INNHOLD. 3 Prisavtaler Støttemidler fra Staten Statistikk. 8 Protokoll fra årsmøtet Lagets tillitsvalgte.

Transkript

1 BILAG 2014

2 INNHOLD 3 Prisavtaler Støttemidler fra Staten Statistikk 8 Protokoll fra årsmøtet Lagets tillitsvalgte 23 Vedtekter 28 Omsetning 2013 Kvantum og verdi Norges Sildesalgslag Bilag

3 PRISAVTALER FOR 2014 RÅSTOFF TIL KONSUM MINSTEPRISER (NOK/KG) NVG-SILD SORTIMENT / PERIODE Gr 1 vekt på 350 g og over 4,50 Gr 2 mellom 300 g 349 g 4,00 Gr 3 mellom 200 g 299 g 3,50 Gr 4 mellom 125 g g 3,00 Gr 5 vekt på 125 g og mindre 2,40 NVG-SILD SORTIMENT / PERIODE Gr 1 vekt på 350 g og over 3,90 Gr 2 mellom 300 g 349 g 3,85 Gr 3 mellom 200 g 299 g 3,50 Gr 4 mellom 125 g g 3,00 Gr 5 vekt på 125 g og mindre 2,40 NORDSJØSILD SORTIMENT / PERIODE Gr 1 vekt på 125 g og over 3,70 Gr 2 vekt under 125 g 2,40 Sild med vekt under 125 g - utkast 0,90 NORDSJØSILD SORTIMENT / PERIODE Samfengt 3,00 NORDSJØSILD SORTIMENT / PERIODE Gr 1 vekt på 125 g og over 3,00 Gr 2 vekt under 125 g 2,20 Sild med vekt under 125 g - utkast 0,90 SILD - FERSK ANVENDELSE SORTIMENT / PERIODE Samfengt 5,00 MAKRELL SORTIMENT / PERIODE Gr 1 gj vekt 550 g og over 7,50 Gr 2 gj vekt mellom 525 g og 549 g 7,50 Gr 3 gj vekt mellom 500 g og 524 g 7,50 Gr 4 gj vekt mellom 475 g og 499 g 6,75 Gr 5 gj vekt mellom 450 g og 474 g 6,25 Gr 6 gj vekt mellom 425 g og 449 g 6,00 Gr 7 gj vekt mellom 400 g og 424 g 5,75 Gr 8 gj vekt mellom 375 g og 399 g 5,50 Gr 9 gj vekt mellom 350 g og 374 g 5,25 Gr 10 gj vekt mellom 325 g og 349 g 5,00 Gr 11 gj vekt mellom 250 g og 324 g 5,00 Gr 12 gj vekt mellom 200 g og 249 g 4,50 Gr 13 vekt under 200 g 3,50 MAKRELL SORTIMENT / PERIODE Gr 1 gj vekt 550 g og over 7,50 Gr 2 gj vekt mellom 525 g og 549 g 7,50 Gr 3 gj vekt mellom 500 g og 524 g 7,50 Gr 4 gj vekt mellom 475 g og 499 g 6,75 Gr 5 gj vekt mellom 450 g og 474 g 6,25 Gr 6 gj vekt mellom 425 g og 449 g 5,75 Gr 7 gj vekt mellom 400 g og 424 g 5,50 Gr 8 gj vekt mellom 375 g og 399 g 5,25 Gr 9 gj vekt mellom 350 g og 374 g 4,75 Gr 10 gj vekt mellom 325 g og 349 g 4,56 Gr 11 gj vekt mellom 275 g og 324 g 4,50 Gr 12 gj vekt mellom 250 g og 274 g 4,00 Gr 13 vekt under 250 g 3,50 MAKRELL - FERSK ANVENDELSE Periode Sortiment Pris Samfengt 12, Samfengt 15, Samfengt 12,00 HESTMAKRELL Periode Sortiment Pris Samfengt 3,75 LODDE Periode Sortiment Pris Samfengt 1,80 Minsteprisen for lodde gjaldt gjennom hele 2014 for alle konsumanvendelser. Et eget avviksreglement regulerte prisen ved avvik (skadet fisk, modning, størrelse og andel rognlodde). Prisen for en loddefangst kunne ikke etter eventuell regulering for avvik settes lavere enn minsteprisen på NOK 1,80 pr kg. HAVBRISLING Periode Sortiment Pris Samfengt 3,00 KOLMULE Periode Sortiment Pris Samfengt 1, Samfengt 1,60 Norges Sildesalgslag Bilag

4 KYSTBRISLING HERMETIKKANVENDELSE Periode Leveringsmåte Pris Levert ved not/lås 6, Levert til kjøpers anlegg 7,50 Minsteprisene gjaldt for all åtefri kystbrisling fra 10 cm og over. Det ble betalt for inntil 20 % innblanding av brisling 9,5 til 10,0 cm. Fangstene måtte inneholde 80 % brisling, og andelen utkast måtte ikke overstige 20 %. For halve volumet måtte fettinnholdet være 11 % og for det øvrige måtte fettinnholdet være minimum 7,5 %. King Oscar var forpliktet til å kjøpe inntil tonn. ANVENDELSE FERSK OG KRYDRING Periode Sortiment Pris Gr 1 Kystbrisling med vekt på 21,7 g og mer 6, Gr 2 Kystbrisling med vekt mellom 18,2 g og 21,7 g Gr 2 Kystbrisling med vekt på 18,2 g og mindre 4,50 3,50 ANVENDELSE FRYSING Periode Sortiment Pris Gr 1 Kystbrisling med vekt på 21,7 g og mer 5, Gr 2 Kystbrisling med vekt mellom 18,2 g og 21,7 g Gr 2 Kystbrisling med vekt på 18,2 g og mindre 4,00 3,50 Norges Sildesalgslag Bilag

5 RÅSTOFF TIL MEL OG OLJE MINSTEPRISER 2014 (øre/kg) Minstepris Polartorsk Tobis Øyepål Havbrisling Nordsjøsild Makrell f Makrell e Hestmakrell 01. jan 115,17 163,42 135,56 172,39 207,30 218,01 230,07 219, mars 112,46 160,47 132,06 165,58 197,99 207,08 217,93 195, juni 120,12 169,74 140,99 174,97 208,44 217,21 228,18 204, juli 124,94 176,00 146,57 180,11 213,77 221,95 232,71 209, sep 129,24 182,04 151,59 185,81 220,33 228,54 239,52 215, nov 148,21 211,78 173,96 216,37 257,96 269,02 282,72 253, des 153,39 220,11 180,12 225,64 269,73 282,01 296,76 265,90 KOLMULE Minstepris jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 01. jan 138,58 128,12 123,90 120,31 123,98 128,58 129,30 134,35 135,25 133,48 139,58 152, mars 138,38 125,91 122,05 119,19 122,19 126,63 143,13 131,34 135,44 138,20 140,80 148, juni 148,03 135,04 131,09 128,48 131,29 136,00 152,16 140,38 144,49 147,13 150,08 159, juli 154,23 141,02 137,10 134,82 137,33 142,21 157,55 146,12 150,10 152,57 155,80 165, sep 159,59 146,02 142,00 139,76 142,25 147,28 162,78 151,17 155,23 157,68 161,07 171, nov 182,59 166,47 161,55 158,21 161,78 167,60 187,92 173,17 178,31 181,66 185,25 196, des 188,76 171,80 166,55 162,69 166,75 172,80 195,15 179,14 184,72 188,45 192,02 202,92 NVG-SILD Minstepris jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 01. jan 200,28 180,02 139,86 149,98 193,79 215,18 106,82 245,20 257,44 239,56 201,71 212, mars 193,25 175,33 138,27 136,01 186,10 204,25 213,95 228,27 242,28 226,14 192,12 205, juni 204,81 186,96 148,03 145,89 196,64 214,15 224,04 238,99 252,57 236,21 201,91 216, juli 211,44 194,16 154,32 152,38 202,38 218,71 228,53 243,72 256,44 240,33 206,68 222, sep 218,29 200,74 159,73 157,78 208,78 225,19 235,22 250,85 263,65 247,21 212,93 228, nov 253,11 230,74 182,54 179,84 243,16 265,25 277,58 296,11 313,22 292,81 249,96 268, des 263,40 239,10 188,62 185,57 253,60 278,15 291,33 310,82 329,78 307,85 261,69 280,54 LODDE Minstepris jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 01. jan 154,01 144,13 110,46 93,76 115,62 135,03 158,16 157,42 155,41 161,53 177,71 156, mars 144,64 136,94 107,88 92,89 111,81 127,03 154,80 154,18 152,09 157,97 162,08 156, juni 155,96 147,63 116,24 100,08 120,50 134,94 162,48 162,09 159,58 165,45 169,57 164, juli 156,87 149,93 120,68 105,04 124,13 136,87 163,85 163,86 160,85 166,31 170,14 165, sep 161,49 154,58 124,87 108,89 128,28 141,33 168,95 169,01 165,83 171,40 175,30 170, nov 187,04 178,13 142,23 123,31 146,71 162,12 197,41 197,10 193,86 200,81 205,68 199, des 195,33 185,38 146,86 126,82 151,91 168,21 206,22 205,70 202,55 210,03 215,27 208,53 Norges Sildesalgslag Bilag

