Skal det bli slutt på dette?

Transkript

1 nr løssalg kr 55,- I 27 år har politiførstebetjent Per Henrik Bykvist jobbet forebyggende med barn og ungdom i Levanger. Nå ser han resultatene av sitt lange virke som nærpoliti. Skal det bli slutt på dette? Side 10-19

2 alt som gjelder Volvo. og din mulighet til et godt kjøp. Visste du at gjennom Volvo-avtalen gir vi deg svært gode betingelser på kjøp eller leasing av din egen Volvo. Gå inn på PF s hjemmesider for nærmere detaljer rundt avtalen. Volvo Car Special Vehicles leverer nærmere 1000 spesialbygde politibiler årlig til det europeiske markedet. Kontakt for tilbud: Håvard Peder Ødegaard Tlf: E-post: hpo@bilia.no Mette Holgersen Tlf: E-post: mette.holgersen@bilia.no Bilia Følg oss på facebook.com/bilianorge bilia.no betjent med edialog 24. VELKOMMEN TIL PRØVEKJØRING HOS BILIA!

3 Fordi det går litt opp og ned Cresco Unique Du vet selv hvor fort det kan svinge fra perioder med romslig økonomi til trange regningsmåneder hvor du må strekke lommeboka i alle retninger. Med Cresco Unique kan du jevne ut svingningene med lån og sparing på samme smarte konto til svært gode vilkår. Sommerferie Julegaver Bilreparasjon Forsikringer Veiavgift JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST DESEMBER Smarte fordeler for medlemmer i Politiets Fellesforbund: 3 % sparerente fra første krone Ingen begrensninger i antall uttak Gebyrfrie varekjøp i hele verden Gebyrfri betaling av regninger i nettbanken Inntil kroner i kreditt Halv kredittrente sammenlignet med ordinære kredittkort Fleksibel tilbakebetaling Alltid. Fleksibilitet. H * K Reklamebyrå Bestill nå og les mer på Nom. kredittrente:10,65 %. Eff. rente: 19,3 % ,- o/12 mnd. totalt Cresco Unique et produkt fra DNB Bank ASA. Kundeservice tlf

4 4 leder Kan nærpolitiet være løsningen? årgang Terroren ved gassanlegget In Aménas i Algerie var en ny dreining i terrorspiralen. Til tross for en viss grad av sikkerhetsopplegg, tok terroristene seg forholdsvis enkelt inn på anlegget. Hvordan det etterpå gikk, har vi lest i all sin grufullhet. I norske aviser har vi lest om hvordan man ved en av landets gass- og oljeterminaler hver sommer er nødt til å jage bort beitende kyr som kommer seg innenfor gjerdet. Vi mer enn aner at det er store huller i sikkerhetstenkningen, ikke bare i gjerdet. Her til lands ønsker vi ikke å opprette store vaktstyrker og festninger rundt ethvert potensielt terrormål. Den personlige bevegelsesfriheten og det landet vi kjenner slik det er i dag, er for viktig. Behovet for store vaktstyrker og bevoktningsanlegg kan avdempes med god etterretning og overvåking. Etter 22. juli viser innbyggerne en større aksept for dette enn tidligere. Men det er en avveining om hvor mye overvåking og etterretning samfunnet vil ha. Noe som ikke er komplisert, og noe som faktisk er ønsket av innbyggerne, er mer synlig politi. Både i by og bygd. Med politifolk de er vant til å se, og som de har et godt forhold til. Rett og slett et nærpoliti som får anledning til å bruke tid på å etablere kontakt, som følger med på hva som skjer, og som kan gripe inn før noe skjer. Dette er et politi som kan håndtere alt fra besøk i barnehagen til å operere med våpen i hånd. I denne utgaven kan du lese om hvorfor satsing på nærpolitiet er en nærliggende og god løsning på sikkerhets- og kriminalitetsutfordringene samfunnet står overfor. Du kan lese om erfaringene som politiførstebetjent Per Henrik Bykvist har gjort i løpet av snart 27 år som politimann. Hele tiden har han jobbet i det brede spennet mellom å etablere kontakt med barn i barnehagen med politibamsen Eddy, til å lede skarpe væpnede aksjoner. De erfaringene han har gjort, kan trolig mange med noen års polititjeneste skrive under på. Løsningen på politioppdragene, enten de er av mer servicepreget innsats eller er skarpere og mer operative, preges av hvor nært politiet står innbyggerne. Mye kan ordnes på laveste trinn av politiets maktstige, hvis kontakten mellom politi og befolkning er god. Da er terskelen for å ta kontakt med politiet mye lavere. Mange politifolk med god kontakt i lokalsamfunnet har løst straffesaker og mottatt tips om mistenksomme personer fordi innbyggerne har tatt mot til seg og tipset politiet - nettopp fordi de visste hvem polititjenestemannen var. Ole Martin Mortvedt Redaktør Her til lands ønsker vi ikke å opprette store vaktstyrker og festninger rundt ethvert potensielt terrormål. UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt Oslo Tlf Fax REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf Mobil redaktor@pf.no JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf Mobil erik@pf.no MARKEDSKONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf Mobil heidib@pf.no LAYOUT/PRODUKSJON Mediamania Forsidefoto: Johan Arnt Nesgård FRISTER Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Vi liker... n n I denne utgaven går politimester Torbjørn Aas i offentlig debatt med meninger om politidistriktenes struktur. Vi har lenge etterlyst politisjefer som offentlig tar standpunkt. Vi tolker det som om det nå har blitt høyere under taket i etaten. Det er bra for utviklingen av politiet. Vi misliker... n n Kravet til politiets handlingsplikt er ikke tydelig og avklart. Alle politifolk vet at yrket medfører krav om vilje til å gå inn i farlige situasjoner. Men det ligger ikke i jobben å kreve vilje til å ofre livet. Professor Liv Finstad påpeker at heller ikke 22. juli-kommisjonen var grundig nok på dette området. ADRESSEFORANDRINGER adresse@pf.no TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: ISSN: PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: pfu@presse.no

