Handlingsprogram/ økonomiplan og årsbudsjett 2016

Transkript

1 Handlingsprogram/ økonomiplan og årsbudsjett 2016 Sammen om et godt Lunner for menneskene som bor der gjennom varig balanse og fornying Formannskapets endelige innstilling, til offentlig ettersyn

2 Innholdsfortegnelse 1 RÅDMANNENS INNLEDNING RAMMEBETINGELSER Status i Økonomisk stilling Befolkningsutvikling Endringer i lover og forskrifter Regjeringens forslag til statsbudsjett ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Organiseringen av arbeidet med årsbudsjett 2016 og økonomiplan Grunnleggende prinsipper for årsbudsjettet Budsjett oppsummert Oversikt over nye tiltak Pris- og lønnsvekst Skatt, rammetilskudd og andre overføringer Pensjonsutgifter Finansposter Obligatoriske skjemaer drift Samletabell årsbudsjett pr. funksjon Økonomiplan drift Tabeller med økonomiplan SAMFUNNSUTVIKLING Endringer/tillegg til mål og strategier splaner Milepælsplan investering splan investering splan drift KOMMUNEORGANISASJON Endringer/tillegg til strategier splaner splan investering splan drift KULTUR Tillegg/endringer mål og strategier splaner splan drift Milepælsplan investeringer splan investering OPPVEKST Endringer/tillegg til strategier splaner Milepælsplan investeringer splan investering splan drift OMSORG Endringer/tillegg til strategier splaner Milepælsplan investeringer splan investering

3 8.2.3 splan drift TEKNISK Tillegg/endringer strategier splaner Milepælsplan investeringer splan investering splan drift INVESTERING Generelt om investeringer investeringer Obligatoriske skjema økonomiplan investering Obligatoriske skjemaer budsjett investering LÅNEOPPTAK Vektet gjennomsnittlig avdragstid for budsjetterte låneopptak i Låneopptak i TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER GEBYR OG EGENBETALINGSSATSER Generelt vedr. gebyrer og egenbetalinger Kommunaltekniske gebyr Betalingssatser barnehage Betalingssatser skolefritidsordning Betalingssatser hjemmetjenester Egenbetaling institusjonsopphold Gebyrregulativ sorterende under arealforvaltning Gebyrregulativ for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg Gebyrregulativ med hjemmel i Lov om eierseksjoner (eierseksjoneringsloven) 7 og Lov om eiendomsregistrering (matrikkellova) 30, 32 med tilhørende forskrift 16 og Gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven Husleie Bevillingsavgift og skjenkeavgift Gebyr og satser for erstatning ved biblioteket Elevavgifter ved Kulturskolen Prisliste for vaksiner Vedlegg 1: Samlet oversikt over driftstiltak Vedlegg 2: «Hva sier tall og statistikk?» Vedlegg 3: Budsjettnotat om selvkosttjenestene

4 1 RÅDMANNENS INNLEDNING Budsjettforslaget for 2016 viser nye muligheter gjennom styrkning og satsning som menneskene i Lunner kommune vil verdsette. Forslaget bærer preg av en vilje til å fornye, en edruelig pengebruk og realiserte politiske ambisjoner. Regjeringens forslag til statsbudsjett gir et økonomisk handlingsrom for Lunner kommune. Formannskapet og kontrollutvalget understreket tidlig i 2015 behovet for å styrke likviditeten som har medført en vesentlig økt avsetning til disposisjonsfond i budsjettet for Gjennom Varig Balanse har alle tjenestesteder fått reduserte rammer. Dette nivået er utgangspunktet for budsjettet. Dog er det i rådmannens forslag lagt inn en justering av budsjettet for sykehjemmet. Styrkningen skjer fordi den forventede omstillingen ikke kan realiseres før vi har bemannede omsorgsboliger, omtalt som det manglende trinnet i omsorgstrappa. I slutten av økonomiplanperioden vil det være behov for nye investeringer. Blant annet kan det nevnes sykehjem, skolekapasitet og klimatiltak i vassdrag. Rådmannen har av den grunn ikke valgt å foreslå endringer i nivået for eiendomsskatt, da det må vurderes i forhold til det økte investeringsbehovet. Skulle det gjøres nå ville rådmannen anbefalt at økningen ble satt av til fremtidig investeringsbehov. Omstilling for å sikre varig balanse har preget 2014 og Gjennom læring og foredling har kommunen endret og utviklet tjenesteytingen. Dette har gitt effekt på mange områder, også økonomisk. Etter 2. tertial 2015 ser vi resultatene av dette arbeidet, og kan rapportere om økonomisk balanse. Budsjettet for 2016 representerer samme ambisjon varig balanse og videre utvikling av tjenesteytingen. Dette kan tegnes slik: Organisasjonen Lunner kommune preges fremdeles av omstillingsprosessen Varig balanse. Gjennom utvidet kontroll og veiledning har styringen vært streng. Ansettelsesmyndigheten har vært inndradd fra lederne slik at denne alltid har blitt vurdert i forhold til overtallighet, alternative løsninger og behov, i et samarbeid mellom rådmannen og tillitsvalgte. Det legges opp til at myndigheten igjen delegeres ut, men med opprettholdelse av en ekstra koordinert behovsvurdering. 4

5 Rutinene for rapportering til politikerne er grundigere og mer omfattende enn tidligere, og det anbefales at dette videreføres. Fylkesmannen har initiert et prosjekt, hvor kommunereformen skulle være pådriver for utvikling og innovasjon. Dette skal skje i samhandlingen mellom kommuner, næringsliv og høyskolemiljø. Gran kommune og Lunner kommune gikk sammen om denne satsningen, som del av kommune-reformarbeidet. Det fikk navnet PILOTen Hadeland. Prosjektet har fått tilslutning fra fylkesmannen med egen finansiering som er uavhengig av kommunereform. Ambisjonen til PILOTen Hadeland er å gi effekt. PILOTens delprosjekter skal gjennom læring, testing og utvikling etablere ny innovativ praksis. Med andre ord er innovasjon og tjenesteutvikling viktige stikkord for kommunens aktiviteter i Årets budsjettforslag fra Rådmannen har i sterkere grad enn tidligere blitt til gjennom arbeid i strategisk ledergruppe, det vil si kommunens tjenesteledere. Resultatet er et budsjett som er sterkere forankret og som har funnet sine prioriteringer og valg i dette fellesskapet. 5

6 2 RAMMEBETINGELSER 2.1 Status i 2015 Lunner kommune gjennomførte i 2014 en nødvendig omstilling av driften for å få en sunnere økonomi. Kommunen hadde hatt negativ resultatutvikling over tid og prognosen per 1. tertial 2014 indikerte et underskudd på 15,2 mill. kroner. For å sikre balanse i 2014 ble det vedtatt en rekke tiltak med effekt på 7,9 mill. kroner som del av Varig balanse del I. Regnskapet for 2014 ble avlagt om lag i balanse. I budsjettet for 2015 ble tiltakene fra 2014 videreført, og det ble innarbeidet ytterligere omstillingstiltak Varig balanse del II, for å gi nødvendig handlingsrom. Til sammen ble det innarbeidet omstillingstiltak på 23,7 mill. kroner i budsjettet for Dette muliggjorde at budsjettet for 2015 har rom for oppbygging av disposisjonsfond, et overskudd, samt at budsjettet for sentrale inntekter kunne legges i tråd med KS-modellen for slike inntekter. Per 2. tertial 2015 er prognosen for regnskapsmessig resultat et overskudd på om lag 1,9 mill. kroner. I tillegg planlegges det for avsetning til disposisjonsfond i størrelsesorden 3,3 mill. kroner. De fleste tjenestestedene melder prognose i tråd med budsjett, bortsett fra Lunner omsorgssenter som har et merforbruk hovedsakelig som følge av overbelegg. Sentrale inntekter ser ut til å bli noe høyere enn budsjettert, og pensjonskostnader blir trolig lavere enn budsjett. Figur 1 Prognose 2015 Etter 2. tertial har det kommet nye opplysninger fra SPK som tilsier en ytterligere reduksjon i pensjonskostnadene. Videre ser det ut som selvkostpostene for 2015 bør justeres. Netto effekten av nye opplysninger om pensjon og selvkost ventes å være en nedjustering av kostnadene, altså et ytterligere positivt resultat, isolert sett. 6

7 2.2 Økonomisk stilling Lunner kommune har lave reserver, svakere resultat enn anbefalt og høy gjeld i forhold til inntektene. Dette, kombinert med planlagte investeringer og økt gjeld i årene som kommer, gjør at Lunner kommune må fortsette å være nøysomme og arbeide med omstilling og fornying for å utnytte ressursene effektivt. For å belyse kommunens økonomiske handlingsrom og evnen til å finansiere aktiviteten og møte forpliktelsene, både på kort og lang sikt, benyttes her tre indikatorer 1 : Gjeldsnivået - bør være under 75 pst av inntektene Netto driftsresultat 2 - bør være 1,75 pst av inntektene Disposisjonsfond 3 - bør være 5 pst av inntektene Kommuner som scorer dårligere enn anbefalt på alle disse indikatorene har «begrenset økonomisk handlingsrom i møte med eventuell reduksjon av inntekter eller økte renteutgifter og andre økte utgifter», i følge Riksrevisjonen. Lunner kommune hadde per utgangen av 2014 et gjeldsnivå på 65 pst inntektene, netto driftsresultat på 0,9 pst av inntektene og disposisjonsfond på 2,2 pst av inntektene. Det betyr at Lunner scoret dårligere enn anbefalt nivå på 2 av 3 indikatorer. Dersom ubrukte lånemidler holdes utenfor, var Lunners gjeldsgrad 78 pst. Da scoret Lunner under anbefalt nivå på samtlige indikatorer ved utgangen av Det er ventet at gjeldsgraden øker i Netto driftsresultat I opprinnelig budsjett for 2015 var det lagt opp til et netto driftsresultat på 0,9 pst, altså lavere enn det anbefalte nivået. Justert budsjett for 2015 indikerer netto driftsresultat på 0,7 pst, mens prognosen per 2.tertial tilsier netto driftsresultat på om lag 0,9 pst. Figuren nedenfor viser utviklingen i netto resultatgrad fra 2008 og til justert budsjett Frem til 2014 var anbefalt nivå 3 % av driftsinntektene. Figur 2 Netto resultatgrad 1 Jf. Dokument 3:5 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse om kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning. 2 Netto driftsresultat er driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, renter og avdrag og viser hva kommunen sitter igjen med til avsetninger og investeringer. 3 Disposisjonsfond er fond bygget opp av frie midler og til kommunestyrets disposisjon. Disposisjonsfond representerer en buffer for uforutsette hendelser. 7

8 Disposisjonsfond I justert budsjett for 2015 er det budsjettert med en netto avsetning til disposisjonsfond på 6,070 mill. kroner. Gitt prognose for 2015 estimeres disposisjonsfond å være om lag 21,7 mill. kroner ved utgangen av Anslaget er beheftet med usikkerhet. Gitt dette vil disposisjonsfond utgjøre anslagsvis 3,6 pst av inntektene. Dette er en bedring fra 2,2 pst av inntektene ved utgangen av 2014,men fremdeles lavere enn anbefalingen på 5 pst. Tabellen nedenfor gir en oversikt over disposisjonsfondene hittil i 2015: Type disposisjonsfond Regnskap hittil i år Driftsfond Flyktninger Vedlikeholdstjenesten Kvalitetskommuneprogrammet Vedlikehold Fossli Utbyggingsavtaler Seniortiltak Omstillingskostnader Lunner Skytterlag Investeringer Jernbaneforum Gjøvikbanen Disp.fond tilrettelegging og bistand næringslivet Disp.fond øremerket kultur Disp.fond øremerket rettsak Temakart/nærmiljøanlegg Kartlegging og ajourføring av tettsteder Miljøsert. kommunale enheter Medarbeiderskap Revidering kommuneplan Disp.fond Nødetatsentral Ferist i Vestbygda Sum Tabell 1 Disposisjonsfond Likviditet Likviditet betyr betalingsevne. I henhold til kommuneloven skal kommunen til enhver tid ha nok betalingsevne til å kunne betale sine forpliktelser til forfall. Arbeidskapitalen, som er uttrykk for disponibel likviditet, er definert som omløpsmidler kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen var på 120,6 mill. kroner ved utgangen av 2014, hvorav ubrukte lånemidler utgjorde 82,2 mill. kroner. Ubrukte lånemidler utgjorde dermed 68 % av arbeidskapitalen. Per 2. tertial 2015 er arbeidskapitalen 112,5 mill. kroner. Figuren nedenfor viser utviklingen i arbeidskapital. 8

9 Figur 3 Likviditet Det er i stor grad ubrukte lånemidler som redder kommunens likviditet. Det er ventet at ubrukte lånemidler vil reduseres gjennom 2015 som følge av at investeringsprosjekter gjennomføres. Faktisk likviditet er imidlertid per 2.tertial 2015 god og indikerer at dette ikke har skjedd i så stor grad som ventet. Premieavviket er vesentligste årsak til den dårlige likviditeten Lunner kommune hadde hatt, dersom kommunen ikke hadde ubrukte lånemidler. Ved utgangen av 2014 er akkumulert premieavvik på 37,1 mill. kroner. Det vil si at vi over flere år har utbetalt til sammen 37,1 mill. kroner mer til våre pensjonsleverandører enn det vi har regnskapsført som pensjonskostnad. Dette er i tråd med gjeldende regelverk for kommunesektoren, men skaper store utfordringer i kommuneøkonomien. Det vil utarbeides likviditetsbudsjett for 2016 og vurderes behov for eventuelt økt trekkrettighet. For å bedre likviditeten kan kommunen forbedre sine driftsresultater og avsette midler til fond. Økonomisk stilling oppsummert Situasjonen tilsier behov for oppbygging av disposisjonsfond og fortsatt nøkternhet når det gjelder å innarbeide nye tiltak som øker varige driftsutgifter. Det bør ikke igangsettes nye store investeringsprosjekter før driftskonsekvenser er nøye kartlagt og nødvendig omstilling av driften iverksatt. 9

10 2.3 Befolkningsutvikling Tabell 2 Befolkningsutvikling Framskrivninger fra SSB (middels nasjonal vekst) indikerer en samlet befolkningsvekst i perioden på 347 innbyggere i Lunner kommune. Som tabellen til venstre viser, vil den største veksten komme i gruppene år og år. Også gruppene 6-12 år og har vekst, mens øvrige deler av befolkningen vil være relativt stabil i antall i perioden. Det er ventet en økt andel eldre i kommunen i årene fremover, og at eldrebølgen får full effekt fra ca. år Det prognosen ikke fanger opp, er effekten av realisering av lokale planer for utbygging slik som Saglunden på Harestua, Roa torg, Liåker og Østhagan på Grua og annen planreserve. 2.4 Endringer i lover og forskrifter Endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager Høsten 2015 er det fastsatt endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager med virkning fra 1. januar Endringene gjelder hovedsakelig at pensjonsutgifter som grunnlag for tilskuddet nå skal beregnes med et påslag på 13 pst av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene, samt innføring av et differensiert kapitaltilskudd basert på nasjonale satser. Endringen får konsekvenser for Lunner kommune og er forsøkt innarbeidet i budsjettet for

11 Endring i forskriftsgrunnlaget for gjestepasientoppgjør mellom kommuner innen helse og omsorgsfeltet Enkelte av brukerne som har hatt opphold på private institusjoner i Lunner velger å bosette seg i Lunner kommune når de blir utskrevet fra institusjon, blant annet fordi det er her de har etablert nettverk. Lunner kommune har tidligere søkt refusjon fra den opprinnelige hjemkommunen for helse- og omsorgsutgifter som påløper for brukerne, jf. Forskrift 16. desember 2011 nr om kommunenes dekning av utgifter til helse- og omsorgsutgifter 2 fjerde ledd. Helse- og omsorgsdepartementet fant i 2014 ut at helse og omsorgstjenesteloven ikke gir kommunene tilstrekkelig hjemmel til å kreve slik refusjon fra andre kommuner. Dette medfører et inntektsbortfall for Lunner kommune i 2016 som er innarbeidet i budsjettet. Forslag til endring av eiendomsskatt frita produksjonsutstyr for eiendomsskatt Regjeringen har sendt på høring et forslag om å frita produksjonsutstyr for eiendomsskatt. KS vurderer det som svært sannsynlig at Regjeringen i vårsesjonen 2016 vil fremme et lovforslag for Stortinget om en slik endring. Endringene vil da kunne få virkning fra 2017 og vil innebære reduserte inntekter fra eiendomsskatt for Lunner kommune i størrelsesorden 1 mill. kroner (grovt anslag). 2.5 Regjeringens forslag til statsbudsjett Regjeringen fremmer et forslag til statsbudsjett med vekt på arbeid, aktivitet og omstilling. Den legger vekt på at Norge nå har en urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten. Omstillingen som følger av dette kommer raskere enn ventet. Frie inntekter nasjonalt Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd. kroner. Av den samlede inntektsveksten er 4,2 mrd. kroner frie inntekter til kommunene. Ut over veksten i frie inntekter, foreslår Regjeringen økte bevilgninger til flere tiltak innen helse og omsorg, barn og unge og samferdsel. I forbindelse med stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2015 ble kommuneøkonomien styrket med 1,2 mrd. kroner. Denne styrkingen videreføres til Regjeringen mener veksten i frie inntekter gir kommunesektoren et handlingsrom i 2016 til å bygge ut tjenestene eller bedre kvaliteten på tjenestetilbudet i tråd med lokale behov. Det er betydelig usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi og kommunenes skatteinntekter. Anslaget for skatteinngangen i kommunesektoren i 2016 bygger på en samlet vurdering av utviklingen i norsk økonomi. Regjeringen varsler at den vil foreta en ny vurdering av kommuneøkonomien og skatteinngangen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett Veksten i frie inntekter på totalt 4,7 mrd. kroner må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen, som anslås til om lag 2,1 mrd. kroner. Av dette kan det anslås at om lag 1,7 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Videre må anslagsvis 900 mill. kroner i økte pensjonskostnader utover det som dekkes av deflator, dekkes av de frie inntektene. 11

12 Videre er følgende føringer lagt på vekst i frie inntekter: 400 mill. kroner til en bedre rusomsorg (fordeles etter sosialhjelpsnøkkelen) 200 mill. kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten (særskilt fordeling). 400 mill. kroner knyttet til mer fleksibelt barnehageopptak. Føringene betyr at Regjeringen ønsker en satsing på disse områdene. Midlene er ikke øremerket. Frie inntekter for Lunner kommune Frie inntekter omfatter rammetilskudd, skatteinntekter og inntektsutjevning. Regjeringen anslår at Lunner kommune vil få frie inntekter på 425,1 mill. kroner i Forslaget til statsbudsjett innebærer et anslag på frie inntekter i Lunner kommune på 452,4 mill. kroner. Dette innebærer en nominell vekst på 6,2 pst. Og en realvekst på 3,5 pst, gitt deflator på 2,7 pst. Rammetilskuddet anslås å bli om lag 213,9 mill. kroner i 2016 (eks. inntektsutjevningen). Oversikten nedenfor viser hvordan rammetilskuddet fremkommer for Lunner kommune (hentet fra forslag til statsbudsjett). Tabell 3 Rammetilskuddet Innbyggertilskuddet er et flatt beløp per innbygger som fordeles til alle kommunene før omfordeling som følge av utgiftsutjevningen. I budsjett for 2016 har Lunner kommune blitt tilført 4,8 mill. kroner som følge av omfordeling mellom kommunene etter utgiftsutjevningen. Dette betyr at Lunner kommune har blitt tyngre å drifte sammenlignet med gjennomsnittet i landet. Økningen skyldes ikke 12

