nordicinnovation För och om det nordiska innovationssystemet Nr 3:2002 Årgang 5

Transkript

1 nordicinnovation För och om det nordiska innovationssystemet Nr 3:2002 Årgang 5 side 2 Nordisk bofellesskap i Oslo side 3 Sustainable tourism to Europe and beyond side 4 Konferanse: Kreativt entreprenørskap krever kreativ næringspolitikk Bedre verktøy for byggherrer 7 Livssyklus er blitt et nøkkelord for byggherrer. Stadig hører vi om nye bygg med flott utstyr som det ikke er satt av midler til å drive, for eksempel sykehus. Utfordringen er å forstå at investering og fremtidig driftskostnad er to sider av samme sak, Sier Svein Bjørberg fra Multiconsult. Ekologisk mat kan bli lockbete för turism 10 När turistbranschen marknadsför Norden som ett rent område vad gäller luft och vatten, bör man också tänka på maten. "Den ekologisk maten har en naturlig plats i detta sammanhang," säger Bent Egberg Mikkelsen fra det danska Födevaredirektoratet.

2 Nordisk "bofellesskap" i Oslo Nordisk Industrifond har tatt initiativet til et nordisk bofellesskap sentralt i Oslo. Hensikten er å samle de institusjonene som arbeider med nordiske spørsmål under ett tak. - Små institusjoner spredd over store deler av Østlandet er lite hensiktsmessig, sier Kjetil Storvik, ny direktør for Nordisk Industrifond. Det er i dag flere organisasjoner som arbeider med nordiske spørsmål i Østlands-området, og en samlokalisering vil gi åpenbare fordeler. Vi vil samle kompetansen rundt nordiske spørsmål på ett sted, og organisasjonene kan lære av hverandre i større grad enn i dag. Felles resepsjon, møte- og utstillingslokaler vil bidra til å skape et større nordisk miljø som utvilsomt vil øke både kjennskap og kunnskap om det nordiske samarbeidet, sier han videre. - De siste årene har Nordisk Industrifond delt lokaler med Nordisk Forskerutdanningsakademi (Norfa), og erfaringene har vært udelt positive, sier Storvik. Fra 1 september i år flyttet også Nordisk Energiforskning inn i fellesskapet. Ved at vi deler på administrasjonstjenester og møterom oppnår vi synergieffekter av samlokaliseringen, og flere av ressursene kan brukes til kjernevirksomheten. Samarbeidsminister støtter forslaget Nordisk Industrifond har i første omgang tatt initiativ til samtaler med Norfa og Nordisk Energiforskning, men tanken er at flere skal være med. I august sendte Nordisk samarbeidsminister Svein Ludvigsen brev til de nordiske ambassader i Oslo, hvor han ber ambassadene overveie om det er andre organisasjoner som kan være aktuelle i det videre arbeidet. Ludvigsen finner ideen så god at han gjerne medvirker til at den blir utredet og prøvet. Dersom oppslutningen blir god nok, kan vi kanskje se konturene av et nordisk hus i Oslo. "Samarbeid effektiviserer det nordiske arbeidet" Kjetil Storvik, Nordisk industrifond Effektivisering I første rekke snakker vi om uforpliktende samtaler, sier Storvik. Men han lar det skinne igjennom at dette er noe han har svært lyst til å gjennomføre. Et samarbeid mellom organisasjonene i Østlands-området vil skape positive resultater for hver enkelt organisasjon og effektivisere det nordiske samarbeidet, avslutter han. Tre direktører er fornøyde med samarbeidet. Fra venstre Hans Gudmundsson fra NorFA, Kjetil Storvik fra Nordisk Industrifond og Per Øyvind Hjerpaasen fra Nordisk Energiforskning. 2 nordicinnovation

3 Best Practice in Nordic Tourism to Europe and beyond! Network Evolution for Sustainable Tourism is a Nordic Industrial Fund project that aims to promote a more responsible development in Nordic tourism destinations. Networks of tourism stakeholders in four Nordic destinations - Præstø Fjord, Suomenlinna, Lillehammer and Söderslätt - are simultaneously working through a management cycle to plan, implement and then follow-up on projects that will result in a more sustainable tourism development in their regions. This process is resulting in both a high degree of innovation, and information on best practice in the Nordic tourism industry. It was therefore no surprise when the European