P R O T O K O L L. SAK 1 ÅPNING Årsmøtet mintes de som var gått bort siden sist vi var samlet. Spesielt ble nevnt Anton Leine og Jørn Krog.

Transkript

1 1 P R O T O K O L L fra ordinært årsmøte i Norges Sildesalgslag avholdt 7. og 8. mai 2015 under ledelse av ordfører Ivar Andreassen. Møtet ble åpnet kl den 7. mai med sang av Gud Signe Vårt Dyre Fedreland. SAK 1 ÅPNING Årsmøtet mintes de som var gått bort siden sist vi var samlet. Spesielt ble nevnt Anton Leine og Jørn Krog. Ordfører holdt så sin tale som følger vedlagt protokollen. SAK 2 KONSTITUERING a) Godkjenning av innkalling Innkallingen godkjennes uten merknader. b) Navneopprop Navneopprop ble foretatt i henhold til nedenstående liste: ÅRSMØTE - UTSENDING NR GJESTER NR STYRET Ringdal, Amund Nilsen, Kurt Bjarne 1 Drønen 101 Bjånesøy, Roar Gabrielsen Norgård, Lundberg, Geir 2 Elisabeth 102 Engen, John Einar Dahl, Birger H. 3 Didriksen, Mari 103 Garvik, Jonny Werring-Westly, Andreassen, Ivar 4 Martine 104 Gunnarsen, Jan Hansen, Lisbet Kristine 5 Tveterås, Ragnar 105 Hovden, Rune Jacobsen, Johnny Roger 6 Slotte, Aril 106 Johnsen, Jan-Erik Holst, Morten 7 Langedal, Gjermund 107 Majala, Jørn Oddvar Ervik, Kjartan 8 Trellevik, Ove 108 Myklebust, Arve Longva, Gunnar 10 Eikemo, Aksel R. 109 Nordtun, Bjarte Smådal, Petter Geir 11 Monsen, Thord 110 Remøy, Trond Sævik, Rita 12 Sandberg, Per 111 Roaldsen, Eirin Lyng, Agnar 13 Ulriksen, Vidar 112 Veibust, Henning Remøy, Anders 14 Johnsen, Stein-Åge 113 Riise, Arne 15 Torkildsen, Lise 114 Observatør for de ansatte Pettersen, Haakon 17 Høgset, Jonny 115 Remøy, Trond Halstensen, Asle 18 Jørgensen, Jan Birger 116 Melingen, Lars Johan 20 Kroknes, Geir 117 Salgsutvalget: Eidesvik, Lars Magne 21 Linchausen, Harald 118 Ervik, Ronald Olsen, Ola 22 Berfjord, Jonny 119 Lønning, Svein Atle Østervold jr, Olav O. 23 Østensjø, Harald 120 Lie, Per William 24 Skarbøvik, Oddbjørn 121 Kontrollkomite:

2 2 Vea, Torbjørn 25 Lokøy, Jonny 122 Gullvik, Håkon Melingen, Stein Magnar 26 Solem, Torstein 123 Sørheim, Egil Troland, Mons Eivind 27 Økland, Ask 124 Vikshåland, helge Vik, Roger 28 Frantsen, Mariann 125 Vaage, Tor Håkon 29 Hillersøy, Tore 126 Medlemmer: Wang, Arnt Harald 30 Instebø, Britt Sæle 127 Gjendemsjø, Lodve Berntsen, Sigvald 32 Myrvang, Trygve 128 Jakobsen, Jakob Magnar 129 NSS Hjelpefond: Berntsen, Trond 33 Meløysund, Einar Helge 34 Johnsen, Jan Eirik 130 Dale, Astrid Ingebrigtsen, Kjell 35 Pedersen, Magnar 131 Kristoffersen, Rolf Guttorm 36 Ystmark, Geir 132 Revisor: Nergård, Odd Marvin 38 Dale, Kyrre 133 Rasmussen, Tom Hepsø, Trygve Stener 39 Lovund, Lars 134 Gustad, Ivar 40 Mortensen, Eivind 135 Juridisk rådgiver: Giske, Kåre 41 Sele, Jens Victor 135 Rieck, Ole Storehaug, Inge 42 Sæther, Erik 136 Sekkingstad, Arild 44 Rasmussen, Nina 137 Statens kontrollør: Benjaminson, Roar Elstad, Erik Glesnes, Jarle 46 Østervold, Tor 139 Ferkingstad, Albert 47 Ankjær-Jensen, Kåre 140 CatchCertificate: Heggebø, Kåre 48 Johannessen, Arne 141 Granberg, Bjørg Ulland, Alf 49 Tobiassen, Øystein 142 Johansen, Jan Andreas 143 Ansatte: Ola, Mosberg 50 Iversen, Olaf 51 Vartdal, Knut 144 Andersen, Odd Fredrik Vedø, Aleksander 52 Vea, Didrik 145 Brinchmann-Hansen, Erik Klovning, Anders 53 Nakken, Johannes 146 Ellingsen, Grete Vikshåland, Helge 54 Johnsen, Jan A. 147 Garvik, Kenneth Lønning, Rune 55 Ludvigsen, Kåre 148 Gregussen, Otto Alvestad, Finn Magnus 56 Møgster, Heine 149 Hansen, Jarle A. Svanes, Kjell 57 Bakke Jensen, Frank Langhelle, Greta Lønning, Arne Kristian 58 Farstad, Pål Oen, Roald Heggø, Ingrid Kolbjørnsen, Trond 60 Oma, Paul Torgnes, Knut Liste over møtende utsendinger, andre tillitsmenn ansatte og gjester protokolleres. c) Godkjenning av saksliste og møteplan Saksliste og møteplan godkjennes uten merknader og limes inn i protokollen.

3 3 Forslag til S A K S L I S T E SAK 1 SAK 2 SAK 3 for 2014 SAK 4 SAK 5 SAK 6 SAK 7 SAK 8 SAK 9 Åpning Konstituering a) Godkjenning av innkalling b) Navneopprop c) Godkjenning av saksliste og møteplan d) Godkjenning av forretningsorden e) Valg av lønnsnemnd f) Valg av to møtesekretærer g) Valg av to utsendinger til å undertegne protokollen h) Valg av redaksjonsnemnd Årsmelding - regnskap - revisjonsberetning - kontrollkomiteens melding Administrasjonens orientering om lagets virksomhet hittil i år Vedtektsendringer Oppsummering av vinterens gytetokt på nvg-sild Innledning ved Aril Slotte, Havforskningsinstituttet Ny kunnskap om overpumping av makrell og pågående slippeprosjekt Innledning ved Gjermund Langedal, Fiskeridirektoratet Fiskeindustriutvalgets rapport Innledning ved Amund Drønen Ringdal, Ragnar Tveterås og Otto Gregussen Etterfølgende paneldebatt Fastsettelse av avgift til laget SAK 10 Årsmelding og regnskap for Norges Sildesalgslags Hjelpefond 2014 SAK 11 SAK 12 Fastsettelse av godtgjørelse og reiseregulativ Valg a) Valg av nominasjonskomiteer på kyst (hvis vedtektsendringene blir godkjent) b) Valg av styremedlemmer c) Valg av leder og nestleder til styret

4 4 M Ø T E P L A N for årsmøtet i Norges Sildesalgslag 2015 Torsdag 7. mai Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Åpning Årsmøtesaker Lunsj Oppsummering av vinterens gytetokt på nvg-sild Innledning ved Aril Slotte, Havforskningsinstituttet Ny kunnskap om overpumping av makrell og pågående slippeprosjekt. Innledning ved Gjermund Langedal, Fiskeridirektoratet Fiskeindustriutvalgets rapport Innledning ved statssekretær Amund Drønen Ringdal Gruppemøter Festmiddag Fredag 8. mai Kl Kl Kl Fiskeindustriutvalgets rapport (saken fortsetter) Innledninger ved Ragnar Tveterås og Otto Gregussen Paneldebatt Lunsj Årsmøtesaker Avslutning Vedtak i samsvar med forslag. d) Forretningsorden Forretningsorden godkjennes uten merknader og limes inn i protokollen.

