Kapittel 6. Vedlikehold og restaurering

Transkript

1 Kapittel 6. Vedlikehold og restaurering

2

3 6. Vedlikehold og restaurering Innledning Hovedprinsippet for vern er at verneobjektets karakter og historiske verdi skal bevares. Det betyr at verdifulle elementer primært skal vedlikeholdes og om nødvendig repareres, ikke endres. Men der elementer eller deler av området er endret slik at disse verdiene er blitt forringet eller utydeliggjort, kan det være ønskelig å gjennomføre tiltak med sikte på tilbakeføring eller forsterkning av de tapte kulturhistoriske kvaliteter. Motsatt kan deler av kulturmiljøet tåle endring på grunn av funksjonelle eller andre forhold, uten at kulturhistoriske verdier går tapt. Hensikten med verneplanen er derfor ikke å tre osteklokken ned over anlegget og nekte all endring. De verdalske befestningers antikvariske verdier må imidlertid hele tiden være utgangspunktet for beslutninger vedrørende skjøtsel. Selv små inngrep vil over tid kunne endre områdets preg betydelig, og dermed forringe dets kulturhistoriske verdi. Det vil også være en fare for at kulturhistoriske spor går tapt, spor som kan være vanskelig å skille fra mindre vesentlige elementer. Skjøtsel og vedlikehold bør derfor skje etter en plan, slik at tilfeldigheter og uheldige løsninger unngås. Verneplanen er i denne forstand premissgiveren for mer detaljerte arbeider. Planer er imidlertid ikke noe mål i seg selv, men et hjelpemiddel for å sikre en god forvaltning. Planene kan derfor Fra del av trapp til Søndre galleri, delvis med steinsetting som opprinnelig. Foto: Erlend Hammer. være tematisk avgrenset, for eksempel m.h.t. vegetasjon, eller ta for seg et delområde hvor tiltak eller særlige hensyn er påkrevet. Et tilstrekkelig plan- og prosjekteringsarbeid vil gjøre forvaltende og antikvariske myndigheter i stand til å treffe riktige beslutninger. Det er spesielt viktig å dokumentere endringsprosesser for å sikre at kunnskapen om tidligere tilstand ikke går tapt. Vedlikeholdsbestemmelser Generelle bestemmelser Vedlikehold skal skje i henhold til ordinære styringsdokumenter, gjennom ordinære rutiner og de øvrige bestemmelser. Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset inventarets egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Inventarene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Uteområder som er merket på kart, skal bevares og forvaltes som en helhet og den visuelle og funksjonelle sammenhengen med vernete deler av anlegget skal opprettholdes. Det er Foreningen til bevaring av De Værdalske Befestninger, gjennom sin avtale med Verdal kommune, som har ansvar for løpende vedlikehold. Hva regnes som vanlig vedlikehold på vernede bygg? I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres strengere for vernede bygg enn for den øvrige bygningsmassen. Som generelle prinsipper gjelder følgende: Verneplan for De verdalske befestninger Side 61

