Rundskriv F Reglement om forvaltning av eksternt finansiert virksomhet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rundskriv F-35-02 Reglement om forvaltning av eksternt finansiert virksomhet"

Transkript

1 Rundskriv F Til: Adressater i følge vedlagte liste Nytt reglement om forvaltning av eksternt finansiert virksomhet ved universiteter og høyskoler og om disse institusjonenes samarbeid med andre rettssubjekt Med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler 17, kan Utdannings- og forskningsdepartementet fastsette generelle retningslinjer for statlige universiteter og høyskolers opprettelse eller deltakelse i selveiende tiltak eller selskap når slik deltakelse er av interesse for institusjonenes faglige virksomhet og til nytte for samfunnet. Departementet har 20. desember 2002 fastsatt nytt reglement for forvaltning av eksternt finansiert virksomhet ved universiteter og høyskoler og om disse institusjonenes samarbeid med andre rettssubjekt. Reglementet trer i kraft 1. januar Reglementet erstatter gjeldende retningslinjer for samarbeid mellom institusjoner under lov om universiteter og høyskoler og offentlige eller private stiftelser eller selskap, og rundskriv F om betaling for oppdragsvirksomhet ved universiteter og høyskoler. Vedlagt følger reglement og veileder. Bakgrunn I Stortingets behandling av St. meld. 27 ( ) om en kvalitetsreform av høyere utdanning, ba Stortinget "Regjeringa leggje til rette for at institusjonane har fullmakt til å organisere randsoneaktiviteten i tråd med tilrådingane i NOU 1999:18 om einingar for oppdragsforsking ved universitet og høgskular skal kunne organiserast i aksjeselskap eller statsføretak. Slik organisering kan også gjelde etter- og videreutdanningsverksemd", jf. Innst. S. nr. 337 ( ). Departementet sendte 13. august 2002 utkast til nytt reglement for forvaltning av eksternt finansiert virksomhet ved universiteter og høyskoler m.m. på høring. Departementet har på bakgrunn av utkastet og høringssvarene, fastsatt nytt reglementet og utarbeidet veileder til reglementet. Reglementet Reglementet følger opp Stortingets vedtak til Innst. S. nr. 337 ( ). Departementet har i reglementet lagt til grunn Stortingets vedtak om at universitetene og høyskolene skal være forvaltningsorganer med utvidete fullmakter. Videre har departementet lagt til grunn statsrådens ansvar for forvaltningen av statens eierinteresser som følger av Grunnlovens 19, og Riksrevisjonens kontroll, jf. instruks av 27. mai Dette innebærer at reglementet har tatt høyde for at Statsråden skal ha tilstrekkelig innsyn i og kontroll med virksomheten. Reglementets bestemmelser i pkt. 4 kan først få virkning etter at universitetet eller høyskolen har fått særskilt fullmakt av departementet. Det er viktig å merke seg at departementets fullmakter først gjelder fra 1. januar Fullmaktene gjelder ikke aksjer og utbytte av slike som er ervervet før 1. januar Den enkelte institusjon må søke departementet om særskilt samtykke dersom det skal brukes overskudd, selges aksjer eller bruke utbytte fra selskap der aksjene er ervervet før 1. januar Fullmakter for den enkelte institusjon vil bli sendt i egen ekspedisjon. Departementet vil arrangere et seminar om det nye reglementet i februar Det vil bli gitt nærmere informasjon om dette senere. Med hilsen Jan S. Levy e.f. ekspedisjonssjef Bjørn Tore Kjellemo avdelingsdirektør Side 1 av 15

2 Reglement om forvaltning av eksternt finansiert virksomhet ved universiteter og høyskoler og om disse institusjonenes samarbeid med andre rettssubjekt Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 20. desember Reglementet trer i kraft 1. januar Reglementet erstatter1 reglement om betaling for oppdragsvirksomhet ved universiteter og høgskoler, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 4. mars 1996, retningslinjer for samarbeid mellom universiteter og vitenskapelige høgskoler og offentlige og private stiftelser eller selskap, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, senest 2. juni 1995, og retningslinjer for samarbeid mellom nye statlige høgskoler og offentlige og private stiftelser eller selskap, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. april Definisjoner og avgrensning av reglementets rekkevidde Dette reglementet gjelder for all organisering av eksternt finansiert faglig virksomhet, enten virksomheten organiseres innenfor institusjonene eller i egne rettssubjekt. Denne virksomheten kan omfatte forskning, undervisning, utredningsarbeid, og annen virksomhet som institusjonen ut fra sitt formål skal drive. Ordinære undervisnings- og forskningsoppgaver finansiert over grunnbevilgningen skal institusjonene organisere internt. Samarbeid med og deltakelse i ulike rettssubjekt skjer med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler 17. Med institusjon forstås i dette reglementet vedkommende universitet eller høyskole. Med eksternt finansiert virksomhet forstås all virksomhet som ikke er finansiert over institusjonenes egen grunnbevilgning. Med grunnbevilgning forstås statstilskuddet til institusjonenes primæroppgaver. Som grunnbevilgning regnes også andre bevilgninger fra fagdepartementet til slike oppgaver. Med dekningsbidrag (overhead-påslag) forstås det påslag til de direkte prosjektutgiftene som skal gå til dekning av de indirekte kostnadene prosjektet påfører institusjonen. 2. Nærmere om organisering av eksternt finansiert virksomhet internt ved institusjonen I henhold til Hovedinstruks fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om økonomiforvaltningen ved institusjonene i universitets- og høgskolesektoren, pkt 8.1, skal styret fastsette retningslinjer for den eksternt finansierte virksomheten ved institusjonen. Ved utarbeidelsen av slike retningslinjer skal følgende legges til grunn: Institusjonen skal utarbeide budsjett for alle prosjekter/tiltak med ekstern finansiering. Budsjettet skal vise alle direkte og indirekte kostnader. Dersom prosjektet/tiltaket innebærer omsetning av forsknings-, undervisnings- og andre tjenester mot vederlag2 skal oppdragsgiver dekke alle direkte og indirekte kostnader som oppdraget fører med seg, og institusjonen skal kunne dokumentere dette. Dersom det ikke er mulig å oppnå full kostnadsdekning fra oppdragsgiver/finansieringskilde skal institusjonen vurdere om prosjektet har slik faglig nytte at det tilsier at institusjonen delfinansierer prosjektet. Institusjonene kan ikke subsidiere prosjekter av egen grunnbevilgning der dette kan føre til konkurransevridning i forhold til andre aktører som leverer tilsvarende tjenester. Finansiering av utdanningstilbud som er rettet mot enkeltstudenter og som ikke er bevilget over institusjonens grunnbevilgning skal i tillegg skje i overensstemmelse med reglement for egenbetaling.3 For eksternt finansiert utdanning som gir formell uttelling i form av studiepoeng eller medfører tildeling Side 2 av 15

3 av grader, skal institusjonen på linje med utdanningstilbud som er bevilget over institusjonens grunnbevilgning, alltid ha det faglige ansvaret og stå for gjennomføring av eksamen, jf lov om universiteter og høgskoler 17 nr 1. Institusjonen skal påse at virksomheten ikke medfører uønskede eller utilsiktede bindinger av institusjonens grunnbevilgning og at den for øvrig forvaltes betryggende. I alle prosjekter skal det inngås skriftlig avtale mellom partene. 3. Samarbeid med andre rettssubjekt. Når institusjonen inngår samarbeid med andre rettssubjekter, skal dette nedfelles i en skriftlig samarbeidsavtale som regulerer samarbeidet mellom institusjonen og rettssubjektet. Institusjonens styre inngår slik avtale. Samarbeidsavtalen skal i det minste omfatte følgende forhold: Økonomi Samarbeidsavtalen skal regulere de økonomiske forhold mellom institusjon og rettssubjekt. Rettssubjektet må fullt ut dekke de kostnader som følger av dets virksomhet. Personalforhold I den utstrekning ansatte i institusjonen skal utføre arbeid for rettssubjektet, skal det skje i henhold til skriftlig avtale mellom enheten og institusjonen. Styredeltakelse Institusjonen kan delta i rettssubjektets styre. Slik styredeltakelse skal fremgå av samarbeidsavtalen. Institusjonens øverste leder kan ikke inneha slikt verv med mindre det er et selskap som fullt ut eies av staten, jf forvaltningsloven 6 første ledd bokstav e. Andre avtaleforhold Andre forhold av betydning for samarbeidet skal innarbeides i samarbeidsavtalen. 4. Opprettelse av eller medvirkning i egne rettssubjekter Fagdepartementet kan gi myndighet til den enkelte institusjon til å organisere eksternt finansiert virksomhet som egne rettssubjekt, og skaffe seg eierposisjon i andre selskaper. Slik virksomhet må være av faglig interesse. Institusjonens styre skal selv fatte vedtak om slik opprettelse/medvirkning. Departementet kan likeledes delegere til den enkelte institusjon å forvalte statens eierinteresser i slike selskaper, og å selge aksjer Krav som skal legges til grunn dersom eksternt finansiert virksomhet skal organiseres som eget rettssubjekt: Institusjonene skal ikke subsidiere virksomhet i slike rettssubjekter. Virksomheten skal organiseres slik at den sikrer at institusjonenes faglige og økonomiske interesser blir ivaretatt. Flere institusjoner kan gjennom delfinansiering og lignende inngå samarbeid om virksomhet i ett eller flere rettssubjekter. Virksomheten skal være i overensstemmelse med de etiske standarder som for øvrig gjelder for institusjoner innen høgre utdanning. Organisering av eksternt finansiert virksomhet må skje i overensstemmelse med forutsetninger for tildelinger eller spesifikke krav fra den eksterne finansieringskilden. Institusjonens øverste leder kan ikke inneha styreverv i selskap hvor institusjonen har eierposisjon med mindre selskapet fullt ut eies av staten, jf forvaltningsloven 6 første ledd bokstav e. Side 3 av 15

