Innkalling til rådsmøte

Transkript

1 Til ordførarane og rådmennene i kommunane: Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke og Vinje. 14. oktober 2014 Innkalling til rådsmøte Stad: Morgedal Hotell Dato: Tysdag 21. oktober 2014 Kl. slett: Dei fyrste 4-5 sakene i dagens rådsmøte har karakter av"styresaker" så som budsjett, møtekalender, melding frå TUF osb. Av saker elles kan nemnast Byregionprogrammet, utstillinga "Hvis klær kunne fortelle", høyring i høve til regional plan for oppvekst og kompetanse samt høyring omkring den kyrkjelege inndelinga. Møtet inneheld også viktige orienteringssaker som t.d. strukturprosessen innan reiselivet, mogleg SIVA-nettverk, postombering i distrikta osb. Vi har sett av tida til lunsj og det vil bli halde representantskapsmøte i Vest-Telemark PPT rett etter lunsj. Handsaming av rådssaker vil halde fram etter dette. Vi ynskjer vel møtt i Morgedal 21. oktober! Venleg helsing Vest-Telemarkrådet Jon Svartdal (sign) Regionordførar Telefon: Fax: Kjell Gunnar Heggenes Regionrådsleiar E-post: vtr@vest-telemark.no Web: Bank: Adresse: Granlivegen 1A Veksthuset 3850 KVITESEID

2 Vest-Telemarkrådet Rådsmøte 21. oktober 2014 Sakliste til rådsmøte 21. oktober 2014 Sak 48/2014 Referat frå rådsmøte 2. september 2014 Sak 49/2014 Melding frå TUF vedk administrasjonskostnader til kommunane Sak 50/2014 Budsjettjustering oktober 2014 og forslag til årshjul for økonomirutiner i Vest-Telemarkrådet Sak 51/2014 Frikjøp/utveksling av tilsette i kommunane Sak 52/2014 Forslag til møtekalender 2015 Sak 53/2014 "Livslang læring" Regional plan for oppvekst og kompetanse i Telemark Sak 54/2014 Utstillinga "Hvis klær kunne fortelle" Sak 55/2014 Høyring - kyrkjeleg inndeling Sak 56/2014 Byregionprogrammet Lunsj Representantskapsmøte PPT Sak 57/2014 Strukturprosessen i reiselivet - orientering Sak 58/2014 Vest-Telemark næringshage - mogleg SIVA-nettverk i regionen. Orientering ved styreleiar Gunnar Ruud Sak 59/2014 Orienteringssaker - Forutsigbare rammer i vidaregåande skule, svar frå Tfk. - postomberingssaken (dom i lagmannsretten/nye tilsagn ) - besøk frå Nærings-og fiskeridep okt - Lyntogforum, felles brev frå regionane til Tfk

3 Referat frå møte i Vest-Telemarkrådet 2. september Tilstades: Regionordførar Jon Svartdal, Erik Skjervagen, Arne Vinje, Hilde Alice Vågslid, Torstein Tveito, Halvor Homme, Per Dehli, Ketil Kiland, Jan Myrekrok, Brit Houge, Øystein Tveit, Sverre Sæter, Hans Kristian Lehmann, Ole Dalen og Kjell Gunnar Heggenes. I tillegg møtte Kari Nordheim Larsen og Stein Elseth frå Fylkesmannen i Telemark og Yngve Carlson frå KS. Innleiingsvis vart Jan Myrekrok, som nytilsett rådmann i Vinje, ynskt velkomen i Vest- Telemarkrådet og avgåande rådmann Hans Kristian Lehmann vart takka for god innsats og godt samarbeid. Innkalling og sakliste vart samrøystes godkjent. Sak 42/2014 Referat frå rådsmøte 27. mai Referat frå rådsmøte 27. mai 2014 vart samrøystes godkjent. I den inneleiande oversikten over deltakarar vart Øyvind Tveit retta til Øystein Tveit. Sak 43/2014 Kommunereform i Vest-Telemark. Saken var utsett frå tidlegare møte i påvente av 2 rapportar og den varsla oppstartkonferansen i regi av Fylkesmannen og KS. Det låg føre justert forslag til mandat for eit forstudium som skal avklare kommunanes standpunkt til ei mogleg samanslåing. Vedtak: Vest-Telemarkrådet godkjenner det framlagte forslaget til mandat for forstudiet "Kommunereform i Vest-Telemark" med fylgjande endringar: I tillegg til prosjektgruppe og arbeidsgruppe opprettar ein også ei referansegruppe beståande av representantantar frå dei tilsette. Gruppa skal bestå av 1 Hovudtillitsvalt og 1 hovudverneombod frå kvar av kommunane Dei tilsette sine organisasjonar vel kven som skal delta. Når det gjeld prosjektgruppa skal både ordførarane og rådmennene inngå i denne. Forstudiet skal ligge føre til rådsmøtet 25. november, og deretter handsamast i kvart enkelt kommunestyre for å avgjere om ein skal gå vidare med eit forprosjekt eller ikkje. Samrøystes vedtak. Sak 44/2014 Forutsigbare rammer i vidaregåande skule - forslag til brev til Telemark fylkeskommune. Nettverksgruppa for vidaregåande skule i Vest-Telemark har bedt om at Vest-Telemarkrådet skriv brev til Telemark fylkeskommune der ein set fram ynskje om auka stabilitet og forutsigbarhet i drifta av den vidaregåande skulen. Vidare vil ein gjerne ha endringar i inntaksreglementet og budsjettfordelingsmodellen. Til møtet låg det føre forslag til brev. Vedtak: Vest-Telemarkrådet godkjenner det framlagte forslaget til brev til Telemark fylkeskommune, med slik avsluttande ordlyd: " Vest-Telemarkrådet viser til viktigheten av auka stabilitet og forutsigbarhet i drifta av den vidaregåande skulen, og ber Telemark fylkeskommune om å endre budsjettfordelingsmodellen og inntaksreglementet. Vi ynskjer at dei mange kvalitetane ved Vest-Telemark vidaregåande skule vert vidareført, og ber fylkeskommunen legge til rette for dette. Finansieringssystemet må ha ei meir lagsiktig innretning og ta høgde for dei årlege variasjonane i elevtal. Vidare ber vi også om korrigering i høve til bortfallet av grunnsum for avdelingen i Seljord. Vest-Telemarkrådet ser det som viktig at det vert oppretta ein nærare dialog mellom fylkeskommunen og skulens leiing/nettverksgruppa."

