INFORMASJONSINNHENTING FRA LEVERANDØRER FOR «ÉN INNBYGGER EN JOURNAL» TEMA - LØSNINGSARKITEKTUR

Transkript

1 INFORMASJONSINNHENTING FRA LEVERANDØRER FOR «ÉN INNBYGGER EN JOURNAL» HOVEDFORMÅL Hovedformålet med informasjonsinnhentingen er å få leverandørmarkedets innspill til videre konseptutvikling i utredningen for «Én innbygger én journal». I utredningen skal flere konsepter identifiseres og utredes. Formålet med dialogen med leverandørmarkedet er å: Vurdere om konseptene som utredes er realiserbare rent IKT-messig Videre å detaljere beskrivelsen av konseptene Få innspill til nytte- og kostnadsvurderinger, samt gjennomføringsstrategi De temaene som det er ønskelig å få en utdypning på er: Løsningsarkitektur funksjonalitet og infrastrukturtopologi Informasjonsarkitektur kodeverk, terminologier og informasjonsforvaltning Gjennomføringsstrategi migrering, omstilling og innføring Nyttevurderinger dokumenterte gevinster og nytteeffekter Kostnadsvurderinger dokumenterte referansemodeller for kostnadsestimering TEMA - LØSNINGSARKITEKTUR Mulighetsstudien har vist at å realisere de absolutte kravene til «Én innbygger én journal» krever en stor grad av systemkonsolidering. Dette betyr overordnet en løsningsarkitektur med færre systemer med større funksjonell dekning, mer konsolidert infrastrukturtopologi og færre og mer standardiserte integrasjoner. Vi ønsker deres innspill på hvordan dette kan realiseres, samt hvilke planer dere har de neste fem årene i forhold til å videreutvikle deres løsning(er) for å adressere disse problemstillingene. Stikkord i denne diskusjonen: Funksjonell dekning for helsepersonell: Hvilke løsninger har dere levert der den samme løsningen dekker funksjonelt behov for henholdsvis spesialisthelsetjeneste, fastleger/gps, kommunale tjenester, hjemme/sykehjem/skole/helsestasjon etc? Funksjonell dekning for helseanalyse: Hvilken funksjonalitet finnes det for analyse, rapportering og «population health management»? Hvordan støtter løsningen pasientregistre og rapportering til nasjonale registre? INFORMASJONSINNHENTING FRA LEVERANDØRER - «ÉN INNBYGGER EN JOURNAL» 1

2 INFORMASJONSINNHENTING FRA LEVERANDØRER FOR «ÉN INNBYGGER EN JOURNAL» Funksjonell dekning for innbyggere: Hvordan understøtter deres løsninger tjenester til innbyggere? Hvordan foreslår dere at slike tjenester skal videreutvikles og tilpasses endrede innbyggerpreferanser? Beslutningsstøtte: Innen hvilke områder gir deres løsning(er) beslutningsstøtte til helsepersonell? Hvordan arbeider dere for å videreutvikle denne type funksjonalitet? Støtte for forløpsorientert og teambasert organisering: Hvilke bruksmønstre og samhandlingsmønstre understøtter deres løsning(er)? I hvilken grad understøtter deres løsning(er) forløpsorientert og teambasert organisering på tvers av behandlings- og omsorgsnivåer? Støtte for løpende kvalitetsforbedringer: Hvordan håndteres funksjonalitet for kvalitetsoppfølging i deres løsning(er)? Er det behov for egne avvikssystemer i tillegg til aktuell(e) løsninger? Konsolidering og integrasjon av systemer: Hvilke fag-/spesialiteter støtter deres system og hvordan? Hvilke erfaringer har dere fra konsolidering av fag-/spesialistsystemer? Basert på deres erfaring, hvor mange og hvilke kliniske systemer i tillegg til deres løsning(er) må et stort/mellomstort sykehus eller kommune opprettholde? Hvordan håndterer dere integrasjon med disse systemene slik at brukeropplevelsen fremstår som enhetlig? Infrastrukturtopologi: I hvilken grad kan funksjonalitet leveres fra skybaserte løsninger, eventuelt hvilke planer har dere for dette? Hva er den beste tilnærmingen for å levere funksjonalitet til brukere i områder med begrenset nettkapasitet? Digitale brukerplattformer: Hvordan støttes mobile enheter som nettbrett og smarttelefoner, og hvilke sikkerhetsmekanismer benyttes for å sikre pasientopplysninger i slike løsninger? Kan dere anslå fordelingen av nettbrett, bærbare PCer og stasjonære PCer på et mellomstort sykehus? Skalerbarhet: Hvordan håndterer løsningene deres størrelse på ca brukere og 6 millioner innbyggere? Hvilke responstider kan forventes? Hvilke terskelverdier bør vi kjenne til? INFORMASJONSINNHENTING FRA LEVERANDØRER - «ÉN INNBYGGER EN JOURNAL» 2

3 INFORMASJONSINNHENTING FRA LEVERANDØRER FOR «ÉN INNBYGGER EN JOURNAL» TEMA INFORMASJONSARKITEKTUR Mange av de absolutte kravene stiller høye krav til standardisering av dokumentasjonspraksisen, samt at informasjon i størst mulig krav foreligger i strukturert form. Vi ønsker deres erfaring og planer vedrørende hvordan deres løsning(er) understøtter dette. Stikkord i denne diskusjonen: Kodeverk og terminologier: Strukturering av data, hvilke kodeverk og terminologier støttes og hvilke standardiseringsgrep har brukere av deres systemer tatt for å strukturere medisinsk informasjon? Informasjonsmodell: I hvilken grad støtter informasjonsmodellen informasjonsbehovet for alle deler av tjenesten: spesialisthelsetjenesten, kommunal helse- og omsorgstjeneste, allmennlegetjenesten? Tilpasning til nasjonale krav: Hvordan håndteres tilpasning til nasjonale krav til rapportering av aktivitets- og refusjonsdata? Hvordan håndteres oversettelse av løsningen(e) til norsk, erfaringer fra andre språk? Forvaltning av modeller for prosesstøtte: Hvordan støttes løpende forvaltning, utvikling og modellering av arbeidsprosesser og støtte for arbeid på flere nivåer med team spredt på tvers av virksomheter, samt for arbeid med pasientforløp (Clinical pathways)? Dokumentasjonspraksis og brukervennlighet: Hvordan arbeider dere med å effektivisere dokumentasjonspraksis for helsepersonell? Hvilke egenskaper i deres løsninger ivaretar helsepersonells krav om at IKT-løsninger skal være et effektivt arbeidsverktøy (redusert tidsbruk, lite «plunder og heft», etc.)? TEMA GJENNOMFØRINGSSTRATEGI Et eventuelt gjennomføringsprosjekt krever at helsepersonell er sterkt involvert i innføringsaktiviteter, samt at eksisterende helseopplysninger må vurderes for migrering og konvertering til nye løsninger. Vi ønsker deres syn på og erfaring med de risikopunkter som må bli satt fokus på i forbindelse med gjennomføring. Stikkord i denne diskusjonen: Innføring: Hvilke er de største risikoene knyttet til innføring av deres løsning(er)? Hvilke aktiviteter foreslår dere iverksatt for å redusere risikoen for lav og lang innføringstid? Migrering og konvertering: Hvilken praksis anbefaler dere når det gjelder å ta vare på pasientinformasjon fra tidligere løsninger som erstattes? Hvor stor grad av eksisterende pasientinformasjon blir vanligvis konvertert? INFORMASJONSINNHENTING FRA LEVERANDØRER - «ÉN INNBYGGER EN JOURNAL» 3

4 INFORMASJONSINNHENTING FRA LEVERANDØRER FOR «ÉN INNBYGGER EN JOURNAL» TEMA NYTTEVIRKNINGER Vi ønsker deres innspill på dokumenterte effekter som følge av innføring og bruk av deres løsninger. Nyttevirkninger som vi er opptatt av er følgende: Kostnadsvirkninger og prosesseffektivitet. Innenfor hvilke områder/prosesser har deres løsning(er) bidratt til bedre utnyttelse av ressurser og kapasitet? Behandlingsmessige nyttevirkninger. Innenfor hvilke områder har deres løsning(er) bidratt med til økt kvalitet og pasientsikkerhet (reduserte uønskede hendelser), bedre behandlingsutfall? TEMA KOSTNADSVURDERINGER I nåværende fase av utredningen er vi opptatt av å få tilgang til referansemateriale som gir oss normert grunnlag til å beregne investeringskostnader, innførings/omstillingskostnader og livsløpskostnader. Vi er fullt klare over at alle kostnadstall er kontekstavhengige (dvs at rammebetingelser er forskjellige i hvert enkelt prosjekt), men vi ønsker en dialog knyttet til deres erfaring med å kostnadsberegne totalkostnaden for innføringen av deres løsninger. Deres innspill vil bli brukt til etablere en kostnadskalkyle i henhold til statens veileder for samfunnsøkonomiske analyser, fordelt på grunnkalkyle og usikkerhetsavsetninger. Grunnkalkyle løsninger: Hvilken prismodell opererer dere med (listepriser)? Prisstruktur: I et typisk prosjekt, hvordan fordeler seg kostnadene mellom (a) grunninvestering løsning; (b) tilpasninger/parametersetning; (c) infrastruktur og hardware; (c) innføring/opplæring? Pågående utredning omfatter ingen anskaffelse og informasjonsinnhentingen i dialogmøtene er ikke grunnlag for en eventuelt senere anskaffelse. INFORMASJONSINNHENTING FRA LEVERANDØRER - «ÉN INNBYGGER EN JOURNAL» 4

5 Utredning av «én innbygger én journal» Overordnet strategi og krav Versjon 0.9, mars 2015 Utredning av Én innbygger én journal Overordnet strategi og krav, versjon 0.9 1

6 Innhold 1 Sammendrag Overordnet strategi Overordnede krav Innledning Overordnet strategi Samfunnsmål Effektmål og nytteområder Resultatmål Overordnede krav Absolutte krav Normative krav IKT-krav Øvrige krav Bibliografi Utredning av Én innbygger én journal Overordnet strategi og krav, versjon 0.9 2

7 1 Sammendrag Dette dokumentet oppsummerer overordnet strategi og krav for tiltaket «Én innbygger én journal», og bygger på politiske mål og ambisjoner i Meld. St. 9 ( ), samt behovsanalysen. 1.1 Overordnet strategi Tiltakets overordnede strategi beskrives gjennom mål som på ulike nivåer beskriver det tiltaket skal realisere. Samfunnsmål Tiltakets samfunnsmål: Én helhetlig og kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste som utnytter de teknologiske mulighetene og involverer innbyggere for å bidra til bedre helse, bedre resultat av helsehjelp og bedre utnyttelse av kapasitet. Effektmål Tiltakets effektmål: 1. Bedre helse, økt pasientsikkerhet og kvalitet 2. Bedre utnyttelse av kapasitet og ressurser 1.2 Overordnede krav De overordnede kravene utgjør de betingelser som skal oppfylles ved gjennomføring av tiltaket. De absolutte kravene representerer minimumsnivået for tiltaket, og er benyttet for å vurdere utvalg av konseptalternativer i mulighetsstudien. Normative krav og IKT-krav er krav som må oppfylles uavhengig av valgt konseptalternativ. Øvrig krav omfatter andre sentrale krav. Absolutte krav 1. Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbyggeren har fått helsehjelp tidligere. 2. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. 3. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. 4. Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskaps- og beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. 5. Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. 6. Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må tiltaket ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. Utredning av Én innbygger én journal Overordnet strategi og krav, versjon 0.9 3

