GS1 The global language of business FOKUS. Norway Nr. 3 September 2010

Transkript

1 GS1 The global language of business FOKUS Norway Nr. 3 September 2010 RFID-teknologi identifiserer vognskader Klart for RFID/EPC Høstkonferanse

2 l e d e r Den kravstore konsumenten Både butikksjefer, kjedekontorer og merkevareindustri vet at konsumenten er viktig, at det er viktig med konsumentinnsikt, konsumentfokus og høy konsumenttilfredshet. Fornøyde konsumenter er lojale og lojale konsumenter er lønnsomme - men det som tilfredsstilte konsumenten i går er ikke nødvendigvis det som tilfredsstiller konsumenten i morgen. Konsumenter blir stadig smartere. Større tilgang til informasjon gjør at konsumenten er bedre informert og orientert om både produkter og tilgangen på produkter. Høyere kunnskapsnivå gjør konsumenten mer kravstor både i forhold til hvor og når han/hun skal handle, servicenivå og tilgangen på informasjon. Dette stiller store krav til både handel og industri i varehandelsverdikjedene. Dagens verktøy og tankesett vil ikke nødvendigvis virke på morgendagens konsument. I GS1 jobber vi med å tilby et rammeverk for at bedrifter bedre skal kunne dele informasjon, som er presis og til å stole på, med Dagboken 2010 KUrS Og arrangementer Fra gs1 NOrway Og gs1 Smart CeNtre: 14. oktober Kickoff - Ny bransjestandard i byggevarebransjen 21. oktober Veien til gode grunndata gjennom EPD 27. oktober Informasjonsdeling i fremtidens verdikjede EPCIS 28. oktober RFID/EPC Høstkonferanse 4. november Veien til gode grunndata gjennom EPD 9. november Veien til gode grunndata gjennom EPD 10. november Fremtidens strekkode RFID 11. november Kickoff - Ny bransjestandard i byggevarebransjen 16. november Veien til gode grunndata gjennom EPD 17. november Smart Forbrukerdialog 18. november Produktmerking med GS1-systemet 18. november Merking av ytteremballasje med GS1-systemet 23. november Veien til gode grunndata gjennom EPD 25. november Kickoff - Ny bransjestandard i byggevarebransjen 30. november Sporbarhet 7. desember Veien til gode grunndata gjennom EPD 14. desember Veien til gode grunndata gjennom EPD konsumenten. I løpet av høsten vil GS1 Norway bygge en egen stand i GS1 Smart Centre som vil ha fokus på nettopp konsumenten. I tillegg vil vi arrangere et frokostseminar om temaet i samarbeid med Tradesolution. Dette kan du lese mer om i denne utgaven av GS1 Fokus. Sigmund Berle Jensen elæringskurs: Hvordan komme i gang med produktmerking en introduksjon til GS1-systemet. Introduksjon til EPC og RFID. Introduksjon til GLN. En introduksjon til ecom. Ytteremballasjemerking, daglivare. Ytteremballasjemerking, faghandel. På vil du til enhver tid finne oppdatert kurskatalog med fyldig informasjon om de enkelte kursene, seminarene og konferansene, samt påmeldingsskjemaer. FOKUS Utgitt av GS1 Norway Adresse: Postboks 454 Økern Oslo Telefon Telefax internett: E-post: firmapost@gs1.no Adm. dir.: Sigmund Berle Jensen Redaktør: Inger Trine Langelo Redaksjon: Amundsen Informasjon AS Telefon Annonser: ADDmedia AS, Telefon Grafisk formgivning: Grafisk Design - Bendt Grødahl GS1 FOKUS utkommer kvartalsvis gs1 og gs1 Norway GS1 Norway er en brukerstyrt, non-for-profit organisasjon som er medlem av en global organisasjon - GS1 - som utvikler, vedlikeholder og tilbyr standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt mellom handelspartnere verden over. Hjertet i virksomheten er GS1-systemet som effektiviserer aktørenes handelsprosesser, og forenkler handel og logistikk globalt og lokalt. GS1 er representert i 108 land og over 1 million bedrifter bruker GS1s standarder. For at aktørene i verdikjeden skal kunne kommunisere med hverandre på en effektiv måte, kreves det at de bruker samme språk. GS1- systemet er et slikt felles språk, som kan forstås på tvers av bransjer og landegrenser. Grunnsteinene i GS1-systemet er siffer som kombineres på en standardisert måte - GS1 nummerstandarder - som sikrer unik identifikasjon av varer, gods og aktører. For at et GS1 nummer skal kunne leses maskinelt overfører man opplysningene i nummeret til en såkalt informasjonsbærer, for eksempel en strekkode eller en RFID-brikke. Maskinell lesing av dataene kalles datafangst. Å sende data elektronisk i stedet for på papir øker effektiviteten, samtidig som risiko for feil reduseres. For å få en effektiv datadeling, kreves at partene bruker standarder for elektroniske meldinger. Fokus i GS1s virksomhet er konsentrert om disse tre faktorene: Identifikasjon, datafangst og datadeling. GS1 Norway tilbyr også implementasjonsverktøy og kompetanse i form av rådgivningstjenester og opplæring. Målet med GS1 Norways arbeid er å gi våre brukere merverdi ved å utvikle standarder, systemer og løsninger som muliggjør økt effektivitet, sporbarhet og samhandel i verdikjeden. GS1 Norway har også den viktige rollen å utdanne og informere om disse standardene, systemene og løsningene, og sist men ikke minst, bistå brukerne med implementering. GS1 Norway har i dag mer enn 4000 brukere i stadig flere bransjer. 3

