Vi er overbevist om at dette er en sak som friskoleorganisasjonene må følge nøye i tiden framover.

Transkript

1 KRISTNE FRISKOLERS FORBUND (KFF) Tlf Fax E-post: Storgata 10 B, 0155 Oslo Kristen Friskole 2009 nr 1-2 Redaksjonen avsluttet 15. juni Innholdsoversikt: Omlegging av bladet s. 1 Leder v/generalsekretæren s. 1 Kurs og konferanser s. 3 Politisk arbeid s. 7 Høringer s. 10 Pedagogikk s. 13 Organisasjonssaker s. 14 Omlegging av bladet Kristen Friskole Fra nå av kommer Kristen Friskole bare elektronisk På skolelederkonferansen i høst ble deltagerne bedt om å svare på noen spørsmål ang KFFs informasjonsarbeid. Når det gjelder bladet Kristen Friskole, førte svarene til et styrevedtak om at bladet fra nå av bare skal foreligge elektronisk. Det blir liggende som et eget punkt på menylisten på hjemmesiden, med hvert nummer for seg. Hvert nummer vil bestå av mange småartikler der ingressen står på fremsiden og det finnes en "Les mer"-knapp. Slik kan leserne enkelt plukke ut de artiklene de er interessert i å vite mer om, samtidig som det gis en oversikt over alle temaene. Småartiklene vil i tillegg være samlet i et pdf-dokument slik at det er enkelt å skrive ut for dem som ønsker å ta det med seg og lese alt. Du leser nå i pdf-dokumentet. Det vil bli sendt e-post til alle skolene hver gang det legges ut et nytt blad. Vi håper at denne Omleggingen vil føre til at flere finner bladet og leser det! Leder: Alle avskrivninger må med i tilskuddsgrunnlaget! Av generalsekretær Torgeir Flateby. I det grunnlaget som private skoler får tilskudd ut fra, trekkes avskrivninger på bygg ut. Utdanningsdirektoratet skrev slik i statsbudsjettets del om forslaget til tilskuddsatser for videregående skoler for 2009: På grunn av at private skoler ikke har anledning til å drive med kapitaloppbygging, trekkes avskrivinger ut av grunnlaget. Lignende unyanserte eller etter vårt syn gale framstillinger gjentas i en rapport fra PriceWaterhouseCoopers skrevet for U-dir i forbindelse med en tilskuddsgjennomgang for videregående skoler våren KFF tok opp avskrivningsspørsmålene både i forbindelse med nevnte statsbudsjett og PWC-rapport, likedan i den tilskuddsgjennomgang som ble foretatt for grunnskolene i den såkalte Knekkpunktanalysen. Vi har disse tre steder henvist til KUF-komiteen på Stortinget som 2 ganger har bedt om en egen sak om tilskuddsordningene når gjennomføringen av utregningsmodellen er gjennomført, jf. oppmodingsvedtak nr. 545, Innst. O. nr. 88 ( ): Komiteen har merket seg at arbeidet med utregningsmodellen for private grunnskoler er omtalt både i budsjettet for 2008 og budsjettet for 2009, og at departementet tar sikte på å vurdere løsninger i sammenheng med budsjettet for Noen få andre sider ved tilskuddsordningene drøftes i forbindelse med 1

2 utregningsmodellene, men i dem fastslås bare at avskrivninger er kapitaloppbygning og derfor må dette ikke inn i grunnlaget. I privatskoleloven står det imidlertid: Til grunn for tilskotsgrunnlaget ligg gjennomsnittlege driftsutgifter per elev i den offentlege skolen. Avskrivninger er driftsutgifter. Det er forbruk av allerede innkjøpte, men ikke kostnadsførte, eiendeler. Det er en nytolkning når driftsutgifter skal bety at alle utgifter og inntekter som på en eller annen måte er knyttet til kapital skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Det er ikke, etter vårt syn, gitt en tydelig og en klar grense i privatskolelovverket om avskrivninger er kapitalkostnad eller driftsutgifter. Det er heller ikke beskrevet entydig hva som er de kapitalkostnader som ikke skal med i tilskuddsgrunnlaget. At utgifter og inntekter knyttet til kapital skal holdes utenfor, slik det er lagt til grunn i PWCrapporten, er en innstramming - slik det også fremgår. Det ble ikke på lovgivningstidspunktet så sent som 2007 reist forslag om å utvide forståelsen av dette forhold på tross av den debatten som hadde vært om såkalt kommersialisering: Innst O nr 88 ( ) avgitt i juni 2007 sier: For komiteen er det viktig å understreke at målet med en slik gjennomgang må være å sikre forutsigbare drifts- og rammevilkår for skolene, samtidig som det ikke gjøres endringer i støttenivået som påvirker målsetningen om at skolene skal være reelt tilgjengelige for alle elever uansett familiens økonomi. Komiteen forutsetter at det igangsatte arbeidet ikke har som mål å redusere statstilskuddet til skolene. Etter hvert som avskrivningene fra år til år øker både i grunnskoler og videregående skoler, er vi blitt mer bevisst på avskrivningsproblematikken. Avskrivninger er ikke å forstå som kapitaloppbygning slik nevnt. Avskrivninger er trekk pga slit og elde og faktiske kostnader pga verdiforringning eller nedskriving, altså forbruk av driftsmidler med begrenset brukstid. At dette har vært trukket i mange år, endrer ikke vår forståelse. Avskrivninger er pr definisjon en driftskostnad (etter regnskapslovens forstand og norsk regnskapsstandard), mens kapitalkostnader er særlig renteutgifter og investeringer i tomtegrunn. Vårt syn er at disse siste utgiftene skal trekkes ut. De er heller aldri lagt inn. Til alle driftsutgifter skal privatskolene ha tilskudd. Driftstilskudd er ikke gitt fullt ut om ikke alle avskrivningene er med i grunnlaget. Her må friskolene få en ny ordning! Vi vil også innom det vi kaller en systemsvikt i tilskuddsgrunnlaget. Friskolene mister et grunnlag som var forutsatt. Vedlikeholdskostnader skal være med i tilskuddsgrunnlaget. Det faktum at mange kommuner og fylker er dårlige på vedlikehold og forskyver utgifter fra vedlikehold til investeringer øker trekkene i grunnlaget mer en forutsatt og fjerner korrekt tilskuddsgrunnlag!!! I kommunal sektor er det ofte et ønske om å aktivere vedlikeholdskostnader i større grad fordi man kan finansiere dette med låneopptak, kanskje endog med spesiallån fra Husbanken. Ved å legge til en liten standardforbedring blir dette endog lovlig. Kostnadsbildet i offentlig skole for vedlikehold vil derfor kunne vise alt for lave tall. Her snakkes det om vesentlige beløp både i fylker og kommuner. Beregningsgrunnlaget i offentlig skole vil kunne vise svært begrensede vedlikeholdskostnader over driften som jo er privat skolers tilskuddsgrunnlag. Vi er kjent med at det innenfor kommuner er lagt oppussings- og vedlikeholdplaner hvor vedlikeholdsbehov endog samles opp i større prosjekter. Det er etter dette nærliggende å mene at de løpende vedlikeholdskostnadene vil være små. Her snakkes det om virkelig vesentlige beløp som forsvinner fra skolenes tilskuddsgrunnlag, men det forsvinner og dobbelt. Fordi det kommer inn på utgiftsposter som aktiveres blir også avskrivningsgrunnlaget større og tilskuddsgrunnlaget mindre. Vi er overbevist om at dette er en sak som friskoleorganisasjonene må følge nøye i tiden framover. 2

