LANDSKAP. Hvordan tar du best i bruk utendørsarealene, rundt og mellom husene?

Transkript

1 Kulturlandskap ved fjorden. Foto: Anne Irgens. Hvordan tar du best i bruk utendørsarealene, rundt og mellom husene? Hvordan får du gjestene til å skjønne hvor de skal parkere og hvor de skal gå? Hvordan skaper du et harmonisk gårdstun med vegetasjon, møblering og skilting? Og hva slags rolle har din gård i kulturlandskapet? Dette er blant det du skal lære mer om i dette kapittelet. Utviklet av HANEN i samarbeid med Norsk Form gardsutvikleren@hanen.no tlf: s 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: Utomhusarealer s 3 Hva er en landskapsarkitekt s 3 Uterom s 3 Organiseringen av gården s 3 Stedstilhørighet s 3 Bruk av trær og planter s 4 Møblering av uterom s 6 Skilt s 7 Kulturlandskap s 8 Hva er er et kulturlandskap? s 8 Regionale ulikheter s 8 Hvorfor er et kulturlandskap viktig? s 8 Hva kan jeg selv gjøre for å ta vare på kulturlandskapet? s 8 Hvor kan jeg få hjelp og råd? s 9 Kunnskap om kulturlandskap s 9 Nytt nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap s 9 Utviklet av HANEN i samarbeid med Norsk Form gardsutvikleren@hanen.no tlf: s 2

3 Utomhusarealer Hva er en landskapsarkitekt Landskapsarkitekten er arkitekt for utomhusarealer. Arbeidet består i å planlegge ut fra ønskene til oppdragsgiver og få til praktiske og estetiske løsninger med levende planter, stein, tre og andre byggematerialer som tåler vær og vind på stedet. Landskapsarkitekten tenker også på opplevelsene i uterommet, mellom husene i landskapet og kan være behjelpelig med plassering av hus, driftsbygg, veier og brygger. Ønsker og behov vil være forskjellig for hvert enkelt sted. Landskapsarkitektens rolle skal være å få god organiseringen av de forskjellige aktivitetene i uterommet, samt å få et estetisk og harmonisk helhetsinntrykket av gården eller turistanlegget. Det kan være en god investering for fremtiden å la en utenforstående fagperson se på anlegget med nye øyne og kanskje se potensial og muligheter der en selv har låst seg fast i vante måter å tenke på. Hvis man velger å bruke landskapsarkitekt, er det viktig å ha tegnet inn mest mulig av eksisterende forhold på forhånd, finne gode kart over eiendommen og skritte opp sånn ca hvor veier, murer, trær og busker er i dag. For å spare tidsbruken til landskapsarkitekten, er det viktig å være klar i starten på hvor man vil, men samtidig være åpen for endringer. Da blir samarbeidet mye enklere og en unngår blindveier og sparer planleggingstid. En landskapsarkitekt koster omtrent kroner timen inkludert mva. Reisekostnader kommer i tillegg til dette. Se kapittelet hvordan finne fagkompetanse for informasjon om hvor man finner en landskapsarkitekt. Bygninger og planter danner vegger i uterom. Foto: Norsk Form I tillegg har den som driver med gardsturisme eller andre mindre turistbedrifter på landsbygda oftest mye grønt fra før. Har man mulighet til å flytte om på funksjoner for å få til bedre løsninger, bør dette vurderes først. Kanskje kan innkjøring og parkering legges til en annen side, eller de mest besøkte aktivitetene legges nærmere adkomstsonen? Stedstilhørighet Stedstilhørighet er viktig, man skal være bevisst på om man er på flatbygdene på Østlandet eller i et fiskevær i nord. Det har vært en trend at skigarder og laftede stabbur er ensbetydende med det landlige og bygdepregete. Men en skigard hører ikke til på kysten og et laftet stabbur i Lofoten blir feil. Vær stolt av det ditt distrikt har av tradisjoner og trekk dette frem i anlegget ved bruk av lokal byggeskikk, ikke bare i bygninger, men også rundt husene, i murer, Uterom Et uterom er rett og slett et rom som er ute, og akkurat på samme måte som rom innendørs har vegger, må også et uterom ha en viss avgrensning for at vi skal oppleve det som et rom. Slike avgrensinger kan være husvegger, men også gjerder, terrengformasjoner og vegetasjon kan bidra til å skape en avgrensning av et uterom. Organiseringen av gården Busker og trær kan ikke løse alle problemområdene ute. Organiseringen av de forskjellige byggene, aktivitetene og rommene er det første man må se på. Les mer om organiseringen av bebyggelsen under kapittelet om hus og bygninger. Bruk av lokale materialer gir stedstilhørighet. Foto: Anne Irgens. Utviklet av HANEN i samarbeid med Norsk Form gardsutvikleren@hanen.no tlf: s 3

