Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Magnus Larsenssal, Arktisk kultursenter Dato: Tidspunkt: 11:00

Transkript

1 Formannskapet Utvalg: Møtested: Magnus Larsenssal, Arktisk kultursenter Dato: Tidspunkt: 11:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Muntlige orienteringer: - om status i prosjektene om E-valg og stemmerett for 16-åringer - om vannproblemene i kommunen Saksliste Saksnr PS 26/10 PS 27/10 PS 28/10 PS 29/10 Innhold Søknad om salgsbevilling - Hammerfest Mathus AS (Spar) Kjøp av fotosamling og domenè fra Goggen Hansen Søknad om støtte til produksjon av kortfilm Delegasjon i landbrukssaker PS 30/10 Høring - Widerøe's ruter fra PS 31/10 Godkjenning av protokoll PS 32/10 Hammerfest lufthavn - grunnerverv saken er unntatt offentlighet 23, 2. ledd Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus, Storgata kommunehus - servicekontoret, Hammerfest bibliotek og kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Alf E. Jakobsen ordfører

2 Saksbehandler: Hilde Strømme Saksnr.: 2010/1-13/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 20/10 Styret for kultur, omsorg og undervisning /10 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Søknad om salgsbevilling fra NG Spar Nord AS av Høringsuttalelse fra skatteetaten av Høringsuttalelse fra rustjenesten av Høringsuttalelse fra politiet av Søknad om salgsbevilling - Hammerfest Mathus AS (Spar) Saken gjelder Hammerfest kommune har mottatt søknad om salgsbevilling fra NG Spar Nord AS for Hammerfest Mathus (Spar) i forbindelse med eieroverdragelse. Virksomheten er overdratt fra Nordnorsk Importkompani per og ny eier er Norgesgruppen ASA. Virksomheten driver for tiden på tidligere eiers bevilling, jf alkohollovens Rådmannen innstiller i saksfremlegget til at salgsbevilling innvilges for Hammerfest Mathus AS som omsøkt og at salgsbevillingen gjelder for perioden Sakens bakgrunn og fakta Det følger av alkoholloven 1-7a at: Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i 1-7b første ledd er egnet til å ha bevilling. Kommunen har ikke satt tak for antall salgsbevillinger som gis, jf alkoholpolitiske retningslinjer punkt 5.1. I dette tilfellet vil innvilgelse av bevilling som omsøkt heller ikke innebære en økning i antallet salgsbevillinger i Hammerfest kommune, da bakgrunnen for

3 søknaden er at det har funnet sted en overdragelse av salgsstedet det søkes bevilling for. Tidligere eier av Hammerfest Mathus AS, Nordnorsk importkompani, hadde også salgsbevilling. Hammerfest Mathus AS ved tidligere eier fikk senest fornyet sin salgsbevilling og man foretok da en helhetsvurdering av alle relevante forhold. Rådmannen kan ikke se at det er forhold som har forandret seg siden innvilgelsen i For hver bevilling skal det utpekes en styrer og en stedfortreder som skal godkjennes av bevillingsmyndigheten. Det kan gjøres unntak fra kravet om styrer og stedfortreder når det vil virke urimelig blant annet av hensyn til salgsstedets størrelse, jf alkoholloven 1-7c. Hammerfest mathus AS har utpekt Thor Olav Lyngedal som styrer og Tor Ivar Henriksen som stedfortreder. Dette vilkåret er dermed oppfylt. Bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten må videre ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen, jf alkoholloven 1-7b. Høringsinstansene har følgende uttalelser om dette: Politiet uttaler: Politiet har ingen innvendinger. Skatteetaten uttaler: Skattekontoret har på nåværende tidspunkt ingen opplysninger som tilsier at vandelskravet i alkohol og serveringsloven ikke er oppfylt for søker/de omspurte personer. Rustjenesten uttaler: Sosialtjenesten har ingen merknader til søknaden. Dette vilkåret er dermed også oppfylt. Bevillingsperioden etter alkoholloven 1-6 er inntil fire år. Nåværende salgsbevillinger i Hammerfest ble fornyet for perioden i juni Det er praktisk at NG Spar Nord AS sin salgsbevilling har samme utløpsdato slik at fornyelsen av gjeldende salgsbevillinger kan være gjenstand for en samtidig behandling i Rådmannen foreslår etter dette at salgsbevilling innvilges som omsøkt for perioden Rådmannens vurdering Høringsinstansene hadde ingen bemerkninger til søknaden om salgsbevilling. Rådmannen kan heller ikke se at det er andre forhold som taler mot innvilgelse av salgsbevilling som omsøkt. Kunnskapsprøven

