ÅRSBERETNING LNM. Perioden

Transkript

1 ÅRSBERETNING LNM Perioden

2 Innhold Innkalling / Dagsorden s. 3 Årsberetning: s. 4 Virksomheten 2011 s. 5 Årsregnskap 2011 s. 16 Arbeidsbudsjett 2012 s. 17 Revisors beretning s. 19 LNMs vedtekter s. 21 Valg av varamedlem s. 23 2

3 Innkalling til Årsmøte i Landsforeningen Norske Malere Torsdag 29.mars kl Sted: Galleri LNM, Kongens gt. 2 Kl.17.30: Fullmakter registreres frem til (to pr. person) OBS: Kun medlemmer som har betalt kontingent er stemmeberettiget. Dagsorden 1. Valg av møteleder, 2 referatgodkjennere og tellekorps 2. Godkjenning av dagsorden 3. Årsberetning Årsberetning fra styret med handlingsplan og regnskap for 2011 og arbeidsbudsjett for Revisors beretning 5. Valg av revisor Styret anbefaler av Vardens Revisjonskontor gjenvelges. 6. Valg av varamedlem 7. Eventuelt Styret og administrasjonen LNMs styremedlemmer oppnevnes av LNMs årsmøte for 3 år av gangen. Styret består av 5 medlemmer og 2 varamedlemmer. Styret har i perioden bestått av: Styreleder: Nina Refsnes fra , da hun gikk ut i permisjon grunnet midlertidig ansettelse i Norsk kulturråd. Nestleder Jens Hamran overtok styreledervervet fra Styremedlemmer: Jens Hamran, Thomas Sæverud, Anne Vistven, Tove Worum. Varamedlemmer: Marius Martinussen og Crispin Gurholt. Styret har i perioden hatt 6 styremøter og 5 dagers juryering. Administrasjonen: Agnethe Berentsen (daglig leder), Hilde Herming og Patricia Tveter, (formidlingskonsulenter) vikar for Kari Ane Golf som kom tilbake Magnus Bognerud (50% galleriassistent). Birgitta A. Dahl ( hospitant fra ). Gallerivakter: Øyvind Haaland, Ragnhild Dorothea Dannevig. Regnskapsfører: Unni Skjønhaug Revisor: Per-Arne Auster, Vardens Revisjonskontor. Opplysninger etter regnskapsloven Arbeidsmiljøet anses som godt. Blant LNMs ansatte var 2 kvinner i hel stilling, 1 kvinne (hospitant) i 30%, og en mann i 50% stilling. Sykefraværet har i perioden blant de ansatte vært minimal. LNMs virksomhet medfører verken forurensing eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø. LNMs lokaler ligger i Oslo sentrum. LNMs styre har i perioden bestått av tre kvinner og to menn. 3

4 Handlingsplan LNM skal aktivt søke å påvirke kulturpolitiske vedtak som angår maleri og billedkunst. LNM skal sørge for å holde en løpende dialog med sentrale beslutningstagere i kulturpolitiske spørsmål. LNM skal følge opp funnene i levekårsundersøkelsen og styrke malernes interesser bl.a. ved å overvåke ressursfordelingen i etterkant. LNM skal fortsette å gi informasjon til medlemmene via hjemmesider og nyhetsbrev. LNM skal gjennom styret arbeide for å styrke administrasjonens rammevilkår. LNM skal arbeide kontinuerlig for å opprettholde et faglig høyt nivå i formidlingen av billedkunst i galleriet. LNM skal gjennom utstillingsprogrammet sørge for å vise godt maleri innenfor et bredt spekter av sjangere. LNM skal fortsette arbeidet med å integrere kunstnere fra landets etniske minoriteter i foreningen. Nye medlemmer i kalenderåret LNM har i løpet av 2011 fått 24 nye medlemmer: Anne Marte Archer, Gudveig Berger Walthinsen, Kjersti Bergesen, Ragna Bley, Camilla Chmiel, Nina Grieg, Lina Kristin Holm, Tor Hvamen, Soroush Kamyab, Aage Langhelle, Kine Lillestrøm, Hege Lønne, Jeannie Ozon Høydal, Nina Resch, Thomas Rummelhoff, Tiril Schrøder, Mari Slaattelid, Eli Skatvedt, Torunn Skjelland, Lisa Stålspets, Hans Thorsen, Torgrim Torve, Hanneline Visnes, Mikael Øye Hegnar. 4

