Kjære alle beboere på Borgen!

Transkript

1 Desember 2011

2 Kjære alle beboere på Borgen! Dette året har det skjedd en god del i området til Borgen Vel. Noe av det vil dere finne fine artikler om i årets avis, men det er ikke plass til alt. Derfor følger en liten årsoppsummering her: Året startet litt turbulent med at kommunen leide ut grendehuset til Asker Somali Community Club uten å informere nabolaget skikkelig. Slike saker er alltid vanskelige og for å få til godt samarbeid mellom nye naboer er informasjon og kommunikasjon en forutsetning. Når informasjonen fra kommunen i denne saken var knapp, ble den dessverre mer tilspisset enn ønskelig. Etter at beslutningen var et faktum ble Asker Somali Community Club tatt godt i mot i området og trives i dag i Grendehuset. Vi har også fått erfare svært god dialog med kommunen. Etter møte med Lene Conrad i Lene-timen, er vår idé om nærmiljø-stier tatt godt i mot med pengestøtte fra kommunen. Vi nærmer oss nå utsetting av skilt som viser forslag til korte turer i nærmiljøet. Borgen Vel har også arbeidet med å få nærområdet vårt renere, og setter opp skilt om å huske å bruke pose. Sammen med Borgenposten har en del mottatt et klistremerke som kan settes på restavfallsøppelkassen. På den måten viser man hundeeiere i området at det er greit at de kaster hundeposen sin der. Vi oppfordrer til å bruke dette for å bidra til et renere nærmiljø! En annen sak styret i år har brukt mye ressurser på, er å få til en avtale for området med en bredbånd-/kabel-tv-leverandør. Vi har sluttforhandlet med Get og fått en veldig god avtale, synes vi selv. Dette innebærer at vi har opprettet Borgen kabellag. Vi håper så mange som mulig slår til på denne, slik at du får billigere bredbånd og/eller kabel-tv. Tilbudet kan også benyttes om man allerede har avtale med Get i dag. Fjorårets Borgenposten tok for seg nærsenterutbyggingen som skal skje visà-vis Borgen Ungdomsskole. Siden den gang er det kommet et par nye forslag fra utbygger, der kommunen tydeligvis har en del innsigelser. Borgen Vel har vært aktive, vi har avholdt et eget møte om saken og hatt Arne Sunde fra Spor arkitekter på årsmøtet vårt. Nå har vi også og sendt inn et alternativt utbyggingsforslag, utarbeidet av arkitekt og nabo Borghild Holsvik, som rimer bedre med reguleringsplanen og utbyggingsplanen. Fortsatt har den kommunale behandlingen av saken ikke startet. Kjell Inge Røkke og Anne Grete Eidsvig har donert 20 ballbinger til Asker Kommune, og Borgen Vels søknad om ballbinge på vegne av elevene ved Hagaløkka skole ble innvilget. Når står ballbingen der, etter godt samarbeid med styreleder Gustav Gulliksen og dugnadsgjengen fra Hagaløkka Sameie. Enda en seier er at vi har fått på plass flere fartsdumper i Trettestykket, etter iherdig påtrykk og trafikkmåling de to siste årene. Ønsker du å følge kontinuerlig med på hva Borgen Vel arbeider med, besøk oss på www. borgenvel.no! Til slutt vil styret igjen takke Arne Helgesen, Solveig Øien Berg, Bente Solbakken og Elin Brusletto for fantastisk innsats i Borgenposten-komiteen i førjulsstria i år igjen. En god jul og et godt nytt år ønsker Trine Holand, Styreleder, Borgen Vel Styret i Borgen Vel Fra venstre: Helge Gjervik, Beate Kåresen, Frank O. Nygård, Jim R. Hansen, Lars Petter Berg, Trine Holand og Hans Erik Robbestad. Johan Grasmo var ikke til stede da bildet ble tatt. Borgenposten er en lokal avis som distribueres i Borgen Vel og Borgen Skogs sitt område. Den er utgitt av Borgen Vel. I redaksjonen sitter Arne Helgesen, Solveig Øien Berg, Bente Solbakken og Elin Brusletto. Opplag 2000 stk. Internettadresse: Epostadresse: styret@borgenvel.no 2 Foto: Tomas Frithjof Jakobsen

3 Ragnhild Simensen kjoledesigner med systue på Englagård Ragnhild Simensen bor på Borgen og jobber som lærer på Holmen skole i det daglige. Hennes store hobby er å sy og lage kreasjoner av forskjellige materialer aller helst av noe som har vært noe annet før. Kanskje har du sett en av kjolene hennes i nærmiljøet? Vi tok en prat med Ragnhild for å høre mer. - Hvordan fikk du denne store interessen for å sy? - Jeg har alltid likt å holde på med å lage og skape ting, og er fascinert av gamle skatter. Det å kunne lage noe som bare jeg har, er vel drivkraften og ideen bak «hobbyen» min. - Hvordan kom du i kontakt med Englagård (tidligere Borgentoppen barnehage)? - Jeg hadde behov for litt større plass, slik at alle sysakene kunne ligge til neste dag, og fikk høre om at Englagård hadde rom til leie. Englagård leier ut rom til leietakere som driver med forskjellige aktiviteter. Her er det kafé, stort sett åpen i helgene, og du vil også kunne oppleve diverse utstillinger. - Har du hatt noen utstillinger selv? - Ja, jeg har hatt et par utstillinger i galleriet på Englagård, Galleri E, samt Bogstad gård. Jeg fikk også en bestilling om å sy et par kjoler til HIV/AIDS dagen 1.desember, og det var en morsom utfordring! - Lager du bare til slekt og venner og deg selv, eller kan andre også skaffe seg en fin kjole fra deg? - Jeg selger jo selvfølgelig til slekt og venner, som du sier, men nå kan kjolene mine også kjøpes i butikkene Conzept på Grünerløkka og Smykker og Sånt i Vollen. Astrid H. Sagård Fra traust Mariusgenser til lekker og praktisk kjole Fra HIV/ AIDS-dagen, der Ragnhilds kondomkjole vakte stor oppmerksomhet (Foto: NRK Østlandssendingen) Ragga-design er spennende kjoler med hovedvekt på redesign. Ragnhild Simensen og Eva Kjeldsen står bak både design og produksjon, og er opptatt av tanken på miljøbevissthet også når det gjelder klær. Her kombineres kvalitetsstoffer med materialer hentet fra gamle klær fra slekt og venner. Designet er lekent og personlig, og du må ikke bli overrasket om du finner en humoristisk melding på ryggen eller en søt applikasjon på ermet. Hvert plagg har sjel, og når du tar på deg en Raggakjole vet du at det er ingen som har maken. Hver kjole bærer sitt eget unike design. Kjolene lages i flere størrelser, og har en gjennomarbeidet passform og kvalitet som gjør dem behagelige og brukervennlige. 3

