nasjonalteatret stasjon, som er et betydelig kollektivknutepunkt også i nasjonal målestokk. Programmets areal tilsvarer utbyggingsarealet i dagens regulering. I konkurranseprogrammets Invitasjon står det: Nasjonalmuseet er et av de største kulturbyggprosjektene noensinne i norsk sammenheng. I kapittel 5 Oppgaven heter det videre: Den fysiske utformingen (må) bidra til at Nasjonalmuseet kan profilere seg tydelig og positivt. (5.2). Juryen har lagt vekt på at museet utformes på en måte som skaper tydelige hovedatkomstforhold. Utforming blir særdeles viktig når det gjelder publikums forventninger. Juryen betrakter en arkitektonisk og funksjonell orientering og profilering mot Rådhusplassen som viktig i forhold til øvrige gater og plasser i området. Det følger av at de avgjort største publikumsstrømmene i området kommer her. Hovedinngangen må være tydelig lesbar fra Rådhusplassen. Vestbanetomta ligger i et område preget av ulike og til dels overlappende strukturer. Tomta er eksponert i forhold til det overordnete bylandskapet med den kileformede Pipervika, der Rådhuset er det monumentalt midtpunktet. Nabobebyggelsen til konkurranseområdet har høy tetthet. Den er bygget ut i ulike epoker og følger ulike arkitektoniske ordensprinsipp. Akershus festning, påbegynt ca år 1300, er et viktig eksponeringsområde. Tomta grenser til ulike byrom: o Rådhusplassen er hovedstadens mest representative plass. o Dronning Mauds gate - som sammen med Rådhusgata er en av Oslos viktigste sentrale akser fra Bjørvika via Pipervika opp til Drammensveien og hele veien rundt Slottet. o Munkedamsveien er en historisk innfartsåre og fortsatt del av det regionale veinettet, men har stedvis et visst baksidepreg. o Dokkveien er en relativt ny forlengelse av Cort Adelers gate og har trikketrasé, men foreløpig uten bebyggelse. Innenfor konkurranseområdet (tomta) må deltakerne forholde seg til av-/påkjøringsrampen til hovedveinettet (E18), de fredete stasjonsbygningene og et garasjeanlegg under Dronning Mauds gate. Utbygging av Norges nye Nasjonalmuseum er en begivenhet av nasjonal betydning. Av den grunn bør bygget innta en tydelig posisjon i bybildet. Akershus festning og Rådhuset er profilerte byggverk, og Nasjonalmuseet bør etter juryens mening sees i denne romlige og arkitektoniske konteksten. Nasjonalmuseet starter gjennom denne konkurransen også en profileringsprosess. Profilering skjer gjennom beliggenhet og design. Vinnerprosjektet må lykkes i å formidle særpreg, egenart og differensiering, samtidig som det må formidle hva anlegget har å tilby og hvilke opplevinger det kan gi. Det foreligger flere forslag til ulike utbyggingsmønster og typologier; fra det kontekstuelle der det hentes retninger og trekk fra tilstøtende bebyggelse, til egne ordensprinsipp med særegen karakter. 30

32 kl_10:46:00 De seks valgte forslagene er, hver på sitt vis, i stand til å svare på de forventningene som er formulert i programmet. I hovedsak kan konkurransens 237 forslag samles i to grupper. Den ene har klar referanse til den omliggende bystrukturen. Den andre gruppen karakteriseres av forhold til de fredete bygningene. Dette representerer et nivå under strukturnivået, så tilhørigheten utelukker ikke at forslagene også kan tilhøre kategorier under bystruktur. De 237 forslagene kan grovt sett samles i følgende kategorier: Bystruktur: a. Museet fyller tomta, er trukket ut til gatene og definerer/bygger opp om disse. b. Museet følger Vestbanebygningens retning mot Enga og Dronning Mauds gate c. Museet ligger tilbaketrukket fra Rådhusplassen / Vestbanebygningen d. Museet som enkeltstående objekt som frigjør seg fra de nære eksisterende byreferanser og forholder seg til et overordnet system av monumenter i byen, og museet som fritt formede figurer med skulpturelle kvaliteter e. Tomta organiseres med diagonale publikumspassasjer mellom ytterpunktene, museet innordnes under dette prinsippet f. Museet som landskap. Forholdet til Vestbanebygningene: g. Museet hegner