ET ANNONSEBILAG FRA MAGNET MEDIA AS. Fiskeri og havbruk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ET ANNONSEBILAG FRA MAGNET MEDIA AS. Fiskeri og havbruk"

Transkript

1 ET ANNONSEBILAG FRA MAGNET MEDIA AS Fiskeri og havbruk

2 Vi bygger nye tradisjoner... I mer enn 110 år har Nordlandsbanken opparbeidet seg en unik kompetanse om nordnorsk næringsliv og fiskerinæringen. Nærhet til markedet, lokal beslutningsmyndighet og høy kompetanse er nøkkelord som kjennetegner Nordlandsbanken. Våre rådgivere har lang erfaring med å finne produkter og tjenester tilpasset ditt firmas behov. Vi er en engasjert lokalbank med storbankens muligheter. Nordlandsbanken - et selskap i DnB NOR-konsernet Kontakt oss på tlf

3 innhold Tenk å velge ektefelle ut fra gener! Brønnbåtrederi med minimale økologiske fotavtrykk Tok ansvar da faren døde Havbruk er fremtiden Havlandet Norge Hordaland fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter Satser på havbruksforskning Kompetanse i kampen mot lakselus Laksefiskproduksjon og næringssalter Oppdrett av berggylt Effektivt haleutstyr Sjømat som helsekost Nye tanker om sjømat Eksportutvalget for fisk som manager Ferske, naturlige råvarer Sjømat forebygger Det friske, kalde havet Leverandør av not-teknologi Dødfiskhåndtering Laks på rømmen En ny æra for oppdretten Norges Fiskarlag SeaSides produktløsninger Arbeidsbåter til havbruksnæringen Klimavennlig sjømat Sammen om å tilby løsninger Berggylt sluker lakselusa Levende fisk på bil Spesialist på fortøyning Kvaliteter i krevende kystnæringer Havbruksnæringa innenfor miljømessige bærekraftige rammer Havbruksnæringa bidrar med flere tusen arbeidsplasser langs kysten, og er ei viktig næring for Norge. Men skal næringa ha legitimitet til å bruke av våre felles arealer, må næringa legge enda mer igjen i lokalsamfunnene. Samtidig krever omverdenen at næringa kan dokumentere en miljømessig bærekraftig oppdrettsproduksjon. Det mener jeg er et høyst rettmessig krav. Regjeringa ønsker å legge til rette for videre vekst i havbruksnæringa innenfor bærekraftige rammer. Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring beskriver hva som kjennetegner en oppdrettsproduksjon som tar hensyn til miljøet. Den omhandler problemstillinger, setter mål og klargjør hva som må til for å oppnå målene. I sum krever den at havbruksnæringa skal drives innenfor rammen av hva miljøet tåler, både på kort og lang sikt. Strategien konsentrerer seg om fem områder der havbruksnæringa påvirker miljøet; hovedmålsettinga er at havbruket skal påvirke miljøet så lite som mulig. Strategien gir oversikt over status, mål og behov for nye tiltak på fem hovedområder. Disse omhandler: genetikk og rømming, forurensning og utslipp, sykdom og lakselus, arealdisponeringer og høsting av fôrressurser. Siden strategien ble lagt fram for 13 måneder siden, er det arbeidet på bred front med å følge opp de om lag 30 tiltakene. Lisbeth Berg-Hansen Fiskeri- og kystminister Foto: Scanpix/Statsministerens kontor Trykk: Kolofon Baltic Opplag: Distribusjon: Dagens Næringsliv Forsidebilde: Yngve Ask INNSIKT 13/10 er et annonsebilag av Magnet Media AS. Telefon: Daglig leder: Roy Terje Lind Furnes Telefon: E-post: Prosjekleder: Annette Sem Ringel Telefon: E-post: Prosjektleder: Raymond Njerve Telefon: E-post: Kreatør: Catharina Evensen Telefon: E-post: Mediekonsulent: Raymond Pallesen Telefon: E-post: annonsebilag fra magnet media as INNSIKT havbruk 3

4 Tenk å velge ektefelle ut fra gener! Når vi velger våre ektefeller er det normalt ut fra det vi ser, føler og opplever. Tenk en verden hvor du kan velge din ektefelle ut fra arvelige egenskaper som er viktig for deg og hvordan du ønsker dine barn skal bli i fremtiden. SalmoBreed AS er et av verdens ledende selskap på avl og genetikk for laks og ørret. Selskapet driver et aktivt familieavlsprogram der det ikke er tilfeldig hvilken hann som parres med hvilken hunn. Det handler om å skape robuste individ gjennom målrettet avl og grundig dokumentasjon. Husdyr på land er utviklet gjennom flere tusen år ved at mennesker har valgt de beste produksjonsdyrene til avlsdyr (foreldre til neste generasjon). Dette har over tid mangedoblet produksjonsevnen til dyrene og tilpasset seg de menneskeskapte omgivelsene. Avlsarbeid på laks har pågått siden tidlig på 1970-tallet og med en 4-årig generasjonssyklus har avlsarbeidet derfor pågått bare i noen få generasjoner. De største og flotteste individene SalmoBreed bygger på materiale som hadde sin opprinnelse fra noen utvalgte villaksstammer som presterte godt på egenskaper som tilvekst og sein kjønnsmodning. Ut fra disse egenskapene startet en allerede på 70-tallet et avlsprogram hvor en valgte de største og flotteste individene som foreldre til neste generasjon. Et slikt avlsarbeid sies å basere seg på et fenotypisk utvalg, dvs. et utvalg basert på synlige egenskaper. Senere ble dette avlsprogrammet videreutviklet ved etablering av et familiebasert avlsprogram. Den familiebaserte avlskjernen til SalmoBreed ble etablert i 1999 med utgangspunkt i det arbeidet som allerede var gjort de foregående årene. I familieavlsarbeidet til SalmoBreed kombinerer en informasjon fra stamfiskkandidater, foreldre, avkom og søsken for å skaffe mest mulig genetisk informasjon om de fiskene som velges for å bli stamfisk. Med denne kombinerte informasjonen kan en gjøre et sikkert utvalg blant alle stamfiskkandidatene og velge de beste fiskene som foreldre til neste generasjon. Stamfisk krysses etter grundige beregninger for å unngå innavl og samtidig sikre avkom med de riktige egenskapene. I avlsprogrammet produseres årlig flere hundre nye familier hvor et antall individ fra hver familie merkes med en databrikke (pit-tag). Disse sendes videre til flere geografisk spredte settefiskanlegg og videre derfra til flere geografisk spredte stamfisklokaliteter i sjø for å redusere risikoen for at sykdom eller uhell kan ødelegge dette verdifulle materialet. Gjennom produksjonen testes disse individene med databrikker for en rekke ulike egenskaper. Til slutt leies et slakteri hvor en håndslakter fisk fra alle familiene og registrerer en rekke egenskaper knyttet til tilvekst og kvalitet. Alle innsamlede data legges inn i en database som brukes til å beregne en individuell avlsverdi. Viktige egenskaper Avlskjernen til SalmoBreed har en rekke egenskaper som inkluderes i utvalget for å sikre at en ikke mister viktige egenskaper til fremtidige stamfisk. Samtidig kan en benytte bredden i disse egenskapene til å produsere oppdrettsfisk som er robust og har de ønskede produksjonsegenskapene som næringen til enhver tid etterspør. Utvalget baserer seg hele tiden på fiskens naturlige gener og variasjoner vi finner her og ikke på noen form for genmodifisering. Ved å 4 INNSIKT havbruk - annonsebilag fra magnet media as

