Moden for lederrollen

Transkript

1 Barents Rescue viser at Politiet er: Moden for lederrollen LØSSALG KR 45,- NR 9 Ønsker ny spesialdomstol side 6-7 Ville jobbe fikk ikke lov side Kan spare millioner side 22-23

2 Defence and Communications Systems The EADS Systems House Sikkert, enkelt og raskt TETRAPOL-teknologien er utviklet av EADS for profesjonell mobil radiokommunikasjon under katastrofer og hendelser som krever spesielle sikkerhetstiltak. TETRAPOL er i bruk hver dag, verden over, i 35 land.

3 På patrulje i Colombia Colombia er det landet som forsyner mest kokain til resten av verden. Mannskapet på Y/S Blaatur regnet ikke med at møtet med Colombia skulle bli slik det ble. 26 Saker 4. Barents Resue - imponerende 10. Savnet Polititets stabssjefer 18. Først pepper, så penger 19. Reservetjenesten under press 20. Galt å konkurranseutsette bruk av makt 22. Kan spare millioner med ny teknologi 49. Kritiserer POD etter omstridt TONO-avgjørelse Faste sider 36. Stillingsannonser 40. Debatt 44. Arne meinar 45. PF informerer 50. Politiets skjeve verden Ønsker ny spesialdomstol Fikk ikke lov til å jobbe Merete Haugli ønsker å opprette en helt ny spesialdomstol for økonomisk kriminaltiet for å bekjempe den svarte økonomien som årlig koster samfunnet 140 milliarder Politibetjent Svein Tore Bøe fikk ikke lov til å jobbe da sønnen hans ble syk. På grunn av en lovendring i utbetalingen av pleiepenger måtte han enten jobbe 100 prosent eller være 100 prosent hjemme. Kostbar mann for Politiet 24 I nærmere tre år har forhandlingssjefen i PF, Victor Bjørn NIelsen, levd med oppsagt avtale om Politiets arbeidstidsbestemmelser. Nå har pipa fått en annen lyd. 38 Må lønnes etter kvalifikasjoner Mange mener nå at tiden er inne for at ansatte i Politiet må lønnes etter kvalifikasjoner. På den måten kan Politiet langt på vei forhindre at personell forlater etaten. S E P T E M B E R t POLITIFORUM t 3

4 Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel Fax Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil Journalist Thomas Berg Tel Mobil Annonsekonsulent Kjersti Bekken Tel Årsabonnement for Politiforum kr 450,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside Frister Innlevering av stoff til nummer sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Send din nye adresse: Design, produksjon INN AS Vollsveien 13 H, 1366 Lysaker Postboks 166, 1325 Lysaker Tel Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold 96. årgang Forside: Moden for lederrollen Foto: Ole Martin Mortvedt ISSN: Øvelse Barents Rescue imponerende Det er imponerende å se hvilke ressurser det norske samfunn er i stand til å mobilisere i en katastrofe. Og det er imponerende å se hvordan naboland kan stille opp. Russere stilte opp med helikopter, svensker med et omfattende feltsykehus. Røde Kors-mannskaper helt fra Bodø hadde tatt veien til Porsangerfjorden. Politifolk fra store deler av Nord-Norge var med. Og Forsvaret og Sivilforsvaret bisto på en imponerende måte med utstyr og personell. Øvelsen var en demonstrasjon på en fellesskapsånd og en dugnad som det norske samfunn kan være stolte av. Og som ligger der som en trygg forvissning om at Norge står godt rustet til å møte katastrofelignende hendelser. Utenlandske observatører karakteriserte øvelsen som verdens største sivile øvelse i et av verdens minste land. Minst like imponerende var den store velvilje de involverte parter la for dagen. Det var en praktisk tilnærming og vilje til å få løsninger som gikk på tvers av profesjoner, etater og frivillige organisasjoner. Når denne lederen skrives er det for tidlig å trekke konklusjonene siden øvelsen ikke var ferdig på dette tidspunkt. Men det skal være en omfattende evaluering senere i høst. Det er da viktig at den som blir ansvarlig for evalueringen sørger for å lytte til dem som har gjort den praktiske jobben ute i felten, og ikke monterer for mange filter via tjenestevei. Skadestedslederne har viktige ting å komme med. Ting tyder på at øvingsledelsen kjørte på noe tøft når de sendte over 500 evakuerte inn til ett skadestedet i lille Repvåg første øvingsdag. Har dere overload, spurte kronprins Haakon skadestedsleder Per Dyrstad på Banak så betimelig. Her går det bra var svaret. Men hadde skadestedslederne i Repvåg fått det samme spørsmålet, ville svaret trolig blitt et annet, i hvert fall i forhold til hva som var tjenelig i forhold til å få øvet skadestedsledelsen. Og lytt til de flotte damene fra Vestfinnmark politidistrikt som satt i det viktige DIR-senteret, de som holdt oversikt over antall savnede, evakuerte, sårede og hvor det ble av alle sammen. Kanskje det gode skjemaet som ble brukt var for omstendelig til bruk når redningsmannskapene skulle fylle ut skjema. dette Politiforum etterlyser I stortingsrepresentant Einar Holstad (KrF) Politiets synlighet. Øvelse Barents Rescue ble arrangert av Justisdepartementet, likevel var det Forsvaret som presenterte øvelsen for topp politikerne. Politiet må bli langt mer synlig på arenaer hvor Politiet har et faglig ansvar, bifaller politimester Bjørn Hareide. Politiet er helt nødt til å skape en bevisstgjøring ute i samfunnet i forhold til den sentrale posisjon Politiet er pålagt. Det gjøres ikke fra trygge kontorer, men å oppsøke arenaer der ting skjer og der beslutninger tas. Dette er et ansvar som påligger Politiet på alle nivå i forhold til lokale og sentrale samarbeidspartnere i forberedelse til katastrofelignende hendelser. 4 t POLITIFORUM t S E P T E M B E R