5 5 FORRETNINGSORDEN 1. I møtet deltar utsendinger, styrets og salgsutvalgets medlemmer, kontrollkomiteens medlemmer, representanter fra lagets administrasjon og innbudte gjester. Pressen har adgang til møtet. 2. Møtet ledes av årsmøtets ordfører og varaordfører. Til å føre protokollen velges to sekretærer. 3. I alminnelighet kan en taler få ordet to ganger i samme sak. Ut over dette kan administrerende direktør og forslagsstillere i en sak få ordet til orienterende bemerkninger. Årsmøtet treffer avgjørelser om begrensninger i taletid. Ingen får ordet mer enn en gang til forretningsorden i samme sak og med høyst ett minutts taletid. Alle som forlanger ordet må benytte talerstolen, unntatt til korte merknader til forretningsorden. 4. Forslag må innleveres skriftlig til møtelederen undertegnet av forslagsstiller. Når strek er satt, kan ikke forslag settes frem eller trekkes tilbake. 5. Alle saker avgjøres med alminnelig flertall, med mindre lagets vedtekter bestemmer noe annet. I tvilstilfelle, eller når minst 10 utsendinger forlanger det, foregår avstemmingen ved navneopprop. For øvrig stemmes ved alminnelig votering. 6. Alle valg skal skje skriftlig dersom det forlanges. Ingen anses valgt som ikke oppnår minst halvdelen av avgitte stemmer. Skjer ikke dette ved første gangs votering, foretas bundet omvalg mellom de to som har oppnådd høyeste stemmetall. Ved stemmelikhet foretas loddtrekning. 7. Møteledelsen fastsetter tidsskjema for møtet. 8. Årsmøtet kan endre rekkefølgen av saker i den oppsatte dagsorden og kan gjøre vedtak om kveldsmøte eller forlenget møtetid. 9. I protokollen innføres bare forslag, avstemminger og vedtak. 10. Protokollen leses opp ved hver møtedags slutt og underskrives av årsmøtets ordfører og to valgte utsendinger. 11. Innbudte gjester har talerett, men ikke forslags- og stemmerett. 12. Øvrige medlemmer kan møte uten tale-, forslags- og stemmerett, og inviteres via lagets nettside for egen kostnad. 13. Mobiltelefoner skal settes i lydløs under møtet. Vedtak i samsvar med forslag.

6 6 Til lønnsnemnda velges: e) Valg av lønnsnemnd 1. Odd Marvin Nergård 2. Anders Klovning 3. Ola Olsen 4. Johnny Jacobsen Ola Olsen velges som lønnsnemndas leder. Jarle A. Hansen velges som lønnsnemndas sekretær Vedtak i samsvar med forslag. f) Valg av to sekretærer til å føre møteprotokollen Som møtesekretærer velges Knut Torgnes og Grete Ellingsen Vedtak i samsvar med forslag. g) Valg av to utsendinger til å undertegne protokollen I tillegg til årsmøtets ordfører velges Trond Berntsen og Birger Dahl til å underskrive protokollen. Vedtak i samsvar med forslag. h) Valg av redaksjonsnemnd Til redaksjonsnemnd velges: 1. Roger Vik 2. Einar Helge Meløysund) 3. Finn Alvestad 4. Lisbeth Kristine Hansen Lisbeth Kristine Hansen velges som redaksjonsnemndas leder. Otto Gregussen velges som redaksjonsnemndas sekretær. Vedtak i samsvar med forslag. SAK 3 ÅRSMELDING, REGNSKAP, REVISJONSBERETNING, KONTROLLKOMITEENS MELDING FOR NORGES SILDESALGSLAG 2014 Årsmeldingen ble gjennomgått avsnitt for avsnitt. Erik Brinchmann-Hansen presenterte årsregnskapet. Revisor Tom Rasmussen refererte fra revisjonsberetningen. Helge Vikshåland refererte kontrollkomiteens melding.

7 7 Styrets forslag ble referert slik : 1. Årsmøtet godkjenner årsregnskapet 2014 som Norges Sildesalgslags regnskap for Årets overskudd disponeres slik: Overført til annen egenkapital kr ,- 2. Årsmøtet tar konsernregnskapet 2014, årsmeldingen 2014 og revisors beretning 2014 til etterretning. 3. Årsmøtet tar kontrollkomiteens melding for 2014 til etterretning. Vedtak ble gjort enstemmig i samsvar med forslag. SAK 4 ADMINISTRASJONENS MELDING OM LAGETS VIRKSOMHET HITTIL I ÅR Administrasjonens melding ble gjennomgått avsnitt for avsnitt. Styrets forslag ble referert slik : Årsmøtet tar administrasjonens orientering om lagets virksomhet hittil i år til etterretning. SAK 5 VEDTEKTSENDRINGER Jan Erik Johnsen innledet i saken. Kystgruppen fikk innvilget gruppemøte fra kl Lunsj fra Styret foreslår at årsmøtet gjør følgende vedtak : 3. INNTEKT OG ANSVAR. Lagets inntekter skaffes til veie gjennom en avgift hvis størrelse fastsettes av årsmøtet og godkjennes av Fiskeri- og Kystdepartementet samt ved avkastning på investeringer og engasjement i andre selskaper. Utover avgiften er medlemsfartøyene ikke ansvarlig for lagets forpliktelser. 8. LAGETS LEDELSE. Laget ledes av et årsmøte, et styre, samt en administrerende direktør som ansettes av styret. og godkjennes av Fiskeri- og Kystdepartementet. Styret kan blant sine medlemmer oppnevne et arbeidsutvalg samt oppnevne salgsutvalg blant styremedlemmene og andre som er valgbare til tillitsverv, se 7. Styret kan delegere myndighet til utvalgene, men styret er ansvarlig for utvalgenes virksomhet. Styret utpeker ledere og nestledere av utvalgene. Vedtektene endres fra : Kystfiskere De faste og variable utsendinger skal fordeles mellom gruppen kystsild/kystbrisling og gruppen kystmakrell i forhold til antall medlemsfartøyer

