Høring om kirkelig inndeling i Agder og Telemark bispedømme.

Transkript

1 DEN NORSKE KIRKE Agder og Telemark biskop Høringsinstansene Dato: Vår ref: 14/ TSH (14/25428) Deres ref: Høring om kirkelig inndeling i Agder og Telemark bispedømme. Agder og Telemark bispedømmeråd nedsatte i desember 2013 et utvalg for å vurdere soknestrukturen og prostistrukturen i bispedømmet. Utvalget har i august 2014 avgitt sin rapport som ble framlagt for bispedømmerådet i møte 8. september. Bispedømmerådet tok utvalgsrapporten til orientering og vedtok å sende denne på høring berørte instanser før bispedømmerådet vil realitetsbehandle sake, Utvalgets rapport følger som vedlegg til dette brevet. Både Kirkemøtet og Bispedømmerådet har vedtatt et visjonsdokument for de neste årene der vi vil at: Gudstjenestelivet blomstrer, at flere søker dåp og trosopplæring, at kirken engasjerer seg i samfunnet gjennom diakonale oppgaver og, kultur og at det tilrettelegges for at flere får lyst til å arbeide i kirken. Soknene er er den organisatoriske grunnenheten i kirken og menighetsrådene har som oppgave å planlegge og tilrettelegge virksomheten for at dette kan skje. Utvalgets har hatt som intensjon å utvikle hensiktsmessige og robuste sokn som er istand til å ivareta de stadig større oppgavene som lokalkirken står over for, samtidig som det forutsettes at disse soknene må ha de nødvendige ressurser som kreves for å løse oppgavene. Når det gjelder soknestrukturen har utvalget lagt til grunn et sett av kriterier som basis for sokneinndelingen. Dette omfatter bl.a. medlemstall, geografiske avstander, gudstjenesteliv og ressurser. Det er en relativt omfattende omlegging av soknestrukturen som utvalget legger opp til, ved at det totale antall sokn i bispedømmet i følge utvalgets rapport bør kunne reduseres fra dagens antall på 135 til 79. Utvalget erkjenner at det ikke har hatt mulighet til å ha oversikt over lokale forhold som kan være av betydning for soknestrukturen i bispedømmet. Ikke minst gjelder dette spørsmål om eventuelle behov for grensereguleringer mellom soknene som følge av nye utbyggingsområder og endringer i skolekretser. Videre vil informasjon om eventuelle kulturforskjeller mellom lokalsamfunn, lokal infrastruktur og allerede etablerte samarbeidsenheter, ha betydning for hvordan soknestrukturen bør utvikles. Bispedømmerådet ser det defor som nødvendig med en omfattende og bred høringsrunde. Lokale tilbakemeldinger på overnevnte forhold vil bli tillagt vekt som beslutningsgrunnlag for den videre prosess om endringer i soknestrukturen. Høsten 2015 er det valg til menighetsråd og bispedømmeråd. Nominasjonsprosessen starter allered på vårparten. Det er derfor viktig at endringer i soknestrukturen er E-post: oslo.biskop@kirken.no Telefon: Saksbehandler PB 208 Web: Telefaks: Tormod Stene Hansen 4662 KRISTIANSAND S Org. nr.: Bankkontonr:

2 avklart så tidlig som mulig. Bispe-dømmerådet følgende framdrift for videre behandling av saken: September 2014, utvalgsrapporten sendes ut til menighetsråd fellesråd kommuner og arbeidstakerorganisasjoner til høring. Svarfrist settes til 15. november. Desember 2014, bispedømmerådet behandler høringsuttlelsene og tar stilling til eventuelle justeringer av forslaget. Januar 2015, det gjennomføres menighetsmøter for uttale til konkrete forslag om endringer i soknestrukturen. Februar/mars 2015, bispedømmerådet gjør enkeltvedtak om endringer i soknestrukturen. September 2015, valg av nye menighetsråd. Der hvor det er fattet vedtak om sammenslåing av sokn, fungerer de nye menighetsrådene som menighetråd for eksisterende sokn fram til sammenslåingen effektueres. 1 januar 2016, endringer i soknestruklturen iverksettes. Det er bispedømmerådet som har myndighet til å gjøre endringer i soknegrenser og gjøre vedtak om sammenslåing av sokn. Denne myndigheten er delegert fra departementet, som fortsatt selv har myndigheten til å opprette nye sokn. Videre er det fastsatt at et sokn ikke kan krysse kommunegrenser, og ved opprettelse av et nytt sokn må dette ha minst medlemmer. Bispedømmerådet ber om at høringsinstansene i hovedsak har fokus på følgende tre hovedområder: 1. Bispedømmerådet har tatt til etterretning de kriteriene som utvalget har lagt til grunn for sokneinndelingen. Dette framgår av rapportens kapittel 5. Høringsinstansene bes vurdereom disse kriteriene er dekkende som grunnlag for en framtidig sokneinndeling, og eventuelt komme med forslag til andre kriterier som bør tas med i vurdering av soknestrukturen, herunder eventuelle synspunkter på ordningen med menighetsutvalg. 2. Utvalgsrapportens kapittel 6 omhandler forslaget til endringer i soknestrukturen innenfor hvert prosti. Det forventes at høringsinstansene først og fremst uttaler seg om endringer i de sokn/ prostier som høringsinstansen tilhører, med vekt på opplysninger om lokale forhold som bør inngå i beslutningsgrunnlaget for sokneinndelingen. Eventuelle forslag om andre løsninger enn det som framkommer i utvalgets rapport bør framkomme her. 3. Utvalget for kirkelig inndeling har, i denne omgang, ikke fremmet forslag om endringer i prostistrukturen. En viktig begrunnelse for dette er planer om endringer i kommunestrukturen. Høringsinstansene kan likevel komme med innspill til endringer i prostistrukturen i bispedømmet. 2

3 Høringsinsreisten er satt til 15. november Høringsinstansene bes avgi sine høringssvar til Agder og Telemark bispedømmeråd og innen fristen sende dette på e- mail til Etter kirkelovens 11, skal menighetsmøtet gis anledning til å uttale seg før det treffes avgjørelse i saker om deling, sammenslåing eller andre endringer i grensene for sokn. Dette er et foreløpig utkast til endringer som sendes ut på høring og menighetsmøtene skal derfor ikke uttale seg i denne omgang. Før eventuelle endringer endelig avgjøres skal menighetsmøtene gis anledning til å uttale seg slik det framgår av framdriftsplanen ovenfor. Evt spørsmål kan rettes til undertegnede på telefon Med vennlig hilsen Tormod Stene Hansen stiftsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. 3