Environment Agency (EEA), asked the NEST project to set-up an internet-based Sustainable Tourism Information Portal that would facilitate dissemination of best practice to the European tourism industry. The website is now in operation. Called DestiNet, it is located within the framework of the EEA's EnviroWindows information service, but administered by RAMBØLL, as project leader for the NEST project. The aim of DestiNet is to provide the various actors in the tourism industry with timely and precise information on concrete activities, that can be used to promote the development of a more sustainable tourism industry. DestiNet also facilitates a 2-way dialogue by allowing the public to access, and also to submit, the following types of information: Links to best practice information in tourism development Links to sustainable tourism stakeholder organisations Downloadable documents and reports Links to relevant web conferences and discussion forums News, announcements, events Data and information that can be used by EEA to generate indicators, prodcuce state of the environment reports and produce perspecitvie analysis on future trends and scenarios Ian Salter Rambøll ins@ramboll.dk Nordic Biofibre Conference 2002 November 5-6th Biofibre.net will arrange the 2nd Biofibre symposium for the Nordic Countries in Gothenburg, Sweden. The seminar will be held at Burgårdens Conference Center, and Associate professor Bengt Svennerstedt from the Department of Agricultural Biosystems and Technology will chair the meeting. The topics include Fibre processing, Fibre properties, Manufacturing of fibre products and Biofibre products as well as future developments. More information: Agneta Kjällman agneta.kjallman@jbt.slu.se nordicinnovation 3

4 Uten entreprenører stopper Norden: Kreativt entreprenørskap krever kreativ næringspolitikk Lois Stevenson er en av verdens ledende "De siste tjue årene har vist at det er de små, innovative foretakene som driver økonomien framover," sier Lois Stevenson, Kanadas fremste forsker på entreprenørskap og næringslivsutvikling. "Myndighetene ønsker seg en stabil økonomi, og regner med at det oppnås ved å satse på de etablerte selskapene. Men skal nasjoner bli konkurransedyktige, må de satse på enkeltmennesker med gode ideer." Men hvordan kan et forskere på entrprenørskap land stimulere innbyggerne sine til å bli entreprenører? "Det er slett ingen enkel oppgave," sier Stevenson. "I hovedsak er det to måter å gjøre det på. Myndighetene kan aktivt promotere entreprenørskap som noe attraktivt, og legge til rette for at folk tør å starte for seg selv. En annen mulighet er å få entreprenørskap inn i utdanningssystemet på alle nivåer, slik at når unge mennesker skal ut i næringslivet, har de allerede opparbeidet seg kunnskap om hvordan de skal starte og drive en bedrift." "I Kanada har det vært satset tungt og bevisst på å få kvinner til å starte egne bedrifter. På 20 år har antallet kvinner som blir entreprenører vokst kraftig. Denne delen av befolkningen har alltid vært kraftig underrepresentert i arbeidslivet. Ved å stimulere dem til å starte for seg selv, og tilby et støtteapparat som tar vare på dem, har den kanadiske økonomien fått en ny dynamikk. Antallet mennesker som kommer ut i arbeidslivet har økt kraftig." Skjulte hindringer skaper store problemer Stevenson påpeker et alvorlig problem som møter alle land som skal satse på kreative entreprenører. "Utdatert og brokete lovverk, koblet med dårlig kommunikasjon mellom ulike departementer, gjør ofte at næringspolitikken blir ufokusert, med stor risiko for at den mislykkes," sier hun. "Dersom det for eksempel er enklere for en arbeidsledig å sitte stille og motta arbeidsledighetstrygd enn å få hjelp til å starte eget firma, er det jo innlysende at nyskapingen vil sitte langt inne." Stevenson ønsker større samhandling mellom myndigheter og næringsorganisasjoner. "Det må være en integrert satsing. Folk må diskutere med hverandre, på tvers av politiske og faglige barrierer. De som har