5

6 nyheter svart økonomi Merete Haugli har et brennende ønske når hun slutter som sjef for finans og miljøkrimseksjon i Oslo politidistrikt. Opprettelse av en spesialdomstol for økonomisk kriminalitet, samt bruke 200 millioner kroner årlig på å bekjempe svart økonomi. TEKST OG FOTO THOMAS BERG Det er et provoserende paradoks at det er viktigere for Stortingsflertallet å skattlegge den hvite økonomien, enn å ta knekken på den svarte økonomien, sier Merete Haugli. Den illegale økonomien i Norge utgjør i dag nærmere 140 milliarder årlig, og flere saker og anmeldelser blir henlagt på grunn av manglende ressurser i Politiet i dag. Samtidig bruker Politiet 250 millioner hvert år for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Svimlende lite og det er noe fundamentalt galt når vi ikke setter inn flere ressurser for å få inn disse pengene, mener Merete Haugli, som nå slutter som leder for finans og miljøkrimseksjon i Oslo politidistrikt. Og hun innrømmer at en av grunnene til at hun slutter er manglende ressurser. Jeg er nok ikke alene om å mene at Politiet har for lite ressurser. ØNSKER NY SPESIAL Ønskeliste Merete Haugli har en ønskeliste på hvordan hun ville ha gjort det, dersom hun fikk bestemme hvordan ressursene skulle brukes. Jeg ville helt klart opprettet en egen spesialdomstol som skulle jobbe kun med økonomisk kriminalitet. Vi måtte selvsagt ha hentet inn spesialkompetanse for å klare å bekjempe problemet vi i dag står overfor når det gjelder svart økonomi. Hovedfokuset må være å dra inn mest mulig penger av de 140 milliardene som i dag forsvinner innen økonomisk kriminalitet. I dag betaler vi 472 milliarder kroner i skatt årlig. Og jeg er sikker på at nordmenn ville betalt Jeg etterlyser flere polititjenestemenn- og kvinner, nyere utstyr og flere personer fra det private næringslivet. langt mindre i skatt om vi fikk inn noen av de 140 milliardene tilbake til statskassa, sier Merete Haugli. I tillegg vil den avtroppende lederen for økonomisk kriminalitet sette inn et støt over for en ny regjering om å bevilge mer penger til å bekjempe illegal økonomi. For 200 millioner kroner årlig er jeg sikker på at vi ville fått gjort masse som hadde kommet samfunnet til gode. Vi får ikke etterforsket de alvorlige sakene på en slik måte vi ønsker. Samtidig får vi heller ikke drevet etterretning. Resultatet blir at samfunnet får mer svart økonomi, sier Haugli. Rovdrift Når Merete Haugli forsvinner ut av Politiet, forsvinner også enormt mye kunnskap ut av etaten. Hvordan Politiet skal erstatte den tidligere First Securities-partneren, er foreløpig ukjent. Men det som er sikkert, er at Oslo politidistrikt mister en kjemperessurs. Kriminelle nettverk som genererer mye kontanter, for eksempel ved salg av narkotika, varesmugling eller grove ran, hvitvasker disse i det legale markedet. Haugli mener at man kan se en tendens til at stadig flere personer med kriminelt rulleblad blir registrert i foretaksregisteret 6 t POLITIFORUM t S E P T E M B E R