4 Mottakere: Høringsinstansene 4

5 file:///c:/ephorte/pdfdocprodir/ephorte/438091_fix.html Side 1 av Fra: Berg, Lissi[libe@kirken.no] Dato: :40:16 Til: 'postmottak@porsgrunn.kommune.no'; 'skien.postmottak@skien.kommune.no'; 'postmottak@notodden.kommune.no'; 'post@siljan.kommune.no'; 'postmottak@bamble.kommune.no'; 'post@kragero.kommune.no'; 'postmottak@drangedal.kommune.no'; 'postmottak@nome.kommune.no'; 'postmottak@bo.kommune.no'; 'postmottak@sauherad.kommune.no'; 'postmottak@tinn.kommune.no'; 'postmottak@hjartdal.kommune.no'; 'post@seljord.kommune.no'; 'post@kviteseid.kommune.no'; 'info@nissedal.kommune.no'; 'postmottak@fyresdal.kommune.no'; 'postmottak@tokke.kommune.no'; 'postmottak@vinje.kommune.no'; 'post@risor.kommune.no'; 'postmottak@grimstad.kommune.no'; 'postmottak@arendal.kommune.no'; 'postmottak@gjerstad.kommune.no'; 'post@vegarshei.kommune.no'; 'postmottak@tvedestrand.kommune.no'; 'post@froland.kommune.no'; 'postmottak@lillesand.kommune.no'; 'postmottak@birkenes.kommune.no'; 'post@amli.kommune.no'; 'postmottak@iveland.kommune.no'; 'post@e-h.kommune.no'; 'post@bygland.kommune.no'; 'post@valle.kommune.no'; 'postmottak@bykle.kommune.no'; 'postmottak@kristiansand.kommune.no'; 'fellespost@mandal.kommune.no'; 'post@farsund.kommune.no'; 'post@flekkefjord.kommune.no'; 'epost@vennesla.kommune.no'; 'postmottak@songdalen.kommune.no'; Postmottak; 'service@marnardal.kommune.no'; 'post@aseral.kommune.no'; 'info@audnedal.kommune.no'; 'postmottak@lindesnes.kommune.no'; 'post@lyngdal.kommune.no'; 'postmottak@haegebostad.kommune.no'; 'post@kvinesdal.kommune.no'; 'post@sirdal.kommune.no'; Geir Ola Tveit (geir.ola.tveit@birkenes.kommune.no); Andersen, Thore Wiig (thore.andersen@agderkirken.no); Austre Moland menighetsråd (jenny.elise.nielsen@agderkirken.no); Barbu menighetsråd (k-junk@online.no); Hisøy menighetsråd (aase-kari.bygland@agderkirken.no); Karl Otto Braathen (karl.otto.braathen@agderkirken.no); Trefoldighet menighetsråd (arnhild.reinum@agderkirken.no); Tromøy menighetsråd (anne.d.svendsen@agderkirken.no); Øyestad menighetsråd (oslaug.h.bergland@agderkirken.no); Dypvåg menighetsråd (menighetskontor@tvedestrand.kirken.no); Gjerstad menighetsråd (kirkekontoret@gjerstad.kommune.no); Gjøvdal sokneråd (amli.kyrkje@amli.kommune.no); Grimstad menighetsråd (nm@grimstad.kirken.no); Risør menighetsråd (laila.moen@risor.kirken.no); Søndeled menighetsråd (lisbeth@risor.kirken.no); Vegårshei menighetsråd (kirkekontoret@vegarshei.kommune.no); Atrå og Mæl sokneråd (post@kirken.tinn.no); Bø sokneråd (martin@bokyrkje.no); Gransherad (marianne.moen@notodden.kirken.no); Hjartdal sokneråd (kfr@hjartdal.kommune.no); Holla og Helgen menighetsråd (melte@online.no); Lunde og Flåbygd menighetsråd (mona@nome.kirken.no); Notodden menighetsråd (ingrid.s.hegna@notodden.kirken.no); Sauherad og Nes sokneråd (kyrkjeverje@sauherad.kyrkja.no); Sauland sokneråd (fellesraadet@hjartdal.kommune.no); Tørdal sokneråd (inger.ormestad@drangedal.kommune.no); Flekkerøy menighetsråd (flekkeroy.menighet@kristiansand.kommune.no); Grim menighetsråd (grim.menighet@kristiansand.kommune.no); Hellemyr menighetsråd (hellemyr.menighet@kristiansand.kommune.no); Hånes menighetsråd (haanes.menighet@kristiansand.kommune.no); Kristiasand domkirkes menighetsråd (domkirken@kristiansand.kommune.no); Lund menighetsråd (lund.menighet@kristiansand.kommune.no); Oddernes menighetsråd (thor.erling.holte@kristiansand.kommune.no); Oddernes menighetsråd (torbjorn.ravnaas@mentorpartner.no); Randesund menighetsråd (bjorg.slogedal@kristiansand.kommune.no); Torridal menighetsråd (torridal.menighet@kristiansand.kommune.no); Tveit menighetsråd (tveit.menighet@kristiansand.kommune.no); Voie menighetsråd (per.gunnar.pedersen@kristiansand.kommune.no); Vågsbygd menighetsråd (vaagsbygd.menighet@kristiansand.kommune.no); Bamble menighetsråd (mwbtjell@online.no); Drangedal menighetsråd (nils-berge.sundfor@dean.no); Helle menighetsråd (sannidal@kragerokirkene.no); Herre menighetsråd (vidarmo2@online.no); Kragerø menighetsråd (berit.daland@kragero.kommune.no); Kroken menighetsråd (terje.haugen@neslandsvatn.com); Langesund menighetsråd (britt.muggerud@sthf.no); Langesund menighetsråd (kontoret@bamble.kirken.no); Stathelle Menighetsråd (rolf.heimdal@hit.no); Austad menighetsråd (arne@aamland.no); Bakke menighetsråd (kirkekontoret@flekkefjord.kommune.no); Eiken menighetsråd (carl.magnus.salvesen@lyngdal.kirken.no); Farsund menighetsråd (farsund.menighetskontor@kirketorget.no); Feda menighetsråd (tnedland@kvinesdal.kirken.no); Herad menighetsråd (post@listamenighet.no); Kvås menighetsråd (malvheim@online.no); Lyngdal menighetsråd (marian.vogsland@lyngdal.kirken.no); Sirdal menighetsråd (post@sirdal.kyrkja.no); Bjelland sokneråd (menighetskontor@marnardal.kirken.no); Finsland sokneråd (menighetskontoret@gfm.no); Grindheim (gunn.elise.helle@audnedal.kommune.no); Holum menighetsråd (post@mandal.kirken.no); Spangereid (kirkekontoret@lindesnes.kommune.no); Søgne (post@sognemenighet.no); Åseral sokneråd (linda.fosse@aseral.kommune.no); Evje og Hornnes sokneråd (menighetssekreter@eh-kyrkje.no); Hægeland menighetsråd (post@kirkebakken.no); Iveland Menighetsråd (adina.skaiaa@iveland.kommune.no); Kirkeverge Bygland (kbnilsen@hotmail.com); Kyrkjeverja i Bykle (kyrkjeverja@bykle.kommune.no); Valle og Hylestad sokneråd (kyrkjesjef@valle.kommune.no); Borgestad menighetsråd (marit.gundersen@skien.kommune.no); Brevik menighetsråd

