Kandidat-ID: REL415 1 Religion i verden. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kandidat-ID: 5503. REL415 1 Religion i verden. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL415 22.5.2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert"

Transkript

1 REL415 1 Religion i verden Kandidat-ID: 5503 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL Skriveoppgave Manuell poengsum Levert REL415 1 Religion i verden Emnekode REL415 Vurderingsform REL415 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :56 Opprettet av Sara Isabelle Moen Antall sider 9 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 REL415 1 Religion i verden Page 2 av 9

3 1 OPPGAVE REL Skriv enten oppgave 1 eller oppgave 2 Oppgave 1 Nevn kort noen hovedkjennetegn ved pinsebevegelsen. Denne bevegelsen har hatt betydelig vekst i verden utenfor Vesten i nyere tid. Drøft mulige årsaker til dette. På hvilke måter kan en se veksten i pinsebevegelsen som uttrykk for globalisering? Drøft noen konsekvenser av pinsebevegelsens framvekst for individer og samfunn i verden utenfor Vesten, for eksempel med tanke på kjønnsroller og sosial og politisk utvikling. Sett til overskrift: PINSEBEVEGELSEN Oppgave 2 Presenter hovedtrekkene i Pippa Norris og Ronald Ingleharts teori om sekularisering. Hva slags data bruker disse forskerne for å belegge sin sekulariseringsteori? Drøft mulige innvendinger mot teorien med særlig henblikk på hvordan teorien begrunnes empirisk. Sekulariseringsteorier deles ofte inn etter om de handler om samfunnsnivå, organisasjonsnivå eller individnivå. Hvilket nivå retter Norris og Ingleharts teori seg først og fremst inn på? Sett til overskrift: NORRIS OG INGLEHARTS SEKULARISERINGSTEORI Skriv ditt svar her... BESVARELSE PINSEBEVEGELSEN. Pinsebevegelsens vekst og utvikling var et fenomen man ikke så komme. På 60- tallet dominerte sekulariseringsteorien om at ved modernisering av økonomiske, politiske og sosiale elementer i samfunnet så ville religionens rolle svinne bort, miste sin betydning og rolle i samfunnet. Selv om sosiologer som Grace Davie, Pippa Norris og Ronald Inglehart ikke forkaster sekulariseringsteorien fullstendig, så er det trygt å si at den type sekularisering ikke har inntruffet. Et av de fremste, om ikke det fremste, eksempelet på dette er å finne i pinsebevegelsens utbredning. En massiv, hurtig og betydelig vekst har vist seg i hele verden og jeg skal nå forsøke å se på potensielle årsaker til denne veksten og peke på diverse elementer ved pinsekarismatisk kristendom som gjør den særegen og attraktiv for så mange ulike mennesker. Jeg skal først se på kjennetegn ved pinsebevegelsen, deretter hvordan den kan ses på som uttrykk for globalisering og avslutte ved å peke på kosekvenser den kan ha hatt i samfunnet med tanke på sosial og politisk utvikling. En av vanskene med pinsebevegelsen er å bruke riktig definisjon og begrep om den. Jeg kommer til å bruke begreper som karismatisk og pentakostal kristendom om pinsebevegelsen. REL415 1 Religion i verden Page 3 av 9

