Prosjektrapport. Gruppe Y. Prosjekt i Veifinning våren Hanne Marte Haugen Rune Simensen Erling Smemo Knut Svangstu

Transkript

1 Prosjektrapport Prosjekt i Veifinning våren 2007 Gruppe Y Hanne Marte Haugen Rune Simensen Erling Smemo Knut Svangstu

2 Rapport Problemstilling: «Det har blitt hevdet at veifinnings- og skiltsystemet på HiG er mangelfullt og at det eksisterende systemet mangler konsistens, er lite brukervennlig, er lite estetisk tiltalende og gir feil signaler om skolens status. Ta for dere det eksisterende skiltsystemet (i og utenfor samtlige av skolens bygninger) og beskriv nå-situasjonen på bakgrunn av påstanden ovenfor. På bakgrunn av beskrivelsen av nå-situasjonen og aktiv bruk av læremidlene som er angitt for emnet «Veifinningssystemer» designer dere så et helhetlig innendørs og utendørs veifinnings- og skiltsystem for HiG. Prototypesystemet må inkludere utendørs og innendørs oversiktsskilt, utendørs bygningsnavneskilt (f.eks. for bygning «A» og bygning «B»; samt et prominent skilt med teksten «Høgskolen i Gjøvik» over skolens hovedinngang), innendørs retningsangivende skilt og innendørs lokale dør- og informasjonsskilt. Systemet skal først og fremst være brukervennlig, men skal også ha et elegant og tidsriktig uttrykk. Det er meningen at et lokalt firma skal implementere den endelige løsningen. Løsningen må kunne tas i bruk skrittvis og kunne implementeres innenfor en nærmere angitt budsjettramme.» Målsetting: Vi skal designe en prototype av et helhetlig veifinnings- og skiltsystem for HiG Vi skal utarbeide en designmanual for dette veifinningsog skiltsystemet. Metode: For å kunne designe et hensiktsmessig skiltsystem for Høgskolen i Gjøvik, var det nødvendig å starte med en analyse av dagens system, identifisere problemene med dette og hva som fungerte bra. Dermed fikk vi et godt

3 utgangspunkt i arbeidet med å utarbeide et nytt skiltsystem. I denne rapporten tar vi for oss de ulike skilttypene punktvis, først med analyse av dagens løsning og deretter med vårt forslag til ny løsning med anbefalte kriterier fra faglitteraturen og vår begrunnelse. Det er ifølge «Wayfinding» av Miller og Lewis tre hovedtyper skilt i et veifinningssystem; oversiktsskilt, retningsgivende skilt og lokasjonsskilt (som f.eks. dørskilt), i tillegg til innendørs og utendørs kart og sikkerhetsskilt. I vår analyse av dagens løsninger og arbeid med nye skilt fant vi behov for innendørs og utendørs oversiktsskilt m/kart, bygningsnavneskilt utendørs, innendørs retningsgivende skilt og dørskilt. Vi har også utarbeidet piktogrammer til bruk enkeltvis og på skilt. Vi har ikke sett nærmere på sikkerhetsskilt som nødutgangsskilt, brannslangeskilt etc. Vi har utformet forslag til de ulike skilttypene med utgangspunkt i anbefalte retningslinjer i faglitteraturen, og designmessig gått utifra materialer og stil som kan matche det nyoppussede G-bygget som nå fungerer som skolens hovedbygning og sannsynligvis vil sette preg på senere oppgradering av de andre byggene ved skolen. Alle skiltene består av acrylplater, noen med frostingsfolie, noen med farget acryl, og bokstaver og kart i farget folie. Tekstutformingen: Ifølge «Sign Design Guide» av Barker og Fraser er det viktig å bruke skrifttyper som er lettleste. Mest anbefalt med groteskskrifter, altså skrift uten seriffer, men en del seriffskrifter med beskjeden størrelse på seriffene er også brukbare. Valget avhenger av bygningene, historisk kontekst og stil. I prosessen med å velge en skrifttype til bruk i skiltsystemet, tok vi for oss et utvalg ulike grotesktyper og utførte leselighetstester på disse; se Vedlegg 1. Vi fant at Avenir ga best resultat i disse testene, og den passer også godt stilmessig til vårt design. Vi har valgt å bruke denne skrifttypen på all tekst i veifinningssystemet. Både Barker/Fraser og Miller/Lewis peker på en del viktige retningslinjer ved teksutformingen på skiltene;