4 Dilemma ved restaurering/ istandsetting av kulturhistoriske anlegg: Bruk av opprinnelige materialer umulig på grunn av fuktproblemer. Og trykkimpregnerte materialer fantes ikke på byggetidspunktet. Her fra forlegningsrom på Søndre galleri. Foto: Erlend Hammer. Utskifting eller endring av vinduer og utvendige dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av taktekking og fargesetting. Utskifting av himlingsplater/kledning i vernete interiører. Trekking av nye kabler eller rør der slikt arbeid vil berøre overflater i vernete interiører og konstruksjoner. Utskifting av trapper, balkonger, reposer m.v. Ovenstående er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. Bygninger og anlegg generelt Bygningens eksisterende materialer skal i størst mulig utstrekning bevares. Inngrepene ved vedlikehold eller utbedring må være så små som mulig. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes materialer av samme type og kvalitet som opprinnelig ved vedlikehold og eventuelt utskifting. (Se avsnittet Trevirke vedrørende bruk av trematerialer i fjellgalleriene.) Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske arkivet er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. De kan fortelle om bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk. Hva er søknadspliktige tiltak? Alt arbeid utover vanlig vedlikehold på inventarenes eksteriører og vernede interiører er søknadspliktig. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktige tiltak: Hovedprinsippet for vedlikehold og skjøtsel av fredete og verneverdige anlegg er å bevare mest mulig av opprinnelige eller gamle elementer og minimalisere endringer, for slik å bevare mest mulig av anleggets ekthet og opprinnelighet. Hvis det må gjøres endringer, for eksempel av hensyn til tekniske eller funksjonelle krav eller sikkerhetskrav, er det bedre å føye til enn å fjerne originale eller gamle deler. Gamle ombygninger bør som hovedprinsipp bevares, fordi de forteller om skiftende bruk i anleggets historie. Regelmessig ettersyn og vedlikehold er viktig for å unngå skadeutvikling og behov for større reparasjoner og utskiftninger. Tradisjonelle materialer og metoder Det skal benyttes tradisjonelle materialer og metoder som samsvarer med elementenes alder og konstruksjon. Dette er historisk, estetisk og hyppig også teknisk begrunnet. Moderne materialer har i mange tilfeller gitt utilsiktede skadevirkninger på eldre konstruksjoner. Ofte har produktene gitt for sterke eller tette sjikt. Konsekvensene har vist seg i form av sprekkdannelser, avflakning, fuktopphopning mv. med omfattende reparasjonsbehov som følge. De Side 62 Verneplan for De verdalske befestninger

5 tradisjonelle vedlikeholdsprinsippene har fungert i mange hundreår, og deres aldringsegenskaper er veldokumentert. Generelt kan man si at de tradisjonelle produktene brytes ned gradvis, slik at aldringsprosessen er synlig og tydelig indikerer vedlikeholdsbehovet. Moderne produkter har ofte et annet aldringsforløp, hvor tilsynelatende hele overflater kan skjule bakenforliggende skader. Bruk av nyere vedlikeholdsmetoder på en eldre bygning eller et anlegg fører etter hvert til at den framstår som en kopi av seg selv. Skal de antikvariske verdier sikres, må vedlikeholdet utføres etter de metodene som ble brukt da inventaret var nytt. Ved å bruke de gamle metodene opprettholdes og forbedres kunnskaper om gamle håndverksteknikker. Et ytterligere moment er at tradisjonelle materialer ofte imøtekommer moderne miljøkrav i en helt annen grad enn moderne materialer. Arbeidene må beskrives og eventuelt tegnes nøye og utføres av håndverkere som er fortrolige med tradisjonelle teknikker. Arbeidene må dokumenteres, dels for at de skal være etterprøvbare og dels for å vinne erfaringer for framtidige arbeider. Tekniske anvisninger og konsulentbistand NFVs Seksjon rådgivning har oversikt over direktiver, retningslinjer, informasjonsblader etc. om antikvarisk vedlikehold. I tillegg kan seksjonen formidle opplysninger om etater, firmaer, produkter med videre. Generelt skal seksjonen konsulteres forut for igangsettelse av vedlikeholds- og restaureringsarbeider. For mange arbeider vil det være behov for særskilt konsulenthjelp utover hva generelle anvisninger kan gi. NFVs Seksjon rådgivning vil bistå i valg av kompetente rådgiverfirma med erfaring i bygningsvern og restaureringsspørsmål. Konstruksjonstyper og anleggselementer på De verdalske befestninger Innledning Det ligger utenfor rammene til denne verneplanen å gå inn i alle bygningsmessige, antikvariske og drifts-/vedlikeholdsmessige sider på befestningene. Nedenstående er et utvalg beskrivelser og metoder ment til orientering og rettledning ved planlegging av tiltak på de ulike bygningselementene som finnes i anlegget. Generelt om materialbruk i konstruksjonene På De verdalske befestninger er det benyttet et relativt begrenset antall materialer og konstruksjonstyper. Blant disse finnes blant annet strukturer i armert betong, underjordiske arealer i utsprengt råfjell (i det alt vesentlige uten overflatebehandling), vegger i betong, teglstein og trematerialer, gulv av sement/betong, dører og porter i jern og smijern. I Inventarium for Ingstadkleiven fort/hegra festning brukes i 1909 ordene sement, sementmørtel, betong og jernbetong i beskrivelsene. 1 Bruken av sement eller betong var tydelig formålsdifferensiert: Det ble brukt sement i alle gulvene i de underjordiske tunnelene, til kanongruvene samt i enkelte støpte elementer som avløps- og stikkrenner. Gulvene var støpt på et underlagt av pukk og grus i diverse størrelser. Det ble videre brukt sement som puss både innvendig og utvendig i finere overflater. Betong ble derimot brukt til grovere elementer, som fôring av tunnelåpninger, til utstøpning av gruver/sjakter og forsterkning av fjellsider. Betongen hadde ofte et blandingsforhold 1:3:5 (sement sand stein). Et tilsvarende Inventarum for De verdalske befestninger er ikke lokalisert i forbindelse med denne verneplanen, men det er god grunn til å tro at mange av de tekniske løsningene man valgte i Stjørdal er de samme som i Verdal der dette var hensikts- Verneplan for De verdalske befestninger Side 63