5 Utstillinger 2011 Galleri LNM hadde 11 utstillinger i Av disse var 8 separatutstillinger, en utstilling med tre utvalgte kunstnere, den andre med to kunstnere. I juni måned hadde vi i tillegg en stor juryert gruppeutstilling med 11 medlemmer under tittelen Alt skulle gå bra. Fem av utstillingene tok i 2011 utgangspunkt i vårt to-årige kunstformidlingsprosjekt for barn, Øyet som ser - støttet av Norsk kulturråd - hvor utstillende kunstner og LNMs formidlingskonsulent har holdt workshop. Sett under ett avspeiler utstillingene det store mangfoldet som LNMs 650 medlemmer representerer, både når det gjelder uttrykk, formgrep og materialbruk, men også med hensyn til alder og bakgrunn. Januar: Pekka Persson, Mesic Rus, Jone Skjensvold Unstable Structures Galleri LNM presenterte i januar tre distinkte kunstnerstemmer til årets første utstilling. Persson, Mesic og Skjensvold jobber med forskjellige materialer og innfallsvinkler for å belyse temaer som tvetydighet, tilhørighet, forflyttelse, makt og symboler. Kunstnerne arbeidet sammen i planleggingsfasen med verkenes relasjoner i forhold til hverandre, slik at utstillingen som helhet styrket fornemmelsen av ustabile strukturer. Pekka Persson (f.1956) presenterte kunstverk i forlengelse av tidligere arbeider hvor han undersøker relativitet i billedspråket, nærmere bestemt det å befinne seg på to steder samtidig. Rus Mesic (f.1956) med bakgrunn fra Bosnia, presenterte tegninger og objekter som deler av en installasjon. Motivene satte spørsmål rundt tilhørighet, forflyttelse og makt, både fysisk og mental. Lengselen etter et tapt sted. Jone Skjensvold (f.1967) har jobbet med prosjektorientert kunst de siste to tiårene, der bruk av logoer og symboler har vært både tema og virkemiddel. I denne utstillingen tematiserte han fraværet av symboler. Objektene bestod av utskårne former og negative flater, og maleriets bruk av farger og penselstrøk ble redusert til homogene overflater i hvitt og svart. Februar: Erlend Smidt Lysaker U.T Galleri LNM kunne i februar presentere Erlend Smidt Lysakers (f.1984) debututstilling i Oslo. Smidt Lysakers bilder er små utdrag av en historie. Verkene til Smidt Lysaker er naivistiske og stiliserte i sin fremstilling og gir et stille, men ladet innblikk i hverdagslige situasjoner. Smidt Lysaker: Så jeg har valgt å bli hjemme kan man kanskje si, og se på hva som er her gjennom å male. Det er en måte å reflektere på, se verdiene i sitt eget liv, eller en måte å akseptere at livet er som det er enten det fremstår ganske hverdagslig eller eventyrlig. Det finnes også en nostalgi i bildene, de er ikke bare laget for å reflektere og se på seg selv, men også for å minnes. Bildene uttrykker en lengsel etter å komme hjem igjen, til et liv i fred og ro hvor det hverdagslige og kjente er det eneste man ønsker seg. Mars: Elisabeth Maria Toften The Space between Galleri LNM kunne i mars presentere Elisabeth Maria Toftens (f.1978) første separatutstilling. Toftens verk viser tydelige organiske motiver satt inn i en fortettet atmosfære med underliggende uro. Toften beskriver i sine malerier tematiske spenninger mellom mennesker 5

6 og objekter. Hun arbeider med et billedspråk der formen tekstur på hår, klær og planter kan leses som bildets innhold. Ved å skape former der noe fremmed trer frem, synliggjør hun det sanselige og materielle som omgir mennesker, og skaper et både fremmed og velkjent univers. Hun plasserer mennesker og planter i et forhold til hverandre som gir mellomrommene stor betydning. Gjennom figurenes overdrevne detaljer oppstår det et absurd og forvirrende rom mellom dem. Toften tar også i bruk en spesiell type lyssetting, der lyset ofte oppstår i selve figuren, uten en eller to bestemte lyskilder. Ved å gå fra det helt lyse til det mørke når hun beskriver en form, skaper hun objekter som står i en sterk dialog til hverandre. April: Christian Hoel Skjønhaug Wanderlust April-utstillingen Wanderlust var en presentasjon av Christian Hoel Skjønhaugs (f.1972) nyeste malerier. Kunstneren kalte utstillingen et bildedikt, hvor helhetsinntrykket ble både en enhetlig, og på mystisk vis fragmentert komposisjon. Skjønhaugs bilder er abstrakte i betydningen ikke-representerende, som følge av at han forsøker å holde tilbake assosiasjonene til figurene som fremkommer i bildene. Idet man ikke så lett knytter navn eller ord til det som trer frem for øyet, kan glimtvise forbindelser med dypere lag av bevisstheten oppstå. Selv sier han: "Jeg har behov for å ikke vite hvordan jeg skal lage bildene, og heller ikke hva jeg maler. Her støtter jeg meg til en tanke av filosofen Martin Buber, om at kunstverket blir til uten kunstnerens godkjennelse. Ved å avvise eller forstyrre representasjonen, allegoriene og symbolene, drives prosessen fram mot bilder som ikke representerer noe annet enn seg selv. Bildet er ferdig når jeg gjenkjenner noe jeg ikke vet hva er. Mai: Knut Benjaminsen All this is that Galleri LNM presenterte i mai Knut Benjaminsens (f.1980) første separatutstilling All This Is That. Utstillingen var et dykk i et kunstnerisk prosjekt som spenner over et vidt register av teknikker og innfallsvinkler: fra små, taktile artist-books, til abstrakte akvareller i storformat; fra antydende studier og fragmenter til strenge, koloristiske oljemalerier. Små enheter befolker Knut Benjaminsens bilder. Benjaminsen har utviklet en metodisk og seriell arbeidsmåte hvor han forfølger en opprinnelig visuell idé gjennom å formulere den i prosessuelle regler som blir bestemmende for utførelsen. Fremgangsmåtens insisterende monotoni gir arbeidene en meditativ karakter, som utfordres av en form for planlagt vilkårlighet. I sin strenghet kan de også minne om vitenskapelige testoppsett; høysensitive modeller konstruert for å registrere de minste utslag. Juni: Alt skulle gå bra Peter Mohall, Sten Are Sandbeck, Bente Louise Aas, Astrid Findreng, Bjørn Tore Stavang, Nina Torp, Francis Enebeli, Anne-Karin Sundquist, Dora Bendixen, Christopher Fjeldstad og Natasja Askelund Gruppeutstillingen i Galleri LNM i juni hadde en urovekkende tematikk, og fremstod bare uker senere som et ondt varsel. Tendensen ble observert høsten 2010, da styret i Landsforeningen Norske Malere gjennomgikk et stort materiale i forbindelse med søknader 6