3 KURS OG KONFERANSER Referat fra vinterens tre konferanser Ny bibelskolelov, knekkpunktmodell for grunnskolen, elevtellingsmodell i vgs og KOSTRA-tall. Høringskonferanse om ny "Bibelskolelov" i februar I Ot prop 37 ( ) ble det fastslått at 6A-skolene som i KFF-sammenheng vil si bibelskoler skulle ut av privatskoleloven innen 1. juli I friskoleforliket ble det sagt at KD skulle arbeide videre med å finne en lovforankring for de skolene som ikke kan eller vil bli høyskoler, fagskoler eller folkehøyskoler. I høst kom NOU 2007:11 Studieforbund læring for livet, der 6A-skolene ble foreslått innplassert i ny lov for ikke-formell opplæring, og i januar kom forslaget til ny "Lov om læring utenfor det formelle utdanningssystemet". KFF holdt en høringskonferanse 6. februar, der ca 30 ledere og styreledere fra bibelskolene var til stede. Vi gikk gjennom høringsforslaget og KFFs forslag til høringsuttalelse, og seniorrådgiver Roger Spidsberg fra Kunnskapsdepartementet svarte på spørsmål og var lydhør overfor innspill. I hovedsak mente deltagerne at denne loven kunne bli en god lov for bibelskolene. Men den bør ha et punkt om at skolene skal kunne definere sitt eget verdigrunnlag, og de må kunne arrangere kortere kurs, evt. uten tilskudd. Konferanse om tilskudd til private grunnskoler i februar KD har tatt initiativ til å se på modellene for tilskudd til private skoler, og det foregår parallelle prosesser i forhold til grunnskoler og videregående skoler. KFF fikk tilsendt et dokument fra Utdanningsdirektoratet med forslag til knekkpunktmodeller for grunnskolen. 12. februar avholdt vi en konferanse for å få innspill til en uttalelse om disse modellene. Godt og vel 30 grunnskoleledere og andre var påmeldt. To fra Utdanningsdirektoratet var til stede, og høgskolelektor/statsautorisert revisor Kjell Magne Baksaas deltok og gav god hjelp til å vurdere modellene. Det var enighet om at en ikke kan se bort fra at KOSTRA-tallenes kvalitet ikke er god nok, slik det legges opp til. Dessuten er det en svakhet i modellen i dag, som brukes som utgangspunkt for evt nye modeller, at skolestørrelser som er lagt til grunn i liten grad er reelle. Det ser ut som at relativt store skoler kommer dårlig ut i alle modellene, det bør rettes opp. Konferanse om tilskudd til videregående skoler, 6A-skoler og fagskoler i april 17. april ble det holdt en tilsvarende konferanse for de andre skoleslagene under privatskoleloven, og litt over 20 skoleledere og regnskapsansvarlige, stort sett fra videregående skole, deltok. PriceWaterhouseCoopers (PWC) hadde fått i oppdrag fra Udir å gå gjennom tilskuddsberegningen av videregående satser for å få dem mest mulig i samsvar med kostnadene i offentlige vgs. En foreløpig rapport ble presentert, en referansegruppe som bl.a. KFF er med i skulle komme med innspill til den noen dager senere. Hverken Udir eller PWC var representert på konferansen. Hallgeir Solberg, Øya og Trygve Andersen, Tyrifjord, hadde innlegg om KOSTRA-kvalitet og - innhold. Ståle Andersen, KVS, Gjermund Viste, Tryggheim og Roald Kvam, Bibelskolen Bildøy hadde korte innspill til hva vi burde legge vekt på i KFFs uttalelse. Også denne konferansen understreket sterkt nødvendigheten av å se på kvaliteten i KOSTRA-tallene. Andre momenter som ble framholdt som viktige var nødvendigheten av sammenfallende elevtellingsmetoder for private og offentlige skoler, nødvendigheten av ordninger i forhold til sterk lønns- og prisvekst, og det uholdbare i at privatskolene hverken får tilskudd for avskrivninger eller på noen annen måte tilskudd til husleie. 3

4 Alt du trenger å vite om å arbeide i en kristen skole Kurs for nyansatte og nokså-nyansatte i september I september arrangerer KFF for første gang kurs for nyansatte ved skolene, inkludert dem som har vært der et år eller to. Det er stadig viktigere at alle ansatte har god kunnskap om argumentene for friskoler og hvilke krav myndighetene stiller til oss. Dessuten legges det vekt på hvordan vi kan formidle det skolen står for på en respektfull måte, og de samarbeidsutfordringene som et tett, kristent fellesskap utgjør. Det er stort sett de ansatte i KFF som har kurset, men vi har fått med oss Agnar Kvalbein, mangeårig ansatt ved en KFF-skole (Gjennestad) og sprudlende golfgressekspert. Sted: P-Hotels, Oslo. Tid: Torsdag 17. september kl 10 til fredag 18. september kl Målgruppe: Nyansatte i år og de to foregående årene. Alle stillingskategorier i grunnskoler, videregående skoler og bibelskoler. Fag- og høyskoleansatte er også velkomne. Pris: 1950 kr i enerom, 1700 kr i dobbeltrom, 1300 kr uten overnatting. Programmet for kurset finner du her. Idedugnad om FoU arbeid KFF inviterer alle sine høyskoler til arbeidsseminar om forsknings- og utviklingsarbeid 4. september. Tema: Institusjonell FoU-virksomhet. Hvordan satsingen kan økes og videreutvikles, på hver enkelt høyskole og i samarbeid. Presentasjon av institusjonsprosjekter. Gunhild Hagesæther bidrar. Sted: Oslo. Tid: Fredag 4. september kl Målgruppe: Rektorer, forskningsledere og forskere ved høyskolene. Skolelederkonferansen Skolelederkonferansen holdes i år oktober på Lillestrøm. Professor Njål Skrunes holder foredrag om kristent menneskesyns konkrete utfordringer til kristne skoler og lærere. Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm. Tid: Mandag 19. onsdag 20. oktober. Høyskolene deltar fra tirsdag. Målgruppe: Skoleledere og styremedlemmer. KFFs representantskapsmøte arrangeres onsdag 21. kl Foredragsholdere/seminarledere, i tillegg til KFFs ansatte og styremedlemmer, er bl.a. Njål Skrunes, Bjarne Kvam og Bjørn Øyvind Fjeld. Programmet for konferansen ligger her. Kurs i filmanalyse sammen med Mediehøgskolen Gimlekollen/Damaris Norge/KrdOnline Sted: Kristelig Gymnasium, Oslo Tid: Mandag 2. tirsdag 3. november 2009 Målgruppe: Lærere i kristendom, religion, norsk, samfunnsfag og språkfag i videregående skole og ungdomsskolen, samt lærere i bibelskoler/fagskoler. Innhold: Kurset er forankret i gjeldende læreplaner for vgs og ungdomsskolen. Kunnskapsløftet tar filmens sentrale rolle i samtiden på alvor og krever dermed at elevene skal kunne analysere film. For 4

