Alterskapet i Hamre kirke, Osterøy kommune, Hordaland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Alterskapet i Hamre kirke, Osterøy kommune, Hordaland"

Transkript

1 Alterskapet i Hamre kirke, Osterøy kommune, Hordaland Konservering 1999/2000 Tine Frøysaker NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning

2 NINA NIKUs publikasjoner NINA NIKU utgir følgende faste publikasjoner: NINA Fagrapport NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Opplag: Normalt NINA Oppdragsmelding NIKU Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, årsrapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt ) Frøysaker, T Alterskapet i Hamre kirke, Osterøy kommune, Hordaland. Konservering NIKU Oppdragsmelding 095: 1-26 Oslo, april 2000 ISSN ISBN Rettighetshaver : NINA NIKU Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA NIKU Project-Report Serien presenter resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelige på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problem eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgruppe. Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Målgruppen er "allmenheten" eller særskilte grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner. Opplag: Varierer Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkeltpersoner). Opplag: I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populærfaglige tidsskrifter og aviser. Redaksjon: Grete Gundhus Grafisk produksjon: Elisabeth Mølbach Tegnekontoret NINA NIKU Opplag: 150 Sats: NINA NIKU Kopiering: Kopisentralen AS Trykt på miljøpapir Kontaktadresse: NINA NIKU Tungasletta Trondheim Tlf.: Faks: Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Riksantikvaren Prosjekt nr.: Ansvarlig signatur: 2

3 Referat Frøysaker, T Alterskapet i Hamre kirke, Osterøy kommune, Hordaland. Konservering NIKU Oppdragsmelding 095: 1-26 Alterskapet er datert til 1510 og antas å være produsert i Lübeck. Det inneholder tre polykrome skulpturer, Maria med Jesusbarnet samt en kvinnelig og en mannlig helgen, antagelig St. Katharina og pave Gregor den Store. Skapet har tilhørt to forskjellige kirker på det gamle kirkestedet på Hamre, først en stavkirke og så dagens tømmerkirke, som ble reist på samme sted i årene Konserveringsarbeidet har bestått i å undersøke, dokumentere og behandle alterskapet. Undersøkelsene viser at skapet og figurene har bevart så mange som 33 ulike malingstrukturer på tross av tap av dører og predella. Maleteknikken er både avansert og variert. Det er benyttet både olje- og lim/temperafarger. Undersøkelsene viser også at selv om alterskapet allerede er blitt behandlet flere ganger siden 1880-årene, så har det aldri blitt overmalt, bare retusjert og konsolidert. Derfor kan fremdeles de fleste, selv de meget små malingstrukturene sees, men bare på kloss hold. På litt avstand domineres inntrykket av de største fargeområdene, nemlig gull, sølv, blått og rødt. Alterskapets konserveringshistorie viser at det har blitt konsolidert fem ganger på ulike måter siden Inngrepene har vært nødvendige på grunn av stadig tilbakevendende løs maling. Den sjette og siste behandlingen har først og fremst bestått i å feste oppskallinger og limopptrukket maling, fjerne rester av lim fra tidligere behandlinger samt å rense overflaten for gammel voks, harpiks og støv. Deretter ble skap og figurer fernissert og retusjert. Lim-temperafarger ble imidlertid ikke fernissert. Bare et fåtall avskallinger og skader ble retusjert siden de gamle retusjene ikke ble fjernet. Behandlingens holdbarhet vil være avhengig av alterskapets lokalklima. Nye oppvarmingsrutiner i Hamre kirke vil sannsynligvis bidra til forlengelse av intervallene mellom fremtidige konsolideringer. I tillegg bør alterskapet kontrolleres hvert 10 år av konserveringspersonell. Emneord: middelalder, alterskap, polykrom skulptur, konservering, restaureringshistorie, maleteknikk, Lübeck, Hamre, Osterøy, Hordaland Abstract Frøysaker, T The polychrome wooden altarpiece in Hamre church, Osterøy community in Hordaland. Conservation NIKU Oppdragsmelding 095: In Norwegian. The altarpiece is dated 1510 and it is presumed that it was manufactured in Lübeck. It contains three original sculptures, St. Mary with infant Christ and two Saints, probably St. Catherine and St. Gregory the Great. At Hamre, the altarpiece belonged to two different church buildings at the same locality. At first, it was situated in a stave church, then in the new church which also serves as a church today. The latter is a timber building erected in the years The conservation included examination, documentation and treatment on the altarpiece. In all, the examination shows that the cabinet s and sculpture s colours consist of 33 different paint structures, in spite of the loss of folding doors and predella. Thus the painting technique is varied and advanced, containing both drying oil and tempered binding media. Also, the examination shows that the altarpiece has been treated several times since the 1880-ies. It has never been repainted, only consolidated and retouched. That is why, even the smallest painting structures, still are visible at close inspection. On ordinary viewing distance, the larger colour areas dominate, such as gold, silver, blue and red. The altarpiece s history of conservation shows that it has been consolidated in five various ways since These interventions have been necessary due to the constant recurring of flaking paint. The sixth and last treatment has primarily consisted in consolidating all areas of loose paint, removal of old residues of wax, resin and animal glue and cleaning of old-established dust and dirt. The altarpiece and sculptures were then varnished and retouched. However, the distempered colours were never varnished, nor before or at this time. Since there was no removal of old fillings, the retouching was kept at a minimum. The durability of this treatment will depend upon the climatic conditions around the altarpiece. It is believed that new heating routines in Hamre church will contribute to prolong the future intervals of consolidation. In addition, the altarpiece should be re-examined every tenth year by conservator. Key words: medieval, wooden altarpiece, polychrome sculptur, conservation, history of restoration, painting techniques, Lübeck, Hamre church 3

4 Innhold Referat Abstract Forord Innledning Historikk Form Mål Form og konstruksjon Materialer og teknikk Bunnmateriale Opprinnelig polykromi Skapets farger Figurenes farger Maleteknikk Malematerialer Tilstand før behandling Treverk Nyere beslag, skruer og treverk Grundering Fargelag og metallfolier Kitting Retusjer Behandling Behandlingsmetoder og materialer Fjerning av forsidebeskyttelse og konsolidering Rensing Fernissering Retusjering Montering Anbefalte tiltak for videre bevaring Litteratur og arkivalia Vedlegg 1 Fotoliste Snittprøver Materialer benyttet til behandlingene av Hamreskapet Figur 1. Alterskapet fra Hamre kirke før konservering. Foto Birger R. Lindstad 4

5 Forord Oppdragsgiver: Riksantikvaren Topografisk nummer: A 268 Bygning: Hamre kirke, Osterøy kommune, Hordaland NIKU prosjektnummer:21327 Prosjektleder: Tine Frøysaker Fotografer: Birger R. Lindstad og Anne E. Tveit Winterthun Prosjektperiode: November 1999 mars Rapport avsluttet april 2000 Alterskapet ble transportert fra Hamre kirke i november 1998 fordi det da var blitt konstatert at deler av malingen var løsnet og behandling var blitt nødvendig. Malerikonservator Tone Marie Olstad og konservator Merete Winness var ansvarlige for transporten. Dokumentasjonsmateriale Oversikt over fotograferingen er gjengitt i Vedlegg 1. All fotodokumentasjon eies av Riksantikvaren og oppbevares der. Seks snittprøver av malingstrukturene er innført i NIKUs snittkatalog. Prøvene oppbevares i NIKUs snittarkiv og er listeført i Vedlegg 2. Oversikt over materialer benyttet til behandlingene ( ) er gjengitt i Vedlegg 3. 1 Innledning Konserveringsprosjektet har omfattet undersøkelser, dokumentasjon og behandling av det middelalderske alterskapet fra Hamre kirke. Alterskapet ble forsidesikret i kirken både i 1983 og i 1998, begge ganger fordi nye områder av malingen hadde løsnet. På grunn av kriterier som høy alder, god kvalitet og relativt god bevaringstilstand samt stort konserveringsbehov ble alterskapet prioritert til behandling. Prosjektets målsetting Dokumentere og beskrive alterskapet Kartlegge opprinnelige og sekundære (nyere) deler Utrede bevaringstilstand og konserveringsbehov Behandle Anbefale tiltak for videre bevaring Litt om Hamreskapet Alterskapet fra Hamre kirke ble antagelig laget i Lübeck rundt Det består av et lite skap med tre kronte helgener; Maria med barnet, en kvinnelig helgen samt en pave (se Figur 1 og 2). Skap og figurer har mange originale farger, både i olje og lim/tempera. Fløydører og predella er imidlertid tapt. Skapet har et gyldent utseende fordi de største fargeområdene på figurer og brokadeteppet bak dem består av metallfolier av gull og sølv. Andre farger, som blått og rødt, er særlig benyttet på mindre områder, som for klær og frynser Figur 2. Alterskapet fra Hamre kirke etter konservering. Foto Birger R. Lindstad. 5

