FJORDVARME. I Nordfjordeid er dei nasjonale ekspertar. ROVDYR S. 6 Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. fra budsjettet også i år.

Transkript

1 ONSDAG..0 A-AVIS Bygde-Norges riksavis Grunnlagt 9 Nr. 00 Løssalg i pdf-format på NÆRING Yara-kursen stupte på børsen 0 FJORDVARME I Nordfjordeid er dei nasjonale ekspertar TEATER Storsatsing i Hallingdal ga teaterfeber FOTO: SCANPIX Får 0 millioner i kvotegave fra staten Full rensing av gasskraftverket på Kårstø (bildet) og Mongstad er utsatt på ubestemt tid. I mellomtida skal staten betale klimakvoter på vegne av de to gasskraftverkene til en verdi av rundt 0 millioner kroner årlig for hver av dem. TEMA OM ENERGI OG MILJØ PÅ SIDENE 0 MOTOR BILGALSKAP Det norske folk blåser i høyere renter og klimakriser, biler skal de se. SIDENE OG LEDER S. Norske matprodusenter må kunne stole på at veterinærer følger lover og regler. Norske forbrukere må kunne stole på at norsk mat er trygg og ren. FUGLEVIRUS S. Det er konstatert tilfeller av farlig fuglevirus i England. ROVDYR S. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk er strøket fra budsjettet også i år. SIKRINGSRADIO S. Det er ikke bare skogsarbeideren som sikres med landbrukets eget nødsamband. Også brannmenn, ridejenter og løypetråkkere har nytte av Sikringsradioen.

2 MENINGER NATIONEN MENER Ulovlig veterinærmedisin Mattilsynet innledet i mars i år tilsynssak mot en profilert veterinær på Jæren. Etter tips fra utenforstående og inspeksjoner fra ESA, EØS-avtalens kontrollorgan, ble det avslørt at vedkommende hadde brukt ulovlig medisin på dyr og det ble beordret full slaktestopp ved flere besetninger på Jæren. I en rapport tidligere i år fra Statens legemiddelverk er konklusjonen at veterinæren har tilvirket og omsatt legemidler ulovlig og en anslått avanse på kroner bare på ett år. De legger til at dette har skjedd under svært bekymringsfulle forhold for dyr og forbrukere. Dersom dette er ulovlig, blir det svært få veterinærer igjen på Jæren, sa den mistenkte veterinæren i april. Vedkommende er fortsatt under gransking av Mattilsynet, og saken vil ikke avsluttes før neste år. Som oppslaget i Nationen i går viste, kan det være at han har rett. En sjekk av samtlige veterinærer på Jæren, viser at en av tre har medisinert ulovlig nærmere bestemt av. Riktignok er det ikke avdekket like omfattende praktisering av ulovlig medisinering blant alle. Og ingen av de øvrige som har innrømmet ulovlig medisinbruk står i fare for å miste retten til å praktisere som veterinær, slik den først omtalte veterinæren gjør. Avsløringen blant veterinærer på Jæren gir grunn til sterk bekymring, og ytterligere gransking bør gjennomføres både der, og i resten av landet. Mattilsynets sjekk blant veterinærer på Jæren gir grunn til sterk bekymring, og ytterligere grundige undersøkelser bør gjennomføres både der, og i resten av landet. Allerede for to år siden gikk ryktene om at kontrollen av medisinbruken i svineproduksjonen på Jæren ikke var god nok. Den gang sa professor Nils Søli ved Norges veterinærhøgskole at han fryktet at medikamentene flyter. «Kjøleskapene på enkelte svinegårder er trolig fulle av antibiotika og hormoner slik at bønder selv kan medisinere grisen», sa han den gang. I går reagerte den samme Søli kraftig på de siste opplysningene i saken, og det er det all mulig grunn til. Norske matprodusenter må kunne stole på at veterinærer følger lover og regler. Norske forbrukere må kunne stole på at norsk mat er trygg og ren. Mattilsynet er nødt til å gå videre og undersøke hva som gjør at så mange veterinærer medisinerer ulovlig. Så langt har de bare avdekket omfanget og ikke årsaken. Her må tilliten både til veterinærene og tilsynet gjenopprettes. En årlig flyreise på hver? KARI GÅSVATN KOMMENTAR kari.gaasvatn@nationen.no For en del år siden foreslo partiet de Grønne i Tyskland å begrense folks flyreiser. De mente en sydentur i året var nok. Forslaget ble mildt sagt ingen stemmesanker. Men dette var før flom, storm, tørke og annet ekstremvær, før dramatiske meldinger om at polene smelter og økosystemene kollapser, før alvoret gikk opp for folk. Nå dukker forslaget om rasjonering av flyreiser og former for personlige klimakvoter opp igjen i ulike varianter, både i Norge og internasjonalt. Mange ser det absurde i at vi flyr mer og mer, og at billettprisene går nedover, mens grensa for hva kloden tåler av klimautslipp for lengst er passert. Men så langt jeg har registrert har ingen europeiske politiske partier nå våget å foreslå begrensninger på flyreiser eller annen rasjonering som griper inn i den enkeltes rett til fritt utslipp av klimagasser. Politikerne snakker om de store kvotene, som kjøpes og selges av land og store bedrifter. Politikerne sier riktignok at vi må legge om livsstilen, men ingen våger å være konkret. Det overlates til den enkelte av oss å utforme vår personlige klimakvote. Godt hjulpet av nettsteder og spørreskjemaer i aviser og blader, hvor vi kan krysse av for forbruk og sjekke hvor mange tonn CO vi ligger over det å være klimanøytral. Men hvor mange av oss sitter og regner ut om vi har brukt opp årets flykvote før neste billigreise bestilles? De fleste tenker at så lenge andre flyr, kan jeg også fly. Noen tenker at det er flott å ha ferie på ei hytte uten strøm. Men det er naivt å tro at det store flertall frivillig velger slike klimavennlige ferier framfor fly til eksotiske reisemål. Det vil aldri bli skikk på de private klimakvotene dersom de overlates til den enkeltes ansvarsbevissthet. Mange foreslår økte priser på flyreiser, strøm og bensin for å få ned forbruket. Men professor Ottar Brox advarer i en kronikk i Aftenposten mot slike tiltak. De ville fungere bare dersom vi alle hadde noenlunde lik inntekt, mener han. Inntektsforskjellene er blitt så store at det å gjøre det dyrere å forurense for hver enkelt av oss, er blitt ubrukelig som tiltak. For mange husholdninger har nå så stor inntekt at de ville fortsette som før. Det ville skape bitterhet hos dem som har lite penger, og som mister friheten til å fly og kjøre. De ville derfor stemme på ansvarsløse, høyrepopulistiske partier som går mot dyrere strøm og bensin. Det er mye snakk om rettferdig fordeling av penger. I klimaendringens tid må vi snakke også om rettferdig fordeling av forsakelser. Noen vil si at det er ingen forsakelse å slippe å stå i kø på Gardermoen. De enkelte av oss kan sverge til luksus og gleder som ikke belaster klimaet. Men de fungerer ikke politisk. I politikken er det nødvendig å komme opp med noe mer håndfast. Dette er bakgrunnen for at det nå stadig oftere dukker opp forslag om personlige klimakvoter. Den mest konkete modellen hittil foreslås av Ottar Brox. Han minner om rasjoneringskortene under krigen: En grunn til at folk ble så sterkt sammensveiset da, var at matspørsmålet ikke ble løst av markedet, det vil si svartebørsen, men av streng rasjonering. Modellen Brox skisserer, tar utgangspunkt i forslaget om toprissystem på strøm. Alle husholdninger kunne få et visst kvantum strøm til en rimelig pris. De som bruker mer, kunne betale europeisk markedspris. Husholdninger som bruker mindre, kunne få en sjekk av leverandøren. I KØ FOR Å FLY: Vi sjekker ikke den personlige klimabalansen først. Regnskogen kan ikke berges ved at hver nordmann får sin klimakvote. Men den berges ikke uten heller. Tilsvarende kvoter kunne tildeles for biltrafikk, i hvert fall rundt de store byene. Hver familie eller individ kunne få et drivstoffkort med rett til å kjøpe et visst kvantum drivstoff per måned eller år. Kort kunne kjøpes og selges. Den enkelte kunne bestemme om de ville betale for å kjøre eller innkassere pengene. Samtidig som myndighetene hadde kontroll på totalforbruket. Det finnes sikkert andre måter å organisere dette på. Mange detaljer måtte avklares. Uansett må spørsmålet om personlige klimakvoter utredes. Forslaget om toprissystem for strøm har hittil blitt møtt med at det er umulig å gjennomføre rent teknisk. På 90- og 0-tallet var det teknisk mulig. Hvorfor skulle det ikke være mulig i månelandingenes tid? Innvendingene ville strømme på mot offentlig klimarasjonering. EU og ESA ville sikkert protestere. Konflikten mellom fri flyt og miljø- og klimahensyn er blitt en europeisk mare. De store internasjonale grepene må komme parallelt med å innføre personlige kvoter. Regnskogen kan ikke berges med at hver nordmann får sin klimakvote. Men den berges ikke uten heller. Men om ideen om personlige kvoter utvides og blir internasjonal, og alle godtatte utslipp deles på antall mennesker, da blir det neppe nok igjen til en flyreise på hver nordmann. Kari Gåsvatn er kommentator i Nationen FOTO: SCANPIX NATIONEN ONSDAG. NOVEMBER 00