5 mange lærere oppleves dette krevende, da en savner spesifikk kompetanse på området. Nettopp derfor er dette kurset aktuelt. Film som kunst og fortelling står sentralt, med et spesielt fokus på verdi- og livssynsaspektet. Dermed vektlegges både det estetiske, etiske og livssynsmessige nivået i filmanalysen, i tillegg til en vurdering ut fra kristen tro. Kursopplegget veksler mellom forelesninger, samtaler og workshops, med utgangpsunkt i aktuelle filmer. Noe av programmet vil være delt mellom ungdomsskole og videregående skole. Hovedforedragsholder er Tony Watkins fra Damaris International. I tillegg medvirker fagpersoner fra Mediehøgskolen Gimlekollen/Damaris Norge. Sett av dagene og følg med på hjemmesiden for mer informasjon. Kursplaner for høsten 2009 KFF-KSS-kurs, kurs i styrearbeid, HMS-kurs I tillegg til de kursene som allerede er omtalt (høyskoleseminar, nyansattkurs, skolelederkonferanse, filmanalysekurs), kommer følgende: *I september avholdes siste samling i lederutviklingskurset. *KFF-KSS-kurs KFFs kvalitetssikringssystem revideres i disse dager og skal være ferdig i september. I den forbindelse blir det holdt kurs, særlig beregnet på dem som ikke har så mye erfaring med KFF-KSS. Kurset blir i Oslo, målgruppen er rektorer og andre i skolens ledelse. Kurset blir mandag 12. oktober og kolliderer dessverre med høstferien enkelte steder. Følg med på hjemmesiden for nærmere beskjed. *Kurs i styrearbeid Det vil også i høst bli holdt et sentralt kurs om styrearbeid for skolestyremedlemmer og nye skoleledere. Kurset blir i Oslo fra sen ettermiddag fredag 6. november til tidlig ettermiddag lørdag 7. november. Også her vil det komme nærmere beskjed på hjemmesiden før sommerferien. *HMS-kurs Skoleledere skal ha gjennomgått HMS-kurs, og flere har spurt om KFF vil arrangere slike. Vi undersøker nå litt hva som finnes for å vurdere om vi skal gjøre det eller om det er like godt og rimelig å ta det andre steder. Avgjørelsen vil bli tatt før sommerferien og ev. datoer kunngjort. Kursplaner for våren 2010 Ansettelsesrettigheter, spes.ped., skolestarthjelp, integrering av tro og fag, FoU, hjelp til elever som sliter, servicepersonalkurs, IKT. Vi har åtte kurs/konferanser på tegnebrettet for våren 2010, noen bare en skisse og andre nesten ferdigtegnet: - Konferanse om ansettelsesrettigheter. Denne er relatert til Ot.prop. 79, som vil kunne få konsekvenser for alle skoleslag. Tidspunktet fastsettes når vi vet når saken skal behandles i Stortinget. - Kurs om spes.ped. på skolenivå, med fokus på temaer som angår forholdet til kommunen og PPT, interne rutiner, veiledning mm. Kurset vil bli i januar/februar og er beregnet på skoleledere og andre som har et overordnet ansvar for spes.ped. på sin skole. - Kurs om å starte en ny skole. Dette er beregnet på ildsjeler og kirke- og organisasjonsledere som har planer om å starte en ny kristen friskole og vil bli holdt tidlig i januar. - Vi har planer om et samarbeid med NLA og Forum for didaktikk i kristent perspektiv for å få til noen seminarer om hvordan vi kan integrere kristen tro og kristent livssyn i undervisningen i de enkelte fag. - Oppfølgingsseminar for høyskolene. Tema og tidspunkt avhenger av fremdriften i høstens samlinger. 5

6 - Kurs om hjelp til elever som sliter er blitt etterspurt. Det er et stort tema, og vi tenker i første omgang å fokusere på et litt snevrere tema, selv om det angår mange, nemlig elever/studenter som sliter som følge av overgrep. Hvordan oppdager vi dem, hvordan hjelper vi dem? Vi vil også se på hva som kan gjøres for å forhindre overgrep på skolen. Et beslektet tema er seksuell identitet. - Storkurs for servicepersonalet blir det. Vi vurderer å legge kurset til en folkehøyskole for å få det ekstra utbyttet som det kan gi for mange av deltagerne som arbeider i internatskoler, men da blir det ikke før siste halvdel av mai. - IKT-konferanse blir det også, i mai. Tilbud om lokale kurs KFF tilbyr kurs på den enkelte skole eller for flere skoler i et område. KFF tilbyr kurs i styrearbeid og i bruken av KFF-KSS. Andre temaer er ansettelsesproblematikk, hovedpunkter i privatskoleloven/voksenopplæringsloven eller økonomiforskriften. Ta kontakt med Lars Eirik Sandvik.Vi kan også ha kurs eller planleggingsdager i mer pedagogiske temaer, f.eks.skoleutvikling, kristent verdigrunnlag i praksis mm. Dersom dere ønsker andre temaer, ta kontakt vi kan kanskje ordne det også! Tilbud om arbeidsveiledning Fra januar 2010 tilbyr KFF arbeidsveiledning (ABV) til ledere i skolene etter en mal som nå blir brukt i mange av de lutherske organisasjonene. Tilbudet vil i første rekke gå til rektorer, inspektører og administrasjonsledere. ABV er en metodikk som legger til rette for erfaringsbasert læring. Gjennom kritisk refleksjon over egne og andres erfaringer i arbeidet, støtter og utfordrer en hverandre som medarbeidere med ulik alder og erfaringsbakgrunn. Det forventes at en er motivert for å dele erfaringer med andre på en ærlig og personlig måte med det for øye å vokse som medmenneske og medarbeider. Utgangspunktet er at man erkjenner et behov for egenutvikling i tjenesten. ABV er et opplegg for veiledning over 2 år i gruppe på 6-8 personer. Man møtes ca. hver 3. uke, til sammen 72 timer. Leder for KFFs gruppe vil være seniorkonsulent Signe Sandsmark som har utdannelse som arbeidsveileder. Tilbudet vil gå ut tidlig i høstsemesteret. Du kan lese mer i vedlagte brosjyre. Den ble laget da to av de lutherske organisasjonene startet med ABV for noen år siden. Nordisk konferanse Hvert år møtes ansatte og styremedlemmer i nordiske organisasjoner for kristne friskoler til en konferanse. I fjor var det i Danmark, i år blir det i Norge 22. september. Torgeir Flateby vil holde foredrag om den norske friskolelovgivningen og Signe Sandsmark om nøytralitetsbegrepet. Det blir satt av god tid til erfarings- og informasjonsutveksling, med fokus på ansettelsesrett. Fjorårets konferanse er omtalt i Kristen Friskole 2008, nr 3. 6