8 Normative krav 7. Tiltaket skal ivareta innbyggeres personvern, herunder rettigheter knyttet til informasjon, innsyn, retting, sletting og sperring av opplysninger, samt samtykke og reservasjon. 8. Tiltaket skal ivareta krav til informasjonssikkerhet og beskytte helseopplysningene på en tilfredsstillende måte med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Det skal etableres løsning for koordinert tilgangsstyring og kontroll. IKT-krav 9. Tiltakets IKT-løsninger skal være robuste med hensyn til tilgjengelighet, skalerbarhet, kapasitet, ytelse/responstid og sikkerhet. 10. Tiltakets IKT-løsninger skal være brukervennlige og kunne tilpasses ulike brukergruppers behov. Øvrige krav 11. Tiltaket skal gi innbyggere tilgang til å gjøre egenregistreringer, selvvalg og samvalg, understøttet av kunnskaps-, beslutnings- og prosesstøtte. 12. Tiltaket skal gi innbyggere støtte til enkel og effektiv kommunikasjon med helse- og omsorgstjenesten. 13. Tiltaket skal legge til rette for at innbyggere kan dele egne opplysninger og involvere andre når innbygger selv ønsker det. 14. Tiltaket skal legge til rette for standardisert dokumentasjonspraksis basert på internasjonale og nasjonale kodeverk og terminologier. 15. Tiltakets IKT-løsninger skal kunne utveksle relevante data med medisinsk-teknisk utstyr og annet teknisk utstyr som brukes ved ytelse av helsehjelp. 16. Tiltaket skal legge til rette for tverrsektoriell samhandling. 17. Tiltaket skal bruke nasjonale felleskomponenter der det er hensiktsmessig. Utredning av Én innbygger én journal Overordnet strategi og krav, versjon 0.9 4

9 2 Innledning Med utgangspunkt i politiske mål og ambisjoner i Meld. St. 9 ( ) og behovsanalysen, defineres i dette dokumentet tiltakets mål for samfunnet (samfunnsmål) og brukerne (effektmål), samt hvilke betingelser som skal oppfylles ved gjennomføringen av tiltaket (krav). 3 Overordnet strategi Tiltakets overordnede strategi beskrives gjennom mål som på ulike nivåer beskriver det tiltaket skal realisere. Samfunnsmål, presentert i kapittel 3.1, skal uttrykke den nytte eller verdiskapning som tiltaket skal føre til for samfunnet. 1 Effektmål, presentert i kapittel 3.2, angir en ønsket fremtidig tilstand for brukerne. 2 For dette tiltaket konkretiseres de i form av åtte nytteområder. For hvert nytteområde angis et sett med resultatmål, presentert i kapittel 3.3. Dette er måltall og egenskaper som skal oppnås ved gjennomføring av tiltaket. Figur 1 illustrerer sammenhengen mellom samfunnsmål, effektmål, nytteområder og resultatmål. Figur 1. Generell målstruktur 1 Samfunnsmål uttrykker en ønsket fremtidig tilstand for samfunnet som helhet. Slike mål er gjerne politisk fastsatt og ofte formulert på et overordnet nivå. Samfunnsmål er knyttet til ulike samfunnsområder, som for eksempel utdanning, helse, miljøvern og arbeidsmarked. Disse beskriver hvilken samfunnsutvikling eventuelle tiltak på området skal bygge opp under, som for eksempel forbedret folkehelse, redusert kriminalitet eller overgang til en «grønn økonomi». I de fleste analyser vil det være tilstrekkelig å formulere ett samfunnsmål. (4) 2 Effektmål angir en ønsket fremtidig tilstand for målgruppen(e). Effektmål skal bygge opp under samfunnsmålet og er en konkretisering av hva som ønskes oppnådd for tiltakets målgruppe(r). Effektmål bør i størst mulig grad uttrykke ønskede virkninger av eventuelle tiltak på området. Hvor mange effektmål det er hensiktsmessig å sette opp, vil variere fra analyse til analyse. (4) Utredning av Én innbygger én journal Overordnet strategi og krav, versjon 0.9 5

10 3.1 Samfunnsmål Tiltakets samfunnsmål: Én helhetlig og kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste som utnytter de teknologiske mulighetene og involverer innbyggere for å bidra til bedre helse, bedre resultat av helsehjelp og bedre utnyttelse av kapasitet. De sentrale begrepene i samfunnsmålet forklares i Figur 2. Figur 2. Sentrale begreper i samfunnsmålet Én helhetlig Kunnskapsbasert Utnytter de teknologiske mulighetene Involverer innbyggere Helse- og omsorgstjenesten evner å fordele og gjennomføre oppgaver slik at innbygger opplever tjenestene som trygge, koordinerte og sammenhengende. Helse- og omsorgstjenesten skaper og tar i bruk ny kunnskap, og omsetter forskning til innovasjon og bedre praksis. Oppdaterte data og analyser er tilgjengelig for styring. Følger den teknologiske utviklingen for å øke kvalitet og pasientsikkerhet. Teknologien samvirker med arbeidsprosesser, organisatoriske og styringsmessige strukturer, kompetanse og kultur. Legger til rette for innbyggermedvirkning. Med innbygger menes alle roller en innbygger kan ha, eksempelvis enkeltindivid med ansvar for egen helse, pasient, pårørende, fullmektig eller verge. Med innbyggermedvirkning menes at innbygger har oversikt over egen helsesituasjon, kan påvirke forhold som gjelder seg selv og sine behov knyttet til sin helsehjelp, samt i størst mulig grad er i stand til å hjelpe seg selv. Bedre helse Bedre resultat av helsehjelp Bedre utnyttelse av kapasitet Flere holder seg friske lenger og syke ivaretas med tryggere og mer virkningsfull helsehjelp. Tryggere og mer virkningsfull helsehjelp. Med helsehjelp menes handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som er utført av helsepersonell. (1) Kapasitet og ressurser hos alle aktører i verdikjeden, også innbyggeren, benyttes bedre. For aktørene gjelder dette både helsepersonells kapasitet og kompetanse og tilgjengelige lokaler og utstyr. Utredning av Én innbygger én journal Overordnet strategi og krav, versjon 0.9 6

11 3.2 Effektmål og nytteområder Effektmålene skal reflektere brukerbehovene og beskrive hvilke virkninger tiltaket skal gi for brukerne. På bakgrunn av de overordnede helsepolitiske målene om bedre kvalitet, pasientsikkerhet, effektivitet og ressursbruk, er tiltakets effektmål: 1. Bedre helse, økt pasientsikkerhet og kvalitet 2. Bedre utnyttelse av kapasitet og ressurser Med bedre helse menes at flere holder seg friske lenger og syke ivaretas med tryggere og mer virkningsfull helsehjelp. Med økt pasientsikkerhet menes at sannsynligheten for uønskede hendelser i forbindelse med helsehjelpen er redusert til et minimum. Med økt kvalitet menes at helsehjelpen er kunnskapsbasert og virkningsfull. Den er tilgjengelig og fordelt slik at alle har samme mulighet for å oppnå et godt resultat, og legger til rette for innbyggermedvirkning. Krav til personvern og informasjonssikkerhet ivaretas. Med bedre utnyttelse av kapasitet og ressurser menes at tilgjengelig kapasitet og ressurser er utnyttet på en slik måte at innbyggerne og samfunnet får mest mulig nytte. Tilgjengelig helsepersonell brukes riktig i henhold til sin kompetanse. Effektmålene er konkretisert i form av åtte nytteområder, som vist i Figur 3. Figur 3. Effektmål og nytteområder 3.3 Resultatmål [under utarbeidelse som del av alternativanalysen] Utredning av Én innbygger én journal Overordnet strategi og krav, versjon 0.9 7

12 4 Overordnede krav De overordnede kravene utgjør de betingelser som skal oppfylles ved gjennomføring av tiltaket. Kravene er delt i fire kategorier: Absolutte krav, presentert i kapittel 4.1 Normative krav, presentert i kapittel 4.2 IKT-krav, presentert i kapittel 4.3 Øvrige krav, presentert i kapittel 4.4 De absolutte kravene representerer minimumsnivået for tiltaket, og er benyttet for å vurdere utvalg av konseptalternativer i mulighetsstudien. Normative krav og IKT-krav er krav som må oppfylles uavhengig av valgt konseptalternativ. Øvrig krav omfatter andre sentrale krav. Det stilles ikke krav til hvilke deler av helse- og omsorgstjenesten som skal omfattes av tiltaket, da dette er én av mulighetsdimensjonene som behandles i mulighetsstudien. Begrepene helse- og omsorgstjenesten og helsepersonell viser dermed til utvalget av helsepersonellkategorier og aktører som til slutt skal omfattes av tiltaket. 4.1 Absolutte krav Krav 1: Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbyggeren har fått helsehjelp tidligere. Kravets kopling til behovsanalysen er vist i tabellen under. Behovstype Behov Normativt 1 Det er behov for å sikre at korrekt og oppdatert informasjon, raskt og effektivt, kan gjøres tilgjengelig for helsepersonell, for å sikre god kvalitet i pasientbehandlingen. Interessentgruppebasert Etterspørselsorientert 1 Det er behov for at korrekt, nødvendig og relevant informasjon, raskt og effektivt, gjøres tilgjengelig for helsepersonell med tjenstlig behov, uavhengig av hvor innbygger har fått helsehjelp tidligere. 3 Det er behov for at data registreres én gang, og innhentes automatisk der det er mulig. 7 Det er behov for at innbygger får tilgjengeliggjort egne helseopplysninger, rettigheter, utrednings- og behandlingsplaner, samt status i pågående saker. 4 Brukermedvirkning: Det er behov for IKT-løsninger som gjør det mulig for innbyggerne å ta et aktivt eierskap og medvirke i egen helse og omsorg. 5 Brukermobilitet: Det er behov for IKT-løsninger som understøtter innbyggerens geografiske mobilitet. 7 Dynamisk valgfrihet for brukeren: Det er behov for IKT-løsninger som gjør det mulig for innbyggeren effektivt å konsolidere data generert i de virksomheter de har vært i kontakt med og de personnære enheter de selv velger å dele data fra, slik at den samlede informasjonen kan danne grunnlag for de beslutninger innbyggeren står ovenfor når det gjelder egen helse og omsorg. Utredning av Én innbygger én journal Overordnet strategi og krav, versjon 0.9 8

13 Helsepersonell som skal yte helsehjelp skal ha samlet tilgang til helseopplysninger som er nødvendige for å kunne yte helsehjelpen på en forsvarlig måte. Dette er nødvendig for å sikre både kvalitet, pasientsikkerhet og effektivitet i møte med innbyggere. Løsning for koordinert tilgangsstyring og kontroll (jf. krav 8) skal ivareta at helsepersonell ikke har tilgang til helseopplysninger de ikke har tjenstlig behov for. Med tilgang menes mulighet til å lese, registrere, redigere og slette helseopplysninger. Tiltaket skal understøtte helsepersonells dokumentasjonsplikt som en integrert del av mest mulig effektive arbeidsprosesser. Dette innebærer at data skal registreres én gang, fortrinnsvis automatisk, og kunne gjenbrukes til både primær- og sekundærformål. Innsyn i og tilgang til registrering av helseopplysninger skal styres av helsepersonellets tjenstlige behov, som igjen styres av helsepersonellkategori og eventuell spesialisering. Hva som er nødvendige helseopplysninger for en gruppe helsepersonell vil variere fra situasjon til situasjon, men alle registrerte helseopplysninger vil kunne være nødvendige i en gitt situasjon. Det vil imidlertid måtte gjøres en prioritering av hvilke nødvendige helseopplysninger som er viktigst at er oppdaterte og tilgjengelige. Innbyggere har rett til innsyn i egne helseopplysninger og skal ha en samlet tilgang til disse. Dette omfatter også innsyn i logg over hvem som har hatt tilgang til eller fått utlevert helseopplysningene. Dersom innbygger mener at registrerte helseopplysninger er feilaktige eller mangelfulle, kan vedkommende be om at opplysningene rettes eller slettes. Innbyggere kan nektes innsyn i enkelte helseopplysninger dersom dette er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten eller brukeren selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står vedkommende nær. (1) Løsning for koordinert tilgangsstyring og kontroll (jf. krav 8) må håndtere dette. Krav 2: Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Kravets kopling til behovsanalysen er vist i tabellen under. Behovstype Interessentgruppebasert Etterspørselsorientert Behov 2 Det er behov for løsninger som muliggjør effektiv samhandling, kommunikasjon og pasientadministrasjon gjennom pasientforløpet og på tvers av virksomheter. 4 Det er behov for at helsepersonell får tilgang til relevant kunnskapsstøtte, beslutningsstøtte og prosesstøtte. 1 Kvalitet og pasientsikkerhet: Det er behov for IKT-løsninger som utnytter oppdaterte kliniske retningslinjer og tilgjengelig informasjon for å gi råd til helsepersonell basert på evidensbasert medisin og i tråd med beste medisinske praksis (BMP Best medical practice). 5 Brukermobilitet: Det er behov for IKT-løsninger som understøtter innbyggerens geografiske mobilitet. Utredning av Én innbygger én journal Overordnet strategi og krav, versjon 0.9 9