4 gjerder og plantevalg. Hvis stedet har en historie, bør den fortelles. Dra frem skatter fra låve og kjeller; en gammel plog eller trebåt, en separator eller høyvender. Gjestene som kommer kan oppleve dette som eksotisk og hjemmekoselig. Plasser blomster i melkespann, behold melkerampen og fiskehjellen, og kombiner med skilt og signaler om at her er vi, og vi kan tilby noe unikt og ekte. Bruk av trær og planter Når organiseringen er på plass, er det på tide å tenke på bruken av det grønne; trær, busker, blomster, eng, åker og plen. Planter kan brukes for å skape gode miljøer med hyggelige oppholdsrom ute. Vegetasjon kan brukes til å organisere aktiviteter på tun eller sted og lede folk og trafikk der en ønsker det. En skjerm av busker kan gi privatliv til de som driver stedet og til overnattingsgjester (telt, bobil, campinghytter). Planter er også gode til å skjule skjemmende ting eller gjemme tekniske innretninger som ikke underbygger utrykket man ønsker å gi. Bruk av planter kan være med på å få områder til å virke større, med oppdeling i rom som skaper ulike aktiviteter. Her kan det være trær å leke i, bær og frukt, slengtau, skywalks (himmeltråkk) eller bare en sti gjennom skogen. Grønne områder gir plass til dyreliv. Fugl, ekorn, pinnsvin og større ville dyr tør å komme nærmere folk når skog og kratt skjuler dem. Planter gir også le mot vind og vær, skygge om sommeren og ly for regn. Høye busker og trær gir god skjerming mot veier med mye trafikk og støy. Bladene binder støv og gir friskhet tilbake, plantene har også en slags placebo-effekt mot støy ved å skjule støykilden og skape illusjonen om raslende blader. Busker som hekk og hegn brukes som inngjerding mot folk og fe. Trær gir liv rundt seg, rasling i blader, farge til.omgivelsene, skygge på bakken og fugleliv i kronen. Store trær skaper ro og trygghet og lager egne rom i landskapet. Flere trær sammen blir en lund, eller enda flere en skog. En skjerm av busker og trær hadde skjult lagringsplassen utenfor låven. Foto: Anne Irgens. Trær kan plantes for å skjule mindre pene anlegg eller sår i landskapet som grustak eller sprengte skråninger. I nakne åpne landskaper er trær viktige for å skape le mot den vanligste vindretningen og kan gi helt nytt lokalklima. Grupper av trær, eller en liten skog, er også et eldorado for barn og kan tilrettelegges for all mulig slags jungellek som bybarn ofte savner i sitt nærmiljø. Trær i rekke langs en vei blir en allé. Mange gårdsbruk og viktige bygg har en allé som markerer veien. Som oftest er alleene plantet med samme type tre, ofte et tre som kan stammes opp slik at alleene fremstår som en søylerekke. Noen alleer har beskåret krone for å få en spesiell form, da er det ofte lind, ask eller alm som er brukt. Ellers består alleene i Norge ofte av trær som har sådd seg selv og er tynnet ut i jevn avstand. Tuntreet har vært viktig på gårdsbrukene i Norge, hvert distrikt har ofte sine tradisjoner for hvilke trær som har vært brukt. Tuntreet skal være spesielt vakkert med stor krone som gir skygge. Tuntreet samler tunet og gjøre det tydeligere i landskapet. I de mildeste sonene i landet er tuntreet kanskje et valnøtttre, ask eller alm, i de litt kjøligere områdene bøk, lønn eller hestekastanje, og lenger nord eller opp mot fjellet brukes bjørk, gran og furu. Trær som er klippet (allèr og hekker), deler opp rommet og gir fine oppholds- og adkomstsituasjoner. Foto: Anne Irgens Utviklet av HANEN i samarbeid med Norsk Form gardsutvikleren@hanen.no tlf: s 4