13 befolkningsvekst i Lunner faktisk er det nedgang i Lunners befolkning som andel av landets befolkning. Økningen skyldes endringer i karakteristika ved den befolkingen som bor i kommunen, sammenlignet med landet for øvrig. Utgiftsutjevningen er innført for å sette kommunene i stand til å gi et mest mulig likeverdig tjenestetilbud over hele landet. Det er utviklet kostnadsnøkler med ulike kriterium og vekter. Basert på innrapportert statistikk beregnes et gjennomsnittlig utgiftsbehov nasjonalt og utgiftsbehov per kommune. Kommuner som er akkurat like tunge å drifte som landsgjennomsnittet får indeks=1. Kommuner som er lettere å drifte enn landssnittet får indeks lavere enn 1. Kommuner som er tyngre å drifte enn landssnittet får indeks over 1. Basert på dette, samt den enkelte kommunes andel av landets befolkning, skjer en ren omfordeling mellom kommunene, slik at det legges grunnlag for likeverdige tjenester. Figur 4Beregnet utgiftsbehov over landsgjennomsnittet. Figuren til venstre viser utviklingen i beregnet utgiftsbehov i Lunner kommune. Som det fremgår, har Lunner kommune hatt en indeks lavere enn 1 i perioden , men tendensen er en stigende indeks. Figuren viser at Lunner frem til og med 2015 hadde en «lettere» kommune enn landssnittet, mens i 2016 har Lunner en indeks på 1,01, altså litt I tillegg til selve indeksen, spiller befolkningsandelen inn i utgiftsutjevningen; hvor stor andel av landets befolkning bor i kommunen? Utviklingen i Lunners befolkningsandel er vist til venstre i figuren. Som det fremgår har Lunner kommune en fallende andel av landets befolkning bosatt i kommunen. Dette tilsier, isolert sett, at Lunner kommune skal få en mindre del av kaka som er til fordeling. Men, siden Figur 5 Befolkning 13

14 indeksen er stigende, får vi likevel utviklingen som er vist til høyere i figuren; nemlig at andel beregnet utgiftsbehov er økende. Som følge av denne utviklingen er 2016 det første året i perioden at Lunner kommune får tildelt midler fra de andre kommunene i den omfordelingen som skjer som del av rammetilskuddet. Lunner får tildelt 4,8 mill. kroner som følge av dette. De øvrige årene har Lunnet måtte gi fra seg penger til andre, tyngre kommuner, slik figuren nedenfor viser Figur 6 Omfordelingstrekk før effekt privatskoler Tabellen nedenfor viser bakgrunnen for endringen i indeks. Det er få brukere/personer som utgjør endringene. Dette indikerer at utviklingen i indeks er sårbar både for små endringer i befolkningen i Lunner og for endringer i landet generelt, fordi indeksen avhenger av hvordan Lunner utvikler seg sammenlignet med landet. Dette tilsier varsom bruk av de høye inntektene i Tabell 4 Indeks og vektendring 14

15 Endringer som følge av statsbudsjettet utover frie inntekter Tabellen nedenfor gir en oversikt over hovedforslagene i statsbudsjettet for 2016 og hvordan disse er beregnet for Lunner kommune. Innarbeidet effekt kan avvike fra beregnet effekt av statsbudsjettet fordi det er gjort lokale vurderinger i Lunner som tilsier et annet beløp. Hovedpunktene i Regjeringens forslag til statsbudsjett er nærmere omtalt nedenfor. Fra Statsbudsjettet Beløp nasjonalt 2016-priser Hele 1000 kr Beregnet effekt Lunner Basert på kostnadsnøkler Hele kroner Effekt som innarbeides i budsjettet Hele kroner SUM Tabell 5 Hovedtrekkene i statsbudsjettet Kommentar Engangstilskudd administrasjon foreldrebetaling barnehage i Ikke innarbeidet særskilt. 0 Innlemming øyeblikkelig hjelp døgnopphold Gjelder kommunal akutt døgnplass (KADplass). Likeverdig behandling av kommunale og private barnehager Vi har allerede likeverdig behandling av ordinære private bhg. Beregnet effekt familiebarnehager: 100 ' kr. Denne effekten er innarbeidet som del av tiltaket nedenfor. Endret finansieringsordning private barnehager Det knytter seg usikkerhet til hvordan denne regelendringen vil slå ut i praksis. Derfor innarbeides anslaget fra statsbudsjettet. Ny naturfagstime Beregnet effekt gitt antall aktuelle klassetimer i Lunner kommune. Overføring av skatteinnkrevingen til staten Effekten i Lunner er beheftet med usikkerhet. esøknad startlån Husbanken, sparte utgifter for kommunene Ikke innarbeidet særskilt. Brukerstyrt personlig assistent Økt makspris i foreldrebetaling barnehage fra Nasjonalt minstekrav foreldrebetaling Gratis kjernetid for 4 og 5 åringer - barnehage Mer fleksibelt barnehageopptak Styrket informasjons- og rekrutteringsarbeid for å øke barnehagedeltakelsen Innarbeidet effekt er knyttet til den faktiske økningen i omfanget av ordningen i Lunner kommune. Beregnet basert på faktisk foreldrebetaling i Lunner kommune. Bedret rusomsorg Innarbeidet i tråd med statsbudsjettet. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten spakke for økt sysselsetting - engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg Det er avsatt 1,310 mill. kroner i budsjettet som tiltak på barnehageområdet for å ta høyde for disse regelendringene (inkl. økt antall plasser/flekisbelt opptak). Det er usikkert hvordan disse endringene vil slå ut i praksis i Lunner kommune. Innarbeidet i tråd med statsbudsjettet. Innarbeidet i tråd med statsbudsjettet. spakke for økt sysselsetting I statsbudsjettet for 2016 vil Regjeringen prioritere tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Som en del av budsjettet legger Regjeringen fram en særskilt tiltakspakke for økt sysselsetting på i alt 4 mrd. kroner. ene skal fremme økt sysselsetting på kort sikt, samtidig som regjeringen legger til rette for en langsiktig omstilling av norsk økonomi. Som ledd i tiltakspakken foreslår Regjeringen et engangstilskudd på 500 millioner kroner til vedlikehold og 15

16 rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommuner. Midlene blir fordelt med likt kronebeløp per innbygger uten søknad. Midlene kommer i tillegg til veksten i kommunenes inntekter. Lunner kommune får kr i 2016 som følge av dette. Helse og omsorg Innlemming av tilskudd til øyeblikkelig hjelp Kommunene har fra 1. januar 2016 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Fra 2016 innlemmes midler til dette i rammetilskuddet. Det er beregnet at dette gir en økning på 2,2 mill. kroner i rammetilskudd, mens utgiften estimeres til 1,7 mill. kroner i Ressurskrevende tjenester Det foreslås å øke innslagspunktet med kroner utover prisjustering til kroner. Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 pst. Det er ikke gjort særskilte vurderinger av effekten av endret innslagspunkt isolert, men etter en samlet vurdering er ventet inntekt fra ressurskrevende tjenester satt ned med 1,33 mill. kroner i budsjettet for Barnehage og skole Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 98 % til 100 % av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Lunner kommune har allerede 100 pst likeverdig behandling av de ordinære private barnehagene. Det er beregnet at omleggingen vil øke utgiftene med om lag kr i Lunner knyttet til de private familiebarnehagene. Samtidig økes rammetilskuddet med anslagsvis kr. Endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager Høsten 2015 er det fastsatt endringer i finansieringsordningen for ikkekommunale barnehager med virkning fra 1. januar Blant annet blir det innført et påslag for pensjonsutgifter på 13 % av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene, og et differensiert kapitaltilskudd basert på nasjonale satser. Endringene er beregnet å redusere kommunenes utgifter med 338 millioner kr. Effekten av dette er vanskelig å beregne før ytterligere informasjon om endringene foreligger. Det er innarbeidet redusert utgift i tråd med anslaget fra statsbudsjettet på kr. 400 mill. kroner i veksten i frie inntekter er knyttet til mer fleksibelt barnehageopptak. Som en del av regjeringens realfagsstrategi foreslås det å øke timetallet i naturfag med én uketime på trinn fra høsten Det er innarbeidet kr i budsjettet for 2016 for å legge til rette for dette. Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten Regjeringen foreslår å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. juli Oppgaveoverføringen er anslått å gi en innsparing for kommunene på 630 millioner kroner i 2016, og rammetilskuddet er redusert tilsvarende. Det er anslått at Lunner kommune trekkes om lag 1,2 mill. kroner i rammetilskuddet som følge av dette, mens besparelsen er estimert til om lag kr i

17 3 ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 3.1 Organiseringen av arbeidet med årsbudsjett 2016 og økonomiplan Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i: a) Lov om planlegging og byggesaksbehandling 3-1 sier at planleggingen skal fremme helhet og bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger. b) Kommunelovens 44 Økonomiplan som pålegger kommunene en gang i året å vedta en rullerende økonomiplan som skal legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige planleggingsvirksomhet. c) Lunner kommunes økonomireglement I Lunner kommune er prosessen med å utarbeide rullert handlingsprogram, årsbudsjett for neste år og økonomiplan for neste fireårsperiode samlet. Figuren nedenfor illustrerer prosessen og de viktigste milepælene: Dato Milepæl HP-Ø Tabell 6 Milepæler i budsjettprosessen Kommunestyremøte Avtroppende kommunestyre Orienteringssak om konsekvensjustert budsjett 2016 og tiltak det jobbes med Kommune- og fylkestingsvalg Statsbudsjettet for 2016 legges frem Sak om rådmannens innstilling til HP Plan- og strategidager, Ø legges frem. Formannskapet Vedta foreløpig innstilling til HP-Ø Legges ut på høring Høring Høring fra Formannskapsmøte Vedta endelig innstilling til HP-Ø Formannskapets innstilling til Offentlig ettersyn kommunestyret til offentlig ettersyn i 14 dager Kommunestyremøte Vedta HP-Ø Grunnleggende prinsipper for årsbudsjettet - Årsbudsjett for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i justert budsjett for 2015 per juli, før innarbeidelsen av politisk vedtatte budsjettjusteringer per juli. - Deretter er rammene justert for gjennomførte budsjettjusteringer som ikke skal videreføres fra 2015 og vedtatte budsjettjusteringer som skal videreføres. - Dette grunnlaget er så fremskrevet med lønns- og prisvekst, se eget kapittel. - I tillegg er sentrale poster, både når det gjelder inntekter og utgifter beregnet og vurdert på nytt. - Frie inntekter er budsjettert i tråd med KS-modellen, jf. eget kapittel. 17

18 - Pensjonsutgifter er beregnet med utgangspunkt i informasjon fra KLP og SPK, se eget kapittel. - Det er ikke gitt økt ramme til tjenestestedene som følge av generell demografiutvikling utover det som reflekteres gjennom nye tiltak. Det betyr at det ikke er kompensert. Det forutsettes at tjenestestedene må håndtere situasjonen innenfor tilgjengelige rammer. - Rammen til de kommunale barnehagene er fordelt mellom barnehagene i tråd med ny fordelingsmodell for barnehagene, jf. barnehageutredningen. Det er lagt til rette for en bemanningsfaktor på 6,4 og barnehagene er kompensert for ventet bortfall i foreldrebetaling som følge av søskenmoderasjon. - Inntekten for ressurskrevende tjenester ble i budsjett for 2015 fordelt ut på de ansvar og tjenester der kostnadene påløper. Dette er evaluert og flyttet tilbake til budsjett på Controller fra Selvkosttjenester er budsjettert ved hjelp av selvkostmodellen fra Momentum. - Det budsjetteres ikke med sentral pott for lønnsoppgjøret i Dersom faktisk lønnsvekst blir lavere enn det budsjetterte, vil dette trekkes inn fra tjenestestedene i løpet av Budsjett oppsummert Tabellen nedenfor oppsummerer hovedgrepene i budsjettet. Disse omtales også i de følgende kapitlene. Endring i forhold til justert budsjett per juli 2015: Hovedposter Hele tusen kroner Økte inntekter/reduserte utgifter Økning frie inntekter Nedjustering pensjon Nedjustering finansposter Sum endring Økte utgifter/reduserte inntekter Lønns- og prisvekst Andre endringer videreført budsjett Netto økte utgifter som følge av statsbudsjettet Nye tiltak utover føringer fra statsbudsjettet og prinsippendring Avsetning til disposisjonsfond pensjon Avsetning til disposisjonsfond drift Sum endring Tabell 7 Hovedgrepene i budsjett

19 Rådmannen foreslår å innarbeide lønns- og prisvekst i tråd med statsbudsjettet og innarbeide hovedtrekkene i statsbudsjettet inkludert føringene knyttet til frie midler. Utover dette foreslås nye tiltak utover føringer fra statsbudsjettet på om lag 8 mill. kroner. Et viktig grep her er å styrke rammene til Lunner omsorgssenter med 2 mill. kroner som følge av vedvarende overbelegg gjennom 2015, jf. omtalen av prognose for Rådmannen vurderer det som viktig å sikre forsvarlig kvalitet i tjenesteytingen i perioden frem til at flere trinn i omsorgstrappen er etablert. Videre er det lagt inn 1 mill. kroner til vedlikehold i driftsbudsjettet til Eiendom & infrastruktur for å kunne øke vedlikeholdsinnsatsen utover stimuleringsmidlene som kom i forslag til Statsbudsjett. For å styrke kommunens soliditet og likviditet foreslås det å øke avsetningene til disposisjonsfond med 7,7 mill. kroner i 2016 til samlet om lag 13 mill. kroner. Dette også på bakgrunn av følgende vurdering av risikoelementer i budsjettet: - Veksten i frie inntekter er høy. Det er usikkert hvordan utviklingen i frie inntekter vil bli fremover, både med bakgrunn i usikre makroøkonomiske utsikter nasjonalt og usikkerhet rundt utviklingen i Lunners kostnadsindeks relativt til landet fremover. I tillegg kommer anslaget for skatt som forutsetter en sysselsettingsvekst nasjonalt, samtidig som det varsles om økende ledighet. Dette tilsier at det er viktig å ikke øke varige, løpende utgifter vesentlig i Rådmannen ser at et risikoelement i kommuneøkonomien er eventuelle nye kostnadskrevende brukere man ikke kjenner til. Dette kan medføre kostnader på flere sektorer i kommunen og derfor bør det bygges opp større fond slik at man kan håndtere slike utgifter når de skulle oppstå. - I 2016 budsjetteres det med et negativt premieavvik. Det betyr at kommunen betaler høyere pensjonspremie enn det som utgiftsføres i regnskapet. Dette bidrar til å forbedre kommunens resultat kunstig i størrelsesorden 10 mill. kroner i 2016, og dette tilsier også avsetning til fond. - Kommunen har et stort vedlikeholdsetterslep og det er derfor også viktig å avsette på fond for å kunne håndtere fremtidig vedlikeholdsbehov og investeringer. Oversikten nedenfor gir en noe mer detaljert fremstilling av endringene som foreslås fra justert budsjett 2015 per juli. 19

20 Endring i forhold til justert budsjett per juli 2015: Hele tusen kroner Videreføring av budsjett gir følgende endringer: Lønns- og prisvekst Økte utgifter Kontrollutvalg 73 Forsikringer 316 Nedjustering pensjon Nedjustering finansposter Redusert rente- og avdragskompensasjon fra Husbanken 186 Regelendring oppgjør mellom kommuner på Redusert inntekt ressurskrevende tjenester Netto andre justeringer 214 Justering selvkost Økt egenkapitaltilskudd KLP 50 SUM Endring som følge av statsbudsjettet: Effekt av statliggjøring av skatteoppkreveren -349 Økning frie inntekter Ekstra naturfagstime 100 Styrking av helsestasjon og skolehelsetjenesten Bedret rusomsorg 547 spakke vedlikehold 870 Inntekt tiltakspakke vedlikehold -870 Økt makspris i barnehagene -245 Endring i finansiering av ikke-kommunale barnehager -550 Kommunal akutt-døgnplass (KAD-plass) Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 640 Andre endringer bhg SUM Nye tiltak utover føringer fra statsbudsjettet: Prinsippendring skille drift og investering Nye tiltak SUM Endrede resultatdisposisjoner: Avsetning til disposisjonsfond pensjon Avsetning til disposisjonsfond drift SUM Netto endring: 0 Tabell 8 Endringer i forhold til justert budsjett 20

21 3.4 Oversikt over nye tiltak 2016 Økt harmonisering av prisnivået i kulturskolen 2015 Hele effekten 2016 Hele effekten Endring ift 2016 Ny taksering eiendomsskatt Økt kostnad driftstilskudd leger Ny kostnad legevakt Endring ift Endring ift 2018 kommentar For å kunne legge om prisstrukturen og kunne harmonisere prisnivået mellom salg av undervisningstjenester til lag og foreninger og andre, trengs en økning i rammen til kulturskolen. Gjelder ny taksering eiendomsskatt ihht lov. Må gjennomføres. Økning i antall innbyggere git økning kostnad til driftstilskudd, dette er ikke tidligere korrigert i budsjett for legetjeneste Nytt tiltak, iverksatt i Ny forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, amulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste (akuttmedisinforskrift) stiller krav til legenes kompetanse. Leger som ikke oppfyller kravene skal ha bakvakt slik vi har tolket det. Det er derfor lagt inn en merkostnad for godtgjøring for bakvakt for turnuslege etter vaktklasse 1, i regnskap og prognose for Økt kostnad legevakt Psykolog Kreftkooridnator Ny bruker - støttekontakt Legevakttjenesten der regnskapstall for 2014 avviker med fra inngangsbudsjettet for Lunners andel. Dette ble behandlet i IS møtet i april og Gran er bedt om å presentere omfanget for inneværende år, neste år og mulige tiltak for å holde kostnaden nede. Det prioriteres etablering av psykolog-stilling i tråd med nasjonale føringer og satsning. Tilgjengelige midler for å fullfinansiere stillingen søkes fylkesmannen. Endring ift HPØ Midler fra Kreftforeningen til å dekke 50 pst stilling opphører fra : ny bruker bosatt i kommunen etter opphold i institusjon som ligger i LK. 2017: helårseffekt samme bruker. (Vedtak på hele perioden) Lønnsutgifter Tildelingskontoret Leasing biler LOS Styrking av Lunner omsorgssenter Nye brukere Nye brukere Gjelder Varig balanse-tiltak fra 2015 som ikke er iverksatt av hensyn til kompetansebevaring. 3 stk i 2015 og 2 stk i Dette er kr i 2015 og kr i Dette er for at Hjemmehjelperne også skal få bil til å kjøre rundt med samt Innsats- og hverdagsrehabiliterings teamet vårt. For å sikre forsvarlig kvalitet i tjenesteyting i perioden frem til at flere trinn i omsorgstrappa er etablert. 2 brukere som avslutter vdg 2016/ økt behov for ressussdagtibuder 1:1 brukere Omrokkerer brukere, flere oppgaver på dagtilbudet med samme ressurs. Må sees i sammenheng med tiltaket om økte behov nye brukere. 21

22 2015 Hele effekten 2016 Hele effekten 2017 Endring ift Endring ift Endring ift 2018 kommentar Endret fra HPØ Varig nedtak av Kutt for inndekning driftsutgifter nattevakter i forbindelse med Frøystad Frøystadtunet Bedre ressursutnyttelse pga bygging (1,25 st halvårseffek 2016 og helårseffekt 2017). Endret fra HPØ Varig nedtak av nattevakter i forbindelse med Kutt for inndekning driftsutgifter Kalvsjø LOB. Bedre ressursutnyttelse pga Frøystadtunet bygging, samordne psyk bolig 24 timer lob og lbf (1 st org psyk). Kontor for psykisk helse Midler fra Fylkesmannen videreføres ikke etter endt utdanning. Kutt i rammen til SFO Rammene til SFO drives nesten til selvkost. Det er satt av en liten pott sentral som skal dekkes ass.utgifter til elever som har rett til SFO i trinn. Konsekvensen er at skolene må finne midler til dette selv, og at det i neste omgang kan gå utover grunnskolerammen. Barnehage Harestua Arena Harestua Arena; Forutsetter at modul Eventyrskogen legges ned, og at det høsten 2016 kun åpnes for utvidelse lik en avdeling store barn. Halvårseffekt 2016, helårseffekt 2017, ny utvidelse Knytter seg store usikkerhetsmomenter til tall og behov. Dette er under forutsetning av at modulvedtak blir stående, og at Harestua Bhg består inntil videre. Redusert tiltak utenfor hjemmet Dette tiltaket handler om endret tiltaksbehov i barneverntjenesten. Det er stor sannsynlighet for at endringen faktisk finner sted, og risikoen ansees derfor som liten. Gjennomføring av kommunevalget i 2015 og Kommunevalg 2015/ Stortingsvalget i Stortingsvalg 2017 Reduserte portoutgifter Sesi sammenheng med samhandling med innbyggerne. Tilgang til ESA via nettbrett for å øke tilgangen til ESA når man ikke har tilgang på pc med netttilgang. Økte lisensutgifter utover prisvekst Øke tilgangen og utnyttelse av IKT-verktøy gjennom økt IKT-kompetanse. Prisene i venstre kolonne gjelder pr. 6. mars Lisenspris: ,- Årlig vedlikehold: ,- 1-2 dager installasjon Samhandling innbyggere Ses i sammenheng med lavere porto Lea'n, videreutvikle medarbeiderskap Seniorpolitiske tiltak Nedtrapping frikjøp Lean veiledere. Konsulent ny hovedbankavtale Endring fondsfinansiering av lønnsutgifter Stedsprosjekt Roa Jf Kommunestyrets sak 27/13. Avsetning til seniorpolitiske tiltak skal være 1,1 mnok. Dermed må avsetningen reduseres ytterligere da den ligger for høyt i 2015-budsjettet. Dette vil bli håndtert ved egen budsjettjustering i 2015-budsjettet. Kommunen må anskaffe ny hovedbankavtale i løpet av ' på tj må inn igjen f.o.m Midler til igangsetting av stedsutviklingsprosjekt på Roa. Prosjektet leder ut i områdereguleringsplan med konsekvensutredning. 22

