Fikk flygel via SMS Fler og fler driver frivillighet på egen hånd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fikk flygel via SMS Fler og fler driver frivillighet på egen hånd"

Transkript

1 seniorsakens medlemsmagasin Språk og pasientsikkerhet Omsorg og pleie på norsk Fikk flygel via SMS Fler og fler driver frivillighet på egen hånd For gammel for reiseforsikring? Fikk sparken, men slo tilbake i andre runde

2 SeniorLån Dette nummeret seniorsakens medlemsmagasin - et smart lån for deg over 60 år tekst All tekst som ikke er merket med byline er skrevet av redaktør Christin Engelstad Tom Sønsteby er alltid klar for en god sak. ansvarlig utgiver Seniorsaken generalsekretær Knut Chr. Høvik ansvarlig redaktør Christin Engelstad redaksjonsråd Liv Clemens, Tordis Aavatsmark, Vidar Lønn-Arnesen og Tore Lindholt Ring oss i dag! SamfUnnSanSvar/portrettet...side 6 SeniormagaSinet for engasjerte voksne og eldre fanesaker tema helse og omsorg...side 13 Truer dårlige norskkunnskaper pasientsikkerheten? juss og økonomi...side 22 6 Side Rykter om reiseforsikring avsløres. alders- og yrkesdiskriminering...side 26 Sparebank1 ville bli kvitt Kjellaug Nilsen. Det ble ikke lett. design &p roduksjon Siriusbc.no/Britt Andresen GRAKO/Terje Kristoffersen forside- og temafoto Olav Heggø forsidebilde Tom Sønsteby annonseansvarlig Lokomotiv Media v/martin Hasseleid Mathisen mob: Side Vil du vite mer om Seniorsaken? Hold deg oppdatert på seniorsaken.no. følg oss på facebook debatt Hvor er de eldre i reklamen?...side 32 Ring oss i dag! Med SeniorLån kan du frigjøre sparepengene dine Seniorsaken Bygdøy allé 5, 0257 oslo tlf trykk TS trykk AS Opplag: Da kan du f.eks. pusse opp huset, reise mer, gi barnebarna forskudd på arv, innfri eksisterende lån eller bare få mer å rutte med i hverdagen. Med SeniorLån betaler du ikke renter eller avdrag så lenge du bor i boligen. SeniorLån kan utbetales som et engangsbeløp og/eller månedlige utbetalinger. Du bruker pengene til hva du vil. M 24 1 leserbrev...side 34 livsglede 36 Side Ø M E RK E T ILJ Du får en utbetaling med pant i boligen. Hvis boligens verdi er lavere enn lånet ved forfall, er det BN Bank som dekker tapet. Du kan når som helst foreta innbetalinger eller avslutte lånet. Du får hvert år trukket fra påløpte renteutgifter i selvangivelsen. Størrelsen på utbetalingen avhenger av din alder, samt boligens verdi og beliggenhet. Les mer på eller du kan besøke oss i Seniorsakens lokaler i Bygdøy Allè 5. Ring gjerne for avtale Låneeksempel: Nom. rente 5,30 %, eff. 5,44 %, kr , over 15 år, totalt kr Produkter til besvær...side 38 Dette skjedde i side 40 Kronikk Jahn Otto Johansen...side 41 8 Trykksak 7 Reiser på ferie for å feire...side 42 Hva er SeniorLån: Gå for helsa og humøret!...side Side seniorsakens medlemsmagasin Språk og pasientsikkerhet Omsorg og pleie på norsk 46 Side Inni-Carines matspalte...side 46 Kryssord...side 48 medlemssider...side 50 Fikk flygel via SMS Fler og fler driver frivillighet på egen hånd For gammel for reiseforsikring? Fikk sparken, men slo tilbake i andre runde 42 Side 50 Side 3

3 SAMFUNNSANSVAR Er VM-tittelen i fare? leder Uten frivillighet og dugnadsånd stopper Norge! Arbeidsinnsatsen i norske frivillige organisasjoner tilsvarer ca årsverk og 48 prosent av befolkningen bidrar årlig i frivillige organisasjoner! Seniorsaken er, i likhet med et stort antall norske organisasjoner, lag og foreninger, tuftet på frivillig arbeid. Samtidig er økonomiske bidrag fra enkeltpersoner og bedrifter grunnleggende for at hjulene skal gå rundt. I vår strategiplan tar vi sikte på å etablere partnerskap med ledende norske bedrifter som har samfunnsansvar høyt på dagsorden. Innsatsen våre frivillige nedlegger, vil være et ledd i samarbeidsbedriftenes samfunnsansvar. Jeg tror vi vil se nye samarbeidsformer og et større spekter av frivillig innstats fremover Sammen med Seniorenes fellesforbund hadde vi nylig et møte med finansminister Siv Jensen, hvor vi tok opp aktuelle temaer innen seniorøkonomi og -skatt. Blant annet tok vi opp skattereglene som ble innført i 2011 om ligningsverdi på primærbolig og sekundærbolig. Reglene kan få skjebnesvangre konsekvenser om ektefelle får varig opphold på sykehjem eller annen institusjon og flyttingen blir meldt til Folkeregisteret. Står denne ektefellen oppført i Statens kartverk som boligens hjemmelsinnehaver, blir boligen automatisk omdefinert fra primærbolig til sekundærbolig i skattemessig betydning, selv om den andre ektefellen fortsatt bor der. Dermed blir boligen formuesbeskattet etter en langt høyere ligningsverdi (50 prosent av markedsverdi) enn primærbolig (25 prosent). Blir boligen solgt før hjemmelsinnehaver har bodd så lenge på sykehjemmet at hans/hennes botid i skattemessig betydning er oppfylt, utløses det skatt på gevinsten ved salget på 28 prosent. Finansministeren lovet umiddelbart å se på denne utilsiktede bruken av regelverket. I mange år har vi nordmenn kunnet slå oss for brystet og påberope oss førsteplass i frivillighetsarbeid. Men situasjonen kan bli en annen om vi følger trenden som viser at vi heller vil gi penger enn tid til en sak som engasjerer oss. Det viser en undersøkelse fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Den viser også at samtidig som vi påtar oss stadig færre frivillige oppgaver, har vår motivasjon og holdninger til innsatsen endret seg. Det er en klar tendens til at folk vil drive frivillighet uten medlemskap. Individuell frivillig deltakelse er mindre forpliktende og tidkrevende enn medlemsbasert frivillighet. Man er sjef over egen innsats. Medlemstallene i organisasjoner stuper og det er stadig vanskeligere å rekruttere folk til verv i organisasjoner. Alle synes organisasjonsdemokrati er viktig, men ingen har tid til å legge ned tiden og arbeidet som er nødvendig. Men vi blir gjerne med på en «penge - dugnad» for å skaffe midler i klubbkassa. Tradisjonelt har frivilligheten i Norge handlet mye om å ta vare på de svake i samfunnet. Nå handler frivillighet i økende grad om selvrealisering eller å styrke selvfølelsen. Det kan være en årsak til at frivilligheten i økende grad er en arena for de ressurssterke, med høy utdanning og god økonomi. Ved å hjelpe andre får man det rett og slett bedre selv. Er frivilligheten i fare eller er den i ferd med å finne en ny form? Kilder: ssb.no/ forskning.no/ frivillighetnorge.no/ Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Rapport 2010:3. les historien om en frivillig og et flygel på neste side I tillegg til at vi opprettholder vårt engasjement for sykehjemsplasser når man trenger det, styrker vi vår kamp for tilpassede sykehjemsplasser og kvalitet i omsorg og opphold på institusjon. Å bli lagt på dobbeltrom mot sin vilje er uverdig. Enda verre er det at beboere som er helt klare i hodet, men som har fysiske utfordringer, må bo på sykehjem der hele 80 prosent av beboerne har demens. Gjennom vårt arbeid håper vi at sykehjemmene i nær fremtid vil bli tilrettelagt både økonomisk og praktisk slik at beboere både med og uten demens vil få et bedre tilpasset omsorgstilbud enn i dag. Knut Chr. Høvik Generalsekretær visste du at dugnad for få år siden ble kåret til Norges nasjonalord. 4 5

4 SAMFUNNSANSVAR Med et flygel i sekken Før Tom Sønsteby fikk tak i et flygel, og fikk med seg noen av Norges beste musikere til å holde gratiskonserter for kreftpasienter og pårørende på Ullevål universitetssykehus, gikk han ut på dato i reklamebransjen og måtte finne opp seg selv på nytt. TeksT: CaTo GjerTsen FoTo: olav HeGGØ Han så slutten komme lenge før den var en realitet. Siden 1971 hadde Tom Sønsteby vært blant de kreative hodene i reklamebransjen. Han høstet nasjonale og internasjonale priser og jobbet med de mest spennende kundene og de flinkeste menneskene i bransjen. Sammen skapte de behov hos Ola og Kari, som de ikke visste at de hadde. Snakket seg til jobb Jeg var så heldig å få oppleve gullalderen på 80- og 90-tallet. Men i 2006 var det over. Tom Sønsteby ble etterhvert en av nærmere 2000 reklamefolk som mistet levebrødet da bransjen slanket seg selv med totredjedeler i løpet av nitti-tallet og neste generasjon ble hyllet og overtok. Han kjente mange som ble dypt deprimert av å føle seg til overs, og også noen som ikke orket å leve lenger, og gikk ut av tiden. For meg var det selvfølgelig trist og leit, men liver går videre. Jeg hadde fått 28 år i reklamebransjen. Det er få forunt. Jeg kjente dessuten at jeg var mett, og hadde lyst til å gjøre noe helt annet. Det noe helt annet dukket plutselig opp igjen fra Sønstebys underbevissthet. Som tenåring stod det mellom å studere til interiørarkitekt og designer, eller medisin. Det ble det første. Men lysten til å hjelpe andre hadde alltid vært der. Som ung ferievikar på Ullevål universitetssykehus, dagdrømte han om å hjelpe fattige i verdenshjørner langt borte. Den store verden måtte igjen vike, til fordel for Ullevål. Jeg møtte opp en fredag til intervju på en jobb som portør på sykehuset. Det var en stilling som jeg var overkvalifisert til, men det var den jobben jeg ville ha. Tidlig i intervjuet fikk jeg vite at det dessverre ikke var en jobb for meg. Det var dumt, tenkte jeg. Men jeg hadde en så hyggelig samtale med hun som intervjuet meg, at praten fortsatte. Halvannen time seinere så hun på meg, smilte og sa: Hvis du fortsatt er interessert i jobben, så møt opp til første arbeidsdag på mandag. Det gjorde jeg, selvsagt. a-kjendisene sa ja Sønsteby trivdes godt umiddelbart. Som portør kunne han by på seg selv på en mer direkte og ærlig måte enn han hadde kunnet som reklamemann. Nå viste han omsorg og nestekjærlighet hver eneste dag, og merket at han spilte en viktig rolle i en sårbar fase for syke mennesker. navn: Tom Sønsteby alder: 69 år BoSted: Frogner i Oslo familie: Gift med Anne-Mai, to døtre og fem barnebarn aktuell: Har jobbet som frivillig for kreft- pasienter og pårørende, Ullevål sykehus fritidsinteresser: Jakt-fiske og friluftsliv. Maler bilder og lager kniver medlem i: Frogner lokallag i Seniorsaken medlem Siden: 2009 medlem fordi: Et oppriktig ønske om å hjelpe andre mennesker 6 7