5 Det kan være lurt å plante en allé frem til tunet eller bedriften for å bli synlig i landskapet og for å vise at her er noe spesielt som er verd å besøke, eller for å markere hvor hovedinnkjøringen til eiendommen er. de vokser så fort og er billige i innkjøp. Disse er mest brukt som villahekker og virker fremmede i det tradisjonelle kulturlandskapet. Trær som er styvet (beskåret), kollet eller lauvet finnes i mange kulturlandskap i landet. Trærne ble lauvet midt på sommeren og løvet ble tørket og brukt til vinterfôr til dyrene. Der denne tradisjonen har vært vanlig bør gamle styvingstrær holdes i hevd og nye komme til, de forteller en viktig historie og er vakre om vinteren med sine trollske former. En del trær og busker kan brukes som hekk. Klippete hekker brukes der man trenger en stram omramming av et areal, der plassen er liten eller der man ønsker et mer ryddig preg. Slike.hekker har lange tradisjoner i Norge og forbindes ofte med de mer herskapelige anleggene der forbildene var de vakre hagene lenger syd i Europa. Vanligst er bøk og gran, men gran bryter ikke på gammel ved og kan derfor ikke klippes tilbake i fasong om en har forsømt klippingen i noen år. Liguster, buksbom og barlind er også mye brukt. Frie hekker trenger ofte bare klipping nå og da, her brukes mange av våre busker som har litt stort volum og mye blader. Fine blomstrende hekker er buskroser, spirea, leddved og surbær. Vintergrønne trær.er til glede hele året. I Norge er det størst tradisjon for gran og furu som er viltvoksende. Grantrær blir fort litt for store og mørke med røtter som skaper problemer oppå bakken. Furu tar lang tid på å vokse seg stor, men kan bli vakre tuntrær. Nye arter som sypresser og tuja har blitt populære de siste årene fordi Syrin og gullregn både dufter og ser vakkert ut, i tillegg til å skape en god skjerm. Foto: Anne Irgens. Busker blir ofte ikke høyere enn tre meter og har ingen tydelig stamme. Men det finnes mange overgangsformer mellom trær og busker og bruken er oftest den samme. Busker kan plantes for å dele opp større arealer i mindre rom, for å skjule stygge bygg eller innretninger, for å skape le eller rett og slett fordi de er vakre. Mange busker har nydelig blomstring, andre plantes på grunn av vekstform, bladfarge eller blomsterduft. Planteskolene har oftest rikt utvalg av arter og det kan være vanskelig å velge. En god regel er å se seg rundt i nabolaget, på tilsvarende jordsmonn og lokalklima, og se hva som trives og blir fint. For bygdeturisme er det spesielt viktig å tenke stedstilhørighet. og valg av lokale sorter har derfor ekstra betydning. Klatreplanter i forskjellige varianter skjuler stygge murer. Foto: Anne Irgens. Det kan allikevel være morsomt å skape noe annet innimellom, som en eksostisk drueranke over uteplassen. På Åmot Gard i Bygstad har de satt istand en gammel engelsk prydhage, som den opprinnelige eieren anla for flere generasjoner siden. Du kan lese mer om deres forming av uterom i artikkelen Fordums prakt og praktisk forum: utearealer under fanen Eksempler. Det er viktig å plante etter evne og gå gradvis frem. Har man en plan på forhånd ikke nødvendigvis på papiret, men i hodet - er det lettere å unngå å måtte flytte planter. Det blir det mye ekstraarbeid av, og plantene liker det sjelden. Det er også viktig å tenke noen år fremover når man planter - busker og trær kan bli veldig store. Les litt om plantens forventede størrelse før du kjøper den og plassér Utviklet av HANEN i samarbeid med Norsk Form gardsutvikleren@hanen.no tlf: s 5