23 2015 Hele effekten 2016 Hele effekten 2017 Endring ift Endring ift Endring ift 2018 kommentar Gjøvikregionen Hadeland og Ringerike reiseliv Gjelder oppfølging av vedtak 153/14 i Kommunestyret, om avtale med Gjøvikregionen Hadeland og Ringerike reiseliv. Etablererveileder og støtte til næringslivet Frøystadtunet. Avsetning til vedlikeholdsfondet Frøystadtunet Harestua Arena. Avsetning til vedlikeholdsfondet Harestua Arena Harestua Boliger. Avsetning til Fond på Harestua boliger og avlastning Psykiatrisenter Lunner. Avsetning til vedlikeholdsfondet Lunner Psykiatri Harestua Arena. FD kostnader Idrettshall og barnehage Harestua Arena Psykiatrisenter Lunner. FDVkostnader åpning av Psykiatri senteret på Lunner i mars Gjelder oppfølging av vedtak som allerede er fattet. Andelen beregnet til vedlikehold er kr ,- i årlig avsetning på fond. Må indeksreguleres hvert år. Andelen beregnet til vedlikehold er kr ,- i årlig avsetning på fond. Må indeksreguleres hvert år. Andelen beregnet til vedlikehold er kr ,- i årlig avsetning på fond. Må indeksreguleres hvert år. Andelen beregnet til vedlikehold er kr 70000,- i årlig avsetning på fond. Må indeksreguleres hvert år. Harestua Arena åpner FDV kostnadene beregnes med et halv år i 2016 og helår i 2017.FDV-kostnadene er økt flere ganger som følge av endringer i prosjektet. HPØ : 4,96 mill. kr, HPØ : 3,8 mill. kr. Tidligere: 1,2 mill. Det er gjort LCC-beregninger i tråd med Statsbyggs LCC kalkyleverktøy. FDV-kostnader åpning av Psykiatri senteret på Lunner i mars Dette er politisk vedtatt gjennom sak 13/741 Dagsenter psykiatri P 307 alternativ A. Inkluderer renhold. Ingen reduksjon av driftssarealer - nytt senter. Frøystadtunet. FD kostnader på Frøystadtunet som åpner 1.mars 2016 (EKS RENHOLD) Asfaltering. Økt behov til vedlikeholdsavtaler kommunal veg har vridd tiltak fra 2015 fra asfaltering til brøyting. Skal man få asfaltert må man bevilge mer penger i Gir 800 m asfaltert vei. Gatelys. Økt behov vedlikehold gatelys Kutt Elkraft /energi Husleieinntekt Frøystad Frøystadtunet - 15 nye omsorgsboliger åpner Full årseffekt i Strøm 2016: 243'. Forsikringer: 10' Resterende beløp til vaktmester og løpende utgifter til drift. Økt budsjett på kommunal veg. Behov for mer vedlikehold og asfaltering av kommunens veger. I tillegg er utgifter tilbrøyting økt ifht budsjett. Mange veistrekninger er i svært dårlig forfatning. Etterslepet / behovet er betydelig større enn ,- ( tilsvarer ca 800 meter asfalt) Store utfordringer i fht misforhold mellom budsjett og behov på vedlikehold på gatelys. Ut fra vurdering av P.Kristiansen på Veglyskompetanse AS har antall lampepunkter en årlig kostnad på ca ,- i vedlikeholdskostnader. Vårt budsjett ligger nå på , og ligger allrede i underskudd før høsten starter. I 2014 hadde vi et overforbruk på ca ,- til tross for at vi brukte mye prosjekt penger på å skifte til led der det var mulig, for å imøtekomme behovet for å reparere mørke gatelys. Reduserte priser på el, samt at det er forventet at EPC -prosjektet skal medføre mindre forbruk strøm (om lag 480' i besparelse). Beregnet inntekt -Husleie på Frøystadtunet høy sats pr år pr leilighet x 15 23

24 2015 Hele effekten 2016 Hele effekten 2017 Endring ift Endring ift Endring ift 2018 kommentar Renhold av 890 m2 på Frøystadtunet. Lunner og Roa boligfellesskap tidligere rengjort ca 60 m2. Dermed netto økning i arealer som skal Frøystadtunet. Renhold. Andel renholdes. Dersom vaktrom i Lunner og Roa av FD-kostnader boligfellesskap fortsatt skal driftes av TT, må disse fortsatt rengjøres. Da vil det ikke være noe bortfall av renholdsarealer i forbindelse med Frøystadtunet. Reduserer renholdet fra beregnet 5 dager pr Renhold Frøystadtunet uke til 2 dager pr uke. Vurderes som forsvarlig. Harestua Arena. Renhold kun Renhold hallen - kun nye arealer. Forutsetter hall. at hele arealet åpnes Analyser indikerer et behov for 8,5 mill. Midler til løpende vedlikehold av kroner i årlig vedlikehold av eksisterende eksisterende bygg bygningsmasse. Harestua Arena. Renhold bhgdelen. Forutsetter at hele arealet åpnes Renhold barnehagedelen, kun nye arealer Pris- og lønnsvekst I forslaget til statsbudsjett er anslag på pris- og lønnsvekst (deflatoren) fra 2015 til 2016 på 2,7 pst. Påregnet lønnsvekst er 2,7 pst. I deflatoren veier lønnsvekst 2/3 og prisvekst 1/3. Lunner kommune har lagt inn deflator på 2,7 pst i budsjettet for Lønn er fremskrevet med 2,7 pst på tjenestestedene. Det er ikke avsatt midler sentralt til å dekke utgifter av lønnsoppgjøret, slik som i For 2016 er hele utgiften knyttet til lønnsoppgjøret budsjettert på tjenestestedene. 3.6 Skatt, rammetilskudd og andre overføringer Kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Dette er inntekter som kommunene og fylkeskommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regler. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å jevne ut de økonomiske forutsetningene for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne gi et mest mulig likeverdig tjenestetilbud over hele landet. Derfor inneholder inntektssystemet både en mekanisme for å utjevne utgifter og inntekter. Kommunenes sentralforbund (KS) har utarbeidet en prognosemodell (KS-modellen) til bruk for kommunene for å beregne hvordan forventede frie inntekter vil fordele seg på de ulike komponentene i inntektssystemet. Dersom skatteinngangen for en kommune isolert sett blir lavere enn forventet, vil dette i stor grad kompenseres av inntektsutjevning. Dersom skatteinngangen for hele kommunesektoren blir lavere enn forventet vil det medføre noe lavere inntekter for kommunene. I budsjettet for 2014 ble anslag for frie inntekter lagt om lag 4 mill. kroner høyere enn prognosen fra KS-modellen. 2,2 mill. kroner av dette ble nedjustert i 1.tertial, men regnskapet per viste et negativt avvik på frie inntekter på om lag 5,7 mill. kroner. I budsjettet for 2015 ble frie inntekter budsjettert i tråd med KS-modellen og forutsetningene om vekst i skatteinntekter som framgikk av statsbudsjett. Gjennom året har budsjettet for skatteinntekter blitt redusert ned som følge av lavere 24

25 skatteinngang enn forventet. I revidert nasjonalbudsjett nedjusterte også regjeringen skatteanslaget for kommunesektoren og kompenserte sektoren for inntektsbortfall. Per 2. tertial er prognosen for skatteinntekter et positivt avvik på om lag 0,638 mill. kroner. Dette indikerer at budsjettet for frie inntekter nå har kommet ned på et mer nøkternt nivå, noe som gir et bedre utgangspunkt for I budsjettet for 2016 er frie inntekter budsjettert i tråd med KS-modellen og forutsetningene om vekst i skatteinntekter som det fremgår av forslaget til statsbudsjett. Forslaget til budsjett for 2016 fremlegges i en tid der det er stor usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi fremover. Statens anslag på kommunesektorens skatteinntekter bygger bl.a. på et anslag om 0,5 pst sysselsettingsvekst. Dersom skatteinngangen for landets kommuner også i 2016 totalt sett viser seg å bli lavere enn regjeringens første anslag, vil det kunne medføre lavere inntekter enn forutsatt også for Lunner. Dette er en risikofaktor i kommunens budsjett. Samlet anslag på frie inntekter for Lunner kommune i 2016 er 451 mill. kroner. Dette representerer en realvekst (vekst utover deflator) på 3,5 pst. Skatteinntekter Den kommunale skattøren for personlige skatteytere foreslås i statsbudsjettet økt med 0,45 prosentpoeng til 11,8 pst i Skattøren styrer fordelingen av inntekter fra skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Forslaget til endring i skattøre stammer fra målet om at skatteinntektene til kommunene skal utgjøre om lag 40 % av de samlede inntektene. Skatteanslaget for 2016 i forslag til statsbudsjett, innebærer en skattevekst på 7,4 pst fra anslag på regnskap 2015 for kommunesektoren samlet sett. I forslaget til statsbudsjett for 2015 var vekstforutsetningen 4,7 pst fra 2014 til 2015 for kommunene. I revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble vekstforutsetningen satt ned til 4,6 pst for kommunene, og staten opprettholder dette anslaget for Nå viser skattetall fra SSB per september 2015 en vekst i forhold til samme periode i fjor på 5,2 pst for kommunesektoren samlet, altså over forutsetningen for revidert nasjonalbudsjett. Per september har Lunner kommune hatt en vekst i skatteinngangen på 7,1 % fra i fjor. Det er fortsatt usikkerhet rundt skatteinngangen i KS-modellen indiker 7,5 pst vekst for Lunner kommune fra 2015 til Skatt på formue og inntekt er ventet å gi 219,965 mill. kroner i inntekter for Lunner i Inntektsutjevningen er budsjettert sammen med rammetilskuddet. Rammetilskudd Ventet rammetilskudd uten inntektsutjevning er 213,947 mill. kroner i I tillegg kommer netto inntektsutjevning på 17,051 mill. kroner som gir sum rammetilskudd 230,998 mill. kroner. Ordinære skjønnsmidler Lunner har fått 1,1 mill. kroner i ordinære skjønnsmidler for 2016 som en del av rammetilskuddet. Midlene er begrunnet i ekstra utgifter til barnevern ( kroner) og økende behov for økonomisk sosialhjelp til flyktninger ( kroner). 25

26 De ordinære skjønnsmidlene er budsjettert på sentralt område (Controller) og fører isolert sett ikke til styrking av det enkelte tjenesteområde, men inngår i inntektene som finansierer kommunens tjenestetilbud generelt. Det er ikke budsjettert med ekstraordinære skjønnsmidler i Andre generelle statstilskudd Lunner kommune budsjetterer med å motta 28,7 mill. kroner i integreringstilskudd i Eiendomsskatt Det foreslås ikke endringer i eiendomsskatten i forhold til Pensjonsutgifter Kommunens pensjonsutgifter anslås å bli redusert med om lag 6,4 mill. kroner i forhold til justert budsjett 2015 per juli. Hovedårsaken til den store nedjusteringen skyldes at SPK i september 2015 har nedjustert sitt anslag på samlet pensjonskostnad inkludert administrasjonspåslag fra 11,6 mill. kroner til 7,8 mill. kroner for Dette vesentlig lavere utgiftsnivået må dermed innarbeides i budsjettet. SPK begrunner reduksjonen med innarbeidelsen av ny uføreordning i folketrygden og lavere forventet regulering av pensjoner under utbetaling. Begge disse endringene medfører reduksjon i pensjonskostnaden og i pensjonsforpliktelsen. Estimat fra SPK viser at det fordeler seg tilnærmet likt hvor stor del av endringen hver av pensjonsreguleringen og nye uføreregler utgjør. Disse endringene var innarbeidet i KLP ordningen i opprinnelig budsjett Variasjonen er stor fra år til annet i hvordan pensjonsutgiftene påvirker kommunes handlingsrom. Dette understreker viktigheten av solide fondsoppbygginger slik at tjenestetilbudet kan holdes stabilt på tross av dette. Derfor foreslår Rådmannen at 4,4 mill. kroner av nedjusteringen av pensjon i 2016-budsjettet avsettes til fond. 3.8 Finansposter Det ventes at netto finansutgifter vil reduseres med ca kr 4 mill. kroner fra justert budsjett 2015 til budsjett 2016, hvorav kr 2,9 mill. kroner skyldes for høyt budsjett i Dette blir foreslått budsjettjustert i forbindelse med 2 tertial Refinansiering og renteendring eksisterende lån gir en positiv endring på kr 1,2 mill. kroner og minimumsavdraget reduseres med kr 2 mill. Dette oppveies delvis av reduserte renteinntekter med kr 1,3 mill. kroner og økte renteutgifter knyttet til nytt lån med kr 0,8 mill. Reduksjonen i minimumsavdrag skyldes reduksjon i ubrukte lånemidler. Det er lagt til grunn en forventet 3 måneders NIBOR rente på 0,9 %, og låneopptak i tråd med forslaget under kapittelet investeringer. Det er ikke forutsatt utbytte fra Hadeland Energi/Hadeland Kraft i Det er ikke blitt utbetalt slikt utbytte de siste årene. 26

27 (Beløp i hele tusen kroner) Driftsbudsjett Regn 2014 Bud 2015 Rev bud 2015 Bud 2016 Renteinntekter Renteinntekter Hadeland Energi/Hadeland Kraft Utbytte Renteutgifter Betalte avdrag på lån Avsetning til bundet driftsfond 31 Netto finansutgifter (Beløp i hele tusen kroner) Formidlingslån Regn 2014 Bud 2015 Rev bud 2015 Bud 2016 Mottatte avdrag Betalte avdrag Netto i investeringsregnskapet Renteinntekter og -utgifter formidlingslån føres i driftsregnskapet og inngår i tabellen for driftsbudsjettet. Tabell 9 Finansposter 27

28 3.9 Obligatoriske skjemaer drift (Beløp i hele tusen kroner) BUDSJETTSKJEMA 1A - Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap DRIFTSBUDSJETTET art rev Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd 70/ Sum frie disponible inntekter Sum Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, prov. og andre finans.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Sum Til dekn. av tidl. regn.messig merforb Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger 55, Brukav tidl. års regn.messig mindreforb Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Sum Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/ mindreforbruk Kommentarer: 1. Skatteanslaget er basert på forslaget til Statsbudsjett og KS-modellen. 2. Anslått beløp for inntektsutjevning er 17,051 mill. kroner og er budsjettert sammen med ordinært rammetilskudd. 5. Det ventes 28,7 mill. kroner i integreringstilskudd i Det er ikke budsjettert med utbytte fra Hadeland Kraft/Hadeland Energi i Ubundne avsetninger betyr avsetning til disposisjonsfond. I budsjett for 2016 er det lagt til rette for følgende avsetninger: (Beløp i hele tusen kroner) Avsetning Beløp Seniortiltak 1,1 mill. kr Vedlikeholdsfond Harestua boliger 0,2 mill. kr Vedlikeholdsfond Psykiatrisenter Lunner 0,07 mill. kr Disposisjonsfond pensjon 4,374 mill. kr Disposisjonsfond drift 7,243 mill. kr Samlet avsetning til disp. fond 12,987 mill. kr 28

29 17. Bruk av ubundne avsetninger gjelder bruk av disposisjonsfond Flyktninger. Dette disposisjonsfondet vil være nær tømt etter planlagt bruk i Dette innebærer behov for omstilling av driften i kommunen i 2017 og utover. Se nærmere omtale i kapittelet om økonomiplan. 20. Overføring til investeringsregnskapet gjelder egenkapitaltilskudd til KLP og finansiering av netto kostnad startlån. 29

30 (Beløp i hele tusen kroner) BUDSJETTSKJEMA 1B - Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap DRIFTSBUDSJETTET rev Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) Fordelt slik pr funksjon: 100 Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Administrasjonslokaler Premieavvik Amortisering tidligere års premieavvik Pensjon Premiefond Diverse fellesutgifter Interne serviceenheter Førskole Grunnskole Styrket tilbud til førsk.barn Voksenopplæring Spesialskoler Skolefritidstilbud Førskolelokaler og skyss Skolelokaler Skoleskyss Aktivitetstilbud barn og unge Foreb. - skole- og helsest.tj Annet forebyggende helsearbeid Aktivisering eldre og funk.hem Diagnose, behandling, rehab Råd, veiledn.og sos.foreb.arb Tilb. til pers. med rusprobl Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor fam Pleie, omsorg, hjelp i inst Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet Medfinansiering somatiske tjenester Tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Institusjonslokaler Kommunalt disponerte boliger Kommunale sysselsettingstiltak Introduksjonsordningen Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp Bist. etabl./oppr.h. egen bol Tjenester utenfor ord komm ansvarsomr Interkommunale samarbeider Plansaksbehandling Bygge-, delings-, seksjoneringssaker Kart og oppmåling Boligb. og fysiske bom.tiltak Kommunal næringsvirksomhet

31 (Beløp i hele tusen kroner) BUDSJETTSKJEMA 1B - Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap DRIFTSBUDSJETTET rev Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) Fordelt slik pr funksjon: 325 Tilrettel.og bist.for næringsl Landbruksforvaltning og -næringsutvikling Samferd.bedrift./transp.tilt Kommunale veier Komm.veger, nyanl.,drift,vedlh Komm.veger, miljø- og trafikks Rekreasjon i tettsted Foreb. brann og andre ulykker Beredsk.mot branner/andre ulyk Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsnett/innsaml. avløpsvann Tømming slamavsk., septikt. ol Innsamling av forbruksavfall Naturforvaltning og friluftsl Kulturminnevern Bibliotek Museer Kunstformidling Idrett Kommunale idrettsbygg og -anlegg Musikk og kulturskoler Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg Kommunale kulturbygg Den norske kirke Andre relgiøse formål Kirkegårder/gravlunder/krem Skatt på inntekt og formue Stat.ram.tilsk.+øvr.gen.statil Gen.statstilskudd vedr.flykt Motpost avskrivninger Renter/utbytte og lån Interne finansieringstrans Årets regnsk.m. mer-/mindrefor Sum skjema 1B Overskudd Skjema 1A Renter utbytte lån Skjema 1A Skatt Skjema 1A

32 (Beløp i hele tusen kroner) ØKONOMISK OVERSIKT Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap DRIFT rev Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter 620: Overføringer med krav til motytelse 700: Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer 830: : Inntekts og formuesskatt Eiendomsskatt 874: Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter L1:L Lønnsutgifter 010: : Sosiale utgifter 090: Kjøp av varer og tj. som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 100: : Kjøp av tjenester som erstatter kommunal. 300: tjenesteprod Overføringer 400: Avskrivninger Fordelte utgifter -690+( ) Sum driftsutgifter L11:L Brutto driftsresultat L10-L Renteinntekter og utbytte 900: Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån 920: Sum eksterne finansinntekter L20: Renteutgifter og låneomkostninger 500: Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån 510: Utlån 520: Sum eksterne finansutgifter L24:L Resultat eksterne finanstransaksjoner L23-L Motpost avskrivninger Netto driftsresultat L19+L29+L Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger L32: Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsm. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger L36:L Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk L31+L35 +L

