HOVEDUTSKRIFT. ore og Uvdal kommune

Transkript

1 ore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 10 11/2008 Utvalg: Hovedutvalg Helse, sosial og omsorg Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 09:00 10:00 Følgende medlemmer møtte: Torkel Wetterhus, leder Irene B. Nørsterud Laila Halvorsen Laila Levorsen Olav Julius Deinboll Kristian Hvaale Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Hans Beltesbrekke Følgende varamedlemmer møtte: Arnold Johansen Følgende fra administrasjonen møtte: Fagsjef PRO Protokollen godkjent:

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 10/08 Langtidsplan pleie rehabilitering og omsorg PS 11/08 Endring av satser for omsorgslønn Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 144 Saksmappe : 2007/982 Avd. : Pleie, rehabilitering og omsorg Saksbehandler : Lis Berit Nerli Overordnet plan/sektorplan , pleie- rehabilitering og omsorg. ore og Uvdal kommune. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg Helse, sosial og omsorg /08 Hovedutvalg Helse, sosial og omsorg Kommunestyret /08 Saken gjelder: Overordnet plan/sektorplan , pleie- rehabilitering og omsorg, ore og Uvdal kommune. Fakta: Overordnet plan/sektorplan , pleie- rehabilitering og omsorg, Nore og Uvdal kommune er utarbeidet gjennom et bredt faglig arbeid, med deltakelse fra ansatte, organisasjonene, ledere av pensjonistforeningene, representanter for Rådet for eldre og funksjonshemmede og fagavdelingens ledergruppe. Planen er tverrfaglig vurdert og forankret i rådmannens ledergruppe. Hovedutvalg Helse-sosial og omsorg har hatt planen til drøfting i ett arbeidsmøte, og behandling i to formelle møter. Ressurssenter for omstilling i kommunene senere benevnt som RO i planen, har levert en ekstern analyse av fagavdelingen i mars Deler av fakta fra rapporten benyttes i denne planen. Planen har et 12 års perspektiv for perioden Basert på denne vil det utarbeides 4-årig handlingsplaner som rulleres i hvert kommunestyres funksjonsperiode. Tiltak vil vurderes i den årlige budsjett-og økonomiplan behandling.

4 Stortingsmelding nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer, legger føringer for tiltak i denne handlingsplanen. I tillegg ligger Handlingsplan for omsorgstjenesten ( K-sak 080/98) som fundament i planen. Med planen vil Nore og Uvdal kommune gi en oversikt over de framtidige hovedutfordringene, og fastlegge strategier for å møte dem. Den største behovsveksten innenfor omsorgstjenesten kommer først om år. Nore og Uvdal kommune ser det derfor som spesielt viktig å utnytte perioden fram mot 2020 til å planlegge å iverksette tiltak som gjør kommunen i stand til å møte disse utfordringene. Planen har vært ute til høring, høringsfrist var satt til Svar til høring er anført som saksdokumenter Saksbehandlers vurdering: Overordnet plan/sektorplan , pleie- rehabilitering og omsorg, Nore og Uvdal kommune har et 12 års perspektiv for perioden Basert på denne vil det utarbeides 4-årig handlingsplaner som rulleres årlig i perioden. Med bakgrunn i de forventede utfordringene kommunen, pleie- og omsorgsenheten, innbyggerne og brukerne står overfor, har en pekt ut viktige fokusområder og satsninger for de neste 12 årene. Nore og Uvdal kommune står ovenfor en fremtidig situasjon hvor det er vesentlig å etablere omsorgstjenester med et riktig dimensjonert tilbud på alle nivå. Planen er tuftet på et verdigrunnlag og en sammensetning av tjenester som er helhetlig og tilfredsstiller de gjeldende krav til omfang, innhold og kvalitet. Tjenestene settes inn i et brukerperspektiv det vil si at brukerens situasjon settes i sentrum. Tjenestene skal individuelt tilpasses den enkelte, og det skal vises respekt for brukernes selvbestemmelsesrett, egenomsorg og livsførsel. Rettslig er omsorgsbegrepet benyttet både i kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven, og barneverntjenesteloven. I denne planen blir omsorgsbegrepet i hovedsak brukt som en samlebetegnelse for ulike former for hjemmetjenester, omsorgsboliger og sykehjem, med støtte fra allmennlegetjenesten og den øvrige kommunale helse- og sosialtjenesten. I denne definisjonen ligger det også en forutsetning om at tjenestene skal sikre brukerne innflytelse over tjenestetilbudet og at de skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse. Lov-/forskriftshenvisning til tjenestetilbudene i fagavdelingen ligger som vedlegg. Ideologien i omsorgstjenesten i Nore og Uvdal kommune bygger på Leon-prinsippet, dvs. Lavest Effektive Omsorgsnivå, hvor målet er økt satsning på forebyggende tiltak, og å sikre at ressursinnsatsen primært rettes mot omsorgstrengende med størst behov for tjenester. Prinsippet tar hensyn til den enkelte brukers ønske om å kunne fungere lengst mulig i eget hjem og utnytte sine egne ressurser optimalt, dvs. omsorgssystemet bør bygges opp rundt brukers evne til egenomsorg. Dette betyr at det legges vekt på tiltak som gjør det mulig at mennesker kan bo lengst mulig i eget hjem. Herunder å aktivt satse på helsefremmende og forebyggende tiltak som bygger opp under menneskers egenomsorg, deres sosiale liv og støtte til deres nære omsorgspersoner. Helsefremmende arbeid betyr å bedre motstandskraften i vanskelige situasjoner, samt å gi generelt bedre livskvalitet og økt trivsel. Forebyggende helsearbeid er å kartlegge og overvåke, fjerne, redusere og beskytte mot faktorer som kan føre til sykdom, skade, psykiske og sosiale problemer hos den enkelte. At tjenestene settes inn i et brukerperspektiv vil si at brukerens situasjon settes i sentrum. Tjenestene skal individuelt tilpasses den enkelte og det skal vises respekt for brukernes selvbestemmelsesrett, egenverdi og livsførsel.

