Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed Frank M. Ingilæ Ordfører Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 125/2010 PS 126/2010 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 127/2010 Godkjenning av protokoll fra PS 128/2010 Reguleringsplan for Harrevann friluftsområde: Varsel om oppstart 2010/117 PS 129/2010 Regulering av havner i Tana kommune 2010/1850 PS 130/2010 Kommunedelplan for sentrumsområdet Luftjok - Tana bru - Skiippagurra: Forslag til planprogram PS 131/2010 Kommunedelplan for klima og energi Planvedtak PS 132/2010 Høring - Fiskeri- og havbruksplan for Finnmark / / /1737 PS 133/2010 Vann- og avløpsgebyrene - forberedende informasjon 2010/1878 PS 134/2010 Jostein Johansen - Søknad om støtte til kjøp av fiskefartøy 2010/1719 PS 135/2010 Referatsaker/Orienteringer 2010/11 RS 33/2010 Forhåndsvarsel om pålegg 2010/1790 RS 34/2010 REGULERINGSPLAN FOR STORE MOLVIK - NY PLANBEHANDLING 2009/569 Side 3

4 PS 125/2010 Godkjenning av innkalling PS 126/2010 Godkjenning av saksliste PS 127/2010 Godkjenning av protokoll fra Side 4

5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2010/117-2 Saksbehandler: Tom Eirik Malin Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 128/ Reguleringsplan for Harrevann friluftsområde: Varsel om oppstart Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-8 varsles oppstart av planarbeid etter plan- og bygningslovens 12-3: Detaljregulering av Harrevann friluftsområde. Arealet er i kommuneplanens arealdel lagt ut til landbruks-, natur og friluftsområde (LNF). Målet med detaljreguleringen er å få en nærmere avgrensing av de ulike LNF-formålene. Arealet skal reguleres til: Bebyggelse og anlegg Friluftsområde på land/vann Veg/parkering Tana kommune har vurdert planarbeidet i forhold til plan- og bygningslovens 4-1 og 4-2 og forskrift om konsekvensutredninger 3 og 4, og kommet til at planarbeidet ikke utløser krav om konsekvensutredning. Tiltaket vil ikke få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Saksopplysninger Formannskapet skal i denne saken ta stilling til om kommunen skal starte regulering av Harrevann friluftsområde. Plan- og bygningslovens 12-8 inneholder regler for oppstart av reguleringsplanarbeid, og lyder: Når planarbeidet igangsettes, skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles. Når forslagsstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, skal planspørsmålet legges fram for planmyndigheten i møte. Kommunen kan gi råd om hvordan planen bør utarbeides, og kan bistå i planarbeidet. Side 5

6 Forslagsstilleren skal alltid kunngjøre en melding om oppstart av planarbeidet i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier. Registrerte grunneiere og festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt naboer til planområdet, skal når de blir direkte berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om at planarbeidet tas opp. Ved varsel om oppstart og kunngjøring skal avgrensningen av planområdet angis. Regulering i h.h.t. plan- og bygningsloven: Når kommunen skal regulere et område kan en utarbeide en områderegulering eller en detaljregulering, jf. plan- og bygningsloven kap.12: Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. (plan- og bygningsloven 12-2, første ledd.) Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. (plan- og bygningsloven 12-3, første ledd.) Saken har en lang forhistorie, som strekker seg tilbake til Den gang søkte Tana og Nesseby Lions Club om å få tilrettelegge et område ved Harrevann for den årlige helsesportsuka. Saken fikk en foreløpig slutt da fylkesmannen i brev av opphevet kommunens vedtak og inndro dispensasjonene som var gitt. Vedtaket til fylkesmannen hadde følgende ordlyd: Fylkesmannen tar klagene til følge. Det gis ikke dispensasjon til arealformålet og tiltakene på området, jf pb1 7 fordi det ikke foreligger "særlige grunner". Fylkesmannen vil avslutningsvis bemerke at tiltakene slik de nå står er i strid med reglene i plan- og bygningsloven. Dette må bringes i orden. Det antas at en ny arealmessig vurdering må skje ved reguleringsplan. Formannskapet fikk i møtet den et notat knyttet til anslag over tidsbruk og etapper i en reguleringsprosess. P.g.a. andre oppgaver har reguleringsarbeidet ikke startet ennå. Vurdering Regulering av friluftsområdet ved Harrevann omfatter et såpass lite areal at det er mest hensiktsmessig å gjennomføre reguleringen som en detaljregulering etter plan- og bygningslovens (pbl) Vanligvis brukes denne planformen for å følge opp kommuneplanens arealdel eller en vedtatt områderegulering. I det aktuelle tilfellet er det klart at planene for området bryter med kommuneplanens arealdel der arealet er lagt ut til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF). I slike saker skal det vurderes om planen og planformålet utløser krav om konsekvensutredning. I det aktuelle tilfellet er det ikke tale om utlegging av et fullstendig nytt utbyggingsområde. Det er behov for en regulering av et tiltak som det tidligere har vært gitt tillatelse til, men der omfanget av tiltaket gjør at det nå kreves en regulering. Tiltaket er ikke i tråd med overordna plan, noe som ville gitt grunnlag for å utarbeide en områderegulering, jf. pbl 12-2 ovenfor. Reguleringsområdet er så lite og formålene så få at det virker uhensiktmessig å bruke områderegulering. I saker som gjelder detaljregulering skal det kun vurderes om planen får så store virkninger for miljø og samfunn at konsekvensutredning må utarbeides jf. forskriftens 3 og 4. Side 6

7 Den aktuelle saken er et grensetilfelle. Rådmannen kan ikke se at tiltakene planen skal hjemle kommer inn under 3 i forskriften. Tiltakene som er/ skal gjennomføres, er bygningstiltak som tilrettelegger friluftsområdet for funksjonshemmede. Kravet om regulering er oppstått på bakgrunn av en konkret konflikt mellom tiltakshaver og landbruksinteresser i området. Ut over dette er det ingen andre forhold i planområdet som krever en egen konsekvensutredning. Rådmannen kan ikke se at det er grunnlag for å utarbeide planprogram og konsekvensutredning, dersom kommunen velger å detaljregulere området. Det må imidlertid fremgå av varsel og kunngjøring om oppstart at kommunen har vurdert planen i forhold til forskriften om KU. Administrasjonen vil frem mot møtet ha en dialog med Fylkesmannen og NVE angående kravet om konsekvensutredning og forutsetter å ha et svar klart inntil da. Side 7

8 Side 8

9 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Tom Eirik Malin Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 129/ Regulering av havner i Tana kommune Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune vil starte reguleringsarbeider for følgende områder og tiltak: Šuoššjohka Tiltak: Bølgedemper, flytebrygger med plass til 40 båter og etablering av p-plasser. Torhop Steintak, sjøboder, bølgedemper med en liten molo, samt ny flytebrygge med plass til 20 båter. Smalfjord Nybygging av kai, bølgedemper og ny flytebrygge med plass til 20 båter. Austertana Sjøboder og flytebrygge med plass til 20 båter. Vestsektoren Lokalisering av steinuttak for bygging av molo i Torhop. Det skal utarbeides felles planprogram for områdene som legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsel om planoppstart. Saksopplysninger Formannskapet skal i denne saken ta stilling til om kommunen skal starte reguleringsarbeid for havneområder i Tanafjorden. Side 9

10 Kommunestyret har i sak 8/2010 vedtatt at det må utarbeides egne reguleringsplaner for berørte områder beregnet for havneutvalgets planer til nye båthavner. Rådmannen har forstått det slik at havneutvalget vil at tiltakene beskrevet i innstillingen skal gjennomføres. Planstatus: I dag er det kun havna i Torhop som er regulert. De øvrige områdene er kun omfattet av kommuneplanens arealdel der de er lagt ut til følgende formål: Šuoššjohka: Smalfjord: Austertana: Landområdene LNF-formål. Sjøområdene akvakulturformål. Landområdene LNF-formål. Sjøområdene flerbruksformål i vann. Landområdene LNF og spredt ervervsformål. Sjøområdene flerbruksformål i vann. Reguleringsområdene er avgrenset i vedlagte kart. For Torhop er yttergrensen trukket i eiendomsgrensen til Tana Fisk og Fritid AS. Lokalisering av et eventuelt stein-/ massetak må avklares i forbindelse med utarbeidingen av planprogrammet. Aktuelt lovverk: Plan- og bygningslovens 12-8 inneholder reglene for oppstart av reguleringsplanarbeid, mens pbl 4-1 stiller krav om planprogram for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Videre sier bestemmelsen at: Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forskrift om konsekvensutredninger 4 gir kriteriene for å vurdere om en plan får vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Samtidig har forskriften en henvisning til bruk av planprogram i 14: Planprogram kan benyttes til å avklare og fastsette overordnede rammebetingelser ( ) flere pågående reguleringsplanprosesser innenfor et større område. I forskriften framgår det også hvilke tiltak som skal behandles etter forskriften og hvilke tiltak som skal vurderes etter forskriften. For de planlagte tiltakene er det følgende punkter som er relevante: Lystbåthavner med mer enn 20 båtplasser skal vurderes etter forskriftens 4. Fiskerihavner, offshore-relaterte havneinstallasjoner og utvidelse eller vesentlig endret bruk av eksisterende havner skal vurderes etter forskriftens 4. Saksgangen: Nedenfor er en skissemessig beskrivelse av en reguleringsprosess med høring av planprogram 1) Administrasjonen utarbeider et forslag til planprogram 2) Varsling av planoppstart med høring av planprogram 3) Fastsetting av planprogram (FSK) 4) Utarbeiding av planforslag 5) Politisk behandling av planforslag (FSK) 6) Evt. justering av planforslaget 7) Offentlig ettersyn 8) Justering av planforslag Side 10

11 9) Sluttbehandling i FSK/ KST Vurdering Dersom alle tiltakene som er beskrevet ovenfor skal planlegges og gjennomføres, er det påkrevd med et planprogram. I utgangspunktet kan ikke rådmannen se at det er grunnlag for en egen konsekvensutredning etter pbl. 4-2, men dette vil høringen av programmet evt. avdekke. Rådmannen ser store muligheter for ressursbesparelse ved å samordne de 4 reguleringsarbeidene gjennom et felles planprogram. Samtidig gir det ryddighet i forhold til innspill fra sektormyndighetene. Etter høring av planprogram, vil det være mulig å starte reguleringsarbeid for de områdene som er mest aktuelle, og samtidig utsette reguleringsarbeid for tiltak som er mindre aktuelle. Prosessen som er beskrevet ovenfor, gir en ryddig og forutsigbar prosess, med reguleringsplaner som omfatter flere tiltak enn de som kan gjennomføres på kort sikt (2-3 år). Dersom det kun er aktuelt å gjennomføre mindre tiltak for ett eller noen av områdene beskrevet ovenfor, er det mulig at dette kan gjennomføres som dispensasjonssaker, eller detaljregulering uten planprogram. Rådmannen vil allikevel anbefale en reguleringsprosess med planprogram, da en slipper gjentakende dispensasjonssøknader for framtidige tiltak. Samtidig er det ryddig, oversiktlig og forutsigbart. Side 11

12 Side 12

13 Side 13

14 Side 14

15 Side 15

16 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 143 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 130/ Kommunedelplan for sentrumsområdet Luftjok - Tana bru - Skiippagurra: Forslag til planprogram Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i plan- og bygningslovens varsles gjenoppstart av Kommunedelplan for sentrumsområdet Luftjok - Tana bru Skiippagurra og med hjemmel i plan- og bygningslovens 11-13, jf. 4-1, sendes forslag til planprogram på høring. Samtidig varsles oppstart av følgende reguleringsarbeid med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-8, jf. plan- og bygningslovens 12-1: Regulering av industriområder og friluftsområder nord for eksisterende bebyggelse ved Tana bru Regulering av boliger på elvesiden av Skiippagurra vegstasjon Endring av Reguleringsplan for Tana bru sentrum Endring av Reguleringsplan for Industriområdet nord for FFR Endring av Reguleringsplan for felt B1 og B2 ved Tana bru (Veien inn til sameskolen) Tana kommune anbefaler at Mesta varsler oppstart av reguleringsarbeid etter plan- og bygningslovens 12-8 for utvidelse av Lišmmajohka massetak. Saksopplysninger Formannskapet (FSK) skal i denne saken ta stilling til om kommunen skal ta opp igjen arbeidet med Kommunedelplan for sentrumsområdet Luftjok - Tana bru Skiippagurra. Det innebærer å varsle gjenoppstart og sende et forslag til planprogram på høring. Samtidig inviteres FSK til å Side 16

17 fatte vedtak om oppstart av reguleringsarbeid for 6 mindre arealer innenfor planområdet som omfattes av delplanen. Bakgrunn Arbeidet med en ny delplan for Tana bru og ny arealdel på strekningen Seida Skiippagurra startet opp høsten Da et utkast til forhåndshøring for de to planene var klart våren 2006, ble de slått sammen til én delplan. Et planutkast var til forhåndshøring i perioden Etter dette stoppet saken opp p.g.a. lav bemanning på planleggersiden. Siden planen var på forhåndshøring, er det kommet nytt lovverk. Dette gjør at kommunen må starte planleggingsarbeidet på nytt, varsle gjenoppstart av planleggingen og sende planprogram på høring. Planprosessen kan imidlertid bygge på det arbeidet som allerede har vært gjort, og gjennomføres raskere enn det som ville vært tilfelle om det var tale om en fullstendig ny plan. Lovverket I og med at dette er den første planprosessen der Tana kommune selv skal utarbeide planprogram, er det behov for en kort presentasjon av lovverket i denne saken. Kravet om å utarbeide planprogram er gitt i plan- og bygningslovens 4-1, der de relevante utdragene er: For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Bestemmelsene om utarbeiding og saksbehandling av planprogram for kommuneplaner og delplaner er gitt i plan- og bygningslovens De relevante utdragene er: For kommuneplan skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Planprogrammet i kommunedelplaner skal fastsettes av kommunestyret. Det er kun myndigheten til å vedta planprogram for mindre revisjoner av eksisterende kommuneplaner og kommunedelplaner etter som er delegert til formannskapet. I denne saken er det foreløpig kun tale om å vedta å sende planprogrammet på høring. Konsekvensutredninger omtales i plan- og bygningslovens 4-2 og i en egen forskrift. De relevante utdragene av lovparagrafen er: For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. Side 17

18 Saksgangen Saksgangen i arbeidet med kommunedelplanen vil være slik: 1) Varsel om planoppstart og vedtak om høring av planprogram (FSK) 2) Planoppstart varsles og planprogram sendes på høring (minimum 6 uker) 3) Fastsetting av planprogram (KST) 4) Utarbeiding av kommunedelplan med kart, bestemmelser og beskrivelse med konsekvensutredning 5) Vedtak om offentlig ettersyn (FSK) 6) Offentlig ettersyn (minimum 6 uker) 7) Endringer i planen på bakgrunn av høringen 8) Sluttbehandling (FSK/ KST) 9) Evt. innsigelse/ klage Forslaget til planprogram, en revidert planbeskrivelse for delplanen og en tiltaksbeskrivelse for utvidelse av Lišmmajohka massetak er vedlagt. Disse dokumentene gir en omfattende innføring i formålene og problemstillingene i planprosessen. Vurdering Det er et sterkt behov for å videreføre og avslutte arbeidet med kommunedelplanen for sentrumsområdet. Rådmannen mener det vil være hensiktsmessig å varsle oppstart av reguleringsarbeid for de områdene der det er planer om å starte regulering, samtidig som kommunen varsler gjenoppstart av arbeidet med delplanen. Det letter oversikten for høringsinstansene og publikum, og gjør at kommunen kan arbeide parallelt med flere planer. På bakgrunn av dette anbefaler rådmannen innstillingen. Side 18

19 Deanu gielda Tana kommune PLANPROGRAM: DELPLAN FOR SENTRUMSOMRÅDET LUFTJOK - TANA BRU SKIIPPAGURRA UTV/LS Side 19

20 Forord Formannskapet i Tana kommune vedtok den å varsle gjenoppstart av planarbeidet og legge planprogram for Kommunedelplan for sentrumsområdet Luftjok Tana bru - Skiippagurra ut til offentlig ettersyn. Gjennom planprogrammet og det videre arbeidet med kommunedelplanen vil Tana kommune skape offentlig debatt og medvirkning i planleggingen av sentrumsområdet. Samtidig skal planprogrammet sikre en forutsigbar prosess. Planprogrammet avklarer rammer og formål og viser hva kommunen skal fokusere på i delplanarbeidet. Planprogrammet viser også til behovet for å se kommunen i et langsiktig perspektiv, der areal og transportplanlegging vil være sentralt for å redusere klimagassutslippene. Programmet beskriver de temaene og enkelte av problemstillingene som vil bli belyst. Planprogrammet omfatter ikke alle tenkelige utredningstema, men er begrenset til de temaene som er aktuelle, og der planen vil føre til endringer. Kommunen vil samtidig bruke planprogrammet til å avklare og fastsette overordnede rammebetingelser for flere reguleringsprosesser innenfor planområdet, jf. forskrift om konsekvensutredninger 14, 2.ledd. Deatnu/ Tana, Frank Ingilæ Ordfører Side 20

21 1. Innledning Dette planprogrammet angir den videre planprosessen for arbeidet med ny kommunedelplan for sentrumsområdet Luftjok - Tana bru Skiippagurra. Arbeidet startet opp høsten 2004, da fast utvalg for plansaker i møtet vedtok å utarbeide ny delplan for Tana bru og starte rullering av kommuneplanens arealdel på strekningen Seida Skiippagurra. Under arbeidet med de to planene ble det klart at flere forhold må ses i sammenheng for hele sentrumsområdet. På bakgrunn av dette, ble de to planene slått sammen. Et planutkast var til forhåndshøring i perioden Etter dette stoppet saken opp p.g.a. lav bemanning på planleggersiden i kommunen. Siden planen var på forhåndshøring, er det kommet nytt lovverk. Dette gjør at kommunen må starte planleggingsarbeidet på nytt, varsle gjenoppstart av planleggingen og sende planprogram på høring. Planprosessen kan imidlertid bygge på det arbeidet som allerede har vært gjort, og gjennomføres raskere enn det som ville vært tilfelle om det var tale om en fullstendig ny plan. 2. Formålet med planleggingen Hovedmålet med kommunedelplanen for sentrumsområdet er å fastsette rammene for den videre utviklingen av sentrumsområdet. Fast utvalg for plansaker vedtok i sitt møte den at Tana kommune gjennom delplanen vil: 1) Sikre de viktige og attraktive utmarksarealene i sentrumsområdet som natur- og friluftsområder, for både å bevare det biologiske mangfoldet og gi gode muligheter for friluftsliv. 2) Sikre et ubebygd belte på østsiden av Tana bru av hensyn til friluftsverdiene i Seidastryket og landskapsbildet ved Tana bru. 3) Sikre en planmessig og effektiv areal- og ressursutnytting i sentrumsområdet 4) Ta vare på kulturminner og kulturmiljøer i sentrumsområdet. 5) Tilrettelegge for en utbygging i sentrumsområdet som ivaretar hensynet til myke trafikanter, reduserer behovet for bilbruk og forbruk av arealer. 6) Tilrettelegge for en landskapstilpasset bebyggelse. 7) Sikre allmennheten adkomst til/fra Tana elva på strekningen Tanabru Skiippagurra. 8) Tilrettelegge for å knytte sammen boligfelt/lysløype med en helårsturløype til Tanaelva. 9) Tilrettelegge for hyttebebygelse i sentrumsnære områder. Må ikke komme i konflikt med lokalbefolkningens interesse. (vedtak i Formannskapet ) Spesifikke delmål er å angi: Soner der det skal tas særlig hensyn til følgende forhold: Landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap, naturmiljø og kulturmiljø. Arealer og rekkefølge for framtidig utbygging av boliger i sentrumsområdet Arealer for framtidig utbygging for industriformål i sentrumsområdet Arealavgrensinger av Lišmmajohka og Sieiddájohka massetak Side 21

