Møteinnkalling. Lyngen kommune, den Hans Karlsen ordfører Inger-Helene Isaksen utvalgssekretær

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Lyngen formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Mandag Tidspunkt: 11:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Servicekontoret. Lyngen kommune, den Hans Karlsen ordfører Inger-Helene Isaksen utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene (unntatt enkelte som er unntatt offentlighet). Side 1

2 Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste Rådmannen, her. Ordfører, her Sendes på til: Kontrollutvalgets leder Rolf Magne Hansen, 9060 Lyngseidet Kontrollutvalgsmedlem Aud Iversen, 9064 Svensby Kontrollutvalgsmedlem Ola O. K. Giæver, 9060 Lyngseidet Eldrerådets leder Albrigt Albrigtsen, 9068 Nord-Lenangen (Ikke saker unntatt offentlighet). Ungdomsrådet Formannskapet: Fagforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet v/tone Magelsen, Kvartsveien 183, 9022 Krokelvdalen (Ikke saker unnt.off) Gruppeleder for flertallsgrupperinga, Irene Sørensen (kun til formannskapet) Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: KomRev Nord, her. Kommunekassereren, her. Økonomisjefen, her NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4). Side 2

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 108/10 Årsbudsjett/økonomiplan for Lyngen kommune 2010/2586 Rådmannens saksframlegg til årsbudsjett/økonomiplan Lyngen kommune med vedlegg, ble sendt ut til møtet 22. og 23. november. Ta disse dokumentene med til møtet og ta evt kontakt med Servicekontoret om du trenger nye dokumenter. Side 3

4 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2010/ Arkiv: 151 Saksbehandler: Tom-Jarle Isaksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 106/10 Lyngen formannskap /10 Lyngen formannskap Lyngen eldreråd Lyngen Råd for folkehelse Lyngen levekårsutvalg Lyngen arbeidsmiljøutvalg Lyngen kommunestyre Årsbudsjett/økonomiplan for Lyngen kommune Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Rådmannens saksframlegg - årsbudsjett/økonomiplan Budsjett for 2011 fra Lyngen kirkelige fellesråd 3 Regnskapsoversikt og budsjett 2011 Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: VEDTAK: Formannskapet har drøftet årsbudsjett/økonomiplan Posisjon og opposisjon har kommet med sine innspill. Endelig innstilling utsettes til nytt formannskapmøte berammet til mandag Vedtak: Formannskapet har drøftet årsbudsjett/økonomiplan Posisjon og opposisjon har kommet med sine innspill. Endelig innstilling utsettes til nytt formannskapmøte berammet til mandag Side 4

5 Rådmannens innstilling 1. Drift 1.1 Eiendomsskattesatsen for økonomiplanperioden utskrives slik: Årsbudsjett Økonomiplan Prom. Kroner Prom. Kroner Prom. Kroner Prom. Kroner Verker og bruk 6, , , , Annen fast eiendom 6, , , , Sum eiendomsskatt Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for Kommunestyret vedtar følgende handlingsmål: 1 Sikre gode oppvekstvilkår og lokal tilhørighet for barn og unge 2 Styrke fysisk og psykisk folkehelsearbeid 3 Videreutvikle kommunens samarbeidsformer 4 Bedre tilrettelegging for turisme og friluftsliv 5 Bedre økonomistyring/tjenestestyring 6 Samordne og styrke næringslivet for hele kommunen 7 Forbedre kommunens omdømme 8 Videreutvikle IKT som verktøy for samhandling og kommunikasjon 1.4 Kommunestyret vedtar følgende endringer i driftstiltak: (Tall i 1000 kr) POLITISK STYRING OG KONTROLL Kommunevalg økt driftsramme 23 Kommunevalg skanner for telling/registrering RELIGIØSE FORMÅL Kapitalkostnader kirkelig fellesråd Søknad om økt driftsramme Søknad ettergivelse tidligere underskudd ( ) Lenangsøyra kapell - maling PROSJEKTER K-sak 48/10 Beredskapsplanlegging Nordnes ADMINISTRATIVE TJENESTER Tromsø kommune - arbeidsgiverkontroll Scooterløyper - merking Ettersøksringen - rammebehov F-sak 39/10 Årøyholmen tilskudd til drift F-sak 71/10 Prestelvparken tilskudd K-sak 47/10 Opprettelse av næringsutvalg K-sak 47/10 Næringssjef versus konsulent NÆRING Tilskudd Lyngen Alp AS Tilskudd Intek Lyngen FELLESKOSTNADER Seniorpolitiske tiltak Felles innkjøpstjeneste i Nord-Troms Omdømmeprosjekt Side 5

6 1451 IKT Ramme ikt GRUNNSKOLEPROSJEKTER Flytteutgifter Eidebakken fra Solhov GRUNNSKOLEN - FELLES Vedtatte besparelser i skolen SFO i skoleferier Økt skoleskyss ved skolenedleggelser Etter- og videreutdanning - egenandel Læremidler ikke-lønn LYNGSDALEN OPPVEKSTSENTER Vakanse barnehagen 45 % -145 Nedleggelse Lyngsdalen skole OKSVIK SKOLE Reduksjon spesialundervisning Nedleggelse Oksvik skole EIDEBAKKEN SKOLE Økt lærerbehov ved nedleggelse av skoler Spesialundervisning overført Eidebakken Ikkelønn overført fra Lyngsdalen Ikkelønn overført fra Oksvik Redusert elevtall - reduserte årsverk 2201 BARNEHAGER, felles Utvidet adm. tid pedagogiske ledere Økt ramme barnehager til søknader SOLHOV BARNEHAGE Økt drift ved ny barnehage???? 2212 KNØTTELIA BARNEHAGE 2213 SØR-LENANGEN BARNEHAGE 80 % assistent vakant 2010/ % førskolelærerstilling vakant 2010/ Lavere lønn fra ?? Utelekeplass - oppgradering LENANGEN OPPVEKSTSENTER Vedtatt innsparing felles ledelse BIBLIOTEK Vakanse biblioteksjef 20 % HELSE, SOSIAL OG OMSORGSPROSJEKTER Fysakmidler SOSIALTJENESTEN Reduksjon årsverk NAV???? Husleiereduksjon ved færre årsverk???? 3311 BARNEVERNSTJENESTEN Vakanse barnevernskonsulent 20 % HJEMMETJENESTEN YTRE LYNGEN Ekstrahjelp, sommerhjelp Engasjement, prosjektstillinger LYNGSTUNET HELSE- OG OMSORGSSENTER Vedtatt innsparing legetjenesten 650 Frivillighetssentral Ramme utstyrskjøp BYGG OG ANLEGG Økte festeavgifter kommunale tomter Husleie Troms Kraft Husleieøkning kommunale boliger i hht. KPI Nedleggelse av Lyngsdalen skole Nedleggelse av Oksvik skole Side 6