om Vestbanebygningene, enten som bue eller i L-form h. Vestbanebygningene anvendes som museets inngang/portal i. De fredete bygningene inkorporeres (bygges inn) som en del av museet Om kategoriene vil juryen bemerke: a. Dette prinsippet gir gode muligheter for knytte museet til byens strukturer på en uanstrengt måte. Det ligger også i prinsippet en mulighet for å aktivere eksisterende gater og plasser gjennom publikumsrettete program på gateplanet. b. Løsningen etterlater uklarheter i forholdet mellom museet og Dronning Mauds gate. c. Tilbaketrekkingen øker i realiteten Rådhusplassens utstrekning til en ny avslutning et stykke bak de fredete bygningene. Disse blir, som konsekvens, lett liggende uten mening. Prinsippet synes å unnlate å ta opp utfordringen med forholdet til stasjonsbygningene og Rådhusplassen og må betegnes som lite tilfredsstillende. d. Under denne kategorien har forslagene stor spredning. Noen få lykkes i å etablere gode, men i noen tilfelle urealistiske konsept. Et forslag lykkes i å skape et troverdig museum i et slags åpent landskap mellom de omliggende gater og plasser. e. Diagonalene er del av gjeldende reguleringsplan, som blir gjort uaktuell i og med museumsprosjektet. Diagonalene har en rekke problem ved seg. Museet påtvinges en organisering som ikke passer til dets eget behov for sirkulasjon, utstillingsareal, magasiner og logistikk. Ingen av disse forslagene viser gode museumsløsninger. Og ingen sterke publikumsstrømmer tilsier diagonale gangveier over tomta.juryen er åpen for passasjer men vektlegger at de gis betydning og tilføres aktivitet. Hvis ikke blir de lett rom for uønsket aktivitet og representerer en utfordring av både offentlig trygghet og museets sikkerhet. f. Landskapsmetaforene er mange og varierer fra det lavmælte til det spektakulære. Her har vi skibakkene, isbreene, referanser til festningshøyden ved Akershus osv. Få viser gode løsningseksempler. Typen har en rekke problem av teknisk og ikke minst sikkerhetsmessig art den gir dårlige utstillingsrom og magasinløsninger. g. Den mest vellykkete tilslutningen til Vestbanebygningene er L-formen. Denne kategorien har mange gode utkast. De lykkes i å skape gode romlige forbindelser og fine plasser mellom museet og stasjonsbygningene, og kan gi rom for en framtidig integrering av de fredete byggene i museet. Men det kan by på utfordringer å profilere museet klart som selvstendig bygg med denne tilnærmingen. 31

33 kl_10:46:00 h. Ingen av de forslagene som viser Vestbanen som inngang har lykkes i skape gode løsninger. Både skalauklarheter og lange inngangssekvenser synes å være en konsekvens av prinsippet. i. Ved å la de fredete byggene bli del av museet gis de en ny rolle, nærmest som del av samlingen. Denne måten å gi Vestbanen en ny kontekstuelle forankring på har flere meget interessante forslag. Dette er etter juryens oppfatning en god måte å aktivere Vestbanen i museumsprosjektet på. Aktivering av tilstøtende gater og plasser I programmets punkt 5.2 heter: Bebyggelsen skal bidra til at Vestbaneområdet utvikles til et variert, publikumsorientert og mangfoldig område. Trafikkstrømmene i området er slik at kjørende trafikk i hovedsak benytter Munkedamsveien og/eller rampen fra E18 og Dronning Mauds gate, mens fotgjengertrafikken i hovedsak kommer fra Olav Vs gate eller Rådhusgata, forbi de fredete stasjonsbygningene og videre langs kaifronten ved Aker Brygge. Ingen nevneverdig fotgjengertrafikk går fra Vestre Vika eller Ruseløkka ned hhv Dronning Mauds gate og Dokkveien. I konkurranseprogrammet er det en viktig føring at prosjektet skal bidra til at Vestbaneområdet utvikles til et variert, publikumsrettet og mangfoldig område. Bebyggelsen bør bidra til å aktivisere gater og plasser og utadrettet publikumsrettet virksomhet skal i størst mulig grad legges til gateplan. Museet bør markeres med positiv tydelighet mot Olav Vs gate, som er en atkomstgate av stor betydning. Dagens situasjon med et felt av trær mellom gate, fortau