vært med på å legge den tradisjonelle næringspolitikken må tåle å se at forutsetningene er endret," sier Stevenson. "Alt må analyseres stikkord er reguleringer i arbeidsmarkedet, byråkratiske sperrer, konkursregler og støtteapparater." Bedrifter med kort levetid skaper dynamikk og erfaring "Det er mye å lære av dot.com-historien," sier hun. "Vi så en lang rekke selskaper blomstre opp og forsvinne i løpet av kort tid. På den negative siden var det mange som brant seg helt ut og fikk ødelagt både visjoner og materielle verdier på svært kort tid. Men IT-revolusjonen har ført til at folks bevissthet om entreprenørskap har blitt betydelig styrket." "De fleste nystartede bedrifter legges ned før det har gått tre år," sier Stevenson. Men forskningen viser at det er nettopp oppblomstringen og knoppskytingen i næringslivet som driver økonomien videre. "De nye selskapene spiller en uhyre viktig rolle. Når de store selskapene må nedbemanne og omstrukturere, er det de små, innovative foretakene som skaper nye arbeidsplasser og bygger ny kunnskap." Selskaper med kort levetid gjør at folk skifter jobb oftere, og dette gjør at folk med ulike erfaringer og ideer møtes og skaper noe nytt. Dette har stor betydning for samfunnsøkonomien. Det aller viktigste er å sikre framveksten av mennesker som tør å satse på seg selv og side egne ideer. "Dersom myndighetene skal lykkes i å skape en bærekraftig økonomi i årene som kommer, er det nødvendig å tilby et apparat til de menneskene som har ideene og innsiktene, men som ikke har penger eller erfaring med å drive eget selskap. I et tiårsperspektiv vil det være disse menneskene som driver økonomien videre," avslutter Lois Stevenson. 4 nordicinnovation

5 Stevenson på Nordisk konferanse: "Små innovative foretak og entreprenørskap i Norden" oktober avholder Nordisk Industrifond konferansen "Små innovative foretak og entreprenørskap i Norden" på Radisson SAS Scandinavia Hotel i Oslo. Hensikten er å belyse problemstillinger i forbindelse med å legge forholdene bedre til rette for entreprenørskap, og Lois Stevenson skal belyse gode eksempler på vellykket entreprenørskapspolitikk. Personer knyttet til utformingen av de respektive nordiske lands innovasjonspolitik er spesielt invitert. Konferansen vil trekke på erfaringer både innenfor og utenfor Norden, og i tillegg til Stevenson er det invitert flere internasjonalt ledende foredragsholdere: Professor Paul Reynolds, London Business School (UK) and Babson College (USA) vil trekke opp entreprenørskapsutviklingen i et globalt perspektiv, og sette Norden inn i en større sammenheng. Professor Einar Hope, Norges Handelshøgskole vil kommentere rammebetingelsene for vekst og innovasjon i Norden og sette dette inn i et internasjonalt perspektiv. Som en av verdens ledende forskere og praktikere innenfor intellektuell kapital vil professor Leif Edvinsson ved Universitetet i Lund, Sverige sette entreprenørskap inn i et globalt samfunnsperspektiv. Konferansen vil omfatte synspunkter og praktiske eksempler fra nordisk næringsliv knyttet til innovative småbedrifter, entreprenørskap, finansiering og regionale og nasjonale innovasjonssystemer. Technology transfer to biotechnology companies A group of Nordic scientists have organised teaching on oxygen-cell biology for PhD students. This effort has been funded by the Nordic Academy for Advanced Studies. By now the Nordic scientific expertise is ready for a transfer of knowledge to Nordic bio companies working with live cells. The basic message is that the research on hypoxia is opening a new market for both equipment, diagnostics and therapeutics. An effort is being made to establish an industry-public science network to facilitate technology transfer. Peter Ebbesen Aalborg Universitet ebbesen@lsr.auc.dk Fortsatt verksamhet i BioRecNet Det nordiska nätverket i biomolekylär igenkänning kommer att fortsätta i egen regi. Nätverket har varit mycket framgångsrikt i att förmedla erfarenhet och specialkompetens inom området biomolekylär igenkänning. Över två hundra personer från näringslivet, institut och universitet har deltagit inom ramen för projektets aktiviteter. Projektets workshops och interna möten har även resulterat i forskningssamarbeten utanför nätverkets ramar. Att BioRecNet nu går in i en självfinansierad fas innebär att diskussioner kring goda uppslag till projektsamarbeten kan fortsätta. Gunnar Hörnsten SIK Institutet för Livsmedel och Bioteknikk gho@sik.se Mer informasjon: nordicinnovation 5