7 Sommerhjelp skoleungdom Furuflaten kai renovering - planlegging 50 Knøttelia barnehage - nytt gulvbelegg 120 Lyngstunet - utvendig maling VANN OG AVLØP Ungdomsklubben - vedlikehold -250 Husleie Troms Kraft FEIING OG BRANNBEREDSKAP Husleie Troms Kraft - feiing Husleie Troms Kraft - brann sett vinterdekk til brannbiler SKATTER, RAMMETILSKUDD, MV. Pensjonskostnader redusert ved skolenedleggelser EIENDOMSSKATTEKONTOR Økning av eiendomsskatten til 7 promille fra FINANS Minsteavdrag Disposisjonsfond Renteutgifter - vedtatte investeringer Avdrag - vedtatte investeringer Renteutgifter - prioriterte investeringer Avdrag - prioriterte investeringer Årsbudsjett/økonomiplan vedtas med følgende netto budsjettrammer drift: Rådmannens forslag (Tall i 1000 kr) POLITISK STYRING OG KONTROLL RELIGIØSE FORMÅL PROSJEKTER ADMINISTRASJON ADMINISTRATIVE TJENESTER NÆRING SKOGBRUK FELLESKOSTNADER IKT GRUNNSKOLEPROSJEKTER GRUNNSKOLEN - FELLES LYNGSDALEN OPPVEKSTSENTER OKSVIK SKOLE LENANGEN BARNE-OG UNGDOMSSKOLE EIDEBAKKEN SKOLE BARNEHAGER, ADMINISTRASJON SOLHOV BARNEHAGE KNØTTELIA BARNEHAGE SØR-LENANGEN BARNEHAGE RØDTOPPEN BARNEHAGE LENANGEN OPPVEKSTSENTER KULTURSKOLEN KULTURTILBUD Side 7

8 2411 BIBLIOTEK UTGÅR HELSE, SOSIAL OG OMSORGSPROSJEKTER SOSIALTJENESTEN BARNEVERNSTJENESTEN PRAKTISK BISTAND TILTAK FOR FUNKSJONSHEMMEDE HJEMMETJENESTEN YTRE LYNGEN LYNGSTUNET HELSE- OG OMSORGSS SOLHOV BO- OG AKTIVITETSSENTER BYGG OG ANLEGG VANN OG AVLØP FEIING OG BRANNBEREDSKAP SKATTER,RAMMETILSKUDD M.V EIENDOMSSKATTEKONTOR AVSKRIVNINGER (MOTPOST) RENTER,AVDRAG, FIN.TRANS.ÅRSOPPGJØR SUM BUDSJETTRAMMER Administrasjonssjefen gis fullmakt til å fordele avsetning til lønnsreserve fra ramme 8000 til ramme i hht. sentrale og lokale lønnsoppgjør. 1.7 Administrasjonssjefen gis fullmakt til å fordele avsatte midler til pensjonspremie fra ramme 8000 til ramme Viderefordeling av driftsbudsjettet fra rammenivå delegeres til rådmannen. 1.9 Rådmannen gis fullmakt til å overføre mellom de ulike budsjettrammene i kurante saker og innenfor delegasjonsreglemenet Endringer i kommunale avgifter og gebyrer vedtas slik: Renovasjonsgebyr for 2011 vedtas i hht. vedtak i styret i Avfallsservice A/S: Endring Type abonnement Eks. mva. Inkl. mva. Eks. mva. Inkl. mva Standardabonnement ,0 % Miniabonnement ,0 % Miniabonnement kompost ,0 % Storabonnement ,0 % Fritidsabonnement ,0 % Slam inntil 4 m3 - tømming hvert år ,0 % - tømming hvert 2. år ,9 % Slam fritidsboliger - tømming hvert 3. år ,0 % - tømming hvert 4. år ,2 % Side 8

9 Slam pr. m3 (> 4 m3) Ekstra tømming septik ,0 % Ekstra tømming i per ,0 % Byttegebyr dunk ,8 % Kjøp av dunk ,2 % Det vedtas følgende endringer i vanngebyret for 2011: Dagens Ny pris pris 2011 Vare vannavgift areal husholdninger 6,00 3,00 Vare vannavgift areal fritidsbolig 6,00 3,00 Vare målt forbruk vann private 6,00 3,00 Vare målt forbruk vann næring 2,00 3,00 Vare abonnementsgebyr vann bolig og fritidsbolig 1.500, ,00 Vare abonnementsgebyr næring m3/år 2.439, ,00 Vare abonnementsgebyr vann næring o/ 5000 m3/år 4.878, ,00 Tilknytningsgebyr vann 5.362, , Abonnementsgebyr avløp for husholdninger vedtas til kr pr. abonnement for Husleiesatsene i kommunale utleie- og omsorgsboliger/leiligheter økes i hht.konsumprisindeksen fra SFO-betalingen utredes i løpet av våren 2011, med sikte på at endringer gjøres gjeldende fra høsten Det vedtas følgende endringer i prisene ved salg av medisiner og medisinske forbruksvarer ved Lyngen legekontor: Medisiner selges fra legekontoret til samme veiledende pris som en minste medisinforpakning selges fra apotek. Medisinske forbruksvarer selges til veiledende pris med et påslag på 15 % Godtgjørelsen for ordfører i 2011 settes kr Godtgjørelsen til varaordfører i 2011 settes til 20 % av ordførerens godtgjøring, møtegodtgjørelser inkludert. 2. Investeringer 2.1 Kommunestyret vedtar følgende investeringsbudsjett i økonomiplanperioden: (Tall i 1000 kr) Årsbudsj. Økonomiplan PR.SJ TILTAK FELLES ØKONOMISYSTEM NORD-TROMS NORD-TROMS DATASENTER OPPGRADERING BOLIGER TIL VANSKELIGSTILTE KAI NORD-LENANGEN NORD-NORSK FJELLOVERVÅKING Side 9