3 S t a N d a r d e r Ny bransjestandard i byggevarebransjen åpner for EDI - GS1 Norway er en viktig samarbeidspartner for standardiseringsprosjektet i byggevarebransjen, sier prosjektleder Dagfinn Paulsberg. Den 31. mai 2011 er D-dag for byggevarebransjens nye bransjestandard. Gjennom NOBB skal alle byggevarer registreres med forpakningsnivåer (F-pak, D-pak og T-pak), og det blir krav om GTIN-nummer på forpakningsnivåene. Dermed legges også grunnlag for elektronisk utveksling av handelsinformasjon (EDI). Det har vært en tøff reise og det blir en tøff innspurt, sier rådgiver og prosjektleder dagfinn Paulsberg. Han har vært med i byggebransjens standardiseringsprosjekt siden starten våren 2008, og konstaterer at man nå er på god vei til å nå målet. - Bransjen begynner å se fordelene og inntjeningspotensialet som ligger som gulroten i prosjektet, sier han. Forbedringsprosesser. En beslutning i TBFs styre om å gjennomføre et standardiseringsprosjekt tidlig i 2008 startet det hele. Det praktiske arbeidet begynte med at en representant fra GS1 Norway og Paulsberg tidlig i 2008 besøkte seks byggevarekjeder og Jernia. Hensikten med besøkene var å kartlegge forbedringspotensialet knyttet til NOBB, samt å se på mulighetene for å effektivisere handelsprosessene. Fokus her var på EDI ved bestilling, ordrebekreftelse, pakkseddel og faktura med GTIN som identifikator på bestillbar enhet. Et annet hovedkrav var mål og vekt på pakninger i NOBB. I tillegg ble det sett på en del tilhørende områder som kjedene var opptatt av. måtte samarbeide. En tid etter forsøkte byggevarehandelen i egen regi å realisere et mer effektivt system, men utrullingen buttet imot. Det viste seg fort at industrien måtte med på laget og at en standardiseringsløsning måtte omfatte både industri og handel. Våren 2009 ble det etablert en standardiseringsgruppe med medlemmer fra begge parter. Sammen med Norsk Byggtjeneste gikk man så igjennom kravene fra handelen. - Den 2. mai 2009 innstilte Standardiseringsgruppen enstemmig på en ny informasjonsbredde i NOBB, og man gikk inn for et nytt regime for vareidentifikasjon. I tillegg ble man enige om den videre organiseringen av standardiseringsarbeidet. Resutatet ble etablering av et Standardiseringsutvalg, sier Paulsberg. toveis kommunikasjon. Det ble så bestemt at det skulle gjennomføres en intervjurunde hos såkalte mal-bedrifter bedrifter som på ulike måter så langt hadde vært betydelige innen sitt varesortiment og vist interesse og aktivitet knyttet til standardiseringsprosjektet. - Vi plukket ut 12 mal-bedifter innen blant annet isolasjon, takplater, bygningsplater og trelast. Hensikten var å se hvordan disse leverandørene kunne innordne seg og takle de beslutningene som var fattet underveis i standardiseringsproskjektet med fokus på blant annet avvik. I tillegg var vi åpne for innspill fra bedriftene til selve prosjektet så langt. Standarden definert. Dette var en interessant runde, og ut fra resultatene ble det laget en oppsummering. Rapportene ble gått igjennom og sammenfattet av daværende TBF, som sendte et endelig forslag ut på høring til industribedrifter og alle handelskjedene. Den 23. mars i år ble standarden definert. Trelast tok noe lenger tid, her var definisjonene først klare 18. august, sier Paulsberg. - Hva synes du om standarden som nå foreligger? - Endelig har handelen fått stadfestet sitt krav om mål og vekt på pakninger. Dette er helt avgjørende for effektiv logistikk vis á vis transportører. Bruk av GTIN for å identifisere en pakning skaper grunnlag for nøyaktighet og unikhet for pakning i den elektroniske ordreprosessen. Den utvidete informasjonsbredden i NOBB sammen med de nye kravene til at informasjon er til stede, skaper et godt grunnlag for en sterk vekst i elektronisk dokumentutveksling, EDI. - Hva med rollen til GS1 Norway i prosjektet? - GS1 Norway gjorde et verdifullt bidrag ved å skrive store deler av Standard for identifikasjon og merking av byggevarer. Ut over det har GS1 også vært en viktig samarbeidspartner på tekniske spørsmål og viktig medspiller på opplegget med kurs for byggevarebransjen. Pilotprosjekter. Den 21. april i år gikk start- skuddet for pilotprosjektene. Her deltar Isola, Glava, Byggma og Moelven Wood fra industrien og Byggmakker og Optimera fra handelen. - Sentralt i pilotprosjektene står bruk av den nye standarden med fokus på ny vareidentifikasjon og elektronisk utveksling av vareinformasjon. Det har tatt en del tid å komme i gang, men de fleste pilotprosjektene kommer i gang i løpet av høsten, sier Paulsberg. Parallelt med prosessen internt i byggevarebransjen, har man hatt et seminar for ERP-leverandører. Her deltok EDI-utvalget, som er et underutvalg til Standardiseringsutvalget, har i tillegg hatt møter knyttet til forskjellige tekniske spørsmål. Ut over høsten vil det bli gjennomført work shops med fokus på arbeidsprosesser og informasjonsbehov knyttet til elektronisk pakkseddel. må prioritere kunnskap. - Kunnskap og kompetanse knyttet til den nye standarden er uhyre viktig. De fem kursene som arrangeres i samarbeid med GS1 Norway i høst er derfor svært viktige for bransjen, sier Paulsberg og legger til at dersom det er behov, kan det arrangeres ytterlige en runde med kurs. Det er viktig å prioritere og bruke tid på dette slik at man kan sette i gang de prosessere som er nødvendig for å kunne implementere den nye standarden, sier han d-dag. Den 31. mai neste år skal alle produsentere levere vareinformasjon til NOBB i full informasjonsbredde, slik som standarden krever. - Vi må ha en fastsatt dag å strekke oss etter. Vi har ikke helt bestemt definisjonsnivået for datoen, men minstekravet vil omfatte alle F-pak, samt mål, vekt og GTIN-nummer. mange utfordringer underveis. - Ikke alle har vært like begeistret underveis? - Det har vært en lang vei å gå med mange interesser som skal ivaretas på best mulig måte. En særlig utfordring er de mange datasystemene i bransjen og få løftet disse opp til et bransjestandardnivå. Men det håper vi skal gå bra. - Industrien har skjønt alvoret og tatt inn over seg at dette er veien å gå for å kunne oppnå gevinster i logistikken. Nå er det viktig at også handelen snur seg raskt så vi kommer i mål, avslutter Dagfinn Paulsberg. FAKTA Utrulling Etter at pilotene har gjennomført sine deler av utprøvingen av den nye standarden, kan en organisert utrulling gjennomføres. Her er tanken å benytte Mal-leverandørene aktivt slik at definisjonene som gjøres i NOBB for en Mal-leverandør, kan stå som forbilde for de andre leverandørene i samme varegruppe. Dette er standardisering i praksis. Det er ønskelig at handelen kan møte industrien ved å være forberedt både til å hente ny vareinformasjon når den foreligger og deretter å utveksle handelsmeldinger på EDI. 4 5