6 Ny metod för säkrare dataöverföring Fiberoptiska system som hanterar mobiltelefonsamtal och datatrafik är känsliga för exempelvis ändrade temperaturer och kan lätt krasha. Driftsavbrotten kostar operatörerna enorma summor pengar. Nu pågår ett nordiskt projekt som ska göra systemen säkrare. I projektet har två testomgångar genomförts på Sveriges Provnings och Forsknings Institut, SP, av en övervakare för optiska kommunikationssystem. Helsinki Universitet har utvecklat en prototyp för våglängdskalibrering i halvledarmaterial, och ved Dansk Institut för Fundamental Metrologi, DFM, undersøges og karakteriseres molekyler, som kan anvendes som bølgelængde reference materiale i de fiberoptiske kommunikationsvinduer. Anne A Fäldt, PhD SP Sveriges Provnings och Forskningsinstitut anne.afaldt@sp.se Seminar on Open Source software A growing number of organisations, both corporations and public administrations, are increasingly using Open Source software. Initiatives to increase the use of Open Source software have been aired in the Nordic countries administrations as well as in other countries. The Nordic Industrial Fund is taking steps to spread the knowledge of Open Source software. One action is to sponsor a seminar for public sector decision makers on opportunities it provides for organisations. The seminar will be held at Arlanda on November 11th. The participants are given the opportunity to share experiences and discuss special issues of interest with colleagues, developers and service suppliers. Max Karsten max.karsten@siriusconsulting.fi. Nordiske casestories fra logistikkprojekter LogistikGruppen A/S har i samarbejde med 5 læreanstalter og 19 mellemstore/store virksomheder fra de nordiske lande og Baltikum gennemført et forprojekt, hvor der er dokumenteret et behov for en praktisk nemt håndterlig drejebog til brug ved virksomhedernes fortsatte logistiske udfordringer & udvikling. Det er konstateret, at der ikke tidligere er gennemført programmer og projekter med samme formål som. Drejebogen består af konkrete logistikprojekter, beskrivelse af alternative løsningsmuligheder og links til forskellige relevante logistikværktøjer og metoder. Læreanstalter medvirker til det faglige input i projektprocessen og en mere teoretisk/forskningsmæssig analyse og indgangsvinkel. Kim Berthelsen LogistikGruppen Hellerup kb@logistikgruppen.dk 6 nordicinnovation

7 Bedre verktøy for byggherrer Av Sigurd Aarvig Livssyklus er blitt et nøkkelord for byggherrer. Nye verktøy skal utarbeides for å synliggjøre de fremtidige kostnader til drift og vedlikehold når bygg prosjekteres. Byggherren må se konsekvensene av de valg som foretas i byggeprosessen, på forvaltning, drift og vedlikehold, sier Svein Bjørberg. Han leder et prosjekt som skal resultere i en felles nordisk modell og kostnadsspesifikasjon for såkalt LCC (Life Cycle Cost). Stadig hører vi om nye bygg med flott utstyr som det ikke er satt av midler til å drive, for eksempel sykehus. Utfordringen er å forstå at investering og fremtidig driftskostnad er to sider av samme sak, fremhever Bjørberg, som til daglig er FoU-leder i Multiconsult og professor II ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Et forprosjekt initiert av det norske Statsbygg som ble avsluttet i 2001, viste at store summer kan spares inn ved å anvende LCC i byggeprosjekt. For eksempel vil en reduksjon av kostnadene til eiendomsdrift på 10 kroner per m 2 (2,5 %) gi en innsparing på tre milliarder NOK i året, bare i Norge. Enorme størrelser Med tanke på at den totale bygningsmassen i de