10 13014 FLYTEBRYGGE LYNGSEIDET EGENKAPITALINNSKUDD KLP LASTEBIL TEKNISK DRIFT BARNEHAGE INDRE LYNGEN KNØTTELIA - UTBEDRINGER KUNSTGRESS YTRE LYNGEN MUDRING HAVNER YTRE LYNGEN PRESTSOMMARSETET - VVA-ANLEGG BYGGEFELT VANNVERK UV-ANLEGG FURUFLATEN VANN.V. FORD.BASSENG AVLØP FURUFLATEN HUSBANKLÅN INNLÅN SUM INVESTERINGER Rådmannen gis fullmakt til å justere investeringsbudsjettet i 2011 slik at det blir i hht. tilsagn om ekstern finansiering. 2.2 Investeringene vedtas finansiert slik: Rådmannens forslag (Tall i 1000 kr) SALG AV TOMT OG GRUNN FRA STATEN FRA FYLKESKOMMUNER BRUK AV LÅNEMIDLER AVDRAG FORMIDLINGSLÅN HUSBANKEN SUM FINANSIERING Detaljert låneopptak godkjennes slik: (Tall i 1000 kr) Rådmannens forslag PR.NR. TILTAK NORD-TROMS DATASENTER OPPGR BOLIGER TIL VANSKELIGSTILTE KAI NORD-LENANGEN FLYTEBRYGGE LYNGSEIDET LASTEBIL TEKNISK DRIFT BARNEHAGER KNØTTELIA - UTBEDRINGER KUNSTGRESS MUDRING HAVNER YTRE LYNGEN PRESTSOMMARSETET - VVA-ANLEGG BYGGEFELT VANNVERK UV-ANLEGG FURUFLATEN VANNV. FORDELINGSB AVLØP FURUFLATEN SUM LÅNEOPPTAK Kommunestyret forutsetter at låneopptak ikke gjøres før det er likviditetsmessig påkrevet. Side 10

11 2.3.2 Låneopptak til vann- og avløpsanlegg (selvkostområdet) gjøres særskilt Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånegiver, fastsette opptakstidspunkt for lånene og godkjenne nedbetalingsvilkår innenfor planlagt avdragstid innenfor rammene av vedtatt finansreglement Ingen investeringer skal igangsettes før kostnadsoverslaget er kvalitetssikret og kontrollert at evt. innkomne anbud er innenfor budsjettrammen. I tillegg skal lånetilsagn og eventuelt tilsagn om investeringstilskudd foreligge før igangsetting hvis det er en del av finansieringen. Saksopplysninger Saksframlegget er vedlagt i eget budsjettdokument. Vurdering Det vises til saksframlegget. Side 11

12 Lyngen kommune ÅRSBUDSJETT/ØKONOMIPLAN LYNGEN KOMMUNE Rådmannens saksframlegg Ref. 2010/ Side 12 1

13 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Kommuneplan, planstrategi, økonomiplan og årsbudsjett Oppbygging av økonomiplan og årsbudsjett Mange utfordringer Spesielt om økonomi Kommunestyrets og administrasjonssjefens(rådmannens) oppgaver og myndighet Årlig syklus for rapportering, planlegging og budsjettering Forbedring og omstilling Forbedring av kommunens styringssystem RAMMEBETINGELSER Befolkningsutvikling Forslag til statsbudsjett Eiendomsskatt Andre frie midler Brukerbetalinger, gebyrer og avgifter Lønnsbudsjett Pensjonskostnader Finansposter TJENESTEPRODUKSJON STATUS OG UTFORDRINGER Politikk og administrative tjenester Ikt Ikt i skolen og barnehagen Grunnskolen Skolefritidsordningen (SFO) Voksenopplæringa Barnehagene Kulturtilbud Kulturskolen Bibliotek Helse, sosial og omsorg Sosialtjenesten/NAV Barnevernstjenesten Lyngstunet Praktisk bistand, tiltak funksjonshemmede Hjemmetjenesten Ytre Lyngen Solhov bo- og aktivitetssenter Teknisk drift Kirkelig fellesråd VEDTATTE STRATEGIER - HANDLINGSMÅL OG TILTAK Kommuneplanens strategidel Handlingsmål og tiltak DRIFTSENHETENES FORSLAG TIL NYE TILTAK Oversikt innkomne forslag til nye driftstiltak Oversikt innkomne forslag til nye investeringer Side 13 2

14 6 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER OG OVERSIKTER POLITISKE VEDTAK Politiske vedtak tidligere ikke innarbeidet RÅDMANNENS PRIORITERINGER Hovedoversikt drift (rådmannens forslag) Netto budsjettrammer (rådmannens forslag) Hovedoversikt investeringer (rådmannens forslag) Investeringsbudsjett (rådmannens forslag) RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING Side 14 3

15 1 INNLEDNING 1.1 Kommuneplan, planstrategi, økonomiplan og årsbudsjett Plan og bygningsloven og kommuneloven bestemmer at kommunene skal utarbeide kommuneplan, planstrategi, økonomiplan og årsbudsjett. Disse dokumentene skal i nevnte rekkefølge fokusere fra det overordnede og strategiske, til det konkrete og operasjonelle. Det bør være konsistens og sammenheng mellom disse ulike delene av det vi kan kalle kommunens obligatoriske planhierarki. Kommuneplanen har et tidsperspektiv på 12 år, men skal rulleres en gang i hver valgperiode. Planens arealdel er bindende for arealbruken. Økonomiplanen for 4 år og er bindende på samme måte som årsbudsjettet. Begge disse dokumentene må være fullstendige og realistiske, og anvise dekning (finansiering) for alle utgifter og oppgaver som er ført opp. Hovedregelen er at det ikke er lov å overskride budsjettet før det eventuelt er gitt tilleggsbevilgninger. I Lyngen kommune brukes tertialrapportene pr. 30/4 og 31/8 til korrigering av årsbudsjettet og økonomiplan. 1.2 Oppbygging av økonomiplan og årsbudsjett Årsbudsjett/økonomiplan er i hovedsak bygget opp på samme måte som for inneværende år ( ). Dokumentet legger opp til den arbeidsdelingen mellom kommunestyre, formannskap og underliggende utvalg som følger av delegeringsreglementet. På den måten vil dokumentet vise den logiske oppbyggingen av budsjettprosessen, og det vil gå klart frem hvem som har vedtatt hva. I dokumentet legger vi vekt på å synliggjøre tiltak og utgiftsbehov som det i forslaget ikke er funnet plass til innenfor rammene. Stadig vanskeligere kommunal økonomi gjør det helt nødvendig å redusere utgiftene sterkere enn før, og rådmannen anser det som viktig å være åpen om hva vi i så fall vil prioritere innenfor, og utenfor rammene. Kommunens økonomiske utfordringer fører til at målet om økonomisk balanse og god/streng økonomistyring nå er helt dominerende. Rådmannen ser det som en lite heldig utvikling at andre mål enn økonomistyring har en altfor beskjeden plass i årsbudsjett/økonomiplan. Kapittel 2 beskriver generelle forutsetninger og føringer for årsbudsjett og økonomiplan. I tillegg fastsettes i dette kapittel også rammene for de frie inntektene for 2011 og i resten av økonomiplanperioden. 1.3 Mange utfordringer Det statlige inntektssystemet for kommunene innebærer en realnedgang i de frie inntektene for Lyngen kommune. Endringer i flere av kostnadsnøklene faller til ulempe for Lyngen kommune. Side 15 4