4 S t a N d a r d e r Stor interesse for ny byggevarestandard Identifikasjon og merking, utveksling av grunndata og EDI. Dette var fokusområdene da startskuddet gikk den 9. september for høstens rekke av kurs knyttet til den nye bransjestandarden i byggevarebransjen. Det er i alt fem kickoff, som også omfatter besøk i showrommet i GS1 Smart Centre. Standardisering innebærer samarbeid mellom aktørene. Rask implementering og lavere kostnader. Felles standarder gjør det enkelt, forutsigbart og effektivt. Når alle snakker samme språk gir det økt lønnsomhet, effektiv logistikk, effektiv samhandel, full sporbarhet, styring og kontroll, utnyttelse av teknologi, innovative løsninger og økt kundetilfredshet, sa kursansvarlig Knut Vala fra GS1 Norway. ettertraktede kurs. Arrangementet har foredragsholdere fra Norsk Byggevarebase (NOBB) industrien og kjedene, samt fra GS1 Norway og HSH Byggevarehandel. Det første hadde ca. 25 deltagere, som kom fra både byggevarebransjen og systemleverandører. Kursene er svært ettertraktet, flere er forlengst fulltegnet. Skal gi et godt grunnlag. - Kursene gir kjennskap til GS1-standardene og bransjens egne krav og forventninger. Videre bruken av grunndata og hvorfor korrekt grunndata er viktig i verdikjeden. Vi ser på hva NOBB er og hvordan den fungerer, og hva skjer etter at varen er registrert i NOBB og vareeier. Dette vil gi et godt grunnlag for effektiv drift og utnyttelse av potensialet som optimal handelsparter, sier Vala. Kursleder Knut Vala fra GS1 Norway tok bl.a. for seg GS1-stanadrdene og forholdet til NOBB. Her er deltagere og forelesere samlet i forbindelse med det første kurset i ny bransjestandard for byggevarebransjen. Omfattende program. Kurset tar for seg en rekke aktuelle temaer. Øystein Hagen fra Byggmakker tok for seg den nye bransjestandarden med vekt på bl.a. kvalitet, gevinster ved implementering og forventninger. Knut Vala fra GS1 Norway tok for seg GS1s nummerstandarder og merkingskonsept for byggevarebransjen hva er nytt og hvilke fordeler kan bransjen høste. rita Iren Berget fra NOBB rettet fokus på kvalitet på grunndata med ny informasjonsbredde og gevinster ved korrekte grunndata. Jens Iver gjerlaug fra GS1 Norway tok for seg elektronisk forretningsdrift EDI, hva det egentlig er, standarder og gevinster. EDI-området ble også berørt av dagfinn Paulsberg fra HSH Byggevarehandel med bl.a. fokus på hva som er nytt og det ble gitt et innblikk i prosjektet Nordic ebuilding. elna Strømme fra Isola tok i sitt foredrag for seg muligheter og utfordringer for leverandørene i tilknytning til den nye bransjestandarden. gtin sentral. Fordelene med bruk av GTIN, som er sentral i den nye standarden, er at den forutsetter elektronisk datafangst og elektroniske overføringer ikke manuell håndtering. GTIN fungerer som pekere (nøkler) i ulike registre hvor mer informasjon er registrert og kan hentes. Eksempler er NOBB, GLN-basen, vareregistre, kunde- og leverandørregistre og track and trace-registre (transport). Man sikrer unik identifikasjon av produkter, kolli og lokasjoner, sa Vala. gtin i NOBB. Det er et generelt krav fra butikk- og kjedesiden at varen må ha et GTINnummer og en tilhørende strekkode dersom varen skal passere butikkassen. - I NOBB legges det opp til at alle varer skal registreres med forpakningsnivåer (F-pak, Stig Braaten, Jordan - Som ansvarlig for produktdata levert til NOBB, er det viktig å ha god kunnskap om den nye standarden, og dette er et svært interessant og nyttig kurs. Spesielt var det viktig å få svar på spørsmål omkring bruken av NOBB og GTIN, samt å få informasjon om på hvilke nivåer GTIN skal brukes. Kursopplegget var godt. D-pak og T-pak). Ved registrering av forpakningsnivåer er det et krav at GTIN registreres. Dette mener kursdeltagerne lene Hammeren, rescon mapei - Jeg har jobbet en del med grunndata de siste årene, og fikk god innsikt i hva den nye standarden vil innebære. Jeg lærte å kunne se sammenhenger og hvordan informasjon skjer inn og ut av NOBBsystemet, og hva som kreves for riktig identifikasjon. EDI-delen var også interessant, det virkelige store løftet kommer med ehandelsløsninger. Vi står rede til å skifte ut vårt ERP-system, og EDI har fokus i den sammenheng. gtin i edi. GTIN på F-pak, D-pak og pall åpner for bruk av EDI, med GTIN på bestillbar enhet og på bestilling, ordrebekreftelse, pakkseddel og faktura. - Elektronisk forretningsdrift reduserer manuell kontroll og gir færre feil. Det er miljøvennlig, tids- og kostnadsreduserende, det gir tettere handelsrelasjoner og økt kundetilfredshet, sa Jens Iver Gjerlaug. Han tok for seg hvordan man går frem - standardisere informasjonsbredde, bli enige om struktur, benytte entydig identifikasjon, beskrive praktisk bruk og valg av format/informasjonsbærer. morten mathiesen, act gruppen - Som leverandør av hardwareog softwareløsninger knyttet til merke- og logistikkløsninger, er det alltid viktig å holde seg orientert selv om man kan det meste fra før. Nå kommer en ny bransjestandard for byggevare med en del utfordringer. Agendaen var greit lagt opp, og særlig var det nyttig for oss med problemstillingene knyttet til EDI-meldinger som ble trukket frem. Alt i alt nyttig og lærerikt. 6 7

5 S t a N d a r d e r Spennende testprosjekt i Isola med EDI og ERP Isola As med hovedkontor i Eidanger ved Porsgrunn har gjennomført mye av standardiseringsprosjektet til byggenæringen i sitt ERP-system. Bedriften er nå sammen med en av sine større kunder - i gang med å teste EDI ordre, ordrebekreftelse, pakkseddel og faktura. Prosjektet vil vare i ca. tre måneder. Det har tatt en del tid, men nå er vi i gang. Nå skal vi endelig få testet ut systemet vårt, sier logistikkdirektør elna Strømme i Isola. Allerede for to år siden foretok bedriften en oppgradering av sitt ERP-system for å kunne møte de standardiseringsløsningene som næringen arbeidet med. ERP er som kjent betegnelsen på programvare som støtter opp om produksjon, lager, salg, innkjøp og økonomi. Samtidig var man klar for elektronisk forretningsdrift. gode erfaringer internt. - Vi bruker imidlertid standardene i vårt interne lagersystem, og har klare effektiviseringsresultater. Det gjelder særlig ved vårt helautomatiserte lager her ved fabrikken i Eidanger, sier Strømme. I Eidanger produseres alle asfaltbaserte takprodukter, samt stålplatetak. I tillegg kommer fem andre virksomheter, hvorav en i Tsjekkia. Selskapets årsomsetning er på ca. 600 millioner kroner. en ny standard. Standarden går i korthet ut på at GTIN innføres som obligatorisk produktinformasjon på alle forpakningsnivåer, og det er innført måleenheter i NOBB. Vekt og volum skal oppgis på alle fysiske forpakninger, det er kommet regler for varetekst og krav om stablingsvekt på pall. Forpakningsnivåene for et produkt defineres som F-pak, D-pak og T-pak (pall). Utfordringer. - Det er blitt en god standard, som er enkel å forholde seg til. Nå er utfordringen at hele næringen tar den i bruk. De virkelig store gevinstene kommer når alle aktørene bruker standarden, og ikke minst den dagen vi kan gå over til elektronisk forretningsdrift gjennom bruk av EDI (Electronic Data Interchange) for ordre, ordrebekreftelse, pakkseddel og faktura - Mange er redd for kostnadene? - Kostnadene rundt oppgradering av ERP systemene vil variere for de ulike systemene. Jeg tror likevel at kostnadene er overkommelig for alle og at besparelsene i den andre enden raskt overstiger kostnadene, sier hun. Her påføres pallene etiketter på veien mot lageret. Store potensialer. Byggenær-ingen mener at samlede besparelser vil ligge et sted mellom én og tre prosent, noe som tilsvarer omkring én milliard kroner. Det er et betydelig beløp. Med sin omsetning skulle Isola ligge an til besparelser - Nå skal vi endelig få testet ut systemet vårt, sier logistikkdirektør Elna Strømme i Isola AS. Isola bruker standardene i sitt interne lagersystem, og har særlig effektiviseringsgevinster ved det helautomatiserte lageret i Eidanger. 9

6 S t a N d a r d e r i størrelsesorden fra seks til 18 millioner. - For oss produsenter og leverandører betyr dette økt andel korrekte bestillinger, mindre feilregistreringer ( DIP eller dobbel inntastingsproblematikken ) og mer effektiv kommunikasjon mellom partene for å nevne noen. Jeg tror imidlertid at beløpet på besparelsene ikke når helt det nivået som er skissert, men også med betydelig mindre beløp vil det være gevinster å hente i forhold til kostnader nedlagt. Service og kvalitet. Et samlet krav til felles merkingskonsept, identifikasjonssystemer, EDIstandarder m.m. og et regelverk å forholde seg til, vil gi merverdi for hele verdikjeden. - Det er også viktig at vi får frigjort tid og ressurser til mer satsing på service og kvalitet. Feilregistreringer tar unødig og bortkastet tid, og feil oppstår når for eksempel bestillinger mottas pr. faks eller telefon, og skal tastes inn flere ganger, sier Strømme. Har tatt tid. - Hva er årsaken til at prosjektet har tatt så lang tid? - Årsaksbildet er nok sammensatt. Man har for eksempel vansker med å se for seg egne potensialer, tror kanskje oppgraderingen av ERP-systemet er mer omfattende og tidkrevende enn den er i virkeligheten I Eidanger produseres alle asfaltbaserte takprodukter. Fra venstre: Ahmed Dakdoku, John Kristian Hansen, Alexander Pedersen, Gordon Ryding og Henrik B. Larsen. og det kan mangle motivasjon for å kunne komme i gang. Ellers har det vært en fase hvor kjedene har byttet systemer. Det man glemmer, er at standardisering gjør rutiner enklere og mer effektive særlig når alle aktørene er med. Nå har HSH opprettet en egen seksjon for byggevarebransjen i ferd med å ta tak, og kursvirksomheten knyttet til implementering er i full gang, sier Elna Strømme. 11