6 STØTTEMIDLER FRA STATEN 2014 Av støttemidlene til fiskerinæringen i 2014 ble Norges Sildesalgslag gitt 3,42 mill (3,0 mill i 2012) hvorav var 0,5 mill en ekstra bevilgning knyttet til makrellfiske i Nord-Norge. I 2014 ble det ikke gitt midler til kystbrisling støttemidlene måtte derfor i sin helhet nyttes til føring av sild/makrell/hestmakrell/lodde. SILD Føringsmidlene ble utbetalt til 1) kjøper som hentet sild ved lås/merd og 2) til kjøper som avhentet direktefangster i forbindelse med avtaksproblemer etter følgende retningslinjer: Periode Anvendelse Føringsdistanse Tilskudd Konsum og mel/olje Under 100 n m NOK 0,15 pr kg Konsum og mel/olje Mellom n m NOK 0,25 pr kg Konsum og mel/olje Over 300 n m NOK 0,35 pr kg MAKRELL Følgende ordninger gjaldt i 2014: A. Tilskudd til føring av låssatt makrell og hestmakrell. NOK 0,35 pr kg i føringstilskudd til kjøpere som avhentet makrell og hestmakrell til produksjonsanvendelse med føringsbåt ved lås/merd. B. Tilskudd til føring av makrell fisket med dorg/harp. NOK 0,35 pr kg i føringstilskudd til kjøpere som avhentet dorg/harp fanget makrell på fiskefeltet til produksjonsanvendelse med føringsbåt. Norges Sildesalgslag Bilag

7 STATISTIKK NORSKE KVOTER I PERIODEN (1000 TONN) NVG-sild 895 * 586 * 497 * 377 * 255 * Nordsjøsild 1) * Makrell 183 * 187 * 181 * 153 * 242 * Hestmakrell herav i EU-sonen 3,6 3,55 3,55 3,55 3,55 Lodde-Jan Mayen 2) Lodde-Barentshavet Kolmule 206 * 22 * 119 * 189 * 387 * - herav i EU-sonen herav i Færøy-sonen Tobis herav i EU-sonen Øyepål herav i EU-sonen Havbrisling i EU-sonen * En fleksibilitetsordning innebærer muligheter for å kunne fiske mer/mindre enn kvoten. 1) Inkluderer sild i Nordsjøen og Skagerrak 2) Kvoten gjelder for perioden juni foregående år og frem til april i angitt kalenderår NORSKE FISKERES FANGSTER OMSATT GJENNOM LAGET I PERIODEN (1000 TONN) NVG-sild Nordsjøsild Makrell Hestmakrell Lodde-Barentshavet Lodde-Jan Mayen Kolmule Tobis Øyepål Havbrisling Kystbrisling Avskjær (sild) Diverse Totalt UTVIKLINGEN I VERDIEN AV DE ULIKE FISKESLAG OMSATT GJENNOM LAGET I PERIODEN (NOK MILL). INKLUDERT AVSKJÆR, FAKS OG PRESS/KUTT NVG-sild Nordsjøsild Makrell Hestmakrell Lodde-Barentshavet Lodde-Jan Mayen Kolmule Tobis Øyepål Havbrisling Kystbrisling/småsild Totalt NORSKE FISKERES LEVERANSER I UTLANDET PR LAND (1000 TONN) Danmark Færøyane Storbritannia Irland Island Russland Sverige Tyskland Totalt UTENLANDSKE FISKERE PR LAND LEVERANSER I NORGE (1000 TONN) Danmark Færøyane Storbritannia Irland Island Russland Sverige Grønland Polen Totalt Norges Sildesalgslag Bilag

8 UTVIKLINGEN I OPPNÅDDE PRISER* FOR RÅSTOFF TIL KONSUM OMSATT GJENNOM LAGET I PERIODEN EKSKLUSIV SJØLTILVIRKET VARE (NOK/KG) NVG-sild 3,03 5,33 6,17 5,14 5,56 Nordsjøsild 4,77 5,81 5,10 4,13 3,75 Makrell 8,15 12,08 7,99 8,87 7,56 Hestmakrell 5,69 7,98 6,75 7,25 8,97 Lodde-Barentshavet 2,10 2,37 1,86 2,21 1,97 Lodde-Jan Mayen 1,87-2,23 2,84 2,23 Kolmule 2,11 4,34 2,48 2,00 1,64 Kystbrisling 5,21 5,59 5,50 5,57 5,99 Totalt 3,96 6,92 5,72 5,56 6,04 *) Det tas forbehold om at prisene ikke er direkte sammenlignbare grunnet innebygde forskjeller fra år til år (f.eks størrelsessammensetning, ulike konsumanvendelser til ulike priser og leveranse fra utenlandske fiskere). Alt råstoff omsatt gjennom Norges Sildesalgslag, både norsk og utenlandsk, er inkludert i tabellen. ANDEL (%) AV KVANTUM OMSATT GJENNOM LAGET TIL KONSUM ULIKE RÅSTOFFSLAG I PERIODEN NORSKE OG UTENLANDSKE FARTØY NVG-sild Nordsjøsild Makrell Hestmakrell Lodde-Barentshavet Lodde-Jan Mayen Kolmule Tobis Øyepål Havbrisling Kystbrisling Totalt LEVERT TIL NORSKE SILDEMELFABRIKKER PERIODEN NORSKE OG UTENLANDSKE FARTØYER (1000 TONN) NVG-sild Nordsjøsild Makrell Hestmakrell Lodde-Barentshavet Lodde-Island/Jan M Kolmule Tobis Øyepål Havbrisling Annet (avskjær o.l.) Totalt UTVIKLINGEN I REALISERTE PRISER FOR RÅSTOFF TIL MEL/OLJE OMSATT GJENNOM LAGET I PERIODEN (NOK PR KG) NVG-sild 2,01 2,50 2,91 2,29 2,66 Nordsjøsild 2,01 2,20 2,94 2,18 2,55 Makrell 2,39 1,77 2,43 2,40 2,59 Hestmakrell 2,08 1,64 2,73 2,20 2,52 Lodde-Barentshavet 1,51 2,23 1,57 2,14 1,70 Lodde-Island/Jan M 1,63 1,89 1,69 2,31 1,80 Kolmule 1,75 1,69 1,82 1,99 1,46 Tobis 1,94 1,83 2,10 2,19 1,72 Øyepål 1,82 1,67 2,30 1,80 1,73 Havbrisling 2,01 2,18 2,38 1,63 1,98 Totalt 1,82 2,02 1,83 2,02 1,64 Tallene inkl. alt råstoff omsatt gjennom laget til mel- og oljeanvendelse, både norsk og utenlandsk. Førstehånds avskjær, faks og press/kutt er ekskludert. Norges Sildesalgslag Bilag