5 Foto: Werner Juvik registrere en rekke egenskaper øker en forutsigbarheten på avkommet og sikrer samtidig den genetiske diversiteten i materialet. Oppdrettsfisk får som andre dyr sykdommer forårsaket av bakterier, virus og parasitter. SalmoBreed har i lang tid hatt fokus på de utfordringer som gir størst tap for oppdrettsnæringen og målbevisst forsøkt å styrke det genetiske materialet innen disse områdene. Dette gjøres ved å eksponere de ulike familiene for slike bakterier, virus eller parasitter og registrere hvilke familier som er mest robust mot de enkelte sykdommene. Dette satt sammen med produksjonsegenskaper som tilvekst, fett og farge i filet, sein kjønnsmodning etc. gir en god beskrivelse på hver enkelt familie s styrker og svakheter. Det er akkurat denne informasjonen som brukes til å skreddersy de kommende generasjoner med de egenskapene en ønsker videreført. Forbedring på fiskens motstandsevne Som det første avlselskap i verden er SalmoBreed fra høsten 2010 i stand til å levere rogn med økt motstandsevne mot næringens største utfordringer; lakselus (parasitt) og PD (virus). For PD ser en stor variasjon mellom de beste ( % overlevelse) og de dårligste (0-10 % overlevelse) familiene når de eksponeres for viruset. Arvbarheten er også beregnet å være høy, på høyde med egenskaper som tilvekst. Det betyr at med et riktig utvalg kan en få en betydelig forbedring på fiskens motstandsevne mot sykdommen. Tilsvarende ser en at for lakselus er forskjellen mellom de beste og de dårligste familiene ca 3 x så mye/lite lus. Dette kan blant annet medføre at en vil kunne redusere mengde luselarver produsert av oppdrettsfisken og der igjennom redusere smittepresset på villfisken, en kan få redusert legemiddelbruken og redusere stresset på oppdrettsfisken. fakta SalmoBreed AS Bontelabo 2, 5003 Bergen. Telefon: E-post: SalmoBreed AS er et avlselskap som gjennom effektivt, familiebasert, avlsarbeid utvikler et genetisk materiale tilpasset fremtidens produksjon av Atlantisk laks og Regnbueørret. Utviklingen av SalmoBreed-materialet er fokusert på god tilvekst, god motstandskraft mot sykdom, god produktkvalitet og lite tidlig kjønnsmodning. SalmoBreed AS er i dag eid av AS Bolaks, Akvaforsk Gentics Center AS, Erfjord Stamfisk AS, Osland Havbruk AS og Sjøtroll Havbruk AS. SalmoBreed s hovedkontor er lokalisert i Bergen, mens produksjon av stamfisk, rogn og avlskjerne er av sikkerhetsmessige grunner geografisk spredt i Rogaland, Hordaland, Sogn & Fjordane, Møre & Romsdal og Nordland. annonsebilag fra magnet media as - INNSIKT havbruk 5

6 Et brønnbåtrederi med minimale økologiske fotavtrykk Grunnregelen vår er å unngå biologiske risikoer som oppdrettsanlegg, klekkerier og slakterier ved å bevege oss midtfjords og utaskjærs. Transport av levende fisk er en hårfin balanse mellom økonomi, miljø og fiskens velferd. Rostein AS er en viktig bidragsyter til et av Norges viktigste eksportprodukter. Vårt bidrag er i den avgjørende fasen for økonomi og kvalitet. Våre brønnbåter laster og losser skånsomt og effektivt - alt under strengt definerte miljøforutsetninger. Lasting foregår ved hjelp av to store 16 toms sugeslanger - digitale scannere i lasteslangen veier og telle fisken på vei inn- det kan lastes opptil 250 tonn per time. Ved lossing reverseres prosessen og fisken formelig svømmer ut på samme måte som den svømte inn. Alle rederiets fartøyer er rigget for sortering med en kapasitet på flere tusen tonn på få dager. Sortert og jevn fisk vokser bedre - ved sortering for slakting returneres for liten fisk til nota for å vokse til en mer lønnsom størrelse. Kontinuerlig overvåking av vannkvalitet er helt avgjørende. Alt vann inn og ut kan, om nødvendig, filtreres og bestråles med UV lys. Den biologiske risikoen reduseres ytterligere ved å velge optimale transportruter. Grunnregelen vår er å unngå biologiske risikoer som oppdrettsanlegg, klekkerier og slakterier ved å bevege oss midtfjords og utaskjærs. I samarbeid med kunden opprettholder vi et webbasert kartsystem med oppdatert informasjon om helsestatus. Når det er nødvendig å passere biologiske risikoer kan vi filtrere vannet, eller i perioder stenge ventilene helt. Karbondioksid vil da fjernes ved hjelp av mekanisk lufting. Vi velger konsekvent konservative vannkvalitetsparametre for å sikre maksimal velferd for fisken under transport. Mellom hvert oppdrag gjøres fartøyet helt rent - vi har helautomatisk vaskeanlegg i alle båter og i tillegg gjør vi målinger for å sikre at det ikke gjenstår rester av patologisk materiale. Rostein AS har også brønnbåter tilpasset lakselus behandling. Vi kan behandle fisken med tradisjonelle avlusningsstoffer eller hydrogenperoksid (H2O2). H2O2 er et miljøvennlig stoff som raskt brytes ned til vann og oksygen. Et tradisjonelt problem fakta Rostein AS Rostein AS er et av de ledende brønnbåt selskapene i verden, med rundt 90 ansatte. Vi tilbyr transport av smolt og slaktefisk, utfører sortering og telling av fisk direkte på anlegg - samt behandling av fisk mot parasitt og sykdommer. Se gjerne videoen på vår hjemmeside. eller her har vært sirkulasjon. Vi har løst dette ved å utvikle systemer som retter opp strømningsbildet i tankene, sikrer optimal oksygenering og innblanding av avlusningsstoffer som H2O2. - og med det - en helt homogen vannblanding. Slik oppnår vi full kontroll over blandingsforhold og resultater nær 100 %. Resultatet er en fisk uten uønsket resistent lus. 6 INNSIKT havbruk - annonsebilag fra magnet media as

7 Sjømatprodusenten Lerøy tenker nytt når det gjelder produkter og smartere emballasje. Smarte løsninger fra sjømatnæringen løser hverdagsutfordringer på kjøkkenet Ikke et vondt ord om forseggjorte og avanserte sjømatmåltid. Men det tar tid å lage dem. Derfor snur sjømatprodusenten Lerøy nå opp ned på tradisjonelle forestillinger og gir hverdagshusholdningen nye, sunne og smarte løsninger. Få ting er bedre for kropp og sjel, enn delikat og gjennomtenkt sjømat. Men ofte kreves det så stor innsats for å levere på dette, at tiden ikke strekker til for folk flest. Derfor ser Lerøy det som et av sine fremste mål å utvikle så smarte løsninger, at norske husholdninger lett kan lage god sjømat. Hver dag. Vi skal gi forbrukerne gode oppskrifter og enkle løsninger, slik at man raskt opplever at det blir lett å lykkes med sunn og smakfull sjømat, sier konsernleder Henning Beltestad i Lerøy Seafood Group. Nå vil familier som er opptatt av hva både voksne og barn spiser, kunne glede seg til sunn, god og rimelig hverdagsmat som er lett å lage. Tenker nytt innen produkter og emballasje Forbrukerne skal både spare penger, samt slippe å kaste mat. Uten å kompromisse på ferske kvalitetsvarer lanserer vi derfor flere nyheter for enkle, sunne og delikate hverdagsmiddager. Eksempler på nytenkningen er smarte oppskrifter, mindre forpakninger og smartere emballasje. Dette vet vi betyr gode og økonomiske løsninger for mange familier, sier Beltestad.