4 Styrer Thor Olav Lyngedal har avlagt kunnskapsprøven om alkoholloven. Stedfortreder Tor Ivar Henriksen har ikke avlagt denne. Rådmannen foreslår at stedfortreder Tor Ivar Henriksen gis frist til med å avlegge og bestå kunnskapsprøven. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet innvilger følgende salgsbevilling for bevillingsperioden , jf. alkoholloven 1-6 og 1-7; Bevillingssøker: NG Spar Nord AS Virksomhetens navn: Hammerfest Mathus AS Utsalgssted: Freidigveien 2, 9600 Hammerfest Areal: 450 meter Varesortiment: Dagligvarehandel Alkoholgruppe: Gruppe 1 Åpningstid: mandag fredag :00 lørdag Omsøkt salgstid: mandag fredag :00 lørdag Styrer: Thor Olav Lyngedal Kunnskapsprøve: Avlagt Stedfortreder: Tor Ivar Henriksen Kunnskapsprøve: Frist til med å avlegge kunnskapsprøven For bevillingen skal det betales årlig bevillingsgebyr i henhold til alkoholloven 7-1 og 7-2 samt forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv Det gjøres oppmerksom på at det i henhold til alkoholloven 3-7 siste ledd ikke er tillatt med salg eller utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol på søndager og helligdager, 1. og 17. mai og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkesting, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. Bevillingen forutsettes utøvet i nøye samsvar med alkoholloven med forskrifter samt kommunens alkoholpolitiske retningslinjer.

5 Saksbehandler: Gerd M. Hagen Saksnr.: 2010/536-3/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 21/10 Styret for kultur, omsorg og undervisning /10 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: 1 Notat vedr. billedrettighetsspørsmål Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen Kjøp av fotosamling og domenè fra Goggen Hansen Saken gjelder Tilbud om kjøp av fotosamling og hjemmeside med domenè fra Goggen Hansen. Sakens bakgrunn og fakta Goggen Hansen har i 10 år hatt en hjemmeside som har blitt usedvanlig populær verden over. Nettsiden har pr. dato blitt brukt i 58 forskjellige land hvor Hammerfestinger har vært, og den har hatt ett snittbesøk på rundt 400 personer pr. dag. Nettsiden har en billedskatt fra Hammerfest på over 8500 bilder. I følge Goggen Hansen er antall bilder dobbelt så stort som det historielaget har pr. i dag. Det er verdt å gjøre oppmerksom på at fotosamlingen også inneholder et stort antall (ca ) foto i papir, samt et fotoalbum fra Tyskland med bilder fra krigen i Hammerfest. Etter alle disse årene foran pc n sier Goggen Hansen at han er blitt sliten og lei, så derfor vil han tilby Hammerfest kommune og kjøpe fotosamlingen og hjemmesiden sin med domène. Han foreslår at Hammerfest kommune ved datakyndig kan ta ut alle bildene fra nettet, eller la siden ligge som den gjør i dag, men at nettsiden styres for eksempel fra kommunen eller historielaget. Uansett mener Goggen Hansen at det er meget viktig at det historiske billedmaterialet ikke går tapt. Goggen Hansen viser til nettsidens gjestebok som forteller hvor mye nettsiden betyr for Hammerfestingene.