4 Hva som kjennetegner pentakostal kristendom er først og fremst den sentrale rollen til den hellige ånd. Den hellige ånd tildeler nådegaver som kan ta form i tungetale, helbredelser og profetier. Det finnes mange kirker og trossamfunn med karismatiske elementer men som ikke erkjenner seg selv som pentakostale da de ikke deler samme synet på nådegavene. Det er også flere menigheter som har brutt ut eller dannet karismatiske sub- grupper/ trossamfunn innenfor de tradisjonelle. Fokuset på tungetale var tidligere nærmest en "betingelse" for å snakke om karismatisk kristendom. Uten den hellige ånds berøring i et menneskets liv via tungetale så tilhørte man ikke pinsebevegelsen. I dag har nådegavene forskjellig betydning og former i meninghetene basert på geografisk plassering, størrelse og vektlegging av troen. Likevel vil innslaget av nådegaver være den essensielle faktoren på karismatisk kristendom, samt at den hellige ånd er direkte innblandet i den enkeltes liv, noe som da gjerne vises i form av nådegaver. Den karismatiske kristendommen har sterk fokus på bibelen og tolkningen av de hellige skriftene er relativt tradisjonell og konservativ. Bibelen er guds direkte ord til mennesket og særlig budet om å misjonere er viktig for pinsebevegelsen. Jeg skal se nærmere på misjonering i neste del av oppgaven, men nevner det kort her at et viktig kjennetegn er fokuset på misjon. Den pinsekarismatiske bevegelsen har ikke en institusjonell form hvor en kirke eller et øverste styre vedtar saker eller "holder orden på" de andre meninghetene. Et eksempel ifra pensum er at en leder i en afrikansk kirke dro i til Storbritannia i tre år og mens han var borte vedtok ikke en eneste avgjørelse på 3000 kirker. Hver kirke er selvstendig og foretar egen form og struktur, hvor den i eksempelet hadde stor fokus på lederens enestående autoritet. Det er likevel likheter mellom kirkene og mange tilhører en større kirke som f.eks Assemblies of God i USA. Det er geografiske forskjeller basert på ledelsen i hver kirke. I USA er det vanlig at pastorer og andre medarbeidere er fast ansatte, mens i enkelte kirker i Sør Amerika er det en mer frivillig rolle og ansvar i kirkene. Et problem med manglende institusjonell struktur, samt den vide definisjonen, gjør at det er enormt vanskelig og nærmest umulig å tallfeste antall medlemmer. I Norge f.eks kan det være mellom pinsemedlemmer. Kirkene oppgir ofte flere medlemmer enn det faktisk er. Særlig i store land som Brasil og Chile er det et problem at statistikken viser enorme ulikheter i antall troende. Troen på Kristi gjenkomst er også sterk i pinsebevegelsen og henger ofte sammen med misjonstanken. Noen ser på gjenkomsten som veldig snar og nærmest umiddelbar, derfor er det viktig å frelse flest mulig mennesker. Andre tror at verden må i 1000 år styres utifra bibelen og guds regler og etikk før Jesus vil returnere. Ved endetids tanken fører det også med et syn på dobbel utgang. De som lever korrekt og følger guds lov og vilje vil komme til himmelriket og frelses, mens de andre vil dømmes. Kjønnsrollene er relativt tradisjonelle innenfor pinsebevegelsen, men også her er det nasjonale forskjeller. Det patriarkalske synet dominerer. Kvinner kan likevel få sentrale roller og i enkelte tilfeller styre meningheter, men det som regel menn som har de fremste maktposisjonene. Jeg kommer tilbake til dette temaet igjennom oppgaven. Et annet kjennetegn som ikke nevnes eksplisitt i pensumlitteraturen, men som jeg føler er verdt å nevne, er hvordan man som karismatisk figur, leder og troende er av stor betydning for andre som deler samme tro. Aril Edvardsen er et veldig godt eksempel på dette. En leder kan danne kirker og få tilhengere nasjonalt og internasjonalt med en karismatisk personlighet. Joel O'Steen i USA har også gjort en sterk figur i amerikansk REL415 1 Religion i verden Page 4 av 9

5 liv hvor han i tillegg til leder i en av de største pinsemenighetene, skriver bøker og holder foredrag om menneskets potensiale. Pinsebevegelsen har tidligere vært kjent for å ikke samarbeide særlig med andre kirkesamfunn. Det har lenge vært en isfront mellom pinsebevegelsen og den katolske kirke, men dette forholdet er noe bedre etter andre Vatikankonsil ( ) hvor den katolske kirken hevdet at pinsebevegelsen var "brødre i troen". Senere i oppgaven skal jeg komme tilbake til problemer mellom den katolske kirken og pinsebevegelsen i Sør Amerika. Likevel har bevegelsen åpnet for dialog mellom ledere og andre troende hvor det er verdt å nevne f.eks Lusanne- pakten i 1974 og møtet i Cape Town i Sistnevnte tiltrakk seg 4000 troende. På disse møtene og lignende så har det vært vanlig å snakke om emner man forenes og enes om, gjerne danne pakter og erklæringer som peker på likhetene for de som deltar og kirkesamfunnene de representerer. Det er likevel ikke noen overstående regler som hver pinsemenighet må følge eller ta til etterretning. De internasjonale dialogene er i stor grad for frivillige som ønsker å danne nettverk eller ta del i samtaler som angår internasjonale problemer som klima og helse, eller misjon. Vekst utenfor Vesten og globalisering. Pinsebevegelsen sies å være et ektefødt barn av USA. Bevegelsen startet på en nyttårsaften i en liten by i Topeka i De fleste forbinder likevel starten med Asuza Street i 1906 hvor mennesker følte den hellige ånds nærvær og den første menigheten ble dannet. Bevegelsen var i starten veldig fokusert på anti- rasisme og tiltrakk seg fort mørkhudet følgere. Bare et år etter Asuza Street hendelsen så startet bevegelsen å misjonere. De første misjonærere ble ikke vel mottatt av andre kristne misjonærer og de oppnådde heller ikke stor tilslutning. Misjonærene var ikke skolerte i misjon og det var store motsetninger med den katolske troen som dominerte flere steder. Særlig i Sør Amerika var det en vanskelig start mellom misjonærene og den katolske kirkens ledere. Vi kjenner til noen drap og flere opprør og sabotasjer. Rundt 1930 åpnet den katolske kirken for større innpass fra pinsebevegelsen i Sør Amerika og tilstrømmen av misjonærer ble enda større. Det andre Vatikankonsil bedret også situasjonen. Det hevdes at fra ble det dannet en ny karismatisk kirke hver ukedag i Sør Amerika og land som Brasil, Chile og Argentina har særlig høyt antall medlemmer. Ny- troende ble oppfordret til å flytte på seg og misjonere rundt i verden. Man trengte ikke en særlig utdannelse i begynnelsen, men etterhvert ble det noe misjonsrettet- utdanning. Den hellige ånds kall var nok bekreftelse på misjon og hvem som helst kunne bli en misjonær. Økonomiske støtte ble sjeldent gitt fra kirkene, disse sakene ville løse seg da det var guds kall å misjonere. Slik har de fleste kirker blitt dannet av misjonærer som slo seg ned et bestemt sted. En av årsakene til utbredelsen særlig i Afrika hevdes å være at nyfrelste mennesker misjonerer videre momentant til deres familie, venner og samfunn. Grunnverdiene innenfor bevegelsen viser stor fokus på familie og samhold noe som mange mente var forsvinnende verdier etter modernisering, urbanisering og globalisering. Land som ikke var kommet like langt i en industralisering eller moderniseringsprosesser adopterte lett disse verdiene, da de ikke var langt ifra eller ulike fra måten de allerede hadde det. Mange i vesten har funnet sammen i menigheter gjennom synet på felles verdier og syn på elementære ting som familie. Vi ser i følge statistikk som WVS at i Vesten og kristne trosretninger så er kvinnen mer religiøs enn mannen. Kvinnens stilling i samfunnet har blitt sterkere etter første verdenskrig. Selv om pinsebevegelsen har relativt konservative syn på kvinnens rolle er den likevel en oppgradering på mange vis i forhold til ikke- vestlige REL415 1 Religion i verden Page 5 av 9

