Master topics within cereals Contact:

Transkript

1 Master topics within cereals Contact: Wheat quality Several titles can be chosen based on either different quality criterias to be explored (gluten quality, protein content, pre-harvest sprouting, water absorption of flours, physical grain quality), and/or cause of variation (effect of varieties, management practises, clima parameters, region (even country) of production. Master students will be linked to on-going research projects, that also can include cooperation with other research institutes (as Bioforsk or Nofima) as well as industry. The experimental work will include conduction of field trials or sample collection from on-going field trials, cleaning, milling and lab analyses. The master work also include statistical analyses of data and interpretation as well as state of the art literature review. Barley and oats for food Barley and oats have good nutritional quality compared to wheat because of the higher contents of soluble fibres (beta-glucans). The content may vary with varieties, but also due to environmental factors. To get a deeper knowledge on which factors that affect the final content of beta-glucans, we want to study synthesis and accumulation of the beta-glucans during grain filling. The work will include the harvest of samples from field trial to different time-points during grain filling, and chemical analyses. The master work also include statistical analyses of data and interpretation as well as state of the art literature review. Improved management practices (AGROPRO) The new research project (AGROPRO established in 2013) will open possibilities for several master students that might be interested in cereals and nutrient uptake/ nutrient use efficiency, soil compaction and effects on plant growth and yield, tolerance in vatieties to waterlogging etc.

2 Masteroppgaver frukt og bær 2014/15 Kontaktperson på IPM: Siv Fagertun Remberg , T213 1) Smakskvalitet og holdbarhet i pæresorten Celina Det er viktig for responsen i marknaden at me kjenner til kor god smakskvalitet Celina har ved ulik fastleik, då dette har stor betydning for korleis ein skal leggja opp marknadsføringa av sorten. Me treng også opplysning om kor raskt fastleiken går ned under mogninga. Forslag til opplegg: Celina pærer vert hausta ved 6,0 6,5 kg trykkfastleik og lagt på kjøl ved ⁰C Deler opp i 7 boksar med minimum 5 pærer pr. boks. Tek ut frå lager 1 boks annakvar dag, og set på 20 grader. Etter 14 dagar går ein gjennom alle boksane, og måler: Grunnfarge, fastleik, indre skade, smakspoeng Smakspoeng må relatera seg til ei bestemt frukt med ein bestemt fastleik, og det må vera fleire domarar som dømer denne frukta (helst 4-5) Ein vil då få ei kurve som viser kor fort fastleiken går ned i Celina, og kor stort vindauge smaken er akseptabel. Det ville vore fint om ein gjorde dette også for nokre andre sortar, t.d. Kristina, Ingeborg og Conference 2) Pollinering av pæresorten Celina Me treng informasjon om blomstringsforløp i Celina og ein del andre aktuelle pæresortar. Dette er viktig for å sikra god pollinering i alle år. På Njøs vart det gjort eit arbeid med ein ny metodikk for dette for nokre år sidan (upublisert). Metoden går ut på å velja ut 20 blomsterklasar som ein fyl frå tidleg vår til dei er avblomstra. Klasane vert merkte med nummer, og i tillegg eit blått band som gjer at ein kan finna dei att når det blir mykje lauv på trea. Målingar vert gjort om lag annankvar dag, men her kan ein evt justera og heller bruka timegrader mellom registreringane. Før det er opne blomar i klasen, noterer ein stadiet som klasen er i. Når det byrjar å bli opne blomar, tel ein kor mange som har kronbladfall, kor mange som er opne, kor mange som er i ballong, og kor mange som er i tidlegare stadium. Dette blir gjort på fleire sortar. Presentasjonen blir å finna ut i kor stor grad to sortar god/mindre god overlapping av opne blomar. Dette bør gjerast 3 år for å fanga opp årsvariasjonen. Forslag til sortar i tillegg til Celina: Kristina, Conference, Anna, Broket Juli Kontakt: Stein Harald Hjeltnes