7 POLITISK ARBEID Arbeid med forbedring av tilskuddsordningene KFF har arbeidet inn mot både Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet for å forbedre tilskuddsordningene for grunn- og videregående skoler. Utdanningsdirektoratet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utredet tilskuddsordningene for både grunn- og videregående skoler denne våren. For grunnskolene gjaldt det en analyse av knekkpunktmodellen som gjelder i dag. Høgskolen i Molde hadde gjort en jobb med analyse av modellen. Friskoleorganisasjonene fikk uttale seg om analysene. Det er positive sider ved det nye forslaget fordi alle norske kommuners utgifter til grunnskolen skal være med i grunnlaget for tilskudd. Når alle er med, blir det noe mindre sårbarhet for feil enn i dagens modell hvor kun 3 ganger 20 kommuner er med, altså bare en fjerdedel av grunnlaget. Det ser ut på materialet som om det ikke er ekstra dyrt med store skoler. Istedenfor 2 knekkpunkter som i dag ved ca 40 og 200 elever, blir det nå et statistisk utregnet knekkpunkt. Det blir liggende på ca 50 elever. KFF er kritisk til gjennomgangen og mener den var for smal. Vi mener at man burde vurdert selve tilskuddsgrunnlaget som f.eks avskrivninger, lønn inklusive pensjon, og de utgiftsartene som lett kan bli borte på andre plasser i kommuneregnskapene. Vi tok også opp husleiespørsmålet, selv om vi visste at det neppe ville bli behandlet i en slik utredning av denne regjering. At kvaliteten på datamaterialet som brukes er for dårlig kontrollert, var et annet poeng. Det kan få store konsekvenser. Etter at KFF hadde sendt sin høringsuttalelse ble vi innkalt til Kunnskapsdepartementet for å redegjøre for vårt syn. Det var et positivt møte hvor vi nådde fram med vårt syn uten at vi vet om det blir fulgt opp. KD legger nå fram en endelig sak til politisk ledelse. Det ble noen forbedringer i den underveis, bl.a. vil de vurdere et dypdykk i kontroll av grunnlagsdata, men den endelige rapporten er ikke tilgjengelig. Sannsynligvis blir den kvittert ut i forbindelse med statsbudsjettet for neste år. Gjennomgangen av tilskuddsmodellen til de videregående skolene mente vi ut fra mandatet skulle være mye bredere. PriceWaterhouseCoopers ble valgt til å kjøre prosessen og både fylkeskommuner og U-dir er involvert. Det ble også opprettet en referansegruppe med representanter fra KS, SSB og privatskoleorganisasjonene. Arbeidet ble avsluttet 30. april. Selv om KFF mente at mandatet som var gitt her var bredere, ble det betydelig innskrenket når vi kom til utredningen. Det er gjort en stor jobb i utredningen, men vi opplever at man i svært liten grad har gått inn i viktige diskusjoner. Kvaliteten i KOSTRA-materialet som er grunnlag for tilskudd, er ikke kontrollert. Der hvor man har funnet ut at noen forhold burde vært trukket inn i grunnlaget, er det konkludert med at det er for vanskelig og det har liten betydning. Derfor gjør man ikke noe med det. Dessuten har man tatt det gamle synet på avskrivninger til følge fortsatt og også kommet med at de utgifter fylkeskommunene har til leie av lokaler fra andre aktører enn fylkeskommunen, skal trekkes ut av grunnlaget med 80%. Hvis ikke innebærer det at friskolene får tilskudd til kapitaloppbygning. Kun på ett vesentlig punkt har de kommet oss møte. Det gjelder spørsmålet om telling av elever som dropper ut av de forskjellige studieretningene i offentlig vg skole. Prisen pr elev må baseres på riktig elevtall. KFF og de andre friskoleorganisasjonene i Friskolenes Kontaktforum var sterkt fortørnet over at vi ikke ble lyttet til. Vi ba derfor om et møte med KD for å presentere vårt syn. Det ble raskt innvilget et møte. Her ble vi ikke motsagt i vår framleggelse, men om de tar hensyn til vårt syn, gjenstår å se. Vi hadde mange av de samme innvendingene som under grunnskolene over. Også her vil resultatene sannsynligvis presenteres i neste års statsbudsjett. 7