7 Jeg er nok ikke alene om å mene at Politiet har for lite ressurser. DOMSTOL for økonomisk kriminalitet GÅR NYE VEIER: Merete Haugli ønsker seg nå videre i karrieren og takk for seg i Politiet. tjenestemenn- og kvinner, nyere utstyr og flere personer fra bør hentes fra det private næringslivet, selvsagt med spisskompetanse innenfor finans og økonomi. Merete Haugli har fått i overkant av 200 mailer og mye positive tilbakemeldinger fra kollegaer over hele landet etter at det ble klart at hun slutter i Politiet. Og det er klart at det varmer, sier Merete Haugli. Frisk pust Hun er helt klart et friskt pust og sitter med viktig kompetanse for å lykkes i kampen mot økonomisk kri- med roller i aksjeselskaper, enkeltmannsforetak eller stiftelser. Ansatte i de samme selskapene tilhører ofte samme kriminelle nettverk. Jeg føler at jeg har drevet rovdrift på avdelingen som jeg leder. Vi er nesten 50 personer som jobber her og det kommer stadig flere og mer alvorlig saker inn til oss, sier Haugli, og legger til: Selv om vi selvsagt skulle hatt mer penger, vil jeg også skryte av mine medarbeidere i Oslo politidistrikt. De står på og gjør en kjempejobb. Hva kan konkret bli bedre? Jeg etterlyser flere politiminalitet. Hennes kompetanse blir nå borte. Uten kvalifiserte medarbeidere vil vi aldri lykkes. Det er også viktig at det øremerkes tilstrekkelige stillinger for å bekjempe den illegale økonomien i årene som kommer, som blir stadig mer sofistikert og tilslørt. Politiet må ikke sakke akterut, men følge med i nye utviklingstrekk, kjenne markedet og forstå forskjellen på hvitt, grått og sort. Da må vi ha samme kompetanse som de vi skal etterforske, og helst noe mer. Det har vi ikke idag, sier første statsadvokat i Økokrim, Morten Eriksen. thomas.berg@politiforum.no S E P T E M B E R t POLITIFORUM t 7