33 Kommentarer 11 og 15: Rad 15 «Overføringer» inneholder avsetning for lønnsvekst, inkl. pensjon og arbeidsgiveravgift av denne for samtlige år. I budsjett for 2016 utgjør dette anslagsvis 26,5 mill. kroner av beløpet på rad Samletabell årsbudsjett pr. funksjon Budsjett 2016 Justert budsjett 2015 (Beløp i hele tusen kroner) Opprinnelig budsjett 2015 Funksjon Lønn A utg Inntekt SUM Lønn A utg Inntekt SUM Lønn A utg Inntekt SUM 100 Politisk styring 2 246, ,6 0, , , ,7 0, , , ,8 0, ,2 110 Kontroll og revisjon 91, ,0-47, ,0 80, ,0-45, ,0 76, ,0-45, ,0 120 Administrasjon , , , , , , , , , , , ,8 121 Forvaltningsutg. i eiendomsforv. 758, ,6-1, ,6 859,5 685,0-1, ,4 860,6 685,1-1, ,5 130 Administrasjonslokaler 625, ,0-512, ,1 585, ,7-612, ,8 491, ,0-612, ,9 170 Premieavvik ,2 0,0 0, , ,8 0,0 0, , ,7 0,0 0, ,7 171 Amort tidl års premieavvik 4 777,6 0,0 0, , ,5 0,0 0, , ,2 0,0 0, ,2 172 Pensjon 756,6 143,9 0,0 900,5 583,8 140,8 0,0 724,6 696,0 10,3-122,5 583,8 173 Premiefond ,7 0,0 0, , ,1 0,0 0, , ,8 0,0 0, ,8 180 Diverse fellesutgifter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-14,8 0,0 0,0-14,8 190 Interne serviceenheter , , , , ,3 988, , , , , , ,9 201 Førskole , , , , , , , , , , , ,3 202 Grunnskole , , , , , , , , , , , ,3 211 Styrket tilbud til førsk.barn 4 245, ,1-567, , , ,4-563, , ,4 822,9-483, ,4 213 Voksenopplæring , , , , , , , , , , , ,0 215 Skolefritidstilbud 5 093,9 603, ,1 995, ,9 786, , , ,2 809, , ,5 221 Førskolelokaler og skyss 2 094, ,3-345, , , ,3-196, , , ,0-196, ,1 222 Skolelokaler 8 319, , , , , , , , , , , ,0 223 Skoleskyss 0, ,3 0, ,3 0, ,8 0, ,8 0, ,8 0, ,8 231 Aktivitetstilbud barn og unge 15, ,4 0, ,8 15, ,6 0, ,6 246, ,1 0, ,0 232 Foreb. - skole- og helsest.tj , ,2-536, , ,1 523,1-693, , ,7 516,9-693, ,5 233 Annet forebyggende helsearb. 11,3 120,3 0,0 131,6 12,8 9,5-1,0 21,4 177,7 9,3-1,0 186,0 234 Aktivisering og servicetj , ,8-624, , , ,6-533, , , ,9-437, ,6 241 Diagnose, behandling, rehab , , , , , , , , , , , ,9 242 Råd, veiledn.og sos.foreb.arb , , , , , , , , , , , ,9 243 Tilb. til pers. med rusprobl. 10,3 606,8-86,1 531,0 10,0 563,7 0,0 573,7 165,0 529,1-84,0 610,1 244 Barneverntjeneste 4 575, , , , , , , , , , , ,6 251 Barneverntiltak i familien 724,4 517,0 0, ,3 703,5 503,0 0, ,5 704,1 502,5 0, ,6 252 Barneverntiltak utenfor fam , , , , , , , , , , , ,0 253 Pleie, omsorg, hjelp i inst , , , , , , , , , , , ,9 254 Kjernetjenester hjemmeb , , , , , , , , , , , ,3 255 Medfinansiering somatiske tj. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 256 Tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene 0, ,0 0, ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 261 Institusjonslokaler 1 708, ,9-640, , , ,3-650, , , ,3-658, ,5 265 Kommunalt disponerte boliger 310, , ,8-220,7 137, , , ,3 59, , ,0 47,2 273 Kommunale sysselsettingstiltak 0,0 763,8 0,0 763,8 0,0 744,5 0,0 744,5 0,0 744,5 0,0 744,5 275 Introduksjonsordningen , , , , , , , , , , , ,4 276 Kvalifiseringsprogrammet 0, ,8 0, ,8 0, ,1-428, ,6 0, ,3 0, ,3 281 Økonomisk sosialhjelp 0, , , ,1 0, , , ,9 0, , , ,9 283 Bist. etabl./oppr.h. egen bol. 282, , ,0 476,5 271, , ,8 464,1 271, , ,8 452,5 285 Tj. utenfor ord komm ansvar 0,0 750, ,5-327,7 0,0 732,0-779,6-47,6 0,0 0,0-319,1-319,1 290 Interkommunale samarbeid 3 869, , ,9 220, , , ,2 174, , , ,2 231,0 301 Plansaksbehandling 995,9 228,2-697,0 527,1 990,1 274,9-706,4 558,6 968,7 188,0-623,6 533,1 302 Bygge-, delings-, seksjonerings ,2 616, ,8-62, ,7 948, ,5 23, ,2 477, ,3-137,7 303 Kart og oppmåling 1 565,1 752, , , ,3 869, , , ,3 606,5-726, ,3 315 Boligb. og fysiske bom.tiltak 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-203,0-203,0 0,0 0,0 0,0 0,0 320 Kommunal næringsvirksomhet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 325 Tilrettel.og bist.for næringsl 790,6 797,7-103, ,5 739,9 615,1-2, ,2 0,0 531,5 0,0 531,5 329 Landbruksforv. og -næringsutv. 0, ,4 0, ,4 0, ,4 0, ,4 0, ,9-366, ,4 33

34 (Beløp i hele tusen kroner) Budsjett 2016 Justert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Funksjon Lønn A utg Inntekt SUM Lønn A utg Inntekt SUM Lønn A utg Inntekt SUM 330 Samf.bedrifter/transport-tiltak 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 332 Kommunale veier 1 848, , , , , , , , , , , ,1 335 Rekreasjon i tettsted 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 338 Foreb. brann og andre ulykker 0, , ,0 1,1 0, , ,1-99,6 0, , ,1-99,6 339 Beredsk.mot brann/andre ulykker 15, ,1-61, ,9 9, ,5-60, ,8 13, ,9-60, ,5 340 Produksjon av vann 864, , , ,6 818, , , ,3 818, , , ,4 345 Distribusjon av vann 2 096, , , , , , , , , , , ,3 350 Avløpsrensing 654, ,3 0, ,4 601, ,7 0, ,6 601, ,6 0, ,4 353 Avløpsnett/innsaml. avløpsvann 1 163, , , , , , , , , , , ,8 354 Tømming slamavsk., septikt. ol 347, , ,2-10,0 331, , ,4 29,4 331, , ,4 28,9 360 Naturforvaltning og friluftsl. 589,8 55,9-237,4 408,3 592,9 152,0-248,6 496,4 537,1 58,2-2,2 593,2 365 Kulturminnevern 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 370 Bibliotek 1 679,6 557,1-93, , ,5 504,4-85, , ,7 474,0-85, ,8 375 Museer 0,0 220,5 0,0 220,5 0,0 214,9 0,0 214,9 0,0 124,9 0,0 124,9 377 Kunstformidling 0,0 497,4 0,0 497,4 0,0 484,8 0,0 484,8 0,0 484,8 0,0 484,8 380 Idrett 0,0 372,9 0,0 372,9 0,0 503,2 0,0 503,2 0,0 363,4 0,0 363,4 381 Kommunale idrettsbygg 592, ,5 0, ,6 23, ,5 0, ,5 375, ,2 0, ,2 383 Musikk og kulturskoler 0, ,7 0, ,7 0, ,7 0, ,7 0, ,7 0, ,7 385 Andre kulturaktiviteter 0,0 595,7 0,0 595,7 0,0 580,6 0,0 580,6 0,0 580,6 0,0 580,6 386 Kommunale kulturbygg 84,3 183,3-63,5 204,1 69,7 254,0-81,6 242,0 53,2 307,9-81,6 279,4 390 Den norske kirke 0, ,8-5, ,0 0, ,0-7, ,0 0, ,0-7, ,0 392 Andre relgiøse formål 0,0 232,4 0,0 232,4 0,0 226,5 0,0 226,5 0,0 176,5 0,0 176,5 393 Kirkegårder/gravlunder/krem. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 800 Skatt på inntekt og formue 0,0 0, , ,0 0,0 0, , ,7 0,0 0, , ,0 840 Stat.ram.tilsk.+øvr.gen.statstil skudd 0,0 0, , ,0 0,0 0, , ,4 0,0 0, , ,0 850 Gen.statstilskudd vedr.flyktninger 0,0-13, , ,4 0,0 0, , ,5 0,0 0, , ,5 860 Motpost avskrivninger 0,0 0, , ,8 0,0 0, , ,8 0,0 0, , ,5 870 Renter/utbytte og lån 0, , , ,0 0, , , ,0 0, , , ,0 880 Interne finansieringstrans. 0, , , ,1 0, , , ,6 0, ,5-375, ,4 899 Årets regnsk.m. mer-/mindrefor 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 600,0 0,0 600,0 0,0 600,0 0,0 600, , , ,3 0, , , ,4 0, , , ,4 0,0 34

35 3.11 Økonomiplan drift Økonomiplanen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i hele økonomiplanperioden på fire år. I utarbeidelsen av økonomiplanen er følgende lagt til grunn: - Alle beløp er i 2016-kroner. - Frie inntekter Frie inntekter er innarbeidet i tråd med KS-modellen. Det forutsettes uendrede befolkningstall og kriterieverdier fra Samtidig er det ikke påregnet realvekst i de frie inntektene. Dermed forutsettes det at eventuelle kostnader som følge av demografiendringer dekkes gjennom realvekst i de frie inntektene. Det forutsettes også at Lunner har et likt utgiftsbehov sammenlignet med de andre kommunene i perioden som i Det er heller ikke budsjettert med skjønnsmidler, for ikke å forskuttere usikre inntekter. - Pensjon Det er tatt høyde for vekst i amortisert premieavvik KLP i perioden. Det antas at premieavviket i årene vil ligge på nivå med premieavviket i Det er ikke innarbeidet andre endringer i pensjon, fordi det forutsettes at øvrige utgiftsøkninger fanges opp av veksten i frie inntekter. - Planlagt driftsaktivitet Fremkommer gjennom nye tiltak og effekten av disse er innarbeidet. Alle nye tiltak som fremkommer av vedlegg 1 er innarbeidet på den enkelte funksjon. ene fremkommer også i tabeller under den enkelte kommunedelplan. - Finanskostnader Det er beregnet finanskostnader basert på investeringstiltakene som er innarbeidet i perioden, jf. kapittelet om investeringer. Det arbeides med prosjektering av Omsorgsboliger på Roa og sykehjem med omsorgsboliger på Harestua. Prosjekteringsarbeidet har ikke kommet langt nok til at driftskonsekvensene av disse eventuelle investeringene er innarbeidet i økonomiplanen. Fremtidige renter er anslått ut fra tilgjengelig informasjon. Endringen i finanskostnader i perioden er slik: Estimerte finanskostnader i økonomiplan Endring 2017 Endring 2018 Endring 2019 Renter investeringslån Minimumsavdrag Renteinntekter, forutsatt saldo kr 50 mill Renteinntekter KommFakt Utbytte og eieruttak Renter formidlingslån Renteinntekter formidlingslån Sum endring fra foregående år i hele kroner Tabell 10 Endring i finanskostnader 35

36 - - Bruk av disposisjonsfond Flyktninger I 2016 budsjetteres det med bruk av 2,6 mill. kroner av disposisjonsfond flyktninger. Dette disposisjonsfondet vil trolig være nær tømt ved utgangen av I økonomiplanperioden forutsettes at nødvendig omstilling i tjenestene finner sted for å dekke opp dette inntektsbortfallet. Omstillingskravet er i økonomiplanen plassert på funksjon 242 og omstillings- og fornyingsarbeidet vil omfatte de tjenestesteder som i dag yter tjenester overfor flyktninger. Utvikling i perioden I forslaget til økonomiplan er endringer som skal finansieres saldert mot bruk/avsetning av disposisjonsfond. I 2017 innebærer dette en netto avsetning til disposisjonsfond på 6,9 mill. kroner altså har kommunen ikke større planlagte behov enn at det vil være midler til overs til avsetning, gitt de forutsetningene som er nevnt over. I 2018 og 2019 vil den aktiviteten som er innarbeidet i økonomiplanen generere så store utgifter at det ikke vil være midler til overs til avsetning, tvert i mot må kommunen bruke av disposisjonsfond for å få et resultat i balanse. I 2018 er forutsatt bruk om lag 1 mill. kroner og i 2019 er forutsatt bruk om lag 3,5 mill. kroner. Det er planlagt avsetninger til vedlikeholdsfond på om lag 2,1 mill. kroner i både 2018 og Kommunens drift generer ikke disse midlene i 2018 og 2019, og det forutsettes her en omstrukturering av disposisjonsfondet ved at øvrig disposisjonsfond gjøres om til vedlikeholdsfond. Tabellen nedenfor viser endringene det enkelte år i økonomiplanen og saldering av disse. Endring fra året før Endringer utenom bruk/avsetning til fond Nye tiltak ekskl. avsetning til fond Økt amortisert premieavvik Endring i frie inntekter Fjernet engangsinntekt knyttet til tiltakspakke vedlikehold Økt avsetning til investeringsregnskapet Endring i netto finansposter Forutsatt omstilling knyttet til flyktninger ( ) - - Sum endring fra foregående år: Beløp per år Netto avsetning fond foregående år ( ) Sum endringer ift foregående år som må finansieres: ( ) ( ) ( ) Gir følgende avsetning til disposisjonsfond: Gir følgende bruk av disposisjonsfond: - ( ) ( ) Herav: som gjelder avsetning til vedlikeholdsfond Effekt på øvrige disposisjonsfond ( ) ( ) Netto avsetning/bruk disposisjonsfond ( ) ( ) Tabell 11 Endring i økonomiplanen over år 36

37 Figuren nedenfor viser ventet utvikling i disposisjonsfond i perioden: Figur 7 Ventet utvikling i disp.fond Riksrevisjonen anbefaler at disposisjonsfond bør utgjøre om lag 5 pst av driftsinntektene. Dersom man forutsetter en vekst i driftsinntektene i perioden tilsvarende årlig deflator på 2,7 pst, vil disposisjonsfondet utgjøre følgende andel av driftsinntektene det enkelte år: Figur 8 Disp.fond i % av driftsinntekter Som figuren viser, vil disposisjonsfond utgjøre 5 pst eller mer av driftsinntektene i økonomiplanperioden. 37

38 Risikomomenter i økonomiplanen - Det er varslet en gjennomgang av kommunenes inntektssystem i perioden. Dette kan gi endringer i frie inntekter for Lunner kommune. - Det ble også varslet en ny skatt i kommuneproposisjonen 2015 som skulle ta utgangspunkt i endring i gjennomsnittlig lønnssum i privat sektor i kommunen. Det er pt vanskelig å beregne effekten av denne endringen. Den vil få effekt fra 2017 dersom den blir vedtatt. - Det er ventet forslag om endring i eiendomsskatt som, dersom vedtatt, vil kunne gi reduserte inntekter fra 2017 i størrelsesorden 1 mill. kroner Tabeller med økonomiplan (Alle beløp i hele tusen 2016-kroner) BUDSJETTSKJEMA 1A - Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett DRIFTSBUDSJETTET art Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd 70/ Sum frie disponible inntekter Sum Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, prov. og andre finans.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Sum Til dekn. av tidl. regn.messig merforb Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger 55, Brukav tidl. års regn.messig mindreforb Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Sum Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/ mindreforbruk

39 BUDSJETTSKJEMA 1B - Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett DRIFTSBUDSJETTET Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) Fordelt slik pr funksjon: 100 Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Administrasjonslokaler Premieavvik Amortisering tidligere års premieavvik Pensjon Premiefond Diverse fellesutgifter Interne serviceenheter Førskole Grunnskole Styrket tilbud til førsk.barn Voksenopplæring Skolefritidstilbud Førskolelokaler og skyss Skolelokaler Skoleskyss Aktivitetstilbud barn og unge Foreb. - skole- og helsest.tj Annet forebyggende helsearbeid Aktivisering eldre og funk.hem Diagnose, behandling, rehab Råd, veiledn.og sos.foreb.arb Tilb. til pers. med rusprobl Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor fam Pleie, omsorg, hjelp i inst Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet Medfinansiering somatiske tjenester Tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Institusjonslokaler Kommunalt disponerte boliger Kommunale sysselsettingstiltak Introduksjonsordningen Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp Bist. etabl./oppr.h. egen bol Tjenester utenfor ord komm ansvarsomr Interkommunale samarbeider Plansaksbehandling Bygge-, delings-, seksjoneringssaker Kart og oppmåling Boligb. og fysiske bom.tiltak Kommunal næringsvirksomhet Tilrettel.og bist.for næringsl Landbruksforvaltning og -næringsutvikling

40 BUDSJETTSKJEMA 1B - Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett DRIFTSBUDSJETTET Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) Fordelt slik pr funksjon: 330 Samferd.bedrift./transp.tilt Kommunale veier Komm.veger, nyanl.,drift,vedlh Komm.veger, miljø- og trafikks Rekreasjon i tettsted Foreb. brann og andre ulykker Beredsk.mot branner/andre ulyk Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsnett/innsaml. avløpsvann Tømming slamavsk., septikt. ol Innsamling av forbruksavfall Naturforvaltning og friluftsl Kulturminnevern Bibliotek Museer Kunstformidling Idrett Kommunale idrettsbygg og -anlegg Musikk og kulturskoler Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg Kommunale kulturbygg Den norske kirke Andre relgiøse formål Kirkegårder/gravlunder/krem Skatt på inntekt og formue Stat.ram.tilsk.+øvr.gen.statil Gen.statstilskudd vedr.flykt Motpost avskrivninger Renter/utbytte og lån Interne finansieringstrans Årets regnsk.m. mer-/mindrefor Sum skjema 1B Overskudd Skjema 1A Renter utbytte lån Skjema 1A Skatt Skjema 1A Økonomiplan Tjenesteområder Samfunn Organisasjon Kultur Oppvekst Omsorg Teknisk - selvkost Teknisk - øvrig Skatt, tilskudd og finansiering Resultat

41 ØKONOMISK OVERSIKT Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett DRIFT Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter 620: Overføringer med krav til motytelse 700: Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer 830: : Inntekts og formuesskatt Eiendomsskatt 874: Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter L1:L Lønnsutgifter 010: : Sosiale utgifter 090: : Kjøp av varer og tj. som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 160: Kjøp av tjenester som erstatter kommunal. tjenesteprod. 300: Overføringer 400: Avskrivninger Fordelte utgifter 18 Sum driftsutgifter -690+( ) L11:L Brutto driftsresultat L10-L Renteinntekter og utbytte 900: Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån 920: Sum eksterne finansinntekter L20: Renteutgifter og låneomkostninger 500: Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån 510: Utlån 520: Sum eksterne finansutgifter L24:L Resultat eksterne finanstransaksjoner L23-L Motpost avskrivninger Netto driftsresultat L19+L29+L Bruk av tidligere års regnskapsm mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger L32: Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsm. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger L36:L Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk L31+L35 +L