4 Faktorer som reduserer leseligheten: Overdrevent brede eller smale typer, eller for fantasifulle eller dekorerte. Stor strekkontrast. Fordel med lik strektykkelse. Kraftige seriffer. Liten x-høyde i forhold til versalhøyden. Kursiv og kondensering (smalnet bokstavbredde). Bare versaler eller minuskler, altså bare store eller små bokstaver. Anbefalt med stor forbokstav og resten av ordet/linjen i små bokstaver. Ulike bokstavtyper på samme skilt. Skriftstørrelse iht. Miller/Lewis: (målt i x-høyde) Dørskilt 3 cm med leseavstand inntil 15 meter Innendørs retningsangivende skilt 4 cm med leseavstand inntil 20 meter Innendørs og utendørs oversiktsskilt 6 cm med leseavstand inntil 30 meter Bygningsnavneskilt 20 cm med leseavstand inntil 100 meter Vi har fulgt anbefalingene fra Barker/Fraser og Miller/Lewis ang. bruk av piler, og har brukt en pil etter ISO 7001 til de retningsangivende skiltene. Skiltene med a) analyse av gammelt og b) forslag til nytt:

5 Bygningsnavn hovedbygning (G-bygget) ved Høgskolen i Gjøvik: a) Vi mener det burde være et skilt ved inngang G-bygg som tydeliggjør at dette er hovedbygningen ved Høgskolen i Gjøvik, evt også at informasjon, bibliotek, kantine etc befinner seg her. Inngangen burde også ha et skilt hvor det står Høgskolen i Gjøvik. b) Vi har designet et skilt i ufarget acryl med bokstavene i farget acryl foran og en frostefolie på baksiden for å gi en god bakgrunn for bokstavene. Dette vil stå i stil med den nye fasaden. En x-høyde på 500 mm gir god leselighet på lang avstand. Bygningsnavn A G-bygg (Bokstavskilt): a) Vi mener bygningsnavneskiltene er utformet hensiktsmessig og tilfredsstillende, evt bortsett fra at teksten kunne vært noe mindre fet. Imidlertid synes vi løsningen med en felles H-benevnelse på bygningsmassen C-F er uhensiktsmessig. Vi anser det som nødvendig å se på navneangivelse av all bygningsmasse på nytt. b) De nye skiltene vil bestå av ufarget acryl med blå folie på forsiden, og bokstaven og en kant rundt i hvit folie. Avenir er mindre fet enn teksten på de gamle skiltene, og leseligheten på avstand vil forbedres. Utendørs oversiktsskilt: a) Problematisk med eksisterende: Alle bygninger har samme farge og samme vekt H-bygningen fremstår som massiv, og ikke som flere mindre bygninger bygd sammen rundt et atrium. P-plassene er mer iøynefallende enn bygningene ved første blikk, fordi blåfargen her er tyngre enn oransjefargen på bygningene. (dette vil også gjøre det vanskelig for folk å lage en mental modell av området, siden P-plassene blir så framtredende). Inkonsekvent bruk av farger på bygningsnavn (svart på kart, oransje på oversikt og blå på selve bygningene).

6 Veiene på kartet er tilfeldig og ikke korrekt gjengitt. Noen er utelatt og noen er gitt feil vekt. Det kommer ikke tydelig frem hva kartene egentlig viser, Høgskolen, Arena Kallerud... Skiltene bruker for liten skrift, slik at det blir uleselig selv når du står ganske nærme, og gjør det uleselig hvis det skal reproduseres i liten størrelse (ref. Wayfinding.45) Bra med eksisterende: Kartet forenkler og gjør det delvis lett å få oversikt over Høgskole- og Arena Kallerud-området. Størrelsen er stor, og vil hjelpe folk med synshemminger b) Ved å utforme det nye kartet slik vi har gjort, ønsker vi å gjøre det lettere å kjenne igjen omgivelsene fra kartet, bl.a. ved at høydeforskjellen på bygningene kommer frem på kartet og at H-bygningen har blitt til C F-bygningene. I tillegg har vi forsøkt å dele opp informasjonen slik at det skal bli lettere å finne på kartet det man leter etter. Det nye kartet har acryl bakgrunn med frostet folie, og kartet og teksten i farget folie. Alle mål fremgår av designmanualen og disse følger anbefalingene fra Barker/Fraser og Miller/Lewis. Innendørs oversiktsskilt: a) Problematisk med eksisterende: Inkonsekvens i bruk og utforming av oversiktsskilt og kart i de forskjellige bygningene. H-bygningen fremstår som massiv, og ikke som flere mindre bygninger bygd sammen rundt et atrium. Skilt i fløy D: Vanskelig å forstå ut i fra kartet at det oransje feltet faktisk er fløyen du befinner deg i. De blå viser til bygninger som henger sammen, mens på andre skilt er blå felt p-plasser. Korridorene er gitt sort farge, noe som sidestiller dem med utefargen.