8 nyheter Barents Rescue Politiet ledet Norges største redningsøvelse Vi har mottatt en nødmelding fra Porsangerfjorden. Den største sivile redningsøvelsen i norsk i historie er i gang. AV OLE MARTIN MORTVEDT Summingen i stabsrommet hos Vestfinnmark politidistrikt i Hammerfest stopper. Stabssjef hos Politiet, Gustav Kaald Olsen, får en umiddelbar oppmerksomhet fra samtlige i stabsrommet. Som ved en virkelig hendelse, kommer det fragmenterte, usammenhengende meldinger fra forskjellige kilder. Passasjerer fra et cruiseskip melder at det ligger folk i sjøen, og at de er på kollisjonskurs med en oljetanker. Det ligger russiske fiskebåter i området. Hos Politiet jobbes det målrettet og hektisk for å samle de forskjellige informasjonsbitene for å forstå helheten. Foto: Ole Martin Mortvedt Alvorlig skadd Så blir det bekreftet: Det er brann i maskinrommet på hurtigruteskipet M/S Nord-Norge, og full evakuering. Samtidig blir det kollisjon med oljetankeren Helene Knutsen med tonn råolje om bord. Nær 700 passasjerer og mannskap er om bord, flere alvorlig skadd. Ute regner det loddrett, og vinden smeller i rutene. Meteorologene melder mulighet for storm. Telefonlinjene gløder av henvendelser fra presse, pårørende og innsatsmannskaper. Og ut fra stabsrommet pøses det på med telefoner ut til alle Politiets samarbeidspartnere. Brannvesen, ambulanser, KLARE ORDRER: Stabssjef Gustav Kaald Olsen, til daglig politistasjonssjef ved Hammerfest politistasjon styrer redningsstaben med klare ordrer. Å lede er å arbeide gjennom andre har aldri hatt større gyldighet. Vi må passe oss for å ikke begrave oss i detaljene. havnevesen, kystvakt, Sivilforsvar og frivillige organisasjoner. Politiets planverk inneholder planer for de fleste tenkelige og utenkelige katastrofer hvem som har hvilke ressurser, og hvem som skal ringes. Store fullmakter Gjennom Politiloven, og en egen kongelig resolusjon, har Politiet anledning til å rekvirere alle ressurser fra andre offentlig myndigheter i landet. Det innebærer at de forskjellige myndighetene selv dekker utgifter som påløper. Dette er et solidaritetsprinsipp som er helt enestående, og noe som gjør at samfunnet maksimerer alle tilgjengelige ressurser gjennom Politiets koordinerende rolle. Vi sender ikke fakturaer til hverandre, sier politimester Arild Aaserød i Vestfinnmark politidistrikt. Sammenlignet med en rekke andre land, er redningstjenesten i Norge spesielt oppbygd, ikke bare fra over nevnte solidaritetsprinsipp, men også fordi at vi har en redningstjeneste som skal takle alle typer redningsaksjoner uavhengig av om det ulykken eller katastrofen skjer på Buss som skadestedsleder KO Ble degradert etter øvelsen Foto: Ole Martin Mortvedt Bussen var en moderne buss, hvor noen av stolrekkene var fjernet, og det var opprettet kontorplasser inne i bussen. Strømkabler med 220 volt var lagt inn fra et nabohus, og datalinjer var lagt inn via et trådløst nett fra en mobillink lånt av Forsvaret. Det gjorde at hele skadestedsledelsen hadde gode arbeidsforhold i en meget krevende operasjon. Politiførstebetjent Kari Forbrigd ble degradert etter øvelse Barents Rescue. Men hun tar det med et smil. Da øvelse Barents Rescue startet, ble hun utpekt til å være politimester Arild Aaserøds adjutant, og ble øyeblikkelig forfremmet til politiførstebetjent. Et lynkjapt opprykk for en som var uteksaminert fra Politihøgskolen i fjor sommer. Men nå er altså herligheten og gullslitekantene borte. Det blir tøft å gå tilbake til å være vanlig politibetjent igjen, sier Forbrigd. Foto: Ole Martin Mortvedt 8 t POLITIFORUM t S E P T E M B E R

9 land, sjø eller luft, sier en travel politimester kort tid etter initialfasen. Stabsledelse og operativt arbeid Hva er det som gjør Politiet godt egnet til på vegne av samfunnet å koordinere slike redningsoppdrag? Politiet er til stede i hele Norge i ethvert lokalsamfunn. Vi har omfattende erfaring med operativ virksomhet fra daglig arbeid, og vi er fra daglig arbeid vant med å samarbeide med forskjellige etater og frivillige organisasjoner. Politiet har en operativ struktur som daglig er i bruk, og som er godt trent. Det er en klar styrke at de som til daglig arbeider med de små redningsoppdragene, også håndterer de store katastrofene. Og hva er alternativet? Finner du andre enn Politiet som kan gjøre denne type jobb, spør Aaserød retorisk. inn mot en hendelse på sjøen. Jeg tror våre ansatte vil være langt tryggere i en lignende situasjon om noe skulle oppstå etter øvelsen. Vi er et lite politidistrikt rent mannskapsmessig. Det gjør at vi gir unge nyutdannede helt sentrale ansvarsfylte arbeidsoppgaver som yngre kolleger i større politidistrikt må vente lenge for å få. Øvelsen har betydd mye for å heve vår kompetanse på dette område, sa politimesteren Aaserød til Politiforum på øvelsens første dag. Foto: Ole Martin Mortvedt redaktor@pf.no HEKTISKE OMGIVELSER: Staben ledet arbeidet under øvelsen fra stabsrommet ved Vestfinnmark politidistrikt. Foto: navn Bra for politidistriktet Aaserød er takknemlig for at Vestfinnmark politidistrikt fikk hovedansvaret for å koordinere gjennomføringen av øvelse Barents Rescue. Han innrømmer at han har gitt innspill på øvingsmomenter i forkant av øvelsen Fra strafferett til demokratisk arena Dette var en overgang. Vanligvis forsøker vi å svare minst mulig for å ikke skade straffesaken. Nå måtte vi tenke på hvordan vi kunne informere på en best mulig måte for å skape mest mulig ro og trygghet ute i en katastrofelignende situasjon, sier Gørild Lund og Morten Daae til Politiforum. Under øvelse Barents Rescue hadde de informasjonsansvar på vegne av Vestfinnmark politidistrikt. Foto: Ole Martin Mortvedt Foto: Lars Magne Hovtun S E P T E M B E R t POLITIFORUM t 9