8 KFF ser disse utredninger også som resultat av vårt arbeid med statsbudsjettene de siste årene. For året 2009 fikk vi ikke tilstrekkelig tilskudd, men vi var med på å få inn gode formuleringer som nå har ført til aksjon, i første omgang med grunnlaget for satsene. Så skulle det også skje en forbedring også med selve satsene. Vi opplever dessverre så langt at utredningene har ødelagt Stortingets intensjoner med utredningene!! Ny lov for bibelskoler /6A skoler Friskoleforliket og KFFs innspill gir resultater. Bibelskolene får en lov som absolutt er til å leve med. Endring av lovgivningen for videregående skoler uten paralleller i privatskoleloven har vært et maratonløp. I en årrekke, helt siden tidlig på 1990-tallet, har forskjellige innspill fra embetsverket, politikere og fra nedsatte utvalg forsøkt å endre lovgivningen. Alternativene har ikke fått flertall. Alle bibelskolene i KFF har ikke funnet dem tjenlige og KFF har vært med å forpurre dem. Nå må vi riktignok si at noen av de tidligere bibelskolene har valgt å bli høgskoler og noen få har blitt fagskoler. Det var en naturlig utvikling for noen skoler. I KFF er det likevel igjen over 20 bibelskoler og en smådyrlinje på en naturbruksskole som fortsatt er del av den privatskolelovgruppen som nå kalles 6A-skoler. Det er disse, en del kunstskoler i andre forbund og noen få andre som 15. juni får ny lov i Stortinget. Den skal først gjelde fra skoleåret , og da skal disse skolene ut av privatskoleloven. Vi skal ikke fortelle historien om maratonløpet nå, men si at det har vært kamp for å unngå forslag og kamp for å beholde gode løsninger. Etter en innspurt de siste 2 år er lovgivningen i havn, og det er blitt et eget kapittel kalt "Diverse skoler" i Lov om voksenopplæring. Privatskoleforliket mellom regjeringspartiene og KrF i mai 2007 la grunnlaget for at skolene skulle få en trygg og akseptabel lov. Det siste året har KFF hatt dialog med Kunnskapsdepartementet i form av møter og innspill både på skolelederkonferansen, hvor alle de aktuelle skolene var med, og i direkte møter med en lovgruppe. Da kom noen ting på plass. Etter et utsendt lovforslag og en påfølgende høringsrunde er det skjedd forbedringer, og til sist i Stortinget er enda flere enkeltdeler av loven på plass til vår tilfredshet. Løsninger kunne alltid blitt bedre, men vårt mangeårige arbeid for et nytt lovverk er heldigvis i mål. Regjeringspartiene hadde flertall og kunne kjørt gjennom lovforslaget sitt. Når de likevel selv har blitt med i flertallet hvor saker er blitt endret i KUF-komiteen, ser det ut som om forlikspartnerne fra privatskoleforliket i mai/juni 2007 igjen har funnet hverandre og lagt opp til felles løsninger. Selv har vi hatt møter med denne koalisjonen hver for seg - med saksordføreren fra AP, Freddy de Ruiter, Lena Jensen fra SV og Dagrun Eriksen fra KrF, i tillegg til selvfølgelig å spille inn vårt syn til hele komiteen. Hvorfor skulle komiteen gjøre såpass mange forbedringer på den loven regjeringen og departementet hadde framlagt og allerede hadde flertall for, om de ikke ønsket å stå ved og understreke forliket?! Det er blitt full enighet om dette i komiteen. Fra bibelskolenes og KFFs side opplever vi å ha blitt hørt! Vi kan kort nevne at i lovforslaget kom viktige sider fra privatskoleloven med, f.eks elevrettigheter, styrets oppgaver og ansvar, tilskuddsordningen og non-profitt-prinsippet. I tillegg merket vi oss at fagplantilknytning til videregående skole var oppmyket og at inntaksreglementet er blitt betydelig bedre og tilpasset skoler med en annen målgruppe elever enn i videregående skole. Det kan også søkes om å få bruke annet undervisningsspråk enn norsk og samisk. I komiteens innstilling er det kommet ytterligere forbedringer: Skolene kan selv definere sitt fag- og/eller verdigrunnlag, de får tilskudd konkret knyttet til bestemte studieretninger i vg skole, de får rett til noe kjøp av opplæringstjenester, de kan godkjennes og drive med ned til 10 elever ett av de siste 3 år i stedet for 15 slik foreslått. Betydningen av gratisprinsippet er dessuten helt klart endret av komiteen slik at skolene f.eks kan ha 8

9 en forholdsvis omfattende reisevirksomhet som del av opplæringen og ta betalt for denne dersom skolene gjør det kjent på forhånd for elevene. Alle opposisjonspartiene, Frp, H, KrF og V, har i tillegg til å delta i de fleste flertallsmerknadene funnet hverandre i noen viktige mindretalls tilleggspåpekninger som kan bli viktige om de en gang vil opptre sammen i et flertall. Generelt er de bekymret for alle forskriftene som det gis hjemmel for. Disse vil flytte avgjørelser bort fra Stortinget og over på statsråd og embetsverk. De sier også at korte kurs burde vært tillatt som fast unntak fra "annen virksomhet". Disse merknadene er KFF også veldig takknemlig for. Ot.prop. 55 om forandringer i privatskoleloven Ikke alltid likebehandling! KFF avga i romjulen 2008 høringsuttalelse om en rekke forslag til endringer i privatskoleloven og opplæringsloven. Kun noen små endringer ut fra forslaget er gjort i endelig lovforslag. Punktene er: Plikt til forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk på årstrinn Forslag om å endre bestemmelsene om organisering av elevene i grupper kravet til elevenes sosiale tilhørighet Plikt til å utarbeide årlig rapport om tilstanden innenfor grunnopplæringen Minoritetsspråklige elevers rett til utvidet tid i videregående opplæring Forslag om å presisere plikten til foreldresamarbeid i offentlig grunnopplæring Rett og plikt til fysisk aktivitet i grunnskoleopplæringen Bestemmelsene om private skoler for funksjonshemmede Skolepenger for særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett. Vi vil her påpeke bare noen få poenger. Om punkt 1 mente vi detaljeringsgraden er for høy og at skolene selv burde få fordele ressursene etter behov. En helt spesiell forskjellsbehandling mellom offentlige og private skoler og deres elever oppstår når privatskolene får dette innført 2 år etter offentlige skoler. Om den årlige rapporten i punkt 3 mente vi at den burde kunne samordnes med alle de andre rapportene friskolene må levere. KFF støttet også selve forslaget i pkt 4, men mener at dette må være likt i offentlige og private skoler. KFF påtaler altså igjen mangelen på likebehandling i et spørsmål som også handler om ressurser. Her har departementet nemlig foreslått at det ikke skal gis et år eller to ekstra til slike elever i private skoler. KFF la veldig stor vekt i sin høring på pkt 7. Her er det 5 skoler i KFF som gir et meget godt skoletilbud til funksjonshemmede, men som gjennom en årrekke har blitt forsøkt omlagt av embetsverk i Kunnskapsdepartementet og fra politisk hold. Heldigvis er de også støttet fra forskjellig politisk hold! Vi påpekte mange feil og mangler i argumentasjonen og minnet departementet om hva politikerne positivt har sagt om skolene. I det endelige forslaget har departementet forbedret loven for dem. Igjen synes det som om privatskoleforliket har påvirket regjeringspartiene til et godt resultat. Loven ble vedtatt i Stortinget 8. juni, stort sett slik departementet hadde foreslått. Mindretallet i Stortinget hadde flere avvikende forslag de stemte for. Et poeng vi kan nevne var et spørsmål i stortingsdebatten fra Dagrun Eriksen til statsråd Solhjell om Minoritetsspråklige elevers rett til utvidet tid i videregående opplæring. Det gir en liten åpning for endring når statsråden svarer slik det framgår nedenfor. De aktuelle elever får ikke ta ut den utvidede tid i privatskoler og det påpekte hun før hun spurte: "Vil statsråden ta initiativ til at det også skal gjelde for denne gruppen elever, slik at disse elevene ikke må bytte over til en offentlig skole for å få fullført sin utdanning?" Statsråden svarte: "Eg trur eg må få kome tilbake til det spørsmålet når eg har fått kikka nærare på det. Det skal eg gjere, og eg skal då melde frå om korleis vi vil følgje opp den problemstillinga." 9