7 r F I d / e P C Identifiserer vognskader med RFID-teknologi Nå planlegger Jernbaneverket å ta i bruk RFID-teknologien for mer presis identifisering av materiell med skader eller unormal status for eksempel hjulskader og varmgang. Øvrige deltagere i prosjektet er GS1 Norway, NSB og CargoNet. Idag er det tre detektorer som skal registrere hjulskader en ved Drammen, samt en syd og en nord for Trondheim. Systemet er ikke optimalt, man må blant annet telle akslinger for å finne de eksakte vognene som har fått skader. Skadene dreier seg som oftest om hjulslag, som betyr at det har oppstått materialutfall eller et flatt parti i hjulbanen. Dette kan resultere i skinnevibrasjoner, skade på skinnegangen og i verste fall stanse togtrafikken. RFID-prosjektet innebærer at leseutstyr nå er installert ved målestasjonen utenfor Drammen. enklere og mer effektivt. - Det er mange skaderapporteringer. Bare på Sørlandsbanen kan det dreie seg om to-tre skader på høyeste alarmstatus pr. uke. Ofte kan det imidlertid dreie seg om den samme vognen, sier seksjonssjef alf Solbjørg i Jernbaneverket. - Det er klart et behov for å kunne registrere skader på en enklere og mer effektiv måte. RFID-teknologien brukes av mange jernbaneselskaper for å sikre blant annet effektiv avlesning av hjulsett med skader. Trafikverket i Sverige har gjennomført grundige tester av RFID-teknologi. Her har man besluttet å benytte passiv RFIDteknologi basert på GS1-standarder det vil si EPC, i det videre arbeidet, sier seniorrådgiver Petter thune-larsen i GS1 Norway. aktiv og passiv teknologi. Aktiv RFID-teknologi brukes av mange jernbaneselskaper, og dreier seg om RFID-brikker med batteri, og er ofte basert på leverandørspesifikke (proprietære) løsninger for lese- og antenneteknologi. Overingeniør Egil Røyseth (Jernbaneverket), leder for RFID-løsninger Roar Lorvik (GS1 Norway), seksjonsleder Alf Solbjørg (Jernbaneverket), ingeniør Svein Robert Rolijordet (CargoNet), seniorrådgiver Petter Thune- Larsen (GS1 Norway) og systemingeniør Alf-Bjarne Rosseland (NSB). Jernbaneselskapene benytter i dag ulike typer sensorer/detektorer for overvåking av driftsmønster og for å avdekke eller forhindre skader på vognmateriell og skinner. - Bruk av RFID i sammenheng med detektorer, gir mulighet for mer presis identifisering av materiell med skader eller unormal status. Den største utviklingen innenfor RFID-området skjer i dag knyttet til passiv RFID-teknologi basert på åpne standarder ISO C eller EPC Gen2 Class 1. I prosjektet til Jernbaneverket bruker vi passiv RFID-teknologi, fortsetter Thune-Larsen. Åpner for epc som standard for tog i europa. Trafikverket i Sverige har sendt et Position paper til European Rail Infrastructure Manager (EIM) med forslag om en endring i EU-direktrivet hvor det anbefales at standarden ISO C godkjennes for RFID. Bakgrunnen for utspillet er økt internasjonalisering av jernbanetransporten. I dag er over 70 prosent av alle godsvognene som ruller på svenske skinner av utenlandsk opprinnelse. Svensk satsing. I Sverige effektiviserer man vognadministrasjon ved bruk av RFID-teknologi. I et pilotprosjekt brukes RFID/ EPC på posttoget mellom Stockholm og Göteborg, og brikkene som er plassert på begge sider av vognene avleses ved Falköping. Trafikverket har planene klare for utbyggingen av en infrastruktur av RFID/EPClesere i hele landet. Resultatene så langt viser at jernbanevogner som passerer i 160 kilometer i timen avleses uten problemer. Totalt vil det være behov for ca. 700 RFIDlesere for å dekke hele jernbanenettet. Etableringen skal etter planen være ferdig i løpet av Den norske prosjektgruppen har i sitt arbeid vært på besøk i Göteborg for å studere det svenske systemet. effektmål. Målet med RFID-prosjektet i Norge, er å effektivisere ressursbruken og øke regulariteten. RFID-teknologien skal kunne bidra til raskere og mer presis informasjon om hjulskader. Feil skal kunne avdekkes på et tidlig tidspunkt, og bidra til å hindre skader på skinnegang, uforutsette bytte av vogner, forsinkelser osv. Jernbaneverket skal enkelt kunne hente inn data fra kontrollpunkter langs skinnegangen, og videreformidle informasjon om sensormålinger på vogn eller vognstammenivå til togselskapene. Togselskapene skal få informasjon i sanntid, slik at man raskt kan sette inn nødvendige tiltak for å hindre større skader eller negative effekter for driften. - Dette gjør at vi også kan styre hele vognparken mer effektivt, sier ingeniør Svein robert rolijordet i CargoNet