6 file:///c:/ephorte/pdfdocprodir/ephorte/438091_fix.html Side 2 av (eidanger.menighetskontor@porsgrunn.kommune.no); Gimsøy og Nenset menighetsråd (gimsoynenset.menighet@skien.kommune.no); Gjerpen menighetsråd (gjerpen.menighet@skien.kommune.no); Gulset menighetsråd (ole-mt@online.no); Kilebygda Menighetsråd (oeytodal@online.no); Klevstrand (klevstrand.menighetskontor@porsgrunn.kommune.no); Melum Menighetsråd (ha-hell@online.no); Porsgrunn menighetsråd (porsgrunn.menighetskontor@porsgrunn.kommune.no); Siljan menighetsråd (kirkevergen@siljan.kirken.no); Skien menighetsråd (mona.skifjeld@skien.kommune.no); Skotfoss Menighetsråd (mbergheim@gmail.com); Solum Menighetsråd (kagunnjo@online.no); Brunkeberg menighetsråd (kyrkjekontoret@kviteseid.online.no); Eidsborg, Mo og Skafså sokneråd (kyrkjekontoret@tokke.kommune.no); Flatdal (akrue@online.no); Fyresdal sokneråd (kyrkjekontoret@fyresdal.kommune.no); Nissedal menighetsråd (jon.inge.nordbo@nissedal.kommune.no); Seljord (amdyrud@online.no); Vinje/Neslan, Rauland, Grungedal,Øyfjell og Møsstrond (kyrkjekontoret@vinje.kommune.no); Åmotsdal (lkleivi@hotmail.com); Birkenes menighetsråd (unni.eikenes@birkenes.kommune.no); Eide menighetsråd (eide.menighet@grimstad.kirken.no); Fjære (fjaere.menighet@grimstad.kirken.no); Grimstad menighetsråd (post@grimstad.kirken.no); Herefoss menighetsråd (kjtv@birkenes.kommune.no); Høvåg (hovag-menighet@lillesand.kommune.no); Landvik menighetsråd (landvik.menighet@grimstad.kirken.no); Lillesand (kirkekontoret.lillesand@lillesand.kommune.no); Vegusdal menighetsråd (petter.ross@tele2.no); Asgeir Sele (asgeir.sele@bokyrkje.no); Asgeir Sele (prosten@tokke.kommune.no); Bente Modalsli (Bente.Modalsli@kragero.kommune.no); Bjarne Sveinall (bjarne.sveinall@kristiansand.kommune.no); Eckhard Graune (eg@tvedestrand.kirken.no); Gunnar Ellingsen (gunnar.ellingsen@kirkebakken.no); Hilde Sirnes (hilde.sirnes@flekkefjord.kommune.no); Kolbjørn Gunnarson (kolbjorn.gunnarson@agderkirken.no); Fleischer, Morten; Per Ragnar Haraldstad (prh@mandal.kirken.no); Steinar Floberg (steinar.floberg@lillesand.kommune.no); Allan Neset (kirkevergen@kirkebakken.no); Anne Kirsten Sissa Ringstad (anne.ringstad@valle.kommune.no); Anne-Mette Bamle (annemette.bamle@kragero.kommune.no); Arnold Lundval (arnold.lundvall@agderkirken.no); Astrid Gundersen (astrid.gundersen@bamble.kommune.no); Bjørg Haaland Bjørnstad (kirkevergen@tvedestrand.kirken.no); Bjørn Sverre Reiten (bjorn.reiten@drangedal.kommune.no); Bjørnar Christensen (kyrkjeverja@tokke.kommune.no); Even Eftestøl (post@farsund.kirken.no); Hans Erik Ruud (post.kirkelig.fellesraad@kristiansand.kommune.no); Håvard Russnes (havard.russnes@notodden.kirken.no); Ingunn Birkeland (ingunn.birkeland@audnedal.kommune.no); Ingvar Lillehammer (kirkevergen@risor.kirken.no); Irene Hæåk (irene@sognemenighet.no); Johannes Sørhaug (johannes.sorhaug@porsgrunn.kommune.no); Jon Svartdal (jon@seljordkyrkje.no); Jorunn Fliid (jorunn.fliid@skien.kommune.no); Kirkeverge Grimstad (jis@grimstad.kirken.no); Kirkeverge Sirdal (hhj@sirdal.kyrkja.no); Knut Våmartveit (knut.vamartveit@vinje.kommune.no); Leif Kåre Mangen (leif.mangen@kirken.tinn.no); Liv Eikås (liv.eikas@amli.kommune.no); Mai Liss Sørbotten (mlha@birkenes.kommune.no); Mathilde Moland (mathilde.moland@vegarshei.kommune.no); Per Øistein Rogstad (progstad@kvinesdal.kirken.no); Siri Risdal (sgr@lindesnes.kommune.no); Sjur Høgetveit (kyrkjeverge@eh-kyrkje.no); Stein Jarle Rafoss (kirkevergen@flekkefjord.kommune.no); Svenn Jørgen Sørensen (svenn.jorgen.sorensen@lillesand.kommune.no); Torgeir Øverland (torgeir.overland@gjerstad.kommune.no); Truls Glesne (truls.glesne@marnardal.kirken.no); Truls Glesne (truls@gfm.no); Øystein Ramstad (ofr@mandal.kirken.no) Tittel: Høring om kirkelig inndeling i Agder og Telemark bispedømme. Se vedlagte saksdokumenter. Vennlig hilsen Lissi Berg Agder og Telemark bispedømme

7 KIRKELIG INNDELING RAPPORT - UTREDNING

8 Innholdsfortegnelse Innledning MANDAT SAMMENDRAG AV RAPPORTEN LOVGRUNNLAG... 5 Konklusjon HISTORIKK STATUS... 6 Følgende sokn har blitt sammenslått:... 7 Følgende prosti har blitt sammenslått: KRITERIER FOR ENDRING... 8 Sokn Prosti Menighetsutvalg FORSLAG TIL ENDRING SOKN INNSPILL TIL ENDRING I PROSTISTRUKTUR ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER KONKLUSJON Endringer i soknestrukturen Endringer i prostistrukturen

9 Innledning Agder og Telemark bispedømme har relativt sett mange og små sokn og ditto prostier. Det er også mange fellesråd og kommuner. I de ulike utredninger og saksframlegg om framtidig kirkeordning er det et mål at kirken utvikler robuste enheter for sin virksomhet, og den kirkelige inndelingen er under press fra mange hold. I sak om Kirkelig inndeling, behandlet av bispedømmerådet i møtet , er følgende faktorer nevnt: Gudstjenestefornying og gudstjenesteforordning. Den økonomiske situasjonen. Kommunesammenslåing og mer samarbeid mellom kommuner. Konsekvenser av tjenesteordningene for prester og proster. Konsekvenser av trosopplæringsarbeidet. Konsekvenser av kirkelig reformarbeid for øvrig. I 2015 vil det være valg til nye menighetsråd. Vår erfaring er at i sluttfasen av forberedelse til slike valg blir det fremmet ønske om endringer i soknestrukturen fordi det er vanskelig å rekruttere kandidater til valglistene. Slike sammenslåingsprosesser tar lang tid og skal endringer i soknestrukturen i bispedømmet være klar før valget 2015 må prosessene påbegynnes nå. 1. MANDAT Agder og Telemark bispedømmeråd behandlet i møte sak ARBR 094/13 «Kirkelig inndeling». Det ble gjort følgende vedtak: 1. Det igangsettes arbeid med gjennomgang av soknestrukturen i Agder og Telemark bispedømme med formål å etablere hensiktsmessige og robuste enheter for den lokale kirke. Utvalget bes også vurdere eventuelle endringer i prostiinndelingen. Utvalget bes avgi en utredning til bispedømmerådet, innen 1. juni Bispedømmerådet oppnevner leder og et medlem av utvalget. Videre består utvalget av en prost, en sokneprest og en kirkeverge, samt et medlem fra et menighetsråd, samt stiftsdirektøren. Stiftsdirektøren utpeker sekretær for utvalget. 3. Sak om eventuell sammenslåing av Vest-Telemark prosti og Aust- Telemark prosti behandles særskilt. Utlysing av stilling som prost i Vest- Telemark utsettes til dette er avklart. 2