6 Fotografiene er, fra forskjellige givere, overlatt Goggen Hansen til bruk og formidling på nettsiden Det er ikke sikret noen formelle bruks og/ eller eierrettigheter til fotografiene. Goggen Hansen ønsker følgende pris for hele fotosamlingen inkl. nettsiden som er beregnet til ca. 2 kr pr time han har jobbet med samlingen. Total prisforlangende er kr ,00. Ved eventuelt kjøp av samlingen kan Hammerfest kommune utbetale honoraret kr ,- i form av lønn til næringsdrivende. Selger avklarer selv de skattemessige forhold. Det vises videre til vedlegg som utdyper forvaltning av og opphavsrett til fotografi m.m. Rådmannens vurdering Rådmannen vurderer den tilbudte fotosamlingen i form av digitale foto og foto i papir som et meget verdifullt dokumentasjonsmateriale for Hammerfest og Hammerfestregionens historie. Med bakgrunn i det arbeid som er nedlagt av Goggen Hansen for å samle inn og ta vare på denne unike fotosamlingen så mener rådmannen at prisen på kr ,00 kan aksepteres. Rådmannen anbefaler, i samråd med ordfører, at Hammerfest kommune kjøper fotosamlingen og domenè av Goggen Hansen. Samlingen innehar ikke de nødvendige bruks- og eierrettigheter som formelt kan overdras fra selger til ny eier. Derfor vil rådmannen foreslå at Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord Troms får ansvaret for fremtidig forvaltning av Goggen Hansens fotosamling med sikte på bevaring og forskning. Bruk og formidling av fotografiene må museet ta stilling til etter åndsverkloven i det enkelte tilfelle. Gjenreisningsmuseet er forespurt og er meget positiv til å ta i mot samlingen. Rådmannen gjør oppmerksom på at hjemmesiden ikke vil kunne være operativ i regi av en offentlig museumsinstitusjon, jfr. åndsverklovens krav. Det er allikevel viktig å sikre seg dette konkrete domène for å hindre annen bruk av dette i fremtiden. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet vedtar å kjøpe fotosamlingen (papirfoto og digitale foto) og domenè fra Goggen Hansen for kr ,00. Fotosamlingen og domenè overdras til Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord Troms for bevaring, forskning og forvaltning. Overdragelsen skal skje gjennom en kontraktsmessig avtale mellom Hammerfest kommune og Gjenreisningsmuseet. Kjøpet finansieres slik: kr ,00 fra formannskapets bevilgning (området 1000) og kr ,00 fra Service og intern utvikling (området 1200).

7 Notat Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2010/536-4/C50 Til: Alf E. Jakobsen Gerd M. Hagen Notat vedr. billedrettighetsspørsmål Ad opphavsrett til fotografi Det vises til tilbud om å kjøpe en fotosamling, digitalt og i papirform fra Goggen Hansen. Et slikt kjøp vil utløse flere opphavsrettslige spørsmål i tilknytting til bruk og forvaltning som det her, i korte trekk, skal gjøres rede for. (Kilde: Rettigheter og fotografi Norsk museumsutvikling 7: ). Innledning: 30. juni 1995 ble det gjennomført endringer i åndsverkloven (lov av 12. mai 1961 nr. 2) som førte til at fotografiloven (lov av 17. juni 1960 nr. 1) ble opphevet og fotografi ble inkorporert i åndsverkloven. Lovgiverne delte fotografiet i to kategorier: fotografiske bilder og fotografiske verk. Det siteres fra rettigheter og fotografi : De fleste kulturhistoriske fotosamlinger er bygget opp av lokalt materiale, og de ordnes og vedlikeholdes ut fra lokale kunnskaper og vurderinger. På samme måte er noen samlinger bygget opp rundt et fags eller et samfunnsområdes historie. Materialet vil i hovedsak brukes i en lokal eller faglig kulturhistorisk sammenheng; i museumsårbøker, jubileumsberetninger, utstillinger og liknende. Det er imidlertid økende spørsmål etter fotografier til bruk i andre sammenhenger. Forlag, presse og reklamebyråer ønsker bilder for publisering, andre søker motiver for utsmykning av offentlige rom. Dette fører til at billedsamlingen ofte må gjøre vurderinger på samme måte som et kommersielt billedbyrå. I den funksjonen kan pietetsfølelse overfor materialet oppleves problematisk i forhold til ønsket om å imøtekomme bildebehovene til et bredt spekter av brukere. Personvern: I henhold til Åndsverkslovens personvernbestemmelser kan ikke portrettbilder, og bilder med personer som hovedmotiv gjengis uten samtykke av de avbildede. Vernet gjelder i personens levetid og 15 år etter. Avbildede personer skal i henhold til god skikk navngis. Også etter utløpet av vernetiden skal det tas hensyn, og personbilder skal ikke tillegges meningsinnhold som det ikke er dekning for. Bilder skal heller ikke brukes i sammenhenger