8 r F I d / e P C V I K t I g K O N F e r a N S e Person- og godstog. I prosjektet har man RFID-merket 12 lokaltogsett i 72-serien, som er de nyeste settene som NSB bruker. CargoNet har merket 55 containervogner med RFID-brikker. - Hjulskaderegistreringen skjer gjennom måling av slag mot skinnegangen, sier overingeniør Egil Røyseth i Jernbaneverket. Ved passering ved målestasjonen på Langum ved Drammen, registres hjulskader av detektorer på vognene i togsettet av RFID-antennene. Via tilknyttede datasystemer kan man raskt hente ut informasjon om hvilket togselskap det dreier seg, hvilken unikt merkede vogn som har skader. Det er også mulig å følge med alle passeringer i sanntid fra egen PC på kontoret, da vi har kommunikasjon direkte til lesepunktet. - En RFID-brikke består av en chip og en antenne. Informasjonen lagres i chippen, og når toget passerer en RFID-leser sender leseren ut radiobølger, og informasjonen i brikken overføres til et datasystem. Systemet fungerer helt tilfredsstillende, også i maksimal hastighet på strekningen som er 130 kilometer i timen, sier Thune- Larsen. Beslutningsunderlag. - Hva er resultatmålet for prosjektet? - Det skal bekrefte gevinstpotensialet ved å prøve ut teknologien i praksis. Så langt ser det svært lovende ut, sier Thune-Larsen. Videre skal man etablere et godt beslutningsunderlag for en eventuell satsing på RFID-teknologi som et virkemiddel i arbeidet med å sikre økt regularitet og mer kostnadseffektivt vedlikehold i jernbanesektoren. Ved passering ved målestasjonen på Langum ved Drammen, registres hjulskader av detektorer på vognene i togsettet av RFID-antennene. Man opererer i prosjektet også med flere delmål. Det går på dokumentasjon av at lesning av passive RFID-brikker på vogner kan skje problemfritt og med en høy leserate opp til den makismale hastighet som NSBs og CargoNets tog kjører i. Videre å etablere en enkel systemløsning som kan vise felles informasjonsuthenting fra dagens detektorsystem og RFID-lesere, med muligheter for sanntidsvarsling via e-post eller sms. RFID/EPC Høstkonferanse med spennende program Asset Tracking i olje- og offshorenæringen, Internet of Things og brukererfaringer med RFID/EPC er hovedtemaene på RFID/EPC Høstkonferanse torsdag 28. oktober på Telenor Expo, Fornebu. RFID/EPC-konferansen er Nordens største i sitt slag, og arrangeres nå for erde gang. Vi venter et sted mellom 150 og 200 deltagere, som er en god del flere enn tidligere. Årsaken er at vi denne gang også har markedsført konferansen i de øvrige nordiske landene, sier roar lorvik som er leder for RFID-løsninger i GS1 Norway. Viktige partnere og sponsorer. Årets program som nå er klart, er variert og interessant. Her presenteres mange nasjonale og internasjonale nyheter innen RFID/EPC. Konferansen gjennomføres i nært samarbeid med GS1 Smart Centres partnere. I programkomiteen deltar Visma,AS EDB, IBM, ACT System Skandinavia, Infratek og TraceTracker. IBM og ACT System Skandinavia er hovedsponsorer, mens Visma, AS EDB og Telenor Objects er konferansesponsorer. Økt fokus på rfid/epc. - Interessen for å ta i bruk RFID/EPC øker nasjonalt og internasjonalt. Vi har teknologien og standardene på plass, noe som åpner stadig mer spennende muligheter for næringsliv og offentlig sektor, sier Lorvik. I tilknytning til konferansen vil det bli arrangert besøk i GS1 Smart Centre onsdag den 27. oktober altså dagen før. Her skal det presenteres noen utvalgte showcases, og det er fri adgang for konferansedeltagerne. Casene det dreier seg om er Asset Tracking av containere i Statoils verdikjede, Future Apparel presentert av HRAFN og Fremtidens butikk presentert av Visma Retail. Første del av konferansen retter fokus på Asset Tracking i olje- og offshorenæringen

9 V I K t I g K O N F e r a N S e Samme dag kan de som er interessert ta kurset Informasjonsdeling i fremtidens verdikjede EPCIS til redusert pris. I forbindelse med konferansen er det utstillinger fra en rekke leverandører. asset tracking. Første del av konferansen retter fokus på Asset Tracking i olje- og offshorenæringen. Første foredrag tar for seg sporing av containere i Statoils oppstrøms logistikk. Sporing av containere på forsyningsbasene er en del av logistikkprosessen med grensesnitt til flere aktører. Krav til RFID-merking av containerne for offshorebruk er en av de største utfordringene. Sertifikater og annen dokumentasjon må knyttes opp mot RFID-brikkenes identifikasjon. Deretter presenteres et RFID-prosjekt for løfteredskaper innen olje- og offshorenæringen. Dette dreier seg om et samarbeid mellom Wenaas-gruppen og Certex. Internet of things. På dette området skjer det mye spennende. Hva er fremtidens Internet of Things (IOT)? Hvordan benyttes internettinformasjon for kommunikasjon med objekter som er merket med Auto ID-teknologi? Dette er noen av de sentrale spørsmålene som blir belyst. Videre tar man for seg brukerrettet og innovativt IOT i Europa, og mobile betalingsløsninger hvordan påvirker nye betalingsløsninger forbrukernes kjøpemønster. Viktige brukererfaringer. I denne sesjonen blir det presentert flere spennende brukercaser fra prosjekter i inn- og utland. RFID-prosjektet til norsk bokbransje er først ut med fokus på hvordan og når det blir implementert. Videre presenteres RFID-prosjektet til skiferprodusenten Minera, som sammen med ACT System Skandinavia fikk prisen Best RFID Implementation på RFID Live 2010 i Orlando, USA tidligere i år. Future Stores er tema for neste case. Her - RFID/EPC Høstkonferanse er den største i sitt slag i Norden, sier Roar Lorvik. vil man ta for seg hvordan ny teknologi påvirker våre innarbeidede arbeidsprosesser og hvordan dette vil påvirke kundene i butikken. Praktisk sporingsteknologi. Deretter setter man fokus på hva som blir resultatet av esporing og løsningene til Norsk Lastbærer Pool (NLP), RFID-merkede paller og databaser med sporingsinformasjon. Sesjonen avsluttes med presentasjon av et kundecase som viser hvordan praktisk bruk av sporingsteknologi gir effektiviseringsgevinster og konkurransefortrinn gjennom bedre kontroll på eiendeler