6 den slik at den kan vokse seg stor. Ønsker man et tett utrykk med det samme, kan man plante tett og tynne ut senere, men med trær og busker gjelder det å ha litt tålmodighet. Unngå å plante buskene enkeltvis utover plenen, plassér dem heller i grupper slik at de danner rom eller gir le. Klatreplanter er planter som vokser oppover og som enten klatrer selv, eller bindes opp. Det finnes mange nydelige arter som gir rik blomstring i forhold til størrelsen på planten. Klatreplanter egner seg godt for å skjule mindre vakre anlegg eller for å markere inngangsparti særlig der plassen er liten og det kanskje ikke er plass til verken trær eller busker. Humlen er en tradisjonsrik klatreplante på bygdene i Norge, den er en viktig ingrediens i ølproduksjon. Klatrerosen er også mye brukt og gir mange gode sommerminner. Stauder er planter som visner vekk om vinteren og kommer tilbake på samme plass om våren. De brukes i bed og under busker og trær fordi de har vakre blomster eller blader. Et staudebed er et vakkert smykke i en hage, og med valg av riktige arter trenger det ikke kreve så mye vedlikehold. De fleste områder i landet har sine bondehagestauder som klarer seg fint i klimaet. Det er mye lurere å satse på hardføre og voksevillige stauder i bed enn sarte sommerblomster i potte. Staudene trenger sjelden vanning og klarer seg med stell vår og høst. Urtebed er dekorativt og nyttig, og passer spesielt fint godt når når bedriftens fokus er er mat. Foto: Anne Irgens. Urtebed er både nyttig og vakkert og hører til på et gårdsbruk, særlig hvis fokuset er på mat.urtebedene kan være alt fra en jerngryte med gressløk og løpstikke til større anlegg med mange forskjellige arter plantet i kvadrater, etter modell fra de gamle klosterhagene. Møblering av uterom Det er ikke likegyldig hvordan man møblerer uterommet, med benker, bord, gjerder eller søppelspann. Plastmøbler er enkle å vedlikeholde og billige i innkjøp, men gir som oftest ikke de rette signalene om det autentiske kulturlandskap. Finn frem gamle benker og bord, er de utslitt så kan man få laget kopier. Det viktige er å skape en sammenheng mellom ute og inne og at anlegget fremstår som en helhet Kraftige stauder som marikåpe og nøkketunge krever lite vedlikehold. Foto: Anne Irgens. Møbleringen av uterommet må være bevisst. Foto: Norsk Form Utviklet av HANEN i samarbeid med Norsk Form gardsutvikleren@hanen.no tlf: s 6

7 Skilt Behovet for skilting kan variere fra sted til sted, og hver bedrift vil ha behov for å skreddersy egne skilt. Enkelte skilt er imidlertid nødvendige for alle bedrifter, for eksempel bør avkjøring fra hovedvei, og innkjøring til gården merkes tydelig med et skilt. Det er strenge regler for oppsetting av skilt, og langs europaveier, riksveier og fylkesveier er det krav om å bruke veivesenets skiltstandard. Ta kontakt med ditt lokale Statens Vegvesen-kontor for informasjon om skilt langs veien. Ligger gården din ved en kommunal vei: ta kontakt med din kommune. Orienteringsskilt. Orienteringsskiltene hjelper gjesten å finne fram på gården og gir informasjon om hvor resepsjonen er, hvilken vei man må gå for å komme til dyrene, og at gårdsbutikken befinner seg på låven. Behovet for denne type skilting avhenger også av hvor selvforklarende omgivelsene er. Forstår man intuitivt hvor hovedinngangen er, er det mindre nødvendig å skilte. På samme måte kan skilting hjelpe på helhetsopplevelsen der bebyggelsen og aktivitetene ikke henger godt nok sammen. God skilting kan gjøre det lettere å orientere seg og redusere opplevelsen av rotete og usammenhengende omgivelser. Dersom gården ligger langt fra hovedveien, bør skiltet også informere om aktiviteter og tilbud, som mat, overnatting, hvor langt det er til gården og åpningstider. Det er svært irriterende for en gjest å kjøre en fire kilometerlang omveg fra hovedveien for så å oppdage at gården er stengt. Dersom regelverket ikke tillater denne informasjonen på skilt langs hovedveien, bør