9 PROTOKOLL Fra ordinært årsmøte i Norges Sildesalgslag avholdt på Hotel Rica Alta 14. og 15. mai 2014 under ledelse av ordfører Ivar Andreassen. Møtet ble åpnet kl med kunstneriske innslag og sang av Gud Signe Vårt Dyre Fedreland. SAK 1 ÅPNING Årsmøtet mintes de som var gått bort siden sist vi var samlet med ett minutts stillhet. Spesielt ble nevnt Øystein og Arnfinn Fjeldskår. SAK 2 KONSTITUERING A) GODKJENNING AV INNKALLING Ordfører holdt så sin tale som følger vedlagt protokollen. Vedtak: Innkalling godkjennes uten merknader. Varaordfører Ronny Berg, Alta Kommune, hilste fra byen. B) Navneopprop Navneopprop ble foretatt: Se oversikt under. ÅRSMØTE - UTSENDING NR Alvestad, Finn M 2) kl Sivertsen, Stig Atle 35 Lie, Øyvind Storås, Tormod Andreassen, Ivar 4 Svanes, Kjell 57 Linchausen, Harald Veibust, Henning Benjaminson, Roar 45 Sørheim, Egil 5 Lokøy, Jonny 1) Ytterstad, Marius Berntsen, Trond 2) kl Troland, Mons 27 Lovund, Lars Birkeland, Arne 18 Ulland, Alf 2) kl Ludvigsen, Kåre OBSERVATØR ANSATTE Dahl, Birger 3 Vaage, Tor Håkon 29 Majala, Jørn-O. 1) Remøy, Trond Eide, Kurt Andre 7 Vea, Torbjørn 25 Martinussen, Terje Eriksen, Geir K 2) kl Vedø, Aleksander 52 Maråk, Audun SALGUTVALGET Ferkingstad, Albert 47 Vik, Roger 28 Muotka, Silje Karin Ervik, Ronald 1) Fjukstad, Ole 2) kl Vikshåland, Helge 54 Nakken, Johannes Forland, Atle 26 Wang, Arnt Harald 30 Nerheim, Magnor KONTROLLKOMITÉ Garvik, Jonny 24 Vikshåland, Helge 54 Olsen, Ann Jorunn Gullvik, Håkon Glesnes, Jarle 46 Wang, Arnt Harald 30 Olsson, Terje Sørheim, Egil Halstensen, Chr. 2) kl Heggebø, Kåre 48 Hepsø, Petter 8 1) Setteutsendinger (se vedtak) 2) Innvilgede permisjonssøknader 15. mai Oma, Paul Rasmussen, Nina Remøy, Paul-Gustav Vikshåland, Helge STATENS KONTROLLØR Hepsø, Trygve Stener 39 Iversen, Henning Olaf 51 Jacobsen, Johnny Roger 6 Jansen, Stig 40 Kolbjørnsen, Trond 2) kl Kristoffersen, Rolf G 2) kl Longva, Gunnar 10 Lundberg, Geir 2) kl Lønning, Arne K 2) kl Lønning, Ståle 2) kl Lønning, Svein A 2) kl Matre, Erlend 44 Melingen, Lars Johan 20 Meløysund, Einar 34 Mosberg, Ola 50 Myklebust, Arve 16 Møgster, Ole I 2) kl Nilsen, Arnt-Inge 31 Nilsen, Kurt Bjarne 1 Oldeide, Stig 2) kl Olsen, Ola 22 Pettersen, Haakon 17 Remøy, Anders 14 Riise, Arne 15 GJESTER Berg, Ronny Blakstad, Erica J Brungot, Lena Eide Graff, Ingvild Eriksen, Inge Arne Fallebø, Marit Flem, Sveinung Frantsen, Mariann Haugland, Svein Ove Haugstad, Egil M Ingebrigtsen, Kjell Instebø, Britt Sæle Johansen, Andreas Johansen, Vegar Johnsen, Jan A. Johnsen, Jan Eirik Kjøren, Lars Larsen, Hermod Sandberg, Per Gundersen, Hans H Sivertsen, Hilmar O. Skjærvø, Jan Skogheim, Geir Slotte, Aril Solem, Torstein Tobiassen, Øystein Vea, Didrik Østensjø, Harald Østervold, Tor Kristoffersen,Sondre Olsen, Ola Christian STYRET Engen, John-Einar Gunnarsen, Jan Hovden, Rune Johnsen, Jan-Erik Møgster, Heine Nordtun, Bjarte Raunehaug, Marianne Roaldsen, Eirin Elstad, Erik REVISOR Rasmussen, Tom CATCHCERTIFICATE Granberg, Bjørg ANSATTE Andersen, Odd Fredrik Bjånesøy, Roar Brinchmann-Hansen, Erik Ellingsen, Grete Furnes, Øyvind Garvik, Kenneth Gregussen, Otto Hansen, Jarle A. Kambestad, Svanhild Langhelle, Greta Lilletvedt, Nina Nydegger, Engelke Oen, Roald Sæter, Gustav Torgnes, Knut Vedtak: Liste over møtende utsendinger, andre tillitsmenn, ansatte og gjester protokolleres. Norges Sildesalgslag Bilag

10 C) GODKJENNING AV SAKSLISTE OG MØTEPLAN Vedtak: Saksliste og møteplan godkjennes uten merknader og limes inn i protokollen. SAK 13 Valg a) Valg av styremedlemmer b) Valg av leder og nestleder til styret SAKSLISTE SAK 1 Åpning MØTEPLAN FOR ÅRSMØTET I NORGES SILDESALGSLAG 2014 SAK 2 Konstituering a) Godkjenning av innkalling b) Navneopprop c) Godkjenning av saksliste og møteplan d) Godkjenning av forretningsorden e) Valg av lønnsnemnd f) Valg av to møtesekretærer g) Valg av to utsendinger til å undertegne protokollen h) Valg av redaksjonsnemnd SAK 3 Årsmelding - regnskap - revisjonsberetning - kontrollkomiteens melding for 2013 SAK 4 SAK 5 Administrasjonens orientering om lagets virksomhet hittil i år Omsetningssituasjonen etter omstrukturering i fiskeindustrien Innledning ved adm.dir Egil Magne Haugstad, Pelagia, og adm.dir Otto Gregussen, Norges Sildesalgslag Onsdag 14. mai Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Åpning Årsmøtesaker Lunsj Omsetningssituasjonen etter omstrukturering i fiskeindustrien Innledning ved adm.dir. Egil Magne Haugstad, Pelagia, og adm.dir Otto Gregussen, Norges Sildesalgslag Status for de pelagiske fiskebestandene og utvikling av videre samarbeid mellom fiskere og havforskere Innledning ved forskningssjef Aril Slotte, Havforskningsinstituttet Årsmøtesaker Gruppemøter SAK 6 SAK 7 SAK 8 SAK 9 Status for de pelagiske fiskebestandene og utvikling av videre samarbeid mellom fiskere og havforskere Innledning ved forskningssjef Aril Slotte, Havforskningsinstituttet Fastsettelse av avgift til laget Teknologiske utfordringer for framtidig høsting av pelagiske fiskebestander Innledning ved forskningssjef Vegar Johansen, SINTEF Markedsføring av pelagiske produkter gjennom Norges Sjømatråd. Status og utfordringer. Innledning ved Terje Marthinussen, Sjømatrådet Kl Torsdag 15. mai Kl Kl Kl Festmiddag Teknologiske utfordringer for framtidig høsting av pelagiske fiskebestander Innledning ved forskningssjef Vegar Johansen, SINTEF Markedsføring av pelagiske produkter gjennom Norges Sjømatråd status og utfordringer Innledning ved Terje Marthinussen, Norges Sjømatråd Årsmøtesaker SAK 10 Pelagisk fisk til fôr og folk er det ett fett? Innledning ved Øyvind Lie og Ingvild Eide Graff, NIFES SAK 11 Årsmelding og regnskap for Norges Sildesalgslags Hjelpefond 2013 SAK 12 Fastsettelse av godtgjørelse og reiseregulativ Kl Kl Kl Lunsj Pelagisk fisk til fôr og folk er det ett fett? Innledning ved Øyvind Lie og Ingvild Eide Graff, NIFES Årsmøtesaker Avslutning Norges Sildesalgslag Bilag