10 g S 1 N O r w a y GS1 Smart Centre - en spennende utfordring - GS1 Smart Centre er et unikt tilbud som må brukes av flere. Samspillet med dagligvarehandelen og våre partnere skal utvikles videre, samtidig som vi må forsterke kontakten med andre deler av varehandelen, bransjeorganisasjoner og utdanningsinstitusjoner. Mange bransjer har et betydelig potensiale når det gjelder effektivisering gjennom standardisering. Det sier anders askevold. Han er fra 1. september i år leder for GS1 Smart Centre og GS1 Consulting, samt viseadministrerende direktør i GS1 Norway. Askevold kommer fra Ark Bokhandel, en kjede han var med å etablere i I Ark har han hatt flere roller bl.a. som direktør for innkjøp og logistikk og nå senest som direktør for Ark Direkte, en salgsenhet for nettbasert salg til offentlige og private kunder. I dag har kjeden 101 butikker og mer enn 800 ansatte. Fokus på effektivisering. - Ark har hele tiden vært opptatt av effektivisering på logistikksiden. Vi så på potensielle gevinster knyttet til RFID-teknologien, og opplevde det etter hvert som såpass spennende at vi ville gå videre. Samtidig hadde vi også sett på hvordan bransjekolleger i Nederland og Portugal hadde lykkes med RFID-implementering. Men vi innså at skulle vi kunne høste de virkelige gevinstene, måtte hele bokbransjen være med. I 2009 startet bransjen et felles prosjekt i regi av Den norske Bokhandlerforening, Den norske Forleggerforening, Forlagssentralen og Sentraldistribusjon. I prosjektet inngikk testing i RFID Innovasjonssenter, sier Askevold som var prosjektleder. Smarte handelsløsninger. I denne prosessen økte hans interesse for RFID og de muligheter som teknologien og bruk av standarder åpner. Det skalerte, og resulterte faktisk i ny jobb i GS1 Norway. - Det handler om smarte handelsløsninger. - Mange bransjer har et betydelig potensiale når det gjelder effektivisering gjennom standardisering, sier Anders Askevold, leder for GS1 smart Centre og GS1 Consulting og visedm. dir. i GS1 Norway. Her er GS1 Norway en sentral aktør. Det er et meget spennende og utfordrende arbeidsområde. Med etableringen av GS1 Smart Centre tar vi et langt steg videre, sier Askevold. langt frem for mange. Han fremhever de effektiviseringsgevinstene dagligvarehandelen har oppnådd når det gjelder effektiv vareflyt gjennom sine systemer og standardisering i regi av GS1 Norway. Erfaringene og kunnskapen herfra er viktig for andre bransjer, og GS1 Norway er sentral som videreformidler. - Enkelte bransjer er i gang, blant annet bygg men fremdeles har mange langt frem. Det er viktig at man kan og vil se effektiviseringsmulighetene som ligger i et aktivt samspill mellom teknologi og felles standardisering. Mange har en betydelig oppside når det gjelder effektivisering av drift og prosesser både i egen virksomhet og i bransje, sier Askevold. Samarbeid på tvers. Han understreker betydningen av løsninger og samarbeid på tvers av bransjer og organisasjoner. Man kommer ingen vei ved å sitte på hver sin elltopp og skule mot hverandre. - Nøkkelen ligger i et felles språk gjennom bruk av GS1s standarder. Det muliggjør effektiv datafangst og datautveksling, og forenkling og gevinster kommer raskt. Det er ofte enklere å effektivisere seg frem til bedre resultater, enn å øke inntjeningen gjennom større omsetning, sier han. travle dager. - Hva står på agendaen den første måneden i GS1 Norway? - Det er nok av arbeidsoppgaver - partnerne og partneravtaler, prosjekter, budsjettog strategioppgaver, bli kjent med medarbeiderne m.m. Det er travle dager og mye å sette seg inn i. - GS1 Smart Centre er etablert i år, og skal drives og utvikles videre. Hva er viktig? - Det må brukes. Det er viktig med god kontakt med partnerne, og at vi utvider kontaktflaten mot brukere, bransje- og utdanningsorganisasjoner. GS1 Norway har verdifull erfaring og kunnskap som må nå ut til enda flere, og GS1 Smart Centre skal være en møteplass og et kunnskapssenter for effektiv handel og logistikk, avslutter Askevold. Smart forbrukerdialog online og kompatibel Ny informasjonsteknologi vil forandre handel, kommunikasjon og konkurranse. Aktørene vil stå overfor store utfordringer, og utviklingen stopper ikke opp og venter på de som tar seg for god tid. E n forutsetning for å lykkes blir å ha muligheten teknologisk til å følge forbruker, slik at bedriften når frem med både budskap og produkt, og fremfor alt om Mobile Commerce om hvordan forbrukeren kan bruke mobiltelefonen til mer effektive og smarte innkjøp, sier salgs- og markedssjef roar Smith i Tradesolution. Smart forbrukerdialog. - Hvordan vil dette fungere? Hva mener forbrukeren? Hvilke system kan brukes? Hvilke fordeler og ulemper finnes for forbruker, butikk og leverandør? Hvordan kan din bedrift møte denne fremtiden? Dette er spørsmål vi vil forsøke å belyse i vårt frokostseminar Smart forbrukerdialog, den 17.november, sier Smith videre. enorme muligheter. Vi lever i en spennende tid, og dagens aktører står overfor både store krav og enorme muligheter alt i et akselererende tempo. I dette bildet blir det viktig å tilpasse virksomheten til nye kanaler og sosiale medier, for å maksimere effekten av kommunikasjonen til en stadig mer krevende og kunnskapsrik forbruker. - Det er lenge siden vi brukte mobiltelefonen kun til å ringe med, men utviklingen på dette området har trolig bare så vidt startet. Mange initiativ har vist at det finnes en interesse hos forbruker for i større grad å ta i bruk mobiltelefonen til å utføre ulike oppgaver og tjenester. Eksempler på dette er ulike banktjenester, vare- og informasjonssøk og mottak av kampanjer og tilbud, og snart vil forbrukere også kunne bruke mobilen til å innhente informasjon om aktuelle varer, sammenlikne ulike tilbud, bestille varer, betale for varer, samt en lang rekke andre tjenester, sier Roar Smith og stiller spørsmålet: Er din virksomhet kompatibel med fremtiden og har den informasjonssystemer som fremtiden vil kreve? 18 19

11 g S 1 N O r w a y GS1 med nordisk møte - En koordinering av innsatsen betyr at brukerne i de enkelte landene får økt nytteverdi ved bruk av GS1- systemet. Derfor er det viktig at GS1-organisasjonene i Norden samarbeider, og jevnlig samles for utveksling av ideer, kunnskap og erfaringer. Norsk Synergi AS Her er deltagerne på GS1s nordiske møte samlet i showrommet til GS1 Smart Centre. Det sa adm. dir. Sigmund Berle Jensen i GS1 Norway, som var vert for sine nordiske kolleger da de møttes i dagene 20. og 21. september. Det deltok omkring 35 personer fra de fem nordiske GS1-organisasjonene. Viktig samarbeid. - Hensikten med møtet er gjensidig informasjonsutveksling for eventuelt å kunne gjenbruke gode ideer, materiell, tilbud til brukerne m.m., som de andre landene arbeider med. I tillegg er det viktig å ha fokus på områder hvor det kan være smart å samarbeide på tvers av landegrensene. Ved å lære av hverandre kan vi tilby enda bedre kunnskap og erfaring når det gjelder økt effektivitet og gevinstsikring i verdikjeden, fortsetter Jensen. - Utviklingen skjer raskt. Det er viktig å samarbeide, både mellom de nordiske organisasjonene og i samspillet med GS1 internasjonalt. De nordiske landene er faktisk den erde største finansielle bidragsyteren til organisasjonens internasjonale virksomhet. Det kommer særlig av vår høye utnyttelsesgrad av GS1-systemet, sier erland Nielsen, adm. dir. i GS1 Denmark. gs1 Smart Centre imponerer. På programmet sto også besøk i GS1 Smart Centre. - Dette er skikkelig bra og utfordrende. Her har norsk varehandel fått et helt nytt og fantastisk grunnlag for ytterligere å kunne effektivisere verdikjeden. Det lover godt for fremtiden, sier adm. dir. Bo raattamaa i GS1 Sweden. Han legger til at svenskene nå planlegger et tilsvarende senter. Omfattende program. Programmet ellers omfattet fokus på utviklingen i Norden og internasjonalt, planer og strategier, samt europeiske prosjekter. I tillegg var det egne sesjoner innen fagområder som marketing, kompetansetilbud, grunndata, EDI, partnerprogrammer og GS1-systemet i helsesektoren. Nordiske GS1-ledere fra venstre: Benedikt Hauksson (Island), Erland Nielsen (Danmark), Sigmund Berle Jensen (Norge), Tero Rautsola (Finland) og Bo Raattamaa (Sverige)

12 t r a d e F a C t S Andre modul av Tradefacts klar - Nå kan man definere sin egen distriktsinndeling, sier senior salgs- og markedskonsulent Christen Schønfelder. Mindre enn syv måneder etter at Tradesolution lanserte sin nye rapporteringstjeneste Tradefacts Salgsdata, er den andre modulen av rapporteringsportalen kommet. I den nye modulen Core - kan man bl.a. raskt definere sin egen distriktsinndeling, slik at denne reflekterer bedriftens egen salgsorganisering. Den første Tradefacts-modulen ble lansert tidligere i år, og det dreier seg om en bransjeløsning for rask og effektiv rapportering og sammenstilling av salgsdata. Bakgrunnen for lansering av den nye tjenesten var innspill fra kunder som ønsket tilgang på et utvalg standardiserte rapporter, som raskt og enkelt kunne gi oversikt over eget salg. Dette tilbys som en abonnementstjeneste som etter hvert skal inneholde tre moduler. enkel tilgang. Salgsrapportene sammenstilles med data fra EPD-basen, Kjederegistrene og Salgsdatabasen. - Tjenesten har sin bakgrunn i ønsker og innspill fra bransjen, og i videreutviklingen har det vært viktig at våre kunder deltar i utformingen av innholdet, sier senior salgsog markedskonsulent Christen Schønfelder. Målsettingen er at portaltjenesten skal gi kundene en rask og kostnadseffektiv tilgang til enkle og operasjonelle rapporter der salgsdata brukes i analysene. - Interessen er veldig god, og vi har fått mange nyttige innspill underveis, sier Schønfelder. andre modul klar. Nå er andre modul Core lansert. Den bygger videre på prinsippene om brukervennlighet gjennom oversiktlige og oppdaterte salgsdatarapporter tilgjengelig via web. - Hva er den store nyheten når det gjelder modul nummer to? - I denne modulen vil man enkelt kunne definere sin egen distriktsinndeling slik at denne reflekterer bedriftens egen salgsorganisering. Hver bruker vil gjennom ulike rapporter få rask og god oversikt over eget salg til butikk over produkter, kampanjer m.m. I tillegg omfatter modulen differensiert rapportering og et større antall rapporter og nedbrytninger, sier Schønfelder. Stor interesse. Interessen blant kundene har vært stor etter lanseringen av den første modulen, og mange brukere har aktivt bidratt med verdifulle innspill på nye elementer og rapporter i modulen som nå er på plass. Det verdifulle samarbeidet skal videreføres når det gjelder utviklingen av den tredje modulen, som trolig påbegynnes en gang til neste år. Modulen har fått navnet Volume, og skal gi kundene enda flere muligheter. Her vil det blant annet bli vurdert muligheter for import og eksport av egne data som priser og sortimentskoder, samt å kunne definere egen kategorisering. - Plattformen som nå er på plass gir oss mulighet til videreutvikling, så hvis dette blir godt mottatt kan vi få til mye spennende i tiden fremover, sier Schønfelder