8 Jeg er privilegert som får arbeide med bror, søskenbarn, tante og onkel. Line Ellingsen, daglig leder, Ellingsen Holding 8 INNSIKT havbruk - annonsebilag fra magnet media as

9 Tok ansvar da faren døde Hun er fra Lofoten, er fiskeri- og siviløkonom og sitter i Trond Giskes gruppe av yngre næringslivsledere. Line Ellingsen hadde aldri trodd at hun skulle overta familiebedriften, men så ble faren syk. I 1995 studerte hun i Marseille i Frankrike. Det var det året hennes far ble alvorlig syk, og den unge studenten dro hjem for å hjelpe til. Faren tapte kampen mot sykdommen, og to år senere var Line daglig leder i Høllalaks som den gang omsatte for 40 millioner kroner. Siden fusjonerte selskapet med Karsten J. Ellingsen og Ellingsen Holding. Resultatet ble Ellingsen Seafood. Selskapet driver hovedsaklig med oppdrett, slakting, salg og eksport av laks, i tillegg til en stor produksjon av hvalkjøtt og hvitfisk. Dessuten forvalter det en betydelig eiendomsmasse. I år passerer bedriften i Vågan kommune i Nordland 300 millioner kroner i omsetning. Jeg er privilegert som får arbeide med bror, søskenbarn, tante og onkel. Vi begynte å jobbe på fritiden allerede da vi gikk på skolen, enten med å skjære tunger eller vaske produksjonslokalene. Senere begynte jeg på kontoret, forteller den daglige lederen. Gir tilbake Line Ellingsen er 40 år, gift, har to barn og 70 mennesker i arbeid. Firmaet tjener penger som aldri før. Men vi er oppvokst i pantsatte hjem, for dette er en kostbar næring å drive i, sier hun. Trolig kunne bedriften tjent mer enn det den gjør i dag. Det viktigste er å gi tilbake til samfunnet rundt oss. Vi forsøker å bruke det lokale næringslivet når vi kjøper varer eller tjenester. Dessuten sponser vi idrettslagene i området. Vi har støttet alpinbakken i Svolvær, slik at det er et tilbud vinterstid. Vi har også bidratt med en million kroner til nytt samfunnshus på Skrova. Nå kan barna dusje etter gymtimene, forteller hun. Tenker med hjertet Skrova, der Ellingsen er oppvokst, er en liten øy i havgapet i Lofoten. I dag sysselsetter hun og familiebedriften 30 mennesker på øyen som har om lag 240 fastboende. Mange som besøker oss, sier at vi hadde tjent på å legge ned driften på Skrova, men vår familie er fra øyen. Vi tenker mer med hjertet enn med hjernen, men det handler jo om å ta samfunnsansvar, påpeker hun. Liv langs kysten Kritikerne beskylder oppdrettsnæringen for ikke å ta ansvar. De mener næringen ikke er bærekraftig og ødelegger kysten. Dessuten hevder flere at det brukes skadelige midler i anleggene. Jeg synes vi får ufortjent mye negativ og feilaktig kritikk. Vi arbeider hardt og skaper liv langs kysten. Mange lokalsamfunn hadde ligget øde dersom ikke oppdretterne var der, og vi bruker kun midler som til enhver tid er godkjent av staten, poengterer Ellingsen. Bedriftens samfunnsregnskap viser at Ellingsen Seafood Holding AS kjøpte varer og tjenester for 184 millioner kroner i De bidro dermed til 230 årsverk her i landet. I alt gikk det 86 millioner kroner til statskassen fra selskapet og underleverandørene. Det tilsvarer 161 årsverk i offentlig sektor, 106 sykehjemsplasser eller 639 kommunale barnehageplasser. Tar ansvar Jeg er stolt av næringen jeg arbeider i, for den tar ansvar, sier hun. Hvordan? Oppdrettsnæringen er og må være bærekraftig, for den påvirker kystsonen. Vi må ha kontroll på rømning, og det har vi. Jeg tror at når sommeren og høsten kommer, vil det vise seg at vi også har taklet lakselusproblematikken, svarer Ellingsen. Hun er optimist på næringens vegne. Verdens befolkning øker kraftig, og stadig flere mennesker bor i byene. Havbruksnæringen kan i fremtiden bidra med en betydelig mengde mat. Potensialet er enormt dersom vi driver seriøst og bærekraftig. Kvalitetsmat Hvorfor har dere da så mange motstandere? Kanskje fordi vi tjener mye penger. Samtidig er det kostbart å drive skikkelig. Vi har et innfløkt regelverk å forholde oss til og er nødt til å ha kvalitet i alle ledd for å overleve. Ellingsen legger ikke skjul på at hun er frustrert over den massive kritikken mot norske oppdrettere. Den er uberettiget, for vi produserer kvalitetsmat innenfor regelverket. Men det er vanskelig å ta til motmæle, og det er vanskelig å bli hørt, spesielt i de store byene. I Giskes utvalg Da næringsminister Trond Giske opprettet sitt utvalg av yngre næringslivsledere, ble Line Ellingsen spurt om være med. Hun takket ja. Dette var en mulighet til å tale næringens sak. Jeg snakker mye og tror de andre som deltar får med seg mine synspunkt. Vi må påvirke, få frem de gode historiene, for der har vi ikke vært flinke nok, erkjenner hun. «Det er viktig å ha med havbruksnæringen i utvalget, og Line Ellingsen kjenner den godt. Ellingsen Seafood er en suksess, og hun er både dyktig, har bred erfaring og meningers mot,» sa Giske til lokalavisen NordSalten da han begrunnet sitt valg. Føler du at politikerne hører på dere? Ja, jeg tror de ser verdiene som skapes. De er opptatt av at det er arbeidsplasser langs kysten, og jeg tar for gitt at de forstår betydningen av landets største eksportnæring etter oljeindustrien. Ditt håp for fremtiden? Vi må leve med en kritisk presse, det skulle bare mangle, men jeg håper deler av den kan bli mer nyansert og kildekritisk til noen av de såkalte «ekspertene» som til stadighet får plass i TV eller avisspaltene. annonsebilag fra magnet media as - INNSIKT havbruk 9

10 Havbruk er fremtiden Av Geir Andreassen, adm. dir. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Om ikke lenge kommer havbruk til å bli Norges viktigste inntektskilde. Hva skal vi leve av når oljen tar slutt? Spørsmålet er blitt stilt mange ganger, og for hver gang kommer vi nærmere den dagen oljeselskapene pakker sammen og forlater norsk sokkel. Kanskje kan vi holde det gående i noen tiår, kanskje ebber det ut før. Motstanden mot oljeboring i sårbare regioner er stor. Kan hende blir det aldri bygget ut i Lofoten. Oljevirksomheten på norsk sokkel har mange likhetstrekk med oppdrettsnæringen langs norskekysten. Begge bransjene hadde en famlende start på 1970-tallet. Begge næringene har pløyd ny mark og har utviklet verdensledende kunnskap og teknologi. Petroleumsprodukter er Norges største eksportartikkel. Sjømat er Norges nest største eksportartikkel. Miljøvennlig og fornybar I motsetning til oljen, er fiskeoppdrett en miljøvennlig og fornybar ressurs. Det finnes ingen annen form for kjøttproduksjon i stor skala som er i nærheten like miljøvennlig som oppdrett av laks, både når vi regner med utslipp av næringssalter og CO2. Det er et faktum. Det er heller ingen annen form for oppdrett som utnytter fóret og produserer så effektivt. Når vi i tillegg vet at fóret ikke bare består av villfisk, men også er laget av vegetabilske oljer, fiskeavskjær og andre biprodukter som ikke kan nyttes som menneskeføde, er det hevet over tvil at lakseoppdrett er både miljøvennlig og ressursbesparende. Store ringvirkninger Den totale verdien av produserte varer og tjenester i sjømatnæringen er 110 milliarder kroner. Ringvirkningene utgjør 40 milliarder. Hver dag serveres det over 21 millioner måltider basert på norsk oppdrettslaks over hele verden. Eksporten går til over 100 land. Det er en grunn til at direktefly fullastet med norsk oppdrettslaks lander i Japan hver uke. Det er en grunn til at japanske sushikokker velger norsk oppdrettslaks. Forklaringen er den er verdens beste, trygg, ren, sunn og velsmakende. Inntektsgapet må erstattes Flere samfunnsdebattanter har den senere tid advart mot hollandsk syke. De frykter at oljen er blitt så dominerende og gir oss så god velferd at vi glemmer å skape alternative næringer. Norge har et fundamentalt behov for å skape virksomhet som kan erstatte inntektsbortfallet fra en synkende oljeproduksjon. Det bør bekymre nordmenn og norske politikere at vi knapt ser noen annen ny norsk næringsvirksomhet vokse frem med potensial til å erstatte inntektsgapet som øker i takt med fallende oljeproduksjon. Grunnleggende konkurransefortrinn Havbruk er fortsatt en liten næring i Norge og på verdensbasis, men næringen er kanskje det eneste reelle alternativet fordi Norge har et grunnleggende konkurransefortrinn en kyst der forutsetningene for havbruk er bedre enn kanskje noe annet sted i verden. Tiden er svært knapp. Derfor er det viktig at den offentlige debatten rundt havbruksnæringen er basert på fakta og fagkunnskap og en langsiktig plan for samfunnsutvikling. Slik er det dessverre ikke i dag. Havbruk er fremtiden All matproduksjon kan ikke foregå på den tredjedelen av kloden som er tørt land. Havbruk kommer derfor ugjenkallelig til å spille en stadig viktigere rolle for å fø verdens befolkning med sunn og trygg mat. Om Norge skal sitte i førersetet, eller andre land med tilgang til produktive havområder skal gjøre det, er opp til norske politikere å bestemme. Geir Andreassen 10 INNSIKT havbruk - annonsebilag fra magnet media as