10 nyheter Barents Rescue SAVNET Politiets stabssjefer Stortingsrepresentant Einar Holstad mener Politiets stabssjefer viste manglende engasjement under Barents Rescue. AV OLE MARTIN MORTVEDT Hvor var politidistriktenes stabssjefer, spør Einar Holstad (KrF). Som eneste stortingsrepresentant fulgte han Barents Rescue på nært hold. Stabssjefene burde ha fulgt med som observatører under øvelsen, slik enkelte av eget initiativ gjorde. Jeg synes det vitner om et manglende engasjement for en så viktig rolle. Politiet må bli langt mer synlig i slike spørsmål. Denne øvelsen ville vært en utmerket anledning til å lære. Økonomiske argumenter er ikke et poeng i denne sammenheng, og jeg ønsker å uttrykke at økonomi ikke er akseptabel grunn for å ikke delta som observatør, sier Holstad i en kraftsalve til Politiets stabssjefer. Under briefen første øvingsdag var det tre i forsvarsuniform som ga briefen, mens Politiet satt anonymt i salen. Jeg forventer at det er siste gangen jeg ser at det er militært personell som leder briefer på arrangement som Justisdepartementet arrangerer, sier Holstad som reagerer sterkt på at Politiet setter seg selv på sidelinjen. Ny definisjon av totalforsvaret Tidligere var det Forsvaret og Sivilforsvaret som var definert til å ta seg av totalforsvaret av landet. Holstad viser til at det nå er en ny definisjon, Foto: Kåre M. Hansen Godt samarbeid Hareide fremhever det gode samhvor det er totalsummen av alle ressurser i samfunnet som er totalforsvaret. Og hvor det Politiet i spissen som er å betrakte som totalforsvaret som skal forsvare landet mot terrortrusler, og koordinere og utløse ressurser i katastrofelignende hendelser. Politiet må bli synlig Gjennom lovverket er Politiet pålagt å lede og koordinere den umiddelbare krisehåndtering. Nå må vi settes i stand til å møte samfunnets forventninger til oss, sier politimester Bjørn Hareide. Den norske redningstjeneste er noe vi må ta vel vare på. Den fungerer ubyråkratisk, og har grunnpreg fra den norske kulturen som er tuftet på samarbeid mellom offentlige instanser og frivillige mannskaper, sier Hareide. Under øvelse Barents Rescue i Porsangerfjorden i Finnmark var han leder for Distaff (Directing staff). Distaff var spilleder for hele det enorme apparatet. Som mangeårig politimester for Salten politidistrikt, og derav også leder for Hovedredningssentralen i Nord-Norge, har Hareide en omfattende og tung operativ kompetanse på større redningsaksjoner. Nå er han opptatt av at Politiet settes i stand til å fylle rollen som samfunnet forventer, og som lovverket bestemmer i forhold MISFORNØYD: Hvor var politidistriktenes stabssjefer, spør Einar Holstad. til redningstjenesten og krisehåndtering for øvrig. Være på hugget Politiet har en samordnende og fremtredende rolle på enhver arena som har med redningstjenesten å gjøre. Dette er krevende. Min erfaring ut fra den daglige polititjeneste er at vi ikke har tid til å være der vi skal være. Fordi ressursene ikke strekker til. Skal Politiet være ájour med sine forpliktelser må vi være på hugget. Det innebærer at vi må skjerpe oss, og være mer tilstede der ting skjer i redningsøyemed, sier Hareide engasjert. Han mener at Politiet lett settes på sidelinjen når sentrale avgjørelser tas hvis Politiet ikke er mer bevisst sin rolle på alle nivå av redningstjenesten. Samvirkeprinsippet Den offentlige redningstjenesten er organisert som et samvirke mellom en rekke offentlige etater, private og frivillige organisasjoner. Offentlige etater har plikt til å stille etatens ressurser og personell til disposisjon for redningsledelsen. Gjeldende samvirkeprinsipp er både et prinsipp om plikt til å delta i redningsaksjoner og et prinsipp om kostnadsdekning. 10 t POLITIFORUM t S E P T E M B E R