4 Sak 45/2014 Orienteringssaker. Postombering i utkantstrok. Oslo Tingrett har i domsavseiing 18. april 2013 gjeve Harald Omnes og 7 andre privatpersonar i Nome medhald i at Posten ikkje har høve til å legge til grunn unntaksbestemmelsen om fritak for levering på strekningar med færre enn 3 husstandar i gjennomsnitt pr. kilometer. Saken er anka til lagmennsrett av Staten/Posten Norge, og i eit tidlegare møte har Vest-Telemarkrådet løyvd midlar for å avlaste privatpersonane i samband med mogleg tap i lagmannsretten. Det er også løyvd midlar frå Telemark fylkeskommune og Nome kommune, og Vest-Telemarkrådet har oppmoda andre regionråd til å bidra for å avlaste privatpersonane som er involvert. Ankesaken skal opp september, og regionrådsleiar orienterte frå den siste utviklinga i høve saken. Høyring regional plan oppvekst og kompetanse. Det låg føre høyring om regional plan for oppvekst og kompetanse - forslag til planprogram Høyringsfristen var sett til 15. august utan moglegheit for vidare forlenging. Det vart arrangert startkonferanse i Langesund 21. august, der Vest-Telemarkrådet var representert bl. a. med tanke på mogleg innspel til planprogrammet. Ole Dalen, som hadde vore til stades i oppstartmøtet, orienterte nærare om saken. Ny digital læringsarena for kommunane. KommIT er eit program for IKT-samordning i kommunesektoren, og er i regi av KS. Regionråda i Telemark har, saman med kommit, utarbeidd ein felles digital læringsarena der kunnskap blir utvikla og delt kommunane imellom. Opplegget er opent og gratis for kommunane, og så langt i prosjektperioden er det utarbeidd tilbod innanfor informasjonssikkerhet, medisinhåndtering, Office 2010, sakshandsaming innafor helse, samt introduksjonsprogram for nytilsette. Politikarskulen. Etter opphald i eitt år er no Politikarskulen igang att som undervisningstilbod ved høgskulen i Bø. Heile 40 studentar deltek dette året og undervisninga er samlings- og nettbasert. Ole Dalen deltek som student dette året, og han orienterte nærare om dette viktige studietilbodet som har sine røter i Vest-Telemarkrådet. Museumssak, forstudie. Ole Dalen orienterte nærare om eit forstudium med namnet: "Bygningsvern og kulturvern som motor i Vest-Telemark". Overordna mål er å utvikle Vest-Telemark til eit framtidsretta område basert på tradisjon og utvikling. Ein ynskjer å skape nye arbeidsplassar og auka busetting, og eitt av virkemidla kan vera ei internasjonal tilnærming. Etablerertenesten. Ole Dalen orienterte frå arbeidet med å omorganisere og vidareutvikle etablererkontora i Telemark. Dei 4 regionane, saman med fylkeskommunen, ynskjer å etablere eit 2-årig prosjekt som mellom anna skal gje svar på korleis den framtidige tenesten bør utformast. Ein ynskjer å auke russursutnyttinga ved auka samarbeid over regiongrensene. Vidare tek ein sikte på å utarbeide ein felles handlingsplan i høve til kompetanseutvikling, marknadsføring, felles kurs, moglege felles prosjekt osb. Prosjektperioden er Vest-Telemarkkonferansen Regionrådsleiar orienterte kort frå eit møte i arbeidsgruppa der det ligg føre forslag om å bygge komande konferanse med tema knytt opp mot næringsminister Monica Mæland og den nye leiaren av Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth. Ein ynskjer også å involvere kommunane på ein betre måte slik ein tildømes gjorde tidlegare, der kommunane inviterte kommunestyrepresentantane på kommunens rekning. 2

5 3 Strukturprosessen for reiselivet i Telemark. Nærings- og fiskeridepartementet har bedt reiselivsnæringa sjølv sluttføre prosessen med organiseringa av reiselivet. Innan utgangen av året skal det utarbeidast ein forretningsplan og forslag til vidare organisering. Mellom anna ynskjer ein å møte kommunane og hente inn informasjon om kvar enkelt kommune sin plan for reiselivet og deira tankar kring økonomi, ressursbruk og behov for tenester. Vedtak: Vest-Telemarkrådet tek orienteringane om dei ulike sakene til vitande. Når det gjeld strukturprosessen innan reiselivet, vil Vest-Telemarkrådet be om ei nærare orientering på neste rådsmøte til dømes frå Stein Birger Johnsen. Sak 46/2014 Utbyggingsstrategi for riksvegane. Tilstades i denne saken var Kjell Solheim og Gro Rønningen frå Statens vegvesen samt Børge Skårdal frå E134 Haukelivegen AS. Kjell Solheim viste innleiingsvis til rulleringa av Nasjonal Transportplan og at det er viktig å ha ein felles strategi for riksvegane i høve til nytt handlingsprogram frå Vest-Telemarkrådet fekk ei oppdatering om dei ulike vegprosjekta i Telemark, og Børge Skårdal orienterte kort frå ein ny rapport om nytte/kostnadsvurdering av utbyggingstiltak på E134. Vedtak: Vest-Telemarkrådet tek orienteringane til vitande, og vil kome attende til oppretting av ei mogleg arbeidsgruppe. Sak 47/2014 Regional plan for samordna areal og transport i Telemark. Fleirkjernestruktur eller hierarkisk senterstruktur i Vest-Telemark. I denne saken var Aslaug Norendal og Lene Hennum frå Telemark fylkeskommune tilstades. I tillegg møtte prosessvegleiar Herleik Tosterud frå firmaet Lent og Knut Vareide frå Telemarkforsking. Administrasjonen hadde i siste fylkesting fått i oppdrag å greie ut spørsmålet omkring val av senterstruktur i Vest-Telemark. Dette punktet i ATP vart utsett i nemnde møte, og skal opp til seinare handsaming i Fylkestinget. Aslaug Norendal orienterte innleiingsvis om vedtaket i Telemark fylkeskommune. Herleik Tosterud frå firmaet Lent var engasjert som prosessvegleiar i saken, og det vart gjennomført gruppearbeid. Med utgangspunkt i pendlingsstatistikken gjorde Knut Vareide greie for verknaden for kvar enkelt kommune ved tilføring av nye arbeidsplassar. Det vart på møtet sett fram to forslag til vedtak: 1. "Vest-Telemarkrådet tilrår at Telemark fylkeskommune i si avsluttande handsaming av regional plan for samordna areal og transport vidarefører fleirkjernestruktur i Vest-Telemark." 2."Vest-Telemarkrådet tilrår at Telemark fylkeskommune i si avsluttande handsaming av regional plan for samordna areal og transport legg opp til hierarkisk senterstruktur i Vest-Telemark med Seljord og Åmot som regionsenter." Vedtak: "Vest-Telemarkrådet tilrår at Telemark fylkeskommune i si avsluttande handsaming av regional plan for samordna areal og transport vidarefører fleirkjernestruktur i Vest-Telemark." Vedteke mot 1 stemme. Referent: Kjell Gunnar Heggenes

6 Vest-Telemarkrådet Møte 21. oktober 2014 Sak 49/2014 Melding frå TUF vedk. administrasjonskostnader til kommunane. Bakgrunn. I melding frå Terje Bakka i Telemark Utviklingsfond datert 2. oktober 2014 vert det opplyst at TUF vil utbetale bidrag utan forkorting til og med året Frå 2016 vil kostnadene verta inndekt i samsvar med avtala, noko som iflg. TUF betyr at bortfall av kostnadselement vil medføre reduksjon i beløp som skal dekkast inn frå TUF. Det vert vist til at dette er samrøystes vedteke i styremøte 22. september, og Terje Bakka ber om dialog om saken før budsjettet for 2016 vert sett opp. Meldinga vert med dette lagt fram for Vest-Telemarkrådet for nærare drøfting.