og plass anses ikke som på langt nær tilstrekkelig til å oppnå dette. Programmet er relativt ensartet; museum og et mulig statlig kontorbygg. Det gjør det vanskelig å imøtekomme en mer generell målsetting om å få stort mangfold i området. Pipervika har et godt tilbud av plasser med forskjellig størrelse, betydning og tilbud. Aker Brygge er planlagt med et stort mangfold av gater og plasser. Selve Vestbanefeltet er preget av en framtredende trikkeholdeplass og de jevnlige rushtidsbevegelsene fra forstadsbåtene til Nesodden. Det er et utpreget passeringspunkt der serveringsstedene i dag høster av folkestrømmen. Juryen mener generelt at aktiviteten bør konsentreres mot eksisterende gater og plasser. Rådhusplassen er uten sammenlikning den viktigste, men her må også nevnes prosjektets anslutning til den viktige Dronning Mauds gate, som mange utkast har tatt alt for lett på, inkludert flere av de seks som går videre til fase 2. Områdets manglende aktivitet er en utfordring for et så ensartet program som kunstmuseum med de sikkerhetskrav programmet stiller. Museet innebærer i seg selv viktige bymessige kvaliteter, og det kan gi rom for supplerende aktiviteter med relevans for kunstmuseumsaktiviteten langs gater og plasser, forutsatt at det er forenlig med kravene til sikkerhet. Holdning til de fredete stasjonsbygningene De fredete bygningene er premissgivende for museets nybygg, de gamle bygningene må visuelt og arkitektonisk sees i sammenheng med nye bygninger. Fredningens formål er først og fremst å sikre bygningens arkitektoniske kvaliteter (programmet, kap. 5.3 og 5.3.2). Juryen legger til grunn at jernbanekonteksten ikke lenger bør tillegges betydning, da sporene er borte og jernbanens føring vestover tettet igjen. Konkurransen har belyst ulike prinsipielle holdninger til de fredete stasjonsbygningene, men viser også det problematiske i fredningen sett i forhold til museet som signalbygg og profilering av museet som anlegg av nasjonal betydning. Det oppstår blant annet skalautfordringer som stiller krav til forholdet mellom ny og gammel bebyggelse og til et reflektert forhold til volumoppbygging og - plassering. Juryen er av den oppfatning at de fredete Vestbanebygningene kan tåle relativt store høyder i bakkant uten at de taper sin posisjon i bybildet eller verdi som kulturell og arkitektonisk historiefortel- 32

34 kl_10:46:00 ling. De må ikke nødvendigvis danne utgangspunkt for skala og formspråk i ny bebyggelse. Området er preget av både høye bygninger og høy utnytting, noe som må sies å være helt i samsvar med prinsipp for bærekraftig byutvikling. De fleste forslagsstillerne har som regel valgt å kontrastere den eksisterende bebyggelsen når det gjelder form. Størrelsen gjør de fleste forslagene noe monumentale. Det reflekterer i stor grad romprogrammet. I neste fase er det ønskelig at konkurrentene selv formulerer klare svar på hvordan og hvorfor deres valg forholder seg til omliggende bebyggelse. Noen forslag har, med både gode og mindre vellykkete resultat, bygget Vestbanen inn i det nye anlegget som en slags skulptur i museets samlinger. Mange har inkorporert stasjonsbygningene i museumsanlegget ved å ta tak i de fasaderetninger som er gitt av stasjonsbygningene mot sjøsiden og mot Dronning Mauds gate. Dette gir en rolig front mot sjøsiden. Andre har møtt utfordringene ved å gå rundt dem og etablerer et helt nytt ordensprinisipp i området. De som nærmest ignorerer bygningene har ikke lykkes. Det forekommer imidlertid interessante konsepter som omgår tilpassningsproblematikken ved suverent å skape en ny situasjon og plasserer et bymessig monumentalt bygg i denne. Ingen av utkastene har brutt programforutsetningene og vist en løsning hvor begge de to fredete stasjonsbygningene er fjernet. Flere forslag viser Vestbanen som inngangsportal for museet. Ingen har lykkes med dette prinsippet. Det synes å gi uklarheter der både Nasjonalmuseet og Vestbanen har behov for tydelighet. Det fungerer ikke godt i