7 om separatutstilling. Påfallende mange verk hadde apokalyptiske stemninger, og tema for årets medlemsutstilling ble bestemt: Alt skulle gå bra. Utover disse stikkordene ble det ikke lagt andre føringer; teknikk, materiale, uttrykk og innfallsvinkel var opp til kunstnerne selv. Hele 117 kunstnere sendte inn arbeider til juryering, med stor variasjon i teknikk og uttrykk. 11 kunstnere ble plukket ut, og utstillingen viste bredde og variasjon innen maleri, objekt, digital 3D-animasjon og installasjon. Tilnærmingene varierte, og slik ble det oppsummert i presseskrivet i juni: Den snikende redselen, en ubehagelig visshet om at noe forferdelig galt er i gjerde. System er ute av kontroll, lammende angst, klaustrofobi, møte med seg selv i galskapen. Alarmen som går. Ulykken som inntreffer. Smellet. Sammenbruddet. Omgivelsene som vakler. Foruroligende landskap og øredøvende stillhet. Alle i beredskap. Vi vet at det verste kan skje, at terror eller alvorlig sykdom kan ramme, livet kan gå i stå. Det vil angå oss alle, mentalt eller fysisk, det vil angå våre nærmeste, våre naboer. Det kan like gjerne oppstå i det trivielle og hverdagslige, som i det strukturelle verdensomspennende. Når ulykken inntreffer og katastrofen et faktum, står vi brått i en annen tilstand enn for ett sekund siden. Først i ettertid vil vi kunne begripe, tolke og forstå. August: Ingrid Bergliot Welhaven Andar na zunga på evig vandring Ingrid Welhaven (f.1930) besøkte Angola i 2000 og 2008 ; den første gang mens det var borgerkrig i landet, den andre gangen etter at freden var kommet. Brytningene mellom en gammel og tradisjonell kultur og en ny globalisert verden inspirerte henne til augustutstillingen Andar na zunga på evig vandring. Maleriene laget hun på grunnlag av fotografier fra oppholdene. Det tradisjonelle livet i enkle hytter på landsbygda sto i sterk kontrast til det urbane bylivet, hvor vestlige klær og livsstil var mer dominerende. Som symbol på den nye verden brukte hun enkle, geometriske former som bakgrunn. Hun har bestrebet seg på å få til et samspill mellom mennesket og den konstruktivistiske bakgrunnen. Fargene er valgt ut fra stemningen til modellen, og malemåten er fri i strøkene, men bunden i formen. Formprinsippene er abstrakte, fargebruken avstemt. Store størrelser settes opp mot mindre. Det hele i et vektstang-prinsipp hvor hver form i bildet skal ha et kontrapunkt i samspill med andre former for å få en variert rytme i flate og linjespill. September: Aase Gulbrandsen Siri Kollandsrud Aase Gulbrandsen (f.1927) var i september tilbake med kulltegninger, pasteller og oljemalerier, og med et billedspråk som er blitt hennes umiskjennelige signatur: øyeblikk av inntrykk, skyggeaktige skisser, spor av erfaring. Med kullstift, pastellkritt eller frodige strøk av olje utforsker hun tilværelsen. Aase Gulbrandsen vil være tilstede i sine bilder, og motsetter seg kjølig intellektualisering. Bildene er kommet til henne som impulser underveis, og leveres videre, ikke som ferdige tanker, men som stemninger og berøringer. Motivene er ofte hentet fra hennes nære omgivelser. Hun har en rik produksjon bak seg og uttrykker seg uanstrengt på tvers av medier med et bredt spekter av teknikker. Siri Kollandsrud (f.1963) viste en installasjon av oljemalerier og heklede objekter med beslektede former som tok spranget fra maleriet og ut i rommet. Kollandsruds objekter er organiske former som henger rotløse ned fra taket, som i en drømmeaktig verden; blomster og visne tulipaner som krøller seg i finurlige former og tørre farger. Med bakgrunn i undringen over det absurde og motsetningsfylte i hverdagen, undersøkes plantens potensial som bilde på den levende organismens kraft. Maleriene har et narrativt abstrakt formspråk og en luftig og sterk koloritt, med en bevegelse som synes å kunne fortsette utover 7