6 porter, stolper til piggtrådhinder, klemmer, lenker, kroker mm. Tak og vegger var i flere tunneler kledd med metallplater/bølgeblikk, flere steder med reisverk av jern. Konstruksjonen var festet til fjellveggen med rundstenger, klammere, stolpesko mv. Enkelte rom er atskilt fra hovedtunnelene med vegger av teglstein. Slike vegger er antakelig murt med sementmørtel. Betong er brukt flere steder i De verdalske befestninger. Det var et relativt nytt materiale på byggetidspunktet. Her fra veggen til maskinrommet i Nordre galleri. Foto: Erlend Hammer. messig. Dog opplyser ingeniørkaptein M. O. Hanoa, konstruktøren av anleggene i Verdal, at Alle gulve [er] af beton der. 2 Sementen som ble brukt på Hegra kom fra Christiania Portland Cementfabrik, og det er ikke usannsynlig at De verdalske befestninger fikk sin sement fra samme produsent. Portland Cement ble lansert i 1824 og hadde lignende egenskaper som hydraulisk kalk, men ble stadig videreutviklet. Allerede mot slutten av 1800-tallet hadde det avløst bruken av hydraulisk kalk her til lands. Denne utviklingen skjøt særlig fart etter at en norsk sementfabrikk ble etablert i Datidens sement motsvarer et stykke på vei den som er på markedet i dag. Den viktigste forskjellen ligger i at sementen den gang var grovere malt, noe som ga lavere fasthet og lengre herdetid. Etter hvert etablerte det seg flere firmaer i Trøndelag som kunne levere prima norsk portlandsement. I 1913 tilbyr for eksempel firmaet Kvam & Gisvold levering av slik sement til Hanoa. Armert betong ble brukt i selvbærende konstruksjoner. Det ble brukt H-bjelker i døråpninger og i enkle takkonstruksjoner. I andre mer kompliserte strukturer ble det brukt rundjern til armering av betongen. For øvrig finnes det en del elementer i smijern, som beslag, låser og hengsler, grinder, gitter- Skader, reparasjoner og vedlikehold Isolert sett er omfattende mose- og vegetasjonsvekst den største trusselen for murkonstruksjoner, i og med dets betydelige bidrag til å holde på fuktigheten inne i muren. De viktigste skadeforebyggende tiltak for murverk vil som regel være å holde murkronene tette og vegetasjonen borte. Vedlikehold av murte konstruksjoner må tilpasses murverkets karakter. Teglmurene, og delvis fjellet, i anlegget synes å være i relativt god skikk tross at fuktigheten i de underjordiske tunnelene alltid har vært et problem. Vannet og fuktigheten var det største problemet for både mennesker og utstyr i fjellgalleriene. Der tegl er forvitret og mørtel er smuldret er en mulig årsak teglsteinens kvalitet (ikke tilstrekkelig hardbrent), men mest sannsynlig skyldes dette vannlekkasjer som har bidratt til stående fukt i murverket, med blant annet frostsprengning som følge. Det viktigste tiltaket for å bevare teglsteinsvegger er å hindre innsig av vann både fra taket og bakken. Stål- og treelementer samt blikkplater ble imidlertid hardt angrepet av fuktigheten allerede noen få år etter at festningen ble tatt i bruk, og i dag er ingen av de opprinnelige elementene av tre i behold og det som er igjen av stål har store rustskader. Jern og smijern Jern er et hyppig brukt materiale på De verdalske befestninger. Dette var forholdsvis Side 64 Verneplan for De verdalske befestninger