11 D) GODKJENNING AV FORRETNINGSORDEN Vedtak: Forretningsorden godkjennes uten merknader og limes inn i protokollen. Forretningsorden 1. I møtet deltar utsendinger, styrets og salgsutvalgets medlemmer, kontrollkomiteens medlemmer, representanter fra lagets administrasjon og innbudte gjester. Pressen har adgang til møtet. 2. Møtet ledes av årsmøtets ordfører og varaordfører. Til å føre protokollen velges to sekretærer. 3. I alminnelighet kan en taler få ordet to ganger i sammesak. Ut over dette kan administrerende direktør og forslagsstillere i en sak få ordet til orienterende bemerkninger. Årsmøtet treffer avgjørelser om begrensninger i taletid. Ingen får ordet mer enn en gang til forretningsorden i samme sak og med høyst ett minutts taletid. Alle som forlanger ordet må benytte talerstolen, unntatt til korte merknader til forretningsorden. 4. Forslag må innleveres skriftlig til møtelederen undertegnet av forslagsstiller. Når strek er satt, kan ikke forslag settes frem eller trekkes tilbake. 5. Alle saker avgjøres med alminnelig flertall, med mindre lagets vedtekter bestemmer noe annet. I tvilstilfelle, eller når minst 10 utsendinger forlanger det, foregår avstemmingen ved navneopprop. For øvrig stemmes ved alminnelig votering. 6. Alle valg skal skje skriftlig dersom det forlanges. Ingen anses valgt som ikke oppnår minst halvdelen av avgitte stemmer. Skjer ikke dette ved første gangs votering, foretas bundet omvalg mellom de to som har oppnådd høyeste stemmetall. Ved stemmelikhet foretas loddtrekning. 7. Møteledelsen fastsetter tidsskjema for møtet. 8. Årsmøtet kan endre rekkefølgen av saker i den oppsatte dagsorden og kan gjøre vedtak om kveldsmøte eller forlenget møtetid. 9. I protokollen innføres bare forslag, avstemminger og vedtak. 10. Protokollen leses opp ved hver møtedags slutt og underskrives av årsmøtets ordfører og to valgte utsendinger. 11. Innbudte gjester har talerett, men ikke forslags- og stemmerett. 12. Mobiltelefoner skal settes i lydløs under møtet. E) VALG AV LØNNSNEMND Styrets forslag ble referert slik: Styret foreslår at Årsmøtet gjør følgende vedtak: Til lønnsnemnda velges: 1. Rolf Guttorm Kristoffersen 2. Geir Kenneth Eriksen 3. Ola Olsen 4. Johnny Jacobsen Ola Olsen velges som lønnsnemndas leder. Øyvind Furnes velges som lønnsnemndas sekretær Vedtak: Vedtak ble gjort i samsvar med forslag. F) VALG AV TO SEKRETÆRER TIL Å FØRE MØTEPROTOKOLLEN Styrets forslag ble referert slik: Styret foreslår at Årsmøtet gjør følgende vedtak: Som møtesekretærer velges Knut Torgnes og Grete Ellingsen Vedtak: Vedtak ble gjort i samsvar med forslag. G) VALG AV TO UTSENDINGER TIL Å UNDERTEGNE PROTOKOLLEN Styrets forslag ble referert slik: Styret foreslår at Årsmøtet gjør følgende vedtak: I tillegg til årsmøtets ordfører velges Trond Berntsen og Birger Dahl jr til å underskrive protokollen. Vedtak: Vedtak ble gjort i samsvar med forslag. K) VALG AV REDAKSJONSNEMND Styrets forslag ble referert slik: Styret foreslår at Årsmøtet gjør følgende vedtak: Til redaksjonsnemnda velges: 1. Roger Vik 2. Einar Helge Meløysund 3. Finn Alvestad 4. Christian Halstensen Christian Halstensen velges som redaksjonsnemndas leder. Otto Gregussen velges som redaksjonsnemndas sekretær. Vedtak: Vedtak ble gjort i samsvar med forslag. Setteutsendinger (se navneliste) På vegne av ringnotgruppen fremmet Norges Sildesalgslag Bilag

12 Ola Olsen følgende forslag: Det bes om årsmøtets godkjenning for at følgende setterepresentanter oppnevnes: - Ronald Ervik for Petter Geir Smådal - Jørn Oddvar Majala for Rita Sævik - Jonny Lokøy for Lars Magne Eidesvik Ola Olsen (sign) Vedtak: Vedtak ble gjort enstemmig i samsvar med forslag. SAK 3 ÅRSMELDING, REGNSKAP, REVISJONS- BERETNING, KONTROLLKOMITEENS MELDING FOR NORGES SILDESALGSLAG 2013 Årsmeldingen ble gjennomgått avsnitt for avsnitt. Følgende hadde ordet: Jarle Glesnes, Otto Gregussen, Einar Helge Meløysund, Knut Torgnes. Erik Brinchmann-Hansen presenterte økonomidelen 1 årsmeldingen. Revisor Tom Rasmussen refererte fra revisjonsberetningen. Kontrollkomiteens leder Helge Vikshåland refererte kontrollkomiteens melding. Styrets forslag til vedtak ble referert slik: Styret foreslår at Årsmøtet gjør følgende vedtak: 1. Årsmøtet godkjenner årsregnskapet 2013 som Norges Sildesalgslags regnskap for Årets overskudd disponeres slik: Overført til annen egenkapital kr ,- 2. Årsmøtet tar konsernregnskapet 2013, årsmeldingen 2013 og revisors beretning 2013 til etterretning. 3. Årsmøtet tar kontrollkomiteens melding for 2013 til etterretning. Vedtak: Vedtak ble gjort enstemmig i henhold til forslag. SAK 4 ADMINISTRASJONENS ORIENTERING OM LAGETS VIRKSOMHET HITTIL I ÅR. Administrasjonens orientering om lagets virksomhet hittil i år ble gjennomgått avsnitt for avsnitt. Følgende hadde ordet: Ola Olsen, Otto Gregussen, Ole Fjukstad, Knut Torgnes, Magnor Nerheim, Jan Gunnarsen, Jarle Glesnes, Per Sandberg, Arve Myklebust, Jonny Lokøy, Alf Ulland, Einar Helge Meløysund, Kjell Ingebrigtsen, Håkon Gullvik, Torstein Solem, Harald Østensjø. Det ble satt strek på talerlisten ved avsnittet om kontroll i orienteringen. Styrets forslag ble referert slik: Styret foreslår at årsmøtet gjør følgende vedtak: Årsmøtet tar administrasjonens orientering om lagets virksomhet hittil i år til etterretning. Vedtak: Vedtak ble gjort enstemmig i samsvar med forslag. Møtet ble hevet til lunsj kl og satt kl SAK 5 OMSETNINGSSITUASJONEN ETTER OM- STRUKTURERING I FISKEINDUSTRIEN. Innledningen ved adm.dir Egil Magne Haugstad, Pelagia AS og Otto Gregussen, adm.dir. Norges Sildesalgslag Styrets forslag til vedtak ble referert slik: Styret foreslår at Årsmøtet gjør følgende vedtak: 1. Årsmøtet tar innledningene fra Egil Magne Haugstad, Pelagia og Otto Gregussen, Norges Sildesalgslag til orientering. 2. Etableringen av Pelagia innebærer sterk konsentrasjon på kjøpersiden for pelagisk fisk i Norge. Særlig gjelder dette for fangster som skal omsettes til fiskemel og fiskeolje. I sin orientering til konkurransemyndighetene i EU og Norge sier eierne av Pelagia det ikke er grunn til å bekymre seg for konkurranse-situasjonen i markedet for pelagisk fisk etter etablering av selskapet. Dette begrunnes blant annet med at det er relativt enkelt både i form av teknologi og kapital, å etablere pelagisk prosessindustri. I samme orientering legges det videre vekt på hvilken kapasitet det nye selskapet vil representere innenfor EØS området. En av eierne uttrykte blant annet: «Målet er at selskapet skal bli en pådriver innenfor produktutvikling og innovasjon». Årsmøtet har derfor store forventinger til selskapet på dette området. Årsmøtet vil også påpeke at en aktør med høy andel av den totale omsetning, har et spesielt ansvar for utviklingen i hele næringen. 3. Årsmøteter opptatt av å opprettholde konkurransen i råvaremarkedet for pelagisk fisk. En naturlig følge av konsentrasjonen på kjøpersiden i det pelagiske råvaremarkedet i Europa er å tilpasse førstehåndsomsetningen til dette. Årsmøtet ber Norges Sildesalgslag finne løsninger som gjør lagets markedsplass tilgjengelig og attraktiv for alle fiskere og kjøpere som ligger innen rekkevidde for landing i forhold til aktuelle fangstfelt. I det videre arbeid er det naturlig at fiskerne i Europa etablerer formelle samarbeidskanaler på samme måte som industrisiden har gjort. Årsmøtet ber Norges Sildesalgslag ta initiativ til dette. Årsmøtet legger til grunn at eventuelle problemer, med ensartet veiing av pelagisk fisk i aktuelle land finner sin løsning i samarbeid mellom næring og myndigheter. 4. Årsmøteter opptatt av å bevare auksjon som hovedomsetningsform gjennom Norges Sildesalgslag, selv om en erkjenner at dette kan være utfordrende Norges Sildesalgslag Bilag