5 Innhold 5 INNHOLD 8 Trakk ATB-søksmål 18 Politiet må være der folk bor 19 Faremo ønsker sterkere nærpoliti 20 Bekymret for beredskapen 25 Spis matpakke 27 Vil endre våpeninstruksen 31 Oslo-innbrudd halvert da denne mannen ble tatt 10 Mister nærpoliti I 27 år har politiførstebetjent Per Henrik Bykvist vært operativ politimann i Levanger. Han kjenner innbyggerne, og innbyggerne kjenner og respekterer ham. Det gjør det mye lettere å utøve godt politiarbeid. FASTE SIDER 46 Sigve har ordet 47 Vi gratulerer 48 Politijuss 49 Folkestad 50 Politiets verden 51 Purken & PFFU 6 GRANSKER 22. juli-rapporten Professor Liv Finstad har gransket 22. juli-kommisjonens rapport. Hun mener rapporten på ingen måte bør være ferdig debattert. bedre bevæpningsopplæring Politihøgskolens nye treningssimulator, er en unik plattform for trening på skarpe situasjoner. Mange av situasjonene er hentet fra virkeligheten. MÅLER RESPONS- TID I OSLO Siden årsskiftet har Oslo politidistrikt målt responstiden på de mest kritiske hendelsene. Målet er å bli bedre i alle faser av oppdragene TILBAKE PÅ JOBB ETTER OVERFALLET I mai 2012 ble den 33-årige polititjenestemannen nær drept i et overfall på Majorstua i Oslo. Takket være kollegene er han snart tilbake for fullt Dropper donuts Hamburger, pizza og pølse på Statoil er på vei ut, mens sushi er den nye kveldsmaten for politifolk på nattevakt. Men det er forskjell mellom bygd og by. Slutt på spyttklysene Å få en spyttklyse i ansiktet fra en hissig arrestant, kan være en saga blott. PDMT lanserer nå en hette som stopper spyttet uten å gjøre det vanskelig å puste.

6 6 22. juli-kommisjonen Går 22. juli-rapporte Dersom publikum hadde visst hvor dårlig bemanning det er ved flere tjenestesteder [ ] ville man ikke bare blitt forundret, men i en del tilfeller også sjokkert. Handlingsplikten: Etter mitt syn er kommisjonens vurdering av politiets handlingsplikt ikke overbevisende, sier professor Liv Finstad.

7 22. juli-kommisjonen 7 n etter i sømmene 22. juli-rapporten kan ikke uten videre betraktes som en «sannhetskommisjon» hvor siste ord er sagt, mener professor Liv Finstad. Tekst og foto: Ole Martin Mortvedt Liv Finstad er trolig det nærmeste vi kommer begrepet politiforsker her i landet. Nå har hun foretatt en grundig gjennomgang av 22. juli-kommisjonens rapport, og har funnet flere forhold som bør være interessante for politiet å se nærmere på. Samtidig retter hun oppmerksomheten mot rapporten, som hun ikke på noen måte mener bør være ferdig debattert. Ja, rapporten er både grundig, god og overbevisende. Samtidig er rapporten så viktig, både for politiet og det norske samfunnet, at den ikke bare fortjener å bli lagt til grunn for endringsarbeid, men også å bli gjenstand for vanlig kritisk refleksjon, sier Finstad. Hun beskriver rapporten som en «pageturner», som med sitt detaljnivå legger et viktig grunnlag for omfattende endring og læring ikke bare i politiet, men også på politisk nivå. Sjelden, om noen gang, har en utgivelse i serien Norges Offentlige Utredninger (NOU) vært gjenstand for en så omfattende medieoppmerksomhet - ikke overraskende, tragediens omfang og den påviste beredskapssvikten lagt til grunn. «Den lille, røde båten» og «den gule lappen» blir for alltid stående som symbolske uttrykk for hva som gikk galt. For å være en rapport man skal lære av, slik at den bidrar til positive endringer i og for politiet, er det viktig å la ulike synspunkter komme frem. Bare slik er det mulig å få en viss felles virkelighetsforståelse. Å skape en felles virkelighetsforståelse er nettopp en av betingelsene for å skape en lærende organisasjon, sier Finstad. Politiets handlingsplikt Professoren trekker frem det kommisjonen skriver om politiets handlingsplikt. Det stedet hvor rapporten går tettest på at enkeltpersoner valgte feil, gjelder første enhet fra Nordre Buskerud politidistrikt. Kommisjonen mener at patruljen ut fra den selvstendige handleplikten skulle forsøkt å skaffe seg båt for å gå til øyeblikkelig aksjon selv. Patruljens opptreden etterlater etter kommisjonens mening et entydig bilde av at den ikke var innstilt på å gå til øyeblikkelig aksjon, sier Finstad. I en NRK-reportasje om politiinnsatsen 22. juli, kom det frem at patruljen hadde fått ordre om å observere. Spørsmålet som ikke er besvart, er om de skulle ha overprøvd denne ordren. Etter mitt syn er kommisjonens vurdering av politiets handlingsplikt ikke overbevisende begrunnet hverken i dette konkrete tilfellet eller generelt. Vi står her ikke bare overfor behovet for grundigere juridiske avveininger, men også etiske avveininger som det er av største betydning å få klargjort, mener professoren. Politifolk må av og til håndtere hendelser med livet som innsats, noe som er et iboende trekk i politiarbeidet. Farepotensialet forsøkes redusert med god trening og utstyr. Politiets handlings- eller hjelpeplikt er det mest problematiske temaet som angår politifolks arbeidshverdag. Hvor langt skal handlingsplikten strekkes? Det er selvsagt ikke bare legitimt at kommisjonen tar opp handlingsplikten, det ville være en unnlatelsessynd om den ikke hadde gjort det. Hvis man legger til grunn at siste ord ikke er sagt, er det verdifullt at kommisjonen gir materiale til å følge opp dette viktige spørsmålet. Som de selv besvarer for kjapt etter min vurdering, sier Finstad. Ressurssituasjonen Hun er overrasket over at særlig bemanningen på operasjonssentralene ikke blir tillagt mer avgjørende vekt i rapporten. Etter min mening burde det enda sterkere fremheves som et område hvor ressursknapphet viste seg å bli fatalt i politiets håndtering av hele 22. juli. Dersom publikum hadde visst hvor dårlig bemanning det er ved flere tjenestesteder, og det bedømt etter behov for ordinære polititjenester, ville man ikke bare blitt forundret, men i den del tilfeller også sjokkert. Finstad påpeker at kommisjonsrapporten ikke i klartekst sier hva som egentlig er problemet med kultur og holdninger i politiet. Det vil kreve et omfattende og kunnskapsbasert egenarbeid i politiet for å konkretisere dette, mener Finstad. Men gjennom annen forskning basert på en rekke terrorangrep og naturkatastrofer i USA, er det oppsummert hvorfor politiet svikter når det gjelder, gang på gang, forklarer professoren. Gjennomgående er det svikt i planlegging og risikoforståelse. Krisehåndteringen preges av problemer med kommunikasjon og samband, kommandostrukturer og ansvarsrutiner er uklare, og det går for sent å ta i bruk ressursene. Ressursene er heller ikke tilstrekkelige på avgjørende områder. Dette er som å lese en blåkopi av 22. juli-kommisjonens beskrivelse av hva som sviktet. Disse internasjonale erfaringene grundig FORSKER: Professor Liv Finstad (øverst) har gått igjennom 22.juli-kommisjonens rapport. Kommisjonen ble ledet av Alexandra Beck Gjørv. viser at norsk politi ikke er den dårligste eleven i spesialklassen slik mange kanskje har inntrykk av. Hvorfor det er så vanskelig å lære av svikt og feil, representerer også en gjengangertematikk, sier Finstad. Den politiske endringsviljen er forbigående, og endringstiltak skal dessuten koste minst mulig, forklarer hun videre. Det er mangel på systemer i politiet for å identifisere lærdommer og spre kunnskaper. I beste fall skjer det en «ad hoc»-læring, i stedet for at læring sees på som en langvarig forpliktelse som må bygges inn i organisasjonen. Selv når lærdommer blir identifisert, mangler det gjerne systematiske lærings- og endringsprosedyrer. n n Professor Finstads gjennomgang av 22. juli-rapporten ble publisert i tidsskriftet Materialistens nummer 4 i Gjennomgangen kan leses i sin helhet på www. materialisten.no. Foto: Rune Korneliussen Foto: Erik Inderhaug

