Hektisk. i supply Side DNMF har gode forsikringsordninger side 20. Fisker etter større engasjement side 30-31

Transkript

1 1/2011 Hektisk i supply Side DNMF har gode forsikringsordninger side 20 Fisker etter større engasjement side NSOF med helt nytt kursprogram side 40-41

2 Innhold og leder. Utsettes for ufattelige lidelser FORSIDEFOTO: Omar Jørgensen 1/2011 Hektisk i supply Side DNMF har gode forsikringsordninger side 20 Fisker etter større engasjement side NSOF med helt nytt kursprogram side Norsk maritim satsing i Brasil 4 - Bevæpning vil øke faren for voldsbruk 6 Vegard Ulvang motiverte sjølfolk 8 Landkrabben som havnet i langfart 10 Slepebåt i Vest med dansk flagg 12 Norsk offshore-optimisme i Aberdeen 13 Det var tider det 18 Leserinnlegg 50 Jubilanter 52 Frivakta 54 Krever danskeferje kastet ut av NIS 56 DET NORSKE MASKINISTFORBUND 20 NORSK SJØMANNFORBUND 30 NORSK SJØOFFISERSFORBUND SJØFOLK holdes akkurat nå som gisler av somaliske pirater. 793 enkeltpersoner som hver og en utsettes for et umenneskelig press både fysisk og psykisk. Mange har sittet månedsvis i fangenskap uten kontakt med verken omverdenen eller familie. PIRATENE ANGRIPER oftere enn før. De angriper stadig lengre fra land og de er blitt enda mer brutale. Det er derfor naturlig at spørsmålet om privat bevæpning om bord reises av stadig flere ikke minst av sjøfolkene selv. SJØMANNSORGANISASJONENE FRYKTER at privat bevæpning vil virke mot sin hensikt. I stedet for at sjøfolkene blir tryggere, risikerer man nye omdreininger i voldsspiralen og enda større fare for at sivile liv går tapt. Privat bevæpning reiser også en rekke uavklarte juridiske spørsmål. En hver form for bevæpning må skje i militær regi og etter oppfordring fra kapteinen. NÅR DET ER SAGT etterlyser vi et langt større militært nærvær i farvannet. En omfattende utvidelse av konvoiene kombinert med nitidig implementering av «Best Management Practice» på hvert enkelt skip er et minimumskrav. DESSVERRE FINNES DET INGEN enkel løsning på piratproblemet, men det kreves en helt annen innsats fra både myndigheter og samtlige aktører innen skipsfartsnæringen. Det internasjonale samfunn kan ikke lenger leve med dagens situasjon. SJØMANNSORGANISASJONENE HAR LENGE oppfordret seriøse rederier til å sende skipene sine rundt Afrika. I tillegg til at man på denne måten i langt sterkere grad sikrer sjøfolks liv og helse, vil slike beslutninger bidra til å frata piratene levebrødet. Parallelt må selvfølgelig verdenssamfunnet arbeide aktivt for å finne en politisk løsning på land i Somalia. Først da vil man få endelig bukt med piratvirksomheten i farvannet. Det må et samlet krafttak til for å stoppe terrorismen overfor sjøfolkene. De betaler en alt for høy pris for å holde verdenshandelen i gang. UTGIVERE: Det norske maskinistforbund Norsk Sjømannsforbund Norsk Sjøoffisersforbund REDAKTØRER: Vigdis Askjem Dahl vigdis.askjem.dahl@maritimlogg.no Mob.: Roy Ervin Solstad roy.solstad@maritimlogg.no Tlf.: /Mob.: Omar Jørgensen omar.jorgensen@maritimlogg.no Tlf.: /Mob.: ANSVARLIG REDAKTØR: Hans Sande REDAKSJONEN AVSLUTTET: 25. januar NESTE NUMMER: 1. mars MATERIELLFRIST: 15. februar LAYOUT: Stiftelsen LO Media Katrine Nordbø, Stine Iversen, Monica Hilsen og Eva-Lill Bekkevad TRYKK: Aktietrykkeriet OPPLAG: nummer per år ISSN: MILJØMERKET Trykksak 2 Maritim Logg 1/2011