13 i områder med få kjøpere og for fartøyer med liten mobilitet. Aktuelle tiltak i nær fremtid bør være etablering av auksjon for fartøy som ønsker å selge hele eller deler av sin fangstbare kvote før fisket starter. For fartøy med mindre mobilitet, kan forslaget om å samle flere fangster på ett fartøy for samlet auksjonering, gi økt konkurranse om slike fangster og samtidig forenkle/rasjonalisere kjøpernes håndtering ved kjøp. Årsmøtet legger til grunn at myndighetene, laget og kjøperne finner løsninger som gjør det mulig å etablere en omsetningsordning som nevnt. Årsmøtet vil presisere at laget til enhver tid må kunne legge til rette for omsetningsordninger som sikrer at konkurransen opprettholdes og at kvaliteten på råstoffet ivaretas og premieres. Årsmøtet vil uansett påpeke at minstepris skal være et viktig instrument for å sikre at ingen grupper av fiskere eller enkeltfiskere ikke får sin del av riktig markedspris. 5. Årsmøtet støtter de initiativ som er tatt fra Norges Sildesalgslag om samarbeid med kjøpersiden for å etablere bedre kunnskap om tilførslene av pelagisk fisk og hvordan dette kan påvirke markedsutviklingen. Årsmøtet er tilfreds med at kjøpersiden har respondert positivt på deltagelse i det arbeidet som allerede er startet fra laget sin side. Følgende hadde ordet: Erik Brinchmann-Hansen, Audun Maråk, Einar Helge Meløysund, Egil Sørheim, Christian Halstensen, Geir Lundberg, Alf Ulland, Per Sandberg. Einar Helge Meløysund fremmet følgende tilleggsforslag: Prøveordning med at direktefangster på opptil 100 tonn kan gå utenom auksjon. Økning fra tonn. Mulighet for inngåelse av avtale mellom kjøper/selger av låssatte fangster under makrellfiske i (sommer) Einar Helge Meløysund (sign.) Strek ble satt på talerlisten. Innlederne fikk ordet til oppsummering. Vedtak: Årsmøtet vedtar enstemmig å utsette voteringen over styrets forslag og tilleggsforslaget til møtets 2. dag for å gi gruppemøtene anledning til å drøfte saken. SAK 6 STATUS FOR DE PELAGISKE FISKE- BESTANDENE OG UTVIKLING AV VIDERE SAM- ARBEID MELLOM FISKERE OG HAVFORSKERE Innledning ved Aril Slotte, Havforskningsinstituttet. Styrets forslag til vedtak ble referert slik: 1. Årsmøtet i Norges Sildesalgslag tar innledningen til havforsker Aril Slotte til etterretning. 2. Norges Sildesalgslag er fiskernes representant i forbindelse med salg av pelagisk fisk i første hand. Norges Sildesalgslag har også fått tildelt myndighetsansvar etter «salgslagsloven» for å sikre at riktig kvantum registreres i forbindelse med omsetning av fisk som omfattes av lagets omsetningsrett. 3. Årsmøtet i Norges Sildesalgslag finner grunn til å uttrykke bekymring for hvorvidt det avsettes nok ressurser til å ha en forsvarlig langsiktig forvaltning av de pelagiske bestandene som norske fiskere beskatter. Det kan også stilles spørsmål ved hvorvidt det internasjonale systemet i ICES har evne til å ta hensyn til endringer i bestandsforhold som for mange pelagiske bestander kan skje raskt. 4. Det er positivt at det er utviklet nye målemetoder for makrellbestanden som kan sikre en mer riktig og forsvarlig forvaltning av denne ressursen. Det er tilvarende bekymringsfullt at det ser ut til å være et betydelig sprik i oppfatningen av størrelsen av bestanden på Norsk Vårgytende Sild mellom fiskernes observasjoner og de målinger som havforskerne foretar. 5. Det er ingen tvil om at forsvarlig langsiktig forvaltning av fiskebestander er det viktigste formålet med all forvaltning. Hvis forskningen er mangelfull eller utilstrekkelig medfører dette at det må legges inn større sikkerhetsmarginer i tilrådningene fra ICES. Dette tilsier i seg selv at det bør være i alle fiskerinasjoners interesse at det legges nok ressurser i ressursforskningen til at man er trygg på at det gis presise råd til forvalterne. Det har alvorlige konsekvenser for hele næringen dersom mangel på kunnskap fører til for lave kvoter som senere må korrigeres med betydelige kvoteøkninger. For kortlivede bestander kan feilvurderinger ikke rettes opp ved senere kvoteøkninger. 6. Det er i dag ingen vurderinger av markedsmessige eller samfunnsmessige konsekvenser av endringer i kvotetilrådninger. Det er likevel ingen tvil om at store endringer er utfordrende for så vel bedrifter som lokalsamfunn som er avhengige av disse ressursene. Manglende forutsigbarhet gjør det svært vanskelig å utvikle markeder over tid. Årsmøtet i Norges Sildesalgslag vil derfor kreve at det iverksettes forskning for å dokumentere og forutsi hvilke konsekvenser plutselige endringer i fiskekvoter vil ha for samfunn og markeder. Følgende hadde ordet : Audun Maråk, Egil Sørheim, Jonny Lokøy, Einar Helge Meløysund, Torstein Solem, Helge Vikshåland, Magnor Nerheim Egil Sørheim fremmet følgende endringsforslag i styrets forslag pkt 6, 2. avsnitt: Årsmøtet i Norges Sildesalgslag vil derfor kreve at FHF iverksetter forskning... og følgende tilleggsforslag som nytt pkt 7: Norges Sildesalgslag Bilag

14 Årsmøtet krever at det iverksettes RFID merking av NVG-sild. Innleder fikk ordet til oppsummering. Vedtak: Styrets pkt 1-5 ble enstemmig vedtatt. Pkt 6 vedtatt inkl endringsforslag. Nytt pkt 7 ble enstemmig vedtatt. SAK 7 FASTSETTELSE AV AVGIFT TIL LAGET Erik Brinchmann-Hansen innledet i saken. Styrets forslag til vedtak ble referert slik: Styret foreslår at Årsmøtet gjør følgende vedtak: For kommende årsmøteperiode 2014/2015 fastsettes følgende bestemmelser vedrørende avgift til Norges Sildesalgslag: Til dekning av lagets kostnader i forbindelse med omsetningen skal det av respektive omsetningsbeløp beregnes en avgift. Slik avgift beregnes imidlertid ikke av offentlige støttemidler og evt. frakttrekk i råstoffprisen. a) For leveranse fra fisker av ferskt utilvirket råstoff, bulkført eller kjølt/iset, beregnes en lagsavgift med 0,75 % på fisker. b) For leveranse av sjøltilvirkede produkter beregnes en lagsavgift med 0,55 % på fisker. Avgiftsgrunnlaget for sjøltilvirkede produkter reduseres med 10 % av brutto salgsbeløp. Avgiftsgrunnlaget etter disse regler kan likevel ikke settes lavere enn minstepris for tilsvarende fersk vare levert i Norge. Videre behandling i saken legges til møtets 2. dag. Møtet ble hevet kl Møtet ble satt kl den 15. mai Protokollen fra møtets 1. dag ble lest opp. SAK 8 TEKNOLOGISKE UTFORDRINGER FOR FRAMTI- DIG HØSTING AV PELAGISKE FISKEBESTANDER Innledning ved Vegard Johansen, SINTEF. Styrets forslag til vedtak ble referert slik: Styret foreslår at Årsmøtet gjør følgende vedtak: 1. Årsmøtet i Norges Sildesalgslag tar innledningen til Forskningssjef Vegard Johansen til orientering. 2. Norsk pelagisk fiskeflåte er i dag verdensledende når det gjelder å ta i bruk det siste i teknologi for å få best mulig økonomi i fisket, for å redusere miljøpåvirkningene fra fisket og for å sikre god kvalitet på fisken. 3. Det er viktig at denne utviklingen fortsetter både på sjø og land og at man også i framtiden legger vekt på tiltak som kan opprettholde og forbedre kvalitet på fisken. Den positive teknologiske utviklingen bør brukes i profileringen av kvaliteten på norsk pelagisk fisk. 4. For at denne innsatsen skal vises tydeligere i markedene er det viktig at det blir enklere for konsumentene å identifisere fisk av norsk opprinnelse. Norges Sildesalgslag vil derfor aktivt bidra på sin side til å videreutvikle sporingssystemer med nettopp dette som formål. Følgende hadde ordet: Geir Lundberg, Egil Sørheim, Ole Inge Møgster, Harald Østensjø, Bjarte Nordtun Vedtak: Vedtak ble gjort i samsvar med forslag. Geir Lundberg fremmet følgende tilleggsforslag: Årsmøtet ber om at våre organisasjoner, som Norges Fiskarlag etc., snarest starter jobben med å få samme vilkår som oljenæringen har for å få testing og utprøving av ny teknologi for fiske/fangst og kvalitetsforbedring. Vedtak: Tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. SAK 9 MARKEDSFØRING AV PELAGISKE PRODUKTER GJENNOM NORGES SJØMATRÅD STATUS OG UTFORDRINGER Innledning ved Terje Marthinussen fra Sjømatrådet. Styrets forslag til vedtak ble referert slik: Styret foreslår at Årsmøtet gjør følgende vedtak: 1. Årsmøtet har med interesse lyttet til innlegget fra Sjømatrådet omkring arbeid og utfordringer for å fremme norsk sjømat globalt. Årsmøtet mener at dette arbeidet gjennom år har bidratt positivt til å profilere og øke eksporten av norsk sjømat. Sjømatrådet fikk i 2010 tildelt Sildelagets Markedspris for denne innsatsen. 2. Den internasjonale konkurransen er imidlertid sterk. Norges andel av sild til markedene faller med synkende NVG-bestand og samtidig høy nordsjøsildbestand. Den store utbredelsen av makrell bidrar også til at de konkurrerende pelagiske nasjonene øker presset i forhold til norsk pelagisk fisk. Årsmøtet er av den oppfatning at næringens fellesmarkedsføring hele tiden må ha optimalisering av innsats og ressursbruk i fokus. Forholdene i markedene, det være seg politisk, valutamessig eller annet som endringer i forbruksmønster, gjør at en kritisk evaluering av arbeidet må foretas kontinuerlig. 3. Innsats i nye markeder der norsk pelagisk fisk ennå ikke har et godt fotfeste er ett av områdene som Årsmøtet mener må prioriteres. Norges Sildesalgslag Bilag

