Kirkelig inndeling og soknestruktur utfordringer og muligheter. Tormod Stene Hansen stiftsdirektør

Transkript

1 Kirkelig inndeling og soknestruktur utfordringer og muligheter Tormod Stene Hansen stiftsdirektør

2 Tre temaer Historikk/bakgrunn Bispedømmerådets tenkning og nasjonale føringer for soknestrukturen (hva vil skje) Prosedyrer og bestemmelser for endringer i den kirkelige inndelingen.

3 Mer himmel på jorda En bekjennende tjenende misjonerende og åpen folkekirke der: Gudstjenestelivet blomster Flere søker dåp og trosopplæring Folkekirken engasjerer seg i samfunnet Flere får lyst til å arbeide i kirken

4 Hva er en menighet/sokn Kirken er både en organisk og organisatorisk størrelse Menighet er først og fremst et teologisk utrykk: I CA 7 formuleres dette slik: Kirken er forsamlingen av de hellige der evangeliet blir lært og sakramentene forvaltet rett Sokn er et juridisk begrep fastsatt i kirkeloven: Grunnenheten i kirken med rettslige rettigheter og forpliktelser (rettssubjekt) Kirkelig inndeling handler om de juridiske størrelsene

5 Historikk 2000 : 167 sokn i Agder og Telemark bispedømme Mange små sokn: Minste sokn 61 medl. 28 sokn med mindre enn 500 medl Store forskjeller 11 sokn med mer enn 7000 medlemmer Det største hadde da medlemmer Nedsatt utvalg for å se på strukturen

6 MANDAT Utvalget skal ha fokus rettet både på sokne-, prestegjelds og prostinivå og søke å finne egnede naturlige enheter bl.a. begrunnet i hensynet til menighetenes betjening og funksjonelle tjenesteområder for de kirkelig ansatte. Utvalget skal levere sin innstilling i løpet av år Fellesrådsområdens inndeling drøftes ikke

7 Kriterier Kriterier det er viktig å ta hensyn til i arbeidet med den kirkelige inndeling: - fellesskapet i gudstjenesten - tilgjengelighet til de kirkelige handlinger - antall medlemmer - geografi og kommunikasjon - tjenlige kirkehus - bemanningen kontinuitet og kompetanse. - tjenlige enheter for å møte kirkens utfordringer

8 Konklusjon Ikke tvinge fram ny sokneinndeling ovenfra, men søke å sette i gang lokale prosesser. Henvendelse til menighetsråd og fellesråd der de aktuelle kriterier for sokneinndeling formidles med utfordring til lokale drøftinger av mulige endringer.

9 Vedtak videre Vedtak: I bispedømmerådet 22 mai 2003 Bispedømmerådet ber administrasjonen jobbe videre med saken med følgende fokus: Oppfordre menighetene til selv å sette Kirkelig inndeling og samarbeide på dagsorden. Bispedømmerådet ønsker et positivt innspill til menighetene for gjennom dette å støtte opp om lokale prosesser. Vedtak: I bispedømmerådet 1. mars 2004 I forbindelse med innføring av nye tjenesteordninger for proster og menighetsprester skal det foretas en gjennomgang av prostiinndelingen i bispedømmet. Slik utredning må sees i sammenheng med endringer i kommunestrukturen. Arbeidet bør være avsluttet innen implementeringsfristen for tjenesteordningene

10 Hva skjedde videre Forhold som påvirket ønske om endringer Styrking av prostens rolle som leder Demokratireformen (Valg til menighetsråd) Trosopplæringsreformen (Samhandling over grenser) Økonomi og gudstjenesteforordning Endringer av prostiinndeling i Telemark 2006 Flere forsøk med felles menighetsråd 8 vedtak om sammenslåing fram til vedtak om opprettelse av nytt sokn.

11 Bispedømmerådets videre håndtering Ville ikke lenger vente på lokale initiativ. Mange søknader om skifte av soknetilhørighet. Tema i forhold til framtidig kirkeordning. Større forventninger til soknets oppgaver. Rekruttering til menighetsråd (for seint når nominasjonsprosessen har vært mislykket) Forsatt store forskjeller i soknestrukturen

12 BDR vedtak i 2013 Agder og Telemark bispedømmeråd behandlet i møte sak ARBR 094/13 «Kirkelig inndeling». Det ble gjort følgende vedtak: Det igangsettes arbeid med gjennomgang av soknestrukturen i Agder og Telemark bispedømme med formål å etablere hensiktsmessige og robuste enheter for den lokale kirke. Utvalget bes også vurdere eventuelle endringer i prostiinndelingen. Utvalget bes avgi en utredning til bispedømmerådet, innen 1. juni 2014.

13 Kriterier Veiledende norm er minimum 1000 medlemmer pr. sokn. I store byer skal antall medlemmer ikke være under 2000 og ikke over pr. sokn, Et sokn skal ha ressurser til å holde en gudstjeneste hver søndag i rimelig avstand (30 minutter med bil). Soknet skal ha: evne og styrke til å gjennomføre trosopplæringsplanen og andre vedtatte planer og strategier. skal kunne drive målrettet diakonalt arbeid betjene alle som bor i soknet med kirkens tjenester og kirkelige handlinger. skal kunne forvalte kirkebyggene i soknet.

14 Utvalgsrapporten Utvalget anbefaler: 43 sokn i bispedømmet opprettholdes som de er i dag. 1 sokn foreslås delt i sokn blir slått sammen til 35. I tillegg foreslås det en del grensereguleringer mellom sokn. Endringer i prostistrukturen. Utvalget foreslår at det i denne omgang ikke gjøres noen endringer.