8 8 / mannskapsmedlemmer i hver av de to grupper nord og sør for Stad. Fra hvert av fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder/Telemark/Buskerud/Vestfold og Østfold/ Akershus/Oslo skal velges 1 utsending, til sammen 12 (faste) utsendinger, mens de øvrige 10 (variable) utsendinger skal fordeles blant medlemsfartøyenes valgdistrikt i forhold til antall medlemsfartøyer og mannskapsmedlemmer i hvert valgdistrikt vektet 50/50. Vedtektene endres til : Kystfiskere Utsendingene skal fordeles mellom 3 regioner. Region Nord-Norge består av medlemsfartøyer hjemmehørende i fylkene Finnmark, Troms og Nordland. Region Midt-Norge består av medlemsfartøyer hjemmehørende i Nord- og Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Region Sør-Norge består medlemsfartøyer hjemmehørende i alle fylker fra og med Hordaland til Svenskegrensen. Antall utsendinger fra hver region fastsettes i forhold til antall medlemsfartøyer og mannskapsmedlemmer hjemmehørende i hver region vektet 50/50. Vedtektene endres fra : Når antall utsendinger (faste og variable) fra gruppen kystsild/kystbrisling og gruppen kystmakrell nord for Stad er beregnet, nomineres disse av fylkesfiskarlagene i området etter innstilling fra sild-/notfiskarlagene. Vedtektene endres til : Årsmøtets utsendinger fra kystgruppen nedsetter en nominasjonskomite for hver region på siste årsmøte før valget skal gjennomføres. Nominasjonskomiteene skal bestå av 3 medlemmer fra den enkelte region. Nominasjonskomiteene skal godkjennes av Årsmøtet før nominasjonsprosessene starter. Vedtektene endres fra : avsnitt strykes : Når antall utsendinger (faste og variable) fra gruppen kystsild/kystbrisling og gruppen kystmakrell sør for Stad er beregnet, fordeler fylkesfiskerlagene sør for Stad og Sør-Norges Notfiskarlag nomineringen av antall utsendinger fra hver gruppe seg imellom. Deretter nominerer fylkesfiskerlagene sør for Stad utsendingene for gruppen kystmakrell og Sør-Norges Notfiskarlag utsendingene for kystsild/kystbrisling: Neste pkt samme paragraf endres slik :

9 9 1. Det skal nomineres minst 50% flere personer pr valgdistriktregion enn summen av utsendinger og varautsendinger. Pkt 3 samme paragraf endres slik : Når nominasjonene er klare legges listene ut på lagets nettside for stemming blant samtlige stemmeberettigede i kystgruppen i vedkommende distriktregion. Det skilles i denne sammenheng ikke mellom fartøyeiere og mannskapsmedlemmer. Det er tillatt å stemme på valgbare medlemmer som ikke er nominerte. Vedtektene endres fra : 9.7. Generelle bestemmelser 4. avsnitt strykes : Hvis der ved valg av faste utsendinger ikke er nok valgbare utsendinger i et fylke/valgdistrikt, skal den faste representasjon overføres til variabel representasjon. På siste årsmøte før nytt valg skal avholdes vurderer årsmøtet den interne distriktsmessige fordeling i hver gruppe. Vedtektene endres til : Minst hvert 6. år skal fordelingen av foranstående utsendinger mellom redskapsgruppene tas opp til vurdering av årsmøtet. Utsendingene med 2 personlige varautsendinger velges for 3 år om gangen. Ved valg av de variable utsendinger skal legges til grunn som statistisk materiale en periode på de to siste år regnet fra 30/9 i det år da valget skjer, se 7. Styret fastsetter nærmere instruks ( Valginstruksen ) for gjennomføring av valg, herunder for når valg skal være gjennomført, kontroll av innmeldte valgresultater mv. Vedtektene endres fra : 11. ÅRSMØTETS OPPGAVER. I ordinære årsmøter behandles: 1. Konstituering og valg av sekretærer og 2 utsendinger som skal underskrive protokollen sammen med møteleder. 2. Styrets beretning for siste år. 3. Revidert regnskap for siste år. 4. Kontrollkomitéens melding. 5. Overskuddets anvendelse, eventuelt dekning av underskudd.

10 10 6. Fastsettelse av godtgjørelse til tillitsvalgte. 7. Valg av styre med 2 personlige varamedlemmer (for 2 år), samt leder og nestleder i styret (hvert år). 8. Valg av årsmøtets ordfører og varaordfører (hvert 3. år). 9. Valg av kontrollkomité med varamedlemmer (hvert 3. år). 10. Valg av valgnemnd - 4 medlemmer med personlige varamedlemmer (for 3 år). Minst 1 medlem skal være mannskapsmedlem. 11. Valg av 2 styremedlemmer med personlige varamedlemmer til Norges Sildesalgslags Hjelpefond (hvert 3. år). 12. Valg av meklingsnemnd med personlige varamedlemmer (for 3 år). 13. Valg av nominasjonskomiteer (siste årsmøte før nytt valg på utsendinger skal holdes) 143. Nødvendige bestemmelser angående revisjon Fastsettelse av avgift til laget Andre saker som overensstemmende med vedtektene fremlegges av styret eller medlemmene, samt saker som måtte bli skriftlig forelagt årsmøtet av Fiskeri- og Kystdepartementet Nærings- og Fiskeridepartementet med minimum to ukers forutgående varsel. Vedtektene endres til : 11. ÅRSMØTETS OPPGAVER. I ordinære årsmøter behandles: 1. Konstituering og valg av sekretærer og 2 utsendinger som skal underskrive protokollen sammen med møteleder. 2. Styrets beretning for siste år. 3. Revidert regnskap for siste år. 4. Kontrollkomitéens melding. 5. Overskuddets anvendelse, eventuelt dekning av underskudd. 6. Fastsettelse av godtgjørelse til tillitsvalgte. 7. Valg av styre med 2 personlige varamedlemmer (for 2 år), samt leder og nestleder i styret (hvert år). 8. Valg av årsmøtets ordfører og varaordfører (hvert 3. år). 9. Valg av kontrollkomité med varamedlemmer (hvert 3. år). 10. Valg av valgnemnd - 4 medlemmer med personlige varamedlemmer (for 3 år). Minst 1 medlem skal være mannskapsmedlem. 11. Valg av 2 styremedlemmer med personlige varamedlemmer til Norges Sildesalgslags Hjelpefond (hvert 3. år). 12. Valg av meklingsnemnd med personlige varamedlemmer (for 3 år). 13. Valg av nominasjonskomiteer (siste årsmøte før nytt valg på utsendinger skal holdes) 14 Nødvendige bestemmelser angående revisjon. 15 Fastsettelse av avgift til laget. 16 Andre saker som overensstemmende med vedtektene fremlegges av styret eller medlemmene, samt saker som måtte bli skriftlig forelagt årsmøtet av Nærings- og Fiskeridepartementet med minimum to ukers forutgående varsel.

11 11 Vedtektene endres (følger av Samvirkeloven): 13. DE ANSATTES REPRESENTASJON. Forutsatt at laget har minst ansatte og mer enn halvparten har krevd det, har de ansatte rett til å velge 1 medlem og 1 observatør til styret, hver med 2 personlige varamedlemmer. Vedtektene endres : 15. OFFENTLIG KONTROLLØR. Fiskeri- og Kystdepartementet Nærings- og Fiskeridepartementet oppnevner en offentlig kontrollør som skal lønnes av salgslaget. Kontrollørens lønn fastsettes av departementet. Vedtektene endres : 18. BRUDD PÅ VEDTEKTENE. Bryter noen av medlemsfartøyene lagets vedtekter, eller bestemmelser gitt i medhold av disse, kan styret ilegge medlemsfartøyet en bot. For øvrig gjelder bestemmelsene i Råfisklovens 6a Fiskesalgslagslova. Vedtektene endres : 20. VEDTEKTSENDRINGER. Endring av vedtektene foretas av årsmøtet. Det skal stå i innkallingen til årsmøtet hva forslaget går ut på. Gyldig vedtak krever 2/3 flertall. Vedtektene skal til enhver tid være godkjent av Fiskeri- og Kystdepartementet- Vedtektene endres : 21. OPPLØSNING OG AVVIKLING. Vedtak om lagets oppløsning foretas av årsmøtet. Gyldig vedtak krever 2/3 flertall. Samtidig med vedtaket velges et styre til å forestå avviklingen. Etter at lagets forpliktelser er dekket skal gjenværende midler gå til allmennyttige formål, men slik at formål som tilgodeser norske fiskere og andre fiskerifaglige formål prioriteres. Avviklingsstyret beslutter hvilke formål som skal tilgodeses, på hvilken måte og med hvilke beløp. Anvendelsen av lagets formue må endelig godkjennes av Kyst- og Fiskeridepartementet.Nærings- og Fiskeridepartementet. Vedtak ble gjort enstemmig i henhold til forslag. SAK 6 OPPSUMMERING AV VINTERENS GYTETOKT PÅ NVG-SILD Aril Slotte fra Havforskningsinstituttet innledet i saken.