3 aktuelt NIS-tilpasset «hovedavtale» Under NIS-forhandlingene ble partene enige om å forhandle frem en tillitsvalgtsordning for tariffområdet Nordisk NIS som skal gjelde senest fra 1. januar TEKST OG FOTO: Omar Jørgensen Som fagforening er dette selvfølgelig et meget viktig punkt for oss. Det sikrer sjøfolk på NIS-skip rettigheter og medbestemmelse andre norske arbeidstakere tar som en selvfølge sier forhandlingslederne Hege- Merethe Bengtsson (Det norske maskinistforbund, Geir Hagerupsen (Norsk Sjømannsforbund) og Hans Sande (Norsk Sjøoffisersforbund). Andre viktige punkter: Ferie/fritidsregnskapet skal gjøres opp minst annethvert år. Flere detaljer om dette vil fremkomme når overenskomsten skal oppdateres. Det innføres velferdspermisjon i forbindelse med fødsel tilsvarende det som ble forhandlet frem under NOR-oppgjøret i fjor høst. Valgte verneombud får nå i tillegg en godtgjørelse på kr 500,- om måneden om bord. Man kan lokalt i rederiet etablere verkstedsavtale. I tillegg ble det også avtalt noen andre tillegg og bestemmelser. Les protokollene på de enkelte forbunds nettsider. Utvidet velferdspermisjon I hovedoppgjøret ble partene ellers enige om 3 % lønnsøkning, med en garanti på minst kr 600,- i måneden, for nordiske sjøfolk som seiler på skip registrert i Norsk Internasjonalt skipsregister (NIS). Det generelle tillegget på 3 % legges på 0-årshyresatsene og på alle kronetillegg i overenskomsten, inkludert kostpenger. FORHANDLINGER: I første rekke fra venstre sitter Geir Hagerupsen (Sjømannsforbundet), Bernhard Lie-Nielsen og Hans Sande (begge Sjøoffisersforbundet) og Hege-Merethe Bengtsson (Maskinistforbundet). UNDER KJØLEN Søknadsfrist til «Kølafondet» er 1. mars. Sjøfolk som ønsker å søke om premie fra Sjømanns fondet av 1918 (populært kalt «Kølafondet») må sende søknad innen 1. mars. Søknadsskjema og «kvalifikasjonskrav» kan lastes ned fra (skriv Sjømannsfond i søkefeltet). Jakter nordlyset Å reise med Hurtigruten om vinteren er i ferd med å bli populært. De siste fire årene har antall gjestedøgn om vinteren økt med 110 prosent. Det er tyskerne som er i flertall, men også briter, franskmenn og nederlendere finner fram til vinterturene langs norskekysten. For mange er nordlyset en uhyre sterk, nesten som en religiøs opplevelse. Tårer renner, og gleden er ekstra stor for dem som også klarer å ta bilde av fenomenet, sier reiseleder Aud Ræstad på hurtigrutebåten «Polarlys». Maritim Logg 1/2011 3

4 aktuelt Vil ha et ord med i I år skal regjeringen legge fram sin Brasil-strategi. Den maritime satsingen vil bli sentral, og de norske sjømannsorganisasjonene vil være med å påvirke. TEKST: Roy Ervin Solstad FOTO: Omar Jørgensen Allerede midt i februar drar en næringslivsdelegasjon med næringsminister Trond Giske i spissen til Brasil. Der vil fokuset først og fremst være maritim offshore og transport. Det er Næringsog Handelsdepartementet som har gitt Innovasjon Norge oppdraget å arrangere programmet, og blant de som inviterer til Brasil-turen finnes også Norges Rederiforbund. Med på lasset følger selvsagt de tre sjømannsorganisasjonene. Passe på rederne De siste årene har antallet norske fartøy og rederier som opererer i den offshore-baserte brasilianske oljeindustrien eksplodert. Alt tyder på at den utviklingen vil fortsette. Får sjømannsorganisasjonene det som de vil, kommer det til å skje med et betydelig antall norske sjøfolk om bord. Det gjør at delegasjonsreisen til Brasil er blitt prioritert av alle de tre organisasjonene. I forhold til offshoresektoren har Norge med sin kompetanse og teknologi mye å tilby som kan være nyttig for Brasil. Det er derfor svært viktig for sjømannsorganisasjonene å være tilstede på denne reisen og tilrettelegge for en fremtidig samhandling og bruk av norske sjøfolk og norske fartøyer og teknologi, sier generalsekretær i Det norske maskinistforbund, Hilde Gunn Avløyp til Maritim Logg. Direktør Hans Sande i Sjøoffisersforbundet påpeker at sjømannsorganisasjonene må følge med på hva arbeidsgiverne gjør, også utenfor Norge. Dessverre ser vi at norske redere ikke alltid er like interessert i å ta med seg norsk besetning til oppdrag FORBERENDE MØTE: Direktør i Sjøoffisersforbundet, Hans Sande, nestleder i Sjømannsforbundet Johnny Hansen og generalsekretær Hilde Gunn Avløyp i Maskinistforbundet diskuterer opplegg og strategi før delegasjonsreisen til Brasil. utenfor norsk