4 Englagård et sted med mange muligheter I 2007 skrev vi i Borgenposten Dette er blitt et sted med masse muligheter, initiativtakerne har mange ideer, følg med!. Kunstkollektivet som ble etablert i 2007 av Tine Blix og Mari Jupskås huser i dag 17 personer. Jeg tok turen til Søndre Borgen for å finne ut hva som skjer der nå, fire år senere. I kaféen treffer jeg Mari og Tine. De forteller at i tillegg til bildende kunstnere som har atelier i husene vil vi finne to menn som komponerer musikk og skriver tekster. Senteret rommer også skrivestue for to forfattere, en keramiker, en smykkedesigner, en som lager installasjoner og to som jobber med Raggadesign. Raggadesign? spør jeg undrende. De forklarer at det er å sy om fra gamle klær, og på min runde rundt i husene fikk jeg se de flotte kjolene som var sydd om. Hudpleie Fra kafeen går jeg opp trappa og følger skiltet til Englagård Hudpleie. En deilig lukt møter meg når jeg åpner døra. Her treffer jeg eier og daglig leder, Vivi og Jeanette Rudolfsen, som nettopp har startet opp salongen. Jeanette forteller at hun er utdannet hudpleier og negledesigner, og at hun tidligere jobbet på Face it i Asker. Entusiastisk forteller Jeanette at de har brukt måneder på å etablere salongen på loftet med inventar og produkter. Jeg legger merke til hvor ryddig det er i alle hyllene. Rekke på rekke med for meg ukjente navn, men produktnavnet Dermalogia kjente jeg igjen. Etter nyttår skal Jeanette starte med kropps-shaping og jeg ser for meg en treningssal! Men neida. Dette er permanent fettfjerning uten kirurgi for ansikt og hele kroppen. Jeg lærer mange nye ord når jeg spør hva hun tilbyr; som diamantsliping, syrepeeling, innslusing av fukt, tenåringsbehandling med acne maskin. Fjerning av uønsket hårvekst får du også utført her på loftet. Etter praten bestiller jeg meg en time for ansiktsbehandling. Dette har jeg ikke gjort tidligere, og legger meg spent ned i stolen - eller er det sengen? Jeg blir spurt om relevante fakta før hudanalysen gjennomføres. Hudtype og tilstand blir kommentert, og ut fra dette får jeg en spesialtilpasset behandling. Dette var virkelig behagelig og avslappende, og ikke lett å komme opp fra stolen etter endt behandlingen. Som førstegangskunde ga dette virkelig mersmak, i hjemmekoselige omgivelser og til gunstige priser. Vil du lese mer, følg med på www. englagardhudpleie.no eller ta kontakt på tlf Tankefeltsterapi På vei inn i det andre huset møter jeg Hilde Kronstad, naboen min, og blir med inn på hennes kontor på loftet for å høre 4

5 mer om hva hun holder på med. Hilde er tankefeltsterapeut og har jobbet på Englagård allerede i et og et halvt år. Hva er tankefeltteknikker (TFT)? spør jeg. Det er en metode som kombinerer vestlig kognitiv tankegang med spørreteknikker for å avdekke problemer, og Østens kunn skap om kroppens energibaner. I akupunktur bruker man nåler på energipunktene i kroppen, mens man i TFT bruker lett fingerbanking mot de samme punktene. Jeg spør hvorfor hun begynte med tankefeltsteknikker, og Hilde forteller at hun slet med angst i 11 år og hadde prøvd mye for å få bukt med den. Ved en tilfeldighet kom hun over en bok om tankefeltsterapi, og leste deretter enda mer på nettet om denne formen for hjelp. Hilde forteller videre: Jeg tok kontakt med en Mads Uldal-terapeut, og kom til en hyggelig behandler. Etter bare 5 klokketimer ble jeg faktisk bra! Det vil si at for første gang på 11 år kunne jeg gå ut av huset uten angst. Før TFT kunne jeg ikke gå på Rimi engang! Behandlingen ga meg friheten tilbake, og jeg ble så fascinert at jeg begynte på utdannelsen for å få vite enda mer. Videre forteller hun at de gode tilbakemeldingene hun får gir henne energi og lyst til å jobbe videre 5 med fagfeltet for å hjelpe enda flere. TFT brukes ved blant annet slanking, smerter, dysleksi, søvnløshet og mye mer. Hilde er en godkjent og kvalitetssikret Mats Uldaltankefeltsterapeut. Om tankefeltsteknikkene kan hjelpe deg? Ta kontakt med Hilde på tlf , eller gå inn på På vei ut av huset treffer jeg på Anne Lise Zwaig som holder på å lage alternative julekuler til en installasjon. Anne Lise limer avisutklipp på kulene, og hvert utklipp har sin historie fra virkeligheten. Kafé hver søndag Jeg avslutter rundturen på kaféen, og får en herlig kopp kaffe laget fra kaffebønner dyrket i Tanzania, selvsagt merket Fairtrade. Kom innom på søndagsturen din, oppfordrer Mari. Kaféen drives idealistisk av jobbfellesskapet og er åpen hver søndag. Har du noe du vil vise fram, og trenger et sted i hyggelig fellesskap med andre, kan du komme innom og avtale med Tine eller Mari på tlf Det er utstillinger i Galleri-E helt fram til sommeren, bortsett fra i januar og februar. Kaféen er forresten til utleie, så trenger du et koselig og stemningsfullt lokale kan du ta kontakt. Nå venter alle på snø, og da skal det lages snømenn i hagen. Der finnes forresten den fredede eika med den sjeldne soppen eikehårskåla. Solveig Øien Berg