12 12 Styrets forslag til vedtak ble referert slik : Årsmøtet tar innledningen ved Aril Slotte, Havforskningsinstituttet, til orientering. 1. Årsmøtet registrerer at kvotesituasjonen for de viktigste pelagiske fiskeslagene svinger relativt mye fra år til år og over kortere årsrekker. Det registreres både store kvotehopp og store kvotereduksjoner i denne sammenheng. De to viktigste og de to artene som bidrar mest til verdiskapingen i pelagisk sektor, makrell og nvg-sild, er gode eksempler på dette. 2. De store svingningene blir svært dramatiske dersom de ikke er fundert på best mulig eller reell kunnskap om de aktuelle bestandene. De årlige kvoterådene kan da bli gitt på sviktende eller feilaktig grunnlag, med de konsekvenser dette kan gi for fiskerne på den ene siden og industrien på den andre siden. I dette ligger det at inntekter og verdiskaping kan gå tapt med grunnlag i at «vi ikke vet». Utvidet og bedre kunnskap om bestandene som grunnlag for havforskerne sine kvoteråd, er derfor helt sentral i denne sammenheng. 3. For at forskningen skulle gis mulighet til å få utvidet kunnskapsgrunnlaget sitt om nvg-sild, gjorde Norges Sildesalgslag vedtak den 24. september 2014 om å gi støtte til et akustisk mengdemålingstokt på nvg-sild vinteren Av en total kostnadsramme på kr 6,5 mill for toktet, finansierte Norges Sildesalgslag kr 3,45 mill (53,1 %), mens Havforskningsinstituttet betalte resten. Et hovedmoment for å gi støtte var at det blant fiskerne ble stilt spørsmål om hva den reelle størrelsen på gytebestanden er og om forskernes mål på gytebestanden for 2015 på 3,5 millioner tonn var korrekt. 4. Havforskningsinstituttet skriver blant annet følgende om resultatet fra vinterens gytetokt: «Indeksen for gytebestanden fra dette toktet er på 6,2 millioner tonn med en usikkerhet på 19,6 %. Dette er et relativt tall og må vurderes i forhold til tidligere års toktindekser. På det forrige gytetoktet, i 2008, ble gytebestandsindeksen estimert til 7,2 millioner tonn. Fra 2008 til 2015 har det offisielle gytebestandsestimatet fra assessmentet i Det internasjonale råd for havforskning (ICES) blitt halvert. Indeksen fra gytetoktet inngår som et element i bestandsberegningene. Toktet fører derfor ikke til noen umiddelbar endring verken i kvoter eller bestandsberegning. Resultatene tas med til ICES til høsten, der det gjennomføres en oppdatert bestandsestimering og utvikles råd for høsting av silda». 5. Årsmøtet har registrert at det har vært en del diskusjoner relatert til resultatene som er presentert fra årets gytetokt, herunder til at det ble presentert en mengdeindeks for gytebestanden og ikke et absolutt mål og at toktdataene ikke er tilstrekkelig dekkende for å kunne angi nivået på gytebestanden fullt ut. Årsmøtet vil understreke at alle parter har et ansvar for å kommunisere hva som er realistiske forventninger til hva konkrete tokt kan bidra med i prosessen med å sette riktige kvoter.

13 13 6. Årsmøtet er kjent med at indeksene fra vinterens gytetokt, larvetoktet i april og maitoktet for måling av nvg-sildebestanden sammenholdt med fangstdata vil bli brukt som grunnlag for kvoteanbefalingen for Årsmøtet vil i denne sammenheng be havforskningen om at kvoterådet for 2015 også blir underlagt en ny gjennomgang i september 2015 med sikte på å få satt en endelig TAC for nvg-sild for 2015 basert på siste tilgjengelige opplysninger om bestanden. 7. Årsmøtet mener at i alminnelighet må marin havforskning være et prioritert satsningsområde fremover. Norge er en stormakt i fiskerisammenheng og vi må også vise dette på havforskningsområdet. For Norge er det helt avgjørende at vi har nødvendig kunnskap om de viktige og verdifulle pelagiske fiskebestandene. I verste fall kan altså store verdier gå tapt for Norge som følge av manglende eller mangelfull forskning. Årsmøtet vil i denne sammenheng oppfordre til at Havforskningsinstituttet og andre involverte tar dette med seg videre med tanke på å forbedre kommunikasjonen mellom forskning og fiskere og ikke minst forbedre utbyttet fra eventuelle fremtidige tokt ytterligere. Vedtak ble gjort enstemmig i henhold til forslag. SAK 7 NY KUNNSKAP OM OVERPUMPING AV MAKRELL OG PÅGÅENDE SLIPPEPROSJEKT Innledning ved Gjermund Langedal, Fiskeridirektoratet. Årsmøtet vedtok å utsette videre behandling i saken til møtets 2. dag. SAK 8 FISKEINDUSTRIUTVALGETS RAPPORT Innledning ved statssekretær Amund Drønen Ringdal. Årsmøtet vedtok å utsette videre behandling i saken til møtets 2. dag. Møtet ble hevet kl og satt igjen kl mai SAK 7 NY KUNNSKAP OM OVERPUMPING AV MAKRELL OG PÅGÅENDE SLIPPEPROSJEKT fortsatt behandling Styret forslår at Årsmøtet gjør følgende vedtak : Årsmøtet tar innledningen ved Gjermund Langedal, Fiskeridirektoratet, til orientering. 1. Fangstregulering i fisket med not har i flere år vært et diskutert tema. Spørsmålsstillingen har vært knyttet til overlevelsesevnen til fisk som slippes fra notkast, og da i særdeleshet for slipping av makrell. Det er flere incitament for slipping av makrell. En av grunnene kan være at det er vanskelig å omsette restkvantum (overskytende fangst i noten) av makrell som pumpes over til et annet fartøy). Grunnen til dette er blant annet at det hevdes at makrell fra en slik overpumpingsprosess har forringet kvalitet. Tvil og tro samt egenerfaring