16 Kommunens økonomi er svært anstrengt. Må-oppgavene er i praksis det som har prioritet. Kan-oppgavene og bør-oppgavene utføres i liten grad. Vi vil stadig oftere være i situasjoner hvor det av økonomiske grunner er tvilsomt om vi klarer å levere lovbestemte tjenester og utføre lovpålagte forvaltningsoppgaver. Nye lovhjemler har medført behov for mer ressurser til saksbehandling, samt bruk av tid til opplæring. Inneværende år er det vedtatt ny matrikkellov fra 1/1-10. Bygningsdelen av ny plan og bygningslov trådte i kraft 1/7-10 og medfører også økte krav med behov for opplæring og tidsressurser. Økning av antall tilsyn medfører mye ressurser til forberedelser og innhenting av dokumentasjon, samt tid til gjennomføring og oppfølging. Kommunen har full kapasitet på antall plasser i barnehage. Privat aktør vil etablere seg. Antall resursskrevende brukere øker innen barnehagene, grunnskolen, barneverntjenesten, tiltak for funksjonshemmede, psykiatrien og eldreomsorgen. Aktiviteten på teknisk/miljø blir i stor grad begrenset til det som kan finansieres ved avgifter og gebyrer. Planlegging, utredninger og annen aktivitet som krever annen finansiering enn avgifter og gebyrer kan vanskelig prioriteres. Krav om utarbeidelse av kommunal planstrategi medfører bruk av mye ressurser. Bevilgningene til vedlikehold, særlig av veier og bygninger burde vært styrket vesentlig. Investeringsbehovet er stort i årene fremover også, og vesentlige behov kan ikke dekkes. Samhandlingsreformen. 1.4 Spesielt om økonomi Rådmannen har gjennom flere år pekt på de store økonomiske utfordringene som ligger foran oss. Utfordringer som følger av at driftsresultatene over år har vært/er definitivt for svake til å bære de store investeringene som er gjort og som fortsatt ligger foran, samt de driftsøkonomiske konsekvensene av disse investeringene. Det finnes ingen reserver av betydning i kommunens økonomi, verken i form av avsetninger, papirer eller fast eiendom. Kommuneloven bestemmer at det i årsbudsjettet skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Staten anbefaler at det budsjetteres et netto driftsresultat på minimum 3 % av sum driftsinntekter (skatt, rammetilskudd, salgs- og leieinntekter) for å sikre at bestemmelsene i kommuneloven overholdes. Det er i økonomiplanen lagt inn avsetninger til disposisjonsfond på ca. 5 mill. Det er fortsatt mange usikre tiltak som er lagt inn og det er derfor knyttet en betydelig usikkerhet knyttet til om vi i kommende økonomiplanperiode ser muligheter for nødvendige avsetninger, slik som foreslått. Rådmannen vil understreke at de virkningene av endringene rammetilskuddsordningen som Lyngen kommune nå merker, er resultatet av villet statlig politikk, vedtatt av Stortinget. Utover de nærmeste år vil det være svært vanskelig for Lyngen kommune å effektivisere tilstrekkelig til å kompensere for fallende statlige overføringer og økte utgiftsbehov. Side 16 5

17 Forslaget til årsbudsjett/økonomiplan viser som tidligere år at kommunens inntekter øker betydelig, men likevel mindre enn de utgiftene som kommunen i lite grad kan påvirke. Samtidig er det også for kommende budsjetter foreslått utgiftsreduksjoner som vil føre til at vi oftere enn før vil oppleve at vi ikke klarer å levere lovbestemte tjenester og forvaltning, enten i form av kvalitet, mengde eller type. På tross av kutt i enhetenes ønskede økonomiske rammer, kombinert med optimistiske anslag for kommunens inntekter, er foreslått netto driftsresultat for 2011 kr Ovennevnte anbefaling fra staten (3%) tilsier at det burde være budsjettert minimum kr 7,2 mill. Kommunens økonomi i planperioden preges sterkt av økende netto kapitalkostnader som må betales av driftsinntekter. Dermed øker vanskelighetene med å få driftsinntektene til å dekke driftsutgiftene. Med bakgrunn i dette ønsker rådmannen kraftige kutt i foreslåtte investeringer, herunder også investeringer som har ligget inne i økonomiplanperioden tidligere. I denne omgang foreslår rådmannen bare investeringer hvor det foreligger et kvalifisert beslutningsgrunnlag, og hvor det samtidig finnes økonomisk bærekraft til å gjennomføre investeringen. Dette innebærer at investeringsrammen (netto) for 2011 foreslås satt til 14,507 mill. kroner, og hvorav 2,3 mill.kroner kan henføres til selvkostområdene VAR. Disse investeringene er presentert i kapittel 8.4. Resterende forslag fra enhetene og politiske vedtak foreslår rådmannen at vi kommer tilbake til i 2011 når vi har utarbeidet et mer kvalifisert beslutningsgrunnlag. Dette beslutningsgrunnlaget må bestå av bedre spesifisering av hver enkelt investering med tilhørende driftsøkonomiske konsekvenser, samt mer nøyaktige analyser av kommunens økonomiske muligheter for å bære investeringene på sikt. Allerede nå er det imidlertid rådmannens bestemte inntrykk at kommunens økonomi ikke vil kunne betjene høyere kapitalkostnader og driftsøkonomiske konsekvenser, enn det som ligger i den nå foreslåtte rammen tilsvarende ca.14,5 mill. kroner i Kapitalkostnadene utgjør nå ca. 9 % av driftsinntektene. Lånegjelden vil ved utløpet av 2011 være ca 400 mill. En hver renteendring vil påvirke driftsregnskapet kraftig. 1 % endring i rentenivå vil påvirke driftsregnskapet med ca 4 mill. Hvis renteøkningen skulle bli dramatisk la si ca 6 % vil det bli kritisk for Lyngen kommune, og kan true mulighetene med å betjene lånegjelden. 1.5 Kommunestyrets og administrasjonssjefens(rådmannens) oppgaver og myndighet Kommunestyret er som kjent det øverste kommunale organ. Dette fremgår av flere bestemmelser i kommuneloven, herunder kanskje særlig 6 og 76. Kommunestyret har således også det øverste ansvaret for at kommunen driver sin virksomhet i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, samt at det føres tilsyn med at så skjer. Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet fremgår av bestemmelsene i 23, hvor det i nr. 2,2. setning heter: Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Rådmannen gjør oppmerksom på at vi også i år fremmer forslag til årsbudsjett/økonomiplan som viser at kommunens økonomiske situasjon er slik at vi oftere enn før vil komme i en situasjon hvor vi ikke driver i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser. Dette forslaget til budsjett og økonomiplan innebærer etter rådmannens oppfatning: Generelt sett meget stramme rammer som det vil bli svært krevende å holde. Side 17 6