11 Storbykompetansen må hjelpe oss til bedre å forstå havressursenes dynamikk for å optimalisere fiskeri- og forvaltningsregimene. De offentlige forskningsrammene for havressurs- og havmiljø må økes betraktelig. Intervju med Inge Halstensen, formann i Fiskebåtredernes forbund. Havlandet Norge Storbyene fester grepet og er hoveddriverne i å bygge fremtidens marine næring Havlandet Norge er allerede en ledende leverandør av marin kompetanse og vitale marine produkter for verdenssamfunnet. Fortsatt er det i ressursene fra havet Norge har sin nøkkel til videre velstand og utvikling. Gjennom Storbyprosjektet MareLife samarbeider Norske storbyer på en ny og forpliktende måte slik at Norge skal beholde sin ledende posisjon som en betydelig garantist for den globale forsyningen av sjømat, og som en sentral leverandør av marin kompetanse og nye marine produkter. Storbyene som innovasjonsmotorer i marin næringsutvikling Norske storbyer ønsker å stimulere samarbeidet og nettverksdannelsen i og mellom byer i Norge med utgangspunkt i deres næringspolitiske virkemiddelapparat og respektive universitets- høgskole- og næringsmiljøer, med sikte på å styrke norsk forskningsbasert innovasjon på det biomarine området. Blåboken Havlandet Norge er hovedleveringen fra Storbyprosjektet MareLife og det marine svaret på Storbymeldingen Veien dit handler om samhandling mellom forskning,- og næringsmiljøene og styrke forskningsrammene for marin sektor for å gjøre næringen enda mer slagkraftig og bærekraftig. I Havlandet Norge presenterer åtte byer i Norge seg som sterke innovatører og kompetanseklynger innen marin forskning og utvikling. Storbyene har samlet Norges Biomarine klynge i Bergen den 15. juni Storbyene har samlet Norges Biomarine klynge i Bergen sammen med Fiskeri,- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen, med formål å konsolidere de norske biomarine intellektuelle og de materielle ressursene for å gå i bresjen for en solid nasjonal forsknings satsing. I Bergen vil nasjonalt ledende aktører fra forskning, næring og virkemiddelapparatet være presentert, og programmet kan by på forskningspolitiske highlights fra blåboken Havlandet Norge. Storbyene presenterer tiltak for å nå våres felles mål om å være ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte innenmarin sektor. Delta på Norges viktigste marine møteplass, MarLife-konferansen 15. juni i Bergen. For program og påmelding se: Oslo Kristiansand Stavanger Bergen Ålesund Trondheim Bodø Tromsø

12 Hordaland fylkeskommune på lag med havbruksnæringa Akvakultur er ein stor og viktig næringsveg i Hordaland med ei samla salsverdi frå matfisk på om lag 3 milliardar kronar. Næringa er i stadig utvikling og jobbar kontinuerlig med FoU, innovasjon og produktutvikling i ein internasjonal marknad. Bergen har internasjonal tyngd innan marin forsking og fylkeskommunen har god kontakt med desse kunnskapsmiljøa, og har ansvar for vidaregåande opplæring innan marin sektor. Fylkeskommunen har dei siste åra støtta opp om viktige utviklingsprosjekt. Frå 2010 har fylkeskommunen fått ansvar for tildeling av løyver og lokalitetar, og vil medverke til utvikling av ei variert og berekraftig havbruksnæring der omsynet til biologisk mangfald, miljø og naturressursbruk vert ivareteken. Dette arbeidet skjer i tett kontakt med næringa, kommunane og andre offentlege instansar. Døme på prosjekt er: Redningsaksjon for Vossolaksen Fiskehelseprosjekt Bransje- og fiskehelsenettverk Visningsanlegg for publikum Nettbasert GIS-verktøy for næring og forvaltning Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsartar Vegvisar for nyskaping Utdaning og kompetanseheving fakta Det nyoppretta Regionale forskingsfondet for Vestlandet har særleg fokus på sjukdomsutfordringar og arealbruk. Fylkeskommunen har sekretariatet for fondet. Foto: Elin Tveit Sveen Sogn og Fjordane fylkeskommune Marine næringar er viktige i Sogn og Fjordane. Fylkeskommunen jobbar for å sikre den vidare utviklinga av havbruksnæringa, mellom anna gjennom politisk strategiarbeid. I tillegg jobbar ein i partnarskap med næringa, kommunar og andre offentlege aktørar for auka verdiskaping og rekruttering til næringa. Marin forvaltning og ansvar for å leggje til rette for marin næringsutvikling er oppgåver som ligg til fylkeskommunen. Vi har også ei stor satsing på forsking og utvikling innan havbruk i Sogn og Engasjerte jenter på kystleir Fjordane. FoU-strategien til fylket har marin sektor som eit av satsingsområda, det same har VRI Sogn og Fjordane. Foto: Harald Grotle Monica på oppdrettsanlegget til Marø havbruk på Svanøy. Tiltak som vert iverksett og støtta av fylkeskommunen er mellom anna: Marin næringsleir for rådgjevarar i ungdoms- og vidaregåande skular Marine rekrutteringsleirar for ungdom Utvikling av straumkart for kystområda Midlar til kystsoneforvaltning og lokalisering av akvakultur. fakta Les meir om dei ulike satsingane innan Havbruk på: Næring Vestlandsprogrammet marine næringar 12 INNSIKT havbruk annonsebilag fra magnet media as