6 samfunn. Særlig det at kvinnen er underlagt Gud som øverste dommer og mannen som patriark skal ivare sin familie og være forbilledlig. Kvinnen er ikke ekskludert fra menighetene men oppfordres til å delta og har like stor sjans til å motta nådegaver og frelse som en mann har. Det kan derfor tenkes å ha vært et mer attraktivt tilbud for kvinner i enkelte samfunn. Å måle rikdom er innenfor pinsebevegelsen svært annerledes enn i f.eks den katolske tro. Ved å motta nådegaver og frelse, den hellige ånds tilstedeværelse så er man rik og rik i troen. Pinsekarismatisk kristendom er ofte en tro for de fattige, men den har enorm oppslutning blant de fattige. Det er likevel et større "marked"- aspekt i USA, men internasjonalt er velstand målt i tro og frelse. Dette appellerer til et bredt spekter mennesker. Mange fokuserer på at bevegelsen fokuserer på endring. Man kan bli et bedre menneske enn man var og det skjer ved den hellige ånd i menneskets liv. Man bryter med det gamle og forlater det til fordel for et bedre liv. I stor grad handler dette om holdning og innstilling, men man ser også tett samhold i menigheter. F. eks i Sør Amerika hvor tilflytting til større byer har vært en massiv prosess de siste årene, har mange forlatt landsbygda, familien og sitt tidligere liv til fordel for arbeid i byen. Her har de pentakostale kirkene fungerte som et sosialt møtested og et "hjem utenfor hjemmet" for mange. Jeg skal komme nærmere inn på Sør Amerika som eksempel i sosial og politisk utvikling. I Afrika har bevegelsen vist seg særlig tilpasningsdyktig i forhold til de opprinnelige religionene og elementene av naturtro og ånder. Karismatisik kristendom har her nærmest "adoptert" troen på ånder og omformulert dette til den hellige ånds rolle. Troen på helbredelse er særlig forenelig. På denne måten har det ikke vært et brytningspunkt for afrikanske samfunn hvor de har måtte fullstendig oppgi sin gamle tro og tradisjon til fordel for den pentakostale. Man har i stor grad kunne beholde eller inkorperere elementer. Vi ser særlig et eksempel hvor bibelen fungerer som en beskyttelse mot onde ånder. I Sør Amerika har også bevegelsens rolle med hensyn til politikken hatt en betydningsfull rolle. Som en religion som har stor oppslutning av fattige og undertrykte med lang historie av korrupte styresmakter og manglende velferdsordninger, så har pinsebevegelsen dannet politiske grupper som kjemper for rettigheter og bedre styre. Mange steder har skoler, sykehjem og andre velferdsordninger blitt dannet og ivaretagelse av de fattige, syke og svakerestilte. Bevegelsen har stor fokus på Jesus som forbilde og hans helbreldelse av de syke. Asia har også et enormt voksende antall pinsekarismatikere, og den største kirken vi kjenner til er i Seoul og har medlemmer. Pinsebevegelsen har gjort seg gjeldende i alle verdens hjørner, noen steder mer enn andre. Veksten utenfor Vesten har vært den mest massive og hurtigste vi kjenner til. Den er heller ikke resultat av (tilsynelatende) tvang eller politiske strukturer, men eget valg og frelse. Hovedstikkordet til årsaken til vekst må sies å være misjon. - Men også den tilpasningsdyktighet i ulike samfunn. Til å være en bevegelse uten særlig øvre ledelse eller struktur så har bevegelsen gitt relativt like formater i ulike steder i verden, men med en unik evne til å tilpasse seg lokale og nasjonale trekk som politikk i Sør Amerika og tradisjonell tro i Afrika. Vi ser at bevegelsens vekst er takket være flere elementer som misjon og mulighetene til dette via globalisering. Den katolske kirkens nedgang og andre Vatikankonsil har bidratt til å dempe et dårlig forhold mellom de to partene, og vi har nå karismatiske former for katolsk kristendom. Bevegelsens tilpasningsdyktighet og verdier er to hovedelementer. At hvem som helst, uansett oppdragelse, fortid eller rikdom kan bli frelst og fortsette å utvikle åndelig dypde og berikelse er en attraktiv tanke. Ved at andre REL415 1 Religion i verden Page 6 av 9