14 Tiltaket skal understøtte helsepersonells planlegging, koordinering og gjennomføring av helsehjelp (prosesstøtte). Gjennom å understøtte sentrale arbeidsprosesser i helse- og omsorgstjenesten bidrar tiltaket til økt kvalitet, pasientsikkerhet og kapasitetsutnyttelse i møte med innbyggere. For at innbygger skal få koordinert helsehjelp i løpet av en sykdomsperiode, må helsepersonell kunne opprette planer og dele disse med annet helsepersonell som skal yte helsehjelp i henhold til samme plan. En plan skal kunne følge pasienten gjennom hele sitt pasientforløp, selv om helsehjelpen ytes av ulike aktører i helse- og omsorgstjenesten. En pasient vil kunne inngå i flere pasientforløp, og potensielt flere planer, og tiltaket må håndtere eventuelle avhengigheter mellom disse. Helsepersonell vil ha ulike oppgaver i en plan på bakgrunn av profesjon og rolle. Det må derfor legges til rette for tverrfaglig utførelse av planer. Når det opprettes en plan for helsehjelp, skal det kunne benyttes standardiserte pasientforløp og prosedyrer direkte i planlegging og bestilling der dette finnes. Planer skal kunne opprettes for både akutt og elektiv helsehjelp. For å oppnå effektiv og trygg samhandling mellom ulike aktører gjennom et pasientforløp, må det fremstå tydelig hvem som til enhver tid har hovedansvar for pasientens aktuelle helseproblem. Tiltaket må legge til rette for at hovedansvaret kan flyttes mellom aktører og omsorgsnivåer på en trygg og effektiv måte for både innbyggere og involverte aktører. Dette innebærer å legge til rette for primærhelsetjenestens søknadsprosess og spesialisthelsetjenestens henvisningsprosess. Tiltaket må også legge til rette for enkel og effektiv kommunikasjon på tvers av helse- og omsorgstjenesten, blant annet støtte til kollegial kunnskaps- og erfaringsutveksling rundt pasientkasus eller generelle problemstillinger (fagfellestøtte). Hva som er enkel og effektiv kommunikasjon vil variere ut fra formål, kompetanse og personlige preferanser. Det er behov for at tiltaket støtter ulike kommunikasjonsformer, både synkrone (f.eks. chat, telefonmøte videokonferanse) og asynkrone (f.eks. sikker epost, digitale oppslagstavler). Kommunikasjonen må være sikker og det bør være støtte for deling og lagring av informasjon i ulike formater (f.eks. bilder, lyd-/videoopptak). Krav 3: Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Kravets kopling til behovsanalysen er vist i tabellen under. Behovstype Interessentgruppebasert Etterspørselsorientert Behov 2 Det er behov for løsninger som muliggjør effektiv samhandling, kommunikasjon og pasientadministrasjon gjennom pasientforløpet og på tvers av virksomheter. 4 Brukermedvirkning: Det er behov for IKT-løsninger som gjør det mulig for innbyggerne å ta et aktivt eierskap og medvirke i egen helse og omsorg. For å oppnå effektiv og trygg samhandling mellom ulike aktører gjennom et pasientforløp må alle helse- og omsorgstjenester defineres enhetlig på tvers av virksomheter. Med virksomhet menes her en aktivitetsutførende enhet, eksempelvis sykehus, sykehjem, institusjon, legekontor, helsestasjon eller kommune. Utredning av Én innbygger én journal Overordnet strategi og krav, versjon

15 Standardiseringen skal være faglig basert og normgivende. Hver aktør må sette opp og tilgjengeliggjøre en tjenestekalender slik at både helsepersonell og innbyggere kan se hvor det er ledig kapasitet for aktuelle tjenester, samt med hvilken kvalitet de aktuelle tjenestene har blitt levert av ulike aktører tidligere. Helsepersonell og innbyggere vil ha ulike rettigheter med tanke på å bestille ulike tjenester og vil dermed ha sin oversikt over kvalitet og ledig kapasitet i ulike brukergrensesnitt. Hver tjeneste har et definert ressursbehov, som kan være en kombinasjon av ulike typer helsepersonell, utstyr og rom mv. Når aktørene oppdaterer sin tjenestekalender, reserveres nødvendige ressurser som en del av samme prosess. Krav 4: Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskaps- og beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Kravets kopling til behovsanalysen er vist i tabellen under. Behovstype Interessentgruppebasert Etterspørselsorientert Behov 4 Det er behov for at helsepersonell får tilgang til relevant kunnskapsstøtte, beslutningsstøtte og prosesstøtte. 1 Kvalitet og pasientsikkerhet: Det er behov for IKT-løsninger som utnytter oppdaterte kliniske retningslinjer og tilgjengelig informasjon for å gi råd til helsepersonell basert på evidensbasert medisin og i tråd med beste medisinske praksis (BMP Best medical practice). For å sikre både kvalitet, pasientsikkerhet og effektivitet i møte med innbyggere, må tiltaket understøtte kunnskapsbasert helsehjelp i form av å tilby kunnskaps- og beslutningsstøtte til helsepersonell. Kunnskapsstøtte er IKT-løsninger som kan gi helsepersonell tilgang til forskningsbasert kunnskap, eksempelvis prosedyresamlinger, elektroniske oppslagsverk, kunnskapsdatabaser eller søkemotor for vitenskapelige artikler. Kunnskapsstøtte gir en mulighet for å hente kunnskap før, under og etter den konkrete situasjonen, men den tilpasser ikke eller velger ikke ut informasjonen etter en konkret pasient. Beslutningsstøtte er IKT-løsninger som kombinerer medisinsk, helsefaglig og annen forskningsbasert kunnskap med individuelle pasientopplysninger for å understøtte beslutninger i utredning, pleie og behandling av pasienter. Beslutningsstøtte finnes i både enkle og komplekse varianter. Dette avhenger av hvor mange aspekter hensyntas, og er beskrevet i rapporten «Beslutningsstøtte definisjoner, status og forvaltning av ulike former for IKT-basert klinisk støtte» (2). Kravet definerer ikke hvilke områder, målgrupper og kanaler det skal tilbys kunnskaps- og/eller beslutningsstøtte for. Dette vil detaljeres ut for de ulike konseptene i alternativanalysen. Prosesstøtte er dekket av krav 2. Utredning av Én innbygger én journal Overordnet strategi og krav, versjon

16 Krav 5: Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Kravets kopling til behovsanalysen er vist i tabellen under. Behovstype Interessentgruppebasert Etterspørselsorientert Behov 3 Det er behov for at data registreres én gang, og innhentes automatisk der det er mulig. 12 Det er behov for at virksomheter får tilgjengeliggjort oppdaterte data og løsninger som understøtter god ledelse, kvalitetsforbedring og ivaretagelse av pasientsikkerhet. 13 Det er behov for at statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter får tilgjengeliggjort oppdaterte data og løsninger som gjør dem i stand til å: a) Styre helse- og omsorgssektoren b) Ta raske og kunnskapsbaserte beslutninger i krise- og beredskapssituasjoner c) Ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og risikofaktorer for sykdom 14 Det er behov for felles IKT-løsninger som forenkler utlevering og bruk av helsedata, styrker forskningssamarbeid på tvers av helse- og omsorgssektoren og tilrettelegger for økt formidling og bruk av forskningsresultater. 2 Kvalitets- og effektmåling: Det er behov for IKT-løsninger som gjør det mulig fortløpende å samle inn data på en standardisert måte for å kunne produsere og publisere sammenlignbare indikatorer på kvalitet, pasientsikkerhet og prosesseffektivitet på tvers av alle aktører. Helsepersonells dokumentasjon skal kunne gjenbrukes til både primær- og sekundærformål. For gjenbruk av data til sekundærformål, må registrerte data være sammenliknbare på tvers av helse- og omsorgstjenesten og mulige å koble uten at det bryter med kravene til personvern. Med data menes her helseopplysninger som er registrert i sammenheng med helsehjelp med primærbruk av dataene som hovedhensikt. Det stilles ikke krav til tilgjengeliggjøring av funksjonalitet for analyse og rapportering. For å bidra til åpenhet må dataene enkelt kunne tilgjengeliggjøres slik at kunnskapen kan deles med helse- og omsorgstjenesten og befolkningen. Det er sentralt at tiltaket muliggjør analyse av pasientforløp, selv om helsehjelpen ytes av ulike aktører. Dette forutsetter standardisering av pasientforløp og prosedyrer på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Det skal være støtte til forskere for å identifisere og søke om tilgang til relevante data. Kvalitetsforbedring, ledelse og analyse For kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, både innad i og på tvers av virksomheter, er det behov for data som dekker hele kvalitetsbegrepet (jf. Figur 4). Utredning av Én innbygger én journal Overordnet strategi og krav, versjon