14 14 hos den enkelte fisker knyttet til leveranse av overpumpet makrell har vært gjeldene i flere tiår og bidratt til et uheldig risikostempel uten at det er gjort noen studier knyttet til kvalitet eller kvalitetsavvik. Fiskerimyndighetene ser på det som en uheldig situasjon, spesielt dersom økt kunnskap kunne vært avbøtende. 2. Mye av risikostempelet kan muligens tilskrives tidligere tiders oppfatninger. Flåtens utvikling gjennom økt tank- og kjølekapasitet, økt mottakskapasitet og innføring av kvotefleksibilitet har bidratt til å redusere behovet for overpumping. Allikevel vil overpumping av makrell være et viktig tiltak for å kunne etterleve god ressursforvaltning på feltet under en fangstoperasjon. 3. I perioden har Fiskeridirektoratet med SINTEF som faglig ansvarlig gjennomført prosjekt «Overpumping av makrell effekt på fangstkvalitet». Gjennom prosjektet er det utført realistiske fangst- og overpumpingsforsøk med 4 kystnotfartøy og 2 ringnotfartøy under ulike betingelser og tid i sesongen. Årsmøtet vil understreke at dette utvalget er relativt lite for å kunne trekke bastante konklusjoner. 4. Årsmøtet tar presentasjon fra prosjektet til etterretning. Resultatene bør legges til grunn som et viktig bidrag til å evaluere landinger av overpumpet makrell. Videre utviklingsarbeid bør vurderes med hensyn på økt kontroll- og styringsmekanismer knyttet til forholdet mellom sjø, biomasse og trykk i pumpefasen som kvalitetsoptimaliserende. Årsmøtet vil understreke at investeringer i nytt utstyr for pumping i hovedsak har til hensikt å bedre kvalitet. 5. I henhold til gjeldende regler skal i dag fisker ved innmelding opplyse om fisk er blitt overpumpet/parallellpumpet (fra annet fartøy) og opplyse om dato for oppstart av fisket/fangsten. Ved innmelding registrerer Norges Sildesalgslag disse opplysningene såfremt fisker opplyser om dette. I mange tilfeller rapporterer dessverre ikke fiskerne i henhold til kjørereglene. Årsmøtet vil derfor henstille fiskerne om å følge de vedtatte kjøreregler på dette området, ikke minst da dette vil være i fiskernes og næringens interesse. I dag melder i mange tilfeller også fartøyer inn flere ganger fra samme tur dersom fartøyet har foretatt flere kast over flere døgn på den aktuelle turen (det registreres delinnmeldinger). Dette bidrar til merinformasjon om fartøyets fangst og årsmøtet ser sådan positivt på dette. 6. Årsmøtet vil for øvrig henstille til at Norges Sildesalgslag og kjøpersiden snarest foretar en gjennomgang/evaluering av gjeldende regelverk vedrørende innmeldinger herunder også regler relatert til lossing. Årsmøtet mener at dette er viktig ikke minst av hensyn til å forsterke fokuset på fiskens kvalitet, men også for å bidra til at landproduksjonen blir mest mulig markedsrettet slik at inntjeningen blir høyest mulig. 7. Årsmøtet vil i denne sammenheng også henstille fiskekjøperne om ikke å være forutinntatte med hensyn til fiskens kvalitet ved levering. Overpumpet fisk eller fisk som har vært lagret på tanker noen dager, kan i så henseende

15 15 være av toppkvalitet for den aktuelle anvendelse. Det er viktig at kjøperne i denne sammenheng har fokus på markedsmulighetsområdene for den aktuelle fisken fremfor å vende seg mot fisker for å få redusert prisen på fisken mest mulig. Vedtak ble gjort i samsvar med forslag. SAK 8 FISKEINDUSTRIUTVALGETS RAPPORT fortsatt behandling. Innledninger ved Ragnar Tveterås og Otto Gregussen. Styrets forslag til vedtak ble referert slik : Årsmøtet i Norges Sildesalgslag gir sin tilslutning til felles uttalelse fra Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd. Denne uttalelsen gjenspeiler på en god måte de felles utfordringene som alle salgslagene har. For pelagisk sektor er det spesielt viktig å understreke at man i all hovedsak har auksjonsbasert omsetning. Det har den egenskapen at den klarerer et marked fra dag til dag i full åpenhet og med like muligheter for alle aktører. Norges Sildesalgslag er av den bestemte oppfatning at auksjon som omsetningsform er vel tilpasset de utfordringer som Fiskeindustriutvalget beskriver og at auksjonsomsetning i prinsippet stimulerer til ønsket konkurranse og effektivitet i alle ledd fram til markedet. Sildelaget har likevel betydelige utfordringer i å sikre at alle fartøy særlig de som er minst mobile kan ta del i de fordeler som auksjonsomsetningen gir. Dette er kun mulig å få til i et system hvor alle opptrer som solidariske medspillere i respekt for de utfordringer som følger av forskjeller mellom regioner og flåtegrupper. Det finner sted betydelige omstruktureringer i den landbaserte delen av pelagisk sektor. Dette er aktørenes eget valg og fra Sildelagets side forutsetter vi at dette fører til at inntjening, produktutvikling og markedsmakt utvikles til beste for hele næringa. Det er imidlertid krevende for salgslaget å sørge for at alle aktører på fiskersiden får ta del i en positiv utvikling uten at felleskapet gjennom salgslaget opprettholdes. For fiskerne i pelagisk sektor fremstår det som rimelig virkelighetsfjernt å se for seg at dagen åpne system for omsetning hvor partene møtes i ærlig og åpen konkurranse skal kunne erstattes av en nøytral markedsplass. Norges Sildesalgslag vil videre understreke at det er spesielt viktig for pelagisk sektor at markedsadgangen for pelagiske produkter, særlig til EU bedres.

16 16 Videre vil vi understreke behovet for å intensivere ressursforskningen på de store pelagiske bestandene. Det er imidlertid også viktig at man i tillegg til de vitenskapelige råd om ressursforvaltning også kommer i gang med forskning som kan dokumentere markedsmessige konsekvenser av beslutninger om ressursforvaltning. Dette innebærer ikke at det skal tas uforsvarlig risiko med noen fiskebestand, men det betyr at de samfunns- og markedsmessige konsekvenser også skal kunne tillegges vekt i ressursforvaltningen. Det ble gjennomført en paneldebatt ledet av Oddbjørn Skarbøvik med deltakere : Geir Ystmark (Sjømat Norge), Ragnar Tveterås (utvalgsleder), Otto Gregussen (NSS) Pål Farstad (V), Frank Bakke-Jensen (H), Ingrid Heggø (Ap). Vedtak i saken ble deretter gjort enstemmig i samsvar med forslag. SAK 9 FASTSETTELSE AV AVGIFT TIL LAGET Styret forslag til vedtak ble referert slik : For kommende årsmøteperiode 2015/2016 fastsettes følgende bestemmelser vedrørende avgift til Norges Sildesalgslag: Til dekning av lagets kostnader i forbindelse med omsetningen skal det av respektive omsetningsbeløp beregnes en avgift. Slik avgift beregnes imidlertid ikke av offentlige støttemidler og evt. frakttrekk i råstoffprisen. a) For leveranse fra fisker av ferskt utilvirket råstoff, bulkført eller kjølt/iset, beregnes en lagsavgift med 0,75% på fisker. b) For leveranse av sjøltilvirkede produkter beregnes en lagsavgift med 0,55% på fisker. Avgiftsgrunnlaget for sjøltilvirkede produkter reduseres med 10% av brutto salgsbeløp. Avgiftsgrunnlaget etter disse regler kan likevel ikke settes lavere enn minstepris for tilsvarende fersk vare levert i Norge. Vedtak ble gjort enstemmig i henhold til forslag. SAK 10 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR NORGES SILDESALGSLAGS HJELPEFOND 2014 Astrid Dale gjennomgikk hovedpunktene i årsmelding og regnskap for Hjelpefondet. Styrets forslag ble referert slik : Årsmøtet tar årsmelding og regnskap for Norges Sildesalgslags Hjelpefond 2014 til etterretning. Vedtak ble gjort i samsvar med forslag.