4 4.2.Organisasjonsformer Når eksternt finansiert virksomhet organiseres i egne rettssubjekt skal institusjonene primært bruke aksjeselskap som organisasjonsform, jf. lov av 13. juni 1997 nr 44 om aksjeselskaper og lov av 13. juni 1997 nr 45 om allmennaksjeselskaper. Unntaksvis kan institusjonene søke departementet om å organisere den eksternt finansierte virksomheten i stiftelse, jf lov av 23. mai 1980 nr 11 om stiftelser. 4.3.Kapitalinnskudd Kapitalinnskudd skal som regel dekkes av institusjonens overskudd av eksternt finansiert virksomhet. Institusjonen kan unntaksvis søke departementet om bevilgning for å dekke kapitalinnskuddet. Eventuelle eierposisjoner skal fremgå av institusjonens internregnskap Ivaretakelse av statens eierfunksjon En institusjon som i fellesskap med andre statsinstitusjoner oppretter et selskap eller kjøper aksjer i et allerede opprettet selskap der staten eier aksjer skal sørge for at det er inngått en avtale om hvilken statsinstitusjon som skal ivareta statens eierskap. Institusjonen skal sende melding om dette til departementet innen fire uker Salg av aksjer Salg av aksjer der kjøpesummen er dekket av overskuddet av eksternt finansiert virksomhet ved institusjonen i henhold til særskilt fullmakt om dette, skal skje etter forretningsmessige prinsipper. Salgssummen kan nyttes til institusjonens drift eller til kapitalinnskudd, jf. pkt. 4.3 ovenfor Rapportering Det skal hvert år utarbeides en oppdatert oversikt over selskap som eies helt eller delvis av staten og der institusjonen har fått fullmakt til å forvalte eierinteresser på statens vegne. Av oversikten skal fremgå selskapets aksjekapital, statens eierandel i selskapet og en kortfattet oversikt over selskapets formål og virksomhet. Oversikten skal også danne grunnlag for departementets videre rapportering til Stortinget, statsregnskapet og Riksrevisjonen. Slike opplysninger skal sendes departementet innen den frist departementet fastsetter i særskilt brev. Departementet skal umiddelbart orienteres om aktiviteter i selskapet av viktighet, og som klart er av interesse for departementet for å sikre en effektiv kontroll med at statens interesser forvaltes på en forsvarlig måte. Departementet skal på et så tidlig tidspunkt som mulig orienteres om tidspunkt for avholdelse av ordinær generalforsamling. Institusjonen skal umiddelbart etter at ordinær generalforsamling er avholdt, oversende til departementet følgende dokumenter fra det enkelte selskap: Årsoppgjør Årsmelding Protokoll fra generalforsamling Revisors beretning For selskaper der flere statsinstitusjoner har aksjer skal rapportering skje av den institusjon som er satt til å ivareta statens eierfunksjon, jf. punkt 4.4. Side 4 av 15

5 Veileder til Reglement om forvaltning av eksternt finansiert virksomhet ved universiteter og høyskoler og om disse institusjonenes samarbeid med andre rettssubjekt 0. Innledning Reglement for forvaltning av eksternt finansiert virksomhet ved universiteter og høyskoler og om disse institusjonenes samarbeid med andre rettssubjekt, er utarbeidet med utgangspunkt i St.meld. nr. 27 ( ) Gjør din plikt Krev din rett Kvalitetsreform av høyere utdanning, og Stortingets behandling av denne4. Departementet har basert seg på at universitetene og høyskolene skal få større frihet til å organisere eksternt finansiert virksomhet på den måte som passer for de lokale forholdene. Det er derfor i regelverket åpnet for at det enkelte universitet eller den enkelte høyskole skal kunne velge å organisere virksomheten som en del av den interne virksomheten eller legge den ut i eksisterende rettssubjekt eller eventuelt å opprette nye. Valg av organisering skal skje etter en konkret vurdering av det som passer best i det enkelte tilfelle. Departementet har lagt vekt på å lage reglementet nøytralt i forhold til hvilken organisering som det enkelte universitet eller den enkelte høyskole finner hensiktsmessig å velge. Reglementets pkt 4 kan først få virkning etter at universitetet eller høyskolen har fått fullmakt av departementet til å opprette nye rettssubjekt. Reglementet gjelder for all organisering av eksternt finansiert faglig virksomhet, enten virksomheten organiseres innenfor institusjonene eller som egne rettssubjekt. Innledningsvis inneholder veilederen noen begrepsavgrensninger og omtaler kort de viktigste formene for eksternt finansiert virksomhet. Deretter gis en omtale av eksternt finansiert virksomhet som organiseres internt ved institusjonene. Videre omtales retningslinjer for institusjonenes samarbeid med andre rettssubjekt. Og til sist retningslinjer når institusjonene velger å opprette eller medvirke i eksisterende rettssubjekt. Det er ikke lagt vekt på noen detaljert beskrivelse. Reglementet legger i stedet til grunn at institusjonene selv gis fullmakt til å utforme nærmere retningslinjer for hvorledes den eksternt finansierte virksomheten skal organiseres. Når aktiviteter organiseres i egne rettssubjekt kan dette bl.a. bidra til å synliggjøre slik virksomhet, forhindre vridninger i disponeringen av institusjonenes grunnbudsjett, bidra til å skjerme institusjonenes primærvirksomhet, og forhindre at ressurser bindes opp i virksomhet som er sekundær i forhold til institusjonenes hovedformål. Når aktiviteter organiseres internt kan dette på den annen side bidra til å integrere den ordinære faglige aktiviteten ved institusjonene og den faglige aktiviteten som finansieres av eksterne midler. Institusjonene bør vurdere organiseringen av den eksterne virksomheten også i lys av den virkning dette vil få i den nye finansieringsmodellen. 1. Definisjoner og avgrensninger av reglementets rekkevidde 1.1. Definisjoner, jf reglementets pkt 1. Med eksternt finansiert virksomhet forstår reglementet all virksomhet som ikke er finansiert over institusjonenes egne grunnbevilgninger. Med grunnbevilgning forstås i denne sammenheng statstilskuddet til institusjonenes primæroppgaver og andre bevilgninger fra fagdepartementet til slike oppgaver. Denne virksomheten kan omfatte forskning, undervisning, utredningsarbeid eller annen virksomhet som institusjonen ut fra sitt formål skal drive. Slik eksternt finansiert virksomhet kan enten organiseres internt i institusjonene på linje med den ordinære virksomheten, eller organiseres i egne Side 5 av 15

6 rettssubjekter. Organisering av eksternt finansiert virksomhet i egne rettssubjekter vil først og fremst kunne være aktuelt når finansieringen er av en mer permanent karakter. Det vil være hensiktsmessig å reservere begrepet eksternt finansiert virksomhet for slik virksomhet som nevnt ovenfor, og la oppdragsvirksomhet være et snevrere begrep, se nr. 1 nedenfor. Det kan skilles mellom to typer av eksternt finansiert virksomhet: Oppdrag, definert som omsetning av forsknings-, undervisnings- og andre tjenester mot vederlag. 5 Det kan således være hensiktsmessig å reservere begrepet oppdragsgiver bare for instanser som finansierer oppdragsvirksomhet. Alle oppdrag skal fullfinansieres av oppdragsgiver.6 Annen eksternt finansiert virksomhet. Det kan være hensiktsmessig å benytte begrepet finansieringskilde for instanser som gir bidrag eller gave som helt eller delvis finansierer virksomhet ved institusjonen, og som det ikke er knyttet slike vilkår til at bidraget eller gaven må anses som vederlag for en motytelse. Videre bør da slik virksomhet ikke kalles oppdragsforskning eller oppdragsundervisning, men annen eksternt finansiert virksomhet, prosjekter eller tiltak. En stor andel av bidragsvirksomheten vedrører delfinansiering av institusjonenes primærvirksomhet, først og fremst når det gjelder forskning. Den største andelen av bidragsmidlene bevilges gjennom Norges forskningsråd, som er en viktig finansieringskanal for forskning ved siden av institusjonenes grunnbevilgning.7 Det er et særkjenne for eksternt finansiert virksomhet at den til forskjell fra bierverv utføres i tjenesten og derfor er underkastet arbeidsgivers styring. Denne styringen omfatter bl.a. om virksomheten/oppdraget skal utføres, når virksomheten skal skje, og hvem som skal utføre virksomheten. Inntekten av virksomheten tilfaller i utgangspunktet arbeidsgiveren, enten denne er vedkommende institusjon eller et annet rettssubjekt. Slik sett skiller eksternt finansiert virksomhet seg fra bierverv som den enkelte måtte utføre. Eksempler på bierverv er deltakelse i eksterne bedømmelseskomiteer, deltakelse i offentlige utvalg, faglige foredrag og annen opplysningsvirksomhet. Forvaltningsorgan med særskilte fullmakter er fortsatt en del av staten. Innføringen av nettobudsjettering i universitets- og høyskolesektoren for øvrig vil derfor i seg selv ikke ha noen særskilte konsekvenser når det gjelder den fremtidige organisering av eksternt finansiert virksomhet, verken internt eller i egne rettssubjekter Hvilke sakstyper egner seg for intern resp ekstern organisering? Institusjonene må gjøre en nøye vurdering av faglig tilhørighet, økonomi og mulige fremtidige forpliktelser før institusjonene tar standpunkt til om eksternt finansiert virksomhet bør organiseres internt ved institusjonene eller i egne rettssubjekter. Selv om en slik vurdering må foretas konkret i det enkelte tilfelle, bør følgende legges til grunn: Primærvirksomhet i form av forsknings-, undervisnings- og formidlingsvirksomhet som er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning skal alltid organiseres internt, jf reglementets pkt 1. Eksternt finansiert virksomhet som gjelder utdanning både grunnutdanning og utdanning som inngår i institusjonens studieløp, og etter- og videreutdanning (EVU) og som gir formell uttelling i form av studiepoeng, bør som hovedregel organiseres internt. Dersom slik utdanning organiseres gjennom egne rettssubjekter, skal institusjonen alltid ha det faglige ansvaret for utdanningstilbudet og stå for gjennomføring av eksamen, jf reglementets pkt 2b. Det legges til grunn at institusjonen foretar en Side 6 av 15