nordiske land er beregnet til 2100 millioner m 2, nesten fire ganger så stort som Bornholm, forstår vi at potensialet for kostnadskutt er stort. Bygningsmassen i de nordiske land vokser årlig med om lag 27 millioner m 2. I Norge begynte Statsbygg arbeidet med LCC tidlig på 1980-tallet, før konsulenter og rådgivere var klare for oppgaven. Også de andre nordiske landene har hatt sine prosjekter på området. For eksempel har Danmark og Sverige vært særlig opptatt av energibruk og forsyningskostnader i byggeprosjekt. Bjørberg avviser at livssyklusmodellen vil heve prislappen på prosjektering: Det burde ikke bli dyrere av at vi forteller om valgene byggherren står overfor. Men konsulenter og rådgivere må dokumentere konsekvensen av produktene de tilbyr, og ikke kalle noe "vedlikeholdsfritt" når det bare er vrøvl og vås. Prosjektleder er Svein Bjørberg Multiconsult sb@multiconsult.no Prosjektet LCC i byggeprosjekt skal gå over tre år og har et samlet budsjett på 3,5 millioner NOK. Nordisk Industrifond bidrar med halvparten av kostnadene, mens næringsliv og byggherrer dekker den andre halvparten. Målet er å lage en felles nordisk modell og kostnadsspesifikasjon for LCC-kalkyler og nøkkeltall for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), som skal implementeres i de nordiske landene. Et nordisk nettverk skal etableres for å sikre utvikling, gjennomføring og videreføring av modellen. Tre Statsbygg-medarbeidere som er engasjert i LCC-prosjektet: Torgeir Thorsnes (til venstre) ledet forprosjektet. Ole Kristian Kvarsvik er prosjektansvarlig i Statsbygg FoU, mens Kirsten Lindberg, stabsleder for eiendomsavdelingen, er norsk representant i styringsgruppen for prosjektet. nordicinnovation 7

8 Fish selectors saves billions of USD A major obstacle to efficient use of ocean fish stocks is the lack of selectivity in fishing gear. This means that, in addition to the fish targeted by the fishermen, the fishing gear catches and kills, under-sized fish and fish of different species. This leads to catch discards and very considerable economic waste, which on a global scale amounts to billions of USD annually. One way to deal with this problem is to place fish selectors in the fishing gear to improve its selectivity. A group of Icelandic inventors and developers has come up with an entirely new type of fish selector based on rotating grids. This selector is supposed to have (i) much higher capacity than previous ones and (ii) avoid damage to escaping fish. The Nordic Industrial Fund is currently supporting efforts to assemble a pan-nordic group to develop this idea further. Ragnar Arnason Islands Universitet ragnara@hi.is Nordiskt seminarium om massivbygg och brandsäkerhet Den 13 november anordnas ett gemensamt seminarium i Stockholm för de båda projekten Massivträelement och Brandsäkra trähus - massivträ som bedrivits inom ramen för Nordic Wood. Projekten som letts av Gunnar Stone, Stonewood, och Birgit Östman, Trätek har samordnats för att göra största möjliga nytta. På förmiddagen presenteras resultat från båda projekten översiktligt och på eftermiddagen mer i detalj i två parallella sessioner. En ny utvidgad utgåva av handboken med Brandsäkra trähus kommer att presenteras. Program för seminariet: Workshop: Pharmaceutical Applications of Cyclodextrins Cyclodextrins are novel and very promising pharmaceutical excipients that solve a wide variety of problems in drug development. The most potential application areas are (1) to increase aqueous solubility and (2) chemical stability of drugs, (3) to enhance the absorption of drugs, (4) to decrease drug irritation and (5) to prevent the unpleasant taste of drugs. Nordic Network of Cyclodextrin Techonology organizes a workshop (Pharmaceutical applications of Cyclodextrins) in Stockholm 6th of December. The workshop is free for Nordic pharmaceutical industry and universities. Pre-registration is required (max 50 participants). Contact: Dr. Pekka Jarho University of Kuopio, Finland pekka.jarho@uku.fi Unikt verktyg för