8 billedkanten. Penselføringen er lekende og undersøkende og veksler mellom det pastose og det laserende. Det er fargen som er drivkraften. Oktober: Peder K. Bugge Re-form Utstillingen Re-form presenterte nye arbeider av Peder K. Bugge (f. 1971). Han er utdannet ved kunstakademiet i Bergen og bor vekselvis i Berlin og på Tjøme. Bugges kunst er preget av hans interesse for form og farge. Rom enten som et utsnitt av en større helhet, eller som et overblikk over et større abstrakt rom. Farge ofte store fargekontraster satt opp mot hverandre med svarte flater som skaper et vakuum mellom de ulike fargeflatene. Arbeidene på denne utstillingen var forankret i en nonfigurativ tradisjon og kan knyttes opp til 1950-talls konkretisme, spesielt den svenske kunstneren Olle Bærtling og den norske maleren Gunnar S. Gundersen. I sine nonfigurative malerier utforsker og utfordrer Bugge det todimensjonale og flate billedrommet. Bugges tilnærming til maleriet er analytisk. Han tester fargens og flatens mulighet for å fornye seg. Med få grep og enkle virkemidler konstruerer han komplekse billedrom. Motivene i bildene er forankret i kunstnerens fantasi. De omsettes i bildene i form av geometrisk strengt oppbygde fargeflater som stanger mot hverandre eller bryter ned billedrommet i en virvel av ulike synsvinkler og retninger. Ved å sette sammen ulike perspektiver modellerer Bugge svimlende og dynamiske landskaper, en alternativ verden som leker med vår visuelle persepsjon. Verkenes titler har en metaforisk klang og tilfører en poetisk dimensjon til de ellers formelt stramme verkene. November: Heidi Marie Wien Red Checkered Heidi Marie Wien (1980) viste i utstillingen Red Checkered i november malerier som fokuserer på en konstruert virkelighet som befinner seg et sted mellom den reelle og den abstrakte verden. Bildene er blottet for mennesker, men bærer spor av aktivitet og tidligere nærvær. Et gjennomgående motiv er vinduer som er tildekket. De improviserte løsningene som dekker vindusflatene hindrer direkte sollys, innsyn eller utsyn. Papp og treplater erstatter knust eller manglende glass. Løsningene er midlertidige og materialene er hverdagslige, billige og lett tilgjengelige. En falleferdig stabel med møbler, bygningsmaterialer og madrasser, en tom hylleseksjon som delvis har kollapset. Alt stuet vekk for en uviss tidsperiode. Lokalene bærer preg av fravær og anonymitet. Et gjentakende element er rutenettet, som har en solid forankring i modernismen. Rutenettet kan sies å representere en demokratisk, ikke-hierarkisk fordeling av billedflaten. Dette understreker at flaten er absolutt. Wien ønsker å fremheve motsetningsforholdene mellom dybde og flate, abstraksjon og figurasjon. Videre sier hun om sin arbeidsmetode: Jeg bruker vinduene i atelieret som et «lysbord», hvor jeg utforsker materialenes gjennomsiktighet, overlappinger og komposisjon. Resultatet forandrer seg med lysforholdene ute og inne. Desember: Peter Mohall Works Med utstillingen Works presenterte Mohall (f.1979) i desember arbeider fra perioden Målet var å vise utviklingen i hans kunstneriske uttrykk, og å gjøre publikum kjent med de ulike arbeidsmetodene og motivkretsene i hans produksjon som, tross ung alder, er ganske omfattende. En strømning av visuelle inntrykk angriper betrakterens sanser når man stiller seg foran Mohalls bilder. Maleriene i ulike formater inntar vår personlige sfære 8

9 og trenger inn i underbevisstheten. Under bildenes kaotiske overflate bestående av ovale abstrakte former, skjuler seg et dyktig penselarbeid og en stor malerisk bevissthet. Hvert bilde er et fotorealistisk malt utsnitt av virkeligheten, basert på nøyaktige observasjoner, med abstrakte elementer som invaderer billedoverflaten. Bilder fra utstillingene: Unstable Structures Persson, Rus og Skjensvold; Erlend Smidt Lysaker; Elisabeth Maria Toften; Christian Hoel Skjønberg; Knut Benjaminsen 9

10 Bilder fra utstillingene: Astrid Findreng; Aase Gulbrandsen / Siri Kollandsrud; Peder K. Bugge; Heidi Marie Wien; Peter Mohall, Ingrid Welhaven 10

11 Annen virksomhet Øyet som ser Vårt barneverksted Øyet som ser, hadde fem arrangementer i Prosjektet har med støtte fra Norsk kulturråd vært en del av LNMs satsning mot barn i to år. Med utgangspunkt i fem av de aktuelle utstillingene som er referert ovenfor har kunstnerne arrangert verksted for barn. Den enkelte kunstner har i samråd med LNMs formidlingskonsulent brukt sin egen utstilling som utgangspunkt for å lære barna å forstå kunstens byggeklosser: Form, farger, materialbruk, flate, komposisjon etc. Kursene har vært åpne for alle, og tilbakemeldingene har vært svært gode. Mange av barna har vært med på flere av kursene og vi ønsker å videreutvikle prosjektet. 30. april: Ingenting og maleri med Christian Hoel Skjønhaug, i samarbeid med LNMs formidlingskonsulent, Hilde Herming. 15 deltagere. Her ville kunstneren vise barna sin egen arbeidsmåte; å male noe som ikke er noe, men som kan bli til noe etter hvert. Mange lot seg inspirere av Skjønhaugs store fargesterke, nonfigurative malerier. Første trinn var å øve seg på papir; blande primærfarger og rense pensler. Neste trinn var å male direkte med akryl på lerret, blande farger, tilsette mer vann, la maling renne på lerret - kort sagt - se hva som skjer. De ferdige verkene kunne tas med hjem. 26. mai: Farger i bevegelse med Knut Benjaminsen, i samabeid med LNMs formidlingskonsulent, Hilde Herming. 19 deltagere. Kan farger bevege seg? Kan motiv bli til av seg selv? Vi maler med vann og ser på hvordan fargen beveger seg og forandrer seg. Kunstneren presenterte forskjellige måter å jobbe på med vann og farge på akvarellpapir. Som i forrige verksted var det ikke valg av motiver som sto i fokus, men selve teknikken. Barna eksperimenterte, tydelig inspirert av kunstnerens veiledning. Akvarellene ble avslutningsvis rammet inn og tatt med hjem. 24. september: Er maleri kun en flate på vegg? med Siri Kollandsrud, i samarbeid med LNMs formidlingskonsulent Patricia Tveter. 18 deltagere. Målet var her å utvide barnas forståelse av bilder utover den tradisjonelle oppfatningen av malerier som todimensjonale flater som henger på en vegg. Kollandsrud tok utgangspunkt i egne objekter som hang fra tråder i taket og inspirerte barna til å gå i gang med egne ting; forme objekter ved hjelp av fargede ark, silkepapir, plastelina, piperensere og lignende. Ferdige objekter ble avslutningsvis installert i galleriets kommisjonsavdeling hvor foreldre og publikum kunne glede seg over barnas ferdige verk. 19. november: Perspektiv i maleri med Heidi Marie Wien, i samarbeid med Patricia Tveter. 10 påmeldte, 5 deltagere Årets fjerde verksted besto i å lære barna enkle grep i forhold til komposisjon. Ved å klippe ut gjenstandene som skulle limes inn i bildene, testet de ut plassering i rommet, overlapping og størrelser. Heidi Marie Wien ville gjøre barna bevisst på hvordan bildene kan bygges opp ved hjelp av overlapping og perspektiv og på det vis etterligne det virkelige rommet. Utgangspunktet skulle være et sted som alle er godt kjent og fortrolig med; eget rom. Under Wiens ledelse lærte barna hvordan de konstruerte et rom etter reglene for perspektiv. Hun hadde med en egen modell som hjalp dem i den forberedende fasen; når rommets grunnplan skulle tegnes. Det brede utvalget av materiale, ga dem mulighet til å utfordre egen fantasi og sette eget preg på verkene. 11