5 SAMFUNNSANSVAR Flygel-prosjektet er et godt eksempel på den nye trenden med individuell frivillighet vi ser i Norge. Men Sønsteby hadde mer å gi. Han gikk til sjefen sin og forklarte tankene bak sitt eget prosjekt: arrangere konserter, et lite pusterom, for kreftpasienter og deres pårørende. Om han kunne få en halv dag i uken til å jobbe med å virkeliggjøre det? Det fikk han. I de påfølgende ukene og månedene stod han på hodet for prosjektet. Det innebar blant annet å skaffe kontaktdetaljer, avtale møter, gjennomføre store arrangementer og å gi personene i den andre enden lyst til å gjøre en forskjell for kreftpasientene. Høsten 2008 ble drømmen virkelighet sammen med en liten gruppe på fire personer fra Kreftsenteret. Prosjektet bestod i få ledende artister til å spille for kreftpasientene og deres pårørende i auditoriet på Ullevål. Gratis, selvsagt, for vi hadde ingen penger å tilby. Førstemann ut var Arve Tellefsen. Siden fulgte navn som Bjørn Eidsvåg, Anne Grethe Preus, Arja Saijonmaa, Jonas Fjeld og Øystein Sunde, for å nevne noen. Med én konsert i måneden, ble det ca. 40 konserter i løpet av de fire neste årene, og prosjektet ble en ubetinget suksess, sier Sønsteby. Tom Sønsteby var både portør og konsertarrangør på kreftavdelingen. Toms SMS: Hei, jeg jobber på kreftsenteret på Ullevål. Vi trenger et flygel. Kan du hjelpe? Christian Ringnes svar-sms: Du kan kjøpe et flygel for inntil kroner. Og så får du kroner til driftskostnader. Jeg betaler. frivillig for seg selv Sønstebys prosjekt er et godt eksempel på den nye, individuelle og ofte ubevisste frivilligheten i Norge. Den som foregår utenfor idrettslag og Røde Kors. Den blir til ved en god idé, fordi én eller flere driftige personer ser et behov og ikke kan la vær å engasjere seg. Noen vil kalle det for den usynlige frivilligheten. Den initiativrike 69-åringen syns det er lite spennende å snakke om merkelapper, og mye viktigere å forklare gleden av å tørre å tenke nytt og stort. Jeg innså for eksempel raskt at vi trengte et flygel for å løfte konsertene. Derfor sendte jeg en sms til Christian Ringnes, som jeg visste hadde midler og et hjerte som banker for sine medmennesker. Jeg skrev: Hei, jeg jobber på kreftsenteret på Ullevål. Vi trenger et flygel. Kan du hjelpe? Tom Et par dager seinere kom Ringnes svarsms: Du kan kjøpe et flygel for inntil kroner. Og så får du kroner til driftskostnader. Jeg betaler. Det var helt utrolig gøy! Flygelet bidro selvsagt også fenomenalt til konsertene, sier ildsjelen. Uten merkelapp Omstendighetene gjorde dessverre at konsertprosjektet ble avsluttet i Sammenslåingen av fire sykehus i Oslo sugde til seg det meste av oppmerksomhet og ressurser fra ledelsen. Alle syntes Sønsteby gjorde en strålende jobb, men fra å ha med seg fire medhjelpere i prosjektet, var han plutselig mer eller mindre helt alene. Oppgavene var for mange for én, selv hvis han hadde hatt mer tid til prosjektet. Men jeg klandrer ingen. Ullevål har noen av verdens beste og varmeste medarbeidere. Sammen skapte vi noen fantastiske øyeblikk for pasientene og deres pårørende. Et av de sterkeste øyeblikkene var da Arja Saijonmaa opptrådte. Jeg ba om å få høre Jag vill tacka livet, men det var uaktuelt, fordi hadde hun sluttet å framføre den sangen. Men så gjorde hun det likevel. Da gråt vi i kor alle sammen. Sønsteby sa opp jobben sin på Ullevål ikke så lenge at konsertprosjektet ble avsluttet. Men han kommer aldri til å slutte å hjelpe andre mennesker. Det gjør han når det måtte være behov for det, også når han ikke pønsker ut sitt neste frivillighetsprosjekt. - Det viktigste er at vi alle blir flinkere til å se og ta vare på hverandre. Om du gjør det gjennom en forening eller på egenhånd, spiller ingen rolle. fakta om frivillighet Selv om dugnadsånden og viljen til frivillig innsats er på retur i Norge, er vi fortsatt i verdenstoppen i frivillighet. Norge deler førsteplassen med Sverige på verdenstoppen i frivillighet. Den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvarer årsverk. 48 % av befolkningen bidrar med frivillig arbeid i de frivillige organisasjonene årlig. Det er bortimot 10 millioner medlemskap i frivillige organisasjoner i Norge. 8 9

6 eldre på nett besøker barndomshjemmet på google Street view, finner klipp fra klassiske filmer på Youtube og følger barnebarna på facebook. visste du at... dagens 70-åringer ikke er som 70-åringene for 30 år siden. De scorer bedre på intelligenstester, er friskere, har mer sex og er mer utadvendte. Kilde: ialloffentlighet.no AKTUELT andel (%) Som er tilfreds tilfredshet med år år år Materiell levestandard 83,4 87,1 91,2 Økonomi 63,3 76,4 83,6 Boligen 83,4 90,0 92,0 Nærmiljø 85,4 88,7 89,8 Familiekontakten 77,8 84,0 89,1 Vennekontakten 70,0 79,6 84,7 Egen helse 68,2 48,3 26,8 Utseende 62,5 66,0 61,4 Tekst og tull levekår LYKKEBAROMETER Har du problemer med å få tekstet yndlingsprogrammene dine på tv. Fortvil ikke, det er hjelp å få! SoSiale relasjoner Du kan ringe NRK Publikumsservice, som daglig hjelper tvseere med å finne frem teksten på tv. NRK tekster nemlig alle sine programmer, men mange finner ikke tekstingen. Men framgangsmåten for å finne fram til tekstingen varierer fra tv-distributør til tv-distributør, og har du ikke en tv-boks, men en innebygd dekoder, er det forskjeller fra tv-apparat til tv-apparat. Viasat er verst i klassen. Der må du aktivisere finsk for å hente fram teksting for hørselshemmede! helse Kilde: Dagsavisen Les mer: Milos Dizajn/Shutterstock Hipp hurra for bestefar! som er så snill og rar. En omskrivning av Thorbjørn Egners fødselsdagssang til Bamsefar avslører en hyggelig nyhet! Aktive seniorers tidsfordriv Blant besteforeldre over 70 er det bestefar som er mest sammen med barna. God helse og overskudd har gjort bestefar til en super ressurs for familiens minste. Mange bestefedre sier de tar igjen det de gikk glipp av da egne barn var små, og jobben var deres viktigste oppgave i familien. Nå stiller de opp og henter og leverer i barnehagen, hjelper til med lekser og er til stede. Menn over 67 derimot bruker en time og 40 minutter mer på husarbeid enn for bortimot 40 år siden! Det betyr at de over 67 år er mest likestilte og deler husarbeidet likere enn alle andre aldersgrupper! Men i forhold til fordeling av arbeidsoppgaver lever tradisjonelle mønstre i beste velgående; kvinner vasker klær og lager mat, mens mannen vedlikeholder og reparerer. Noe som er helt nytt er at mannen påtar seg nye omsorgsoppgaver. Kilde: ssb.no Pukach/Keng Merry/Shutterstock Runs Limon/Firma V/Shutterstock I dag bruker kvinner over 67 en time mindre på husarbeid enn i Det gir dem syv timer i uken til å gjøre andre ting! 10 trenger du hjelp? ring eller send en e-post til Mens besteforeldrene er yngre, og sannsynligvis barnebarna også, er det bestemor som bruker mest tid på kos og hygge. Men når bestefar fyller 70, kommer han på banen for fullt! Han tar med barnebarna ut i naturen, leker viltert og lar dem gjøre ting foreldrene ikke tillater. Spikke med kniv for eksempel. Kilde: Dagsavisen/ NOVA 11

7 Av 1000 nye sykepleiere de siste årene, har 40 prosent innvandrerbakgrunn. Blant hjelpepleierne og helsefagarbeiderne er det 80 prosent. De fleste kommer fra Filippinene og Sverige. Kilde: nifu.no HELSE og omsorg På jobben er vi norske På Kajalund sykehjem i Oslo må alle snakke norsk når de er på jobb. Mange innvandrere snakker ikke norsk utenom arbeidstid, og derfor er det viktig å praktisere mest mulig med norske kollegaer og med hverandre Høye krav - Vi vet at helse-norsk ikke er det samme som hverdagsnorsk. Derfor stiller vi høyere krav til våre sykepleiere enn det som kreves for å bli godkjent i Norge. Det kan få alvorlige konsekvenser om en sykepleier ikke kan skrive ordinære rapporter. Det sier Geir Karlsen som har vært leder på Kajalund i 22 år. Sykehjemmet, som er ideelt drevet, har blitt kåret til Oslos beste tre år på rad. Wendy Baleros har vært 8 år i Norge. -Det kan være veldig vanskelig med dialekter. Da må jeg høre godt etter og kanskje spørre to ganger. Og noen ganger snakker beboerne engelsk til oss. Jeg opplever også at kulturen Cecilie Reyes Cindy Raffalo kom til kan være vanskeligere å forstå enn språket. har bodd 30 år i Norge. Norge for 14 år siden og I vår kultur er vi veldig forsiktige så vi kan Hun kom til Norge fra Filipjobbet først to år som au pair. kanskje snakke mer noen ganger. Da jeg pinene for å bo sammen med -Familien tok godt vare på meg, og lærte norsk syns jeg det vanskeligste mannen sin som hadde gjort nordvi har kontakt fremdeles. De forsøkte å var å snakke, å skrive var lett. mann av seg. I tillegg til at hun syns lære meg norsk, men jeg var for sjenert til språket var vanskelig, var kulturen fremå prøve så jeg snakket heller engelsk. Jeg med. På Filippinene er vi er vant til at flere gikk på språkkurs på Rosenhoff skole og generasjoner bor sammen og at familien etter hvert lærte jeg nok til at jeg turte tar vare på de gamle. Men nå har jeg blitt å snakke norsk Jeg er fremdeles norsk så når jeg blir gammel skal jeg sjenert, men jeg kan snakke norsk. ikke bo hos datteren min, jeg skal bo på Kajalund. 12 Karlsen forteller at de har arrangert bedriftsinterne kurs á 100 timer som kun har fokusert på norske helsebegreper. - Dette tar mye ressurser og vi investerer bortimot per sykepleier. Men vi får det igjen gjennom veldig lojale medarbeidere som blir hos oss. Vi skal være en pådriver for å øke kvaliteten i eldreomsorgen. Hvis ikke har vi ikke livets rett. Hvorfor er norskkompetanse så viktig for sykehjemsjefen? - Det er helt avgjørende i vårt yrke for dialogen med pårørende og beboere. Hos oss er 40 prosent av beboerne vel- dig demente. 35 prosent litt demente. 25 prosent syke og meget redusert. -Å drive sykehjem handler om kompetanse gjennom faglig dyktighet og evne til god kommunikasjon. Skal man spille på lag med brukeren og bruke den positive ressursen de pårørende er må man snakke norsk. Karlsen avslutter med følgende budskap: - På Kajalund har vi en liten utfordring, Oslo kommune har en stor utfordring og Norge har en kjempeutfordring! Hvordan skal vi skaffe nok sykepleiere i framtiden som har god norskompetanse? Av de utenlandske sykepleierne er de fleste fra Filipinene. - Sykepleiere fra Filippinene har flere års erfaring og en bachelor i faget når de kommer hit. De kan faget, men må lære seg norsk. Det kan ta opptil tre til fire år å lære. I mellomtiden jobber de som pleieassistenter til norskkunnskapene er tilstrekkelige. Vi har aldri mer enn en fremmedspråklig med svake norskkunnskaper på vakt. Vi har fadderordninger som varer opptil 6 måneder og vi bruker bakvakt. fa k ta kritikkverdige episoder «Har du opplevd kritikkverdige episoder som følge av at ansatte snakker dårlig norsk?» 62,2 prosent svarte ja 11,8 prosent svarte vet ikke, 26 prosent svarte nei. NRK-undersøkelse