22 Arealer for handels- og næringsvirksomhet Arealer for offentlige tjenester og sentrumsfunksjoner, herunder hotell og kirke ved Tana bru Trasé for gang-/ sykkelvei på strekningen Luftjok Tana bru Skiippagurra Arealer for et framtidig kompetansesenter for laksefiske og elvesamisk kultur Arealer for idrett, friluftsliv, lek og rekreasjon, herunder svømmehall Ny trasè for E6 tilknyttet ny bru over Tanaelva. Arealer for framtidig fritidsbebyggelse i sentrumsområdet Plassering av informasjonstavler og skilt i sentrumsområdet Kommunen vil samtidig bruke planprogrammet til å avklare og fastsette overordnede rammebetingelser for flere reguleringsprosesser innenfor planområdet. Reguleringsplanene det gjelder er: Regulering av industriområder og friluftsområder nord for eksisterende bebyggelse ved Tana bru Regulering av boliger på elvesiden av Skiippagurra vegstasjon Regulering av Lišmmajohka massetak Endring av Reguleringsplan for Tana bru sentrum Endring av Reguleringsplan for Industriområdet nord for FFR Endring av Reguleringsplan for felt B1 og B2 ved Tana bru (Veien inn til sameskolen) Bakgrunnen og formålet med disse reguleringsprosessene er omtalt nedenfor under Problemstillinger. 3. Lovverk Plan- og bygningslovens kapittel 11 gir rammene for saksbehandlingen og innholdet i kommuneplaner og delplaner. Kravet om et planprogram for kommuneplaner og delplaner er gitt i plan- og bygningslovens og 4-1. De relevante utdragene er: For alle regionale planer og kommuneplaner ( ) som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. ( ) Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Plan- og bygningslovens 4-2 og forskrift om konsekvensutredninger gir nærmere bestemmelser om konsekvensutredning for kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål. 4-2 sier: Planbeskrivelsen (skal) gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. Forskrift om konsekvensutredninger 6 utdyper lovteksten. Side 22

23 Forslaget til plan- eller utredningsprogram skal, ( ) redegjøre for hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslag eller søknad med konsekvensutredning. Det bør framgå hvilke metoder som skal benyttes. Programmet skal utformes slik at det kan tas stilling til om plan- og utredningsarbeidet er gjennomført i samsvar med programmet. ( ) Dersom det ( ) ved utarbeidelse av kommunedelplan tas sikte på å utrede konsekvensene av et konkret tiltak, jf. 2 bokstav f eller 3 bokstav b må dette framgå av planprogrammet. 4. Problemstillinger De viktigste problemstillingene er utførlig drøftet i den vedlagte planbeskrivelsen. Nedenfor er kun noen få forhold som krever særlig oppmerksomhet, tatt med Plantema Boligbygging I forhold til utbyggingsmønsteret i sentrumsområdet, er de rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal og transportplanlegging svært relevante. I den gjeldende arealdelen ble det lagt vekt på å få klare grenser mellom tett- og spredtbygde områder i tråd med disse retningslinjene. Dette gir økt trafikksikkerhet samtidig som det har gunstige miljøeffekter, bl.a. i forhold til klimagassutslippene. I løpet av planprosessen må det tas stilling til om kommunen skal videreføre denne praksisen, eller om det skal åpnes for spredt utbygging noen steder innenfor planområdet. Seida framstår som et skolesenter i kommunen med en offentlig og en privat 1 10 skole. Det bør vurderes å tilrettelegge for ytterligere boligbygging nær skolen, bl.a. for å sikre elever kort skolevei Industriområder Arealene som er opparbeidet til industriformål i Grenveien og nord for FFR, er nærmest fullt utbygd. Det er derfor stort behov for nye industritomter ved Tana bru. Dette har høy prioritet. Som ledd i planprosessen varsles derfor planoppstart av Regulering av industriområder og friluftsområder nord for eksisterende bebyggelse ved Tana bru og Endring av Reguleringsplan for Industriområdet nord for FFR Massetak Innenfor planområdet er det 2 massetak som begge nærmer seg grensene for uttaksområdet som er gitt i gjeldende planer, Lišmmajohka og Sieiddájohka massetak. Gjennom delplanarbeidet vil Tana kommune fastsette grensene for evt. utvidelser av massetakene, og fastsette hvilke tema som må utredes i selve reguleringsprosessen Offentlige tjenester og sentrumsfunksjoner: Det framtidige behovet for areal til offentlig bebyggelse og sentrumsfunksjoner må vurderes i delplanen. Det må bl.a. vurderes om det skal settes av areal til framtidig barnehage og grunnskole ved Tana bru. Side 23

24 4.1.5 Fritidsboliger: Formannskapet har vedtatt at kommunen gjennom delplanarbeidet skal tilrettelegge for fritidsbebyggelse i sentrumsnære områder, men at dette ikke må komme i konflikt med interessene til lokalbefolkningen. I det videre arbeidet vil en derfor søke etter arealer som kan reguleres til fritidsbebyggelse. Det er en utfordring å finne områder som gir fordeler både for de bofaste og som tilfredsstiller kravene fritidsbefolkningen har. Forskere ved Senter for bygdeforskning skriver i en rapport fra 2008 følgende: Med en planlagt og balansert utbygging over en del år, vil (fritidsbebyggelse) kunne skape betydelige ringvirkninger for det lokale næringslivet. Den forventede veksten vil imidlertid også by på politiske, sosiale og miljømessige utfordringer. ( ) Potensielle konflikter kan forebygges eller løses ved at ulike interesser kommer til orde og får innflytelse i egnede fora. Den største utfordringen mange steder vil være å balansere lokale interesser og ønsker opp mot en økende fritidsbefolknings preferanser og behov. Det er også viktig å ta tak i fordelingen av ulemper og fordeler mellom lokale grupperinger og interesser, slik at byrdefordelingen står i forhold til den økonomiske inntjeningen. Rapporten er tilgjengelig på følgende nettsted: et%20i%20norge%20-%20rapport.pdf Gang-/sykkelvei på strekningen Luftjok - Skiippagurra Dette er et av de tiltakene der det er et stort engasjement hos lokalbefolkningen. Det er stor trafikk og høy hastighet på E6 og FV 890 på strekningen. Det gjør at mange unngår å gå eller sykle på strekningen. En gang-/sykkelvei vil derfor kunne ha store helsemessige effekter og en viss klimaeffekt ved at flere går/ sykler til/ fra jobb Kompetansesenter for laksefiske og elvesamisk kultur, Joddu I reguleringsplanen for Tana bru sentrum, vedtatt er et område avsatt til formålet. Dette området og evt. alternative lokaliseringer bør vurderes på nytt i planprosessen Ny Tana bru Vegvesenet har varslet planoppstart for Ny Tana bru med tilhørende E6-trasé, og det er utarbeidet utkast til reguleringsplan og en brumodell. Dette temaet vil også bli berørt i delplanprosessen Grønnstruktur, idrett, lek og rekreasjon Områder for friluftsliv og grønnstruktur var foreslått innarbeidet i en egen illustrasjonsplan til delplanen. Etter at den nye plan- og bygningsloven har innført begrepet hensynssoner, er det hensiktsmessig å vise disse formålene i plankartet gjennom hensynssoner. I tillegg vil det bli utarbeidet en illustrasjonsplan for plassering av informasjonstavler og skilting langs vei i og ved Tana bru. 4.2 Alternative utbyggingsmønstre I prosessen fram til et utkast til delplan ble sendt på forhåndshøring, ble alt areal i elvedalen på strekningen Luftjok Tana bru Skiippagurra vurdert i forhold til utbygging. I utkastet er noen områder tatt ut fordi de ikke er hensiktsmessige, og i høringsprosessen er det kommet varsel om innsigelse mot noen av disse områdene. De mange og store områdene åpner for svært mange alternative utbyggingsmønstre. Planprosessen vil ende med en prioritert utbyggingsrekkefølge. Side 24

25 4.3 Reguleringsprosesser Regulering av industriområder og friluftsområder ved Tana bru Det er en jevn etterspørsel etter industritomter i kommunen, og det er lite areal igjen for tildeling. Det er derfor et stort behov for å få avsatt og regulert industriarealer. Denne reguleringen kan ses i sammenheng med reguleringsendringen for Industriområdet nord for FFR Endring av Reguleringsplan for Industriområdet nord for FFR Denne reguleringsendringen fremmes med tanke på å: a) Utvide reguleringsområdet mot nord med m for å gi rom for utvidelse av virksomheten til Styronor. b) Utvide utbyggingsområdet ved å ta i bruk en mindre del av naturområdet mot FV 98 til industriformål. c) Vurdere etablering av trailerparkering med servicestasjon i området Regulering av boliger på elvesiden av Skiippagurra vegstasjon Området er pekt ut som boligområde i utkastet til delplan, og kommunen har påtatt seg å stå for saksbehandlingen for å sikre en utbygging til flere boliger Regulering av Lišmmajohka massetak Mesta planlegger en utvidelse av eksisterende massetak ved Lišmmajohka. Dagens uttak berører et område på om lag 25 da, mens utvidelsen vil berøre om lag 30 da, og omfatte et uttak på m 3, noe som vil kunne dekke uttaket i en periode på omtrent 30 år. Det er utarbeidet en detaljert beskrivelse av tiltaket som er vedlagt Endring av Reguleringsplan for Tana bru sentrum Denne reguleringsendringen fremmes med tanke på følgende endringer: a) arealet regulert til offentlig formål: barnehage og arbeidskirke, i Ringveien, omreguleres til formål: barnehage b) b) området regulert til offentlig formål: helsestasjon i Skaidiveien 1 (Familiesenteret) omreguleres til boligformål. c) området regulert til offentlig formål: barnehage/ skole i Fosseveien 16 (Ung info) omreguleres til kontor-/ forretningsformål. d) det regulerte lekearealet mellom Fosseveien 16 og Skaidiveien 1 omreguleres til utbyggingsformål: omsorgsboliger e) området regulert til boligformål i Fosseveien 1 omreguleres til kombinert formål forretning/kontor/bolig. f) det ubebygde arealet regulert til forretningsformål ved Menighetshuset omreguleres til byggeområde for kirke og parkformål. g) arealet regulert til idrettsformål og skole (dagens fotballbane med omkringliggende arealer), omreguleres til forretnings- og kontorformål Endring av Reguleringsplan for felt B1 og B2 ved Tana bru (Veien inn til sameskolen) Denne reguleringsendringen fremmes med tanke på å: a) regulere inn avkjørslene det er gitt dispensasjon til å etablere b) fortaustraseen på strekningen Side 25

26 5. Planområdet Planområdet omfatter kommunesenteret Tana bru, og de tre bygdene Luovvtejohka/ Luftjok, Sieiddá/Seida og Skiippagurra. De 3 sistnevnte bygdene har en lang bosettingshistorie, der Sieiddá/Seida og Skiippagurra har vært skolesteder, mens Tana bru ble til som et resultat av kommunesammenslåingen i I dag er det meste av handels- og industrivirksomheten i kommunen, og dermed arbeidsplassene, samlet ved Tana bru. Sieiddá/Seida er et skolesenter i kommunen med en offentlig skole og en privat Montessoriskole i Søndre Luftjok, drøyt 500 m unna. I Skiippagurra er det fortsatt noe service- og småskala næringsvirksomhet, og bygda har et regulert boligfelt. Kart som viser planområdet. Side 26

27 Planformålene og problemstillinger er kort skissert ovenfor. I tillegg gir den vedlagte, reviderte planbeskrivelsen, en utfyllende omtale av de aktuelle planformålene. 6. Forhåndshøring av planutkastet høsten 2006 Uttalelsene som kom inn etter varsel om planoppstart og under forhåndshøringen omtales kort her og gjengis mer utfyllende i vedlegg 4, før planprogrammet sendes på høring. 7. Planprosess og medvirkning Tana kommune ser for seg følgende tidsplan for planprosessen: Milepæl Planaktivitet Tidspunkt Gjenoppstart av planprosessen Oppstartsannonse Høring av planprogram Folkemøte, Rådhussalen Tana bru Fastsetting av planprogram Bearbeide innspill Des 2010 jan 2011 Kommunestyrebehandling Jan/ feb 2011 Utarbeiding av planforslag Jan mai 2011 Behandling av planforslag i Mai 2011 FSK Evt. justering av planforslaget Mai - juni 2011 Offentlig ettersyn Juni sept 2011 Justering av planforslag Sep nov 2011 Sluttbehandling i FSK/KST November 2011 Medvirkning I prosessen fram til forhåndshøringen i 2006 ble det avholdt 3 folkemøter i henholdsvis Seida, Tana bru og Skiippagurra. Alle bygdelagene i kommunen fikk varsel om planarbeidet med invitasjon til folkemøtene, og det ble tatt direkte kontakt med leder i bygdelagene i Seida og Skiippagurra i forkant av folkemøtene der. Det har vært satt opp kart i de tre barnehagene ved Tana bru (Diddi mánáidgárdi, Tana bru barnehage og åpen barnehage) der foreldre og ansatte kunne merke av de områdene barna bruker til lek og annet opphold. I den videre prosessen vil Tana kommune gjennom kontakte bygdelagslederne i de respektive bygdene for å drøfte behovet for evt. folkemøter i bygdene. Det vil i det minste bli avholdt et felles folkemøte om delplanen ved Tana bru. Tabellen nedenfor viser et forslag til medvirkning i den videre prosessen. Side 27

28 Deltaker/ målgruppe Planaktivitet Tidspunkt Alle lag og foreninger i Informasjon om Oktober 2010 kommunen planoppstart og høring av planprogrammet med forespørsel om innspill. Spesielt innspill om områder som brukes av barn og unge. Alle innbyggere i kommunen Informasjon om Oktober 2010 planprosessen og planprogrammet på hjemmesidene til kommunen Folkemøte(r) før fastsetting November 2010 Alle lag og foreninger i kommunen Alle innbyggere i kommunen av planprogram Informasjon om offentlig ettersyn og muligheten for å komme med innspill Informasjon om offentlig ettersyn og muligheten for å komme med innspill på hjemmesidene til kommunen Folkemøte(r) under det offentlige ettersynet Liste over høringsinstanser framgår av vedlegg 5. Juni 2011 Juni 2011 Juni el. august Utredningsbehov/ -tema Konsekvensutredningen som inngår i planbeskrivelsen skal omtale/utrede følgende forhold: 1) Forholdet til kommunale, fylkeskommunale og andre regionale og nasjonale planer og retningslinjer. 2) Klima- og energiutredninger knyttet til transportbehov for nye utbyggingsområder 3) Kulturminner og kulturmiljø o Registrerte kulturminner og kulturmiljøer skal kartfestes og beskrives o Direkte og indirekte konsekvenser for kulturminnene i planområdet skal beskrives. o Evt. avbøtende tiltak skal vurderes og beskrives. 4) Naturmangfold (naturtyper, dyre- og planteliv) o Registrerte naturtyper og artsdata skal oppsummeres o Evt. nykartlegging skal gjennomføres. o Konsekvenser for naturmangfoldet skal beskrives o Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes og beskrives. 5) Verna vassdrag Forholdet til verneverdiene i Tanavassdraget med sideelver, bekker og nedbørsfelt skal beskrives, jf. rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. 6) Sikring av jordressurser (jordvern) Side 28

29 o De viktigste jordbruksarealene innenfor planområdet skal identifiseres o Konsekvensene de planlagte utbyggingsområdene vil få for landbruket, og eventuelle avbøtende tiltak, skal vurderes og beskrives 7) Samisk natur- og kulturgrunnlag Konsekvensene av planen for det samiske natur- og kulturgrunnlag skal vurderes på bakgrunn av Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark. 8) Reindriftsnæringa o Reindriftsnæringas bruk av arealer innenfor planområdet skal beskrives. o Eventuelle konsekvenser for reindriftsnæringa, og eventuelle avbøtende tiltak, skal vurderes og beskrives. 9) Friluftsliv, tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett o o o Et av formålene med planen er å sikre atkomst til friluftsområder og etablering av gang-/sykkelvei. Dagens bruk av området til friluftsformål skal beskrives. Evt. konsekvenser for friluftslivet skal beskrives. 10) Kriminalitetsforebygging 11)Barn og unges oppvekstvilkår o Planen skal sikre arealer for barn og unges fysiske utfoldelse gjennom idrett, friluftsliv, lek og rekreasjon o Konsekvensene av planen for barn og unge skal beskrives 12)Risiko- og sårbarhetsanalyse, jf. pbl 4-3. For arealer som legges ut til utbyggingsformål skal det gjøres analyser i forhold til: a) den naturbaserte sårbarheten: Jord-, snø-, eller steinskred, kvikkleire, radon, flom og lokale værforhold. b) den virksomhetsbaserte sårbarheten: Elektromagnetisk stråling fra kraftledninger, risiko p.g.a. nærhet til veinettet og risiko i forhold til brann/eksplosjonsfare, kjemikalieutslipp og andre forurensninger. Når det gjelder Lišmmajohka og Sieiddájohka massetak, vil kommunen gjennom delplanprosessen fastsette grensene for evt. utvidelser av massetakene. Detaljavklaringene må gjennomføres som ledd i arbeidet med reguleringsplaner for områdene. Temaene som må utredes i reguleringsprosessene, er: 1) Landskap 2) Kulturminner 3) Biologisk mangfold 4) Reindriftsinteressene 5) Friluftsliv 6) Driftstekniske forhold, herunder støv og støy Se også vedlagte tiltaksbeskrivelse for Lišmmajohka massetak. Side 29

30 VEDLEGG 1: Vedtak i FSK , Sak 010/04: AREALPLANMELDING 2004: RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL I henhold til plan- og bygningslovens 20-5, 1.ledd, settes følgende annonse inn i de lokale dagsavisene i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningslovens 27-1, 2.ledd: I henhold til plan- og bygningslovens 20-5, 1.ledd, gjøres det kjent at deler av kommuneplanens arealdel for Tana kommune skal rulleres. Hovedtema i dette arbeidet er den videre utbyggingen i området Seida Tana bru Skiippagurra gang-/ sykkelsti på strekningen Seida Tana bru Skiippagurra Eventuelle innspill til planarbeidet kan sendes Tana kommune, Utviklingsavdelingen, 9845 TANA innen Se også våre hjemmesider. Fast utvalg for plansaker henstiller til administrasjonen om å utvise en liberal holdning til personer/innbyggere som ønsker å bygge bolig innenfor regulert område (LNF område) i tråd med kommuneplanens arealdel. Side 30