10 4. Sak om eventuell endring av prostigrensene til Aust-Nedenes behandles særskilt. Utlysing av stilling som prost i Aust-Nedenes utsettes til dette er avklart. I saken heter det videre: Prostistrukturen handler først og fremst om å finne fram til hensiktsmessige enheter for ledelse av prestetjenesten og disponering av presteressursene innenfor et område. Her må det tas hensyn til avstander, geografiske forhold og antall prestestillinger, samt hva som ansees som naturlige enheter med hensyn til menighetens betjening og funksjonelle områder for kirkelige ansatte. Når det gjelder soknestrukturen, skal vurderingene være basert på avstander, geografiske forhold og medlemstall. Videre må det legges vekt på lokale forhold knyttet til antall kirker i området, og hva som da sees som naturlige enheter med hensyn til menighetens betjening og funksjonelle områder for kirkelige ansatte. Utvalget bes gjøre en vurdering av hvilke kriterier som skal legges til grunn for en hensiktsmessig og tjenlig kirkelig inndeling i bispedømmet. Det vises i den forbindelse til utredningen om kirkelig inndeling i Agder Bispedømme fra Det er viktig at utvalget koordinerer sitt arbeid med det pågående arbeid om revisjon av gudstjenesteforordningene, samt signaler fra sentralkirkelige myndigheter om endringer i kirkeordningen. Utvalget har hatt følgende sammensetning: Bispedømmerådets leder Jan Olav Olsen (leder), Bispedømmerådets nestleder Karen Junker, Menighetsrådsleder Knut Holt Sandblost, Stiftsdirektør Tormod Stene Hansen, Prost Morten Fleischer, Kirkeverge Siri Risdal, Sokneprest Geir Ola Tveit (PF). Kirkefagsjef Arve Nilsen er utvalgets sekretær Utvalget skulle ha levert sin rapport innen 1. juni 2014, men bispedømmerådet gav i sitt møte 10. mai utvalget forlenget frist for levering. Utvalgets innstilling skal opp som sak i Agder og Telemark bispedømmeråd 8. september Forslaget, med eventuelle endringer, vil bli sendt til menighetsrådene som høring med høringsfrist november

11 2. SAMMENDRAG AV RAPPORTEN Kap 1 gjelder utvalgets mandat. Kap 3. omhandler lovgrunnlaget. Kap 4 beskriver tidligere utredninger. Kap 5 redegjør for de kriterier utvalget har lagt til grunn, samt definisjoner av sokn, robuste og hensiktsmessige sokn, prosti og menighetsutvalg. Kap 6 presenterer utvalgets forslag til prostivise endringer i soknestrukturen. Kap 7 er utvalgets tanker om prostistrukturen. Kap 8 redegjør for økonomisk og administrative konsekvenser ved endringer i den kirkelige inndeling. Kap 9 konkluderer. Rapporten har følgende konklusjon med hensyn til sokne- og prostistrukturen i bispedømmet i Kap 9 Konklusjon: Endringer i soknestrukturen. Utvalget har lagt til grunn for sitt arbeid at endringene som blir foreslått vil gi mer kirke i lokalsamfunnene. Mer glede i arbeidet. Nye muligheter for Guds rike. Vi ber derfor menighetene rundt om i bispedømmet å gå inn i denne prosessen med åpne, positive og kritiske øyne. Det er drastiske endringer når utvalget foreslår at 135 sokn reduseres til 79 ved at: Utvalget anbefaler: 43 sokn i bispedømmet opprettholdes som de er i dag. 1 sokn foreslås delt i sokn blir slått sammen til 35. I tillegg foreslås det en del grensereguleringer mellom sokn. Endringer i prostistrukturen. Utvalget foreslår at det i denne omgang ikke gjøres noen endringer. Utvalget mener det er viktig at prostistrukturen i bispedømmet i framtiden sees under ett og ikke bare to og to prostier i forbindelse med ledighet i prostestillingen. 4

12 Mandatet for utvalget sier at det er viktig at utvalget koordinerer sitt arbeid med det pågående arbeid om revisjon av gudstjenesteforordningene, samt signaler fra sentralkirkelige myndigheter om endringer i kirkeordningen. Når det gjelder revisjonen av gudstjenesteforordningen vil biskopen starte sitt arbeid med de enkelte menigheter i slutten av august og drøfte en tidsplan og arbeidsmetode med prostene på prostemøtet september. Biskopen vil bruke den tid som trengs for å gi gode svar. Det betyr at det foreligger ikke noe materiale for utvalget i forhold til revisjon av gudstjenesteforordningen, Det foreligger heller ikke tydelige signaler fra de sentralkirkelige myndigheter om endringer i kirkeordningen som utvalget mener har betydning for utvalgets arbeid. 3. LOVGRUNNLAG Det aktuelle lovgrunnlag finner vi i «Kirkeloven» (KL) og kgl.res av 7.juni 1996 «Delegasjon av myndighet til å foreta enkelte endringer i sokneinndelingen og til å treffe visse bestemmelser om kirkebokføring» Kirkeloven 2. Kirkelig inndeling. 1. og 2. avsnitt: «Soknet er den grunnleggende enhet i Den norske kirke og kan ikke løses fra denne. Soknet har selv rettigheter og forpliktelser, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter, og har partsstilling overfor domstol og andre myndigheter. Hvert sokn hører med til ett prosti. Hvert prosti hører med til ett bispedømme. Endringer i den kirkelige inndeling og navn på kirke, sokn, prosti og bispedømme, fastsettes av Kongen. Departementet treffer de bestemmelser som er nødvendige for gjennomføring av inndelingsendringer og foretar nødvendige lempinger i anvendelsen av gjeldende lov.» Kirkeloven 11 Menighetsmøtets oppgaver. 2. avsnitt: «Før vedkommende myndighet treffer avgjørelse, skal menighetsmøtet gis anledning til å uttale seg om oppføring eller nedlegging av kirke, og om deling, sammenslåing eller andre endringer i grensene for sokn.» Kirkeloven 22 Prostiråd «Etter bestemmelse i et flertall av menighetsrådene i prostiet, kan det dannes et prostiråd til behandling av saker felles for prostirådet prostirådet eller prostimøtet kan ikke treffe avgjørelser som er bindende for de enkelte menighetsråd eller andre organer.» Delegasjon av myndighet til å foreta enkelte endringer i sokneinndelingen og til å treffe visse bestemmelser om kirkebokføring 3. avsnitt: «Bispedømmerådet bemyndiges til å skille ut som nytt distrikt hvor det er kirke, jf Kirkeloven 17 som definerer begrepet kirke, og som krever at det skal være 5