3 MENINGER Postboks 990 Grønland 0 Oslo Besøksadresse: Schweigaardsgate A Sentralbord: Telefon: Fax: Redaksjonen etter kl..00: 00 Sjefredaktør/daglig leder: Tove Lie Direktenummer: 00 0 tove.lie@nationen.no Magasin- og kulturredaktør: Britt Sofie Hestvik Direktenummer: 00 britt.hestvik@nationen.no Politisk redaktør: Erling Kjekstad Direktenummer: 00 0 erling.kjekstad@nationen.no Nyhetsredaktør: Sveinung Engeland Direktenummer: 00 sveinung.engeland@nationen.no Samfunnsredaktør: Pernille Huseby Direktenummer: 00 pernille.huseby@nationen.no Administrativ redaktør: Carl Hamre Direktenummer: 00 carl.hamre@nationen.no Trøndelagskontoret: Hans Bårdsgård Mobiltelefon: hans.baardsgaard@nationen.no Kato Nykvist Mobiltelefon: 9 0 kato.nykvist@nationen.no Debattredaksjonen: Vetle Syverud/Kari Gåsvatn Direktenummer: 00 debatt@nationen.no Abonnement og distribusjon: Man. fre. fra kl til.00 Tlf: Fax: 00 9 abonnement@nationen.no DAGENS GJEST Skål med barna HANNE CECILIE WIDNES ÆRLIG TALT Pøs på med informasjon. I omgang med alkohol er vi likevel hensynsløst selektive. Vi satser barnas helse for et glass vin. Hva er mest nedslående med Sosial- og helsedirektoratets kampanje «Alkoholfritt svangerskap»: At vi må holde oss edru i månedsvis? Eller at vi faktisk allerede burde ha fått med oss budskapet? Astrid Alvik undersøkte i sitt doktorgradsarbeid drikkevanene til 9 kvinner før, under og etter svangerskapet. Selv når graviditeten var planlagt var det slett ikke uvanlig at kvinnene hadde vært fulle rett før de oppdaget at de var gravide. Og så mange som 0 prosent av kvinnene drakk alkohol selv etter positiv graviditetstest. Forskningen viser at alkohol kan skade hjerneutviklingen til fosteret allerede i tiden før kvinnen vet at hun er gravid. Selv små mengder kan være uheldig. Og det finnes ingen trygg nedre grense for alkoholbruk under noen fase av svangerskapet. Vi er alle opptatt av å sikre barna våre et best mulig liv. Hvorfor drikker vi likevel? Jeg kom over en artikkel i en av riksavisene, der to mødre tidlig i 0-årene ble presentert for fakta om fosterskader ved alkoholbruk. Kvinnenes refleksjoner er dessverre ganske typiske i all «snakkis» om alkohol: «Jeg var på fest flere ganger og drakk meg full i første del av svangerskapet, før jeg visste at jeg var gravid. Men jeg tenker at barnet mitt virker oppvakt og frisk. Hadde han ikke vært det, hadde jeg nok tatt denne informasjonen tyngre. Det er viktig å ikke la seg overvelde av all informasjonen om hva som er viktig og farlig. Det gjør en stresset. Jeg tror det skal mye til for å ødelegge barnet sitt». Det er utrolig mye synsing og følelser i omløp når det er snakk om alkohol. Så mye følelser at det blir vanskelig å være rasjonell. Det finnes undersøkelser som viser at gravide vet at alkohol ikke er bra for fosteret. Det virker likevel som om de ikke ønsker eller vil vite hvor skadelig det er. «Det skal ikke så mye til før barnet kan få en mindre heldig utvikling», forteller Alvik: De små skadene ser vi ikke så lett på det enkelte barnet. Men på gruppenivå ser vi blant annet at barna får mer lærevasker og psykiske helseproblemer. Når forskerne informerer om skadeomfanget, blir det lett bagatellisert som hysteri. Vi knuger på vår frihet og rett til å drikke alkohol. Den er vårt sosiale lim. Symbolet på frihet fra moralistiske normer. Den er livets pauseknapp. Samlingspunktet for hygge, avslapning og fest. Fellesskapet i rusen er så sentral når venner samles at de som ikke drikker blir sett på med skepsis, som betraktere og kikkere. De får gjerne selv skylden for å sette seg utenfor, og det skal veldig gode grunner til å slippe unna. Selv om du er gravid eller kjører er det flust med «gode råd» om hvor mye du likevel kan tåle å drikke. Alvik forteller at hun under arbeidet med doktorgraden har hørt urovekkende mange historier om kvinner som opplever drikkepress selv om de er gravide. De kan få beskjed om at de er kjedelige og usosiale. Nå snakker vi drikkepress, og da er det langt flere enn de fertile kvinnene som bør spørre seg om hjernens kunnskapssenter har havnet i «tresker n». Så skyt løs med alkoholforskning og statistikk om helseskader. Men vi vil helst bare høre mer om det glasset med rødvin som kan forebygge hjerte- og karsykdommer (uten alle forbeholdene). Og for ordens skyld: Ja, jeg har også drukket alkohol med barn i magen. Og det vil jeg ha dårlig samvittighet for. Hanne Cecilie Widnes er generalsekretær i IOGT i Norge, tidligere generalsekretær i Norges Kristelige Studentforbund og utdannet sosiolog LIVSFARLIGE RÅD: Selv om du er gravid er det flust med «gode råd» om hvor mye du likevel kan tåle av alkoholholdige drikkevarer, skriver Hanne Cecilie Widnes. FOTO: SCANPIX Annonser Direktenummer: annonser@nationen.no Rubrikkannonser: Hverdager fra kl til.00 Tlf: 9 9 Tlf: 9 0 Fax: 9 0 annonser@nationen.no Nationen arbeider etter Vær varsom-plaktens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige utvalg (PFU) er klageorgan som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU holder til i Oslo, tlf: Epost: pfu@presse.no REPLIKK Flere debattinnlegg finner du på side Kunsten å se Takk for at Nationen på lederplass 0. november mener at «ingen kontrolltiltak hjelper dersom ungdom ikke har et voksensamfunn rundt seg som sørger for at de blir sett, og formidler at enkeltmennesket er unikt». En grei og selvfølgelig mening å ha, skulle man tro. Men hvor mange av oss forstår egentlig hva det innebærer å se et annet menneske? For eksempel å trille et hjelpeløst, pleietrengende menneske inn på et lagerrom kan umulig bli gjort av mennesker som ser. I verdens beste land å bo i såkalt skal vi leve våre siste dager stuet vekk på et lager. Vi skal dø med lukten av gammel julepynt i lungene. Hvis vi da ikke er så heldige å ha pårørende som går til Dagsrevyen slik at vi får flytte ut på gangen. Når vi ikke ser og verdsetter det mennesket som timer i døgnet er rett foran oss, hvordan skal vi da forvente at vi har kompetanse og hjertefølelse nok til at vi kan kunsten å se en ungdom som beveger seg mellom flere voksenmiljøer? Hvor er statistikken som viser hvor mange færre syke, kriminelle, avhengige og dypt ulykkelige mennesker vi ville hatt i Norge eller Finland dersom vi alle hadde blitt sett og møtt med respekt fra vugge til grav? Jeg tilhører dem som mener at om alle vokser opp i et samfunn preget av gjensidig respekt (uten å være basert på angst eller skyld) ville alle slags køer til hjelpeinstitusjonene forsvinne. Og mangelen på arbeidskraft ville være en saga blott. Men hvor mange er egentlig interesserte i å få tallfestet en slik mulighet? Jeg har lenge undret meg på hvor mange mislykkede og ulykkelige skjebner et samfunn trenger for at de vellykkede, og delvis vellykkede, virkelig skal kunne kjenne og være trygge på at de lever i et velferdssamfunn. Anne Berit Jensen, Langhus NATIONEN.NO Svak kommuneøkonomi truer landets leirskoler, hevder Norsk Leirskoleforbund, som nå krever at elevene skal få lovfestet rett til å komme på leirskole. Vi har spurt leserne på nationen.no om leirskoleopphold bør lovfestes. Her er svarene: Ja Nei,% 0,% Vet ikke,9% Totalt antall stemmer: NATIONEN ONSDAG. NOVEMBER 00

4 NYHET GRISER KAN VARME TOMATAR KLIMA. Den danske agronomen Jörgen Lögstrup lanserer nå ei løysing som vil reinse utsleppa frå grisene og bidra til miljøvarme til veksthus. Han har rekna ut at danske griser produserer tre gonger meir varme enn danske veksthus har bruk for. Ved å plassere eit grishus i kjellaren eller like ved eit veksthus meiner han at varmen og klimagassane frå svina kan nyttast til gode vekstvilkår for tomatar. Ein spanande idé, seier dagleg leiar i Norsvin, Rolf Ole Tomter i ein kommentar. NÅR MÅLET OM 0 PROSENT STYRER. Nesten alle allmennaksjeselskaper (ASA) på Oslo Børs vil klare kravet om 0 prosent kvinneandel i sine styrer innen. januar 00. Aldri før har det vært flere kvinnelige styremedlemmer i norske ASA-selskaper. Tall fra Center for Corporate Diversity (CCD) som ble presentert tirsdag ettermiddag viser at det bare er åtte selskaper på Børsen som til nå ikke har oppnådd kravet. Av. styremedlemmer i børsnoterte ASA-selskaper er det 0 kvinner. NTB ENERGI Kapitaltørke for småkrafteiere FRA ASIA: Engelske myndigheter bekrefter at fugleviruset som ble funnet nordøst for London mandag er av samme art som de som har herjet i Asia. I 00 ble det første dødsfallet knyttet til viruset hos mennesker registrert i India. FOTO: SCANPIX Livsfarlig fugleinfluensa påvist i England Fugleinfluensaviruset HN, som kan være livsfarlig for mennesker, ble påvist ved fugler på en gård i England mandag. LONDON/OSLO. Det bekreftet det britiske landbruksdepartementet tirsdag, melder NTB. Slakter Folk fra veterinærmyndighetene begynte tirsdag å slakte ned tusenvis av kalkuner på gårdsbruket, som også huser ender og gjess. Beskyttelses- og overvåkingssoner er allerede på plass, sa Storbritannias fungerende sjefsveterinær Fred Landeg. Det norske Mattilsynet følger utviklingen nøye, men vurderer foreløpig ikke å sette i verk spesielle tiltak, het det i en pressemelding tirsdag. Virksomheten ligger i et område med høy fjørfetetthet, heter det videre i meldingene om virusfunnet. Besetningen har 000 slaktekalkuner og i tillegg ender og FUGLEINFLUENSA gjess. Veterinærmyndighetene har avlivet alle fjørfearter i virksomheten og det er opprettet en kilometer risiko- og en 0 kilometer observasjonssone. Fra Asia Gården som er rammet, Redgrave Park Farm, ligger ved Diss i grevskapet Suffolk om lag kilometer nordøst for London. Viruset vi har funnet stammer fra Asia, og ligner sterkt på varianter som sist sommer ble funnet i Tsjekkia og Tyskland, opplyste Fred Landeg. Siden HN-viruset dukket opp i Asia i 00 har det forårsaket mer enn 00 dødsfall blant mennesker, de fleste i asiatiske land. Medisinske eksperter frykter viruset kan endre seg slik at det ikke bare overføres fra fugler til mennesker, men også fra mennesker til mennesker. JENS OVE KRISTIANSEN OG NTB HN-viruset, eller fugleinfluensaviruset, rammer særlig rammer særlig andefugler. Hvis det overføres til høns og kalkuner, blir disse så syke at de dør. Rundt 00 mennesker er døde av fugleinfluensa. Siden 00 har det vært et svært omfattende utbrudd av HN-viruset, særlig i Sørøst-Asia med stor sykelighet og dødelighet blant fugler. I 00 nådde fugleinfluensaen Europa. Det er bekreftet funn av døde fugler med HN-virus i Tyskland, Hellas, Italia, Bulgaria, Østerrike, Ungarn, Kroatia, Romania, Ukraina, Russland, Tyrkia, Tsjekkia Aserbajdsjan og nå sist igjen i Storbritannia. Eiere av nye, små vannkraftverk har trøbbel med å få lån til prosjektene sine. Årsaken er regjeringens skatteøkning på småkraftverk. Eierne av små vannkraftverk forsøker i disse dager febrilsk å få endret regjeringspartienes forslag til skatteordning for småkraftverkene. Årsaken er at den nye skatteordningen regjeringen foreslo, blir ansett som dramatisk for mange småkrafteiere. Men effektene av den nye skatteordningen har allerede begynt å bli merkbar selv om den ennå ikke er er vedtatt, opplyser Bjørn Lauritzen, daglig i leder i Småkraftforeninga. Dårligere enn lønnskonto Problemet er at lavere lønnsomhet gjør det vanskelig å skaffe penger til millioninvesteringene som må gjøres hvis man skal få et helt nytt vannkraftverk opp og stå. OMKAMP OM SMÅKRAFT I STATSBUDSJETTET Norske kraftverk er beskattet på en rekke måter: Vanlig inntektsskatt, naturressursskatt og eiendomsskatt som går til kommunene, og såkalt grunnrenteskatt på toppen av dette. Konkret gikk regjeringen inn for å endre innslagspunktet for grunnrenteskatten på vannkraftverk fra dagens 00 kva til 00 kva. Dette mener Småkraftforeninga er en katastrofe for næringa. Senterpartiets landsstyre vedtok Et kraftverk med millioner kroner i investeringer og med en egenkapital på, millioner kroner vil ende opp med et resultat etter skatt på kroner. Det innebærer en avkastning på investert kapital på under, prosent. Med andre ord er det mye mer lønnsomt å sette pengene på en lønnskonto i banken enn å investere i ny, fornybar energi, sier Bjørn Lauritzen. Det samme kraftverket vil betale omtrent 0 prosent av resultatet før skatt til myndighetene i form av selskapsskatt og grunnrenteskatt. Lauritzen opplyser at flere banker har begynt å se på småkraftprosjekter med stor skepsis på grunn av forverringen i rammebetingelsene som regjeringen legger opp til. tidligere i høst at grensen for grunnrentebeskatning og andre skatteskjerpelser for småkraft må vurderes på nytt. Saken ligger nå til behandling i Stortingets finanskomité. Komiteen skal avgi innstilling innen 0. november. Hvis skatteopplegget skal endres, er det størst sjanse for at Småkraftforeninga når fram hvis komiteen blir enige før avgivelsen. TØRKE: Eiere av nye, små vannkraftverk skal ha fått trøbbel med å få lån til prosjektene sine grunnet nye skatteregler. FOTO: SMÅKRAFT AS Med andre ord er det mye mer lønnsomt å sette pengene på en lønnskonto i banken enn å investere i ny fornybar energi. Bjørn Lauritzen, daglig leder i Småkraftforeninga Den manglende avkastningen gjør at mange småkraftverk ikke har livets rett, sier Lauritzen. Stans i Innovasjon Norge Ifølge Lauritzen skal også Innovasjon Norge ha begynt å vurdere utlånsstans til småkraftverk. Det er spesielt alvorlig ettersom Innovasjon Norge skal være et alternativ til lån i det private markedet. Selskapet gir lån og andre støtteordninger til prosjekter og ideer som ville ha hatt trøbbel med å skaffe kapital fra bankene. Årsaken skal være skattesmellen i neste års statsbudsjett. Det er svært dramatisk når Innovasjon Norge vurderer å kutte ut sin småkraftsatsning. Mange prosjekter vil nå bli lagt på is. Dette bør sende et kraftig signal til myndighetene at deres eget investeringsselskap som skal bidra til aktivitet og vekst nå trekker seg fra småkraftsektoren, mener Lauritzen. Vurderes lokalt Ifølge Innovasjon Norge sentralt lar de distriktskontorene gjøre seg opp sin egen holdning. Det er helt opp til våre distriktskontorer å vurdere småkraftprosjekter opp mot alle mulige andre prosjekter. Noen regioner har vært inne og gitt støtte til forprosjektering på småkraftverk, og det gjelder særlig Rogaland. Men det er ingen nasjonal strategi å satse på småkraftverk, og Innovasjon Norge har heller ikke gått ut med noen nasjonal holdning til småkraftverk, sier Katinka Greve Leiner, kommunikasjonsdirektør i Innovasjon Norge. ANDERS HORNTVEDT anders.horntvedt@nationen.no NATIONEN ONSDAG. NOVEMBER 00