7 konkret vurdering i det enkelte tilfellet er forhold ved målgruppe eller tema som tilsier at utdanningsvirksomheten bør organiseres internt eller i egne rettssubjekter. Eksternt finansiert virksomhet med hovedtyngde innen forskning bør også i fremtiden normalt organiseres innenfor institusjonene,8 dersom midlene gis som bidrag til prosjekter med nær tilknytning til primærvirksomheten. Dreier det seg i stedet om oppdragsforskning, bør det vurderes konkret i det enkelte tilfelle om prosjektet bør organiseres internt eller i egne rettssubjekter, i lys av de kriterier som er listet opp under 2.1 og 4.1. i denne veilederen. Eksternt finansiert virksomhet som gjelder konsulentvirksomhet eller annen veiledning av ulike brukergrupper kan etter konkret vurdering organiseres i egne rettssubjekter.9 Eksternt finansiert utdanning vil først og fremst gjelde ulike former for etter- og videreutdanning (EVU). EVU vil særlig være av to slag: Oppdragsundervisning, som skal fullfinansieres av oppdragsgiver. Dette vil typisk gjelde tilfeller der et firma eller lignende kjøper EVU fra et fagmiljø ved institusjonen. Disse bør forvaltes etter de samme regler som fastsettes for øvrige oppdrag, se over. Kurs rettet mot enkeltstudenter, der et fakultet eller lignende oppretter et studietilbud som skal finansieres ved egenbetaling, og der deltakerne innbetaler en kursavgift som kan dekke alle eller deler av de direkte og indirekte kostnadene. Kurs rettet mot enkeltstudenter forvaltes etter særskilte regler, jfr rundskriv F Retningslinjer for egenbetaling, utarbeidet av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, samt eventuelle utfyllende retningslinjer til dette. 2. Nærmere om organisering av eksternt finansiert virksomhet internt ved institusjonene Mjøsutvalget skriver:10 "Utvalgets oppfatning er at virksomhet som er finansiert over grunnbudsjettet, og eksternt finansiert virksomhet i tilknytning til denne bør organiseres innenfor institusjonene. Dette omfatter de aktiviteter som finansieres over institusjonenes bevilgninger i statsbudsjettet, og bevilgninger til fri forskning og forskerutdanning gjennom Norges forskningsråd. I tillegg kan dette omfatte midler fra andre myndighetsorganer, internasjonale organisasjoner, samt bidrag og gaver som i liten grad gir forpliktelser for prosjektutforming og bruk av ressurser". Reglementet og denne veilederen er utarbeidet for å ivareta bl.a. disse hensyn Problemstillinger som bør vurderes før institusjonene tar på seg å organisere eksternt finansiert virksomhet internt. Når ny eksternt finansiert virksomhet skal organiseres må det alltid foretas en vurdering av hvorvidt virksomheten skal organiseres internt ved institusjonen, i samarbeid med allerede eksisterende eksterne aktører, eller som eget rettssubjekt. Før eksternt finansiert virksomhet organiseres internt, bør institusjonene foreta en vurdering av bl.a. følgende forhold: Om virksomheten (prosjektet/tiltaket) bør organiseres internt ved institusjonen eller i eget rettssubjekt. Om institusjonen er innstilt på å påta seg arbeidsgiveransvar for det personalet som tilsettes i prosjektet. Jf også 4.1 nedenfor. Om prosjektet/tiltaket har en klar tidsavgrensning etc som ikke medfører uønskede eller utilsiktede bindinger av institusjonens grunnbevilgning. Jf reglementets pkt 2.c. Se også de bestemmelser som fremgår av Tjenestemannsloven med forskrifter vedrørende eksternt finansiert personale.11 Side 7 av 15

8 Om prosjektet/tiltaket er fullfinansiert. Jf reglementets pkt 2.a. Som det fremgår der må det før institusjonen evt foretar delfinansiering fra egen grunnbevilgning, alltid foretas en vurdering av prosjektets faglige nytte, samtidig som institusjonen må påse at gjennomføringen av prosjektet ikke fører til konkurransevridning i forhold til andre aktører i markedet. Dersom prosjektet ikke har tilstrekkelig faglig nytte og/eller det må antas å føre til konkurransevridning i markedet, vil prosjektet måtte fullfinansieres av finansieringskilden eller bortfalle Eksternt finansiert virksomhet skal så langt det er mulig fullfinansieres, jf reglementets pkt 2.a. Med fullfinansiering menes at alle direkte og indirekte kostnader som følger med et prosjekt er dekket.12 Mjøsutvalget foreslo13 at det bør tas inn en bestemmelse i nytt regelverk som sier at institusjonene normalt skal kreve dekning også av indirekte utgifter, også ved bidragsfinansierte prosjekter. Og at unntak bare skulle kunne gjøres hvis institusjonene ser seg i stand til å dekke de indirekte utgiftene ved slike prosjekter. Ved enkelte større institusjoner består imidlertid en vesentlig del av den eksternt finansierte virksomheten av bidrag eller gave. Det vil i slike tilfelle ikke være realistisk å stille finansieringskilden overfor et krav om full dekning av alle indirekte utgifter som en hovedregel. Men det må da avklares nærmere hvordan et slikt fullfinansieringskrav kan håndteres videre av institusjonene selv, slik at det ikke skjer utilsiktet subsidiering av den eksternt finansierte virksomheten fra institusjonenes grunnbevilgning. Håndhevingen av fullfinansieringskravet vil måtte arte seg ulikt alt etter type av eksternt finansiert virksomhet: Oppdrag skal alltid fullfinansieres av oppdragsgiver. Det innebærer at oppdragsgiver skal betale alle direkte og indirekte kostnader i prosjektet. Dette forutsetter at institusjonen må foreta en realistisk økonomisk vurdering før prosjektet igangsettes. Bidrag og gave medfører normalt at en viss del av slik virksomhet er finansiert av institusjonens grunnbevilgning. Institusjonen bør i denne forbindelse gjennomføre en vurdering av om prosjektet har positive, faglige effekter for virksomheten, som tilsier en slik delfinansiering fra institusjonens side. Dersom dette i liten grad er tilfellet vil prosjektet måtte fullfinansieres av finansieringskilden eller bortfalle. Riksrevisjonen har i sin høringsuttalelse påpekt viktigheten av at institusjonene dokumenterer de vurderingene og vedtakene som gjøres med hensyn til om slike prosjekter skal aksepteres eller avslås. Med de ulike forhold som gjelder for den eksternt finansierte virksomheten ved institusjonene vil det ikke være hensiktsmessig av departementet å fastsette bindende satser for dekningsbidrag14 for denne virksomheten. Det er derfor svært viktig at institusjonene utarbeider totalbudsjetter som klargjør de økonomiske forholdene for det enkelte prosjekt. midler. Budsjettet skal dokumentere alle direkte og indirekte kostander som påløper, også i andre deler av organisasjonen. Som ledd i dokumentasjonen av kostnadene kan institusjonene for eksempel overveie å benytte et eget internprissystem. For øvrig overlates det til den enkelte institusjon å bestemme hvorledes den eksternt finansierte virksomheten som legges internt ved institusjonene skal organiseres. Der hvor ikke annet fremgår av reglementet skal da alle forhold vedrørende budsjettering og regnskapsføring av slik virksomhet og alle personaladministrative forhold underlegges det samme regelverk som gjelder for institusjonens ordinære virksomhet Institusjonene skal underkaste eksternt finansiert virksomhet som er internt organisert en betryggende forvaltning, jf reglementets pkt 2.c. Side 8 av 15

9 Det hører under institusjonenes oppgaver å organisere forvaltningen av den eksternt finansierte virksomheten som institusjonen ønsker å utføre internt. Ved organiseringen bør institusjonen ta hensyn til følgende: Prosjektbudsjett I følge reglementets pkt 2.a. skal tiltaket som hovedregel fullfinansieres. For å bidra til dette bør det utarbeides prosjektbudsjett for tiltaket. Budsjettet skal inneholde et anslag over antatte inntekter i prosjektet. Videre skal prosjektbudsjettet vise hvilke direkte kostnader som vil påløpe, herunder et anslag over egne ansattes tidsbruk i prosjektet omregnet i kroner. Prosjektbudsjettet skal også omfatte alle indirekte kostnader som vil påløpe, og som skal dekkes av overhead-påslaget. Kontrakt I alle prosjekter skal det inngås skriftlig avtale mellom partene, jf reglementets pkt 2.d. Som hovedregel bør denne ha form av formell kontrakt. Ved avtaler som gjelder mindre beløp kan brev eller annen dokumentasjon erstatte formell kontrakt mellom partene. Personaladministrative forhold Tilsatte som arbeider i eksternt finansierte prosjekter er underlagt de samme regler når det gjelder biarbeid og lojalitet til arbeidsgiver som ordinært tilsatte, jf Statens personalhåndbok, pkt Ekstraverv m.v. Tilsetting av personale i eksternt finansiert prosjekt bør først skje når kontrakt er undertegnet mellom partene. Slike ansettelsesforhold reguleres av de samme lover, tariffavtaler m.v. som institusjonene for øvrig er bundet av. Regnskapsmessig oppfølging Institusjonen har ansvar for at det foreligger tilfredsstillende system for regnskapsmessig oppfølging av alle eksternt finansierte prosjekter. Rapportering Som institusjonens overordnede organ bør styret få seg forelagt periodiske rapporter som viser alle inntekter og utgifter i forbindelse med den eksternt finansierte virksomheten. 3. Samarbeid med andre rettssubjekt. Det er ønskelig å finne former for samspill mellom institusjonenes fagmiljøer og virksomhet i andre rettssubjekter, som klargjør institusjonenes økonomiske og juridiske ansvar for slik virksomhet og samtidig gjør det mulig for institusjonene å ha faglig inngrep med virksomhet organisert i slike rettssubjekter, i den utstrekning den trekker på institusjonenes faglige ressurser og kompetanse, og er inspirerende for det akademiske miljøet Det samarbeid som lenge har pågått mellom særlig universitetene og universitetssykehusene eksemplifiserer en måte som to uavhengige institusjoner kan samspille på, selv om det også i dette samarbeidet kan være uklarheter når det gjelder arbeids- og ansvarsfordeling. I det daglige skjer samspillet først og fremst gjennom de kombinerte stillingene, der ansatte med hovedstilling i den ene institusjonen samtidig kan ha bistilling i den andre. Denne kombinasjonen trekker samtidig grensen for hvorledes arbeidsgiveransvaret og ansvaret for finansieringen er fordelt mellom de to institusjonene. Det mest uklare forhold i denne løsningen er hvorvidt personalets tidsbruk faktisk deler seg mellom de to institusjonene i overensstemmelse med det formelle tilsettingsforholdet. Dette spørsmålet vil alltid melde seg der ansatte har arbeidsoppgaver i to uavhengige institusjoner. Det er derfor av vesentlig betydning for alt samarbeid mellom universiteter/høyskoler og egne rettssubjekter, at en finner måter å fordele tidsbruken på som ivaretar universitetenes/høyskolenes interesser. Når institusjonen inngår gjensidig bebyrdende samarbeid med allerede eksisterende institusjoner eller rettssubjekter, skal dette nedfelles i en skriftlig samarbeidsavtale som regulerer samarbeidet mellom institusjonen og rettssubjektet, jf reglementets pkt 3. Institusjonens styre inngår slik avtale. Samarbeidsavtalen bør i det minste omfatte følgende forhold: Side 9 av 15