7 samfunn ikke har måtte forkaste tidligere tro og praksis fullstendig, har man nådd en gruppe mennesker som tidligere har vært vanskelig. Globalisering som en prosess gjør avstander mellom mennesker kortere og tilgangen til informasjon hurtigere. Verden er mer komprimert, men samtidig er man mer bevisst på valg man har i og måter man kan foreta dem på. Nyheter spres på minutter via mediakanaler og Internett. Reise er billigere enn noen gang og vi har flere transportmidler som kan bidra med dette. Verdier, holdninger, politikk og religion kjenner nå internasjonal konkurranse og dimensjoner. Den pinsekarismatiske bevegelsen er en bevegelse som har fulgt globaliseringens løp og kunne tilpasset seg og benyttet seg av utvikling gjennom egen etablering. Fokuset på misjon har vært tett forbundet med muligheten til å kunne reise og etablere nye kirker i nye deler av verden. Samarbeidet med andre kristne misjonærer kan ikke sies å ha vært stort, men det har vært mulig å følge andres fotspor ved dekning i media, reiser og erfaringer som lettere kunne deles. Teknologiske fremskritt har gjort det mulig å adoptere inn nye elementer i både misjonen og i kirkene. Teleevangelisering er ikke et konsept vi i Norden kjenner mye til, men i USA har tvkanaler med live gudtjenester og programmer fra kirkearrangement gjort seg gjeldende for lenge siden. Karismatiske ledere og skikkelser har kunne opparbeidet seg en status og blitt kjent ved å markedsføre seg selv og konseptet. Aril Edvardsen f.eks har reist, skrevet bøker og filmet sine prekener og stevner. Slik har har gjort seg kjent igjennom Norge og andre steder i verden. Joel O'Steen er også en figur som i dag skriver bøker, holder foredrag og seminarer rundt om i verden. Engelske lovsanger er gjerne å finne i kirker i Asia til tross for at gudstjenesten holdes på nasjonalspråket. Under det forrige presidentvalget i USA mellom George W. Bush og Al Gore hadde høyrefløyen og deler av den kan sies å være pinsebevegelsen, enormt mye å si mht stemmene i valget. Utviklingen av NCR- New Christian Right og deres samarbeid med NRA har hatt enorme ringvirkninger og konsekvenser i amerikansk politisk og sosialt liv. Vi ser her en stor kobling mellom religiøse verdier og poltiske holdninger. Ved å holde konferanser, møter og dialoger mellom ledere, troende og genrell internasjonell nettverksdannelse, har utvekslingen ideer verdier, meninger og praksis krysses landegrenser. Denne bevegelsen er desidert et eksemplar av sin tid og dens vekst hadde ikke vært tilsvarende foruten utviklingen av teknologiske hjelpemidler og holdninger fra en globaliserende verden. Sosial og politisk utvikling. I enkelte deler av verden har pinsebevegelsen hatt særlig stor betydning. Særlig i Sør Amerika hvor bevegelsen har hatt den mest massive veksten har det gitt konsekvenser for både individ og samfunn. Kjønnsrollene i pinsekarismatisk kristendom er som tidligere nevnt relativt tradisjonelle. I enkelte samfunn, særlig i Sør Amerika har man tidligere vært kjent familiestrukturer hvor menn drakk, gamblet og kjøpt prostituerte. Ved veksten av pinsebevegelsen har verdier i familiestrukturen og for individet gjennomgått en endring. Menn har fått ansvaret som en patriark som skal lede og ivareta familien sin. Kvinnens stillng er ikke underkastet mannen, men Gud som den øverste dommer og han har pålagt mannen et ansvar som patriark. Kvinnen er mange steder fri til å ta på seg ansvar i kirken og være svært religiøs innblandet. Kvinnen er også i like stor stand som mannen til å motta og forvalte nådegaver og den hellige ånd favoriserer ikke kjønn mht. frelse. Dette synet er en endring i kvinnens status i mange land. Kvinner har kommet på banen som aktiv REL415 1 Religion i verden Page 7 av 9