8 som kan oppfattes som krenkende. Hovedansvaret ligger hos den som offentliggjør bildene, selv om bildesamlingen også har et ansvar. I forhold til bilder med sensitivt motiv (sykdom, ulykker, død, krig etc.) skal det brukes skjønn i forhold til offentliggjøring. Fotografens verk skal respekteres, og ikke forringes/endres, for eksempel ved beskjæring. Kreditering: Fotografen har alltid krav på til å bli kreditert. Også billedsamlingen skal navngis ved offentliggjøring. Dersom fotografens identitet ikke er kjent skal man skrive fotograf ukjent. Eksempel: Fotograf ukjent, fra ****-samlingen. Opphavsrett: Fotografen er den som har opphavsretten til et fotografi. Denne retten gjelder for en tidsbegrenset periode (til bildet er mer 50 år gammelt, og fotograf har vært død i mer enn 15 år). Fotografens rett til å utnytte fotografiet økonomisk kan overføres, helt eller delvis, permanent eller for ett spesifikt tilfelle. Opphavsrett kan overføres eller arves. Overføringen kan være som et salg eller en gave. Det må foreligge en dokumentasjon på dette. ABM Utvikling sier følgende om dette: Det er viktig å merke seg at det ved overdragelse av ett eksemplar, ikke nødvendigvis følger noen andre rettigheter med overdragelsen enn at det fysiske eksemplaret en sitter med i hendene, kan brukes privat. Altså gir ikke det å være i besittelse av en kopi av et bilde automatisk noen opphavsrett til bildet. Det eneste en får er retten til å bruke bildet privat. Fotografier som er fotografiske verk har lengre vernetid enn vanlige fotografier. Dette vil 70 år etter skaperen av verkets levetid. Ideelle rettigheter: Fotografens ideelle rettigheter inkluderer retten til å bli navngitt i forbindelse med bildet. Selv etter at vernetiden for fotografiet er utløpt er det vanlig og god skikk å navngi fotografen. Bestilte verker: Sitat av fra ABM: Bestilte portretter, enten det er maleri, tegning, fotografisk bilde eller fotografisk verk, kan ikke kopieres eller offentliggjøres uten bestillerens samtykke. Her må en ta hensyn både til fotografens rettigheter, den portretterte og til bestilleren. Dette spiller inn for eksempel når det gjelder profesjonelle fotografers bilder av kunder. Fra 30. juni 1995 ble regelen slik at fotografen har rettighetene til bildet, mens det før den tid var bestilleren som hadde rettighetene. Nå får bestiller kun de rettigheter som er avtalt. Bestiller og den avbildede skal likevel tas hensyn til. Linker til relevante kilder:

9 Saksbehandler: Espen Lauvlund Nilsen Saksnr.: 2010/666-3/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 28/10 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Søknad om støtte til produksjon av kortfilm Saken gjelder Søknad fra Maria Bock om økonomisk støtte til produksjon av kortfilmen Skallamann. Totalt kapitalbehov er kr ,-, det spesifiseres ikke omsøkt beløp i støtte fra Hammerfest kommune i søknaden. Sakens bakgrunn og fakta Kort om søker: Maria Bock er 31 år, fra Hammerfest. Hun er utdannet musikalartist fra Bårdar Akademiet. Uteksaminert fra Teaterhøgskolen, skuespillerlinjen i Tildelt Statens Kunstnerstipend på ,- i 2008 og Vunnet kortfilmmanuskonkurranse i regi av Nord Norsk Filmsenter i 2009 og Med produksjonsstøtten som ble utdelt i 2009 ble filmen Fest realisert og hadde premiere under Filmfestivalen i Tromsø jan Hun har i tillegg med seg Thomas Evjen som produsent. Han har tidligere produsert Død snø og Himmelblå. Kort om filmkonseptet: Det handler om 17 år gamle Jonas som kommer hjem til de bekymrede foreldrene sine etter å ha vært borte hele natta. Han forteller at han har kysset med en Skallamann. Faren blir svært opprørt. Fordi han er skalla. "Kunne du ikke tatt en med hår?!" Moren prøver å godta at sønnen har valgt en uten hår og være glad på hans vegne. Faren lurer på om det er nødvendig å gjøre et så stort nummer ut av det. "Ja, faktisk!" Svarer sønnen. Og så setter han i gang et stort musikalnummer i stua med orkester og lysskift. Sønnen er opprømt fordi han endelig har kommet ut av "skapet" og vil ut i byen og feire. Herfra og ut filmen er resten sang og koreografert dans. Innbyggerne i byen blir sakte men sikkert med på Jonas sin feiring. Fiskere i oljehyrer danser. Kvinner i burka ler og synger. Alle vil feire det å elske den du vil. Og gjøre det fullt ut uten å