42 4 SAMFUNNSUTVIKLING Kommunedelplan for samfunnsutvikling finnes her 4. I dette kapittelet foreslås endringer og tiltak i forbindelse med rulleringen av Kommunedelplan Samfunnsutvikling. 4.1 Endringer/tillegg til mål og strategier I dette kapittelet er endringer/tillegg i kommunedelplan samfunnsutvikling foreslått for følgende kapitler: 2.1 Befolkningsutvikling Endres fra: Målsetting Ambisjon Målemetode Det skal være vekst i befolkningen i tråd med kommuneplanens mål om 3000 flere innbyggere i planperioden Befolkningsvekst >/=1,5% i 2014 Befolkningsvekst >/=1,5% i 2015 Befolkningsvekst >/=2% i 2016 Befolkningsvekst >/=2% i 2017 SSB Det skal være leiligheter i tettstedene (Lunner, Roa, Grua og Harestua). Det skal utvikles attraktive tettsteder (Lunner, Roa, Grua og Harestua). Endres til: Det etableres årlig minimum 5 nye leiligheter pr. tettsted. Andel av befolkningen som bor i tettsteder skal være minst = kommunegruppe 7 (var 72,9 i 2012, Lunner var 57,6) Målsetting Ambisjon Målemetode Det skal være vekst i befolkningen i tråd med kommuneplanens mål om 3000 flere innbyggere i planperioden Befolkningsvekst >/=1,5% i 2015 Befolkningsvekst >/=1% i 2016 Befolkningsvekst >/=1,5% i 2017 Befolkningsvekst >/= 1,5% i 2018 SSB Det skal være leiligheter i tettstedene (Lunner, Roa, Grua og Harestua). Det etableres 45 nye leiligheter pr. år i tettstedene med hovedvekt på Roa og Harestua SSB SSB SSB Det skal utvikles attraktive tettsteder (Lunner, Roa, Grua og Harestua). Andel av befolkningen som bor i tettsteder skal være minst = kommunegruppe 7 (var 73,7 i 2014, Lunner var 61,4) SSB Endres fra: For å sikre viktige kvaliteter, karaktertrekk og etableringen av disse på tettstedet Harestua legges Prosjekt Stedsutviklerveileder for Harestua til grunn. Dette skal i tillegg til selve sentrum som et minimum ha i seg følgende elementer: o Harestua sentrum o Næringsområdene ved RV4 o Fri- og grøntområder Det legges fram egen sak som fastlegger innhold, organisering, framdrift og kostnader knyttet til arbeidet

43 Endres til: For å sikre viktige kvaliteter, karaktertrekk og etableringen av disse på tettstedet Harestua legges Prosjekt Stedsutviklerveileder for Harestua til grunn. Dette skal i tillegg til selve sentrum som et minimum ha i seg følgende elementer: o Harestua sentrum o Næringsområdene ved RV4 o Fri- og grøntområder (må defineres/avgrenses) Det legges fram egen sak som fastlegger innhold, organisering, framdrift og kostnader knyttet til arbeidet. 2.2 Arealforvaltning Nytt underkulepunkt under følgende strategi «Planavklarte områder skal realiseres i planperioden»: o Kommunen skal prioritere utbygging/utskifting av kommunal infrastruktur der dette kan bidra til ønsket utbygging Endres fra: Kommunen skal som planmyndighet sette krav til grønne lunger, byggeavstand til vassdrag og en fornuftig overvannshåndtering. Endres til: Kommunen skal som planmyndighet sette krav til grønne lunger, byggeavstand til vassdrag og forebygge skader som kan følge av klimaendringer (for eksempel flom, ras, skred, styrtregn, temperaturendringer). Endres fra: Kommunen skal følge opp den til enhver tid gjeldende geodataplan for Oppland og Hedmark. Dette skal bidra til: o å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon o at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte o å organisere geodata-arbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå o Laserscanning for kulturminnekartlegging, skogbruksplanlegging og detaljplanlegging gjennomføres i 2015 innenfor budsjettrammene/kompensasjon for kartvedlikehold. Endres til: Kommunen skal følge opp den til enhver tid gjeldende geodataplan for Oppland og Hedmark. Dette skal bidra til: o at innbyggerne selv kan hente korrekt og relevant informasjon o sikre korrekt adressering, blant annet i forhold til kontakt mot nødetatene o å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon 43

44 o at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte o å organisere geodata-arbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå 2.3 Miljøvern, friluftsliv, natur- og kulturlandskap Endres fra: Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet skal bedres. I første rekke vil dette være en kartlegging av beverbestanden i kommunen. Endres til: Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet skal bedres. 2.4 Klima og energi Endres fra: Kommunen skal tilrettelegge og stimulere til å videreutvikle nett for fjernvarme/nærvarme ved å: o Kreve at nye bygg uten passivhus-standard skal kobles på nett for nærvarme. Byggene skal ligge i nærhet til eksisterende eller planlagte nærvarmesentraler o Tilrettelegge for vannbåren varme og bruk av fornybar energi som oppvarmingskilde i kommunale bygg o Sørge for at krav til tilrettelegging for vannbåren varme tas inn i reguleringsplanbestemmelser o Sørge for at det i utbyggingsavtalen stilles krav til bruk av fornybar energi som oppvarmingskilde Endres til: Kommunen skal tilrettelegge og stimulere til å videreutvikle bruk av miljøvennlige energikilder ved å o Oppfordre til at nye bygg uten passivhus-standard velger miljøvennlige energiløsninger.tilrettelegge for vannbåren varme og bruk av fornybar energi som oppvarmingskilde i kommunale bygg o Sørge for at krav til tilrettelegging for vannbåren varme tas inn i reguleringsplanbestemmelser o Sørge for at det i utbyggingsavtalen stilles krav til bruk av fornybar energi som oppvarmingskilde 2.6 Landbruk Endres fra: Kommunen skal bistå næringsaktører med å utvikle potensialet som ligger i bioenergiressursene i regionen o gjennom planarbeid, infrastrukturtiltak, politisk påvirkning og tilrettelegging for uttak av biomasse og etablering av bioenergianlegg, inkludert småskalaanlegg som gårdsvarmeanlegg og boligfelt. o styrke rådgivningstjenester og testing av utstyr overfor bøndene Dette bidrar både til reduksjon av klimagassutslipp og kan stimulere til lokal verdiskaping i en presset skogindustri. Det legges opp til sterkere 44

45 føringer for økt bruk av tre i flere nasjonale og regionale planer/rapporter. Endres til: Kommunen skal bistå næringsaktører med å utvikle potensialet som ligger i bioenergiressursene i regionen o gjennom planarbeid, infrastrukturtiltak, politisk påvirkning og tilrettelegging for uttak av biomasse og etablering av bioenergianlegg, inkludert småskalaanlegg som gårdsvarmeanlegg og boligfelt. 4.2 splaner Forklaring til tiltaksplanene: Investeringstiltak vises med beløp per år. Driftstiltak vises med beløp for endring i forhold til foregående år Milepælsplan investering Kommentarer: Parkeringsplasser (P1=skal utredes): Dette skal bidra til bedre tilgjengelighet til utmark og badeplasser, herunder f.eks. utfartsparkering Solheimstorget, Koperud og Harestua. Pendlerparkering (P1 = skal utredes): Innebærer økt parkeringskapasitet Grua sør og Harestua. Skal legge til rette for bruk av kollektiv transport. Oppfølging av geodataplan for Hedmark og Oppland ( ): Det er behov for ajourføring av kart i tettsteder der det har skjedd utbygging siden sist kartlegging i Gjelder spesielt Harestua, men også aktuelt på Roa og Grua. Kartlegging utenfor tettstedssonene planlegges i Klargjøring næringsarealer: Kommunens rolle i forhold til klargjøring av næringsarealer er det ikke tatt stilling til. Dette må gjøres i forbindelse med revisjon av strategisk næringsplan. 45

46 4.2.2 splan investering (Beløp i hele kroner) Kode Plan KOMMENTAR Geodata O SA Kartprosjekt splan drift Ansvar Tjeneste Kode Type tiltak Areal og samfunn 1205/3601 Areal og samfunn Areal og samfunn Areal og samfunn Endring fondsfinansiering av lønnsutgifter 1201 Stedsprosjekt Roa V Gjøvikregionen Hadeland og Ringerike reiseliv Etablererveileder og støtte til næringslivet O V V 2015 Hele effekten 2016 Hele effekten 2017 Endring ift Endring ift Endring ift 2018 kommentar (Beløp i hele kroner) Nytt 200' på tj må inn igjen f.o.m Midler til igangsetting av stedsutviklingsprosjekt på Roa. Nytt Prosjektet leder ut i 2016 områdereguleringsplan med konsekvensutredning. Gjelder oppfølging av vedtak 153/14 i Nytt Kommunestyret, om avtale med Gjøvikregionen Hadeland og Ringerike reiseliv. Nytt Gjelder oppfølging av vedtak som allerede er fattet. SUM

47 5 KOMMUNEORGANISASJON Kommunedelplan for kommuneorganisasjon finnes her 5. I dette kapittelet foreslås endringer og tiltak i forbindelse med rulleringen av Kommunedelplan Kommuneorganisasjon. 5.1 Endringer/tillegg til strategier Ingen endringer/tillegg er foreslått for Kommunedelplanen revideres i splaner Forklaring til tiltaksplanene: Investeringstiltak vises med beløp per år. Driftstiltak vises med beløp for endring i forhold til foregående år splan investering (Beløp i hele kroner) Kode Plan KOMMENTAR IKT årlige investeringer O OR Fra økonomiplan Digitalisering av eiendomsarkivet O OR Årlig egenkapital (EK)-tilskudd KLP kommer i tillegg til disse investeringene. Dette kan ikke lånefinansieres, og finansieres ved overføring fra drift. Dette tilskuddet øker årlig pga vekst i lønnskostnadene. I 2016 budsjetteres det til kr 1,25 mill, og deretter med en økning på kr 50 per år splan drift (Beløp i hele kroner)

48 Ansvar Tjeneste Kode Rådmann 1004 Kommunevalg 2015/ Stortingsvalg 2017 F Type tiltak HPØ Hele effekten 2016 Hele effekten 2017 Endring ift Endring ift kommentar Endring ift 2018 Gjennomføring av kommunevalget i 2015 og Stortingsvalget i IKT og Informasjonsforvaltning 1203 Reduserte portoutgifter F Nytt Sesi sammenheng med samhandling med innbyggerne. IKT og Informasjonsforvaltning 1203 Tilgang til ESA via nettbrett for å øke tilgangen til ESA når man ikke har tilgang på pc med netttilgang. O Nytt Øke tilgangen og utnyttelse av IKT-verktøy gjennom økt IKT-kompetanse. Prisene i venstre kolonne gjelder pr. 6. mars Lisenspris: ,- Årlig vedlikehold: ,- 1-2 dager installasjon IKT og Informasjonsforvaltning IKT og Informasjonsforvaltning 1208 Økte lisensutgifter utover prisvekst O Nytt Samhandling innbyggere F Nytt Ses i sammenheng med lavere porto Controller 8801 Lea'n, videreutvikle medarbeiderskap V Controller 8801 Seniorpolitiske tiltak O HPØ HPØ Nedtrapping frikjøp Lean veiledere Jf Kommunestyrets sak 27/13. Avsetning til seniorpolitiske tiltak skal være 1,1 mnok. Dermed må avsetningen reduseres ytterligere da den ligger for høyt i budsjettet. Dette vil bli håndtert ved egen budsjettjustering i 2015-budsjettet. Controller 1206 Statliggjøring av skatteoppkreveren F Statsbud Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å statliggjøre skatteoppkreverfunksjonen fra 1. juli Beregnet effekt for Lunner kommune er beheftet med usikkerhet. Effekten øker i 2017 som følge av opphør av leieavtale på kontormaskin. Fellesadm Konsulent ny hovedbankavtale F Nytt Kommunen må anskaffe ny hovedbankavtale i løpet av SUM

49 6 KULTUR Kommunedelplan for kultur finnes her 6. I dette kapittelet foreslås endringer og tiltak i forbindelse med rulleringen av Kommunedelplan Kultur. 6.1 Tillegg/endringer mål og strategier Ingen endringer foreslås. 6.2 splaner Forklaring til tiltaksplanene: Investeringstiltak vises med beløp per år. Driftstiltak vises med beløp for endring i forhold til foregående år splan drift (Beløp i hele kroner) Ansvar Tjeneste Kode Type tiltak 2015 Hele effekten 2016 Hele effekten 2017 Endring ift Endring ift Endring ift 2018 kommentar Kultur 3831 Økt harmonisering av prisnivået i kulturskolen O Nytt For å kunne legge om prisstrukturen og kunne harmonisere prisnivået mellom salg av undervisningstjenester til lag og foreninger og andre, trengs en økning i rammen til kulturskolen Milepælsplan investeringer

50 6.2.3 splan investering (Beløp i hele kroner) Kode Plan KOMMENTAR P 208, Klemmaparken V KU Fra økonomiplan , og K-sak 16/15. Harestua skole, kultursal V KU Fra økonomiplan Rehabiliteringsprosjekter kirken O KU Fra økonomiplan P 207, Helhetlig Frøystad O KU Usikre tall, grovt estimat, P2-vedtak, p3 vedtak høst 2016 Grua gravplass O KU Kirkeverge mener beløpet er noe høyt, og det 0 kan trolig nedjusteres noe i 2017 Etablering av kunstgressbane på Grua - Granly V KU K-sak 79/15 50

51 7 OPPVEKST Kommunedelplan for oppvekst finnes her 7. I dette kapittelet foreslås endringer og tiltak i forbindelse med rulleringen av Kommunedelplan Oppvekst. 7.1 Endringer/tillegg til strategier Endringer i kommunedelplan Oppvekst vil behandles i politiske komiteer med sikte på ferdig rullert kommunedelplan vinteren splaner Forklaring til tiltaksplanene: Investeringstiltak vises med beløp per år. Driftstiltak vises med beløp for endring i forhold til foregående år Milepælsplan investeringer splan investering (Beløp i hele kroner) Kode Plan KOMMENTAR Utrede kapasitetsutvidelse Harestua skole V OP K-sak 50/15 Oppgraderingstiltak på skolene er å finne i Kommunedelplan Teknisk

52 7.2.3 splan drift (Beløp i hele kroner) Ansvar Tjeneste Kode K-sjef oppvekst K-sjef oppvekst Kutt i rammen til SFO Ekstra naturfagstime Type tiltak 2015 Hele effekten 2016 Hele effekten O Nytt F Statsbuds jett Endring ift Endring ift Endring ift 2018 kommentar Rammene til SFO er nesten på selvkostnivå. Det er satt av en pott sentralt som skal dekkes assistentutgifter til elever som har rett til SFO i trinn. Denne potten reduseres fra 550' til 350'. Konsekvensen kan bli at det er satt av for lite midler, som kan føre til at dekningen må tas av grunnskolerammen. Regjeringen foreslår å øke timtallet i grunnskolen med en uketime fra høsten 2016, noe som skal gi en ekstra time med undervisning i naturfag. Tjenesteomr åde barnehage 2011 Barnehage Harestua Arena V Nytt Harestua Arena; Forutsetter at modul Eventyrskogen legges ned, og at det høsten 2016 kun åpnes for utvidelse lik en avdeling store barn. Halvårseffekt 2016, helårseffekt 2017, ny utvidelse Knytter seg store usikkerhetsmomenter til tall og behov. Dette er under forutsetning av at modulvedtak blir stående, og at Harestua Bhg består inntil videre. Tjenesteomr åde barnehage 2011 Nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehagene, samt andre regelendringer og videreføringer fra V Statsbuds jett Gjelder kompensasjon for endringer innen barnehagefeltet: mer fleksibelt opptak/økt kapasitet, endret foreldrebetaling, gratis kjernetid mv. Tjenesteomr åde barnehage 2012 Endring i finansiering av ikke-kommunale barnehager F Statsbuds jett Det er fastsatt endringer i finansieringen av de private barnehagene fra Bl.a. påslag for pensjon på 13 % av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene, og et differensiert kapitaltilskudd. Det er foreløpig usikkerhet rundt konsekvensen for Lunner kommune, fordi alle detaljene i hvordan regelendringene slår ut ikke er kjent ennå. FO Oppvekst 2321 Styrking av helsestasjon og skolehelsetjeneste n F Statsbuds jett et vil primært gå til å styrke skolehelsetjenesten, men vil også bidra til et bedre helsetilbud til flyktninger, asylsøkere og arbeidsinnvandrere. FO Oppvekst 2521 Redusert tiltak utenfor hjemmet O Nytt SUM Dette tiltaket handler om endret tiltaksbehov i barneverntjenesten. Det er stor sannsynlighet for at endringen faktisk finner sted, og risikoen ansees derfor som liten. Nærmere om tiltaket som gjelder styrking av helsestasjon og skolehelsetjeneste et vil primært gå til å styrke skolehelsetjenesten. Dette vil gi mulighet for økt tilstedeværelsen av helsesøster på alle skoler som vil medføre bedrer tilgjengelighet og oppfølging av elever med psykososiale vansker. Det gir også rom for at to helsesøstre kan gjennomføre grupper sammen, f.eks. skillsmissegrupper. Skilsmisseproblematikk oppgis fra barne- og ungdomspsykiatrien å være en av hovedgrunnene til barn og unges psykiske problemer. Økningen vil også frigjøre helsesøster-ressurser som kan brukes til tiltak overfor barn, unge og deres familier med ulike utfordringer for eksempel deltakelse i 52

53 oppvekstteam og økt utnyttelse av helsesøstrenes kompetanse på ulike foreldreveiledningsprogrammer. Bedre helsetilbud til flyktninger, asylsøkere og arbeidsinnvandrere. Smittevern blir en større oppgave etter som pågangen fra asylsøkere øker. Mindreårige asylsøkere krever en stor ressurs i form av organisering, smittevern og psykososial oppfølging. Denne finansieres delvis av vertskommunetilskuddet, men med økt ramme vil helsestasjonen kunne øke omfanget, spesielt når det gjelder den psykososiale oppfølgingen. Gjeninnføre tilbud om reisevaksine til befolkningen. 53

54 8 OMSORG Kommunedelplan for omsorg finnes her 8. I dette kapittelet foreslås endringer og tiltak i forbindelse med rulleringen av Kommunedelplan Omsorg. 8.1 Endringer/tillegg til strategier Endringer i kommunedelplan Omsorg vil behandles i politiske komiteer med sikte på ferdig rullert kommunedelplan vinteren splaner Forklaring til tiltaksplanene: Investeringstiltak vises med beløp per år. Driftstiltak vises med beløp for endring i forhold til foregående år Milepælsplan investeringer Investeringsprosjekter Kode Navn Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst V Omsorgboliger Roa OPS F3 F4 F5 V Boliger Frøystad F2 F3 F4 F5 V Nytt helse og omsorgssenter F2 F3 F4 F5 V Dagsenter psykiatri F1 F2 F3 F4 F5 O/1 Bil - tilrettelagte tjenester F5 O/2 Los maskiner og utstyr F1 F5 O/4 Innføring av mobil profil F splan investering (Beløp i hele kroner) Kode Plan KOMMENTAR Server legevakt O OM Meldt behov. Maskiner kjøkken LOS O OM Fra økonomiplan