5 Det store antallet personer som berøres av demenssykdommene stiller ansatte og tjenesteapparatet overfor store utfordringer, med å planlegge å tilrettelegge et faglig forsvarlig og individuelt tilrettelagt tjenestetilbud. Pårørende bidrar til å sikre den enkelte en god omsorg, og både pårørende og brukere har et stort behov for informasjon, kunnskap, veiledning og rådgivning om demens. En rekke undersøkelser tyder på at det er på det sosiale og kulturelle området dagens kommunale omsorgstjeneste først og fremst kommer til kort. Økningen i antallet yngre brukere og mangelen på sosial og kulturell aktivitet illustrerer at omsorgstjenesten er mer enn bare eldreomsorg. Planen inkluderer alle aldersgrupper, og vektlegger samtidig at alderdom ikke er noen sykdom. Planen har i tillegg som hensikt å skille mellom boligtilbud og tjenestetilbud. Dagens og morgendagens utfordringer krever økt vektlegging av tilpassede tjenester med en tverrfaglig og bred tilnærming, hvor samspillet med den enkelte bruker er i sentrum. God omsorg oppstår i samspillet mellom personell, og mellom personell og bruker. Denne planen inkluderer alt personell i fagavdelingen. Fagavdelingen har en egen opplæringsplan for personalet, denne drøftes med tillitsvalgte hvert år. Opplæringsplanen sendes også til Fylkesmannen som vedlegg i forbindelse med søknad om øremerkede midler til kompetansehevende tiltak. Omsorgstjenesten i Nore og Uvdal kommune står i dag spesielt overfor utfordringer knyttet til: Moderat sykefravær, avgang til attføring eller uførepensjon, og omfattende bruk av deltidsstillinger. Nore og Uvdal kommune har inngått en forpliktende IA (inkluderende arbeidsliv)avtale. Arbeid med dette vektlegges i planen. Rådmannens forslag til vedtak: Overordnet plan/sektorplan , pleie- rehabilitering og omsorg, Nore og Uvdal kommune vedtas. Planen har et 12 års perspektiv for perioden Basert på denne vil det utarbeides 4-årig handlingsplaner som rulleres årlig i perioden.