18 Stor risiko for underbudsjettering av lovpålagte tjenester som er forbundet med rettighetslovgivningen. Manglende styrking av bevilgninger til nye formål, eksempelvis Samhandlingsreformen og nødvendige egenplanlegging som følge av bestemmelsene i ny plan og bygningslov. Fravær av bevilgninger til nødvendige investeringer. Uansett vil rådmannen og kommunens ansatte gjøre sitt absolutt ytterste for å oppfylle plikten til å sørge for at vi driver i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, men dette vil vi altså ikke kunne lykkes med i alle tilfeller. For kommunens ansatte og rådmannen er det viktig at vi nå har gjort kommunestyret uttrykkelig oppmerksom på dette, hensett kommunestyrets overordnede ansvar for at kommunen driver sin virksomhet i samsvar med gjeldende rett og regler. 1.6 Årlig syklus for rapportering, planlegging og budsjettering. Kommunestyret har vedtatt årshjul for Lyngen kommune. Årshjulet gir en oversikt over det årlige sykliske arbeidet med rapportering, planlegging og budsjettering, og representerer på den måten en viktig beskrivelse av kommunens styringssystem. Rådmannen må tro at kommunens stramme økonomi samt utilstrekkelige kapasitet har medført at kommunen over år ikke har kunnet gjennomføre og videreutvikle deler av årshjulet som forutsatt. Bl.a. HMSarbeidet, medarbeider- og brukerundersøkelser og internkontroll (IK). I arbeidet med årsbudsjett/økonomiplan har det i liten grad vært mulig med tett løpende samarbeid mellom enhetene og økonomisjef/rådmann. Dette vil bli gjort annerledes senere år. Det er også forklaringen på at vi sammen ikke har kommet til bunns i alle spørsmål som dukker opp i plan- og budsjettarbeidet. Vi må derfor sammen kontinuerlig ha fokus på dette arbeidet med å sikre at budsjettet er realistisk og i balanse. Dette arbeidet må startes kort tid etter kommunestyrets vedtak 17. desember, og fortsette så lenge det er nødvendig for å sikre at vi har betryggende økonomisk kontroll. Rådmannen ser nå muligheter for at vi på en annen måte kan gjennomføre og videreutvikle aktivitetene i årshjulet på en tilfredsstillende måte gjennom tilsetting av økonomisjef. Dette vil medføre organisatoriske endringer, særlig i sentraladministrasjonen. Herunder også evt. implementering og bruk av målstyringsverktøy (eks. kommunekompasset, balansert målstyring ) og resultatledelse. Sterkere/helt ny satsning på denne type forbedring og omstilling kan være et stort bidrag til at Lyngen kommune får økonomisk orden. 1.7 Forbedring og omstilling. Med forbedring og omstilling menes i denne sammenhengen forbedring og omstilling av rutiner, systemer, organisering og ledelse. Med andre ord det som vanligvis oppfattes som kommunens indre liv. Denne typen omstilling og forbedring har primært indirekte betydning for kommunens leveranser av service, tjenester, saksbehandling og annen produksjon. I tiden fremover må vi fortsatt prioritere økonomistyringen, slik at vi kan forebygge økonomisk underskudd, samtidig som vi anstrenger oss for å drive mest mulig i samsvar med Side 18 7

19 lov, forskrift og overordnede instrukser. Forebygging av økonomiske underskudd er særs viktig for å unngå at vi senere må gjennomføre ikke planlagte, men hurtige nedskjæringer i tjenesteyting og forvaltning. Kommunens vanskelige økonomi blir ytterligere forverret dersom vi får regnskapsmessige underskudd i ett eller flere år. Dette fordi slike underskudd som kjent skal dekkes senest to kalenderår etter det året som underskuddet oppsto. Det er jo akkurat på denne bakgrunn at Lyngen kommune er på ROBEK. God økonomistyring og bedre utnyttelse av alle tilgjengelige ressurser må med andre ord fortsatt være et hovedmål med alt forbedrings- og omstillingsarbeid som vi skal drive. I lys av dette vil rådmannen tillate seg og foreslå arbeid med forbedring og omstilling i noen kategorier i perioden Dette er: Forbedring av kommunens styringssystem Aktivitetene i denne kategorien krever betydelige ressurser utenom de ordinære rammene vi har i form av økonomi, ansatte og kompetanse. I tilegg representer denne kategorien aktiviteter som berører praktisk talt alle deler av kommunens virksomhet, herunder også viktige verktøy i det politiske arbeidet. Konkuranseeksponering Konkuranseeksponering betyr at kommunen gjennomfører et/(flere) prosjekt hvor hensikten er å eksponere en/(flere) deler av kommunens virksomhet for konkurranse (beste praksis). Dette vil innebære endringer i prosessene, dokumentene, målsettingene, målemetoder og rollefordeling (organisering) i kommunens planarbeid (budsjett), rapportering og internkontroll. Det vil si betydelige endringer i kommunens styringssystem, som i så fall vil bety en kombinasjon av to prinsipielt ulike styringsformer, nemlig mål og rammestyring, og såkalt bestiller- og utfører. Mange kommuner små som større ser konkuranseeksponering som et godt virkemiddel for effektivisering, kvalitetsforbedring og innovasjon. Mange av de samme aktørene melder imidlertid tilbake at det er en vanskelig øvelse. Rådmannen stiller seg åpen for et slikt prosjekt i perioden, men det må initieres politisk. Rutiner og systemer for lovpålagt internkontroll Rådmannen er av den oppfatning at kommunen mangler gode rutiner og systemer som tilfredsstiller statlige krav, i flere lover og forskrifter, om kommunens internkontroll (IK). Kontrollutvalget, kommunerevisjon og andre tilsynsmyndigheter har etterlyst det samme. Siden rutinene og systemene for internkontroll bør være en vesentlig del av kommunens styringssystem vil rådmannen se på dette i sammenheng med årshjulet og det forbedringsarbeidet som vi nå vil starte. Arbeidet med rutiner og systemer for lovpålagt IK forutsettes å kunne skje i det alt vesentlige med ressurser og kompetanse som allerede finnes i organisasjonen. Tempo på dette arbeidet må opp. Organisering og ledelse Aktivitetene i denne kategorien vil måtte gjennomføres innenfor eksisterende rammer i form av økonomi, ansatte og kompetanse. Nytt delegeringsreglement tilsier at rådmannen, sammen med ansatte (organisasjonene) har fått myndighet og tillit på dette område. Side 19 8