31 VEDLEGG 2: Vedtak i FSK , Sak 011/04: KOMMUNEDELPLAN FOR TANA BRU I henhold til pbl 20-5, 1. ledd gjøres det kjent at det skal utarbeides ny delplan for Tanabru med en illustrasjonsplan for grøntstruktur, plassering av informasjonstavler og skilting langs vei i og ved Tanabru. Viktig tema i planleggingen vil være: Boligområder Industriområder Annen handels- og næringsvirksomhet Offentlige tjenester og sentrumsfunksjoner Kompetansesenter for laksefiske og elvesamisk kultur Gang- og sykkelveier til Tanabru Idrett, friluftsliv, lek og rekreasjon Informasjonstavler og skilting Utvidelse av trasè for E6 tilknyttet område for nytt brufeste ved eksiterende bru. Side 31

32 VEDLEGG 3: Vedtak i FSK , Sak 023/06: RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL I SENTRUMSOMRÅDET LUFTJOK - TANA BRU - SKIIPPAGURRA Fast utvalg for plansaker anbefaler at utkastet til arealdelplan på strekningen Luftjok Tana bru Skiippagurra, sendes på forhåndshøring. Tana kommune vil gjennom delplanen: 1) Sikre de viktige og attraktive utmarksarealene i sentrumsområdet som natur- og friluftsområder, for både å bevare det biologiske mangfoldet og gi gode muligheter for friluftsliv. 2) Sikre et ubebygd belte på østsiden av Tana bru av hensyn til friluftsverdiene i Seidastryket og landskapsbildet ved Tana bru. 3) Sikre en planmessig og effektiv areal- og ressursutnytting i sentrumsområdet 4) Ta vare på kulturminner og kulturmiljøer i sentrumsområdet. 5) Tilrettelegge for en utbygging i sentrumsområdet som ivaretar hensynet til myke trafikanter, reduserer behovet for bilbruk og forbruk av arealer. 6) Tilrettelegge for en landskapstilpasset bebyggelse. 7) Sikre allmennheten adkomst til/fra Tana elva på strekningen Tanabru Skiippagurra. 8) Tilrettelegge for å knytte sammen boligfelt/lysløype med en helårsturløype til Tanaelva. 9) Tilrettelegge for hyttebebygelse i sentrumsnære områder. Må ikke komme i konflikt med lokalbefolkningens interesse. Side 32

33 VEDLEGG 4: Uttalelser og innspill som kom inn gjennom varsel om planoppstart og forhåndshøringen. Tabell med oversikt over uttalelsene settes inn her før programmet sendes på høring. VEDLEGG 5: Adresseliste Bergvesenet Finnmark fylkeskommune, v/ areal- og kulturvernavdelinga, 9815 VADSØ Forsvarets bygningstjeneste, Region Nord-Norge, Pb. 309, 9401 HARSTAD Fylkesmannen i Finnmark, v/ kommunal- og samordningsavdelingen, 9815 VADSØ Fylkesmannen i Finnmark, v/ landbruksavdelingen, 9815 VADSØ Fylkesmannen i Finnmark, v/ miljøvernavdelingen, 9815 VADSØ NVE Region Nord, Pb. 394, 8505 NARVIK Reindriftsforvaltningen Øst Finnmark, Pb.174, 9735 KARASJOK Reinbeitedistrikt 7/8, Ringveien 43, 9845 TANA Sámediggi / Sametinget, Ávjovárgeaidnu 50, 9730 KARASJOK Statens vegvesen, Dreyfushammarn 31, 8002 BODØ Finnmarkseiendommen, Postboks 133, 9811 VADSØ Telenor ASA, Servicesenter for nettutbygging, Snarøyvn. 30,1331 Fornebu Varanger KraftNett, Pb. 173, 9815 VADSØ Bygdelag: Alleknjarg bygdelag, Jon Arild Aslaksen, Alleknjarg, 9845 Tana Algasvarre bygdelag, Leif Kr. Sundelin, Bonakas, 9845 Tana Austertana bygdelag, Oddvar Pedersen, Austertana, 9845 Tana Birkestrand bygdelag, Solfrid Jessen, Birkestrand, 9845 Tana Båteng og omegn bygdelag, John Trygve Solbakk, Båteng, 9845 Tana Fanasgietti Badjosiida, Aage Solbakk, Hillagurra, 9845 Tana Holmesund og Gardak bygdelag, Åsmund Nilsen, Holmesund, 9845 Tana Holmfjell og Gulbojok bygdelag, Vilgun Johansen, Holmfjell, 9845 Tana Lavonjarg vel, Aleksander Lyngberg, Birkestrand, 9845 Tana Masjok bygdelag, Hege Mäntyjärvi, Masjok, 9845 Tana Polmak bygdelag, Nils Olaf Eriksen, Polmak, 9845 Tana Rustefjelbma og Boftsa bygdelag, Ragnhild Hildonen, Rustefjelbma, 9845 Tana Sandlia og omegn bygdelag, JennyWestberg, Ivarjok, 9845 Tana Seida og Luftjok bygdelag, Torill M. Børresen, Søndre Luftjok, 9845 Tana Sirbmá gilisearvi/sirma bygdelag, Monica Balto, Sirma, 9845 Tana Skipagurra bygdelag, May-Brith Tobiassen, Skiippagurra, 9845 Tana Torhop og Tarmfjord bygdelag, Jørn Nielsen, Torhop, 9845 Tana Vestertana kapell og bygdelag, Trygve Larsen, Vestertana, 9845 Tana Vestre Skiippagurra bygdelag, Mika Saxell, Vestre Skiippagurra, 9845Tana Side 33

34 Idrettslag: Deanu Searat, v/olaf Trosten, Holmesund, 9845 Tana IL Forsøk, Marianne Balto, Holmesund, 9845 Tana Tana motorklubb, Morten Blien, 9845 Tana Tana ballklubb, Eilif Basso, Postb. 120, 9846 Tana Tana skiskytterlag, Otto Daniloff, Lyngveien 13, 9845 Tana Tana svømmeklubb, Lisbeth Borch, Løvveien 5, 9845 Tana Tana idrettsråd, Benn Larsen, Boftsa, 9845 Tana Tana jeger og fiskeforening, Tor Ørjan Store, Søndre Luftjok, 9845 Tana Diverse org. Deatnogátte Sámiid searvi, Ingrid Nordahl, Båteng, 9845 Tana Tana Montesorriforening, Tove J. Utsi, Seida, 9845 Tana Deanu Samiid Searvi, Káre Elle Partapouli, Masjok, 9845 Tana Tana pensjonistforening Olav Johansen Lismavn Tana Tana hundeklubb, Tonje Halvari, Vestre Seida, 9845 Tana Tana handikaplag, Jorund J. Bordi, Leirpollskogen, 9845 Tana Tana/Nesseby Lions Club, John Øystein Jelti, Fingervann 9845 Tana Næring Tana Næringsforening, Kåre Ballari, Bergveien 3, 9840 Varangerbotn Gaisa Næringshage, Elin Sabbasen, Ringveien 41, 9845 Tana Maskevarre sauealslag, Truls Halvari, Hillágurra, 9845 Tana Tana bondelag, Laila H. Berntsen, Bonakas, 9845 Tana Tana bonde og småbrukerlag, Marit Bruland Varsi, Sirma, 9845 Tana Politiske partier Deanu sámelistu, Viktor Trosten, Holmesund, 9845 Tana Tana AP, Per Ivar Henriksen, Boftsa, 9845 Tana Tana fremskrittsparti, Rebeke Tapio, Bjørkelia, 9845 Tana Tana høyre, Brynli Ballari, Harrelv, 9845 Tana Tana KRF, Astrid J. Kjølås, Holmfjell, 9845 Tana Tana senterparti, Viktoria Nilsen, Luftjokdalen, 9845 Tana Tana venstre, Jan Oskar Dervo, Holmfjell, 9845 Tana Tana SV, Jan P. Svendsen, Bonakas, 9845 Tana Side 34

35 Deanu gielda Tana kommune PLANBESKRIVELSE: DELPLAN FOR SENTRUMSOMRÅDET LUFTJOK - TANA BRU SKIIPPAGURRA Side 35

36 BAKGRUNN Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i april Delplanen for Tana bru ble ikke integrert i denne planen, fordi arealsituasjonen ved kommunesenteret er så komplisert at det ville bli for omfattende å ta dette arbeidet med i arealdelen. Fast utvalg for plansaker vedtok i møtet å utarbeide ny delplan for Tana bru. Hovedtemaene i denne planen er: Boligområder Industriområder Annen handels- og næringsvirksomhet Offentlige tjenester og sentrumsfunksjoner Kompetansesenter for laksefiske og elvesamisk kultur Gang- og sykkelveier til Tanabru Idrett, friluftsliv, lek og rekreasjon Informasjonstavler og skilting Ny trasè for E6 tilknyttet ny bru over Tanaelva. Fast utvalg for plansaker vedtok i det samme møtet, , at deler av kommuneplanens arealdel for Tana kommune skal rulleres. Bakgrunnen var diskusjoner om utbyggingen i sentrumsområdet Seida Tana bru Skiippagurra. Hovedtema i dette arbeidet er den videre utbyggingen i området Seida Tana bru Skiippagurra gang-/ sykkelsti på strekningen Luftjok Tana bru Skiippagurra Under arbeidet med de to planene er det blitt klart at det er flere forhold som bør ses i sammenheng for hele sentrumsområdet. Dette er bakgrunnen for at de to planene nå er slått sammen. Det gjør planen mer omfattende, men totalt sett er det ressursbesparende. MÅLSETTING Hovedmålsettingen for kommuneplanens arealdel for Tana kommune er: å sikre en langsiktig, bærekraftig arealforvaltning som dekker dagens arealbehov, uten å redusere muligheten for å dekke framtidige generasjoners arealbehov. Denne hovedmålsettingen er inspirert av Fredrikstaderklæringen, som Tana kommune har sluttet seg til. Denne erklæringen sier at målet til Tana kommune er: en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer livskvalitet og livsgrunnlag både i dag og for kommende generasjoner. at aktivitetene i våre lokalsamfunn skjer innenfor naturens bæreevne både lokalt og globalt og at vi derfor ønsker å redusere ressursforbruket og miljøbelastningen. I forhold til arealplanlegging og utbygging sier Fredrikstaderklæringen at Tana kommune særlig vil rette innsatsen mot å utvikle lokale utbyggingsmønstre ( ) som reduserer behovet for bilbruk og forbruk av arealer. sikre en lokal ressursforvaltning som både bevarer det biologiske mangfoldet og gir grunnlag for livskraftige lokalsamfunn. synliggjøre sammenhengen mellom helse, miljø og trivsel. ta vare på kulturminner og kulturmiljøer som en del av vår identitet og miljø. 1 Side 36

37 LOVGRUNNLAG OG RETNINGSLINJER Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter Siden planoppstart ble varslet i 2004, har det kommet ny plan- og bygningslov som stiller nye krav til saksbehandlingen enn det som var tilfellet med den tidligere loven. Plan- og bygningslovens kapittel 11 gir rammene for saksbehandlingen og innholdet i kommuneplaner og delplaner. Kravet om et planprogram for kommuneplaner og delplaner er gitt i plan- og bygningslovens og 4-1. Plan- og bygningslovens 4-2 og forskrift om konsekvensutredninger gir nærmere bestemmelser om konsekvensutredning for kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål. Rikspolitiske retningslinjer De rikspolitiske retningslinjene (RPR) for vernede vassdrag, RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen og RPR for samordnet areal og transportplanlegging har særlig relevans i forhold til denne delplanen. Tana kommune har i Kommuneplanens arealdel for Tana kommune lagt ekstra vekt på hensynet til verdiene i de verna vassdragene i kommunen, særlig Tanavassdraget, samt hensynet til barn og unge. I denne delplanen er også de rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal og transportplanlegging svært relevante. Kommunen skal foreta: 1. Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet ( ) slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. 2. Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder. En bør søke å samle naturinngrepene mest mulig. Bestemmelser i kommuneplanen og kommuneplanens arealdel Kommuneplanen for Tana kommune peker ut 8 innsatsområder. Dette er Landbruk, Næringsutvikling, Infrastruktur, Styrke bygdene, Barn og unge, Idrett og kultur, Elva, laksen og fjorden, Helse og omsorg. Arealbruk er beskrevet inn under innsatsområde Infrastruktur i kap Kommunedelplanen for sentrumsområdet er et av tiltakene som er beskrevet. Hovedmålet for arealbruken i kommunen er: å vise en arealforvaltning som sikrer en langsiktig, bærekraftig areal- og ressursforvaltning som dekker dagens areal- og ressursbehov uten å redusere muligheten for å dekke framtidige generasjoners areal- og ressursbehov. En sentral utfordring er å ta hensyn til klimaendringe, herunder økt fare for flom, mer nedbør, ras el. i all arealbruk. Jordvern og kulturlandskapet Miljøvernministeren og landbruks- og matministeren sendte den et brev til kommunene om jordvern. Følgende utdrag er relevante for arbeidet med denne delplanen: Matjorda er en begrenset ressurs i Norge. Bare 3% av arealene våre er dyrka jord. Derfor forventer Regjeringen strengere praksis i kommunene når det gjelder jordvern 2 Side 37

38 og reduksjon i omdisponeringen av dyrket og dyrkbar jord. Statens landbruksforvaltning (SLF) vil få anledning til å fremme innsigelse mot kommunale arealplaner etter Planog bygningsloven i saker der fylkesmannen (FM) har innstilt på bruk av innsigelse og fylkeslandbruksstyret ikke følger opp. Det er fastsatt et nasjonalt mål om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen For å nå dette målet er det nødvendig at kommunene trekker jordvernhensynet inn i kommuneplanarbeidet, og at de løsningene en kommer fram til i kommuneplanen får en forpliktende oppfølging i reguleringsplaner og enkeltsaker. Omdisponering ved arealplaner og dispensasjoner må begrenses. KONKRETE MÅLSETTINGER FOR PLANOMRÅDET LUFTJOK TANA BRU - SKIIPPAGURRA Målsettingene og retningslinjene ovenfor kan, sammen med det som er hovedtema i planarbeidet, konkretiseres i følgende målsettinger for det aktuelle planområdet: 1) Sikre de viktige og attraktive utmarksarealene i sentrumsområdet som natur- og friluftsområder, for både å bevare det biologiske mangfoldet og gi gode muligheter for friluftsliv. 2) Sikre et ubebygd belte på østsiden av Tana bru av hensyn til friluftsverdiene i Seidastryket og landskapsbildet ved Tana bru. 3) Sikre en planmessig og effektiv areal- og ressursutnytting i sentrumsområdet 4) Ta vare på kulturminner og kulturmiljøer i sentrumsområdet. 5) Tilrettelegge for en utbygging i sentrumsområdet som ivaretar hensynet til myke trafikanter, reduserer behovet for bilbruk og forbruk av arealer. 6) Tilrettelegge for en landskapstilpasset bebyggelse. 7) Sikre allmennheten adkomst til/fra Tana elva på strekningen Tanabru Skiippagurra. 8) Tilrettelegge for å knytte sammen boligfelt/lysløype med en helårsturløype til Tanaelva. 9) Tilrettelegge for hyttebebygelse i sentrumsnære områder. Må ikke komme i konflikt med lokalbefolkningens interesse. (vedtak i Formannskapet ) KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR TANA KOMMUNE Under rulleringen av arealdelen fokuserte kommunen særlig på å identifisere areal for boligbygging på strekningen Seida Skiippagurra. Det ble lagt vekt på å lokalisere byggeområdene nær bygdesentrene Seida og Skiippagurra for å styrke disse bygdene, i tråd med retningslinjen om å samle bebyggelsen (RPR for samordnet areal og transportplanlegging). I arealdelen avsatte derfor kommunen: et område for inntil 8 boliger i Seida og et område for inntil 6 boliger i Skiippagurra, som kunne bygges ut direkte på bakgrunn av arealdelen. områder i Seida og Skiippagurra som skulle reguleres for boligformål. I tillegg til arealene lagt ut som byggeområder, er det pekt på områder i Seida og Skiippagurra som kan tenkes utbygd i et 50 årsperspektiv. Samtidig er det gitt retningslinjer for å sikre areal 3 Side 38

39 til framtidige bolig-, nærings- og rekreasjonsformål i sentrumsområdet. Ordlyden i disse retningslinjene er: I sentrumsområdet, Seida - Tana bru - Skiippagurra, og i området mellom Lišmajohka og Mokeveaijohka på vestsiden av Tanaelva, skal all utbygging skje planmessig innenfor byggeområder i arealdel-, regulerings- eller bebyggelsesplan. I områdene som er skissert som aktuelle reserver for boligbygging i de neste 50 årene, skal det som regel ikke gis dispensasjoner fra planen etter plan- og bygningslovens 7. Erfaringene med kommuneplanens arealdel Hovedinntrykket er at den gjeldende arealdelen er god, i den forstand at den er tilpasset de lokale forholdene i Tana. Det viktigste grepet som ble tatt, var å innføre en retningslinje om en lempelig dispensasjonspraksis når det gjelder boligbygging utenfor sentrumsområdet. Dette har gitt kommunen en hjemmel for å gi tillatelse til boligbygging i LNF-områder der dette ikke er i konflikt med andre interesser. Denne retningslinjen har ført til at folk som ønsker å bygge utenfor sentrumsområdet i stor grad har fått oppfylt ønskene sine. Den aktuelle strekningen under planlegging, Luftjok Tana bru Skiippagurra, utgjør arealreserven for utviklingen av sentrumsområdet i Tana kommune. Det er i dette området den største etterspørselen etter tomter er, og det er i dette området den antatt største etterspørselen vil være i framtida. I arealdelen er derfor betydningen av å forvalte denne ressursen med et langsiktig perspektiv understreket. Det er vektlagt at området må utnyttes planmessig, for å sikre tomter til boligsøkere og næringsdrivende i lang tid framover. Kommunen får jevnlig forespørsler om tomt i sentrumsområdet. Hovedetterspørselen har vært knyttet til strekningen Seida Tana bru, men det har også vært forespørsler om tomter mot Skiippagurra og ved Tana bru nord for flerbrukssenteret. De tomtene kommunen kan tilby, er imidlertid ikke øverst på ønskelista til de aktuelle boligsøkerne. Kommunen har kun ledige tomter i det regulerte boligfeltet på Sieiddajohguolbba, samt én ledig tomt på Tyttebærsletta i Seida Tomta på Tyttebærsletta er foreløpig ikke bygd ut, fordi den har vært ansett som noe inneklemt. I Seida har de private eiendommene som ble lagt ut til boligformål, ikke blitt bygd ut, fordi eierne ikke ønsker å selge tomter ut av familien. Utfordringer i planarbeidet Hovedutfordringen i dette delplanarbeidet er å ta vare på det som gjør at folk trives i Tana: Naturnærheten, landskapsbildet og god tilgang til elva, idretts- og friluftsområder. Samtidig må kommunen sørge for at det fins tomter boligsøkere opplever som så attraktive at de kan tenke seg å bygge der. Boligetterspørselen På bakgrunn av forventet befolknings- og samfunnsutvikling, er det anslått at det i Tana er behov for 2-10 nye boligtomter pr år (Kommuneplanens arealdel for Tana kommune : Planbeskrivelse). På grunn av intern sentralisering i kommunen, er det ventet at det meste av denne boligetterspørselen vil knytte seg til sentrumsområdet Seida Tana bru - Skiippagurra. 4 Side 39