5 Prius - bilen som viser at du tenker på mer enn deg selv Lavt forbruk, lave utslipp. Prius er bilen som gir deg mer av det gode: Mer plass for passasjerer og bagasje, mer avansert teknologi, bedre ytelser, mye mindre forbruk og langt renere samvittighet. Her får du også rene designlinjer og særpregede, lekre detaljer som ingen andre biler på markedet kan vise maken til. Det er bare å glede seg. Dette blir en prøvetur du aldri vil glemme. Stillegående og avansert. Prius utnytter energien når du bremser for å lade batteriet, og har en knapp for ren elektrodrift i korte perioder. En silkemyk trinnløs girkasse sørger for at Prius flyter fremover som ingen andre biler du har kjørt. I tillegg har den drive-by-wire-teknologi, stabilitetskontroll og du kan få et avansert Park Assist-system* som faktisk lukeparkerer bilen for deg. Bare for å nevne noe. Romslig, sprek og praktisk. Prius har god plass til fem pluss masse bagasje. Trygghet fra første kilometer. Selv om teknologien er avansert, så er det Og selv om forbruket er på mikrobil-nivå har du to kraftige motorer til rådighet som tar den fra 0-00 på 0.9 sek. Alt takket være Toyotas unike Hybrid Synergi Drive-system - et system hvor både elektromotor og bensinmotor jobber sammen gjennom en avansert datastyring for å senke både forbruk og utslipp. ingen grunn til bekymring. Over en million Prius er kjøpt verden rundt, og komponentene i Hybrid Synergi Drive-systemet er av Toyota-kvalitet og har en år/0 000 km garanti. Prius har også gått til topps i EuroNCAPs prestisjetunge sikkerhetstest med hele stjerner, og høyeste score noensinne i test av sikkerhet for barn. Prius fra kr..00,-. Inkluderer frakt-, registrerings- og leveringsomkostninger kr..00,-. Prius leveres med Toyota Eurocare inkludert i prisen. Vi har også gunstig tilbud på Toyota Forsikring og finansiering fra Toyota Financial Services. Importør: Toyota Norge AS, Drammen. Avbildet modell er med ekstrautstyr. Prius: Forbruk blandet kjøring: 0, l/mil. Utslipp CO: 0 g/km. * Leveres som ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil

6 NYHET KAN LAGRES LEVENDE FISK. Kongesnegler egner seg godt til å lagres levende. Det gjør fiskernes jobb enklere, fastslår Fiskeriforskning. Kongesneglen finnes langs det meste av norskekysten, og er en etterspurt delikatesse i Frankrike og Asia, spesielt i Sør-Korea hvor den spises som snacks. Problemet for kystfiskerne er at sneglene bare kan leveres noen ganske få steder, og dermed må det lagring til. Fiskernes erfaring er at mange snegler dør under lagring. NTB KRITISK DATAANGREP TELENOR. Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Telenor fikk internasjonal hjelp da to større norske Telenor-kunder for halvannen måned siden ble utsatt for et massivt dataangrep fra.000 fjernstyrte PC-er i land. De to Telenor-kundene styrer kritisk samfunnsstruktur, opplyste direktør Berit Svendsen i Telenor Nordic Fixed på et seminar i regi av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tirsdag. Svendsen vil verken opplyse hvilken infrastruktur eller hvilke Telenor-kunder angrepet var rettet mot. NTB Rovdyrkritikere strøket fra budsjettet I GÅR: Venstres leder Lars Sponheim presenterte Venstres alternative statsbudsjett for 00. FOTO: SCANPIX Venstre vil ha grønt og sunt Venstreleder Lars Sponheim mener det ikke vil være vanskelig å lage et felles budsjett av budsjettalternativene til Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre. Det vil ikke være vanskeligere å lage et felles budsjett nå enn da vi satt i regjering sammen, sa han da Venstre la fram sitt budsjettalternativ mandag. Fremskrittspartiet mener han befinner seg på en annen banehalvdel. Frp gir et helt annet svar enn oss andre, slo han enkelt fast. Venstre satser på klimatiltak, grønne skatter og sunn livsstil. Full moms på brus og sukkerholdig drikke og 0-moms på frukt og grønt, er blant forslagene. Partiet foreslår også å øke miljøavgiftene med nesten,9 milliarder kroner som et ledd i arbeidet med å gå over til grønne skatter. Venstre vil ha mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig atferd og mindre skatt på arbeid. I budsjettet er rammen for en slik omlegging på vel milliarder kroner. Totalt er skatte- og avgiftsomleggingen sammenlignet med regjeringens forslag på vel milliarder kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på, millioner kroner. Blant forslagene for å gå over til et grønt skattesystem er økte CO -avgifter på vel, milliarder kroner og økt elavgift med 0, øre per kwh. Budsjettforslaget inneholder ellers økte utgifter sammenlignet med regjeringens forslag på rundt milliarder kroner. Nesten alt blir dekket inn ved hjelp av utgiftskutt og økte inntekter, slik at den totale rammen blir omtrent den samme som regjeringens. Økt satsing på utdanning, miljø og fattigdomsbekjempelse er partiets egen overskrift på budsjettforslaget. Venstre foreslår å øke satsingen på skole, utdanning og forskning med om lag, milliarder kroner ut over regjeringens forslag. Forskningsfondet vil partiet utvide med milliarder kroner. Til miljø- og klimatiltak foreslås en økning på, milliarder kroner. I første rekke handler det om økt satsing på fornybar energi, kollektivtrafikk og tilrettelegging for bruk av mer miljøvennlig drivstoff. NTB Stortinget ga i fjor en egen post på statsbudsjettet til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. I år forsøkte regjeringen å inndra pengestøtten. Dette er synd. Jeg håper regjeringen tar signalet, slik at vi slipper dette neste år, sier Ola Borten Moe (Sp). Sammen med Per Olaf Lundteigen har han ført og vunnet omkampen for millionstøtte til Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk (FNR) for 00. Borten Moe trodde saken var oppfattet i regjeringen da Stortinget i fjor høst overprøvde regjeringens forslag til statsbudsjett og satte opp FNR som egen post. I budsjettforslaget for 00 har regjeringen fjernet posten. Feil syn Med 00 medlemmer er Folkeaksjonen blant de aller største frivillige organisasjonene innen miljøsektoren i Norge. Miljøverndepartementet, som i år fordeler, millioner kroner til miljøorganisasjoner, har alltid holdt FNR utenfor det gode støtte-selskap på grunn av det ene av fire hovedmål for organisasjonen nei til fast ulvestamme i Norge. Når en organisasjon vil utrydde rovdyr, er dette ikke en sak som er definert under miljøvern, sa miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) til Nationen i fjor. Folkeaksjonens tre andre hovedmål er lokal forvaltning, effektivt uttak av skadedyr og nei til kjerneområder og soner for rovdyr. Departementet oppgir å støtte «organisasjoner som har sitt kjerneområde direkte knyttet til miljøvern eller fagspesifikke områder». Det er i tråd med liberale demokratiske verdier å støtte mange lag og organisasjoner slik vi gjør i Norge, sier Ola Borten Moe. REFSER: Vi kan ikke gi støtte bare til dem som til enhver tid støtter regjeringens syn, sier Ola Borten Moe. FOTO: SCANPIX STØTTE Dette er hva regjeringen har foreslått å gi i støtte til de ulike organisasjonene (alle tall i tusen kroner): Norges Naturvernforbund, 0, Framtiden i våre hender, 90, Den Norske Turistforening, 0, Norges Jeger- og fiskerforbund,, Friluftslivets fellesorganisasjon, 0, Norsk Ornitologisk Forening,, Norges kulturvernforbund,, Fortidsminneforeningen,, Forbundet Kysten,, Norsk forening for fartøyvern, 0, Natur og Ungdom,, Norges Miljøvernforbund, WWF-Norge,, Norsk forening mot Støy, 9, Norsk Vannforening, 0, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold, 9, Norsk Biologforening, 00, Norsk Zoologisk Forening, 00, Norsk Entomologisk Forening, 00, Norsk Botanisk Forening, 00, Foreningen Våre Rovdyr,, Norges Sopp- og nyttevekstforening, 00, Miljøagentene 09, Det er i tråd med liberale demokratiske verdier å støtte mange lag og organisasjoner slik vi gjør i Norge Ola Borten Moe, Sp Da kan vi ikke gi støtte bare til dem som til enhver tid støtter regjeringens syn, sier Borten Moe. Det er vi i Stortinget som igjen har sikret tidelingen til Folkeaksjonen. Vi så helst at pengene legges inn i regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Det har å gjøre med forutsigbarhet for Folkeaksjonen. Udemokratisk FNR gleder seg imidlertid over at millionen for 00 kommer fra «ymse»-potten i budsjettet. I 00-budsjettet spiser FNR-støtten av landbruksdepartementets og bøndenes budsjett. Vi er glade for støtten, og for at vi tar et steg i retning av det departementet vi burde vært støttet av, sier leder Åsmund Ystad i FNR. Han mener årets omkamp viser at «sterke krefter i miljøverndepartementet» jobber mot FNR. Mens FNR må nøye seg med uendret støtte fra i år til 00, får organisasjonene på Miljøverndepartementets liste et samlet påslag på prosent. Alle får priskompensasjon, og for flere av organisasjonene er støttenivået kraftig oppjustert. De små fagbiologiske foreningene, som Norsk biologforening, og Norsk zoologisk forening, får mer enn doblet sin støtte. Også WWF Norge, øker kraftig. Fra kroner i år blir det neste år, millioner på de vel.000 medlemmene. Foreningen våre rovdyr øker fra til.000 kroner. Norges Jeger- og fiskerforbund, som støtter uttak og forvaltning også for grenseflokkene av ulv, er blant budsjettaperne, med bare, prosent vekst. Støtten vurderes blant annet lokal forankret aktivitet, økonomi, og alternative finansieringskilder, samt medlemstall. HANS BÅRDSGÅRD hans.baardsgaard@nationen.no NATIONEN ONSDAG. NOVEMBER 00