55 8.2.3 splan drift (Beløp i hele kroner) Ansvar Tjeneste Kode K-sjef omsorg 2411 K-sjef omsorg 2415 K-sjef omsorg 2415 Økt kostnad driftstilskudd leger Ny kostnad legevakt Økt kostnad legevakt K-sjef omsorg 2561 KAD-plass V K-sjef omsorg 2549 Psykolog O Lunner omsorgssenter 2541 Stab PLO 2540 Kreftkooridnat or Ny bruker - støttekontakt O F O O O Type tiltak Nytt 2016 Nytt 2016 Nytt 2016 Statsbud 2016 Nytt 2016 HPØ Nytt Hele effekten 2016 Hele effekten Endring ift Endring ift kommentar Endring ift 2018 Økning i antall innbyggere git økning kostnad til driftstilskudd, dette er ikke tidligere korrigert i budsjett for legetjeneste Nytt tiltak, iverksatt i Ny forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, amulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste (akuttmedisinforskrift) stiller krav til legenes kompetanse. Leger som ikke oppfyller kravene skal ha bakvakt slik vi har tolket det. Det er derfor lagt inn en merkostnad for godtgjøring for bakvakt for turnuslege etter vaktklasse 1, i regnskap og prognose for Legevakttjenesten der regnskapstall for 2014 avviker med fra inngangsbudsjettet for Lunners andel. Dette ble behandlet i IS møtet i april og Gran er bedt om å presentere omfanget for inneværende år, neste år og mulige tiltak for å holde kostnaden nede. Gjelder KAD-plass som kjøpes av Gran, øyeblikkelig hjelp. Tilskuddet til denne plassen var øremerket frem til Innlemmet i rammetilskuddet til kommunen fra og med Det prioriteres etablering av psykolog-stilling i tråd med nasjonale føringer og satsning. Tilgjengelige midler for å fullfinansiere stillingen søkes fylkesmannen. Endring ift HPØ Midler fra Kreftforeningen til å dekke 50 pst stilling opphører fra : ny bruker bosatt i kommunen etter opphold i institusjon som ligger i LK. 2017: helårseffekt samme bruker. (Vedtak på hele perioden) Stab PLO 2540 Ny bruker BPA R Tildelingskontoret 2531 Lunner omsorgssenter Lunner omsorgssenter Tilrettelagte tjenester /2540 Lønnsutgifter Tildelingskontor Leasing biler LOS Styrking av Lunner omsorgssenter 2341 Nye brukere R O O O Statsbud 2016 Nytt 2016 HPØ Nytt 2016 Nytt BPA: 2016: en ny bruker på med helårseffekt. Gjelder Varig balanse-tiltak fra 2015 som ikke er iverksatt av hensyn til kompetansebevaring. 3 stk i 2015 og 2 stk i Dette er kr i 2015 og kr i Dette er for at Hjemmehjelperne også skal få bil til å kjøre rundt med samt Innsats- og hverdagsrehabiliterings teamet vårt. For å sikre forsvarlig kvalitet i tjenesteyting i perioden frem til at flere trinn i omsorgstrappa er etablert. 2 brukere som avslutter vdg 2016/ økt behov for ressussdagtibuder 1:1 brukere Tilrettelagte tjenester 2341 Nye brukere O Nytt Omrokkerer brukere, flere oppgaver på dagtilbudet med samme ressurs. Må sees i sammenheng med tiltaket om økte behov nye brukere. Tilrettelagte tjenester Tilrettelagte tjenester Tilrettelagte tjenester Tilrettelagte tjenester Kutt for inndekning driftsutgifter Frøystadtunet Kutt for inndekning driftsutgifter Frøystadtunet Bedret rusomsorg Kontor for psykisk helse V V F O HPØ HPØ Statsbud 2016 Nytt SUM Endret fra HPØ Varig nedtak av nattevakter i forbindelse med Frøystad Bedre ressursutnyttelse pga bygging (1,25 st halvårseffek 2016 og helårseffekt 2017). Endret fra HPØ Varig nedtak av nattevakter i forbindelse med Kalvsjø LOB. Bedre ressursutnyttelse pga bygging, samordne psyk bolig 24 timer lob og lbf (1 st org psyk). Prioriteres i henhold til nasjonale føringer, og vil gi økt bemanning ved kontoret for psykisk helse. Midler fra Fylkesmannen videreføres ikke etter endt utdanning. 55

56 9 TEKNISK Kommunedelplan for teknisk finnes her 9. I dette kapittelet foreslås endringer og tiltak i forbindelse med rulleringen av Kommunedelplan Tekniske områder. 9.1 Tillegg/endringer strategier Det foreslås ingen tillegg eller endringer av strategier. Trafikksikkerhetstiltak:

57 Pri Veg ÅDT 1 RV 35 (E16) Avkjøringer til Lunner, både oppe ved Kalvsjø og ved Berge G/s-veg/fortau fra Kalvsjø dagligvare til Folkets hus, 2 Fylkesveg m 785 Fylkesveg 16, 3 arm til Roa st Inne i HP fylkesveger 2015 Fortau, 1 km 738 Estimat kostnader Merknad Som et minimum bør krysset ved Kalvsjø få belysning og vurdering av sikt. Dette er særlig trafikkfarlig skoleveg. Strekningen er definert som særlig trafikkfarlig for elver trinn. et vil medføre at elever langs fylkesveg 13 Oppenvegen kan gå til Lunner barneskole. Oppland fylkeskommune har påbegynt arbeidet med reguleringsplan. Strekningen har fartsgrense 60. Det er tidvis stor trafikk på strekningen opp til stasjonen. Høg fart inn mot avgangstider for tog. Vegen er delvis svingete og uoversiktlig. Det er mangelfull påstigningsplass for skoleelever til Lunner barneskole på vegstrekningen. I området er det to barnehager. Nedre del av strekningen er sentrumsområde med et kaotisk trafikkbilde. 4 Fylkesveg 3 G/sveg/fortau Melbykrysset - Heimly - avkjøring Lunner barneskole Midlertidig avtale om gangforbindelse til Lunner barneskole erstattes med permanent løsning langsfylkesvegen, alt. beholdes nåværende gangveg med avgtale med grunneier. Det er da en forutsetning at det bygges gangveg fra Melbykrysset til Heimly. 5 Fylkesveg 12 6 Fv 16 7 Fv 17 8 Fv 16 9 Kommunal veg Fortau fra x fv 13 til Schiongsvingen, ca 200 m Inne i HP fylkesveger 2017 G/s-veg fra Skolevegen til innkjøring til Viubråtan, 1,4 km G/s-veg/fortau Volla- Lunner sentrum, 1 km G/s-veg Grua idrettsplass- Grua Auto, 1 km Kryssløsning Lunnerlinna Lunnerkollen Korsrudlinna 10 Fv 16 Ved Kiwi på Harestua Brudd i sammenhengende fortau/gang- og sykkelveg. Strekningen er skoleveg for ca. 50 elever. Fv 12 har ÅDT 2570 og Fv 13 har ÅDT Fartsgrense er 50. Det er gatebelysning. Fra Skolevegen til Haneknemoen ligger deler av traseen klar som Gamle kongeveg. Fra Haneknemoen til innkjøring til Viubråtan er vegen grovplanert i fb med VA-anlegg. Prosjektet innebærer asfaltering av strekningen Observatorievegen - avkjøring Viubråtan og gatelys på strekningen Skolevegen - Observatorievegen. Dette er særlig trafikkfarlig skoleveg. Vegen er både smal og svingete. Strekningen har fartsgrense 50. Strekningen er betraktet som særlig trafikkfarlig for elever til og med 4. trinn hele året og for 5. 7 trinn i vinterhalvåret. Strekningen har fartsgrense 60. Forutsettes gjennomført gjennom utbyggingsavtaler Hadelandsparken. Dette prosjektet bør sees i sammenheng med utbygging av Liåker Etablere et tilrettelagt kryssingssted over til bussholdeplass på motsatt side. Belysning bør følge krav gitt i vegvesenets håndbok 270 kap 33 Forsterket gatebelysning og tilsier at det må etableres belysning i en strekning på m til hver side for kryssingsstedet i tillegg til at selve kryssingspunktet lyssettes. Sørgående bussholdeplass må flyttes i tråd med nytt kryss Furuvegen/Hadelandsvegen. Kostnader og omfang for øvrig er ikke beregnet 57

58 Merknader: nr. 1: må det jobbes med opp mot Statens vegvesen nr. 2: er inne i Handlingsprogrammet for fylkesveger nr. 3: må det til en avklaring med Oppland fylkeskommune/statens vegvesen i forhold til mulig framdrift og om det vil kunne ha betydning dersom Lunner kommune evt. bruker ressurser på en reguleringsplan for tiltaket. nr. 4: det arbeides med avklaring av hvilken løsning som er best (at nåværende midlertidige gangveg blir permanent + bygging av gangveg Melbykrysset Heimly eller bygging av ny gangveg fra Melbykrysset til avkjøring Lunner barneskole). Valgt løsning gjennomføres. 9.2 splaner Forklaring til tiltaksplanene: Investeringstiltak vises med beløp per år. Driftstiltak vises med beløp for endring i forhold til foregående år Milepælsplan investeringer Investeringsprosjekt Kode Navn Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Aktivitetspark og utearealer Klemma F2 F3 F4 F5 Trafikksikkerhet F2/F3/F4 F2/F3/F4 Lysstyring Gatelys Vedlikeholdsplanen F2/F3/F5 F2/F3/F4 F2/F3/F5 F2/F3/F4 Omlegging Elvefaret Ferdig

59 9.2.2 splan investering (Beløp i hele kroner) Kode Plan KOMMENTAR Oppgradere nød/ledelys F TE Estimat. Tilsyn og Branntekniske rapporter viser manglende og utrangerte nød- og ledelys i flere bygninger. Det vil tilkomme flere rapporter etter pålegg fra tilsynsmyndighet. Adg.kontroll Harestua skole O TE Utvidelse klasserom. LUB O TE Fra økonomiplan Ny renholdssentral, LUB O TE Fra økonomiplan Nytt ventilasjonsaggregat Rådhuset F TE Fra økonomiplan Radon. Asfaltering av grusveg O TE Fra Kjevlingen mot Lunner kirke. Traktor O TE Til snøbrøyting. Den gamle er 11 år. Kost O TE Kost med oppsamler. Den gamle er utslitt, må repareres med store kostnader jevnlig. Kan skyves et år, må da ta sjansen på dyre reparasjoner. Vaktbil veg O TE Ny vaktbil. Flyttet fra Sjansen for økte kostnader på drift /rep. medfølger. Gatelys O TE Skifte armatur i gatelys til LED jfr. plan. Brukt stigebil, Lunner sin andel O TE Innkjøp av brukt stigebil, nypris kr 6-7 mill. Rehabilitering ledninger VA S TE % av ledningsnettet skiftes årlig ihh til teknisk Ny gravemaskin plan. for graving av lekkasjer og Gravemaskin VA S TE mindre reparasjoner på vann og avløpsanlegg. Vaktbil VA S TE Ny vaktbil vann og avløp Bil tjenestekjøring VA S TE Gammel bil er 11 år og må skiftes ut. Pumpest. avløp Rypesekkvegen Lunner. S TE Eksisterende pumpestasjon skiftes ut. Bygg til kjemikaliedosering luktfjerning Bytte ut container som er satt opp midlertidig avløp. Sørås. S TE mellom Grua og Harestua. P 557, Grøa vannverk, overføringsledning S TE Usikre tall, P2-vedtak, p3 vedtak i høst. 5 mill er overføringsledningen som ganske sikkert kommer uansett. Saken blir fremmet i løpet av 2016 forprosjekt som omhandler vannforsyning til begge kommuner Vet ikke pris enda da det kan være fra 5 til 100 mill kroner avhengig av løsning. LK sin andel 50%. Trafikksikkerhetsplan har tidligere ligget inne med forslag til årlige investeringer. Det er usikkerhet knyttet til reguleringsplan og fylkets rolle. Derfor foreslår rådmannen å avvente budsjettering til avklaring rundt dette. Prosjektene «Omsorgsboliger Roa» og «Sykehjem med omsorgsboliger Harestua» er i så tidlige faser at det ikke har vært mulig å tallfeste beløp til tiltaksliste og økonomiplan. 59

60 9.2.3 splan drift Ansvar Tjeneste Kode Controller 8801 Controller 8801 Controller 8801 Controller 8801 E&I 2221 E&I 2341 E&I 2651 E&I 3321 E&I 3322 Frøystadtunet. Avsetning til vedlikeholdsfondet Frøystadtunet Harestua Arena. Avsetning til vedlikeholdsfondet Harestua Arena Harestua Boliger. Avsetning til Fond på Harestua boliger og avlastning Psykiatrisenter Lunner. Avsetning til vedlikeholdsfondet Lunner Psykiatri Harestua Arena. FD kostnader Idrettshall og barnehage Harestua Arena Psykiatrisenter Lunner. FDVkostnader åpning av Psykiatri senteret på Lunner i mars Frøystadtunet. FD kostnader på Frøystadtunet som åpner 1.mars 2016 (EKS RENHOLD) Asfaltering. Økt behov til vedlikeholdsavtaler kommunal veg har vridd tiltak fra 2015 fra asfaltering til brøyting. Skal man få asfaltert må man bevilge mer penger i Gir 800 m asfaltert vei. Gatelys. Økt behov vedlikehold gatelys Type tiltak Tabellen fortsetter på neste side Hele effekten 2016 Hele effekten 2017 Endring ift 2016 V Nytt Endring ift 2017 V Nytt V Nytt V Nytt V V HPØ HPØ V Nytt O HPØ O Nytt E&I 2221 Kutt Elkraft /energi O Nytt Endring ift 2018 kommentar (Beløp i hele kroner) Andelen beregnet til vedlikehold er kr ,- i årlig avsetning på fond. Må indeksreguleres hvert år. Andelen beregnet til vedlikehold er kr ,- i årlig avsetning på fond. Må indeksreguleres hvert år. Andelen beregnet til vedlikehold er kr ,- i årlig avsetning på fond. Må indeksreguleres hvert år. Andelen beregnet til vedlikehold er kr 70000,- i årlig avsetning på fond. Må indeksreguleres hvert år. Harestua Arena åpner FDV kostnadene beregnes med et halv år i 2016 og helår i 2017.FDV-kostnadene er økt flere ganger som følge av endringer i prosjektet. HPØ : 4,96 mill. kr, HPØ : 3,8 mill. kr. Tidligere: 1,2 mill. Det er gjort LCC-beregninger i tråd med Statsbyggs LCC kalkyleverktøy. FDV-kostnader åpning av Psykiatri senteret på Lunner i mars Dette er politisk vedtatt gjennom sak 13/741 Dagsenter psykiatri P 307 alternativ A. Inkluderer renhold. Ingen reduksjon av driftssarealer - nytt senter. Frøystadtunet - 15 nye omsorgsboliger åpner Full årseffekt i Strøm 2016: 243'. Forsikringer: 10' Resterende beløp til vaktmester og løpende utgifter til drift. Økt budsjett på kommunal veg. Behov for mer vedlikehold og asfaltering av kommunens veger. I tillegg er utgifter tilbrøyting økt ifht budsjett. Mange veistrekninger er i svært dårlig forfatning. Etterslepet / behovet er betydelig større enn ,- ( tilsvarer ca 800 meter asfalt) Store utfordringer i fht misforhold mellom budsjett og behov på vedlikehold på gatelys. Ut fra vurdering av P.Kristiansen på Veglyskompetanse AS har antall lampepunkter en årlig kostnad på ca ,- i vedlikeholdskostnader. Vårt budsjett ligger nå på , og ligger allrede i underskudd før høsten starter. I 2014 hadde vi et overforbruk på ca ,- til tross for at vi brukte mye prosjekt penger på å skifte til led der det var mulig, for å imøtekomme behovet for å reparere mørke gatelys. Reduserte priser på el, samt at det er forventet at EPC -prosjektet skal medføre mindre forbruk strøm (om lag 480' i besparelse). 60

61 Ansvar Tjeneste Kode Type tiltak 2015 Hele effekten 2016 Hele effekten 2017 Endring ift Endring ift Endring ift 2018 kommentar E&I 2651 Husleieinntekt Frøystad V HPØ Beregnet inntekt -Husleie på Frøystadtunet høy sats pr år pr leilighet x 15 E&I 2651 Frøystadtunet. Renhold. Andel av FD-kostnader E&I 2651 Renhold Frøystadtunet V E&I 2221 Harestua Arena. Renhold kun hall. V E&I 1211 E&I 2221/221 E&I 2211 Midler til løpende vedlikehold av eksisterende bygg spakke vedlikehold - engangstilskudd 2016 Harestua Arena. Renhold bhgdelen. V HPØ HPØ HPØ O Nytt F V Statsbudsj ett 2016 HPØ SUM Renhold av 890 m2 på Frøystadtunet. Lunner og Roa boligfellesskap tidligere rengjort ca 60 m2. Dermed netto økning i arealer som skal renholdes. Dersom vaktrom i Lunner og Roa boligfellesskap fortsatt skal driftes av TT, må disse fortsatt rengjøres. Da vil det ikke være noe bortfall av renholdsarealer i forbindelse med Frøystadtunet. Reduserer renholdet fra beregnet 5 dager pr uke til 2 dager pr uke. Vurderes som forsvarlig. Renhold hallen - kun nye arealer. Forutsetter at hele arealet åpnes Analyser indikerer et behov for 8,5 mill. kroner i årlig vedlikehold av eksisterende bygningsmasse. Regjeringen foreslår 500 mnok til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommuner. Engangstilskudd i Renhold barnehagedelen, kun nye arealer. Forutsetter at hele arealet åpnes

62 10 INVESTERING 10.1 Generelt om investeringer Investeringer i planperioden har en ramme på kr 178 mill. I tillegg kommer rebudsjettering av prosjekter fra 2015 til Estimat på dette er ikke innarbeidet i tabellene i rådmannens forslag, men vil bli innarbeidet i forbindelse med kommunestyrets vedtak. Da vil et tilsvarende beløp justeres ut av budsjett 2015 og inn i budsjett 2016 som følge av senere fremdrift enn forventet da budsjett 2015 ble lagt. Eksakt rebudsjettering må skje i 2016 etter at regnskapet for 2015 er avlagt. Prioriterte tiltak til investeringer innebærer låneopptak på til sammen kr 134 mill. totalt i 4-årsperioden hvorav kr 14 mill. er selvfinansierende. Det vil si at låneopptak utover selvfinansierende er kr 120 mill. I tillegg kommer vedtak fra 2015 som det ikke er gjort låneopptak for, jf. tabell i kapittel Det vises til arbeidet med å skape varig balanse i kommunens driftsøkonomi. I den forbindelse er det viktig at det gjøres en avveining mellom nødvendig økning i finanskostnader og de kutt i driftsbudsjettet dette vil måtte medføre. Med selvfinansierende lån menes her lån innen vann- og avløpssektoren, hvor selvkostberegninger kommer til anvendelse. I tillegg mottar vi rentekompensasjon knyttet til prosjektene rehabiliteringsprosjekter kirken. Disse er delvis selvfinansierende. Investeringsbudsjettet er utarbeidet iht. veileder for Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Dette innebærer at flerårige prosjekter fordeles over årene iht. forventet fremdriftsplan for prosjektet. Finansiering for prosjekter som strekker seg over mer enn ett budsjettår vil således vedtas årlig og ikke 100 % i år 1 slik som tidligere. Rutinen for budsjettering av investeringer innebærer bl.a. følgende: Kostnadsramme for prosjektet er et separat årsuavhengig vedtak som setter den økonomiske rammen for prosjektet og gir grunnlag for økonomiplanlegging Økonomiplan investering er et separat planvedtak og har som formål å planlegge kommunens fremtidige virksomhet Årsbudsjett investering er et separat bevilgningsvedtak med finansiering for budsjettåret Finansiering skjer ikke per prosjekt, men for investeringsbudsjettet som helhet. Dette med grunnlag i at alle midler er frie og anses som felles finansiering av investeringsporteføljen unntatt øremerket finansiering fra andre 62

63 Gjenværende andel av prosjekter som er påbegynt før budsjettåret blir i budsjettet inkludert med et estimat på gjenstående arbeider i budsjettåret og evt. økonomiplanperioden. Det vil bli foreslått budsjettjustering etter årsavslutning for 2015 med endelige tall. 63