7 Vest-Telemarkrådet Budsjettjustering oktober 2014 og Forslag til årshjul for økonomirutiner i Vest- Telemarkrådet Til møtet 21. oktober 2014 Vest-Telemarkrådet, Granlivegen 1A, 3850 Kviteseid Tlf: , kgh@vest-telemark.no, Org. nr:

8 Innhald: 1. Budsjettjustering Årshjul for økonomirutiner i Vest- Telemarkrådet Punkt 1 - Budsjett og økonomi Rekneskap/justert budsjett per oktober 2014 På møtet 27. Mai var det fastsett disponering til bundene fond. Disponeringa er no tatt inn i revidert budsjett. Driftsutgifter33jan<okt Beløp Budsjett Avvik Forbruk3i3% Rev.3Budsjett 1010 #Fast#lønn# ,34 1#895#000,00 361#883,66 80,9#% 1#895#000, #Annen#lønn#og#trekkpliktige#godtgjørelser# 5 094,67 0 <5#094,67 0, #Pensjonsinnskudd#og#trekkpliktige#forsikringsordni# ,00 252#500,00 44#645,00 82,3#% 252#500, #Arbeidsgiveravgift# ,05 239#500,00 53#308,95 77,7#% 239#500, #Kontormateriell# 4 344,25 95#000,00 90#655,75 4,6#% 95#000, #Matvarer# ,90 204#000,00 142#004,10 30,4#% 204#000, #Annet#forbruksmateriell#/#råvarer#og#tjenester# ,00 62#000,00 <3#352,00 105,4#% 70#116, #Post,#banktjenester,#telefon# ,63 57#000,00 36#770,37 35,5#% 57#000, #Annonse,#reklame,#informasjon# ,49 161#000,00 111#030,51 31,0#% 161#000, #Opplæring,#kurs# ,34 205#000,00 185#375,66 9,6#% 205#000, #Utgifter#og#godtgj.#for#reiser,#diett,#bil#og#lign# ,01 39#000,00 <8#886,01 122,8#% 39#000, #Andre#oppgavepliktige#godtgjørelser# 0 19#000,00 19#000,00 19#000, #Transportutgifter#og#drift#av#egne#transportmidler# ,99 0 <16#944, Forsikringer#og#utgifter#til#vakthold#og#sikring 3 099,00 0 <3#099, #Leie#av#lokaler#og#grunn# ,24 64#000,00 15#268,76 76,1#% 64#000, #Avgifter,#gebyrer,#lisenser#og#lignende#(tilskotsportalen)# ,06 0 <124#924, #Inventar#og#utstyr# ,40 0 <60#005,40 150#000, #Serviceavtaler#og#reperasjoner# 3 050,00 12#000,00 8#950,00 25,4#% 12#000, #Konsulenttjenester# ,15 147#000,00 <140#609,15 195,7#% 147#000, #Fra#fylkeskommuner# ,00 100#000,00 <115#690,00 215,7#% 100#000, #Fra#andre#(private)# ,45 498#000,00 85#426,55 82,8#% 498#000, #Til#kommuner# ,00 0,00 500#000,00 50,0#% 1#000#000, #Til#andre#(private)#,#VTNF# ,10 150#000,00 <511#750,10 441,2#% ################## 700#000, #Renteutgifter,#provisjoner#og#andre#finansutgifter# 173,85 0 <173,85 0, Annet#salg#av#varer#og#tjenester,#gebyrer#o.l.#ute <1#500,00 0 1#500,00 0, Fra#staten <1#710#000,00 0 1#710#000,00 0, Fra#fylkeskommuner <1#047#000,00 <2#100#000,00 <1#053#000,00 49,9#% < Fra#kommuner <########## 2#093#685,00 <2#100#000,00 <6#315,00 99,7#% < Fra#fylkeskommuner <175#000, #000,00 < Fra#kommuner <18#925, #925,00 <18#925, Renteinntekter < ,00 <21,00 Fra#bundene#fond 0,00 < Sum3 < Budsjett for Vest-Telemarkrådet 2014 Side 2 av 3

9 Punkt 2 Budsjett for Vest-Telemarkrådet Side 3 av 3

10 Vest-Telemarkrådet Møte 21. oktober 2014 Sak 51/2014 Frikjøp / utveksling av tilsette i kommunane. Bakgrunn. I møte 27. mai 2014 drøfta Vest-Telemarkrådet mogleg engasjementsstilling med tanke på å løyse oppgåver innafor ulike område. Møtet konkluderte med at ein ikkje ynskte slik tilsetting og at ein ville kome attende til ein breidare gjennomgang og nærare drøfting omkring mogleg frikjøp av tilsette i kommunane. Kommunane har allsidig og verdfull kompetanse som ved gitte høve kunne nyttast i andre kommunar/regionen. I den seinare tida har Vest-Telemarkrådet gjort konkrete henvendingar til enkelte kommunar i høve oppgåver knytt til eit konkret prosjekt. Tilbakemeldingane har imidlertid vist at det er utfordringar knytt til denne type kompetanseutveksling, mellom anna i høve til kapasitet og prioriterte arbeidsoppgåver. I rådsmøtet 21. oktober vil vi orientere nærare om desse førespurnadene og ta opp til drøfting dei utfordringane som ligg i mogleg frikjøp/utveksling av kompetanse.

11 Vest-Telemarkrådet Rådsmøte 21. oktober 2014 Sak 52/2014 Forslag til møtekalender 2015 for Vest - Telemarkrådet og AU. Tysdag 27. januar Tysdag 10. februar Arbeidsutvalet Rådsmøte Torsdag 5. februar Vest-Telemarkkonferansen Quality Straand Hotel Tysdag 3. mars Arbeidsutvalet Tysdag 17. mars Rådsmøte Tysdag 28. april Møte i Tinget Tysdag 12. mai Tysdag 26. mai Arbeidsutvalet Rådsmøte Tysdag 11. august Tysdag 25. august Arbeidsutvalet Rådsmøte Tysdag 6. oktober Tysdag 20. oktober Arbeidsutvalet Rådsmøte Tysdag 10. november Arbeidsutvalet Tysdag 24. november Rådsmøte Tysdag 1. desember Møte i Tinget

12 Vest-Telemarkrådet Møte 21. oktober 2014 Sak 53/2014 "Livslang læring" Regional plan for oppvekst og kompetanse i Telemark Bakgrunn. Telemark fylkeskommune har vedteke å utarbeide ein regional plan for oppvekst og kompetanse. Forslag til planprogram 2014 har vore ute på høyring og revidert forslag til planprogram er i desse dagar oppe til politisk handsaming i fylkesutval/fylkesting. Det er også arrangert 2 dialogmøte der det har kome innspel til planen. Det går fram at siktemålet med planen er: - Utvikle gode strategiar for betre regional samhandling, måloppnåing og planlegging for oppvekst og kompetanse. - Lage gode handlingsprogram for oppvekst og kompetanse. Handlingsprogramma skal anslå ressursbehov og danne grunnlag for årleg budsjettarbeid i fylkeskommunen og statsbudsjettet. - Etablere gode og forpliktande prosjektgrupper/arbeidsgrupper/referansegrupper mellom ulike interesser over sektor- og kommunegrenser, og samordning og samarbeid mellom mange aktørar for auka gjennomføringsgrad. - Planen skal vera eit godt grunnlag for samhandling mellom kommunane, fylkeskommunen og statlege etatar (bl a NAV, Høgskulen i Telemark, ogbufetat) innafor oppvekst og kompetansespørsmål. Planen skal gjelde heile Telemark, og har som føremål: "Å samordne igangsette tiltak/prosjekt innafor temaet, identifisere manglar og legge til rette for samordna virkemiddelbruk og avtaler mellom dei ulike aktørane for å løyse utfordringane." Planen peikar på fylgjande sentrale utfordringar: høg og aukande andel unge uføretrygda høg arbeidsløyse - spesielt for ungdom låg inntekt - som gjev "barnefattigdom" Høg andel overvekt/fedme, aukande inaktivitet og usunt kosthald psykiske plager/depresjon og pillebruk låg kvardagsaktivitet svake resultat i grunnskule og vidaregåande skule lågare utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet høgt fråfall i vidaregåande skule kvaliteten på rådgjeving i ungdomsskule/vidaregåande skule tilpasse utdanning til framtidas arbeidsmarknad stort behov for vaksenopplæring/omstilling ulike aktørar ansvar i utdanningsløpet - kommune, fylke, stat Utfordringane er i planforslaget samla i fylgjande 4 hovudtema: Tidleg innsats, overgangar, tilpasse utdanning til framtidas arbeidsmarknad samt folkehelse.

