6.3 Knutepunktskart og linjeliste

Transkript

1 Denne delen tilhører 6 Utforming av knutepunktsinformasjon 6.3 Knutepunktskart og linjeliste Designmanual > Stoppesteder og stasjoner > Knutepunkter > 6 Utforming av knutepunktsinformasjon > 6.3 Knutepunktskart og linjeliste Knutepunktene er svært forskjellig utformet. De varierer både i størrelse og grad av oversiktlighet. For å gi bedre oversikt støtter vi linjelisten med et knutepunktskart som viser alle omstigningsmuligheter med markering av plattformer, målpunkt og annen viktig informasjon. Kategorisering av knutepunkt og kartbehov Behovet og utforming av knutepunktskartene defineres ihht til tre typer knutepunkt: 1. Omstigningspunkt uten knutepunktskart Området er lite og svært oversiktlig og har ingen målpunkt annet enn omstigning. Her viser vi kun linjeliste. 2. Enkelt Knutepunktskart Området er oversiktlig, men plattformene er vanskelige å se. Har ingen målpunkt annet en omstigning. 3. Vanlig knutepunktskart Området er uoversiktlig og har noen få målpunkt i tillegg til omstigning. 4. Utvidet knutepunktskart Området har mye turisme eller spesielle målpunkt som tiltrekker langtveisreisende (uthevet i 3D), i tillegg til å være uoversiktlig. Side 1 av 8

2 Vanlig knutepunktskart. Sinsen Side 2 av 8

3 Utvidet knutepunktskart. Rådhuset. Bygg som er interessante for turister eller er viktige for orienteringen utheves i 3D. Bygningene forenkles og får en fet outline. Karakteristiske trekk beholdes (f.eks klokken på Rådhuset). Dersom det finnes noe viktig bak bygningen kan deler av den lages transparent. Nedlastbar fil Ved utforming av knutpunktskart brukes maldokumentet satt opp i Illustrator. Her finnes alle grafiske elementer som tilhører knutepunktskart. Tips til uttegning av kart Bruk Google Maps som underlag for å tegne nye knutepunktskart. NB: Det er svært viktig å bestemme seg for kartutsnitt ved hjelp av Google Maps før man begynner å tegne kartene. Det vil spare masse tid fremfor å gjøre endringer i etterkant. Side 3 av 8

4 Ta en skjermdump av valgt kartutsnitt i Google Maps som du legger inn i eget layer i maldokumentet. Anbefaler «Satelitt view» for mest mulig presisjon ift. å tegne over. Bruk gjerne «3D view» i Google Maps som virtuell befaring for å forstå knutepunktet samt legge inn all relevant informasjon i kartet, som f.eks. taxistopp. Det anbefales å hente grafiske elementer fra eksisterende knutepunktskart, f.eks. veier, fotgjengerfelt, gangveier etc. Ved å «klippe og lime» fra eksisterende kart sparer man masse tid ift. å tegne helt på nytt. Oppsett av nye kart Kartunderlaget må bearbeides med riktig bruk av farger og symboler, beskrevet i maldokumentet (se swatches, graphic styles og symbols palettene). Målestokken vil variere fra kart til kart avhengig av knutepunktets behov for kartutsnitt med vesentlig informasjon. Alle knutepunktskart skal være orientert med nord rett opp. Befaring av knutepunktet Ta gjerne en befaring av knutepunktet når kartet er ferdig uttegnet for å kontrollere relevans og presisjon. Ruter.no Finn aktuelle salgssteder for billetter. Oslobysykkel.no Finn aktuelle plasseringer av bysykkelstativ. Oppsett Kartstørrelse Kartet har en hvit ramme utenfor kartutsnittet. Selve kartutsnittet måler 380x380mm, rammen 10mm. Totalmål 400x400mm. Tegnforklaring, kompass og du er her markering Vi etterstreber å plassere tegnforklaring i nedre venstre hjørne. Dersom det oppstår konflikt med kartinformasjonen bak tegnforklaringen, kan det flyttes til nedre høyre hjørne. Kompasset plasseres over tegnforklaringen, men kan alternativt plasseres i øvre venstre hjørne dersom det kommer i konflikt med andre elementer eller kontrasten ikke er god nok. Bruk av du er her sirkel, viser de reisende hvor de er og rekkevidden rundt dem. Målestokken på kartutsnittet varierer avhengig av hvor stort område som er innenfor knutepunktet. Det er viktig at vesentlig informasjon er med. Dette vurderes på hvert enkelt kart. Hovedregelen er desto nærmere, desto bedre. Zoom inn kartutsnittet og utelat uvesentelige områder i ytterområdene. Linjeliste [Bild: Kart med linjeliste] Knutepunktskartet skal alltid stå sammen med en indeks over linjer som vist her. Legg også merke til tegnforklaringen øverst til høyre. Denne må også stå i tilknytning til kartutsnittet. Typografi FF DIN i snittene Regular, Bold og Medium benyttes. Øvrige spesifikasjoner på skriftsnittene finnes i maldokumentet. Side 4 av 8