17 17 Ola Mosberg og Arne Riise ble utnevnt til å undertegne protokollen på grunn av permisjonssøknader. Lunsj fra kl til kl SAK 11 FASTSETTELSE AV GODTGJØRELSE OG REGULATIV Ola Olsen refererte fra lønnsnemndas innstilling slik : Innstilling fra lønnsnemnda til årsmøtet 2015 : A. HONORAR FOR PERIODEN 2014/ Styrets leder Styrets nestleder Styrets medlemmer - pr. medlem Styrets medlemmer, valgt av ansatte Årsmøtets ordfører Årsmøtets varaordfører Salgsutvalget - pr. medlem Salgsutvalgets ledere Kontrollkomiteens leder Kontrollkomiteens øvrige medlemmer pr medl Ansattes observatør i styret 0 Honorarsatsene inkluderer telefongodtgjørelse. 12. Uavhengig av styrelederens godtgjørelse, innvilges han et beløp på Kr Dette for utførelse av plikter i Norges Sildesalgslags tjeneste i egenskap av styreleder. 13. Uavhengig av nestlederens godtgjørelse, innvilges han et beløp på Kr Dette for utførelse av plikter i Norges Sildesalgslags tjeneste i egenskap av nestleder. Ved forfall fra møter avkortes honoraret med kr for hvert forfall. Møtende varamedlem honoreres med kr for hvert møte. Ved innkalling til møter på kort varsel som følge av ekstraordinære saker, skal det ikke gjøres avkorting ved forfall. Honorar til tillitsvalgt oppnevnt av salgsutvalget vedrørende brislingomsetningen, honoreres for nærmere dokumenterte oppdrag med kr B. HONORARER FOR ÅRSMØTET 2014 Det foreslås gitt kr til hver av årsmøtets sekretærer for arbeidet under dette årsmøtet. C. REGULATIV

18 18 Reise-, kost- og daggodtgjørelse for reiser i Norges Sildesalgslags tjeneste i perioden 2014/15: 1. Reisegodtgjørelse. Laget utbetaler reisegodtgjørelse til utsendinger, tillitsmenn og tidligere tillitsmenn. For reise med rutegående fartøy eller jernbane blir godtgjørelsen regnet etter den takst som gjelder for 1.plass/1.klasse, i tilfelle med tillegg av lugaravgift/soveplasstillegg. For reise med rutefly og rutebil blir det godtgjort etter gjeldende takst. Annen reisemåte blir godtgjort etter utlegg, og det må så langt råd er skaffes bilag for slike utlegg. Passer det best å benytte egen bil, blir dette godtgjort etter Statens regulativ for enkeltreiser. Egen bil må ikke benyttes i de tilfeller der det går offentlige transportmidler som er rimeligere og heller ikke forsinker reisen. Alle reiser i lagets tjeneste skal, i samsvar med de regler som er fastsatt i dette regulativ, foretas på den billigste måte for laget. 2. Diett-/kostgodtgjørelse. Laget dekker diett-/kostgodtgjørelse for utsendinger, tillitsmenn og tidligere tillitsmenn. Hotellrom med frokost dekkes etter regning (som skal fremlegges). Diett- /daggodtgjørelse og "nattillegg" godtgjøres etter de satser og de regler som til enhver tid gjelder i Staten. For reiser utenfor Norge gjelder også Statens diettsatser, men styret gis fullmakt til å øke satsene i de tilfeller hvor forholdene gjør dette rimelig. Må noen som er innkalt til møte i lagets tjeneste foreta en dyrere reise enn reisen fra hjemstedet grunnet fiske eller annen næringsvirksomhet, kan reise-, kost- og daggodtgjørelse regnes fra det sted reisen startet og tilbake til det stedet fisket eller virksomheten skal fortsette. Det må skaffes bilag for alle reiseutgifter o.l. som ekstrareisen medfører. 3. Daggodtgjørelse/arbeidsgodtgjørelse. Alle som reiser i lagets tjeneste og som ikke oppebærer fast lønn i laget, utbetales en daggodtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste som fastsettes til kr etter de regler som gjelder for diett- og kostgodtgjørelse i Staten. Denne godtgjørelsen gjelder således ikke funksjonærer eller salgsutvalgsmedlemmer som er innkalt til dirigerings- /kontortjeneste og som oppebærer fast lønn av laget. Dersom reisen medfører fravær mindre enn en hel dag avreise- eller hjemkomstdagen, men arbeidsfortjeneste er tapt for hele dagen, kan det likevel ytes daggodtgjørelse, selv om dette ikke følger av Statens regler.

19 19 For telefonmøter betales en godtgjørelse på kr. 650 pr. møte. For alle møter gis vanlig reise-, diett- og daggodtgjørelse som foran bestemt. Satsene gjelder fra og med dette årsmøtet. Bergen, 8. mai 2015 LØNNSNEMNDA Ola Olsen Johnny Jacobsen Anders Klovning Odd Marvin Nergård Vedtak ble gjort i samsvar med innstilling. SAK 12 VALG Kjell Ingebrigtsen refererte valgnemndas innstilling slik : Innstilling fra valgnemnda til årsmøtet i Norges Sildesalgslag 2015 A) Valg av nominasjonskomiteer på kyst (hvis de foreslåtte endringene i vedtektene blir vedtatt av årsmøtet) Region Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland) Navn : Arnt-Harald Wang Børge Arvesen Edvin Einebærholm Region Midt-Norge (Trøndelagsfylkene, Møre&Romsdal og Sogn&Fjordane) Navn : Øivind Stokke Arnfinn Arnøy Frode Heggøy Region Sør-Norge (Fra og med Hordaland til Svenskegrensen) Navn : Jakob M. Jakobsen Jacob Ferkingstad Ola Mosberg B) Valg av styremedlemmer Valget gjelder for 2 år Ringnot På valg: Innstilles til valg: 1. Marius Ytterstad Gjenvalg 2. Henning Veibust Gjenvalg 3. Tormod Storås Anders Remøy Varamedlemmer: For 1. Birger Dahl jr. Gjenvalg Jørn Oddvar Majala Gjenvalg For 2. Rita Christine Sævik Gjenvalg

20 20 Petter Geir Smådal Gjenvalg For 3. Mons Eivind Troland Gjenvalg Arve Myklebust Gjenvalg Trål 1. Rolf Larssen Kjell Svanes Varamedlemmer: For 1. Jarl-Ove Kvalsvik Kenneth Dahl Christian Nodenes Jan Ove Fylkesnes Kyst 1. Jan-Erik Johnsen Gjenvalg 2. Jan Gunnarsen Gjenvalg Varamedlemmer: For 1. Sigvald Berntsen Gjenvalg Helge Aukan Olav Fredriksen For 2. Jakob M. Jakobsen Gjenvalg Alf Ulland Gjenvalg B) Valg av leder og nestleder til styret Valget gjelder for 1 år På valg: Innstilles til valg: Jan-Erik Johnsen, nestleder Gjenvalg Jonny Garvik, styreleder Gjenvalg Bergen, 8. mai 2015 Kjell Ingebrigtsen Morten Holst VALGNEMNDA Petter Geir Smådal Finn Magnus Alvestad Valg ble gjennomført punkt for punkt. Alle valg ble gjort enstemmige i henhold til innstilling. Jonny Garvik takket for tilliten ved valget og Didrik Vea hilste fra lagets veteraner. Protokollen ble opplest og vedtatt. Møtet ble hevet kl Bergen, 8. mai 2015 Arne Riise Ivar Andreassen Ola Mosberg Vedlegg : Ordførerens tale til årsmøte