sokkel. Det kan resultere i at vi som sjømannsstand mister muligheten til å bygge opp operativ erfaring fra operasjoner som skiller seg vesentlig ut i fra hva vi er vant med på norsk sokkel, sier han. Nestleder i Sjømannsforbundet, Johnny Hansen, ser samtidig på reisen til Brasil som en ypperlig anledning til å ha samtaler med de brasilianske sjømannsorganisasjonene. At både fagforeninger, regjeringen og arbeidsgiverne er til stede er heller ingen ulempe. For oss er det viktig å delta fordi vi får mulighet til å fremheve den norske modellen med trepartssam- UNDER KJØLEN Finn skipet på mobilen. Har du en mobiltelefon med Android nettleser, kan du gå i Android Market og søke opp Marine Traffic. Da vil du kunne laste ned en gratis applikasjon som gjør det mulig å søke opp og finne skip over hele verden. Tjenesten gir deg blant annet skipsnavn, hastighet og oversikt over siste og neste havn i tillegg til at skipet blir plassert på kartet. Du kan også gå direkte til kartsider for å se hvilke båter som er i nærheten. Har man ikke android, så finnes de samme muligheten på 4 Maritim Logg 1/2011

5 NORGE Brasil-laget arbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og staten, understreker Hansen. God dialog Han håper at den kommende Brasil-strategien vil ha sin basis i regjeringens maritime strategi «Stø kurs». Der er norske sjøfolk en vesentlig del, sier han, og får full støtte fra NSOF og Dnmf. Jeg håper at strategien sier noe om hvor viktig det er for Norge og den maritime klyngen at norsk operativ kompetanse får innpass også utenfor norsk sokkel. Det er viktig for å kunne vedlikeholde og videreutvikle vår globale særstilling som leverandør av avanserte offshoreoperasjoner, sier Hans Sande. Målet må være at brasilianske myndigheter og maritime miljøer ser seg tjent med å bruke norske sjøfolk og norsk maritim teknologi og at de vil satse på det maritime Norge som en hovedsamarbeidspartner, sier Hilde Gunn Avløyp. Hun avslører at det allerede er en god dialog mellom organisasjonene i maritim sektor og de maritime myndigheter om Brasil-strategien. Vi har de samme interessene og vil kunne bidra til at regjeringen kan legge en gjennomførbar og god norsk strategi, sier hun. Samarbeidspartnere Sjømannsorganisasjonene mener det er viktig at det etableres et godt samarbeid med søsterorganisasjoner i Brasil for å sikre både norske og brasilianske sjøfolk jobbmuligheter. Brasiliansk fagforening har sterke bånd til myndighetene og det er viktig at vi koordinerer vårt arbeid med fagbevegelsen. Vår strategi har vært å være en samarbeidspartner fremfor en konkurrent, poengterer Hans Sande. Nettopp dette er viktig for å sikre et godt samarbeid med fagforeningene i Brasil. De brasilianske fagforeningene er helt klart opptatt av å sikre rammevilkårene som er satt av myndighetene, og de vil neppe akseptere at det gjøres forsøk på å underminere disse, sier Johnny Hansen. RIO DE JANEIRO Strømstadferjene i brann. Den 13. januar oppstod brann i maskinrommet på ferja «Color Viking» som trafikkerer strekningen Sandefjord Strømstad. Båtens egne systemer tok seg av brannen, mens passasjerene ble samlet i restauranten. Det var litt ekkelt da vi så noen som kom i redningsvest. Men mannskapet var veldig proffe, forteller Arnhild Andresen (66) fra Fredrikstad til Sandefjords Blad. Samme avis kan fortelle at mindre enn en uke senere begynte det å brenne på den andre ferja til Color Line som går mellom Norge og Sverige, MS «Bohus» da den lå i dokk i Danmark for reparasjoner. En skjærebrenner antente diesel, men brannvesenet fikk raskt slukket brannen, og heller ikke her ble personer skadet. Maritim Logg 1/2011 5