8 «De som skal arbeide med mennesker i vanskelige livssituasjoner, må beherske god kommunikasjon. Kommunikasjon er kanskje en av de viktigste oppgavene sykepleiere driver med.» Lærer norsk med lønn Kilde: dagensmedisin.no HELSE og omsorg I Norge er det mange sykepleiere med innvandrerbakgrunn som jobber som hjelpepleiere. Sam-tidig er det stort behov for autoriserte sykepleiere. Men for å bli sykepleiere i Norge må de gjennom mange tester for å få autorisasjon. Norskprøven er verst. Derfor setter stadig flere sykehus inn tiltak for å styrke norskkunnskapene til de som ikke tilfredsstiller kravene. Tilbudet forutsetter at sykehuset får glede av kompetansen i minimum to år etter at målet om 5 spørsmål å bli sykepleier er nådd. til Helse-, sosial- og eldreombud i Oslo: Anne-Lise Kristensen 1 Hvor stort er problemet med pleiepersonell som snakker dårlig norsk? Ansatte i tjenestene, Sykehjemsetaten og Ombudet ser alle et behov for å styrke norskkunnskapen blant pleiepersonell. På sykehjemmene i Oslo har 40 % av de ansatte et annet morsmål en norsk. Dette er krevende i den direkte kontakten med pasienter, men også overfor pårørende og i annet arbeid som krever gode norsk kunnskaper. 2 Truer manglende språkkunnskaper pasientsikkerheten? Mangelfulle språkkunnskaper kan innebære at du ikke får gitt korrekt informasjon til pasienten, at du ikke forstår hva pasienten etterspør, at du ikke forstår journalen eller annen informasjon av betydning for den hjelpen pasienten skal ha. Dette kan true pasientsikkerheten. Ombudet har flere saker hvor pasienter/pårørende har klaget på at det er gitt mangelfull og feil behandling som følge av at norskkunnskapen er for dårlig. omsorg og samvær Kjell Hanssen har et stort omsorgsbehov, så i tillegg til pleien han får på Kajalund har han fire deltids-sykepleiere som han har ansatt selv. Tre av dem er menn fra Filippinene. 14 Hanssen kjenner den filippinske kulturens kvaliteter fra sin tid i Rederiforbundet. Henry Padillion, som er på jobb hos Hanssen i dag, forteller at de lærer norsk så raskt fordi de tar det så alvorlig. - Filippinere er kjent for å være lojale og meget arbeidsomme. Han er imponert over hvor raskt de lærer norsk og hvor godt de snakker. Det er veldig godt at de kan bruke kompetansen sin som vi trenger. - Jeg brukte to år på å lære meg godt nok norsk til å bli godkjent sykepleier i Norge. Vi lærer norsk så fort fordi vi tar det så alvorlig. Hanssen forteller at det daglige sam- været ikke bare handler om omsorg, men også samvær. Dagene blir lange på sykehjem uansett hvor godt man blir tatt vare på. - Med Henry og kollegaene hans kan jeg for eksempel snakke om fotball, tennis og skiskyting. Vi har felles interesser og det er godt å omgås andre menn. 3 Hvor er problemet størst; på sykehus, på sykehjem eller i hjemmepleien? Vi kjenner best til utfordringene i sykehjem og hjemmetjenesten, men kan ikke utfra det si at dette er det faktiske bildet. 4 Er det noen kulturer eller språk som er mer problematiske enn andre? Nei, det avgjørende er den enkeltes språkferdigheter, opplæringsevneog vilje og de tiltakene som iverksettes. Der det er mange med samme etnisitet kan det være en utfordring at disse snakker morsmålet seg imellom, istedet for norsk. Jeg har ikke inntrykk av at ulike kulturer er en stor utfordring. 5 Hva kan gjøres med problemet? I tillegg til språkkrav ved ansettelse, har ledere et kontinuerlig ansvar for å følge opp og iverksette tiltak overfor ansatte som ikke behersker norsk godt nok. I tiden det tar å høyne språkkompetansen må det sikres nødvendig støtte fra annet personell i situasjoner der dette er påkrevet. 15

9 HELSE og omsorg Truer dårlige norskkunnskaper pasientsikerheten? Uten sykepleiere og helsefagarbeidere med innvandringsbakgrunn stopper Helse-Norge. Men språkkravene som stilles, eller unntakene som aksepteres, gjør at mange ikke klarer å utføre jobben på en måte som skaper trygghet og tillit hos pasienter og brukere. Stadig flere mener det går på pasientsikkerheten løs. 16 Flinkest i klassen De fleste filipinere kommer til Norge med en bachelor i sykepleie i bagasjen. De er klare for å jobbe, men for å få autorisasjon må de lære norsk. De flittigste bruker bortimot to år. De fleste jobber som hjelpepleiere samtidig. Foto: sykepleien.no/ Stig Weston Autorisasjonsdirektør Anne Herseth Barlo ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) har utrykt fortvilelse over at prinsippet om fri flyt av arbeidskraft over landegrensene i EU/ EØS går foran pasientsikkerheten. Hun forteller at det ikke kan stilles krav om norskkunnskap til sykepleiere som er utdannet i Europa. - Fri flyt går foran pasientsikker- heten, sier hun til sykepleien.no Venter på svar Seniorsaken har også ropt varsko om hvordan særlig eldre lider under myndighetenes manglende vilje til å sette inn tiltak for å gjøre situasjonen bedre. Både for de som gir, og de som mottar omsorg. Som det er i dag, skaper språkproblemene utrygghet for brukerne og faglig usikkerhet hos pleierne. - Den 28. juni 2013 sendte vi et brev til daværende helseminister Jonas Terskelen for å rapportere et problem er høy når man er helt avhengig av den hjelpen man får, sier Stig Klingstedt, styreleder i Seniorsaken Gahr Støre der vi ba om å få departementets tilbakemelding på hvordan problemene med svake norskkunnskaper hos helsepersonell med innvandringsbakgrunn skulle møtes. Det ble sendt likelydende brev til Arbeidsdepartementet, men derfra fikk vi opplyst at Helse- og omsorgsdepartementet ville håndtere saken, sier styreleder i Seniorsaken, Stig Klingstedt. Han forteller at brevet ikke ble besvart innen regjeringsbyttet i september i fjor. -Vi har derfor sendt et nytt brev til det «nye» Helse- og omsorgsdepartementet. Seniorsaken har også tatt opp saken i vårt innspill til plan for ny helse- og omsorgstjeneste. Vi håper og forventer at departementet utarbeider en strategi for å løse problemet som bare vokser for hver dag. Dette kan ikke bare defineres som et språkproblem, det handler i minst like stor grad om pasientsikkerhet! Vi kommer ikke til å gi oss! 17

10 oslo universitetssykehus har fått spesialdesignet to hijabmodeller som del av sykepleieruniformen HELSE og omsorg Shutterstock Strengest på sykehus Sykehusene stiller strengere krav til norskkunnskapen enn sykehjemmene. Derfor får nordiske sykepleiere som kommer til Norge først og fremst jobb på sykehus, mens sykepleiere fra andre deler av verden blir ansatt i kommunehelsetjenesten. Autorisasjonsdirektøren i SAK frykter at små arbeidsplasser i kommunene må ta til takke med den arbeidskraften som har dårligst språkkunnskap. Ifølge Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) kan det være et problem når ansatte med dårlig norskkunnskaper og en annen kulturbakgrunn skal hjelpe eldre som hører dårlig og i tillegg snakker dialekt. USHT beskriver også vanskelige situasjoner der ansatte ikke vil stelle enkelte pasienter; for eksempel menn som ikke vil stelle damer og omvendt. Noen etnisk norske pasienter kan være ufine og skeptiske til pleiere som ikke snakker så godt norsk og har annen hudfarge, men dette bedrer seg som regel når de blir mer kjent. Klager ikke I Seniorsaken er det spesielt bekymring for kvaliteten i helse og omsorgstjenestene for de eldste. - Undersøkelser viser at 80 prosent av de eldre ikke klager selv om de har grunn til det. Og her er de som mottar hjelp hjemme, i særstilling. På sykehus kan kollegaer trå til om det skulle oppstå et språkproblem. Oppstår det misforståelser hjemme hos en eldre person, er det jo ikke mulig å ordne opp i dette direkte. Men terskelen for å rapportere et problem er høy når man er helt avhengig av den hjelpen man får, sier Klingstedt. Han minner om at mange eldre, særlig utenfor de store byene, ikke har tatt del i utviklingen av et mer mangfoldig samfunn. Ikke minst i helsesektoren. Derfor er god språkopplæring og kulturforståelse helt avgjørende i alle deler av helsesektoren, ikke bare på sykehus. Flere utfordringer I tillegg til utfordringene med manglende norskkompetanse blant helsepersonell med innvandringsbakgrunn opplever også norsktalende sykepleiere språk- og kulturproblemer i møte med eldre og hjelpetrengende innvandrere. Omtrent hver femte pasient ved Oslo universitetssykehus har flerkulturell bakgrunn. Utfordringene vil vokse over hele landet! De oppgir at det er kulturforskjellene som i størst grad gjør det vanskelig. De kan for eksempel være redde for å forstyrre en person som ber, og de er usikre på hvor streng pasienten er med hensyn til kropp og nakenhet. -Kvinnelige sykepleiere kan lure på om de kan håndhilse på en mannlig pasient, og er usikre på om de bør dekke seg til, sier Jonas Debesay, som er høgskolelektor ved Institutt for sykepleie ved HiOA, til forskning.no. Han mener svaret på disse kompetanseutfordringene er mer kunnskap. Det mener Seniorsaken også; språk- og kulturkunnskap, empati og respekt. ARBEiDSgiVER har ANSVARET! Kilder: forskning.no/ sykepleien. no/forskningsstiftelsen fafo - Det er et opplagt arbeidsgiveransvar at alle som er i jobb har nødvendig kompetanse også når det gjelder språk. Jeg tenker at her må det være absolutt: Ansatte som jobber med direkte bruker-/beboerkontakt i hjemmetjenester og sykehjem må ha tilstrekkelig språkferdigheter. Både når det gjelder å forstå og gjøre seg forstått. For mange brukere av hjemmetjenesten kan hjemmehjelper/hjemmesykepleier være en av de ytterst få kontakter de har med hjelpeapparatet. Da er språk helt sentralt for f.eks. å få fange opp endringi hjelpebehov eller helsetilstand. Ivar Johansen (SV), Oslo bystyre Ijjou Elgarh, postvert på sykehuset. Hege Linnestad, leder av Seksjon for likeverdig helsetjeneste Toleranse gir konkurransefortrinn Konkurransen om de beste arbeidstakerne i helse- og omsorgssektoren blir stadig tøffere. For å være en attraktiv våre pasienter er vi avhengig av god kompetanse på syke- - For å kunne yte den beste behandling og oppfølging for arbeidsplass tilrettelegger Oslo universitetssykehus blant huset. Sykehuset må da tilrettelegge for en mangfoldig annet for medarbeidernes tro. Derfor har sykehuset designet arbeidsstyrke - vi må være attraktive for kompetente medarbeidere, som ønsker å yte omsorg. Hun forteller at bruk to hijab-modeller tilpasset uniformene. av - Uniforms-hijabene ivaretar de religiøse krav til tildekking og kan vaskes i henhold til hygieneforskrifter, dvs. på grader. Ingen får bruke privat hijab på jobb, sier Hege Linnestad, som er leder av Seksjon for likeverdig helsetjeneste og samhandling og internasjonalt samarbeid ved Oslo universitetssykehus. Bli kjent - og du vil ikke se hijaben - du vil se personen som bærer den. hijab, er ønsket fra sykehuset sin side, for å rekruttere de beste, mest kompetente medarbeidere, uten å diskriminere på grunnlag av religiøs overbevisning. - Å tillate bruk av hijab, bidrar ikke til å øke det kulturelle gapet mellom kollegaer og pasienter. Vi har ikke fått noen negative reaksjoner fra pasienter på at vi tillater bruk av hijab. Vi lever i en tid der det kulturelle Hun estimerer at ca. hver femte ansatt på Oslo universitetssykehus har minoritetsbakgrunn. Det gir en sammenset- lære hverandre å kjenne på tvers av kulturer, vil vi få bedre mangfold er et faktum, en berikelse for samfunnet. Ved å ning av medarbeidere fra minst 70 nasjoner. forståelse for hverandre. Bli kjent og du vil ikke se hijaben, men du vil se personen som bærer den. Kilde: oslo-universitetssykehus.no 18 19