10 Utsettelse av Ot.prop. 79 om ansettelsesvilkår Saken er utsatt, sannsynligvis blir den ikke behandlet før i Ot.prop. nr. 79 ( ) om endringer i arbeidsmiljøloven, likestillingsloven m.fl. handler om trossamfunns adgang til å forskjellsbehandle kvinner og homofile og bygger på NOU 2008:1 (Graverutvalget). Proposisjonen ble lagt fram i april i år, men Familie- og kulturkomiteen sa at de ikke hadde mulighet til å behandle den før sommeren. Om det skjer noe med den i høst avhenger delvis av hva slags regjering vi får, kanskje blir den ikke behandlet før neste vår. Etter valget vil også Familieog kulturkomiteen ha nye medlemmer. Planlegging av konferanse mm ligger derfor litt på vent. KFFs høringsuttalelse til NOUen ligger her. Proposisjonen ligger under Barne- og likestillingsdepartementet og kan leses her. Revidert statsbudsjett Det reviderte statsbudsjettet innebar ikke mange forandringer for friskolene og de private høyskolene. Innstillingen fra Finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2009 kom fredag 12. og skal behandles i Stortinget fredag 19. juni. Det er en del forslag om mer penger fra opposisjonspartiene, men regjeringspartiflertallet sørger for at resultatet blir som i forslaget som kom fra Finansdepartementet i mai. En produksjonsfeil i SSBs KOSTRA-tall for 2007 er grunnlaget for at private videregående skoler får en tilleggsbevilgning på 2,1 mill. kroner. 6A-skolene får en tilsvarende bevilgning ( kr). Når det gjelder høyskolene, får de del i de 80 mill. ekstra som ble bevilget for å styrke satsingen i universitetsog høyskolesektoren. Tilskuddsordningen for kompletterende undervisning for elever ved utenlandske eller internasjonale grunnskoler vil bli forandret av skattemessige hensyn. Det reviderte budsjettet ligger her. HØRINGER Her er sammendrag av de høringsuttalelsene som er sendt siden nyttår. Forslag til endringer i forskrift om godkjenning etter lov om fagskoleutdanning Forandringen gjelder fristen for godkjente fagskoler til å få på plass et kvalitetssikringssystem. KFF mente den foreslåtte fristen var for kort, men dette ble ikke forandret i den endelige forskriften. KFFs høringsuttalelse ligger her. Høring om fagopplæring for fremtiden NOU 2008: 18 Fagopplæring for framtida (Karlsenutvalget, om fag- og yrkesopplæringen) ble lagt fram i oktober. Utvalget fremmet en rekke forslag som har betydning for videregående opplæring, men berører også overganger fra grunnskole til videregående og fra videregående til fagskoler, høyskoler og universiteter. 10

11 KFF mente i sin uttalelse at også private skoler må være med i planlegging av og gjennomføring av de tiltak som blir valgt. Det er viktig at fylkeskommunene kan skille mellom rollene som skoleeier og som forvaltningsorgan. NOUen påviser at elever med svake karakterer fra ungdomsskolen er overrepresentert i gruppen som ikke gjennomfører videregående opplæring. KFF mener det er bedre å sette inn tiltak i grunnskolen for å hindre kunnskapshull enn å tilføre flere ressurser til videregående skole. Utvalgets forslag om at fullført videregående opplæring skal gi generell studiekompetanse uavhengig av utdanningsprogram, vil også få konsekvenser for den kompetanse universiteter og høyskoler kan regne med at deres studenter har ved studiestart. KFF er negativ til forslaget om å samle inn individdata for bedre å kunne gjøre livsløpsanalyser som viser sammenhenger mellom utdanning og arbeidsliv. Dette er i tråd med Datatilsynets vurdering i forhold til sentralt elevregister. Høringsuttalelsen ligger her. Tilskuddsmodell for grunnskolen KFF er kritisk til utredningen av knekkpunktmodeller. Det er gjort en utredning av knekkpunktmodeller av høgskolen i Molde som U-dir har hatt ute på høring. KFF er kritisk til at gjennomgangen er blitt såpass smal og til at man ikke har gått inn i og kontrollert grunnlaget for grunnskoletilskuddene. Vi henviser til KUF-komiteens uttalelse om at for å oppnå KDs mål om best mulig sammenheng mellom mellom faktiske kostnader i offentlig skole og satsene for tilskudd til private grunnskoler, er det viktig å sikre kvaliteten på tallrapporteringen til KOSTRA. Før grunnlagsmaterialet i KOSTRA blir forbedret, vil det være usikkerhet om tilskuddene til alle privatskolene. Også ved GSI-tallene (Grunnskolens Informasjonssystem), som brukes til å beregne spesialundervisningen som trekkes ut av tilskuddsgrunnlaget, må det dessverre stilles spørsmål ved kvaliteten. Det er et problem at tallene som legges til grunn i tilskuddene ikke baserer seg på reelle skoler, men på gjennomsnittstørrelse for alle skoler i hver kommune. Denne gjennomsnittlige skolestørrelsen kan utgjøre en betydelig forskjell uten at vi vet dette. Det må være mulig å finne regnskaper på skolenivå i noen kommuner som gjør det mulig å kontrollere tall nå ved inngangen til et nytt system. KFF mener det er flere viktige og positive sider ved de nye forslagene. At større deler av grunnlagsmaterialet tas inn i tilskuddsgrunnlaget gjør beregningene mindre sårbare enn dagens modell. Utredningen presenterer og vurderer fire modeller, deriblant dagens modell. KFF anbefaler den som kalles modell C, som har to knekkpunkter slik som dagens modell, men der alle kommunene teller med i grunnlaget. Problemet er at øvre knekkpunkt blir liggende veldig høyt (314 elever). Det er heller ikke lagt inn tyngre vekting av Oslo, slik det er i dagens modell. Vi er enige i at minsteskolestørrelsen i dagens system heves for å unngå helt små skoler. KFF mener at en må se spesielt på at de store skolene får et riktig tilskudd, alle gjennomsnittsberegningene kan føre til at det blir for lite. Dessuten er det viktig å legge inn justeringer for forandringer i knekkpunktene fra år til år, slik at tilskuddet blir forutsigbart. KFF gjentar i uttalelsen at vi mener det er feil at alle avskrivninger i funksjonen skolebygg skal trekkes ut av tilskuddsgrunnlaget. Avskrivninger er ikke kun å forstå som kapitaloppbygning, det er betydelige driftsutgiftselementer i begrepet. Ved dette trekket får skolene driftstilskuddet redusert sammenlignet med offentlige skoler og altså ikke de lovmessige 85 % tilskudd. Det samme gjelder når ikke lønns- og pensjonsreguleringene i år med høy regulering fanges inn. Det siste kan i hvert fall delvis løses ved at størrelsen på reguleringen fastsettes etter at de fleste lønnsforhandlingene er i havn. 11