6 aktuelt Avviser privat FAKTA I skrivende stund sitter det ifølge EU NAVFOR 693 sjøfolk fra 29 skip i fangenskap hos somaliske pirater. Ifølge International Maritime Bureau ble det i fjor kapret 53 skip med et mannskap på 1181 personer på verdensbasis. Kapringen utenfor Somalia utgjør 92 prosent av alle kapringer. Somaliske pirater har begynt å bruke kaprede skip som moderskip på sine pirattokt. Dermed truer de enda større havområder og kan i langt større grad operere uavhengig av værforhold. Eksperter frykter skip kan angripes så langt unna som utenfor Sør-Afrika og Øst-India Sjømannsorganisasjonene reagerer skarpt på at Forsvarsdepartementet åpner for privat bevæpning om bord på skip som er truet av pirater i Adenbukta. TEKST: Omar Jørgensen FOTO: Scanpix Vi tror ikke privat bevæpning er rette veien å gå for å beskytte sjøfolk mot pirater, sier Det norske maskinistforbund, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund i en felles uttalelse. Sjømannsorganisasjonene er samtidig meget forundret over at de ikke er blitt spurt om hvilke refleksjoner de gjør seg om våpen på skipene. Uavklarte ansvarsforhold Vi må ha økt militær tilstedeværelse i farvannet, både fordi Norge er en stor sjøfartsnasjon og fordi vi er meget avhengig av internasjonal handel, presiserer Hilde Gunn Avløyp (Maskinistforbundet), Hans Sande (Sjøoffisersforbundet) og Jacqueline Smith (Sjømannsforbundet). Men de påpeker samtidig at bevæpning reiser en rekke juridiske spørsmål og uavklarte ansvarsforhold. De tre lederne fastholder at en varig løsning på piratvirksomheten ligger på land i Somalia. De mener at inntil en politisk løsning foreligger - eller eventuelt den militære innsatsen er sterk nok til å få bukt med problemet burde skipene som er særlig utsatt seile rundt Afrika. Det vil redusere piratvirksomheten betydelig, sier Avløyp, Sande og Smith. Etisk spørsmål Man må hele tiden ha fokus på den enkelte sjømann. I dag sitter nesten 700 personer i fangenskap hos regelrette terrorister. Det skal ikke mye fantasi til for å forestille seg hvor sterkt press hver enkelt person lever under i uvisshet om de overlever eller ikke. I bunn og grunn dreier piratvirksomheten seg derfor om et moralsk spørsmål: Hvor mye skal et enkelt- individ risikere å lide for at verdenshandelen skal foregå på billigst mulig måte, spør Hilde Gunn Avløyp, Hans Sande og Jacqueline Smith. Sjømannsorganisasjonene er også meget kritiske til at norske rederier som har skip under bekvemmelighetsflagg krever norsk innsats. Norskkontrollerte rederier som krever norsk tilstedeværelse i Adenbukta bør støtte opp om norsk skipsfart. Det kan de gjøre ved å flagge skipene sine inn i norske registre, mener de tre lederne. Trioen er også meget skeptisk til framveksten av mer eller mindre seriøse aktører som tilbyr sine sikkerhetstjenester i kjølvannet av den uhyrlige piratvirksomheten. NRK-debatt Piratvirksomhet, bevæpning og private sikkerhetsstyrker var også tema under en NRK-debatt UNDER KJØLEN DSO-besøk på Bredford Dolphin. Hege- Merethe Bengtsson og Rune Larsen Røine fra DSO sentralt besøkte 11. januar Bredford Dolphin på CCB basen på Sotra. Det nærmet seg slutten av verkstedsoppholdet og naturlig nok var det hektisk aktivitet om bord for å få riggen klar for nytt oppdrag for Statoil. Til tross for det ble det tid til å snakke med flere DSO-medlemmer og andre som vurderte å melde seg inn i DSO. Medlemmene var særlig opptatt av at utdannelse og opparbeidede maritime sertifikater skal gjenspeile seg i lønnen. Videre var de opptatt av den store arbeidsmengden og «trøkket» som er under verkstedsopphold. Det at skipsavtaler nå har fått inn en bestemmelse om mulighet for verkstedsavtaler fant de interessant. 6 Maritim Logg 1/2011