10 Økonomi, jf reglementets pkt 3.a. Samarbeidsavtalen skal regulere de økonomiske forhold mellom institusjon og rettssubjekt. Det egne rettssubjektets bruk av institusjonens lokaler skal skje etter nærmere avtale, og til markedsleie. Rettssubjektet må fullt ut dekke driftskostnader som følger av dets virksomhet. Dette gjelder for eksempel kostnader knyttet til bruk av utstyr, utgifter til oppvarming, strøm, rengjøring og telefon. Alle tjenester som rettssubjektet gis anledning til å benytte, skal det ytes fullt vederlag for. Personalforhold, jf reglementets pkt 3.b. I den utstrekning ansatte i institusjonen skal utføre arbeid for rettssubjektet, skal det skje i henhold til uttrykkelig avtale mellom enheten og institusjonen. Enheten skal fullt ut kompensere for de kostnader slike avtaler påfører institusjonen. Tilsatte i hovedstilling i institusjonen kan inneha bistilling i andre rettssubjekt. I slike tilfeller skal de generelle regler om adgang til å inneha bistillinger for arbeidstakere i staten følges, jf pkt i Statens personalhåndbok og Særavtale for vitenskapelig personale inngått mellom Kirke-, utdanningsog forskningsdepartementet og organisasjonene. Riksrevisjonen har spesielt påpekt at dersom det er regulær tilsetting i bierverv, skal arbeidsavtalene regulere hvordan arbeidstiden deles mellom de to arbeidsgiverne. Riksrevisjonen understreker viktigheten av at intensjonene bak delt arbeidstid følges opp, og at korrekt gjennomføring av reglementet skal kunne dokumenteres. Styredeltakelse, jf reglementets pkt 3.c. Nåværende retningslinjer om forbud mot personfellesskap i styrende organer er ikke videreført. Det påligger allikevel institusjonene å sørge for at habilitetsreglene i forvaltningslovens 6 etterleves. Det gjøres spesielt oppmerksom på lovens 6 e. Riksrevisjonen har reist spørsmål ved hensiktsmessigheten av å fjerne forbudet mot slikt personfellesskap, jf. merknaden til reglementets pkt. 4.1 a. Andre avtaleforhold, jf reglementets pkt 3.d. Rettssubjektet kan tilføres midler fra institusjonen når enheten utfører tjenester, så som bistand ved kontraktsforhandlinger eller utføring av andre konsulenttjenester. Midler kan også føres motsatt vei, ved at rettssubjektet kjøper tjenester fra institusjonen. Det kan gjelde leie av lokaler, forskningskapasitet eller andre varer eller tjenester som er nødvendig for å kunne påta seg oppdrag innenfor rettssubjektets virksomhet. Det kan også inngås gjensidig avtale med den enkelte forsker. Ansatte ved institusjonen kan således påta seg oppdrag ved siden av sitt hovedarbeidsforhold og få lønn for dette fra annet rettssubjekt. Skjer slikt arbeid til fortrengsel for hovedarbeidsforholdet, skal dette baseres på arbeidsavtale mellom den enkelte og institusjonen, eventuelt ved at vedkommende gis permisjon. 4. Opprettelse av eller medvirkning i egne rettssubjekter Reglementets kap 4 forutsetter at fagdepartementet gjennom særskilt fullmakt gir den enkelte institusjon myndighet til å organisere eksternt finansiert virksomhet som egne rettssubjekt, og skaffe seg eierposisjon i andre selskaper. Regelverket stiller krav til at slik virksomhet må være av faglig interesse. Institusjonens styre skal selv fatte vedtak om slik opprettelse/medvirkning. Styret må i denne sammenheng påse at vedtaket er innenfor gitte fullmakter og er i overensstemmelse med de anbefalinger som er omtalt under 1.2. i denne veilederen. Departementet kan likeledes delegere til den enkelte institusjon å forvalte statens eierinteresser i slike selskaper, og fullmakt til å selge aksjer. Fullmaktene kan når som helst trekkes tilbake fra departementets side og medfører ingen innskrenkninger i departementets instruksjonsmyndighet. Etter Grunnloven 75 kreves det årlig vedtak i Stortinget, for at departementet skal kunne tildele institusjonene slike fullmakter til å benytte overskudd fra eksternt finansiert virksomhet til kjøp av aksjer, rett til å selge aksjer samt bruke utbytte fra selskap de har eierinteresser i. I Stortingets vedtak til statsbudsjett for 2003 er departementet gitt fullmakter fra Stortinget til å gjennomføre dette. Disse fullmaktene gjelder ikke aksjer ervervet før 1. januar 2003 og utbytte av slike med mindre det foreligger særskilt samtykke fra departementet for den enkelte aksjepost. Side 10 av 15

11 4.1. Krav som skal legges til grunn dersom eksternt finansiert virksomhet skal organiseres som eget rettssubjekt, jf reglementets pkt 4.1. Mjøsutvalget skriver:15 "Institusjonene i høgre utdanning vil kunne ha behov for å opprette enheter for oppdragsvirksomhet som kan virke faglig berikende og bidra til utvikling av institusjonenes satsingsområder. Virksomheten i disse enhetene må ikke trekke veksler på institusjonenes grunnbevilgning. De vil derfor være avhengig av inntjening og en aktiv holdning til krav og etterspørsel fra samfunnet. For at institusjonene skal kunne drive slik forretningsmessig virksomhet, bør denne organiseres i enheter som skiller seg organisatorisk fra forvaltningsformen. Utvalget ser det som sentralt at slike enheter er underlagt styring fra institusjonenes side, og at de dermed kan inngå som en integrert del av deres faglige utvikling." I tråd med dette er følgende hensyn lagt til grunn ved utformingen av det foreliggende reglement: Institusjonene skal sørge for at man oppnår en god styring av rettssubjektet uten å komme i konflikt med habilitetsreglene i forvaltningslovens 6. Det bør unngås at institusjonen på grunn av habilitetsreglene ikke blir i stand til å behandle saker som vedrører rettssubjektet, og det er derfor grunn til å opptre forsiktig ved bruk av institusjonens tjenestemenn til styreverv, jf. også Statens personalhåndbok pkt , 3. Det er også viktig å presisere at institusjonens styring av aksjeselskaper skjer gjennom deltakelse i selskapets styre eller gjennom eierstyring på generalforsamlingen. Det er således viktig at det er klare og dokumenterbare skiller mellom rettssubjektets og institusjonens virksomhet. I denne sammenheng vises det til Riksrevisjonens høringsuttalelse, hvor følgende uttales om styredeltakelse: "Riksrevisjonen mener som et utgangspunkt at det bør vurderes om universitetenes/høgskolenes eierstyring skal utøves gjennom generalforsamlingen og at styret derfor i hovedsak bør bestå av eksternt valgte representanter. Generalforsamlingen gir institusjonen anledning til å trekke opp overordnede rammer for den eksternt finansierte virksomheten, og til å behandle særlig viktige enkeltsaker. Dersom institusjonen ikke er direkte representert i styret, er det større sikkerhet for at det ikke skjer en sammenblanding av interesser i beslutninger der det kan være interessekonflikt mellom Stortingets bevilgning og den eksternt finansierte virksomheten i det selvstendige rettssubjektet." Institusjonene må ikke subsidiere virksomhet i egne rettssubjekter i strid med forutsetningene i Stortingets grunnbevilgning og på den måten påvirke konkurransen mellom tilknyttede rettssubjekter og øvrige kunnskapsbedrifter og eksterne institutter i samfunnet. Det må benyttes organisasjonsformer som sikrer at institusjonenes faglige og økonomiske interesser blir ivaretatt, også ved at institusjonene kan nyte godt av økonomisk overskudd fra rettssubjekter som de eier eller medvirker i. Det er viktig å presisere at institusjonen har en lojalitetsplikt overfor den eksterne finansieringskilden, med hensyn til hvordan den konkrete virksomheten organiseres. Dersom det ved eksterne tildelinger eller oppdrag er grunnleggende forutsetninger knyttet til midlene, som tilsier at virksomheten skal skje internt ved institusjonen, kan dette ikke legges ut i egne rettssubjekter. Slike forutsetninger kan være direkte uttalt i det enkelte oppdrag eller den enkelte tildeling, eller fremgå av det underliggende forhold. I tvilssituasjoner må institusjonen sørge for å avklare slike spørsmål med den eksterne finansieringskilden. Det vises til reglementets pkt. 4.1 bokstav e. Det er særlig viktig å avklare visse spørsmål som knytter seg til arbeidsgiveransvar ved fremtidig organisering av eksternt finansiert virksomhet i eget rettssubjekt, bl.a. under hvilke omstendigheter en institusjon vil kunne få arbeidsgiveransvar også for personale som har tilsettingsforhold i egne rettssubjekter. Det er neppe tilstrekkelig for å unngå arbeidsgiveransvar at institusjonen etablerer en virksomhet i eget rettssubjekt som bare i formen har karakter av å være selvstendig. Det spørsmål det blir tale om i praksis, vil være om formaliteter i tilstrekkelig grad er fulgt opp av realiteter, slik at et formelt selvstendig rettssubjekt virkelig er reelt selvstendig. Til hjelp i den konkrete saksbehandlingen på dette området må visse kriterier legges til grunn: Side 11 av 15