7 NYHET FANT KULE I PØLSA MAT. Da Kåre Morten Silseth fra Batnfjord på Nordmøre skulle spise hjortepølse, fikk han seg en overraskelse: Midt i pølsa lå en bit av en kule. Heldigvis skar jeg tynne skiver av pølsa. På den måten oppdaget jeg kuleresten før jeg fikk den i munnen, sier Kåre Morten Silseth til Romsdals Budstikke. Han sier at det bare var flaks at han ikke tygde på kuleresten og skadet tennene. Pølsa kjøpte han på Coop på Batnfjordsøra, og produsent er Øre Vilt. NTB VI BRUKER MER STRØM ØKER. Strømforbruket her i landet øker stadig. I september var økningen i forbruket på formidable,9 prosent sammenlignet med samme måned i 00. Da er kraftintensiv industri holdt utenfor. Den kraftintensive industrien hadde et forbruk i september som var,9 prosent høyere enn samme måned i fjor. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kan det rekordhøye strømforbruket ses i sammenheng med lave strømpriser i september sammenlignet med prisen på lett fyringsolje, samt høy økonomisk aktivitet. NTB SATSER: Med nytt selskap skal Sikringsradioen revitaliseres. I fjor testet leder for Åfjord sikringsradiolag og brannsjef i Åfjord Sverre Fjellheim radioens egenskaper i en stor redningsøvelse. FOTO: KJELL OLAV RØMMA NØDNETT Ny giv til sikringsradioen Det er ikke bare skogsarbeideren som sikres med landbrukets eget nødsamband. Også brannmenn, ridejenter og løypetråkkere har nytte av tilbudet. ÅFJORD. Landbrukets sikringsradio har i snart 0 år vært en trygghetsfaktor i skog- og jordbruket, der brukerne i en nødssituasjon enkelt har kunnet varsle omverdenen. Nå er Sikringsradioen AS stiftet som et nytt selskap, med Norges Skogeierforbund, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit og Norsk Landbrukssamvirke som eiere. Formålet med det nye selskapet er å revitalisere sikringsradioen, sier den ferske styrelederen Jens Nicolai Jenssen til Nationen. Han peker på at et eget selskap vil ansvarliggjøre eierne til å utvikle radiosambandet videre. Selskapet får blant annet med seg sikringsradiofondet på, millioner kroner. I tillegg til skogbruket og andre tradisjonelle utmarksnæringer, kan sikringsradioen også være et viktig verktøy i HMS-arbeidet i jordbruket. Bøndene jobber i stadig større alene. Da er sikringsradioen en trygghetsfaktor, sier Jenssen. Ridejenter Tidligere var sikringsradioen lukket for andre enn aktive skog- og jordbrukere. Nå er den imidlertid åpnet opp for alle typer brukere av norsk utmark. Aktuelle brukergrupper kan være jegere, ridesentre, løypepreparanter og nær sagt alle som driver aktiv ferdsel i utmarka, sier Maren M. Heggland, som er utleid fra Produsentregisteret til å administrere sikringsradioen. Oppdrettsnæringen har også snust på sikringsradioen, legger hun til. Stadig flere steder blir sikringsradioen koblet til de lokale 0- sentralene, noe som medfører profesjonell vaktberedskap timer i døgnet. Beredskap Det er over.000 radioer med abonnement per i dag, og om lag.000 brukere. Med 0 sikringsradiolag spredt rundt i landet, og med 0 forsterkere strategisk plassert på høydedrag i terrenget, har sikringsradioen svært god dekning i utmarka. Sikringsradioen har derfor blitt et viktig redskap også i beredskapsetatene som brannvesenet og luftambulansen. Jeg har i årenes løp dirigert ned luftambulansen seks ganger med sikringsradioen, sier Ole Petter Skjerven, som er leder i Lardal og Siljan sikringsradiolag, som mener sikringsradioens egenskaper i nødsituasjoner er bortimot unik. Ved å trykke på nødknappen går alarmen over hele nettet. Dessuten kan redningsmannskapet enkelt kommunisere med skadestedet, påpeker han. SIKRINGSRADIOEN Det var Skogeierforbundet som tidlig på 90-tallet opprettet en sikrings- og kommunikasjonsradio for sine medlemmer. I dag er vel.000 apparater i bruk, og antall gjennomsnakkstasjoner er økt til 0. Innen landbruket er sikringsradioen et viktig kommunikasjons- og nødsamband, og spesielt viktig er radioen i de områder som fortsatt ikke har mobiltelefondekning. Radiolaget fikk i fjor æren for å hindre en større skogbrann i Lardal. I løpet av kort tid klarte lokalkjente radiobrukere å lokalisere brannen og lede brannmannskapet fram til riktig sted. KATO NYKVIST kato.nykvist@nationen.no Landbrukets Sikringsradio ble opprettet i 9 som en videreføring av Skogeierforbundets system, og fra 99 overtok Norsk Landbrukssamvirke konsesjonsansvaret for sikringsradioen. Nå er det stiftet et eget aksjeselskap som skal drive sikringsradioen videre. Norges Skogeirforbund (0 prosent), Norges Bondelag (0), Norsk Sau og Geit (0) og Norsk Landbrukssamvirke (0) er eiere. NATIONEN ONSDAG. NOVEMBER 00

8 Kvar tiande sluttar Krev meir til dei små Vil vurdere tiltak SÅRBARE: Terje Riis-Johansen seier at områda der det er tynt i rekkene frå før er ekstra sårbare. FOTO: MARIANN TVETE Zakarias Wingereid, fylkesleiar i Telemark bondelag BJARNE BEKKEHEIEN AASE bjarne.aase@nationen.no FORVITRAR: Meir enn kvar tiande mjølkebonde i Telemark sluttar i år. Leiar i Telemark tre, og nå ber han regjeringa gripe inn. Her saman med barnebarnet Ingeborg. NYHET Meiner nedlegging blir dårleg miljøpolitikk Norske Skog Follum Ber regjeringen ligge unna Norske Skog Fremskrittspartiet ber næringsministeren garantere at han ikke vil investere eller på annen måte gripe inn i krisen i Norske Skog. Situasjonen rundt Norske Skog skyldes et marked. Da er det ikke riktig av staten å gå inn med noen redningsaksjon, sier næringspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet Øyvind Korsberg. Han mener saken er parallell til Union-saken. Dette avslører de rødgrønnes spill i Skien, hvor de lurte norske velgere ved å late som om det var mulig for regjeringen å gjøre noe. De partiene som krevde regjeringsskifte da, gjør ingenting nå. Det er fornuftig, og det skjer fordi det ikke er valgkamp nå, sier Korsberg. Frp beskriver hvordan det likevel «mumles i gangene» på Stortinget om statlig oppkjøp eller annen inngripen. Frps skriftlige spørsmål til statsråden peker også på at Sp-nestleder Lars Peder Brekk overfor Nationen ikke ville kommentere hvorvidt regjeringen bør gå inn i Norske Skog. Korsberg kjøper ikke tanken på at ringvirkningene for norske skogeiere gjør Norske Skog til et statlig anliggende. Da blander vi nærings- og distriktspolitikk. Skogmiljøet må akseptere at det befinner seg i et internasjonalt marked. HANS BÅRDSGÅRD hans.baardsgaard@nationen.no Aukande nedlegging av mjølkebruk er ikkje berre ein fare for jordbruksmiljøet, men også for det globale klimaet. Det meiner iallfall den nyvalde leiaren for Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Ole-Anton Teigen. Når 0 mjølkebruk blir lagt ned berre i løpet av dette året, blir det lenger mellom kvart gardsbruk. Skal matjorda og naturressursane framleis Nedlegging der det svir mest Stort nedleggingstempo heng klart saman med økonomi. Landbruket må få eit løft over heile linja, og BAMLE. samtidig må regjeringa differensiere meir og kanalisere ein større del av pengane til små- og mellomstore bruk. NATIONEN TIRSDAG. NOVEMBER 00 FAKSIMILE: NATIONEN i går. nyttast til grøntfôrproduksjon, skaper det ein situasjon med lenger transport av både gras, husdyrgjødsel og annan transport. Det gir større forbruk av fossilt drivstoff og dermed større klimautslepp, påpeiker Teigen. Samtidig fører utviklinga til at utmarksressursane blir dårlegare utnytta sidan nedlagde mjølkebruk ofte fører til færre beitande dyr i nærområdet. Det påverkar også kulturlandskapet. Til saman blir dette ein dårleg miljøpolitikk, seier Teigen. Dramatisk utvikling Teigen meiner oversikten over mjølkebønder som sel mjølkekvoten, som Nationen presenterte i går, gir uttrykk for ei dramatisk utvikling mot stadig færre og større einingar i landbruket. Det meiner han ikkje er ei god løysing i klimasamanheng. Dei bruka som blir lagt ned er nettopp dei som i størst grad tek i bruk ressursane i nærmiljøet og bruker lokale innsatsfaktorar. Det resterande jordbruket blir meir og meir industrialisert, og det er ei utvikling i feil retning for miljøet, seier Teigen. Økte prisar Leiaren av Norsk Bonde- og Småbrukarlag meiner auka pris på matvarer i liten grad vil bremse nedlegginga av små- og mellomstore bruk. Høgare pris vil først og fremst kome volumprodusentane til gode, meiner han. Derfor tek han til orde for at økte prisar også må medføre ei ny omfordeling og omlegging av overføringane. Utviklinga vi ser nå er uttrykk for ein bevisst politikk. Ein god miljø- og fordelingspolitikk bør vere noko den raudgrøne regjeringa er interessert i. Det har dei nå to år på seg til å vise, seier Teigen. BJARNE BEKKEHEIEN AASE Bjarne.aase@nationen.no NYE FIAT STRADA. Ulovlige anskaffelser FORSVAR. Det er foretatt anskaffelser i strid med regelverket ved Sivilforsvarets skole på Starum i Oppland, går det fram av en rapport som er offentliggjort av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Rapporten er utarbeidet av revisjonsfirmaet Pricewater Coopers og direktør i DSB, John A. Lea sier at han ser alvorlig på innholdet i rapporten. I en pressemelding fra DSB blir det opplyst at direktoratet allerede har foretatt betydelige forbedringer i rutinene ved anskaffelser. Samtidig blir det opplyst at ingen enkeltpersoner har påført DSB økonomisk tap eller hatt økonomisk vinning av regelbruddene. Likevel vil det bli foretatt en rask og grundig vurdering om det skal komme reaksjoner mot enkeltpersoner. DSB skal også arbeide videre med verdier og holdninger innad i egen organisasjon. NTB NOEN MÅ GJØRE MØKKAJOBBEN. Norges billigste pickup er nå på plass. Mye kraftigere, nå med hk Multijet diesel med hele 00 Nm ved 0 o/min. Mye sterkere og med 0 kg lastekapasitet. Jord, tung last, harde veier. Nye Fiat Strada er klar for enhver oppgave. Nytt design og overraskende god komfort. Vi har 000 Normannsgran for salg Nye Fiat Strada fra kr 9, *. Kom og opplev nye Strada hos din lokale forhandler. * Fra-priser eks. mva. levert Drammen bilhavn. Årsavgift kommer i tillegg. Se eller ring 00 for din nærmeste forhandler. Kontakt Mikal Hetland på 90 0 NATIONEN ONSDAG. NOVEMBER 00