6 Hovedutvalgets innstilling : Overordnet plan/sektorplan , pleie- rehabilitering og omsorg, Nore og Uvdal kommune vedtas. Planen evalueres årlig i forkant av budsjettbehandlingen, for å sikre en kontinuerlig verdidebatt, og en forventningsavklaring på hva tjenesten kan yte. Overordnet plan/sektorplan , pleie- rehabilitering og omsorg, inkluderer plan for psykiatri, handlingsplan for helse- og omsorgspersonell, plan for rehabilitering og framtidig plan for demensomsorgen Overordnet plan/sektorplan , pleie- rehabilitering og omsorg, vektlegger utredning av uønsket deltid. Overordnet plan/sektorplan , pleie- rehabilitering og omsorg, inkluderer alle aldersgrupper, og vektlegger samtidig at alderdom ikke er noen sykdom. Barn og ungdom inkluderes som en del av planen. Nore og Uvdal skal gjennom planen være forberedt på økende antall yngre som i årene framover vil melde behov for til dels omfattende tjenester. Nye generasjoner både eldre og yngre brukere av pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenester, vil ha andre behov og ønsker når de melder sine behov for kommunale tjenester. Kommunen må møte dette med faglig trygg skjønnsutøvelse slik at en ikke yter tjenester i så stort omfang ut over det lovverk pålegger kommunene å yte. Dette både ut fra hva som er faglig riktig tjeneste, men også ut fra hensynet til en bærekraftig økonomisk ramme. Med utgangspunkt i loven og med utgangspunkt i Forskrift om kvalitet i pleie-og omsorgstjenestene for tjenesteyting, bygger Nore og Uvdal kommune på et prinsipp om at den enkelte bruker skal utnytte sine ressurser optimalt. Det vil si det den enkelte mestrer selv, skal den gjøre selv, gjennom dette tilstrebes mer delaktighet og aktivitet fra brukere som mottar tjenester, jamfør Stortingsmelding nr 25 Mestring, muligheter og mening Særlig viktig er fokus på hvilke forventninger morgendagens brukergenerasjoner kan ha til tjenestene. Det er viktig at kommunens innbyggere blir informert og opplært i hva som nettopp er kjennetegn ved god omsorg, hvordan praksis skal fungere, og hvor grensene går for kommunens ansvar og hva den enkelte må forberede seg på å ta ansvar for sjøl. Dette stiller kommunen overfor ytterligere krav til å redusere ambisjonsnivået innenfor den delen av pleie- og omsorgstjenesten som retter seg mot eldre innbyggere. Alt dette i en periode framover hvor trolig reduserte statlige overføringer er resultat av redusert folketall totalt og særlig redusert antall innbyggere over 80 år. Reduserte antall innbyggere over 80 år har også betydning for bruken av både dagens sykehjemsplasser/korttidsplasser og omsorgsboligene. Trolig vil ikke kommunen ha behov for det antall boenheter (sykehjem og omsorgsboliger) som kommunen har i dag, dersom ikke andre bruksområder blir gitt, eller nye brukergrupper kan nyttegjøre seg boligmassen. Hovedutvalget vektlegger å leie ut ledig kapasitet i sykehjem og omsorgsboliger innenfor Fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Oslo, Akershus. Kostnader for leie av ledig kapasitet skal fortrinnsvis baseres på KOSTRA tall. Økningen i antallet yngre brukere og mangelen på sosial og kulturell aktivitet illustrerer at omsorgstjenesten er mer enn bare eldreomsorg. En rekke undersøkelser tyder på at det er på det sosiale og kulturelle området fremtidens kommunale omsorgstjeneste først og fremst kommer til kort, samarbeid med pårørende, frivillige og organisasjoner blir av denne grunn vesentlig.