13 K O m P e t a N S e - Grunndata blir stadig mer viktig for å kunne ytterligere effektivisere norsk varehandel,sier Sven-Erik Andersen. håndterminaler etikettskrivere Krafttak for opplæring i bruk av grunndata Bedre kvalitet på grunndata er svært viktig for at norsk varehandel skal kunne effektiviseres ytterligere i årene om kommer. Nå tar Tradesolution AS, GS1 Norway og DLF i samarbeid med kjedene et krafttak på kurssiden for å øke aktørenes bevissthet og kompetanse knyttet til riktig bruk av grunndata. strekkodelesere Det vil i høst bli arrangert hele syv kurs med tittelen Veien til gode grunndata gjennom EPD. Hensikten med kurstilbudet er at alle kursdeltagerne forbedrer sin grunndatakvalitet slik at kjedene kan bruke grunndataene uten ytterligere kvalitetskontroller i egne systemer. Samtlige aktører i verdikjeden vil imidlertid ha stor nytte av dette, sier avdelingssjef Sven-erik andersen i Tradesolution. Forenkle og effektivisere. Andersen peker på at grunndata vil bli enda viktigere i tiden fremover når norsk varehandel skal effektiviseres ytterligere. - Det er derfor viktig at alle aktørene i verdikjeden har en høy kompetanse om grunndataenes betydning og bruk i verdikjeden. Kurset skal hjelpe deltagerne til å utnytte EPD-basen som et verktøy for å forenkle og effektivisere dette viktige arbeidet. Gjennom kurset skal deltagerne guides gjennom de kritiske områdene i grunndataregistreringen, og man får en forståelse av konsekvensene ved feil og unøyaktige informasjoner og hva dette genererer av kostnader i hele verdikjeden. Her vil deltagerne gjennom involvering og praktiske øvelser i showrommet i GS1 Smart Centre få illustrert og oppleve dette på helt nye måter. I tillegg deltar forelesere fra handelen, og det blir praktiske gruppeoppgaver sier Andersen. Syv kurs i høst. - Hvem er målgruppe for kurset? - Det er grunndataansvarlige hos leverandørbedrifter som registrerer grunndata i EPD-basen, produktansvarlige, salgs- og markedsansvarlige med flere. Det skal arrangeres syv kurs i høst med oppstart den 21. oktober, sier Andersen. De øvrige kursene arrangeres 4. november, 9. november, 16. november, 23. november, 7. desember og 14. desember. Alle kursene arrangeres i Oslo. - Det ligger grundig planlegging bak kurstilbudet. Vi har utviklet et godt scenario som kan visualiseres i showrommet GS1 FAKTA grunndata/ masterdata/stamdata Grunndata defineres i denne sammenheng som Faktainformasjon om en vare, slik som mål, vekt, unik identifikasjon, produktnavn, egenskaper, enhetspriser m.m.. Formålet med grunndataene er å gi kjedesiden nødvendig informasjon om en vare når de skal lage kalkyler, kjøpe varen, bestille transport, bestemme lager- og butikkplassering, samt informasjon til butikkdatasystemer, bestillingssystemer og til konsumenten. FAKTA epd-basen EPD-basen er en produktdatabase hvor leverandører til norsk dagligvarebransje, HoReCa, og servicehandelen avgir grunndatainformasjon om de produkter som skal selges gjennom de norske handelshusene NorgesGruppen ASA, COOP Norge Handel AS, REMA 1000 Norge AS, ICA Norge AS, Reitan Servicehandel AS og Servicegrossistene AS. All informasjon som registreres i EPD-basen valideres og kvalitetssikres etter et bransjeavtalt sett med kontroller som skal sikre at informasjonen holder den kvalitet som kreves. Grunndata som validerer korrekt distribueres til de overnevnte handelshusene daglig. Gjennom EPD-basen gjøres det ca produktregistreringer hvert år og ca. tre millioner endringer. Smart Centre, samt gode teamoppgaver og en funksjonell test i EPD-testbase. Det skal bli et morsomt, interessant og lærerikt kurs, avslutter Andersen. ADC Nordic AS Your Solutions Distributor Telefon:

14 K O m P e t a N S e Aktiv kurshøst med vekt på direkte involvering I showrommet i GS1 Smart Center får kursdeltagere både se og aktivt ta del i verdikjeden. GS1 Norway arrangerer syv ulike kurs med hele 20 gjennomføringer i løpet av høsten. Den største kurssatsingen er rettet mot byggebransjen, som nå står foran implementeringen av sitt store standardiseringsprosjekt. Vi har bygget om alle vår kurs og satt fokus på involvering. Her byr det nye GS1 Smart Centre på spennende muligheter i en rekke ulike sammenhenger, sier kursansvarlig Solveig m. laake. tilpasset ulike behov. - Fleksible løsninger kan tilpasses ulike brukergrupper, bransjer og behov. Deltar man på flere ulike kurs i løpet av høsten, vil læringen og opplevelsen i showrommet være forskjellig fra gang til gang, sier Laake. Nye halvdagskurs. Nytt er også to halvdagskurs på samme dag henholdsvis i produktmerking med GS1-systemet og merking av ytteremballasje med GS1-systemet. - Etter gjennomførte kurs vil man ha grunnlag for å håndtere merking av produkter, detaljistpakninger og paller, samt transportmerking i varehandelen. Man kan ta kursene hver for seg eller kombinere dem. Det er imidlertid en forutsetning at man har gjennomgått kurset i produktmerking før kurset i merking av ytteremballasje, sier Laake. Kursene arrangeres på samme dag den 18. november. rfid og sporbarhet. Fremtidens strekkode RFID arrangeres neste gang den 10. november. Den 27. oktober arrangeres kurset Informasjonsdeling i fremtidens verdikjede EPCIS. Den 30. november arrangeres kurs i sporbarhet. I tillegg arrangeres kurset Veien til gode grunndata gjennom EPD syv ganger. gs1 Smart Centre sentral. I showrommet i GS1 Smart Centre vises deler av den logiske verdikjeden som egne enheter, og hvordan disse kan interagere for å skape økt effektivitet. Her får deltagerne både se og delta aktivt i prosessene som foregår i verdikjeden. Vare- og informasjonsflyten simuleres gjennom eksempler på en realistisk måte. Man får virkelig forståelsen for samspillet i verdikjeden, bruk av merking og brikker og man kan dykke ned i et enkelt ledd for å få mer detaljert gjennomgang av prosessene som foregår. - Kursene er bygget om med vekt på mer direkte involvering, sier kursansvarlig Solveig M. Laake