7 Jern er et mye benyttet materiale på befestningene. Her fra lem og luke på skyteskår i Blokkhuset. Foto: Erlend Hammer. kostbare materialer, som ble brukt der høy elastisitet, formbarhet og resistens var påkrevet. Korrosjon er det dominerende problemet for disse elementene. Luftforurensing, høy temperatur og nærvær av salt, samt generell fuktighet, påskynder rustprosessen. Korrosjonen forårsaker store problemer spesielt i sammenføyninger. Både stål og jern har den egenskapen at de ekspanderer kraftig ved korrosjon. Dette gir som regel store og destruktive ekspansjonskrefter for eksempel i fuger både mellom samme og andre metaller, og ikke minst mot andre materialer som stein, murverk, betong mm. Rustprosessen på en del av jernelementene i fjellgalleriene er kommet så langt at utbedringstiltak bør iverksettes. Betong Med armerte betongkonstruksjoner reiser det seg nye problemstillinger for antikvarisk vedlikehold. Nyere erfaring har vist at armert betong ikke er så evigvarende og vedlikeholdsfritt som man mente i begynnelsen av 1900-tallet. Armert betong blir utsatt for ulike kjemiske, biologiske og fysiske nedbrytingsmekanismer som over tid kan føre til at konstruksjonen får alvorlige skader. Sprekk og riss i betongen skyldes ofte armeringskorrosjon og alkalireaksjoner. Kalkutfelling skyldes fukttransport gjennom konstruksjonen, mens bomskader vanligvis skyldes frostsprenging. Armeringskorrosjon er den mest utbredte skaden for armerte betongkonstruksjoner. På grunn av den ferske betongens høye ph-verdi dannes en tett, beskyttende oksidhinne rundt armeringen. Denne hinnen hindrer korrosjon, men vil over tid bli ødelagt på grunn av kloridinntrengning eller når karbonatiseringsfronten kommer fram til armeringen. Når dette inntreffer begynner korrosjonen. Jern som korroderer øker i volum (opp til 5 7 ganger), noe som gir sprengvirkning i betongen. Over tid vil dette føre til oppsprekking og delaminering av betongen. Per i dag finnes en del metoder til utbedring av armeringskorrosjon. Ved valg av metode må det tas hensyn til økonomi, erfaring, pålitelighet og reparasjonens levetid samt elementenes egenart, utforming, materiale, verneverdi osv. 3 Verneplan for De verdalske befestninger Side 65