12 03. desember: Vi lager julekort med Peter Mohall, i samarbeid med LNMs formidlingskonsulent Patricia Tveter. 12 deltagere Det siste av årets barneverksteder, var et bonusspor for barna, da julen nærmet seg og vi hadde en del restmateriale til overs etter årets fire planlagte verksteder. Målet for verkstedet var å gjøre barna bedre kjent med begrepene abstraksjon og figurasjon, ta dem i bruk i ett og samme bilde og utforske fargepaletten. Peter Mohall fortalte først barna hvordan han selv arbeidet frem verkene i sin egen utstilling av malerier og malte skulpturer. Deretter ble barna vist eksempler på materiale de kunne bruke. De fikk fritt velge både fargen og størrelsen på kortene og materialene de ville bruke. Resultatet ble en samling av varierte motiver og teknikker som videreførte Mohalls arbeidsmetode på en spennende måte. Ved verkstedets avslutning ble alle bildene samlet og vi laget en utstilling. Da deltagerne ble hentet viste de utstillingen til familien og tok med seg sine egne julekort hjem. Det kom mange gode tilbakemeldinger fra foreldrene om verkstedet: en unik mulighet til å møte kunstnere og få veiledning og motivasjon. Det ble også fremhevet at det pedagogiske ikke hadde overstyrt den kunstneriske utfoldelsen, og LNM ble sterkt oppfordret til å videreføre satsningen til neste år. LNM Forum LNM Forum ønsker at billedkunstnere ikke bare skal delta i den offentlige debatten, de skal også initiere den, formulere problemstillinger og legge premisser for diskusjonen. LNM har i 2011 gjennomført to arrangementer på Litteraturhuset. Begge trakk fullt hus og igangsatte engasjerte diskusjoner. Det første arrangementet som gikk av stabelen 12. januar tematiserte Kunstnerpsyken, og ble presentert i Årsberetningen for Det andre arrangementet Kunstens grenser og provokasjonens kunst fant sted 24. november. Sara Sørheim (DN) ledet diskusjonen mellom Morten Traavik, Håkon Gundersen (kulturredaktør i Morgenbladet) og Bo Krister Wallström (seniorrådgiver KORO). De gikk inn i debatten om kunstens grenser fra hvert sitt ståsted: Kunstnerens, kulturredaktørens og oppdragsgiverens. Arrangementene har trukket mennesker fra mange ulike fagfelt, samtidig som medlemmenes behov for et levende debattforum midt i offentligheten er blitt en realitet. Satsingen på LNM Forum vil bli videreført. Nyhetsbrev Fire ganger i året sender LNM ut et nyhetsbrev til medlemmene. Det formidles nå via e-post, og er også å finne på LNMs hjemmesider. Nyhetsbrevet blir sendt pr. post til de av våre medlemmer som ikke har nett-tilgang. Medlemmene blir fortløpende informert om aktuelle saker som angår galleriet og foreningen. LNM fortsetter med å styrke nærværet i sosiale medier og er til stede på Facebook, Underskog og sender ut informasjonsmateriale på 110- listen. Digital kunstnerdatabase LNMs konsulent Magnus Bognerud har i det siste halvannet året arbeidet med å digitalisere LNMs medlemsarkiv. En database har blitt utarbeidet i løsningen Filemaker og litt over 600 medlemmers billedmateriale og cv`er er lagt inn. Vi jobber med å ajourføre materialet og vil etter hvert gjøre arkivet tilgjengelig i våre lokaler. På sikt håper vi også å implementere det via våre nettsider for slik å gjøre våre medlemmer synlige for eventuelle formidlere og andre interesserte. Prosessen videreutvikles i 2012, hvor arkivet stadig vil vokse med nye verk. Nettsider LNMs hjemmesider er fortsatt i utvikling. Vi har nå inngått et samarbeid med designeren Henrik Haugan for å få et helhetlig formspråk til alt informasjonsmateriale. Haugan er blant landets fremste kunstbokdesignere, og vil bidra til å styrke den visuelle profilen ytterligere. 12