miljöarbetet i elektronikindustrin I projektet Green Electronics Packaging and Environmental Data Flow Management har ett verktyg tagits fram som stödjer företag i elektronikens leverantörskedjor att ta fram materialdata om sina produkter. Verktyget GreenPack Materials Declaration Tool är särskilt utvecklat för att tillgodose nordiska företags behov av fullständiga materialdeklarationer. Under utvecklingsarbetet har diskussioner förts med europeiska, amerikanska och japanska organisationer för att verktyget ska vara kompatibelt med internationella krav. "Detta är det första användarvänliga verktyget för materialdeklarationer som är anpassat för elektronikprodukter" säger Carl Gunnar Bergendahl, projektledare för GreenPack. Mer information om verktyget och om GreenPack finns på Carl Gunnar Bergendahl IUF vgb@iuf.se 8 nordicinnovation

9 Design and Analysis of Welded High Strength Steel Structures Projektet FE-DESIGN 2000 deltog i juni på den internationell konferensen "FATI- GUE 2002" i Stockholm med boken "Design and Analysis of Welded High Strength Steel Structures." Boken innehåller 26 uppsatser framtagna inom projektet. FE-DESIGN 2000 involverar 24 Nordiska företag och organisationer från alla nordens länder och har som målsättning att förbättra ledtid, noggrannhet och materialutnyttjande för komplexa svetsade strukturer såsom i anläggningsmaskiner, bussar, robotar och fartygsmotorer. I projektet deltager Nordens ledande industrier, universitet och forskningsorganisationer inom teknikområdet. I projektet analyseras och utvecklas bl. a. nya dimensioneringsmetoder och kvalitetsregler. Jack Samuelsson Volvo CE / KTH jack.samuelsson@volvo.com Aluminium som innovasjonsfaktor i møbler Aluminiunindustrien har tatt initiativ til et større nordisk nettverkssamarbeide mellom aluminiumindustrien, møbelbransjen og en rekke nordiske designere. Målsettingen er å utvikle nordisk møbelindustri til å bli ledende i Europa innen innovative anvendelser av aluminium i møbler. "Vi ser for oss et prosjekt med flere markedsmessige og teknologiske utviklingsaktiviteter som skal kunne gi kunnskap, inspirasjon og ideer til et nordisk nettverk vi ønsker å bygge opp", sier Toralf Cook, Skandinavium. Prosjektgruppen har valgt å invitere en utvalgt gruppe potensielle nordiske prosjektdeltagere og ressurspersoner til å delta på workshopen som er lagt til København den 8 og 9 oktober. Målsettingen med arrangementet er å identifisere prosjektets største utfordringer og prioritere felles tiltak som kan legges inn i et kommende nordisk samarbeidsprosjekt. Toralf Cock Skanaluminium tc@aluminium.no Technology foresight in the Nordic Countries Technology foresight (TF) is increasingly used by governments, funding agencies, R&D institutions and private companies as a tool for strategy development, prioritisation of R&D funds, and learning. The newly published report "Technology foresight in the Nordic Countries" highlights the potentials of Nordic TF in building a Nordic knowledge region. The report is available on-line: The right concrete for the right application A Nordic Network is to create a common Nordic understanding of how to design, construct and operate environmentally sustainable structures made of concrete. According to the network this is achieved by utilising the environmentally beneficial properties of concrete, e.g. the high strength, good durability and high thermal capacity, to build structures with minimal environmental impact during the entire life cycle. The structures shall be designed and produced in a manner which is tailor-made for the use, i.e. to the specified lifetime, loads, environmental impact, maintenance strategy, heating need etc. Birthe Holst Jørgensen Risø birthe.holst.jorgensen@risoe.dk Mette Glavind Teknologisk Institutt mette.glavind@teknologisk.dk nordicinnovation 9