8 En annen typisk og utbredt skade er kalkutfelling. En forutsetning for kalkutfelling er rik tilgang på fuktighet noe som vil være tilfelle for alle utvendige betongflater på De verdalske befestninger. Disse elementene utsettes for fuktighet både fra bakenforliggende jord, grunn og nedbør. Kalkutfelling viser at det foregår omfattende fuktlekkasje/-transport i konstruksjonen. Per i dag finnes ingen metoder som med sikkerhet kan stoppe videreutvikling av kalkutfelling. Det beste man kan gjøre er å iverksette tiltak for å redusere fuktighetsnivået i betongen, og dette er også den store utfordringen. Aktuelle metoder kan være impregnering, etablering av nytt overflatesjikt, påstøp, elektrokjemisk uttørking etc. Valg av metode må vurderes hvert enkelt tilfelle. Det vil også være gunstig å fjerne kalkutfelling, slik at en unngår fuktopphoping i konstruksjonen bak utfellingssjiktet og dermed utvikling av frostskader, og å drenere slik at en unngår stående vann i grunnen. Kulturminnehensyn tilsier minst mulig inngrep i konstruksjon og helst reversible tiltak. Fuktigheten kan også sette i gang en kjemisk reaksjon mellom alkaliene i sementen og eventuelle reaktive tilslag, slik at det dannes en svellende gelé som fyller riss og porer i betongen og medfører sprengvirkning inne i konstruksjonen. Denne reaksjonen kalles alkaliereaksjon. Om utbedringsmetoder kan man generelt si at mens man ved vedlikehold og restaurering av bevaringsverdige trebygninger får best resultat ved bruk av tradisjonelle teknikker og metoder, vil man med tilsvarende valg vedrørende betongkonstruksjoner ofte få et resultat som ikke er teknisk tilfredsstillende, og som genererer nye vedlikeholdsproblemer på relativt kort sikt. Man har derfor i flere sammenhenger valgt å legge vekt på å beholde konstruksjonens form og tillate bruk av nye materialer og teknikker. Slike vurderinger må imidlertid tas i hvert enkelt tilfelle, og etter en faglig tilstands-analyse av betongkonstruksjonene. Restaureringsarbeid må også sees på bakgrunn av formålet med bevaringen og det enkelte inventarets verdi og bevaringsgrad. Utbedring av betongskader må ikke settes i gang uten at det i forkant er gjennomført en grundig tilstandsanalyse. Hensikten er kartlegging av skadeårsak, vurdering av skadeomfang, skadens konsekvens og aktuelle utbedringstiltak. Jevnlig utbedring og reparasjon av riss og småskader er ellers den beste måten man kan hindre større reparasjonsarbeider på. Trevirke Deler av innredningen i anleggene, som skillevegger, vindusrammer, dører mv., er laget i trevirke. Særlig i fjellgalleriene er forholdene av en slik art at slike materialer ikke holder seg uten impregnering eller tilsvarende. Den opprinnelige treinnredningen er da også fullstendig oppråtnet og finnes ikke lenger i fjellanleggene. Dette er ved restaureringen delvis erstattet av nyere trykkimpregnerte materialer, noe som ikke er i henhold til gjeldende antikvariske prinsipper. Ved reparasjon og utskiftning av treelementer bør opprinnelige materialer så langt som mulig benyttes. Virke av tettgrodd kjernefuru har god råtebestandighet. Der fuktighetsnivået krever det, kan eventuelt impregnerte materialer benyttes etter konsultasjon med NFV Rådgivning. Galleriene var opprinnelig utstyrt med brisker som på denne tegningen. Disse er det ikke spor igjen av i dag. Tegning: Forsvarsmuseet. Side 66 Verneplan for De verdalske befestninger