17 Figur 4. Definisjon av kvalitet fra Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten (3) Virkningsfulle tiltak Trygge og sikre tjenester Involvere brukerne og gi dem innflytelse God samordning og kontinuitet i tjenestetilbudet God ressursutnyttelse Tilgjengelige tjenester og rettferdig fordeling God kvalitet forutsetter at beslutninger om behandling, forebygging, pleie, omsorg og sosiale tjenester baseres på pålitelig kunnskap om effekt av tiltak. God kvalitet forutsetter at sannsynligheten for feil og uheldige hendelser er redusert til et minimum. God kvalitet forutsetter at brukerens og pasientens erfaringer og synspunkter påvirker tjenestene. God kvalitet forutsetter at tiltakene er samordnet og preget av kontinuitet. God kvalitet forutsetter at ressursene er utnyttet på en slik måte at brukeren og samfunnet får mest mulig gevinst. God kvalitet forutsetter at ressursene i det samlede tjenestetilbudet er tilgjengelige og fordelt slik at alle har samme mulighet for å oppnå et godt resultat. Helseanalyse og beredskap Helseanalyser omfatter å beskrive og analysere risikofaktorer og utbredelsen av sykdom og skader i befolkningen og fordelingen av risikofaktorer for sykdom, skade og død i ulike befolkningsgrupper. Helseanalyser innebærer å bearbeide data og fortolke dem. Kunnskapen fra helseanalyser brukes blant annet i folkehelsearbeidet, som grunnlag for prioriteringer og til planlegging og styring lokalt, regionalt og nasjonalt. Helseanalyser omfatter også helseovervåking, kunnskapsoppsummeringer og metoder som aldersstandardisering, sykdomsbyrdeanalyser, tiltaksforskning og prognoser. Helseanalyser grenser opp mot og overlapper delvis med epidemiologisk forskning, helsetjenesteforskning, behandlingsforskning og studier av kvalitet i helsetjenestene (4). Kommunene og fylkeskommunene er i folkehelseloven pålagt å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Tilsvarende pålegger smittevernloven Folkehelseinstituttet å overvåke den nasjonale epidemiologiske situasjonen. Disse oppgavene krever tilgjengeliggjøring av definerte data på populasjons- og individnivå. Som eksempel har en kommune ved smitteoppsporing rundt et tilfelle av allmennfarlig sykdom, behov for innsyn på mikrobiologisk laboratorium for aktuelle prøver fra aktuelle geografiske områder. Datamengdene må kunne analyseres og benyttes til å oppdage og varsle kritiske hendelser slik at statlige og kommunale myndigheter tidlig kan iverksette nødvendige krise- og beredskapstiltak. Datamengdene må også kunne analyseres og benyttes til å se utviklingstrekk, identifisere trender og utarbeide prognoser på lengre sikt slik at statlige og kommunale myndigheter kan iverksette målrettede og forebyggende tiltak. Analyser og rapporter må enkelt kunne tilgjengeliggjøres slik at kunnskapen kan deles med helse- og omsorgstjenesten og befolkningen. Utredning av Én innbygger én journal Overordnet strategi og krav, versjon

18 Krav 6: Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må tiltaket ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. Kravets kopling til behovsanalysen er vist i tabellen under. Behovstype Etterspørselsorientert Behov 9 Fleksibel oppgaveløsning: Det er behov for IKT-løsninger som gjør det mulig å tilpasse oppgaveløsning i helse- og omsorgstjenesten til de modeller som gir best effekt for innbyggere og samfunn. Det er ønskelig med fleksibilitet og tilpasningsdyktighet i tiltaket slik at det ikke legges unødig hindre på innføring av endringer i organisasjon, arbeidsprosesser eller lovverk i helse- og omsorgstjenesten. Det er imidlertid ofte kostbart og tidkrevende å bygge inn så stor fleksibilitet at den kan ta høyde for alle fremtidige endringer. Derfor er det nødvendig å avklare hvilken fleksibilitet som skal inngå som del av de absolutte kravene, og hvilken fleksibilitet som skal behandles som en del av realopsjonsvurderingen i alternativanalysen. I tillegg vil det i tiltakets levetid kunne dukke opp relevante, men uforutsette endringsscenarier som derfor ikke er vurdert. Figur 5 viser en oversikt over de kjente, relevante og mest sannsynlige endringsscenariene, samt hvorvidt de skal omfattes av kravet eller behandles som realopsjoner. Endringsscenariene som er vurdert til å skulle omfattes av kravet, danner minimumsnivået for hva tiltaket må ta høyde for. Figur 5. Oversikt over hvilke strukturelle endringer som tiltaket bør ta høyde for Endringsscenarier Status Vurdering Ivaretakelse av brukervalg Fritt behandlingsvalg Under behandling Absolutt krav Fritt behandlingsvalg i et nordisk Vurderes som del av erklæring i Realopsjon perspektiv Nordisk ministerråd Endringer i virksomhetsstrukturer Endringer i kommunestruktur Bred enighet i Stortinget om behovet Absolutt krav for å vurdere endringer i kommunestruktur Endringer i struktur i Vurderes i Nasjonal helse- og Absolutt krav spesialisthelsetjenesten sykehusplan Sammenslåing/oppsplitting av sykehus Vurderes i Nasjonal helse- og Absolutt krav sykehusplan Endringer i oppgavefordeling Funksjonsfordeling mellom sykehus Vurderes i Nasjonal helse- og Absolutt krav sykehusplan Oppgavefordeling mellom Skjer som en del av operativ utvikling Absolutt krav omsorgsnivåer Annet Større innslag av private Under behandling Realopsjon helsesystemer Medisinsk utvikling og innovasjon Løpende utvikling Realopsjon Utredning av Én innbygger én journal Overordnet strategi og krav, versjon

19 4.2 Normative krav Krav 7: Tiltaket skal ivareta innbyggeres personvern, herunder rettigheter knyttet til informasjon, innsyn, retting, sletting og sperring av opplysninger, samt samtykke og reservasjon. Kravets kopling til behovsanalysen er vist i tabellen under. Behovstype Interessentgruppebasert Etterspørselsorientert Behov 6 Det er behov for at innbygger kan sperre hele eller deler av journalen for enkeltpersoner eller grupper. 6 Personvern: Det er behov for IKT-løsninger som til en hver tid sikrer at innbyggernes personvern blir ivaretatt, samtidig som det gjør det mulig å ivareta behovet for helsepersonell, helsemyndigheter og omkringliggende virksomheter i å sikre pasientsikkerhet og kvalitet både på individnivå og gruppenivå. Tiltaket skal oppfylle kravene i pasientjournalloven, helseregisterloven og personopplysningsloven mv. om å ivareta innbyggers rettigheter knyttet til informasjon, innsyn, retting, sletting og sperring av opplysninger, samt samtykke og reservasjon. Tiltaket skal ivareta innbyggerens personvern. God ivaretagelse av personvernet er grunnleggende for innbyggeres tillit til helse- og omsorgstjenesten. Det er et prinsipielt mål for regjeringen at nye systemer og løsninger skal ha såkalt «innebygd personvern». Meld. St. 11 ( ) «Personvern utsikter og utfordringar» sier om innebygd personvern at det: «inneber at omsynet til personvernet skal vere ein del av alle ledd i utviklinga og bruken av informasjonsteknologi. Innebygd personvern tyder ikkje berre at personvern er ein del av arkitekturen til kvar enkelt teknologi. Det tyder òg på eit overordna plan at personvern er ein naturleg del av alle systema innbyggjarane møter i kvardagen.» Dette stiller følgende krav til tiltaket: Innsyn Det skal være mulig for innbyggere å få innsyn i helseopplysninger som er registrert om seg selv, inkludert logg over tilganger til og innsyn i opplysningene. Retting og sletting Det skal være mulig for innbyggere å få rettet eller slettet registrerte opplysninger om seg selv som er feilaktige eller mangelfulle. Sperring Det skal være mulig for innbyggere å sperre tilgangen til sine helseopplysninger helt eller delvis for enkeltpersoner eller grupper av helsepersonell. Utredning av Én innbygger én journal Overordnet strategi og krav, versjon

20 Samtykke Det skal være mulig for innbygger å registrere samtykke til bruk av tjenester, tilgjengeliggjøring av informasjon mv. Det skal for eksempelvis være mulig å registre samtykke til sekundærbruk av opplysninger, eller å låse opp tidligere sperringer av informasjon. Reservasjon Det skal være mulig for innbygger å registrere reservasjon mot bruk av tjenester og sekundærbruk av opplysninger som ikke er lovpålagte for alle. Det må foreligge tydelig informasjon om konsekvensene ved å reservere seg mot en tjeneste. Krav 8: Tiltaket skal ivareta krav til informasjonssikkerhet og beskytte helseopplysningene på en tilfredsstillende måte med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Det skal etableres løsning for koordinert tilgangsstyring og kontroll. Kravets kopling til behovsanalysen er vist i tabellen under. Behovstype Behov Normativt 2 Det er behov for å sikre at helseopplysninger beskyttes på en tilfredsstillende måte. Helsepersonell skal kun ha tilgang til helseopplysninger når det er nødvendig for vedkommendes arbeid og innenfor rammene av taushetsplikten. Interessentgruppebasert Etterspørselsorientert 5 Det er behov for at opplysninger sikres mot spredning til uvedkommende gjennom blant annet tilfredsstillende tilgangsstyring og kontroll. 6 Det er behov for at innbygger kan sperre hele eller deler av journalen for enkeltpersoner eller grupper. 6 Personvern: Det er behov for IKT-løsninger som til en hver tid sikrer at innbyggernes personvern blir ivaretatt, samtidig som det gjør det mulig å ivareta behovet for helsepersonell, helsemyndigheter og omkringliggende virksomheter i å sikre pasientsikkerhet og kvalitet både på individnivå og gruppenivå. Tiltaket skal oppfylle kravene i pasientjournalloven, helseregisterloven og personopplysningsloven mv. om å sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved behandling av helseopplysninger. Konfidensialitet Med konfidensialitet menes at uvedkommende ikke skal få kjennskap til opplysningene. Det skal være mulig å begrense tilgangen til helseopplysninger til de som er autorisert for tilgang og innenfor rammene av taushetsplikten. Integritet Krav til integritet betyr at helseopplysninger må være beskyttet mot uautorisert endring eller sletting. Det skal ikke være mulig å endre eller slette helseopplysninger uten at dette er sporbart og synlig når det er relevant. Utredning av Én innbygger én journal Overordnet strategi og krav, versjon

21 Tilgjengelighet Samtidig som kravene til konfidensialitet og integritet skal ivaretas, skal opplysningene være tilgjengelige når det foreligger et legitimt behov for det (jf. krav 1). Det skal ikke være lang responstid, og det må sikres tilgang til opplysninger selv om det er feil eller problemer i deler av infrastrukturen. Tilgangsstyring og kontroll Effektiv tilgangsstyring og kontroll er nødvendig for å sikre at konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ivaretas for helseopplysninger. Det skal etableres løsning for koordinert tilgangsstyring (inkludert funksjonalitet for sperring, jf. krav 7) og kontroll (inkludert logging og logganalyse) på tvers av systemer og aktører. 4.3 IKT-krav Krav 9: Tiltakets IKT-løsninger skal være robuste med hensyn til tilgjengelighet, skalerbarhet, kapasitet, ytelse/responstid og sikkerhet. Kravets kopling til behovsanalysen er vist i tabellen under. Behovstype Interessentgruppebasert Behov 15 Det er behov for at løsningene er lett tilgjengelige, sømløse og brukervennlige. IKT-løsninger Tekniske løsninger som samvirker med arbeidsprosesser, organisatoriske og styringsmessige strukturer, kompetanse og kultur. Tilgjengelighet IKT-løsningene må etableres med redundans både for informasjon og infrastruktur, slik at informasjon ikke går tapt og brukerne sikres nødvendig tilgang til kritiske tjenester. Eventuelle nasjonale/felles IKT-løsninger bør implementeres geografisk redundant, det vil si flere instanser av samme tjeneste spres da geografisk med store avstander, de kan dele belastning, de kan ta over for hverandre, de kan skalere gradvis og i enkelte tilfeller kan de betjene ulike brukergrupper selv om de er kommunikasjonsmessig avskåret fra hverandre. Skalerbarhet IKT-løsningene må være skalerbare slike at økende behov kan dekkes uten uforholdsmessige store endringer. Kapasitet og ytelse/responstid IKT-løsningene må fungere med akseptabel kapasitet og ytelse/responstid, også ved planlagte og ikke planlagte topper i bruken, for eksempel på spesielle tidspunkter eller i forbindelse med kriser. Gjelder også for innbyggertjenester, der det er en stor potensiell brukermasse. Sikkerhet IKT-løsningene må være i stand til å håndtere tilfeldige og målrettede sikkerhetshendelser/angrep. Utredning av Én innbygger én journal Overordnet strategi og krav, versjon