64 10.2 investeringer Kode Plan KOMMENTAR Geodata O SA Kartprosjekt IKT årlige investeringer O OR Fra økonomiplan Digitalisering av eiendomsarkivet O OR P 208, Klemmaparken V KU Fra økonomiplan , og K-sak 16/15. Harestua skole, kultursal V KU Fra økonomiplan Rehabiliteringsprosjekter kirken O KU Fra økonomiplan P 207, Helhetlig Frøystad O KU Usikre tall, grovt estimat, P2-vedtak, p3 vedtak høst 2016 Grua gravplass O KU Kirkeverge mener beløpet er noe høyt, og det kan trolig 0 nedjusteres noe i 2017 Etablering av kunstgressbane på Grua - Granly V KU K-sak 79/15 Utrede kapasitetsutvidelse Harestua skole V OP K-sak 50/15 Server legevakt O OM Meldt behov. Maskiner kjøkken LOS O OM Fra økonomiplan Oppgradere nød/ledelys F TE Estimat. Tilsyn og Branntekniske rapporter viser manglende og utrangerte nød- og ledelys i flere bygninger. Det vil tilkomme flere rapporter etter pålegg fra 0 tilsynsmyndighet. Adg.kontroll Harestua skole O TE Utvidelse klasserom. LUB O TE Fra økonomiplan Ny renholdssentral, LUB O TE Fra økonomiplan Nytt ventilasjonsaggregat Rådhuset F TE Fra økonomiplan Radon. Asfaltering av grusveg O TE Fra Kjevlingen mot Lunner kirke. Traktor O TE Til snøbrøyting. Den gamle er 11 år. Kost O TE Kost med oppsamler. Den gamle er utslitt, må repareres med store kostnader jevnlig. Kan skyves et år, må da ta 0 sjansen på dyre reparasjoner. Vaktbil veg O TE Ny vaktbil. Flyttet fra Sjansen for økte kostnader på 0 drift /rep. medfølger. Gatelys O TE Skifte armatur i gatelys til LED jfr. plan. Brukt stigebil, Lunner sin andel O TE Innkjøp av brukt stigebil, nypris kr 6-7 mill. Rehabilitering ledninger VA S TE % av ledningsnettet skiftes årlig ihh til teknisk plan. Ny gravemaskin for graving av lekkasjer og mindre Gravemaskin VA S TE reparasjoner på vann og avløpsanlegg. Vaktbil VA S TE Ny vaktbil vann og avløp Bil tjenestekjøring VA S TE Gammel bil er 11 år og må skiftes ut. Pumpest. avløp Rypesekkvegen Lunner. S TE Eksisterende pumpestasjon skiftes ut. Bygg til kjemikaliedosering luktfjerning avløp. Sørås. S TE Bytte ut container som er satt opp midlertidig mellom 0 Grua og Harestua. P 557, Grøa vannverk, overføringsledning S TE Usikre tall, P2-vedtak, p3 vedtak i høst. 5 mill er overføringsledningen som ganske sikkert kommer uansett. Saken blir fremmet i løpet av 2016 forprosjekt som omhandler vannforsyning til begge kommuner Vet ikke pris enda da det kan være fra 5 til 100 mill kroner 0 avhengig av løsning. LK sin andel 50%. Totalt

65 10.3 Obligatoriske skjema økonomiplan investering Tall i NOK BUDSJETTSKJEMA 2A - Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Økonomiplan investering Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket 6 Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon av merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Kommentarer: 9) Låneopptak på nye tiltak i 2016 er kr 69 mill. I tillegg ubrukte lånemidler på rebudsjetterte prosjekter kr xx (dette er ikke innarbeidet i rådmannens forslag, men vil bli budsjettjustert ut av 2015 budsjettet og inn i 2016 budsjettet avhengig av fremdrift på prosjektene i 2015). Kr 8 mill. gjelder låneopptak i Husbanken til videreutlån (startlån). Årets låneopptak kr inkluderer kr mill. til lånefinansiering av prosjekter vedtatt i 2016, og bruk av ubrukte lånemidler kr ref. kap ) Spillemidler/tilskudd til p 208 Klemmaparken, kr 16,6 mill Gran kommunes andel av Grøa vannverk kr 2,5 mill 12) All merverdiavgiftskompensasjon i investeringsregnskapet benyttes til finansiering. 16) Overføring fra driftsbudsjettet til finansiering av egenkapitaltilskudd KLP og netto kostnad startlån. 65

66 Tall i NOK BUDSJETTSKJEMA 2B - Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Totalt bud Økonomiplan investering Til investeringer i anleggsmidler (fra budsjettskjema 1052A) Fordelt slik (pr prosjekt): Bygg- og eiendommer Helhetlig Frøystad Klemmabyggeriet Oppgradere nød/ledelys Harestua skole, adgangskontroll Utvidelse klasserom LUB Ny renholdssentral LUB Nytt ventilasjonsaggregat rådhuset Harestua skole, utrede kapasitetsutvidelse Harestua skole, kultursal IKT Geodata kartprosjekt Server legevakt IKT årlige investeringer Digitalisering av eiendomsarkiv Maskiner, utstyr og inventar Kost, veg Brukt stigebil, LK andel M askiner og utstyr kjøkken LOS Traktor Vaktbil, veg Veger Gatelys Asfaltering av grusveg Vann- og avløpsplan Grøa vannverk, overføringsledning Rehabilitering ledninger VA E&I bil tjenestekjøring VA Bygg til kjemikaliedosering. Sørås Gravemaskin VA Vaktbil VA Pumpestasjon avløp, Rypsekkvn Idretts- og kultur Rehabiliteringsprosjekt kirken Grua gravplass Kunstgressbane Grua-Granly Rehabiliteringsprosjekt kirken SUM

67 Tall i NOK ØKONOMISK OVERSIKT Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Økonomiplan investering Salg av driftsmidler og fast eiendom 660: Andre salgsinntekter 600: Overføringer med krav til motytelse 700:710, 730: Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer 830:850, 880: Renteinntekter og utbytte 900: Sum inntekter Lønnsutgifter 010:080; 160: Sosiale utgifter 090: Kjøp av varer og tj. som inngår i komm tj.prod. 100:285 (160:165) Kjøp av tj. som erstatter komm. tj.prod. 300: Overføringer 400: Renteutgifter og omkostninger 500: Fordelte utgifter 690, 290, Sum utgifter Avdrag på lån 510: Utlån 520: Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån 910: Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån 920: Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av dtidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert

68 10.4 Obligatoriske skjemaer budsjett investering Tall i NOK BUDSJETTSKJEMA 2A - Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap INVESTERINGSBUDSJETTET rev Investeringer i anleggsmidler 01-50,69, Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon av merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner70-77,92(72) Andre inntekter 60-65, Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

69 Tall i NOK BUDSJETTSKJEMA 2B - Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap INVESTERINGSBUDSJETTET rev Til investeringer i anleggsmidler (fra budsjettskjema 2A) Fordelt slik (pr prosjekt): Bygg- og eiendommer 006 Lunner barnesko,.oppgradering av hovedhus Nøkkelsystem LOS Sagtomta-utbyggingsavtale. Harestua Helhetlig Frøystad Klemmabyggeriet Omsorgs- og barneboliger, Skolevegen Harestua Interkommunal legevakt. LK andel Boliger ved Frøystad Helse- og omsorgssenter samt omsorgsboliger Dagsenter Lunner - Psykiatri Lunner barneskole, utvidelse av trinn samt SFO-lokaler M odulbygg Kalvsjø bhg M odulbygg Eventyrskogen bhg Roa bhg. Oppgradering Eltiltak ihht. pålegg EPC prosjekt Kjøp og salg av eiendom i Bidrag til etablering av Klemmaparken Harestua skole, ventilasjon Lunner barneskole, sanere asbest/eternitt Grua skole, nytt skolekjøkken Grua skole, solskjerming Harestua skole, solskjerming Roa omsorgsboliger Nye armaturer i deler av rådhuset Oppgradere nød/ledelys Harestua skole, adgangskontroll Utvidelse klasserom LUB Ny renholdssentral LUB Nytt ventilasjonsaggregat rådhuset Harestua skole, utrede kapasitetsutvidelse Tabellen fortsetter på neste side. 69

70 Tall i NOK BUDSJETTSKJEMA 2B - Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap INVESTERINGSBUDSJETTET rev Til investeringer i anleggsmidler (fra budsjettskjema 2A) Fordelt slik (pr prosjekt): IKT Trådløst nettverk LOS IKT - årlige investeringer IKT - årlige investeringer, skole IKT - årlige investeringer IKT - årlige investeringer, skole Digitalisering av eiendomsnettverket Geodata, kartprosjekt Server legevakt IKT årlige investeringer Maskiner, utstyr og inventar Ringesystem ved Los Brannbil, Lunner kommunes andel Klimavennlige biler til tjenestekjøring Ny bil tilrettelagte tjenester LOS M askiner og utstyr E&I felles maskiner driftsteknisk Kostemaskin Lastebil Volla Vaskemaskiner LOS kjøkken, maskiner og utstyr LOS sykehjem og hjemmetj., maskiner og utstyr Digitale nøkler hjemmetjenesten Kost med oppsamler Brukt stigebil, LK andel M askiner og utstyr kjøkken LOS Tabellen fortsetter på neste side

71 Tall i NOK BUDSJETTSKJEMA 2B - Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap INVESTERINGSBUDSJETTET rev Til investeringer i anleggsmidler (fra budsjettskjema 2A) Fordelt slik (pr prosjekt): Veger Trafikksikkerhetstiltak Trafikksikkerhetstiltak, fondsfinansiert Trafikksikkerhetstiltak Omlegging Elvefaret, Harestua Omlegging Elvefaret, Harestua Trafikksikkerhetstiltak Skifte av armatur i gatelys Trafikksikkerhetstiltak Gatelys Vann- og avløpsplan Grindvold renseanlegg, rehab/oppgradering Tilbygg Grøa vannverk E&I felles maskiner, driftsteknisk VA Beredskaps-/vaktbil VA Vedlikehold og saneringsplan VA Grøa vannverk, overføringsledning Tilknytning VA Rema 1000, Grua Rehabilitering VA anlegg Ny vann og overvannsledning Furuvn/Hadelandsvn Nytt avløpsanlegg Fossli Rehabilitering ledninger VA E&I bil tjenestekjøring VA Bygg til kjemikaliedosering. Sørås Idretts- og kultur Utarbeide reguleringsplan for Grua kirkegård Rehabiliteringsprosjekt kirken Kunstgressbane Grua, utredning Rehabiliteringsprosjekt kirken Grua gravplass Kunstgressbane Grua-Granly SUM

72 Tall i NOK ØKONOMISK OVERSIKT Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap INVESTERING - budsjett rev Salg av driftsmidler og fast eiendom 660: Andre salgsinntekter 600: Overføringer med krav til motytelse 700:710, 730: Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer 830:850, 880: Renteinntekter og utbytte 900: Sum inntekter Lønnsutgifter 010:080; 160: Sosiale utgifter 090: : Kjøp av varer og tj. som inngår i komm (160:165) tj.prod Kjøp av tj. som erstatter komm. tj.prod.300: Overføringer 400: Renteutgifter og omkostninger 500: Fordelte utgifter 690, 290, Sum utgifter Avdrag på lån 510: Utlån 520: Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån 910: Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån 920: Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av dtidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert

73 11 LÅNEOPPTAK 11.1 Vektet gjennomsnittlig avdragstid for budsjetterte låneopptak i 2016 Investering Avdrag- Beløp Avdrag Avdrag år 1 tid år 1 v/separate lån Klemmaparken IKT - årlige investeringer Rehabiliteringsprosjekter Kirken Lunner Barneskole -Utvidelse av 1 paviljong F (den med eks. heis) Lunner Barneskole - ny renholdssentral ca 15 m2 + utstyr Rådhuset - fløy areal/ teknisk/ frivilligsentral- nytt ventilasjonsaggregat (16000 m3) Kostemaskin Maskiner kjøkken LOS Oppgradere nød/ledelys Adgangskontroll Harestua skole Skifte armatur i gatelys Brukt stigebil, Lunner sin andel Rehabilitering ledninger VA Bil VA Bygg til kjemikaliedosering Sørås Server legevakt Helhetlig Frøystad P 557 Grøa vannverk overføringsledning Grua gravplass Utrede kapasitetsutvidelse Harestua skole Etablering av kunstgressbane på Grua - Granly Geodata kartprosjekt Lånefinansiering av årets investeringer Prosjekter vedtatt i 2015, men ikke lånt opp: 006 Lunner barneskole, oppgradering av hovedhus Utarbeide reguleringsplan Grua kirkegård Lånefinansiering i Finansiering ved avdrag på utlån 0 Ubrukte lånemidler Låneopptak i

74 11.2 Låneopptak i 2016 Rammen for låneopptak til investeringer settes til kr i løpet av 2016 med en avdragstid på 38 år. Av dette gjelder kr låneopptak på vedtatte prosjekter i løpet av Startlån er en lånefinansiering for husstander med etableringsproblemer. Dette innebærer at kommunen tar opp lån i Husbanken for videre utlån. Det budsjetteres med låneopptak for videre-utlån som startlån på inntil kr 8 mill i 2016 med en avdragstid på 25 år. 74

75 12 TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER Tilskudd til private barnehager er beregnet i henhold til forskrift om likeverdig behandling med endring til 100 pst likebehandling for private familiebarnehager og endret beregning vedrørende pensjon og kapitaltilskudd som grunnlag for tilskudd til ordinære private barnehager. Lunner kommune vil få kvalitetssikret beregningen av satsene for 2016 for å sikre at det nye regelverket er innarbeidet korrekt. Det vil derfor kunne komme endringer i satsene. Alder og type barnehage Sats for driftstilskudd heltidsbarn under 3 år, ordinære barnehager Sats for driftstilskudd heltidsbarn over 3 år, ordinære barnehager Kapitaltilskudd private ordinære barnehager gis i tråd med statens satser for Sats heltidsbarn under 3 år, drift og kapital, familiebarnehager Sats heltidsbarn over 3 år, drift og kapital, familiebarnehager Sats per heltidsplass kroner kroner Avhenger av barnehagebyggets byggeår kroner kroner 75

76 13 GEBYR OG EGENBETALINGSSATSER 13.1 Generelt vedr. gebyrer og egenbetalinger Det blir beregnet renter på alle ubetalte kommunale krav. Renter blir beregnet med virkning fra første dag etter forfall og med sats for forsinkelsesrenter for tiden 9,0 % p.a. (justeres og 01.07). Forsinkelsesrenten og purregebyr vil bli regulert iht. Finansdepartementets fastsettelse. Purregebyr er for tiden kr 65, Kommunaltekniske gebyr Satser for gebyrer/avgifter år 2016(eks mva) Gebyr Enhet/År Endring % ENGANGSGEBYR VANN : Normal sats Pr. enebolig(eg) ,0 % Midlertidlig tilknyttning Tilknyttningsgebyr(EG) ,0 % ENGANGSGEBYR AVLØP: Normal sats Pr. enebolig (EG) ,0 % Midlertidlig tilknyttning Tilknyttningsgebyr(EG) ,0 % ÅRSGEBYR VANN: Abonnementsgebyr Pr. år ,0 % Leie av vannmåler Pr. år ,0 % Stenging/gjenåpning av vannforsyning Pr oppmøte ,0 % Forbruksgebyr Pr. m3 8,61 13,88 14,78 9,47 35,9 % ÅRSGEBYR AVLØP: Abonnementsgebyr Pr. år ,6 % Forbruksgebyr Pr. m3 25,31 26,52 24,80 20,56-17,1 % RENOVASJON: Boliger Pr.år 2370** 2330** Hytter Pr.år 935** 910** SEPTIK-TØMMING: (En tømming hvert annet år i fast oppsatt rute, 1/2 gebyret faktureres pr år) Slamavskiller/septikktank**** Pr.m3 (min 4 m3) ,6 % Tette tanker Pr. m3(min 3m3) ,6 % Gråvannstank Pr.m3 (min 4 m3) ,6 % Oppmøte utenom rute*** Pr tømming ,6 % Hastetillegg(innenfor 24t) ,6 % Andre tjenester faktureres abonnent i h.h.t. faktura fra entreprenør. FEIING: Pr. hus ,4 % Pr hytte med pipe(km i tillegg) ,4 % **) Etter forslag fra HRA. ***) Eller tank ikke påvist ****) Inkl minirenseanlegg Sats for renovasjonsgebyr for boliger per år i 2016 er kr eks. mva. Sats for renovasjonsgebyr for hytter per år i 2016 er 930 kr eks. mva. 76

77 Enhetspriser byggningstyper Eneboliger Gebyr Vann Gebyr Avløp Enebolig 1 EG Leilighet i enebolig pr boenhet 1/4 EG Tomannsboliger Tomannsbolig 2 EG Rekkehus/kjedehus/andre småhus Rekkehus pr boenhet 1 EG Hus kjede pr boenhet 1 EG Terrassehus pr boenhet - mindre enn 100m2 pr boenhet ½ EG større enn 100 m2 pr boenhet 1 EG Småhus/Boligbygg m/3 boliger el.fl - mindre enn 60 m2 pr boenhet ¼ EG m2 til 100m2 pr boenhet ½ EG større enn 100 m2 pr boenhet 1 EG Fritidsboliger 1 EG Garasje Intet gebyr 0 0 Anneks ¼ EG Næringsbygg/offentlige bygg BRA mindre enn 30 m2 Intet gebyr 0 0 BRA mellom 30 m2 til 160 m2 1 EG BRA større enn 161 m2 tom 500m2 2 EG Deretter 1 EG for hver påbegynt 500 m2 Landbruksbygg Landbruksbygg pr bygg 1 EG Bygg med midlertidig tilknytning Midlertidig tilknytning mindre enn 4 mnd 1/4 EG Midlertidig tilknytning 4 tom 12 mnd ½ EG Midlertidig tilknytning mer enn 12 mnd 1 EG Sammenstilling for da en familie i ett hus på 150 kvm(stipulert-ikke vannmåler) eks moms Gebyrer Årsgebyr vann Årsgebyr kloakk Forbruk vann Forbruk avløp Sum Endring i % fra året før 4 % -1,5 % -20,8 % 77

78 13.3 Betalingssatser barnehage Fra Maksimalpris fra er kroner per heltidsplass per mnd. Plass Betaling 5 dager 100 % 100 % 4 dager 80 % 90 % 3 dager 60 % 80 % Beregninger er gjort ut fra prinsippet om at en del utgifter er de samme uansett hvor mange dager som tilbys. Av den grunn vil 3- og 4-dagersplass koste noe mer enn forholdet til full plass skulle tilsi (Gjøvik-modellen). Søskenmoderasjon: Det gis 30 % reduksjon for 2. barn og 50 % fra og med 3. barn. Barn med lengst oppholdstid defineres som første barn. Dersom søsken har samme oppholdstid defineres eldste barn som første barn. Det nasjonale minstekravet til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt som ble innført 1. mai 2015, foreslås videreført i 2016 av regjeringen. Denne moderasjonsordningen sikrer at foreldrebetalingen per år for en heltidsplass i barnehage maksimalt skal utgjøre seks pst. av den samlede person- og kapitalinntekten til husholdningen, med maksimalprisen som øvre grense. Kostpenger 3 dg/uke/mnd: kr dg/uke/mnd: kr dg/uke/mnd: kr

79 13.4 Betalingssatser skolefritidsordning Det gis 20 % søskenmoderasjon for barn nummer to og flere. Moderasjonen gis til det barnet med lavest tilbud. Prisjustert for 2016 med 2,7 % Timer pr. uke Pr måned Pr måned Timer pr. uke Pr måned Pr måned Timer pr. uke Pr måned Pr måned i skoleåret i skoleåret i skoleåret ,75 kr 271 kr ,25 kr kr ,50 kr kr ,50 kr 340 kr ,50 kr kr ,75 kr kr ,25 kr 408 kr ,75 kr kr ,00 kr kr ,50 kr 431 kr ,00 kr kr ,25 kr kr ,75 kr 453 kr ,25 kr kr ,50 kr kr ,00 kr 475 kr ,00 kr kr ,75 kr kr ,25 kr 498 kr ,75 kr kr ,00 kr kr ,50 kr 521 kr ,00 kr kr ,25 kr kr ,75 kr 544 kr ,25 kr kr ,50 kr kr ,00 kr 567 kr ,50 kr kr ,75 kr kr ,25 kr 589 kr ,75 kr kr ,00 kr kr ,50 kr 612 kr ,00 kr kr ,50 kr kr ,75 kr 634 kr ,25 kr kr ,75 kr kr ,00 kr 770 kr ,50 kr kr ,00 kr kr ,25 kr 792 kr ,75 kr kr ,25 kr kr ,50 kr 815 kr ,00 kr kr ,50 kr kr ,75 kr 838 kr ,25 kr kr ,75 kr kr ,00 kr 861 kr ,50 kr kr ,00 kr kr ,25 kr 883 kr ,75 kr kr ,25 kr kr ,50 kr 906 kr ,00 kr kr ,50 kr kr ,75 kr 929 kr ,25 kr kr ,75 kr kr ,00 kr 952 kr ,50 kr kr ,00 kr kr ,00 kr 975 kr ,25 kr kr ,25 kr kr ,50 kr 996 kr ,75 kr kr ,50 kr kr ,75 kr kr ,00 kr kr ,75 kr kr ,00 kr kr ,25 kr kr ,00 kr kr ,25 kr kr ,50 kr kr ,25 kr kr ,50 kr kr ,75 kr kr ,50 kr kr ,75 kr kr ,00 kr kr ,75 kr kr ,00 kr kr ,25 kr kr ,00 kr kr ,25 kr kr ,50 kr kr ,25 kr kr ,50 kr kr ,75 kr kr ,50 kr kr ,75 kr kr ,00 kr kr ,75 kr kr ,00 kr kr ,25 kr kr ,00 kr kr