7 Overordnet plan/sektorplan , pleie- rehabilitering og omsorg, har som hensikt å skille mellom boligtilbud og tjenestetilbud. Med vedtak om like vedtekter for omsorgsboliger i Nore og Uvdal kommune, gir Hovedutvalg HSO fokus på at drift av omsorgsboligene tar utgangspunkt i summen av individuelle behov hos de som bor der, og at den tjeneste som ytes bygger på enkeltvedtaket om omsorgstjenester. Nore og Uvdal kommune skal ikke ha en allmenn strategi på flytting til sykehjem når behov for omsorgstjenester øker. At noen som flytter inn i omsorgsbolig må flytte på nytt senere, kan være en realitet når det gjelder eldre med demensdiagnosen. Disse vil i noen tilfeller kunne profitere på å flytte til et bofellesskap spesielt tilrettelagt for demente. Hovedutvalg HSO presiserer betydningen av å vurdere nivå på husleien i omsorgsboligene. Behandling i Hovedutvalg Helse, sosial og omsorg : Det ble vedtatt å utsette saken for nærmere gjennomgang før politisk behandling. Vedtak i Hovedutvalg Helse, sosial og omsorg : Saken utsettes for nærmere gjennomgang før endelig behandling. Innstilling i Hovedutvalg for helse, sosial og omsorg : Overordnet plan/sektorplan , pleie- rehabilitering og omsorg, Nore og Uvdal kommune vedtas. Planen evalueres årlig i forkant av budsjettbehandlingen, for å sikre en kontinuerlig verdidebatt, og en forventningsavklaring på hva tjenesten kan yte. Overordnet plan/sektorplan , pleie- rehabilitering og omsorg, inkluderer plan for psykiatri, handlingsplan for helse- og omsorgspersonell, plan for rehabilitering og framtidig plan for demensomsorgen Overordnet plan/sektorplan , pleie- rehabilitering og omsorg, vektlegger utredning av uønsket deltid. Overordnet plan/sektorplan , pleie- rehabilitering og omsorg, inkluderer alle aldersgrupper, og vektlegger samtidig at alderdom ikke er noen sykdom. Barn og ungdom inkluderes som en del av planen. Nore og Uvdal skal gjennom planen være forberedt på økende antall yngre som i årene framover vil melde behov for til dels omfattende tjenester. Nye generasjoner både eldre og yngre brukere av pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenester, vil ha andre behov og ønsker når de melder sine behov for kommunale tjenester. Kommunen må møte dette med faglig trygg skjønnsutøvelse slik at en ikke yter tjenester i så stort omfang ut over det lovverk pålegger kommunene å yte. Dette både ut fra hva som er faglig riktig tjeneste, men også ut fra hensynet til en bærekraftig økonomisk ramme. Med utgangspunkt i loven og med utgangspunkt i Forskrift om kvalitet i pleie-og omsorgstjenestene for tjenesteyting, bygger Nore og Uvdal kommune på et prinsipp om at den enkelte bruker skal utnytte sine ressurser optimalt. Det vil si det den enkelte mestrer selv, skal den gjøre selv, gjennom dette tilstrebes mer delaktighet og aktivitet fra brukere som mottar tjenester, jamfør Stortingsmelding nr 25 Mestring, muligheter og mening

8 Særlig viktig er fokus på hvilke forventninger morgendagens brukergenerasjoner kan ha til tjenestene. Det er viktig at kommunens innbyggere blir informert og opplært i hva som nettopp er kjennetegn ved god omsorg, hvordan praksis skal fungere, og hvor grensene går for kommunens ansvar og hva den enkelte må forberede seg på å ta ansvar for sjøl. Dette stiller kommunen overfor ytterligere krav til å redusere ambisjonsnivået innenfor den delen av pleie- og omsorgstjenesten som retter seg mot eldre innbyggere. Alt dette i en periode framover hvor trolig reduserte statlige overføringer er resultat av redusert folketall totalt og særlig redusert antall innbyggere over 80 år. Reduserte antall innbyggere over 80 år har også betydning for bruken av både dagens sykehjemsplasser/korttidsplasser og omsorgsboligene. Trolig vil ikke kommunen ha behov for det antall boenheter (sykehjem og omsorgsboliger) som kommunen har i dag, dersom ikke andre bruksområder blir gitt, eller nye brukergrupper kan nyttegjøre seg boligmassen. Hovedutvalget vektlegger å leie ut ledig kapasitet i sykehjem og omsorgsboliger innenfor Fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Oslo, Akershus. Kostnader for leie av ledig kapasitet skal fortrinnsvis baseres på KOSTRA tall. Økningen i antallet yngre brukere og mangelen på sosial og kulturell aktivitet illustrerer at omsorgstjenesten er mer enn bare eldreomsorg. En rekke undersøkelser tyder på at det er på det sosiale og kulturelle området fremtidens kommunale omsorgstjeneste først og fremst kommer til kort, samarbeid med pårørende, frivillige og organisasjoner blir av denne grunn vesentlig. Overordnet plan/sektorplan , pleie- rehabilitering og omsorg, har som hensikt å skille mellom boligtilbud og tjenestetilbud. Med vedtak om like vedtekter for omsorgsboliger i Nore og Uvdal kommune, gir Hovedutvalg HSO fokus på at drift av omsorgsboligene tar utgangspunkt i summen av individuelle behov hos de som bor der, og at den tjeneste som ytes bygger på enkeltvedtaket om omsorgstjenester. Nore og Uvdal kommune skal ikke ha en allmenn strategi på flytting til sykehjem når behov for omsorgstjenester øker. At noen som flytter inn i omsorgsbolig må flytte på nytt senere, kan være en realitet når det gjelder eldre med demensdiagnosen. Disse vil i noen tilfeller kunne profitere på å flytte til et bofellesskap spesielt tilrettelagt for demente. Hovedutvalg HSO presiserer betydningen av å vurdere nivå på husleien i omsorgsboligene. Behandling i Kommunestyret : Følgende hadde ordet under debatten: Torkel Wetterhus, Arild Hellekleiv, Anne Grethe S Sevlejordet, Laila Halvorsen, Ole J Hallingstad. Fra administrasjonen redegjorde fagsjef. Innstillingen fra Hovedutvalg Helse, Sosial og Omsorg ble enstemmig vedtatt.