10 være redd for hva andre synes. Det kulminerer i et stort danse og sangnummer i gaten. Hele byen er med, fyller gatene med sang, dans og glede For dette manuset vant hun kortfilmmanuskonkurransen i regi av Nord-Norsk Filmsenter under Tromsø Internasjonale Filmfestival i januar Premiebeløpet var kr ,-. Hun ønsker å spille inn denne filmen i Hammerfest, men hun er samtidig i kontakt med mulige investorer/støttespillere i andre byer/lokaliteter som for eksempel Bodø og Tromsø. Innspillingssted vil i stor grad avhenge av hvor hun får den nødvendige økonomiske støtten. I Hammerfest har hun vært i kontakt med næringslivet og flere av disse stiller seg positiv til å støtte prosjektet økonomisk gjennom et spleiselag. Opptakene vil bli gjort i løpet av august 2010 og filmen planlegges å ha premiere under TIFF januar Den byen som blir innspillingssted vil bli godt synlig i filmen, blant annet gjennom store dansescener i bybildet samt gjennom oversiktsbilder av byen. Rådmannens vurdering Søker er en god ambassadør for Hammerfest og har gjort seg positivt bemerket innen teater og film de siste årene. At hun blant annet har vunnet priser for flere av sine filmmanus samt er tildelt statens kulturstipend i 2008 og 2009 viser dette. En film spilt inn i Hammerfest, hvor byen er godt synlig, vil uten tvil være positivt for kommunen og Hammerfests omdømme. Filmen tar for seg tema som toleranse, åpenhet og stolthet. Dette er tema som man finner igjen i verdigrunnlaget for Hammerfest og er altså noe Hammerfest-samfunnet kan og bør vedkjenne seg. Prosjektet har et totalt kapitalbehov på 2,3 millioner kroner. Det eneste sikre finansieringen de har per i dag er kr ,- som de vant. I tillegg vil de få delfinansiering fra Norsk Filminstitutt. Finansieringen fra Norsk Filminstitutt avhenger av hvor mye de får fra eksterne kilder, hvor tanken er at jo mer de får fra andre, jo mer får de også fra Norsk Filminstitutt. De er altså avhengig av annen finansiering. Alt i alt er dette et prosjekt som Hammerfest kommune burde støttet opp under, med en viss prosent av kapitalbehovet, med forbehold om fullfinansiering og at Hammerfest er innspillingssted. Hammerfest kommune har per i dag ingen støtteordninger hvor denne type søknad hører naturlig hjemme. Næringsfondet har klare begrensninger på bakgrunn av regler gitt av KRD, noe som fører til at slike prosjekt som dette ikke er tilskuddberettiget. Det eksisterer heller ingen kulturmidler som kan delfinansiere et slikt prosjekt. Det nærmeste er kanskje Kulturmidler - Aktivitets- og prosjekttilskudd, men denne har en økonomisk begrensning på kr ,-, noe som uansett er å anse som minimalt i forhold til et slikt prosjekt. Når det gjelder strategisk næringsfondsmidler og strategisk utviklingsmidler er disse tiltenkt brukt opp mot strategisk næringsplan, og slikt sett ligger dette prosjektet utenfor satsingsområdene i næringsplanen. Administrasjonen jobber også med å se på hvordan dagens økonomiske situasjon i kommunen påvirker vedtatt handlingsplan for næringssatsingen, og kan derfor ikke fremme forslag til bruk fra strategiske midler til slike prosjekter. På bakgrunn av dette finner ikke administrasjonen midler til dette formålet, og må avslå støtte fra kommunen til dette formålet. Administrasjonen vil, hvis ønskelig, være behjelpelig med å finne alternative finansieringskilder i Hammerfest.

11 Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest formannskap avslår søknad om om økonomisk støtte til produksjon av kortfilmen Skallamann.