8 troende, deltakende i menigheten og som en verdig figur i sin egen tilbedrelse og tro. Kvinner har verden over vist en massiv vekst i antall troende og deltakelse i religion og dette har paralleller til den pinsekarismatiske kristendommen. Dannelsen av velferdsinstitusjoner som ivaretar fattige, syke og svakrerestilte har vært særlig viktig i Sør Amerika. Ved å danne kirker i byer og tilby et sosialt rom og sted for nytilflyttede, unge og de uten familien til stede, har troen skapt et fellesskap og arena for samfunnsbygging og involvering. Kvinner og menn kan oppsøke kirkene i søken på en partner som deler samme verdier som en selv. Ved statlig korrupsjon og ujevnfordeling av goder har Sør Amerika et enormt antall fattige. Pinsebevegelsen gjør ikke forskjell på mennesker og har omfavnet fattige som "verdige" troende og medlemmer som man ivaretar. Videre i Sør Amerika har pinsebevegelsen særlig utartet seg i to formater den siste tiden. Rundt tallet kan vi snakke om klassisk og neo- pentakostal kristendom. Klassisk er den originale som ved amerikanske misjonærer har en relativ sterk kontakt med amerikanske menigheter og er dannet uifra dem. En periode ble disse misjonærene sett på som amerikanske spioner og informanter som rapporterte tilbake til den amerikanske staten. Den klassiske formen har i stor grad gjort seg gjeldende i byene. Neo- pentakostal kristendom er en mer landsby- preget form hvor nasjonale og lokale elementer er mer inkorperert. Særlig politikk og motstand eller samarbeid med staten er varianter man finner i neo- formatet. Kirkene har interessert seg mer i politiske enn velferdsendringer og har større pågang mht demonstrasjoner og tiltak enn dannelse av sykehjem f.eks. Ved at store deler av troen fokuserer på en brytning med det gamle, en åndsdåp og frelse, så er ingen medlemmer favorisert eller hetset for sin fortid eller rikdom. Hva som telles er styrken i troen og mulig åndelig og deltakende bidrag i kirken. Derfor har det åpnet rom for en undertrykt gruppe mennesker som kan ha vært involvert i rus, kriminalitet og fattigdom. I Afrika ser vi et litt strengere skille mellom kjønnene hvor menn sitter segregert fra kvinner og barn under gudstjenesten, men kvinnenes rolle og status fremdeles viser de samme prinsippene om en verdig troende og som kan motta nådegaver. Gudstjenestene kan her ta 3-4 timer og menigheten er aktivt deltakende med replikker og donasjoner. Ofte kan pastoren oppfordre de to sidene i salen til å konkurrere om hvem som kan donere mest. Dette innebærer da at kvinnen også har noe økonomisk å rutte med og donere bort. Avslutning. Den massive veksten av pinsebevegelsen de siste hundre årene er ulikt tilfeller vi kjenner til tidligere. Det finnes nok ikke en enhetlig faktor som kan forklare suksessen i så mange distinkt forskjellige samfunn og nasjoner, men en rekke fellesfaktorer som er gjeldende for sin tid. Evnen til å tilpasse seg lokale og nasjonale elementer synes å ha gikk positive ringvirkninger særlig i Afrika, mens dens evne til å engasjere seg politisk og sosialt har hatt stor betydning i Sør Amerika. Troen på likhet og nådegaver virker samsvarende med tradisjonell folketro og praksis i ikke- vestlige land og hyppig misjonsaktivitet har bidratt til spredning. Faren med denne massive og hurtige veksten har vært at statistikken er ustabil og usikker. Definisjonene på hva som er pinsekarismatisk, evangelikalsk og bare karismatiske elementer synes uklart. Vi har enda en vei igjen å gå i forskningen for å få sikrere data på antall medlemmer og definisjonsavklaringer, men pinsebevegelsens påvikning i den ikke- vestlige verden kan sies å ha vært enormt betydningsfull og vil fortsette å være det i tiden fremover. REL415 1 Religion i verden Page 8 av 9

9 REL415 1 Religion i verden Page 9 av 9

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

REL102 1 Samfunnsvitenskapelige religions- og moralstudier

REL102 1 Samfunnsvitenskapelige religions- og moralstudier REL102 1 Samfunnsvitenskapelige religions- og moralstudier Kandidat-ID: 1003 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL102 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 REL102 Flervalg Automatisk