9 Vedtak i Kommunestyret : Overordnet plan/sektorplan , pleie- rehabilitering og omsorg, Nore og Uvdal kommune vedtas. Planen evalueres årlig i forkant av budsjettbehandlingen, for å sikre en kontinuerlig verdidebatt, og en forventningsavklaring på hva tjenesten kan yte. Overordnet plan/sektorplan , pleie- rehabilitering og omsorg, inkluderer plan for psykiatri, handlingsplan for helse- og omsorgspersonell, plan for rehabilitering og framtidig plan for demensomsorgen Overordnet plan/sektorplan , pleie- rehabilitering og omsorg, vektlegger utredning av uønsket deltid. Overordnet plan/sektorplan , pleie- rehabilitering og omsorg, inkluderer alle aldersgrupper, og vektlegger samtidig at alderdom ikke er noen sykdom. Barn og ungdom inkluderes som en del av planen. Nore og Uvdal skal gjennom planen være forberedt på økende antall yngre som i årene framover vil melde behov for til dels omfattende tjenester. Nye generasjoner både eldre og yngre brukere av pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenester, vil ha andre behov og ønsker når de melder sine behov for kommunale tjenester. Kommunen må møte dette med faglig trygg skjønnsutøvelse slik at en ikke yter tjenester i så stort omfang ut over det lovverk pålegger kommunene å yte. Dette både ut fra hva som er faglig riktig tjeneste, men også ut fra hensynet til en bærekraftig økonomisk ramme. Med utgangspunkt i loven og med utgangspunkt i Forskrift om kvalitet i pleie-og omsorgstjenestene for tjenesteyting, bygger Nore og Uvdal kommune på et prinsipp om at den enkelte bruker skal utnytte sine ressurser optimalt. Det vil si det den enkelte mestrer selv, skal den gjøre selv, gjennom dette tilstrebes mer delaktighet og aktivitet fra brukere som mottar tjenester, jamfør Stortingsmelding nr 25 Mestring, muligheter og mening Særlig viktig er fokus på hvilke forventninger morgendagens brukergenerasjoner kan ha til tjenestene. Det er viktig at kommunens innbyggere blir informert og opplært i hva som nettopp er kjennetegn ved god omsorg, hvordan praksis skal fungere, og hvor grensene går for kommunens ansvar og hva den enkelte må forberede seg på å ta ansvar for sjøl. Dette stiller kommunen overfor ytterligere krav til å redusere ambisjonsnivået innenfor den delen av pleie- og omsorgstjenesten som retter seg mot eldre innbyggere. Alt dette i en periode framover hvor trolig reduserte statlige overføringer er resultat av redusert folketall totalt og særlig redusert antall innbyggere over 80 år. Reduserte antall innbyggere over 80 år har også betydning for bruken av både dagens sykehjemsplasser/korttidsplasser og omsorgsboligene. Trolig vil ikke kommunen ha behov for det antall boenheter (sykehjem og omsorgsboliger) som kommunen har i dag, dersom ikke andre bruksområder blir gitt, eller nye brukergrupper kan nyttegjøre seg boligmassen. Hovedutvalget vektlegger å leie ut ledig kapasitet i sykehjem og omsorgsboliger innenfor Fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Oslo, Akershus. Kostnader for leie av ledig kapasitet skal fortrinnsvis baseres på KOSTRA tall. Økningen i antallet yngre brukere og mangelen på sosial og kulturell aktivitet illustrerer at omsorgstjenesten er mer enn bare eldreomsorg. En rekke undersøkelser tyder på at det er på det sosiale og kulturelle området fremtidens kommunale omsorgstjeneste først og fremst kommer til kort, samarbeid med pårørende, frivillige og organisasjoner blir av denne grunn vesentlig. Overordnet plan/sektorplan , pleie- rehabilitering og omsorg, har som hensikt å skille mellom boligtilbud og tjenestetilbud.