12 Saksbehandler: Hilde Strømme Saksnr.: 2010/444-1/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/10 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Fylkesmannens landbruksavdeling sin rapport fra forvaltningskontroll Avtale om overføring/etablering av regionalt landbrukskontor av Rundskriv M-6/2003 Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen Delegasjon i landbrukssaker Saken gjelder Kommunene Hammerfest, Kvalsund, Hasvik og Måsøy har siden hatt felles landbruksforvaltning. Landbruksforvaltningen er plassert i Kvalsund og har fattet vedtak og gitt uttalelser i alle saker Hammerfest kommune skal avgjøre etter jordloven og etter odelsloven som ikke har vært av prinsipiell karakter. Den foretok fylkesmannens landbruksavdeling forvaltningskontroll i Kvalsund kommune. Det ble registrert avvik i delegasjonsreglementet. Kontrollen viste at landbruksforvaltningen ikke har vedtaksmyndighet i landbrukssaker. Det samme viser seg å være tilfelle for saker etter skogbruksloven. Disse har siden 1995 blitt behandlet av Finnmark sin felles skogbrukssjef Tor Håvard Sund som er plassert i Alta. Per dags dato har Styret for miljø og utvikling den formelle myndigheten til å fatte vedtak og gi uttalelser i alle saker etter jordloven, odelsloven og skogbruksloven, med unntak av delingssøknader etter jordloven 12(2), som er delegert til rådmannen. Det er behov for at det finner sted en formell delegasjon fra Styret for miljø og utvikling til landbruksforvaltningen for saker etter jordloven og odelsloven og til skogbrukssjefen for saker etter skogbruksloven.

13 Sakens bakgrunn og fakta Som en følge av gjennomføringen av Stortingsmelding nr. 19 ( ) gav Landbruksdepartementet nye bestemmelser om overføring av myndighet til kommunen. Overføringen trådte i kraft Frem til lå alle saker etter jord, odels, konsesjons og skogbruksloven under fylkesmannens landbruksavdeling. Kommunene er gitt myndighet til å avgjøre alle saker etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven hvor avgjørelsesmyndigheten ikke er lagt til andre organer etter kapittel 2-5 i Rundskriv M-6/2003 om overføring av myndighet. Fylkeslandbruksstyret/fylkesmannen er klageinstans. Som en følge av lovendringene opprettet kommunene Hammerfest, Kvalsund, Hasvik og Måsøy en felles landbruksmyndighet, i avtale om overføring/etablering av regionalt landbrukskontor fra staten og til kommunene av Landbruksforvaltningen ble lagt til Kvalsund kommune. Landbruksforvaltningen har fattet vedtak og gitt uttalelser i alle saker Hammerfest kommune skal avgjøre etter jordloven og etter odelsloven siden Den foretok Fylkesmannens landbruksavdeling forvaltningskontroll i Kvalsund kommune. Det ble da funnet avvik i delegasjonsreglementet. Ved forvaltningskontrollen viste det seg at det ikke foreligger noen formell delegasjon fra Hammerfest kommune til landbruksforvaltningen. Landbrukskonsulent Rita Mathisen har dermed ikke formell vedtaksmyndighet i landbrukssaker. Det samme viser seg å være tilfelle for saker etter skogbruksloven. Disse har siden 1995 blitt behandlet av Finnmark sin felles skogbrukssjef Tor Håvard Sund som er plassert i Alta. Følgende er per dags dato vedtatt i Hammerfest kommune; I kommunestyrets vedtak av , saksnummer 04/00804, ble følgende vedtatt; Kommunestyret gir Styret for miljø og utvikling følgende delegasjon i landbrukssaker: Fatte vedtak og gi uttalelser i de saker kommunen skal avgjøre etter jord-, odels-, konsesjons- og skogbrukslov med de tilhørende forskrifter. Fatte vedtak og gi uttalelser etter forskrift om planeringsfelt, hjemlet etter forurensningsloven. Fatte vedtak og gi uttalelser etter lov om forpaktning. Behandling av klager som underinstans fant det sted en videre delegasjon fra Styret for miljø og utvikling til rådmannen for saker etter jordloven 12(2). Styret for miljø og utvikling foretok følgende delegasjon i vedtak 025/05; Styret for miljø og utvikling vedtar at rådmannen delegeres myndighet til å fatte vedtak i alle søknader om deling som skal avgjøres etter jordloven 12, annet ledd. Alle saker som skal behandles etter jordloven, odelsloven og skogbruksloven ligger per dags dato formelt hos Styret for miljø og utvikling, med unntak av søknader om deling etter jordloven 12(2), som er delegert videre til rådmannen. Det er behov for at det finner sted en formell delegasjon fra Styret for miljø og utvikling til landbruksforvaltningen for saker etter jord- og odelsloven, og til skogbrukssjefen for saker etter skogbruksloven.