40 Boligbehovet Om vi velger et middeltall på 4 boliger pr år i sentrumsområdet, innebærer det at det i kommende 10 årsperiode ( ) vil være behov for ytterligere 40 boligtomter. Ser vi 50 år framover, til 2055, vil det være behov for totalt 200 boligtomter. Til sammenlikning er det i de 40 årene som er gått fra det første huset ble bygd ved Tana bru i 1965, ført opp 220 boliger der. I tillegg kommer om lag 45 boliger i Seida/ Søndre Luftjok og om lag 30 boliger i Skiippagurra. Det innebærer at det de siste 40 årene har vært behov for nærmere 300 tomter i sentrumsområdet. Det er vanskelig å spå om framtida, men delplanen bør gi rom for minimum 300 boliger de neste 50 årene. Dette er nødvendig for å gi handlingsrom for framtidig utvikling i sentrumsområdet. Kommunen har sendt brev med spørreskjema vedlagt til utvalgte grunneiere på strekningen Luftjok Skiippagurra. Formålet var å avdekke ønsker om planstatus, evt. utbygging til boligformål, og om det var interesse for å selge eiendommer til kommunen. Så å si alle grunneierne ønsket eiendommene sine utlagt som byggeområde med mulighet for boligbygging, men det var kun i et tilfelle at eierne ville vurdere å selge eiendom til kommunen. De fleste ønsket å selge tomter direkte til boligsøkere selv. Dette innebærer at selv om kommunen legger ut hele området Luftjok Skiippagurra til boligformål, er det ikke sikkert arealene blir utbygd, og det kan tenkes at det er boligsøkere som fortsatt ikke får tomt. De eneste områdene kommunen vil være garantert å få bygd ut, er områder på FeF-grunn. Det gjelder a) Sieiddajohguolbba Vest, b) nord for flerbrukssenteret ved Tana bru, samt c) innenfor det gamle massetaket i Seida. Kommunen bør også vurdere kjøp av Lahmeiendommen i Søndre Luftjok og Kollstrøm-eiendommen i Seida. En evt. påfølgende opparbeiding må skje under kommunal styring, slik at en er sikret en faktisk utbygging. Erfaringene med dagens arealdel for sentrumsområdet kan oppsummeres i følgende: Det er av avgjørende betydning at utbyggingen til boligformål i sentrumsområdet skjer planmessig. Kommunen har ikke regulerte tomter å tilby i Seida og Skiippagurra, med dertil økende etterspørsel etter uregulerte tomter. Kommunen har ingen styring med om områder på privat grunn som er lagt ut til byggeområde, virkelig blir bygd ut, med mindre områder reguleres og eksproprieres. Dersom kommunen vil tilrettelegge for boligtomter i Seida og Skiippagurra, må kommunen erverve grunn og tilrettelegge for utbygging. RISIKOANALYSE Risikovurdering De senere årene har det vært en økende fokus på risikovurdering i plan- og byggesaker som følge av at menneskeskapte klimaendringer sannsynligvis vil gi mer ekstremvær. For Tana kommune er det viktig å få bedre beredskap for flom- og rasulykker, unngå å plassere boliger og industri i utsatte områder, samt ruste opp hus og veier så de tåler ekstremværet. Fylkesmannen i Finnmark har utarbeidet et risikovurderingsskjema i samarbeid med Fylkesmannen i Troms, som kommunene skal benytte i sin saksbehandling ( _lanlegging_5l2eeh45084ng.doc). Dette skjemaet er tatt inn som vedlegg til planbeskrivelsen, med kommentarer til de enkelte punktene. Flere forhold krever nærmere vurderinger i den gjenstående delen av planprosessen. 5 Side 40

41 ORGANISERING AV ARBEIDET Den første delen av planprosessen fra planoppstart til gjennomført forhåndshøring fulgte bestemmelsene i plan- og bygningslovens Kommunen har lagt stor vekt på medvirkning, og sendte ved planoppstart ut melding til offentlige instanser samt alle bydelag i kommunen. På grunn av de mange arealutfordringene og interessene i sentrumsområdet, valgte kommunen å utarbeide et planutkast som ble sendt på forhåndshøring i I prosessen fram til forhåndshøringen har det vært avholdt 3 folkemøter i henholdsvis Seida, Tana bru og Skiippagurra. Det har vært satt opp kart i de tre barnehagene ved Tana bru (Diddi mánáidgárdi, Tana bru barnehage og åpen barnehage) der foreldre og ansatte kunne merke av de områdene barna bruker til lek og annet opphold. Planlegger har vært saksbehandler for prosessen. Siden planen var på forhåndshøring, er det kommet nytt lovverk. Dette gjør at kommunen må starte planleggingsarbeidet på nytt, varsle gjenoppstart av planleggingen og sende planprogram på høring. Planprosessen kan imidlertid bygge på det arbeidet som allerede har vært gjort, og gjennomføres raskere enn det som ville vært tilfelle om det var tale om en fullstendig ny plan. Formannskapet vil være styringsgruppe for planprosessen, mens planlegger vil være saksbehandler. 6 Side 41

42 DE ENKELTE FORMÅLSOMRÅDENE Arealbehovene planen skal bidra til å løse, er beskrevet under bakgrunn i innledningen ovenfor. Administrasjonen har vurdert arealbehovet og utbyggingspotensialet på den aktuelle strekningen på bakgrunn av lover, retningslinjer og målsettingene beskrevet ovenfor. Særlig fokus har vært rettet mot boligformål, industriformål og viktige natur- og friluftsområder. De enkelte formålsområdene og mulige lokaliseringsalternativer er beskrevet nedenfor. BYGGEOMRÅDER Bolig I planleggingen av nye utbyggingsområder er det svært viktig at en tar vare på kjennetegnet for Tana. Det som gjør at folk trives her: Naturnærheten, det overgripende landskapsbildet og god tilgang til elva, idretts- og friluftsområder. På bakgrunn av sterk etterspørsel etter boligtomter i sentrumsområdet, særlig på strekningen Seida Tana bru, er det blitt nødvendig å se hele området Luftjok Tana bru - Skiippagurra under ett, for å veie de ulike interessene opp mot hverandre. På grunn av den store verdien Seidastryket har for sportsfiske etter laks, og de potensielle økonomiske verdiene dette representerer, mener kommunen at arealet langs østsiden av stryket må holdes ubebygd (i forhold til ny bebyggelse). Det innebærer en ubebygd strekning på 2 km, fra eksisterende bebyggelse i Løvlia/Bakkegrenda til byggegrense ved Fossebakken. Dette innebærer samtidig at det ikke vil bli en full sammenbygging av Seida Tana bru Skiippagurra. Byggegrensene er antydet på plankartet. På bakgrunn av dette mener kommunen det er riktig å legge til rette for en utbygging som styrker de eksisterende bygdene, Skiippagurra, Tana bru og Seida, og at området mellom disse bygdene beholdes som LNF-områder. Dette er i tråd med RPR for samordnet areal og transportplanlegging, og gir også en best mulig utnytting av eksisterende og framtidig infrastruktur. En utstrakt boligbygging mellom bygdene vil skape nye forsteder, eller kanskje bedre - mellomsteder mellom Tana bru og Seida/ Skiippagurra, samtidig som dyrket/ dyrkbar jord bygges ned. Kommunen mener dette vil være uheldig. Kommunen mener den har to hovedoppgaver når det gjelder boligbygging. Det er å tilrettelegge for fortsatt boligbygging ved Tana bru, kommunesenteret, og i Seida, der hovedskolen i kommunen ligger. I forhold til barns oppvekstmiljø og hensynet til kort skolevei, er det hensiktsmessig med en utstrakt boligbygging i Seida. Dette vil også redusere utgiftene knyttet til skoleskyss for barn. Det er i de to områdene Tana bru og Seida, kommunen selv vil legge inn ressurser i regulering og opparbeiding av boligområder. Kommunen ønsker imidlertid å gi et så variert tomtetilbud i sentrumsområdet som mulig, og har også lagt ut byggeområder i Skiippagurra som kan bygges ut direkte på bakgrunn av delplanen. På bakgrunn av forholdene ovenfor mener kommunen følgende områder bør prioriteres for utbygging og evt. regulering. 1) Tana bru: a) Sieiddajohguolbba Vest b) Område Q (nord for flerbrukssenteret). 7 Side 42

43 2) Seida/ Søndre Luftjok: a) Storlaksen boligfelt (under regulering), b) Kollstrømeiendommen (B1) c) Kollstrømeiendommen (B2) d) Søndre Luftjok (A1) e) Område I (mellom FV 890 og stadion). Som et alternativ kan C1, C2 el. D bygges ut. I tillegg kan områdene J og L bygges ut direkte på bakgrunn av delplanen. 3) Skiippagurra: Områdene W, Æ og Å kan bygges ut direkte på bakgrunn av delplanen. Når det gjelder område Ø, Skiippagurra veistasjon, vil reguleringsarbeidet starte parallelt med utarbeidingen av delplanen. Dersom det på sikt blir aktuelt for kommunen å regulere større områder, bør områdene i tilknytning til eksisterende boligfelt (X1 og X1) bygges ut først, for å utnytte infrastrukturen som allerede er etablert,. Tana bru: Kommunen er i gang med opparbeiding av boligfeltet Sieiddajohguolbba Vest, og det er allerede tildelt 8 tomter i feltet. Den første byggesøknaden er også kommet inn. Utbyggingen av området vil skje i to trinn, der det nordligste området bygges ut først. Første utbyggingstrinn kan gi rom for inntil 40 boliger, mens trinn to vil kunne gi ytterligere 30 boliger. Når Sieiddajohguolbba Vest er fullt utbygd, vil kommunen starte utbygging av område Q, nord for flerbrukssenteret. En utbygging som skissert i dette planutkastet bryter med eksisterende delplan. I eksisterende plan er boligbebyggelsen lagt i en tynn tarm mot nord i fortsettelsen av eksisterende bebyggelse, mens området mellom boligområdet og RV 98 er lagt ut til industriformål. Dette er ikke hensiktsmessig, da det er svært lite sol i områdene skissert for boligbygging. I dette planutkastet legges boligområdene der det er mest sol, mens industriarealene skyves mot nord. Det finnes et tredje alternativ for utbygging til boligformål ved Tana bru. Dette alternativet innebærer å flytte hele industriområdet og legge arealet ut til boligformål isteden. Alternativet er foreslått på folkemøter i forbindelse med rullering av delplanen for Tana bru og arealdelen på strekningen Luftjok Skiippagurra. Deler av befolkningen er svært oppbrakt over at det er etablert et industriområde på elvebredden, mens boligområdene er gjemt bort inne i skogen. Alternativet vil være et stort økonomisk løft for kommunen, men vil samtidig sikre svært attraktive boligtomter. Etter en full utbygging til boligformål vil kommunens utgifter være refundert. En slik endring fra industri- til boligformål kan skje trinnvis, fortrinnsvis fra nordenden av området mot sør. I forbindelse med planprosessen fram til gjeldende arealdel var det flere som ønsket boligtomt i området mellom E6 og elva på strekningen Tana bru - Gassanjarga. Dette området ble nøye vurdert i arealplanprosessen. Betydningen av å ha et sammenhengende natur- og friluftsområde nær bebyggelsen ved Tana bru ble tillagt avgjørende vekt. Det ble derfor besluttet å beholde dette området som friluftsområde. Seida Reguleringsplanen for Storlaksen boligfelt ble vedtatt i kommunestyret juni Området er regulert for 8 tomter, med mulighet for fortetting med nye 8 tomter. Reguleringsplanen er 8 Side 43

44 utarbeidet på bakgrunn av et privat forslag om regulering, og kommunen har ingen styring med tomtetildelingen. Området er foreløpig ikke opparbeidet og bebygd. Område B1 og B2 (Kollstrømeiendommen i Seida) kan gi rom for om lag 20 nye boligtomter. B2 bør kuttes noe mot sør for ikke å ta i bruk dyrket mark. Det er stilt krav om reguleringsplan før videre utbygging. Kommunen vil innlede forhandlinger med eierne av de aktuelle eiendommene med tanke på erverv. Tilknytning til vann- og avløpsnettet vil være enkelt. Område A1, Søndre Luftjok, er et svært attraktivt boligområde. Det foreligger utkast til reguleringsplan for deler av Søndre Luftjok, Lahmberg boligfelt. Totalt kan det etableres om lag 25 nye tomter i området. En videre utbygging i Søndre Luftjok er avhengig av en ny avløpsledning som knyttes til renseanlegget i Seida. En slik avløpsledning er kostnadsberegnet til i underkant av NOK 3 millioner. Det kan være regningssvarende å foreta denne investeringen, i og med at det vil gi svært attraktive tomter. Kommunen bør innlede forhandlinger med eier av den private eiendommen i Søndre Luftjok med tanke på erverv. Øvrig areal i Søndre Luftjok er statsgrunn. De alternative områdene C1 (massetaket), C2 (arealet innenfor massetaket) og D (privat eiendom i fortsettelsen av boligfeltet i Lahmveien) kan bygges ut dersom det er ønske om det. I dag framstår massetaket i Seida som svært skjemmende. En begrenset utbygging av dette arealet til boligformål vil derfor være bra. Det kreves noe oppfylling for å gi attraktive boligtomter. Området innenfor massetaket (C2) benyttes en del til friluftsliv og av skolen i forbindelse med undervisning. Mange har derfor sterke motforestillinger til at dette arealet bygges ut. Andre igjen framhever det som et svært attraktivt område som bør reguleres og bygges ut snarest. Kommunen mener at beliggenheten nær de viktige friluftsområdene på Guolbban tilsier at området beholdes som en framtidig reserve. Så fremt det finnes andre områder, bør disse bygges ut først. Område D er en privat eiendom som kan romme en utvidelse av boligfeltet i Lahmveien. Deler av eiendommen dyrkes, men størstedelen er skogvokst. Eierne er i utgangspunktet ikke interessert i å selge eiendommen for regulering og utbygging. Områdene J og L kan bygges ut direkte på bakgrunn av delplanen. Skiippagurra: Foreløpig har ikke boligetterspørselen i Skiippagurra vært så stor at det gir grunnlag for regulering med dertil påfølgende utbygging. I nær framtid vil derfor kommunen satse på å avsette områder som kan bygges ut direkte på bakgrunn av delplanen. Det er områdene W (8 nye tomter), Æ (5 nye tomter) og Å (1 ny tomt), jf. nedenfor under LNF-områder. Dette innebærer en fortetting av bebyggelsen på fjellsida av E6 i 60-sonen fra Suohpanjárgasletta til krysset med RV 895, samt fortetting langs RV 895 på elvesida fra krysset ved E6 til Korselva. Samtidig mener kommunen det er viktig å avsette arealer som på sikt kan reguleres. Det er gjort ved å sette av områdene X1 og X2 ved det eksisterende boligfeltet i Skiippagurra. Framtidig utbyggingspotensiale: Administrasjonen har vurdert utbyggingspotensialet i hele området Luftjok Tana bru Skiippagurra. Nedenfor framgår en oversikt over de områdene som kan egne seg for utbygging, basert på nærhet til eksisterende infrastruktur. Utbygging av noen av områdene kommer i konflikt med enkelte av retningslinjene ovenfor, spesielt jordvernhensynet. 9 Side 44

45 Seida: 347 nye tomter A. Søndre Luftjok A1: Lahmeiendommen (11 bebygde boligtomter/ 25 nye mulig. Krav om regulering) A2: Innover dalen (3 bebygde boligtomter/ 12 nye mulig. Krav om regulering) Kart 1: Søndre Luftjok, utbyggingspotensiale B. Seida skole Søndre Luftjok B1: Kollstrømeiendommen B2: Skolesletta Kart 2: Utbyggingsområde B og H i Seida C. Nord for massetaket C1: Massetaket (5 nye tomter. Krav om regulering) C2: Massetaksletta (25 nye tomter. Krav om regulering) D. Mostad (35 nye tomter. Krav om regulering) 10 Side 45

46 E. Guolbanskogen (15 nye tomter. Krav om regulering) F. Solstad (40 nye tomter. Krav om regulering) G. Solstadtillegg (40 nye tomter. Krav om regulering) H. Ellila (Tyttebærsletta 2) (12 nye tomter. Krav om regulering) Kart 3: Utbyggingsområde C G i Seida I. Seidasvingen (11 nye tomter. Bygges ut direkte på bakgrunn av delplanen) 11 Side 46

47 Kart 4: Utbyggingsområde I, Seida J. Storsletta (4 nye tomter. Bygges ut direkte på bakgrunn av delplanen) K. Mokeveaijohka-sletta (25 nye tomter. Krav om regulering) L. Lyngsletta (3 nye tomter. Bygges ut direkte på bakgrunn av delplanen) Kart 5: Utbyggingsområde J L i Seida 12 Side 47

48 M. Mihkalgieddi (35 nye tomter. Krav om regulering) N. Erikstad (10 nye tomter. Krav om regulering) O. Bjørkelia nord (50 nye tomter. Krav om regulering) Kart 6: Utbyggingsområde M O, Seida Tana bru: 170 nye tomter + 70 i Sieiddajohguolbba Vest boligfelt P. Elvebredden (70 nye tomter. Flytting av industriområdet. Krav om regulering) Q. Tana bru nord (100 nye tomter. Krav om regulering) 13 Side 48