12 Det vil bidra til at et eget rettssubjekt oppfattes som reelt selvstendig at det driver sin virksomhet uavhengig bl.a. med hensyn til hvilke oppdrag rettssubjektet påtar seg og hvilken faglig oppdragsprofil det velger å ha. Institusjonen må ikke stille krav til rettssubjektet i denne anledning, da dette vil svekke selvstendigheten for det etablerte rettssubjektet. Den faglige ledelsen av de forskjellige forsknings- og utviklingsprosjekter skal være lagt til det selvstendige rettssubjektet. Rettssubjektet må selv ha myndighet til å ansette personalet. Spesielt viktig er det at ansettelsesmyndigheten for den daglige leder er lagt til rettssubjektet. Det må gjøres klart overfor de ansatte, bl.a. i deres arbeidsavtale, at det er det selvstendige rettssubjektet som er deres arbeidsgiver. Der det er aktuelt at institusjonens ansatte skal ha bistilling i rettssubjektet må det foreligge klare avtaler på dette, jf. reglementets pkt. 3 b. Det vises også til særavtalen for tilsatte i vitenskapelige stillinger ved universiteter og høyskoler på dette punktet. Det selvstendige rettssubjektet skal selv ha sin egen personalforvaltning, sin egen personalpolitikk, og sine egne tariffavtaler, pensjonsordninger m.v, herunder også egne lokale lønnsforhandlinger. Selve det forhold at ansatte ved et selvstendig rettssubjekt får sin lønn m.v. utbetalt gjennom institusjonen vil i seg selv ikke være avgjørende, forutsatt at det klart fremgår at utbetalingen skjer på vegne av rettssubjektet Organisasjonsformer, jf reglementets pkt 4.2. Mjøsutvalget har i sin utredning om den fremtidige organiseringen av oppdragsvirksomhet16 begrenset seg til å skissere tre alternativer når virksomhet skal organiseres som egne rettssubjekt: stiftelse, aksjeselskap eller statsforetak, og anbefaler at institusjonene bare benytter stiftelsesformen i unntakstilfelle. Her gis en kort beskrivelse av reglementets ulike alternative organisasjonsformer: Aksjeselskap Opprettelse og drift av aksjeselskap er regulert i lov av 13 juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (asl.) og lov 13 juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper. Aksjeselskapsformen kan være aktuell i tilfelle der den aktuelle virksomheten er en av flere aktører i markedet for kunnskapsutvikling. Dette vil sikre stor grad av fleksibilitet og frihet for eier. På den annen side får virksomheten et stort økonomisk ansvar og kan gå konkurs. Selskaper som eies helt eller delvis av universiteter og høyskoler vil i henhold til instruks av 27. mai , inngå i Riksrevisjonens selskapskontroll dersom staten har en dominerende innflytelse. Asl har egne bestemmelser om Riksrevisjonens kontroll med aksjeselskaper hvor staten har eierinteresser, jf. også merknadene under pkt Holdingselskap/morselskap Opprettelse og drift av holdingselskap/morselskap er regulert av selskapsloven 1-2, statsforetaksloven 2, aksjeloven 1-3 og allmennaksjeselskapsloven 1-3. Holdingselskapets viktigste formål er å eie andeler i andre selskap. Dersom det har bestemmende innflytelse over minst ett annet selskap, datterselskapet, brukes betegnelsen morselskap. Blant holdingselskapets/morselskapets hovedfunksjoner hører derfor å være eierselskap i forhold til eksisterende og nye rettssubjekter som organiserer oppgaver det vil være naturlig å holde atskilt fra institusjonenes egen virksomhet, men som institusjonene allikevel har særskilte strategiske interesser knyttet til. Side 12 av 15

13 En tilleggsfunksjon kan være å være serviceselskap som på grunnlag av samarbeidsavtale mot vederlag håndterer eksempelvis regnskap, lønnsutbetalinger, og utleie av arealer både i forhold til nye og eksisterende rettssubjekter. Når institusjonene tar initiativ til slike opprettelser er det helt vesentlig å iaktta de samme krav, bl.a. vedr habilitet og arbeidsgiveransvar, som gjelder for opprettelse av egne rettssubjekter for øvrig, jf 4.1. Stiftelse Opprettelse og drift av stiftelser er regulert i lov av 23 mai 1980 nr. 11 om stiftelser. En stiftelse er selveiende. Det fører til at den vil være uegnet som organisasjonsform når virksomheten er av en slik art at det er ønskelig at institusjonen utøver eierstyring av denne. Den viktigste grunnen til det er at stiftelser er svært selvstendige i forhold til oppretteren. Riksrevisjonen har tidligere, jf. Dokument 3:6 ( ) påtalt at stiftelser i en rekke tilfelle er brukt i strid med stiftelseslovens forutsetninger. Bruk av stiftelser må derfor godkjennes av departementet, jf. reglementets pkt Andre hensyn som må ivaretas ved valg av organisasjonsform Opprettelse av selskap eller stiftelser har en del økonomiske og juridiske konsekvenser, i tillegg til dem som er nevnt over. De viktigste er: Arbeidsmiljølovens regler gjelder generelt. Bl.a. gjelder det begrenset adgang til midlertidig tilsetting og strengere regler for nedbemanning enn i Tjenestemannsloven. Virksomhetsoverdragelse må skje i overensstemmelse med arbeidsmiljølovens bestemmelser. Selskaper kan normalt ikke tilby sine ansatte medlemsskap i Statens Pensjonskasse. Aksjeloven og allmennaksjeloven fastsetter erstatningsrettslig og strafferettslig ansvar for styre og administrativ ledelse dersom loven ikke følges opp, bl.a. kravet til forsvarlig økonomisk drift. Regnskapslovens regler gjelder for selskaper som har strenge krav til styre og administrativ ledelse, og har straffesanksjoner dersom loven ikke følges opp. Omfattende meldeplikt til Foretaksregisteret. Lov om foretaksregister har straffeansvar for ikke å sende regnskap og andre dokumenter i tide. Statens ordning som selvassurandør gjelder ikke privatrettslige selskaper. Selskapene er skattepliktige både når det gjelder inntekter, formue og eiendom, med mindre selskapet ikke har erverv som formål. Ved omdanning fra statlig institusjon til AS eller stiftelse er det en rekke regler som må følges for verdifastsetting, registrering m.v. Det er viktig å minne om at det i de fleste tilfelle vil være beskjeden tilgang på kapital for å opprette nye rettssubjekter. Videre er det på det rene at det allerede eksisterer et betydelig antall aktører, ikke minst når en også regner med instituttsektoren. Institusjonene bør derfor alltid vurdere å inngå samarbeid med eksisterende aktører før det eventuelt opprettes nye rettssubjekter. 4.3.Kapitalinnskudd Kapitalinnskudd i eget rettssubjekt, jf reglementets pkt 4.3. Kapitalinnskudd skal som regel dekkes av institusjonenes overskudd av den eksternt finansierte virksomheten.17 Det innebærer at den eksternt finansierte virksomheten må regnskapsføres særskilt, slik at et eventuelt overskudd av slik virksomhet synliggjøres. Riksrevisjonen har påpekt at det er nødvendig med et robust skille mellom den bevilgningsfinansierte og den eksternt finansierte virksomheten, for at Stortinget skal ha sikkerhet for at midlene til statsoppdraget blir brukt som forutsatt. Institusjonen kan unntaksvis søke departementet om bevilgning for å dekke kapitalinnskuddet. Side 13 av 15

14 Eventuelle eierposisjoner skal fremgå av institusjonens internregnskap Ivaretakelse av statens eierfunksjon Staten betraktes som ett rettssubjekt ved eierskap i aksjeselskap. Dette innebærer at der staten er representert ved eierskap fra flere statsinstitusjoner, skal en av disse representere statens samlede eierskap i selskapet, i den grad det er delegert fullmakt fra det aktuelle fagdepartement til å forvalte eierinteressene på statens vegne. Når en institusjon, i fellesskap med andre statsinstitusjoner oppretter et selskap, eller kjøper aksjer i et eksisterende selskap der staten eier aksjer, må det avtales hvilken statsinstitusjon som skal ivareta statens eierskap (avstemning i generalforsamling m.v.). Departementet skal ha melding om hvilken institusjon som ivaretar statens eierfunksjon innen 4 uker etter at eierskapet er etablert Salg av aksjer Salg av aksjer der kjøpesummen er dekket av overskuddet av eksternt finansiert virksomhet ved institusjonen i henhold til særskilt fullmakt om dette, skal skje etter forretningsmessige prinsipper og innebærer at institusjonen som utgangspunkt skal sørge for at den reelle markedsverdien blir lagt til grunn. Inntekter ved salg av aksjer skal behandles som eksterne inntekter og kan nyttes til institusjonens drift. Slike inntekter kan også nyttes til kapitalinnskudd. Dette gjelder ikke for aksjer ervervet før 1. januar 2003 og utbytte av slike, med mindre det foreligger særskilt samtykke fra departementet for den enkelte aksjepost. 4.6.Rapportering, jf reglementets pkt 4.6. Etter "instruks for Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i statsbedrifter, aksjeselskaper og enkelte organer m.v. organisert ved egen lov" av 27. mai 1977, fører Riksrevisjonen kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse i saker som gjelder statens interesser i aksjeselskaper hvor staten eier så mange aksjer at de representerer 50 prosent eller mer av stemmene, eller hvor staten ellers på grunn av aksjeeie eller ved statlig kontroll av selskapsinteresser har en dominerende innflytelse. Statsråden plikter etter instruksen, hvert år å sende inn en dokumentert beretning om departementets myndighetsutøvelse overfor det enkelte selskap i det forløpne år. Innen 14 dager etter at årsregnskapet er fastsatt og kjent i departementet skal vedkommende statsråd særskilt for hvert enkelt selskap oversende rapport om virksomheten til Riksrevisjonen. Dette er bakgrunnen for kravet i reglementets pkt 4.4. om at institusjonene umiddelbart etter at ordinær generalforsamling er avholdt skal oversende årsrapport, årsmelding, protokoll og revisors beretning til departementet. Det er videre viktig at det fra institusjonens side tas initiativ til en samordning av forvaltningen av statens eierinteresser der flere statlige virksomheter, enten de er underlagt Utdannings- og forskningsdepartementet eller andre departement, forvalter eierinteresser Noter: 1 Jf. rundskriv F Omsetning er definert i lov om merverdiavgift av 19. juni 1969, 3. 3 Jf rundskriv F , utarbeidet av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. 4 Jf. Innst S. nr. 337 ( ). 5 Jf også Hovedinstruks fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om økonomiforvaltningen ved institusjonene i universitets- og høgskolesektoren, revidert 6.desember 2000, 8.1. Side 14 av 15