15 Behandlingen videre September utvalgsrapporten sendes ut til menighetsråd fellesråd kommuner og arbeidstakerorganisasjoner til høring.. Desember 2014 bispedømmerådet behandlet høringsuttlelsene. Januar 2015; Gjennomført menighetsmøter for uttale til konkrete forslag om endringer i soknestrukturen. Februar/ 2015 Bispedømmerådet gjorde enkeltvedtak om endringer i soknestrukturen. Antall sokn reduseres fra 135 til 117 fra Bispedømmerådet vedtok også å be om konsekvensvurdering av evt sammanslåinger på 13 steder. Frist utløpet av September 2015: Valg av nye menighetsråd. Der hvor det er fattet vedtak om sammenslåing av sokn, fungerer de nye menighetsrådene som felles menighetråd for eksisterende sokn fram til sammenslåingen effektueres. 1 januar 2016, endringer i soknestruklturen iverksettes.

16 Konsekvensutredning Hva vil vi vite: Hvilke synergier vil vi få ved en sammenslåing Hva må gjøres organisatorisk bemanningsmessig Samlokalisering eller flere lokaliteter Hva går tapt/ kan ikke videreføres ved en sammenslåing.

17 Hvorfor endring Ønske om samordning virksomheten og utvikling fellestjenester Fokus på medlemmenes ønsker med økte krav til: Profesjonalitet og kvalitet Funksjonell organisering Kostnadseffektiv forvaltning Brukerorienterte tjenester. Velfungerende demokrati Allsidighet og bredde i tilbudet.

18 Nasjonale føringer Solbergregjeringen: Enheter som kan ivareta oppgavene soknet: føre en politikk som sørger for at kirken opprettholder statusen som en folkekirke for alle Kirkemøtet 2016: Fortsatt landsdekkende folkekirke som sikrer likeverdig kirkelig betjening uavhengig av bosted. Ordningen skal styrke demokratiet og det menighetsbyggende arbeidet Det er et mål å redusere ressurser som brukes på administrasjon på alle nivå, til fordel for lokal aktivitet som nærer det kristelige liv i soknet. Daglig ledelse av menighetsrådets virksomhet skal være regelfestet. Soknepresten kan, men må ikke, være daglig leder med et administrativt ansvar. Daglig leder bør ha en kirkefaglig kompetanse.

19 Hva er status i Agder og Telemark nå Behov for å avvikle de minste soknene Skape større fleksibilitet/allsidighet i de store soknene Endringer i nesten alle byene på kysten fra Flekkefjord til Skien, unntatt i Grimstad og Arendal I Grimstad vil det skje endringer med det første Viktig å ha fokus på dem vi skal betjene. Allsidighet og ulikhet og mangfold. Helhetlig struktur.

20 To muligheter ved ønske om endring Forsøksordning Søknad til departementet Tidsbegrenset Sammenslåing Søknad til bispedømmerådet Permanent

21 Forsøksordning Hjemlet i kirkelovens 5 For å fremme hensiktsmessige organisasjonsformer og en hensiktsmessig oppgavefordeling i og mellom soknene, kan departementet godkjenne forsøk som avviker fra denne lovs bestemmelser om organiseringen av soknets organer, oppgavefordelingen mellom disse og deres sammensetning. Departementet kan gi nærmere retningslinjer for forsøk etter denne bestemmelse.

22 Prinsipper for sokneinndeling Bispedømmerådet har fullmakt til å Skille ut nytt sokn Endre grenser mellom sokn Slå sammen sokn Flytte sokn til annet prestegjeld Fastsette navn på sokn Gjøre nødvendige vedtak i forbindelse med endringer, bestemme om det skal holdes nytt valg

23 Veien videre - framdriftsplan Sept. 2016: Menighetsrådene behandler konsekvensutredning og oversender til prosten Prosten oversender konsekvensutredning og uttalelser til bispedømmerådet. Okt 2016: Bispedømmerådet vurderer saken og sender den evt. på høring. November /desember Menighetsmøter i berørte sokn. Sokneprestene oversender saken til prosten med sin uttalelse. Uttalelse fra fellesråd og fra kommune. Prosten oversender saken til bispedømmerådet med sin uttalelse/anbefaling. Februar 2017: Bispedømmerådet vedtar evt. sammenslåing. Fastsetter navn på soknet. Virkning fra April september: Forberede og gjennomføre valg av nytt menighetsråd.

24 Hvordan komme dit Gjøre menighetsrådet til et strategi- og styringsorgan Skape forståelse/aksept for omstilling Bygge endringsvilje og endringskompetanse. Vi må utfordre hverandre og støtte hverandre Det er bærekraftige fellesskap som skaper vekst Utviklingstiltakene realiseres lokalt gjennom å etablere arbeidslag og jobbe prosjektrettet. Regionalnivået er en kompetanseressurs som støtter lokale tiltak. Regionalnivået har avstand nok til å ta hehetlige beslutninger

25 Vår utfordring2017 Som kirke må vi endre oss i forhold til nye rammebetingelser, ønsker og behov, uten å endre vår integritet og vårt oppdrag. Vi må skille mellom kjernefunksjoner og støttefunksjoner og foreta prioriteringer Vi må finne ut hvordan vi kan organisere virksomheten vår for å favne vidt og nå ut til flere.