11 Nesten daglig mottar Seniorsaken henvendelser fra pårørende om uakseptable forhold i eldreomsorgen i Norge. Hver gang en ekeltskjebne rammes viser det at systemet har sviktet. Om en av dine HELSE og omsorg nærmeste opplever omsorgssvikt kan du ringe Seniorsakens SOS-telefon: De fleste som ringer SOS-telefonen ønsker først og fremst noen å rådføre seg med. Vi taler din sak, og De svakeste får regningen Tidligere i vår ble de sterkt pleietrengende beboerne med sykehjemsplasser i Polmak og Austertana overført til nye omsorgsboliger i Tana Bru. Tilbake sto sjokkerte ansatte, pårørende og engasjerte sambygdinger. De mente kommunen flyttet sine svakeste innbyggere med tvang. Konsekvensen av å overføre beboerne skulle til omsorgssenteret i Tana betyr at de går fra å være pasienter under kommunens omsorg til å bli leietakere i kommunen. De vil motta den pleien og omsorgen de ville fått på sykehjemmet, men til en høy pris. Pris for plass på sykehjem er vederlagsberegnet, ofte til 75 prosent av inntekten til pasienten. Plass på hybel i omsorgsboligene har stykkpris. Beboerne må betale for strøm, mat, klesvask, hjemmehjelp, trygghetsalarm, forbruksvarer og leie av sengetøy m.m. fa k ta Det fins tre grunner til å skrive ut en beboer med vedtak på rett til tidsubegrenset sykehjemsplass. 1. Pasienten blir frisk, og kan klare seg selv. 2. Brukeren kan få bedre pleie for eksempel innen psykiatri. 3. Brukeren er en meget stor belastning for omverden. Beboer Ragnhild Johnsens svigerdatter, Mona Lill Jessen, kontaktet Seniorsakens SOStelefon da en klage til kommunen ikke førte frem. Hun hadde også gitt uttrykk for sitt syn og tvil om vedtaket var lovlig før klagen ble sendt til kommunen. På et informasjonsmøte for de pårørende hadde hun utfordret kommunen på at hun mente de bryter gjeldende lovverk. Hun fikk beskjed om at hun tok feil og at dette var juridisk lovlig. Nå bistår Seniorsakens juridiske rådgiver; Audhild Freberg Iversen, familien med klage til Fylkesmannen. helper deg å håndtere sykehjem, kommune, klageinstanser, politikere og evt. media om nødvendig. Vedtaket om å flytte Ragnhild Johnsen er klaget inn til Fylkesmannen. De som er medlemmer i Seniorsaken er velkommen til å kontakte SOS-telefonen så vil vi hjelpe en og en. Seniorsakens rådgiver forteller at Seniorsaken mottar stadig flere slike SOS-saker der vedtak tidsubegrenset sykehjemsplass blir omgjort til omsorgsplass. Seniorsaken skal kartlegge omfanget av praksisen der pasientenes status blir endret med overgang fra sykehjem til omsorgsboliger hvor de må betale alt selv. Om dette gjøres av økonomiske årsaker vil det være en skandale! Det kan det umulig være. Man skal ha veldig gode grunner for å kunne skrive ut noen fra en sykehjemsplass. De er alle av helsemessig karakter. (se faktaboks). Det kommunen gjør er å velte regningen for å ivareta våre eldre den siste tiden av livet på de eldre selv. Om klagen til Fylkesmannen i Finnmark omgjør vedtaket for Johnsen vil det sannsynligvis kun gjelde henne. Det betyr at hver enkelt bruker må klage selv. Ugyldig vedtak Tana kommune har gjort vedtak om utskrivning av beboer fra langtidsopphold fra sykehjem i h.h.t. et vedtak fra 2007, og som nå skal overføres til «omsorgsbolig» ved Tana omsorgssenter, riktignok med heldøgns omsorg og pleie, og vi har tatt den saken herfra som en SOS-sak. Det er Utskrivingsvedtak skal bygge på helsemessige årsaker ikke økonomiske. allerede sendt klage på vedtaket Rådgiver i Seniorsakens juss- og økonomigruppe, Audhild Freberg Iversens sammenfatning til «økonomiplanvedtak ».. Omorganiseringen er begrunnet «i strukturelle endringer innen pleie og omsorg» og henviser bl.a. Under henvisning til sykehjemsforskrift 4-11, er dette et ugyldig vedtak, det skal meget sterke grunner til å skrive ut en beboer mot vedkommendes vilje, det skal gjøres en faglig, medisinsk vurdering. Kommunens økonomi kan ikke brukes som begrunnelse for utskrivning

12 Som medlem i Seniorsaken får du gratis tilgang til våre erfarne jurister i opptil en time. jussgruppen svarer på dine spørsmål hver onsdag mellom kl e-post: ØKoNoMI og JUSS Husk reiseforsikring! - Nordmenns reisemønster har endret seg dramatisk de siste årene. Flere og flere reiser langt, mer eksotisk og blir borte lenge. Og mange eldre reiser nok på turer de rett og slett har blitt for gamle til. Det fins mange steder å reise til, men det gjelder å ta forholdsregler. Nito/Shutterstock Sjekk priser og vilkår Det er stor forskjell på pris og vilkår på reiseforsikring for eldre. Ofte vil det lønne seg å bli i det selskapet du allerede er forsikret i. gjensidige forsikring Ingen aldersgrense, men prisen på reiseforsikring øker med alderen. 40 år: 1189 kr 70 år: 1749 kr 80 år: 2258 kr 90 år: 2258 kr europeiske reiseforsikring Har 75-års aldersgrense på reiseforsikring for nye kunder. Eldre med et eksisterende kundeforhold i If/ Europeiske, får tegnet reiseforsikring. tips Kjøp helårsforsikring For å være helt sikker på at du alltid er forsikret, er det smartest med en helårs reiseforsikring. Du skal ikke reise mange ganger før det lønner seg. Men husk at en helårs reiseforsikring bare gjelder inntil dager. Det fins reiseforsikringer med lengre varighet på enkeltreiser. Så her må du spørre selskapet ditt om du for eksempel skal overvintre i Syden. Det sier tidligere direktør i Europeiske Reiseforsikring og juridisk rådgiver i Seniorsaken Ivar Leren. Han forteller at det verserer påstander om at eldre mennesker blir nektet reise- du er i tvil om du kan reise, bør du kontakte ditt forsikringsselskap, anbefaler Leren. nye vilkår Ulykkesdekningen for invaliditet og død er redusert fra kroner til dyr hjemreise Alle de andre erstatningspostene i reiseforsikringen, som for eksempel bagasjetap eller tyveri, gjelder uavkortet også for eldre. Inntreffer eksempelvis sykdom eller en ulykkesskade, vil alle behandlingsutgifter på reisen, StoreBrand forsikring Ingen aldersgrense, men prisen på reiseforsikring øker med alderen. 40 år: 1019 kr 70 år: 1223 kr 80 år: 1427 kr 90 år: 1529 kr forsikring på generelt grunnlag eller får innskrenket forsikringsvilkårene vesentlig. - Dette er ikke tilfelle. Seniorene kan være trygge på at de aller fleste får beholde sin reiseforsikring livet ut - også etter fylte 75. Eldre kan riktignok bli risikovurdert i forhold til helse og skadehistorikk når de skal forsikre seg i et nytt selskap. Det er for eksempel viktig å være opp kroner for aldersgruppen mellom 70 og 75 år, og etter fylte 75 år faller denne bort. - Dødsfallserstatningen er ment å gi økonomisk kompensasjon til etterlatte som forsikringstakeren måtte ha forsørgeransvar for, mens invaliditetserstatningen er ment å gi kompensasjon til forsikringstaker for økonomisk tap ved varig nedsatt ervervsevne etter ulykkesskade. Siden 70-åringer ikke lenger har forsørgelsesbyrde og dessuten allerede er sikret sin alders- sykehus, lege, m.m. være dekket av forsikringen - uansett alder. Dette gjelder også hjemtransport og nødvendig tilkalling av pårørende. Uten gyldig reiseforsikring kan kostnadene for noen ukers intensivbehandling på sykehus og hjemreise bli astronomiske. Bare flyturen med båre, som tar minimum seks flyseter til full pris, pluss ledsagere, kan i verste fall komme opp i kroner. Uansett hvor gammel du er, hvor du gouda reiseforsikring Har egen seniorreiseforsikring for kunder over 70 år. Krever egenerklæring og eventuelt legeattest. Du bør søke om forsikring i god tid før avreise. tryg forsikring Ingen aldersgrense, men ved fornyelse øker premien med 30 prosent når man fyller 70 år, mens kunder over 80 år betaler 90 prosent mer enn normal pris. merksom på at det kun er akutt forverring av kronisk sykdom som er dekket under reiseforsikringen. Dersom pensjon, faller grunnlaget for disse erstatningspostene bort, forklarer Seniorsakens juridiske rådgiver. skal reise, og hvor lenge du blir borte, bør du sørge for alltid å være godt forsikret, avslutter Leren. Finansportalen.no s eptember 2013 Shutterstock 22 23