15 6 Med fullfinansiering menes at alle direkte og indirekte kostnader som følger med prosjektet er dekket, se nærmere pkt 2.2 nedenfor. 7 Hovedgrunnen til at bidragsvirksomheten ved institusjonene er så omfattende, er at alle prosjekter finansiert av Norges forskningsråd er regnet med her. 8 Dette gjelder spesielt ved gaver og bidrag, som støtter opp under den ordinære virksomheten, og hvor det vil være naturlig at fagmiljøene selv bidrar til den delen av finansieringen som ikke dekkes av finansieringskilden. Det vurderes i det enkelte tilfelle hvorvidt også fullfinansierte oppdrag skal organiseres på denne måten. Ved slik organisering må institusjonen ha klare avtaler med den eksterne finansieringskilden og klare kriterier for under hvilke vilkår institusjonen kan ta ansvar for eksternt finansiert virksomhet. 9 Institusjonenes tredje hovedformål er formidling. Det må tas standpunkt til om formidling alene er en tilstrekkelig begrunnelse for at institusjonene skal ta på seg et eksternt finansiert prosjekt/tiltak, eller om et ja til et slikt prosjekt forutsetter at tiltaket også har et vesentlig innslag av forskning eller utdanning. I tillegg vil tiltak initiert av politiske myndigheter svært ofte ha som formål å gi kliniske tjenester eller annen service rettet mot bestemte brukergrupper. I den utstrekning slik tjenesteyting ikke klart faller innenfor institusjonenes primærformål, bør det vurderes om de ikke heller bør organiseres i randsonen. 10 NOU 1999:18, side Dette gjelder lovens 3, pkt 2a og forskriftenes 2, pkt 6, 7, pkt 2b, og 11, pkt Til de direkte kostnadene regnes alle lønns- og driftsutgifter og lignende som vil påløpe i prosjektet. Indirekte utgifter som telefon, porto, IT osv er tidligere beregnet til å utgjøre anslagsvis 14% av lønnskostnadene i et prosjekt, mens øvrige indirekte utgifter til ulike former for infrastruktur (leie av lokaler, lys, brensel osv) er beregnet å utgjøre anslagsvis 26% av lønnskostnadene. 13 Jf NOU 1999:18, side 48, boks Med dekningsbidrag (overhead-påslag) forstås det påslag på de direkte prosjektutgiftene som skal gå til dekning av de indirekte kostnadene i prosjektet. 15 NOU 1999:18, side NOU 1999:18, side For institusjoner som har anledning til det, kan kapitalinnskudd også komme fra ulike private aktører eller fra private fond, legatmidler og lignende, som i henhold til statuttene kan nyttes til slikt formål. Side 15 av 15

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

Retningslinjer for eksternfinansiert virksomhet ved Universitetet i Nordland

Retningslinjer for eksternfinansiert virksomhet ved Universitetet i Nordland Retningslinjer for eksternfinansiert virksomhet ved Universitetet i Nordland Vedtatt av styret for Universitet i Nordland i styremøte 26.02.2013 1. Fastsettelse av virkeområde Retningslinjene gjelder for

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

Veileder til reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Veileder til reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Veileder til reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning Veilederen utdyper enkelte sider ved reglementet. Det understrekes at i tillegg til

Detaljer

Retningslinjer for forpliktende samarbeid, forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper og erverv av aksjer

Retningslinjer for forpliktende samarbeid, forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper og erverv av aksjer Retningslinjer for forpliktende samarbeid, forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper og erverv av aksjer Dette reglement er utarbeidet med bakgrunn i departementets bestemmelser for universiteter

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Journalnummer: 23.09.05 03/00749-10 Saksbehandler: Mette Fjulsrud Tone Elisabeth Østvedt FASTSETTING AV INTERNE RETNINGSLINJER FOR EKSTERNT FINANSIERT

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET OG SAMARBEID MED ANDRE VIRKSOMHETER

RETNINGSLINJER FOR BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET OG SAMARBEID MED ANDRE VIRKSOMHETER Versjon 22.9.14 Høgskolen i Gjøvik (HiG) RETNINGSLINJER FOR BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET OG SAMARBEID MED ANDRE VIRKSOMHETER Retningslinjene er fastsatt av styret 2.10.2014 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Interne rutinebeskrivelser - Forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper ved NTNU

Interne rutinebeskrivelser - Forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper ved NTNU Interne rutinebeskrivelser - Forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper ved NTNU 1. Reglement og retningslinjer NTNUs interne rutinebeskrivelser for forvaltning av statens eierinteresser i

Detaljer

Reglement for. eksternt finansiert virksomhet (EFV) ved Kunsthøgskolen i Bergen. Vedtatt av kunsthøgskolens styre 21.09.05

Reglement for. eksternt finansiert virksomhet (EFV) ved Kunsthøgskolen i Bergen. Vedtatt av kunsthøgskolens styre 21.09.05 Reglement for eksternt finansiert virksomhet (EFV) ved Kunsthøgskolen i Bergen Vedtatt av kunsthøgskolens styre 21.09.05 2 1. BAKGRUNN OG VIRKEOMRÅDE...3 2. DEFINISJONER...3 3. PRINSIPPER FOR MEDVIRKNING

Detaljer

Interne retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) ved Høgskolen i Telemark

Interne retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) ved Høgskolen i Telemark Interne retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) ved Høgskolen i Telemark Dato: 04.06.2014 1 1 Innledning Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) er virksomhet som ikke

Detaljer

INSTRUKS FOR ØKONOMIFORVALTNINGEN VED NORGES HANDELSHØYSKOLE

INSTRUKS FOR ØKONOMIFORVALTNINGEN VED NORGES HANDELSHØYSKOLE INSTRUKS FOR ØKONOMIFORVALTNINGEN VED NORGES HANDELSHØYSKOLE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INSTRUKSENS FORHOLD TIL OVERORDNET ØKONOMIREGELVERK 3 2 ANSVARSFORHOLD 3 3 ØKONOMIFORVALTNING 4 4 PLAN OG BUDSJETT 6 5

Detaljer

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 26. mai 2003 Styresak nr: 044/03 B Dato skrevet: 16/05-03 Saksbehandler: Hilde Christiansen Vedrørende: Personalpolicy ansattes supplerende

Detaljer

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER I. GENERELL DEL 1. 1 Bakgrunn Foretaksmøtet ba 24. februar 2008 de regionale helseforetakene om å utarbeide retningslinjer

Detaljer

NTNU S-sak 75/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 29.11.2010 RE/ToH Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 75/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 29.11.2010 RE/ToH Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 75/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 29.11.2010 RE/ToH Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor N O T A T Om: Nye samarbeidsavtaler for NTNU Samfunnsforskning AS og Senter for økonomisk

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 46/14 Årsrapport 2013 - Selskapenes årsmeldinger samt eierskapsberetninger ephortesak: 2011/2892 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Møtedag:

Detaljer

NTNU S-sak 66/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 29.09.08 / RE Arkiv: NOTAT

NTNU S-sak 66/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 29.09.08 / RE Arkiv: NOTAT NTNU S-sak 66/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 29.09.08 / RE Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Aksjefullmakten NOTAT Tilråding: 1) Styret vedtar det oppdaterte forslaget til punkt 5.2

Detaljer

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 48/11 SAK: AKSJONÆRAVTALE - PAPIRBREDDEN EIENDOM

Detaljer

Brukerveiledning for ansatte- registreringsskjema for egne sidegjøremål i Personalportalen (PagaWeb)

Brukerveiledning for ansatte- registreringsskjema for egne sidegjøremål i Personalportalen (PagaWeb) Brukerveiledning for ansatte- registreringsskjema for egne sidegjøremål i Personalportalen (PagaWeb) I Innledning Sidegjøremålsregisteret skal verne om universitetets omdømme og de tilsattes tillit og

Detaljer

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000 Presteboliger På bakgrunn av henvendelser fra våre medlemmer har vi funnet det hensiktsmessig å informere generelt om en del forhold

Detaljer

Retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet ved Norges musikkhøgskole

Retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet ved Norges musikkhøgskole Revidert versjon pr. mai 2012 Retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet ved Norges musikkhøgskole 1. Avgrensninger og definisjoner 1.1 Hjemmelsgrunnlag og iverksettelse NMHs retningslinjer

Detaljer

II Forslag og merknader

II Forslag og merknader Originalspråk: Norsk Sak 17/05 Ansvar og myndighet for økonomiforvaltning i Sametinget Arkiv Arkivsaksnr. Saken påbegynt onsdag 23. februar 2005 kl. 17.00. SF-121 2004005585 I Vedlegg Nr Dok. dato Avsender/Mottaker

Detaljer

Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner

Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner 7.1 Innledning Kapitlet inneholder bestemmelser om etablering og forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner. Formålet med bestemmelsene

Detaljer

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Kunnskapsdepartementet Postboks 811 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201005790-/AT Vår ref: 207.19/NSS 20. februar 2011 Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Innledning Vi viser til brev

Detaljer

Grunnleggende om økonomiregelverket

Grunnleggende om økonomiregelverket Grunnleggende om økonomiregelverket Seniorrådgiver Inger Lise Rekdal Kundeforum 2014 Side 1 Økonomiregelverket har flere nivåer Reglement for økonomistyring i staten er det øverste nivået Bestemmelser

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning

Høringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning Kunnskapsdepartementet 1. november 2013 Høringsnotat Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning 1. Innledning For mange forskningsmiljøer ved universiteter og høyskoler har gaver vært

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT HORTEN KIRKELIGE FELLESRÅD

ARBEIDSREGLEMENT HORTEN KIRKELIGE FELLESRÅD ARBEIDSREGLEMENT HORTEN KIRKELIGE FELLESRÅD Vedtatt NORMALREGLEMENT Den formelle bakgrunn for fastsettelse av arbeidsreglementet ligger i arbeidsmiljøloven 14-16 til 14-20. Der heter det at partene i den

Detaljer

Retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet ved Norges musikkhøgskole

Retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet ved Norges musikkhøgskole Revidert versjon pr. september 2014 Retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet ved Norges musikkhøgskole 1. Avgrensninger og definisjoner 1.1 Hjemmelsgrunnlag og iverksettelse NMHs retningslinjer

Detaljer

Ifølge liste 15/1353-13.03.2015. Deres ref Vår ref Dato

Ifølge liste 15/1353-13.03.2015. Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/1353-13.03.2015 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper statsrådens beretning til Riksrevisjonen for 2014 Vi viser til Riksrevisjonens

Detaljer

VEDTEKTER. Med endringer vedtatt den 3. juni 2013.