6 nederst på bakteppet. De grønne postamentene, som figurene står på, er også ganske tydelige. Derimot er det ikke like lett å få øye på de fine små fargedetaljene i hudpartier og de røde og hvite mønsterbordene på figurenes kapper. Nå er det ikke bare detaljenes størrelse som avgjør det, bordene på kappene er nemlig også meget slitt. Men selv om det 500 år gamle alterskapet har åpenbare mangler, har det fremdeles tilstrekkelig stor kildeverdi for studiet av 1500-tallets nordtyske produksjon av kirkekunst. 2 Historikk Hamre kirke ligger ute på den vestligste odden på Osterøy, den største øya i Hordaland fylke. Kirken er lett synlig fra sjøveien langs Osterfjorden, som også var hovedveien til Bergen by lenge før landeveien ble tatt i bruk. Kirken i dag er en sinklaftet tømmerkirke, reist i perioden Men denne var ikke den første kirken på stedet. Så tidlig som på 1000-tallet var Hamre hovedkirke for Nord- Hordaland (Foldøy 1995:8). Bygningen fra denne tiden er ikke kjent, kanskje var den en stolpekirke. Det hevdes at det deretter ble reist en stavkirke ca. 1170, sannsynligvis på samme sted som den første kirken. Fordi enkelte materialer fra stavkirken ble brukt om Figur 3. Alterskapene fra senmiddelalderen i Hordaland. Fra Henrich von Achen (1982): Sengotiske alterskabe i Hordaland. 6

7 igjen da 1600-talls kirken ble reist, vet man litt mer om denne andre kirken enn den første. Fra denne stavkirken er det i tillegg bevart flere inventarstykker som er adskillig eldre enn dagens kirke (Hoff 1994:26,27). De viktigste er et steinalter med relikviegjemme (kanskje reist allerede i den første kirken), deler av et relikvieskrin fra 1100-tallet, et krusifiks fra ca. 1250, en døpefont i kleberstein fra slutten av 1200-tallet, et alterfrontale (antmensale) fra tidlig på 1300-tallet og alterskapet fra Nord-Tyskland rundt Da den siste kirken ble bygd på Hamre, må disse gjenstandene ha blitt overført til den nye kirken. I dagens Norge er det bevart ca. 60 kirker fra 1600-tallet. Det senmiddelalderske alterskapet fra Hamre er ganske sjeldent. Før 1936 registrerte Eivind Engelstad over 150 polykrome skulpturer, løse deler til alterskap og mer eller mindre intakte skap fra tiden Han viste at Hamreskapet er ett av de rundt 50 alterskapene som er så godt som helt eller nesten helt bevart (intakt korpus) fra middelalderens siste 135 år. Fra Hordaland fylke finnes det åtte helt eller delvis bevarte skap (se Figur 3). Engelstad daterte alterskapet i Hamre til tidligst 1510, snarere en del yngre. Videre foreslo han Hansabyen Lübeck som produksjonssted (Engelstad 1936:232). Henrik von Achen har ikke kommentert dateringen, men han har påpekt at den norske forskningen har vært for fiksert på Lübeck. Han har vist at også de øvrige Hansabyene, som Lünerburg, Hamburg, Rostock, Wismar og Stralsund, produserte og eksporterte alterskap (Achen 1982:27,28). Figurene i Hamreskapet forestiller to stående kronte kvinner til høyre i skapet og en kronet mann til venstre. Kvinnen i midten, som står på en månesigd, holder et barn på venstre arm og et eple i høyre hånd, og forestiller følgelig Maria med Jesusbarnet. Den andre kvinnen holder en åpen bok i venstre hånd, det hun har holdt i høyre hånd er tapt. Derfor er det usikkert om hun representerer St. Katharina eller St. Barbara. De mest etterspurte skulpturene i senmiddelalderen var nettopp Maria, Anna-selv-tredje, Katharina og Barbara (Achen 1982:38). Mannen med pavekrone og bok forestiller sannsynligvis pave Gregor den Store eller St. Gregorius. Han har også mistet det han har holdt i høyre hånd. I Norge er det kun bevart tre polykrome skulpturer av denne paven fra senmiddelalderen. De andre to er fra Nesna kirke i Nordland og Måsøy kirke i Finnmark (Ikonografisk registrant). Alterskapet i Hamre kirke er ganske lite (57,5 x 57,5 x 10 cm), og det kan derfor neppe ha vært blant de mest kostbare, som kunne koste opp mot 350 lybske/danske mark (Achen 1982:31). Achen har foreslått at Hamreskapet opprinnelig kostet rundt 40 mark, et beløp som kan regnes om til en gårds skatteverdi (landskyld). De største gårdene på Vestlandet svarte en landskyld på 13 mark (18 lauper smør), mens en gjennomsnittsgård svarte 3,75 mark (5 lauper). I senmiddelalderen kostet altså Hamreskapet det samme som gikk i årlig landskyld av tre storgårder. Det er ukjent hvordan og når alterskapet ble brakt til Hamre, men i den lille stavkirken kan skapet enten ha blitt plassert på et hovedeller sidealter. I katolske kirker var det oftest flere altere, men likevel spørs det om Hamre stavkirke hadde plass til mer enn ett, selv om Achen (1982:33) antyder at det kan ha vært tre. Når både kirkens alterfrontale og alterskap har Maria med Jesusbarnet sentralt plassert, kan det bety at disse har vært montert sammen til et Ma- ria-alter. Frontalet er 169 cm bredt. Da alterskapet stod med dørene på vidt gap var det noe smalere, sannsynligvis ca. 116 cm. Målene kan altså også være en god indikasjon på en slik plassering. En innvendig mot dette er at frontale og skap ikke er like gamle. Men om kirken allerede hadde et Maria-alter fra 1300-tallet, så er det neppe usannsynlig at skapet ble plassert akkurat på dette alteret fordi Mariakultusen hadde en oppblomstring nettopp i senmiddelalderen. I dag står det en ny rekonstruksjon av det gamle alterfrontalet foran kirkens gamle steinalter (originalen er på Bergen Museum). Kanskje tilhørte både det originale frontalet og alterskapet i sin tid dette alteret på 1500-tallet. Senere ble alterskapet plassert andre steder i kirken. I 1652 ble det kjøpt en stor altertavle til Hamre kirke, og det er dermed sannsynlig at det medførte en flytting av alterskapet for første gang. Det er mulig at det ikke ble flyttet særlig langt. Bendix Edvard Bendixen skrev i 1904 at skapet hang på veggen bak alteret, og i 1911 at det var festet på korets østvegg bak steinalteret. Også Engelstad nevnte plasseringen bak alteret i Alterskapet er ikke synlig på gamle fotografier av koret. Derfor er det rimelig at plasseringen beskrevet som «på veggen bak alteret» skal tolkes bokstavelig, det vil si skjult av altertavlen. Kanskje hadde skapet hengt slik i omtrent 300 år, enten inntil kirkerestaureringen i 1940-årene eller til behandlingen av skapet tidlig på 1960-tallet. I 1960 hang det i skipet på øst veggen (befaringsrapport i Riksantikvarens arkiv). Slik er også skapets plass i dag, på skipets øst vegg, mot koret, mellom 2-2,5 meter over gulvet. Dette er ikke en særlig fremtredende plassering i kirkerommet, særlig med tanke på at skapet kan ha stått på samme alter i over 100 år. Den hittil lengste oppbevaringen bak altertavla i dagens kirke må likevel sies å være mer beskjeden enn hjørneplasseringen i skipet. Om man skulle ønske å argumentere for en annen plassering i nær fremtid, vil sannsynligvis hensynet til gunstig lokalklima måtte få størst betydning. Etter at kirken fikk elektrisk oppvarming har alterskapet fått mange alvorlige tørkeskader. Disse har allerede blitt behandlet flere ganger siden 1940-årene før siste behandling i 1999/2000. Men antagelig ble skapet behandlet for første gang mer enn hundre år tidligere, i 1883 ( Middelaldertavla - Database). Imidlertid foreligger det ingen opplysninger om hva denne første behandlingen innebar. En av de eldste tilstandsbeskrivelser av Hamreskapet ble publisert av Bendixen i Han beskrev riktignok ikke løs maling, men nevnte at skapet manglet fløydører, «predellens bræt» samt attributtet til den kvinnelige helgenen til høyre for Maria. Fotografiet i Bendixens bok viser i tillegg at skapet hadde mistet mindre biter av treverk en rekke andre steder. Rundt 30 år senere beskrev Engelstad tilstanden slik: «Tilstand. Ganske god, dog er så vel kronene som baldakinens løvverk defekt og så vel paven som den kvinnelige helgen mangler attributter». Engelstads fotografi i boken hans er kanskje ett av de første skarpe fotografier av alterskapet. Sammenlignet med andre fotografier som også ble tatt av Engelstad (i Riksantikvarens arkiv), vises ikke bare tapt treverk, men også tydelige avskallinger i malingen. Særlig i skapets bakvegg, på figurenes postament og langs skapets kanter. I årene etter siste verdenskrig, mellom 1946 og 1949, foregikk det en rekke restaureringsarbeider i Hamre kirke. På oppdrag fra Riks- 7