13 kirke i hvert sokn. Videre bemyndiges bispedømmerådet til å endre grenser mellom sokn, slå sammen sokn og til å føre et sokn over fra et prestegjeld til et annet. Det er et vilkår at soknet i sin helhet blir hørende inn under ett prestegjeld og en kommune. Bispedømmerådet gis også fullmakt til å fastsette navn på kirke og sokn, og til å treffe de bestemmelser som er nødvendige for gjennomføring av inndelingsendringen, herunder treffe avgjørelse om det skal velges nye menighetsråd.» 8. avsnitt: «Menighetsmøtene i de berørte sokn og vedkommende kommune skal gis anledning til å uttale seg i sak om endring i sokneinndeling. Etter at disse har uttalt seg, sendes saken til bispedømmerådet gjennom soknepresten og prosten slik at også disse får anledning til å avgi uttalelse.» Konklusjon På bakgrunn av dette presiseres følgende: Et sokn kan ikke krysse kommunegrenser. Bispedømmerådet gjør endelig vedtak vedrørende kirkelig inndeling i bispedømmet. Beslutningen fattes etter at berørte innstanser har fått anledning til å uttale seg i saken. 4. HISTORIKK STATUS Agder og Telemark bispedømmeråd har i flere sammenhenger berørt spørsmålet om strukturer og kirkelig inndeling i bispedømmet. ABR 142/98 Budsjett for 1999 for Agder bispedømme pkt.2 «Rådet ber administrasjonen forberede et arbeid med gjennomgang av strukturer i bispedømmet.» ABR 68/99 Plassering av prostesetet i Vest-Telemark, pkt. 2 «Spørsmålet om størrelsen av prostiene og plassering av prostesetene i Agder bispedømme tas opp til nærmere behandling. Administrasjonen bes om å legge fram forslag til en plan for dette arbeidet innen utgangen av 1999» Langsiktig plan for Agder bispedømme , pkt 4 «Stillinger med funksjonelt arbeidsområde. Virksomhetsplanen for 1998, Hensiktsmessige arbeidsenheter «Utarbeide plan for regulering av sokne- og prestegjeldsgrenser, samt for omplassering av ledige preste- og kateketstillinger.» I 1999 oppnevner bispedømmerådet et utvalg med følgende mandat ABR 99/99 Utvalget skal «foreta en utredning av den kirkelige inndeling i Agder bispedømme. Utvalget skal ha fokus rettet både på sokne-, prestegjelds- og prostinivå og søke å finne egnede naturlige enheter, bl.a begrunnet i hensynet til menighetenes betjening og funksjonelle tjenesteområder for de kirkelige ansatte. Utvalget skal levere sin innstilling i løpet av år 2000.» 6

14 Utredingen foreslår at prosessene settes i gang lokalt. Utvalget nøyer seg med å henstille til lokale prosesser. Det heter for eksempel som konklusjon på soknenivå: «I henhold til den kirkelige lovgivning er soknet grunnenheten i kirken, det er derfor svært viktig at soknet fungerer på tjenlig måte. Vurdert utfra det sett av kriterier som er redegjort for ovenfor, er utvalget av den oppfatning at det flere steder er behov for å arbeide for endringer i sokneinndelingen. Utvalget er kjent med at slikt arbeid ofte setter i gang omfattende prosesser lokalt hvor hele lokalsamfunn engasjerer seg ofte langt ut over de som hører til den regelmessig gudstjenestefeirende menighet. Utvalget er av den oppfatning at biskop og bispedømmeråd ikke bør tvinge fram ny sokneinndeling ovenfra, men søke om å sette i gang lokale prosesser». Følgende sokn har blitt sammenslått: Nytt sokn Tidligere sokn Tidspunkt Merknad Bygland sokn (Bygland og Austad) Årdal sokn (Grendi, Årdal og Sandnes) Valle og Hylestad sokn (Valle og Hylestad) Eidsborg, Mo og Skafså (Eidsborg, Mo og Skafså) sokn Høydalsmo og Lårdal sokn (Høydalsmo og Lårdal) Lunde og Flåbygd (Lunde og Flåbygd) Porsgrunn sokn (Østre og Vestre Porsgrunn) Sirdal sokn (Øvre Sirdal og Tonstad) Risør sokn (Ytre Søndeled og Risør) Vinje og Nesland sokn (Vinje og Nesland) Gimsøy og Nenset sokn (Gimsøy og Nenset) Sauherad og Nes sokn (Sauherad og Nes) Forsøk fra 2008 Froland sokn (Froland og Mykland) Forsøk fra 2006 Farsund sokn (Farsund og Spind) Helle sokn (Utskilt fra Sannidal sokn) Holla og Helgen sokn (Holla og Helgen) Attrå og Mæl (Atrå og Mæl) Forsøk fra 2006 Nissedal sokn (Nissedal og Treungen) Evje og Hornnes sokn (Evje og Hornnes) Hovin sokn og Austbygdi sokn har hatt forsøk med ett menighetsråd siden

15 Følgende prosti har blitt sammenslått: Nedre-Telemark prosti ble fra slått sammen med Aust-Telemark prosti. Bortsett fra Seljord-, Flatdal- og Åmotsdal sokn som gikk til Vest-Telemark prosti. Bø ble prostesete i Aust-Telemark prosti, og Tokke fortsatte som prostesete i Vest- Telemark prosti. I 2005 ble det foreslått endringer av Aust-Nedenes prosti. Blant annet ble det foreslått å dele Aust Nedenes prosti mellom Bamble prosti og Arendal prosti. På bakgrunn av negative svar i høringsrunden ble Aust-Nedenes opprettholdt som eget prosti. I 2013 ble det satt i gang en prosess for å slå sammen Aust Telemark og Vest Telemark prostier til Øvre Telemark prosti. I brev av 17.juni 2014 har departementet godkjent sammenslåingen. I 2014 ble det gjort en utredning som så på muligheten for å slå sammen Arendal- og Aust-Nedenes prostier. Utredningen anbefalte ikke sammenslåing. Agder og Telemark bispedømmeråd vedtok i sak ATBR 053/14 «Arendal prosti og Aust- Nedenes prosti opprettholdes som to prostier.» 5. KRITERIER FOR ENDRING Utvalget har funnet det nødvendig ut fra sitt mandat å utdype følgende begreper, sokn, robuste og hensiktsmessige sokn, prosti og menighetsutvalg. Det vil i forhold til sokneinndelingen også være nyttig og følge med i hva som skjer med kommunesammenslåing og forholdet mellom fylkesinndeling og regionstenkning. Kommunal- og moderniseringsdepartementet gav fylkesmennene i oppdrag å starte kommunereformen. Fylkesmennenes rolle blir å legge til rette de regionale prosessene der alle kommuner skal vurdere om kommunegrensene er tilpasset morgendagens utfordringer. KS blir invitert til å bistå i reformprosessen. «Kommunereform oppdragsbrev til Fylkesmannen.»: eform---oppdragsbrev-til-fylkesmannen.html?id= Utvalget legger til grunn nåværende kommunestruktur, og tar ikke hensyn til eventuelle endringer i fremtidig kommunestruktur. I Bispedømmet er det en del små kommuner som allerede er ettsoknskommuner. Ved eventuell fremtidig kommunesammenslåinger vil det være naturlig å vurdere sammenslåing av disse. 8

16 I tillegg finnes det en interessant rapport «Samstyring i ubalanse», levert 23.april 2014, av International Research Institute of Stavanger (IRIS) som på oppdrag fra Kulturdepartementet har utført en evaluering av kirkens lokale ordning: es_ordning_2014.pdf Sentralt i undersøkelsen har vært forholdet mellom soknets to styringsorganer Menighetsrådet og Kirkelig fellesråd, og andre viktige relasjoner mellom soknet og eksterne organer, som for eksempel kommune og bispedømmerådslinjen. Under hovedfunn og konklusjoner heter det blant annet «Funnene fra vår studie peker på at det oppstår en ubalanse i ledelse, organisering og styring i mange sokn. Kirkelig fellesråd har fått en sterkere posisjon og «tyngde» enn lovgrunnlagets intensjon, mens menighetsrådets posisjon og «tyngde» ser ut til å svekkes.» Sokn. KL 2 første avsnitt sier: «Soknet er den grunnleggende enhet i Den norske kirke og kan ikke løses fra denne:» I følge utvalget skal et sokn defineres ut fra oppgaver og ikke befolkning. Samtidig må det i arbeidet videre tas hensyn til befolkning, geografi og tradisjon. Som hovedregel skal et sokn kunne: Tilby gudstjeneste hver søndag i rimelig geografisk avstand for soknets innbyggere. Ha ressurser til å ivareta menighetsrådets oppgaver etter Kirkeloven 9 «Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet, særlig at Guds ord kan bli forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring,..» dette betyr evne og mulighet til å drive planarbeid og gjennomføre planene. Robuste og hensiktsmessige sokn: Agder og Telemark har mange små sokn. Pr 2012 var det, hele 51 sokn med under 1000 medlemmer og tilhørige. Det er ikke umiddelbar sammenheng mellom små sokn og ressurser til å gjennomføre menighetens oppgaver. Det er heller ikke slik at jo mindre sokn, dess lavere prosentvise deltakelse på gudstjeneste og aktiviteter. Men det viser seg at størrelsen har noen utfordringer. Vi velger å nevne: Gudstjenestefrekvens. Planarbeid og helhetlig menighetsarbeid. 9