5 1. Veinavn: stort 2. Veinavn: lite 3. Målpunkt: Med pil dersom utenfor kartet. 4. Målpunkt: Engelsk oversettelse dersom aktuelt. 5. Outline: Ved støyende bakgrunn brukes fylt farge bak teksten i en av bakgrunnsfargene. Piktogrammer Maldokumentet inneholder alle nødvendige piktogrammer. De brukes i to størrelser: 7 mm til tegnforklaring og 10 mm til kartet. Retningslinjer for bruk av piktogrammer (trapper, handikap, taxi osv.) finnes i Ruters piktogrambibliotek. 1. Billettsalg via en komersiell aktør markeres med salgsstedets piktogram rett over inngang. Ruters piktogram plasseres ved siden av på venstre side, alternativt høyre for å holde piktogrammene innenfor bygningskroppen. 2. Plattformspucker plasseres sammen med driftsartspiktogrammer. Bokstaven skal være nærmest plattformen og pilen peke på plattformens beliggenhet. Horisontal plassering med 1,0 mm avstand. Pilene peker i 90 vinkel. 3. Relevante UU innganger til T banestasjoner markeres med T. Relevante innganger med begrenset adkomst markeres med trapp/heis piktogram i tillegg. Gangveier og fotgjengeroverganger Side 5 av 8

6 1. Vi henviser gående på sikre gangveier og markerer derfor alle relevante gangveier mellom holdeplassene og til målpunkt. Usikre veier som kan se ut som "snarveier", vises med forbudspiktogram. 2. Gangveier som går over til større områder graderes ut i overgangen. 3. Alle fotgjengeroverganger markeres tydelig på kartet. Også der gangveier utelates. Omriss, visualisering av spor og markering av bygninger 1. Bilveier og grøntområder som grenser til grå flater har omriss for å gi bedre kontrast. 2. Tog og bane vises generelt på mellomgrå bakgrunn. Merk: Visualiseringen av skinnene er ulik. 3. Trikkespor vises generelt uten egen bakgrunn. Unntaket er når det passerer grøntområder. Da utheves det med den allemenne bakgrunnsfargen. 4. Bygningskropper som er vesentlige for orienteringen eller med sentral beliggenhet i forhold til plattformene utheves med en mørkere gråfarge. 5. Mindre vesentlige bygninger har kun omriss og samme gråfarge som den allmenne bakgrunnsfargen. 6. Detaljerte bygninger forenkles. Side 6 av 8

7 Skyggebruk, tunnel og gangveier under lag 1. Broer og ramper kommer bedre fram ved bruk av skygge. Ved kompliserte stasjoner med flere lag og ramper kan et ekstra omriss tilrettelegge for forståelsen. 2. Bilvei, tog eller trikkespor som går ned i tunnel markeres med skygge ved tunnellåpningen. 3. Gangveier som forsvinner under et lag vises med svak gjennomsiktighet og stiplet kantlinje. «Du er her» markering Det er viktig å ta hensyn til viktig informasjon i kartet ved plassering av den svarte boksen som indikerer hvor man er på kartet. Du er her sirkel plasseres sentrert ved du er her markør. Side 7 av 8

8 Nedlastbare filer Tilhørende artikler Knutepunktskart_MAL.ait Side 8 av 8