8 antikvaren tok Ola Seter seg av arbeidet med å restaurere kirkens veggmalerier. Han malte i tillegg en kopi av kirkens middelalderkrusifiks. Selv om rapport mangler, er det meget sannsynlig at han også restaurerte alterskapet. Ved å sammenligne Engelstads fotografier med rapporter fra 1960-årene lar det seg gjøre å beskrive hva som ble gjort med skapet under kirkerestaureringen i slutten av 1940-årene. Det ble satt inn nytt treverk der dette manglet i løvverk, kroner og predella. Sannsynligvis utførte vedkommende også det som kan ha vært en av skapets første konsolideringer. Malerikonservator Bjørn Kaland har i ettertid i flere rapporter beskrevet hvordan den ble utført, ved påføring av limvann. Imidlertid skjedde det flere uheldige ting. Limet trengte ikke inn i fargelaget, derimot ble det liggende igjen på overflaten. Med en gang luftfuktigheten varierte i kirken, så krympet og svellet dette limet og dro med seg malingen. Til Seters eller den ukjentes forsvar må det tilføyes at dette ikke var en helt uvanlig behandling den gang. Om klimaet i kirken hadde vært stabilt, ville skadene heller ikke blitt så store. Da Kaland begynte sin behandling i Bergen i 1960, bare litt over 10 år senere, betegnet han tilstanden som katastrofal. Malingen hadde flere steder falt av, samtidig som den var full av harde, sprø og ofte sammenkrøllede oppskallinger. Kalands konsolidering måtte derfor bli omfattende. Han fjernet det utenpåliggende limlaget, festet oppskallingene, impregnerte de fleste fargene med voks og harpiks samt kittet, forgylte og retusjerte avskallingene. Deretter gikk det litt over 20 år før det igjen ble konstatert at deler av malingen hadde løsnet. I 1983 ble alterskapet forsidresikret for første gang i kirken av malerikonservatorene Tone Marie Olstad og Jon Brænne. Olstad gjentok så nødsikringen 15 år senere da bemalingen hadde fått enda flere oppskallinger. Riksantikvaren besluttet så at skapet skulle hentes inn til NIKUs atelier og den hittil siste konserveringen ble dermed utført rundt det siste årtusenskiftet. Alterskapet har altså blitt behandlet seks ganger og på høyst ulike måter. 3 Form Alterskapet består av en kasse (korpus) med de tre helgenfigurene i. Hengsler på sidene viser at skapet opprinnelig har hatt to dører. Disse er imidlertid tapt. Alle mål i det følgende er omtrentlige. 3.1 Mål Se også Figur 1. Alterskapets høyde: alterskapets bredde: alterskapets dybde: Bakveggens høyde: bakveggens bredde: venstre bordbredde: høyre bordbredde: bordenes tykkelse: 57,5 cm 57,5 cm 10 cm (utvendig) 53,5 cm (kun de to bordene) 53 cm (kun de to bordene) 28,5 cm øverst, 28 cm nederst 24,5 cm øverst, 25 cm nederst 1 cm Figurene er mellom 41 og 42,5 cm høye. Figuren i midten (Maria) er høyest og bredest. Figurenes største bredde varierer fra 13 til 14,5 cm. Innvendig er rommet de står i 45,5 cm høyt, 53 cm bredt og 8 cm dypt (fra bakgrunnen til hulkilen langs kanten). Ingen av figurene har større dybde enn 8 cm. Om de tapte dørene dekket hele figurrommet og kantene rundt, men ikke feltet under figurene, var de sannsynligvis omlag 47,5 cm høye og 28,5 cm brede. 3.2 Form og konstruksjon Selve skapet er formet som en kvadratisk kasse beregnet til å stå på et (alter)bord. Kassens vegger er satt sammen av fire bord som er tappet i hverandre ved hjelp av en stor trekantet tapp (ca. 2,5 x 3 x 2,5 cm) inn i hver ende av sidebordene. Sett forfra er de øvre hjørnene jaret, mens de nederst er skåret rett av mot det liggende bordet. Sett fra siden inne i skapet, er sidebordene skrånet av oppover i nedkant. I forkant har sidebordene og det overliggende bord en hulkil inn mot åpningen. Innenfor hulkilen i øvre del er det festet en list med utskåret bladverk i langtrukne, liggende S-bølger. Bladverket holdes på plass ved hjelp av tre skruer. Skruene er moderne, sannsynligvis var dette utskårne partiet opprinnelig festet med tapper. Spor i platen som figurene står på og i fargesettingen langs sidene av figurrommet kan tyde på at skapet har hatt en søyle på hver side som bladverket har hvilt på i hver ende. Sidebordene har fire utskjæringer langs ytterkantene som gir plass til fire originale metallhengsler (til de tapte dørene). Under figurene er det et tomt rektangulært felt (predella - originalen er tapt). Kassens bunn (bakvegg) består av to sammenlimte, stående bord satt inn topp-rot innenfor kassens sider. Figurene er skåret i relieff, det vil si at de er flate på baksiden og ikke uthulet. Alle har hull etter bearbeidelsen av treverket. De kvinnelige figurene har begge hvert sitt hull med tapp i ned i hodet i midten av kronens innside, hullene er 1,5 cm i diameter (dybden er ikke synlig på røntgen). Ned i begge hullene står det rester av en 8

9 tretapp etter et håndtak som sannsynligvis ble saget av da figurene var ferdig malt. Hullet med tapp i pavens hode går ned i knappen øverst på kronen (se Figur 4 side 10). Det er imidlertid bare 0,4 cm i diameter, men likevel 2 cm dypt. Det spørs om maleren hadde hjelp av et håndtak i denne figuren. Kanskje stammer dette hullet fra montering i dreiebenk. Under figurene er det også hull. Under de kvinnelige figurene er det fire parvise hull, hver med ett rundt og ett firkantet hull. Hullene er 1 cm i diameter og dybden er fra 1,5 2,5 cm. Disse er forårsaket av to jernpigger som ble plassert med 3-4 cm mellomrom for å hindre ufrivillig vridning langs aksen da figuren ble skåret i dreiebenk (Tångeberg 1996:292). Paven er igjen litt annerledes. Han har bare tre runde hull i undersiden. De er 1 cm i diameter. Hullet i midten er 4 cm dypt og de to andre er 2,6 cm dype. Antagelig stammer de også fra et noe annerledes feste til dreiebenk. Maria og Jesusbarnet er skåret i ett stykke (se Figur 5). Bare Marias originale krontakke er felt inn. Marias store krone er nesten dobbelt så høy som ansiktet. Kronen har tre store krontakker formet som korsblad i tillegg til fem små spisse mellom de store. På sidene under kronen faller det utslåtte, fyldig og bølgete håret nedover skuldrene til hoftene. Foran hviler kronen mot bar panne. Marias hode og hofte har en svak bøyning til venstre. Venstre fot holder kropsvekten, mens høyre fot er støttet mot månesigden og stikker frem under kjolen med en spiss skotupp. Barnet holdes i hennes venstre arm. De holder begge to i eplet, og barnets føtter hviler mot Marias mage. Jesusbarnet har tykt, kort hår og er uten hodeplagg og klær, mens Maria har stor, sid kappe med dype folder og lang kjole med høyt liv. Kappen holdes over kjolen ved høyre hånd. Under månesigden er det skåret et lite postament som forestiller en liten gressbakke. Den kvinnelige helgenen er også skåret i ett stykke bortsett fra krontakkene, som er felt inn. Den store kronen er også her nesten dobbelt så høy som ansiktet. Kronen har fire små spisse krontakker og tre store med samme korsbladete form som på Marias. På sidene under kronen faller det utslåtte, fyldige og bølgete håret nedover skuldrene nesten til hoftene. På sidene av ansiktet har hun kortere krøller og i pannen er en stor krøll bøyd opp over kanten av kronen. Hun har en rettere kroppsholdning enn Maria, men også her holder venstre ben kroppsvekten. Høyre fot stikker frem under kjolen med en rund skotupp. Boken holdes oppslått i hennes venstre hånd og arm med sidene vendt ut mot betrakteren. Høyre hånd er rukket frem og lukket rundt restene av et attributt. Helgenen har stor, sid kappe med dype folder og lang kjole med høyt liv. Kappen holdes over kjolen ved det høyre håndleddet. Under skotuppen og kjolen er det et lite postament som også her forestiller en liten gressbakke. Paven ser ut til å være skåret i ett stykke som de andre. Kronen hans er også stor, men den har en annen utforming enn kvinnenes. Den er delt i tre ulike kronekranser og øverst er den avsluttet med en stor knapp. Nederste krans med krontakker består av fire liljeformete takker med fem små spisse krontakker i mellomrommene mellom liljene. Midterste krans har fire små spisse krontakker og fire litt større, som er formet som omvendte, runde w er. Den øverste kransen er den bredeste, med en rekke med syv perforerte hull langs midten og syv små trekantete krontakker øverst. På sidene nedenfor kronen har figuren kort tykt hår til omtrent midt på øret. Figur 5. Røntgenopptak av Maria, fra krone til knær, som viser at Maria og Jesusbarnet er skåret i ett stykke. Andre ting som er særlig tydelige er treets årringer, hull til feste i skapet og to avsagde metallstifter like ved etter en tidligere montering. 9