8 8 kortnytt Trakk ATB-søksmål Politiets nye ATB-avtale innlemmet flere PF-medlemmer i avtaleteksten. Det førte til at Politiets Fellesforbund trakk en pågående sak fra arbeidsretten. Tekst og foto: Ole Martin Mortvedt Det var i etterkant av inngåelsen av politiets ATB-avtale (arbeidstidsbestemmelser) i 2009, at 38 PFmedlemmer i Rogaland politidistrikt gikk til søksmål mot Staten. Årsaken var at de ikke fikk ta del i en lønnsmessig kompensasjon de mente seg berettiget til. Mens politiansatte flest fikk kroner årlig for å jobbe ut over det arbeidsmiljøloven tillot, fikk ikke denne gruppen den samme kompensasjonen. Vi mente vi hadde en god sak. Derfor støttet vi de 38 medlemmene i et søksmål mot Staten. Vi forholdt oss til at det var inngått en kollektiv avtale, hvor disse medlemmene skulle tilståes kompensasjonen for å være disponible utover arbeidsmiljølovens bestemmelser. Stavanger tingrett var ikke enig i dette, sier Arild Sandstøl, leder av PF Rogaland. De tapte saken i tingretten i november Sandstøl var forberedt på at saken også skulle prøves for arbeidsretten ved hjelp av Unio. Når nå den nye ATB-avtalen foreligger, er medlemmene som før var holdt utenfor For retten: Den første ATB-rettssaken ble ført av PFs lokallagsleder i Rogaland, Arild Sandstøl, forhandlingssjef Victor-Bjørn Nielsen og advokat Kjell Brygfjeld. ATB-godtgjørelsen nå innlemmet. Dette betyr slik jeg leser forhandlingene, at arbeidsgiver nå har innsett at dette ble feil, sier Sandstøl. Han viser til at det blir en totalvurdering når PF nå trekker saken fra arbeidsretten. Vi følte at det fra Unio og de andre hovedsammenslutningene ikke var nok trykk for å føre saken videre med det nye forhandlingsresultatet klart. Nå er vi fornøyd med at de dette gjalt er med i avtalen fra 1.april i år. PF må tenke helhetlig. Prinsippene i denne saken er nå ivaretatt. Nå får vi frigjort ressurser til å jobbe mer for særavtalen for praksisveiledere, UEH-mannskaper og instruktører, sier lokallagslederen. n Ny lederavtale 31. januar signerte partene særavtalen om uregulert arbeidstid for ledere, melder Politiets Fellesforbund (PF). Den nye avtalen gir bedre økonomisk kompensasjon, ved at denne er økt fra til kroner (fra B50- til B60-tillegg). Avtalen gjelder også for flere grupper enn tidligere, og inkluderer nå blant annet namsfogder, visepolitimestere og politioverbetjenter som er driftsenhetsledere. Les hele avtalen på Nye på forbundskontoret Mette Varem I vår blir to nye ansikter å se på Politiets Fellesforbunds (PF) forbundskontor. Mette Varem, PFs lokallagsleder i Helgeland politidistrikt, er PFs nye trainee, og skal jobbe på forbundskontoret i Oslo i tre måneder. Erik Eriksen fra Oslo politiforening (OPF) er samtidig ansatt som forbundssekretær i en prosjektstilling fra 1. februar til 30. juni. Han kommer fra vervet som sekretær i OPF, og vil få i hovedoppgave å drive opplæring i politiets nye arbeidstidsavtale (ATB-avtalen). Erik Eriksen