7 ANNONSE bevæpning på tv og radio 18. januar. Direktør Hans Sande understreket på nytt i programmet at piratvirksomheten må løses politisk. Så lenge piratene kan tjene svimlende summer på sin terrorisme samtidig som risikoen for å bli tatt og straffet er minimal er det vanskelig å få bukt med problemet, mente han. Statssekretær Roger Ingebrigtsen i Forsvarsdepartementet modererte seg i debatten i forhold til uttalelser til media dagen i forveien. Under debatten sa han at rederiene bør tenke seg godt om før de setter væpnede vakter om bord og at også han var redd for en voldskarusell. Sjømannsorganisasjonene er for øvrig representert i Nærings- og handelsdepartementets sikkerhetsutvalg. Dette utvalget har møte samme dag som Maritim Logg går i trykken. MILITÆRT ANSVAR: Militært personell fra EU NAVFPR-styrkens «Galicia» border en mistenkelig båt utenfor Kenya. Foto: AFP - EU NAVOR. Er du interessert i helse og velværereise til Atomske toplice, Slovenia? Du kan velge mellom 5 eller 8 dagers guidet gruppereise fra 20.april Pris for 8 dagers opphold pr pers. i dobbelt rom og halv pensjon 649 Euro pluss turistgebyr. Tillegg for enkeltrom 26 Euro pr dag. Reiseomkostninger med fl y t/r Oslo- Zagreb og buss Zagreb- Atomske Toplice kommer i tillegg. Julija P.Lande Mobil: Fra venstre: DSO-tillitsvalgt og medlem i styret i DSO-klubben i Dolphin, maskinkontrollromsoperatør Torbjørn Eilertsen, Rune Larsen Røine, Hege Merethe Bengtsson og maskinkontrollromsoperatør Stefan Smit. Tvist løst for plattformsjefer. Norsk Sjøoffisersforbund fikk før jul oversendt en tvist om overtidsgodtgjørelse for pålagt kurs for plattformsjefene i Transocean. Det ble deretter avholdt et konstruktivt forhandlingsmøte i Norges Rederiforbunds lokaler. Partene ble enige om å gå hver til sitt og gå noe dypere inn i problemstillingen før en eventuelt skrev en uenighetsprotokoll. Norsk Sjøoffisersforbund/DSO har nå blitt informert av Transocean om at de betaler ut kursgodtgjørelsen i henhold til tariffens bestemmelser om pålagte kurs. Maritim Logg 1/2011 7

8 LIVSSTIL Bedre hels FYSISK AKTIVITET I 30 MINUTTER HVER DAG: er tidlige skimester Vegard Ulvangs anbefaling som en god start til bedre helse. Fysisk aktivitet & helse FAKTA Fysisk inaktive har høyere risiko for tidlig død Regelmessig fysisk aktivitet beskytter mot utvikling av hjerte-karsykdom, høyt blodtrykk, diabetes type 2, overvekt, fedme, tykktarmskreft og brystkreft Fysisk aktivitet forbedrer mental helse og er viktig for muskel-, skjelett og leddhelse Kilde: Fysisk aktivitet og helse -anbefalinger, SEF 2000 Det vanskelige er å gjenta de enkle ting, dag etter dag, måned etter måned, år etter år. TEKST OG FOTO: Vigdis Askjem Dahl Det sa Vegard Ulvang, motivator og inspirator under Livsstilkonferanse for sjøfolk på Fosnavåg. Aktivitet er en del av livet mitt. Selv må jeg stadig ut å løpe. Kroppen min er så vant til det, at får jeg ikke trent blir jeg syk, fortalte Vegard Ulvang, og har et godt råd til bedre helse. Ut og spring! Ikke at man nødvendigvis trenger ta på joggeskoa, men gjør noe aktivt. Det er bare fantasien som setter grenser, sa Ulvang. Ulvangs tips er å sette seg de små målene i livet. Bruk dagbok og noter. Da kan man gå tilbake og se om det er blitt resultater for eksempel i forhold til kosthold, vekt og mosjon. Begynn med de små og få gram. Vei deg og skriv ned. Hva er det egentlig du spiser, hvor mye trimmer du og hva er det som virker i forhold til en vektreduksjon. Lær av egne erfaringer. I tolv år skrev jeg dagbok. Da så jeg hvordan resultatene vokste. Det var motiverende, sa Ulvang, og fortalte at det er de små forandringer som gir store forbedringer. Helse ombord For faktum er at sjøfolk er sykere enn andre yrkesaktive og de dør tidligere. Nå kommer det også krav om at arbeidsgivere må gjøre mer for å legge til rette for en helsefremmende livsstil. Men lite vil nok bedres hvis ikke sjøfolka selv vil og gjør en innsats for å holde seg i form. Mat og kosthold er viktig, men det handler også om å holde seg aktivt i form og eget forhold til rus midler UNDER KJØLEN Grønn maritim u-hjelp. En avtale mellom FNs sjøfartsorganisasjon IMO, og Norad gjør at Norge gir rundt 17,5 millioner kroner til miljøprosjekter innen maritim sektor i utviklingsland, skriver Maritimt Magasin. Avtalen er et viktig bidrag fra Norge for å nå målet om en mer miljøvennlig og sikker internasjonal skipsfart, sider næringsminister Trond Giske (bildet). Det er Sørøst-Asia og Afrika som er prioritert område, heter det videre. 8 Maritim Logg 1/2011