6 Gøy i gymsalen! Det er mandag, klokken er 16.50, og jeg har akkurat fått byttet sko og tatt frem musikken vi skal bruke da døra går opp og et forventningsfullt barneansikt titter inn. Jeg rekker så vidt å si «hei» før barnet løper inn med far i hælene. Raskt fylles salen opp av flere barn og lettere stressede mammaer og pappaer som løper, klatrer, prater sammen, og gjensynsgleden er stor. Salto, min lille turn-panda, og jeg setter oss i ringen sammen med alle barna og foreldrene. Alle barna får hilse på Salto og si navnet sitt før vi starter å løpe, hoppe, hinke, rulle, være trillebår og kjøre «karusell». Foreldrene har fått senket skuldrene og koser seg sammen med barna. En trollmann stikker også innom treningen, før vi finner frem alle apparatene som barna får klatre på, hoppe ned fra, balansere over Bukkene Bruse-broen, stupe kråke m.m. morgen begynner å spørre om når de skal på turning neste gang. Plutselig har 45 minutter gått og vi sender opp en turnrakett før vi går hjem. Det blir fort litt trangt i døra da en gjeng med 4-5 års gamle gutter og jenter er ivrige etter å komme i gang med sin trening. Aktivitetene er nesten de sammen som i timen før, men her er barna uten foreldrene. Timen går så altfor fort, og når vi samles i ringen til slutt, hører jeg: «Jamen, vi fikk jo ikke lekt «stiv heks!». Disse barna kunne fint holdt på en god stund til, men det er flere som vil trene, nå er det klasse sin tur. De trener etter NGTFs konsept Idrettens grunnstige, hvor det er 100 øvelser som skal læres og godkjennes, og på veien vanker det bronse, sølv, gullmerke og diplom i premie. Jentene, for det er dessverre bare jenter med denne høsten, har begynt å lære å stå på hodet, og de øver og øver og øver, og «Kathrine, se på meg!» høres mang en gang i løpet av timen. Når dette leses har vi akkurat avholdt vår årlige juleoppvisning, hvor alle gymnastene samles og viser frem noe de har trent på i høst. Tilsvarende oppvisning har vi i månedsskiftet april/mai, og det arrangeres også årlige Kretsturnstevner for barn (fra 6 år), ungdom og voksne. Ukas høydepunkt Som trener for denne flotte gjengen er det en fryd å se så mange barn og voksne slippe hverdagens bekymringer og stress en liten stund og bare ha det moro sammen. Og ikke minst få lov til å følge barnas utvikling og se mestringsgleden de så sterkt viser. Mange foreldre forteller at dette er ukens høydepunkt, og at barna allerede tirsdag 6

7 Gym og turn Spør du «mannen i gata» hva de tenker på når de hører begrepet «Gym og turn», vil nok majoriteten tenke konkurranseidrett, turn menn og kvinner og RG (rytmisk gymnastikk), hard og mye trening. Men majoriteten av oss i turnmiljøet holder på med det fordi vi synes det er moro, sosialt og god trening for alle aldre og mestringsnivåer. Og det er en idrett du kan holde på med fra du begynner å gå og til du blir 100 år. Gymnastikk og turn er det beste grunnlaget for all idrett. Det gir god kroppsbeherskelse, styrke, utholdenhet og koordinasjon. Og mange av dagens toppidrettsutøvere bruker turn og gymnastikk som en del av treningen sin. Trening for mange Aerobicpartiet er trening for voksne hvor man får trent kondisjon, styrke og bevegelighet. Vi trener til musikk, øvelsene tilpasses deltagerne og man kan velge den intensiteten man selv orker. Det er både menn og kvinner på treningen og vi har plass til flere. Oppvisningstroppen for voksne består av en gruppe damer som øver inn oppvisningsprogram og som reiser rundt på stevner i inn- og utland. I juli 2011 var vi deltagere på Gymnaestrada i Lausanne sammen med andre gymnaster fra hele verden, et av verdens største idrettsarrangement. Asker Turnforening har følgende partier på Rønningen Skole hver mandag: kl Gymlek med foreldre Kl Barneturn 4-5 år Kl Turn klasse Kl Aerobic/ sirkeltrening for voksne kl Oppvisningstropp for voksne I tillegg har vi tilbud i SFO-tiden på tirsdager. For mer informasjon om idretten og Asker Turnforening sitt tilbud: Kathrine Helgesen 7

8 Syv år i utlandet, men alltid hjem til norsk jul på Borgen Etter mangeårig skolegang i utlandet, lærer man virkelig å sette pris de norske juletradisjonene. Ikke en eneste jul er blitt feiret utenfor landets grenser, tradisjoner er bevart, velsmakende retter står på bordet og julemusikken er lite forandret siden barndommen. Jeg minnes stasen og stemningen ved å gå på skøyter på den lille banen på Trettestykket, tenne lysene på julerognen ved skøytebanen sammen med gode naboer og slalåmkjøring i Vardåsen. Førjulstiden på Rønningen Skole og Borgen Skole står også sterkt i minnet, med baking av lussekatter, tenning av adventslys og snøballkrig i friminuttene. Norsk student på amerikansk skole i Moskva For nesten syv år siden flyttet jeg til Russland under pappas utestasjonering. Jeg gikk tre år på den Anglo-amerikanske skolen i Moskva. Skolen rommet hele 62 nasjonaliteter. Det var forøvrig her jeg hadde Graduation i 2008, mottok IB Sertifikat og iført svart kappe kastet den firkantete studenthatten høyt til værs samtidig med medstudentene. Jeg deltok ivrig i elevaktiviteter, samlet inn donasjoner til barnehjem i Moskva, var på skolelaget i softball og fotball og var med i turneringer arrangert av internasjonale skoler i andre deler av Europa. Jeg var på Foran universitetet i Moskva 8