9 kortnytt 9 Vil fritas for naturskjønn Politimester Johan Brekke (bildet) i Sogn og Fjordane politidistrikt brukte nærmere to årsverk i 2012 på å håndtere alle naturskadesakene etter orkanen Dagmar, melder NRK. I alt fikk distriktet 554 naturskadesaker på bordet i fjor, men politimesteren mener at dette ikke lenger bør være politiets oppgave. Dette er en oppgave som lensmannen er pålagt i dag, og en oppgave som jeg helt klart mener at andre kan håndtere, slik at vi får frigjort den kapasiteten til politigjøremål, sier Brekke til NRK. Stortingsrepresentant Ingrid Heggø (Ap) bekrefter at det fra politisk hold blir sett på å frita politiet fra denne oppgaven. Politibil stjålet Natt til 25. januar forsvant en bil fra et verksted i Grenseveien i Oslo. Om biltyvene visste at det faktisk var en sivil politibil de tok med seg, hadde de kanskje tenkt seg om to ganger. Bilen, en grå VW Passat som mangler bakrute, ble kjapt etterlyst av Oslo-politiet på Twitter, med både beskrivelse og registreringsnummer. I skrivende stund er det uklart om bilen har blitt gjenfunnet. Løsning for politihuset? Justisminister Grete Faremo besøkte i januar Hordaland politidistrikt, og politimester Geir Gudmundsen benyttet da anledningen til å ta opp situasjonen ved politihuset i byen, melder Bergensavisen. Bergen sentrum politistasjon (bildet) ble bygget i 1965, med et nybygg fra 1994, men lokalene er både trange, dårlige og uhensiktsmessige for politiet. Ønsket er en totalrenovering av dagens politihus, samt et nybygg i tilknytning til dagens bygning. Jeg er enig i at det er viktig å få en avklaring, og jeg har merket meg at det er en ombygging av dagens bygg de ønsker seg, sa justisministeren til Bergensavisen. Med en rask avklaring, kan alt stå klart i løpet av 2017, tror politimesteren. Ønsker 20 ekstra årsverk Stjørdal-lensmann Marit Stigen (bildet) mener bemanningen på Trondheim lufthavn Værnes er altfor lav. Ifølge Trønder-Avisa ber hun nå Politidirektoratet (POD) om 20,5 flere årsverk ved flyplassen. I dag er det 7,5 årsverk ved flyplassen. Til å utføre politioppgavene på Værnes må vi benytte vaktpatruljene, og omdisponere personell. Antallet passasjerer og antallet fly har økt mye. Politiet kan helt tydelig vise til resultatene av tilstrekkelig politiarbeid på Værnes. Det er viktig både regionalt og nasjonalt å utføre politiarbeidet slik vi synes det burde, sier Stigen til avisa. Også Politiets Fellesforbund og politimester Trond Prytz i Nord- Trøndelag politidistrikt ønsker økt bemanning på flyplassen, men ifølge NRK.no vil ikke justisminister Grete Faremo love flere politifolk. Politikvitring Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden Operasjonssentralen, Gudbrandsdal PD: 18. januar «Politiet ser etter en lettkledd eldre herremann i handicapbil i Søre Ål - bekymringsmelding fra publikum da det er -20 ute.» Geir Gudmundsen, politimester i Hordaland PD: 25. januar «Vis forsiktighet når dere er på isen! Familien skulle kose seg med piknik på isen. Det endte nesten i tragedie.» Kaare Songstad, politimester i Haugaland og Sunnhordland PD: 1. februar «Hjelpe meg. Jeg har nettopp betalt for en uniformert Passat..» Lars Reiersen, leder etterforskning Sandefjord politistasjon: 28. januar «I tråd med med den samtidsoppdaterte biskopen i Agder, vil jeg nå nekte fraskilte å anmelde hverandre. Det kunne de gjort mens de var gift!» Runar Kvernen, kommunikasjonsrådgiver på Politihøgskolen: 24. januar «Justis innkaller til pk i morgen for å presentere Utilregnelighetsutvalget. Kan vi stole på det?» Ellen Katrine Hætta, politimester i Østfinnmark PD: 24. januar «Dál giellajovkku oahkkimis! Gielain lea obá soma bargat :-)» Operasjonssentralen Oslo PD: 19. januar «Politiet har anholdt en mann som prøvde å klatre over gjerdet til Politihuset. Uvisst hva mannen ville. Vedk blir anmeldt for forholdet» 25. januar «I Hegdehaugsveien har vi kommet over en kar som var i besittelse av masse post som ikke tilhørte han. Han ble pågrepet.» Rune H., politimann i Oslo PD: 27. januar «Mye snø=mange trafikkulykker denne jobbhelga. Ingen alvorlig skadet, heldigvis! Fordi det er midtdelere på alle høyhastighetsveier i Oslo?» Torbjørn Aas, politimester i Vestfinnmark PD: 22. januar «Fra virkeligheten: Politet: Vi har bilde av din bil passere en fotoboks. Mann: Det var nok min kone som kjørte. Politiet: Har din kone bart?» 1. februar 2013 «I California diskuterer de om lærerne skal bevæpnes. I Norge diskuterer vi om politiet skal bevæpnes. Tenk litt på det.» GJØR SOM OVER 3400 ANDRE FØLG POLITIFORUM PÅ

10 10 Nærpolitirollen Respekt og dialog er nøkkelen til godt samarbeid Politiførstebetjent Per Henrik Bykvist nyter stor respekt i hjembyen Levanger. Det handler om synlighet. Å kjenne sitt politi er uvurderlig, sier pubeier Leif Sollund. Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Johan Arnt Nesgård

11 Nærpolitirollen Operativt 11

12 12 Nærpolitirollen mye løses fordi politi og klientell åpenbart kjenner hverandre. De har respekt for hverandre. I snart 27 år har Per Henrik Bykvist vært operativ politimann ved Levanger lensmannskontor. Politiførstebetjenten liker å rusle rundt i gatene i byen i Nord-Trøndelag. Som en synlig og kjent politimann i lokalmiljøet, kommer «alle» bort for å prate med ham. Jeg opplever det som positivt at mange sier de er så glade for at politiet er synlige, og at vi tar oss tid til å prate med dem. Jeg får i det hele tatt mange positive tilbakemeldinger på at vi er synlige her i bygda. «Vi blir så rolige når vi ser en politi», har jeg hørt fra ungdom ute på byen, sier politiførstebetjenten. GIR OG FÅR RESPEKT Leif Sollund er innehaver av utestedet «Oskars» i Levanger. Han skryter av samarbeidet med det lokale politiet i byen. Jeg har drevet i denne bransjen i 35 år. I alle år har jeg hatt et nært og godt samarbeid med politiet her i Levanger. Når vi har meldt om behov for politiassistanse, har de stolt på vår vurdering, og kommet med hjelp, sier Sollund. Mye av det gode samarbeidet kommer av at han har en jevn dialog med politiet. At han kjenner dem, og de kjenner ham, er uvurderlig. Politiet her lokalt bruker mye tid på dialog. Folk kjenner politiet, og med få unntak innehar politifolkene relativt stor respekt. De besøker utestedene uten at det er bråk, sjekker stemningen, og snakker med gjestene og våre medarbeidere. Når det blir behov for dem til ordensoppdrag, er mitt inntrykk at de løser dette på en så skånsom måte som praktisk mulig. Dialogen med klientellet er god, og mye løses fordi politi og klientell åpenbart kjenner hverandre. De har respekt for hverandre, sier Sollund. Pubinnehaveren tror den gjensidige respekten kommer av at politifolkene i byen er gode til å se an situasjonen når de håndterer folk. Man får gjerne respekt når man gir respekt. Hvis det går så langt at politimannen Per Henrik Bykvist eller en av de andre erfarne velger å heve stemmen, blir det gjerne rolig rundt dem. Det er sjelden de må bruke fysisk makt her hos oss, sier han, og forklarer: Jeg tror det hadde blitt vanskelig om det skulle komme en politibil fra Trondheim med ukjente politifolk for å rydde opp hvis det ble bråk. Et lokalt politi har mange fordeler. «Æ ska hør etter dæ, bykvist» I Levanger vet de fleste hvem Bykvist er. Han er tilgjengelig når innbyggerne trenger en å snakke med, og er godt vant med at telefonen ringer både i arbeidstiden og på fritiden. god på Dialog: Jeg håper sentrale politikere forstår hva et godt fungerende lokalpoliti har å si i praksis,

13 Nærpolitirollen 13 sier politiførstebetjent Per Henrik Bykvist ved Levanger lensmannskontor. Her i prat med en av de lokale ungdommene.