17 Personalressurser prest, fellesrådstilsatte, råd og frivillige. Kandidater til menighetsrådsvalg. Utvalget legger følgende til grunn når det gjelder forholdet mellom robust sokn og størrelse: Et mål er at de fleste mindre kommuner i Agder og Telemark bispedømme blir ettsokns kommuner. En veilednde norm er minimum 1000 medlemmer og tilhørige pr. sokn. (Det vises til Delegasjon av myndighet til å foreta enkelte endringer i sokneinndeligen og til å treffe visse bestemmelser om kirkebokføringen Fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 19. juli 1996 med hjemmel i kgl.res. av 7. juni 1996). I store byer/kommuner bør antall medlemmer og tilhørige ikke være under 2000 og ikke over pr. sokn. Utvalget har kommet fram til følgende når det gjelder forholdet mellom robust sokn og ressurser. Et sokn skal være stort nok til å ha ressurser til følgende: En gudstjeneste hver søndag i rimelig avstand (30 minutter med bil) for de fleste av soknets innbyggere, eventuelt i samarbeid med nabosokn. Evne og styrke til å gjennomføre trosopplæringsplanen og andre vedtatte planer og strategier. Målrettet diakonalt arbeid. Kan betjene alle som bor i soknet med kirkens tjenester / kirkelige handlinger / menighetens oppgaver i følge KL. 9. Et menighetsråd som er i stand til å gjennomføre soknets oppgaver. En menighet hvor det er god balanse mellom MR-saker og FR-saker. Forvaltning av kirkebygg. Prosti. KL. 2 første avsnitt sier også: «Hvert sokn hører til ett prosti». Pr. i dag er det 10 prostier i Agder og Telemark bispedømme. Prostiet er en organisasjonsmodell for ledelse av prestetjenesten. Et prosti er: Enheten som administrerer prestetjenesten / utøver arbeidsgiveransvaret. Prestens tjenesteområde. 10

18 Samarbeidsforum (sosialt, kollegialt og studie) for prestene. Samarbeidsområder for MR og FR. Etter KL 22 kan det dannes prostiråd. Pr. i dag er det ingen prostiråd i vårt bispedømme. ( Det har vært diskutert i Aust-Nedenes prosti i forbindelse med trosopplæring). Prostiet begrenses av prostens kapasitet antall stillinger størrelse geografi. Menighetsutvalg. Der hvor det blir sammenslåing av sokn kan det være nyttig med menighetsutvalg, som får ansvar for det menighetsbyggende arbeidet knyttet opp mot menighetsrådets oppgaver. Dette ut fra KL 9, for et geografisk område, eller knyttet opp mot en kirke / kapell. Det vil være opp til den enkelte menighet hvilke oppgaver en vil legge til et slikt utvalg eller komité. Et slikt utvalg gir menigheten mulighet til å satse strategisk på førstelinjetjeneste. Biskopen får mange meldinger fra menighetsråd, for eksempel under visitaser, om at for mye av menighetsrådets arbeid og tid går til forvaltningsmessige og sentralkirkelige saker som f.eks utredninger og høringer. Det går utover det lokale menighetsbyggende arbeidet. Et slikt utvalg gir også muligheter for de som ønsker å engasjere seg i menighetens drift uten å måtte ta ansvar for alle de merkantile oppgavene som ligger til et menighetsråd. Andre menighetsråd har satset på underutvalg hvor personer med interesser/ kall for enkelte områder av menighetens arbeid kan få gjøre sin tjeneste (diakoni-, trosopplæring-, kirkemusikalsk-, kultur-, ungdomsutvalg osv). Mange sokn har med dagens struktur ikke resurser til slike utvalg. Det må utarbeides lokale vedtekter menighetsutvalg eller andre utvalg. Rapporten legger ved vedtekter for to menighetsutvalg i bispedømmet. (Se vedlegg: Statutter for Harkmark menighetsutvalg og Styringsstruktur for Fjære sokn). 11

19 6. FORSLAG TIL ENDRING SOKN Utvalget er opptatt av at hvert menighetsråd skal våge å se på sin egen virkelighet og våge å gjøre en grundig vurdering av hva som er best for Guds rike lokalt. Utvalget tror at det å være kirke i framtiden ikke vil bli mindre ressurskrevende enn det er i dag. Derfor må kirken både effektivisere eget arbeid og legge til rette for samarbeid over soknegrenser. Utvalget har tro på at mange sokn vil tjene på sammenslåing. Oppfordringen fra utvalget kommer på et tidspunkt som gjør at soknene har mulighet til å gjøre noe med soknestrukturen før menighetsrådsvalget i For den som ønsker å gå i gang med prosessen umiddelbart, se vedlegg: «Prosedyre for endring av soknegrenser» Et spørsmål som ofte dukker opp ved sammenslåing er navn på soknet. Det vil bli drøftet i hvert enkelt tilfelle. Med utgangspunkt i kapittel 5 «kriterier for endring», foreslår utvalget endringer i soknestrukturen slik som presentert under. Forslag til sammenslåinger, endringer i grenser og opprettelse av nytt menighetsråd er begrunnet i et håp om at endring i rådsstrukturen vil gi menighetene og ansatte nye muligheter og frigjøre ressurser til førstelinjetjeneste i menighetsarbeidet. I noen tilfeller har utvalget lagt fram alternative forslag. Utvalget legger til grunn at endringene som blir foreslått skal gi mer kirke i lokalsamfunnene. Mer glede i arbeidet. Nye muligheter for Guds rike. Rapporten presenterer forslaget prostivis. 12

20 Kristiansand Domprosti Nåværende Fellesråd sokn Medl. og tilhørige Nytt sokn bestående av Flekkerøy Kristiansand 2540 Hellemyr Hånes Tveit og Hånes Tveit Domkirken Domkirken og Grim Grim Lund Oddernes Foreslår å dele Oddernes/ Justvik Randesund Torridal Voie Vågsbygd Medl. og tilhørige Kommentar / Begrunnelse 5005 Tveit og Hånes har pr i dag felles men. blad og noe tradisjon for samarbeid. Utbyggingen i området vil kreve store ressurser i framtiden Det handler om befolkningssammensetningen i disse to soknene. Sammenslåing gir mulighet for felles planer og arbeid for ungdom, konfirmasjon og trosopplæring. Mulighet til ulik profil på virksomhet i de to kirkene. Bør følge nøye med utbygging som skjer. Foreslår deling mot Justvik nå eller i løpet av neste menighetsrådsperiode. 13