forhold til museets funksjonalitet. Konseptet resulterer i en overflod av foajeer og vinklede utstillingsareal. I flere av forslagene som går videre kan Vestbanen imidlertid lett benyttes som portal, uten at dette er vist. Til og med andre museale funksjoner kan innpasses i Vestbanebygningene, selv om dette ikke er presentert nå. I de seks utvalgte forslagene kan Vestbanen beholde sin nåværende funksjon eller romme andre, uten at konseptene forstyrres eller forandres vesentlig. det gir en programmatisk robusthet. Andre forslag trekker seg unna og overlater de fredete bygningene til seg selv. Etter juryens mening er det et svar som gir romlige uklarheter i overgangen mellom Rådhusplassen og museet, og fratar Vestbanen mening og kontekst. Generelt gode er de forslagene som forholder seg til tomtas ytre avgrensinger og på ulike vis søker å styrke denne periferien, samtidig som de romlig inndefinerer Vestbanebygningene i prosjektet. Et interessant konsept omgår tilpasningsproblematikken ved suverent å skape en helt ny situasjon og plasserer et nytt bymessig monument i denne. Etter juryens oppfatning fungerer de utkastene hvor museet er trukket noe tilbake fra stasjonsbygningene godt. Plassrommet som skapes er egnet som overgang i både tid, skala og arkitektonisk uttrykk og gir bruksmuligheter for både ny og fredet bebyggelse. Dette grepet kan kombineres med ulike måter for romlig inndefinering av de fredete stasjonsbygningene, med både skalakontrast og skalatilpasning mellom det nye og det gamle. Juryen har i sine vurderinger vektlagt at rommet bak de fredete bygningene gis romlig klarhet i forholdet mellom det nye museet og de eksisterende bygningene. Juryen er av den oppfatning at utkast som i tar opp Vestbanebygningenes fasadelinje og rytme mot sjøen har lykkes i å skape en rolig front mot Rådhusplassen og styrke den overordnete kileformen til Pipervika med Rådhuset som fokuspunkt. Dette har også vært et uttrykt ønske i konkurranseprogrammet. Juryen erfarer at utkast som følger Hovedstasjonsbygningens fasadelinje langs Enga ofte oppnår det motsatte, nemlig en funksjonell og romlig uklar kile mellom ny bebyggelse og Dronning Mauds gate, som ikke bidrar til en tydelig avgrensing av Rådhusplassen. Det nye som skal bygges må forholde seg til områdeskalaen på en bevisst måte. En del forslag har en tendens til å nedtone andre perspektiv enn ut mot sjøen og utsynet fra Rådhusplassen. Dronning Mauds gate er f. eks. meget viktig. I fase 2 bør det vises perspektiv fra flere omliggende gater. 33

35 kl_10:46:00 Det er et ønske at det nye Nasjonalmuseet i seg selv skal bli kulturhistorisk verdifullt, og det må forholde seg till de eksisterende kulturhistoriske verdiene som finnes i miljøet. Det nye byggets størrelse forutsetter en egenverdi som står sig over tid. I konseptfasen er derfor formspråk, volum og funksjon av stor betydning for spørsmålet om langsiktig holdbar kulturhistorisk verdi. I neste etappe må materialvalg, detaljutforming og bygningsteknikk svare til disse kvalitetskravene. Framtidens bygning må ha like høy eller høyere kvalitet og dermed levetid som de eldre kulturhistoriske byggene i Oslo. Innpassing av et statlig kontorbygg Under Konkurransens mål (kapittel 4) står det: Fase 1 skal i tillegg belyse en mulig innpassing av et eventuelt kontorbygg for statlig virksomhet på den delen av tomta som grenser mot Munkedamsveien. Selve arkitektkonkurransen omfatter imidlertid ikke kontorbygget, men muligheten skal belyses. Programformuleringen for kontorbygget understreker belyse, dvs at det avgjørende er undersøkelsen av muligheten. Derfor er ikke oppfylling av arealmålet (5.2.2) tillagt avgjørende vekt. Konkurransen viser samlet en rekke gode forslag til innpassing av kontorbygget, både innefor og utenfor den arealrammen som er satt, og med ulik plassering på tomtas vestre sektor. Kontorbygget skal dekke veirampen. Dette er ikke noen enkel oppgave. Noen har fundamentert kontorbygget midt i veibanen, noe juryen