13 ØKoNoMI og JUSS Hjelp når du trenger det Uansett hvor mange forholdsregler du tar, og hvor forsiktig og fornuftig du er, kan det oppstå en situasjon på reisen der du trenger profesjonell hjelp. SeniorFestival Årets nyhet for moden ungdom oktober Har du behov for råd om du kan løse en situasjon selv, eller om du bør oppsøke lege, kan du ringe Helsetelefonen. Det er en døgnåpen medisinsk rådgivningstelefon som hjelper deg uansett hvor i verden du befinner deg. Ringer du Helsetelefonen, får du svar av sykepleiere med minimum fem års erfaring fra sykehus og akuttbehandling. Du får også råd om førstehjelp så du kan hjelpe andre. Blant de vanligste problemene og symptomer reisende opplever og trenger å få hjelp med, er mageproblemer og diaré, kvalme og oppkast. Helsetelefonen stiller ikke diagnoser, men de forteller deg hva du bør gjøre i din situasjon. Skulle du være så uheldig at du trenger skadehjelp, må legges inn på sykehus eller trenger syketransport, kan du få hjelp på et Euro-Center. Du kan også få økonomisk bistand. 24 Euro-Center, som inngår i Europeiske Reiseforsikrings nettverk, er etablert i alle verdensdeler, ofte i tett samarbeid med Sjømannskirken. Sentrene fungerer som selskapets alarmsentral og sikrer behandling av den beste medisinske kompetansen i området. Lokalkunnskap og et godt nettverk kan være avgjørende når det oppstår kompliserte situasjoner, spesielt i områder med svak infrastruktur. Medarbeiderne ved Euro-Centrene kommer fra nordiske land, men er bosatt på stedet. Dette bidrar til å skape den tryggheten som er så viktig når uhellet er ute. Kilde: fno.no / Tekst: red. Råd til eldre på eventyr Ta en grundig legesjekk før reisen og spør deg selv: Tåler jeg en lang flytur i meter høyde med tilsvarende lite oksygen? Tenk på om reisemålet passer for din alder og helsetilstand. Ta med rikelig av dine vanlige medisiner i håndbagasjen. Skriv på engelsk hva som feiler deg, og hvilke medisiner som brukes til hva. Kilde: fno.no Auremar/Shutterstock kjente norske artister allsang dans utflukter aktiviteter Starlight Thalasso & Spa ***** Elegant og moderne ULTRA ALL INCLUSIVE-hotell med perfekt beliggenhet på stranden utenfor Side. Du er ikke for gammel til å ha det gøy, vel? Bli med på årets høydepunkt! Vi har skreddersydd en ferieopplevelse for moden ungdom som deg selv. Du får underholdning, dans og allsang flere kvelder i uken. På programmet står blant annet Stein Ingebrigtsen, Ann-Louise Hansson og hele Norges Sputnik. En opplevelsesrik utflukt er også inkludert i prisen. Les mer på tyrkiareiser.no og bestill i dag! Stein Ingebrigtsen Fly, hotell og underholdning fra 6990,- Pris per person i dobbeltrom. Begrenset antall plasser. 25

14 ALDERS- og yrkesdiskriminering Hun vant! Våren 2012 kontaktet Kjellaug Nilsen (69) Seniorsakens advokat, Audhild Freberg Iversen, for å få råd om hvordan hun skulle håndtere oppsigelsen arbeidsgiveren hadde overrasket henne med rett etter at hun fylte 67 år. Nilsen hadde jobbet i Sparebank1 i 17 år, og jobbet som skadeoppgjørskonsulent da bedriften ville sette henne på dør. -Jeg hadde sjekket HR-portalen, og der sto det at en ansatt ved fylte 67 år kunne avslutte sitt arbeidsforhold og motta alderpensjon. Det sto ikke når det måtte skje, sier hun, og understreker at det må være bedriftens ansvar å informere om aldersgrenser for fratredelse. Arbeidsprosedyren ble forklart med at medarbeider skulle sende bekreftelse på ønsket fratreden til nærmeste leder og fratredelsesdato skulle avklares med dato. Dette skulle så sendes til avdelingen. Etter at Nilsen tok opp hvordan reglene var beskrevet i HR-portalen med personaldirektøren ble innholdet endret. Seniorsakens advokat forsto straks at Nilsens sak kunne være av stor betydning for det høyst aktuelle temaet om aldersdiskriminering i Norge. - Derfor ble jeg meget forundret over at HK-Finans, der Kjellaug var organi- Freberg Iversen anbefalte Nilsen å skifte forbund og gå over til Finansforbundet. Det skulle vise seg å være et meget godt råd. Men selv om Nilsen både hadde en sterk fagforening i ryggen, og det hun mente måtte være meget gode bevis på hånden tapte hun første runde i tingretten. -Det var ganske uforståelig både for mine advokater og meg. Vi la frem en undersøkelse gjennomført av de tillitsvalgte i bedriften som viste at 69 prosent av de spurte ikke hadde kjennskap til en øvre aldersgrense i Sparebank1. Informasjon om at innholdet på HRportalen i ettertid ble endret trodde vi også skulle være tungtveiende. Saken ble anket til lagmannsretten på grunn av feil bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Nilsens advokat, Jan Roald Heiberg i Finansforbundet, mente tingretten ikke hadde forstått forskjellen på pensjonsalder og aldersgrense. Pensjonsalder er når du kan ta ut pensjon mens aldersgrense er når du må slutte om arbeidsgiver vil. Aldersgrensen i Norge er i dag 70 år. Seniorsakens advokat er glad på Nilsens vegne. Hun mener saken gir klar beskjed til bedriftene der ute at de ikke kan skalte og valte med voksne mennesker. -Det er et arbeidsgiveransvar å sette seg inn i gjeldende lover og regler, og overholde disse overfor de ansatte. Nilsen ble tilkjent en erstatning på kroner. Hva hun skal bruke pengene til? Vel de er jo erstatning for tapt arbeidsinntekt ikke en gevinst, så de går i stor grad til å betale ned lån. Men jeg skal unne meg et glass sjampanje på operataket om det går min vei, smiler hun. SISTE: har det vært verdt det Kjellaug? Ja, det har det. Om Sparebank1 ikke anker har vi vunnet og da kan saken hjelpe mange andre. Sparebank1 valgte å ikke anke saken videre til høyesterett. Det innebærer at Kjellaug Nilsens sak vil danne presedens i lignende saker fremover. Red. Retrorocket/Istock by GettyImages 26 sert, ikke ville stille opp og føre denne saken både på vegne av sitt medlem og av prinsipielle grunner. 27

15 ALDERS- og yrkesdiskriminering i forrige nummer var alders- og yrkesdiskriminering hovedtema. debatten fortsetter. Går i strupen på de store fakta om parat Parat er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS. Parat har medlemmer i alle sektorer i arbeidslivet. Berkemanns stretchmodell BERKEMANNS stretchmodeller er blitt markedsleder i toppsegmentet. Bruker kommer igjen og igjen! Vi lever alle av tilfredse kunder Sofie beige skinn med stretch. Str. 3 8,5. Veil. 1398,- -LO og NHO omtaler eldre arbeidstagere som en belastning med liten samfunnsnytte. Det er å undervurdere erfarne arbeidstagere. I tillegg er det nedlatende og ikke minst feil! Det sier Parat-leder Hans-Erik Skjæg- ge for at arbeidstakere i alle aldre er i tydning, mens erfaring kan være av- Han mener både ar- gerud som fnyser av de to store ar- stand til å gjøre jobben sin. - Om noen gjørende for å lykkes, sier Skjæggerud. beidstakere- og ar- beidstaker- og arbeidsgiverorganisa- famler på tampen av karrieren, vil det beidsgivere må endre sjonenes argumenter mot fjerning av uverdige være å kvitte seg med dem LO argumenterer for aldersgrenser av holdninger, og sann- dagens aldersgrenser i arbeidslivet. uten begrunnelse. Ledere som tren- hensyn til de svakeste og mest slitne synligvis må mulighe- Begge parter mener dagens regler ger kunstige aldersgrenser for å unngå arbeidstakerne. tene til større fleksi- sikrer eldre arbeidstakere en verdig «den vanskelige samtalen», fraskriver bilitet økes på flere avslutning på yrkeslivet når alderen seg lederansvaret sitt. -Selvfølgelig skal vi ha respekt for alle områder. begrenser deres evner til å løse oppgavene sine. - Det vil helt sikkert oppstå en og annen NHO har uttrykt vilje til å heve de bedriftsinterne aldersgrensene fra 67 til 70 år. Men utover det vil de ikke gi stil- som jobber i yrker med store belastninger. Men det er jo ikke slik at alle blir utslitt på samme tidspunkt. Ny teknologi og økte krav til arbeidsmiljø gjør I stor grad kan hver enkelt av oss velge om vi vil se på Ring SolSko og vi forteller deg om nærmeste butikk, eller send en mail til: situasjon der noen vil ha problemer lingsvern mot oppsigelse uten begrun- selv tunge jobber lettere å utføre. Sær- fremtidens økte pen- med å innse at de kommer til kort på nelse. aldersgrensene må gjennom en skikke- sjonsalder som en trus- grunn av alder. Men at dette vil være en hovedregel, tror vi ikke på. Manglende selvinnsikt er ikke noe som kommer med alderen, sier Skjæggerud. Han mener det er et lederansvar å sør- - Dette er dobbeltkommunikasjon. NHO ønsker at så mange som mulig skal stå i arbeid, men miste stillingsvernet etter fylte 70. Veldig mange har arbeid der alder er helt uten be- lig prosess, sier Skjæggerud. Parat-lederen tror ikke det er helse eller kompetanse som er de største utfordringene i forhold til å la eldre stå lengre i arbeid; det er holdninger. sel eller en mulighet. Det siste alternativet er å foretrekke, avslutter Skjæggerud. Sommerens storselger for ømme ferieføtter! Easyfabrikken har utviklet en god spasersko kombinert med et superelastisk tekstil-overdel. Skoen sitter meget godt på foten! Dame: JUSTIN. Sort eller Beige: Hele str fra 3 8 (36-42) JØRgENS BLOgg Pensjonist og medlem av Seniorsaken, Jørgen Hoel, har startet egen blogg. Denne bloggen tar for seg ulike norske samfunnsforhold, blant annet et oppgjør med den argumentasjonen de som vil beholde diskrimineringen i arbeidslivet, benytter seg av. Hoel mener at selv om arbeidsministeren og andre politikere vil øke, eller fjerne, 70-årsgrensen i arbeidsmiljøloven, vil sterke krefter fortsette diskrimineringen. Veil. 999,- følg debatten på hoels blogg: www. jorgenhoel.com. Ring SolSko og vi forteller deg om nærmeste butikk, eller send en mail til: 28 29