21 Mandal prosti Nåværende sokn Fellesråd Medl. og tilhørige Nytt sokn bestående av Medl. og tilhørige Kommentar / Begrunnelse Grindheim Audnedal 608 Grindheim 1356 Begrunnet i størrelse på Konsmo og Konsmo sokn Spangereid Lindesnes 832 Spangereid, 3622 Begrunnet i størrelse på Valle Valle og sokn Vigmostad Vigmostad Holum Mandal 1484 Alt. 1. Beholde strukturen som i dag. Alt. 2. slå sammen Mandal og Holum. Mandal Bjelland Marnardal 355 Bjelland, Laudal Laudal og Øyslebø Øyslebø 1902 Alt.1 Slå samme alle tre sokna. Besparende for presteressurs og allerede godt samarbeid. Biskopen drøftet saken i visitas. Saken har vært drøftet i rådene Alt. 2 Slå sammen Laudal og Øyslebø. Enklere geografisk Finsland Songdalen 818 Finsland og 4549 Greipstad Greipstad Søgne Søgne 8137 Søgne 8137 Åseral Åseral 721 Åseral 721 Bør vurderes å flyttes til Otredalen prosti. 14

22 Lister prosti Nåværende sokn Fellesråd Medl. og tilhørige Nytt sokn best. av Medl. og tilhørige Kommentarer / Begrunnelse Farsund Farsund 3142 Farsund og 3306 Begrunnet i Herads Herad Herad størrelse Lista Lista 4348 Bakke Flekkefjord 629 Alt 1. Flekkefjord Flekkefjord Alt. 2 Flekkefjord og Hidra Gyland Alt 2 Bakke Hidra og Gyland Eiken Hægebostad 815 Hægebostad Hægebostad og Eiken Feda Kvinesdal 567 Feda, Fjotland Fjotland og Kvinesdal Kvinesdal Austad Lyngdal 720 Austad, Kvås Kvås og Lyngdal Lyngdal Sirdal Sirdal 1459 Sirdal Alt. 1 Slå sammen alle 4 sokna til et sokn med menighetsutvalg som på grunn av geografisk avstand tar seg av 1040 oppgavene i KL 9. Alt 2 Slå sammen Bakke og Gyland til ett sokn og Flekkefjord og Hidra til ett sokn Alternativet er å opprettholde nåværende soknestruktur med begrunnelse at både Eiken og Hægebostad etter utvalgets oppfatning er robuste sokn på tross av å være små Geografi og lokal patriotisme taler imot. Feda har for eksempel et sterkt driv rundt sitt nye menighetshus som viser at det er et robust sokn. Det samme gjelder også de andre to soknene Lyngdal, som største sokn og et sentrum, trenger gudstjeneste hver søndag. Kvås er et lite, men robust sokn. Med menighetsutvalg og kanskje en spesialisering i retning kulturkirke, og opprettholde alle folkekirkedagene etter lokal tradisjon i Austad kirke.

23 Otredal prosti Nåværende sokn Fellesråd Medl. og tilhørige Nytt sokn bestående av Bygland Bygland 536 Bygland Årdal og Årdal Medl. og tilhørige Bykle Bykle 734 Bykle 734 Evje og Hornnes Evje og 2840 Evje og 2840 Hornnes Hornnes Iveland Iveland 978 Iveland 978 Valle og Hylestad Valle og 1106 Valle og 1106 Hylestad Hylestad Hægeland Vennesla Øvrebø Vennesla Hægeland, Vennesla og Øvrebø Kommentar / Begrunnelse 1031 Begrunnet i størrelse. Utfordring med sine 5 kirker Vennesla er underbemannet med hensyn til presteressurs. Har utfordring med for eksempel ny kirke. Hvis de 3 sokna med hver sin historie skulle slås sammen, vil kanskje utfordringene i Vennesla kunne ta all oppmerksomhet. Et alternativ 2 er å bare slå sammen Hægeland og Øvrebø. 16

24 Vest - Nedenes prosti Nåværende Fellesråd sokn Medl. og tilhørige Nytt sokn bestående av Birkenes Herefoss Vegusdal Birkenes Birkenes, Herefoss og Vegusdal Medl. og tilhørige Kommentar / Begrunnelse 3930 Begrunnet i størrelse på sokn. Grimstad Grimstad 2982 Grimstad 2982 Det er områder i Landvik som like gjerne kunne høre til Grimstad. Grensejusteringer kan være aktuelt. Fjære Fjære 8110 Utvalget mener det muligens er behov for grensejusteringer mot Grimstad. Eide Landvik Landvik og Eide Høvåg Lillesand 1592 Høvåg og Lillesand Lillesand 4645 Begrunnet i størrelse på sokn 7612 Begrunnet i størrelse og én kommune. En sammenslåing av soknene vil kunne utnytte ressursene bedre. 17

25 Arendal prosti Nåværende sokn Fellesråd Medl. og tilhørige Nytt sokn bestående av Austre Moland Arendal 2121 Austre Flosta Stokken Moland (uten Myra skolekrets), Flosta og Stokken. Hisøy Hisøy Trefoldighet Barbu Trefoldighet og Barbu. Sammen med Myra skolekrets i Austre Moland sokn. Tromøy Tromøy Øyestad Øyestad Froland Froland 4175 Froland Medl. og tilhørige Kommentar / Begrunnelse 6956 Alt 1. Slå sammen alle tre sokna. De har felles historie fra å være ett prestegjeld. Alt 2. Slå sammen Austre Moland og Flostad Menighetsarbeidet, med for eksempel trosopplæring og diakoni, vil kunne utnytte sammenslåing. De to kirkebyggene vil kunne utfylle hverandre og utvikle nye strukturer. 18

26 Aust-Nedenes prosti Nåværende Fellesråd sokn Med l. og tilhø rige Nytt sokn bestående av Med l. og tilhø rige Gjerstad Gjerstad 2025 Gjerstad 2025 Kommentar / Begrunnelse Risør Risør 3951 Risør og Søndeled 5217 Risør har vært gjennom en sammenslåing i Søndeled Dypvåg Tvedestrand 1133 Dypvåg, Holt, 4627 Begrunnet i størrelse på sokn. Holt og Tvedestrand Tvedestrand Vegårshei Vegårshei 1242 Vegårshei 1242 Gjøvdal Åmli 142 Åmli og 1345 Begrunnet i størrelse på sokn. Åmli Gjøvdal 19

27 Bamble prosti Nåværende Fellesråd sokn Medl. og tilhørige Nytt sokn bestående av Medl. og tilhørige Kommentar / Begrunnelse Bamble Bamble 2871 Bamble og 4241 Begrunnet i størrelse på Herre Herre sokn. Langesund Langesund 2921 En bør se på grensejustering mellom Langesund og Stathelle. Ved de siste to menighetsrådsvalg har Langesund søkt om stemmerett i annet sokn for et stort antall personer. Disse skal, i følge soknepresten, stort sett høre til samme skolekrets. Langesund er i denne forbindelse bedt av biskopen i brev av og sette i gang grensejustering. Stathelle Stathelle 3896 Drangedal Kroken Tørdal Drangedal Drangedal, Kroken og Tørdal Levangsheia Kragerø 432 Levangsheia, Kragerø Kragerø og Skåtøy Skåtøy Helle Helle og Sannidal Sannidal 3480 Begrunnet i størrelse på sokn Begrunnet i størrelse på sokn Helle sokn ble opprettet i