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Detaljer

INNHOLD. Innhold. Forord 11

INNHOLD. Innhold. Forord 11 INNHOLD Innhold Forord 11 Innledning: Kristendom i vår tid 13 Hva er kristendom? 17 Kristendom som praksis og identitet på samfunnsnivå 18 Problemer med tall 19 Strukturen i boka regional framstilling

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

HI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700

HI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700 HI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700 Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 HI-124 15/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 HI-124, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 HI-124,

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

Kristendom side 92 til 127

Kristendom side 92 til 127 Kristendom side 92 til 127 Bibelen Det gamle testamentet og det nye testamentet Mål: Gjøre rede for hva Det gamle og Det nye testamentet handler om slik kristendommen forstår dette. Det gamle testamentet:

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE

HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn 2017-18 FAG:KRLE Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34-39 forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner;

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over filosofiske

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,

Detaljer

Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom m/rle

Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom m/rle Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom m/rle Kode/emne/studiepoeng: KRLE111 Bibelen (15 studiepoeng) Dato: torsdag 19.12.2012 KL: 09:00 Gjør rede for og drøft sentrale innledningsspørsmål til Korinterbrevene

Detaljer

UKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-4 Verdensreligioner Buddhismen buddhismen som Bearbeiding av stoff. gjenfødelse, Buddhas

UKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-4 Verdensreligioner Buddhismen buddhismen som Bearbeiding av stoff. gjenfødelse, Buddhas HALVÅRSPLAN LINDEBØSKAUEN SKOLE Våren 2016 Fag: KRLE Faglærere: Aksel Selmer og Anette Dyrkolbotn UKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-4 Kunne forklare noen Forelesninger/gjennomgang Under

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Innhold. Forord Kapittel 1. Hva er kirken? Kirkekunnskapens rammer og oppgaver Ola Tjørhom Kirke i endring... 14

Innhold. Forord Kapittel 1. Hva er kirken? Kirkekunnskapens rammer og oppgaver Ola Tjørhom Kirke i endring... 14 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Hva er kirken?... 13 Kirkekunnskapens rammer og oppgaver Ola Tjørhom Kirke i endring... 14 Hva er kirken?... 21 Kirkekunnskapens sikte... 28 Kapittel 2 Mykere teologi, lavere

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert ORG109 1 Organisasjonsteori Kandidat 8069 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ORG109, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 ORG109,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,

Detaljer

SV Samfunnsvitenskapelige emner

SV Samfunnsvitenskapelige emner SV-125 1 Samfunnsvitenskapelige emner Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 SV-125 04/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 SV-125, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 SV-125, oppgave 2 Skriveoppgave

Detaljer

Kandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Kandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert JU-102 1 Innføring i immaterialrett Kandidat 6208 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-102, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-102

Detaljer

ORG109 1 Organisasjonsteori

ORG109 1 Organisasjonsteori ORG109 1 Organisasjonsteori Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 ORG109, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum 3 ORG109, oppgave 1 b) Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER

VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER Innhold Introduksjon til programmet for grunnleggende enheter 2 Fem elementer i programmet for grunnleggende enheter 3 1. Organisasjon 3 2. Møtesteder

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår

Detaljer

Studieprogram: KRLE100 Kristendom/RLE

Studieprogram: KRLE100 Kristendom/RLE Studieprogram: KRLE100 Kristendom/RLE Kode/emne/studiepoeng: KRLE111 Bibelvitenskap (15 studiepoeng) Dato: 28.10.2014 kl. 09:00 Israels historie: Beskriv årsakene til at Salomos kongedømme ble splittet

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 BESTILLINGEN: Kristen misjon foregår på ulike måter, fra evangelisering til helsebistand. I en del av verdens land er «tradisjonell» misjon umulig

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

På sporet av Jesus.l Kristendommen

På sporet av Jesus.l Kristendommen Årsplan i KRLE 8.trinn 10.trinn KRISTENDOM Kompetansemål: forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende Går igjen i alle

Detaljer

RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn)

RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn) RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn) 1. Forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende

Detaljer

Studieprogram: Årsstudiet i Kristendomskunnskap med Religion, livssyn og etikk/bachelor i teologi)

Studieprogram: Årsstudiet i Kristendomskunnskap med Religion, livssyn og etikk/bachelor i teologi) Studieprogram: Årsstudiet i Kristendomskunnskap med Religion, livssyn og etikk/bachelor i teologi) Kode/emne/studiepoeng: KRLE 114 (10 studiepoeng) Dato: onsdag 31.05.2017 kl. 0900 Gjør rede for og drøft

Detaljer

Last ned Mykere kristendom? Last ned. Last ned e-bok ny norsk Mykere kristendom? Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Mykere kristendom? Last ned. Last ned e-bok ny norsk Mykere kristendom? Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Mykere kristendom? Last ned ISBN: 9788245003420 Antall sider: 289 Format: PDF Filstørrelse:34.85 Mb Sørlandet forbindes gjerne med mye kristendom og streng kristendom. I denne boka setter sytten

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Kode/emnegruppe: Kristendom, religion og livssyn (krl100)

Kode/emnegruppe: Kristendom, religion og livssyn (krl100) Kode/emnegruppe: Kristendom, religion og livssyn (krl100) Kode/emne/studiepoeng: KRL106 Kirkens tro (10 studiepoeng) Dato: onsdag 17. februar 2010 Gjør rede for den kristne åpenbaringsforståelsens egenart,

Detaljer

Kurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden?

Kurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden? Kurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden? Introduksjonsaktiviteter (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Fortell om en god venn Hva er en god venn? Hvorfor er vennskap så viktig

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I KRLE 9. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I KRLE 9. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 37 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd

Detaljer

Årsplan KRLE 10.klasse. Skoleåret

Årsplan KRLE 10.klasse. Skoleåret Varden ungdomsskole Årsplan KRLE 10.klasse. Skoleåret 2018-201 Periode 1: Uke 34-37, repetisjon av de fem store verdensreligionene. Forklare særpreget ved de fem verdensreligionene, se på likhetstrekk

Detaljer

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. Nådegaver og Helbredelse. Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. En bibelsk nytestamentlig menighet tror på og forkynner også denne bibelske sannhet om nådegaver og helbredelse. Dette

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Fag: KRISTENDOM, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

Fag: KRISTENDOM, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner Fag: KRISTENDOM, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Faglærere: AST og SAS Trinn: 9. trinn Skoleår: 2015/2016 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. Hinduism en -forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord.

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord. Bibelen GUDS Ord. Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord. Bibelens bøker og brever,- hvor flere forskjellige personer har skrevet de ned,- så var det Den Hellige Ånd som dirigerte

Detaljer

Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole

Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole Undervisningtid per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 90 min 60 min 90 min Læremidler: Under samme himmel 1-3, Cappelen forlag,

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn Kode/emne/studiepoeng: KRL 101 Bibelen (10 studiepoeng) Dato: onsdag 25.mai 2011 KL: 09:00 Redegjør for tekst- og kanonhistorien til Det gamle Testamente

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk. HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2019-2020 FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk. Uke Kompetansemål Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34 41 10: s. 30-55 Forklare særpreget ved

Detaljer

RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP

RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP 1 RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP Hva krever vitenskap? Side 104, avsnitt 2, linje 1 og 2. Hva bruker vi for å finne årsak til sykdommer i dag? Side 105, teksten til bildene, linje 2. Hva var vanlig å tro

Detaljer

Last ned Hva er protestantisme - Tarald Rasmussen. Last ned

Last ned Hva er protestantisme - Tarald Rasmussen. Last ned Last ned Hva er protestantisme - Tarald Rasmussen Last ned Forfatter: Tarald Rasmussen ISBN: 9788215019093 Format: PDF Filstørrelse:11.68 Mb Protestantene ønsket å forenkle kristendommen og konsentrere

Detaljer

Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Faglærere: VP og GHA Trinn: 9. trinn Skoleår: 2016/17 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. Hinduism en -forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning

Detaljer

FAGRAPPORT Marita Pedersen, Eva Sæternes og Tone Kjønvik. Tema Kompetansemål Læringsmål Lærestoff/ metoder/ vurdering

FAGRAPPORT Marita Pedersen, Eva Sæternes og Tone Kjønvik. Tema Kompetansemål Læringsmål Lærestoff/ metoder/ vurdering FAGRAPPORT 2018 FAG SKOLE KLASSE/GRUPPE KRLE Lagård ungdomsskole 10a, 10b og 10c ELEVTALL 10a:25, 10b:27 og 10c:27 LÆREBOK HORISONTER 8, 9 og 10 FAGLÆRERE Marita Pedersen, Eva Sæternes og Tone Kjønvik

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

ORG100 1 Organisasjonsteori og analyse

ORG100 1 Organisasjonsteori og analyse ORG100 1 Organisasjonsteori og analyse Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 ORG100, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 ORG100, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum 3 ORG100, oppgave 1 b) Skriveoppgave

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert ORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter Kandidat 8041 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert 2 ORG110, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

ORG214 1 Endringsledelse

ORG214 1 Endringsledelse ORG214 1 Endringsledelse Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 ORG214, forside Flervalg Automatisk poengsum ORG214, case Dokument Automatisk poengsum 2 ORG214, oppgave 1 (40%) Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Lærar: Eva Madeleine Buer

Lærar: Eva Madeleine Buer FAGPLAN Lærar: Eva Madeleine Buer Fag: KRLE Trinn: 9 Periode: 2016/2017 Kompetansemål Lærestoff/Tema Arbeidsmetode Vurdering Tid Buddhisme, og aktuelle hendingar Forklare særpreget ved buddhisme og buddhistisk

Detaljer

Omvendelse. Og tror Du ikke selv og si: Vi Har Abraham til far (Mt 3: 9)

Omvendelse. Og tror Du ikke selv og si: Vi Har Abraham til far (Mt 3: 9) Omvendelse Den bibelske omvendelse utgjør ikke en holdningsendring fremmes av menneskets bevissthet. Integrerer et liv før mennene sier en annen del av det kristne livet, ikke anger fremmet av evangeliet.