9 e! Les mer på som alkohol. Livsstil og miljøfaktorer har stor betydning for helsetilstanden vår. Så mye som 70 prosent av alle sykdommer som behandles i helsevesenet har en sammenheng med miljøet vi er en del av og de livsvanene vi velger. EMed testen Helseplager og sykdom knyttet til livsstil og miljøfaktorer har økt betydelig de siste årene. Både personlige valg i forhold til hvordan man lever sammen med ulike miljøforhold i hjemmet og på arbeidsplassen vil påvirke helsetilstanden. Mange er usikre på hvilken risiko de har for å utvikle sykdom relatert til livsstil og miljø, og hvor arvelig belastet de er. Den nyutviklede emed testen skal gi en rask status på livsvaner og miljøfaktorer som har en dokumentert sammenheng med framtidige helseplager og sykdommer. Ola Rønsen, idrettslege Det vil si at er du bedagelig anlagt, spiser mer enn du har godt eller for eksempel drikker for mye alkohol og røyker for mange sigaretter, vil det ha en innvirkning på helsa di. Samtidig har det daglige kravet til fysisk aktivitet gått ned. og medisinsk ansvarlig for OL-helseteam ved Olympiatoppen er gründeren bak dataprogrammet, som for den enkelte viser sammenhengen mellom helse, velvære og arbeidsevne. Hensikten er å kombinere kombinere medisinsk kompetanse med moderne it-løsninger for å fremme helse. Ved hjelp av elektronisk baserte tester for kartlegging og oppfølging av personer med risikofaktorer og helseplager knyttet til livsstil og miljø. Kartleggingen kan brukes for å se sammenhengen mellom sykefravær, produktivitet og lønnsomhet i en bedrift. HELSESJEKK: Ola Rønsen, idrettslege og medisinsk ansvarlig for OL-helseteam ved Olympiatoppen er gründeren bak emed. Rekord for 50 års-jubilanten. I år er det 50 år siden ferjeruten mellom Oslo og Kiel ble åpnet. Samtidig kan Color Line juble for rekord i antall passasjerer. Nærmere 1,1 millioner gjester reiste med Color Lines cruiseskip «Color Magic» og «Color Fantasy» mellom Norge og Tyskland i Samlet representerer turistene som kommer til Norge med Color Lines skip et årlig forbruk på land i Norge på over 3,5 milliarder kroner. 60 prosent av de utenlandske gjestene om bord kommer fra Tyskland. På linjen Oslo-Kiel har antallet tyske gjester i 2010 økt med nesten 7 prosent og utgjør nå 84 prosent av de utenlandske gjestene ombord. Maritim Logg 1/2011 9

10 reportasje Fra furulegger til sjøbein Hvis du hater skipsfart, saltvann og måkeskrik er Ljørdalen i Trysil det beste stedet å bosette seg i Norge. Ingen steder er du lenger unna havet. Det vet sjømannen Henrik Nåsved Storbæk. Han bor der. TEKST OG FOTO: Roy Ervin Solstad Fra Atlanterhavet i Norge til Stillehavet i Russland går det et sammenhengende bredt belte barskog. Boreal skog kalles det, og lengst inn mot svenskegrensa, gjemt bak millioner av furu- og granlegger bor Henrik Nåsved Storbæk. Han er 19 år og fra Ljørdalen i Trysil kommune. Ifølge GPSen min på bilen er det 237 kilometer dit fra Bjørvika i Oslo. Eller snaut 128 nautiske mil om man skal bruke maritim måleenhet. Det er det ikke så mange i Ljørdalen som gjør. Henrik er den eneste. Den høye bredden Mens jeg fyker nordover på E6 fra Oslo tenker jeg på hva det er som får en tenåring fra de dype skoger til å velge seg en yrkeskarriere til sjøs. Jobbvalget blir ikke mer opplagt når jeg først passerer Løiten Brænderi på Løten og Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Langs kysten er det ofte fyrtårnene som er de høyeste bygningene. Her er det Felleskjøpets silo, smiler jeg for meg selv i det jeg krysser