13 2 I samband med planarbeidet har prosjektleiar Anlaug Aase Cowles bede om eit møte med Vest-Telemarkrådet. Aase Cowles peikar på fylgjande problemstillingar i samband med møtet: - Korleis vil Vest-Telemarkrådet prioritere utfordringsområda? - Mål - visjon med Regional plan for oppvekst og kompetanse? - Kva strategiar ynskjer Vest-Telemarkrådet å sette fokus på? Vest-Telemarkrådet har på denne bakgrunn invitert prosjektleiar Anlaug Aase Cowles til rådsmøtet 21. oktober for nærare informasjon og drøfting.

14 Vest-Telemarkrådet Møte 21. oktober 2014 Sak 54/2014 Utstillinga "Hvis klær kunne fortelle". Bakgrunn. Etter initiativ frå ordførar Hilde Alice Vågslid tek Vest-Telemarkrådet opp mogleg samarbeid rundt utstillinga "Hvis klær kunne fortelle". Utstillinga har utgangspunkt i vald og overgrep i nære relasjonar, og vert presentert gjennom klede, sko, dokker og anna materiell. Blant plagga er hettegenseren til 8 år gamle Christoffer Kihle Gjerstad, som døde etter skader påført av stefaren sin. Christoffers mormor står fram og gjev til kjenne kor viktig det er å varsle i slike saker. I ettertid viser ho til at hennes familie skulle ha varsla men unnlot å gjere det. Bodskapen hennes er at andre må lære av denne feilen og bli flinkare til å oppdage vald og overgrep. Ho ber politikarane handle i denne saken, og får mellom anna støtte frå barneombodet som synest det er for lite undervisning den norske utdanninga i høve til dette alvorlege temaet. Alle som arbeider med born i barnehage, skular og innan helsevesenet burde vite kva dei skal sjå etter og kva for signal born gjev når dei er utsette for vald og overgrep seier barneombodet. Til rådsmøte 21. oktober ligg det føre innspel frå Hilde Alice om mogleg samarbeid rundt utstillinga. Spørsmålet er om kommunane i Vest-Telemark, gjerne i samarbeid med prostidiakonen, skal gå saman om å invitere utstillinga til Vest-Telemark td i 2-3 veker i februar Øyvind Aschjem, som er leiar for utstillinga, foreslår fylgjande aktivitetar: - "Vaksenopplæring" for kommunepolitikarane - Invitere ungdomsskulane til å gå gjennom utstillinga - Folkemøter på kveldstid Når det gjeld økonomien rundt utstillinga vert bestillar fakturert kr 4000,- pr veke. I tillegg kjem kostnadene til trykking av plakater. Vidare vert det fakturert kr. 5000,- pr. dag pluss reisekostnader dersom ein ynskjer at Aschjem skal delta. På denne bakgrunn vert saken lagt fram for nærare drøfting.

15 Vest-Telemarkrådet Møte 21. oktober 2014 Sak 55/2014 Høyring om kyrkjeleg inndeling i Agder og Telemark bispedømme. Bakgrunn. I brev av 22. september 2014 frå Den Norske Kirke, Agder og Telemark biskop vert høyringsinstansane invitert til å kome med uttaler til kyrkjeleg inndeling i Agder og Telemark bispedømme. Eit nedsett utval har lagt fram rapport/utgreiing datert 22. august Blant høyringsinstansane er kommunane i Agder og Telemark, og høyringsfrist er sett til 15. november Rapporten foreslår fylgjande: reduksjon i antal sokn frå 135 til 43 1 sokn vert foreslege delt i 2 91 sokn slåast saman til 35 i tillegg vert det foreslege grenereguleringar mellom sokn i denne omgang vert det ikkje foreslege endringar i prostistrukturen Av høyringsbrevet går det fram at ein har som intensjon å utvikle hensiktsmessige og robuste sokn for å kunne ivareta dei stadig større oppgåvene som lokalkyrkja står ovanfor. Til grunn for forslaget ligg eit sett av kriteria der mellom anna medlemstal, avstandar, gudstenesteliv og ressursar inngår. Til grunn for høyringa ligg også erkjennelsen av at utvalet ikkje har hatt moglegheit til å ha oversikt over alle lokale tilhøve, nye utbyggingsområde, endringar i skulekretsane, lokal infrastruktur osb. Lokale tilbakemeldingar om slike tilhøve vil bli tillagt vekt og kan gje grunnlag for endringar i forslaget til ny soknestruktur. Bispedømmerådet ber høyringsinstansane ha fokus på fylgjande 3 hovudområde ( sjå meir detaljert ordlyd i høyringsbrevet) : På bakgrunn av kriteriane som går fram på side 5 i rapporten vert høyringsinstansane bedne om å vurdere om desse er dekkjande som grunnlag for framtidig sokneinndeling og eventuelt kome med forslag til andre kriteriar herunder moglege synspunkt på ordninga med menighetsval. Høyringsinstansane vert fyrst og fremst invitert til å uttale seg om endringar i dei sokn/prosti som høyringsinstansen tilhøyrer. Sjølv om det ikkje i denne omgang er foreslege endringar i prostistrukturen, er det likevel høve til å kome med innspel til denne.

16 Høyringsbrevet skisserer fylgjande framdrift: - September 2014: Rapporten sendast på høyring til menighetsråd, fellesråd, kommunar, og arbeidstakarorganisasjonar. Svarfrist 15. november. - Desember 2014: Bispedømmerådet handsamar uttalene og tar stilling til moglege justeringar. - Januar 2015: Det vert gjennomført menighetsmøter for uttale til konkrete forslag om endringar i soknestrukturen. - Februar/mars 2015: Bispedømmerådet gjer enkeltvedtak om endringar i soknestrukturen. - September 2015: Val av nye menighetsråd. Der det vert fatta vedtak om samanslåing av sokn, fungerer dei nye menighetsråda som menighetsråd for eksisterande sokn fram til samanslåing vert effektuert januar 2016: Iverksetjing av endringane i soknestrukturen. 2