20 Rådmannen er sterkt i tvil om dagens organisasjonsmodell er optimalt tilpasset de oppgaver tjenesteyting, forvaltnings-og myndighetsutøvelse som kommunen skal utføre. Rådmannen oppfatter sterke signaler både fra driftsenhetene og ansatte i sentraladministrasjonen om det samme. Det vil bli igangsatt prosjekt(prosess) med å få på plass en så robust organisasjon som overhodet mulig rasjonell/effektiv og fremtidsrettet. Arbeidet har startet. Rådmannen vil også kommunisere at funksjonsbeskrivelser (generelt alle ansatte) og lederavtaler vil bli innført. Dette mangler i dag. Rådmannen vil samtidig signalisere at det arbeides med å etablere en administrativ ledergruppe. Dette er vanskelig med dagens flate struktur. En midlertidig ordning må uansett etableres. Økonomiske rammer/økonomisk balanse i eksisterende drift Tabell hovedoversikt drift og netto budsjettrammer er driftsbudsjettet som viser hvordan de økonomiske rammene anslås i perioden, og hvordan disse foreslås disponert. Sammen med hovedoversikt investeringer er disse tabellene ment å være de vesentlige dokumentene i økonomistyringen i Lyngen kommune. Rammene som kommunestyret vedtar er bindende for alle enhetene og sentraladministrasjonen. Med de økonomiske rammer som er til fordeling i kommende periode er rådmannen i tvil om virksomhetene har rammer som er realistiske og riktige. Alle med budsjettansvar må derfor gjennomgå alle inntekter og utgifter for å sikre at de netto budsjettrammer som blir gitt kan overholdes, og i den grad rammer overhodet ikke kan overholdes må dette uten opphold meldes overordnede. Dette arbeidet må startes når årsbudsjett/økonomiplan er vedtatt, og rapporteres fortløpende, slik at det blir mulig å vedta korrektive tiltak så tidlig som mulig. Kommunens organisering og delegeringsreglementet (interndelegering i administrasjon som vil gjelde for 2011) vil innebære at enhetene selv må dekke eventuelle underskudd. Avslutningsvis - rådmannens hovedbudskap. Lyngen kommune har ingen reelle valgmuligheter til å unngå og ta grep som vil medføre upopulære, men helt nødvendige avgjørelser. Men fortsatt vil det være slik at kommunen vil levere tjenester og forvaltning, samt yte service som er forsvarlig og godt nok. Rådmannen har forsøkt å få frem 2 hovedbudskap ved fremleggelsen av dette dokumentet: Det må bli samsvar mellom kommunens tjenesteyting (driftsutgifter) og tilgjengelige økonomiske rammer. Det må genereres et overskudd på 3 % som tegn på sunn økonomisk utvikling over tid. At det politiske Lyngen på sikt oppnår et økonomisk handlingsrom som gjør det mulig, engasjerende og interessant å drive lokalpolitisk virksomhet. Det handler i ytterste konsekvens om lokaldemokratiets ve og vel. Side 20 9

21 2 RAMMEBETINGELSER 2.1 Befolkningsutvikling Sammensetningen av befolkningen (demografi) og antall personer bosatt i kommunen er avgjørende for størrelsen på overføringene gjennom inntektssystemet. Nedenfor følger en oversikt over befolkningsutviklingen i Lyngen kommune fra 2000 til : Folketallsutvikling siste 10 år og 1. halvår apr 01.jul Folketallet sank jevnt fra 2001 til 2005 for deretter å stige raskt tom Fra til har folketallet sunket med 75 personer i Lyngen fra til 3.133, dvs. 2,3 %. I saksframlegget er dette folketallet brukt for hele økonomiplanperioden. Det synes derfor igjen som det er viktig å se på tiltak som kan snu befolkningsutviklingen Endring %-vis (Pr. 1.1.) år år år år år Over 90 år I alt Utviklingen i befolkningssammensetningen synes å være følgende: Sterkest nedgang for barn i barnehagealder i prosent, men størst nedgang i yrkesaktiv i antall. Antall barn i skolepliktig alder er økt i hele perioden, men gått ned siste tre år. Fødselstallene viser at denne gruppen vil bli sterkt redusert i årene framover, spesielt i Indre Lyngen. Antall eldre er økt totalt siste 10 år, men stabilt de siste årene. 10 Side 21

22 2.2 Forslag til statsbudsjett 2011 Skatt og rammetilskudd De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter. Rådmannens saksframlegg tar utgangspunkt i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 ved beregningen av frie inntekter. Tallene er hentet fra Ks prognosemodell nr. 8/alternativ datert , korrigert for elever i private/statlige skoler fra 2012 med 0,5 mill. Innbyggertall både for Lyngen og hele landet er ikke korrigert for i økonomiplanperioden. Tabellen nedenfor viser forventet utvikling i de frie inntektene: 1000 kr 2010 *) Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker med særskilt fordeling Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Småkommunetilskudd Ordinært skjønn Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Sum skatt og rammetilskudd *) 2010-tallene er ikke direkte sammenlignbare med pga. innlemming av barnehagetilskudd og kvalifiseringsprogrammet. Kommuneopplegget for 2011 Regjeringen mener å ha fulgt opp signalene fra kommuneproposisjonen og legger opp til en realvekst i de frie inntektene på 1 % i gjennomsnitt. Kommunene må være klar over at veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. I tillegg vil en få økte pensjonskostnader i 2011 som også må dekkes av de frie inntektene. Regjeringen legger til grunn en vekst i skatteinntektene for 2010 utover det som var beregnet med revidert nasjonalbudsjett i mai. Dette får kommunene beholde i 2010, men videreføres ikke i Det er lagt til grunn en lønns- og prisvekst i 2011 på 2,8 %, som bl.a. bygger på et lønnsvekstanslag på 3,25 % i Lønn teller knapt 2/3 i deflator. Skattøren foreslås satt ned med 1,5 prosentpoeng fra 2010 til 11,3 % i Skattøren er tilpasset forutsetningen om at skattenes andel av de samlede inntektene for kommunene skal reduseres fra 45 % til 40 % i Reduserte skatteinntekter motsvares av økt rammetilskudd. Side 22 11