13 Satser tungt på havbruksforskning Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) ved Høgskolen i Bodø har røtter tilbake til 1971 og er i dag et av de ledende akademiske miljø innen akvakultur og marin biovitenskap i Norge. Spennende studietilbud FBA tilbyr bachelorstudier innen biologi, havbruksdrift og eksportmarkedsføring. Nytt av året er studiet Joint Bachelor Degree in Animal Science, en unik fellesgrad med veterinæruniversitetet i Kosice (UVMF), Slovakia. Studiet gir direkte overgang til de tre siste årene av veteri nærstudiet ved UVMF. Videre tilbys mastergrader i havbruk og marin økologi samt en PhD (doktorgrad) i akvakultur. Vår ambisjon er å gi universitetsstudier av høy kvalitet innen marinbiologiske fag, sier dekan Terje Solberg. Studentene ved FBA er fornøyde og skryter av et aktivt, internasjonalt forskningsmiljø. Studiene gir gode muligheter for utenlandsopphold i form av studier eller praksis i bedrift (15 uker). Det er også mulig å ha bedriftspraksis i Norge. Fremragende forskning i moderne laboratorier Akvakulturforskningen ved FBA er konsentrert om utfordringer og muligheter knyttet til akvakultur i et marinøkologisk perspektiv. Spesiell fokus er rettet mot fiskens helse, kvalitet og reproduksjon. Fakultetet har en moderne feltstasjon og har nettopp anskaffet en unik høykapasitets sekvenseringsmaskin. Nytt forskningsfartøy er under planlegging. fakta Fakultet for biovitenskap og akvakultur tilbyr følgende studier: Bachelor i biologi Bachelor in Animal Science Bachelor i havbruksdrift og ledelse Bachelor i eksportmarkedsføring Master i marin økologi Master i havbruk PhD i akvakultur Etter- og videreutdanning i havbruk Se Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsartar Vestlandsrådet har eit mål om at Vestlandet skal vere internasjonalt leiande på utvikling og kommersialisering av nye oppdrettsarter. Viktige tema er utvikling av gode rammevilkår og oppbygging kunnskap i samarbeid med bedriftene, FoU-miljøa og offentlege aktørar. I 2007 starta Rogaland, Hordaland, Sogn- og Fjordane og Møre- og Romsdal ei langsiktig satsing innan marint oppdrett i regi av Vestlandsrådet. Programmet inneber eit samarbeid mellom fylkeskommunane og Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening og nær kontakt med næringsaktørane, ulike nettverk og FoU-miljøa. Vestlandsprogrammet arbeider for at eksisterande finansieringsordningar vert tilgjengelege for pionerverksemdene. Vidare støttar programmet utviklingsprosjekt som tekt sikte på samarbeid mellom bedrifter, framskaffe kunnskapsgrunnlag og utvikle beste praksis for oppdrett av torsk, kråkebolle, blåskjel, kveite, kamskjel, østers og hummar på Vestlandet. fakta Døme på prosjekt støtta av Vestlandsprogrammet: Samarbeid om utvikling av industriell produksjon av oppdrettstorsk Stabil produksjon av hummaryngel Grunnlag for auka verdiskaping ved produktutvikling Oppdrett av kråkebollar Vasskvalitet i marine klekkeri Utgreiing om utfordringar i blåskjelnæringa Metodar for optimalisering av havbeite med kamskjel For meir informasjon sjå Kontaktperson: Koordinator Lisbeth Nervik E-post: Telefon: annonsebilag fra magnet media as INNSIKT havbruk 13

14 Nye verktøy mot lakselus Tekst: Forskningsleder Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk Lakselus har eksistert i norske fjorder i uminnelige tider. Oppdrettsnæringen jobber kontinuerlig med å utvikle ny kunnskap og teknologi for å begrense utbredelsen av dette krepsdyret. Lakselus en gammel kjenning Siden starten av lakseoppdrett har lakselus jevnlig vært en utfordring. Det lille krepsdyret er en vanlig parasitt på laks i naturen. Noen lakselus har historisk sett mange steder vært et kvalitetstegn, - et tegn på at laksen nylig har gått opp i elven fra sjøen. Om et større antall lakselus slår seg ned, kan det oppstå en ubalanse mellom parasitt og vert. Med et stort antall vertsindivider i et relativt lite volum, er det utfordrende for oppdretter å holde kontroll over lusemengden. Ved omfattende lakselusangrep sees sårskader, appetittreduksjon m.v., som reduserer fiskens trivsel, og har følgelig negative økonomiske følger for oppdretter. Det er både i oppdretts- og villaksens, samt oppdretters interesse, å kontrollere nivået av lakselus. Flere løsninger finnes og utvikles for å kontrollere lusemengden, bl.a. bruk av leppefisk, utvikling av nye kjemikalier og vaksineutvikling. SINTEF utvikler kunnskap, teknologier og metoder for å kontrollere lakselusens utbredelse. Løse gamle utfordringer med ny kunnskap og teknologi L a k s e o p p d re t t v o k s e r, m e d v e nt e t pro du k s j on p å c a tonn i Norge i Større oppdrettsenheter og mer eksponerte lokaliteter gjør at det må utvikles ny kunnskap, forbedret teknologi, samt mer robuste operasjoner for å mestre lusesituasjonen i framtidens lakseoppdrett. En oppdrettsmerd er gjerne 50 m i diameter, har et vannvolum på m3 og inneholder opptil 1000 tonn laks. Under fjorårets akutte luseutfordring, ble det erkjent at en ved opp-skaleringen av selve oppdrettsteknologien, har undervurdert behovet for hjelpeløsninger. Tradisjonell badebehandling, dvs at volum rundt merd avgrenses med en plastduk og kjemikalier for lusefjerning tilsettes, viste seg vanskelig i dagens store merder. Konsekvenser som resistensutvikling, på grunn av suboptimal avlusing, ble observert i enkelte områder. Fra krever Mattilsynet i utgangspunktet at badebehandling skal skje i lukket behandlingsenhet for å sikre at all fisken eksponeres for terapeutisk dose. Utfordringen med dukbaserte løsninger er å foreta en kontrollert avgrensning av vannvolumet rundt merden, samtidig som en tilfører kjemikaliet i ønsket dose til hvert individ. Kunnskap gir teknologi og metoder for bedre avlusing Alle som har lekt med en plastpose i vann har følt på kreftene som påføres en tett duk i væske. Ved avlusing brukes duker som kan være opp til 5000 m2, og strømkreftene gjør det vanskelig å sette ut, operere og ta opp duken (Figur 1). SINTEF tester ulike avskjermingsløsninger for å kunne forstå hvordan duken deformeres av strømkreftene (Figur 2). Deformasjon gjør det vanskelig å kontrollere vannvolumet som er på innsiden av duken. Uavhengig av hva slags kjemikalie som brukes, er det nødvendig å sikre optimal dosering. Ikke minst er dette viktig for at en ikke skal ødelegge effekten av mulige, framtidige behandlingskjemikalier. Alle som har lekt med en plastpose i vann har følt på kreftene som påføres en tett duk i væske 14 INNSIKT havbruk - annonsebilag fra magnet media as

15 Foto: Yngve Ask / Innovasjon Norge Figur 1!"#$%&'& ()*+,& (-*.,!& Figur 2 Næringen ønsker å begrense bruk av resistensdrivende kjemikalier, og søker andre muligheter innen kjemisk/teknisk bekjempelse. Et viktig verktøy i lusekampen er brønnbåter, og gjerne kombinert med bruk av hydrogenperoksid. Brønnenes volum i båtene er kjent, og gjør en i bedre stand til å beregne dose for å kunne gi optimal behandlingskonsentrasjon. Fortsatt er det utfordringer for å få til en optimal innblanding av de relativt store kjemikalievolumene, samt å kunne samle opp lakselus og egg som blir frigjort fra laksen under behandlingen. Mobiliseringen i forhold til lakselus har brakt fram nye innovasjoner innen teknisk lusebekjempelse. En ny løsning der lakselus spyles av laksen har vist gode resultater, og vil forhåpentligvis kunne være et viktig, ikke resistensdrivende verktøy i kampen mot lakselusa framover. Forstå spredning av lakselus med matematiske modeller Egg og tidlige stadier av lakselus spres med vannstrømmen (Figur 3). Lokalitetens overordnede vannbevegelse bestemmer mulig overføring av lakselus mellom oppdrettslokaliteter. Strømhastighet, strømretning og vindkrefter endres gjennom året, og avgjør hvor eggene tar sin vei. Å skaffe oversikt over hvordan lakselus spres i de enorme kystvannmassene, er derfor en kjempeutfordring. SINTEF integrerer i samarbeid med oppdrettsselskaper, organisasjoner, FoU institusjoner og offentlige myndigheter, biologisk kunnskap i avanserte matematiske modeller for å kunne forstå spredningsmønsteret til lakselusa, og gi beslutningsstøtte om hvilke strategier som bør anvendes i lakseluskampen. Figur 3 Her i dag hvor i morgen? SINMOD er et 3D modellsystem, utviklet over 20 år ved SINTEF, som kobler fysiske og biologiske prosesser i havet. Den hydrodynamiske delen av modellen gir 3D oversikt av strøm, saltholdighet og temperatur, og er koblet med modeller for spredning av lakselus. Simuleringene med SINMOD kan gjennomføres med høy romlig oppløsning for et helt år, og frambringer på den måten sesongvariasjoner. Resultatene brukes til å se på vannstrøm på lokalitetsnivå, samt vannkontakt og vurdering av hvor sannsynlig det er at lakselus kan spres mellom oppdrettslokaliteter. SINMOD gir informasjon om hvor en bør eller ikke bør legge oppdrettsanlegg, og brukes som beslutningsgrunnlag av oppdrettsselskaper og myndigheter i forhold til inndeling i soner, som er et tiltak for å gjøre lusebekjempelsen mer koordinert og effektiv. Mer kunnskap om lakseluskampen er tilgjengelig på annonsebilag fra magnet media as - INNSIKT havbruk 15