17 DEN NORSKE KIRKE Agder og Telemark biskop Høringsinstansene Dato: Vår ref: 14/ TSH (14/25428) Deres ref: Høring om kirkelig inndeling i Agder og Telemark bispedømme. Agder og Telemark bispedømmeråd nedsatte i desember 2013 et utvalg for å vurdere soknestrukturen og prostistrukturen i bispedømmet. Utvalget har i august 2014 avgitt sin rapport som ble framlagt for bispedømmerådet i møte 8. september. Bispedømmerådet tok utvalgsrapporten til orientering og vedtok å sende denne på høring berørte instanser før bispedømmerådet vil realitetsbehandle sake, Utvalgets rapport følger som vedlegg til dette brevet. Både Kirkemøtet og Bispedømmerådet har vedtatt et visjonsdokument for de neste årene der vi vil at: Gudstjenestelivet blomstrer, at flere søker dåp og trosopplæring, at kirken engasjerer seg i samfunnet gjennom diakonale oppgaver og, kultur og at det tilrettelegges for at flere får lyst til å arbeide i kirken. Soknene er er den organisatoriske grunnenheten i kirken og menighetsrådene har som oppgave å planlegge og tilrettelegge virksomheten for at dette kan skje. Utvalgets har hatt som intensjon å utvikle hensiktsmessige og robuste sokn som er istand til å ivareta de stadig større oppgavene som lokalkirken står over for, samtidig som det forutsettes at disse soknene må ha de nødvendige ressurser som kreves for å løse oppgavene. Når det gjelder soknestrukturen har utvalget lagt til grunn et sett av kriterier som basis for sokneinndelingen. Dette omfatter bl.a. medlemstall, geografiske avstander, gudstjenesteliv og ressurser. Det er en relativt omfattende omlegging av soknestrukturen som utvalget legger opp til, ved at det totale antall sokn i bispedømmet i følge utvalgets rapport bør kunne reduseres fra dagens antall på 135 til 79. Utvalget erkjenner at det ikke har hatt mulighet til å ha oversikt over lokale forhold som kan være av betydning for soknestrukturen i bispedømmet. Ikke minst gjelder dette spørsmål om eventuelle behov for grensereguleringer mellom soknene som følge av nye utbyggingsområder og endringer i skolekretser. Videre vil informasjon om eventuelle kulturforskjeller mellom lokalsamfunn, lokal infrastruktur og allerede etablerte samarbeidsenheter, ha betydning for hvordan soknestrukturen bør utvikles. Bispedømmerådet ser det defor som nødvendig med en omfattende og bred høringsrunde. Lokale tilbakemeldinger på overnevnte forhold vil bli tillagt vekt som beslutningsgrunnlag for den videre prosess om endringer i soknestrukturen. Høsten 2015 er det valg til menighetsråd og bispedømmeråd. Nominasjonsprosessen starter allered på vårparten. Det er derfor viktig at endringer i soknestrukturen er E-post: oslo.biskop@kirken.no Telefon: Saksbehandler PB 208 Web: Telefaks: Tormod Stene Hansen 4662 KRISTIANSAND S Org. nr.: Bankkontonr:

18 avklart så tidlig som mulig. Bispe-dømmerådet følgende framdrift for videre behandling av saken: September 2014, utvalgsrapporten sendes ut til menighetsråd fellesråd kommuner og arbeidstakerorganisasjoner til høring. Svarfrist settes til 15. november. Desember 2014, bispedømmerådet behandler høringsuttlelsene og tar stilling til eventuelle justeringer av forslaget. Januar 2015, det gjennomføres menighetsmøter for uttale til konkrete forslag om endringer i soknestrukturen. Februar/mars 2015, bispedømmerådet gjør enkeltvedtak om endringer i soknestrukturen. September 2015, valg av nye menighetsråd. Der hvor det er fattet vedtak om sammenslåing av sokn, fungerer de nye menighetsrådene som menighetråd for eksisterende sokn fram til sammenslåingen effektueres. 1 januar 2016, endringer i soknestruklturen iverksettes. Det er bispedømmerådet som har myndighet til å gjøre endringer i soknegrenser og gjøre vedtak om sammenslåing av sokn. Denne myndigheten er delegert fra departementet, som fortsatt selv har myndigheten til å opprette nye sokn. Videre er det fastsatt at et sokn ikke kan krysse kommunegrenser, og ved opprettelse av et nytt sokn må dette ha minst medlemmer. Bispedømmerådet ber om at høringsinstansene i hovedsak har fokus på følgende tre hovedområder: 1. Bispedømmerådet har tatt til etterretning de kriteriene som utvalget har lagt til grunn for sokneinndelingen. Dette framgår av rapportens kapittel 5. Høringsinstansene bes vurdereom disse kriteriene er dekkende som grunnlag for en framtidig sokneinndeling, og eventuelt komme med forslag til andre kriterier som bør tas med i vurdering av soknestrukturen, herunder eventuelle synspunkter på ordningen med menighetsutvalg. 2. Utvalgsrapportens kapittel 6 omhandler forslaget til endringer i soknestrukturen innenfor hvert prosti. Det forventes at høringsinstansene først og fremst uttaler seg om endringer i de sokn/ prostier som høringsinstansen tilhører, med vekt på opplysninger om lokale forhold som bør inngå i beslutningsgrunnlaget for sokneinndelingen. Eventuelle forslag om andre løsninger enn det som framkommer i utvalgets rapport bør framkomme her. 3. Utvalget for kirkelig inndeling har, i denne omgang, ikke fremmet forslag om endringer i prostistrukturen. En viktig begrunnelse for dette er planer om endringer i kommunestrukturen. Høringsinstansene kan likevel komme med innspill til endringer i prostistrukturen i bispedømmet. 2

19 Høringsinsreisten er satt til 15. november Høringsinstansene bes avgi sine høringssvar til Agder og Telemark bispedømmeråd og innen fristen sende dette på e- mail til Etter kirkelovens 11, skal menighetsmøtet gis anledning til å uttale seg før det treffes avgjørelse i saker om deling, sammenslåing eller andre endringer i grensene for sokn. Dette er et foreløpig utkast til endringer som sendes ut på høring og menighetsmøtene skal derfor ikke uttale seg i denne omgang. Før eventuelle endringer endelig avgjøres skal menighetsmøtene gis anledning til å uttale seg slik det framgår av framdriftsplanen ovenfor. Evt spørsmål kan rettes til undertegnede på telefon Med vennlig hilsen Tormod Stene Hansen stiftsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. 3

20 Mottakere: Høringsinstansene 4

21 Høringsinstanser: Menighetsråd i Agder og Telemark bispedømme Fellesråd i Agder og Telemark bispedømme Kommuner i Agder og telemark bispedømme. Arbeidstakerorganisasjonene Prostene

22 KIRKELIG INNDELING RAPPORT - UTREDNING

23 Innholdsfortegnelse Innledning MANDAT SAMMENDRAG AV RAPPORTEN LOVGRUNNLAG... 5 Konklusjon HISTORIKK STATUS... 6 Følgende sokn har blitt sammenslått:... 7 Følgende prosti har blitt sammenslått: KRITERIER FOR ENDRING... 8 Sokn Prosti Menighetsutvalg FORSLAG TIL ENDRING SOKN INNSPILL TIL ENDRING I PROSTISTRUKTUR ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER KONKLUSJON Endringer i soknestrukturen Endringer i prostistrukturen