9 klassetur til Sankt Petersburg og badet i den iskalde Baikalsjøen i Sibir, der vi vandret langs jernbanelinjen til den transsibirske jernbanen. Julen i Moskva var fremmedartet. Det var vel så mye fokus på nyttårsaften, som på julen som kom i begynnelsen av januar. Julepynt i form av knall rosa, oransje, blått og glorete farger. Det blinket gatelangs i takt med lysene fra de store kasinoene og plastjuletrærne. Mitt første møte med landets kulde var da jeg i sterk snøstorm og mer enn minus tretti, med øynene lukket, forsøkte å gå til nærbutikken. Andre ganger var det ren idyll å merke stillheten senke seg da et hvitt teppe av snø la seg mens jeg trasket over den røde plass. Kreml sto knallrød mot den hvite snøen, og i det fjerne kimte klokkene til den store katedralen. Tidlig start og grønn førjulstid i London I 2008 ankom jeg studentbyen Kingston upon Thames i utkanten av neste metropol, London. Jeg tar nå det avsluttende året av et fireårig studium bestående av journalistikk, kommunikasjon og media. Da julen kom til London i år... når var nå det? Jo, mens løvverket ennå var knallgrønt og høsttegnet milevis unna, ble julelysene tent i Kingston og resten av London. Etter uker med kritiske kommentarer til mine engelske venner om at julen ikke er en årstid, men en høytid i slutten av desember, ble jeg selv bitt av basillen. Til tross for et kommersielt og hektisk preg, er det likevel en riktig hyggelig og god stemning i Londons førjulstid. 1. desember ble det store juletreet på Trafalgar Square i London tent, og «Ja vil elsker» sunget. Oppmøtet av nordmenn var enestående, og britene jublet som takk for den årvisse gaven gitt i takknemlighet for hjelpen under krigen. Den 17. november fikk jeg æren av å tenne juletreet i Kingstons hovedgågate (samme tre som Mr. Bean stjal i episoden der han dirigerte frelsesarme orkesteret). Fra Christmas pudding til tradisjonell norsk julemat En julestjerne er kjøpt, og julelys pryder vinduet på studiorommet mitt her i Kingston. Stearinlys skaper stemning, mens det på arbeidsplanen står ord i eksamensessayene. I butikkene bugner det av Christmas puddings, julekaker, og alt britene setter pris på i sine mattradisjoner. Mens julen på tredje måned ringes inn av Mariah Carey med All I want for Christmas is You og Wham med Last Christmas i høyttalerne på kjøpesentrene, strekker jeg meg stadig lengre opp i hyllene etter norsk laks, grovbrød og Jarlsbergost som de selger her. Savnet etter variert norsk mat har gnaget i alle disse år. Uansett gleder jeg med veldig til å komme hjem til Borgen 21. desember. Pappa kommer hjem fra utestasjoneringen i Houston samme dag (med Amerikakoffert?), og når familien igjen samles vil julefreden endelig kunne senke seg over barndomshjemmet på Trettestykket. Cecilia M.G. Rekdal 9

10 Loppemarked på Borgen Det er klar høstluft og lav sol fra nesten blå himmel. Det er snart november, og tid for høstens store loppebegivenhet på Borgen skole. Undertegnede debuterer som korpsmor og har satt av hele helga til dugnad. Kommentarene har vært mange: Stakkars deg, ja, jeg skal i alle fall ikke ha barn i korps Men vent - det er jo ikke synd på meg! Datteren min har stor glede av å snart beherske et blankt, flott instrument, og her står jeg og selger hamburgere i det fine været til mange fornøyde og hyggelige kunder. Hyggelig handel Det er så hyggelig å stikke innom når det er loppis på Borgen, sier noen forbipasserende. En treffer så mange naboer og kjente. Det er ikke så nøye om vi kjøper så mye, men vi tar oss en matbit og ser oss rundt. Nå føler jeg meg nesten som en innfødt her! Det er bra, smiler hun i det familien rusler videre. En bekjent kommer bærende på en stor blomstrete pappeske. Du skjønner, jeg har meldt meg på re-design-kurs i Oslo. Vi skal få tak i brukt tøy og stoffer som vi liker fargen på, og så er det meningen at vi skal sy nye klær av dem. Third-hand kalles det. Denne blå slåbroken skal bli til en OnePiece Dugnadsgjengen kan melde om godt vareutvalg og spesielt stor etterspørsel etter smånisser Loppesjef Kai Evensen er godt fornøyd med besøket - og med været til sønnen min, og denne store skinnjakken kan bli et skjørt til meg. En ungdom fra korpset ser etter pappa som jobber i elektroavdelingen. Hun har funnet den perfekte julegaven til lillebror. Kanskje pappa kan låne henne litt penger? En engasjert dame må låne litt lagerplass borte ved grillen. Hun holder på å bygge ny hytte og trenger passende inventar. Fillerye, kommode, et fargerikt syskrin og mere til stables på et trygt sted før hendene vaskes og hun er klar for en saftig hamburger. Viktig inntekt Noen kreative aspiranter er med i lekeavdelingen og lager sitt eget dokketeater. Kanskje det kan bidra til å øke omsetningen? Det kan komme godt med, for alle fritidsaktiviteter koster så også korps. Dette, og vårens loppemarked, er til sammen korpsets viktigste inntektskilde. Utgifter til dirigenter for aspiranter, juniorer og hovedkorps, samt noter og instrumenter skal dekkes, og medlemskontingenten ville blitt skyhøy om 10

11 ikke det var for loppemarkedene. Går det bra, kan vi også sponse litt på seminarer og korpsturer neste år, sier Kai Evensen, som er loppesjef i Borgen skolekorps. Vi har tatt oss noen få minutter pause i en av de mange sofaene som er til salgs på området, og jeg spør hvordan han synes det går. Jo, det er mange mennesker her, omtrent så mange som forventet, og været er godt, som vi alltid har hatt så lenge vi har vært her på Borgen. Vi er veldig fornøyde med å ha flyttet fra parkeringshuset i Asker, der vi var noen år tidligere. Her er det hyggelig med mange, mindre rom, hyggelig kafeteria og en møteplass ute. Det er primært folk i nærområdet som er målgruppen vår, og nå er vi innstilt på å utvikle loppemarkedet her og gjøre det bedre og bedre. Godt miljø Som far hva tenker man om det å ha barn i skolekorps? Korpset er et veldig godt fritidstilbud, synes jeg. Det er et godt miljø her på tvers av aldersgruppene. De store passer på de små, og barna har det veldig fint sammen. Det eneste er at vi ønsker oss flere gutter. Før het det jo guttemusikken, men nå vet jeg ikke hvor det har blitt av guttene. (Så dermed er oppfordringen gitt!) Og det der om at vi har så mye dugnadsarbeid det er en inngrodd myte, dessverre. Vi har ikke annet enn disse to helgene hvert år og det er virkelig hyggelig. Vi foreldrene tar i et tak sammen og får det til. Stor dugnadsinnsats Irene og sønnen Marius (juniortrommis) fra Borgen er helt enige. De står og selger julenips i avdelingen ting og tang. Det er kjempeartig å være med å jobbe, sier Irene. Det er mange hyggelige folk, både i dugnadsgjengen og blant dem som handler. En del vil gjerne prute litt vel mye, men korpset skal jo liksom tjene litt på dette, så vi prøver å være litt standhaftige, da. Og så var det kult å sove ute i natt, legger Marius til, som har vært med pappa ut og holdt vakt over møblene i to netter. Det var nok av gode sofaer å sove i, smiler han, og er bare bittelitt trøtt i dag. Vi selger de siste burgerne, vasker og rydder etter to dagers salg, og det føles godt når jeg rusler sliten, men fornøyd hjem søndag kveld. Jeg har følelsen av å ha vært med på en liten bit av noe stort for korpset, og ikke minst for nærmiljøet vårt og for miljøet. Jeg er glad at så mange har oppdaget at gjenbruk er miljøvennlig, økonomisk og trendy. Og så er det jo så trivelig! Elin Brusletto Noen av kundene ser etter helt bestemte varer. Andre kommer bare for å kikke eller slå av en prat. 11