23 Veksten i frie inntekter for Lyngen er beregnet til 3,2 % fra 2010, mens gjennomsnittet for Troms er 3,4 %. Innlemming av øremerkede tilskudd og rammefinansiering av kommunesektoren Følgende øremerkede tilskudd innlemmes i rammetilskuddet fra 2011: Barnehagetilskuddene, dvs. ordinært driftstilskudd, skjønnsmidler og styrket tilbud Kvalifiseringsprogammet (NAV) Krisesentre I kommuneproposisjonen for 2011 ble det varslet at regjeringen ville komme tilbake til spørsmålet om innlemming av tilskudd til rustiltak. Det er nå foreslått å videreføre dagens opptrappingsplan for rusfeltet ut 2012 og finansiering gjennom øremerkede bevilgninger. Når barnehagetilskuddene legges inn i rammetilskuddet fra 2011, vil andelen frie inntekter øke fra 68 til 76 %. Andelen øremerkede tilskudd reduseres fra 12 til knapt 5 %. Det er den laveste andelen øremerkede tilskudd siden inntektssystemet for kommunesektoren ble etablert i Økt andel frie inntekter gir større rom for lokale prioriteringer i kommunene. Ressurskrevende tjenester Kommunene vil for 2011 fortsatt få kompensert 80 % av netto lønnsutgifter over innslagspunktet. Innslagspunktet er prisjustert og øket fra til kr. Det kommunale barnevernet Barnevernet styrkes med et nytt øremerket tilskudd over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) sitt budsjett. Hoveddelen av bevilgningen skal gå til nye stillinger, men kommuner som har et tilstrekkelig antall stillinger kan søke om midler til enkelte andre tiltak som styrker barnevernet. Fylkesmannen fordeler midlene etter søknad og det gjelder følgende rammevilkår for å søke: Søknad fra kommunen skal være politisk behandlet og forankret Plan for bærekraftig utove satsingsperioden må følge søknaden Plan for å styrke tjenesten gjennom egen innsats skal telle positivt Ved vurdering av søknader skal det tas utgangspunkt i belastning i barnevernet og levekårsutfordringer (jf. delkostnadsnøkkelen for barnevern i inntektssystemet). Politisk vedtatt interkommunalt samarbeid skal telle positivt for små kommuner. Søknadsfristen for kommunene vil være 31. desember 2010 og Fylkesmennene vil ha belastningsfullmakt tidlig i januar Barnehager Maksimalpris for foreldrebetaling videreføres på samme nominelle nivå som i 2010, dvs kr pr. måned for en heltidsplass. Kommunene kompenseres for dette i rammetilskuddet. Fra 1. august 2011 foreslås det å øke kommunenes minimumsforpliktelse til likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager fra 88 til 91 %. Kommunene kompenseres for denne økningen i rammetilskuddet. Skole og utdanning I statsbudsjett for 2011 kompenseres kommunene for helårseffekten av tilbud om åtte timer gratis leksehjelp, samt èn ekstra undervisningstime som ble innført fra Side 23 12

24 Det er fra 1. august 2010 innført en ny rett til skyss for funksjonshemmede til og fra SFO. Kommunene kompenseres for merkostnader til innføring av retten. Staten har invitert alle fylkeskommunene til et målrettet samarbeid for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Målet er en bedre koordinert og forsterket innsats mellom aktørene i grunnopplæringen. Det er derfor foreslått bevilgninger til prosjektet NY GIV (Gjennomføring i videregående opplæring) på Kunnskapsdepartementets budsjett. Hoveddelen av midlene vil gå til tiltak i kommunene og fylkeskommunene, bl.a. i form av prosjekt- og tilskuddsmidler. Pleie og omsorg Det er foreslått en styrking med øremerke midler til samhandlingsreformen på 200 mill. kr. på landsbasis. Av dette er 100 mill. til utvikling av lokalmedisinske sentra og andre kommunale samhandlingstiltak. Midlene er øremerket på HODs budsjett og fordeles i samarbeid med KRD. Resten foreslås til utvikling av ikt i helsetjenesten, forskning og kompetanseutvkling, informasjonstiltak og erfaringsoppsummering, samt til utvikling av kommunedata på forbruk av spesialisthelsetjenester. Tilskuddsrammen til nye heldøgns omsorgsplasser skal gi rom for ny plasser. Fylkesmennenes behovsprioriteringer av hvilke kommuner som skal få tilskudd avvikles. Samtidig oppheves fordelingen av tilsagnsrammer på Husbankregioner og fylker. Siktemålet er at alle kommuner som har behov for å bygge flere heldøgns omsorgsplasser skal få mulighet til det. Opptrappingsplanen for rusfeltet videreføres fram til og med 2012 til styrking av kommunalt rusarbeid, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og forebyggingstiltak. Rentekompensasjonsordninger Refusjonsordningene til kirkebygg, skolebygg og svømmeanlegg videreføres og foreslås styrket i Endringer i inntektssystemet Følgende endringer i er foreslått i inntektssystemet for 2011: Ny kostnadsnøkkel inkludert innlemming av øremerkede tilskudd til barnehagesektoren Redusert skatteandel Redusert sats på Nord-Norge og Namdalstilskuddet Redusert sats på småkommunetilskuddet Opptrapping av inntektsutjevningen fra 2009 fullføres fra 59 % i 2010 til 60 % i 2011 Endringene i inntektssystemet vil kunne gi relativt store fordelingsvirkninger mellom kommunene, spesielt for små kommuner. Inntektsgarantitilskuddet (INGAR) skjermer kommuner mot brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til et annet. I Troms kvalifiserer 12 av 25 kommuner til INGAR i 2011, men ikke Lyngen. Skjønnsmidler 2011 Skjønnsrammen for kommunene samlet sett er økt noe i forhold til Økningen skyldes at man har økt skjønnsrammen med 400 mill. til kommuner som taper på endringer i inntektssystemet. 10 kommuner i Troms får tildelt av denne potten og Lyngen får 0,6 mill. Side 24 13