14 14 Nærpolitirollen 1998: Snakker med barna I BARNEHAGEN: Per Henrik Bykvist har med politibamsen Eddy i barnehagen. I over 15 år har han jobbet målrettet for å få god kontakt med innbyggerne. I dag har noen av barna han jobbet med på midten av 80-tallet selv blitt foreldre. Når folk har tillit til at jeg kan svare, er det klart jeg er tilgjengelig, understreker han. Det er slik jeg tolker politirollen her jeg bor. Jeg opplever at vi har god kontakt med nærmiljøet, og at slikt er med på å danne grunnlaget for den gode tilliten politiet har i samfunnet. Derfor er jeg betenkt over tendensen til at politifolkene ikke lenger bor i nærmiljøet der de jobber, sier Bykvist. Hele tiden har Bykvist kombinert den skarpe operative rollen med å besøke barnehager, barne- og ungdomskoler. Han har vært på foreldremøter, og møtt videregående elever. Vekslingen mellom å jobbe både med det forebyggende, og samtidig være operativ, har vært nyttig. Nå har jeg holdt på med dette så lenge, at unger jeg møtte i barnehagen, kommer bort til meg som unge voksne med en kommentar fra møtet de fremdeles husker tilbake til. Og noen av foreldrene jeg nå møter, var selv elever på skolene jeg besøkte for 20 år siden, sier politiførstebetjenten. For Bykvist er det slik det skal være. Nå har jeg holdt på med dette så lenge, at unger jeg møtte i barnehagen, kommer bort til meg som unge voksne. Han er politimannen som bor og jobber i nærmiljøet. Når Politiforum får ham i tale på telefonen, er klokka ni om morgenen, etter en nattevakt som ble lenger enn planlagt. En væpnet aksjon han ledet, tok slutt ved femtiden. Alt gikk bra, og ingen skudd ble avfyrt under pågripelsen av en person Bykvist karakteriserer som «en av de verste av de verste». Vi gjør den beste politijobben ved hjelp av dialog. Nok en gang fikk vi løst oppdraget med å snakke i stedet for å skyte. Det er best for alle parter, sier Bykvist. Han innrømmer likevel at han som politimann flere ganger også har vært i regelrett slåsskamp for å få gjennomført en pågripelse. Men med så mange års polititjeneste bak seg, er antallet likevel beskjedent. Mens noen ofte havner i situasjoner med harde pågripelser, tror Bykvist det at han bor i nærmiljøet har bidratt til at han så få ganger har rullet rundt på asfalten. Når vi bor her hvor vi jobber, så må vi behandle alle med respekt. Det merker folkene vi jobber med. Gjennom at vi kjenner mange av dem vi treffer, og har sett hvordan dialog kan løse opp en spent situasjon, vet vi at dette virker, forklarer han. Han tror det er viktig at politiet stiller seg selv et viktig spørsmål: Hvem er det vi er til for? Da faller det meste på plass i forhold til hvordan vi griper tak i situasjoner. Vi er til for både Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. En kveld for ikke lenge siden kom jeg opp i en situasjon med berusede ungdommer som var i ferd med å lage bråk, en situasjon som gjerne kunne endt opp med arrestasjon og forelegg, og dermed evig anmerkning på rullebladet for et ungt menneske. Men i det Bykvist er i ferd med å utstede et pålegg, hever den ene ungdommen røsten. «Æ ska hør etter dæ, Bykvist, fordi du behandle mæ med respekt», sa gutten. Deretter gikk han rolig fra stedet etter en kort prat. Dette er noe av det jeg forsøker jeg å formidle til unge politimennesker. Her ligger verdien av å ha lokalkunnskap, og å kjenne folk i bygda. ER BEKYMRET Bykvist framhever den unike posisjon politiet er i, og beskriver etaten som en døråpner

15 Nærpolitirollen : Snakker med foreldrene På skolen: Her er Per Henrik Bykvist i dialog med foreldre og elever på femte klassetrinn på Halsan skole i Levanger i forrige uke. Temaet for dette besøket var nettvett. i samfunnet. Politiet kan få opp dører som ellers er stengt, for folk som har det vanskelig. Det er nesten utrolig hva vi kan få til når vi engasjerer oss som nærpoliti, og banker på døra til andre etater. I så mange ulike saker har vi klart å hjelpe folk som har vært i fortvilede situasjoner, og hvor alt har sett mørkt ut. Med noen engasjerte grep fra vår side, får vi et resultat som gjør at de blir overlykkelige over å få hjelp til å få livet på skinner igjen. Hvis vi bare har og tar oss tid, Fakta Slik snakker du med ungdommen n Vær interessert i ungdommen! By på deg selv. n Spør hvordan han/hun har det. n Spør om skole, fritid, hjem, foreldre, venner og bekymringer. n Snakk om rus. n Hvis rus kan være et tema, snakk om konsekvenser, kriminalitet og framtid. Spør om vi (politiet) kan hjelpe til med noe eller snakke med noen. n Spør om planer, utdanning n Fortell at du kan kontaktes eller ta kontakt med han eller henne. kan vi utgjøre en forskjell for folk, sier den engasjerte politiførstebetjenten. Bykvist, som mange andre politifolk, advarer mot at avstanden til innbyggerne er i ferd med å bli for stor. Blir politiet redusert til noen som kun kommer på utrykning, gjør det noe med hvordan man løser oppdraget. Avstanden blir mye større, og sjansen for pågripelse og arrest øker, i stedet for at vi løser oppdraget på mildest mulig måte. Jeg er bekymret for trenden med økende avstand til politiet, og hvor tiden som er til rådighet for å skape kontakt med innbyggerne de skal hjelpe, blir stadig knappere. Han viser til at mange tjenestesteder er i ferd med å bli utarmet. Politiskiltet henger oppe på veggen, mens det kun er noen få ansatte er inne. I verste fall holder lensmannskontoret åpent en dag eller to i uka, for å spare penger. Tenker de som bestemmer dette på hva som skjer med den store kontaktflaten? Innbyggerne snakker ikke med et politi de ikke kjenner. Det taper vi, og dermed også samfunnet, mye på, fordi Innbyggerne snakker ikke med et politi de ikke kjenner. Det taper vi, og dermed også samfunnet, mye på. publikum er politiets øyne. Det er de som setter politiet i stand til å løse samfunnsoppdraget. Møttes 15 år senere For Bykvist er det en selvfølge å alltid være imøtekommende når han får henvendelser fra innbyggerne. Uansett om han er på jobb eller ikke. Svaret fra Bykvist er alltid «Ja, selvfølgelig». Kanskje er det den strategien som gjør at han opplever en helt spesiell vennlighet i kontakt med befolkningen. Som den gangen han hadde parkert politibilen på torget i Levanger, og var i ferd med å gå ut i byen. En dresskledd og lettere beruset ungdom kom bort til patruljen. Bykvist hadde truffet unggutten i barnehagen mange år tidligere, da han var på besøk med politibamsen Eddy. Den berusede ungdommen utbrøt: «Dæven, Bykvist, æ huske du va i barnehagen med politibamsen. Det var jævelig tøft». Der og da hadde ungdommen behov for å skryte av kontakten han hadde hatt med politiet da han gikk i barnehagen 15 år tidligere.