24 Innledning Agder og Telemark bispedømme har relativt sett mange og små sokn og ditto prostier. Det er også mange fellesråd og kommuner. I de ulike utredninger og saksframlegg om framtidig kirkeordning er det et mål at kirken utvikler robuste enheter for sin virksomhet, og den kirkelige inndelingen er under press fra mange hold. I sak om Kirkelig inndeling, behandlet av bispedømmerådet i møtet , er følgende faktorer nevnt: Gudstjenestefornying og gudstjenesteforordning. Den økonomiske situasjonen. Kommunesammenslåing og mer samarbeid mellom kommuner. Konsekvenser av tjenesteordningene for prester og proster. Konsekvenser av trosopplæringsarbeidet. Konsekvenser av kirkelig reformarbeid for øvrig. I 2015 vil det være valg til nye menighetsråd. Vår erfaring er at i sluttfasen av forberedelse til slike valg blir det fremmet ønske om endringer i soknestrukturen fordi det er vanskelig å rekruttere kandidater til valglistene. Slike sammenslåingsprosesser tar lang tid og skal endringer i soknestrukturen i bispedømmet være klar før valget 2015 må prosessene påbegynnes nå. 1. MANDAT Agder og Telemark bispedømmeråd behandlet i møte sak ARBR 094/13 «Kirkelig inndeling». Det ble gjort følgende vedtak: 1. Det igangsettes arbeid med gjennomgang av soknestrukturen i Agder og Telemark bispedømme med formål å etablere hensiktsmessige og robuste enheter for den lokale kirke. Utvalget bes også vurdere eventuelle endringer i prostiinndelingen. Utvalget bes avgi en utredning til bispedømmerådet, innen 1. juni Bispedømmerådet oppnevner leder og et medlem av utvalget. Videre består utvalget av en prost, en sokneprest og en kirkeverge, samt et medlem fra et menighetsråd, samt stiftsdirektøren. Stiftsdirektøren utpeker sekretær for utvalget. 3. Sak om eventuell sammenslåing av Vest-Telemark prosti og Aust- Telemark prosti behandles særskilt. Utlysing av stilling som prost i Vest- Telemark utsettes til dette er avklart. 2

25 4. Sak om eventuell endring av prostigrensene til Aust-Nedenes behandles særskilt. Utlysing av stilling som prost i Aust-Nedenes utsettes til dette er avklart. I saken heter det videre: Prostistrukturen handler først og fremst om å finne fram til hensiktsmessige enheter for ledelse av prestetjenesten og disponering av presteressursene innenfor et område. Her må det tas hensyn til avstander, geografiske forhold og antall prestestillinger, samt hva som ansees som naturlige enheter med hensyn til menighetens betjening og funksjonelle områder for kirkelige ansatte. Når det gjelder soknestrukturen, skal vurderingene være basert på avstander, geografiske forhold og medlemstall. Videre må det legges vekt på lokale forhold knyttet til antall kirker i området, og hva som da sees som naturlige enheter med hensyn til menighetens betjening og funksjonelle områder for kirkelige ansatte. Utvalget bes gjøre en vurdering av hvilke kriterier som skal legges til grunn for en hensiktsmessig og tjenlig kirkelig inndeling i bispedømmet. Det vises i den forbindelse til utredningen om kirkelig inndeling i Agder Bispedømme fra Det er viktig at utvalget koordinerer sitt arbeid med det pågående arbeid om revisjon av gudstjenesteforordningene, samt signaler fra sentralkirkelige myndigheter om endringer i kirkeordningen. Utvalget har hatt følgende sammensetning: Bispedømmerådets leder Jan Olav Olsen (leder), Bispedømmerådets nestleder Karen Junker, Menighetsrådsleder Knut Holt Sandblost, Stiftsdirektør Tormod Stene Hansen, Prost Morten Fleischer, Kirkeverge Siri Risdal, Sokneprest Geir Ola Tveit (PF). Kirkefagsjef Arve Nilsen er utvalgets sekretær Utvalget skulle ha levert sin rapport innen 1. juni 2014, men bispedømmerådet gav i sitt møte 10. mai utvalget forlenget frist for levering. Utvalgets innstilling skal opp som sak i Agder og Telemark bispedømmeråd 8. september Forslaget, med eventuelle endringer, vil bli sendt til menighetsrådene som høring med høringsfrist november

26 2. SAMMENDRAG AV RAPPORTEN Kap 1 gjelder utvalgets mandat. Kap 3. omhandler lovgrunnlaget. Kap 4 beskriver tidligere utredninger. Kap 5 redegjør for de kriterier utvalget har lagt til grunn, samt definisjoner av sokn, robuste og hensiktsmessige sokn, prosti og menighetsutvalg. Kap 6 presenterer utvalgets forslag til prostivise endringer i soknestrukturen. Kap 7 er utvalgets tanker om prostistrukturen. Kap 8 redegjør for økonomisk og administrative konsekvenser ved endringer i den kirkelige inndeling. Kap 9 konkluderer. Rapporten har følgende konklusjon med hensyn til sokne- og prostistrukturen i bispedømmet i Kap 9 Konklusjon: Endringer i soknestrukturen. Utvalget har lagt til grunn for sitt arbeid at endringene som blir foreslått vil gi mer kirke i lokalsamfunnene. Mer glede i arbeidet. Nye muligheter for Guds rike. Vi ber derfor menighetene rundt om i bispedømmet å gå inn i denne prosessen med åpne, positive og kritiske øyne. Det er drastiske endringer når utvalget foreslår at 135 sokn reduseres til 79 ved at: Utvalget anbefaler: 43 sokn i bispedømmet opprettholdes som de er i dag. 1 sokn foreslås delt i sokn blir slått sammen til 35. I tillegg foreslås det en del grensereguleringer mellom sokn. Endringer i prostistrukturen. Utvalget foreslår at det i denne omgang ikke gjøres noen endringer. Utvalget mener det er viktig at prostistrukturen i bispedømmet i framtiden sees under ett og ikke bare to og to prostier i forbindelse med ledighet i prostestillingen. 4

27 Mandatet for utvalget sier at det er viktig at utvalget koordinerer sitt arbeid med det pågående arbeid om revisjon av gudstjenesteforordningene, samt signaler fra sentralkirkelige myndigheter om endringer i kirkeordningen. Når det gjelder revisjonen av gudstjenesteforordningen vil biskopen starte sitt arbeid med de enkelte menigheter i slutten av august og drøfte en tidsplan og arbeidsmetode med prostene på prostemøtet september. Biskopen vil bruke den tid som trengs for å gi gode svar. Det betyr at det foreligger ikke noe materiale for utvalget i forhold til revisjon av gudstjenesteforordningen, Det foreligger heller ikke tydelige signaler fra de sentralkirkelige myndigheter om endringer i kirkeordningen som utvalget mener har betydning for utvalgets arbeid. 3. LOVGRUNNLAG Det aktuelle lovgrunnlag finner vi i «Kirkeloven» (KL) og kgl.res av 7.juni 1996 «Delegasjon av myndighet til å foreta enkelte endringer i sokneinndelingen og til å treffe visse bestemmelser om kirkebokføring» Kirkeloven 2. Kirkelig inndeling. 1. og 2. avsnitt: «Soknet er den grunnleggende enhet i Den norske kirke og kan ikke løses fra denne. Soknet har selv rettigheter og forpliktelser, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter, og har partsstilling overfor domstol og andre myndigheter. Hvert sokn hører med til ett prosti. Hvert prosti hører med til ett bispedømme. Endringer i den kirkelige inndeling og navn på kirke, sokn, prosti og bispedømme, fastsettes av Kongen. Departementet treffer de bestemmelser som er nødvendige for gjennomføring av inndelingsendringer og foretar nødvendige lempinger i anvendelsen av gjeldende lov.» Kirkeloven 11 Menighetsmøtets oppgaver. 2. avsnitt: «Før vedkommende myndighet treffer avgjørelse, skal menighetsmøtet gis anledning til å uttale seg om oppføring eller nedlegging av kirke, og om deling, sammenslåing eller andre endringer i grensene for sokn.» Kirkeloven 22 Prostiråd «Etter bestemmelse i et flertall av menighetsrådene i prostiet, kan det dannes et prostiråd til behandling av saker felles for prostirådet prostirådet eller prostimøtet kan ikke treffe avgjørelser som er bindende for de enkelte menighetsråd eller andre organer.» Delegasjon av myndighet til å foreta enkelte endringer i sokneinndelingen og til å treffe visse bestemmelser om kirkebokføring 3. avsnitt: «Bispedømmerådet bemyndiges til å skille ut som nytt distrikt hvor det er kirke, jf Kirkeloven 17 som definerer begrepet kirke, og som krever at det skal være 5