brua over Glomma på vei østover. En liten time senere parkerer jeg bilen i Trysil sentrum. Overalt ser jeg bredbeinte mennesker, men det er ikke sjøbein de setter. I nesten 15 kuldegrader har man på så mye klær at det er vanskelig å ha trang beinføring. Ljørdalen ligger 40 kilometer videre, men på dårlige vinterveier har Henrik tilbudt seg å møte meg i Trysil på kafeen Rialto, som av alle ting betyr «den høye bredden». Kanskje er det flere som drømmer om havet her? Dro alene Jeg skulle egentlig ikke bli sjømann, ler han på spørsmålet mitt. Som 15-åring flytta han til Elverum for å gå på videregående skole. Henrik ville bli bilmekaniker. Slik gikk det ikke. Læreren vår i Elverum sa til oss at det hadde vært tøft om noen valgte maritimt når vi skulle videre fra grunnkurs mekanikk. En kamerat og jeg bestemte oss for å prøve, men han trakk seg, så da dro jeg til Tønsberg på Færder videregående alene, forteller han og tar en stor slurk kaffe. Svart selvsagt. Man får både espresso, latte og hva de nå heter alle de ulike kaffetypene som finnes på den urbane kafeen i Trysil. Spørsmålet mitt om hva slags kaffe han ville ha, bare lo han av. Langfart I ett år gikk han på skole i Tønsberg, men det var verken elvebåter på Glomma, Skibladner på Mjøsa eller innlandsferja på Randsfjorden som lokket unggutten fra Ljørdalen når han skulle velge lærlingplass. Jeg ville på langfart, sier han kontant. Det valget har ført til mye anger. Ikke hos Henrik, men hos kompisen som valgte å bli bilmekaniker i stedet for å dra til sjøs slik planen egentlig var. Jeg mønstret på i Cape Town, og har på de tolv månedene jeg har i fartstid til nå, blant annet vært i Singapore, Saudi Arabia, Canada, Columbia, Venezuela og De Nederlandske Antiller i Karibia, smiler han. Kystvakta neste Om bord er det kun en kadettlærling og han selv som er norske. Offiserene er russiske og mannskapet fra Filippinene. Totalt er de 26 om bord i det rundt 330 meter lange skipet. Det går på engelsk om bord, og det var veldig uvant på den første turen, men jeg angrer ikke på valget mitt i det hele tatt. Jeg får sett mer av verden og tjener godt, påpeker han. Til sommeren skal motormannslærlingen ta fagbrev. Så blir det militæret. Jeg lurer på om jeg skal binde meg for noen år, slik at jeg 10 Maritim Logg 1/2011

11 kan få tatt videreutdanning, forklarer 19-åringen. Det gjør at både hæren og flyvåpenet er uaktuelt. Jeg vil prøve å søke meg inn i Kystvakta, forteller han. Målet er nemlig krystallklart. Han vil fortsette som sjømann. Jeg ser for meg en karriere til sjøs som maskinist, men da må jeg gå litt mer skole. Helst vil jeg fortsette i langfart, men det kan bli vanskelig da det er få norske maskiniststillinger på langfart, sier han. Stolte foreldre Henrik innrømmer at det kan være tungt å være borte tre og fire måneder på jobb, men at han har full støtte hjemmefra for yrkesvalget sitt. Det verste er nok at jeg ikke ser venner og familie jevnlig. Det hender man savner de hjemme, men det venner man seg til. De hjemme må nok ta litt av skylda for at jeg havnet til sjøs. Jeg var litt usikker og nervøs før jeg valgte maritimt, men de backet meg opp, forteller han. Ingenting tyder på at den støtten er blitt mindre etter at han begynte som lærling i langfart. Jeg tror de er stolte av meg, sier han. Ser verden Til sommeren når fagbrevet er unnagjort er det en telefon Henrik har tenkt å ta. Planen er å ringe den gamle læreren min i Elverum. Da skal jeg fortelle ham hvordan det har gått med meg, sier han fornøyd. Det er nemlig liten tvil om at for 19-åringen fra Ljørdalen synes sjømannslivet gir mer pluss enn minus i regnskapet. På alle måter. Det beste med å være sjømann er at man kommer hjem med lomma full av penger. Om bord bruker man ikke noe. Hvis man ikke er så hjemmekjær oppfordrer jeg alle til å reise ut, gjerne på langfart. Da får du sett verden gratis, avslutter Henrik Nåsved Storbæk. FAKTA Navn: Henrik Nåsved Storbæk Alder: 19 Bosted: Ljørdalen Yrke: Motormannlærling Skip: «Front Energy» Rederi: V.Ships Norge (skipet eies av Frontline) Aktuell: Den sjømannen i Norge som bor lengst fra havet FRA DE DYPE SKOGER: Motormannlærlingen Henrik Nåsved Storbæk fra Ljørdalen fire mil videre inn i skogen fra Trysil, ville bli bilmekaniker, men ombestemte seg. I stedet for å jobbe på et bilverksted på Hedemarken har han de siste par årene seilt mellom Asia, Afrika, Sør- og Nord-Amerika. Maritim Logg 1/