15 For Norge er det dessuten vanskelig å konkurrere på pris. Et spørsmål som er reist er hvordan den norske kvaliteten som er Norges fremste trumfkort, i større grad kan utnyttes markedsmessig. Årsmøtet er av den oppfatning at mer må gjøres for å øke norsk verdiskapning i pelagisk sektor ved å differensiere prismessig de beste kvalitetene. 4. Årsmøtet mener at Sildelaget skal bidra til de tiltak som er skissert. Dette gjelder blant annet intensivert innsats i de etablerte markeder både i Europa og i Asia. Årsmøtet mener dessuten at nye markedsmuligheter som USA med fordel kan utredes. I tillegg må det arbeides for bedre å utnytte verdien av at norsk pelagisk fisk representerer verdens beste kvalitet. 5. Årsmøtet ser det som fiskernes oppgave å være med der markedstiltak, markedsrammer og markedsforhold diskuteres. Sildelaget skal opptre aktivt i forhold til markedsaktiviteter og fra sitt ståsted både søke informasjon og kunnskap og bidra i prosessene. 6. Årsmøtet imøteser senere å bli holdt oppdatert om hvordan effekten av den skisserte satsingen kan måles resultatmessig. Følgende hadde ordet: Otto Gregussen. Vedtak: Vedtak ble gjort i samsvar med forslag. SAK 5 OMSETNINGSSITUASJONEN ETTER OMSTRUKTURERING I FISKEINDUSTRIEN fortsatt behandling. Vedtak: Vedtak ble gjort enstemmig i samsvar med forslag inklusiv tilleggsforslag. SAK 7 FASTSETTELSE AV AVGIFT TIL LAGET fortsatt behandling Vedtak: Vedtak ble gjort enstemmig i samsvar med forslag. SAK 11 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR NORGES SILDESALGSLAGS HJELPEFOND 2013 Jan Gunnarsen innledet og gjennomgikk hovedpunktene i fondets årsmelding og regnskap. Styrets forslag til vedtak ble referert slik: Styret foreslår at Årsmøtet gjør følgende vedtak: Årsmøtet tar årsmelding og regnskap for Norges Sildesalgslags Hjelpefond 2013 til etterretning. Vedtak: Vedtak ble gjort i samsvar med forslag. SAK 12 FASTSETTELSE AV GODTGJØRELSE OG REISEREGULATIV Ola Olsen refererte fra lønnsnemndas innstilling: Innstillinger fra lønnsnemnda til årsmøtet 2014 A HONORAR FOR PERIODEN 2013/ Styrets leder Styrets nestleder Styrets medlemmer - pr. medlem Styrets medlemmer, valgt av ansatte Årsmøtets ordfører Årsmøtets varaordfører Salgsutvalget - pr. medlem Salgsutvalgets ledere Kontrollkomiteens leder Kontrollkomiteens øvrige medlemmer pr medl Ansattes observatør i styret 0 Honorarsatsene inkluderer telefongodtgjørelse. 12. Uavhengig av styrelederens godtgjørelse, innvilges han et beløp på kr Dette for utførelse av plikter i Norges Sildesalgslags tjeneste i egenskap av styreleder. 13. Uavhengig av nestlederens godtgjørelse, innvilges han et beløp på kr Dette for utførelse av plikter i Norges Sildesalgslags tjeneste i egenskap av nestleder. Ved forfall fra møter avkortes honoraret med kr for hvert forfall. Møtende varamedlem honoreres med kr for hvert møte. Ved innkalling til møter på kort varsel som følge av ekstraordinære saker, skal det ikke gjøres avkorting ved forfall. Honorar til tillitsvalgt oppnevnt av salgsutvalget vedrørende brislingomsetningen, honoreres for nærmere dokumenterte oppdrag med kr B. HONORARER FOR ÅRSMØTET 2014 Det foreslås gitt kr til hver av årsmøtets sekretærer for arbeidet under dette årsmøtet. C. REGULATIV Reise-, kost- og daggodtgjørelse for reiser i Norges Sildesalgslags tjeneste i perioden 2013/14: 1. Reisegodtgjørelse. Laget utbetaler reisegodtgjørelse til utsendinger, tillitsmenn og tidligere tillitsmenn. For reise med rutegående fartøy eller jernbane blir godtgjørelsen regnet etter den takst som gjelder for 1.plass/1.klasse, i tilfelle med tillegg av lugaravgift/soveplasstillegg. Norges Sildesalgslag Bilag

16 For reise med rutefly og rutebil blir det godtgjort etter gjeldende takst. Annen reisemåte blir godtgjort etter utlegg, og det må så langt råd er skaffes bilag for slike utlegg. Passer det best å benytte egen bil, blir dette godtgjort etter Statens regulativ for enkeltreiser. Egen bil må ikke benyttes i de tilfeller der det går offentlige transportmidler som er rimeligere og heller ikke forsinker reisen. Alle reiser i lagets tjeneste skal, i samsvar med de regler som er fastsatt i dette regulativ, foretas på den billigste måte for laget. 2. Diett-/kostgodtgjørelse Laget dekker diett-/kostgodtgjørelse for utsendinger, tillitsmenn og tidligere tillitsmenn. Hotellrom med frokost dekkes etter regning (som skal fremlegges). Diett-/daggodtgjørelse og «nattillegg» godtgjøres etter de satser og de regler som til enhver tid gjelder i Staten. For reiser utenfor Norge gjelder også Statens diettsatser, men styret gis fullmakt til å øke satsene i de tilfeller hvor forholdene gjør dette rimelig. Må noen som er innkalt til møte i lagets tjeneste foreta en dyrere reise enn reisen fra hjemstedet grunnet fiske eller annen næringsvirksomhet, kan reise-, kost- og daggodtgjørelse regnes fra det sted reisen startet og tilbake til det stedet fisket eller virksomheten skal fortsette. Det må skaffes bilag for alle reiseutgifter o.l. som ekstrareisen medfører. 3. Daggodtgjørelse/arbeidsgodtgjørelse. Alle som reiser i lagets tjeneste og som ikke oppebærer fast lønn i laget, utbetales en daggodtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste som fastsettes til kr etter de regler som gjelder for diett- og kostgodtgjørelse i Staten. Denne godtgjørelsen gjelder således ikke funksjonærer eller salgsutvalgsmedlemmer som er innkalt til dirigerings-/kontortjeneste og som oppebærer fast lønn av laget. Dersom reisen medfører fravær mindre enn en hel dag avreise- eller hjemkomstdagen, men arbeidsfortjeneste er tapt for hele dagen, kan det likevel ytes daggodtgjørelse, selv om dette ikke følger av Statens regler. For telefonmøter betales en godtgjørelse på kr 650 pr. møte. For alle møter gis vanlig reise-, diett- og daggodtgjørelse som foran bestemt. Satsene gjelder fra og med dette årsmøtet. Alta, 15. mai 2014 LØNNSNEMNDA Ola Olsen (sign.) Geir Kenneth Eriksen (sign.) Rolf Guttorm Kristoffersen (sign.) Johnny Jacobsen (sign.) Vedtak: Vedtak ble gjort enstemmig i samsvar med innstilling. Møtet ble hevet til lunsj kl og satt igjen kl SAK 10 PELAGISK FISK TIL FÔR OG FOLK ER DET ETT FETT? Innledning ved Ingvild Eide Graff og Øyvind Lie fra NIFES. Styrets forslag til vedtak ble referert slik: Styret foreslår at Årsmøtet gjør følgende vedtak: Årsmøtet tar innledningene ved Øyvind Lie og Ingvild Eide Graf til orientering. Årsmøtet vil understreke viktigheten av det arbeidet som gjøres ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Norges Sildesalgslag og pelagisk næring har og har hatt stor nytte av den kunnskap som er ervervet gjennom NIFES sin forskning. Det vil alltid bli stilt spørsmål om hva maten vi spiser inneholder og i denne sammenheng har NIFES en sentral rolle i forhold til å dokumentere de ulike ernæringsmessige elementene i sjømat. Videre har instituttet en viktig rolle gjennom prøvetaking og analyse for å dokumentere eventuelt innhold av miljøgifter i fisk. Det er ingen tvil om at begrepet «miljøgift» i seg selv virker skremmende uansett nivå og «giftighet». Sistnevnte fikk vi dokumentert nylig gjennom kunngjøring fra Marin Harvest om rensing av de marine ingrediensene som inngår i deres laksefor, selv om de innrømmet at nivåene som var målt ikke utgjorde noe problem i forhold til folkehelsen. Det siste året er det økt fokus på egenskapene ved fettsyrene i ulike fiskearter. Norges Sildesalgslag og FHL er enige om å iverksette et prosjekt hvor en ønsker å kartlegge fettsyreprofilen til pelagiske fisk som fangstes av norske fiskere for å fremskaffe dokumentasjon til marked og konsumenter om dette. Årsmøtet ser det som naturlig at NIFES deltar i et prosjekt som nevnt, og mener Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond bør bidra til finansiering. Årsmøtet mener Norges Sildesalgslag også i fremtiden må være positive til å sikre at NIFES sin database for sjømat er oppdatert for de pelagiske fiskearter. Følgende hadde ordet: Jan Gunnarsen og Jarle Glesnes Norges Sildesalgslag Bilag