28 kirke i hvert sokn. Videre bemyndiges bispedømmerådet til å endre grenser mellom sokn, slå sammen sokn og til å føre et sokn over fra et prestegjeld til et annet. Det er et vilkår at soknet i sin helhet blir hørende inn under ett prestegjeld og en kommune. Bispedømmerådet gis også fullmakt til å fastsette navn på kirke og sokn, og til å treffe de bestemmelser som er nødvendige for gjennomføring av inndelingsendringen, herunder treffe avgjørelse om det skal velges nye menighetsråd.» 8. avsnitt: «Menighetsmøtene i de berørte sokn og vedkommende kommune skal gis anledning til å uttale seg i sak om endring i sokneinndeling. Etter at disse har uttalt seg, sendes saken til bispedømmerådet gjennom soknepresten og prosten slik at også disse får anledning til å avgi uttalelse.» Konklusjon På bakgrunn av dette presiseres følgende: Et sokn kan ikke krysse kommunegrenser. Bispedømmerådet gjør endelig vedtak vedrørende kirkelig inndeling i bispedømmet. Beslutningen fattes etter at berørte innstanser har fått anledning til å uttale seg i saken. 4. HISTORIKK STATUS Agder og Telemark bispedømmeråd har i flere sammenhenger berørt spørsmålet om strukturer og kirkelig inndeling i bispedømmet. ABR 142/98 Budsjett for 1999 for Agder bispedømme pkt.2 «Rådet ber administrasjonen forberede et arbeid med gjennomgang av strukturer i bispedømmet.» ABR 68/99 Plassering av prostesetet i Vest-Telemark, pkt. 2 «Spørsmålet om størrelsen av prostiene og plassering av prostesetene i Agder bispedømme tas opp til nærmere behandling. Administrasjonen bes om å legge fram forslag til en plan for dette arbeidet innen utgangen av 1999» Langsiktig plan for Agder bispedømme , pkt 4 «Stillinger med funksjonelt arbeidsområde. Virksomhetsplanen for 1998, Hensiktsmessige arbeidsenheter «Utarbeide plan for regulering av sokne- og prestegjeldsgrenser, samt for omplassering av ledige preste- og kateketstillinger.» I 1999 oppnevner bispedømmerådet et utvalg med følgende mandat ABR 99/99 Utvalget skal «foreta en utredning av den kirkelige inndeling i Agder bispedømme. Utvalget skal ha fokus rettet både på sokne-, prestegjelds- og prostinivå og søke å finne egnede naturlige enheter, bl.a begrunnet i hensynet til menighetenes betjening og funksjonelle tjenesteområder for de kirkelige ansatte. Utvalget skal levere sin innstilling i løpet av år 2000.» 6

29 Utredingen foreslår at prosessene settes i gang lokalt. Utvalget nøyer seg med å henstille til lokale prosesser. Det heter for eksempel som konklusjon på soknenivå: «I henhold til den kirkelige lovgivning er soknet grunnenheten i kirken, det er derfor svært viktig at soknet fungerer på tjenlig måte. Vurdert utfra det sett av kriterier som er redegjort for ovenfor, er utvalget av den oppfatning at det flere steder er behov for å arbeide for endringer i sokneinndelingen. Utvalget er kjent med at slikt arbeid ofte setter i gang omfattende prosesser lokalt hvor hele lokalsamfunn engasjerer seg ofte langt ut over de som hører til den regelmessig gudstjenestefeirende menighet. Utvalget er av den oppfatning at biskop og bispedømmeråd ikke bør tvinge fram ny sokneinndeling ovenfra, men søke om å sette i gang lokale prosesser». Følgende sokn har blitt sammenslått: Nytt sokn Tidligere sokn Tidspunkt Merknad Bygland sokn (Bygland og Austad) Årdal sokn (Grendi, Årdal og Sandnes) Valle og Hylestad sokn (Valle og Hylestad) Eidsborg, Mo og Skafså (Eidsborg, Mo og Skafså) sokn Høydalsmo og Lårdal sokn (Høydalsmo og Lårdal) Lunde og Flåbygd (Lunde og Flåbygd) Porsgrunn sokn (Østre og Vestre Porsgrunn) Sirdal sokn (Øvre Sirdal og Tonstad) Risør sokn (Ytre Søndeled og Risør) Vinje og Nesland sokn (Vinje og Nesland) Gimsøy og Nenset sokn (Gimsøy og Nenset) Sauherad og Nes sokn (Sauherad og Nes) Forsøk fra 2008 Froland sokn (Froland og Mykland) Forsøk fra 2006 Farsund sokn (Farsund og Spind) Helle sokn (Utskilt fra Sannidal sokn) Holla og Helgen sokn (Holla og Helgen) Attrå og Mæl (Atrå og Mæl) Forsøk fra 2006 Nissedal sokn (Nissedal og Treungen) Evje og Hornnes sokn (Evje og Hornnes) Hovin sokn og Austbygdi sokn har hatt forsøk med ett menighetsråd siden