16 16 Nærpolitirollen Skarpt oppdrag: Per Henrik Bykvist (helt til høyre) er med på alt fra å snakke i barnehagen til å være innsatsleder med maskinpistol i hendene. Jeg tror at hvis unge på et tidligst mulig tidspunkt kan ha et positivt møte med politiet, og jevnlig opplever positive møter gjennom de ulike skoletrinnene, så er det en god investering for den enkelte og for politiets arbeid. Som politi må vi i bunn ha et engasjement for plassen og stedet der vi jobber. Vi må være opptatt av jobben vi har valgt, og av kommunen vår. Også utenfor arbeidstiden, sier Bykvist. Politiførstebetjenten advarer mot å kun bruke regneark for å finne ut hva som lønner seg når det vurderes sammenslåinger og nedleggelser av både politidistrikter og tjenesteder. Hvis politiet blir ført inn på en vei hvor vi blir fremmedgjort og ukjent for innbyggerne, og vi får et blålyspoliti som rykker inn og løser oppdrag, men som fjerner seg fra hjelper- og døråpnerrollen, så taper vi mye. På papiret ser det kanskje mer effektivt ut, men resultatet blir et politi som ikke klarer å fange opp de små problemene før de blir store. Det er når vi kan hjelpe menneskene fra deres ståsted, at vi løser oppdragene best. En gang, forteller Bykvist, kom han til et sted hvor det var slåssing. I det han kom ut av bilen, hørte han: «Dæven, slutt. Bykvist ha kommi!» Ikke har jeg store armmuskler, og ikke hadde jeg skytevåpen. Alt roet seg fordi de gjenkjente meg. Derfor ble det heller ingen innbringelse og ikke noe celleopphold. Oppdraget ble løst på lavest mulig trinn på maktstigen. Jeg håper sentrale politikere forstår hva et godt fungerende lokalpoliti har å si i praksis. MÅ OPPLEVES SOM NÆRPOLITI Ordfører Robert Svarva (Ap) i Levanger kommune, er klar på at han vil ha et synlig politi i kommunen. Han tror innbyggerne opplever Levanger kommune som trygg, nettopp fordi kommunen har et aktivt og synlig politi som en god og integrert del av kommunen. For det viktigste er at politiet oppleves som et nærpoliti av innbyggerne. Jeg opplever det som umåtelig verdifullt at vi kjenner politiet, og de kjenner oss. Vi er på hils med dem, møter dem i politiråd, og når det skjer ting, går det meste bedre fordi vi har hatt god kontakt i forkant, sier Svarva. Ordføreren mener det for den jevne innbygger er av stor betydning å ha nærhet til et oppegående nærpoliti. Dersom politiet enten svekker denne tilstedeværelsen eller blir helt borte, så vil det gjøre noe med trygghetsfølelsen. Politiet gjør en mye bedre jobb ved å være tilstede, enn bare å komme på ut-

17 Nærpolitirollen 17 rykning når det skjer noe. I den norske samfunnsstrukturen er det særlig viktig å ha et nærpoliti. Vi som jobber i offentlige funksjoner, ser nytten av å ha kort og god kommunikasjonslinje til andre offentlige etater, som for eksempel politiet. Både når det er alvor, og når det ikke er der. Jeg tror at betydningen av å ha kjente, lokale politifolk tilstede, er underkommunisert, sier han. Jeg tror at betydningen av å ha kjente, lokale politifolk tilstede, er underkommunisert. Hyppig asylkontakt I mange av landets kommuner er det knyttet politimessige utfordringer til asylmottaket. Men ikke i Levanger. Mye av årsaken til det, tror jeg er at politiet i bygda jevnlig tar en tur innom asylmottaket, uten at det nødvendigvis har skjedd noe galt. At beboerne er i kontakt med politiet, er jeg overbevist om at er bra for å forebygge hendelser som krever politiinnsats. Lokalpolitiet er svært viktig for å lykkes med integrering, mener Svarva. Ordføreren er opptatt av politiberedskapen. Terrorvirksomhet er heldigvis noe som vi tenker skjer utenfor trygge kommuner. Men slik som verden har blitt, er det viktig at vi har et lokalt politi som følger med. Selv her i Levanger er det folk politiet bør følge ekstra godt med på, sier Svarva. Vil ha samarbeid: Politiet gjør en mye bedre jobb ved å være tilstede, sier ordfører Robert Svarva i Levanger kommune. Han har fulgt nøye med på sentralisering av politiressurser som har foregått i mange kommuner, og er svært skeptisk til utviklingen. Derfor hilser ordføreren velkommen justisminister og partikollega Grete Faremos uttalte satsing på nærpolitiet. Det er positivt, og jeg ser det som et tegn på at justisministeren lytter, og at organisasjonene har blitt hørt.n