17 SAK 13 VALG Kjell Ingebrigtsen refererte valgnemndas innstilling: Innstilling fra valgnemda til årsmøtet i Norges Sildesalgslag 2014 A) Valg av styremedlemmer Valget gjelder for 2 år På valg: Innstilles til valg: RINGNOT 1. Heine Møgster Jonny Garvik (har sittet i 12 år) 2. Eirin Roaldsen Gjenvalg Varamedlemmer: For 1. Olav O. Østervold Gunhild Lie Skålevik For 2. Arne Birkeland Hans Reidar Njåstad Gjenvalg Gjenvalg Gjenvalg Gjenvalg Kyst krever at fremtidige valg skal søke å finne de beste kandidatene ut fra egnethet og ikke ut fra forhåndsbestemte grupperinger. Einar Helge Meløysund (sign) Valg ble så foretatt punkt for punkt. Vedtak: Alle valg ble gjort enstemmige i henhold til innstilling. Jonny Garvik takket for tilliten ved valget. Heine Møgster takket for tiden i styret. Protokollen ble opplest og godkjent. Møtet ble hevet kl Alta, 15. mai 2014 TRÅL 1. Bjarte Nordtun Gjenvalg Varamedlemmer: For 1. Eilert-Geir Kvalsvik Finn M. Alvestad KYST 1. John Einar Engen Gjenvalg 2. Rune Hovden Gjenvalg Finn M. Alvestad Eilert-Geir Kvalsvik Ivar Andreassen (sign) Trond Berntsen (sign) Birger Dahl jr (sign) Varamedlemmer: For 1. Rolf Guttorm Kristoffersen Trond Berntsen For 2. Albert Ferkingstad Øyvind Stokke Gjenvalg Gjenvalg Gjenvalg Gjenvalg B) Valg av leder og nestleder til styret Valget gjelder for 1 år På valg: Jan-Erik Johnsen, nestleder Heine Møgster, styreleder (12 år) Innstilles til valg: Gjenvalg Jonny Garvik Alta, 15. mai 2014 VALGNEMNDA Kjell Ingebrigtsen (sign) Haakon Pettersen (sign) Finn M. Alvestad (sign) Birger Dahl jr (sign) Følgende protokolltilførsel ble satt fram fra en samlet kystgruppe og er tatt inn i protokollen slik: Protokolltilførsel: SAK 13 VALG Et samlet kyst ønsker å signalisere overfor årsmøtet at etter 25 år med en uskreven rettesnor om valg på kontrollkomite, ordførere og styreleder/nestleder, er tiden overmoden for avvikling av denne praksisen. Norges Sildesalgslag Bilag

18 ÅPNINGSTALE ÅRSMØTE NORGES SILDESALGSLAG 14. MAI 2014 v/årsmøtets ORDFØRER IVAR ANDREASSEN Årsmøteutsendinger, gjester og øvrige møtedeltakere: Det er en glede å få ønske dere alle velkommen til Alta og årsmøte i Norges Sildesalgslag. Dette er faktisk bare det andre årsmøte i salgslagets historie. Det første var som kjent i fjor på Solstrand utenfor Bergen. Og bakgrunnen er selvsagt at Samvirkeloven endret på ord og uttrykk i Da gikk vi over fra representantskap til årsmøte. Så selv om dette bare er vårt andre årsmøte, -formelt sett, er det likevel hyggelig for meg å kunne ønske dere velkommen hit til byen. For oss som fisker pelagisk er dette er viktig møte og Norges Sildesalgslag er svært viktig for oss som fiskere. Å samles til et årsmøte betyr å gjøre opp status, men samtidig stake ut kursen videre for vår organisasjon. Jeg ser derfor fram til de to neste dagene og til et møte som jeg håper skal bli motiverende og inspirerende. Jeg har lyst til å nevne Jens Kristoffersen som var styremedlem i Sildelaget og som så plutselig gikk bort i Det er Jens sin fortjeneste at vi avholder møte i Alta i år. Vi åpner møtet med å minnes alle som har gått bort siden vi sist var samlet på Solstrand. Det var med sjokk vi mottok melding om at det var brødrene Fjeldskår som forliste ved Lindesnes i februar i år. Arnfinn og Øystein Fjeldskår la ut fra Båly Havn med tråleren Carina for å tråle etter reker og kom aldri tilbake. Det er et stort savn for først og fremst familie og slekt, men også lokalsamfunnet hvor begge var godt kjent og var engasjert på så mange måter. De var usedvanlig dyktige og sjøvante fiskere som levde på havet all sin tid. Øystein var den vi i Sildelaget kjente best. Han ble innvalgt i Norges Sildesalgslags første representantskap i 1988 og ble dermed en av stifterne av det moderne, landsomfattende Sildelaget vi kjenner i dag. Øystein ble også innvalgt i styret hvor han representerte kystfiskerne i Vest-Agder fra 1989 og frem til Han ble siden innvalgt i representantskapet igjen i 2007 og satt i 2 perioder frem til I egenskap av formann i Fiskerlaget Sør møtte Øystein som gjest i årsmøtet i Sildelaget også etter at han gikk ut av de styrende organer - og senest på årsmøtet i Vi kjente Øystein som en dyktig organisasjonsmann og en usedvanlig hyggelig kar. Øystein ble 63 år gammel. Arnfinn satt også i representantskapet i Norges Sildesalgslag i en periode fra Han ble 66 år gammel. Brødrene arbeidet sammen på havet i 50 år, og ifølge Fædrelandsvennen som hadde en reportasje om dem i 2008, ble de aldri lei av hverandre. Jeg ber forsamlingen reise seg og hedre minnet til alle som har gått bort med ett minutts stillhet. Takk La oss starte med et tilbakeblikk: De siste årene har vært interessant og utfordrende framstår som et krevende og utfordrende år på flere måter. Det er derfor gledelig at vi nå på vårparten endelig kan konstatere at avtaler med andre fiskenasjoner er kommet på plass. Våre fiskeriavtaler med andre nasjoner er avgjørende. At vi kan gå på havet og vite at vi har et godt grunnlag for samarbeid og samfiske med våre naboland er viktig. Jeg er veldig takknemlig for at myndighetene fikk på plass og signert fiskeriavtalene, -slik at vi nå kan ta ut vår andel av de avtalte kvotene, og at leveringer av fangster blir normalisert rundt Nordsjøen. FNs klimapanel la fram sin rapport i slutten av mars i år. I den står det blant annet at forskerne mener vi må utnytte mer av de marine ressursene dersom vi skal klare å produsere nok mat i framtiden. Som aktiv fisker ser jeg at det er mye fisk i havet. Forskerne har nettopp måttet innrømme at de har vurdert makrellbestanden feil. På NVG fisket i høst lå vi båter fra 65 graden og nord til flere og sytti grader nesten på samme tid. Vi hadde gode kast og båtene lå spredt. Likevel er kvota mi en femtedel i år av hva den var i Det vi også ser er at tidspunktene vi fisker på og områdene vi fisker i, flytter seg mye. Det er et stort gap mellom det forskerne observerer gjennom sine undersøkelser, og det vi fiskere faktisk ser på havet. Jeg vil oppfordre forskermiljøene til å komme oss fiskere litt i møte. Ja, faglig fundert kunnskap er viktig. Men ensidig kun å ta hensyn til forskningsresultater og observasjoner blir feil, og konsekvensene blir store dersom man tar feil både for fiskerne og små lokalsamfunn som f.eks.træna og Sommarøya. Det er for enkelt å BARE gjemme seg bak føre var prinsippet. Det er naturlig at det er en viss forskjell og uenighet mellom fisker og forsker. Og selvsagt er vi enige i at forvaltningen på lang sikt må være sikker og stabil. Fra forskerhold hører vi at vi fiskere må stole på vitenskapen. Ja, - det ønsker vi. Og ja, - det skal vi. Men tør jeg bare påpeke at det kanskje kan være mulig for forskerne også å stole på oss fiskerne? Vi som tross alt er på alle felt til ulike tider. Fisker mot forsker er en Norges Sildesalgslag Bilag