30 Følgende prosti har blitt sammenslått: Nedre-Telemark prosti ble fra slått sammen med Aust-Telemark prosti. Bortsett fra Seljord-, Flatdal- og Åmotsdal sokn som gikk til Vest-Telemark prosti. Bø ble prostesete i Aust-Telemark prosti, og Tokke fortsatte som prostesete i Vest- Telemark prosti. I 2005 ble det foreslått endringer av Aust-Nedenes prosti. Blant annet ble det foreslått å dele Aust Nedenes prosti mellom Bamble prosti og Arendal prosti. På bakgrunn av negative svar i høringsrunden ble Aust-Nedenes opprettholdt som eget prosti. I 2013 ble det satt i gang en prosess for å slå sammen Aust Telemark og Vest Telemark prostier til Øvre Telemark prosti. I brev av 17.juni 2014 har departementet godkjent sammenslåingen. I 2014 ble det gjort en utredning som så på muligheten for å slå sammen Arendal- og Aust-Nedenes prostier. Utredningen anbefalte ikke sammenslåing. Agder og Telemark bispedømmeråd vedtok i sak ATBR 053/14 «Arendal prosti og Aust- Nedenes prosti opprettholdes som to prostier.» 5. KRITERIER FOR ENDRING Utvalget har funnet det nødvendig ut fra sitt mandat å utdype følgende begreper, sokn, robuste og hensiktsmessige sokn, prosti og menighetsutvalg. Det vil i forhold til sokneinndelingen også være nyttig og følge med i hva som skjer med kommunesammenslåing og forholdet mellom fylkesinndeling og regionstenkning. Kommunal- og moderniseringsdepartementet gav fylkesmennene i oppdrag å starte kommunereformen. Fylkesmennenes rolle blir å legge til rette de regionale prosessene der alle kommuner skal vurdere om kommunegrensene er tilpasset morgendagens utfordringer. KS blir invitert til å bistå i reformprosessen. «Kommunereform oppdragsbrev til Fylkesmannen.»: eform---oppdragsbrev-til-fylkesmannen.html?id= Utvalget legger til grunn nåværende kommunestruktur, og tar ikke hensyn til eventuelle endringer i fremtidig kommunestruktur. I Bispedømmet er det en del små kommuner som allerede er ettsoknskommuner. Ved eventuell fremtidig kommunesammenslåinger vil det være naturlig å vurdere sammenslåing av disse. 8

31 I tillegg finnes det en interessant rapport «Samstyring i ubalanse», levert 23.april 2014, av International Research Institute of Stavanger (IRIS) som på oppdrag fra Kulturdepartementet har utført en evaluering av kirkens lokale ordning: es_ordning_2014.pdf Sentralt i undersøkelsen har vært forholdet mellom soknets to styringsorganer Menighetsrådet og Kirkelig fellesråd, og andre viktige relasjoner mellom soknet og eksterne organer, som for eksempel kommune og bispedømmerådslinjen. Under hovedfunn og konklusjoner heter det blant annet «Funnene fra vår studie peker på at det oppstår en ubalanse i ledelse, organisering og styring i mange sokn. Kirkelig fellesråd har fått en sterkere posisjon og «tyngde» enn lovgrunnlagets intensjon, mens menighetsrådets posisjon og «tyngde» ser ut til å svekkes.» Sokn. KL 2 første avsnitt sier: «Soknet er den grunnleggende enhet i Den norske kirke og kan ikke løses fra denne:» I følge utvalget skal et sokn defineres ut fra oppgaver og ikke befolkning. Samtidig må det i arbeidet videre tas hensyn til befolkning, geografi og tradisjon. Som hovedregel skal et sokn kunne: Tilby gudstjeneste hver søndag i rimelig geografisk avstand for soknets innbyggere. Ha ressurser til å ivareta menighetsrådets oppgaver etter Kirkeloven 9 «Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet, særlig at Guds ord kan bli forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring,..» dette betyr evne og mulighet til å drive planarbeid og gjennomføre planene. Robuste og hensiktsmessige sokn: Agder og Telemark har mange små sokn. Pr 2012 var det, hele 51 sokn med under 1000 medlemmer og tilhørige. Det er ikke umiddelbar sammenheng mellom små sokn og ressurser til å gjennomføre menighetens oppgaver. Det er heller ikke slik at jo mindre sokn, dess lavere prosentvise deltakelse på gudstjeneste og aktiviteter. Men det viser seg at størrelsen har noen utfordringer. Vi velger å nevne: Gudstjenestefrekvens. Planarbeid og helhetlig menighetsarbeid. 9

32 Personalressurser prest, fellesrådstilsatte, råd og frivillige. Kandidater til menighetsrådsvalg. Utvalget legger følgende til grunn når det gjelder forholdet mellom robust sokn og størrelse: Et mål er at de fleste mindre kommuner i Agder og Telemark bispedømme blir ettsokns kommuner. En veilednde norm er minimum 1000 medlemmer og tilhørige pr. sokn. (Det vises til Delegasjon av myndighet til å foreta enkelte endringer i sokneinndeligen og til å treffe visse bestemmelser om kirkebokføringen Fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 19. juli 1996 med hjemmel i kgl.res. av 7. juni 1996). I store byer/kommuner bør antall medlemmer og tilhørige ikke være under 2000 og ikke over pr. sokn. Utvalget har kommet fram til følgende når det gjelder forholdet mellom robust sokn og ressurser. Et sokn skal være stort nok til å ha ressurser til følgende: En gudstjeneste hver søndag i rimelig avstand (30 minutter med bil) for de fleste av soknets innbyggere, eventuelt i samarbeid med nabosokn. Evne og styrke til å gjennomføre trosopplæringsplanen og andre vedtatte planer og strategier. Målrettet diakonalt arbeid. Kan betjene alle som bor i soknet med kirkens tjenester / kirkelige handlinger / menighetens oppgaver i følge KL. 9. Et menighetsråd som er i stand til å gjennomføre soknets oppgaver. En menighet hvor det er god balanse mellom MR-saker og FR-saker. Forvaltning av kirkebygg. Prosti. KL. 2 første avsnitt sier også: «Hvert sokn hører til ett prosti». Pr. i dag er det 10 prostier i Agder og Telemark bispedømme. Prostiet er en organisasjonsmodell for ledelse av prestetjenesten. Et prosti er: Enheten som administrerer prestetjenesten / utøver arbeidsgiveransvaret. Prestens tjenesteområde. 10

33 Samarbeidsforum (sosialt, kollegialt og studie) for prestene. Samarbeidsområder for MR og FR. Etter KL 22 kan det dannes prostiråd. Pr. i dag er det ingen prostiråd i vårt bispedømme. ( Det har vært diskutert i Aust-Nedenes prosti i forbindelse med trosopplæring). Prostiet begrenses av prostens kapasitet antall stillinger størrelse geografi. Menighetsutvalg. Der hvor det blir sammenslåing av sokn kan det være nyttig med menighetsutvalg, som får ansvar for det menighetsbyggende arbeidet knyttet opp mot menighetsrådets oppgaver. Dette ut fra KL 9, for et geografisk område, eller knyttet opp mot en kirke / kapell. Det vil være opp til den enkelte menighet hvilke oppgaver en vil legge til et slikt utvalg eller komité. Et slikt utvalg gir menigheten mulighet til å satse strategisk på førstelinjetjeneste. Biskopen får mange meldinger fra menighetsråd, for eksempel under visitaser, om at for mye av menighetsrådets arbeid og tid går til forvaltningsmessige og sentralkirkelige saker som f.eks utredninger og høringer. Det går utover det lokale menighetsbyggende arbeidet. Et slikt utvalg gir også muligheter for de som ønsker å engasjere seg i menighetens drift uten å måtte ta ansvar for alle de merkantile oppgavene som ligger til et menighetsråd. Andre menighetsråd har satset på underutvalg hvor personer med interesser/ kall for enkelte områder av menighetens arbeid kan få gjøre sin tjeneste (diakoni-, trosopplæring-, kirkemusikalsk-, kultur-, ungdomsutvalg osv). Mange sokn har med dagens struktur ikke resurser til slike utvalg. Det må utarbeides lokale vedtekter menighetsutvalg eller andre utvalg. Rapporten legger ved vedtekter for to menighetsutvalg i bispedømmet. (Se vedlegg: Statutter for Harkmark menighetsutvalg og Styringsstruktur for Fjære sokn). 11