12 Til sist i uttalelsen peker KFF på nødvendigheten av overgangsordninger, og ber om et møte med Udir og KD sammen med de andre friskoleorganisasjonene for å få en dialog om tilskuddsordningene. Høring om forslag til ny lov om læring utenfor det formelle utdanningssystemet Dette blir den nye bibelskoleloven. Loven vedtas i Stortinget 15. juni. KD har utarbeidet forslag til ny lov, basert på NOU 2007:11 (Tronutvalget), som KFF har uttalt seg om tidligere. Høringsuttalelsen peker på mange positive sider ved lovforslaget, slik som at tidligere 6A-skoler har fått sitt eget kapittel og tydelig er omtalt som skoler, at skolene får beholde rammebetingelsene sine og at det kan opprettes nye skoler. Det er negativt at folkehøgskolene, som Tronutvalget hadde foreslått inn, holdes utenfor, det gjør loven smalere som skolelov. KFF ønsker at også lovens navn skal tydeliggjøre at det er en skolelov, og foreslår "Lov om skoler og læring i frivillig sektor". Det er dessuten viktig for oss at loven får en paragraf som sier at de enkelte forbund, institusjoner og skoler i loven selv må ha rett til å definere sitt eget verdigrunnlag. Uten dette vil forbund, institusjoner og skoler lett bli underlagt skiftende byråkratiske og politiske meninger. Selv om godkjenningen gis etter en samlet vurdering, må det normale være å gi godkjenning innen gitte vilkår. Hvis begrunnelsen for nei på en søknad bare er budsjettmessige hensyn, må det være bare en utsettelse. At skolens læreplaner skal være på nivå med videregående opplæring er vanskelig å gi en god tolkning, særlig hvis det gjelder innhold. KFF foreslår at en heller sier "Skolen skal ha læreplaner som realiserer formålet i loven, skolens eget verdigrunnlag, er på videregående opplærings nivå uten parallelle kurs og er tilpasset skoleslagets egenart". Dessuten bør det være rom for å undervise på andre språk enn norsk og samisk. Når 6A-skolene nå legges inn i en lov sammen med studieforbund, mener vi det vil være en naturlig følge av dette at skolene kan arrangere kortere kurs, f.eks. ved å bruke moduler fra godkjente læreplaner. Innenfor sin virksomhet må skolene kunne ta inn inntil 10 % av godkjent elevtall som elever på korte kurs omregnet til heltids- eller halvtidselever. Siden det ikke lenger handler om elever i grunnopplæringen, bør sider ved gratisprinsippet kunne fjernes, f.eks. når det gjelder studieturer. Når det gjelder minimumsantall elever, bør skolene kunne forholde seg til tallene i den gamle friskoleloven. Hele høringsuttalelsen kan leses her. Hele høringsuttalelsen ligger her. Høring om forskrift om rett til fysisk aktivitet i grunnskolen KFF støtter tanken om mer fysisk aktivitet i skolen, men mener at det må være stor lokal frihet i spørsmålet om utformingen av utvidelsen av den organiserte skoledagen. Ot.prop. 55 foreslår at Opplæringsloven og Privatskoleloven skal få følgende tillegg: "Departementet gir forskrift om aktivitetar i grunnskolen som ikkje er opplæring i fag." Med utgangspunkt i at denne lovendringen bli ville bli vedtatt (som den ble 8. juni), sendte U-dir på høring forslag til forskrift om rett til fysisk aktivitet i grunnskoleopplæringen. KFF støtter tanken om mer fysisk aktivitet i skolen. Undersøkelser viser at fysisk aktivitet i løpet av skoledagen øker konsentrasjon og læringsutbytte. Med tanke på læringsutbyttet bør aktiviteten legges 12

13 tidlig på dagen, ikke på slutten. KFF mener at skolene ikke må pålegges å legge de to timene til etter skoledagens slutt, men at det må være stor lokal frihet i spørsmålet om utformingen av utvidelsen av den organiserte skoledagen. Det bør gå an å bruke friminutter, sammenslåtte friminutter, midttimer, litt tid før eller etter start av annen undervisningstid, altså annen tid elevene likevel er på skolen. Forlenget skoledag vil kunne skape problemer når de har felles skyss med elever på andre klassetrinn. Når det gjelder fordeling på årstrinn, som det spesielt spørres om kommentarer til, mener KFF at det også her bør være opp til den enkelte skole å bestemme. Siden den generelle timefordelingen er for klasse, bør det også være mulig å bruke deler av tiden på småskoletrinnet dersom lokale forhold tilsier det. KFF er kritisk til å organisere fysisk aktivitet helt uten kompetansekrav til dem som skal planlegge og gjennomføre den og foreslår at en kroppsøvingslærer kan ha ansvar for planlegging og veiledning. Hele høringsuttalelsen ligger her. PEDAGOGIKK How Should Christians Teach? Tre dager i mai var over hundre kristne lærere fra hele Europa samlet for å arbeide med hvilke konsekvenser vår kristne tro bør få for måten vi underviser på. EurECA (EUROPEAN EDUCATORS' CHRISTIAN ASSOCIATION) er et nettverk for kristne lærere fra hele Europa, fra alle trinn i skoleverket og fra både offentlige og friskoler. Nettverksbyggingen skjer gjennom hjemmeside, blad og ikke minst en årlig konferanse. Årets konferanse var i Sveits med over hundre deltagere fra alle kanter av Europa, derav seks fra Norge. Temaet var "How Should Christians Teach?" Hovedtaler var engelske David Smith, som mente at å snakke om "metode" lett gjør elevene til objekter. Han vil heller bruke det engelske "pedagogy" om hele læringsmiljøet, det elevene nærmest bor i, som former dem både som elever og som personer. Han tok oss med på en spennende reise gjennom det siste århundret og viste hvordan filosofi og psykologi har preget menneskesynet som igjen har preget klasserommet, helt ned til undervisningen i fremmedspråkgrammatikk! Det finnes altså ikke kristne "metoder", men kristent menneskesyn gir viktig grunnlag for å reflektere rundt den formingen av elevene vi som lærere bidrar til og legger til rette for. På EurECAs hjemmeside kan du lese mer om David Smith og konferansens tema. Ett av foredragene, On Viewing Learners as Spiritual Beings, kan du lese i sin helhet på nettsiden til Kuyers Institute for Christian Teaching and Learning ved Calvin College i USA. Der forteller han om studenten Brian som ikke ville lære statistikk på grunn av en opplevelse i første klasse. På begge disse nettsidene kan du også finne forslag til undervisningsopplegg i forskjellige fag. Samarbeid med NLA for å fremme refleksjon rundt troens betydning for undervisningen NLA (Norsk Lærerakademi) har, sammen med KFF og andre organisasjoner og personer knyttet til friskoler, etablert Forum for didaktikk i kristent perspektiv. Forumet vil stimulere til arbeid med grunnlagstenkningen for "You can't teach without assuming some vision of what a person is.... Your learners learn what they are... by the ways that you teach them. That is the mystery and responsibility of being a teacher." (David Smith) 13