21 21 Årsmøtetale 2015 Årsmøteutsendinger, gjester og øvrige møtedeltakere: Det er en glede for meg å ønske dere alle velkommen til Bergen og årsmøte i Norges Sildesalgslag. I fjor hadde vi et godt møte i Alta, da konstaterte jeg i talen min at vi hadde hatt noen interessante og utfordrende år bak oss inkludert Man kan vel trygt si at 2014 har vært vel så interessant, for ikke å si utfordrende og dette fortsetter nå inn i 2015, som med stortings-meldingen til høsten kanskje blir en av våre viktigste år noensinne. En ting er i alle fall klart, det er ikke kjedelig verken å være fisker eller jobbe i fiskerinæringen. Næringa vår har stor politisk oppmerksomhet for tiden, og det er mange som vil mene noe om oss. Alle diskusjonene, møtene og utvalgene betyr at det er svært viktig at vi pelagiske fiskere, som eiere og representanter for Norges Sildesalgslag, samles her til årsmøte for å i felleskap møte - og løse - alle utfordringene og sammen finne ut hvor vi tar veien videre i tiden som kommer. Det har kanskje ikke på mange år vært så viktig at vi nå står samlet om de verdiene vi fiskere står for og hvordan vi driver vår del av kjeden i næringen nemlig å hente fisken ute i havet. Jeg håper i alle fall at vi får gode dager i lag på årsmøte, med givende og meningsfylte samtaler og diskusjoner sånn at vi får luftet alt vi tenker på. Minnetaler : Anton Leine gikk bort i 5. april i år, 87 år gammel. Anton Leine var en høyt respektert tillitsmann med mange verv i fiskernes organisasjoner i sitt lange virke. I salgslagssystemet hadde han tillitsverv både i Feitsildlaget og i Makrellaget. Da Norges Sildesalgslag ble stiftet i 1989 ble han medlem av det nye salgsutvalget for konsumråstoff hvor han satt i flere år. Han var de senere årene ivrig medlem i pensjonistforeningen for tidligere tillitsmenn og opprettholdt kontakten til laget på den måten. Jørn Krog gikk bort 3. mars i år, 66 år gammel. Han hadde mange fremtredende posisjoner i norsk samfunnsliv, både i direktoratet, departementet og sist som fylkesmann i Trøndelag. I vårt system husker vi ham som dyktig administrerende direktør i Feitsildfiskernes Salgslag hvor han ble ansatt i 1985 og satt frem til stiftelsen av det samlede Norges Sildesalgslag i 1989, noe han var en pådriver for. Jeg ber forsamlingen om å reise seg og hedre minnet til disse og alle som har gått bort siden sist vi var samlet med ett minutts stillhet. Takk Som fiskere er vi vant til at uforutsette ting skjer, alt fra uhell med redskap og instrumenter, til vær-utfordringer. Mange i salen her har opplevd et til dels voldsomt vær i vinter, tom. ministeren ble værhindra og mista fly da hurtigruta ikke kom seg til kai i Bodø. Ho twitra da ei melding til ordføreren i byen og ba han ordne opp. Om det hjalp vet jeg ikke. Vi har også selvsagt svingninger i kvoter og priser selve

22 22 driftsgrunnlaget vårt. Men også vi er i større grad avhengig av gode rammebetingelser gode kvoteavtaler med våre naboland, markedspriser for fisken vi leverer, sikkert forskningsgrunnlag på bestandene og stabilitet ute i markedet der fisken vår til slutt ender opp. I året som har gått har det vært utfordringer på alt dette. Vi opplever at forhandlingene med de andre nasjonene som forvalter de samme fiskebestandene er blitt tøffere og tøffere og at fisk er blitt en meget viktig handelsvare ute i verden. Her vil vi oppmode våre myndigheter til å fortsette den ansvarsfulle, men standhaftige, linjen vi har lagt oss på for å sikre at vi også i årene som kommer får vår rettmessige del av de bestandene vi forvalter. Tidligere gav vi opp for eksempel andeler av kolmula for å få tilgang til å fiske den i EU sine farvann. Da de i år nektet oss å gjøre det, er det bare rett at vi tar tilbake den delen som vi gav fra oss. Det kan være vanskelig å være en liten nasjon i folketall, men det skal være lett å hevde sin rett når man har rett. Men vi er også avhengig av et godt samarbeid med våre naboland, og det er viktig av vi evner å forhandle når det er påkrevd. I fjor snakket jeg også om forskningen på våre store og små pelagiske bestander. Vi har nå opplevd noen år med et enormt makrell og torskefiske, nordsjøsilda ser ut til å være i god stand og for kolmula er det mye større mengder som blir brakt i land i år enn det vi trodde bare for noen år siden. Vi vet at det er store utfordringer med å forske seg frem til de helt rette tallene på alle disse bestandene også sammen med våre forskerkolleger i andre land. Vi ser dermed med glede på at det tidligere i år etter at vi fiskere har sett NVG-sild over store områder i fjor har fått i stand et samarbeidstokt eller ekstra tokt om du vil, for å finne ut mer nøyaktig hvor mye sild det er. NVG-silda er en veldig viktig ressurs for mange fartøy og det blir mye støy når forskernes bilde og da kvotene ikke stemmer overens med det bildet fiskerne i felleskap ser. Nå så vi fra rapporten tidligere i år at det er mer sild enn tidligere antatt, så vi får håpe at disse resultatene viser seg på kvotebildene så snart som mulig. Vi vil gjerne oppfordre våre myndigheter til å øke innsatsen på forskning på fiskebestandene de siste årene har vist oss at sjømat er i enorm vekst ute i verden og regjeringen har vitterlig uttalt at dette er en næring som skal drive deler av Norge og vår økonomi i mange år. Vel, da må myndighetene følge dette opp her er det faktisk ingen tid å miste. Fra vår side må vi tenke like kreativt som med NVG-toktet som vi gjennom Sildelaget var med å finansiere og - ikke minst deltok på i god samarbeidsånd. Vi må helt sikkert for alltid slå oss til tåls med at det er forskerne og myndigheter som bestemmer bestander og kvoter. Vi må bare sørge for at vi blir både hørt og rådført fordi vi kommer med tall og observasjoner som vi kan stå bak. Jeg vil for min del

23 23 håpe at et bedre samarbeid som vi så eksempel på her blir enda mer videreutviklet fremover det kan vi trygt si at vi alle er tjent med. Fra Sjømatrådet i Tromsø hører vi kontinuerlig at norsk sjømat er stadig mer populær ute i verden. 37 millioner norske fiskemåltider hver dag skryter de av og det med rette. Dette er utrolig kjekke tall for oss fiskere å se det betyr at fisken vi henter der ute har en verdi - både i penger og som mat til en stadig voksende befolkning. Verden er ikke en stabil markedsplass, vi har alle fått med oss krigssituasjonen i Ukraina et av våre store sildemarkeder og ikke minst utestengingen fra Russland- VIRKELIG et av våre store pelagiske markeder. Men her virker det som om den norske fiskeindustrien også er blitt flinkere til å omstille seg på skiftende betingelser - akkurat som fiskerne og de greier å utvikle nye markeder eller erstatte de som for eksempel islendingene og færøybuen gir opp når de skal inn og erstatte vår fisk til Russland. Kjernen i saken er nettopp det det er en stadig økende etterspørsel etter fisk der ute. Med det i tankene er det rart at vi fiskere gjennom Sildelaget - skal bruke så mye energi på å forhandle med FHL om både minstepriser og rettigheter til å selge fisken vår der vi får best betalt akkurat som de. Vi har et godt forhold til de norske kjøperne, selv om de minker i antall. Vi leverer gjerne til dem og har gjennom årene ofte seilt ekstra omvei for å gjøre nettopp det. Også vi fiskere er tjent med en solid, lønnsom landindustri her i Norge. Det vi krever tilbake er en fair markedspris på auksjonene, for vi regner med at der vi konkurrerer med fartøyer fra andre land som leverer sin fisk i hele Nordsjøområdet, så greier landindustrien å konkurrere med industrien i andre land i å selge fisken der ute i markedet. Det er trist av vi må ha rettsak med de norske kjøpernes største organisasjon om vår rett til å levere vår fisk til den beste prisen vi kan få i en åpen markedsplass. Sildelaget er pålagt å skape lik - og stor konkurranse om råstoffet vi fangster, og det ønsker vi slik at vi kan kontinuerlig utvikle og forbedre vår del av næringen fremover. Og med det i tankene vil jeg også komme inn på Tveteråsutvalgets arbeid og rapport som kom i høst og som nå har vært på høring før det skal komme - forhåpentligvis noe bra senere i år i en stortingsmelding. Dette vil vi selvsagt får høre mer om både i dag og i morgen da både utvalgslederen og andre vil diskutere dette. Uten å foregripe begivenhetens gang, vil jeg likevel si noen ord om all oppmerksomheten rapporten og de påfølgende diskusjonene har hatt. Der utvalget i begynnelsen var satt ned for å se på fiskeindustriens rammebetingelser for å kunne drive lønnsomt og effektivt, så ble mye av fokus skiftet over på flåteleddet direkte gjennom uttalelsene og forslagene om deltagerlover og mer indirekte gjennom diskusjoner og forslag om fiskesalgslagsloven.