ikke anser som realistisk. Noen viser kontorbygg som er integrert i et arkitektoniske konseptet for museet. Her er det flere interessante forslag. Andre kan relatere seg til museets formuttrykk men være klart separate bygg. Det gir etter juryens oppfatning større robusthet. En del viser kontorbygget mest som volum for å teste kapasiteten. Kontorbygget kan løse det uakseptable romlig-arkitektoniske forholdet som motorveirampen forårsaker. Juryen konstaterer at av de seks finalistene har største illustrerte kontorbygg et areal på ca m 2 over bakken. Av de som ikke nådde opp finnes det flere gode forslag som løser kontorbygget innenfor den ønskete arealrammen på m 2 over bakken. Juryen viser ellers til konkurranseprogrammets formulering i pkt , der det heter at Mellom fase 1 og fase 2 vil det bli avklart om det er aktuelt å gjennomføre kontorbygget. Fase 2 vil i denne konkurransen ikke omfatte videre bearbeiding av et evt. kontorbygg. Deltakerne i fase 2 må gis entydige rammer for kontorbyggets størrelse og for hvordan de skal forholde seg til den aktuelle delen av tomta. Museets arkitektur Arkitektonisk kvalitet I invitasjon heter det: bygningen skal ha et arkitektonisk uttrykk som markerer museets posisjon som en viktig samfunnsinstitusjon. I kapittel 5.2 om føringer for utforming heter det at den fysiske utforming (må) bidra til at Nasjonalmuseet kan profilere seg tydelig og positivt. Den arkitektoniske utforming vil være en vesentlig del av dette. Konkurransen har gitt et mangfold av utkast med stor arkitektonisk variasjon og bredde. Materialet spenner fra utkast med bygningsmessig enhetlig estetisk preg til svært kontrasterende uttrykk. Det har gitt juryen et vell av forslag som bakgrunn for endelige valg, men også stilt juryen overfor en utfordring. Konkurransen viser at det ikke finnes enkle, entydig svar på programmet, men at målene i programmet kan nås på ulikt vis. En samlende forutsetning for valg er at konseptene svarer på ønsket om å skape en arkitektur med den verdighet, tydelighet og selvstendige karakter som vil gjøre det nasjonale kunstmuseet til et framtidig kulturminne. De valgte forslagene antas å ha denne kvaliteten. Her vises det til de individuelle kritikkene i kapittel 4. 34

36 kl_10:46:00 Museets plassering og typologi Konkurranseprogrammet gir føringer om plassering av museet på den sentrale delen av Vestbanetomta, med et mulig statlig kontorbygg over motorveirampen og mot Munkedamsveien. De fleste har holdt seg til de gitte føringene. Kun et forslag har lagt museet utenfor konkurranseområdet (nr 195). Et har også lagt kontorbygget på den såkalte trekanttomta, utenfor konkurranseområdet (203 Urban Canvas). Juryen mener konkurransen samlet sett har resultert i en god undersøkelse av tomtas muligheter. En meget viktig del av konkurransen er å finne løsninger for et funksjonelt museum. Det innebærer at juryen har vært opptatt av klarhet i organisering, logistikk og form, og har særlig drøftet hovedfunksjonenes plassering, indre kommunikasjon og om det oppnås fleksibilitet og rom egnet for en variert utstillingsvirksomhet. Juryen har også drøftet konseptenes potensial for enkle og gode sikkerhetsløsninger. Juryen erfarer at organisasjonsprinsipper basert på kompleks geometri og ekspressive former gir spisse og splintrede møter mellom uregelmessige former og rom. Det er i regelen lite hensiktsmessig så vel for oppbevaring av samlingen som for utstillingsvirksomheten. Ingen av forslagene som viser konsekvent bruk av diagonaler og uregelmessige former og rom har maktet å overbevise med sine utstillings- og organisasjonsprinsipper. På den annen side mener juryen at forslag basert på sirkulære former heller ikke har maktet å overføre disse på en overbevisende måte til den indre organiseringen av museet. Juryen konstaterer at mange forslag er svært voluminøse. Ved kontrollregning av flere av utkastene viser det seg at museumsarealet ofte overskrider programmets rammer, og/eller det er benyttet svært