12 Reidar Tangvald-Pedersen til minne Reidar Tangvald-Pedersen, Borgen gård, døde 8. februar i år, 95 år gammel. Reidar var født i 1916, vokste opp i Porsgrunn og kom fra en familie med røtter fra sjøfart og internasjonal handel. I unge år var Reidar aktiv i ski- og friidrett, og ble blant annet Telemarksmester i 110m hekk og i stafett. Da krigen brøt ut arbeidet han som ung skipsmeglerassistent i New York. I 1942 meldte han seg til tjeneste i det norske flyvåpen og ble utdannet i Little Norway i Canada. Etter ferdig utdannelse ble Reidar overført til Royal Air Force i England hvor han arbeidet med de superhemmelige radarstasjonene som varslet tyske flyangrep, V-1 og V-2 rakettene rettet mot London. Han hadde mange minner og opplevelser fra krigsårene i Amerika og England. Reidar ble hedret for sin innsats både av norske og engelske myndigheter og hele livet var han en ivrig forsvarsmann. Etter frigjøringen traff han sin Liv og de giftet seg i 1946 og flyttet inn på Borgen gård. Han fortsatte sitt yrke som skipsmegler i Oslo, men etablerte senere sitt eget meglerfirma med kontor i drengestua på Borgen gård, med spesialområde skipsmegling, salg og transport av trelast. Reidar engasjerte seg tidlig i Borgen Vel, og var mannen som like etter krigen fikk NSB til å bygge Bondivann stasjon under forutsetning at vellet bygget vei ned til jernbanelinjen. Reidar var også med på å stifte Lions Club Blakstad og sto senere som fadder for Lions Club Borgen i Han løste denne oppgaven på en fin og profesjonell måte, og LC Borgen ble en klubb det står all respekt av. Planleggingen av den store utbyggingen av Borgen Skog var et av Reidar Tangvald- Pedersens livsverk. Som grunneier hadde han et klart bilde av hvordan utbyggingen med 150 tomter skulle utformes. Han ønsket ikke blokker eller rekkehus, men eneboliger som skulle passe inn i det vakre og naturskjønne landskapet. Hans ønske var ingen hus på toppene, ingen trailere eller campingvogner lagret i havene, telefon- og TV-ledninger skulle legges i 12 bakken alt dette for ikke å skjemme området. Reidar var stolt av det trivelige og fine nabolaget et resultat av hans særdeles gode samarbeid med Asker kommune. Reidar var alltid blid, hyggelig og en utadvent person en gentleman og hedersmann som alltid ønsket å hjelpe andre. Han var glad i mennesker og meget samfunnsinteressert, og ble derfor et naturlig og sosialt midtpunkt i sitt nærmiljø. Hans gode humør smittet alltid over til dem han møtte og for disse ble dette en berikelse. Han stilte alltid aktuelle spørsmål, var samtidig flink til å lytte til andre, alltid positiv, men hadde klare meninger i samfunnsspørsmål. I tillegg til Reidars aktive og innholdsrike liv, var han preget av kjærligheten til landet, familien og Borgen gård. Familien har alltid betydd mye for ham, med stolthet av barn, barnebarn og oldebarn. Reidar hadde ikke noe usagt med noen og det lød aldri et vondt ord om andre mennesker. Han var en utrolig snill mann, alltid vennlig og imøtekommende, tolerant og interessert, tålmodig og raus. Han var ikke opptatt å stå i første rekke selv han var beskjeden av type og fremhevet aldri seg selv. Reidar hadde det privilegium å være frisk og aktiv nesten hele sitt liv. De siste årene ble han merket av alder og sviktende helse, men humøret forble det samme. Reidar Tangvald-Pedersen vil bli husket av alle som han møtte på sin vei, og ikke minst for de mange løft han gjennomførte i sitt nærmiljø. Borgen har mistet en av sine hedersmenn. Våre tanker går til Liv med et trofast ekteskap med Reidar i 64 år og til barna Brit og Siss med deres familier, barnebarn og oldebarn. Arve Wiborg

13 Vardeborg et levende gårdsbruk anno 2011 Mens gårdsbrukene og et titalls husmannsplasser på Borgen er lagt ned og nesten gått i glemmeboken, har Isachsens gård Vardeborg klart å stå imot alle angrep fra reguleringssjefer, kommunearkitekter og byråkrater. Vi kan fortsatt glede oss over å ha en levende bondegård som nærmeste nabo. Barn til og fra skole ser jeg stopper opp og slår av en prat med dyrene. Dette er en fin opplevelse på skolevei! Sola varmer over Vardeborg denne forsommerdagen. Dyrene på gården ligger og sløver og drøvtygger i bakkehellinga nedenfor våningshuset. De har alle forsynt seg godt av det duggfriske gresset i tidlige morgentimer. Snart skal alle dyrene på sommerferie. I hele tre og en halv måned skal de gå fritt og kose seg med variert og godt sommerbeite i Vestmarka. Vi veifarende som haster forbi på Borgenveien legger også merke til en kar som står midt ute i en stor potetåker. Det er Odd Isachsen som steller med årets potetavling. Med handredskap luker og fjerner han møysommelig alt ugress. Rad opp og rad ned. Her skal verken vassarve eller andre vekster få ta over og stjele næring fra spede potetspirer. En operasjon han gjentar både to og tre ganger om sommeren. Nysgjerrig går jeg bortom og slår av en prat. Odd retter ryggen og forteller beskjedent at i år har de bare satt poteter på fire dekar mot tidligere åtte. Han sier videre: Du skjønner at i disse lavkarbotider får vi ikke solgt potetene til menneskeføde slik som før. Mesteparten av potetavlingen går derfor til dyrefôr. Et godt tilskudd til buskapen som ellers fores kun med høy og grasprodukter. Etter at dyrene er dratt på fellesbeite i marka er det snart tid for første slåttonn. I god tid før sola snur er de første fôrballene høstet, og ligger som en perlerad bortetter åkerkanten. 13