13 Omvisninger LNM får regelmessig besøk av kunstskoler og kunstinteresserte skoleklasser som får omvisning etter ønske. Kunstpausen Arrangementet er nå et fast innslag til hver utstilling i Galleriet. Dette er en uformell månedlig sammenkomst på dagtid hvor interesserte kan komme innom for få seg en kaffe og møte kunstneren(e) bak utstillingen. I løpet av de to timene arrangementet varer er kunstneren og LNMs formidlingskonsulent disponible for spørsmål og samtaler. Målgruppen er her primært kollegaer og bedrifter i kvadraturen, som har anledning til lunchbesøk. Omvisninger i kvadraturen LNM har i samarbeid med andre grunnorganisasjoner og gallerier i kvadraturen startet omvisninger i foreningenes visningssteder: Tegnerforbundet, Norske Grafikere, RAM galleri, Norske Kunsthåndverkere, Galleri Format og Galleri LNM er med på arrangementene. Kristine Fresvig fra RAM galleri startet omvisningene i oktober Tanken er å gi nytt publikum oversikt over de ulike kunstinstitusjonene gjennom en gallerivandring i Kvadraturen. Arrangementet i oktober trakk mange mennesker, og omvisningene fortsetter i 2012, hvor også felles annonsering er en del av samarbeidet. Kulturnatt 2011 LNM deltok nok en gang på Oslo Kulturnatt fredag 16. september. I samarbeid med RAM galleri ble det arrangert kunstquiz med premier donert av Torso Vulkan, Filminstituttet og Forlaget Press. En presentasjon av Siri Kollandsrud og Aase Gulbrandsens utstilling ble ledsaget av varm suppe som ble servert gjennom hele kvelden. Slike arrangementer bidrar til å trekke et nytt publikum til galleriet, og er av stor verdi for formidlingen til kunstfremmede. Leilighet i Berlin Flere av våre medlemmer har i løpet av perioden benyttet seg av muligheten til å leie leiligheten som LNM disponerer i Berlin. Også i 2012 vil medlemmene kunne søke om rimelig opphold i en av Europas viktigste byer for ny kunst. 13

14 Bilder fra: Kulturnatt, LNM Forum og Øyet som ser 14

15 Utstillingsprogram 2012 JANUAR: FEBRUAR: MARS: APRIL: MAI: JUNI: AUGUST: SEPTEMBER: OKTOBER: NOVEMBER: DESEMBER: Ingvild Kjær Tofte Julio da Silva Andreas Glad Terje Finnsen Mikael Nilsson Tema, gruppe Emma Wright, Tine Aamodt Aleksi Wildhagen Gisle Utgarden Trine Kampmann Jensen Tema, gruppe Fagpolitisk arbeid Norske Billedkunstneres 11. ordinære landsmøte gikk av stabelen i Oslo 20. og 21. mai. LNM deltok med en stor og samlet benk på 8 delegater. En viktig sak under landsmøtet var forslag til endring av stipendkomiteens sammensetning. Sentralstyret i NBK sitt forslag vant frem, og komiteen består dermed av 10 medlemmer som representerer et bredest mulig utvalg av fagteknikker. Nominasjonskomiteen ble vedtatt utvidet fra tre til fem personer. En annen viktig sak under landsmøtet var valg av nye kandidater til ulike tillitsverv. Fra LNM ble Esther Maria Bjørneboe gjenvalgt til sentralstyret. Annine Qvale ble valgt inn som vara i nominasjonskomiteen, og Per Formo ble valgt inn i styret for Vederlagsfondet. I tillegg ble Anne Biringvad fra BOA, som også er medlem i LNM, valgt inn i sentralstyret, og Trine Røssevold fra BKMR, - hun også medlem av LNM, ble vara i sentralstyret. Annen møtevirksomhet Styreleder og daglig leder deltok på møte 5. september mellom kunstnerorganisasjonene i Oslo og byens kulturkomite på Rådhuset i forbindelse med arbeidet med en kommunal strategiplan for det visuelle feltet. Kunstnerorganisasjonene hadde enes om et felles innspill til kommunen etter et forberedende møte 30. august, der styreleder også deltok. Nina Refsnes deltok fra LNM på to rådsmøter på Kunstnernes Hus, 20. juni og 26. september. Rådet er ressursgruppe for styret og stab på Huset, og dets viktigste oppgave er å finne og velge medlemmer til styret på Kunstnernes Hus. 15