det settes opp et mer informativt skilt rett etter avkjøring fra hovedvei. Velkomstskilt Alle bygdeturismebedrifter bør ha et velkomstskilt ved porten. Dette kan inneholde kort informasjon om gården, dens historie og praktiske opplysninger som åpningstider etc. Kunnskapsformidlingsskilt Disse skiltene inneholder mer utfyllende informasjon om deler av bedriften. Det kan være informasjon om et gammelt hus, kaninene i buret eller historier fra stedet. Behovet for denne type skilt vil variere fra gård til gård. Det er viktig at alle skilt utformes etter gårdens grafiske profil, slik at de besøkende lett kan kjenne igjen skiltene og skille dem fra andre skilt (les mer om grafisk profil i kapittelet Grafisk design ). På denne måten understrekes den helhetlige opplevelsen av gården. og det vil det være tydelig hvem som er avsender av informasjonen. Skiltet er, sammen med hjemmeside, brosjyre eller liknende, mange besøkendes første møte med gården. God og tydelig skilting vil også gi et ryddig og oversiktlig inntrykk overfor gjestene Et velkomstskilt ved inngangen kan inneholde litt informasjon om gården, hva som tilbys og praktisk informasjon som for eksempel åpningstider. Foto: Norsk Form Orienteringsskilt på Hamremoen gård. Foto: Norsk Form. Utviklet av HANEN i samarbeid med Norsk Form gardsutvikleren@hanen.no tlf: s 7

8 Kulturlandskap Hva er et kulturlandskap? Hva betyr begrepet kulturlandskap? En enkel definisjon er alt landskap som er påvirket av menneskelige aktiviteter. Vi ser umiddelbart at det er en svært vidtfavnende definisjon, men den er relevant på den måten at kultur er det som er skapt av mennesker, i motsetning til natur. Folk flest bruker nok likevel begrepet på en snevrere måte. Det som ofte forstås med begrepet kulturlandskap, er et variert jordbrukslandskap, med en kombinasjon av åker, eng, beiter og bygninger. Trekker vi litt videre, innlemmes også andre deler av landskapet som mennesker har formet, for eksempel innsjøer som har badeplasser eller båthus, vassdrag med demninger, små skogholt som noen en gang har plantet eller tynnet, husdyr og ikke minst kulturminner av forskjellig slag. Når vi bruker begrepet kulturminne i denne sammenheng, kan det være alt fra kullgroper og rydningsrøyser, små bygninger som gamle badstuer og små stabbur, til større bygninger som låver, våningshus og kirker. Regionale ulikheter i kulturlandskapet I Norge har vi en svært variert topografi (terrengforhold). Det har vært bosetting over det meste av landet i svært lang tid og følgelig en tilsvarende variasjon i kulturlandskapet. Langs hele kysten, på øyer og i fjorder har det vært drevet jordbruk i kombinasjon med fiske. Noe av det mest intensivt drevne jordbruket finner vi i Rogaland. Landskapet preges av tett drift, bosetting og husdyr. På Østlandet finner vi de store såkalte flatbygder med bølgende landskap, store, åpne flater og bygninger. Reiser vi innover i landet, kommer vi til våre dal- og fjellbygder. Her vil vi ikke finne de store flatene, det er ofte mer karakteristisk med de bratte jordene i dalsidene. I fjellet ofte i tregrensen vil vi fortsatt finne en god del seterdrift, med det særpreg dette gir. Spesielt interesserte vil få et godt innblikk i kulturlandskapets store variasjon på nettsidene til Riksantikvaren. har av tradisjoner og trekk dette frem i anlegget ved bruk av lokal byggeskikk, ikke bare i bygninger, men også rundt husene, i murer, gjerder og plantevalg. Klassisk kulturlandskap, Steinsletta i Hole. Foto: Pål Morten Skollerud Hvorfor er et kulturlandskap viktig Et variert - og helst vakkert - kulturlandskap er viktig på mange måter. For det første har vi det faktum at kulturlandskapet forteller om vår historie og kultur. Dette er kunnskap som gir oss mennesker grunnlag for erfaring og utvikling. Videre er det et faktum at vi mennesker trives godt i