14 Saksbehandlers vurdering I henhold til kommuneloven 23 nr. 4 kan kommunalt folkevalgt organ gi administrasjonssjefen (rådmannen) myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Et vedtak om delegasjon må utarbeides etter et bevisst valg om hva som er de viktigste oppgaver for Styret for Miljø og Utvikling og hva som er de viktigste oppgaver for landbruksnemda og skogbrukssjefen. Styret for Miljø og Utvikling er et fagutvalg som bør styre gjennom å ta prinsipielle valg, komme med faglige innspill, trygge rammevilkårene til næringa og være med på å utvikle landbruket som næring. Behandling av prinsipielle lovsaker og klagesaker foreslås derfor fortsatt lagt til Styret for Miljø og Utvikling. Det foreligger heller ikke lovhjemmel til å foreta delegasjon av de prinsipielle sakene. Den daglige forvaltningen av lovverket finner administrasjonen det hensiktsmessig å delegere til landbruksnemda og skogbrukssjefen. Til tross for at det har manglet formell delegasjonshjemmel på området har dagens praksis eksistert siden 1994 og Kommunen har ikke mottatt tilbakemeldinger som tilsier at dagens arbeidsdeling ikke fungerer tilfredsstillende. Hensynet til rettssikkerhet for den enkelte ivaretas etter administrasjonens syn også best ved en fortsettelse av dagens arbeidsdeling. Landbruksforvaltningen og skogbrukssjefen har etter hvert tilegnet seg god kompetanse på området og det har utviklet seg en fast og ensartet praksis. Dagens arbeidsdeling letter også Styret for Miljø og Utvikling sin arbeidsbelastning betraktelig og de får frigitt tid til å konsentrere seg om overordnede og prinsipielle forhold. I henhold til kommuneloven 23 nr. 4 delegerer politisk nivå til administrasjonssjefen/rådmannen og administrasjonssjefen/rådmannen må foreta videre delegasjon til henholdsvis landbruksforvaltningen og skogbrukssjefen. Saksbehandlers forslag til vedtak Styret for miljø og utvikling gir rådmannen følgende delegasjon i landbrukssaker: Fatte vedtak og gi uttalelser i saker av ikke prinsipiell karakter kommunen skal avgjøre etter jord-, odels-, og skogbrukslov med de tilhørende forskrifter. Det forutsettes at det finner sted en videre delegasjon fra rådmannen til henholdsvis landbruksforvaltningen og skogbrukssjefen.

15 Saksbehandler: Jørn Berg Saksnr.: 2010/147-4/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 30/10 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Brev av fra Finnmark fylkeskommune vedlagt Widerøe s forslag til ruteprogram fra Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen. Høring - Widerøe's ruter fra Saken gjelder Samferdselsdepartementet har gjennomført ny anbudskonkurranse for regionale flyruter i Finnmark og Nord-Troms for perioden til , og har nå tildelt kontrakten til Widerøe. Fylkeskommunen har mottatt forslag til ruteprogram og har sendt det ut på høring til kommunene. Sakens bakgrunn og fakta Det mottatte forslaget til ruteprogram innholder både anbudsrutene og de kommersielle rutene i Finnmark og Nord-Troms. I det nye ruteopplegget ligger det inne en del endringer i forhold til den opprinnelige ruteplanen. For Hammerfest kan endringene kort oppsummeres som følger: - Antall avganger fra Tromsø til Hammerfest er i det nye forslaget 8. Dette er det samme som i dag, men 2 mindre enn det var i da det var 10 avganger. - Antall avganger fra Hammerfest til Tromsø er i det nye forslaget 8. Dette er også det samme som i dag, men 1 mindre enn i da det var 9 avganger. - WF 937, som i dag starter i Kirkenes og går via Vadsø, Båtsfjord, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest og ender i Tromsø, er endret. I det nye opplegget skal den