10

11 Paven har en nesten rett kroppsstilling, men vekten bæres av høyre ben. Her er det den venstre foten som stikker frem med en rund skotupp under kjortelen. I venstre hånd holder han en oppslått bok med ryggen vendt ut. Høyre hånd er rukket frem og lukket rundt en tapt gjenstand, som hos den kvinnelige helgenen. Han har en sid kappe med dype folder som holdes sammen over brystet i et bånd. Kappen holdes også sammen lenger ned ved den venstre hånden. Under kappen har han en fotsid kjortel. Paven står også på en liten gressbakke. I dag er figurene festet mot bakveggen i skapet ved hjelp av en metallskrue inn i ryggen fra utsiden av skapet. Opprinnelig var de sannsynligvis festet til bakveggen med to tretapper eller metallnagler hver. Figurene har flere hull og gamle stifter, både i ankelhøyde og i ryggen (se Figur 5). Disse hullene korresponderer med tilsvarende hull i bakveggen. Derfor er det meget mulig at figurenes nåværende plassering er som den opprinnelige. Imidlertid kan omrissene som er risset inn i gullet på bakveggen tyde på motsatt plassering av paven og den kvinnelige helgenen. En innvending mot dette er at da kan figurene opprinnelig bare ha vært festet med en øvre tretapp hver. De nederste hullene på figurene passer nemlig ikke med en slik plassering. Det er jo også mulig at maleren risset inn omrissene på feil sted, og at det ikke ble ansett som vesentlig da figurene ble montert i skapet. 4 Materialer og teknikk Skapet og figurene har både originale og nyere materialer. Her beskrives særlig de opprinnelige. Beskrivelsene av original og sekundær materialbruk, teknikk og tilstand (se kapitel 5) er basert på arkiv- og litteraturstudier, visuelle overflatebetraktninger, betraktninger i arbeidsmikroskop (binokular) og undersøkelser i UVlys (ultrafiolett) samt ved hjelp av røntgenundersøkelser og fotodokumentasjon. 4.1 Bunnmateriale Både alterskapet og figurene ser ut til å være laget av eik. Det er typisk for Lübeckarbeider at alle deler ble laget i eik, og det ble motivert av at treslaget er bestandig i fuktig kystklima (Tångeberg 1996:288). Grundering Som underlag for metaller og maling ble alterskapet påført grundering i figurrommet, på kantene foran og på figurene. Skapet har ikke grundering på yttersidene eller på baksiden. Figurene er heller ikke grundert på baksiden. Sannsynligvis ble både skap og figurer limdrenket der det skulle males før den hvite krittlimgrunderingen ble påført. I gamle avskallinger er det tydelig å se at grunderingen er forholdsvis tykk på grunn av nivåforskjellen mellom treverk og metallfolier og malinglag. Antagelig ble grunderingen påført i flere tynne strøk for å oppnå denne tykkelsen. Kanskje ble den polert før forgylling og bemaling. 4.2 Opprinnelig polykromi Figur 4. Detalj av pavens krone med hull og tretapp før konservering. Foto Birger R. Lindstad. Figur 6. Detalj av Marias ansikt etter konservering. Foto Birger R. Lindstad. Figur 7. Detalj av pavens ansikt etter konservering. Foto Birger R. Lindstad. Figur 9. Detalj av den hvite borden på Marias kappe. Foto Birger. R. Lindstad. Figur 10. Detalj av Marias brokadekjole. Foto Birger. R. Lindstad. Figur 12. Detalj av den forgylte borden på pavens kjortel med retusj i strekteknikk. Foto Birger. R. Lindstad. I middelalderen fantes det to typer maleri, det gyldne og det malte (Plahter 2000:25). På grunn av den utstrakte bruken av metallfolier på de bevarte delene av Hamreskapet, representerer disse i hovedsak det gyldne maleri (Figur 2). Etter at skap og figurer var ferdig grundert, ble de påført rød bolus (finkornet leire) der det skulle forgylles; på skapets malte bakteppet samt på figurenes kroner og kapper. Mange steder ligger bolusen et godt stykke utenfor forgyllingene under de omliggende farger. Også under sølvfoliene ligger det bolus. Mens gullfoliene på det lange håret til de to kvinnelige figurene ligger på et tynt fargeløst lag oppå den hvite grunderingen. På grunn av den fleksible bolusen under metallfoliene, kunne gull og sølv på boluspartiene poleres for å oppnå høy glans (polerforgylling). Gullet på hårpartiene kunne ikke bearbeides videre og ble derfor matt sammenlignet med de andre gullpartiene. Alle metallfoliene ble lagt på før fargene Skapets farger Hamreskapet er bemalt i figurrommet, på kantene foran og på forsiden av figurene. Der skapet ikke har grundering har det heller ikke dekkende maling. På sidene utvendig har skapet et laserende rødbrunt lag rett på treverket. Det er imidlertid usikkert om dette er originalt. De opprinnelige fargene på korpus er blå, gul, rød, brun, sort og hvit i tillegg til gull på rød bolus samt sølv. Sølv finnes på de lengste og tynneste delene av stilkene i bladverket. Blåfargen er be- 11

A 128 RINGEBU STAVKIRKE

A 128 RINGEBU STAVKIRKE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 169/2013 A 128 RINGEBU STAVKIRKE Konservering av dekor på korets østvegg Delrapport 3 Anne Apalnes Ørnhøi Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736

Detaljer

Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer. Tilstand 2009

Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer. Tilstand 2009 NIKU Oppdragsrapport 128/2009 Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer. Tilstand 2009 Tone Olstad 2 Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer.

Detaljer

Vestfoldkonservatorene/ I. Korvald og H. V. Berntsen. Rapport 1/ 2016. Holmestrand kirke. Behandling av draperimaleri

Vestfoldkonservatorene/ I. Korvald og H. V. Berntsen. Rapport 1/ 2016. Holmestrand kirke. Behandling av draperimaleri Vestfoldkonservatorene/ I. Korvald og H. V. Berntsen. Rapport 1/ 2016 Holmestrand kirke Behandling av draperimaleri Oppdrag Behandling av draperimaleri Oppdragssted Holmestrand kirke Oppdragsgiver Kirkevergen

Detaljer

Hammerfest rådhus. Tilstandsvurdering av maleriet i bystyresalen.

Hammerfest rådhus. Tilstandsvurdering av maleriet i bystyresalen. NIKU Oppdragsrapport 100/2010 Hammerfest rådhus. Tilstandsvurdering av maleriet i bystyresalen. Nina R. Kjølsen Detalj av bystyremaleriet i Hammerfest rådhus. 03.05.2010, NIKU Til: Hammerfest Kommune,

Detaljer

A 288 UNDREDAL STAVKIRKE

A 288 UNDREDAL STAVKIRKE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 57/2013 A 288 UNDREDAL STAVKIRKE Forprosjekt, konservering av limfargedekor Berg, Dagheid Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo

Detaljer

Konserveringsarbeidet ble utført i uke 32, 2005 av konservator Brit Heggenhougen.

Konserveringsarbeidet ble utført i uke 32, 2005 av konservator Brit Heggenhougen. nn Dato: 17.02.2006 Til: Riksantikvaren Fra: NIKU Emne: Hove kirke, konservering av veggdekor i våpenhus Oppdragsgiver: Riksantikvaren v/ Harald Ibenholt Topografisk nr: A 291 Vik i Sogn Prosjektnr. NIKU:

Detaljer

A 189 Tromøy kirke, Arendal kommune, Aust-Agder Tilstandsregistrering av kunst og inventar

A 189 Tromøy kirke, Arendal kommune, Aust-Agder Tilstandsregistrering av kunst og inventar NIKU Oppdragsrapport 188/2009 A 189 Tromøy kirke, Arendal kommune, Aust-Agder Mille Stein Tromøy kirkes altertavle trenger behandling. Foto: Iver Schonhowd, Riksantikvaren 2009. Befaringsrapport. Bakgrunn

Detaljer

Sofienberg skole, Oslo

Sofienberg skole, Oslo Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 23/2014 Sofienberg skole, Oslo Behandling av Robert Clarke Esdailes veggmaleri, «Ukjent tittel» 1973.. Oppdrag Behandling av R.C.Esdaile: okk.00395. «Ukjent tittel» Oppdragssted

Detaljer

A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER

A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER NIKU OPPDRAGSRAPPORT 187/2012 A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Anne Apalnes Ørnhøi Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks

Detaljer

A 328 Rødven stavkirke, Rauma kommune, Møre og Romsdal. Tilstandsregistrering av kunst og inventar

A 328 Rødven stavkirke, Rauma kommune, Møre og Romsdal. Tilstandsregistrering av kunst og inventar NIKU Oppdragsrapport 163/2011 A 328 Rødven stavkirke, Rauma kommune, Møre og Romsdal. Tilstandsregistrering av kunst og inventar Mille Stein Middelalderkrusifikset i Rødven stavkirke. Foto: NIKU 2011 Befaringsrapport.