19 lite hyggelig overskrift å lese i avisene. Jeg håper at vi i tillitsfullt samspill kan komme til en situasjon der vi som fiskere kan få anledning til å fortelle forskerne hva vi ser på hvilke felt vi ser og videreformidle våre observasjoner og at dette kan tas inn i beslutningsgrunnlaget. Det krever en lydhør samarbeidspartner i andre enden av kommunikasjonen. Her har begge parter et forbedringspotensiale, og et godt samarbeid kan bare gi oss endringer som fører oss videre og framover. Verden forandrer seg, og det har den bestandig gjort, og det er nødvendig at næringen utvikler seg i takt med tiden. Tiden er inne for at også vi fra fiskersiden nå utvikler en langsiktig strategi for å komme inn i nye markeder og med nye produkter. Det at nye og sterke aktører ønsker å engasjere seg i dette er spennende. På årskonferansen til FHL i april ble en av investorene i det nye selskapet Pelagia AS spurt om hvorfor han satset på vår sektor. Han så muligheter, sa han - og han mente at det måtte være mulig å hente høyere priser i markedet. Det synes jeg var klokt sagt. I Norge har vi en skipsbyggingsindustri som fremdeles hevder seg i verdenssammenheng. Standard produkter og «A4»-skip er vi for lengst utkonkurrert på, men på store, kostbare spesialskip er vi faktisk verdensledende. Hovedbestanddelen av disse skipene er stål. Det er sjelden vi hører verftene hevde at de må eie malmgruva og stålverket for å greie å konkurrere, ja som oftes kjøper de hele stålskroget ute. Jeg leste nettopp en artikkel i fiskeripressen der de viste til at noen har tenkt seg frem til (sikkert for god betaling)at verdien i sjømatnæringen kunne både 10- og 15 dobles frem til Og det er jo flott, men samtidig var vinklingen den at deltakerloven var det største hindret for dette. Dette er i beste fall en kraftig nedvurdering av dagens fiskere. Best pris og en effektiv næring får vi bare dersom vi i hvert ledd klarer å bli riktig gode. Vi trenger ikke å eie HELE verdikjeden for å tjene penger. Spesialisering i hvert ledd vil gjøre kvaliteten bedre. Vi som fiskere er gode på fangsting. For ikke å si best i verden på fangsting. Men jeg tar nok ikke for mye i, dersom jeg mener at vi ikke er like gode på produktutvikling og markedsføring. Ved å samarbeide gjennom hele verdikjeden og dele vår kunnskap og erfaring med hverandre, kan hvert ledd oppnå en bedre pris, - fordi kvaliteten blir bedre og etterspørselen dermed øker. Fisk er populært og det er høystatusmat. Pelagisk fisk skal og må ta sin plass i denne nye trenden. Dette fungerer godt i mange andre næringer. Det fungerer til og med godt i landbruket. Spesialisering innenfor sin egen nisje skaper bedre kvalitet og dermed bedre pris. Jeg mener også at vi har sovet litt i timene når enkelte har «solgt inn» det inntrykket at vi fiskere gjennom råfiskloven har monopolmakt på å sette markedspris på fisk. Dette er selvfølgelig helt feil. Markedsprisen er det markedet som setter. Det vi har rett til å gjøre er å spenne opp et sikkerhetsnett under markedet, en minstepris som skal hindre at vi kommer i tvangssituasjoner og blir gisler der vi kommer med vår lett bedervelige vare og det er langt til neste kjøper. I pelagisk sektor er det regelen at avstanden mellom minsteprisen og markedsprisen er betydelig. Men hvordan stiller vi oss til endringer i denne næringen? Kanskje vi skulle hatt egne fora der vi diskuterer hva endringer er. Hvor ønsket disse endringene er eller ikke er. Jeg tror dette er en debatt vi MÅ ta. Vi kan ikke stille oss selv i den situasjon at vi marginaliserer oss selv helt bort, fordi vi sier nei til all endring. En utfordring til oss alle er å vise begeistring for framskritt. Mange av oss er nok sentimentale i forhold til at alt var så mye bedre før. Vi er skeptiske til framskritt og endringer. Slik har det nok vært til alle tider. Men det er ikke teknologien eller redskapene som skaper selve utviklingen eller framgangen. Det er du og jeg. Inne i våre hoder sitter kompetansen. Det som bringer oss som næring framover er de innovative fiskerne som tør å omfavne nye, - og kanskje litt spenstige ideer og tanker. Samtidig som vi ivaretar spennet i fiskeflåten og ikke skal presse alle inn i samme formen. Vi har alltid endret oss og det er jo vår styrke. Ja, - noe har vi tapt på veien. Men jeg tør likevel stille spørsmål om vi kanskje har vunnet noe mer. Jeg tør påstå at vi fiskere på ingen måte mangler evne eller vilje til å omstille oss. Når Otto Gregussen tiltrådte som administrerende direktør i Sildelaget, - ble det lagt vekt på at en av hans sentrale oppgaver var å ta vare på det beste i salgslagets tradisjoner, og samtidig sørge for at organisasjonen er moderne og tilpasset det ansvar vi som medlemmer i laget har - og myndighetene gir oss. Det stiller store krav. Ikke bare til han som administrativt er sjefen for skuta. Men også til oss som eier den. Jeg vil advare mot å ta de tjenester som vi i Sildelaget produserer og som er av felles verdi for alle medlemmene, for gitt. Vi vet at oppgjøret er sikret, vi vet at når pengene er på bok kan vi kanskje i ny og ne minne oss selv om at det er vår egen organisasjon som sørger for at det er slik. Jeg er stolt av Sildelaget. Som privat organisasjon har vi et betydelig samfunnsoppdrag. Dette oppdraget innebærer også at vi som fiskere gjennom Sildelaget tar ansvar for den kanskje viktigste av alle kontrolloppgaver, - det å sørge for at sluttseddel og kvoteavregning er korrekt. Norges Sildesalgslag Bilag

20 Min påstand er at ingen andre kunne gjort dette mer effektivt eller mer pålitelig enn salgslaget fordi riktig oppgjør for fangst og riktig avregning av kvote går hånd i hånd. Dette er den viktigste kontrollen og det er vi som bærer kostnaden med å gjennomføre den. Salgslagsavgiften er derfor på mange måter vår ressursavgift. I Norges Sildesalgslag har vi heldigvis svært mange samarbeidspartnere og forhold til ulike aktører. Felles for dem alle er at vi har et godt forhold til hver eneste en av dem. Det er derfor en glede for meg å takke for et utmerket samarbeid i året som er gått. Både myndigheter, øvrige salgslag, faglag, kunder, kjøpere og ikke minst dere fiskere. Jeg vil også rette en takk til styret og administrasjonen i laget som sikrer et velfungerende system. Det er slett ingen selvfølge at ting går på skinner. Derfor er det viktig at vi fiskere faktisk ser verdien og nytten i at auksjonen og salgslaget er velfungerende. Og at vi snakker om det. Vi står foran to møtedager her i Alta som kommer til å bli både spennende og utfordrende. Sildelaget er en sentral aktør innen for næringen. De saker vi her skal diskutere, drøfte og fatte vedtak om setter spor og påvirker vår hverdag i tiden framover. Derfor er det ditt ansvar som årsmøteutsending å delta i debatten, engasjere deg og være med å påvirke vedtak til det beste for nettopp din flåtegruppe. Like viktig er at det du tar vedtak, informasjon og nyttige innspill med deg tilbake hjem og forteller andre om det. Fortell hva vi har snakket om, skap debatt og engasjement. Det er kun på den måten vi kan få en levende, kompetent og bærekraftig organisasjon. Vær ditt ansvar bevisst, - det angår oss alle og det er vår felles oppgave å sørge for gode møtedager i Alta. Med disse ordene vil jeg erklære det 2. Ordinære Årsmøtet i Norges Sildeslagslag for åpnet. Takk for oppmerksomheten og godt møte! Ivar Andreassen Norges Sildesalgslag Bilag