25 Fylkesmannen har for 2011 tilbakeholdt ca. 20 mill. av skjønnsmidlene, noe som er en fordobling i forhold til tidligere år. Disse fordeles etter følgende kriterier: 5 mill. til virkninger av endringer i inntektssystemet etter at statsbudsjettet er lagt fram. 5 mill. til kriseskjønn som skal ivareta uforutsette og akutte forhold i kommunene av vesentlig karakter. Her er terskelen for tildeling høy. F.eks. til kommuner med særskilte utfordringer knyttet til ressurskrevende tjenester som ikke var kjent under budsjettprosessen. 10 mill. settes av til omstillings- og fornyingsprosjekter i kommunene. 2.3 Eiendomsskatt Kommunestyret har vedtatt at eiendomsskatten skal være 6 promille fom både for verker og bruk og annen fast eiendom. På grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen foreslår rådmannen at eiendomsskatten økes til maksimal sats, dvs. 7 promille fra Dette gir en merinntekt på ca. 1,2 mill. 2.4 Andre frie midler Rentekompensasjon for investeringer i skolebygg til reform -97, tidligere investeringer til utbedringer av skoler og forventet tilskudd til nye Eidebakken skole er reberegnet i forhold til dagens rentenivå. For Eidebakken er det beregnet halvt tilskudd for 2011 fordi tilskuddet utbetales fra det tidspunkt skolen tas i bruk. Totalt for skole er dette beregnet til 0,5 mill. i 2011 og 0,75 mill. i Rentekompensasjon for tidligere investeringer i omsorgssektoren er reberegnet i forhold til nytt forventet rentenivå. I tillegg er lagt inn et kompensasjonsgrunnlag på 6,8 mill. for investeringene ved Solhov bo- og aktivitetssenter i hht. vedtatt finansieringsplan i k-sak 21/09. For 2011 er dette beregnet til vel 2,3 mill. Lyngen kommune mottar fom ikke lenger integreringstilskudd for flyktninger. Ressurskrevende tjenester er beregnet å gi en refusjon på 14 mill. årlig med dagens brukere. Dette er en økning i forhold til tidligere beregninger og må sees i sammenheng med åpning av ny avdeling ved Lyngstunet. Det er ikke kommet nye signaler om at denne ordningen skal utvides til å gjelde brukere over 67 år. Konsesjonsavgift fra ny Rottenvik kraftstasjon er tidligere anslått til 0,3 mill. årlig. Fra NVE har vi fått opplyst at denne sannsynligvis vil bli beregnet mot slutten av Ut i fra reglene om konsesjonsavgift skal denne gå til næringsformål. På bakgrunn av dette er 0,3 mill. tatt ut av budsjettet som ren driftsinntekt og vil bli lagt inn med øremerking til næringsformål når beregningen fra NVE er mottatt. Mva-kompensasjon fra driftsregnskapet er lagt inn med 3,7 mill. årlig. Mva-kompensasjon fra investeringer, utenom de prosjekter som mva-kompensasjon er en del av finansieringen, er beregnet med lagt inn med en nedtrapping i økonomiplanperioden. I 2011 skal minimum 40 % av mva-kompensasjon fra investeringer føres i investeringsregnskapet, 60 % i 2012 og 80 % i Fra 2014 skal all mva-kompensasjon fra investeringer føres i investeringsregnskapet. Det er lagt inn 0,6 mill, 0,4 mill og 0,2 mill. årlig i perioden , dvs. en nedtrapping av bruken av mva-kompensasjon fra investeringer til drift i økonomiplanperioden. Side 25 14

26 2.5 Brukerbetalinger, gebyrer og avgifter SFO-betaling Det har ikke vært endring av SFO-betalingen på flere år. Pga. stadig færre brukere av SFO som full plass, har det vist seg at inntektene har gått mye ned mens det likevel binder opp mesteparten av bemanningen. Inntektene er derfor fom redusert i forhold til dette. Betaling for kost viser seg i noen tilfeller å være mindre enn reelle utgifter, og dette har også sin årsak i mange deltidsplasser i SFO. Rådmannen ønsker derfor at betalingen i SFO blir gjennomgått. Kapasitetsmangel i administrative tjenester gjør at dette ikke har latt seg gjøre så langt. Dette tas inn som et eget punkt i budsjettvedtaket, og det foreslås at SFO-betalingen utredes i løpet av våren 2011, med sikte på at evt. endringer gjøres gjeldende fra høsten Medisiner og medisinske forbruksvarer Inntektene fra salg av medisiner og medisinske forbruksvarer er noe lavere enn ønsket. Årsaken til at inntektene er så lave er uavklart fordi dette også har en sammenheng med legeavtalene hvor legenes salg av medisiner og medisinske forbruksvarer inngår i leien som de betaler til Lyngen kommune. Det foreslås å heve prisnivået til samme nivå som veiledende apotekpriser, med et påslag på 15 % på medisinske forbruksvarer. Vanngebyret Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet for 2008 at akkumulert underskudd på ca. 1,2 mill. for vannsektoren trekkes fra eventuelle overskudd i de neste 5 årene og tilbakeføres drift. Vanngebyret ble i k-sak 71/08 vedtatt endret for private husholdninger fom for å følge opp dette vedtaket. Rådmannen ble mot slutten av 2009 gjort oppmerksom på at det sannsynligvis er i strid med forskriftene å differensiere mellom private og næring. Dette var så sent at det ikke var mulig å rette dette opp i 2010 heller. Grunnlaget for beregning av vannsektoren er gjennomgått og det foreslås nå å sidestille private husholdninger og næring. Det er også en skjevhet mellom private som betaler vanngebyr etter areal og etter målt forbruk. På denne bakgrunn foreslås å øke det faste abonnementsgebyret for alle grupper, samtidig som pris etter areal og forbruk settes ned. Dette vil medføre en økning i vanngebyret i Isolert sette for 2011 vil det kunne bli et overskudd på vannsektoren hvis rentenivået forblir på et fortsatt lavt nivå. Pr var udekket underskudd på vannsektoren kr ,85 i hht. regnskapet. Med denne justeringen vil forhåpentligvis underskuddet være dekket i løpet av 2011, men renteutviklingen er alltid en usikkerhetsfaktor. I tillegg foreslås tilknytningsgebyrene for vann og avløp justert på nivå med andre kommuner. Dette har ikke vært justert på mange år. Ulempen med denne justeringen er at prisen for næringslivet blir noe høyere, men prisøkningen er etter rådmannens vurdering ikke urimelig høy. Nedenfor følger en oversikt over rådmannens forslag til endringer: Side 26 15