7 Inngangene er markert med en strek som symboliserer en åpen dør vanskelig å se at dette er en dør. Skrifttypen er mildt sagt spesiell og lite flatterende, og inkonsekvent. b) Vi har designet en prototype på innendørs oversiktsskilt som skal følges i alle bygningene. Vi ønsket å gi en god oversikt over hele bygget med alle plan, innganger, utganger, heis og toaletter. Dette har acryl bakgrunn med frostet folie, og kartet og teksten i farget folie. Bygningsbokstaven med planangivelse følger designet fra bygningsbokstavene utendørs. Alle mål fremgår av designmanualen og disse følger anbefalingene fra Barker/Fraser og Miller/Lewis. Innendørs retningsgivende skilt: a) Innendørs merking er inkonsekvent og mangelfull, og dessuten stedvis villedende. Inkonsekvens innen skrifttype og skriftstørrelse, bruk av store og små bokstaver og piltyper. I A-bygningen har noen av retningsskiltene trappesymbol med mennesker i istedenfor piler. Plasseringen av de forskjellige skilter er inkonsekvent og lite gjennomtenkt. b) Vi har designet nye retningsgivende skilt hvor vi har fulgt anbefalingene mhp bruk av versaler/minuskler, skrifttype, skriftstørrelse og bruk av piler. De har acryl bakgrunn med frostet folie, bokstaver i sort folie og piler i sort folie på hvit bakgrunn. Vi har også valgt å bruke en del piktogrammer som tilleggsinformasjon, som kantinesymbol, toalettsymboler, rullestolsymbol, heissymbol etc. Bygningsnavn brukes også i de tilfeller hvor det er hensiktsmessig for å lette navigeringen fra et bygg til et annet. Disse bokstavene følger da utformingen fra utendørsbokstavene og bokstavene på det innendørs oversiktsskiltet. Der hvor retningsgivende skilt peker mot flere destinasjoner, og evt også i ulike retninger, er informasjonen gruppert retningsvis. Bokstavene har en x-høyde på 30 mm, jmf. Barker/Fraser og Miller/Lewis.

8 Dørskilt: a) Dørnummer står på dørene. Det har muligens vært et felles system, men nå eksisterer det mange ulike måter å vise dørnummeret. Mangler et gjennomført, gjennomtenkt system. Det mest vanlige i A-bygget i dag er selvklebende bokstaver og tall i øvre hjørne på samme side som dørhåndtaket. I H-bygget er det selvklebende bokstaver/tall midt på døra. Her er det også bindestrek mellom bokstaven og tallet i romnummeret. Ofte er det tilfeldige, «hjemmesnekrede» løsninger på dørene i tillegg til ulike andre skilt. F.eks. i kjelleren i A-bygget, hvor fargelaboratoriene har sitt eget merke ved alle dører, Fiber har sin logo på døra og Kopisentralen har egen info på sin dør. Flere av disse skiltene inneholder informasjon som åpningstider etc. Det er åpenbart behov for et standardisert system for tilleggsinformasjon på/ved/i nærheten av dører. Veldig mange rom har timeplaner og annen informasjon tapet på døra. Det er behov for et felles system for dette. b) Dørskiltene er utformet slik at det er enkelt å skifte ut informasjon om rommet. Det består av en «holder» i acryl hvor øvre del er frostet med folie og hvor romnummeret står i blå folie. Nedre del er uten frostefolie slik at man kan lese teksten på en transparent som er sluppet bak acrylplaten. Dette vil hindre at det oppstår et utall adhocløsninger hver gang rominformasjonen skal endres. Mal for rominformasjonen finnes i designmanualen. Alle mål fremgår av designmanualen og disse følger anbefalingene fra Barker/Fraser og Miller/Lewis. Timeplanholder: Vi har utformet en enkel timeplanholder som skal plasseres sammen med dørskiltet. Denne består av en acrylplate som er brettet dobbel, og hvor man kan legge inn en transparent eller et A4-ark med timeplan eller annen informasjon. Dermed vil man også her beholde et helhetlig uttrykk gjennom hele bygningsmassen, istedenfor dagen utallige varianter. Mal for timeplanen finnes i designmanualen.

9 Referanser: vf-intro.pdf s og Miller, Colette and David Lewis (1999). Wayfinding: effective wayfinding and signing systems. London: Stationery Office. Barker, Peter and Fraser, June: Sign Design Guide. JMU Access Partnership, London. Kriterier iflg: «Sign design guide» Vedlegg: Tabell skrifttest.