49 Kart 7: Utbyggingsområde P og Q, Tana bru I tillegg til utbygging av Sieiddájohguolbba Vest, åpner planutkastet opp for videre boligutbygging nord for flerbrukssenteret (ca 170 da) og også det platået som ligger sørvest for Sieiddájohguolbba, langs lysløypa. Begge områdene er store og kan, avhengig av tomtestørrelse, hver gi rom for nye boligtomter. Samtidig skisseres en videre utbygging til boligformål ved å flytte industriområdet nord for FFR og legge arealet ut til boligformål isteden. Kommunen ser for seg to alternative atkomsttraseer til et nytt boligområde nord for flerbrukssenteret. Kommunen mener at det ikke bør etableres en ny atkomstvei fra RV 98 til dette nye boligområdet. Alternativene er: 1) Benytte eksisterende atkomst til omsorgsboligene ved flerbrukssenteret. Ulempen ved en slik løsning er at atkomstveien vil bli relativt trafikkert og at den vil komme nær omsorgsboligene. Kommunen heller i retning av at denne atkomstveien bør forbeholdes de allerede planlagte boligene samt boligutbygging i et begrenset område nordøst for dette igjen (avgrenset av høydedrag). 2) Etablere ny atkomst i fortsettelsen av Ringveien Dette alternativet framstår som det mest hensiktsmessige med tanke på å redusere lengden av atkomstveiene. For å unngå store skjæringer bør atkomsten i stor grad følge eksisterende kjørespor som i hovedsak går via de laveste punktene i området. For område R ved lysløpya, vil atkomsten måtte bli fra Sieiddájohguolbba vest. 14 Side 49

50 Kart 8: Utbyggingsområde R og Ind 2, Tana bru Skiippagurra: 186 nye tomter V. Gándaoaivi (10 nye tomter. Krav om regulering) W. Skiippagurra nord (20 bebygde tomter/ 8 nye) 15 Side 50

51 Kart 9: Utbyggingsområde V og W, Skiippagurra X. Skiippagurra boligfelt X1: (8 nye tomter. Krav om regulering) X2: (30 nyetomter. Krav om regulering) 16 Side 51

52 Æ. Elvesida (10 bebygde tomter/ 5 nye. Bygges ut direkte på bakgrunn av delplanen) Ø. Vegstasjonen (4 nye tomter. Krav om regulering) Å. Bakken (1 ny tomt. Bygges ut direkte på bakgrunn av delplanen) Kart 10: Utbyggingsområde X, Æ, Ø og Å, Skiippagurra Arealer nær sentrumsområdet Siden arealdelen ble vedtatt har kommunen fått 3 forespørsler om boligtomt på statsgrunn rett sør for Lismajohka. To av forespørslene resulterte i søknader, og det er gitt dispensasjon til etablering av to boligtomter her. Det innebærer imidlertid at det ikke er plass til flere boligtomter, da det kommer i konflikt med flytteveien til reindriftsnæringa. 17 Side 52

53 Kommunen mener det ikke er ønskelig å tilrettelegge for nye forsteder nær sentrum, i tillegg til de etablerte bygdesentrene Seida og Skiippagurra. Kommunen vil derfor praktisere en streng dispensasjonspraksis også i områdene sør for Lismajohka og sør for Korsbekken, der det ikke er lagt ut områder for spredt boligbygging. Vestre Seida er opprettholdt som LNF-område, da det har preg av å være en landbruksbygd med en relativt enhetlig bebyggelse. Området kan være en framtidig reserve for boligbygging. Næringsareal og sentrumsfunksjoner Næringsarealene i kommunen er i stor grad konsentrert til Tana bru. Kommunen mener dette bør videreføres, slik at større forretnings- og industriområder kun opparbeides i kommunal regi ved Tana bru. Tana kommune ønsker etablering av forretnings- og industrivirksomhet også utenfor kommunesenteret, og de tidligere avsatte arealene til næringsformål i Seida og Skiippagurra er opprettholdt. Det har også vært praksis i Tana at småskala næringsvirksomhet på gårds- og boligeiendommer tillates. Det er imidlertid ikke ønskelig med ny, publikumsrettet næringsvirksomhet på boligtomter i sentrumsområdet Seida - Tana bru Skiippagurra. I disse områdene er befolkningskonsentrasjonen så stor at slik virksomhet vil være til sjenanse for den øvrige befolkningen og forringe kvaliteten på området. Tyngre handels- og industriformål De gjeldende reguleringsplanene har hittil ivaretatt behovet for areal til tyngre handels- og industriformål, men de opparbeidete industriområdene i Grenveien og nord for FFR, er nå tildelt. Kommunen ferdigstilte i 2009 reguleringsplan for Grenveien industriområde, som omfatter en utvidelse av eksisterende industriområde. Dette området kan dekke umiddelbare arealbehov, men det er viktig å identifisere områder for nye industritomter ved Tana bru som kan gi rom for større etableringer. Områdene må legges slik at de ikke blir til sjenanse for boligbebyggelsen, og heller ikke skaper ny tungtrafikk i boligområdene. I utkastet til delplan er det identifisert 3 områder som kan være aktuelle for industrivirksomhet. Industriområde 1: (180 da. Krav om regulering) Dette er et stort område om lag 400 m nord for snuplassen i enden av Ringveien. Mot nord grenser området mot atkomstveien til steintaket tilhørende NVE. Mot sør grenser området mot et høydedrag som vil skjerme virksomheten mot evt. ny boligbebyggelse. Området kan få atkomst fra RV 98 via eksisterende atkomst til steintaket. Fra denne veien bør atkomst legges omtrent midt i formålsområdet og fra 150 m inne i området følge eksisterende kjørespor som ligger i lavpunktene. Eksisterende høydedrag må bevares. Dette arealet bør være tilstrekkelig for indsutrietableringer i Tana i lang tid framover. 18 Side 53

54 Kart 11: Utbyggingsområde for industri, Ind 1, ved Tana bru Industriområde 2: (70 da. Krav om regulering) Dette er et reserveområde som kan være aktuelt å ta i bruk til næringsvirksomhet som relaterer til avfallstasjonen på Gassanjárga. Området vil til en viss grad skjermes fra E6 ved et høydedrag i øst. Eksisterende atkomst til avfallsanlegget til ØFAS, kan benyttes. Dersom Tana bru ekspanderer på sikt, og det blir behov for nye industriarealer ut over de som er nevnt ovenfor, kan området nord for gårdsbruket til Jan Ole Ravna tenkes tatt i bruk til dette formålet. Arealet er omtrent like stort som eksisterende bebygde areal ved Tana bru, og vil være en god arealreserve til næringsformål. Området ligger nær fjellfoten og har mye skygge. Det egner seg derfor ikke så godt til boligbebyggelse. 19 Side 54

55 Fritidsbebyggelse Fritidshytter: Tana kommune er attraktiv for hyttefolk, og kommunen har mulighet til å etablere et hyttemarked for å skape større omsetting og aktivitet. Arealene i planområdet er svært attraktive for fritidsbebyggelse, da det er kort vei til servicefunksjoner ved Tana bru, fiske i Seidastryket, utmarksområder og skuterløyper. I gjeldende arealdel er det i praksis forbud mot nyetablering av hytter på strekningen Luftjok Skiippagurra. Det henger sammen med den store etterspørselen etter boligtomter i dette området, og fra entydige signaler om at kommunen må prioritere boligbygging. Forskere ved Senter for bygdeforskning skriver i en rapport fra 2008 følgende: Med en planlagt og balansert utbygging over en del år, vil (fritidsbebyggelse) kunne skape betydelige ringvirkninger for det lokale næringslivet. Den forventede veksten vil imidlertid også by på politiske, sosiale og miljømessige utfordringer. ( ) Potensielle konflikter kan forebygges eller løses ved at ulike interesser kommer til orde og får innflytelse i egnede fora. Den største utfordringen mange steder vil være å balansere lokale interesser og ønsker opp mot en økende fritidsbefolknings preferanser og behov. Det er også viktig å ta tak i fordelingen av ulemper og fordeler mellom lokale grupperinger og interesser, slik at byrdefordelingen står i forhold til den økonomiske inntjeningen. Rapporten er tilgjengelig på følgende nettsted: et%20i%20norge%20-%20rapport.pdf I forbindelse med forhåndshøringen av et planutkast i 2006, vedtok formannskapet at kommunen gjennom delplanarbeidet skal tilrettelegge for fritidsbebyggelse i sentrumsnære områder, men at dette ikke må komme i konflikt med interessene til lokalbefolkningen. I den videre prosessen vil administrasjonen søke å finne områder der en utbygging til fritidsformål ikke vil være konfliktfylt. Foreløpig er det mest aktuelt å søke etter areal på FeFo-grunn som er stort nok til en utbygging på hytter. Det bør også vurderes om hyttefeltet på Seidafjellet kan utvides. Dette må skje i samråd med reindriftsnæringa, som under utarbeidingen av gjeldende arealdel i 2002 gikk i mot utvidelse av dette feltet. Det må også forsøkes å finne en permanent løsning for å knytte dette hyttefeltet til skuterløypa på Tanaelva. Eksisterende fritidsbebyggelse Det må i planprosessen vurderes å etablere et forbud mot ny og vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse ved å stille krav om reguleringsplan for slike tiltak etter plan og bygningslovens Dette for å sikre at tilfeldig fritidsbebyggelse ikke kommer i konflikt med framtidig utvikling i sentrumsområdet. Liberal dispensasjonspraksis på strekningen Luftjok - Austre Bonakas I forbindelse med en konkret klagesak ba sivilombudsmannen Tana kommune kartfeste en grense for den liberale dispensasjonspraksisen når det gjelder fritidsbebyggelse på strekningen Luftjok Austre Bonakas. Denne retningslinjen kom inn i planbestemmelsene til arealdelen under kommunestyrebehandlingen: 20 Side 55

56 I Austertana og på strekningen Luftjok - Austre Bonakas vil kommunen ha en lempelig dispensasjonspraksis når det gjelder fritidsbebyggelse. Dette innebærer at i enkeltsaker der ingen viktige, allmenne interesser blir skadelidende, og ingen av høringsinstansene har avgitt negativ uttalelse, vil kommunen som regel gi dispensasjon etter plan- og bygningslovens 7. Viktige interesser som kommunen vil vurdere er forholdet til vassdrag (jf. retningslinjene til 2. 6 ovenfor), primærnæringene, natur- og kulturminnevernet. Strekningen Luftjok Austre Bonakas er angitt som strekningen for den liberale praksisen, fordi reindriftsnæringa i en høringsuttalelse til kommunen under rulleringen av arealdelen nevnte akkurat denne strekningen. Området ble imidlertid ikke kartfestet nærmere. Under rulleringen av den gjeldende arealdelen hadde kommunen særlig fokus på fritidsbebyggelse i Luftjok/ Luftjokdalen, fordi det var svært stor interesse for dette området. På bakgrunn av at den forrige arealdelen var noe grovmasket oppsto det også konflikt mellom fritidsbebyggelse og boligbebyggelse. Dette var i den nedre delen av Luftjokdalen. På bakgrunn av den store interessen for området, mener kommunen at utbygging til fritidsformål i Luftjok/ Luftjokdalen bør skje planmessig. Grensa for den liberale dispensasjonspraksisen settes derfor langs bekken nord for boligen til Tom Rune Beravara. Dette framgår av kartutsnittet. Laksehytter Langs hovedelva i Tanavassdraget er det lang tradisjon for laksehytter knyttet til drivgarns- og stengselsfiske. Hyttene har fungert som lagringsplass og varmestue/ soveplass for de som ikke har hatt fiskesone nær hjemmet. Samtidig har hyttene hatt en viktig rolle som sosiale møtesteder under drivgarnsfisket. Behovet for laksehytter er redusert i og med at mobiliteten i dag er så mye større enn tidligere. Det er kun i den korte drivgarnsesongen at laksehytter blir brukt direkte i tilknytning til fisket. Tana kommune har derfor konkludert med at nye laksehytter ikke bør tillates, og at slike byggverk bør behandles på lik linje med fritidshytter. I forhold til eksisterende laksehytter bør den opprinnelige funksjonen som lagringsplass/ varmestue/ soveplass videreføres. Til dette kreves det ikke større byggverk enn de 8-12 kvm som dagens laksehytter har. Det er derfor gitt en bestemmelse om at eksisterende laksehytter (inngår i betegnelsen fritidsbebyggelse) ikke tillates utvidet, jf. plan- og bygningslovens 20-4, 2.ledd, bokstav e. Mange laksehytter har fått tildelt punktfeste, og det er rimelig at også de gamle hyttene uten festekontrakt, og som er eldre enn 20 år, formaliseres gjennom punktfeste. I evt. tillatelser etter plan- og bygningsloven må det settes størrelsesbegrensninger som også innarbeides i festekontraktene. Areal for offentlig bebyggelse Arealene avsatt til offentlig bebyggelse i eksisterende reguleringsplaner ivaretar behovet for offentlige publikumstjenester. De byggeprosjektene som er ventet de nærmeste 5 årene er et kompetansesenter for laksefiske og elvesamisk kultur (Joddu), samt 10 nye omsorgsboliger (eldreboliger). 21 Side 56

57 Kompetansesenter for laksefiske og elvesamisk kultur, Joddu Kompetansesenter for laksefiske og elvesamisk kultur, Joddu, har vært planlagt i lang tid. I Reguleringsplanen for Tana bru sentrum er det avsatt areal til dette senteret på området for eksisterende campingplass. Totalt har 5 lokaliseringsalternativer vært vurdert på bakgrunn av følgende kriterier: Gangavstand fra Tana bru sentrum, samt lett tilgjengelighet for bilturister Arealer store nok til bygg, parkeringsplass for busser, personbiler og uteareal Beliggenhet nær Tanaelva og godt synlig for bilreisende Lett tilgang for tilkopling til vann, kloakk, strøm og vei God byggegrunn Av de 5 lokaliseringsalternativene, er det kun alternativet som er lagt inn i Reguleringsplanen for Tana bru sentrum som kan bidra til utvikling av handelssenteret i Tana bru sentrum. Det har god tilknytning til sentrumskjernen og vil være et positivt blikkfang som vil kunne gi en ønsket stoppeffekt i kommunesenteret. Kirke Det har lenge vært ønske om en egen kirke ved Tana bru. Det er regulert areal til kirke mellom Tana bru barnehage og trygdekontoret, og Stiftelsen Tana Arbeidskirke fester arealet av kommunen. En utbygging er foreløpig ikke fastsatt. I forbindelse med planprosessen har administrasjonen rettet en forespørsel om Tana kirkelige fellesråd ønsker å beholde den regulerte kirketomta, eller om det er andre arealer som egner seg bedre. Tana kirkelige fellesråd har uttalt at de ønsker å beholde den regulerte kirketomta, og at det avsettes nødvendige arealer til parkeringsplass. Det eksisterende arealet regulert til kirkeformål opprettholdes derfor i denne delplanen. ASVO-Tana ASVO-Tana har hatt en stor økning i produksjonen, og det har vært ønske om å øke produksjonen ved Tana bru. Flerbrukssenteret blir i den sammenhengen for lite, også med de mulig utvidelsesmulighetene. I den forbindelse framstår den tidligere barneskolen i Seida som et godt lokale for ASVO-Tana. I delplanen er derfor formålet endret fra offentlig bebyggelse, barneskole, til offentlig bebyggelse, produksjonslokale. Omsorgsboliger Det er behov for 10 nye omsorgsboliger (eldreboliger) de nærmeste årene. Kommunen har utarbeidet Reguleringsplan for Maskevarreveien som ivaretar dette behovet. Samtidig kan det være ønskelig med omsorgsboliger nærmere Tana bru sentrum for eldre som er så oppegående at de kan ta seg fram på egenhånd. De kan dermed få lett tilgang til de delene av sentrum som har mye folkeliv. Det bør vurderes om arealet mellom Fosseveien og Skaidiveien skal tas i bruk til dette formålet. Kommunaltekniske anlegg Gravlund Tallet på innbyggerne ved Tana bru øker. Selv om mange av disse fortsatt har tilhørighet til sine hjembygder og ønsker å gravlegges på slektskirkegården, vil behovet for kirkegård/gravlund i sentrumsområdet øke på sikt. I dag er det kirkegården i Seida som fyller 22 Side 57

58 dette behovet. Arealet som er opparbeidet vil vare i år ut fra dagens forbruk. Det er imidlertid avsatt arealer til en framtidig utvidelse av kirkegården i Seida. I den gjeldende delplanen for Tana bru er det avsatt et areal på 25 da til kirkegård. Området ligger helt i nordenden av planområdet ved veien inn til massetaket til NVE. I gjeldende delplan var tanken å la kirkegården danne en endelig grense for Tana bru mot nord. Ut fra dagens situasjon, virker ikke denne lokaliseringen hensiktsmessig. Her vil en kirkegård komme svært nær massetaket og et aktivt gårdsbruk, med mulige konfliktsituasjoner som resultat. Samtidig er avstanden til industriområdet i sør svært liten og uten terrengmessige barrierer. I dette utkastet til plan er området avsatt til kirkegård i eksisterende delplan lagt ut til industriformål. Kommunen mener det er 3 arealer som virker hensiktsmessige for en kirkegård/gravlund. Alternativene framgår av kartet nedenfor. Kirkelig fellesråd har uttalt at rådet ønsker å befare aktuelle lokaliseringer i løpet av barmarkssesongen. Kart 12: Alternative lokaliseringer av gravlund nord for Flerbrukssenteret. Alternativ A og B er fleksible i forhold til arealstørrelse. De kan økes, eller innskrenkes, innenfor terrengformasjonene. Begge disse områdene vil i dette planutkastet grense mot boligbebyggelse og mot RV 98. Alternativ C ligger avgrenset fra øvrige arealbruksformål ved høydedrag, men har samtidig en gitt størrelse. Arealet er imidlertid så stort, 15 da, at det vil 23 Side 58

59 kunne dekke behovet i en 50 årsperiode. I planutkastet er alternativ C lagt ut som kirkegård/gravlund. Dette etter anbefaling fra Polmak og Tana kirkelig fellesråd. En kirkegård/gravlund kan også lokaliseres til Sieiddajohguolbba vest som er under regulering, jf. kartet nedenfor. Her vil en evt. kirkegård/gravlund kunne ligge relativt skjermet i område D. Området er kupert, noe som vil kreve noe terrengbearbeiding om det skal tas i bruk til dette formålet. Området er i utkast til reguleringsplan for Sieiddajohguolbba Vest regulert til om lag 17 boligtomter. Område E ligger bare delvis innenfor reguleringsområdet til Sieiddajohguolbba vest. Det er noe lavt, men med relativt store interne høydeforskjeller. Dette alternativet vil ikke berøre planlagte boligtomter. Kart 13: Alternative lokaliseringer av gravlund nær Sieiddájohguolbba boligfelt. Kommunalteknisk virksomhet Dette arealbruksformålet omfatter anlegg innen vannforsyning og avløpsbehandling. Etter at det ble installert nytt vannrenseanlegg i Seida, har hele sentrumsområdet tilfredsstillende drikkevannskvalitet. Hovedplan for vann. Et av målene i denne planen er å vurdere om Lismajok vannverk også kan forsyne bebyggelsen i Skiippagurra og Seida. Det vil forenkle drift og vedlikehold av drikkevannsforsyningen. Hovedplanen har vært til offentlig ettersyn. Når det gjelder avløpsbehandlingen, fungerer de to renseanleggene ved Tana bru og i Seida tilfredsstillende. Etter at det ble lagt nytt ledningsnett for overflatevannet ved Tana bru, er det færre utslippstilfeller fra renseanlegget. I Skiippagurra går avløpsvannet fra boligfeltet kun via en slamavskiller før det renner ut i Tanaelva. Heller ikke vegstasjonen har rensing av avløpsvannet. Det er planlagt et renseanlegg i Skiippagurra, og det er ventet at det vil stå ferdig i løpet av Side 59