18 18 Nærpolitirollen Politiet må være d Politimester Torbjørn Aas er uenig med politidirektøren om framtidens distriktsstruktur. Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Rino Engdal Aas leder Vestfinnmark politidistrikt, ett av landets mannskapsmessig små politidistrikter som nå vurderes sammenslått. For hans del, dreier det seg om en sammenslåing mellom Vestfinnmark og Østfinnmark politidistrikt - som samlet omtrent er på størrelse med Danmark. Jeg ser at politidirektøren mener at politidistrikter med ansatte ikke er robuste nok, og derfor må legges ned. Det respekterer jeg, men jeg synes samtidig at bildet trenger å fylles ut, sier politimesteren. At den korteste avstanden mellom to politienheter i Vestfinnmark er på 140 kilometer, er noe som må tas med i betraktningen. Jeg får ikke helt tak i dette begrepet robust. Jeg skjønner at det handler noe om effektivisering, oppgaveomfang og evne til å løse egne saker. Samtidig var det Oslo politidistrikt som i fjor ba alle politidistriktene om bistand til å få unna dommeravhørene de selv ikke hadde kapasitet til. Da var det blant annet Østfinnmark politidistrikt som bisto. Det må da bety at stor eller størst ikke nødvendigvis betyr robust, mener Aas. UTfordring på beredskap Vestfinnmark politidistrikt leverer godt på straffesaksbehandling. Det kan dermed ikke være begrunnelsen for nedleggelse, mener han. Med Vestfinnmark som eksempel mener jeg de mindre politidistriktene klarer å håndtere straffesakene godt, sier Aas. Dette støttes i Riksadvokatens inspeksjonsrapport fra desember 2012, som i brevet til politidistriktet skriver følgende: «Riksadvokaten har merket seg de gode resultater etter flere sentrale parametere. Det er tilfredsstillende at statsadvokatene kan konkludere med at straffesaksutviklingen er stabil, bekjempelsen av grov narkotikakriminalitet har god intensitet, andelen oppklarte forbrytelser er høy, saksbehandlingstiden tilfredsstillende og likeledes restansene. Dette skal politidistriktet ha ros for.» Vår utfordring ligger på beredskapsområdet, det å sørge for et polititilbud som politiet og befolkningen kan være tilfreds med, sier Aas. Tenker samarbeid: I stedet for å slå sammen små politidistrikter, er det mer å tjene på å etablere gode samarbeidsordninger over politidistriktsgrensene, sier politimester Torbjørn Aas i Vestfinnmark politidistrikt. I hans politidistrikt er det ikke politifolk på aktiv tjeneste på døgnbasis. Skjer det noe, må politifolk deler av døgnet vekkes hjemme, og starte utrykningen derfra. Det er ikke det vi i dag forbinder med god beredskap, sier politimesteren, som i sitt distrikt har ansvar for landets største gassterminal på Melkøya, en liten rotur ut fra havna i Hammerfest. Dette er utfordringer som ikke endres ved å gjøre politidistriktene større. Det er en kjensgjerning at geografi, klima og bosettingsmønster ikke endres, selv om politiet omorganiseres. Politiet må være der folk bor. Særorganer til debatt Aas er enig i at det trengs endringer i politidistriktstrukturen, men er skeptisk til det han betegner som «unyanserte sjablongløsninger». Han ser likevel at han kan beskyldes for å snakke for sin syke mor. Aas, som selv har jobbet både administrativt og operativt ved Oslo politidistrikt, innrømmer at han har fått et annet syn på politiet i distriktene etter at han selv ble politimester i Vestfinnmark, og fikk se utfordringene på nært hold. Når politistrukturen skal diskuteres, så må vi derfor også tørre å se på særorganene. Politiets ressursanalyse viser at særorganenes budsjetter har vokst med 62 prosent i perioden For distriktene er økningen 29 prosent. Særorganene har i perioden økt bemanningen med nesten 100 politiårsverk, mens distriktene er redusert med 46, sier politimesteren. Dette, mener han, er et paradoks. Distriktstrukturen skal endres fordi politidistriktene ikke er robuste. Samtidig har det vært prioritert både politisk og fra politiets side selv å bygge opp særorganene på bekostning av distriktene. Politidistriktene har over tid blitt svekket, og det brukes nå som argument for å legge dem ned, påpeker Aas. Han registrerer at Utrykningspolitiet (UP) profilerer seg som en aktør i den totale kriminalitetsbekjempelsen. UP-patruljene ligner nå mer og mer på tradisjonelle politipatruljer, som skal kunne håndtere et bredt spekter av politioppgaver i stedet for å drive med tradisjonelle trafikksaker. Det er flott at UP bidrar, og lykkes med sine nye oppgaver, og vi ser at UP fremstår som effektivt drevet. Men samtidig er det slik at de overlater mye administrativt arbeid til politidistriktene, sier Aas.

19 Nærpolitirollen 19 er folk bor Han mener polititjenesten for Finnmarks vedkommende ville blitt bedre ved å styrke det ordinære politiet gjennom å overført ressurser fra UP til distriktene. Vel vitende om at dette er som å banne i kirka i UPvennlige miljøer. Denne diskusjonen blir ytterligere aktuell i det øyeblikk UPs patruljer også får framskutt lagring av våpen. Det tar jeg som et signal på at UP i enda større grad skal involvere seg i politidistriktenes daglige virke. SAMARBEID OVER GRENSENE Han viser politireformen som i nå gjennomføres i Finland. Der har både deres UP og Kripos blitt lagt ned, i tillegg til at Finlands Politidirektorat har blitt redusert i omfang. Samtidig overføres ansvar, myndighet og ressurser fra disse enhetene til politidistriktene, sier Aas. Politidirektør Odd Reidar Humlegårds kontrollspenn brukes også som begrunnelse for færre distrikter. Det har ikke Aas spesielt sans for. Politidirektøren har sagt at han ikke tror folk bryr seg om hvor politimesteren sitter. Det er jeg enig med han i. Men jeg tror innbyggerne bryr seg enda mindre om hvor mange medarbeidersamtaler politidirektøren har. Det er andre parametere som bør ligge til grunn, sier Aas. Han viser til at hvis politidistriktene skal slås sammen, vil også politimestrene få større kontrollspenn, men ser at det vil være ressurser å spare på å slå sammen administrasjonen i to politidistrikt. Samtidig ser vi med erfaring fra den tidligere politireformen, at det under slike omorganiseringer likevel dukker opp nye administrative ledd og funksjoner, sier Aas, som mener dette til sjuende og sist blir en kost-nyttevurdering. I stedet argumenterer han for at politidistriktene i Finnmark kan samarbeide om en felles operasjonssentral og jourtjeneste for politijuristene. Dette har Øst- og Vestfinnmark politidistrikt tidligere tatt til orde for, uten å få gehør. Men utfra at prinsippet om nabohjelp nå er formalisert i krise- og beredskapsarbeidet, så burde det fungere i ordinær drift også. Det argumenteres med at større politidistrikter riktignok kan skape gode fagmiljøer, men hvis vi har en sedelighetsetterforsker i Kirkenes, og en i Alta i et samlet Finnmark politidistrikt, hvordan skal disse med 460 kilometers avstand få et bedre faglig miljø enn i dag? Skal vi skape et fagmiljø, må avstandene gjøre dette realistisk. Politimesteren viser til Oslo-innsatsleder Thor Langlis ord i sist Politiforum om at det er den lokale operative styrken som bestandig må håndtere alle situasjoner i initialfasen. Da må vi i det minste ha kompetent politi på stedet. Innbyggerne må føle seg trygge på at politiet kommer når det skjer noe, sier Aas, som argumenterer for at god beredskap finnes i et robust nærpoliti. Men et politi blir ikke robust før det er forankret hos dem som bruker det. Det må vi aldri glemme. Vi er til for innbyggerne, ikke for oss selv. n Politidirektør Odd Reidar Humlegård kommenterer utspillet fra politimester Torbjørn Aas slik i en e-post: «Spørsmål om konsekvenser av eventuell sammenslåing av politidistrikt og eventuelle andre strukturendringer i norsk politi, er nettopp noe av det som blir behandlet i den Politistudien som jeg selv deltar i. Det er for tidlig å gå inn på større diskusjon nå som eventuelt kan foregripe konklusjoner i denne studien, Faremo ønsker sterkere nærpoliti Til Politiforum sier justisminister Grete Faremo at ønsket om et sterkere nærpoliti er noe av det som ligger bak Justisdepartementets gjennomgang av strukturen i politidistriktene. Hun er ikke enig i at det å slå sammen små politidistrikter går på bekostning av å styrke nærpolitiet. Med effektiv bruk av teknologi og gode styringssystemer, kan vi forenkle administrasjonen og frigjøre politifolk til operative oppgaver. Jeg ønsker et styrket nærpoliti og økt tilgjengelighet for publikum. Da mener jeg vi gjør noe riktig med politiorganiseringen, sier Faremo, og fortsetter: Et sterkt nærpoliti er viktig for beredskap og god kriminalitetsforebygging. Vi trenger sterke operasjonssentraler som skal fungere som et nav for tjenesten ute i politidistriktene. Ansatte på operasjonssentralene må ha rett kompetanse. Vi vil legge til rette for økt mulighet for opplæring, noe jeg ser de allerede har benyttet seg av i Hedmark politidistrikt. Justisministeren vil ikke gå inn på temaet omfordeling av ressurser fra særorganene til politidistriktene. Ser man på kriminalitetsbildet, er det gode grunner til at man har holdt et sterkt fokus på særorganene. Nå er det naturlig å avvente politianalysen før man gjør større satsing der. Sommeren 2013 vil et historisk stort antall på 720 studenter avlegge avgangseksamen på Politihøgskolen. For kritikerne av satsingen ut mot politidistriktene, er det grunn til å legge merke til at vi derfor har finansiert en nettotilførsel av 350 friske politistillinger. 70 er øremerket Oslo, men dette store kullet gir god mulighet for økt bemanning ut i politidistriktene inneværende år. Du må ikke fortelle meg at ikke slikt er med på å styrke nærpolitiet og dermed bedre beredskapen, sier Faremo. Humlegård: Avventer politistudien men jeg ser frem til at denne studien blir lagt frem i begynnelsen av juni dette året. Det foregår her innhenting av fakta og et omfattende analysearbeid for å få opp et kunnskapsgrunnlag som blir avgjørende for hvilke valg som blir tatt i norsk politi for de neste ti til tyve år. Jeg vil selvsagt komme tilbake til de spørsmålene Torbjørn Aas reiser når Politistudien foreligger.»