12 aktuelt Dansk flagg, danske sjøfolk men norsk beredskap og norske vilkår Frå nyttår ble den norske nasjonale slepebåtberedskapen utvidet til også å gjelde Vestlandet. Det sørger danske sjøfolk med norske lønns- og arbeidsvilkår på et danskflagget fartøy for. TEKST: Roy Ervin Solstad FOTO: Bukser & Bergning Det var noen øyebryn som ble hevet da det viste seg at vinneren av anbudet, slepebåten T/B «BB Ocean» som er eid av det norske rederiet Bukser & Bergning, gikk med dansk flagg. Kystverket bekreftet imidlertid raskt at kontrakten var klar på at det skulle være norske lønns- og arbeidsvilkår om bord. Alle fartøyene i den statlige slepeberedskapen for Kystverket i 2011, inkludert «BB Ocean», har norske lønns- og arbeidsvilkår om bord. Dette er nedfelt i kontakten mellom oppdragstager og Kystverket, sier beredskapsdirektør i Kystverket, Johan Marius Ly til Maritim Logg. I null Det får uansett ikke rederiet til å vurdere å sette norsk flagg på fartøyet. Administrerende direktør John A. Nielsen sier det er uaktuelt å flagge slepebåten inn til Norsk Ordinært Skipsregister, NOR. Vi kjøpte båten fra et annet, internasjonalt flagg, og da var det mest hensiktsmessig å registrere båten i det Danske Internasjonale Skipsregistreret, DIS. Kostnadsmessig ville en omflagging til NOR gå i null, og det har derfor ikke vært tema, sier Nielsen til Maritim Logg. Ifølge Nielsen vil det til en hver tid jobbe fire-fem sjøfolk om bord, men noen stor norsk bemanning vil det ikke bli. Det vil være mest dansker om bord, påpeker John A. Nielsen i Bukser & Bergning. Delvis fornøyd Nestleder i Norsk Sjømannsforbund Johnny Hansen er glad for at sjømannsorganisasjonenes krav om norske lønns- og arbeidsvilkår er nedfelt i kontrakten. Vi er fornøyd med norske vilkår, men det er likevel beklagelig at det på tross av det, ikke er mulig med norske arbeidsplasser, sier han. Oljedetekterende radar T/B «BB Ocean» vil operere mellom Kristiansund og Fedje, og kontrakten er på et år, med opsjon på enda ett. Det er Vardø trafikksentral som har operativ kontroll på fartøyet som disponeres av Kystverket. I kontrakten med Kystverket, har rederiet forpliktet seg til å installere oljedetekterende radar og infrarødt kamera om bord. Det vil gjøre fartøyet i stand til FLAGGES IKKE INN: Rederiet hevder at det kostnadsmessig ikke vil være noe å tjene på å bytte til norsk flagg på slepebåten «BB Ocean». Dermed fortsetter den med dansk flagg og mannskap. å oppdage olje på sjøen også i mørket. Styrker sikkerheten Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen er fornøyd med at også Vestlandet har fått slepeberedskap. Dette vil være med på styrke sikkerheten ytterligere for sjøfarende langs kysten, seier kystminister Lisbeth Berg-Hansen. UNDER KJØLEN Sier nei til skipstunnel ved Stad. En utredning fra Kystverket, som er utført av de to selskapene Det Norske Veritas og Samfunns- og næringsforskning AS, konkluderer med at det ikke er nødvendig å bygge skipstunnel ved Stad. Risikoen ved å seile rundt Stad er redusert. Været er ikke så dårlig som man skal ha det til, mener Kystverket. Det får leder i Fiskarlaget i Sogn og Fjordane til å rase. - Å konkludere med at været ikke er dårlig nok, det er så dumt at det ikke hører hjemme noe sted, seier Jarl Magne Silden til NRK.no. 12 Maritim Logg 1/2011