10 Ekologisk mat kan bli lockbete for nordisk turism Av Christer Källström Marknaderna för ekologisk mat i storhushåll i de nordiska länderna är för små för att kunna utvecklas var för sig. Genom att skapa en gemensam marknad på detta område skulle producenter och ägare av storhushåll i Norden kunna bli ledande på ekologisk mat. Ett forskningsprojekt, som bl a stöds av Nordisk Industrifond, ger förslag till hur detta mål kan nås. Catering, restauranger, personalmatsalar, sjukhuskök och andra storhushåll svarar idag för en tredjedel av matkonsumtionen i de nordiska länderna. Storköken i dessa länder köper årligen mat för mer än 100 miljarder danska kronor. Samtidigt väntas behovet av mat från storkök att öka. Orsaken är att fler äldre människor på institutioner betyder mer offentlig catering, alltfler företag startar personalmatsalar och fler upptagna föräldrar innebär mer skolbespisning. Möjlighet för turismen - De nordiska länderna har en unik position att kunna utveckla storhushållen i en mer ekologisk riktning, säger forskaren på det danska Födevaredirektoratet, Bent Egberg Mikkelsen, som leder det aktuella forskningsprojektet. När turistbranschen marknadsför Norden som ett rent område vad gäller luft och vatten, bör man också tänka på maten. Den ekologisk maten har en naturlig plats i detta sammanhang. Men då måste hotell och restauranger ställa krav på sina leverantöer av matvaror. Rapporten visar dock att det finns en mängd hinder för att använda ekologisk mat i storhushåll. För cateringfirmorna handlar det om svårigheter att finna de rätta leverantörerna och producenterna av ekologiska produkter samt den riktiga storleken på förpackningarna. För grosshandlarna och tillverkarna av ekologisk mat är problemen att få kunskap om önskemålen och behoven hos kunderna. Nordisk standard til Europa - När det gäller detaljhandeln så har det blivit "mainstream" med ekologiska produkter, åtminstone i Danmark och Sverige. Gästerna på restauranger eller personalmatsalar ställer emellertid inte samma krav på ekologisk renhet som de gör i butikerna. Men jag tror det kommer, och jag tror också att många är beredda att betala en extra slant för att få ekologisk mat även på restauranger, säger Bent Egberg Mikkelsen, och fortsätter: - Forskarna kan bidra till att öka intresset av ekologisk mat i storhushållen. Om vi kan utveckla en nordisk standard på detta område så vore mycket vunnet. En sådan standard skulle sedan kunna överföras till resten av Europa. Efterfrågan på ekologisk mat i storhushållen är stigande och många catering-firmor kräver att det i Norden produceras mer ekologisk mat. De nordiska länderna har en unik position när det gäller erfarenhet i användandet av ekologisk mat i catering, heter det i forskningsrapporten "Organic Foods In Catering The Nordic Perspective". Denna ledande ställning ger många affärsmöjligheter för producenter och tillverkare av ekologisk mat. 10 nordicinnovation

11 Stora skillnader i Norden De nordiska länderna skiljer sig åt i användandet av ekologisk mat. Danmark och Sverige har kommit längst. Ekologisk mat är "inne" i Danmark, men trots att man började använda ekologisk mat i storkök redan i början på 90- talet, så har utvecklingen inte varit den önskvärda. Danmark har bildat en fond som ska underlätta övergången till ekologisk mat för catering-ägare. Sverige har sedan flera år tillbaka ett KRAV-certifikat för cateringkök och restauranger. Ekoköket är ett nätverk för cateringägare som använder ekologisk mat. Flera kommuner i Sverige uppmanar skolkök och andra offentliga kök att använda ekologiska produkter. Trots att intresset för ekologisk mat i Finland inte är särskilt stort har det ändå tagits initiativ till att bilda ett ekologiskt catering-centrum kallat Luomokettiokeskus. Inte heller på Island är ekologisk mat något som är särskilt aktuellt. Men intresseet är ökande och allt fler islänningar ställer idag krav på säker mat. Norrmännen är ännu inte så upptagna av ekologisk mat. Detta beror på böndernas starka ställning i landet; deras intresse av att odla ekologisk mat är begränsat. Men bland de norska hotellen har intresset för ekologisk mat ökat på sistone och kedjan Scandic Hotels har börjat använda