generøse romhøyder også i rom som ikke har slikt behov. Juryen er av den oppfatning at arealekstensive museumskonsept må kunne tåle en nedskalering og tilpassing til konkurransens arealrammer dersom de skal videre til en fase 2. De valgte forslagene viser stor bredde. De legger tyngdepunktet i museumsanlegget på ulike måter på tomta, og markerer dermed museet på ulikt vis mot de viktige tilstøtende byrommene, ikke bare Rådhusplassen. Valgene av karakter og profil er også divergerende. Det har ikke vært juryens primære mål å sikre bredde, den er snarere et resultat av enkeltvise vurderinger. Men juryen tror denne bredden er av stor betydning for fase 2, fordi det gir mulighet for å utprøve potensialet i ulike ideer. Sikkerhet Kapittel stiller krav til bl.a. brannsikkerhet og innbrudds- og objektsikring. Det må med nødvendighet stilles svært strenge krav på disse feltene. Analysene av sikkerhet viser at temaet generelt ikke er gjort til gjenstand for inngående studier i besvarelsene. En del av de seks forslagene som er med videre har svak dokumentasjon. Det er imidlertid lite som tyder på at sikkerheten ikke kan ivaretas med de kravene som i dag stilles. Følgende fokusområder har stor betydning: - Skallsikring med fokus på bygningsmaterialet i fasader - mye glass kan gjøre sikring mot inntrengning vanskelig. - Sikring av uteareal: fokus på sikring av fasader mot adkomst med bil fra omkringliggende veier. Avstand mellom bygg og vei gjør etablering av kjøretøysperrer mulig. - Kontroll over innganger: flere innganger gjør adkomstkontrollen dyr og vanskelig. - Mottak kunst: her må det fokuseres på muligheten for å oppnå sone 4 i hele mottaket, inklusive for parkering og lessing/lossing av semitrailer. - Sikkerhetssoner må være på plass. Løsning av sikkerhetssonene er en "må ha" faktor i museet. - Mottak drift: her må det fokuseres på muligheten for å oppnå sone 3 i hele mottaket, inklusive for parkering og lessing/lossing av stor lastebil. - Logistikk mottak: tilrettelegging for transport av kunst og varer mellom mottakssentralen og de forskjellige funksjonene i bygget, inklusive behandlingsrom for kunsten. 35

37 kl_10:46:00 - Magasinsikring: hvordan kan vi oppnå tilstrekkelig magasinsikring: plassering mot yttervegg, kjeller/loft, logistikk, avskjerming fra ikke autorisert trafikk, etc. - Adgangskontroll: o Publikumsareal: det må være tilrettelagt for hensiktsmessig publikumsflyt og adgangskontroll for kafé, butikk, garderobe, gruppemottak og andre "ikke kunstfunksjoner". o Utstillingsareal: utforming av utstillingslokalene får konsekvenser for sikringen. Små uoversiktlige lokaler og avlukker krever omfattende og kostbar teknisk overvåking og alarmering, samt flere vakter enn store og oversiktlige lokaler. Sikkerhetssonene som er beskrevet i romprogrammet må være overholdt. Det skal være mulig å evakuere publikum og kunst til andre trygge celler/områder uten å måtte rømme fra selve anlegget. I fase 2 må forslagsstillerne formulere et konsept for så vel sikkerhet som brannsikring i hht programmet, samt vise (i diagrams form) hvordan sikkerhetskonseptene reflekteres i den foreslåtte løsningen. Miljø Programmet forutsetter at utkastene oppnår bestemte, beskrevne miljøambisjoner i kap Klimagassutslipp, energiforbruk og miljøbelastning skal begrenses. Materialvalg og bygningsteknisk konsept skal vektlegges. Juryen har sett etter godt gjennomtenkte energikonsept som muliggjør energieffektivt bygg i senere faser, og konsept og bygningstekniske løsninger med vekt på passive tiltak, som for eksempel: - kompakt bygningsform: lite yttervegger/tak i forhold til bygningsvolumene - god disponering av tomta med hensyn til lys/skygge - energieffektive fasadematerialer med god isolasjonsevne. Vegger, tak og vinduer med god U- verdi - utnytting av dagslys, men ikke for store vindusflater. Tradisjonelle glassfasader bør ha utvendig solavskjerming, - utnytting av termisk masse og frikjøling i arealer som ikke er særlig følsomme for