22 Krav 10: Tiltakets IKT-løsninger skal være brukervennlige og kunne tilpasses ulike brukergruppers behov. Kravets kopling til behovsanalysen er vist i tabellen under. Behovstype Interessentgruppebasert Behov 15 Det er behov for at løsningene er lett tilgjengelige, sømløse og brukervennlige. Tiltakets IKT-løsninger skal bestå av oversiktlige brukerflater som er gjenkjennbare på tvers av løsningen, og det skal være sømløse overganger mellom de underliggende IKT-systemene. IKTløsningenes brukergrensesnitt skal være intuitivt i bruk, og det skal være enkelt å finne frem og gjøre gode søk. Tiltaket skal tilfredsstille brukernes behov for mobilitet i hverdagen. Helsepersonell IKT-løsningene skal være et effektivt og kvalitetsfremmende arbeidsverktøy som understøtter og forenkler arbeidet i helse- og omsorgstjenesten. Dette innebærer at helsepersonell har tilgang til det de trenger av informasjon og funksjonalitet på en oversiktlig måte. Det kan i mange situasjoner være nødvendig å tilgjengeliggjøre store informasjonsmengder og det er derfor nødvendig at det er enkelt å sortere/filtrere/gruppere (f.eks. etter problem, registreringstidspunkt, hvem som har registrert informasjonen eller type informasjon). Tiltaket skal understøtte helsepersonells dokumentasjonsplikt som en integrert del av mest mulig effektive arbeidsprosesser. Dette innebærer at data skal registreres én gang, fortrinnsvis automatisk, og kunne gjenbrukes til både primær- og sekundærformål. Ulike grupper helsepersonell har ulike tjenstlige behov, og informasjons- og funksjonalitetstilgangen må kunne tilpasses dette. Tiltaket skal understøtte helsetjenestens rolle i utdanning av helsepersonell. Innbyggere Innbyggere har andre behov enn helsepersonell, og behovene kan også variere utfra blant annet rolle, bakgrunn og digitale mestringsnivå. Felles for mange innbyggere er behovet for at det i informasjon som tilgjengeliggjøres for innbygger, benyttes ord og terminologi som innbygger forstår og kan relatere seg til. Dette må imidlertid ikke gå på bekostning av helsepersonells behov for bruk av presis fagterminologi. Utredning av Én innbygger én journal Overordnet strategi og krav, versjon

23 4.4 Øvrige krav Krav 11: Tiltaket skal gi innbyggere tilgang til å gjøre egenregistreringer, selvvalg og samvalg, understøttet av kunnskaps-, beslutnings- og prosesstøtte. Kravets kopling til behovsanalysen er vist i tabellen under. Behovstype Interessentgruppebasert Etterspørselsorientert Behov 8 Det er behov for at innbygger skal kunne samhandle og kommunisere effektivt med helse- og omsorgstjenesten. 9 Det er behov for at innbygger skal kunne registrere personlige helseopplysninger og dele dem med helse- og omsorgstjenesten. 10 Det er behov for at innbygger skal kunne gjøre selvvalg og samvalg, understøttet av kunnskapsstøtte, beslutningsstøtte og prosesstøtte. 4 Brukermedvirkning: Det er behov for IKT-løsninger som gjør det mulig for innbyggerne å ta et aktivt eierskap og medvirke i egen helse og omsorg. 7 Dynamisk valgfrihet for brukeren: Det er behov for IKT-løsninger som gjør det mulig for innbyggeren effektivt å konsolidere data generert i de virksomheter de har vært i kontakt med og de personnære enheter de selv velger å dele data fra, slik at den samlede informasjonen kan danne grunnlag for de beslutninger innbyggeren står ovenfor når det gjelder egen helse og omsorg. Utover samlet tilgang til egne helseopplysninger, er det, for å legge til rette for bedre innbyggermedvirkning og mestring, behov for at innbyggere gis tilgang til relevante digitale tjenester. Egenregistrering Innbygger kan registrere personlige helseopplysninger og dele dem med helse- og omsorgstjenesten. Det er også ønskelig at helsepersonell kan be innbyggere om å registrere spesifikke opplysninger, eksempelvis tilsvarende dagens egenerklæringsskjema. Selvvalg Avgjørelser som tas av innbygger. Samvalg Felles beslutningstaking, dvs. avgjørelser som tas av innbygger og helsepersonell i fellesskap. Kunnskapsstøtte Innbygger har tilgang til relevant informasjon om egen helsesituasjon, basert på oppdatert og forskningsbasert kunnskap. Informasjonen må være tilpasset målgruppe og situasjon. Beslutningsstøtte For at innbyggere skal kunne ta informerte valg, alene eller sammen med helsepersonell, har de tilgang til løsninger som støtter dem i dette. Beslutningsstøtten må være basert på egne helseopplysninger (inkludert pasientrettigheter og valgmuligheter), personlige preferanser, samt oppdatert og forskningsbasert kunnskap. Beslutningsstøtte kan eksempelvis være til hjelp i valg av behandling, behandlingssted eller fastlege. Utredning av Én innbygger én journal Overordnet strategi og krav, versjon

24 Prosesstøtte Innbyggere som gjennomgår pasientforløp med flere beslutningspunkter og ulikt informasjonsbehov i løpet av pasientforløpet, har behov for at dette håndteres helhetlig i form av prosesstøtte. Prosesstøtte er relevant for standardiserte pasientforløp, eksempelvis pakkeforløp for kreft, og bør understøtte hele forløpet (utredning, behandling, rehabilitering, pleie/omsorg). Kravet definerer ikke hvilke områder, målgrupper og kanaler det skal tilbys kunnskaps-, beslutningsog/eller prosesstøtte for. Dette vil detaljeres ut for de ulike konseptene i alternativanalysen. Krav 12: Tiltaket skal gi innbyggere støtte til enkel og effektiv kommunikasjon med helse- og omsorgstjenesten. Kravets kopling til behovsanalysen er vist i tabellen under. Behovstype Behov 8 Det er behov for at innbygger skal kunne samhandle og kommunisere effektivt med helse- og omsorgstjenesten. 4 Brukermedvirkning: Det er behov for IKT-løsninger som gjør det mulig for innbyggerne å ta et aktivt eierskap og medvirke i egen helse og omsorg. Innbygger har behov for både administrative dialogtjenester (f.eks. timebestilling, fornyelse av resept) og dialogtjenester brukt som en del av helsehjelpen (f.eks. e-konsultasjon, digital veiledning for selvhjelp og forebygging). Hva som er enkel og effektiv kommunikasjon vil variere ut fra formål, kompetanse og personlige preferanser. Det er dermed behov for at tiltaket støtter ulike kommunikasjonsformer, både synkrone (f.eks. chat, telefonmøte videokonferanse) og asynkrone (f.eks. sikker epost, digitale oppslagstavler). Kommunikasjonen må være sikker og det bør være støtte for deling og lagring av informasjon i ulike formater (f.eks. bilder, lyd-/videoopptak). Krav 13: Tiltaket skal legge til rette for at innbyggere kan dele egne opplysninger og involvere andre når innbygger selv ønsker det. Kravets kopling til behovsanalysen er vist i tabellen under. Behovstype Interessentgruppebasert Etterspørselsorientert Interessentgruppebasert Etterspørselsorientert Behov 11 Det er behov for at innbygger skal kunne tilgjengeliggjøre relevant informasjon til andre, samt gi dem mulighet til å samhandle med helse- og omsorgstjenesten på vegne av seg. 4 Brukermedvirkning: Det er behov for IKT-løsninger som gjør det mulig for innbyggerne å ta et aktivt eierskap og medvirke i egen helse og omsorg. Innbygger har behov for, etter eget ønske, å kunne involvere andre i sin helsesituasjon, eksempelvis familie/andre nære, annet helsepersonell eller andre. Innbyggeren må kunne styre personenes rettigheter både hvilke helseopplysninger de skal ha tilgang til og hvilke mulighet de skal ha til å samhandle med helse- og omsorgstjenesten. Det skal for innbygger være mulig å gi fullmakt, slik at personer (fullmektig) kan opptre på vegne av seg (fullmaktsgiver). Utredning av Én innbygger én journal Overordnet strategi og krav, versjon

25 For barn under tolv år, skal foreldre i utgangspunktet ha tilgang til barnets registrerte helseopplysninger og involveres i beslutninger. For voksne uten samtykkekompetanse, vil tilsvarende kunne være gjeldende for en verge. Hvorvidt en verge har innsynsrett, beror i utgangspunktet på vergens mandat. Krav 14: Tiltaket skal legge til rette for standardisert dokumentasjonspraksis basert på internasjonale og nasjonale kodeverk og terminologier. Kravets kopling til behovsanalysen er vist i tabellen under. Behovstype Etterspørselsorientert Behov 2 Kvalitets- og effektmåling: Det er behov for IKT-løsninger som gjør det mulig fortløpende å samle inn data på en standardisert måte for å kunne produsere og publisere sammenlignbare indikatorer på kvalitet, pasientsikkerhet og prosesseffektivitet på tvers av alle aktører. Standardisert dokumentasjonspraksis basert på felles sett av kodeverk og terminologier er en forutsetning for at registrerte data skal kunne gjenbrukes, uavhengig av om det er til primær- eller sekundærformål. Det muliggjør implementering av kunnskaps-, beslutnings- og prosesstøtte, og det er nødvendig for god informasjonsutveksling og effektiv tilgangsstyring. Det skal i utgangspunktet benyttes internasjonale kodeverk og terminologier, men dersom det er områder som ikke er godt dekket av internasjonale, skal det benyttes nasjonale. Det skal ikke benyttes egne sett av kodeverk og terminologier på lokalt eller regionalt nivå. Nødvendig fleksibilitet opprettholdes gjennom blant annet fritekst der det er behov for det. Krav 15: Tiltakets IKT-løsninger skal kunne utveksle relevante data med medisinskteknisk utstyr og annet teknisk utstyr som brukes ved ytelse av helsehjelp. Kravets kopling til behovsanalysen er vist i tabellen under. Behovstype Interessentgruppebasert Etterspørselsorientert Behov 3 Det er behov for at data registreres én gang, og innhentes automatisk der det er mulig. 3 Kapasitetsutnyttelse: Det er behov for IKT-løsninger som utnytter utvikling i medisinsk-teknologisk utstyr som gjør det mulig å redusere behovet for enkelte manuelle oppgaver. Dette både for å øke kvalitet og pasientsikkerhet, men også for frigjøre kapasitet til andre oppgaver. 7 Dynamisk valgfrihet for brukeren: Det er behov for IKT-løsninger som gjør det mulig for innbyggeren effektivt å konsolidere data generert i de virksomheter de har vært i kontakt med og de personnære enheter de selv velger å dele data fra, slik at den samlede informasjonen kan danne grunnlag for de beslutninger innbyggeren står ovenfor når det gjelder egen helse og omsorg. Data skal registreres én gang, fortrinnsvis automatisk, og kunne gjenbrukes til både primær- og sekundærformål. Tiltakets IKT-løsning må også kunne gjenbruke data registrert av medisinsk-teknisk og annet teknisk utstyr som brukes ved ytelse av helsehjelp. Det eksisterer et bredt spekter av slikt Utredning av Én innbygger én journal Overordnet strategi og krav, versjon