9 NYHET KAROLINE CARLSEN LAND&BY Smått og stort fra hele landet. Hver onsdag. Tips: GJENBRUK: Rekeskall fra pillede reker skal gjøre de nordnorske potetene økologiske. FOTO: Eksportutvalget for Fisk Økologisk med rekeskall For å gjøre det nordnorske landbruket økologisk, har et prosjekt med marint avfall som gjødsel blitt satt i gang. Og allerede har et forprosjekt med bruken av rekeskall som gjødsel for poteter gitt lovende resultater. Regjeringen har satt som mål at prosent av all matproduksjon og matforbruk i Norge skal være økologisk innen 0, men ettersom tilgangen til husdyrgjødsel ikke er tilstrekkelig er man avhengig av alternativer for økologisk gjødsel. Og produsentorganisasjonen Ottar og rekeprodusenten Stella Polaris har derfor gått nye veier for å finne økologisk gjødsel Vellykket forprosjekt I gamle dager brukte man fiskeavfall som gjødsel, og det er her vi fikk idéen vår fra sier Halgeir Jacobsen som er potetprodusent, styremedlem i Ottar og daglig leder i Tromspotet. Allerede har det blitt gjennomført et forprosjekt med bruk av rekeskall på dyrking av potet. Og resultatene fra dette samarbeidet med Bioforsk Nord var svært gode. Nå gleder vi oss veldig til at prosjektet skal gjennomføres i større skala, sier Jacobsen. Skulle prosjektet lykkes vil det bety tilgang på en helt ny og anvendelig økologisk gjødsel som kan gi medvind for øko- satsing i Nord- Norge og resten av landet. Rekeskall I samarbeid med Stella Polaris har prosjektet tilgang på rekeskall fra rekeindustrien. Og hvorfor rekeskall? Jo, de inneholder nemlig næringsstoffer i store konsentrasjoner i en sammensetning som er svært gunstig for gjødsel. Rekeskall som økologisk gjødsel vil kunne gi miljømessige gevinster og økt verdiskapning av det som tidligere har vært avfall fra produksjon av pillede reker, sier Jaran Rauø fra Stella Polaris. For prosjektet skal på mange måter skape en vinn-vinn situasjon. Avfall fra rekeindustrien er nemlig et problem og dersom det kan benyttes som økologisk gjødsel vil det minske problemet. Økologiske poteter Tromspotet AS har nå med dette prosjektet en visjon om at de nordnorske potetene om ikke så alt for lenge skal være økologiske. Men det er også fullt mulig å bruke rekeskall som gjødsel i vanlig grasproduksjon. KAROLINE CARLSEN karoline.carlsen@nationen.no VILLSVIN RØMTE UVDAL. Jan Egil Halland fikk seg litt av et syn da han så et villsvin spasere langs veien. Han gikk ut av bilen for å ta en nærmere titt, men satte seg fort inn igjen, for det var ikke noe lite villsvin. I følge Laagendalsposten har villsvinet rømt fra Langedrag. For Wilhelm som villsvinet heter hadde rømt fra fruen Wilma og deres fire små villsvinbarn. JULEØLET I FARE SANDEFJORD. Det kan spøke for det tradisjonelle juleølet. Bryggeriene mangler flasker og uten glassflasker har de ikke noe å tømme juleølet sitt på. Grans Bryggeri i Sandefjord trenger glassflasker med lang hals før julesesongen kommer. Årsaken til mangelen er at bryggeriene har en god utvikling og når det nærmer seg jul får de en salgstopp som resulterer i en manko på flasker. Men håpet er ikke ute for de som vil nyte juleølet i år også. For Grans oppfordrer alle som har flasker i kjelleren, garasjer eller loft å komme seg i butikken å pante. Mye grevling i år OSLO. Mange har kanskje sett det raggete, svart hvite dyret luske rundt i hagen i det siste. Og det er ikke rart, for dersom det fantes grevlingår så hadde det vært det i år. Det sier zoolog Petter Bøckman til Østlandssendingen. I Oslo er det nå så mange at det er flere ukers ventetid for å få leid grevlingfelle. For grevlingene trives mye bedre i villastrøk enn i skogen. år, 0 elgjakter RENDALEN. Jostein Trøen fra Rendalen ble i går år. Selv om han begynner å dra på årene, går han fortsatt på elgjakt. Siden han debuterte i 9 har han jaktet hver eneste høst, og i år er intet unntak. Til Østlendingen sier han at han ikke har tellinga på hvor mange elger det har blitt opp gjennom årene, men stua er preget av gevir og utstoppede hoder. For år siden overlistet jubilanten en hjortebukk, og det skal visst være den første kronhjorten som ble felt i Rendalen. Men selv om han nå er år gir han ikke opp jakta av den grunn. Drapspusen TROMSØ. Ved første øyekast ser Lithea ut som en vanlig katt, men når mørket faller blir hun en aldri så liten drapsmaskin. Pusen har nemlig fått en besettelse som har resultert i 09 drepte lemmen så langt i høst. Om natten sniker hun seg ut og begynner jakten, og som regel lykkes hun og neste morgen ligger det flere lemmen på trappa eller ved verandadøra. Og matmor Tone Mette Yttergård er ikke helt begeistret for kattens groteske hobby. Til Nrk Troms og Finnmark forteller hun at jakten ikke går fredlig for seg, for Lithea hyler og bærer seg. NORGE RUNDT. LESERBILDE: Her går det litt fort i svingene. FOTO: ELIN STORESUND. LESERBILDE: Der nisser møtes. FOTO: KNUT S. KJORSTAD. LESERBILDE: Hausten har fine fargar FOTO: STEINAR I. BERGO. LESERBILDE: Høsten nærmer seg slutten. FOTO: TONJE THILESEN. LESERBILDE: Insekter på himmelen. FOTO: BRITT TORUN LUNDBY På denne siden er det plass til dine bilder. Send bildene til bilder@nationen.no. Vi publiserer bilder som kommer inn enten på denne siden, på «Kjente&Kjære»-siden lenger bak i avisa og/eller på nationen.no. Hver måned trekker vi ut en vinner som får 0 Flaxlodd. Se flere bilder og les mer på NATIONEN ONSDAG. NOVEMBER 00 9

10 NÆRINGSLIV Knut Herefoss BØRS&NÆRING YARA Stupte på børsen Gjødsel-selskapet Yara stupte på Oslo Børs i går. Kursen var på det meste ned kroner, eller, prosent. Det hører til sjeldenhetene at Yara ligger på toppen av taper-lista på Oslo Børs, men det var tilfelle i går. Etter tredje kvartalstallene fra selskapet, som var meget gode, gikk aksjekursen som en rakett til 0 kroner. Men i går var det altså tøff nedtur igjen for verdens største gjødselprodusent. Utlendinger Ifølge børsanalytikere var det spesielt mange utenlandske Yaraaksjonærer som solgte i selskapet i går. Analytiker Anne Gjøen i Kaupthing viser til at amerikanske gjødselselskaper, som Agrium, Potash og Mosaic også har falt kraftig de siste dagene. Det store fallet i Yaras aksjekurs er vanskelig å forklare. Men noe kan det ha med fallende råvarepriser generelt de siste dagene. I tillegg kom det høyere estimater for verdens kornproduksjon fra det amerikanske landbruksdepartementet for noen dager siden. Dette kan ha påvirket aksjen noe negativt. Men verdens kornlagre er jo fremdeles på et meget lavt nivå, sier Gjøen til TDN Finans. Usikkerhet Gjøen trekker fram at gjødselselskapene har steget kraftig den siste tida. Gjødselmarkedene er sterke. Hun mener usikkerhet omkring hvor lenge det sterke markedet kan vare, spiller inn. Det har vært en formidabel økning i både gjødselpriser og og aksjekursene den siste tida. Investorene lurer nok på hvor langt syklusen kan gå før den snur nedover igjen og om etterspørselen vil dempes fra dagens nivå, sier Gjøen til TDN Finans. Det tyske gjødsel-selskapet K+S nedjusterte i går forventningene sine til driftsresultat for neste år. Sveitsiske Syngenta, som produserer plantevernmidler, er ned fem prosent på børsen der. Oppover Men andre internasjonale landbruksrelaterte selskapers aksjer har gått oppover i det siste. For eksempel gikk aksjekursen til landbrukskjemi-selskapet Monsanto som en rakett oppover for noen dager siden. Oppturen kom i kjølvannet av at Monsantos ledelse oppjusterte inntjeningen fra såvare- og plantevern-virksomhetene sine. Neste kvartals fortjeneste vil bli på godt over forventningene Det store fallet i Yaras aksjekurs er vanskelig å forklare. Men noe kan det ha med fallende råvarepriser generelt de siste dagene. Analytiker Anne Gjøen i Kaupthing på Wall Street. For 00 venter nå Monsanto en fortjeneste per aksje på USD,0 i forhold til tidligere guiding på USD,0 per asje. Og ikke nok med det, Monsanto-ledelsen sa også at de venter å fordoble konsernets bruttofortjeneste i løpet av de neste fem åra. Vi venter å kunne doble bruttofortjenesten vår i løpet av de neste fem åra på grunnlag av dagens virksomhet, samtidig som vi fortsetter å skape verdier for aksjonærene våre, sier Hugh Grant, styreformann i Monsanto. Også landbruksmaskin-produsentene har gode tider på børsene. Både John Deere, det hollandske CNV Global og Agco-konsernet har notert hyggelige økninger i aksjekursene de siste dagene. KNUT HEREFOSS Knut.herefoss@nationen.no Etablererbørsen kommer på fredag. BONDEBØRSEN: HVER ONSDAG OG LØRDAG Øvre Oslo pris- Uke Uke Uke Sta- Trond- Målpris grense vanger heim Poteter Mandelpotet Agurker, stk. - - Tomater Tomater, cherry, 0 g Hodesalat, stk Rapidsalat, stk. 9 0 Crispy/Vestfoldsalat, stk Kepaløk, kg > 0 mm Kepaløk, kg 0-0 mm Rødløk, kg Vårløk, bunt Purre, kg 0 9 Rødbeter, kg Hvitkål Rødkål Rosenkål, 0, kg Blomkål, stk Brokkoli, stk. 00 g Kinakål, stk Neper, bunt Kålrot Gulrot, bunt Gulrot, kg plastpk Gulrot, 0 kg vasket - - Knollselleri, kg Stilkselleri, stk. - - Persillerot, bunt () Persillerot, stk Kruspersille, storbunt Dill, storbunt Lollo, spesialpk. stk Hjertesalat, stk (pk) Ruccola, 00 gram (pk) Isbergsalat, stk Produsentprisene registreres på tirsdager, men kan ved spesielle forhold endres gjennom uka. Prisen gjelder partivis levering av kl. inkl. emballasje, fritt levert engrosforhandler på vedkommende sted om intet annet er nevnt. For de enkelte produkter og steder oppgis en produsentpris som er et avrundet middel av oppgaver fra flere engrosforhandlere på hvert sted. Alle priser oppgis i øre per kg eller anført enhet og er eksklusive merverdiavgift. Snart slutt på norsk blomkål og brokkoli MARKEDSRAPPORT GRØNT Nedgangen i tilførselen av mange norske grønnsaker fortsetter. Dette gjelder både for tomat og agurk, samt for flere salatvarianter. Det er stabile tilførsler av både kepaløk og rødløk, mens det bare er små mengder norsk vårløk på markedet. Også tilførslene av blomkål og brokkoli reduseres. Målt mot samme tid i 00 viser tall for. november at nedgangen i lagerbeholdning er mindre enn forventet ut fra de vanskelige dyrkningsforholdene flere steder i landet i år. Tallene fra lagertellingen har foreløpig ikke ført til store endringer verken på pris eller tilførsel for potet eller for grønnsakene som legges på lager. Den kraftigste reduksjonen i tilførselen har isbergsalat. Det leveres 000 denne uken mot forrige uke. Det er kun innmeldt ni tonn tomater og prisen settes etter importpris. No- teringspris denne uken er kr, per kg. Reduksjonen i tilførslene av agurk er ikke like drastiske som forrige uke. Det leveres nå 000 stk mot forrige ukes stk. Prisen noteres til kr, per stk. Andre grønnsaker Det er stabile tilførsler av både kepaløk og rødløk, mens det bare er små mengder norsk vårløk fra Rogaland som kommer på markedet nå. Både i Norge og nedover i Europa er avlingene av kepaløk preget av mer småløk enn det som er normalt. Det er ventet at løk over 0 millimeter kan bli en mangelvare utover sesongen, noe som bekreftes av lagertellingen. Det er en reduksjon i årets lager av kepaløk på over 000 tonn, og per. november ligger det i underkant av 00 tonn på lager. Som en følge av at målprisen stiger, og at det er vanskelig å få tak i løk til en pris under norsk målpris ute, øker prisen på kepaløk 0+ og noteres til kr, per kg. Prisen på purre holder seg stabil etter forrige ukes prisheving og noteres til kr, per kg. 0 ONSDAG. NOVEMBER 00