60 Friområder Denne kategorien omfatter friområder som inngår som en del av byggeområder. Større områder faller inn i LNF-kategorien, og må legges inn med retningslinje på plankartet, eller reguleres, for å skille mellom de tre formene for arealbruk innen LNF-formålet. Friområder I forhold til nye boligfelt, fortrinnsvis i området nord for flerbrukssenteret, må høydedrag og koller beholdes som grønne lunger for lek og friluftsliv. En avgrensing av disse høydedragene vil bli foretatt i plankartet som legges ut til offentlig ettersyn. Når det gjelder etablerte boligfelt, er det lange høydedraget mellom boligområdene og idrettsområdet/sameskolen fra Seidajok skole til 6.ringen svært viktig. Det må bevares, og er skilt ut som eget friområde i plankartet. Idrettsanlegg Det er to hovedområder ved Tana bru som er avsatt til idrettsformål og som rommer flere aktiviteter. Det første er arealet ved eksisterende grusbane mellom handelssenteret og industriområdet i Grenveien. Dette arealet er videreført fra eksisterende delplan. Tana kommune og Tana bru ballklubb (TBK) har inngått en leie-/driftsavtale som gir TBK disposisjonsrett til arealet. Forutsetningen er at anleggene TBK planlegger, blir prioritert for spillemidler innen 10 år (fra 2002). TBK har utarbeidet en disposisjonsplan for området som inneholder kunstgressbane, 7-erbane (fotball), delanlegg for friidrett, ballbinge, streetbasket baner, treningshall med kunstgressbane (43 x 68 m), svømmehall og parkering. Det andre området er arealet ved sameskolen og skiskytterarenaen. I forhold til eksisterende delplan er området utvidet mot sør. Deler av området er regulert til offentlig bebyggelse, flerbrukshall, i Reguleringsplan for sameskole og flerbrukshall egengodkjent Eksisterende anlegg i området er skiskytterarenaen og lysløypa. Framtidige anlegg som er planlagt er: Rullestol-/rulleskiløype, reinkappkjøringsbane og fotballbaner. Når det gjelder fotballbaner kan gressbanene ved skiskytteranlegget på sikt endres og gi rom for en kunstgressbane, dersom denne ikke blir bygd i sentrumsområdet ved dagens grusbane. Evt. gressbaner til treningsbruk kan i så tilfelle flyttes mot nord til jordet som i dag eies av Jan Ole Ravna. I dag er jordet en nødvendig del av arealgrunnlaget til Ravna. I planforslaget vil arealet bli lagt ut til framtidig friområde, idrett. Anlegg som det er interesse for, men der det ikke foreligger konkrete planer er: Ny akebakke og klatrevegg, ishockeybane og sykkelbane. Illustrasjonsplanen viser hvor de to førstnevnte anleggene kan lokaliseres. De to sistnevnte anleggene er det ikke avsatt spesifikt areal til, men de kan opparbeides innenfor områdene avsatt til idrettsformål i planen. For øvrig er området avsatt til idrettsformål, alpinanlegg, i eksisterende delplan, videreført og noe utvidet i denne planen. Atkomsten til bakken, til fots eller på skuter, er tenkt lagt fra parkeringsplass sør for sameskolen via eksisterende atkomst til kommunalteknisk anlegg ved Sieiddajohka. Tur-/skiløyper Eksisterende lysløype bør legges om på et par punkter. Det anes som en mindre endring som kan tas som enkeltsak. 25 Side 60

61 Annet byggeområde Avfallsanlegg Avfallsanlegget for Øst-Finnmark er lokalisert til Gassanjárga, sør for Tana bru. Virksomheten, med de arbeidsplassene den representerer, er ønsket i Tana. Samtidig opplever mange at anlegget har fått en uheldig plassering. På flere folkemøter har lokaliseringen av anlegget blitt tatt opp, og en flytting av anlegget har blitt framhevet som ønskelig. De nye kravene til avfallshåndtering, gjør at det etter juni 2012 ikke vil bli deponert våtorganisk avfall på fyllingen. Kommunen mener det ikke er grunnlag for å starte en ny lokaliseringsdebatt i forbindelse med denne delplanen. En ny avfallsplass må, når den tid kommer, lokaliseres langt fra boligbebyggelse. Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) Denne kategorien er en samlebetegnelse for de grønne arealbruksformålene. Tidligere har den vært benyttet på de restarealene som ikke legges ut til spesifikke utbyggingsformål. I dag er det et økende behov for en differensiering mellom de tre arealbruksformålene. Dette vil bli gjort i delplanen gjennom bruk av hensynssoner etter pbl 11-8 i det endelige plankartet. LNF-område der landbruk er dominerende På elveslettene langs Tanaelva er det landbruk som er det dominerende arealbruksformålet. Disse arealene er i stor grad oppdyrket eller tidligere oppdyrket. Regjeringen innskjerpet jordvernhensynene i et brev av 2006, og har uttalt at omdisponering av dyrket og dyrkbar mark må begrenses. På bakgrunn av dette har kommunen i planutkastet begrenset arealene som skal omdisponeres. LNF-område der naturvern er dominerende I sentrumsområdet er det kun et område som har så store naturverdier at naturvern er det dominerende arealbruksformålet. Det dreier seg om et område i Seida som er under regulering (Guolbban, Boldni og Gilbagarggu). I reguleringsplanen inngår også et område som reguleres til friluftsliv. De ubebygde strekningene langs Tanaelva og sideelvene/-bekkene, som er viktige for friluftsliv, er også viktige naturområder. LNF-område der friluftsliv er dominerende Kommunen har valgt å angi de arealene der ikke landbruk eller naturvern er dominerende, som områder der friluftsliv er dominerende. Dette er gjort på bakgrunn av at friluftsliv er mindre ekskluderende enn de andre to formålene. Alle områder nær bebyggelsen har betydning for friluftslivet, selv om de ikke har noen stor bruksfrekvens. Tanaelva representerer den største trivselsfaktoren for lokalbefolkningen i Tana og er samtidig det største potensialet for næringsutvikling. Kommunen må derfor sikre verdiene i vassdraget gjennom arealforvaltningen og ikke redusere dem gjennom en kortsiktig utbyggingspolitikk. Seidastryket er et av de viktigste stangfiskeområdene i Tanavassdraget, og kommunen må sørge for at verdiene i stryket ikke reduseres. Kommunen vil derfor ikke åpne for boligbygging i skråningene langs stryket. Det vil sterkt forringe opplevelsen av å fiske i Seidastryket om skråningen Bakkegrenda Fossebakken bebygges med boliger. Derimot må 26 Side 61

62 friluftsområdene på begge sider av Tana bru opprettholdes og videreutvikles til beste for lokalbefolkningen og tilreisende. Det samme gjelder de øvrige ubebygde arealene sør og nord for Tana bru. Den nordlige bredden av utløpet til Mokeveaijohka er noe benyttet til friluftsliv, og vil kunne få økt betydning ved utbyggingen på strekningen Seida skole Mokeveaijohka. Områdene videre oppover langs Mokeveaijohka, langs løypetraseene til IL Forsøk er mye brukt. Det er derfor svært viktig at disse områdene bevares som natur- og friluftsområder for allmennheten. Kjøp av friluftsområder gjennom statlige midler Regjeringen har økt rammen til kjøp av friluftsområder. Det åpner for at Tana kommune kan realisere planene om oppkjøp av flere eiendommer til friluftsformål. Hittil har kommunen ikke hatt kapasitet til å gripe fatt i problematikken, men som ledd i arbeidet med en plan for friluftsliv, er det naturlig å også rette fokus mot dette emnet. I planområdet er det to arealer som peker seg ut. Det er: Gnr. 37/188, naboeiendommen til den opparbeidete rasteplassen ved fiskestanga Gnr. 37/4, 37/16 og deler av 37/20 Gnr. 37/188 ligger godt til og er svært attraktiv med tanke på tilrettelegging for allmennheten. Eiendommen er påbegynt opparbeidet til landbruksformål for aktivt gårdsbruk i Luftjokdalen. Denne gårdbrukeren har imidlertid nylig fått tildelt et feste til landbruksformål på statsgrunn i Seida. Gnr. 37/4, 37/16 og deler av 37/20 vil kunne utgjøre et friareal på elvesida for framtidige beboere i et utvidet boligfelt i området Bakkegrenda Bjørkelia. I dag går det en atkomstvei til elva over tre av eiendommene, og det er en etablert grillplass på elvebredden her. Det er mye harr i elva her, noe som vil gi barn gode naturopplevelser og knytte dem til Tanaelva. Kommunen bør søke å få i stand frivillige avtaler med grunneierne med tanke på å kjøpe disse eiendommene til friluftsformål gjennom statlige midler. Landbruks-, natur- og friluftsområder der spredt boligbygging tillates (LNF A) I planutkastet er det ingen områder som er lagt ut til LNF formål der spredt boligbygging tillates. Alle områder der utbygging tillates, er lagt ut som byggeområder. Områder for råstoffutvinning Masseuttak I planområdet er det 3 massetak, Sieiddajohka massetak,ved Tana bru, Lišmmajohka massetak, samt et steintak nord for eksisterende bebyggelse ved Tana bru, brukt av NVE til uttak av stein til elveforbygninger. Øvrige massetak i sentrumsområdet er stengt. Ingen av massetakene er regulert. I Sieiddajohka massetak foregår uttaket allerede utenfor det arealet som er avsatt til massetak i gjeldende delplan. Det er gitt dispensasjon til drift fram til delplanen er ferdig og grensene for framtidig uttak er fastsatt. I Lišmmajohka er også nesten alt areal som er avsatt i arealdelen berørt av massetaket. Mesta vil starte regulering med tanke på en utvidelse av anlegget. Dette vil skje parallelt med utarbeidingen av delplanen. Det må innen rimelig tid også utarbeides reguleringsplan for steintaket. 27 Side 62

63 Parallelt med reguleringene må det utarbeides kombinerte drifts-/ bruksplaner for massetakene der følgende momenter blir behandlet: 1) Avgrensing av massetaket 2) Beregning av de drivbare massene 3) Beskrivelse av dagens situasjon 4) Anbefaling av samlet uttak 5) Anbefaling av årlig uttak med tidsangivelse for hvor lenge massene vil vare 6) Forskjønningstiltak 7) Avslutting, gjensåing og beplantning av massetaket I denne delplanprosessen fastsettes kun de ytre rammene for arealet som tillates berørt av masseuttakene. Det er ikke alle de stengte massetakene i sentrumsområdet som er avsluttet på en god måte. Det bør utarbeides en plan for forskjønningstiltak og avslutting/ gjensåing/ beplantning av disse massetakene. Bygg- og anleggsavdelingen bør ha ansvaret for dette arbeidet. Områder som er båndlagt eller skal båndlegges Kulturminner Tana kommune har svært mange fortidsminner, flere innenfor planområdet. Dette er i stor grad fangstgroper- og anlegg, samt gamme- og hustufter. Disse er automatisk fredet, og har en sikringssone på 5 meter knyttet til seg. De kjente fortidsminnene vil bli avmerket i det endelige plankartet. Innenfor planområdet er det for øvrig et vedtaksfredet område, gjenreisningsbruket Lundemo i Suohpanjárga. Et areal på 5 da rundt bygningene er fredet av riksantikvaren, men for å bevare bygningene i det tradisjonelle landbruksmiljøet, bør et noe større område bevares ubebygd. Friluftsliv I planområdet er det et areal som er kjøpt opp av Direktoratet for naturforvaltning som friluftsområde. Det er arealet ved Fiskestanga på østsiden av Tana bru. For øvrig er et område i Seida, Guolbban, Boldni og Gilbagarggu, under regulering. I reguleringsplanen inngår spesialområde friluftsliv som reguleringsformål. Naturvernområde inngår også blant reguleringsformålene, jf. under. Naturvern Et område i Seida, Guolbban, Boldni og Gilbagarggu, er under regulering. Spesialområde naturvern inngår blant reguleringsformålene. Dette omfatter et areal av vegetasjonstypen primærdyne med tanatimian. På begge sider av Tanaelva på strekningen fra Lismajok og Skiippagurra nord til Tana bru er det kvartærgeologiske avsetninger av stor verdi. Området er omtalt i Utkast til verneplan for kvartærgeologiske forekomster i Finnmark fylke (Fylkesmannen 1981), og inneholder flere israndtrinn med stor formrikdom. Verneverdiene i dette området bør klarlegges gjennom planprosessen, da det kan være aktuelt å utvide massetaket i sørenden av området, i Lišmmajok massetak. 28 Side 63

64 Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag Denne kategorien omfatter Tanaelva og sideelvene. Det er uaktuelt å tillate oppdrett i Tanavassdraget, og vannstrengen legges ut til natur-, frilufts-, fiske- og ferdselsområde (NFFF). Samtidig vil det bli gitt særskilte bestemmelser om at utbygging i 100 metersbeltet ikke kan settes i verk før området inngår i en reguleringsplan. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet Det eksisterende hovedveinettet i sentrumsområdet ligger fast. Der det er aktuelt å etablere nye avkjøringer, vil dette framgå av det endelige plankartet. Bygging av ny Tana bru er det forholdet som innebærer endringer i forhold til eksisterende veinett. Ny Tana bru Tana bru vekker sterke følelser. Brua er et identitetsmerke i Tana kommune, og har gitt navnet til kommunesenteret. En ny Tana bru må derfor ha en estetisk utforming som gjør at også den nye brua kan framstå som et identitetsmerke og et kjennetegn for kommunen. Brua bør gjenspeile at den krysser verdens viktigste elv for atlantisk laks. Det er utarbeidet et forslag til brumodell og utkast til reguleringsplan. Arbeidet er foreløpig stoppet opp p.g.a. manglende bevilgninger. Parkering Det er kun avsatt et areal spesifikt til parkering. Det er parkeringsarealet som skal etableres i tilknytning til Seida kirke. Gang-/sykkelvei Gang-/sykkelvei på strekningen Luftjok Skiippagurra har lenge vært en viktig del av kommunens trafikkksikkerhetsplan. Kommunen arbeider med en egen analyse knyttet til bygging av gang-/sykkelvei på strekningen. Den vil inngå som vedlegg til planbeskrivelsen når delplanen legges ut til offentlig ettersyn. På folkemøtene i Seida og Skiippagurra i oppstartsfasen var det en samstemt oppfatning om at gang-/sykkelvei på strekningen bør lokaliseres på fjellsida av E6 og RV 890 på hele strekningen. Restriksjoner Kraftledninger De eksisterende kraftledningene vil bli lagt inn med sikringssone på det endelige plankartet. Forhold til andre planer Delplan for sentrumsområdet i Tana, Luftjok Tana bru Skiippagurra, erstatter de følgende planene: Delplan for Tana bru, egengodkjent Side 64

65 VEDLEGG: RISIKOVURDERINGSSKJEMA - Samfunnssikkerhet og beredskap Sjekkliste arealplanlegging og byggesak Prosjekt/plan/sak: Delplan for Luftjok Tana bru - Skiippagurra Naturbasert sårbarhet a) Er det i planområdet fare mht. snøskred? ( b) Er det i planområdet fare mht. kvikkleireskredd? ( c) Er det i planområdet fare mht. jordskred? ( d) Er det i planområdet fare mht. flom? ( e) Er det i planområdet fare mht. radon? ( f) Er det i planområdet fare mht. spesielle værforhold? (lokale fenomener) Kontroll Dato OK SK SK SK UN IA Sign. L.S. L.S. L.S. L.S. L.S. L.S. Virksomhetsbasert sårbarhet a) Er det i planområdet fare mht elektromagnetisk felt fra kraftledninger? ( SK L.S. b) Medfører planforslaget risiko (ulykker, støy, støv, etc.) i forbindelse med nærhet til veitrafikk/transportnett, skipstrafikk/kaianlegg, luftfart/flyplasser? c) Er det i planområdet fare mht. industrianlegg - brann/eksplosjon, virksomheter hvor kjemikalieutslipp og andre forurensninger kan forekomme, lagringsplasser (industrianlegg, havner, bensinstasjoner) hvor farlige stoffer lagres? SK UN L.S L.S. Følgende koder er benyttet i kontrollfeltet: OK= sjekket og i orden. UN= utredes nærmere i byggeprosessen IA= ikke aktuell i denne saken SK= se kommentar til skjemaet nedenfor 30 Side 65

66 KOMMENTARER TIL SKJEMAET Det vises til risikovurderingsskjemaet ovenfor. I Tana kommune er det, innen naturbasert sårbarhet, flom i Tanaelva og sideelvene/-bekkene som utgjør det største faremomentet. NVE har utarbeidet flomsonekart på strekningen Sieiddásuolu Luovttejohka. Ingen av områdene som vil bli berørt av 100- el. 500 års flom, er lagt ut til utbyggingsformål i dette planutkastet. I planområdet er det ikke definert noen risiko i forhold til: - snøskred Følgende punkter må undersøkes nærmere i den gjenstående delen av planprosessen, alternativt før evt regulering og fradeling kan foretas: - kvikkleireskred - jordskred - radon - elektromagnetisk felt fra kraftledninger - risiko for ulykker, støy, støv, etc. i forbindelse med nærhet til veitrafikk/transportnett (Gjelder spesielt i forhold til boligbebyggelse langs E6, RV 98, RV 890 og RV 895) 31 Side 66

67 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 143 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Svein-Ottar Helander Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 131/ Kommunedelplan for klima og energi Planvedtak Rådmannens forslag til vedtak I medhold av plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret fremlagt Kommunedelplan for klima og energi Saksopplysninger Planutkastet har vært kunngjort for offentlig ettersyn og sendt til høring til sektormyndigheter og berørte interessenter i henhold til kravene i plan- og bygningsloven. Det er innkommet merknad fra Skogbrukssjefen i Finnmark som anfører at det i planen står lite om skogens evne til å binde CO 2. Fylkesmannens miljøvernavdeling har i sin uttalelse anført at de har ingen merknader. Saksopplysninger forøvrig fremgår av det vedlagte plandokumentet. Vurdering Merknadene, som er innkommet i forbindelse med høringen danner ikke behov for endringer av teksten i planutkastet. Det fremlagte planutkast datert som har vært utlagt til offentlig ettersyn og sendt til høring til sektormyndigheter og berørte interessenter anbefales vedtatt. Side 67

68 Tana kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI ( ). Utkast til høring og offentlig ettersyn ( ) Side 68

69 FORORD Fast utvalg for plansaker (FUP) vedtok den å starte opp arbeidet med rullering av kommunedelplanen for klima- og energi. Den første kommunedelplanen for klima- og energi i Tana kommune ble vedtatt allerede i 2002, men det har nå over lang tid vært behov for en rullering av dette plandokumentet. Denne planen har status som en delplan til kommuneplanens samfunnsdel, og gir føringer for kommunens mer detaljerte planlegging-, myndighets- og virksomhetsutøvelse innenfor alle sektorer. Planarbeidet har vært organisert som et prosjekt. Prosjektansvaret har vært tillagt rådmannen v/utviklingsavdelingen, som også har hatt det daglige sekretariatsansvaret for planarbeidet. I forbindelse med planarbeidet har kommunen fått tilsagn om støtte fra Enova. Det er gjennomført en klima- og energikartlegging for Tana kommune. Kartleggingen (se kap. 3 og 4) gir en oversikt over: Utslipp av klimagassene karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O) i kommunen i perioden Energiforbruk i lokalsamfunnet som helhet og i den kommunale organisasjonen Framskrivninger av klimagassutslipp og prognoser for energiforbruk fram mot år 2020 dersom det ikke gjennomføres særskilte tiltak. Hoveddelen av kartleggings- og bakgrunnsarbeidet er foretatt av sekretariatet i utviklingsavdelingen, mens det er leid inn tjenester til å utføre en energiressurskartlegging. Denne foreligger i en egen rapport, i tillegg til at hovedkonklusjonene også er sammenfattet i dette plandokumentet (se kap 5). Målsettinger og tiltaksprogram er framstilt i kap 6 og 7. De ulike avdelingene i kommunens organisasjon samt eksterne parter har deltatt i tiltaksutredningen i henhold til føringer gitt i planprogrammet, vedtatt av FUP den Det er i løpet av planprosessen gjennomført et offentlig møte om planarbeidet, samt en rekke møter i ulike arbeidsgrupper. Frank Ingilæ Ordfører 2 Side 69

70 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. KLIMA- OG ENERGIUTFORDRINGENE 4 2. BAKGRUNNSDATA OM TANA KOMMUNE 7 3. UTSLIPP AV KLIMAGASSER I TANA 7 4. ENERGIFORBRUKET I TANA KOMMUNE FRA 1991 OG FRAM MOT ÅR LOKALE ENERGIRESSURSER OM PLANPROSESSEN MÅLSETTINGER HANDLINGSPROGRAM ( ) 28 _Toc OPPFØLGING OG ORGANISERING AV VIDERE ARBEID 32 LITTERATUR/BAKGRUNNSDOKUMENTASJON 32 ORDFORKLARINGER 33 VEDLEGG 34 3 Side 70

71 1. KLIMA- OG ENERGIUTFORDRINGENE Global oppvarming Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står overfor. Klimaet på kloden er i ferd med å endre seg, og FN s klimapanel har fastslått at det er menneskeskapte utslipp av klimagasser som forårsaker endringene. Utslippene er i hovedsak knyttet til forbruk av fossilt brensel, avskogning og landbruksvirksomhet. Hvis man sammenligner dagens situasjon med tiden før den industrielle revolusjon, har temperaturen på jorda allerede økt med nesten 0,8 Celcius, og havnivået har steget med 17 cm. Disse observerte endringene er imidlertid små i forhold til de mulige dramatiske konsekvensene verden står overfor de neste tiårene dersom ikke kraftige tiltak blir gjennomført. De fleste utslippsscenariene fra klimapanelet viser vekst i CO 2 -utslippene utover i det 21. århundret. Dette vil gi fortsatt vekst i konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren, noe som vil medføre: en økning i den globale middeltemperaturen på mellom 1,1 C og 6,4 C innen 2100 en økning i havnivået på mellom 18 og 59 cm. FN s klimapanel har fastslått i sin siste rapport 1 at en økning i den globale gjennomsnittstemperaturen på 1-2 C over 1990-nivå utgjør en betydelig risiko for økosystemene på jorda. En temperaturøkning over dette nivået vil føre til et skifte i de geografiske områdene for både dyre- og plantearter, med skadelige konsekvenser for naturen og produkter som menneskene er avhengige av som mat og vann. Selv om dagens konsentrasjoner av klimagasser blir holdt konstant på dagens nivå, vil noe menneskeskapt oppvarming og havnivåstigning fortsette i mange århundrer. Klimaet reagerer på påvirkning over lange perioder, og mange klimagasser forblir i atmosfæren i tusenvis av år. Det er derfor ikke mulig å stoppe klimaendringene nå, men det vil være mulig å begrense skadevirkningene. En viktig målsetting vil være å begrense framtidige utslipp slik at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke øker over terskelverdien på 2 C. Klimapanelets fjerde hovedrapport fra 2007 anslår at en begrensning av temperaturøkningen på dette nivået (2,0-2,4 C) vil kreve at de globale klimagassutslippene i 2050 ligger prosent under nivået i Skal vi oppnå så store kutt, må klimagassutslippene kuttes radikalt både i industriland og utviklingsland. Alvoret i situasjonen krever raske utslippsreduksjoner. Dette vil medføre store reduksjonsbehov utover Kyoto-protokollens forpliktelser, også for Norge. Utslippene i Norge lå i 2006 omtrent på samme nivå som i 2000 og vil i 2020 ligge 10 prosent over dersom det ikke innføres nye virkemidler. Dette er langt fra overnevnte behov for kutt med % innen En viktig problemstilling i klimadebatten er hvordan klimaendringene påvirker verdens fattige. En stor andel av verdens fattige bor i land i sør. I disse områdene vil avlingene minke selv med små temperaturøkninger. Helsen til millioner av mennesker kan være i fare som følge av økt feilernæring, 1 UNEP/SFT, Klimaet i fare. En innføring i de siste rapportene fra FN s klimapanel. 4 Side 71

72 ekstremvær og nye diarésykdommer. I enkelte regioner kan en temperaturøkning ha positive fordeler. Det forventes imidlertid i det store og det hele at de negative helseeffektene ved stigende temperaturer vil være større enn fordelene, særlig i utviklingsland. Videre vil vannforsyningen i mange regioner bli truet, blant annet gjelder dette regioner som mottar smeltevann fra store fjellkjeder (Hindu Kush-, Himalaya- og Andesfjellene). Over en sjettedel av verdens befolkning bor i disse regionene. Innsatsen for å begrense klimaendringene henger derfor nært sammen med kampen mot fattigdom. Mange aktører har begynt å snakke om klimarettferdighet. Den 20 % rikeste delen av verdens befolkning forbruker over 80 % av ressursene. De rikeste landene må derfor ta ansvar for de kraftigste utslippsreduksjonene. Samtidig må vi bidra til en karbonlav utvikling i land i sør. Sammenhengen mellom klimaendringene og energibruk Energiforbruk basert på fossile brensler er en viktig kilde til klimagassutslippene globalt. Norge er et av de land i verden som produserer mest elektrisitet fra fornybar energi. Likevel er det viktig at vi tar ansvar for at denne verdifulle energiressursen brukes mest mulig effektivt. Norge er i verdenstoppen når det gjelder elektrisitetsforbruk per innbygger, blant annet har vi utviklet en kraftintensiv industristruktur og vi har i stor grad basert oss på bruk av elektrisitet til oppvarming av bygg. Mulighetene i dag for å bygge ut ny vannkraft er imidlertid begrenset og voksende etterspørsel etter elektrisitet har i økende grad blitt dekket gjennom kraftimport. I Europa brukes det fortsatt mye fossile energikilder til kraftproduksjon. Europeiske kull- og gasskraftverk slipper i gjennomsnittet ut 0,6 kg CO 2 for hver kilowattime (kwh) som produseres. Det betyr at Norge bidrar til økte utslipp når vi importerer kraft. Tilsvarende kan eksport av norsk fornybar kraft føre til reduserte CO 2 utslipp i Europa siden alternativet ofte ville være å produsere denne kraften i kullkraftverk. Energieffektivisering og overgang til bruk av andre fornybar energikilder enn vannkraft er derfor viktige tiltak i arbeidet med å begrense klimaendringene. Kommunenes rolle Klimautfordringene er langsiktige og globale, virkemidlene er ofte nasjonale (se boks 1.1. og 1.2), mens de praktiske løsningene i stor grad er lokale. Om lag 20 % av de nasjonale utslippene i Norge er knyttet til kommunal virksomhet. Hvis vi skal klare å løse klimaproblemene i framtiden, må vi gjøre det der folk bor og arbeider. Kommunene har en rekke ulike rolle og virkemidler av betydning i klimarbeidet. Kommunen er planmyndighet og kan fatte enkeltvedtak innenfor mange saksområder. Kommunen er også en stor tjenesteprodusent, og stor byggeier og innkjøper. I klimaarbeidet har kommunene dessuten er rolle som pådrivere og kunnskapsformidlere. Særlig kan kommunen påvirke utslipp fra transport, avfallsfyllinger, stasjonær energibruk og landbruk. 5 Side 72

73 Boks 1.1.Internasjonale klimaavtaler FN s klimakonvensjon: Klimakonvensjonen er det sentrale rammeverket for det internasjonale klimaarbeidet. Konvensjonen trådete i kraft i 1994 og er ratifisert av 189 land, herunder Norge. Den inneholder forpliktelser om å vedta nasjonale klimastrategier og gjennomføre tiltak for å begrense utslipp samt øke opptak av klimagasser. Klimakonvensjonen inneholder imidlertid ingen bindende, tallfestede og tidsbestemte forpliktelser. Kyotoprotokollen: Kyotoprotokollen er foranktret i klimakonvensjonen, og trådte i kraft i Protokollen inneholder tallfestedete utslippsforpliktelser for industrilandene for perioden Protokollens mål er å redusere de samlete klimagassutslippene til minst 5 % under nivå i perioden fram til I følge Kyoto-protokollen er Norge forpliktet til å sørge for at utslippene av klimagasser i perioden nasjonalt ikke er mer enn 1 % høyere enn i I desember 2009 ble det avholdt et klimatoppmøte i København, med målsetting om å få vedtatt en klimaavtale for perioden etter Partene oppnådde ikke enighet på dette møtet, men forhandlingene fortsetter på neste toppmøte i Mexico nå i Boks 1.2.Norske myndigheters klimapolitikk. Stortingsmelding nr 34 ( ) (klimameldingen) signaliserer en ambisiøs klimapolitikk: Norge skal være karbonnøytralt innen 2050 Norge skal frem til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i Norge skal skjerpe sin Kyoto-forpliktelse med 10 prosentpoeng til 9 prosent under 1990-nivå. 6 Side 73

74 2. BAKGRUNNSDATA OM TANA KOMMUNE Tana kommune ligger i Øst-Finnmark, og er en trespråklig kommune med samisk, finsk og norsk bosetting. Kommunen har et samlet areal på km 2, og hadde i 2009 et innbyggertall på Befolkningsutviklingen i kommunen har vist en svak nedadgående trend over de siste 10 år, og prognosene viser at denne utviklingen forventes å fortsette fram mot Bosettingen i kommunen er meget spredt, med hele 83 % av befolkningen boende i ca 23. større eller mindre bygdesamfunn. Kommunesenteret ligger ved Tana bru, og er et viktig trafikkknutepunkt i Øst-Finnmark med sentrale veiforbindelser til omkringliggende kommuner. Utenom primærnæringene er bergverk, næringsmiddelindustri, bygg og anlegg og transport viktige næringer. Privat og offentlig tjenesteyting har også fått økende betydning for sysselsettingen. Tanavassdraget er selve livsnerven i kommunen. Vassdraget er grenseelv mellom Norge og Finland over en strekning på 256 km. Tanavassdraget regnes som et av Nord-Europas viktigste laksevassdrag og er varig vernet mot vannkraftutbygging (verneplan II). 3. UTSLIPP AV KLIMAGASSER I TANA FRA 1991 OG FRAM MOT ÅR 2020 I dette kapittelet presenteres statistikk over dagens klimagassutslipp i Tana, sammenlignet med historiske data fra 1991, samt prognoser for framtidige utslipp fram mot Status for klimagassutslipp i Tana kommune Klima og energikartleggingen viser at de totale klimagassutslippene fra Tana var på om lag tonn CO 2 ekvivalenter 2 i (Fig 3.1, Tabell 3.1). Figur 3.1. viser utslippene fordelt på ulike samfunnssektorer. Transport er den viktigste kilden til utslipp av klimagasser i Tana kommune, og bidrar til 50 % av de totale utslippene i kommunen (Tabell 3.1). Landbruk og avfallsdeponering (prosessutslipp) har også stor betydning for utslippsnivået, og bidrar til henholdsvis 26 og 18 % av de totale utslippene. 2 Se nærmere ordforklaring i vedlegg. 3 Kartleggingen er basert på de siste tilgjengelige data fra SSB, som er fra året Side 74

75 Fig 3.1. Utslipp av klimagasser i Tana kommune i 2007 (tonn CO 2 ekvivalenter). Når det gjelder transportutslippene, så er disse fordelt på privatbiler (42 %), lastebiler og busser (19 %), skip og fiske (0,7 %), samt andre mobile kilder som snøscootere 4, barmarkskjøretøy og motorredskaper 5 (38,3%). Utslippene fra såkalte andre mobile kilder har økt med hele 50 % over de siste 10 år 6. 4 Utslippene fra snøscootere er beregnet av Statistisk sentralbyrå (SSB) på følgende måte: Utslippene fordeles på det faktiske antall snøscootere i kommunen. Fordelingen tar ikke hensyn til kjøring i andre kommuner. Kvaliteten på fordelingen vurderes av SSB til å være tilstrekkelig god. Tallene er årlig oppdaterbare. Kilde: Flugsrud og Haakonsen (2000). Utslipp av klimagasser i norske kommuner. En gjennomgang av kvaliteten i utslippsregnskapet, Statistisk sentralbyrå. 5 Motorredskaper omfatter utslipp fra redskaper brukt i jordbruk, skogbruk, forsvar og bygg- og anlegg. Tallene er basert på bla. antall traktorer i den enkelte kommune, og fordelinger for utslipp ut ifra dette. SSB vurderer at tallene gir et tilfredsstillende bilde av utslippstrenden. Kilde: Flugsrud og Haakonsen (2000). Utslipp av klimagasser i norske kommuner. En gjennomgang av kvaliteten i utslippsregnskapet, Statistisk sentralbyrå. 6 Det finnes ikke data på hvor stor andel av lastebiltrafikken som faktisk er langtransport, og hvor stor andel av den øvrige trafikken som kun er forbipasserende trafikk. Det finnes heller ikke data fra SSB som viser fordelingen mellom lastebiler og busser. 8 Side 75

76 Tabell 3.1. Klimaregnskap for Tana kommune ( ). Historiske data som viser utviklingen i utslippene i perioden Utslipp i tonn CO2 ekvivalenter per år Stasjonær forbrenning 2947,9 3006,2 2064,5 1853,9 * Industri 280,0 325,0 436,0 641,8 * Annen næring 975,1 1294,5 685,8 537,6 * Husholdninger 1692,8 1386,7 942,7 674,5 * Annen stasjonær forbrenning 0,0 0,0 0,0 0,0 Prosessutslipp 17594, , , ,6 * Industri 0,0 25,6 34,3 35,7 * Deponi 4368,0 6090,0 4525,1 7643,1 * Landbruk 13102, , , ,0 * Andre prosessutslipp 124,6 186,1 246,4 215,8 Mobile kilder 12095, , , ,4 * Veitrafikk 12095, , , ,6 Personbiler ,3 7438,2 8968,8 Lastebiler og busser ,3 2917,0 3960,8 * Skip og fiske ,5 125,6 146,1 * Andre mobile kilder ,3 5128,3 8084,6 Totale utslipp 32638, , , ,9 Hvis man sammenligner dagens utslippsnivå og utslippskilder med situasjonen i perioden , kan det konkluderes med følgende (se tabell 3.1, fig 3.2): De totale utslippene av klimagasser i Tana kommune har økt med 38 % i perioden Klimagassutslippene har også økt i Tana etter at kommunedelplanen for klima- og energi fra 2002 ble iverksatt. Planen hadde som målsetting at utslippene skulle stabiliseres på 1991-nivå ( Kyoto-nivå ), men målsettingen er ikke nådd. I stedet for en reduksjon i de totale utslippene på 18 %, har utslippene i perioden økt med 13 %. Det er utslippene fra mobile kilder (transport) som har forårsaket den generelle utslippsøkningen i perioden. Utslippene fra disse kildene har mer enn fordoblet seg i perioden Utslipp fra stasjonær forbrenning (bruk av fyringsolje og andre fossile brensler til oppvarming) er til sammenligning redusert med 36 % i samme periode. Prognoser for framtidige klimagassutslipp i Tana kommune Tabell 3.2 gir en prognose for utviklingen av klimagassutslippene i Tana dersom ingen tiltak gjennomføres. Samlet sett forventes utslippene å være tilnærmet stabile fram mot år Side 76

77 Dette skyldes hovedsakelig at utslippene fra landbruk, deponering av avfall og industrien forventes redusert med om lag 12 % (se fig 3.2. nedenfor). Transportutslippene, på den andre siden, forventes å øke med hele 13 %. Fig Trend i utslipp av klimagasser i Tana kommune ( ) og prognoser fram til 2020 (uten tiltak) Tabell 3.2. Prognose for utviklingen av klimagass utslipp i Tana fram til 2020 (uten tiltak). Utslipp i tonn CO2 ekvivalenter per år Vekst i % (per år) Stasjonær forbrenning 1853,9 1853,9 1853,9 * Industri 641,8 641,8 641,8 0,0 * Annen næring 537,6 537,6 537,6 0,0 * Husholdninger 674,5 674,5 674,5 0,0 * Annen stasjonær forbrenning 0,0 0,0 0,0 0,0 Prosessutslipp 18916, , ,7 * Industri 35,7 35,7 35,7 0,0 * Deponi 7643,1 8942,4 4471,2-3,0 * Landbruk 11022, ,8 9672,0-1,0 * Andre prosessutslipp 215,8 215,8 215,8 0,0 Mobile kilder 21160, , ,7 * Veitrafikk 12929, , ,8 1,5 Personbiler 8968,8 9661, ,1 1,5 Lastebiler og busser 3960,8 4267,0 4806,7 1,5 * Skip og fiske 146,1 153,6 166,3 1,0 * Andre mobile kilder 8084,6 8084,6 8084,6 0,0 Totale utslipp 41930, , ,4 10 Side 77

78 Økningen innen utslippene fra transport er basert på nasjonale prognoser hvor det forventes fortsatt økonomisk vekst. Veitrafikken forventes bla. økt med 1,5 % årlig, samtidig som bilparken effektiviseres. Når det gjelder utslippene fra nedbrytning av deponert avfall, er det fom innført forbud mot deponering av våtorganisk avfall i Norge. Øst- Finnmark avfallselskap (ØFAS) har fått en midlertidig dispensasjon fra dette forbudet, men må senest innen utgangen av 2012 innføre nye løsninger som innebærer forbrenning og/eller gjenvinning av dette avfallet. Dette vil medføre til en gradvis nedgang over tid i utslippene fra avfallsdeponiet på Gassanjàrga, noe som har stor betydning for utslippssituasjonen i kommunen som helhet. Utslippene fra landbruk har over tid vist en svakt nedagående trend i Norge. Dette gjelder også for Tana kommune, og denne trenden antas å fortsette, også uten at det settes i verk særskilte tiltak. Årsaken er bla. at det forventes en fortsatt nedgang i antallet gårdsbruk i kommunen, samt produksjonsmessige og tekniske forbedringer. I Tana oppstår utslipp fra stasjonær forbrenning i hovedsak fra bruk av fyringsolje til oppvarming. Bruken av fyringsolje er redusert mye over de senere år (om lag 50 %), og det er forventet at denne utviklingen fortsetter. Etterspørselen etter energi antas imidlertid å øke noe, grunnet den generelle økonomiske veksten. Det er derfor sannsynlig at noe av etterspørselen vil bli dekket av fossile brensler, dersom ingen særskilte tiltak ikke settes i verk. Med bakgrunn i dette, forventes det at de totale utslippene fra stasjonær forbrenning vil holde seg stabile i kommunen fram mot 2020, dersom ingen særskilte tiltak iverksettes. 4. ENERGIFORBRUKET I TANA KOMMUNE FRA 1991 OG FRAM MOT ÅR Status for energiforbruket i Tana Det totale energiforbruket Det totale energiforbruket i Tana i 2007 var på om lag 148,2 GWh. De viktigste energibærerne er fossilt brensel til transport 7 (76,6 GWh, 56 % av forbruket) og elektrisitet (56 GWh, 38 % av forbruket) (fig 4.1). Til sammenligning utgjør biobrensel og fossile brensler til annet bruk (fyringsolje, parafin og andre kullprodukter) henholdsvis kun 6 og 4 % av totalforbruket. 7 Fossile brensler til transport omfatter bensin, diesel og bruk av oljeprodukter (f.eks dieselolje). 11 Side 78

79 Totalt energiforbruk i Tana i 2007 (148,2 GWh) Fossilt brensel til annen bruk 6,2 GWh (4 %) Biobrensel 9,4 GWh (6 %) Elektrisitet 56 GWh (38 %) Fossilt brensel til transport 76,6 GWh(52 %) Fig 4.1. Totalt energiforbruk av de viktigste energibærerne i Tana i 2007 (GWh). Omfatter energibruk i både stasjonære og mobile prosesser, men ikke indirekte energibruk (eks. energi til produksjon av varer). Kilde: SSB (2007). For 10 år siden var energiforbruket i Tana på om lag 124 GWh (se tabell 4.1). Det har altså vært en økning i forbruket på om lag 19 % i perioden Denne økningen er i all hovedsak knyttet til energiforbruk fra transport. Elektrisitetsforbruket i kommunen har til sammenligning holdt seg stabilt i perioden. Tabell 4.1. Totalt energiforbruk i Tana kommune ( ) (GWh) 8. Energibærer 1999 (GWh) 2005 (GWh) 2007 (GWh) Elektrisitet 56,0 55,0 56,0 Bensin og diesel 57, Fyringsolje Parafin Kullprodukter --- 0,0 0,1 Biobrensel 2 10,3 9,4 Gass --- 0,2 0,4 Bensin og parafin ,9 17,9 Dieselolje, 65 56,2 64,4 gassolje og fyringsolje Tungolje, spillolje -- 0,1 0,1 8 Det er ikke brukt samsvarende kategorier i datagrunnlaget fra SSB for 1999 og henholdsvis 2005/2007, og kategoriene bensin/diesel, fyringsolje og parafin er er derfor ikke sammenlignbare for de enkelte år. 12 Side 79

80 Totalt ,7 148,3 I og med at tilnærmet all transport i kommunen i dag er basert på bruk av fossile brensler, er energiforbruket fra transport direkte koblet opp mot klimagassutslippene. Disse forholdene er beskrevet nærmere i kap 3., og man vil derfor videre i dette kapittelet kun behandle det stasjonære energiforbruket. Det stasjonære energiforbruket Det stasjonære energiforbruket utgjorde 71,6 GWh i Dette forbruket var fordelt på følgende energibærere: elektrisitet (78 %), biobrensel (13 %) og fossile brensler (bla. fyringsolje og parafin) (9%) (se fig 4.2). Fig 4.2.Fordelingen av det stasjonære energiforbruket i Tana i Kommunedelplanen for klima- og energi fra 2002 hadde som målsetting å stabilisere det stasjonære energiforbruket i Tana på 1999-nivå (67,1 GWh). Som tallene viser, så er målsettingen nesten oppnådd. I perioden siden 1999 har det vært en liten økning i bruken av fornybare energiressurser på bekostning av fossile brensler. Bruken av biobrensel har økt med 6 % 9, mens bruken av fossile brensler er redusert med 2 %. Elektrisitetsforbruket i perioden har vært stabilt. 9 Årsaken til økningen i biobrensel er ikke kjent, og det er usikkert om denne økningen er reell. Tallene fra 1999 er usikre, og kvaliteten på datagrunnlaget er forbedret siden den tid. Det antas at man for 2007 har klart å fange opp den reelle bruken av biobrensel i kommunen. 13 Side 80

81 Stasjonært energiforbruk i husholdningene Privathusholdningenes energiforbruk omfatter hele 58 % av det totale stasjonære energiforbruket i kommunen (41,7 GWh) (se tabell 4.2.). Tabell 4.2. De ulike sektorenes andel av det stasjonære energiforbruket. Sektor Energibruk (GWH) i 2007 Prosentandel (%) Private husholdninger 41,7 58 Kommunens organisasjon 5,5 8 Lokalt næringsliv 24,4 34 Totalt 71,6 I alt er det 1358 boliger i Tana, og en stor andel av disse benytter elektriske ovner samt vedovner som energisystem (se fig 4.3). Om lag 22 % av boligene har andre systemer for oppvarming/andre kombinasjoner, eksempelvis fleksible løsninger som vannbårne varmesystemer. Tana, i alt boliger 14 % 10 % 4 % Elektriske ovner/varmekabler e.l. 8 % Ovner for fast eller flytende brensel Et annet system for oppvarming 64 % Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast og/eller flytende brensel Andre kombinasjoner Fig 4.3. Oppvarmingssystemer i private boliger i Tana. Kilde: SSB- boligtellingen Energiforbruket i kommunale bygninger Det stasjonære energiforbruket i kommunale bygninger var på om lag 5,5 GWh i Hoveddelen av forbruket (5,1 GWH, 93 %) dekkes av elektrisitet, og det resterende er fyringsolje (om lag 0,4 GWh). Til sammenligning var det stasjonære energiforbruket i de kommunale bygningene på hele 7,4 GWh i I 2008 har kommunen et energiforbruk som er 25 % lavere enn i Side 81

82 Energikildene var også annerledes: I 1999 var hele 32 % av forbruket basert på fyringsolje, mot kun 7 % i En viktig årsak til dette er kommunens deltakelse i energioppfølgingsprosjektet 11, hvor de 11 største kommunale byggene deltar. Disse bygningene har sammenlagt hatt en besparelse på 28 % av sitt energiforbruk i perioden Dette er svært mye, tatt i betraktning at det ikke er gjennomført særskilte enøk- investeringer på byggene. De 11 bygningene står for om lag 65 % av det samlete energiforbruket i den kommunale organisasjonen. Det resterende forbruket er i stor grad knyttet til virksomhet innenfor bygg- og anlegg (vann, avløp og belysning). I oversikten over energidata for de enkelte bygningene (se vedlegg) kommer det fram at samtlige bygg har hatt store besparelser, med unntak av Deanu sámeskuvla. Denne skolen kom inn i prosjektet som nybygg, men har et energiforbruk langt over normtallet. Ved Seida skole, Tana rådhus og Boftsa skole er det gjort store besparelser ved hjelp av energioppfølging, men forbruket ligger fremdeles over normtallene. Dette tyder på at det er behov for investeringer på disse byggene for å utløse ytterligere sparepotensial. Et forsiktig anslag på framtidig sparepotensiale er 0,6 GWh årlig (se tabell 4.3). I tillegg til forventes det et sparepotensiale på om lag 20 % i kirkebyggene. Tabell 4.3. Beregning av enøk-potensiale i kommunale bygg/installasjoner Type bygning/installasjoner Sparepotensiale (kwh/m2/år) Bygninger (11) med energioppfølging 138,7 kwh/m2/år 12 0,32 Øvrige mindre bygninger, vann- og 15 % av dagens forbruk 0,28 avløpsanlegg (anslag) Totalt 0,6 Totalt sparepotensiale (GWh)/år Energiforbruket i næringslivet Næringslivet står for 34 % av det stasjonære forbruket (24,4 GWh), og har i tillegg en indirekte innvirkning på privathusholdningers energiforbruk gjennom bygg- og anleggsaktivitet. Det finnes ingen helhetlig oversikt over energieffektivisering og oppfølging som allerede er iverksatt i næringslivet. Store aktører som TINE meierier og Aage Pedersen a/s har imidlertid jobbet med enøk-tiltak over tid. Enkelte forretningsbygg i kommunen med fryse- og kjøleanlegg har montert varmegjenvinningsanlegg, men det eksisterer ingen helhetlig oversikt over hvor store de årlige besparelsene er. 10 Det benyttes i dag tidvis oljefyr ved følgende bygninger: Seida skole, Rådhuset- Miljøbygget og Polmak aldershjem. 11 Tilbys som en del av kundenettverket til Barents Energi. 12 Utregning basert på dagen energiforbruk sammenlignet med enøk normtall. 15 Side 82

83 Prognoser for utviklingen av det stasjonære energiforbruket fram mot Framskrivninger av det stasjonære energiforbruket i Tana viser at dette antas å øke fra 56 GWh i 2007 til 69,8 GWh i 2020 (19,7 % økning) dersom ingen nye tiltak settes i verk og energisituasjonen er den samme som i dag (Tabell 4.2). Dette med bakgrunn i at etterspørselen etter energi generelt forventes å øke i Norge. Økningen i det stasjonære energiforbruket skyldes en økning i bruken av elektrisitet. Elektrisitetsforbruket forventes å øke med 1,7 % i perioden dersom ingen tiltak settes i verk 13. Bruk av fyringsolje (fossile brensler) og biobrensel forventes å være stabil i perioden. Tabell 4.2. Stasjonært energiforbruk av ulike energibærere (GWh) i 2007 og fram mot Prognosene er basert på data fra Varanger Kraft og SSB, og forutsetter at ingen nye tiltak settes i verk. Energibærer Vekst (%) Elektrisitet ,8 19,7 % Fossile brensler 6,2 6,2 6,2 0,0 Biobrensel 9,4 9,4 9,4 0,0 Totalt 71,6 74,6 85,4 19,7 % 5. LOKALE ENERGIRESSURSER Energipotensialet: nye, fornybare energikilder. Energiressurskartleggingen som ble gjennomført i 2009 viser et samlet potensial for lokal energiproduksjon på 51,6 GWh, noe som kan dekke opp en stor andel (om lag 60%) av dagens stasjonære energiforbruk (tabell 5.1). Det er særlig med hensyn til vindkraft at potensialet er stort: hele 30 GWh per år. Energi fra biobrensel og småskala vannkraft har også et visst potensiale, på henholdsvis 15 og 6 GWh/år. De ulike beregningene er nærmere beskrevet nedenfor Basert på prognoser fra Varanger Kraft. Kilde: Lokal energiutredning for Tana kommune For ytterligere detaljer, se rapporten Deanu gielda- Tana kommune: Energiressurskartlegging 2009, som er utarbeidet av Rambøll på oppdrag av Tana kommune. 16 Side 83

84 Tabell 5.1. Nåværende stasjonært energiforbruk og framtidig lokalt energipotensial. Energikilde Energibruk per i dag GWh Energipotensial lokalt (GWh) Fossile brennstoffer 6,2 - Vannkraft 55,9 0* Småskala vannkraft 0 6 Vindkraft 0 30 (-200) Solvarme 0 0,2 Varmepumper 0 0,4 Bioenergi 9,4 15 Totalt 71,6 51,6 *forutsetter fortsatt import fra andre kommuner. Vindkraft Det er pt. ingen vindkraftanlegg i Tana kommune, og det er heller ingen planlagte anlegg. I 2009 ble vindressursene i Norge kartlagt av NVE v/kjeller Vindteknikk. Rapporten framstiller bla. årsproduksjonen i fullasttimer i 80 meters høyde. Kartleggingen viser at i den sentrale og sørlige del av Tana kommune varierer produksjonen mellom 0 og 2000 fullasttimer, med stedvis potensial opp mot I den vestlige og nordlige del av kommunen er det potensial på fullasttimer. Ising i 80 meters høyde samt terrenget er også vurdert i rapporten 15 (fig 5.1). Fig 5.1. Vindproduksjon i fullasttimer for Tana kommune. Kilde: NVE v/kjeller Vindteknikk: Vindkart For ytterligere detaljer, se rapporten Deanu gielda- Tana kommune: Energiressurskartlegging 2009, som er utarbeidet av Rambøll på oppdrag av Tana kommune. 17 Side 84

85 Tabell 5.2. Vurdering av utviklingsmuligheter for etablering av vindkraftanlegg i Tana kommune. Vindkraft Samfunn Geografi og infrastruktur Miljø og natur Austertana Gode produksjonsmuligheter rundt Austertana Kraftnett må evt. utvides Boftsa Noen produksjonsmuligheter rundt Boftsa Kraftnett må evt. utvides Polmak Gode produksjonsmuligheter rundt Polmak Kraftnett må evt. utvides Tana bru Resterende Tana Reindyrsnæringa evt. skeptisk Forsvaret evt. skeptisk Befolkningen evt. skeptisk Myndighetene positive Naturvernsforeninger evt. skeptiske Begrenset produksjonsmuligheter rundt Tana-bru Produksjonsmuligheter er tett på bebyggelse Kraftnett må evt. utvides Vindturbiner bør plasseres i områder med gode produksjonsmuligheter Implikasjoner for natur er ikke utredet Klima Produksjonsutslipp Etableringsutslipp Ingen driftsutslipp Vedlikeholdsutslipp Vindkraft Teknologi Økonomi Kommersielle interesser Austertana Tana bru Boftsa Polmak Resterende Tana Teknologi er velutviklet Undersøkelser av vindhastigheter bør gjennomføres Teknologi er velutviklet Undersøkelser av vindhastigheter bør gjennomføres Høye etableringskostnader Lave driftskostnader Middels vedlikeholdskostnader Kostnader til utbygging av kraftnett Meget høye etableringskostnader Lave driftskostnader Middels vedlikeholdskostnader Kostnader til utbygging av kraftnett Flere aktører internasjonalt og i Norge Interesse fra kraftselskaper og myndigheter Flere aktører internasjonalt og i Norge Interesse fra kraftselskaper og myndigheter Tabell 5.3. Poenggivning i forhold til de enkelte lokalitetenes egnethet. A= Ideell situasjon med få utfordringer/hindringer, B= middels og C= situasjon med mange utfordringer/hindringer. Vindkraft Samfunn Geografi og infrastruktur Miljø og natur Klima Teknologi Økonomi Kommersielle interesser Samlet vurdering Austertana A/B B A/B A/B A B A A/B Boftsa A/B B/C A/B A/B A B A B Polmak A/B B A/B A/B A B A A/B Tana-bru C C A/B A/B A B A B/C Resterende Tana A/B B A/B A/B A C A B 18 Side 85

86 Med bakgrunn i disse data, kan det konkluderes med at det er både teknologisk og praktisk mulig å bygge ut vindkraftanlegg i Tana kommune. Vindkraftanlegg kan dimensjoneres som større eller mindre anlegg, avhengig av formål. Småskala vindkraftverk vil kunne dekke husholdninger og vil enkeltvis kunne dekke det stasjonære energiforbruket en hel bygd. Et storskala vindkraftverk med rett dimensjonering vil kunne dekke det stasjonære energiforbruket for hele Tana kommune, samt gi mulighet for eksport av energi til andre kommuner. Et anslag for det samlete potensialet er satt til GWh årlig, avhengig av om det etableres storeller småskalaanlegg. Teknologien for utnyttelse av vindenergi er velutviklet og gjennomprøvd internasjonalt og i Norge. Installeringskostnadene er imidlertid høye, slik at det er mest aktuelt med utbygging i tilknytning til tettsteder. På lenger sikt kan det etableres vindturbiner i mer spredte bebygde områder som eies og drives gjennom andelslag. I energikartleggingen har Rambøll identifisert tre tettsteder med gode produksjonsmuligheter: Austertan, Polmak og Boftsa (se tabell 5.2 og 5.3). Av disse er det størst potensiale i Austertana og i Polmak. Det er midlertidig begrenset produksjonsmuligheter også ved Tana bru, men tett på bebyggelsen, slik at dette alternativet vurderes som mindre aktuelt. Det kan videre være muligheter også i resterende deler av kommunen. Småskala vannkraft De største vannkraftressursene i Tana kommune er varig vernet mot vannkraftutbygging: Tanavassdraget og Julelvvassdraget (verneplan II og III). Storskala vannkraftutbygging er derfor ikke aktuelt. I en kartlegging som NVE utførte i 2004 med hensyn til småskala vannkraftverk ( KW), ble det identifisert 4 lokaliteter i området Vestertana- Smalfjord (se fig 5.2). Det er få bygg i dette området, slik at det ved en eventuell framtidig utbygging må tilrettelegges for forsyning til et større område. Avstanden til det regionale kraftverket er på omlag km. Det foreligger per i dag ingen konkrete planer om utbygging av disse lokalitetene. Konsulentselskapet Rambøll vurderer imidlertid at det samlet sett er gode utviklingsmuligheter med hensyn til utbygging av disse anleggene (muligheter for kostnadseffektiv produksjon) 16. Virkninger for miljø, natur og samfunn må imidlertid utredes nærmere. 16 Se nærmere informasjon i rapporten Deanu gielda- Tana kommune: Energiressurskartlegging Side 86

87 Fig Oversikt over lokaliteter med potensiale for småskala vannkraftanlegg. Kilde: NVE, Beregning av potensial for små kraftverk i Norge. Bioenergi Skogsressurser Fylkesmannen i Finnmark har beregnet et mulig årlig hogstvolum i Tana kommune på m 3, med utgangspunkt i nøkkeltallene fra tabell 5.4 nedenfor 17. Uttaket i 1999 var på m 3. Dersom hele det potensielle hogstkvantumet tas ut som ved, er det et energipotensial på om lag 15 GWh årlig. Tabell 5.4. Nøkkeltall om skogsressursene i Tana kommune Samlet skogsareal dekar Produktivt skogsareal dekar Årlig tilvekst m 3 Årlig hogstkvantum (tidsperspektiv 50 år) m 3 Årlig uttak (1999) m 3 Biogass Per i dag avfakles deponigassen fra ØFAS anlegg ved Gassanjárga. Det er teknisk mulig å benytte disse gassressursene i en energisentral. De nye deponikravene som trådte i kraft i 2009 medfører imidlertid at det etter 2011 ikke lenger er tillatt å deponere våtorganisk avfall. 17 Disse tallene er usikre. Det pågår pt. en skogstaksering i regi av Norsk Institutt for skog og landskap som vil gi et mer korrekt bilde av ressursen. 20 Side 87