16 starte i Alta i stedet for i Kirkenes. Dette betyr at det ikke lenger er forbindelse på ettermiddagen fra Kirkenes til Hammerfest og de øvrige nevnte stedene. - I tillegg er det en del endringer i rutetidene på de forskjellige avgangene i forhold til i dag. Det nye ruteopplegget skulle egentlig tre i kraft 1. april. Siden saken først nå er sendt ut på høring, og høringsfrist er satt til 31. mars, så kan en ikke regne med at endringene vil bli gjort gjeldende før fra 1. juli. Rådmannens vurdering I forhold til den store petroleumsaktiviteten, og den øvrige voksende aktiviteten i Hammerfest, er kapasiteten mellom Hammerfest og Tromsø for dårlig. Med unntak av de tidligste morgen- og kveldsrutene oppleves det stadig at flyene er fulle, og man kan ikke regne med å få plass på ønsket avgang ved reiser som må gjøres på kort varsel, og der kort reisetid er viktig. Under driftsfasen av Snøhvit er det viktig at kapasiteten er god da firmaer som holder til i Tromsø og lenger sør, og som har vedlikeholdskontrakter med Statoil, har kort responstid og er avhengige av å komme raskt til Hammerfest. Disse firmaene uttrykker at det er viktig at det er god kapasitet på strekningen Tromsø Hammerfest, da det er denne reiseruten de ønsker å bruke. Oppstarten på Goliat gjør at dette blir enda viktigere. En annen effekt er at det som følge av fulle fly er kostbart å fly på denne strekningen, noe som gjør at flere velger å fly over Alta. Det nye ruteopplegget gir ikke de store forandringene i forhold til i dag, men gir et dårligere tilbud mellom Hammerfest og Tromsø enn det var i Dette er imidlertid kommersielle ruter som staten ikke kan stille krav til i forhold til anbudet. Det bør uansett gis innspill på dette da det er svært viktig at denne forbindelsen har god kapasitet. Jeg foreslår derfor at det bes om at blir i alle fall en ekstra avgang Tromsø Hammerfest Tromsø på dagtid. Tidligere var det en rute som gikk fra Tromsø til Hammerfest omkring kl med retur fra Hammerfest kl (WF 902/WF903) Denne ruten bør gjenopprettes. Forbindelsen mellom Hammerfest og Vadsø er altfor dårlig da det er en reisetid på nesten 2 og en halv time. Dette er ikke tilfredsstillende og det burde derfor vært satt inn en ny forbindelse mellom Hammerfest og Vadsø. Dette er det ikke rom for i anbudsrammen og det må derfor midlertidig ses på andre løsninger. For å få en viss forbedring bør det legges opp til at WF 937 som starter i Alta skal gå via Hammerfest. Denne flighten skal imidlertid rekke et fly til Oslo i Tromsø, og det vil derfor være nødvendig at den har tidligere avgang fra Alta. Det er lagt opp til at rute WF 976 på søndager fra Tromsø til Vadsø skal gå via Honningsvåg, Berlevåg, Båtsfjord og ikke mellomlande i Hammerfest. Dette betyr at Hammerfest ikke får forbindelse til Honningsvåg og østover før seint søndag kveld. I anbudsutlysningen er det forutsatt at det skal være mulig å reise til og fra Vadsø på søndager. Dette er ikke mulig med det foreslåtte ruteopplegget og det er dermed et brudd på anbudskravene. Jeg mener derfor at det må kreves at WF 976 skal gå via Hammerfest. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommune registrerer at det er lagt opp til at rute 976 på søndager ikke skal gå via Hammerfest. Dette betyr at det ikke er forbindelse fra Hammerfest til Honningsvåg og videre østover denne dagen. Dette er et brudd på anbudskravene og kan ikke aksepteres. Hammerfest kommune krever at ruten skal gå via Hammerfest.

17 En reise mellom Hammerfest og Vadsø tar i det nye ruteopplegget nesten 2 og en halv time. Hammerfest kommune ber om at det legges opp til rute mellom Hammerfest og Vadsø som har kortere reisetid enn i dag. Det er ikke rom for en nye ruter i anbudsrammen, men for å få en noe bedre situasjon kan det legges opp til at rute 937 fra Alta til Vadsø skal gå via Hammerfest. Dette betyr at den må ha tidligere avgang for å kunne rekke forbindelsen Tromsø Oslo på returen. Hammerfest kommune ser det som svært viktig at kapasiteten på strekningen mellom Hammerfest og Tromsø utvides da denne er for dårlig i dag. Dette er også svært viktig i forbindelse med aktivitetsøkningen i sammenheng med petroleumsvirksomheten(goliat). Hammerfest kommune ber om at rute 902 og 903 gjenopprettes.

18 PS 31/10 Godkjenning av protokoll Protokoll fra møte den og godkjennes.

19 Saksbehandler: Arne Sannvik Saksnr.: 2010/170-2/ Saken er unntatt offentlighet Offl 23, 2. ledd Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 30/10 Styret for miljø og utvikling /10 Formannskapet Hammerfest lufthavn - grunnerverv