11 Energi & miljø GASSKRAFT: StatoilHydro får slippe ut CO gratis VINDMØLLER: Park i Nord-Trøndelag utsatt KLIMA: Kjøtt nødvendigvis ingen syndebukk FOTO: SCAN-FOTO FJORDVARME TIL HEILE NOREG I Nordfjordeid er de ekspertar på fjordvarme. Dei har nå fått status som nasjonalt kompetansesenter, og skal selje konseptet til resten av Noreg. SIDENE OG NATIONEN ONSDAG. NOVEMBER 00

12 ENERGI OG MILJØ ÅPNET: I forrige måned åpnet gasskraftverket på Kårstø. Eierne kan slippe ut opp mot en million tonn CO nesten helt gratis. Stortinget har bestemt at staten skal betale regningen, i form av kjøp KLIMAKVOTER Staten betaler dyrt for StatoilHydro får gjennom gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad slippe ut millioner av tonn med CO helt gratis. Staten betaler både klimakvoter og regningen for renseteknologi. Fra. januar 00 trer den norske klimakvoteloven i kraft. Stortinget har vedtatt at nye gasskraftverk skal få gratis utslippskvoter for et sted mellom -9 prosent av sine utslipp. En konsekvens er at aktørene på Kårstø og etter hvert Mongstad slipper veldig billig unna. Miljøregningen har Stortinget bestemt at staten skal betale. Haltbrekken protesterer Vi har hele tida sagt at gass- kraftverk ikke burde fått gratis kvoter i det hele tatt, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken. Man bør følge prinsippet om at forurenseren skal betale. I Norge gjør man det motsatte, subsidierer forurenseren ved å gi gratis kvoter, poengterer Haltbrekken. Haltbrekken tror at dersom gasskrafteierne måtte betale for utslippene sine, ville det ikke blitt utslipp fra disse gasskraftverkene. Han er rimelig sikker på at de ikke ville blitt bygd før renseanlegg var på plass. Vi har jobbet med dette siden Knut Arild Hareide var miljøminister og det ble vedtatt av gasskraftverkene skulle inn i kvotesystemet, men har ikke klart å få gehør eller gjennosmlag for våre synspunkter i offentligheten, sier Haltbrekken. 0 millioner Naturkraft AS, eid av StatoilHydro og Statkraft, sitt gasskraftverk på Kårstø kom i gang forrige måned. StatoilHydros gasskraftverk settes i drift på Mongstad om et par år. De vil slippe ut over en million tonn CO hver, i året. Et anslag for kjøp av klimakvoter er en prislapp på 0 kroner tonnet. Dermed koster denne gratisgaven til gasskrafteierne staten opp mot 0 millioner kroner i året for hver av aktørene. Nøyaktig hvor stor prosent gratiskvoter det ender opp med er ennå ikke avklart. På hjemmesidene til Statens forurensningstilsyn opplyses det at staten skulle ha sendt ut forslag til en slik tildelingsplan innen. juli i år. Greit for Bellona Ifølge miljøstiftelsen Bellonas nestleder Marius Holm er det NATIONEN ONSDAG. NOVEMBER 00

13 ENERGI OG MILJØ UTSLIPP OG KVOTER Ved nyttår trer den norske Klimakvoteloven i kraft. Den skal blant annet bidra til å oppfylle Norges forpliktelser til å begrense klimautslippene i FNs Kyotoprotokoll som ble vedtatt i Japan i 99. Kyotoprotokollen gir Norge som ett av få industriland rett til å øke sine klimautslipp, med en prosent sammenliknet med nivået i 990. Kyotorammen er på 0, millioner tonn CO- ekvivalenter. I 00 lå de norske utslippene på,. Regjeringen Stoltenberg har erklært at den skal overoppfylle Kyoto-forpliktelsene med 0 prosent, ved å kjøpe kvoter i utlandet for å kompensere for store utslipp her hjemme. Myndighetene har også vedtatt at det offentlige skal betale utviklingen av renseteknologi for gasskraftverkene. Når en slik beslutning kan bli tatt er i det siste blitt mer uvisst. Dette som følge av at statsstøtten på forhånd må godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan ESA. BONDEVARMEANLEGG m/hel ved, flis eller kombinasjoner. TwinHeat i nye utførelser. Anlegg med hestegjødsel som brensel er en stor nyhet fra det svenske firmaet Ab Swebo Flis & Energi som er utviklet gjennom de siste årene og er nå også leveringsklare til Norge. Det første anlegget er nå i prosjekteringsfasen på Østlandet. Tlf. 0/9 ZAPF Klaro renseanlegg til hus og hytter. Klaro Renseanlegg Norge AS Tlf. 00 Faks 99 Akland Ull som isolasjon - gir deg en lun og varm hytte! Bilde av hytten er fra Scan-Laft Naturlig, norsk saueull er den beste isolasjonen ved lafting. Ullen er spenstig og fyller bedre ut mellom stokkene enn noe annet materiale. Laftevatt av klimakvoter til nesten 0 millioner kroner. FOTO: SCANPIX gassutslipp greit at gasskraftverkene får disse gratiskvotene. Det har ikke noe å si for miljøet. Utslippene blir de samme enten de betaler eller ikke. Dette var en del av avtalen for å få realisert Mongstad-prosjektet, sier Holm. Man ønsker å ha samme rammevilkår her som i alle andre land. EU har funnet opp system med gratiskvoter både der det er fornuftig, og der det er på trynet. Det er meningsløst med gratiskvoter i en skjermet sektor, som energisektoren, mener Holm. Naturkrafts første direktør, Auke Lont, foretrekker et system der alle betaler fullt ut for sine CO -utslipp. I min periode fra stod jeg for at den som forurenser, skal betale. Ut fra det må en forurenser kjøpe kvoter. Jeg så det heller ikke som noe problem. Lønnsomheten går ned, men strømprisene ville gått opp fordi kullkraftverkene måtte kjøpe enda mer kvoter, sier Lont, som i dag er daglig leder i Econ Pöyry. Usikkert Gratis-utslippene skal få fortsette hvert år fram til de mye omtalte renseanleggene er på plass. Når det kan bli, er blitt stadig mer usikkert, fordi det er uvisst om og når EFTAs overvåkingsorgan ESA vil godkjenne statsstøtten som er forutsatt for å utvikle rense- og deponeringsteknologien som trengs. Det lykkes ikke Nationen i går å få kommentar fra politisk ledelse i Miljøverndepartementet. THOMAS VERMES thomas.vermes@nationen.no Lei av å male vinduer? Da skal du skifte til vinduer i PVC. De er vedlikeholdsfrie, hvite helt gjennom og skal ikke males eller kittes. Tåler regn og vind år etter år. Spesielt fint for værharde strøk. Rehau Nordic Design leveres med topp-sving, topp-turn topp-hengslet, side-hengslet og i de mål du ønsker uten pristillegg Fjøsvinduer x 9 fast, kr 90,- + moms, med åpning kr 00,- + moms Telefon: Telefax 00 NATIONEN ONSDAG. NOVEMBER 00

14 ENERGI OG MILJØ ENERGISPARING Fjorden held bygda varm Dei hentar fjordvarme frå 0 meter djup og er pionerar innan energisparing. No er Nordfjordeid også blitt eit nasjonalt kompetansesenter. NORDFJORDEID. Eid kommune har satsa tungt på fjordvarme som energikjelde og har gjennom fleire år jobba med å utvikle ny teknologi og nye løysingar for å utnytte energien i fjorden. Gjennom Fjordvarme AS vert dette konseptet no gjort tilgjengeleg for andre tettstadar og byar. Norskekysten er lang, og slike anlegg som vi har her på Nordfjordeid bør vurderast der ein har tilgang til sjø, seier dagleg leiar i Fjordvarme AS, Magne Hjelle. Unikt Hjelle påpeker at mange snakkar om klimatiltak, men meiner fleire må ta tak og gjere noko konkret. Vi var først ute med konseptet. Ingen andre har planlagt ny infrastruktur for ein heil tettstad slik vi gjorde. No ønskjer vi å tilby kompetansen til andre, seier Hjelle. Fjordvarme AS har i over tre år Vi var først ute med konseptet. Ingen andre har planlagt ny infrastruktur for ein heil tettstad slik vi gjorde. No ønskjer vi å tilby kompetansen til andre. Dagleg leier Fjordvarme AS, Magne Hjelle. drifta eit varmeanlegg på Nordfjordeid basert på sjøvatn frå fjorden. Bygningar vert varma opp og avkjølast ved å køyre varme og kjøling på ein distribusjonssløyfe. Byggeigarar kan spare store FOR FLEIRE: Fjordvarme vert henta frå 0 meter djup i fjorden. Dagleg leiar Magne summar ved å benytte denne ressursen til oppvarming, i staden for elektrisitet og olje, seier Hjelle. Energiutvekslinga skjer gjennom ein sentral varmevekslar mot ein sjøvassleidning som munnar ut på 0 meter djup, om lag 00 meter frå land. For å knyte saman bygga som nyttar fjordvarme, har Eid kommune Spar tusner - bytt til gassdrift fra, pr liter Mijøvennlig og smart varme! En moderne pelletskamin gir: Høy varmekomfort Godt inneklima Miljøvennlig varme Dekorativ levende fl amme Se alle våre modeller i drift i vår butikk, og få et godt tilbud! Din Energi AS, Olrud City, 0 Furnes E-post: butikk@din.energi.no www. din-energi.no Din ekspert på pelletsfyring Hvorfor: gir halverte drifstoffkostnader kan benyttes i alle bensinmotorer bifuel - velg gass eller bensin gir ingen merkbar forskjell tenk miljø Info/ordretelefon: BERGEN BODØ FØRDE HAUGALANDET ILSENG LILLEHAMMER MO I RANA MOSJØEN OSLO SANDEFJORD STAVANGER STEINKJÆR STJØRDAL STORD TRONDHEIM TRYSIL TVEDESTRAND VERDAL ÅLESUND NATIONEN ONSDAG. NOVEMBER 00