16 Regnskap

17 Arbeidsbudsjett

18 Noter 18

19 Revisors beretning 19

20 20

21 Vedtekter Landsforeningen Norske Malere / Galleri LNM 1. Formål Landsforeningen Norske Malere / Galleri LNM er en selvstendig, partipolitisk uavhengig organisasjon som skal arbeide for: a) Å trygge malernes faglige, sosiale og økonomiske kår b) Å stimulere malerne til større aktivitet og høyning av den kunstneriske kvalitet c) Å bedre kontakten mellom billedkunst og publikum, og å øke samfunnets bruk av billedkunst. 2. Organisasjonstilhørighet a) LNM er en grunnorganisasjon i Norske Billedkunstnere (heretter NBK) og er bundet av NBKs vedtekter. b) Vedtak fattet på NBKs landsmøte er bindende for LNM og LNMs medlemmer. 3. Medlemskap a) Alle norske yrkesaktive malere kan bli medlem av LNM, såfremt de oppfyller de til enhver tid gjeldende opptakskriterier. b) Opptak skjer ved søknad til LNMs styre c) Utenlandske malere kan bli medlemmer når de er fast bosatt i Norge, samt oppfyller de gjeldende opptakskriterier. 4. Forhandlingsrett / avtalerett Medlemskap i LNM medfører at det enkelte medlem gir fullmakt til LNM til å representere seg i forhandlinger og ved inngåelse av avtaler med stat, fylke, kommuner og andre institusjoner. Fullmakten gjelder generelle avtaler og omfatter innen de rammer NBKs vedtekter eller landsmøtet trekker opp også avtaler om rett til bruk av medlemmenes verk som er utgitt, offentliggjort eller overdratt eksemplar av. Medlemskap i LNM medfører at det enkelte medlem gir LNM fullmakt til å representere seg i forhandlinger og ved inngåelse av avtaler på faglige områder som bare angår LNM. 5. Årsmøtet a) Årsmøtet er LNMs høyeste myndighet. Det avholdes hvert år innen utgangen av mars måned, og kunngjøres minst 2 måneder tidligere. I år hvor NBKs landsmøte avholdes, skal årsmøtet avholdes på et tidspunkt som gjør det mulig å overholde fristen for innmelding av saker til NBKs landsmøte. b) Årsmøtet skal behandle årsmelding og regnskap, fremlagte forslag fra styret eller fra medlemmer som er korrekt fremmet, samt hvert år å velge medlemmer til styret. c) Forslag som medlemmer vil ha tatt opp på årsmøtet må sendes styret minst 1 måned før årsmøtets dato. Alle forslag og dokumenter som skal behandles på årsmøtet skal sendes medlemmene 14 dager i forveien. d) Årsmøtet er beslutningsdyktig når det er lovlig innkalt. e) Hvert medlem kan ha inntil 2 skriftlige stemmefullmakter. Alle fullmakter skal kontrolleres og registreres før årsmøtet åpnes. f) Beslutninger fattes ved alminnelig flertall når vedtektene ikke krever noe annet. g) Årsmøtet velger delegater til NBKs landsmøte. 6. Nominasjonsutvalg a) Årsmøtet velger hvert år et nominasjonsutvalg på 3 medlemmer som har til oppgave å finne flest mulig egnede kandidater til LNMs styre. b) Forslag fra medlemmer på forespurte og villige kandidater kan sendes LNM inn 1 måned før årsmøtets dato. c) Til valg på nominasjonsutvalg godtas benkeforslag. 7. Styret Styret har ansvaret for LNMs økonomi og daglig drift, inkludert foreningens formidlingsvirksomhet. Styret oppnevner kandidater til innkjøpskomiteer og andre verv, og ivaretar opptak og juryering. Styret har ansvar for driften av administrasjonen og fastsetter fullmakter for denne. 21

22 a) LNM har et styre på 5 medlemmer og 2 vararepresentanter. b) Leder og styremedlemmer velges på årsmøtet for tre år av gangen. Leder velges separat. c) Valg på styreleder og styremedlemmer skjer skriftlig. d) Styret konstituerer seg selv med hensyn til valg av nestleder. 8. Ekstraordinært årsmøte a) Ekstraordinært årsmøte kan innkalles av styret eller etter krav fra minst 1/10 av medlemmene. b) Kun den eller de saker det blir krevet ekstraordinært årsmøte for, kan behandles. c) Beslutninger fattes etter samme regler som ordinært årsmøte. d) Innkalling med sakspapirer må sendes medlemmene senest 14 dager i forveien. e) Hvis 1/10 av medlemmene krever ekstraordinært årsmøte, må disses navn stå under innkallingen. 9. Medlemsmøter Medlemsmøter innkalles av styret og uttaler seg om om de saker som styret eller medlemsmøtet tar opp. Medlemsmøtets uttalelser er rådgivende for styret. 10. Kontingent a) Kontingenten til LNM fastsettes av årsmøtet og disponeres av LNMs styre. b) Kontingenten til NBK fastsettes av NBKs landsmøte og disponeres av NBKs sentralstyre. c) Begge kontingentene innkreves av NBK. d) Ubetalte kontingenter fører ved årets slutt og etter skriftlig varsel til opphevelse av medlemskap i LNM. Styret kan i spesielle tilfeller, og etter skriftlig søknad, innvilges utsettelse. 11. Uravstemning a) Viktige saker kan avgjøres ved uravstemning når årsmøtet eller styret ønsker det. b) Styret kan ikke bruke uravstemning for å sette årsmøtevedtak ut av kraft. Landsomfattende uravstemninger som er bindende etter NBKs lover, er også bindende for LNM og LNMs medlemmer. 12. Oppløsning a) Til beslutning om oppløsning av LNM kreves 2/3 flertall på ekstraordinært årsmøte som må innkalles med 3 måneders varsel. b) Besluttes LNM oppløst, og har dens medlemmer på siste årsmøte ikke med 2/3 flertall av de fremmøtte bestemt noe annet, går LNMs midler over til å være et offentlig legat under navnet Landsforeningen Norske Maleres Stipend- og Støttefond. Dette bestyres av et styre oppnevnt av NBK, som med hensyn til utdelinger av inntektene innhenter uttalelser fra Den Nasjonale Jury, og som forplikter seg til å påse at midlene går til malere. 13. Vedtektsendringer a) Forandringer av disse vedtekter krever 2/3 flertall på årsmøtet. b) Vedtektsendringer trer ikke i kraft før de er godkjent av NBKs landsmøte. 22