åpne og varierte landskap. Selv inngrodde bymennesker verdsetter dette når de drister seg ut fra asfalt, glass og betong. Kulturlandskapet blir verdsatt stadig høyere i næringssammenheng. Vi har ulike former for turisme, men de fleste setter pris på vårt varierte og vakre landskap og muligheten det gir for ro og stillhet. Vakkert landskap kan man finne mange steder i verden, men det som preger store deler av det norske, er fortsatt bosetting i og bruk av landskapet. Bosettingen har formet kulturlandskapet, vedlikeholder det og gir det en verdi som turister vil se. Dette danner grunnlag for en allsidig turistnæring, som igjen gir ringvirkninger i små og store bygdesamfunn. Hva kan jeg selv gjøre for å ta vare på kulturlandskapet? Et kulturlandskap formes av menneskelig aktivitet. Følgelig vil blant annet mangel på aktivitet og det noen vil kalle misbruk også prege landskapet. Vi ser i dag at gammel kulturmark gror igjen fordi den ikke drives lenger. Særlig gjelder dette beite- og slåttemark. Det gis i dag tilskudd til jordbruket for å rydde gamle beiter og gjenoppta bruken der hvis det er mulig. Vi har det samme for gamle stier og ferdselsveier, kulturminner og bygninger. Utviklet av HANEN i samarbeid med Norsk Form gardsutvikleren@hanen.no tlf: s 8

9 Forsøpling av kulturlandskapet er noe vi alle kan unnlate å gjøre. Vi snakker da om alt fra sjokoladepapiret og colaboksen til etterlatte bilvrak og redskaper. Her kan vi alle bidra og være med på å øke trivselen i dagliglivet og ikke minst gjøre det mer attraktivt å besøke oss. Når vi gjør inngrep i naturen, skal vi ha flere tanker i hodet på en gang. Bygninger skal ikke bare oppfylle utbyggers ønsker og behov. De blir varige objekter i landskapet, og bør ikke utformes eller legges slik at de dominerer landskapet på en uheldig måte. Legging av veier og turløyper for sommer og vinterbruk forutsetter den samme omtenksomhet. Hvor kan jeg få hjelp og råd? De fleste aktiviteter som innebærer inngrep i landskapsbildet er i dag lovregulert i større eller mindre grad. Da snakker vi om alt fra skog- og jordbruk til utbygging eller restaurering av nye og gamle bygninger. Det er en rekke steder man kan få hjelp. Noen eksempler er kommunen, fylkeskommunen, Fylkesmannen, Riksantikvaren og private foretak, for eksempel selskaper som jobber med kulturminnevern eller landskapsbevaring. Nytt nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap Driftsbygninger er svært synlige i kulturlandskapet på grunn av størrelsen. Det er en utfordring at nye landbruksbygg er så store at de sprenger rammene for byggeskikken som hittil har preget norske gårdsbruk og gårdstun. På nettsidene til Statens Landbruksforvaltning (SLF) finner du informasjon om et nytt nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap. Dette utviklingsprogrammet har som mål å sikre at hensyn til landskap og miljø blir ivaretatt når det bygges nye store landbruksbygg. Dessuten skal man gjennom programmet kartlegge kulturhistorisk viktige landbruksbygg og stimulere til ny bruk av driftsbygninger som står tomme. Arbeidsgruppen, som blant annet består av representanter for landbruksorganisasjoner og vernemyndigheter, jobber også med pilot-gårdsbruk med nye driftsbygninger som gode eksempler og med overføringsverdi for andre. Som produkt av programmet Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap lanseres en veileder på nett i mars Les mer om hvor du kan få hjelp under fanen informasjon. Kunnskap om kulturlandskap De samme institusjoner som nevnt over, har óg kompetanse innen alle aktuelle spørsmål som angår kulturlandskapet. I tillegg finnes det mye litteratur, alt fra ren skjønnlitteratur til fagbøker. Gamle løer er en del av kulturlandskapet. Løe i Hydalen. Foto: Pål Morten Skollerud Utviklet av HANEN i samarbeid med Norsk Form gardsutvikleren@hanen.no tlf: s 9