3 Til disse oppgavene er det mulig å legge inn andre fenologiske observasjoner i tillegg, dette kan diskuteres med kontaktperson på IPM. 3) Klimapåvirkning på vekst og utvikling hos Aroma og Gravenstein Ettårige frukttrepisker av eplesortene Aroma og Gravenstein er i 2013 satt ut ved forskjellige lokaliteter i sør-norge (ulike klimatiske forhold gjennom vekstsesongen), og fraktet tilbake til Ås/Apelsvoll ca. 1. november. Våren 2014 skal det registreres tid for blomstring, mengde blomster, vekst, tidspunkt for knoppsprett og andre registreringer på trærne. Klimatiske registreringer samles inn ved de ulike stedene. Kontaktperson Anita Sønsteby (anita.sonsteby@bioforsk.no) eller kontaktperson ved IPM 4) Rettleiingsprøving i frukt Bioforsk Ullensvang har det nasjonale ansvaret for utprøving av nye sortar frå inn og utland i frukt. Årleg vert det teke inn nye sortar frå Graminor eller utlandet og planta ut i forsøksfelta i Ullensavng. Det vert gjennomført feltregistreringar og kvalitetsgranskingar av kvar sort i minst fem år. Dette gjeld artene eple, plomme, pære og søtkirsebær. For tida har me liggjande data som ikkje er publiserte. Ein student kunne også vera med i feltsesongen og gjennomføra t.d. kvalitetsgranskingane. 5) Næringsforsyning Me har to prosjekt innan næringsforsyning, eit til eple og eit til søtkirsebær. Der vert det gjennomført survey av næringsstatusen hjå norske fruktdyrkarar av desse artene og gjennomført feltforsøk ved Ullensvang med ulike næringstilførsel gjennom dropevatn.

4 Det er aktuelt å samarbeide om ein masterstudent eller to. Vedkommande kunne til dømes hatt sommarjobb og gjort feltarbeid på eit av dei nemnde prosjekta. Andre oppgaver innen frukt og bær kan også bli aktuelle. Ta kontakt med Siv Fagertun Remberg ved spørsmål: , Rom T213 (Tårnbygningen).

5 Blåleddved Bakgrunn Blåleddved (Lonicera caerulea, Blue-berried honeysuckle ) vokser vilt i den kjølige, tempererte hemisfære. I Norge finnes den som prydbusk eller som forvillet. Bruk av bær av blåleddved er lite kjent her til lands. Innholdsstoffer og smaksegenskaper av blåleddved som vokser i Norge er heller ikke tidligere blitt undersøkt. Masteroppgave Hovedmål for oppgaven er å bestemme innholdsstoffer i ulike sorter av blåleddved. Det vil være fokus på innholdsstoffer som påvirker sensoriske egenskaper, dvs. smak og farge. Oppgaven vil bli utført ved Nofima, Ås, men i tett samarbeid med forskere ved Bioforsk, Apelsvoll, hvor det er et felt med blåleddved, og bærene vil bli høstet. Analyser av bærene vil omfatte tradisjonelle kvalitetsparametre som ph, syrer, sukkere og farge (DigiEYe, CIELAB system). Det tas dessuten sikte på å utføre en enkel beskrivende sensorisk analyse (med trent sensorisk panel). Omfanget av oppgaven er avhengig av om det er en 30 eller 60 poengs masteroppgave. Endelig utforming av oppgaven vil bli gjort i samarbeid med studenten. Kontaktpersoner: Nofima: Bioforsk: UMB/IPM: Kjersti Aaby (kjersti.aaby@nofima.no) Berit Karoline Martinsen (berit.karoline.martinsen@nofima.no) Nina Opstad (nina.opstad@bioforsk.no) Siv Fagertun Remberg (siv.remberg@umb.no)

6 Quality of raspberry and raspberry products Background Several factors affect sensory and nutritional quality of berries and berry products. Genetic variation, that is species or cultivar, may be the most important cause of variation, but also environmental factors such as climate and cultivation practices, ripeness at harvest etc., will influence the quality of the berries and products made of those berries. Raspberries are much used in products, such as jams and juices. During the processing and subsequent storage of products, extensive changed in health related constituents and quality occur. The extents of the changes are dependent on the berries used, and it is important to gain more insight into how quality of berries used for processing affect the final product. Master thesis The main goal of the thesis will be to gain new insight on how climatic conditions affect quality of raspberry and raspberry products. The thesis will be conducted at Nofima, Ås, in close collaboration with IPM and a PhDstudent working on a related project. Quality of berries and berry products comprise traditionally quality parameters such as ph, acids, sugars, and color (CIELAB system). In addition, health related compounds such as vitamin C (ascorbic acid) and other antioxidants, e.g. anthocyanins, which are responsible for the bright red color of the berries and the berry products, and other polyphenols, can be measured. Products: juice produced at Nofima The number of samples and analysis depends on the master thesis (30 or 60 points). The thesis will/can be adjusted according to the student s interest. Contact persons: Nofima: UMB/IPM: Kjersti Aaby (kjersti.aaby@nofima.no) Berit Karoline Martinsen (berit.karoline.martinsen@nofima.no) Siv Fagertun Remberg (siv.remberg@umb.no)