16 gjennom en oldefars Briller Maten er halve føa Siden vi lever lenger, blir det stadig flere som må klare seg selv i høy alder, enten de er par eller enslige. Selv om mange kommuner er flinke med hjemmehjelp, og de eldre får varm mat på døren, så er det altfor mange som ikke får skikkelig service. AplussB hudpleiekrem PARAbeNFRI OG UTeN PARFyMe Universalkremen AplussB gjenoppretter hudens klare og naturlige glød. Etter jevnlig bruk kan kremen bidra til en jevnere hud, minimere linjer og gjenopprette hudens fuktighetsbalanse. Denne fuktighetskremen for kvinner og menn er designet til å kunne brukes på flere hudområder som panne, hender, knær, ankler osv. Kremen trekker lett inn i huden og etterlater den myk, smidig og beskyttet. Leveres i praktisk doseringspumpe. NYHET! 50 ml SpESiAlSAlvE FoR hard, tykk og SpRukkEn hud på FøttEnE Hælbalsam er et naturlig produkt i kampen mot hard, tykk og sprukken hud på hælkappene og på tærne. Den tilfører naturlige og hudvennlige ingredienser som smører den tørre huden med oljer. Plages du i tillegg med sår Over 30 år på markedet og sprukken hud på andre steder av kroppen, anbefales det å bruke Hælbalsam der også. 60 ml Over 25 år på markedet 50 ml Over 25 år på markedet UTROLIG universalsalve anbefales på det varmeste! Erfaringer av salven, både fra meg selv og mine kunder er overveldende. Det utrolige med denne salven - er at det kun er din egen fantasi som kan stoppe bruken av den! Autorisert fotterapeut Tove A. Stensnes, Holmestrand UTROLIG universalsalve er fremstilt av naturlige planteoljer og inneholder ingen parabener, fargestoffer eller konserveringsmidler. Salven erstatter midlertidig ikke medisinsk behandling og bør bare brukes til å oppnå et bedre liv. utrolig kan hjelpe på: Ømme muskler og ledd Tørr og sprukken hud Rynker Insektstikk Såre og tørre lepper Vorter Lett eksem Lette forbrenninger Aldersflekker Kløe Ømme og kalde føtter Forslagene er basert på våre egne kunders uttalelser på vår nettside! Prefabrikkert og oppvarmet mat er ikke alltid så velsmakende, og dessuten er det mange som helst vil tilberede maten selv så lenge de er i stand til det. Det er matinteresserte mennesker som sverger til Hans Geelmuydens gamle vise «Maten er halve føa». Min gamle grandtante insisterte på «føden». I hennes hjem var det alltid damaskservietter, krystallglass og Porsgrund porselens blå stråmønster, og all mat var hjemmelaget. Men når den samme grandtante var hos oss på julaften, tømte hun vårt kjøleskap for gode ting når hun skulle gå. Uansett er det smaken og lukten av hjemmelaget mat som sitter i meg, enten det var min mor eller min grandtante som tilberedte den. Jeg har alltid hatt en viss skepsis til ferdigmat, selv om noen produsenter er blitt flinkere, og ikke minst mer nøyaktige med å oppgi hva maten inneholder. Da jeg nylig var i Nord-Trøndelag skaffet gammelpresten meg ekte sodd med det spesielle flatbrødet, skjenning, til. Det er i sannhet festmat, og noe helt annet enn den såkalte «trøndersodd» på boks som enkelte butikker tilbyr. Det eneste man skal huske på med den ekte nordtrønderske sodden, er å ha en løk og nellik i under oppvarmingen. Per Egil Hegge, som ikke bare er ekspert på utenrikspolitikk, kunst og kultur, men også kan konkurrere med de fleste kokker, bygger opp alt fra grunnen av. Alt annet synes han er «feigt». Men man behøver ikke være et universalgeni som Hegge for å tilberede smakfull og næringsrik mat hjemme i stedet for å kjøpe hel- og halvfabrikata. Da kan min gamle venn og medreisende (vi testet en gang vei-mat fra Kristiansand S. til Oslo), Bent Stiansen, være til stor hjelp med sin siste bok «Alene hjemme». Han har 160 forskjellige middagsoppskrifter som de aller fleste kan klare. Og han er ikke mer snobbete enn at han også angir noen «kjøkkensnarveier» som han neppe vil praktisere i sin gourmetrestaurant Statholdergaarden, men som man med god samvittighet kan bruke når man tilbereder mat til seg selv, eller til ektefelle eller samboer. Her er noe for enhver gane og pengepung, og ikke minst er det sunne måltider. Det er alltid viktig, men spesielt viktig for seniorer. Blant hans matvettregler merker jeg meg at «kun smør er smør, margarin er ikke engang dyremat», «du skal ikke misbruke din fryser» og «alt blir bedre med kremfløte». Her er det ikke noe lavkarbo-tøv som ifølge leger i min familie kan være livsfarlig. Noen hjemme-alene-kokker vil gjerne vite mer enn alle de praktiske rådene Bent Stiansen gir. Da vil jeg anbefale Henry Notakers mange bøker, og særlig den siste, «Kokken og skriveren. Den gastronomiske litteraturens historie». Det er utrolig hvor spennende dette kan være. Jeg har en hel hyllevegg full av gastronomisk litteratur, mye innkjøpt rundt omkring i verden, blant annet en liten juvel av en britisk kokebok for sjøfolk fra 1700-tallet. Selv har jeg aldri skrevet en vanlig oppskriftbok, mer om mat som kulturhistorie «Lutefisk» og «Klippfisk», som begge er gått i mange opplag, og som ble kåret til «Best seafood- and fishbook in the World» i Det er morsomt å se hvordan etterspørselen etter slike bøker bare øker, og hvordan folk ringer og skriver til meg fra hele landet for å få råd, eller fortelle meg noe artig. Svært mange av dem er seniorer som har levd et langt liv og tilbereder nesten all mat selv. ShAMpoo FoR kløe, FlASS og lett EkSEM i hodebunnen psorit-x CREAM ShAMpoo er en dermatalogisk testet spesialshampoo for behandling av tørr og ømfintlig hodebunn. Så som flass, kløe, lett eksem og periodisk psoriasis. Shampoen lindrer kløe og andre symptomer og gir en beroligende og helbredende virkning uten å fjerne hudens naturlige beskyttelse. ingen ABonnEMEnt! LEs mer og BEsTiLL produktene på: SMS: produkt - navn - adresse til Eksempel: Utroligsalven/Aplussb/Hælbalsam/ Psorit-X shampoo/psorit-x/fibrom-x ola nordmann sommerveien Oslo Du kan også bestille på telefon (Mandag-fredag ) 100 ml Psorit-X Cream Shampoo kan brukes daglig eller som en kur i kombinasjon med andre behandlinger. Produktet er ikke et legemiddel og kan brukes hver dag som en vanlig shampo. Reklamelåven as - Tønsberg Over 20 år på markedet Over 20 år på markedet Over 20 år på markedet krem FoR lett EkSEM og periodisk psoriasis Over 20 år på markedet Over 20 år på markedet 75 ml Over 20 år på markedet psorit-x CREAM er en naturlig krem til bruk på lett eksem og periodisk psoriasis. Kremen gir næring og normaliserer hudens naturlige beskyttelse. Motvirker kløe og irritasjon av huden. Produktet er ikke et legemiddel og kan brukes hver dag. Klipp ut kupongen og send inn. Porto Er betalt! JA, TAkk SEnd MEg pr. post til Flg. AdRESSE: q utrolig universalsalve kr 219,- Antall... q hælbalsam kr 129,- Antall... q AplussB hudpleiekrem kr 199,- Antall... q psorit-x shampoo kr 229,- Antall... q psorit-x Cream kr 239,- Antall... q Fibrom-X Cream kr 239,- Antall... Navn:... Adresse:... Tlf.:... Postnr./sted:... (SKRIv TyDeLIG OG bruk blokkbokstaver) vi sender direkte til din postkasse med faktura vedlagt. (Ingen abonnementforpliktelse.) Forsendelse kr 59,- (Uansett ordrens størrelse) Senior nr krem FoR ømme og StivE MuSklER og ledd Fibrom-X CREAM er en naturlig krem til bruk ved ømme og stive muskler og ledd. De aktive ingrediensene er kamfer, arnica og biegift. Biegift som medisin: I løpet av de siste tiårene har det vært forsket på biegiftens helbredende effekt. I USA, og etter hvert Norge, har alternative behandlingsformer med biegift vist seg å ha en spesiell virkning mot muskelsykdommer og revmatiske plager. Produktet er ikke et legemiddel og kan brukes hver dag. Nesco Over 20 år på markedet Svarsending Oslo 75 ml Over 20 år på markedet Over 20 år på markedet 30 31

17 DEbATT i hvert nummer av Senior inviterer vi et menneske med kunnskap og erfaring til å dele sine tanker og meninger med oss. Blir du truffet av reklamen? Knut Georg Andresen var daglig leder og tekstforfatter i reklamebransjen i mange år. Nå er han forlegger i Fair Forlag. knut georg andresen, forlegger fair forlag På 70-, 80- og 90-tallet klarte den beste reklamen å kombi- litt modernisering. At du kjøper klær av og til, leser bøker Tilbake til utgangspunktet for artikkelen: Er det en myte Når det en sjelden gang dukker opp eldre mennesker i re- nere høy underholdningsverdi med nyttig produktinforma- og kanskje har tenkt deg til utlandet i nærmeste fremtid, at norsk reklame neglisjerer eldre mennesker totalt? Tilfel- klamen, ser alle så fordømt like ut. Han er gråhåret og ser sjon. Derfor syntes folk flest at reklame var helt greit. Slik trenger du heller ikke å nevne for noen. digvis hadde jeg Kapital Reise foran meg da jeg skrev denne sunn og sporty ut der han sitter i v-genseren sin med en lyse- reklame er en sjelden gjest i norske medier i dag. Likevel er artikkelen, og de hevder at de er et livsstilsmagasin for for- blå skjorte inni. I armkroken sitter kona som også ser sunn den viktigste årsaken til at nesten all reklame går deg hus Forklaringen på hvorfor norsk reklame så sjelden henven- retningsreiser, ferie og fritid. Nå er tydeligvis ikke dette et og sporty ut. Han utstråler aristokrati og kledelig velstand, forbi, at den ikke er myntet på deg. Reklamebransjen har der seg til eldre mennesker, er nok ganske enkel. Reklame- magasin for pensjonister, og segmentet for forretningsrei- hun utstråler godhet og klokskap. ikke ofret deg en tanke. De har ikke fått med seg at det fin- bransjen er bemannet med yngre mennesker. De er på in- ser har selvsagt heller ikke pensjonister i tankene, men det nes over én million eldre mennesker her i landet, at denne gen måte representative for resten av befolkningen. Bare et litt eksklusive ferie- og fritidsmarkedet burde kanskje ha Kan vi ikke få se noen modeller som ser litt mer ekte ut? gruppen faktisk er blant landets rikeste, - og ikke minst at fåtall er over 40 år, har man passert 50, er man gammel, og fått med seg at eldre ikke bestiller uspesifiserte turer når de Mer rampete, sære, slemme eller avslappet? Når det gjelder de fleste disponerer sin egen tid. fyller man 60 år og fremdeles jobber med reklame, er man reiser til Syden. Etter å ha bladd meg gjennom reisemaga- barn er jo reklamebransjen flink til å finne frem rødhårete en sensasjon. Dette er ikke bransjen hvor folk blir til de går sinet, var det knapt et foto av noen over 40 år, bortsett fra og sjarmerende eksemplarer av arten med mange fregner. Er det så noen vits i å føle seg provosert av den grunn? av med pensjon. tre redaksjonelle bilder av Marilyn Monroe, Frank Sinatra Nå finnes det vel knapt eldre mennesker med rødt hår, men Egentlig ikke, for det er vel ganske behagelig å slippe mye av den reklamen som pøses ut? Så får det heller være din hemmelighet at du faktisk spiser tre måltider daglig, kan- Faksimile ac annonse i Se og Hør. Det eldste mennesket vi fant i noen av bladets annonser. og Sean Connery. Hva så med papirutgaven til Aftenposten? Her var også det finnes da nok av dem som ikke ser ut som de har vært generaldirektør i Hydro eller spiller golf minst seks timer daglig? skje går med planer om å bytte bil, bor i villa eller leilighet du annonsene kjemisk fri for folk over 40. Jeg gjorde samme har tenkt å pusse opp, og muligens har en hytte som trenger øvelse med siste utgave av A-magasinet med akkurat samme resultat. I jakten på én annonse med et menneske over 40 år, Faksimile av annonse for Ebbesen & Jensen som sto i Aftenposten. At modellen er veldig, veldig mange år yngre enn butikkens kundegruppe, er det liten tvil om. kastet jeg meg over et nummer av Se og Hør. Helt til slutt, på baksiden av bladet, fant jeg en helsides annonse for et Q10- produkt med Kristin Spitznogle som modell og referanse. Med fare for å fornærme henne kan det tenkes at hun har passert 40, men hun har definitivt svært lenge igjen til pensjonsalderen. Jeg vil imidlertid anta at veldig mange av dem som leser Se og Hør, er godt voksne. Gjennom 50 år har Lano gjort det til sitt varemerke å finne naturlige smårollinger med personlighet. Å kalle mitt dypdykk ned i noen få aviser og magasiner for en representativ markedsundersøkelse, blir selvsagt helt feil, men en indikasjon er det i alle fall. Når jeg i tillegg overvåket noen kommersielle TV-kanaler et par kvelder med det for øyet å se om det fantes TV-reklame der rettet mot eldre mennesker, var også dette resultatet spinkelt. En reklameteori går ut på at mange kvinner og menn begynner å assosiere seg med langt yngre mennesker lenge før de fyller 40, og at de krampaktig prøver å forbli ungdommelige. Da betyr det kanskje ikke så mye at reklame for alt fra anti-rynkekremer til klær og alt fra mat til drikke nesten konsekvent viser unge modeller