20 20 Årsmøte Bekymret for bereds Politiets Fellesforbund (PF) Nordmøre og Romsdal satte lokal beredskap på plakaten i en paneldebatt under sitt årsmøte. Tekst og foto: Erik Inderhaug Over 60 av lokallagets 178 medlemmer møtte opp til årsmøtet i Molde, for å overvære paneldebatten hvor blant annet justiskomiteens leder Per Sandberg (Frp) deltok. Ordstyrer og lokallagsleder Finn Tore Pettersen var godt fornøyd med gjennomføringen av debatten, som ble en diskusjon om nærpoliti og beredskap. Jeg var usikker på hvilken retning debatten kom til å ta, men den holdt seg på et godt, overordnet nivå, uten for mye detaljer. Det holdt seg på det nivået som var interessant å diskurere for panelet, sier lokallagslederen. I tillegg til Sandberg, deltok stortingspolitiker Tove Lise Torve (Ap), ordfører Ola Rognskog (Sp) i Halsa kommune, fungerende PF-leder Sigve Bolstad og politimester Arnstein Nilssen i Nordmøre og Romsdal politidistrikt. Standarden ble satt da ordfører Rognskog understreket sitt ønske om å verne det operative politiet i nærmiljøet. Jeg vil ha ivaretatt polititjenesten der folk bor, på en best mulig måte. Mobile enheter er ikke forutsigbare på responstid. Jeg mener at løsningen for å styrke politiet, ikke er å tappe distriktstjenesten for ressurser og økonomi, men å styrke politiet som sådan. Da får vi den effekten vi er ute etter. Et ressursspørsmål Han fikk støtte av politikerkollega Torve, som selv kommer fra Nordmøre. Jeg er bekymret for at den politiberedskapen vi har i vårt fylke, ikke er god nok dersom det skulle skje en stor katastrofe eller hendelse, mente hun. I dag, avhengig av hvem som telles med, er det mellom 1,2 og 1,3 politi per 1000 innbyggere i Nordmøre og Romsdal politidistrikt. Politimester Arnstein Nilssen uttrykte stor forståelse for situasjonen i distriktet, men pekte på trange økonomiske rammer. Det er et spørsmål om ressurser, om hvordan vi bruker penger på en fornuftig måte. Politimesteren sitter hele tiden og tenker «hvordan skal jeg klare å komme i havn i år?», sa Nilssen, og kom med et eksempel: I løpet av de 11 årene jeg har vært politimester, har jeg klart det kunststykket å selge to politibåter. Nå har vi ingen. På Smøla sitter det én mann fra Statens naturoppsyn. Han har to båter, sågar havgående. Slik er situasjonen. SETTER AGENDAEN Debatten la også opp til innspill fra PFmedlemmene i salen, noe flere benyttet seg av. Paneldeltakerne lyttet nøye til lensmann Odd Jørgen Nilssen fra Sund lensmannskontor, som blant annet dekker øya Aukra, Ola Rognskog Ordfører Halsa kommune (Sp) «At den lokale lensmannen møter en ungdom på tur inn i voksen alder, i svømmehallen og på fotballbanen, og er med på å sette holdninger gjennom tilstedeværelse, det tror jeg er uvurderlig.» Tove-Lise Torve Stortingsrepresentant (Ap) «For nærpolitiet er det kjennskapen til folk det handler om. Politiarbeid handler om å forholde seg til folk. Da er det å ha nærhet, utrolig viktig.» Per Sandberg Leder justiskomiteen (Frp) «Ut ifra trusselvurderingene og kriminalitetsutviklingen, som går i et rasende tempo, så er politiet i dag dessverre dårligere rustet til å takle hverdagskriminaliteten og store kriser enn de var før 22. juli.» Sigve Bolstad Fungerende PF-leder «Jeg er veldig for det som går på kjennskap. Jeg er veldig for tilstedeværelse. Som politi må du være der for befolkningen.» Xx