15 ENERGI OG MILJØ FJORDVARME Fjordvarme er termisk energi frå sjøvatn. Sjøvatn frå 0 meter djup i fjorden blir henta inn til ein sentral varmevekslar. På slike djup ligg sjøtemperaturen på rundt - grader, varmast frå oktober til mars og kaldast om sommaren. Energien vert overført til ferskvatn som blir sendt rundt til abonnentane. I huset til abonnenten står ei varmepumpe som utnyttar varmegradene i vatnet. For kvart kilowatt varmepumpa brukar, gir ho i snitt tre kilowatt tilbake. Fjordvarme gir rimeleg og miljøvenleg varme og kjøling. Det er eit konkret klimatiltak til akseptabel pris, og potensialet er svært stort. Sogn og Fjordane åleine kan hente 0 GWh frå sjøen til oppvarming. Fjordvarme har gitt kostnadsreduksjon energibruk og konkret klimatiltak. Hjelle utfordrar fleire langs Norskekysten til å utnytte fjordvarme slik Nordfjordeid gjer. lagt ned om lag 000 meter grøft. Her er.000 meter med fjordvarme,.000 meter med gass, 000 meter vassrør, i tillegg til nokre tusen meter med avløpsrør. Ein har også trekt.000 meter rør for breiband. Stort potensial Fjordvarmeanlegget gir rein og FOTO: INGEBJØRG NILSEN STOKKENES fornybar energi både til verksemder, offentlege bygg og privatbustadar i tettstaden Nordfjordeid. Erfaringane herifrå gjer det enklare for andre tettstadar å ta det i bruk enn det var for pilotkommunen Eid. Hjelle meiner at fleire kommunar må kome på bana i samarbeid med energiselskap og næringsliv. Fjordvarme er ein utømmeleg, 00 prosent rein og fornybar ressurs med stort potensial. Vi var pionerar og hadde spenstige idear. Trass i dårleg kommuneøkonomi klarte ein å gjennomføre prosjektet, fortel Hjelle. Hjelle meiner mange andre kan klare det, når Eid som liten og fattig kommune fekk det til. Det er viktig at ein går inn i langsiktig planlegging for å få samordna effektar ved å fange opp andre ting, slik som infrastrukturen i kommunen eller høgspentlinjer. Her i Eid har vi fått mykje av forsyningsnettet i sentrum bytta ut, fortel han. Eit kjøpesenter sparer nær kroner årleg på varme og kjøling etter fjordvarme, medan Eid kommune har ei årleg innsparing på kroner på sine bygg. Nordfjord sjukehus var første fjordvarmekunde og er i dag det mest energieffektive sjukehuset i landet. Dei sparer årleg nær kroner ved å bruke fjordvarme. Ein reduserer straumforbruket til knapt / av det ein hadde før, fortel Hjelle. INGEBJØRG NILSEN STOKKENES Godt inneklima En varmepumpe fjerner støv, fukt og lukt fra luften. I tillegg uskadeliggjør den de fleste allergener, bakterier, virus, sopp og muggsporer. Resultatet er et sunt og godt inneklima for deg og barna dine. Jevn temperatur Med varmepumpe slipper du de store svingningene i temperaturen inne. Varmepumpa vil sørge for stabil temperatur selv om det er fryktelig varmt eller isende kaldt utenfor. Lave strømutgifter Med dagens strømpriser leverer en varmepumpe mellom 0 og % av energien gratis. Du kan med andre ord spare betydelige beløp på å benytte deg av en varmepumpe. Miljøvennlig Panelovner og elektriske varmekabler har noe av skylden for at Norge må importere elektrisitet fra kullfyrte kraftverk. Dette kan vi unngå ved å benytte varmepumper. Panasonic HE9GKE Verdens beste varmepumpe? 00 modellen av flaggskipet til Panasonic. Nå med ekstra høy varmekapasitet helt ned til 0 grader. Utviklet og produsert for Norske vintre. Avansert filterteknologi som fjerner allergener, bakterier, sopp, muggsporer og virus. Bauer Energi er Norges største Bauer Energi er Norges største leverandør Kom av innom for en prat og gode råd. leverandør av varmepumper. Vi har Elektrogruppen 0 varmepumper. forhandlere Vi med har autoriserte 0 forhandlere med installatører autoriserte og installatører serviceteknikere og over serviceteknikere Hålogaland MOER hele over landet. hele De landet. hjelper De deg hjelper å finne den deg å finne den Tønsberg varmepumpa som som passer passer for deg for og deg og Elektro dine AS Revetal dine behov. behov. Ring oss gratis! 0 90 LUNDENES Tjøme Ring oss gratis! 0 Tlf Daikin LG Panasonic Velkommen til et bedre innemiljø NATIONEN ONSDAG. NOVEMBER 00

16 Plantene på jorden tar opp 00 milliarder tonn CO i biomasse hvert år.

17 Hvordan kan et effektivt landbruk bidra til reduksjon av drivhusgasser? Ved hjelp av energien i sollyset bruker plantene CO fra atmosfæren sammen med vann og mineraler fra jorden til å danne energirik biomasse og oksygen. Slik fanges energi fra solen, samtidig som plantene bidrar til renere luft. Mennesker og dyr nyttiggjør seg denne energien gjennom matinntak, men den kan også utnyttes som drivstoff og brensel, slik at forbruket av fossile brennstoffer går ned med tilhørende reduksjon av CO. Yara betyr godt år eller god avling, og gjennom vårt globale arbeid bidrar vi med viktig kunnskap om mer effektivt landbruk. Besøk oss på Knowledge grows

18 ENERGI OG MILJØ Vil varme opp badeland med kylling UTSATT: Et vindmølleprosjekt prosjekt i Rørvik er utsatt på ubestemt tid. Her fra Hundhammerfjellet i Nord-Trøndelag. Vindmøllepark ble lagt på is Ytre Vikna vindmøllepark utenfor Rørvik i Nord-Trøndelag var planlagt å bestå av inntil vindmøller. Den skulle gi arbeid til rundt 00 personer i anleggsperioden og til 0- personer når den var i drift. Til samlet var dette en investering på omtrent tre milliarder kroner som Nord-Trøndelag Energi skulle stå for. Men nå er det helt i det blå når vindmølleparken blir bygget. FOTO: NTE/STEINAR JOHANSEN Nord-Trøndelag Energiverk har lagt vindmølleplanene for Ytre Vikna på is på grunn av manglende lønnsomhet. Priser stiger Siden styret i desember fattet sitt prinsipielle utbyggingsvedtak, har utbyggingskostnadene steget ytterligere. Dermed er lønnsomheten i prosjektet betydelig forverret og styret finner det derfor ikke forsvarlig å vedta en milliardinvestering nå, sier styreleder Bjørnar Skjevik i en pressemelding. Noe av årsaken til at investeringen blir utsatt på ubestemt tid, er økte vindmøllepriser. Når vi har kontakt med leverandørene i forhold til utstyr, ser vi en kraftig prisstigning både i fjor, og så langt i år, sa Kenneth Brandsås, energidirektør i Nord- Trøndelag Energi til NRK forrige uke. Må vente Styrevedtaket i Nord-Trøndelag Energiverk innebærer at investeringsbeslutningen forskyves til tilstrekkelig lønnsomhet blir oppnådd. I pressemeldingen fra selskapet understreker styret likevel at de fortsatt har tro på utbygging av Ytre Vikna. Styret sa derfor ja til å investere linjenett som tilrettelegger for vindkraftutbygging i området. ANDERS HORNTVEDT anders.horntvedt@nationen.no Norsk Kylling planlegger å etablere et biogassanlegg på Støren i Trøndelag for å nyttegjøre seg av avfallsslam. Bedriften har måttet tåle kritikk den siste tiden for å ha dumpet slam uten tillatelse, men nå vil de framstille miljøvennlig energi av slammet. Inkludert i planene er et badeland på den gamle idrettsplassen på Støren, melder Trønderbladet. Frank Vidar Harstad fra Norsk Kylling høstet applaus da han nylig presenterte planene for kommunestyret. Månelanding BRUSSEL. Regjeringens «månelanding» på Mongstad blir igjen tema i Brussel når finansminister Kristin Halvorsen (SV) skal snakke miljø med sine EU-kolleger tirsdag. Det blir viktig for meg å argumentere for hvorfor vi føler et stort ansvar for å få på plass teknologi for fangst og lagring av CO, sier Halvorsen til NTB. Halvorsen skal tirsdag delta på et møte mellom EU og EFTAs finansministre, hvor klimaspørsmål blir sentrale temaer. I sitt innlegg på møtet vil den norske finansministeren trekke fram regjeringens planer for et renseanlegg på Mongstad. NTB Brønn og Energiboring Tlf Øst - og Vestlandet I stedet for et kostbart kjøletårn, som kreves for å kjøle ned vann etter at slammet er omdannet til energi, har Norsk Kylling planer om å bygge et badeland. Ved å varme opp vannet, kan de kombinere sitt behov for nedkjøling, med et utmerket tilbud til befolkningen. Og alt på en miljøvennlig måte, sier kommunestyrerepresentant Roger Refseth (Frp) til Trønderbladet. Norsk Kylling ønsker ikke å kommentere saken i media. LARS JOHAN WIKER lars.wiker@nationen.no I stedet for et kostbart kjøletårn, som kreves for å kjøle ned vann etter at slammet er omdannet til energi, har Norsk Kylling planer om å bygge et badeland. Roger Refseth (Frp), kommunestyrerepresentant AVD. BRØNBORING OG FUNDAMENTERING Brønnboring - fundamentering, energibrønner: Kan tilby totalprosjektering og levering av komplett anlegg. Brønn med kollektor varmepumpe, gulvvarme. Henv. Omar Wiker Mob.: e-post: post@planretting.no Tlf Vi ivaretar dine småkraftinteresser Vannkraft i egen elv? Har du lyst, men vet ikke hvordan du skal komme i gang? Ta kontakt. Vi besøker deg og ser på lokale forhold. Vi lager en rapport som viser mulige løsninger, mulig energiproduksjon og økonomi. Arbeidet er helt uforpliktende. Tlf.: Fallrettigheter? Landsdekkende utbygger med 0 småkraftverk i drift. Fleksible fall-leie avtaler. Ta kontakt i dag. Tlf 9 0 e-post: gk@norskgronnkraft.no NATIONEN ONSDAG. NOVEMBER 00