temperaturendringer (kontor, publikumsarealer). Eksempler på uheldige miljøløsninger er - oppstykket bygningsvolum med stor ytterflate (mange frittstående bygninger) - utstrakt bruk av glass uten dobbelfasader og solavskjerming - ukritisk utnytting av frikjøling og termisk masse i rom som krever streng temperaturkontroll - dårlig samsvar mellom tekst og det de tegner/viser på modell og illustrasjoner - dårlig utnytting av dagslys. Når det gjelder materialbruk har en sett etter forslag som bruker få og miljøvennlige materialer (kan forenkle vedlikehold og miljøbelastning), tradisjonelle materialer som glass, betong, stein og tre som har lang levetid og kan resirkuleres, og lav materialmengde som reduserer total miljøbelastning. En enkel/fleksibel konstruksjon er å foretrekke. Forslagene er grundig analysert av spesialister. En kan vanskelig foreta en detaljert analyse på grunnlag av idémessige konseptforslag, men juryen mener, i samråd med spesialistene, å ha fått rimelig sikkerhet for at de seks forslagene som går videre har potensial for å oppnå miljøambisjonene. For noen innebærer det vesentlige endringer, men juryen mener dette kan gjøres med forholdsvis enkle tillempninger av konseptet. Det anses som tilstrekkelig i fase 1. Miljøløsningene må utdypes i fase 2. Forslagsstillerne må avkreves både en klart formulert miljøstrategi, vise hvordan forslaget følger strategien i alle henseende, og godtgjøre at forslaget oppfyller miljøkravene. 36

38 kl_10:46:00 Prosjektøkonomi Kriteriet innbærer krav til realistisk prosjektøkonomi, økonomisk gjennomførbarhet og arealeffektivitet (kap. 6.4). Konkurransen har en rekke bidrag som på ulike måter kan gi kostnadsmessige utfordringer. For eksempel er mange forslag utformet som en slags landskapsmetaforer. Takflater til å gå på er rikt representert. Løsningene gir mange kompliserte sammenføyninger og innebærer stor risiko for skader av ulike art. De seks valgte prosjektene viser konstruksjonssystem som lar seg gjennomføre enkelt og uten problem. Dokumentasjonen er noe varierende. Ingen har vist forslag som på det konseptuelle nivået indikerer kostnader ut over det akseptable alle ligger etter juryens mening innenfor normalvarianter. Den største utfordringen synes å være at areal og volumer må justeres for bedre å samsvare med programforutsetningene. Her ligger det store innsparingsmuligheter. I fase 2 bør konstruksjoner og materialbruk detaljeres og beskrives slik at det lar seg gjøre å gjennomføre en grundigere analyse av kostnadsbildet. Areal (og volum) må på samme måte dokumenteres og kvalitetssikres i forhold til programkravene. Gjennomføringspotensial Kravet innebærer at utkastene må være robuste i forhold til krav fra offentlighet og innsigelsesmyndigheter i reguleringsbehandling, økonomisk styring med krav om endringer/fleksibilitet, i tillegg sikkerhet mot skade på tilstøtende bygg og anlegg, samt mulighet for innpassing av statlig kontorbygg (kap. 6.4). Løsningsforslagenes robusthet Reguleringsrisiko innebærer analyser av hvor enkelt, eventuelt vanskelig, det kan bli å oppnå tilslutning for forslaget hos planmyndighet og antikvarisk myndighet, samt i den generelle offentligheten. Oslo kommune er gitt anledning til å uttale seg til resultatet av fase 1. Kommunens uttalelse vil, så snart den foreligger, bli gjort tilgjengelig for deltakerne i fase 2. Uttalelsen må stå for kommunens regning og er ikke uttrykk for juryens vurdering. De utvalgte prosjektene må være mulig å utvikle uten at konseptenes grunnlag forsvinner. Dette kan gjelde for eksempel høyder, siktlinjer, forhold til gatene og gaterommene rundt og aktivisering av disse. Overgangen mellom Rådhusplassen og tomtas tilslutning til Dronning Mauds gate og hvordan den viktige hovedgata fra Nasjonalteateret møter tomta blir også vesentlig. Robustheten ligger i de endringsmulighetene prosjektene har til å følge opp juryens kritikk - for eksempel med endringer knyttet til justeringer av volum og areal. De utvalgte