16 Norske fjorder takler næringssalter De seneste 15 årene er produksjonen av laks og ørret i Norge firedoblet, fra tonn i 1994 til tonn i Det er liten grunn til å tro at næringstilførsler fra dagens produksjon overgjødsler fjordene. Det er særlig nitrogenforbindelsene vi er opptatt av, da mangel på disse i sommerhalvåret normalt begrenser veksten av planteplankton. Ekstra tilførsler av nitrogen i denne årstiden kan føre til unormalt store planktonoppblomstringer. Det reduserer lysgjennomtrengningen i vannet, og fører til mangel på oksygen når planktonet brytes ned. Også voldsomme oppblomstringer av grønne makroalger som flyter rundt i matter og dekker strender og bukter kan forekomme. Denne tilstanden kaller vi overgjødsling eller eutrofi. Etter internasjonale standarder er vannmasser overgjødslet dersom mengden av planteplankton øker med minst 50 %. Anslagsvis slippes det i dag ut 8500 tonn løst nitrogen fra norske laksefiskanlegg i året. Er dette nok til å skape overgjødsling langs kysten av Norge? Mesteparten av produksjonen av laksefisk foregår fra Rogaland og nordover. Dette er et område der tidevannet sørger for å skifte ut mye av vannmassene to ganger i døgnet og næringstilførsler fra oppdrettsanlegg vil blandes med kystvannet og fortynnes kraftig. I oppstarten av lakseeventyret i Norge lå gjerne anleggene inni bukter og innelukkete områder, og anleggene kunne forårsake lokale problemer med overgjødsling. I dag er vanligvis anleggene plassert i områder med god vanngjennomstrømning. De siste 15 årene har det også foregått en gradvis endring i sammensetningen av fiskefôret. Dagens fôr har en mye høyere andel av planteoljer og lavere innhold av protein enn tidligere. Dette medfører at utslippene av løst nitrogen og fosfor er redusert til nesten en tredjedel per kilo produsert fisk i forhold til tidligere. Det vil si at mens produksjonen av norsk laksefisk er firedoblet siden 1994, så er økningen i utslippene av løste næringssalter ca. 20 % i samme periode. Hardangerfjorden er et av områdene i Norge med høyest tetthet av matfiskanlegg. Her har man store problemer med lakselus og rømt oppdrettsfisk, men det ser ikke ut til at utslippene av næringssalter fra anleggene har ført til nevneverdige problemer. Resultatene fra to 16 INNSIKT havbruk annonsebilag fra magnet media as

17 års målinger i fjorden viser at man har helt normale verdier av både nitrogen, fosfor og planteplankton i alle årstider. Den gode vannutskiftningen i fjorden sørger for at vannet i fjorden har god vannkvalitet, selv om det slippes ut betydelige mengder nitrogen. Erfaringene fra Hardangerfjorden viser at det er liten grunn til å tro at næringstilførsler fra dagens produksjonsnivå vil føre til en generell overgjødsling av kystvannet. Lokal påvirkning fra oppdrettsanlegg på sjøvegetasjonen (tang og tare) kan likevel ikke utelukkes. Nitrogenforbindelsene slippes ut som pulser når fisken spiser, og kan påvirke fastsittende alger langs land i et område på ca 500 meter nedstrøms fra anlegget. Disse næringspulsene kan stimulere til økt vekst av trådformede opportunistiske alger som vokser på tang og tare, og konkurerer med disse om mat og lys. Denne lokale påvirkningen trenger vi mer kunnskap om. fakta Vivian Husa, Best på PE-deler På Stadlandet ligger et selskap som produserer rør- og spesial deler i plast og monterer komplette rørinstallasjoner. Stadpipe prosjekterer og monterer komplette anlegg i hele Sør-Norge. Selskapet har en fremtidsrettet og innovativ delproduksjon og et fokus rettet mot løsninger tilpasset kundens behov. Stadpipes ansatte har sertifikater for sveising av PE opp til 1200 mm. Til det samme punktet har selskapet sveisemaskiner til bruk på anlegg og bendmaskiner til bruk i produksjonen. Selskapets engasjement i havbruksnæringen skriver seg tilbake til oppstarten i De har bred erfaring i alt fra planlegging til delproduksjon, montering, salg og serivce i den landbaserte oppdrettsnæringen og har opparbeidet seg kompetanse på prosjektering og bygging av klekkeri og settefiskanlegg. Stadpipe leverer følgende produkter: Kasser og tanker i PE Rør og deler fra 20 til 1200 mm Samlestokker / pumpestokker Inntakssiler Bøttefilter Munker til kar Ventilkummer Avløpskummer fakta Stadpipe AS 6750 Stadtlandet Tlf: Arne Ervik, annonsebilag fra magnet media as INNSIKT havbruk 17

18 Oppdrett av berggylt et viktig tiltak i kampen mot lakselus Lakselus er en av oppdrettsnæringens største utfordringer. Den vanligste metoden for å bekjempe lakselus i oppdrettsanleggene, er å tilføre kjemiske midler til vannet eller gjennom fôret. Et annet alternativ er imidlertid i ferd med å få økende oppmerksomhet: lusespisende leppefisk! Av: Randi Grøntvedt, forsker Veterinærinstituttet, med koordinerende rolle for forskningsfondet FHFs innsats mot lakselus Lakselus er et parasittisk krepsdyr, og er avhengig av laksefisker som vert for å kunne reprodusere seg. Denne parasitten har flere utviklingsstadier, og i hvert enkelt trinn er den en spesialist i å oppfylle sine oppgaver på en slik måte at den til slutt skal lykkes i å reprodusere seg. Dersom en lakselus lykkes å reprodusere seg, kan det under optimale forhold bli produsert opptil flere tusen egg. Lakselus er derfor en stor og kompleks utfordring både for oppdrettsnæringen og vill laksefisk. Lakselus vil alltid være til stede i naturen, og det kreves komplekse løsninger for å kontrollere reproduksjon av lakselus. Et av mange tiltak mot lakselus er bruk av leppefisk. Leppefisk som biologisk våpen Leppefisk spiser lakselus som sitter på laksen, og da helst stor lakselus som skal til å reprodusere seg, eller som allerede har lykkes i å produsere eggstrenger. En lakselus spist av leppefisk er og blir borte. De mest vanlige leppefiskartene som benyttes til dette er den lille bergnebben eller de større artene grønngylt, grasgylt og berggylt. Illustrasjonen fra Marine Harvest viser bergnebb som spiser lus av liten laks, og berggylt som spiser lus av stor laks. Bruk av leppefisk er i dag avhengig av fangst av ville leppefisker, og det er en utfordring å skaffe til veie store nok menger leppefisk, i den størrelsen som etterspørres av lakseoppdrettsnæring. Det er derfor behov for å kommersielt produsere leppefisk i oppdrett. 18 INNSIKT havbruk - annonsebilag fra magnet media as