19 ENERGI OG MILJØ Yara vinner miljøpris MILJØ. Kunstgjødsel-produksjonen har, som Nationen har skrevet, ført til store utslipp av nitrogen til atmosfæren. Det har Yara-konsernet tatt fatt i, og klart å utvikle en renseteknologi som reduserer utslippene av lystgass, NO, med 0-90 prosent. Dette er årsak til at selskapet fikk overrakt den prestisjefylte miljøprisen «Glassbjørnen» av kronprins Haakon. Jeg er stolt av forskerteamet vårt i Porsgrunn som har utviklet denne teknologien som vil redusere våre egne utslipp av klimagasser med prosent før 009, og kan spille en viktig rolle i å redusere globale utslipp fra fabrikker over hele verden, sa konsernsjef Thorleif Enger i Yara International ASA ved overrekkelsen. Det er miljøstiftelsen GRIP som deler ut prisen. Juryen legger vekt på at Yaras katalysator kan få stor betydning som klimatiltak, idet den kan installeres på både gamle og nye anlegg til lave kostnader. Best på kvalitet og pris Markedets mest effektive vedkjeler, fliskjeler og pelletkjeler Tlf: 9 Kurs i planlegging og drift av biovarmeanlegg.-9. november Norges Småkraftverk AS ønskjer å kome i kontakt med deg! Norges Småkraftverk as er din lokale samarbeidspartnar når det gjeld utbygging av di elv. Vi har også eit unikt konsept for deg som vil byggje din eigen «Folketurbin». Ta kontakt på telefon s - Energigården tilbyr: - rådgivning og prosjektering - kurs og opplæring - omvisning og demonstrasjoner Kursinformasjon finner du på vår nettside: Boken Bioenergi miljø, teknikk og marked Bestilles også der. Pris kr. 0,- ENERGIGÅRDEN AS - Senter for bioenergi Røykenviklinna, 0 Brandbu, Tlf utleie av kurs-/møtelokale - fagbok og informasjonsmateriell INDUSTRI FOR BETRE KLIMA 000 mål der Norge kan bli kvitt store mengder CO Norsk Miljøkraft AS (NMK) er et energiselskap innen fornybar energi som utvikler, prosjekterer og bygger vindkraftverk. Selskapet har en rekke prosjekter under utvikling. Selskapet inviterer investorer inn i prosjektselskapene. En strategi som allerede har båret frukter for Havøygavelen vindkraftverk 0MW (Arctic Wind AS ) I Finnmark. Norsk Miljøkraft Tromsø AS har fått konsesjon til bygging og drift av Kvitfjell Vindkraftverk på 00 MW med en årlig estimert produksjon på 00 GWh. Norsk Miljøkraft FoU AS har fått konsesjon til bygging og drift av Sandhaugen Vindkraftverk på MW for uttesting av vindkraftteknilogi i arktiske strøk. Det ble satt opp en GE, MW vindturbin januar 00. NMK leverer fornybar energi fra vindkraft. Denne energien er den grønne gren som strekker seg inn i vår, våre barns og barnebarns fremtid. Norsk Miljøkraft AS Pb, Tromsdalen 9 Tromsø firmapost@nmk.as

20 Det er ikke endelig bekreftet at glassbitene som er funnet i brød og rundstykker stammer fra et parti solsikkekjerner importert fra Kina. Diskriminerings- og likestillingsombud Beate Gangås skal undersøke om hensynet til muslimer og jøder blir godt nok ivaretatt når det gjelder religiøs slakting av dyr. Tømmes for blod Dyrevern VIL SKJÆRE IGJENNOM. Likestillingsombudet vil finne ut om det går an å forene hensyn til dyreetikk og religiøse slaktemetoder. Denne sauen ble bedøvet før den fikk strupen kuttet. NATIONEN TIRSDAG. NOVEMBER 00 AVSPORING: Økobonde Stig Gammelsrød meiner det er ei avsporing å fokusere einsidig på klimautslepp frå kyr. Eit av gale det kan bli om fokuset blir for snevert. Moralsk plikt Ulikt energiinnhald mange paradoks er at økologisk kyr slepp ut meir metangass enn «vanlege» kyr, noko Gammelsrød meiner viser kor FOTO: BJARNE BEKKEHEIEN AASE Økologisk er verst BJARNE BEKKEHEIEN AASE bjarne.aase@nationen.no Forsker ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Ola Flaten, tar avstand fra konklusjonene i klimanotatet som instituttets leder utarbeidet på oppdrag fra Yara. Ville ikke skrevet under Hastverks-oppdrag THOMAS VERMES thomas.vermes@nationen.no Se også debattinnlegg side 0 Landbruket står ifølgje ein fersk Nilf-rapport for 9, prosent av dei norske klimautsleppa. Av utsleppa frå norsk landbruk står metanutslepp frå drøvtyggjarar for rundt prosent. Metan blir danna ved nedbryting av organisk materiale utan tilførsel av oksygen. Gassen oppstår naturleg i til dømes sumpområde, men mes- KLIMA-RAPPORT: Ivar Pettersen (i midten) og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har utarbeidet en rapport om landbruk og klimaspørsmål. Her sammen med et knippe medarbeidere. ARKIVFOTO: MARIANN TVETE teparten av gassen i atmosfæren stammar frå drøvtyggjande dyr som storfe, sau, elg, rein, hjort, rådyr og Importvern mot klima liknande. Undheim forbløffet THOMAS VERMES thomas.vermes@nationen.no Metan blir derimot brote ned langt SE OGSÅ LEDER SIDE SLIK ER ENERGIFORBRUKET I PRODUKSJONEN: Produkt: Energiforbruk i Energiforbruk i kwh per Energiforbruket i kwh i forhold til raskare i atmosfæren enn karbondioksid. Omløpstida til metan er på Potet: 0, 0, 0, kwh per kilo: krone utbetalt til produsent: energiinnhold i varen, målt i MJ: Tomat: 0, 0,, Oksekjøtt:, 0, 0, Kylling:,9 0, 0, Korn: 0, 0, 0,0 Kilde: Senter for matpolitikk og marked/norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning år mot fleire hundre år for CO. NATIONEN FREDAG. NOVEMBER 00 Kjelde: Wikipedia FAKSIMILE: Nationen. november NILF-forsker Ola Flaten UENIG: NILF-forsker Ola Flaten ENERGI OG MILJØ KLIMA Dagros ingen klimaversting Dagros er ingen klimaversting, meiner Natur og Ungdom, og får støtte frå Cicero-direktør Pål Prestrud. Framstillinga av kyr og sauer som ein trussel mot global oppvarming er ei avsporing av klimadebatten, meiner leiar i Natur og Ungdom, Bård Lahn. Han meiner fokuset lett blir for snevert. I eit globalt perspektiv er det viktig at vi tek i bruk ressursane våre til matproduksjon. Beitande dyr er bra for miljøet og ein motpol til intensiv kjøttproduksjon. I dette perspektivet kjem verken Dagros eller norske sauer så verst ut, seier Lahn. Bra å bruke utmark Natur og Ungdom-leiaren har svært lite til overs for at enkelte framstiller det å ete kjøtt, og gjerne raudt kjøtt, som like ille for klimaet som utslepp frå bilar og fly. Metanutsleppa frå drøvtyggjarar meiner han det uansett er vanskeleg å kome bort i frå, men samtidig er det mange problemstillingar som ikkje let seg samle i eit reknestykke. Natur og Ungdom meiner derfor at einsidig fokus på klimautslepp frå drøvtyggjarar er lite fruktbart. Avskoging blir gjerne brukt som eit argument mot kjøttforbruk internasjonalt, men her i landet meiner Lahn argumentet fell på steingrunn. Det er viktig å stoppe avskoginga, men ein gjer ikkje det ved å bruke mindre norsk utmark. Vi skulle tvert imot brukt meir av utmarka, seier Lahn. I staden for å diskutere kjøttforbruk meiner han debatten burde dreie seg om dei viktige klimaspørsmåla. Fossilt brensel er hovudårsaka til klimautfordringa. Det er her ein må setje inn støtet, og det er på dette området Norge kan bidra, seier Lahn. Store paradoks Direktør Pål Prestrud i Cicero, Senter for klimaforskning, mei- NYHET Leter etter glassbiter i brødingredienser Vil undersøke religiøse slaktemetoder Nei til stempel so RYGGE. FAKSIMILE: Nationen. november ner også at folk skal kunne ete biff med godt samvit og at fokuset på kjøtt blir for stort i klimadebatten. Spesielt når han blir orientert om samanhengane rundt ressursutnytting, matmangel og kraftfôrforbruk i landbruket. Eg kjenner ikkje landbruksdelen av dette godt nok, og det er klart store paradoks her. Fokuset på klima på dette feltet kan kanskje bli for snevert, seier han. NYHET Landbruksforsker uenig med egen sjef Kostnadene for alle skadene transport gjør på miljøet, er ikke medregnet. KLIMAUTSLEPP Presisering Mer grønt - mindre kjøtt m klimaversting NATIONEN TIRSDAG. NOVEMBER 00 9 Kva ville du heller hatt fokus på? Eg skulle gjerne sett ein folkeaksjon for høgare prisar på drivstoff og straum. Det er det ein må fokusere på viss ein skal gjere noko som monnar, seier Pål Prestrud. Grønn Hverdag er ein av miljøorganisasjonane som meiner kjøttforbruket her i landet er ein av dei største klimatruslane. REAGERER: Bård Lahn meiner klimadebatt om kjøtt er ei avsporing. For klimaet er det dei tre B ane som gjeld. Bil, bustad og biff, seier dagleg leiar Tone Granaas. Ho argumenterer med at beitande dyr, i tillegg til klimautslepp frå fordøyinga av gras, er arealkrevjande og at skog blir hogd for å bli beiteareal. BJARNE BEKKEHEIEN AASE bjarne.aase@nationen.no FOTO: SCANPIX Markedets beste luft/vann varmepumpe Bereder Kjøling Radiator Energiøkonomisk og miljøvennlig varmeløsning for våningshus og driftsbygninger Tappevannsproduksjon i egen 00 liters bereder, eller i kombinasjon med eksisterende dobbelmantlet bereder Leveres med varmekapasitet fra kw til kw Sertifisert og godkjent for tilskudd fra Enova Varmeveksler Driftsområde -0 C til + C Rask og enkel installasjon Høy nominell COP (,) Tåler sammenlikning med alle andre vann/vann og luft/vann-varmepumper på markedet i dag Sanitært varmtvann Gulvoppvarming Vi søker i Vi søker søker nye nye forhandlere! nye forhandlere! Bauer Energi Bauer er Energi Norges er Norges ledende distributør av distributør klimaanlegg. av klimaanlegg. Vi har Vi 0 har forhandlere med 0 autoriserte forhandlere med installatører autoriserte og serviceteknikere installatører over og hele serviceteknikere landet. over hele landet. Har du spørsmål om varmepumper eller andre Har klimaanlegg, du spørsmål om varmepumper ring oss på tlf. 0 eller andre eller klimaanlegg, besøk oss ring oss på på tlf. 0 eller besøk oss på Velkommen til et bedre innemiljø 0 NATIONEN ONSDAG. NOVEMBER 00