Detaljer

Grip stavkirke. Behandling av hvit himling vest i kirkerommet. Dokumentasjon av interiøret

Grip stavkirke. Behandling av hvit himling vest i kirkerommet. Dokumentasjon av interiøret NIKU Oppdragsrapport 117/2009 Grip stavkirke. Behandling av hvit himling vest i kirkerommet. Dokumentasjon av interiøret Tone M. Olstad 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Vending av limfargen... 5 2.1 Erfaringer

Detaljer

A 68 FLESBERG STAVKIRKE

A 68 FLESBERG STAVKIRKE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 60 / 2014 A 68 FLESBERG STAVKIRKE Undersøkelse og behandlingsforslag for maling i himlingen Mille Stein og Edwin Verweij Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2,

Detaljer

A 285 Urnes stavkirke. Konsolidering av limfargedekoren i koret.

A 285 Urnes stavkirke. Konsolidering av limfargedekoren i koret. NIKU Oppdragsrapport 160/2012 A 285 Urnes stavkirke. Konsolidering av limfargedekoren i koret. Mille Stein og Tone Olstad Koret i Urnes stavkirke fotografert etter behandling. Foto: Birger Lindstad 2011.

Detaljer

A 128 Ringebu stavkirke

A 128 Ringebu stavkirke NIKU Oppdragsrapport 237/2011 A 128 Ringebu stavkirke Retusjering av limfargedekor og konsolidering av limfarge innside skip Delrapport 2 Anne Apalnes Ørnhøi 1 INNLEDNING... 4 1.1 KORT BESKRIVELSE OG HISTORIKK...

Detaljer

Rekonstruksjon av maleriet Frugte og Bær av Nikolaes van Gelder

Rekonstruksjon av maleriet Frugte og Bær av Nikolaes van Gelder Rekonstruksjon av maleriet Frugte og Bær av Nikolaes van Gelder Artikkelen er basert på studentoppgaver i emnet KONS 3002 Praktiske og visuelle ferdigheter, med bidrag fra Lise Chantrier Aasen, Mie Mustad,

Detaljer

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark 194 Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark Kartlegging og forslag til tiltak Stein Johnsen Oddgeir Andersen Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie

Detaljer

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU NIKU Oppdragsrapport 140/2010 Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU Gjenanvendte bygningsdeler i Jostedalen kirke? Rapport I forbindelse med et prosjekt for Riksantikvaren

Detaljer

Fargeundersøkelser av eksteriøret

Fargeundersøkelser av eksteriøret Oppdragsrapport nr. 124/2010 B.359. Røros Kjerkgata 29 Fargeundersøkelser av eksteriøret Jon Brænne Røros. Kjerkgata. 17. mai. Trolig 1912. Kjerkgata 29 under bygging. Dato: 17.6.2010 Til: Riksantikvaren

Detaljer

NIKU Oppdragsrapport nr. 56/2010. "Helvete", Røst kommune. Fjerning av tagging i 2009. Terje Norsted 11K

NIKU Oppdragsrapport nr. 56/2010. Helvete, Røst kommune. Fjerning av tagging i 2009. Terje Norsted 11K NIKU Oppdragsrapport nr. 56/2010 "Helvete", Røst kommune. Fjerning av tagging i 2009 Terje Norsted 11K NIKU Oppdragsrapport 56/2010 "Helvete", Røst kommune. Fjerning av tagging i 2009 Terje Norsted, konservator

Detaljer

Dette bør du tenke gjennom før du begynner

Dette bør du tenke gjennom før du begynner Gode Rom Dette bør du tenke gjennom før du begynner Rommets form kan være av gjør ende for hvor og hvordan du skal benytte panel. Her gir vi deg noen ideer om hvordan rommet endrer form og karakter ved

Detaljer

A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER

A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER NIKU OPPDRAGSRAPPORT 189/2012 A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Stein, Mille Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736

Detaljer

Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 9/2014. Bestum skole. Rensing av sementbaserte byster

Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 9/2014. Bestum skole. Rensing av sementbaserte byster Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 9/2014 Bestum skole Rensing av sementbaserte byster. Oppdrag Rensing av sementbaserte byster Oppdragssted Bestum skole, Holgerslystveien 18 Oppdragsgiver Undervisningsbygg

Detaljer

Rapport Kunst og inventar nr. 72/2008. A 373 Alstadhaug kirke. Konservering av kalkmalerier. Brit Heggenhougen. Fig 1 Kalkmalerier i korbuen I1KU

Rapport Kunst og inventar nr. 72/2008. A 373 Alstadhaug kirke. Konservering av kalkmalerier. Brit Heggenhougen. Fig 1 Kalkmalerier i korbuen I1KU Rapport Kunst og inventar nr. 72/2008 A 373 Alstadhaug kirke Konservering av kalkmalerier Brit Heggenhougen Fig 1 Kalkmalerier i korbuen I1KU NIKU Kunst og inventar 72/2008 1. Bakgrunn I forbindelse med

Detaljer

BYGGEPROSJEKT Bygg et barbord til hagen

BYGGEPROSJEKT Bygg et barbord til hagen BYGGEPROSJEKT Bygg et barbord til hagen Et bord for å henge rundt baren i hagen. Med kortere midtstolpe kan samme konstruksjon brukes til spisebord eller salongbord. Det høye pilarbordet er en ordentlig

Detaljer

A 327 Grytten kirke. Rauma kommune Konservering av et middelalderkrusifiks

A 327 Grytten kirke. Rauma kommune Konservering av et middelalderkrusifiks Rapport Konserveringsavdelingen nr 44/2008 A 327 Grytten kirke. Rauma kommune Konservering av et middelalderkrusifiks Brit Heggenhougen Fig. 1. Krusifikset i Grytten kirke, etter behandling, 2008 A 327

Detaljer

Notat. 2. Puss- og overflatebehandling utført av murhåndverker 1

Notat. 2. Puss- og overflatebehandling utført av murhåndverker 1 Dato: 11.9.2012 Til: Balestrand kirkelig fellesråd Fra: NIKU v/ konservator Hilde Viker Berntsen Emne: Kvamsøy kirke. Murerarbeid og oppfølging av kalkmalerikonservering 1. Bakgrunn På bakgrunn av NIKUs

Detaljer

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Elevene tegner forslaget til relieffet sitt ferdig før de får besøk av DKS-produksjonen og kunstnerne. Dette kan de for eksempel gjøre i kunst og håndverkstimene.

Detaljer

B.f. 253. Rosendal Baroniet Rapport fra arbeid i 2011 og befaring for å vurdere og diskutere tiltakene som skal utføres i rom 206, Biblioteket i 2012

B.f. 253. Rosendal Baroniet Rapport fra arbeid i 2011 og befaring for å vurdere og diskutere tiltakene som skal utføres i rom 206, Biblioteket i 2012 NIKU. Oppdragsrapport. nr. 23/2012 B.f. 253. Rosendal Baroniet Rapport fra arbeid i 2011 og befaring for å vurdere og diskutere tiltakene som skal utføres i rom 206, Biblioteket i 2012 Jon Brænne Baroniet

Detaljer

TRE MIDDELALDERSKULPTURER FRA A 265 GJERSTAD KIRKE

TRE MIDDELALDERSKULPTURER FRA A 265 GJERSTAD KIRKE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 6/2016 TRE MIDDELALDERSKULPTURER FRA A 265 GJERSTAD KIRKE Undersøkelse og behandling av et krusifiks og to helgenskulpturer Nina Kjølsen Jernæs Norsk institutt for kulturminneforskning

Detaljer

Røros. Kjerkgata 54 Matr. 263/264 Fargeundersøkelse av fasaden mot Kjerkgata

Røros. Kjerkgata 54 Matr. 263/264 Fargeundersøkelse av fasaden mot Kjerkgata Kunst og inventar nr. 44/år 2007 Røros. Kjerkgata 54 Matr. 263/264 Fargeundersøkelse av fasaden mot Kjerkgata Jon Brænne Malerikonservator/forsker Kjerkgata 54. 29.6.2007. Foto. J. Brænne. Dato: 30.8.2007

Detaljer

Hopperstad stavkirke, begravelseskjold

Hopperstad stavkirke, begravelseskjold NIKU Oppdragsrapport nr 56/2011 Hopperstad stavkirke, begravelseskjold Konservering Dagheid Berg 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Beskrivelse... 3 Undersøkelse og Dokumentasjon... 4 Tilstand før behandling...