14 Med stor viten forteller Odd at det trolig har bodd folk som har livnært seg på gården helt siden eldre jernalder. Altså helt tilbake til ca. 500 år før vår tidsregning. Fredete gravhauger og registrerte rester av stolpehus på del av eiendommen mellom Borgenveien og Jutemyrveien vitner om eldgammel bosetting på Borgen. Det er blitt sent på høsten, men vinteren lar vente på seg. De 18 oksene som var på beite i Vestmarka er for lengst hjemme igjen. Velfødde og flotte kom de tilbake. De som skal leve videre går fortsatt og beiter på jordet nedenfor våningshuset. Selv om kalenderen for lengst er bladd over til november, er det enda noen gresstuster å gomle på. Ytterligere to innhøstinger har resultert i hele 160 grasballer, som skal sikre vinterforrådet for dyrene på gården. Jeg banker på hos Odd, og blir som alltid godt mottatt. Varmen fra en solid vedovn luner godt i det sure høstværet. På veggene henger noen gamle bilder og minner om strevsomme ekspedisjoner fra polare strøk. Odd forteller at hans far, (polarforskeren Gunnar Isachsen), var nøye med å sørge for at alle viktige dokumenter og bilder som dukket opp etter 1914 ble overlatt nasjonalmuseet. Våningshuset brant dessverre helt ned til grunnen i 1914, og mange uerstattelige opptegnelser og observasjoner fra hans arbeid i arktiske strøk gikk tapt. Nåværende hovedbygning var med på Verdensutstillingen i Frognerparken i 1914 og innkjøpt derfra. Den har klart seg godt gjennom snart 100 år. Familiens historie Odd forteller at gårdsbruket er på ca 75 dekar. Herav 45 dekar dyrkbar mark. Han vokste opp på Vardeborg som nest yngst av en søskenflokk på åtte. Alle de eldre søsknene skaffet seg god utdannelse og det ble tidlig bestemt at Odd skulle overta gården. Tidlig krøkes som god krok skal bli!, heter det. Skal man drive gård så trengs det utdannelse og erfaring. Derfor fikk Odd seg sommerjobb på et lite småbruk i Uvdal i Buskerud i Her var det bratte bakker og ulendt, så ljåen var det naturligste redskap. Det ble mange tunge tak når høyet enten måtte bæres eller kjøres med hest og slede på bar mark. Det var trivelig og lærerike dager, men lønna var kun kost og logi. I enda tre somre tok han sommerjobb som ulønnet lærling for å skaffe seg jordbrukserfaring. I 1939 døde far, Gunnar Isachsen. Mor drev gården videre, mens Odd måtte ut i lønnet arbeide for å kunne skaffe kapital til gårdsdriften m. m. Skogen ble hans arbeidsplass under krigsårene, Tømmerfløting hørte også til og bidro til spennende dager. Skogskolen la grunnlaget for større utfordringer. Amerikansk skogsdrift fristet og Amerika ble hans arbeidsplass i mange sesonger fra 1945 til Det er så mye jeg har lyst til å spørre om. Odd legger vekt på at det er Øivind som eier og driver. Jeg hjelper jo bare til litt på gården, sier Odd beskjedent. Sønnen Øivind, som også har stor interesse for gårdsdriften, driver maskinell helårsdrift i skogen og setter stor pris på den gode hjelpen han får hjemme. Det er interessant å få vite mer om både gård og oppvekst. 14

15 I 1957 stiftet Odd familie og kunne avløse mor, Marie Steenstrup, som hadde drevet gården med stor innsats og omtanke i hele 15 år etter at hennes mann Gunnar døde. Odds kone Marta kom fra et lite småbruk i Sogn på Vestlandet. Sammen drev de gården. De satset på melkeproduksjon, bær, poteter og høy, samt ungdyr. Tidlig i 60-årene gikk de etter hvert over til ren kjøttproduksjon. Martas erfaring fra det lille småbruket hjemme viste seg å være til stor nytte. Hun vokste opp i en søskenflokk på 14 og hadde måttet lære seg å ta ansvar. Odd kan ikke få fullrost hennes uvurderlige innsats hjemme på gården mens han selv drev med skogsdrift. Etter lange dager i skogen var det godt å komme hjem om kveldene. Fjøsstellet var unnagjort og maten sto alltid klar på bordet, forteller Odd tankefullt. Etter at hans kjære kone Marta døde i 2002 fortsatte han som før med gårdens mange gjøremål. Traktor og maskiner er i dag uunnværlige. Han ler og rister litt på hodet når han tenker på den første traktoren som kom til gårds under krigen. Det var en én-sylindret Lanz Bulldog med 15 skovlehjul, som trengte 15 minutters oppvarming før den kunne startes. Dyrene er dog det viktigste på gården. De er alle av rasen Norsk Rødt Fe og får til en hver tid den beste omsorg. Fjøset, eller driftsbygningen, ble oppført i 1910 og har klart seg godt gjennom 100 år. Kalvene går inne på ferist og har tørre fine forhold i fjøset. De voksne oksene går fritt ut og inn hele året. Liggeplassene inne er belagt med halm. Denne skiftes ut daglig med greip, og er et tungt og krevende arbeid. Greit om det kom litt snø snart, så jeg kan få frest litt snø over høyballene. Det holder frosten ute og letter fôringen betraktelig., sier Odd og titter ut i tåka. Takk for beundringsverdig innsats! Både du og din sønn Øivind bidrar fortsatt til at Vardeborg gård er en viktig del av oppvekstmiljøet på Borgen! Måtte den siste bonden på Borgen fortsatt gå i arv og være et levende gårdsbruk i mange generasjoner! Arne Helgesen

16 Fra skisse til realisering Endelig kan vi stolt vise bildet av ny Bondivann bru som er under oppføring. Vi har i over 5 år hatt en midlertidig flytebru etter at hengebrua fra 50-tallet ble stengt i 2005 av sikkerhetsmessige grunner. Vi kunne i november se at den nye brua ankom Bondistranda i deler. Der ble stålbrua sveiset sammen og fraktet på lektere langs Bondivann til sin endelige plassering. Prosjektleder Jan Richard Eriksen i Asker kommune kan fortelle at brua etter planen skal åpnes for ferdsel før jul. Han legger til at noe finpuss vil bli utført til våren. Dette gjelder asfaltering av både gangveier og på selve brua, samt istandsetting av arealene rundt brua. Flytebrua vil bli først fjernet til våren, etter asfalteringen, slik at forbindelsen mellom Borgen og Bondi ikke blir stengt. Vi ble forespeilet ny bru ferdigstilt i 2008, men diskusjoner om materialbruk, estetikk og kostnader har pågått i kommunen og blant de politisk valgte. Politikerne ønsket en billigst mulig bru og derfor ble det valgt en stålbru i stedet for trebru, som var rådmannens forslag i sin tid. Prislappen på ny bru ble til tilslutt 12 millioner. Gangforbindelsen er viktig for å binde sammen Borgen med Bondiområdet. Fra Borgenområdet brukes brua som skolevei, vei til idrettsanleggene ved Risenga og Askerhallen. På østsiden av Bondivann bygges det nå 200 nye leiligheter og det er regulert med ytterligere 600 boliger fra Asker langs Bondivann på Bondisiden. Brua vil derfor også være en viktig adkomstvei til Bondivann stasjon. I tillegg benyttes brua flittig som turvei, turistforeningen har blåmerket sommerrute over brua. Merket turvei kan følges ned til Blakstadbukta langs Askerelva. Går du andre veien går merket turvei helt opp på Vardåsen! Og det blir slutt på at enkelte bokstavelig talt går i vannet ved oversvømmelser! Vi gleder oss til å ta den nye brua i bruk. Solveig Øien Berg 16

17 Kildesorteringsanlegg for Barlindbekken/Trettestykket En gruppe på 16 boligenheter samt Grendehuset og slalåmbakken har gått sammen om å etablere et felles kildesorteringsanlegg. Det består av fire dunker plast, papir, rest- og matavfall. Kommunen har stilt grunn til disposisjon ved endholdeplassen for Borgen-bussen. Anlegget ble høytidlig åpnet 20. oktober, med snorklipping og Budstikka tilstede. Initiativtakeren til det hele har vært Inger Urbye i Trettestykket 69. Hun har vært pådriver i snart ett år og kan nå se resultatet av iherdig innsats. Vi har også fått god hjelp av Kommunen. Byggesøknaden ble godkjent i løpet av tre dager, og de meldte på noen ekstra enheter for henholdsvis Grendehuset og slalåmbakken. Forhold som har vært avgjørende for å være med på dette, er både pris og det å slippe å ha tre dunker som skal holdes tilgjengelige og snefrie. Som det sto i Budstikka, blir den årlige besparelsen for en husstand ca 1450 kroner. Hver enhet har skutt inn 7800 kr. Ifølge Kommunen er dette første gang de ser at privatboliger går 17 sammen om et slikt opplegg. I boligsameier finner man det flere steder i Asker. Det er laget en kontrakt for deltagerne, og valgt et styre på 3 personer som skal virke i 2 år. Dunkene vil få lås og hver enhet nøkkel. Man regner med at det anlegget kan forenke kildesorteringen for medlemmene av fellesskapet. Det er fremdeles plass til flere medlemmer. Er du interessert, ta kontakt med Inger Urbye på telefon Per Gjetrang

18 Borgen Oldis 25 års jubileum i 2012 Musikkorpset som hvert år danner fortroppen i 17.mai-toget fra Huldreveien til Borgen ungdomsskole har snart eksistert i 25 år. Vi kjenner igjen Borgen Oldis på de røde uniformene, vissnok samme type kjeledresser som ble benyttet av FINAs personell på deres bensinstasjoner! For å få vite mer om 25 års jubilanten kontakter jeg leder John-Inge Sandvik. Han kan fortelle at Borgen Oldis ble stiftet av noen ivrige skolekorpsforeldre som stadig hang i hælene på skolekorpset. Noen av oss hadde spilt for år siden, og det kriblet i fingrene etter å prøve på nytt. Sommeren 1987 gjorde vi alvor av å gå ut med innbydelse og oppfordring til samtlige skolekorpsforeldre i Borgen skolekorps om å bli med på høstens store prosjekt. Stor interesse Over all forventning meldte foreldre seg som interesserte og omtrent halvparten hadde spilt i yngre dager, mens den andre halvparten aldri hadde spilt noe instrument og ville veldig gjerne lære. Noen få hadde egne instrumenter som ble hentet fra kjeller og loft og pusset støv av, mens de som ikke hadde instrument selv fikk låne av Borgen Skolekorps. En helg i oktober satte vi oss på skolebenken for å friske opp noter, mens andre måtte lære noter. Instruktør var en tidligere musikant fra skolekorpset, Anita Frøyset, som også ble vår første dirigent. I dag er dirigenten Camilla Bjerkelund. Sjarm og spilleglede Vi hadde vår debut 17. mai 1988, men vi var ikke i stand til å spille særlig mye på egenhånd, og måtte derfor spille mer på sjarmen enn på instrumentene Det var lurt, for det resulterte i at vi fikk god rekruttering allerede rett i etterkant av 17.mai. De som hadde drømt om en korpskarriere kunne endelig realisere drømmen, enten man var 25 eller 50 år. Det var jo ikke noe farlig å melde seg inn i Borgen Oldis her var alle velkommen uansett om du kunne spille eller ei. Kravene var at man var sosial og hadde lyst til å lære seg å spille. Han legger til at de etter hver 17.mai de første årene fikk mange nye medlemmer, og plutselig var de faktisk blitt ganske spillbare. Fina reklame Nysgjerrig spør jeg om de røde kjeledressene, og John-Inge forteller videre: De røde kjeledressene fikk vi av oljeselskapet Norske Fina, som hadde tilhold på Drengsrud gård. Kjeledressene var arbeidsantrekk på bensinstasjonene deres. FINA ble vår oppdragsgiver og sponsor i 10 år, og ga oss mange flotte og morsomme spilleoppdrag i begynnelsen. Han legger til at høydepunktene nok var spilleoppdrag under Holmenkollbakkens 100 års jubileum, for Kong Harald i forbindelse med en seilerregatta og som oppvarmingsband for Big Chief på et av Finas arrangementer. Er det noen som har vært med fra starten?, spør jeg. Jeg får da vite at det 18

19 fremdeles er 4 aktive medlemmer som har vært med siden oppstarten i Jeg er litt spent på hva som kreves for å bli med i korpset og hva de yngste synes om å være med i et oldis -orkester? For å bli medlem er kravene svært liberale og det er ingen opptaksprøver, men man må disponere eget instrument og ha en sosial innstilling til medlemskapet. Et stikkord for oss er gatekorps, vi liker å spille der folk er. Det er en fordel at man prioriterer å møte på øvelsene og spilleoppdragene våre. På hjemmesiden kan vi lese at man bør møte forberedt og ha med alle repertoar-notene på øvelsene. I tillegg må man følge med på siden for å få nødvendig informasjon. Han legger til: Når det gjelder alderssammensetningen er den voksen, og gjennomsnittsalderen er nok økende. Men vi er alle unge til sinns. Vi tar ikke oss selv alt for høytidelig, noe som gjenspeiles i navnet, men vi er seriøse når vi opptrer. Her går yngre, det vil si 30-åringer, godt sammen med både 60- og 70-åringer. Eldstemann er 84 og et av de mest ivrige medlemmene. Videre lurer jeg på om de ønsker å bli større? Lederen forteller: Vi var rundt 50 medlemmer for noen år siden. Av forskjellige grunner er vi nå bare 42. Det er klart at vi alltid vil ønske nye medlemmer velkommen og dette er jo også en glimrende anledning til å oppfordre leserne til å ta kontakt med oss. Et stort korps lyder bedre, og ikke minst gjør det oss mindre sårbare mot fravær. Vi ønsker oss nye medlemmer på alle instrumenter. Korps er gøy Og hva med rekruttering til Borgen Oldis? Da får jeg til svar at det faktisk et vanskelig punkt. Vi har forsøkt å annonsere, men det er dyrt og erfaringene er ikke så gode. Ellers er det medlemmene selv som driver PR og som i hovedsak klarer å skaffe nye medlemmer. Noen har faktisk etter å ha hørt og sett oss i aksjon kommet på eget 19 initiativ. Da blir de gjerne værende. Korps er gøy! Gå inn og les mer om oss på www. borgenoldis.no. Korpset har god økonomi og vi holder ikke på med loppemarked eller andre salgsaktiviteter, så det burde ikke skremme noen. Besetningen er svært stabil, men en del utskiftninger vil det alltid være. Svært mange har vært medlemmer i år. Du kan høre Borgen Oldis spille i Vardåsen kirke julaften. Nyttårskonsertene er deres største prosjekt hvert år. John-Inge legger til: Her inviterer vi også med oss yngre og lovende lokale musikanter slik at de får vise seg frem for et stort publikum. Det blir sjette gangen når vi 8. januar 2012 setter oss på scenen i Teatersalen i Kulturhuset. Vi oppfordrer alle til å komme og høre oss spille noe mer enn marsjer. Billetter kan kjøpes i billettluka i kulturhuset. Vi kan legge til at neste års jubileumstur går til Sørøya i Finnmark med et følge på nærmere 60 personer som drar på en 5-dagers tur. John-Inge Sandvik legger til: Vi gleder oss allerede. Vi pleier å dra på en årlig tur i inn- eller utland, men denne turen blir spesiell! Nå kjenner du uniformskoden, at Borgen Oldis spiller for fornøyelsens skyld og hvordan du kan bli medlem. Så har du lyst, møt opp i Vardåsen kirke på musikkøvelser mandager mellom kl og 21.45! Solveig Øien Berg

20 Oppsjømyrene naturreservat Du har kanskje lagt merke til de nye skiltene om Naturreservat når du har gått tur i lysløypa fra Borgen til Dikemark? Langs lysløypa ligger tre av fem myrer som ble fredet 4. september Formålet med fredningen av Oppsjømyrene naturreservat er å bevare et rikt myrområde med meget interessant og variert vegetasjon og flere sjeldne arter. I tillegg er Oppsjøen registrert som en såkalt prioritert naturtype; kalksjø. Det er et kalkrikt vann med stort potensiale for å huse et rikt mangfold av flora og fauna. Oppsjømyrområdet er småkupert, og myrene ligger i forsenkninger omgitt av åser, med overvekt av tett barskog. Vi har nedbørsmyrer, som kun får tilført vann gjennom nedbøren, og jordvannsmyrer, som i tillegg til nedbørsvann også har kontakt med grunnvannet eller sigevann fra lisidene rundt myra. Kalkrike bergarter dominerer og gir grunnlag for en rik flora. De fleste hovedtyper av myrvegetasjon er representert på Oppsjømyrene. Fredede orkidéer Her vokser en rekke plantearter som er i ferd med å bli sjeldne i lavlandet i Sør-Norge. Blant annet finnes de sjeldne og fredede orkidéartene knottblom, myrflangre og smalmarihånd. Disse står på den norske rødlista, det vil si liste over truede arter. Utbredelsen av orkidéene har gått tilbake på grunn av menneskelige inngrep i myrene, leser vi på de nye skiltene som er satt opp. På midten av 1950-tallet grøftet man for å få tørrere skogbunn slik at trær 20 fikk bedre grobunn. Konsekvensen av dette var at andre arter fikk dårligere vilkår til å overleve. I dag er det forsøk med å tette igjen grøftene for å gjenskape landskapet og om mulig bedre vilkårene for de truede artene. Undervisning i gapahuk Den store variasjonen innen et meget begrenset område har stor pedagogisk verdi i forbindelse med undervisning, skriver Direktoratet for naturforvaltning på hjemmesiden sin. Rett ved myrene og skiløypa finner vi en ny gapahuk. Jeg blir fortalt at det er Rønningen skole som står bak oppføringen av uteplassen, og jeg ringer skolen og får snakke med Eva Amble. Jeg er nysgjerrig, og spør Eva om hva som er bakgrunnen for å sette opp gapahuk. Vi søkte Sparebankstiftelsen DnB Nor og vi ble bevilget kroner til bålplass, gapahuk og hinderløype. Vi leser på hjemmesiden til Spare bankstiftelsen at de gir gaver til allmennyttige formål, og prioriterte formål i 2011 har vært kulturminner og ut i naturen. Eva legger til: Skolen og SFO bruker nærmiljøet i Vardåsen som arena for læring, lek og fysisk utfoldelse. Vi er i tillegg Turskole i regi av DNT Oslo og omegn samt Asker Turlag, og benytter naturområdene i Smalmarihånd. Foto: Kim Abel/Naturarkivet.no