ekologisk mat som en del av en grön linje. Det stigande intresset för ekologisk mat inom catering kan leda till en lovande utveckling för leverantörerna. Och då talar vi inte bara om den inhemska marknaden, utan också om den totala nordiska marknaden. Om ett nätverk kunde skapa ett gemensamt nordiskt varumärke kunde det bli mycket lättare för cateringfirmorna att röra sig över gränserna, heter det i rapporten. Sett med turistbranschens ögon kan användandet av ekologisk mat hjälpa restaurangerna att skapa en nordisk matkulturindentitet. Nordisk samarbeid om forskning på trygg mat Mattrygghet er et viktig politisk spørsmål i alle nordiske land. Et samarbeid på tvers av grensene vil ikke bare gi større forskningsmessig gevinst, men en felles nordisk plattform på temaet vil utvilsomt gi større gjennomslagskraft i internasjonale fora. Dette var utgangspunktet for et møte i regi av Norges Forskningsråd på Gardermoen 18. september. Målet med møtet var å få presentert de ulike initiativ som foreligger på nasjonalt og nordisk nivå med tanke på å få til samarbeid og koordinering. I regi av sitt nordiske formannskapsprogram for 2002 presenterte Norge sitt initiativ, en nordisk plattform for matvaretrygget kalt "Økt mattrygghet i Norden". Involvert i det norske initiativet er også Nordisk Ministerråd gjennom Embetsmannkomiteene (EK) for Jord- og skogbruksspørsmål (NEJS), EK for fisk (NEF), EK-Livsmiddel, EK-miljø og EK-Konsument. Det norske initiativet har resultert i Grønlandsdeklarasjonen, der det ble vedtatt å gjøre en større nordisk satsning på temaet. Videre la Embetsmannkomiteen for Næringsmiddelspørsmål frem sitt initiativ, en arbeidsgruppe som skal gjennomgå det nordiske forskningssamarbeidet innenfor EK-Livs handlingsplan, og komme med forslag til hvordan samarbeidet kan utvikles og styrkes. Til slutt ble Nordisk Ministerråds initiativ "Et nordisk forsknings-og utdannelsesrom for jord- og skogbruk" presentert av det norske Landbruksdepartementet som i kraft av sitt formannskap for 2002 har prosjektledelsen. I diskusjonen som fulgte etter presentasjonene var det bred enighet om at det var hensiktsmessig med samarbeid og koordinering mellom initiativene. Imidlertid ble det fremhevet at målene med de ulike initiativ var forskjellige. Mens noen initiativ var forslag til konkrete forskningsprosjekter for å øke matsikkerheten, var andre initiativ mer rettet mot politikkutformingen. Det ble derfor besluttet å fremlegge de innspill som kom på møtet på Nordisk Råds sesjon i Helsingfors i slutten av oktober. Bent Egberg Mikkelsen Fødevaredirektorater bem@fdir.dk Sven Øvergaard s.overgaard@nordicinnovation.net nordicinnovation 11

12 Return address: Nordic Industrial Fund, Holbergs gate 1, NO-0166 Oslo, Norway Norden rocker! Underholdningsindustrien har de seneste årene hatt en betydelig vekst, noe som gjør at investorer og nye aktører har fått øynene opp for bransjen. Området er imidlertid ikke særlig godt beskrevet, og det finnes nesten ingen forskning, statistikk eller erfaringsoverføring mellom de ulike aktørene. Dette er oppgaver et nordisk nettverk søker å løse i fellesskap. "Et nordisk samarbeid gjør at vi kan stå sterkere overfor de vi ønsker å overbevise om at underholdningsindustrien er et fornuftig satsningsområde", sier Flemming Madsen som er leder av nettverket. Musicon Valley i Danmark er initiativtaker til nettverket, og med seg har de fått Rockcity fra Hultsfred i Sverige, Lillehammer kunnskapspark fra Norge og Kulturo fra Tuurku i Finland. Ved å øke kunnskapen omkring bransjen håper nettverket å stå sterkere i forholdet til både investorer og beslutningstakere Prosjektleder Flemming Madsen Musicon Valley fm@musiconvalley.dk Nordisk Industrifond Holbergsgate 1, 0166 OSLO telefon: , fax: info@nordicinnovation.net Ansvarlig redaktør: Kjetil Storvik, redaktør Espen Ruud grafisk design/layout: Blanke Ark, Oslo, foto: s 1- Sverre Jarild, s 6- Photodisc, s 8- Photodisc, s 10 Nina Lemvigh-Müller Trykk: Esset Grafisk A/S, Oslo, ISSN: , Nordisk Industrifond