18 Det ble endel skriverier og diskusjoner da Ruter trakk i gang saken om honnørgenerasjonen som skal ha så mye penger på bok at det er på tide at de betaler fullt ut på buss, trikk osv. osv. På mange måter hadde det sikkert vært greit at vi betaler fullt, men da må myndighetene gå foran med et godt eksempel og endre på endel ting hvor pensjonistene i dag kommer dårligere ut enn andre. Først tok de fra oss eldrefradraget, så sørget de for at pensjonene våre blir underregulert. Videre har de presset en rekke pensjonskasser til oppreservering pga. økt levealder, hvilket resulterer i at pensjonistene»betaler» med lav regulering for å tilfredsstille myndighetenes krav. Med andre ord følger ikke pensjonistene med i den lønnsutviklingen som vanlige arbeidstakere får. I tillegg ble også trygdeavgiften økt for tredje år på rad. Forøvrig ble vi vel i valgkampen tutet ørene fulle av at Fremskrittspartiet ville sørge for bedring i reguleringen av folkepensjonene, så nok ett brutt valgløfte! Så jeg tror nok at bildet av honnørgenerasjonen som har så god råd, i større grad gjelder ny -pensjonistene enn de som nå nærmer seg midten av 70-årene. Har Seniorsaken tenkt å komme på banen i denne saken! Det bør de så absolutt! Mvh Lars F Rolstad redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg. Rettferdig seniorøkonomi er en av Seniorsakens fanesaker. Poengene du tar opp, tilskrev vi finanskomiteen om umiddelbart etter at det nye budsjettet var på plass i fjor høst. Vi var også i møte med finansminister Siv Jensen tidligere i vår. Der sto selvfølgelig rettferdig seniorøkonomi som eneste punkt på agendaen. Som en del av Seniorenes Fellesforbund jobber vi inn mot øvrige politiske institusjoner, seniororganisasjoner og media. Red. hei! Takk for nytt Seniormagasin med mye godt lesestoff. Presentasjonen av vår danske søsterorganisasjon «Ældre Sagen» gledet meg spesielt. Der har vi meget å hente av vekstgivende impulser (www.aeldresagen.dk). Ikke minst tenker jeg på medlemspotensialet når vår upolitiske kollega Ældre Sagen har godt over medlemmer på et nesten likt folketall. I fjor høst sendte jeg et leserinnlegg til Seniormagasinet med bl.a. informasjon om «Ældre Sagen». Av flere grunner fant jeg imidlertid å måtte trekke innlegget. Hva med å endre navnet på Seniormagasinet til Seniorsaken, for det dreier seg jo om en viktig sak? Dermed får magasinet samme navn som vår organisasjon. Det vil gi både organisasjonen og magasinet en sikrere identitet og et større gjennomslag. Jeg registrerer at typografien i det nye magasinet er dempet noe ned. Det fremmer neppe leselysten spesielt ikke for eldre lesere. Seniormagasinet er viktig for alle som støtter Seniorsaken og som redskap for medlemsvekst. Lykke til med kommende utgaver! Magnar H. Enebakk Innlegg fra Facebook Jeg vil at dere tar opp hvorfor vi ikke får sykepenger efter fylte 70, selv om man står i full jobb. Det blir jo ille at man ikke tør å ta ferie i tilfelle man blir syk. Utgiftene er jo de samme. Hilsen Mona Asbjørnssøn - Dette har vi tatt opp tidligere i forbindelse med høringsuttalelse til pensjonsreformen. Det «henger ikke på greip» at du kan opptjene pensjonspoeng til du er 75 år, men ikke får sykepenger dersom du skulle bli sykmeldt i denne perioden. Seniorsaken har ingen svar - eller gode argumenter - for å begrunne denne regelen snarere tvert om! Vi vil fortsette å jobbe mot den. Red. Et spørsmål om honnør TeksT av ragnar Larsen, TidLiGere sjefredaktør i HauGesunds avis Utspillet om å avvikle ordningen med honnørrabatt i kollektivtrafikken føyer seg inn i et mønster for offentlig tralandsoperasjoner ikke får nødvendig støtte og oppfølging også i dag, hvor militært personell som har deltatt i utenkassering av samfunnets seniorer. Modne mennesker betraktes ofte som hjelpetrengende som bør parkeres utenfor kast-mentaliteten som ligger under samfunnets øvrige sji- etter endt tjeneste. Dette er uttrykk for den samme bruk og samfunnslivet. kane av landets seniorer. Stortinget har i dag ingen medlemmer over 70 år og har bestemt at ingen kan velges som lagrettemedlem eller med- å ære de eldre, mens en i verdens rikeste land snarere tra- Selv i fjerne kulturer preget av fattigdom ser en seg råd til dommer i tingretten etter å ha fylt 70 år. Det virker som Stortinget mener at det senker seg åndelig tåke over folk straks Unge folk skal ikke misunne seniorene deres honnørrabatt. kasserer dem som har skapt rikdommens forutsetninger. de oppnår alderens modenhet. NRK fikk nylig rettslig medhold i å kvitte seg med en medarbeider bare fordi han har der. De vil selv nyte godt av honnøren når de når kvalifisert al- fylt 70 år. Honnørrabatt er ikke sosialhjelp eller tegn på at samfunnets seniorer må ha særlige ordninger for å klare seg. Honnørrabatt er akkurat som navnet sier uttrykk for honnør. Folk som har gjort sitt og nærmer seg livskvelden Honnørrabatten er derimot uttrykk for samfunnets honnør skal kunne motta samfunnets honnør for sin innsats. Derfor det ligger i selve navnet. er transportselskaper som mottar offentlig støtte pålagt å gi pensjonister 50 prosent rabatt. SeniorSaken Beklager Andre land tar vare på sine seniorer og gjør ære på dem. I Ruters utspill om å fjerne honnørbillettene siden dagens eldre har USA er 11. november helligdag over hele landet. Da er det Veterans Day innstiftet til ære for alle som har tjenestegjort vjuet av Aftenposten og sitert slik at vi fremsto som enige med Ru- så god økonomi skapte stor debatt i media. Seniorsaken ble inter- i landets væpnede styrker. ter. Det er vi ikke. Norge gjør derimot ikke tilsvarende ære på sine veteraner. Seniorsaken mener at alle pensjonister skal ha en tilstrekkelig pensjon, og ikke bli avspist med «barnebilletter». Inntil dette skjer er vi Krigsseilerne ble skammelig behandlet etter krigen. Forsvaret klarte ikke en gang å oppspore dem som fortjente selvfølgelig imot Ruters forslag. Deltagermedaljen. Manglende omsorg for veteraner ser vi Red. Angstfylt alderdom For oss eldre og litt svake som ikke har all verdens familie og kjente til å hjelpe oss, har det blitt bortimot nødvendige for at vi skal kunne klare oss i tilværelsen. borte. For oss eldre er ikke tilbudene luksus, men helt umulig å få gjort nødvendige ting. Butikkene har for Undrer meg over at dere i Seniorsaken ikke har fått øynene opp for hvor vanskelig det er for eldre/ funksjons- eksempel ikke lenger en ordning med hjemkjøring av varer. Da jeg nylig kjøpte ny tv, fikk jeg heldigvis hjelp svake å leve i dagens samfunn. av en nabo som hadde en uke fri og derfor kunne trå til. Alt i denne prosessen måtte jeg ha hjelp til, ikke Hilsen uførepensjonist minst frakt hjem med bil. Da vi løftet bort den gamle Innlegget er forkortet. Neste del kommer i nr. 3/14 tv-en og satte den nye på plass, måtte to personer løfte. Installeringen var såpass teknisk avansert at selv min Seniorsakens skal være både vaktbikkje og samarbeidspartner nabo, som er svært datakyndig, stusset litt før han fikk i alt som angår eldre og funksjonssvake i samfunnet. Vi engasjerer oss på ulike nivåer, presser på politikerne og snakker det til. Jeg ville aldri i livet klart det på egenhånd. Vi lever i et samfunn der absolutt alle servicetilbud er med enkeltmennesker for å bidra til et godt samfunn for alle