19 Marine Harvest 3D grafikk og foto: Levert av RT reklamebyrå as Foto: Espen Grøtan, Marine Harvest Labrus Yngel 6 mnd, ca 3 gram Effektivt haleutstyr for havbruksnæringen Foto: Espen Grøtan, Marine Harvest Labrus Foto: Espen Grøtan, Marine Harvest Labrus Larve Kommersiell produksjon av berggylt Arten berggylt har vist seg å være den mest effektive lusespiseren, og man har gjennom forskningsprosjekter løst flere flaskehalser for å få til produksjon av denne. Kommersiell produksjon startet opp våren 2009 ved Marine Harvest Labrus sitt anlegg i Øygarden, og flere ulike aktører er nå i gang med å starte opp anlegg med berggyltproduksjon langs vår norske kyst. Berggylt er en marin art, og som de fleste marine arter er produksjon av denne krevende. Til forskjell fra laks, er nyklekte larver fra marin fisk ofte for små og for lite utviklet til å spise tørrfôr. Berggyltlarver må startfôres med levende små hjuldyr og krepsdyr som må produseres i tilknytning til berggyltproduksjonen. Deretter er tilvenning til tørrfôr en krevende prosess, og mange larver dør i denne fasen. Produksjonstid fra larve til effektiv lusespiser er relativt lang og bør ikke ta lenger tid enn et år. Mange flaskehalser er løst i forbindelse med oppdrett av berggylt, men flere utfordringer og optimaliseringer på ulike ledd i produksjonen gjenstår å løse. Samtidig er det stor etterspørsel etter berggylt, og tilfeldighetene vil det slik at grunnet utfordringer i torskeoppdrettsnæringen, står flere yngelanlegg med både utstyr og kompetanse for oppdrett av marin fisk klar til å settes i gang. Utstrakt bruk av leppefisk som bidrag til å kontrollere lakselus i Norge, er unikt i verdenssammenheng. Lakseoppdrettsnæring i andre land ser til Norge, og kunnskap om etablering av en berggyltoppdrettsnæring vil kunne komme flere til gode. Hovedmålet for en lønnsom næring for Havbruk, krever stadig større og mer effektivt løfte og haleutstyr. Forskning viser at behandling mot lus blir best om man benytter presenning rundt nøtene ved behandling. Dette krevende arbeidet kan gi økt risiko for arbeidsulykker i havbruksnæringen. Riktig hale og løfteutstyr reduserer risikoen for ulykker ved skifte av nøter og luseskjørt. Røkternes og arbeidernes egne erfaringer og opplevelse fra anlegg er lagt til grunn for forbedring og nytenking av haleutstyr. Oppdrettsblokk type HOB15O trekker opp til 1500 kg og tar nøter størrelse omkring 156 m. Den er også utprøvd på avlusningsskjørt 15 m dype. Blokka leveres med hydraulisk tiltbar arm for montering til kran, og den kan kjøres begge veier. Flere oppdrettere har allerede investert i dette produktet. Neste prosjekt er en blokk som kan hale både kjetting og tau med ekstra store diameter. Denne er klar for produksjon til høsten fakta Ta kontakt med oss for ytterligere informasjon og referanser! RAPP HYDEMA SYD AS Foto: Yngve Ask / Innovasjon Norge annonsebilag fra magnet media as - INNSIKT havbruk 19

20 Sjømat som helsekost - bedre enn sitt gode rykte Norsk sjømat er sunn og god og langt på vei en god forsikring mot sykdommer. Forfattere Edel Elvevoll, Dekan/Professor, Fakultet for biovitenskap fiskeri og økonomi, Universitetet i Tromsø. Rune Larsen, Forsker PhD, Nofima marin. Unikt næringsinnhold Helseeffektene av sjømat har hovedsakelig vært knyttet til de lange flerumettede marine fettsyrene omega-3. Sjømat er den eneste gode naturlige kilde til disse fettsyrene. Konsum av sjømat bidrar også til å dekke behovet for en rekke andre vitaminer og mineraler. Analyser av sjømat viser at innholdet av Vitamin D, vitamin B12, selen og jod er høyt i forhold til sammenlignbare matprodukter. 100 gram makrell og laks vil eksempelvis dekke mer enn 100 % av anbefalt mengde vitamin D, B12, og selen, og ca 30 % av jod. Sjømat er også en ypperlig proteinkilde. Proteinene er lett fordøyelige og inneholder alle essensielle aminosyrer. Ved fordøyelse er proteinene opphav til peptider, proteindeler, som blant annet kan virke som antioksidanter eller blodtrykkreduserende. Som ikke dette er nok inneholder sjømat, spesielt skjell og skalldyr, stoffer, som taurin og phytosteroler, som er vist å gi en gunstig effekt på kolesterolnivå i blod. Helse og sjømat Det er først og fremst overfor hjerte- og karsykdommer at konsum av sjømat eller omega-3 fettsyrer virker forebyggende effekt. Dette forklares ved at fett- og kolesterolnivåene i blodet forbedres, samt at omega-3 endrer kroppens produksjon av inflammatoriske forbindelser, som igjen bremser åreforkalkningen. Et moderat fiskekonsum (1-2 porsjoner pr uke, særlig fet fisk) sammenlignet med individer som ikke spiste fisk, reduserte risiko for å dø av hjertesykdom med 36 %. Det er nå også fremkommet sterkere bevis for at konsum av sjømat har en gunstig effekt på fosterutviklingen. Studier har vist at hos barn der mødrene har hatt et høyere inntak under svangerskapet og i ammeperioden, har gitt gunstige effekter på motorikk, sosial og kognitiv utvikling. Om disse effektene vedvarer når barna vokser til er forløpig lite kjent. Risiko ved å ikke spise fisk Til tross for at det nå finnes forskningsresultater, mange studier, som viser at sjømat er sunt og kan forebygge og lindre sykdom, har det vist seg utfordrende å øke konsumet av fisk i befolkningen. På den ene siden oppfordres man av myndigheter og forskere til å spise mer fisk, mens man i andre sammenhenger advares mot å spise spesifikke arter eller sjømat fra spesielt forurensede områder med bakgrunn i miljøgifter. Kommunikasjon av fare knyttet til konsum synes å være mer virkningsfullt på å redusere inntaket Foto: Kirill Galitskiy/Norwegian Seafood Export Council/Eksportutvalget for fisk 20 INNSIKT havbruk annonsebilag fra magnet media as

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Mulighet til å forske bort lusa?

Mulighet til å forske bort lusa? Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring?

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? ERFA 2016 Norske Maritime Eksportører Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? Forskningsleder Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk AS leif.m.sunde@sintef.no / 90099485

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen?

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen? Fiskeri- og havbrukskonferanse Alta 11. nov 2014 Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen? Forskningsleder Drift og operasjon Havbruksteknologi Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? 1 Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk TEKMAR 2006 2 Bakgrunn! Havbruksnæringen :! fra 0 600 000 tonn laksefisk på 35 år! laks skal utvikles

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.04.2015 26047/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms Foto: Mette Breiland Havbruksseminaret 30 september 2014 Av: Sten Ivar Siikavuopio sten.siikavuopio@nofima.no Fakta om Nofima Nasjonalt matforskningsinstitutt, etablert

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Manifestasjon Marin sesjon Bergen Næringsråd, 17.februar 2010. Paul Negård prosjektkoordinator, lakseluseprosjektet Lusalaus.