28 Skien prosti Nåværende sokn Fellesråd Medl. og tilhørige Nytt sokn bestående av Medl. og tilhørige Kommentar / Begrunnelse Brevik Porsgrunn 1855 Brevik (nytt) Brevik utvides med Heistad fra Eidanger Eidanger Eidanger (nytt) Eidanger minus Heistad pluss Stridsklev fra Klevstrand Klevstrand Deles mellom Eidanger og Porsgrunn Porsgrunn Porsgrunn (nytt) Utvides med Herøya fra Klevstrand Siljan Siljan 1970 Siljan 1970 Borgestad Skien 4372 Borgestad 4372 Gimsøy og Nenset Nenset (nytt) Gimsøy slås sammen med Skien Gjerpen Gjerpen 6330 Gulset Gulset og 6793 Skotfoss 1386 Skotfoss Kilebygda Melum, Melum Kilebygda Solum 3594 ogsolum Grenseregulering mellom Solum og Skien, hvor del fra Solum slås sammen med Skien. Skien Skien Gamle Skien sokn pluss Gimsøy og resultat av grenseregulering mot Solum 21

29 Øvre Telemark prosti (gjeldende fra ) Nåværende Fellesråd Medl. Nytt sokn Medl. Kommentar / Begrunnelse sokn /tilhø best. av /tilhø Bø Bø 4569 Bø 4569 Hjartdal Hjartdal 428 Hjartdal, 1300 Begrunnet i størrelse på sokn. Sauland Sauland og Tuddal Tuddal Holla og Helgen Nome 2934 Alt 1 Nome 5322 Alt 1. Slå sammen begge sokn. Lunde og Flåbygd Holla og Helgen, Lunde og Flåbygd Alt 2 Opprettholde dagens ordning. Gransherad Notodden 694 Gransherad Heddal og Heddal Notodden Notodden Lisleherad og Lisleherad Sauherad og Sauherad 3496 Sauherad Nes og Nes og Nes Attrå og Mæl Tinn 1045 Atrå og Austbygd Mæl, Hovin Austbygde, og Hovin 3875 Begrunnet i størrelse på sokn Begrunnet i størrelse på sokn Rjukan Rjukan 2609 Fyresdal Fyresdal 1109 Fyresdal 1109 Brunkeberg Fjågesund og Kilen Kviteseid Vrådal Kviteseid Brunkeberg, Fjågesund og Kilen, Kviteseid, og Vrådal 1930 Austbygd og Hovin er en prøveordning. Sammenslåing er drøftet i rådene. På visitas ble det opplyst at det pr i dag ikke er stemning for at Rjukan ble med i sammenslåingen Begrunnet i størrelse på sokn. Utfordring med 5 kirker. Nissedal Nissedal 1137 Nissedal 1137 Flatdal Seljord 450 Flatdal, 2350 Begrunnet i størrelse på sokn. Seljord Seljord og Prosten flytter til Seljord Åmotsdal Åmotsdal Eidsborg, Mo og Skafså Høydalsmo og Lårdal Tokke Eidsborg, Mo og Skafså, Høydalsmo og Lårdal 1933 Begrunnet i størrelse på sokn. 22

30 Grungedal Vinje 593 Alt 1. Vinje 3024 Alt 1. Begrunnet i størrelse. Møsstrond Alt 2. Vinje Utfordring med 5 kirker. Rauland og Nesland Alt 2. Begrunnet i gamle Vinje og og prestegjeld Nesland Øyfjell 238 Grungedal. Alt 2. Rauland, Møsstrond og Øyfjell 7. INNSPILL TIL ENDRING I PROSTISTRUKTUR Det er foretatt en stor justering av prostiene i bispedømmet, i og med at Agder og Telemark bispedømmeråd etter en lang utredning og høring i de sokn det angår vedtok å slå sammen Aust- og Vest Telemark prosti til ett prosti, Øvre-Telemark. ATBR sak 10/14 Saken er behandlet i departementet og i brev av 17.juni 2014 har departementet godkjent sammenslåingen. Videre har det skjedd en utredning om å slå sammen Arendal- og Aust-Nedenes prostier. Denne sammenslåingen ble i sak ATBR sak 053/14 ikke anbefalt av bispedømmerådet. Kriterier for prostistruktur: I ATBR 094/12 «Kirkelig inndeling» heter det: «Prostistrukturen handler først og fremst om å finne fram til hensiktsmessige enheter for ledelse av prestetjenesten og disponering av presteressursene innenfor et område. Her må det tas hensyn til avstander, geografiske forhold og antall prestestillinger, samt hva som ansees som naturlige enheter med hensyn til menighetens betjening og funksjonelle områder for kirkelige ansatte» Det vil også i forhold til prostiinndeling være nyttig og avvente hva som skjer med kommunesammenslåing og forholdet mellom fylkesinndeling og regionstenkning. Utvalget foreslå at denne saken må eventuelt tas opp ved en senere anledning, men at det gjerne drøftes rundt fremtidig struktur ute i prostiene. Utvalget foreslår å ikke gjøre flere justeringer i denne omgang. Men hele prostistrukturen bør gås gjennom, ikke bare to og to prostier i forbindelse med ledighet. 23

31 8. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Ved sammenslåing av sokn må det velges nytt menighetsråd for det nye felles soknet. Det er derfor mest naturlig å foreta sammenslåing i tilknytning til nye valg av menighetsråd. Neste ordinære menighetsrådsvalg er høsten Derfor må beslutning om sammenslåing skje senest på vinteren 2015 slik at nominasjon og forberedelse til valget kan skje innenfor fastsatte frister. Nye menighetsråd trer i funksjon fra 1. oktober i valgåret. Departementet har bestemt at endringer i soknegrenser skal skje ved et årsskifte. Dette av hensyn bl.a. til kirkestatistikken. Vanlig praksis ved sammenslåing av sokn er derfor at nyvalgte menighetsråd fungerer som felles menighetsråd for de gamle soknene fra 1. oktober og fram til sammenslåingen trer i kraft fra årsskiftet. Det er også mulig å foreta sammenslåing av sokn midt i en valgperiode, men da må det holdes ekstraordinært valg på nytt menighetsråd for det nye soknet. Da er det naturlig å la det nyvalgte rådet tre i funksjon fra det tidspunktet sammenslåingen iverksettes. I tjenesteordningen for menighetsprester, som ble revidert i 2004, var et av målene at hvert sokn skulle ha sin sokneprest. Soknepresten er, etter tjenesteordningen, den som har sete i menighetsrådet, og den som leder prestetjenesten i det eller de sokn som denne har som særskilt arbeidsområde. Ved sammenslåing av sokn, vil det mange steder være to eller flere sokneprester som betjener de soknene som slås sammen. Det må da avklares hvem av disse som skal være sokneprest i det nye soknet, altså hvem som skal ha sete i menighetsrådet med stemmerett og som skal lede prestetjenesten i soknet. Normalt vil den soknepresten som har sete i det største soknet fortsette som sokneprest for det nye storsoknet. I noen sammenhenger vil forhold som prestenes ansiennitet, kompetanse og prestenes egne ønsker gi andre løsninger. I følge hovedavtalen i staten skal det, ved omstilling og endring i arbeidstakernes stillingsinnhold, gjennomføres drøftinger/forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene. Prestene vil kunne bli flyttet over i en annen stillingskode, men alle har rett til å opprettholde sin avlønning ved endring i stilling som følge av omorganisering. Der hvor det gjøres grenseendringer mellom sokn, må presteressursene endres i forhold til dette. Siden omlegging av soknestruktur ikke gir noen økonomiske innsparinger for bispedømmerådets virksomhet, vil det etter tariffavtalen i staten ikke være rom for særskilte lønnsforhandlinger som følge av omleggingen. 24