forslag bør videreutvikles og detaljeres på følgende punkt (mye av det følgende er drøftet tidligere): Forhold til byrom, tilstøtende gater og plasser: avgrensing mot gater og plasser må tydeliggjøres. Prosjektenes tilslutning til Dronning Mauds gate må bearbeides og forbedres, overgangen ved Dronning Mauds gate til Brynjulf Bulls plass foran hovedstasjonsbygningen må bearbeides og tydeliggjøres. Gangpassasjer /plasser mellom kontorbygg og museum må møte tilstøtende gater på en overbevisende måte. Prosjektene må forholde seg med større tydelighet og bevissthet til de omkringliggende urbane rom. Profilering av museet. Mulighetene i museets møte med omgivelsene bør utnyttes bedre. I dette ligger også tydeliggjøring av atkomstsonene. Aktivisering av tilstøtende urbane rom. Det må tilstrebes en mer bevisst bruk av funksjonsplassering og bearbeiding av fasader for å berike og aktivere Dokkveien og Dronning Mauds gate. Utearealenes rolle og bruk må tydeliggjøres og bearbeides mht. klima og sol. 37

39 kl_10:46:00 Volum, høyder, andel areal under terreng. Areal og volumer må bearbeides slik at det bedre svarer til programforutsetningene; mht. bruttoareal, tilpassing til omgivelsene og økonomi. Flere av prosjektene kan med fordel redusere volumet, og mulighetene for plassering arealer under bakken bør kunne utnyttes bedre. Museumsanlegget må justeres i forhold til at kontorbyggets størrelse og byggefelt blir presisert i fase 2. Kjøreatkomstene via felles atkomst fra Munkedamsveien må løses slik at det tar hensyn til Pecunias adkomstrettigheter og garasjeanlegg under Dronning Mauds gate. Miljø: utkastene må bearbeides slik at det blir konsistens mellom en klar miljøstrategi, dokumentert løsning og mulighetene til å innfri endelige miljømål Sikkerhet: konsept for all sikkerhet må beskrives bedre, og det må dokumenteres at det er fulgt opp i de bearbeidede løsningene. Prosjektøkonomi: i fase 2 må arealer og volum bearbeides. Konstruksjoner og materialbruk må detaljeres og beskrives slik at grundigere økonomiske analyser lar seg gjennomføre. Arealeffektivitet er et klart krav og en forutsetning for gjennomføring. Det må forslagene sikre og dokumentere. Reguleringsrisikoen synes ikke å gi større utfordringer enn det en må forvente i et så komplekst anlegg som et nasjonalmuseum for kunst i en utfordrende byplanmessig situasjon. Alle seks utvalgte utkast forsvarer sin posisjon, selv om enkelte kan antas å vekke større debatt enn andre. Dilemmaet er at det uventet utfordrende også kan romme løsning på problemer andre unndrar seg å konfrontere. Risiko for skade Problemstillingen gjelder spesielt VEAS-tunnellen, Vestbanebygningen og overdekning over E18 - rampen. De aller fleste forslagene går klar av VEAS-tunnellen. Vestbanebygningen fikk forsterket konstruksjonen i forbindelse med ombyggingen og risikoen for skader ved nybygging er dermed små. Noen utkast har plassert fundamentering av kontorbygget midt i vegbanen, noe som er urealistisk i forhold til trafikkavvikling og Vegvesenets krav og teknisk konstruksjon av rampen. Innplassering av kontorbygg Det bør legges til grunn at dersom kontorbygget skal gjennomføres, skal det beregnes plass til m2 BTA over bakken og at kontorbygget og museet skal kunne bygges uavhengig av hverandre. Det nye arealet er en modifisering i forhold til programkravet fra fase 1. Dette er blant annet et resultat av den belysningen av kontorbygget som programmet forutsatte. De seks valgte prosjektene har med et unntak plassert kontorbygget på den vestre delen av konkurransetomta, slik programmet antyder. For alle gjelder at et kontorbygg av den ønskete størrelsen kan innplasseres uten at konseptet trues. Det gjelder også forslaget 203 Urban Canvas, som viser kontorbygget på den såkalte Trekanttomta. I programmet for fase 2 vil Statsbygg definere et minimumsareal for kontorbyggets tomt, som de ulike forslagsstillerne kan justere grenser for (innplassering på tomta) i henhold til eget konsept. 38

40