19 TRENINg Jo eldre vi blir, jo viktigere er det å være i aktivitet. Kroppen er laget for bevegelse se på barn som hopper, hinker og løper hele tiden. Med alderen blir vi mer sedate og stillesittende. Det er helsefarlig! STAVgANg Når du går med staver, forbrenner du prosent mer enn ved vanlig, rask gange. Hold stavene med et åpent grep. Sett staven ved hælen til den fremre foten og strekk armene ut bak kroppen. Bruk stavene aktivt så musklene i overkroppen må jobbe. La overkroppen være lett foroverbøyd, og pass på at ryggen har god holdning. Bruk oppoverbakkene effektivt, og hvil på veien ned igjen. RULLATOR Klarer du deg med en stokk inne, er det mye bedre for kroppen din enn å gå med rullator. Den kan være en fin følgesvenn for deg som ikke våger deg ut på egenhånd. Sørg for at du går mest mulig oppreist med kroppen tett inn til rullatoren. Høyden på håndtakene skal være slik at du har senkede skuldre og lett bøyd albu. TELEMARKSNEDSLAg Stå med siden mot kjøkkenbenken. Da har du noe å støtte deg til hvis du skulle trenge det. Ha føttene samlet, armene langs siden. Ta et langt skritt frem med det ene beinet og før tyngden frem på dette beinet. Flytt beinet tilbake til utgangsstillingen. Gjenta med det andre beinet. Gjenta 8 12 ganger, i en til tre runder. intervalltrening Husk å varme opp før intervalltrening. Tempoet skal være slik at du kan snakke i de lette intervallene, men ikke i de intensive intervallene. En økt bør vare fra 30 til 40 minutter. I løpet av økta kan du ha fire fireminutters intervaller med høy intensitet. Intervalltrening er best ute i terrenget. Da gir motbakker og utforbakker varierte utfordringer. Gå gjerne på litt ekstra i motbakkene. Ifølge helsemyndighetene vil fysisk aktivitet i bare 30 minutter daglig øke livskvaliteten og forebygge en rekke livsstilssykdommer som sukkersyke og overvekt. Når du går, vedlikeholder du mange muskelgrupper, også hjertemuskulatur og pustemuskulatur. Du får bedre blodgjennomstrømning og immunforsvar og forebygger benskjørhet. Du kan også gå av deg uheldige tankemønstre, og nye, gode tanker kan oppstå, problemer kan plutselig løses med andre ord: det er mentalhygiene! Du blir naturlig trett, og søvnen blir bedre. Har du dårlig appetitt, kan den øke. Og blodtrykk og kolesterolnivå påvirkes positivt. Når du går, får du et bedre forhold til kroppen din du øker kroppsbevisstheten rett deg opp og sving med armene. Du kan trene balanse ved å gå på ujevnt underlag som sti eller skogbunn. Det er mye fokus på trening for å få helsegevinst. Men det viktigste er at enhver, avhengig av alder, sykdom og livssituasjon, finner sitt eget nivå for bevegelse som han/hun trives med og er i stand til å gjennomføre, enten det er vanlig gange, moderat eller rask gange. Legg en plan: Vil du gå alene eller sammen med venner? Gjør en avtale, finn et tidspunkt som passer, og forplikt deg til det. Tenk deg at du lufter den hunden du har eller ikke har. Sett deg et mål, enten i tid eller en runde som skal fullføres. Begynn med 10 minutter og øk gradvis med 5-10 minutter hver uke inntil du går 30 minutter daglig. Det eneste du trenger er gode sko og komfortable klær, eventuelt staver. Husk vannflaske. Sug til deg naturopplevelser og synsinntrykk! Gå i all slags vær en vakker dag vil du også få bruk for paraplyen eller sydvesten. Gå inne om du ikke kan gå ute trappegang er fin trening for alle. Ivan Nikulin/Shutterstock Sykehjemspasienter med demens som er friske til bens, bør få daglig fysisk aktivitet. Det er vist at demenspasienter med god muskelstyrke og balanse har bedre livskvalitet enn pasienter med dårligere funksjon. Og beholdt benstyrke vil utsette tiden for å bli rullestolpasient. Hva med rullatorløp i korridoren? Spesialist i allmennmedisin, Bjørg lundby, er vår faste visste du at......både hud og hår har godt av at du går ute?...en åttiåring er like trenbar som en trettiåring? helseskribent. Foto: De Visu / Shutterstock.com UNGARN - kjent for sitt varme mineralrike termalkildevann. Et avstressende, interessant og rimelig feriemål! Fast oppsatte vår- og høstturer 2014 Utenom de faste turene, skreddersys turer etter ønsker og behov for egne grupper av alle slag. Den årlige vin-/innhøstingsfestivalen i byen er meget populær! Trygghet og trivsel har høy prioritet! Hjertelig velkommen til en hyggelig og uforpliktende turprat! veits Terapi- og Helsereiser

20 Best & Verst Irriterer du deg også over at helt nødvendige og vanlige produkter ikke kan åpnes uten at du må bruke saks, kniv eller tennene og streve i over en time. Men det fins også varer på hyllene i butikken der produsenten har tenkt litt lengre enn til kassen. Vi viser deg en vare av hver sort. LETT FOR ALLE KORKER TiL BESVÆR Visste du at alle over 50 år sier at det vanligvis er vanskelig å åpne et syltetøyglass. Problemet er størst blant kvinner, og to tredjedeler bruker hjelpemidler til å åpne slike lokk. Hjelpemidlene er ofte kniv, skrujern eller annet fra verktøykassa. Når vi vet at det åpnes om lag 20 millioner syltetøyglass i året, eller glass hver eneste dag, er dette å regne som et samfunnsproblem. Hvor mye krefter du har i tommelfingeren og pekefingeren, er avgjørende for om du kan åpne melk-, fløteog juicekartonger enkelt eller vanskelig. Nora syltetøy har tatt samfunnsansvar og laget et helt nytt lokk med en egen patent der den ytterste ringen er adskilt fra resten av lokket. Korker som sitter på skrå, er ofte vanskelige å vri rundt med bare fingrene, og av sikkerhetsårsaker sitter disse korkene ofte fryktelig hardt fast. Det er vanskelig å få grep rundt korken slik at du kan bruke litt krefter til å få den opp. Det er hjelpemidler å få kjøpt, men det fins også et triks som er helt gratis. Brett ned toppkanten på kartongen så korken står opp fra en flat topp. Da får du et godt grep, og tilgang til fløten i en fei. Kilde: opinion For påmelding, spørsmål eller tilsending av skriftlig informasjon, kontakt: Nordnorsk Pensjonistskole, 8920 Sømna (4 mil sør for Brønnøysund) Tlf / E-post: Skaperglede og livsmot Nordnorsk Pensjonistskole 8920 Sømna - hos oss møtes generasjonene - fra hele landet! 38 & Svar Vinn konkurranse Tips oss om et produkt du vil ha i skapet eller et du helst vil kaste i søplebøtta. Vi klager til produsenten - du får et intelligent produkt i premie Send til 39

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

Yrkesetikk. Fagskolen i kommunehelsetjenester 3.mars 2011 Heid Aasgaard/Arild Stegen

Yrkesetikk. Fagskolen i kommunehelsetjenester 3.mars 2011 Heid Aasgaard/Arild Stegen Yrkesetikk Fagskolen i kommunehelsetjenester 3.mars 2011 Heid Aasgaard/Arild Stegen Etikkodeksen For å sikre at man har et felles verdigrunnlag å arbeide ut fra i helse- og sosialsektoren, har de fleste

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier

Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier Erfaringer fra Ullevålskolens utvikling av flerkulturelt lederskap GØTEBORGSEMINARET 22.04.09 SAMME TILBUD, ENDRET BEHOV Når 3 blir 1 Aker Rikshospitalet

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE Velkommen til Flåheimen Vi flyttet inn i nytt sykehjem/omsorgsboliger i 2003. Her har vi plass til 25 pasienter fordelt med 10 plasser på sykehjem/ dementavdeling og 15 plasser i

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det. Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Livskvalitet for de eldste prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Brukerinvolvering Brukerinvolvering Brukermedvirkning EKSPERTBRUKER Barnebarnet kan fortelle hvordan det er å besøke bestefar og

Detaljer

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem PoPAge kvalitativ Intervjuer av nærmeste pårørende

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger?

Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Likestillingsforum, UiA, 020212 Kari Ingstad, Førsteamanuensis HiNT Deltid Bare 1/3 av personellet i pleie- og omsorgstjenesten arbeider over 30 timer

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Klar for eldrebølgen?

Klar for eldrebølgen? Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Med støtte fra Helsedirektoratet Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Innen 2035 vil Norge ha dobbelt så mange innbyggere

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: Dato:

Vår ref.: Deres ref.: Dato: (LDO Oslo kommune Sykehjemsetaten v/ Ane Nore Nyhus Postboks 435 Sentrum 0103 OSLO Unntatt offentlighet Offi 13 Oppiysn som er underlagde teieplikt Vår ref.: Deres ref.: Dato: 13/1872- i6- AKH 201301237-2

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Fafo-rapport 2013:45 2 Utgangspunktet Forskning på dårlige boforhold, særlig blant barnefamilier

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 1 2 Om lederundersøkelsen Spørreundersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse AS for Proffice i perioden 19.09 15.10.2014 Et landsrepresentativt

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012 Idébank i aktiv omsorg Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012 Høst 2011 Idébank i aktiv omsorg Elektronisk fagressurs om aktiv omsorg til kompetanseheving og til inspirasjon: Gode eksempler Verktøy og metoder

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Sammen på scenen! GIR JERNET: På scenen er Brit Elisabeth og Anne Marie er fyrverkeri i forestillingen «Gammel dame er vond å vende».

Sammen på scenen! GIR JERNET: På scenen er Brit Elisabeth og Anne Marie er fyrverkeri i forestillingen «Gammel dame er vond å vende». Sammen på scenen! GIR JERNET: På scenen er Brit Elisabeth og Anne Marie er fyrverkeri i forestillingen «Gammel dame er vond å vende». Anne Marie Ottersen (70) og Brit Elisabeth Haagensli (62) lever på

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 2. september 2009 fra A. A hevder at han ble forskjellsbehandlet på grunn av språk

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Utestasjonerte. Forsikringer for ansatte i utlandet

Utestasjonerte. Forsikringer for ansatte i utlandet Utestasjonerte Forsikringer for ansatte i utlandet 08764-12.2011 Forsikring for utestasjonerte Har bedriften din ansatte i utlandet? Forsikring for utestasjonerte gir trygghet under utenlandsoppholdet

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade 10. februar 2014 Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade Disposisjon: Hvorfor viktig å konstatere yrkesskade? Hva er en yrkesskade? Årsakssammenheng Hvilke ytelser kan skadelidte

Detaljer

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook I Manpowers undersøkelse Work Life 2011 viser resultatene at privatliv og yrkesliv flyter inn i hverandre. Mange ansatte besøker de private nettverkene

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Solidaritet i praksis

Solidaritet i praksis o Solidaritet i praksis Fra ord til handling Integrering av personer med minoritetsbakgrunn i arbeidsliv og fagbevegelse Jon Aareskjold Salthe Rådgiver Norsk Folkehjelp Fire aktivitetsområder Redningstjeneste

Detaljer

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk.

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk. Det motsatte a Ulf Lund Halvorsen er sykmeldt fra jobben i DnB NOR. Nå jobber han for Kirkens Bymisjon, blant annet i brukthandelen de driver i Tønsberg. Senior HRrådgiver Titti Røneid i DnB NOR er på

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Hva er en søknad? IKT - Kurs i saksbehandling september 2015 - søknad

Hva er en søknad? IKT - Kurs i saksbehandling september 2015 - søknad Hva er en søknad? 1 Bekymringsmelding til kommunen Dame 88 år Bor alene, ingen nære pårørende Avviser hjelp fra alle Leiligheten hun bor i ligner en søppelhaug og lukter vondt Hun går ut for å handle hver

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa?

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa? Jobb i Europa... Hvorfor søke jobb i Europa? Du får viktig erfaring som ser bra ut på cv-en Du blir kjent med en annen kultur Du treffer nye mennesker og får venner Du får utvidet nettverk Språkkunnskapene

Detaljer

Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn

Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn Ref https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--utkast-til-endringer-i-regleneom-rett-til-pleiepenger-ved-syke-barn-etter-folketrygdloven-kapittel-9/id2439102

Detaljer

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju:

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: 1. Hva er grunnen til at du søker denne stillingen? Jobben virker spennende for meg og jeg tror jeg har den riktige kompetansen og erfaringen som trengs

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus. Ingvild Sundby

Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus. Ingvild Sundby Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus Prosjektmål: Bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og sykehuset for tidligere forebygging av diabetes fotsår Stavanger Universitetssykehus:

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as Gaver TESTAMENTARISKE Gaver med omsorg Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no Desember 2009 / Selektiv Dialog as Innhold Omsorg fo nordmenn i andet Side 2-3 Side 4-5 Side

Detaljer