VEDTEKTER. Med endringer vedtatt den 3. juni 2013. STIFTELSEN ANKER STUDENTBOLIGER OG HOTEL (Anker STI) VEDTEKTER Med endringer vedtatt den 3. juni 2013. 1 Formål Stiftelsen Anker Studentboliger og Hotel (Anker STI) er en næringsdrivende stiftelse som

Detaljer

Retningslinjer for eksternt finansiert virksomhet 1 (EFV) ved Høgskolen i Vestfold.

Retningslinjer for eksternt finansiert virksomhet 1 (EFV) ved Høgskolen i Vestfold. Retningslinjer for eksternt finansiert virksomhet 1 (EFV) ved Høgskolen i Vestfold. 1 Intensjon og virkeområde 1.1.1 Intensjonene med retningslinjene er å forbedre kvalitetssikringen og den interne kontrollen

Detaljer

LYNGEN KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER

LYNGEN KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER LYNGEN KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER VEDTATT AV LYNGEN KOMMUNESTYRE I SAK 60/13 I MØTE 16.12.13 I tillegg til tidligere vedtatte etiske retningslinjer, avløser dette dokumentet «Reglement for registrering

Detaljer

Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO

Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO KVALITETSHÅNDBOK Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 10 Økonomi Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO Hovedreglene er fastsatt av styret ved Arkitekthøgskolen i Oslo i medhold av pkt. 2.2. i Hovedinstruks

Detaljer

Nr. Vår ref Dato R-117 14/3305 20.05.2015

Nr. Vår ref Dato R-117 14/3305 20.05.2015 Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-117 14/3305 20.05.2015 Internrevisjon i statlige virksomheter 1. Innledning Finansdepartementet varslet i kap. 9 i Gul bok

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015. Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO

Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015. Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO Kunst i offentlige rom - KORO Postboks 6994 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015 Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO Vi viser til budsjettsøknaden

Detaljer

Stortinget vil utelukkende styre på den nye driftsposten (ny felles post 01), som også skal dekke lønn til tilsatte.

Stortinget vil utelukkende styre på den nye driftsposten (ny felles post 01), som også skal dekke lønn til tilsatte. Planleggings- og samordningsdepartementet Arbeidsgiveravdelingen PM 1997-20 Opphevelse av bevilgningsreglementet 10, retningslinjer 1997.09.29 Til Statsforvaltningen og Riksrevisjonen Gjelder Sph pkt2.02.02-03,

Detaljer

Vedtekter for Råstølen velforening

Vedtekter for Råstølen velforening Vedtekter for Råstølen velforening Endringslogg Versjon Dato Beskrivelse Endret av 1.0 13.04.2010 Dokumentet opprettet Styret 1.1 21.06.2011 Endret 7.1 vedtatt på årsmøte Styret Lagt til vedlegg kart over

Detaljer

Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler

Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep 0032 Oslo Vår ref:#44649/1 Deres ref: Oslo, 19. januar 2004 Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Det vises til NOU 2003:25

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

fastsatt av Kunnskapsdepartementet med virkning fra 1. januar 2008.

fastsatt av Kunnskapsdepartementet med virkning fra 1. januar 2008. UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR ØKONOMI Sak 05-13 Til: Universitetsstyret Møtedato: 15. februar 2013 Arkivref.: 2013/855 VNY000/ Sak S 05-13 Mål for Universitetet i Tromsøs eierskap i aksjeselskaper

Detaljer

Å Forskningsrådet MARS 2011

Å Forskningsrådet MARS 2011 Å Forskningsrådet RHFenes strategigruppe for forskning Helse Nord RHF Sjøgata 10 8038 BODØ cs^ X- 11, MARS 2011 Vår saksbehandler/tlf. Vår ref. Oslo, Line Hallenstvedt Bjørvik, 22 03 71 75 201003647 8.3.2011

Detaljer

Etiske retningslinjer pr 27.11.12

Etiske retningslinjer pr 27.11.12 Etiske retningslinjer pr 27.11.12 «Høy etisk standard i alt vi gjør er avgjørende for at Eksportkreditt Norge AS lykkes. Vi har alle plikt til og ansvar for å etterleve dette ved å opptre aktsomt, redelig

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON

FOLLO DISTRIKTSREVISJON FOLLO DISTRIKTSREVISJON DELTAKERKOMMUNER: ENEBAKK - FROGN - NESODDEN - OPPEGÅRD - SKI - ÅS Org. nr. 874 644 412 Mva Til kommunestyret i Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Frogn kommune Ås kommune

Detaljer

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 8. desember 2009 Dato møte: 17. desember 2009 Saksbehandler: Styresekretær Vedlegg: 1. Liste med stiftelser tilknyttet helseforetaket 2. Retningslinjer vedrørende

Detaljer

2 Rettslig status. 3 Hovedkontor

2 Rettslig status. 3 Hovedkontor SELSKAPSAVTALE FOR INNHERRED RENOVASJON IKS Alle lovhenvisninger til Lov om interkommunale selskap. 1 Innherred Renovasjon IKS Innherred Renovasjon IKS er et interkommunalt selskap som er opprettet med

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA).

1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA). Instruks for styret til Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS 1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA).

Detaljer

God virksomhetsstyring i norske stiftelser

God virksomhetsstyring i norske stiftelser God virksomhetsstyring i norske stiftelser Stiftelseskonferansen i 2015 i Førde 21. - 22. April 2015 Advokat Bjørn O. Øiulfstad, daglig leder i Stiftelsesforeningen 1 Stiftelsesforeningen i Norge Stiftelsesforeningen

Detaljer

RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper

RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper Utarbeidet av Riksrevisjonen mai 2013 God dialog gir bedre revisjon og oppfølging Riksrevisjonen ønsker

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940 027365 Vedtatt av styret i Bodø kommunale pensjonskasse 28.08.2007, sak 07/37, endret i møte 25.03.2008, Vedtatt av Bodø bystyre

Detaljer

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF Vedtektene godkjent av Meløy kommunestyre den 26.09.13, sak 74. 1 1 Foretakets navn Foretakets navn er Meløy Eiendom KF. 2 Organisasjon og kontorkommune Meløy Eiendom KF

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 25. april 2008, kl. 14.00 ved rådhuset i Evenes. Sakskart Sak 05/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 15. februar 2008. Sak

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT FOR TROMSØ KIRKELIGE FELLESRÅD

ARBEIDSREGLEMENT FOR TROMSØ KIRKELIGE FELLESRÅD ARBEIDSREGLEMENT FOR TROMSØ KIRKELIGE FELLESRÅD Vedtatt i Kirkelig fellesråd 13.11.2008 1 OMFANG Reglementer gjelder alle arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jf. Hovedtariffavtalen kap.

Detaljer

r Lu Si&/p9 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Vår ref Dato 200804396-/EAS 04.12.2009

r Lu Si&/p9 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Vår ref Dato 200804396-/EAS 04.12.2009 r Lu Si&/p9 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige universiteter og høyskoler Deres ref Vår ref Dato 200804396-/EAS 04.12.2009 Oversendelse av nye retningslinjer for behandling av forslag om igangsetting

Detaljer

Ot.prp. nr. 93 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 93 (2000-2001) Ot.prp. nr. 93 (2000-2001) Om lov om omdanning av Jernbaneverkets kommersielle televirksomhet til aksjeselskap Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 11. mai 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 976 000 439 Vedtatt av styret i Buskerud fylkekommunale pensjonskasse 30.03.09 Godkjent av Kredittilsynet 24.09.09 Sist

Detaljer

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet INSTRUKS for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet Formålet med dette dokumentet er å utfylle og klargjøre daglig leders/konsernsjefens ansvar og forpliktelser, samt sette rammene

Detaljer

VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Vedtatt av pensjonskassens styre den 15. mai 2014 og godkjent av Finanstilsynet i brev av dd. mm 2014 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

Detaljer

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Fastsatt av generalforsamlingen 23. april 2010 endret 23. juni 2010, 11. mai 2012 og 3. mai 2013 1 Navn og kontorsted Stiftelsens navn er Gjensidigestiftelsen (heretter

Detaljer

Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling

Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling Flertallets forslag: - Forslag om opprettelse av universiteter og høgskoler som selvstendige rettsubjekter reguleres i særlov,

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 980 650 383 Vedtatt av styret i Drammen kommunale Pensjonskasse 17.02.10, Godkjent av Finanstilsynet 17.03.10 Sist endret av styret

Detaljer

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!)

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering Roy Gundersen (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering BIBSYS fikk 28. mars 2007 nye vedtekter fastsatt av Kunnskapsdepartementet Historie 11. februar 1972:

Detaljer

Avtale. Senter for fremragende forskning

Avtale. Senter for fremragende forskning Endelig avtaletekst pr 03.02.26 Avtale om Senter for fremragende forskning 1 Avtalens parter 1.1 Denne avtalen, SFF-avtalen, er inngått mellom Norges forskningsråd og.. (vertsinstitusjonens navn) som vertsinstitusjon

Detaljer

Åremålsperioden er på seks år. Forlengelse kan skje for maksimum en periode. Ansatte på åremål gis rett til retrettstilling etter åremålets utløp.