23 Vara: kandidat til valg Geir Yttervik (f. 1955) Norge er i en særstilling i Europa når det gjelder utdanning og støtteordninger.høy profesjonalitet preger også unge ny-utdannede kunstnere. Skolene har ivaretatt en høy faglighet igjennom kriser innenfor en næring som er så konjunkturutasatt. Norge har en høy faglighet i mange ledd. Når det gjelder institusjoner og formidling er det fremdeles mye som kan gjøres. Det er store utfordringer å knytte nye publikumsgrupper til institusjonene.bli viktige aktører og meningsdannende. Jeg stiller til valg som vara,fordi jeg ser på formidling som en veldig viktig oppgave med utfordringer,både pedagogiske og med en nødvendig aktualisering av kunstens irrasjonalitet og nødvendighet.ikke minst maleriet,som lenge har vært underlagt en streng selv-justis og tilpassning,og kommersialisering, som det er mye av ellers i samfunnet. Jeg har min utdannelse fra akademiet i Oslo.Har sittet i mange verv og vært lærer siden begynnelsen av 90 tallet. Sitter nå i stipendkomiteen. Har stilt ut i både private gallerier og i flere kunstnerdrevne gallerier. Arbeider nå fram imot utstilling i overlyssalen i Kunstnerforbundet. Har vært trofast mot maleriet som medium,uten å tenke at jeg er konservativ av den grunn. Ser at det fremdeles er mulig å tenke nytt og utfordrene uten at det går på bekostning av seriøsitet og tradisjon. 23

24 CV Geir Yttervik Født i 1955 Bosatt i Oslo Utdanning SHKS (avdeling for grafisk design) nåværende Khio og 1985 Statens Kunstakademi (maleriavdelingen) nåværende Khio Separatutstillinger 2013 Kunstnerforbundet,overlyssalen Oslo 2012 Heimdal Kunstforening Trondhjem 2011 Galleri Langegården Bergen Bærum Kulturhus Sandvika Säffle Kunstforening. Silvénska villan Säffle, Sverige 2008 Galleri Trafo, Asker 2007 Kronstad Hovedgård, Bergen 2002 Kunstnerforbundet Oslo 1996 Galleri K Oslo 1994 Ålesund Kunstforening Ålesund 1993 Tegnerforbundets Galleri Oslo Drøbak Kunstforening Drøbak Galleri K Oslo 1991 Oslo Kunstforening Oslo 1989 Tegnerforbundets Galleri Oslo 1987 UKS Oslo Kollektiv/gruppeutstillinger 2010 SPECTRE med Thomas Fallstad,Marianne Wiig Storaas og Kenneth Alme Galleri Christian Torp Statens Høstutstilling. Oslo Grense/Gräns med Rustan Andersson,Bengt-Göran Flood. Staffan Jofjell, Kristinehamn Konstmuseum Kristinehamn,Sverige SALONG 2010 Oslo 2009 Statens Høstutstilling Oslo Whale Carpaccio, kuratert av Lars Monrad Waage, Forgotten Bar Berlin 2009 Kunstnerforeningens jubileumsutstilling, Oslo Rådhus Oslo 2009 Landskap,Galleri Henrik Gerner, Moss 2005 Gutta på Tur, Arvika Konsthall Arvika,Sverige 2003 Norske Bilder, Galleri Brandstrup Oslo 2002 Norske Bilder, Galleri Brandstrup Oslo 2000 Museum Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst Oslo Norske Bilder, Galleri Brandstrup Oslo 1999 Galleri K Oslo Norske Bilder,Galleri Brandstrup Oslo Søvn Galleri G.U.N Oslo 1998 Galleria Flandria Tanger, Marokko ,14.Povazka Galeria Zelina, Slovakia 1994 Northland Festival Edinburgh, Skottland 1993 Homage,Trondhjem Kunstforening Trondheim 1992 Statens Høstutstilling UKS Vårutstilling 1991 Nettopp ankommet, Museet for Samtidskunst Oslo Windblow Symposium, Nida Vilnius, Litauen Norske Bilder, Galleri Brandstrup Oslo 24

25 1990 Kunsten å tegne, Kunstnernes Hus Oslo Ultima Thule Finland,Ungarn 1989 Statens Høstutstilling Oslo 1986 Statens Høstutstilling Oslo Between Generations,Bloomsbury Gallery London Offentlige innkjøp/samlinger Nasjonalgalleriet Museet for Samtidskunst Norsk Kulturråd Astrup Fearnley Museet for Samtidskunst Statoils Kunstsamlinger Norges Bank Sørlandets Kunstmuseum,Kristiansand Utsmykkinger Innkjøpt til Universitet I Bergen med maleri 2008 Kommunegården, Sandvika i Bærum Refsnes Gods, Moss Stipendier GI Statens Garantiinntekt BKH Arbeidstipend 2010 Vederlagsfondet 2009 Statens 3- årige arbeidsstipend BKH Arbeidsstipend 3-årig BKH Arbeidsstipend, 1- årig 2002 Ingrid Lindbaeck Langaards Stiftelse 2007 Bærum Kommunes Kulturstipend Statens Kunstnerstipend Billedkunstnernes Vederlagsfond 1999,2000,2001 Statens Reisestipend 1998 Statens 3- årige arbeidsstipend Prosjektstøtte Symposium Windblow i Litauen. Etterutdanning for kunstnere, Introduksjon til filmkunst Opphold Skandinavisk Forening, Roma 25