Detaljer

Skrik og Madonna konserveringen

Skrik og Madonna konserveringen Skrik og Madonna konserveringen Da Skrik og Madonna kom til rette i 2006, ble det klart at begge maleriene var påført nye skader. De hadde vært utsatt for påkjenninger, både i forbindelse med selve ranet

Detaljer

Det gyldne hollandske alterskap i Leka kirke, Nord-Trøndelag

Det gyldne hollandske alterskap i Leka kirke, Nord-Trøndelag Norsk institutt for kulturminneforskning Det gyldne hollandske alterskap i Leka kirke, Nord-Trøndelag Konservering og restaurering Tone Marie Olstad Norsk institutt for kulturminneforskning NIKU NIKU ble

Detaljer

B.359. RØROS. SKANSVEIEN 14. Fargeundersøkelser av panelbord og rådgiving om farger og materialbruk

B.359. RØROS. SKANSVEIEN 14. Fargeundersøkelser av panelbord og rådgiving om farger og materialbruk NIKU OPPDRAGSRAPPORT 192/2014 B.359. RØROS. SKANSVEIEN 14. Fargeundersøkelser av panelbord og rådgiving om farger og materialbruk Jon Brænne Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2,

Detaljer

Anvendt forskning. Det relevante museum 27.10.2015. Merete Winness, konservator NKF-N Avdelingsleder for NIKUs konserveringsavdeling

Anvendt forskning. Det relevante museum 27.10.2015. Merete Winness, konservator NKF-N Avdelingsleder for NIKUs konserveringsavdeling Anvendt forskning Det relevante museum 27.10.2015 Merete Winness, konservator NKF-N Avdelingsleder for NIKUs konserveringsavdeling Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) er et uavhengig forsknings-

Detaljer

Håndholdt XRF for detektering av pigmenter i maling

Håndholdt XRF for detektering av pigmenter i maling Håndholdt XRF for detektering av pigmenter i maling Susanne Kaun (konservator) Hanne Moltubakk Kempton (malerikonservator) Bygningsvernkonferanse 2014 T045 Malingsteori, bindemidler og fargeanalyse Innhold

Detaljer

Overflater og fasader

Overflater og fasader Eidsvollsbygningen 1814-2014 Eidsvollsbygningen 1814-2014 Overflater og fasader 1 Restaurering av kjelleren Tekst: Fete typer Design: Bardus Design Foto: Trond Isaksen Februar 2014 2 Eidsvollsbygningen

Detaljer

RESTAURERING AV ET 1600-TALLS GAVLFELT

RESTAURERING AV ET 1600-TALLS GAVLFELT NIKU OPPDRAGSRAPPORT 16/2013 RESTAURERING AV ET 1600-TALLS GAVLFELT A 44 Feiring kirke. Eidsvoll kommune Karen Mengshoel Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum,

Detaljer

Eidsborg stavkirke. Rapport Kunst og inventar 35/2007. Konservering av veggmalerier fra 1600-tallet og paneler fra middelalderen

Eidsborg stavkirke. Rapport Kunst og inventar 35/2007. Konservering av veggmalerier fra 1600-tallet og paneler fra middelalderen Rapport Kunst og inventar 35/2007 Eidsborg stavkirke Konservering av veggmalerier fra 1600-tallet og paneler fra middelalderen Kristin Solberg Terje Norsted Christina Spaarschuh INNHOLD 1 INNLEDNING 1.1

Detaljer

Servantbenk i puristisk stil

Servantbenk i puristisk stil Servantbenk i puristisk stil Renslig Servantbenk i puristisk stil Mange ønsker seg en minimalistisk stil på badet. En stil denne servanten er et godt eksempel på: Mindre er ofte det beste! 1 Innledning

Detaljer

Fargeundersøkelse av eksteriøret på hovedbygningen

Fargeundersøkelse av eksteriøret på hovedbygningen Oppdragsrapport nr. 130/2012 B.359. Røros landsogn Mattisvollen Fargeundersøkelse av eksteriøret på hovedbygningen Jon Brænne Røros. Landsogn. Mattisvollen. Hovedfasaden mot sør. Boligdelen til høyre,

Detaljer

A291 HOPPERSTAD STAVKIRKE. KONSERVERING AV ALTERTAVLEN

A291 HOPPERSTAD STAVKIRKE. KONSERVERING AV ALTERTAVLEN NIKU OPPDRAGSRAPPORT 102/2013 A291 HOPPERSTAD STAVKIRKE. KONSERVERING AV ALTERTAVLEN Vik i Sogn Mille Stein, Christina Spaarschuh, Merete Winness Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata

Detaljer

Bf1 Akershus festning, Fengselskirken

Bf1 Akershus festning, Fengselskirken NIKU Oppdragsrapport 13/2012 Bf1 Akershus festning, Fengselskirken Fargeundersøkelse av eksteriør Foto: Norske kirkebygg Ellen Hole 1 Fengselskirken, fargeundersøkelse av eksteriør Oppdragsgiver: Multiconsult/Nasjonale

Detaljer

Bf. 1 Akershus festning Fargeundersøkelsen av hovedporten

Bf. 1 Akershus festning Fargeundersøkelsen av hovedporten NIKU Oppdragsrapport nr. 309/2009 Bf. 1 Akershus festning Fargeundersøkelsen av hovedporten Susanne Kaun Edwin Verweij NIKU oppdragsrapport nr. 309/2009 Innhold 1. Bakgrunn...3 2. Metode...3 3. Dokumentasjon...3

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

91252 MOLLY TINDRA MINI BOMULL GLITTRA

91252 MOLLY TINDRA MINI BOMULL GLITTRA 91252 MOLLY TINDRA MINI BOMULL GLITTRA A C B Versjon 2 91252 ENGEL & NISSE MED DINGLENDE BEN GARNKVALITET Molly (100 % Akryl. Nøste ca. 50 g = 50 m) Tindra (100 % Akryl. Nøste ca. 50 g = 90 m) Glittra

Detaljer

A 288 UNDREDAL STAVKIRKE

A 288 UNDREDAL STAVKIRKE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 150/2013 A 288 UNDREDAL STAVKIRKE Konservering av limfargedekor og prekestol Dagheid Berg Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo

Detaljer

Skyvbare partier. Karmytterbredde/høyde = hullmål i konstruksjonen. Toleranse høyde:

Skyvbare partier. Karmytterbredde/høyde = hullmål i konstruksjonen. Toleranse høyde: Skyvbare partier. Kontroller alltid at du har fått med deg riktig antall artikler før du begynner monteringen. Se innholdslisten på neste side. OBS! Nesten alle skruer er Torx-skruer. Du trenger en T20

Detaljer

Bryggen i Bergen. Bredsgården. Bygning I C. Fargeundersøkelse på nordfasaden

Bryggen i Bergen. Bredsgården. Bygning I C. Fargeundersøkelse på nordfasaden NIKU Oppdragsrapport nr. 198/2009 Bryggen i Bergen. Bredsgården. Bygning I C. Fargeundersøkelse på nordfasaden Tone Marie Olstad Bredsgården IC Nordfasade Detalj fra vindu 2 NIKU Oppdragsrapport 198 2009

Detaljer

A.F.166 NES KIRKE TILSTANDSVURDERING AV KALKMALERIENE I KORET SAMT BEHANDLINGSFORSLAG

A.F.166 NES KIRKE TILSTANDSVURDERING AV KALKMALERIENE I KORET SAMT BEHANDLINGSFORSLAG NIKU OPPDRAGSRAPPORT 166/2014 A.F.166 NES KIRKE TILSTANDSVURDERING AV KALKMALERIENE I KORET SAMT BEHANDLINGSFORSLAG Nes, Sauherad kommune, Telemark Susanne Kaun NIKU Oppdragsrapport 166/2014 Norsk institutt

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

Lag ditt eget billige solfilter

Lag ditt eget billige solfilter Lag ditt eget billige solfilter Av Birger Andresen Solflekker og solflekk-grupper Solflekker er områder hvor sterke magnetfelt hindrer varm gass i å stige opp til soloverflaten. Temperaturen blir derfor

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 70/2013 A 253 ØLVE KIRKE. Konservering og restaurering av altermaleri datert 1640. Matheson, Ingrid Grytdal

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 70/2013 A 253 ØLVE KIRKE. Konservering og restaurering av altermaleri datert 1640. Matheson, Ingrid Grytdal NIKU OPPDRAGSRAPPORT 70/2013 A 253 ØLVE KIRKE Konservering og restaurering av altermaleri datert 1640 Matheson, Ingrid Grytdal Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736

Detaljer

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder:

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Utgangspunktet for denne analysen er at jeg kom over ei Agder bile og kjøpte denne for bruk som referansemateriell og samling. Den var i ganske dårlig forfatning når

Detaljer

To ukjente kors i Uvdal stavkirke

To ukjente kors i Uvdal stavkirke p-7o Rapport Bygninger og omgivelser 29/2007 To ukjente kors i Uvdal stavkirke Ola Storstetten nn NIKU - Bygninger og omgivelser - 2007 To ukjente kors i Uvdal stavkirke Som en del av Riksantikvarens stavkirkeprogram

Detaljer

FINSK SPETS. Gruppe: 5. FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001

FINSK SPETS. Gruppe: 5. FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 Gruppe: 5 FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 FINSK SPETS Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Hva er feltskyting? Skyting på forskjellige figurer istedenfor en rund blink.

Hva er feltskyting? Skyting på forskjellige figurer istedenfor en rund blink. FELTSKYTING Hva er feltskyting? Skyting på forskjellige figurer istedenfor en rund blink. Finfelt For klassene: ASP, R, ER, J, V65, V73 5 hold 6 skudd pr figur, totalt 30 skudd Ikke alltid innskyting (prøveskudd)

Detaljer

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem. OPPSPENNING AV LERRET tekst og foto An Doan Nguyen Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.no 1. Sørg for at utstyret er lett tilgjengelig. Oppspenningstang,

Detaljer

35 Z 3713 65. Justerbar hengsle. 7 65 For å få hengsle med forskjøvet bakplate selges platene løse og byttes ut med platen på 3711.