7 Characterization of sea buckthorn Background Sea buckthorn (Hippophae rhamnoides L.) is a plant native to the temperate areas of Asia and Europe. Internationally sea buckthorn is cultivated and different products are available for the consumers. In Norway, on the other hand, cultivation of sea buckthorn is in its early beginning. Recently, sea buckthorn has received increasing interest because of their high contents of healthy phytochemicals and distinct taste. Several factors affect nutritional and sensory quality of the berries. Genetic variation, that is cultivar, may be the most important cause of variation, but also environmental factors such as climate and cultivation practices, ripeness at harvest etc., will influence quality. Master thesis The main goal of the thesis will be to determine the effect of cultivar, ripeness and cultivation site on quality of sea buckthorn berries. The thesis is part of a project which aims to develop new products of sea buckthorn. The thesis will be conducted at Nofima, Ås, in close collaboration with researchers working on the project. Quality of berries comprise traditionally quality parameters such as ph, acids, sugars, and color (CIELAB system). In addition, health related compounds such as vitamin C (ascorbic acid) and carotenoids (pro-vitamin A), which are responsible for the bright orange color of the berries can be measured. The number of samples and analysis depends on the master thesis (30 or 60 points). The thesis will/can be adjusted according to the student s interest and can also include processing and evaluation of products of sea buckthorn. Contact persons: Nofima: UMB/IPM: Kjersti Aaby (kjersti.aaby@nofima.no) Berit Karoline Martinsen (berit.karoline.martinsen@nofima.no) Siv Fagertun Remberg (siv.remberg@umb.no)

8 1 Mastertopics - fungal diseases in potato 2013 Potato late blight Background: Late blight caused by the fungal like organism Phytophthora infestans is the most important potato disease in Norway. The pathogen population has changed during the recent years and the survival as oospores is possible. The disease is controlled by fungicides, and there is a pressure to reduce the environmental impact of these compounds. Use of models to time treatments might lower the input of fungicides. Increasing the organic potato production is also a way to reduce the use of fungicides. Mastertopics 1. Study the primary inoculum sources. Visit farmers and home gardens in a potato district and carefully study the plants for early infections and relate these findings to inoculums sources (seed, cull piles, oospores). Follow disease development in potato fields originating from the same seed lot. Isolate Phytophthora infestans and characterize the isolates phenotype and genotype. (Field and laboratory work). 2. Improve late blight control in conventional production. Validate decision support systems (DSS), including exploitation of host resistance, to improve timing of fungicide applications. (Field and data work). Supervisors: May Bente Brurberg UMB/Bioforsk Ragnhild Nærstad Bioforsk Plant Health may.brurberg@umb.no ragnhild.naerstad@bioforsk.no

9 Kan vi varsle om risiko for angrep av storknolla råtesopp i salat? Storknolla råtesopp er vanlig å se i salatåkeren, ofte ved at enkelte planter klapper sammen like før høsting. Tap på rundt 20 til 30 % forekommer ofte når avlingen dekkes med fiberduk for å forlenge sesongen, både vår og høst. I ekstreme tilfeller kan inntil 70 % av avlingen gå tapt. Sjukdommen er utbredt i hele Norge, har svært mange vertplanter, og er vanskelig å bekjempe. Soppen er lett gjenkjennelig ved at det dannes et luftig, hvitt belegg av soppmycel med svarte sklerotier (hvileknoller). Plantene brytes raskt ned, og de svarte sklerotiene ligger igjen der planten har stått. Disse kan overleve minst 4 år i jorda og spirer i kontakt med nye vertplanter. Sklerotiene kan også danne små fruktlegemer som sprer sporer i luft. Angrep av storknolla råtesopp kan variere i tidsrom og omfang fra år til år. Dette kan knyttes opp mot lokale værforhold. Det er derfor ønskelig å utvikle en varslingsmodell som kan brukes til risikovurdering, og for å beregne når værforholdene tilsier at det er behov for å starte planteverntiltak. Denne oppgaven vil gå ut på å undersøke hvilke værforhold som fører til produksjon av apothecier og frislipp av ascosporer. Sklerotier fra to ulike arter av Sclerotinia fra salat graves ned på høsten. Undersøkelsene vil inkludere registrering av spiretidspunkt for apotheciene og fangst av sporer som slippes i luft påfølgende vår. Resultatene sammenstilles med værdata fra sensorer plassert i feltet og ved nærliggende målestasjoner. Det tas utgangspunkt i å teste en modell fra England med hensyn på norske forhold, og de arter vi finner i norsk salat. Oppgaven vil inngå i prosjektet FriskSalat, Storknolla råtesopp i salat biologi og bekjempelse For mer informasjon kontakt: Berit Nordskog, Bioforsk Plantehelse, berit.nordskog@bioforsk.no.