10 Med vedtak om like vedtekter for omsorgsboliger i Nore og Uvdal kommune, gir Hovedutvalg HSO fokus på at drift av omsorgsboligene tar utgangspunkt i summen av individuelle behov hos de som bor der, og at den tjeneste som ytes bygger på enkeltvedtaket om omsorgstjenester. Nore og Uvdal kommune skal ikke ha en allmenn strategi på flytting til sykehjem når behov for omsorgstjenester øker. At noen som flytter inn i omsorgsbolig må flytte på nytt senere, kan være en realitet når det gjelder eldre med demensdiagnosen. Disse vil i noen tilfeller kunne profitere på å flytte til et bofellesskap spesielt tilrettelagt for demente. Hovedutvalg HSO presiserer betydningen av å vurdere nivå på husleien i omsorgsboligene. Vedlegg: 1 Overordnet plan/sektorplan , pleie- rehabilitering og omsorg, Nore og Uvdal kommune. 2 Samordning/endring av vedtekter for omsorgsboliger Saksdokumenter: Handlingsplan Pleie- rehabilitering og omsorg Minstestandard for tjenester Pleie- rehabilitering og omsorg, K- sak 76/05 Ekstern analyse fra RO Stortingsmelding 25 ( ): Mestring, muligheter og mening. Folkemøte 8. MAI 2008 med tema Hva er god omsorg - oppsummering. Høringsbrev Svar til høring Uvdal pensjonistforening Svar til høring Rådet for eldre og funksjonshemmede Svar til høring Nore pensjonistforening Svar til høring Nore og Uvdal handicaplag Svar til høring Nasjonalforeningen for folkehelsen Svar til høring Fagforbundet Svar til høring Nore og Uvdal Høyre

11 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : F20 Saksmappe : 2008/711 Avd. : Pleie, rehabilitering og omsorg Saksbehandler : Lis Berit Nerli Endring av satser for omsorgslønn MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg Helse, sosial og omsorg /08 Kommunestyret /08 Saken gjelder: Endring av betaling / satsene på omsorgslønn. Fakta: Svært mye hjelp, pleie og tilsyn i heimen blir utført av private omsorgsytere. På tross av offentlige tjenester og støtteordninger er det private omsorgsarbeidet helt avgjørende i samfunnet sin innsats for de som trenger hjelp og pleie. Hovedformålet med omsorgslønnsordningen er å bidra til best mulig omsorg for de som trenger hjelp i dagliglivet, og å gjøre det mulig for private omsorgsytere å holde fram med omsorgsarbeidet. Omsorgslønn er hjemlet i sosialtjenesteloven 4-2, bokstav e Lønn til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunen har derfor plikt til å ha en ordning med omsorgslønn og midler til dette i det kommunale budsjettet. Imidlertid har en ikke rettskrav på omsorgslønn i henhold til sosialtjenesteloven 4-3. Når kommunen skal vurdere om det skal tilbys omsorgslønn til søkeren, er det mange moment som er relevante: Om omsorgsarbeidet er særlig tyngende. Om omsorgsarbeidet gjelder nødvendige omsorgsoppgaver. Om omsorg fra søkeren er det beste for den som trenger hjelp. Kommunen sine ressurser.