35 Z 3713 65. Justerbar hengsle. 7 65 For å få hengsle med forskjøvet bakplate selges platene løse og byttes ut med platen på 3711. Dusjbeslag Dusjbeslag for 6 10 mm herdet glass. Z 3711 Justerbar hengsle Messing 50 55 90 70 90 35 Z 3713 65 Justerbar hengsle 18 55 Messing 50 90 70 90 7 65 For å få hengsle med forskjøvet bakplate selges

Detaljer

Trykk, mønster og design

Trykk, mønster og design Trykk, mønster og design Tekst og bilder av Hilde Degerud Jahr Utgitt av Kunst i Skolen 2013 Fotografier, illustrasjoner eller tekst må ikke reproduseres eller benyttes i andre sammenhenger. www.kunstiskolen.no

Detaljer

VIKTIG! OPPBEVAR GULVBORDENE I ROMTEMPERATUR I MINIMUM 48 TIMER I UÅPNET EMBALLASJE, FØR LEGGINGEN TAR TIL.

VIKTIG! OPPBEVAR GULVBORDENE I ROMTEMPERATUR I MINIMUM 48 TIMER I UÅPNET EMBALLASJE, FØR LEGGINGEN TAR TIL. 1 av 7 LEGGEANVISNING VIKTIG! OPPBEVAR GULVBORDENE I ROMTEMPERATUR I MINIMUM 48 TIMER I UÅPNET EMBALLASJE, FØR LEGGINGEN TAR TIL. Romtemperaturen må være minimum 18 C (før og under legging). Relativ luftfuktighet

Detaljer

GRAVSTEIN OG TILBEHØR

GRAVSTEIN OG TILBEHØR Prisliste 2015 GRAVSTEIN OG TILBEHØR www.ellingardmonument.no Inkludert i prisen for nye gravstein er ett navn i lakk, ferdig oppsatt med sokkel og søknad om godkjenning. Alle priser er inkludert mva.

Detaljer

Skaper løsninger MONTERINGSVEILEDNING GARDEROBEINNREDNINGER

Skaper løsninger MONTERINGSVEILEDNING GARDEROBEINNREDNINGER Skaper løsninger MONTERINGSVEILEDNING GRDEROBEINNREDNINGER 14655-2 - 4000 NØDVENDIG VERKTØY FOR MONTERING: Vinkel, vater, meter, skrutrekker, blyant og evt. bor. NB! Du finner også filmer på www.langlo.no

Detaljer

Av Anne-Kirsti Stensø, Kennel Bouviax Klippe-/trimmeveiledning for BOUVIER DES FLANDRES

Av Anne-Kirsti Stensø, Kennel Bouviax Klippe-/trimmeveiledning for BOUVIER DES FLANDRES Av Anne-Kirsti Stensø, Kennel Bouviax Klippe-/trimmeveiledning for BOUVIER DES FLANDRES Vi starter med en nybadet/fønet hund. Dette for å spare verktøy/utstyr og fordi det er lettere å klippe/forme pels

Detaljer

Har du råd til ikke å eie en Kreg lommehullsjig.

Har du råd til ikke å eie en Kreg lommehullsjig. Har du råd til ikke å eie en Kreg lommehullsjig. Se forandringen vi gjorde på dette kjøkkenet med enkle verktøy som alle kan bruke... Innledning Med overskriften Har du råd til ikke å eie en Kreg lommehullsjig

Detaljer

Installasjon. Knauf utvendig vegg med AQUAPANEL Technology Inside. Be certain, choose AQUAPANEL

Installasjon. Knauf utvendig vegg med AQUAPANEL Technology Inside. Be certain, choose AQUAPANEL Installasjon Knauf utvendig vegg med AQUAPANEL Technology Inside Be certain, choose AQUAPANEL AQUAPANEL SEMENTBASERT PLATE OUTDOOR DEN VÆRBESTANDIGE OG IKKE-BRENNBARE SEMENTBASERTE PLATEN FOR UTVENDIG

Detaljer

B.f. 253. Kvinnherad. Rosendal Baroniet Vannskader januar 2011. Vurdering av tilstanden etter istandsettingen. Oktober 2011

B.f. 253. Kvinnherad. Rosendal Baroniet Vannskader januar 2011. Vurdering av tilstanden etter istandsettingen. Oktober 2011 NIKU. Oppdragsrapport. nr.246/2011 B.f. 253. Kvinnherad. Rosendal Baroniet Vannskader januar 2011. Vurdering av tilstanden etter istandsettingen. Oktober 2011 Jon Brænne Rosendal. Rom 115. Baronens soverom.

Detaljer

Montering enkel dør - venstre & høyre Montering dobbel dør

Montering enkel dør - venstre & høyre Montering dobbel dør Les hele veiledningen før du installerer dør S700. Kontroller at produktet ikke er defekt og at pakken er komplett. Dersom du oppdager feil eller mangler, vennligst ta kontakt med din forhandler. Følg

Detaljer

MONTERINGSANVISNING FOLIE

MONTERINGSANVISNING FOLIE MONTERINGSANVISNING FOLIE Rengjøring Alle overflater skal betraktes som skitne og skal avfettes med løsningsmiddel før montering av folie. Anbefalt fremgangsmåte; 1. Ta godt med rensevæske på en klut og

Detaljer

Krøppelspill Til Brødrene af Sand

Krøppelspill Til Brødrene af Sand Krøppelspill Til Brødrene af Sand Av Karsten Mæhl HFS rapport nr. 6-2006 Hardanger Fartøyvernsenter Rapport nr. 6-2006 Hardanger Fartøyvernsenter Juni 2006 ISSN 1503-9927 2 Krøppelspill I begynnelsen av

Detaljer

Robert Bosch GmbH. Skjenk. Unik design. Skjenk Individuelt blikkfang som også byr på praktisk oppbevaringsplass: Skjenk i tidsriktig materialmiks.

Robert Bosch GmbH. Skjenk. Unik design. Skjenk Individuelt blikkfang som også byr på praktisk oppbevaringsplass: Skjenk i tidsriktig materialmiks. Skjenk Unik design. Skjenk Individuelt blikkfang som også byr på praktisk oppbevaringsplass: Skjenk i tidsriktig materialmiks. 1 Innledning Materialkombinasjonen gjør det unikt! Med denne skjenken gir

Detaljer

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Åse Eriksen januar 2015 Fragment 30, 26h, 36, 38, 77 og 12L1 er brukt i forsøket, egne foto og Sofie Kraft sine tegninger. Silken i Osebergfunnet

Detaljer

KHO -M og PHO -M -DØRER

KHO -M og PHO -M -DØRER 2 (7) 1. DØRER MED TERSKEL, MONTASJE MÅL Y Horisontal smyg for lys åpning ø 5,5 x 38 VAK B X X Terskelplate A Y Vertikalt smyg av lys åpning VAL Wronic ø 4,2 x 25 Fonsterknings plate Popnagle ø 3,2 x 8

Detaljer

91298 SOFT COTTON MINI BOMULL E C

91298 SOFT COTTON MINI BOMULL E C 91298 SOFT COTTON MINI BOMULL E C B D A K H I J G F C Versjon 1 91298 ISKIOSK GARNKVALITET Soft Cotton (100 % Bomull. Nøste ca. 50 g = 80 m) Mini Bomull (100 % Bomull. Nøste ca. 10 g = 34 m) GARNALTERNATIV

Detaljer

Salonglys. Deilig avslappende Salonglys Lys er viktig for stemningen. Denne flotte lyskassen passer perfekt i en behagelig, lun atmosfære.

Salonglys. Deilig avslappende Salonglys Lys er viktig for stemningen. Denne flotte lyskassen passer perfekt i en behagelig, lun atmosfære. Salonglys Deilig avslappende Salonglys Lys er viktig for stemningen. Denne flotte lyskassen passer perfekt i en behagelig, lun atmosfære. 1 Innledning Denne kule lyskassen passer perfekt i en lun stue.

Detaljer

Veggholder. Organisasjonstalentet Veggholder Bort med rotet! Veggholderen er den perfekte oppbevaringsplassen for alt som ligger slengt rundt omkring.