9 Vedlikehold og skjøtsel av militærhistorisk landskap Som nevnt i kapittel 3 innebærer bevaring som militærhistorisk landskap i utgangspunktet minimal skjøtsel. Hovedprinsippet er at byggverk som ikke er belagt med særskilt vern skal få ligge urørt, men ingen elementer skal aktivt fjernes. Selv om anleggene langsomt forvitrer og til slutt vil forsvinne, vil de i overskuelig framtid fortsatt være interessante spor i landskapet som kilde til både kunnskap og opplevelse. Den gradvise utviklingen til ruin kan imidlertid når som helst reverseres dersom man i framtiden skulle ønske konservering, restaurering eller tilbakeføring. Imidlertid vil en viktig del av bevaringen av sporene etter den militære virksomheten være pleie av vegetasjon for å ivareta etablissementets kulturhistoriske kvaliteter og sikring av området. Skjøtsel av vegetasjon I en del sammenhenger kan det være ønskelig med enkle tiltak for å forsinke forfallet i det militærhistoriske landskapet, der særlig kontroll med vegetasjon står sentralt. Mose, gress, busker og trær slår rot i forsvarsverkene og bidrar til at konstruksjonene relativt raskt sprenges i stykker. Kontroll med vegetasjon vil derfor være et sentralt virkemiddel i bevaringen av kultursporene. Pleienivået vil variere fra sted til sted, men et overordnet prinsipp vil være at siktelinjer bevares åpne slik at befestningenes operative sammenheng forblir lesbar for besøkende. Vegetasjonspleien skal videre bidra til å gjøre ferdsel i området forutsigbar, slik at en unngår skader på mennesker og dyr. Opprettholdelse av visuell kontakt mellom de ulike deler av anlegget vil også være av betydning, likeså utsikten både vest- og østover dalen for alle tre inventarene. opplevelseskvalitet. At vegetasjonen er tett og påtrengende forteller at befestningene ikke har vært i militær bruk på lang tid. Tilstanden bidrar dermed til å gi en opplevelse av befestningenes historie. Målsettingen må være å finne en balanse mellom ønsket om å synliggjøre forsvarsverkene og det å ivareta deler av eksisterende vegetasjon. Skjøtsel av vegetasjonen må også ses i sammenheng med naturverdier og krav til sikring av området, som ikke å forglemme er tilgjengelig for allmenn ferdsel. For De verdalske befestningers vedkommende kan det også være aktuelt å fjerne mer vegetasjon i anleggets tidligere skytesoner, og nærstående busker og trær. NFVs Seksjon rådgivning vil bidra med nærmere anvisninger vedrørende dette temaet. Sikring og adgang for allmennheten Åpning av etablissementer og anlegg for allmennheten medfører at de må sikres slik at mennesker eller dyr ikke kommer til skade. Det er meget vanskelig å avgjøre hva som er tilstrekkelig sikkert. Lovverket stiller imidlertid visse krav til grunneier. Det er særlig én paragraf i plan- og bygningsloven som har relevans for sikringsarbeidet ved De verdalsk befestninger: Sikring og istandsetting. [...] Eier eller den ansvarlige plikter å holde byggverk og installasjoner som omfattes av denne Fjellet ved galleriene er oppsprukket og det forekom nedfall av stein. NFV fikk på denne bakgrunnen utført fjellrensk- og sikring slik at atkomsten til anleggene igjen kan benyttes. Foto: Håvard Christiansen. Tross stor innsats fra blant annet venneforening har anleggene et delvis gjengrodd preg, og dette kan ha en Verneplan for De verdalske befestninger Side 67

10 lov i en slik stand at det ikke oppstår fare for skade på, eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø, og slik at de ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene. Blir plikten ikke overholdt, kan kommunen gi pålegg om sikring og istandsetting. Det påhviler altså eier et ansvar for at tekniske inngrep på eiendommen ikke er til fare eller vesentlig ulempe for besøkende. Kravene til sikring settes av den enkelte kommune. Hva som utgjør fare for mennesker og dyr kan være uklart. Militære anlegg med rester etter stillinger, kommandoposter, luftekanaler, brønner, piggtråd og annet ligger ofte på steder i terrenget med godt utsyn omgitt av til dels bratte skrenter. Det omliggende terreng utgjør altså i seg selv et faremoment for den besøkende, og en vil opptre aktsomt som følge av de naturgitte forutsetningene. Forsvarsverk kan ofte være vanskelige å oppdage, enten fordi de er forsøkt skjult eller fordi stillingene er gjengrodd som følge av manglende vedlikehold. Hovedprinsipp for sikringsarbeid må være eliminering av uforutsigbarhet ved ferdsel. Besøkende må bli gjort oppmerksom på de terrengforhold som de vil møte, både menneskeskapte og naturgitte. Områder som i dag er lite tilgjengelig og ikke tilstrekkelig sikret, bør ikke åpnes for allmenn ferdsel før sikringsarbeidet er gjennomført. Selv om restene etter forsvarsverk og bygninger blir sikret, må man likevel påregne en oppfølging av utførte sikringsarbeider i årene framover uavhengig av inventarets verneverdi. Noter til kapittel 6 1. Dette avsnittet, samt de følgende avsnittene, baserer seg i det vesentligste på et selektivt utvalg fra kapittel 7 i Verneplan for Hegra festning, s. 113 ff, der ikke annet er angitt. 2. Hanoa For mer om emnet, se for eksempel Veiledning i metoder for utbedring av karbonatisert betong i verneverdige bygninger. Side 68 Verneplan for De verdalske befestninger