12 De momentene som er listet opp her er de viktigste, men andre moment kan og tale for eller mot å tilby omsorgslønn. De momenta som er lista opp er ikke vilkår for å få omsorgslønn. Kommunen kan derfor velge å tilby omsorgslønn, selv om ingen eller bare få av momentene foreligger i den saken det gjelder. Ett av formålene med omsorgslønnsordningen er å gi en godtgjøring til de som utfører pleie- og omsorgsarbeid for sine nærmeste og å legge til rette for at slikt privat omsorgsarbeid skal kunne fortsette. Omsorgslønnsordningen tar ikke sikte på å gi de som har tyngende omsorgsarbeid full lønn for hver time de arbeider. Dagens ordning: Nore og Uvdal kommune har i dag 6 omsorgsytere som mottar omsorgslønn. Gjeldende satser for omsorgslønn i Nore og Uvdal kommune ble vedtatt i kommunestyresak nr. 68/89. Satsene som brukes nå, er beregnet i 3 nivå på følgende måte: Sats 1, lønn for 6 timer pr. uke Sats 2, KS rundskriv sats for privat pleie Sats 3, 18,75 timer. Avlønning skjer hver måned. Saksbehandler ser det nødvendig å endre satsene for omsorgslønn i tråd med I-42/98. y ordning: De viktigste faktorene i endringen av de nye satsene, vil være vurderingen for hvilke timelønn som skal legges til grunn, og for hvor mange timer kommunen skal gi omsorgslønn. Timelønn Det er vanlig at kommunene fastsetter timelønna til de som får omsorgslønn likt som timelønna til hjemmehjelpere. Tallet på timer Kommunene kan selv avgjøre hvor mange timer de skal gi omsorgslønn for. Dette skal fastsettes etter en individuell vurdering. Utgangspunktet i vurderingen er hvor mange timer søkeren utfører «særlig tyngende omsorgsarbeid», jf ordlyden i loven og punkt 3.1, sitat: Forholdet til hjelpestønad til tilsyn og pleie Dersom den som trenger omsorg får hjelpestønad til tilsyn og pleie, kan kommunen ta hensyn til dette ved utmålingen av omsorgslønn. Verken hjelpestønad eller omsorgslønn vil vanligvis gi full betaling for det omsorgsarbeidet søkeren faktisk utfører. Kommunen bør ikke avkorte omsorgslønnen med mindre omsorgslønna og hjelpestønaden til sammen overstiger det som er rimelig å betale for omsorgsarbeidet. Dersom det ikke er søkt om hjelpestønad til tilsyn og pleie, kan kommunen kreve at den som trenger omsorg søker om slik stønad før søknaden om omsorgslønn blir behandla. Når vedkommende har søkt om hjelpestønad, skal kommunen behandle søknaden om omsorgslønn på vanlig måte. Kommunen kan ikke vente til søknaden om hjelpestønad er behandlet. Forholdet til pensjonspoeng (omsorgspoeng) Den som utfører omsorgsarbeid kan etter reglene i folketrygdlova 3-16 få 3,00 pensjonspoeng (omsorgspoeng) i folketrygda. Dette gjelder enten vedkommende får omsorgslønn eller ikke.

13 Forholdet til regler om skatt og arbeidsgivaravgift Omsorgslønn blir regnet som inntekt etter skatteloven. Mottakeren skal derfor betale skatt av lønna. Kommunen skal betale arbeidsgiveravgift etter folketrygdlova for personar som får omsorgslønn. Tilknyttingsforholdet mellom kommunen og omsorgslønnsmottakaren Helse- og omsorgsdepartementet tilrår kommunene å velge et oppdragstakerforhold når det inngås avtaler med omsorgsyter. I et oppdragstakerforhold er det viktig å legge til rette for at omsorgsyteren sikres ferie ved at kommunen tilbyr avlasting. I stedet for feriepenger er det også mulig å la omsorgslønna løpe som vanlig i den tida vedkommende får avlasting. Ved utmålinga av omsorgslønnen bør det tas hensyn til at oppdragstakere ikke har rett til sykepenger for de to første ukene de er syke. For å få sykepenger frå første sykedag må de tegne forsikring for tilleggssykepenger. Kommunen må sørge for at den som trenger omsorg får et forsvarlig tjenestetilbud dersom omsorgsyteren i en periode er sjuk. Økonomiske konsekvenser for Nore og Uvdal kommune Endring i omsorgslønnen gir på årsbasis økte driftsutgifter på kr Økte driftsutgifter forsøkes dekket innenfor eget budsjett i 2008, og tas inn i konsekvensjustert budsjett fra Saksbehandlers vurdering: Saksbehandler ser det nødvendig å endre satsene for omsorgslønn i tråd med I-42/98, se fakta. Dette skal fastsettes etter en individuell vurdering. Utgangspunktet i vurderingen er hvor mange timer søkeren utfører «særlig tyngende omsorgsarbeid», jf ordlyden i loven og punkt 3.1, Timene en kommer fram til, omgjøres til % stilling av 37,5 timer pr. uke som legges til fast utbetaling hver måned. Denne lønnen løper til ny vurdering foreligger De som mottar omsorgslønn får sin timelønn fastsatt, likt timelønn til de som yter hjemmehjelp. Rådmannens forslag til vedtak: Satsene for omsorgslønn endres i tråd med I-42/98, se fakta i saken. Dette skal fastsettes etter en individuell vurdering. Utgangspunktet i vurderingen er hvor mange timer søkeren utfører «særlig tyngende omsorgsarbeid», jf ordlyden i loven og punkt 3.1, Timene en kommer fram til, omgjøres til % stilling av 37,5 timer pr. uke som legges til fast utbetaling hver måned. Denne lønnen løper til ny vurdering foreligger De som mottar omsorgslønn får sin timelønn fastsatt, likt timelønn til de som yter hjemmehjelp. Tiltaket iverksettes fra Endring i omsorgslønnen gir på årsbasis økte driftsutgifter på kr Økte driftsutgifter forsøkes dekket innenfor eget budsjett i 2008, og tas inn i konsekvensjustert budsjett fra Vedtak i HSO Satsene for omsorgslønn endres i tråd med I-42/98, se fakta i saken. Dette skal fastsettes etter en individuell vurdering. Utgangspunktet i vurderingen er hvor mange timer søkeren utfører «særlig tyngende omsorgsarbeid», jf ordlyden i loven og punkt 3.1, Timene en kommer fram til, omgjøres til % stilling av 37,5 timer pr. uke som legges til fast utbetaling hver måned. Denne lønnen løper til ny vurdering foreligger

14 De som mottar omsorgslønn får sin timelønn fastsatt, likt timelønn til de som yter hjemmehjelp. Tiltaket iverksettes fra Endring i omsorgslønnen gir på årsbasis økte driftsutgifter på kr Økte driftsutgifter forsøkes dekket innenfor eget budsjett i 2008, og tas inn i konsekvensjustert budsjett fra Vedlegg: Rundskriv I-42/98 Behandling i Hovedutvalg Helse, sosial og omsorg : Hovedutvalget sluttet seg enst. til rådmannens innstilling. Vedtak / Innstilling Hovedutvalg Helse, sosial og omsorg : Satsene for omsorgslønn endres i tråd med I-42/98, se fakta i saken. Dette skal fastsettes etter en individuell vurdering. Utgangspunktet i vurderingen er hvor mange timer søkeren utfører «særlig tyngende omsorgsarbeid», jf ordlyden i loven og punkt 3.1, Timene en kommer fram til, omgjøres til % stilling av 37,5 timer pr. uke som legges til fast utbetaling hver måned. Denne lønnen løper til ny vurdering foreligger De som mottar omsorgslønn får sin timelønn fastsatt, likt timelønn til de som yter hjemmehjelp. Tiltaket iverksettes fra Endring i omsorgslønnen gir på årsbasis økte driftsutgifter på kr Økte driftsutgifter forsøkes dekket innenfor eget budsjett i 2008, og tas inn i konsekvensjustert budsjett fra Behandling i Kommunestyret : Følgende hadde ordet i saken: Torill Karlsrud SP Laila Halvorsen SV Hovedutvalgets innstilling ble enst. vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : Satsene for omsorgslønn endres i tråd med I-42/98, se fakta i saken. Dette skal fastsettes etter en individuell vurdering. Utgangspunktet i vurderingen er hvor mange timer søkeren utfører «særlig tyngende omsorgsarbeid», jf ordlyden i loven og punkt 3.1,

15 Timene en kommer fram til, omgjøres til % stilling av 37,5 timer pr. uke som legges til fast utbetaling hver måned. Denne lønnen løper til ny vurdering foreligger De som mottar omsorgslønn får sin timelønn fastsatt, likt timelønn til de som yter hjemmehjelp. Tiltaket iverksettes fra Endring i omsorgslønnen gir på årsbasis økte driftsutgifter på kr Økte driftsutgifter forsøkes dekket innenfor eget budsjett i 2008, og tas inn i konsekvensjustert budsjett fra 2009.