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Forslag til årsplaner

Forslag til årsplaner Forslag til årsplaner Årsplanene følger lærebokas kapittelstruktur fordi kapitlene i noen grad bygger på hverandre. Den er veiledende og kan tilpasses skolens egen årssyklus. Det er overlatt til hver enkelt

Detaljer

JU-200 1 Forvaltningsrett

JU-200 1 Forvaltningsrett JU-200 1 Forvaltningsrett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JU-200, generell info Dokument Automatisk poengsum 2 JU-200, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JU-200, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 2015 2016

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 2015 2016 ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 01 01 Faglærer: Torild A. Varhaug Faget har timer i uka. Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk. HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2018-2019 FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk. Uke Kompetansemål Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler Annet 33 Kap. 2: Den katolske kirke: Katolsk og

Detaljer

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Hvert opplegg starter med en ISBRYTER som er relatert til temaet. Isbryteren er særlig viktig når ikke alle i gruppen kjenner hverandre så godt.

Hvert opplegg starter med en ISBRYTER som er relatert til temaet. Isbryteren er særlig viktig når ikke alle i gruppen kjenner hverandre så godt. Samtaleopplegg: Lavmælte samtaler i smågrupper På de neste sidene finner du et samtaleopplegg til hver av de fem hovedkapitlene i boka. Opplegget er bygget opp rundt strukturen OPP-INN-UT, som benyttes

Detaljer

JAN-OLAV HENRIKSEN OG ATLE SOMMERFELDT (RED.) DET UMULIGE NÅLØYET. Fattigdom og rikdom i Norge i globalt perspektiv GYLDENDAL AKADEMISK

JAN-OLAV HENRIKSEN OG ATLE SOMMERFELDT (RED.) DET UMULIGE NÅLØYET. Fattigdom og rikdom i Norge i globalt perspektiv GYLDENDAL AKADEMISK JAN-OLAV HENRIKSEN OG ATLE SOMMERFELDT (RED.) DET UMULIGE NÅLØYET Fattigdom og rikdom i Norge i globalt perspektiv GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD Kapittel i «DE FATTIGE HAR DERE ALLTID HOS DERE» - OG HVA

Detaljer

PETERS LESERE. Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes

PETERS LESERE. Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes 1 PETER PETERS LESERE Kristne i områder i dagens Tyrkia (1,1) Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes Prøvelser (1,6-7; 4,12),

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Gud en pappa som er glad i oss Smurfene

Gud en pappa som er glad i oss Smurfene Gud en pappa som er glad i oss Smurfene Tema: Gud som en kjærlig far Film: Smurfene Start & Stopp Bibelen: Ak/vitet: Lukas 15 Sauen som ble funnet igjen, Sølvmynten som ble funnet igjen og Sønnen som kom

Detaljer

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a og 10b Faglærarar: Åse Hagesæter og Elin Monstad Johannesen

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a og 10b Faglærarar: Åse Hagesæter og Elin Monstad Johannesen Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2017-2018 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Åse Hagesæter og Elin Monstad Johannesen Veke Emne/kapittel Kompetansemål Arbeidsmåtar/vurdering

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

STORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN

STORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN STORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN Årsplanen følger lærebokas kapittelstruktur fordi kapitlene i noen grad bygger på hverandre. Den er veiledende og kan tilpasses skolens egen årssyklus. Det er overlatt

Detaljer

4. s. i treenighetstiden 2017: Mark 10,17-27

4. s. i treenighetstiden 2017: Mark 10,17-27 1 4. s. i treenighetstiden 2017: Mark 10,17-27 Har dere fulgt godt med i gudstjenesten i dag? Ingenting av det dere har hørt så langt, er tilfeldig. Dagens tekster som Helen leste i sted, er nøye plukket

Detaljer

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK Vitenskap Å finne ut noe om mennesket og verden Krever undersøkelser, bevis og begrunnelser= bygger ikke på tro Transportmidler, medisin, telefoner, datamaskiner,

Detaljer

Årsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016

Årsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 3 time Lærer: Heidi Marie Fahre og Åse-Gunn Viumdal Læreverk: Bibelen, Troens vei bibelkunnskap, Følg meg 5, Katekismen, Vogt s bibelhistorie, Salmebok. Diverse litteratur Nettsted: http://viiverden5-7.cappelendamm.no/,

Detaljer

Tror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten

Tror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten Tror vi fortsatt på synd Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten «Synd. Skyld. Anger. Bot. Tilgivelse. Frelse. Nåde. Få ord har mistet så mye makt over oss på så kort tid som disse.

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer