Nasjonal identitet og religios pluralisme'

Transkript

1 Norsk tidsskriftjo misjon Nasjonal identitet og religios pluralisme' NO'ITO R. THELLE Ikke mange ville ha spbdd, da den 2. verdenskrig gikk mot sin blodige avslutning, at to av de sterkeste kreftene i verden mot slutten av det 20. Brhundre ville vsre religion og etnisitet. De fleste observat0rene mente verden ubpinnherlig ville bli mer homogen, mer rasjonell, mer vitenskapelig. 0konomisk vekst, gjensidig avhengighet, masseproduksjon, raske reiser og Gyeblikkelig nyhetskommunikasjon ville skape uniformitet, mente man. Det man overs& var at den ekende kontakt mellom verdens folk ikke bare skapte et begjsr for det nye og standardiserte, men ogsb fikk folk ti1 B lete etter r0ttene. Nettopp den homogenitet som muliggjorde det modeme liv, ble ogsb oppfattet somfarlig, eller i det minste lite attraktiv. Der man tidligere hadde fryktet religionskrig, sekteriske lidenskaper, stammefiendskap og gmppesplittelse - og faktisk sb frem mot litt homogenitet - oppsto plutselig den motsatte frykt. Folk ble redde for B omsmeltes og presses tett sammen i en felles legering. La disse tankene ti1 forfatteren og teologen Michael Novak st8 som utgangspunkt for noen refleksjoner om nasjonal identitet og religills pluralisme. NBr mennesker frykter splittelse, s@ker det etter det som er felles. N%r de frykter uniformiteten, s@ker de dypere r0tter i det som er forskjellig. I v&r verden har vi mye som er felles: de samme bilene, masseproduserte kller for alle, film og ukebladlitteratur og musikk er stort sett fellesgods, de samme nyhetsbildene flimrer over TV-skjermene i hele verden, vi har de samme shampooer og hudkremer, samme Cola og Sprite og ungdomskulturer. Uniformitet virker mer tmende enn det sreregne. Norge er ikke lenger et enhetlig samfunn. Kristendommen ser ikke lenger ut ti1 B vrere den selvsagte og samlende religillse faktor. Selv folkereligillsiteten er i ferd med B forandre seg. Det er like mange som tror pb stjemene og skjebnemaktene som pi Skaperen. Like mange tror 113

2 pi sjelevandring som pi de dpides oppstandelse. Troen pi karma og karmas konsekvenser er snart like forstielig for godtfolk som talen om syndenes forlatelse. Deter ingen tvil om at New Age og nyreligipisitet og ikke minst ukebladfromheten er i ferd med i skape nye opplevelsesformer og nye ord. I tillegg har vi selvsagt det sentrale sppirsmil om innvandrernes religion og kultur. Vi er fremdeles i Europas utkant, og merker det ikke si dramatisk, men deter ganske tankevekkende at deter bydeler i Oslo hvor innvandreme er mer fremtredende enn innfeidte nordmenn, at der er skoler og skoleklasser med majoritet av innvandrerbam. Vi har store minoriteter av muslimer, sikher og buddhister som etter hvert vil sette mer og mer farge pi vir norske tilvzrelse. Jeg mdtte for en tid siden med en engelskmann som fortalte at i hans by pi innbyggere var det nb muslimer og hinduer. Det er ikke si fi kirker og kristne forsamlingshus som er ombygd ti1 moskeer og hindutempler og gurdwaras. Deter kanskje symptomatisk at den baptistkirken som sendte ut William Carey ti1 misjonzr i India ni er blitt gurdwara for sikhene. Vi kan ha forskjellige fglelser overfor dette. Og de fleste av ass har sikkert mer sammensatte og selvmotsigende reaksjoner enn vi er helt villige ti1 i imse. Men ett kan vi i alle fall enes om: Pluralismen er et faktum. Norge er ikke lenger et enhetlig religieist samfunn. Vi mi innstille oss pi mangfoldet. Der er ett slagord som har maktet i samle manges gnsker og drpimmer: aja ti1 et fargerikt fellesskap!,, Jeg har inntrykk av at det er blitt mottatt med begeistring ogsb av kristne, men jeg tror ikke det er noen selvfeilge at norske kristne alltid vil st8 samlet om dette ja. Og vi vet selvsagt at det langtfra er noen samlet folkeopinion som st@tter dette optimistiske slagord. Jeg skal ikke gi grundig inn i det bibelske materiale, men henviser ti1 et par aktuelle momenter: For det fpirste selve skapertroen. Gud skapte 6n verden, og alt det skapte hpirer sammen i et solidarisk fellesskap. Men den ene verden ble skapt med et myldrende mangfold av liv og former. Og det skapte var godt. Ikke minst i vbr tid, da mange livsformer og arter er truet, innser vi at mangfoldet er en viktig del av selve skaperverket. Hvis det er sant at mennesket ble skapt i Guds bilde, betyr det at Gud pi en eller annen mite har et forhold ti1 ethvert menneske og ti1 menneskets mangfoldige utfoldelse. For det andre en av de merkeligste beretningene i den bibelske historie: Babels fowirring. Hele verden hadde ett sprik og samme tungemil, fortelles det. Mennesket hadde en visjon om enhet og makt,

3 og satte seg fore i bygge et tim som nidde opp ti1 himmelen. Men dets storhetsdrgmmer var bide gudfiendtlige og menneskefiendtlige. Ambisjonen om storhet og enhet - ett folk, ett tam, ett sprik - var livscddeleggende, fordi mennesket gnsket seg en makt som bare tilkom Gud. Si steg Gud ned og fowirret spriket og spredte menneskene over hele jordens overflate. Babels forvirring tolkes ofte som en forbannelse: Gud griper innmot menneskets storhetsdrgmmerogstraffermedsprikkaosog oppsplitting. Men i et annet perspektiv kan det forsth som Guds nidefulle gjeming mot menneskeheten. Oppsplittingen og mangfoldet var en velsignelse som beskyttet menneskene mot dem selv. Sier ikke dette oss noe om at pluralismen ikke bare er fowirrende og tmende, men kanskje en beskyttelse mot uniformering, makt og dominering? La meg bare nevne ett moment til: Vi har etter hvert fitt sans for mangfoldet idenkristne kirke. Ikke baremed tankepidenenkelte kirkes mangfoldige nidegaver, men pi den kristne konfesjonelle splittelse som et uttrykk for et fargesprakende mangfold vi ikke kan klare oss uten hvis kirken skal ha rom for en mangfoldig menneskehet. Jeg er selvsagt klar over alle problemene involvert her, med kampen for sannhet og sunnhet i teologi og liv. Men perspektivet herer med. Er det for langt i spgrre om det religigse mangfold i verden og i virt land ogsi har noe i lzre oss, om Gud har noe vesentlig i si oss ved i sende representanter fra andre religioner og kulturer ti1 i leve i vir midte? Med all sans for den rotlgshet og forvirring som oppstk der hvor et forholdsvis enhetlig samfunn preges av gkende pluralisme, kan vi kanskje sli fast at pluralismen er et uunngielig stadium som kan vzre berikende og skapende. Kanskje vi mi spgm oss selv om ikke mangfoldet nettopp er en del av tilvaerelsens gmnnmgnster, mer skapende enn homogenitet og uniformering. Ikke minst i en tid hvor mange krefter forsgker i samle verden i maktblokker og imperier under ideologier og autontzre systemer: pluralismen kan vzre en beskyttelse mot de totalikre tendenser bide i religion og politikk. Den ene Gud er mangfoldets Gud. Kirken har i lepet av de siste irene markert seg som en av de sterkeste stgttene ti1 religigs og etnisk pluralisme i Norge. Selv om det er klare bibelske forbilder i kirkens stgtte ti1 innvandrere og asylsekere, er det faktisk ganske hemerkelsesverdig. Kan vi si det si sterkt at kirken har spilt en profetisk funksjon, og for en gangs skyld har klart i fi klargjort at <<evangelisk>> ikke bare hetyr en viss fromhetstype eller lzremessig troskap mot den evangelisk-lutherske religion, men noe mer gmnnleggende: et liv i overensstemmelse med evangeliet, hvor Mesterens grensesprengende liv og budskap omsettes i konkret handling. Kirken 115

4 har her klart stilt seg pi livets side, pi menneskets side, mot alle som forsoker i holde Norge rent for andre raser og fremmede kulturer, religioner og skikker. Det grunnleggende motivet er nestekjzrlighet, solidaritet, sansen for rettferd, men konsekvensene er samtidig et entydig ja ti1 pluralismen. Med har kirkens ledende menn og kvinner sagt at vi ensker i vrere med pi i skape et Norge hvor andre religioner og kulturer fir livsrom og vekstmuligheter. Jeg er ikke i tvil om at det i annen omgang vil bane veien for en helt annen sans for mangfoldet ogsi i andre sammenhenger, og tvinge kirken ti1 i gjennomtenke pi ny hvadet betyr ivzre den dominerende religiose kulturbzrer i et land. For pi tross av alle tendenser i retning av avkristning og sekularisering er det liten grunn ti1 i tro at kristendommen ikke vil vzre den dominerende religiose tradisjonsbzrer. Og jeg er overbevist om at det i visse situasjoner kan komme ti1 i sette kirken i et motsetningsforhold ti1 en god del av befolkningen, kanskje det ogsi kan skape store spenninger innen kirken. Hviken spenning? Pi den ene siden stir livets grunnleggende forpliktelser: i vzre sin nestes vokter og bror, i gi livsrom og vekstmuligheter ti1 de fremmede. Disse forpliktelsene kan pi den annen side komme ti1 i st0te sammen med andre instinktive behov: selvoppholdelsesdriften, behovet for i beskytte det gode liv, vir egen tro og tradisjon mot andre, behovet for i bygge bolverkmot det fremmede. Det er vel ikke det som sies akkurat ni, men i en krisesituasjon, nir det begynner i royne pi, nir de ikke bare n0yer seg med de jobbene vi ikke vil ha, nir familietradisjoner og kvinneroller stoter sammen, nir de fremmede oppleves som splittende fremmedelementer eller formidlere av politisk uro. Vil ikke da mange forlange at kirken ni mi ta ansvar for den tradisjonen den har fitt seg overgitt? Skulle ikke kirken ta vare pi det nedarvede, holde de nasjonale verdier i =re, gjenopprette Norge som et kristent land? Kan kirken komme ti1 i st8 i motsetning ti1 det mange mener den burde gjore som tradisjonsbrerer: i beskytte den nasjonale religiose arven? Hvordan forholder vi oss ti1 denne sammenhengen mellom nasjonal identitet og kristen tradisjon, norskdom og kristendom? For vi onsker da i gjore Norge ti1 - eller bevare Norge som - et kristent land? ansker vi ikke at kristendommen skal vzre fundamentet i norsk samfunnsliv, oppdragelse, lovgivning, i folkereligi@siteten? Hva med kirkens kall ti1 i forkynne evangeliet, vi kanda ikke gi det pi biten? Selvsagt ikke, men deter kanskje ikke alltid en direkte sammenheng mellom evangeliet og norskheten, eller mellom 0nsket om at troen skal vekkes i folket og drommen om at kirken skal bli en maktfaktor i samfunnet.

5 vi tar en liten runde ut i verden vil jeg gjeme vri litt pi spcnrsmilet ved i presentere en dr0m mange baerer pk Norsk og vestlig kultur er ni blitt si oppl0st og si forvirrende at folk begynner lengte tilbake ti1 noe fast. Sekularisering og moralsk opplprsning er i ferd med i skape et indelig vakuum. Altemativ religiositet og New Age er symptomer pi en indelig lengsel. Nir folk oppdager at de nyreligicnse drcnmmer ikke et slitesterke, vil de s0ke tilbake ti1 sine r@tter. Rotlylsheten og gudslengselen vil lede over i en kristen vekkelse av uante dimensjoner. I tillegg ti1 dette: naervaeret av innvandrende muslimer og buddhister vil gjplre nordmennene mer bevisst pi deres egne nasjonale arv. Innvandremes markering av deres identitet vil fi nordmenn ti1 i markere sin identitet. Kirken vil igjen bli et hdelig fundament. Det blir en ny kristianisering av samfunnet. Det lyder kanskje litt rosenrcddt, men kan saktens ha en snev av realisme i seg. 0nsker vi det? 0nsker vi et kristent Norge? Vi gjcnr kanskje det, men det kommer an pi hva vi mener med et akristent* Norge. Selvsagt 0nsker jeg at folk skal vende tilbake ti1 en levende tro, bli seg bevisst sin tradisjon. Selvsagt Gnsker jeg at kristen tro og moral skal forme samfunnet, fordi jeg tror de stir pi livets side, pimenneskets side. Men det er samtidig noe som gjcnr meg redd med tanke pi hva kristianisering av samfunnet kan bety. Med all min sans for det norske - etter 16 ir i Japan har jeg oppdaget ganske grundig hvor dypt mine norske rcdtter stikker - er jeg ikke si sikker pi at kombinasjonen av nasjonalf0lelse og kristendom har livets rett. Den mi i alle fall gi sammen med en skarp kritisk bevissthet hvis den ikke skal bli ekskluderende, og historien har vist oss at det ikke skal si mange aksentforskyvninger ti1 f0r den forvrenges ti1 kristentroens motsetning. La oss ta en liten runde ti1 andre land. Jeg begynner i Japan hvor jeg selv har levd de viktigste irene i mitt voksne liv. Her er kirken en liten minoritet pi 1% av befolkningen, og har mittet kjempe for i ikke bli brennemerket som unasjonalt fremmedelement. Etter nederlaget i 1945 ble det et absolutt skille mellom religion og stat. Religionen (bide shinto og buddhisme) hadde vaert si identifisert med nasjonalisme og militarisme at sammenblandingen av religicds og politisk makt ble sett pi som en trussel mot demokrati og religionsfrihet. Der er ingen religionsundervisning i skolen, der er absolutt forbud mot offentlig stcntte ti1 religicnse formil eller mot religios aktivitet i offentlig sammenheng. Problemet er at dette er i ferd med i brytes. Ikke minst pi lokalplanet ser man igjen og igjen at politikeme bevilger penger ti1 religicds aktivitet eller offentlig deltar i religiese seremonier. Statsledere gir ti1 nasjonalhelligdommen for i aere de dgde som ni er oppheyet ti1 guder i det 117

6 shintoistiske panteon. Gamle myter og religiost materiale kommer inn i skolebgkene. Folk synes stort sett det er i orden, men noen protesterer. Ikke minst de kristne, som ser alt dette som tegn pi en gkende nasjonal bevissthet, 0kende militarisme, og en gkende fare for religionsfriheten. Jeg har gjort ganske grundige studier av forholdet mellom buddhister og kristne i Japan. Og det er bide underlig og tankevekkende i se hvorledes en universell religion som buddhismen - som har et budskap som gir pi tvers av alle landegrenser - ikke bare tilpasser seg det japanske samfunn, men ganske bevisst definerer seg som en nasjonalistisk religion. Helt fra kristendommen f0rste gang ble forkynt i Japan pi 1500-tallet, har buddhismen kritisert kristendommen som et fremmedelement som truet det nasjonale samhold. De kristne kjempet desperat for i overbevise japaneme om sitt nasjonalistiske sinnelag - de var ti1 tider svaert patriotiske - men m0tte stadig pistanden om at det var huddhismen (og selvsagt shinto) som holdt nasjonen sammen. Buddhismen var sementen som holdt stenene i det nasjonale byggverk sammen. Buddhismen og nasjonalismen var vevnad og renning i den store nasjonale hilledvev. Omkring irhundreskiftet var det tydelig at buddhismen sto i fare for i miste denne rollen. Ledende buddhister sto i samlet fylking for i beskytte sin posisjon og sine privilegier: i det offentlige liv, i politisk sammenheng, i sosialt arheid (b1.a. fengselsvesenet), mot kristendommen som for all del ikke matte fi legal anerkjennelse. De kjempet pi vikende front, og sett i ettertid bar jeg ikke mgtt 6n buddhistisk historiker som ikke rister pi hodet over buddhistenes forhlindede kamp for i bevare sine nedamede privilegier. Det var faktisk den nye situasjonen som oppsto da de mistet sine privilegier at noen av de viktigste reformbevegelsene fikk styrke. For meg har dette vaert en stadig phinnelse, et gnagende sp0rsmi1 om det kanskje er noe av den samme kamp norske kristne kjemper nir vi vil bavare de nedamede privilegiene i skole og samfunn. La oss gi ti1 andre land hvor gkende religigs innflytelse i samfunnet - saerlig nir det gir sammen med den nasjonale bevissthet hos en majoritet av befolkningen - kan skape problemer for andre grupper. India er et typisk eksempel. Det ble opprettet som en sekulaer stat, blant annet for i hindre religigse konflikter og beskytte den religiose frihet. Hinduismen er ikke eneridende i India. Det er f.eks. mange flere muslimer i India enn i alle de arabiske land tilsammen, og deter mange andre religigse minoriteter, b1.a. kristne og sikher. Men man observerer tydelige tendenser ti1 favorisering av hinduismen, med medfglgende diskriminering av muslimer, kristne og sikher. 118

7 Eller ta Pakistan, hvor islamiseringen har vaert ganske sterk. Vi oppfatter ikke islamisering eller hinduisering som noen fordel for en demokratiskutvikling. Vi behdver ikkeengang nevne islamiseringen og fundamentalismen i Iran og tendenser i andre land. Eller for i gi ti1 vir egen del av verden. Hva betyr kristianisering av samfunnet i USA? For de fleste av oss, og for mange kristne, er det ikke noe ideal. Det er drdmmene ti1 Falwell, Pat Robertson og presidenter som appellerer reaksjonaere grupper. Kristianisering er ikke bare visse hjertesaker som bdnn i skolen og anti-abortkamp, men gir sammen med idealer om et sterkere Amerika, <<a nation under God>>, dddsstraff, en Okonomisk stormakt som med stolthet og selvrespekt dirigerer verdenspolitikken, med vipen og med en dollar som harden blasfemiske piskrift <<In God we trust>>. La oss for all del ikke stikke under st01 at nasjonalismen i mange sammenhenger spiller en skapende rolle. Religion og nasjonalisme har inngatt viktige allianser for i ni frigjering, selvrespekt, selvstendighet, rettferd. Det har skjedd i mange asiatiske og afrikanske land. Det har vaert perioder i virt eget folk da kristendommen var en vesentlig faktor i den nasjonale selvstendiggjdrelse. Stikkord som nasjonalromantikk, grundtvigianisme og folkehdgskoletradisjon, 17. mai og olsok og okkupasjonstid, milsak og avholdssak og venstre skal bare her nevnes for A antyde endel av de alliansene som var viktige i v%rt folks liv. Men de er ikke entydige, og kunne fort forvrenges ti1 nasjonal selvgodhet, sjivinisme og nasjonal overlegenhetsfdlelse. Deter knapt noen overdrivelse i si at Nasjonal Samling var en idealistisk perversjon av id6er som ogsi ble fremmet av fremtredende representanter for norskdom og kristendom. Drgmmen om kristendommen som en avgjdrende maktfaktor i folkets liv kan kanskje best oppfylles uten at kirken blir for nasjonal, uten statsapparatet i ryggen, uten alle de nedarvede privilegier og rettigheter. Jeg vet ikke riktig hvordan det skal skje, men erfaringer fra andre land kan vaere en piminnelse om at sammenblandingen av religion og nasjonalisme og statsapparat har innebygde farer som kan true bide kirkens frihet og andres frihet. * Innlegg pi temadag om dnnvandring som teologisk utfordring,,, Notto R. Tlielle, f. 1941, cand, theol. TF 1965, dr. theol Misjonsprest i Japan (0stasiamisjonen/Buddhistmisjonen) , professor i misjonsvitenskap og 0kumenikk (TF) 1986.

8 National identity and religious pluralism Originally presented ata seminar on "Immigration as a theological challenge", the article primarily deals with the problematic combination of nationalism and religious heritage. The wish to preserve or to revive the Christian heritage of the nation may have negative consequences for religious freedom, leading to a Christianization that has similarities with the often criticized Islamization or Hinduization in other countries.