Manifestasjon Marin sesjon Bergen Næringsråd, 17.februar 2010. Paul Negård prosjektkoordinator, lakseluseprosjektet Lusalaus. Manifestasjon Marin sesjon Bergen Næringsråd, 17.februar 2010 Paul Negård prosjektkoordinator, lakseluseprosjektet Lusalaus Lusalaus Utfordringer PD Lakselus Resistens/nedsatt følsomhet, multiresistens

Detaljer

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Forskningsleder Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Frisk Fisk 2013 Bergen 6.2.2013 1 Min bakgrunn Hovedfag i Generell akvakultur, Universitetet

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet 8. November 2012 Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Rapport i 1999 (2010, 2020, 2030) Hva har skjedd på ti år?

Detaljer

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet «Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet Nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold Presentert

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane

Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane Kommuneplankonferanse 27.10.09 Liv Holmefjord, fiskeridirektør Havet, kysten og dei marine ressursane

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Selskap/organisasjon Stikkord tilbakemelding Lusalaus Synes det er viktig med evaluering. Synes det har vært konstruktivt med samarbeid mellom MT og næring

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling

Detaljer

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer

Detaljer

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,

Detaljer

LeppeProd- aktiviteter i 2012

LeppeProd- aktiviteter i 2012 Berggylt hos Marine Harvest Labrus, Foto: Norsk Sjømatsenter LeppeProd- aktiviteter i 2012 Det siste året har en hatt gode resultater for oppdrettet berggylt-yngel som er utsatt i laksemerder vår og høst

Detaljer

Verdiskaping i sjømatnæringen

Verdiskaping i sjømatnæringen Verdiskaping i sjømatnæringen Lokal verdiskaping - global nytteverdi Verdens befolkning øker. Nettopp derfor er bedre tilførsel på sjømat en viktig del av løsningen på de globale utfordringene innen matmangel

Detaljer

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Overlegen kvalitet! Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Norge har tradisjoner for fiske som går mange generasjoner tilbake i tid. Våre fiskeoljeprodukter er tilvirket av råstoffer fra fiskearter

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

Æ er glad for å være her sammen med dere i dag. Havbruksforskning er et svært aktuelt tema.

Æ er glad for å være her sammen med dere i dag. Havbruksforskning er et svært aktuelt tema. 1 Åpningsinnlegg 18. april 2016, kl. 11:15 Statssekretær Ronny Berg Tema: Havbruk i norsk bioøkonomi (Programkonferansen HAVBRUK 2016 drivkraft i norsk bioøkonomi). Konferansen arrangeres annet hvert år

Detaljer

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg Jorunn Vallestad, Fagrådgiver Naturmangfald Naturvernforbundet, 20.11.2013 Marine økosystem under press - Klima/oppvarming - Overbeskatting

Detaljer

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Konseptbevisgenetisk sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Bakgrunn Myndigheter, NGO-er og FHL vil ansvarlig gjøre norske oppdrettere for

Detaljer

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk Lakselusbekjempelse: Tekniske og driftsmessige bidrag for å oppfylle lakselusforskrift og akvakulturdriftsforskrift Anno 1973 Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten 1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive

Detaljer

Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover.

Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover. Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover. Norge er verdens nest største eksportør av sjømat. Befolkningsveksten fremover gjør at vi

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Fire faser i et innovasjonsprosjekt? STOP 2 Fire faser i et innovasjonsprosjekt BLODBADET? STOP

Detaljer

Dag Hansen daglig leder

Dag Hansen daglig leder Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Seniorrådgiver Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk 22.06.05 1 Bakgrunn! Dyrevelferd i akvatisk dyrehold herunder fremtidens dyrehold!

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Suksessfaktor kompetanse Høgskolen i Bodø sine erfaringer

Suksessfaktor kompetanse Høgskolen i Bodø sine erfaringer Suksessfaktor kompetanse Høgskolen i Bodø sine erfaringer Ved Marit Bjørnevik Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakta om Fakultet for biovitenskap og akvakultur 130 studenter på campus (2008/09)

Detaljer

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef Utdanningsvalg i ungdomsskolen Hans Inge Algrøy Regionsjef Norsk matproduksjon 4 000 000 3 500 000 Produsert mengde ( 1000 kg) 3000000 2 500 000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Skall- og blødtdyr Villfanget

Detaljer

MareLife Forprosjektfase Den biomarine delen av det regjeringsinitierte Storbyprosjektet ( Bilde: Torskeegg, Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Austevoll) Overordnet mandat, målsetting og faser

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Viktor Solbakken EVU-Koordinator

Viktor Solbakken EVU-Koordinator Miljøseminar for akvakulturnæringa 13-14 februar 2013, Florø Viktor Solbakken EVU-Koordinator Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakta om FBA Fakultet for biovitenskap og akvakultur 320 studenter

Detaljer

Flatsetsund lusespyler

Flatsetsund lusespyler Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer!

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer! Nyhetsbrev juni 2014 Nr 4-2014 Blåskjellene kommer! Fra midten av mai og litt utover i juni kan man observerer store mengder «sandkorn» på nøter og tauverk som står i sjø. Dette er blåskjell yngel. Men

Detaljer

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle Frisk Fisk 2013 Hans Vanhauwaert Bjelland, Kevin Frank, Erik Høy, Andreas Myskja Lien SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Dr Bente E. Torstensen Forskningsdirektør Fiskeernæring Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) UTFORDRINGENE Mat og ernæringsikkerhet

Detaljer

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter?

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter? Rammebetingelser for havbruk: Hva begrenser tilgangen på lokaliteter? FHF-samling : "Verdikjede havbruk" Værnes, 23. september 2014 Otto Andreassen Roy Robertsen Nofima as Store vekstambisjoner for havbruk

Detaljer

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther «En HMS seilas i havbruksnæringen» Kort om Marine Harvest, vårt hovedprodukt og

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune Ka eg ska snakke om: Havbruksnæringa i Troms Fylkeskommunen som tilrettelegger

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør Sjømat 2025 hvordan skape verdens fremste havbruksnæring Norge: En sjømatnasjon Norsk kjøtt produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om SLICE. (emamektin benzoat)

Ofte stilte spørsmål om SLICE. (emamektin benzoat) Ofte stilte spørsmål om SLICE (emamektin benzoat) SIKKERHET OG EFFEKT VED BRUK TIL SALMONIDER Hva er Slice? Slice er en premiks som inneholder avermektinet emamektin benzoat. Det aktive virkestoffet mot

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. februar 2012 Medlemmer av utvalget Peter Gullestad, fagdirektør,

Detaljer

Vekst og innovasjon i norsk sjømatnæring hva kreves det for at den blå revolusjonen kan forsette?

Vekst og innovasjon i norsk sjømatnæring hva kreves det for at den blå revolusjonen kan forsette? Vekst og innovasjon i norsk sjømatnæring hva kreves det for at den blå revolusjonen kan forsette? Global oppdrettsproduksjon kan norske storbyer spille en rolle? Frank Asche Storby marin, 22. januar 2013

Detaljer

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi

Detaljer

TEKMAR - 2010. TRONDHEIM 7.desember. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader

TEKMAR - 2010. TRONDHEIM 7.desember. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader TEKMAR - 2010 TRONDHEIM 7.desember Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader 1 Teknologi for optimal bruk av rensefisk Flaskehalser og hvordan lykkes? 2 Historie! Per O. Brandal 1977 Hovedoppgave Neguvon

Detaljer

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge Sats på Torsk nettverksmøte, Scandic City Hotel, Bergen 15.Februar 2007, HVA SKAL TIL FOR AT TORSKE- OPPDRETTAKTIVITETER

Detaljer

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,

Detaljer

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader

Detaljer

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Portefølje marine arter i HAVBRUK 50 000 000 40 000 000 30 000 000 Torsk,

Detaljer

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101' Hammerfest' Tromsø' Bardufoss' Alta' Kirkenes' Ansa%e' Studenter' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' ca.'3000' ca.'12'500' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101' 1 BFE i tall 355 årsverk ca 420 ansatte

Detaljer