Veggholder. Organisasjonstalentet Veggholder Bort med rotet! Veggholderen er den perfekte oppbevaringsplassen for alt som ligger slengt rundt omkring. Veggholder Organisasjonstalentet Veggholder Bort med rotet! Veggholderen er den perfekte oppbevaringsplassen for alt som ligger slengt rundt omkring. 1 Innledning Skap, skuffer og hyller hører fortiden

Detaljer

EIDSFOS HOVEDGÅRD - RESTAURERING AV HOVEDDØR RAPPORT OG ANVISNINGER Bente Bjerknes og Ragnar Kristensen, februar 2010

EIDSFOS HOVEDGÅRD - RESTAURERING AV HOVEDDØR RAPPORT OG ANVISNINGER Bente Bjerknes og Ragnar Kristensen, februar 2010 EIDSFOS HOVEDGÅRD - RESTAURERING AV HOVEDDØR RAPPORT OG ANVISNINGER Bente Bjerknes og Ragnar Kristensen, februar 2010 Revidert... Rapporten vil komplettes med flere foto. 1 TEGNING MED MARKERING AV ULIKE

Detaljer

INKOGNITOGATEN 1, 0258 OSLO

INKOGNITOGATEN 1, 0258 OSLO NIKU OPPDRAGSRAPPORT 86/2012 INKOGNITOGATEN 1, 0258 OSLO Konservering av veggmalerier av Bernhard Folkestad Anne Apalnes Ørnhøi Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736

Detaljer

STRIKKEFASTHET. Pinnenr i oppskriften er kun et forslag. Frg 5: 2641 Beige melert Frg 6: 3461 Brun melert Frg 7: 6662 Sjøgrønn

STRIKKEFASTHET. Pinnenr i oppskriften er kun et forslag. Frg 5: 2641 Beige melert Frg 6: 3461 Brun melert Frg 7: 6662 Sjøgrønn 232 Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt. Kun Dale Garn skal brukes til Dale Garns design. Designene er utviklet spesielt

Detaljer

Kvernes stavkirke. Undersøkelse og behandling av interiør og inventar i kirkerommet

Kvernes stavkirke. Undersøkelse og behandling av interiør og inventar i kirkerommet NIKU Oppdragsrapport 256/2011 Kvernes stavkirke. Undersøkelse og behandling av interiør og inventar i kirkerommet Tone M. Olstad, Hanne Moltubakk Kempton, Susanne Kaun, Anne Apalnes Ørnhøi Detalj fra altertavlen

Detaljer

Monteringsanvisning Solid

Monteringsanvisning Solid Monteringsanvisning Solid På Solid 12,5 sammenføyes sokkelprofilene med aluminiumsplaten innvendig i profilen. De andre modellene har hel profil. Husk å ta diagonalmål av sokkelen. De to målene må være

Detaljer

Monterings- og vedlikeholdshåndbok for FRITID SAUNADØR WWW.DOORIA.NO 2011-05

Monterings- og vedlikeholdshåndbok for FRITID SAUNADØR WWW.DOORIA.NO 2011-05 Monterings- og vedlikeholdshåndbok for FRITID SAUNADØR Monteringsanvisning Viktig informasjon Du trenger: Sekskantnøkler 3 mm og 5 mm, Lodd, Skrutrekker/elektrisk skrutrekker Hvis trevegg: 8 skruer (min.

Detaljer

Håndholdt XRF som dokumentasjons- og undersøkelsesmetode ved fargeundersøkelser av interiører

Håndholdt XRF som dokumentasjons- og undersøkelsesmetode ved fargeundersøkelser av interiører Håndholdt XRF som dokumentasjons- og undersøkelsesmetode ved fargeundersøkelser av interiører Tekno-SIS arbeidspakke WP2e Susanne Kaun (konservator, prosjektleder) og Hanne M. Kempton (konservator) Innhold

Detaljer

:skaper løsninger MONTERINGSVEILEDNING GARDEROBEINNREDNINGER. NØDVENDIG VERKTØY FOR MONTERING: Vinkel, vater, meter, skrutrekker, blyant og evt. bor.

:skaper løsninger MONTERINGSVEILEDNING GARDEROBEINNREDNINGER. NØDVENDIG VERKTØY FOR MONTERING: Vinkel, vater, meter, skrutrekker, blyant og evt. bor. MONTERINGSVEILEDNING GARDEROBEINNREDNINGER NØDVENDIG VERKTØY FOR MONTERING: Vinkel, vater, meter, skrutrekker, blyant og evt. bor. NB! Du finner også filmer på www.langlo.no som viser montering av en del

Detaljer

NIKU Oppdragsrapport 1/2012 A 189 Tromøy kirke. Konservering av altertavle, prekestol og skriftestol. Nina Kjølsen Jernæs

NIKU Oppdragsrapport 1/2012 A 189 Tromøy kirke. Konservering av altertavle, prekestol og skriftestol. Nina Kjølsen Jernæs A 189 Tromøy kirke Konservering av altertavle, prekestol og skriftestol Nina Kjølsen Jernæs Nattverden etter konservering. Foto: Lindstad 2011 2 NIKU Oppdragsrapport 1/2012 Forord Til: Riksantikvaren Fra:

Detaljer

Monteringsanvisning. Peseq veggfeste

Monteringsanvisning. Peseq veggfeste Monteringsanvisning for Peseq veggfeste 1 Forberedelser til montering Peseq redningsline skal kun benyttes i nødsituasjoner. I en nødsituasjon finnes det ikke tid til å forberede seg. Faren for at man

Detaljer

Captain Dønvig s Life-saving Globe

Captain Dønvig s Life-saving Globe 2009 Captain Dønvig s Life-saving Globe Tilstands Rapport: DØNVIG S LIFE-SAVING GLOBE Skåtøy Vel prosjekt i samarbeid med Follo Museum Tor Verner Dønvik Skåtøy Vel 16.12.2009 1. Innledning Skåtøy Vel s

Detaljer

Faste partier og malskårne partier.

Faste partier og malskårne partier. Faste partier og malskårne partier. Karmytterbredde/-høyde = hullmål i rammen Toleranse bredde: +0 5 mm Toleranse høyde: +5 5 mm Kontroller alltid at du har fått med riktig antall artikler før du begynner

Detaljer

Baby Treng reiseseng. Bruksanvisning

Baby Treng reiseseng. Bruksanvisning Baby Treng reiseseng Bruksanvisning Les denne bruksanvisningen nøye før bruk. Advarsel: Dersom du ikke følger instruksjonene i bruksanvisningen, kan det føre til skader og mulig kvelning. Bruk aldri ekstra

Detaljer

A 360 Hessdalen kirke

A 360 Hessdalen kirke Rapport Konserveringsavdelingen 01/2009 A 360 Hessdalen kirke Behandling av altertavle. Barbro Wedvik Fig. 1: Sentralfelt, før behandling. Foto: B. Lindstad, 2007. Prosjektopplysninger Prosjektperiode:

Detaljer

Start med å åpne programmet ved å trykke på ikonet GIMP 2 på skjermen eller under startmenyen.

Start med å åpne programmet ved å trykke på ikonet GIMP 2 på skjermen eller under startmenyen. 1 Tegne i GIMP Det er flere måter å tegne på i Gimp. Man kan bruke frihåndstegning, og man kan bruke utvalgsverktøy. Man kan også hente opp bilder som kan manipuleres med ulike verktøy. Åpne Gimp Start

Detaljer

Monteringsinstruks Eventyrlig

Monteringsinstruks Eventyrlig Monteringsinstruks Eventyrlig Alle våre kasser er merket med rødt på skruene på den siden de skal åpnes. For å spare tid kan det lønne seg å skru skruene bare nesten helt ut og la dem stå i lokket når

Detaljer

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 81/2015 A206 HOLUM KIRKE. Rensing og retusjering av panelmaleri på galleribrystning. Anne Apalnes Ørnhøi

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 81/2015 A206 HOLUM KIRKE. Rensing og retusjering av panelmaleri på galleribrystning. Anne Apalnes Ørnhøi NIKU OPPDRAGSRAPPORT 81/2015 A206 HOLUM KIRKE Rensing og retusjering av panelmaleri på galleribrystning Anne Apalnes Ørnhøi Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum,

Detaljer

Rasestandar og historien Om Alaskan Malamute

Rasestandar og historien Om Alaskan Malamute Rasestandar og historien Om Alaskan Malamute Rasestandar: Opprinnelsesland/ hjemland: Helhetsinntrykk: Viktige proporsjoner: USA En av de eldste arktiske trekkhunder. Kraftig og substansfull med dypt bryst

Detaljer

Flytende/2-lock WOOD

Flytende/2-lock WOOD LEGGEANVISNING Flytende/2-lock WOOD FORUTSETNINGER Flytende legging innebærer at parkettgulvet ikke skal festes (dvs. spikres eller limes) til undergulvet. Gulvet skal kunne bevege seg fritt etter forandringene

Detaljer

Brukerhåndbok RUBY. Bojo as. Akersbakken 12, 0172 OSLO. Utgave 0311

Brukerhåndbok RUBY. Bojo as. Akersbakken 12, 0172 OSLO. Utgave 0311 Brukerhåndbok RUBY Bojo as Akersbakken 12, 0172 OSLO Tel 23 32 75 00 Faks 23 32 75 01 www.bojo.no post@bojo.no service@bojo.no support@bojo.no Utgave 0311 2 Innholdsfortegnelse RUBY... 1 Innholdsfortegnelse...

Detaljer

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 1. 5. trinn Del C: Notatark til kartleggingsleder Elev: Født: Skole: Klassetrinn: Kartleggingsleder: Andre til stede: Sted og dato for kartlegging:

Detaljer

Turny bladvender Brukerveiledning

Turny bladvender Brukerveiledning Turny bladvender Brukerveiledning Generelt om Turny elektronisk bladvender...2 Tilkobling av Turny...2 Installasjon...3 Montering av bok/tidsskrift...4 Bruk av Turny...4 Aktiviser vippefunksjonen...5 Mulige

Detaljer