26 utstyr, eksempelvis sensorer, roboter, hjemmebaserte enheter, personnære enheter og annen form for velferdsteknologi. Krav 16: Tiltaket skal legge til rette for tverrsektoriell samhandling. Kravets kopling til behovsanalysen er vist i tabellen under. Behovstype Interessentgruppebasert Behov 2 Det er behov for løsninger som muliggjør effektiv samhandling, kommunikasjon og pasientadministrasjon gjennom pasientforløpet og på tvers av virksomheter. For mange innbyggere er det nødvendig at helse- og omsorgssektoren samhandler med aktører i andre sektorer, eksempelvis skole, barnevern og NAV. For effektiv og trygg tverrsektoriell samhandling må tiltaket legge til rette for informasjonsdeling og kommunikasjon med aktører utenfor helse- og omsorgssektoren. Krav 17: Tiltaket skal bruke nasjonale felleskomponenter der det er hensiktsmessig. Nasjonale felleskomponenter er IT-løsninger som skal sambrukes eller gjenbrukes på tvers av offentlig sektor. Kommunal- og moderniseringsdepartementets digitaliseringsrundskriv (rundskriv H- 7/14) omtaler krav og anbefalinger knyttet til bruk av de viktigste felleskomponentene (ID-porten, Altinn, digital postkasse, folkeregisteret, register for digital kontaktinformasjon og reservasjon, enhetsregisteret og matrikkelen). Utredning av Én innbygger én journal Overordnet strategi og krav, versjon

27 5 Bibliografi 1. Helse- og omsorgsdepartementet. Pasient- og brukerrettighetsloven Rapport fra ekspertgruppe til Helsedirektoratets utredning vedrørende «Én innbygger én journal». Beslutningsstøtte. Definisjoner, status og forvaltning av ulike former for IKT-basert klinisk støtte Sosial-og helsedirektoratet....og bedre skal det bli! Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial-og helsetjenesten ( ) Helse- og omsorgsdepartementet. Prop. 72 L ( ) Pasientjournalloven og helseregisterloven Direktoratet for økonomistyring. Veileder i samfunnsøkonomiske analyser Utredning av Én innbygger én journal Overordnet strategi og krav, versjon

28 Postadresse: Pb. 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: Utredning av Én innbygger én journal Overordnet Faks: strategi +47 og 24 krav, versjon E-post:

29 Utredning av «Én innbygger én journal» April 2015

30 Bakgrunn, organisering og overordnet plan

31 En rekke meldinger og rapporter har definert ambisjonsnivået for e-helse og elektronisk samhandling

32 Meld. St. 9 definerer tre mål for IT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning

33 Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan regjeringens ambisjoner i Meld. St. 9 ( ) kan realiseres Mandat for utredning av "én innbygger én journal" Omfatte hele helse- og omsorgssektoren Vurdere løsningsalternativer bredt Vurdere risiko, styringsmessige utfordringer og organisatoriske konsekvenser for hvert løsningsalternativ Tett samarbeid med sektoren Ta høyde for at forstudien kan bli vurdert iht. statens ordning for kvalitetssikring av store investeringsprosjekter (KS-ordningen)

34 Utredningen skal ta høyde for eventuell kvalitetssikring av forstudien iht. regime for vurdering av store statlige investeringer KS-ordningen KS-ordningens hovedfaser

35 Utredningens hovedaktiviteter og tilleggsoppdrag Utredningens hovedaktiviteter HOD tilleggsoppdrag Behovsanalyse Vurdere pasientenes, brukernes, sektorens og samfunnets behov RHF IKT - komparativ analyse Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området Referanser/erfaring Vurdere internasjonal og nasjonal erfaring Sammenstilt IKT utfordringsbilde Sammenstilt oversikt over utfordringsbildet på IKT i helse- og omsorgssektoren Strategi og mulighetsstudie Utarbeide strategi, mål og krav, samt identifisere konseptalternativer Leverandøranalyse Analyse av relevante EPJsystemer og leverandører Alternativanalyse Evaluering av konseptalternativer, inkl. samfunnsøkonomisk analyse Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling Utredning av styrket gjennomføringsevne for IKTutvikling i helse- og omsorgstjenesten

36 Styring og organisering av utredningen HOD Styringsgruppe Utredning én innbygger én journal HOD er oppdragsgiver, eierdep. og fagdep. Ordinær styringsdialog og fremdriftsrapportering til HOD Styringsgruppe med strategisk representasjon fra sektor Utredningen organisert som avdeling i Helsedirektoratets divisjon for E-helse og IT Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF KS KS Steinkjer kommune Kvinesdal kommune Folkehelseinstituttet Norsk Helsenett Helsedirektoratet FFO (CP-foreningen) Kreftforeningen HOD Herlof Nilssen (L) Steinar Marthinsen Daniel Haga (Torbjørg Vanvik) Lars Harry Vorland Trude Andresen (NL) Tone Marie Nybø Solheim Torunn Austheim Camilla Dunsæd Camilla Stoltenberg Håkon Grimstad Bjørn Guldvog Eva Buschmann Anne-Lise Ryel Tor Eid (observatør)

37 Overordnet tidslinje og styringsgruppens møter Strategi, mål og krav behandle foreløpig innstilling Mulighetsstudie behandle foreløpige mulighetsdimensjoner og konseptalternativer Alternativanalyse behandle foreløpig vurdering Alternativanalyse behandle forstudiens innstilling Behovsanalyse Strategi og Mulighetsstudie Alternativanalyse Behovsanalyse tilslutning Mål og krav tilslutning Mulighetsstudie tilslutning til nedvalg av konseptalternativer Alternativanalyse behandle forstudiens foreløpige innstilling

38 Planen er å ferdigstille forstudierapporten til høsten 2015 Hovedaktivitet Måned Behovsanalyse Strategi og mulighetsstudie Alternativanalyse Styringsgrp.møter

39 Prosess for å gjenbruke informasjon fra leverandørmøter Innkalling og utsendelse av beskrivelse av informasjon Forberedelse av leverandør Individuelle møter med hvert leverandør Individuelle dokument til QA Dokument tilbake til Helsedir Ledelsessammendrag (anonymisert) til styringsgruppe og utredningen

40 Mål for tiltaket

41 Målstruktur Effektmål Samfunnsmål Effektmål Samfunnsmål skal uttrykke den nytte eller verdiskapning som tiltaket skal føre til for samfunnet. Effektmål angir en ønsket fremtidig tilstand for brukerne. For dette tiltaket konkretiseres de i form av åtte nytteområder. Nytteområde Nytteområde Nytteområde Nytteområde For hvert nytteområde angis et sett med resultatmål. Dette er måltall og egenskaper som skal oppnås ved gjennomføring av tiltaket. Resultatmål Resultatmål Resultatmål Resultatmål

42 Under arbeid Samfunnsmål Én helhetlig og kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste som utnytter de teknologiske mulighetene og involverer innbyggere for å bidra til bedre helse, bedre resultat av helsehjelp og bedre utnyttelse av kapasitet. Én helhetlig Kunnskapsbasert Utnytter de teknologiske mulighetene Involverer innbyggere Bedre helse Bedre resultat av helsehjelp Bedre utnyttelse av kapasitet Helse- og omsorgstjenesten evner å fordele og gjennomføre oppgaver slik at innbygger opplever tjenestene som trygge, koordinerte og sammenhengende. Helse- og omsorgstjenesten skaper og tar i bruk ny kunnskap, og omsetter forskning til innovasjon og bedre praksis. Oppdaterte data og analyser er tilgjengelig for styring. Følger den teknologiske utviklingen for å øke kvalitet og pasientsikkerhet. Teknologien samvirker med arbeidsprosesser, organisatoriske og styringsmessige strukturer, kompetanse og kultur. Legger til rette for innbyggermedvirkning. Med innbygger menes alle roller en innbygger kan ha, eksempelvis enkeltindivid med ansvar for egen helse, pasient, pårørende, fullmektig eller verge. Med innbyggermedvirkning menes at innbygger har oversikt over egen helsesituasjon, kan påvirke forhold som gjelder seg selv og sine behov knyttet til sin helsehjelp, samt i størst mulig grad er i stand til å hjelpe seg selv. Flere holder seg friske lenger og syke ivaretas med tryggere og mer virkningsfull helsehjelp. Tryggere og mer virkningsfull helsehjelp. Med helsehjelp menes handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som er utført av helsepersonell (pasient- og brukerrettighetsloven 1-3 bokstav c). Kapasitet og ressurser hos alle aktører i verdikjeden, også innbyggeren, benyttes bedre. For aktørene gjelder dette både helsepersonells kapasitet og kompetanse og tilgjengelige lokaler og utstyr

43 Under arbeid Effektmål - nytteområder 1.1 Økt innbyggermedvirkning 1. Bedre helse, økt pasientsikkerhet og kvalitet 1.2 Forbedret helsehjelp og forebygging 1.3 Styrket grunnlag for kunnskapsbasert helsehjelp og beredskap 1.4 Styrket personvern og informasjonssikkerhet 2.1 Økt selvbetjening og digital dialog 2. Bedre utnyttelse av kapasitet og ressurser 2.2 Forbedret informasjonshåndtering i helsetjenesten 2.3 Økt utnyttelse av kompetanse og infrastruktur 2.4 Mer effektiv og stabil IT-drift, vedlikehold og utvikling

44 Under arbeid 1. Bedre helse, økt pasientsikkerhet og kvalitet 2. Bedre utnyttelse av kapasitet og ressurser 1.1 Økt innbyggermedvirkning 1.2 Forbedret helsehjelp og forebygging 1.3 Styrket grunnlag for kunnskapsbasert helsehjelp og beredskap 1.4 Styrket personvern og informasjonssikkerhet 2.1 Økt selvbetjening og digital dialog 2.2 Forbedret informasjonshåndtering i helsetjenesten 2.3 Økt utnyttelse av kompetanse og infrastruktur 2.4 Mer effektiv og stabil IT-drift, vedlikehold og utvikling Økt grad av etterlevelse i behandling og råd Innbyggere foretar bedre helsemessige valg Redusert ventetid og kortere behandlingsforløp Reduksjon i feil, svikt og skader Bedre resultat av helsehjelp Redusert klinisk uberettiget variasjon Reduksjon i unødvendig forbruk av helsehjelp Bedre behovskartlegging og tjenestefordeling Styrket grunnlag for innebygget kvalitetsforbedring Styrket grunnlag for tilsyn og kvalitetskontroll Styrket grunnlag for beredskap Styrket datagrunnlag for forskning Reduksjon i snoking Redusert risiko for informasjon på avveie Økt grad av selvbetjening Økt elektronisk dialog med helsepersonell Reduksjon i tid på å lete etter informasjon Reduksjon i tid brukt på databehandling Reduksjon i kostnader til papirbasert informasjonsdeling Reduksjon i duplikate undersøkelser Reduksjon i pasienter som ikke møter til time Reduksjon i uutnyttet infrastruktur og personell Bedre bruk av kompetanse og kapasitet Mindre integrasjon, egenutvikling og tilpasning Enklere vedlikehold og feilretting Mer stabile løsninger

45 Mulighetsstudie og konseptalternativer

46 Hva er et konsept og hvordan øker detaljeringsnivået i forstudien? Behov, mål og krav Mulighetsstudien Alternativanalysen Behov, mål og krav Virksomhet Virksomhet Gjennomføring Behov Mål Normative behov Interessentgruppebaserte behov Etterspørselsorientert behov Samfunnsmål Aktører inkludert i konseptet Informasjon Applikasjon Samhandling mellom aktører Informasjonsstandarder Informasjonsklasser som deles Funksjonelle kapabiliteter IKTsikkerhetsmodell Regelverk Informasjon Applikasjon IKT styringsmodell Finansieringsmodell Organisering Effektmål Berørte systemområder Kjøp/byggvurdering Funksjonelle komponenter Krav Absolutte krav Infrastruktur Infrastruktur Øvrige krav Infrastrukturtopologi IKT sourcing og allianser IKT-organisering

47 Sammenhengen mellom mulighetsdimensjoner og konseptalternativer Mulighetsdimensjoner I mulighetsstudien er det i henhold til veilederne for konseptvalgutredninger (KVU) avgjørende å vurdere det s.k. mulighetsrommet. Mulighetsrommet beskriver det som er rasjonelt mulig og det som er politisk mulig. En metode for å identifisere mulighetsrommet er å identifisere mulighetsdimensjoner. Disse beskriver hver enkelt de aspektene ved tiltaket som på et konseptuelt nivå virker dimensjonerende for tiltaket. Konseptene genereres ved å kombinere ulike utslag på hver enkelt dimensjon. IKT utfordringsbilde Behovsanalysen Mål og krav Dimensjon A Dimensjon B Dimensjon C Dimensjon D Dimensjon E Mulighetsdimensjonene beskriver hver enkelt ulike aspekter ved tiltaket som virker dimensjonerende på et konseptuelt nivå. Et opplagt slik aspekt er funksjonelt ambisjonsnivå. For hver dimensjon defineres en skala der hvert punkt i skalaen beskriver en egenskap ved konseptet. Mulighetsstudien Dimensjon A Dimensjon B Dimensjon C Dimensjon D Dimensjon E Konsept K.1 Konsept K.2 Konseptene genereres ved å kombinere ulike utslag på skalaen på hver enkelt dimensjon. Det gjennomføres en initial vurdering allerede i denne fasen om hvilke kombinasjoner som er rasjonelle i forhold til de overordnede målene. Den endelige filtreringen av konsepter gjøres ved at de rasjonelt mulige konseptene «testes» mot de absolutte tiltaksspesifikke kravene. 2-3 konsepter fra mulighetsstudien Alternativanalysen Null-pluss

48 Under arbeid Valg av mulighetsdimensjoner A B C D E Samhandlingsmodeller (tjenestegrupper som er inkludert i tiltaket) Pasienten settes i sentrum. Ta utgangspunkt i innbyggernes behov for koordinerte helse- og omsorgstjenester på tvers av omsorgsnivåer og spesialiteter. Funksjonalitet for helsepersonell Hvilke muligheter finnes for å tilby IKT som et effektivt og kvalitetsfremmende arbeidsverktøy for helsepersonell. Konsolidering av informasjon og IKTløsninger Muligheten for å konsolidere informasjon og IKT-løsninger. Realisering av valgte samhandlingsmodeller. Realisering av funksjonelt ambisjonsnivå for helsepersonell. Funksjonalitet for innbygger Muligheten for å møte målene for digitale innbyggertjenester. Mulighetsrommet er i stort avhengig av i hvilken grad en velger å konsolidere informasjon og IKT-løsninger. Informasjonstilgang til sekundærbruk Mulighetsrommet for å tilgjengeliggjøre informasjon for sekundær databruk. Mulighetsrommet i stort avhengig av i hvilken grad en velger å konsolidere informasjon og IKT-løsninger

49 Under arbeid Mulighetsdimensjon A: Samhandlingsmodeller Valg av pasientgrupper bestemmer hvilke samhandlingsutfordringer tiltaket skal adressere Allmennlegetjenesten A Denne samhandlingsmodellen dekker samarbeidet mellom alle aktørene som dekkes av kommunale helse- og omsorgstjenester. I dag dekkes mesteparten av den elektroniske samhandlingen mellom allmennlegetjenesten og omsorgstjeneste/øvrige helsetjenester i kommunen gjennom eksisterende meldingsplattform. Med de datasett som foreligger er det mulig å gi et anslag på antall kontakter som genereres i grensesnitt A og B isolert sett. Kommunal omsorgstjeneste A C B Spesialisthelsetjeneste B Denne samhandlingsmodellen dekker samarbeidet mellom allmennlegetjenesten som henvisende aktør og spesialisthelsetjenesten. Spesielt interessant er å se på forholdet mellom allmennlegene og den polikliniske virksomheten i spesialisthelsetjenesten. Denne samhandlingsmodellen dekker samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal omsorgstjeneste. Det foreligger imidlertid ikke koblede datasett som gjør det mulig å nøyaktig identifisere for eksempel de innbyggergruppene som har kontakt med alle deler av helse- og omsorgstjenesten (dvs forekommer både i A, B og C). Kommunal helsetjeneste Avtalespesialister C

50 Under arbeid Mulighetsdimensjon A: Samhandlingsmodeller (Mulighetsrommet for etablering av nye samhandlingsmodeller) Hvilke tjenestegrupper skal dele på felles kapabiliteter Denne dimensjonen beskriver hvilke tjenestegrupper i helse- og omsorgstjenesten som skal koordineres for å sikre at utvalgte pasientforløp understøttes med felles kapabiliteter. Dette blir referert til som vertikal koordinering. Kommunal helse- og omsorgstjeneste Allmennlege- og spesialisthelsetjeneste Kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjeneste Alle aktører i helse- og omsorgstjenesten Inkludert helseaktører internasjonalt De tjenestegrupper som er definert er: Allmennlegetjenesten Omsorgstjenester og kommunale helsetjenester Spesialisthelsetjenesten Private sykehus og avtalespesialister Aktører i andre sektorer og internasjonalt Allmennlegetjenesten inkl. legevakt Omsorgstjenester og kommunale helsetjenester Spesialisthelsetjenesten Private sykehus og avtalespesialister Helseaktører internasjonalt

51 Under arbeid Mulighetsdimensjon B: Funksjonalitet for helsepersonell Opprettholde dagens mulighet til variasjon vil redusere mulighetsrommet I de senere år har de ledende IKTløsningene for helse- og omsorgssystemer i økende grad beveget seg bort fra å være et dokumentasjonsverktøy til å gi effektiv prosesstøtte, samt å gi beslutningsstøtte basert på en økende mengde strukturerte data som innhentes elektronisk. De avgjørende valgene virksomheter står ovenfor er å balansere to aspekter: Å harmonisere og standardisere dokumentasjonspraksis og bruk av avansert prosesstøtte, kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte Nødvendigheten til å opprettholde tilstrekkelig fleksibilitet og variasjon for å opprettholde og øke innovasjonen Implementering av avansert prosesstøtte, kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte er avhengig av at Det etableres faglige prosesser som styrker standardisering av kodeverk og terminologier Det etableres faglige prosesser med høy gjennomføringsevne og nødvendig utbredelse til å etablere prosesstøtte, kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte Variasjonen i antallet spesialistsystemer reduseres Opprettholdelse av tilstrekkelig fleksibilitet og variasjon er avhengig av at Det skapes IKT-løsninger som dekker store deler av fagområdene Det skapes IKT-løsninger som understøtter løpende kunnskapsutvikling, kvalitetsforbedring og innovasjon Dess flere spesialistsystemer som opprettholdes på grunn av at hovedløsningene ikke er dekkende nok funksjonalitetsmessig, dess mindre vil mulighetsrommet være til å implementere prosesstøtte og beslutningsstøtte Dess større variasjon som skal opprettholdes dess mindre vil mulighetsrommet være med hensyn til å videreutvikle IKT-løsningene fortløpende til å holde tritt med beste medisinske praksis

52 Under arbeid Mulighetsdimensjon B: Funksjonalitet for helsepersonell Hvilket funksjonelt ambisjonsnivå skal det settes for helsepersonell? Denne dimensjonen bestemmer hvilke e- helsekapabiliteter som tiltaket skal. Dimensjonen representerer funksjonelt ambisjonsnivå for helsepersonell. Minimumsnivået er at det ikke stilles felles krav til funksjonelt ambisjonsnivå, mens det andre ytterpunktet innebærer at det stilles krav til at høyeste tilgjengelig funksjonelt ambisjonsnivå blir tilgjengelig for helsepersonell i alle virksomheter som omfattes av tiltaket, samt at det legges til rette for videre innovasjon av helsefaglige prosesser. Standardisert og konsolidert dokumentasjonspraksis Pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon Enhetlig prosesstøtte basert på strukturerte data Enhetlig kunnskapsstøtte Brukergrensesnitt tilpasses ulike brukergrupper Enhetlig integrasjon mot medisinsk utstyr Avansert beslutningsstøtte Ingen felles krav til funksjonelt ambisjonsnivå Felles krav til dokumentasjonspraksis og administrasjon Felles krav til dokumentasjonspraksis, administrasjon og prosesstøtte Som (3) + felles krav til kunnskapsstøtte og variasjon i brukergrensesnitt Som (4) + felles krav til beslutningsstøtte

53 Under arbeid Mulighetsdimensjon C: Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Flere faktorer bestemmer mulighetsrommet for konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Faktor som påvirker mulighetsrommet Omfang av oppdatert og nødvendig informasjon Mulighetene for standardisering av informasjon Modeller for informasjonsforvaltning Muligheten til å tilby variasjon i systemporteføljen Strukturelle endringer som tiltaket skal ta høyde for IKT-sikkerhetsmodeller Faktoren begrenser mulighetsrommet Vurdering Kravene om å tilgjengeliggjøre samlet, oppdatert og nødvendig informasjon reduserer mulighetsrommet for konsolidering av informasjon og IKT-løsninger. Standardisering av informasjon (kodeverk, terminologier, tjenestedefinisjoner og felles definisjoner av innhold i problemlister, oppgavelister planer) reduserer behovet for konsolidering Evnen til å etablere felles prosesser, verktøy og strukturer for informasjonsforvaltning reduserer behovet for konsolidering. Muligheten til å tilby variasjon i systemporteføljen vil gjøre det vanskeligere å realisere nasjonal konsolidering Krav til hvilke strukturelle endringer som tiltaket skal ta høyde for reduserer mulighetsrommet. Muligheten for å understøtte krav til informasjonssikkerhet og personvern er tilstede i alle konseptene. Dess mer konsolidert, dess mer finmasket og sentralisert må forvaltningen være Faktoren vil delvis begrenser mulighetsrommet Virksomhetssentrisk konsolidering Regional/ lokal konsolidering Nasjonal (sentralisert) konsolidering Faktoren begrenser ikke mulighetsrommet

54 Under arbeid Mulighetsdimensjon C: Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger (mulighetsrommet for konsolidering) Virksomhetssentriske konsolidering og ansvar Regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon og IKT-løsninger Konsepter sentrert rundt innbygger (nasjonal informasjons- og tjenesteforvaltning) Pleie- og omsorg Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Allmennlege Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Helseforetak Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Samhandlingsløsning Hver virksomhet har egenansvar for å konsolidere informasjon og IKT-løsninger Deling av informasjon, planer og ansvar skjer gjennom samhandlingsløsninger. Samhandlingsløsning Virksomheter som har stort behov for å dele informasjon i ulike pasientforløp etablerer felles ansvar for forvalting av informasjon og IKT-løsninger. Håndtering av informasjonsdeling mellom slike «fellesskap» skjer gjennom samhandlingsløsninger. Pleie- og omsorg Allmennlege Helseforetak Det etableres én autorativ informasjonskilde for alle innbyggere. Det etableres et nasjonalt (sentralisert) ansvar for forvaltning av informasjon og IKT-løsninger

55 Under arbeid Mulighetsdimensjon D: Funksjonalitet for innbyggere Hvilke kapabiliteter skal være tilgjengelig for innbyggere. Denne dimensjonen beskriver hvilke tjenester til innbyggerne som tiltaket skal støtte digitalt. Mulighetsrommet for denne dimensjonen er i mangt styrt av hvilket ambisjonsnivå som settes på de tre øvrige dimensjonene. Det er blant annet tatt utgangspunkt i lov om pasient- og brukerrettigheter. Enkle adm. tjenester Tilgang til egne helseopplysninger Mulighet til å involvere andre Kunnskapsstøtte, egenregistering, enkel digital helsehjelp Beslutningsstøtte, komplekse adm. tjenester Prosesstøtte for utvalgte pas.gr./situasjoner Prosesstøtte for alle Utvalgte tjenester og tilgang til egne helseopplysninger Enklere hverdag Medvirkning og brukervalg Egenbehandling og forebygging Helhetlig digital helsehjelp

56 Under arbeid Mulighetsdimensjon E: Kapabilitetsomfang for Informasjonstilgang til sekundærbruk Hvor mye data skal fanges felles, og hvilke analysekapabiliteter skal være felles? Denne dimensjonen beskriver hvilken automatiseringsgrad en kan ha på data innsanking, grad av løpende helseanalyse og hvilket omfang dataanalyse og publisering har i dette tiltaket Automatisk tilgjengeliggjøring av data Datainnsamling basert på felles infostruktur Løpende tilgjengeliggjøring av styringsinfo Løpende styringsinfo på sammenstilte datasett Avanserte funksjoner for forskning Innrapportering Automatisk tilgjengeliggjøring av data basert på felles infostruktur Løpende tilgjengeliggjøring av styringsinfo Løpende tilgjengeliggjøring av styringsinfo på sammenstilte datasett Avanserte funksjoner for forskning

57 Under arbeid Overordnet presentasjon av konsepter A. Samhandlingsmodeller (tjenestegrupper som er inkludert i tiltaket) B. Funksjonalitet for helsepersonell C. Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Kommunal helse- og omsorgstjeneste Ingen felles krav til funksjonelt ambisjonsnivå Som (4) + felles krav til beslutningsstøtte Virksomhetssentrisk konsolidering og ansvar Allmennlege- og spesialisthelsetjeneste Felles krav til dokumentasjonspraksis og administrasjon Regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon og IKT-løsninger Kommunal helse- og omsorgs-tjeneste og spesialisthelsetjeneste Felles krav til dokumentasjonspraksis, administrasjon og prosesstøtte Sentralisert informasjons- og IKT-forvaltning Alle aktører i helse- og omsorgstjenesten Som (3) + felles krav til kunnskapsstøtte og variasjon i brukergrensesnitt Inkludert helseaktører internasjonalt De fem dimensjonene som er beskrevet er utgangspunktet for å identifisere mulige konsepter. De fem dimensjonene er ikke gjensidig utelukkende, dvs. utfallsrommet for noen av dimensjonene vil være avhengige av utfallet av andre. Dimensjonene A-C er førende for å identifisere konsepter D. Funksjonalitet for innbyggertjenester) E. Informasjonstilgang til sekundærbruk Utvalgte tjenester og tilgang til egne helseoppl. Enklere hverdag Innrapportering Automatisk tilgjengeliggjøring/ innrapportering av data basert på felles info.struktur Medvirkning og brukervalg Løpende tilgjengeliggjøre styringsinfo og kvalitetsindikatorer Egenbehandling og forebygging Løpende helseanalyse på sammenstilte datasett Helhetlig digital helsehjelp Avanserte funksjoner for forskning Nivå for de to siste mulighetsdimensjoner vil bestemmes med utgangspunkt i hvilke valg som gjøres på de tre foregående dimensjonene (A, B og C)

58 Under arbeid Konsepter med virksomhetssentrisk konsolidering og ansvar for informasjon og IKT-tjenester Virksomhetssentriske konsolidering og ansvar Pleie- og omsorg Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Allmennlege Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Helseforetak Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Samhandlingsløsning Hver virksomhet har egenansvar for å konsolidere informasjon og IKT-løsninger. Deling av informasjon, planer og ansvar skjer gjennom samhandlingsløsninger. K1. Hver virksomhet implementerer felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon samt prosesstøtte. Null-alternativet/Null-pluss Hver virksomhet har selvstendig ansvar for løsningene, og løsningene er oppgradert med betydelig rikere funksjonalitet. Det stilles felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient- ressurs- og tjenesteadministrasjon, samt prosesstøtte. Krever stor grad av integrasjon med andre virksomheter og at alle aktørene (virksomhetene) hver for seg løfter seg betydelig funksjonelt. Det er behov for stor grad av koordinering og standardisering. Det implementeres ny samhandlingsløsning som utnytter mulighetene felles dokumentasjonspraksis og administrasjonsfunksjonalitet gir. Skal ta utgangspunkt i dagens konsept/løsning fremtidig behovstilfredsstillelse skal ikke bli dårligere enn på beslutningstidspunktet. Inkluderer ordinært vedlikehold (korrigerende vedlikehold, reparasjoner av feil, skifte ødelagte deler, forebyggende vedlikehold), samt utskiftinger/fornyelse (nødvendige reinvesteringer, oppgraderinger) for å kunne fungere i den tidsperioden som forutsettes i analysen. Null-pluss inneholder investeringer som skal gi en forlenget levetid for dagens konsept

59 Under arbeid Konsepter med regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon og IKTløsninger (1) Regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon og IKT-løsninger Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Samhandlingsløsning Virksomheter som har stort behov for å dele informasjon i ulike pasientforløp etablerer felles ansvar for forvalting av informasjon og IKT-løsninger. Håndtering av informasjonsdeling mellom slike «fellesskap» skjer gjennom samhandlingsløsninger. K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten Felles regionale løsninger som omfatter allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten med felles regionalt ansvar og forvaltning av pasientopplysninger, pasient- ressurs- og tjenesteadministrasjon og prosesstøtte. Felles nasjonale definisjoner av tjenester og tilgjengeliggjøring av funksjonalitet for tjenesteadministrasjon på tvers av aktører i de regionale løsningene. Samhandlingsløsning ivaretar samhandlingen mellom allmennlegetjenesten/spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste. K3. Regionale løsninger for Én innbygger - én journal for helse- og omsorgssektoren (med prosesstøtte, men uten avansert beslutningsstøtte) Felles regionale løsninger som omfatter kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten med felles regionalt ansvar og forvaltning av pasientopplysninger, pasient-, ressurs-, og tjenesteadministrasjon og prosesstøtte. Begrenset funksjonalitet knyttet til beslutningsstøtte. Felles nasjonale definisjoner av tjenester og tilgjengeliggjøring av funksjonalitet for tjenesteadministrasjon på tvers av aktører i de regionale løsningene. Samhandlingsløsning ivaretar samhandlingen mellom de ulike regionene

60 Under arbeid Konsepter med regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon og IKTløsninger (2) Regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon og IKT-løsninger Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Samhandlingsløsning K4. Regionale løsninger for Én innbygger - én journal for helse- og omsorgssektoren (med prosesstøtte og avansert beslutningsstøtte) K4 er et konsept som er svært likt K3, men med tillegg for avansert beslutningsstøtte og enhetlig integrasjon mot medisinsk teknisk utstyr. Felles regionale løsninger som omfatter kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten med felles regionalt ansvar og forvaltning av pasientopplysninger, pasient- ressurs- og tjenesteadministrasjon, prosesstøtte og avansert beslutningsstøtte. Felles nasjonale definisjoner av tjenester og tilgjengeliggjøring av funksjonalitet for tjenesteadministrasjon på tvers av aktører i de regionale løsningene. En samhandlingsløsning ivaretar samhandlingen mellom de ulike regionene. I tillegg stilles det felles krav til implementering av enhetlig integrasjon mot medisinsk utstyr samt av kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte på tvers av den konsoliderte løsningen. Virksomheter som har stort behov for å dele informasjon i ulike pasientforløp etablerer felles ansvar for forvalting av informasjon og IKT-løsninger. Håndtering av informasjonsdeling mellom slike «fellesskap» skjer gjennom samhandlingsløsninger

61 Under arbeid Konsepter sentrert rundt innbygger (nasjonal informasjons- og tjenesteforvaltning) (1) Konsepter sentrert rundt innbygger (nasjonal informasjons- og tjenesteforvaltning) Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 K5. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester Én felles nasjonal løsning som omfatter alle aktører innen kommunale helseog omsorgstjenester, med funksjonalitet for prosesstøtte på tvers av virksomhetene. Pasientopplysninger og funksjonalitet for pasient- ressursog tjenesteadministrasjon og prosesstøtte er felles for alle aktørene. Felles nasjonale definisjoner av tjenester og tilgjengeliggjøring av funksjonalitet for tjenesteadministrasjon på tvers av aktører, også for spesialisthelsetjenesten. En samhandlingsløsning ivaretar samhandlingen mellom den nasjonale løsningen og de ulike regionale løsningene for spesialisthelsetjenesten. K6. En felles nasjonal løsning for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten Pleie- og omsorg Allmennlege Helseforetak Det etableres én autorativ informasjonskilde for alle innbyggere. Det etableres et nasjonalt (sentralisert) ansvar for forvaltning av informasjon og IKT-løsninger. Én felles nasjonal løsning som omfatter allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten med felles ansvar og forvaltning av pasientopplysninger, pasient- ressurs- og tjenesteadministrasjon, prosesstøtte og kunnskapsstøtte. Felles nasjonale definisjoner av tjenester og tilgjengeliggjøring av funksjonalitet for tjenesteadministrasjon. En samhandlingsløsning ivaretar samhandlingen mellom allmennlegetjenesten/spesialisthelsetjenesten og øvrige kommunal helseog omsorgstjenester

62 Under arbeid Konsepter sentrert rundt innbygger (nasjonal informasjons- og tjenesteforvaltning) (2) Konsepter sentrert rundt innbygger (nasjonal informasjons- og tjenesteforvaltning) Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 K7. En felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten (uten avtalespesialister og private sykehus) Én felles nasjonal løsning for hele helse- og omsorgstjenesten uten avtalespesialister og private sykehus, med funksjonalitet for prosesstøtte, kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte på tvers av virksomheter, samt brukergrensesnitt tilpasset ulike brukergrupper. Det funksjonelle ambisjonsnivået settes til å etablere felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient- ressurs- og tjenesteadministrasjon, prosesstøtte og avansert beslutningsstøtte. Ny samhandlingsløsning for å sikre samhandling med private aktører som ikke kan benytte løsningen direkte. K8. En felles nasjonal løsning for hele helse- og omsorgstjenesten Pleie- og omsorg Allmennlege Helseforetak Det etableres én autorativ informasjonskilde for alle innbyggere. Det etableres et nasjonalt (sentralisert) ansvar for forvaltning av informasjon og IKT-løsninger. K8 har samme innhold som K7. Også private aktører kan benytte løsningen dersom det er hensiktsmessig. Det etableres også tillegg for ny samhandlingsløsning for å sikre samhandling med private aktører som ikke kan benytte løsningen direkte, aktører i andre sektorer og aktører internasjonalt

63 Under arbeid Konsepter som er en kombinasjon av ulike konsolideringsmodeller Konsepter som er en kombinasjon av ulike konsolideringsmodeller De kombinasjonene som er rasjonelt tenkbare er der det gjennomføres separat konsolidering for henholdsvis kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten. Bakgrunnen for denne delingen er at det kan argumenteres for at de funksjonelle behovene kan være forskjellig i henholdsvis primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt at det strukturelle utgangspunktet er forskjellig. I spesialisthelsetjenesten foregår det en konsolidering i regi av de regionale helseforetakene, mens for den kommunale helseog omsorgssektoren er det fortsatt et fragmentert bilde med mange aktører. K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten Én nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester, med funksjonalitet for prosesstøtte på tvers av virksomheter, samt at det stilles krav til at regionene gjennomfører både en konsolidering og et funksjonelt løft. Det funksjonelle ambisjonsnivået settes til å etablere felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient- ressurs- og tjenesteadministrasjon, prosesstøtte og avansert beslutningsstøtte. Ny samhandlingsløsning etableres for å sikre samhandling med private aktører som ikke kan benytte løsningen direkte. K10. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og En felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten Dette konseptet er sammenlignbart med konsept K9, med en vesentlig forskjell. I tillegg til at det etableres én nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste, vil det etableres én nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer større grad av harmonisering mellom helseforetakene