14 kristen skole og med kristent dannelsesperspektiv på skolefagene og lærergjerningen. Det arrangeres forumsamlinger og gis ut litteratur, og NLA LH gir tilbud om en 10 studiepoengs enhet som etter- /videreutdanning for studenter og lærere. KFF er med i referansegruppen for Forumet, og gruppen avholdt et møte i Sveits i forbindelse med EurECAs konferanse (se omtale av denne). Der ble det bl.a. anbefalt at David Smith, foredragsholderen på konferansen, skulle inviteres til Norge neste år i regi av NLA og KFF. Du kan lese mer om Forumet på NLAs hjemmeside, og mer om David Smith her. ORGANISASJONSSAKER Nytt videregående tilbud Kvam kristne skule i Hardanger har vært godkjent som grunnskole, klasse. I mai fikk de også, etter klage, godkjenning for utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon i videregående skole med inntil 30 elever. Hjemmesiden til Kvam kristne skule. KFFs styre utfordrer fylkeskontaktene til innsats foran valget. Styret har hatt to møter i vårsemesteret. Viktige saker har vært drøfting av tiltak i forhold til revidert statsbudsjett, innspill til høringer, resultatet av spørreundersøkelsen på skolelederkonferansen, kurs og konferanser, fylkeskontaktenes oppgaver. Det er sendt ut brev til fylkeskontaktene med oppfordring til å være aktiv med spørsmål i avisene, invitasjon til skolebesøk, paneldebatt mm. Hva skjer med Representantskapet vedtok en "kontrakt", ikke alle skolene har sendt inn undertegnet eksemplar. Representantskapet vedtok i høst et dokument som sier noe om hva KFF som fellesskap forventer av den enkelte skole/fagskole/høyskole. Dokumentet er sendt til alle medlemmene for behandling i skolestyret og underskrift. Dokumentet, behandlingen og underskriften skal være med å vise alle, både myndigheter, eiere, foreldre, elever/studenter og andre, at en KFF-skole er en kvalitetsskole. Det er viktig at skolene husker å sende det tilbake i underskrevet stand når det er behandlet! Forventningsdokumentet kan du laste ned her. Revisjon av KFF KSS Ferdig revidert versjon vil foreligge i slutten av september. KFFs kvalitetssikringssystem er blitt godt mottatt og brukes flittig av skolene. På grunn av bl.a. lovog forskriftsendringer er det nå nødvendig å foreta en revisjon. Det vil bli gjort i løpet av sommeren. 14

15 Strukturen blir beholdt, slik at hver enkelt skoles revisjonsarbeid blir minimalt. Kap 4 om HMS i Administrasjonspermen skal innarbeides i modul 2, del B. Del X, som dreier seg om kvalitetskrav på områder der lover og forskrifter ikke sier noe, men der eierne vil ha forventninger, vil bli utvidet. Dette gjelder særlig skolens kristne profil. KFF arbeider også med et kvalitetssikringssystem for fagskolene. Når det gjelder bibelskolene, skal de være under privatskoleloven et år til og må derfor foreløpig forholde seg til KFF-KSS. Samarbeid med europeiske friskoleorganisasjoner KFF er med i ECNAIS (EUROPEAN COUNCIL OF NATIONAL ASSOCIATIONS OF INDEPENDENT SCHOOLS) ECNAIS ble grunnlagt i 1988 og er et upolitisk, ikke-konfesjonelt, internasjonalt forbund for samarbeid mellom nasjonale friskoleorganisasjoner i Europa. Det har 28 medlemmer, forbundet er anerkjent av Europarådet og EU som en frivillig (NGO non-government organisation) med konsultasjonsstatus. Hovedkontoret er i København. Her er lenke til hjemmesiden deres. KFF har inntil nylig vært direkte medlem av ECNAIS. I vår har imidlertid Friskolenes Kontaktforum, der alle friskoleorganisasjoner i Norge er med, blitt opptatt som medlem, og KFF avslutter derfor sitt eget medlemskap. Kjøp artikkelsamling og administrasjonsperm nå! Det nærmer seg sommer, sommerferie og lesetid for mange. KFF ga i fjor høst ut en artikkelsamling i forbindelse med at KFF var 20 år. Det er mange lesverdige artikler i boka, både historiske og aktuelle. Vi anbefaler boka som sommergave til ansatte og som obligatorisk innføringsstoff for høstens nyansatte. KPKs omtale av boka kan leses her. Ved kjøp av flere bøker har vi rabatter nå som ved presentasjonen i fjor høst. Ved kjøp av 2 eller flere bøker kan vi tilby gratis vedlagt et eksemplar av administrasjonspermen uten innlegget "Privatskolelova og forskrifter", evt et eksemplar av boka Tusenfryd. Pris på artikkelsamlingen Vekst i vekslende vind: 1 3 bøker kr 298,- pr stk 4-6 bøker 10 % rabatt på alle 7-14 bøker 15 % rabatt på alle bøker 20 % rabatt på alle bøker 25 % rabatt på alle Over 40 bøker 30 % rabatt på alle Forsendelseskostnader i tillegg. Administrasjonspermen for kristne friskoler av juni 2008 er fortsatt aktuell! Vi har noen få eks. igjen som vi nå tilbyr på salg. Vi legger ikke inn boka Privatskolelova og forskrifter fra Ped lex. Den vil komme i ny utgave ca til skolestart. Vi selger nå permen for bare kr 90,-. Alle skoleledere, inspektører og adm.ledere bør ha den på papir eller elektronisk, også de nye. Bestillinger som skal sendes ut før sommerferien må foreligge innen mandag 21. juni om morgenen. Bestilling gjøres enklest ved å returnere skjemaet på denne siden på faks eller mail. Faktura sendes ut sammen med bøkene. 15

16 Bokbestilling til KFF Storgt 10 B, 0155 Oslo Faksnr eller mail Vi bestiller antall bøker av artikkelsamlingen Vekst i vekslende vind Vi vil ha en adm.perm på kjøpet Alt. et eksemplar av Tusenfrydboka Vi bestiller også antall av Administrasjonsperm for kristne friskoler Skolenavn: Dato: Kontaktperson: Bøkene bes tilsendt Vi vil hente de bestilte bøkene på KFFs kontor 16