80 Kostpenger: Enkeltdager: dg/uke/mnd: kr 60 Formiddag kr 45 kr 45 2 dg/uke/mnd: kr 120 Ettermiddag kr 110 kr dg/uke/mnd: kr 180 Heldag kr 150 kr dg/uke/mnd: kr 240 Enkeltdag - ferie kr 250 kr dg/uke/mnd: kr Betalingssatser hjemmetjenester Satser pr. måned for hjemmehjelp (uavhengig av antall timer): Antall G Under Mellom 1 og 2 150/ / Mellom 2 og Mellom 3 og Mellom 4 og Over Grunnbeløp (G) per kr Det er husstandens samlede nettoinntekt før særfradrag som danner grunnlaget for den enkelte abonnementssats. Denne sats er uavhengig av antall timer hjelp i måneden, men med ett unntak. Kommunens selvkost pr. time er fra 1. januar 2016 kr 298. Hvis antall timer en måned blir så få at en kommer over kr 298 pr. time (abonnementspris: antall timer = større enn kr 298) vil bruker i stedet for fullt abonnement betale timepris ganget med antall timer. Ca. 70 % av brukerne er på sats 2, kr 186. Denne satsen er sentralt bestemt og kan ikke endres av kommunen. Leie av trygghetsalarm per måned Leie av trygghetsalarm pr. måned kr 200 kr 200 kr 200 kr 230 kr 350 kr 350 Satser for matombringelse per porsjon Matombringning pr. porsjon kr 50 kr 51 kr 53 kr 60 kr 62/75 kr 75 kr 78 I denne prisen inngår blant annet reelle utgifter til råvarer, pakkeutstyr og transport. Strøm og arbeidskostnader innbefattes ikke. 80

81 13.6 Egenbetaling institusjonsopphold 1. Betaling for korttidsopphold i institusjon følger de til enhver tid anbefalte satser fra staten. Dette utgjør for tiden følgende: Betaling for korttidsopphold er kr 142 per døgn. Betaling for dag/nattopphold er kr 74 per døgn. Avlastningsopphold er gratis. 2. Vederlag for langtidsopphold følger forskriften med de rom som gis for å utvise skjønn. 3. Samboere beregnes som om de var gifte når trygdeetaten har behandlet dem som gifte. 4. Kontrollberegning foretas to ganger per år, i januar og august måned Gebyrregulativ sorterende under arealforvaltning Gebyrregulativ for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg Rammer for gebyrberegning - Samlede gebyrer skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg. - Gebyrberegningen er basert på forskrift av om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) og kommunal forskrift av om gebyrer for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg (gebyrforskriften), sist endret av kommunestyret Saksbehandlingsgebyr Saksbehandlingsgebyr betales i form av et engangsgebyr ved behandling av søknad om utslippstillatelse og ved endring/omgjøring av utslippstillatelse. Gebyret for hvert avløpsanlegg er: Aktivitet Anlegg som ikke overstiger 15 PE Anlegg over 15 PE 1 Søknad om utslippstillatelse kr ,- kr ,- Mindre endring av utslippstillatelse kr ,- kr ,- 1) Med PE forstås den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF5) på 60 gram oksygen pr. døgn. Større endring / omgjøring av utslippstillatelser følger samme satser som søknad om utslippstillatelse. Det er kommunen som avgjør hva som er mindre eller større endring. 81

82 Kontrollgebyr Kontrollgebyr betales årlig for alle avløpsanlegg som omfattes av forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Gebyret for hvert avløpsanlegg er: Anlegg som ikke overstiger 15 PE kr 360,- Anlegg over 15 PE og under 2000 PE kr 720,- 1) Med PE forstås den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF5) på 60 gram oksygen pr. døgn. 82

83 Gebyrregulativ med hjemmel i Lov om eierseksjoner (eierseksjoneringsloven) 7 og Lov om eiendomsregistrering (matrikkellova) 30, 32 med tilhørende forskrift 16 og Virkeområde Regulativet gjelder innkreving av gebyr for dekning av kommunens kostnader til oppgaver som det påhviler kommunen å utføre med hjemmel i matrikkellova og lov om eierseksjoner med tilhørende forskrifter. 2. Plikt til å betale gebyr Alle som får utført tjenester etter matrikkellova og eierseksjoneringsloven med tilhørende forskrifter, skal betale gebyr etter fastsatte satser. Alle gebyrer skal betales etter faktura utsendt fra Lunner kommune. Gebyret utstedes til tiltakshaver. 3. Beregningstidspunkt Gebyrsatsen beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad, tilleggs- eller endringssøknad, rekvisisjon eller bestilling foreligger. 4. Betalingstidspunkt Gebyret skal betales før tjenesten utføres, dvs. forskuddsvis. Dersom kommunen har en forfalt fordring overfor søker/rekvirent, kan det kreves at gebyr for den nye saken er betalt før behandling av denne blir påbegynt. 5. Prisregulering Satsene blir regulert den 1. januar hvert år i forbindelse med kommunens budsjettbehandling. Ved årlig justering avrundes gebyrsatsene til nærmeste 100 kroner. Endringer i gebyrsatsene kunngjøres i lokalavisen og på kommunens hjemmesider. 6. Timepris For gebyr som ikke kan fastsettes på annen måte, eller skal beregnes etter medgått tid, skal det brukes en timesats på kr. 850,-. 7. Avbrutt arbeid/trukket sak Når en tiltakshaver/forslagsstiller/rekvirent er årsak til at kommunens arbeid blir avbrutt, skal det betales en forholdsmessig andel av tilhørende gebyr tilsvarende det kommunen har utført eller må utføre, basert på timepris i 6 dog begrenset oppad til 75 % av satsene. Denne generelle bestemmelsen kommer ikke til anvendelse der forskriften inneholder detaljerte kriterier for slike forhold. 8. Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn for selvkostberegning, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmannen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette redusert gebyr. 9. Klageadgang Gebyrfastsettelse som er i h.h.t. denne forskriften er ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages. Skjønnsmessig avgjørelse basert på søknad om reduksjon av gebyr etter 8, kan påklages til fylkesmannen for saker etter plan- og bygningsloven. 83

84 10. Generelt Kommunen kan engasjere nødvendig sakkyndig bistand til vurdering av søknaden eller deler av denne på tiltakshavers regning. shaver kan selv sørge for de nødvendige utredninger. Det samme gjelder for kontroll. 11. Ikrafttredelse Gebyrregulativet trer i kraft Arbeider etter matrikkelloven I tillegg til satsene nedenfor kommer tinglysningsgebyr Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn Gebyr Areal i m 2 (f.o.m-t.o.m) Kr , Kr , Kr , Kr , Kr , Kr , Kr ,- Over 10000m 2 : Kr ,- + Kr ,- pr. 5 daa intervall. Ved oppmåling av tilgrensende tomt med samme rekvirent og dato, gis følgende reduksjon pr. fradelt tomt: F.o.m. tomt 5 t.o.m. tomt 10: 15% reduksjon F.o.m. tomt 11 t.o.m. tomt 20: 20% reduksjon F.o.m.tomt 21: 25% reduksjon Matrikulering av eksisterende umatriklulert grunn Gebyr Areal i m 2 (f.o.m-t.o.m) Kr , Kr , Kr , Kr , Kr , Kr , Kr ,- Over 10000m 2 : Kr ,- + Kr ,- pr. 5 daa intervall Oppmåling av uteareal pr. eierseksjon Gebyr Areal i m 2 (f.o.m-t.o.m) 0-50 Kr , Kr , Kr , økning pr. påbegynt 1000m 2 Kr , Oppretting av anleggseiendom Gebyr Volum f.o.m m 3 Kr ,- Volum f.o.m 2001m 3 økning pr. påbegynt 1000m 3 Kr ,- 84

85 Registrering av jordsameie Gebyr Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid 12.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Det henvises til , , og over. I tillegg kommer tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av satsene etter 2.1 og Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Gebyr Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal (maksimalgrensen er satt til 500m 2 ). En eiendom kan imidlertid ikke gi avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- og jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. Areal i m 2 (f.o.m-t.o.m) Kr , Kr , Anleggseiendom Gebyr For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5% av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000m 3. Volum 0-250m 3 Kr. 950,- Volum m 3 Kr , Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Gebyr Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. Areal 0-250m 2 Kr ,- Areal m 2 Kr ,- Arealoverføring pr. nytt påbegynt 500m 2 medfører en økning i gebyret på: Kr ,- 85

86 Anleggseiendom Gebyr For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføyning er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum Volum 0-250m 3 Kr ,- Volum m 3 Kr ,- Volumoverføring pr. nytt påbegynt 500m 3 medfører en økning i gebyret på: Kr , Klarlegging av eksisterende grense der grensen Gebyr tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter Kr ,- For overskytende grensepunkter pr. punkt: Kr. 580, Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke Gebyr tidligere er koordinatbestemt/eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter Kr ,- For overskytende grensepunkter, pr. punkt Kr. 900, Privat grenseavtale Gebyr For inntil 2 punkter eller 100m grenselengde Kr ,- For hvert nytt punkt eller påbegynt 100m grenselengde Kr. 900, Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret 12.9 Utstedelse av matrikkelbrev Gebyr Matrikkelbrev inntil 10 sider Kr. 200,- Matrikkelbrev over 10 sider Kr. 400,- Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen 86

87 13. Seksjonering etter eierseksjoneringsloven Gebyr etter lov om eierseksjoner 7 1 Saksbehandling av begjæring om seksjonering 2 Ved befaring 2 x rettsgebyret i tillegg til behandlingsgebyret 3 Innkreving av tinglysningsgebyr. Tinglysningsgebyr betales til kommunen, som videresender gebyret til Statens kartverk 3 x rettsgebyret Rettsgebyret fastsettes av Justisdepartementet ved hvert årsskifte. Pr er rettsgebyret på kr. 860,-. Tinglysningsgebyret fastsettes av Justisdepartementet. Tinglysningsgebyret i 2014 er kr. 525,-. 4 Gebyr ved avslag 50 % Tinglysningsgebyr betales ikke Gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven Virkeområde Forskriften gjelder innkreving av gebyr for dekning av kommunens kostnader til oppgaver som det påhviler kommunen å utføre med hjemmel i Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) eller tilhørende forskrifter. 2 Plikt til å betale gebyr Alle som får utført tjenester etter plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, skal betale gebyr etter fastsatte satser. Alle gebyrer skal betales etter faktura utsendt fra Lunner kommune. Gebyret utstedes til tiltakshaver. 3 Beregningstidspunkt Gebyrsatsen beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig planforslag, søknad, tilleggs- eller endringssøknad, rekvisisjon eller bestilling foreligger. 4 Betalingstidspunkt Gebyret skal som hovedregel betales før en tjeneste utføres, dvs. forskuddsvis. Dersom kommunen har en forfalt fordring overfor søker/forslagsstiller/rekvirent, kan det kreves at gebyr for den nye saken er betalt før behandling av denne blir påbegynt. Gebyret for ulike sakstyper forfaller for øvrig til betaling slik: a) Bygge- og delingssaker Gebyr for søknadspliktige tiltak forfaller pr. 30 dager, og skal uansett være betalt før tiltak kan igangsettes. Gebyr for ansvarsrett gitt enkeltvis forfaller pr. 30 dager. b) Planforslag, konsekvensutredninger Hele gebyret skal være betalt før 1. gangs behandling av planen i kommunen, da det kun 87

88 er denne delen av planbehandlingen kommunen tar seg betalt for. Gebyret avspeiler kommunens utgifter knyttet til saksbehandlingen og refunderes ikke selv om planforslaget forkastes eller avvises. 5 Prisregulering Satsene blir normalt regulert den 1. januar hvert år i forbindelse med kommunens budsjettbehandling. Ved årlig justering avrundes gebyrsatsene til nærmeste 100 kroner. Endringer i gebyrsatsene kunngjøres i lokalavisen og på kommunens hjemmesider. 6 Timepris For gebyr som ikke kan fastsettes på annen måte, eller skal beregnes etter medgått tid, skal det brukes en timesats på kr. 850,-. 7 Avbrutt arbeid/trukket sak Når en tiltakshaver/forslagsstiller/rekvirent er årsak til at kommunens arbeid blir avbrutt, skal det betales en forholdsmessig andel av tilhørende gebyr tilsvarende det kommunen har utført eller må utføre, basert på timepris i 6 dog begrenset oppad til 75 % av satsene. Denne generelle bestemmelsen kommer ikke til anvendelse der forskriften inneholder detaljerte kriterier for slike forhold. 8 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn for selvkostberegning, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmannen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette redusert gebyr. 9 Klageadgang Gebyrfastsettelse som er i h.h.t. denne forskriften er ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages. Skjønnsmessig avgjørelse basert på søknad om reduksjon av gebyr etter 8, kan påklages til fylkesmannen for saker etter plan- og bygningsloven. 10 Tilsyn Om lag 5 % av byggesaksgebyret innkreves for å dekke kommunens kostnader ved tilsyn. 11 Gebyr for sakkyndig bistand Kommunen kan engasjere nødvendig sakkyndig bistand til vurdering av søknaden eller deler av denne på tiltakshavers regning. shaver kan selv sørge for de nødvendige utredninger. Det samme gjelder for kontroll. 12 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juli 2010 for saker etter plan- og bygningsloven av Endring vedtatt av kommunestyret xx trer i kraft f.o.m. 1. januar

89 1. Gebyrsatser for byggesaker Ved levering via Byggsøk-bygning, innvilges en rabatt på 30% av basisgebyret. Dette under forutsetning av at søknaden er komplett og at kommunen ikke trenger å etterspørre tilleggsdokumentasjon. Rabatten gjelder ikke søknader om dispensasjoner eller ansvarsretter etter PBL 20-3 jfr. 20-1, 1. ledd litra a) Nybygg av boligbygg og fritidsbygg, 1. boenhet: Kr ,- Tillegg pr. boenhet utover den første: Kr ,- Nybygg av frittliggende garasjer, uthus, anneks og båthus, 1. enhet: Pr. enhet utover den første: Kr ,- Kr ,- Frittliggende garasjer, uthus, anneks og båthus når dette inngår i byggesak med bolig eller fritidsbolig etter 20-1: Kr ,- Tilbygg, påbygg, underbygging, ombygging til beboelse Kr ,- Tilbygg, påbygg, underbygging, ombygging - garasje, uthus, anneks, båthus: Kr ,- Nybygg næring/industri og tilsvarende bygninger, herunder landbruksbygg >1000m 2 < 500m 2 : + kr 30,- pr/m 2 f.o.m. 500m 2 t.o.m. 1000m 2. Utover dette kr. 15,- pr/m 2. Tilbygg/påbygg <50m 2 : + kr. 30 pr/m 2 f.o.m. 50m 2 t.o.m. 500m 2. Utover dette kr. 15,- pr/m 2. Enklere bygninger som kaldtlager/vekshus/uisolerte lagerbygg og haller: <500m 2 : + kr. 30 pr/m 2 f.o.m. 500m 2 t.o.m m 2. Utover dette kr. 15,- pr/m 2 Tilbygg/påbygg <50m 2 : + kr. 30 pr/m 2 f.o.m 50m 2 t.o.m. 500m 2. Utover dette kr.15,- pr/m 2. Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Plassering av annen bygning, konstruksjon eller anlegg herunder ledningsanlegg og antennesystemer: Kr ,- 89

90 1.1.2 etter PBL 20-3 jfr. 20-1, 1.ledd litra b) Vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak nevnt under PBL 20-1, 1.ledd litra a): Kr , etter PBL 20-3 jfr. 20-1, 1.ledd litra c) Fasadeendring Kr , etter PBL 20-3 jfr. 20-1, 1.ledd litra d) Bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av tiltak nevnt i PBL 20-1, 1.ledd, litra a) - Pr. bruksenhet: Med bygningsendringer: Pr. bruksenhet: Uten bygningsendringer: Kr ,- Kr , etter PBL 20-3 jfr. 20-1, 1.ledd, litra e) Riving av tiltak nevnt under PBL 20-1, 1.ledd, litra a): Kr , etter PBL 20-3 jfr. 20-1, 1.ledd litra f) Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner herunder bygging av ny pipe, inkl. ansvarsrett: Kr , etter PBL 20-3 jfr. 20-1, 1.ledd litra g) Oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i boliger samt annen ombygging som medfører fravikelse av bolig, - Pr. bruksenhet Kr , etter PBL 20-3 jfr. 20-1, 1.ledd litra h) Oppføring av innhegning mot veg: Kr , etter PBL 20-3 jfr. 20-1, 1.ledd litra i) Plassering av skilt, reklameinnretninger og lignende Første skilt: Deretter pr. skilt: Kr ,- Kr. 900, etter PBL 20-3 jfr. 20-1, 1.ledd litra j): Plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg >2år: Kr , etter PBL 20-3 jfr. 20-1, 1.ledd litra k): Vesentlig terrenginngrep: Kr , etter PBL 20-3 jfr. 20-1, 1.ledd litra l): Anlegg av veg, parkeringsplass eller landingsplass: Kr ,- 90

91 91

92 92

93 2. Gebyrsatser for arealplansaker, delesaker og konsekvensutredninger m.v. Etter dette gebyrregulativet skal det betales gebyr for: Behandling av private forslag til reguleringsplaner Konsekvensutredninger i de tilfeller der kommunen er ansvarlig myndighet Endringer av reguleringsplaner Dispensasjoner fra plan- og bygningslov m/forskrifter, arealplaner Fradelingsaker 2.1 Privat forslag til reguleringsplan eller vesentlig endring av gjeldende arealplan: Gebyr Enkel sak Mer omfattende Komplisert sak sak Basisgebyr kr ,- kr ,- kr ,- Tillegg for kr ,- kr ,- Etter medgått tid og til rammeavklaring sakkyndig bistand. Minstegebyr: kr ,- Tillegg for bearbeiding Etter medgått tid og til sakkyndig bistand. Minstegebyr: kr ,- Etter medgått tid og til sakkyndig bistand. Minstegebyr: kr ,- Etter medgått tid og til sakkyndig bistand. Minstegebyr: kr ,- Basisgebyr dekker kostnadene fram til saken er å anse som offentlig plansak, det vil si når kommunen legger planer ut til offentlig ettersyn. Dersom kommunen som ledd i saksbehandlingen fram til saken blir en offentlig plansak må bruke tid på avklaringer av rammer som er uavklart i forhold til lov, forskrift, statlige eller regionale føringer, overordnet plan eller vedtak, skal det betales et tilleggsgebyr: Enkel sak: Få og små manglende rammeavklaringer i forhold til gjeldende plan(er) (inntil ett dagsverk) Mer omfattende sak: I samsvar med overordnet plan, men manglende detaljavklaringer (fra 1-4 dagsverk tilleggsarbeid for kommunen). Komplisert sak: Forslag i strid med overordnet plan eller offentlig vedtak. Dersom kommunen som ledd i saksbehandlingen fram til saken blir en offentlig plansak må bruke tid på bearbeiding av planpresentasjon, skal det betales et tilleggsgebyr som angitt i tabellen. Bearbeidingsgraden defineres slik: Enkel sak: Noen mindre justeringer må utføres. Mer omfattende sak: Kommunal bearbeiding av planforslaget som krever fra 1-4 dagsverk. Komplisert sak: Stor grad av kommunal bearbeiding av planforslaget kreves. 93

94 2.2 Endring av reguleringsplaner For forslag om endring av gjeldende reguleringsplan skal det betales følgende gebyr: Basisgebyr: Klasse 1: Mindre endringer uten forelegging: Kr ,- Klasse 2: Mindre endringer med forelegging: Kr ,- Klasse 2: Andre endringer Satser som under kap I tillegg skal det for klassene kreves gebyr for tilleggsarbeid etter tabellen i kap Konsekvensutredning I de tilfeller hvor kommunen er godkjenningsmyndighet for søkers konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven, betales gebyr etter brukte timeverk og utgifter som kommunen har til sakkyndig bistand: Minstegebyr pr. utredet forhold: Kr , Fradelingssak 94

95 2.3 Gebyr for kopiering av geodata 95