Åremålsperioden er på seks år. Forlengelse kan skje for maksimum en periode. Ansatte på åremål gis rett til retrettstilling etter åremålets utløp. Saksnr: 201529742-4 Saksbehandler: WMSA Delarkiv: ESARK-0719 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV ÅREMÅLSSTILLINGER I BERGEN KOMMUNE Bystyret har i sak 318/04 vedtatt å ta i bruk åremål ved nyansettelser i topplederstillinger

Detaljer

HOVEDINSTRUKSFOR VIRKSOMHETSSTYRINGENI MAGENEMNDA FOR INDUSTRIELLERETTIGHETER

HOVEDINSTRUKSFOR VIRKSOMHETSSTYRINGENI MAGENEMNDA FOR INDUSTRIELLERETTIGHETER HOVEDINSTRUKSFOR VIRKSOMHETSSTYRINGENI MAGENEMNDA FOR INDUSTRIELLERETTIGHETER Fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet 04.04.2013 INNHOLD 1 Innledning 3 2 Instruksensformål,virkeområdeogforholdtil

Detaljer

Standardvilkår for bevilgninger fra FHF

Standardvilkår for bevilgninger fra FHF Standardvilkår for bevilgninger fra FHF Standardvilkår for bevilgninger fra Fiskeri-og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) Versjon 3, gjeldende fra 1.1.2011 Disse vilkårene gjelder for prosjekter/programmer

Detaljer

Vedlegg 2 - Lederlønnskontrakt for embetsmenn på åremål

Vedlegg 2 - Lederlønnskontrakt for embetsmenn på åremål Vedlegg 2 - Lederlønnskontrakt for embetsmenn på åremål Kontrakten består av to deler som til sammen utgjør lederens arbeidsavtale. Del I Alminnelige arbeidsvilkår inneholder de generelle lønns- og arbeidsvilkårene

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet B-rundskriv nr.: B/04-2013 Dokument nr.: 13/00903-1 Arkivkode: 0 Dato: 28.06.2013 Saksbehandler: KS forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet Høyesterett

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Vedtekter for Overføringsavtalens Sikringsordning

Vedtekter for Overføringsavtalens Sikringsordning Vedtekter for Overføringsavtalens Sikringsordning Vedtatt på konstituerende styremøte 06.05.08. Sist endret på styremøte 12.03.2014 og godkjent av Arbeids- og sosialdepartementet 24.03.2014. Kapittel I.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Sameieavtale mellom St Olavs Hospital HF og staten v/ntnu

SAKSFREMLEGG. Sameieavtale mellom St Olavs Hospital HF og staten v/ntnu SAKSFREMLEGG Sak 34/08 Sameieavtale mellom St Olavs Hospital HF og staten v/ntnu Utvalg: Saksbehandler: Åge Lien Arkivsak: 08/3847-1 Arkiv: 030.2 Innstilling 1. Styret for St. Olavs Hospital HF gir sin

Detaljer

Regnskapsoversikt for NKFs lokallag for 2014

Regnskapsoversikt for NKFs lokallag for 2014 Til lokallagsleder Rundskriv L 04-2015 Oslo 5. mars 2015 Regnskapsoversikt for NKFs lokallag for 2014 Hvert år tilbakeføres en del av medlemskontingenten som er overfører til NKF sentralt, tilbake til

Detaljer

1. Styret godkjenner foreløpig årsregnskap for 2006. 2. Styret vedtar at resultatet på kr 148 610,60 tilføres virksomhetskapitalen.

1. Styret godkjenner foreløpig årsregnskap for 2006. 2. Styret vedtar at resultatet på kr 148 610,60 tilføres virksomhetskapitalen. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 22.02.07 Saksnummer: 06/07 Saksbehandler: Mette Fjulsrud 2006/2177 Journalnummer: FORELØPIG ÅRSREGNSKAP FOR 2006 Saken i korte trekk Høgskolens foreløpige årsregnskap

Detaljer

Hovedregler for økonomiforvaltningen. ved. Universitetet i Bergen (UiB)

Hovedregler for økonomiforvaltningen. ved. Universitetet i Bergen (UiB) UNIVERSITETET I BERGEN Hovedregler for økonomiforvaltningen ved Universitetet i Bergen (UiB) Hovedregler for økonomiforvaltningen 1 Universitetet i Bergen Innholdsfortegnelse Innledning... 3 1. INSTRUKSENS

Detaljer

Ot.prp. nr. 47 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 47 (2000-2001) Ot.prp. nr. 47 (2000-2001) Om lov om garantistillelse fra Statoil ASA ved emisjon og salg av statens aksjer Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 9. mars 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel

Detaljer

SIDE 1 FORDELINGSUTVALGET INSTRUKS FOR FORDELINGSUTVALGET

SIDE 1 FORDELINGSUTVALGET INSTRUKS FOR FORDELINGSUTVALGET FORDELINGSUTVALGET SIDE 1 INSTRUKS FOR FORDELINGSUTVALGET Barne- og likestillingsdepartementet 17. november 2009 FORDELINGSUTVALGET SIDE 2 INNHOLD 1 Barne- og likestillingsdepartementets styring av og

Detaljer

Anbefaling for internadvokater

Anbefaling for internadvokater Anbefaling for internadvokater Vedtatt av Advokatforeningens hovedstyre 5. desember 2014 1 Innledning Advokatvirksomhet kan organiseres på flere måter, men skal uansett utøves i samsvar med god advokatskikk,

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I FARA ASA

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I FARA ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I FARA ASA Det innkalles herved til ordinær generalforsamling i FARA ASA den 27. april 2015, kl. 15:00 i selskapets lokaler i O.H. Bangs vei 70, 1363 Høvik. DAGSORDEN

Detaljer

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA Nedenfor følger et sammendrag av enkelte norske juridiske problemstillinger i tilknytning til eie av aksjer i Hafslund ASA (nedenfor betegnet som

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 06/3818 Sakstittel: REGISTER OVER STYREVERV OG ØKONOMISKE INTERESSER K-kode: 080 &32 Saksbehandler: Per Erland Aamodt

Saksfremlegg. Arkivsak: 06/3818 Sakstittel: REGISTER OVER STYREVERV OG ØKONOMISKE INTERESSER K-kode: 080 &32 Saksbehandler: Per Erland Aamodt Saksfremlegg Arkivsak: 06/3818 Sakstittel: REGISTER OVER STYREVERV OG ØKONOMISKE INTERESSER K-kode: 080 &32 Saksbehandler: Per Erland Aamodt Innstilling: Forslag til Sørum kommunes retningslinjer for registrering

Detaljer

De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Forslag til nye vedtekter for Kontrollutvalgan IS anbefales.

De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Forslag til nye vedtekter for Kontrollutvalgan IS anbefales. Kontrollutvalgan IS G KOMMUNE Lepi Eierkommunene for Kontrollutvalgan IS = 2Jc Ark S cele Kass3sjrs;.'rr JUL 201G 7. juli 2010 _ MELDING OM VEDTAK Fra styremøtet i Kontrollutvalgan IS den 22.03.2010. De

Detaljer

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Marianne Kartum 28.08.2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180

Detaljer

VEDTEKTER FOR NYE PRESTEGÅRDSSKOGEN VELFORENING REVIDERT 28.02.2011

VEDTEKTER FOR NYE PRESTEGÅRDSSKOGEN VELFORENING REVIDERT 28.02.2011 Side 1 av 6 VEDTEKTER FOR NYE PRESTEGÅRDSSKOGEN VELFORENING REVIDERT 28.02.2011 1. Navn Foreningen ble stiftet 20.01.2009 og foreningens navn er Nye Prestegårdsskogen Velforening. 2. Formål og virkemidler

Detaljer

Vedtekter for Halden kommunale pensjonskasse

Vedtekter for Halden kommunale pensjonskasse Vedtekter for Halden kommunale Vedtatt 31. oktober 2012 og godkjent av Finanstilsynet 19.desember 2012. Disse selskapsvedtekter erstatter de tidligere vedtekter av 9. februar 2010. Kapittel 1 Alminnelige

Detaljer

Vedtekter. for. Eidsiva Energi AS

Vedtekter. for. Eidsiva Energi AS Vedtekter for Eidsiva Energi AS Med vedtatte endringer i generalforsamling 12. januar 2015 1 Selskapets navn Selskapets navn er Eidsiva Energi AS. Selskapets virksomhet skal være: 2 Selskapets formål a)

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 13. oktober 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Røyrvik kommune, møterom NAV De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF

STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF Styreinstruks for Helse Nord IKT HF Side 1 av 9 Innhold 1. Innledning... 3 2. Selskapets organer... 3 2.1. Foretaksmøtet... 3 2.2. Selskapets styre... 3 2.3. Administrerende

Detaljer

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 20.10.2009. Regnskap 2. tertial 2009 ALT kommentarer

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 20.10.2009. Regnskap 2. tertial 2009 ALT kommentarer Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Kristin Johansen Dato: 14.10.09 O 08/09 Regnskap 2. tertial 2009 ALT kommentarer Vedlegg: Regnskap 2. tertial 2009 ALT Innledning Vi viser til orienteringssak

Detaljer

Att. Birgit Hernes Oslo, 2. juni 2003 JK_099/shb

Att. Birgit Hernes Oslo, 2. juni 2003 JK_099/shb Norges Forskningsråd Plan-, budsjett- og statistikkavdelingen Boks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Att. Birgit Hernes Oslo, 2. juni 2003 JK_099/shb NASJONAL STATISTIKK AVGIFTSSITUASJONEN Jeg viser til behagelig

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet 30/14 29.04.2014 Dato: 11.04.2014 Arkivsaksnr: 2014/4132-ARSE Orientering til fakultetsstyret

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR EIDSIVA ENERGI AS

STYREINSTRUKS FOR EIDSIVA ENERGI AS STYREINSTRUKS FOR EIDSIVA ENERGI AS Formålet med dokumentet er å gi en oversikt over styrets funksjon, oppgaver og ansvar, samt hovedtrekk ved daglig leders/konsernsjefens arbeidsoppgaver og plikter overfor

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom

Samarbeidsavtale mellom KR 40.1/14 UTKAST 02.09.2014 Samarbeidsavtale mellom Kirkerådet og KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon om forberedelser til virksomhetsoverdragelse av statlig tilsatte i Dnk 1 1. Formål

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementets budsjett og regnskap for 2012 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2012 (nysaldert budsjett) Samlet bevilgning Regnskap Overført til

Detaljer

Samlet bevilgning. neste år Utgifter 103 8593 8695 8566 116 Inntekter 1047 1074

Samlet bevilgning. neste år Utgifter 103 8593 8695 8566 116 Inntekter 1047 1074 Kulturdepartementet 1 Kulturdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2011 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Tabell 1 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning

Detaljer

Innkalling til ordinær generalforsamling i Norda ASA

Innkalling til ordinær generalforsamling i Norda ASA Til aksjeeierne i Norda ASA Innkalling til ordinær generalforsamling i Norda ASA Dato: Torsdag 20. juni 2013 kl 13:00 Sted: Advokatfirmaet Thommessen AS lokaler i Haakon VIIs gate 10 i Oslo Generalforsamlingen

Detaljer