15 N y B r U K e r Tryggere hundeparkering ved butikkinngangene Vi holder deg faglig oppdatert. Besøk oss på Informasjon om GS1 Norway Søknadsskjema Kurs, konferanser og seminarer Helpdesk Ti trinn til en strekkode Kontrollsifferberegning GEPIR Kontaktinformasjon Oversikt over informasjonsmateriell og -brosjyrer Nyheter Nyttige linker GTIN regler GS1 FOKUS utgaver UNSPSC EPC/RFID ecom GS1 GLN GS1 Sporbarhet GS1 Helse GS1 Alliansepartner GS1 Validering GS1 Consulting GS1 Smart Centre Vi har en egen hundelov her i landet. Her heter det bl.a. at en hundeeier ikke skal gå fra en bundet hund rett ved butikkinnganger. Nå lanserer Norsk Hundeparkering AS plastbur for store og små hunder mens eieren handler. Butikkene leier burene, og hundeeierne kjøper nøkkelkort for trådløs betjening av låsen. Hver dag bindes mellom og hunder ulovlig utenfor butikker i Norge. Hundeloven blir ikke tatt på alvor, hundeierne vil ofte kombinere handleturen med en luftetur med hunden. Det er mange steder episoder der personer og spesielt barn, blir truet, bitt og skadet av disse hundene. Derfor er hundeparkeringer nødvendig. Butikkinnehavere og grunneiere har også ansvar for å se til at hunder ikke bindes ulovlig ved inngangspartiet, sier Frode rogstad. Han er daglig leder i Norsk Hundeparkering. Han medgir at å overholde Hundeloven nok ikke står øverst på myndighetenes agenda, men det er viktig å tenke på hundene og servicetilbud overfor kundene. trygt og usjenert. Man hadde i utgangspunktet tenkt å satse på åpne bur, det vil si gitterbur eller plexiglass med økt innsyn og også bedre utsyn for hunden. Etter nøye utprøving endte man opp med tette bur med mange små luftehull. - I de tette burene forholder hunden seg mye roligere, som oftest legger den seg stille ned på gulvet og kikker ut gjennom luftehullene. Hunden føler at den ligger i skjul, men at den har nødvendig utsyn gjennom luftehullene i døren. Bråker den, vil den avsløre skjulestedet sitt. De tette burene beskytter hunden bedre mot stekende sol enn åpne bur, og de er temperaturtestet. Det er også triveligere for hunden når det er regn, sludd, snø og vind, sier Rogstad hunder. I Norge er det ifølge Norsk Kennel Klubb ca hunder. I tillegg kommer et stort antall uregistrerte. - Vi regner med et potensial på i alle fall ett til to tusen bur, sier Rogstad. Han har vært i kontakt med flere kjeder, og fått positive tilbakespill. Det er kun en hund pr. bur, og anbefalt plassering i buret er maksimalt en time. - Burene er designet og testet av erfarne hundeeiere i samråd med veterinærer og kenneler. Luftingen er god, og det er nødvendig utsyn, sier Rogstad. Firmaet har pr. i dag plassert ut ca. 50 hundebur, og uttestingen har foregått ved kjøpesentre, butikker og bensinstasjoner. Erfaringene er gode. Hundeeierne har fått et godt alternativ, og den låsbare hundeparkeringen gir hunden et usjenert og trygt tilholdssted mens hundeierne gjør sine innkjøp. Fra aluminium til plast. Nå har man skiftet fra aluminium til plast. Det er et litt mykere og triveligere materiale, og renholdet et enklere. Man har forlatt tanken om reklamefinansiering idet flere kommuner sa nei til reklameeksponering på hundebur utenfor butikker. - Burene plasseres ved inngangen, og tar liten plass. Ett til to bur ved inngangspartiet dekker de fleste butikkers behov. Dette innebærer bedre kundeservice, og et konkurransefortrinn. Kunder ser på dette som positivt, man slipper og tråkke over fastbundne hunder på vei inn i butikken. Enkelte er jo også redde for hunder. Burene innebærer en kraftig reduksjon av mulighetene for at kunder skal bli skadet av hunder utenfor inngangspartiet. Så overholder man også Hundeloven. - Hvordan opplever hundene slike bur? - Mange hunder er vant til bur fra for eksempel i biler. Men enkelte må nok ha litt tilvending, men etter et par ganger går det bra. Man kan jo korte ned tiden i begynnelsen, sier Rogstad. Frode Rogstad er daglig leder i Norsk Hundeparkering. De nye burene har kjølevifte, slik at hunder på varme sommerdager kan tas ut av overopphetede biler og plasseres trygt i en sval hundeparkering. Positive til hundeparkering. Justisdepartementet mener at dette er helt i tråd med Hundelovens intensjoner om å bidra til et positivt og samfunnsgavnlig hundehold. Dyrebeskyttelsen og hundeforeninger er positive, og dyrevernsnemnda har godkjent burene. lite vedlikehold. Han forteller at de nye plastburene med luftehull har kjølevifte, og en UV-lampe nattestid desinfiserer buret. Butikkens vedlikehold av burene dreier seg om ca. fem minutter pr. uke. Erfaringer viser at ingen har måttet erne avføring fra burene. Det holder å børste ut eventuelt sand og hår av burene samtidig som man for eksempel feier og spyler inngangen. Burene er av en slik størrelse at det er unaturlig å gjøre fra seg inne i burene. Det er derimot mer naturlig for en hund å gjøre fra seg fastbundet i friluft, for eksempel i nærheten av et inngangsparti

16 N y B r U K e r - Hva med hærverk? - Vi har faktisk ennå ikke opplevd at bur er blitt ødelagt, sier Rogstad. Han anbefaler montering nær inngangspartiet hvor de er synlige og hvor det er stadig trafikk. Nøkkelkort med gtin. Nå leies burene ut til butikker og bensinstasjoner med avtale om vedlikehold. I butikkassen kan man kjøpe spesielle nøkkelkort på størrelse med et vanlig bankkort. Nøkkelkortene har en kode, og det er trådløs avlesning av låsen. - Butikkene kan for eksempel tilby gratis prøvekort samtidig som man selger hundemat, og deretter ta betaling for kortene. Et kort varer syv-åtte ganger. Dermed kan man også tjene penger på tilbudet. For kunden kan det være snakk om femti øre pr. minutt for bruk av hundeburet. I denne forbindelse dukket kravet om merking av nøkkelkortene opp med GTIN 13 fra GS1 Norway, sier Rogstad. Slik ser hundeburet ut. Det er plass til én hund. Butikkene leier burene, og hundeierne kjøper nøkkelkort for trådløs betjening av låsen. Hvor skal de plasseres? Flere plasseringer er prøvd ut, og konklusjonen er klar burene bør monteres tett opp til inngangspartiet. - Da er det lettere for kundene å se burene, og de brukes mer. Vedlikehold og renhold blir enklere. Hunden blir roligere den føler at den ligger på et skjulested, og kan gløtte ut på de forbipasserende gjennom luftehullene. Plasseres burene på et sted der det ikke er noen forbipasserende, så føler hunden seg mer forlatt, og kan bråke mer, sier Frode Rogstad

17 PORTO BETALT VED INNLEVERINGEA PP. NORGE / NOREG B Returadresse: GS1 Norway Postboks 454 Økern, 0513 Oslo