24 24 Det er selvfølgelig viktig som fiskeriministeren har hevdet gang på gang at vi alle ser på dette med åpne øyene og åpent sinn, og ikke forveksler nødvendige forandringer med Dette rører du ikke -skyttergravsmentalitet. Likevel er det tvingende nødvendig å påpeke at fiskesalgslagsloven er alfa og omega for oss fiskere. Det er nettopp der - i en åpen auksjon på en åpen markedsplass - vi kan være sikre på å få den beste prisen for vårt produkt fisken fra havet til kaikanten. I vår verden der forandringer skjer fortere og fortere er det tvingende nødvendig at vi alle setter foten godt nede i bakken fra tid til annen og tenker nøye etter om alle forandringene er like godt gjennomtenkt. Det er lov å skynde seg sakte i noen forandringer det er til og med lov til å forkaste forandringer som ved ettertanke ikke kommer til å virke etter den beste hensikt for alle parter. Dette fordi mange endringer f.eks i eierstruktur vil være irreversible. Den norske fiskeflåten er unik også fordi vi fisker på bestander som oppholder seg i unike farvann. Det er derfor vi har en kystflåte, en havflåte og en trålflåte. Mye kan sies om fordeling, strukturering og redskapsvalg vi må allikevel vedgå at det er bruk for mesteparten av disse også for arbeidsplasser og opprettholdelse av kystsamfunnene våre. Men det er ikke en nostalgi om lys i husan som skal være grunnlaget for fiskernes del av fiskerinæringen. Vi er en stor, moderne ansamling av små norske bedrifter en vital og viktig del av samfunnet vårt. Vi utvikler oss, moderniserer oss, det er grunder-tanker og nyskapning over hele linjen. Vi tenker kvalitet på fisken lenge før den ligg sprellende på et landanlegg, vi tenker kostnadsbesparing og økonomi lenge før sesongen starter og vi fisker opp kvoten vår til markedspris. Det er da vanskelig å se hvorfor industrien nå plutselig skal ta over dette for at de skal tjene penger og drive lønnsomt da skulle vel heller vi fiskere tatt over fiskeindustrien Jeg leste en sak i FiskeribladetFiskaren der en fiskekjøper nordpå hevdet at han følte seg som en baker uten mel på høsten og at den ENESTE løsningen var at han fikk eie båter for å ha kontroll med fisket. Dette synes noe snevert. Skal sesongen drøyes ut over naturens svingninger har dette en kostnadsside som noen må betale. Regulerende myndigheter kan også bidra med eksempelvis kvotefleksibilitet slik at fiskeren berger kvota selv om han fisker på en ugunstig tidspunkt. Er bakeren redd for at andre bakere kjøper melet til priser han ikke klarer å betale, må han lage bedre og mer ettertraktede kaker og brød. En baker kan lage gode brød, dårlige brød, store brød og små rundstykker. Han kan bake kaker og kringler, ja, til og med julekaker og selge til Rema, Rimi, Coop eller mer fornemme konditorier i god konkurranse med alle andre bakere. Men det er vel ingen bakere som dermed forlanger å kunne dyrke kornet som blir til det melet han baker med, det er det bøndene som står for. Vi vil selvsagt gjerne se at industrien blir lønnsom selv om vi ser at deler av den både her og i utlandet der vi også leverer tjener penger. Kan vi hjelpe? Kanskje det, men ikke med å begrense fiskernes muligheter til å fiske, tjene penger og

25 25 modernisere. Ved årsskiftet fikk vi beskjed om at vår administrerende direktør Otto Gregussen søkte nye utfordringer og hadde sagt ja til stillingen som generalsekretær i Norges Fiskarlag. Jeg er sikker på at han vil gjøre en god jobb for fiskerne OGSÅ der og ønsker han lykke til i den nye jobben. Som hans etterfølger er ansatt Paul Magnus Oma. Når Otto Gregussen tiltrådte som administrerende direktør i Sildelaget, - og fra denne talerstolen for ett år siden, ble det lagt vekt på at en av hans sentrale oppgaver var å ta vare på det beste i salgslagets tradisjoner, og samtidig sørge for at organisasjonen er moderne og tilpasset det ansvar vi som medlemmer i laget har - og som myndighetene gir oss. Paul Oma har forsikret meg om at han vil prioritere å videreføre arbeidet med å ivareta salgslagets interesser i en tid hvor næringens og salgslagenes rammevilkår diskuteres og utfordres. Det stiller store krav. Ikke bare til han som administrativt er sjefen for skuta. Men også til oss som eier den. Jeg har stor tro på at norsk fiskeri kommer til å utvikle seg videre. Som nevnt så er produktet vi leverer mat til utallige mennesker rundt om i verden. Sildelaget var nettopp i USA med en delegasjon i regi av Sjømatrådet, og selv om det vi anser som en typisk amerikaner -hvis det finnes en sånn ting kanskje ikke blir makrellspiser som en japaner så er det folkegrupper der borte ofte asiatiske som er større i antall enn befolkningen i hele Skandinavia. Og de liker både sild og makrell. Så oppfordringen blir å finne alle disse markedene også de med høy betalingskraft. På den måten kan også landindustrien bli lønnsom uten at det skal gå på bekostning av vår viktige del av næringskjeden. Det gleder med å se at det virkelig yngler i hele sjømatnasjonen Norge, ikke bare i fiskeri. Der våre venner i oljebransjen nå går gjennom utfordrende tider, så rekrutteres det flinke folk, fremtidsrettede folk inni alle aspekter av sjømatnæringen. Det er godt nytt og noe vi alle vil ha glede av fremover. Da er det også ekstra viktig å se på vår egen organisasjon - Norges Sildesalgslag som også moderniseres og utvikles kontinuerlig. Det blir helt feil når vi til stadighet hører fra andre at Sildelaget og tjenestene de utfører er avleggs og må forandres. Vi får til stadighet besøk fra delegasjoner og nasjonale myndigheter som vil kopiere vårt system, nettopp fordi det fremmer åpenhet, konkurranse og utvikling i alle ledd uten at det er en eier av alt sammen. Det er det vi må hegne om i fremtiden like sikkert som vi har hegnet om det frem til nå. Da vil jeg takke Sildelagets samarbeidspartnere og de aktørene som vi har med å gjøre med gjennom året for et utmerket samarbeid også i år. Jeg vil også takke styret, de ansatte og administrasjonen som drifter skuta med sikker hånd. Jeg vil også takke statens kontrollør Erik Elstad so gikk av ved årsskiftet etter å ha passet på oss siden 1982.