11 GODT SAMARBEID: Politimester Bjørn Hareide fremhever det gode samarbeidet som har vært mellom ulike deltagende parter. Foto: Ole Martin Mortvedt INTERESSERT KRONPRINS: Skadestedslederen Per Dyrstad ga kronprins Haakon en orientering om situasjonen. arbeidet som har vært mellom de forskjellige deltagende parter under Barents Rescue. Vi klarer å håndtere grenseflatene mellom fagområdene på en god måte. Med Forsvaret, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner, helsevesen, Kystverket og brannvesen har vi klart å dra sammen utrolige ressurser. Og dette viser på en god måte hva som er tilgjengelig når mange gode krefter i samfunnet drar i samme retning, sier Hareide, som mener Politiet alltid vil være avhengig av sterke og gode ressurser i både Forsvaret og Sivilforsvaret, og ikke minst de frivillige organisasjonene. Det er ikke praktisk mulig at en etat sitter på alle ressurser alene, men vi er avhengig av et sterkt og synlig Politi som kan lede. Vi må bli mer synlig, er Hareides budskap. Må øve mer Allerede under øvelsens andre dag var Hareide klar med en tidlig konklusjon. Vi må øve mer i lag hvor Politiets samordnende rolle settes i fokus. Politiet må ta sin lederrolle seriøst. For det er ikke tvil om at vi møter dyktige fagfolk som har forventninger til at det utøves klar ledelse. I situasjoner med store hendelser og menneskeliv i fare, vil en svak ledelse umiddelbart bli avdekket, og andre vil ta ledelsen. Det vil være svært uheldig i forhold til misforståelser og en lite optimal oppgaveløsing. redaktor@pf.no Foto: Ole Martin Mortvedt KREVENDE JOBB: Skadestedsleder Runar Elde hadde en av øvelsens mest krevende jobber. Det er ikke umulig å lykkes som skadestedsleder, men det er en solid utfordring medgir politioverbetjenten. Foto: Lars Magne Hovtun MÅ SYNES: Politiet må skjerpe seg i forhold til å synes i det norske redningsarbeidet. Da må vi også settes i stand til gjøre det som forventes av oss, sier politimester Bjørn Hareide (til venstre i bildet). Under øvelse Barents Rescue var han leder for spillstaben (Distaff). S E P T E M B E R t POLITIFORUM t 11

12 nyheter pleiepenger VILLE JOBBE Politibetjent Svein Tore Bøe levde et liv på skinner. Så ble alt snudd på hodet. TEKST OG FOTO THOMAS BERG I mars 2004 fikk Svein Tore Bøe beskjed om at hans da tre år gamle sønn, Fredrik, hadde fått en ondartet svulst i hodet. Han og kona hadde tatt kontakt med lege allerede to år tidligere, men først flere år senere ble legen enig med familien. Svulsten hadde da vokst seg stor i løpet av disse årene og omfattende behandling måtte til. Både cellegift og stråling har vært benyttet, men det er fortsatt mange utfordringer igjen. I dag går Fredrik i barnehage. Ettersom cellegift fører med seg mange utfordringer ble det besluttet at jeg ikke kunne jobbe. Jeg ble sykemeldt på grunn av situasjonen til Fredrik og fikk utbetalt pleiepenger. Jeg hadde liten lyst til å miste kontakten med arbeidsplassen og forespurte om mulighetene for å gå på jobb de dagene min sønn hadde gode perioder. Jeg fikk da beskjed om at loven var endret fra januar 2004, noe som betydde at jeg måtte velge om jeg ville jobbe 100 prosent eller være 100 prosent sykemeldt. Å jobbe fullt var en umulighet og jeg begynte derfor med pleiepenger, sier Svein Tore Bøe. GLAD GUTT: Sønnen Fredrik er tilbake i barnehagen igjen og pappa Svein Tore Bøe er glad for fremgangen sønnen viser. Risiko På Rikshospitalets barneavdeling traff Bøe en kollega som også hadde sykt barn. Han hadde fått diagnosen i 2003 og han hadde derfor jobbet én dag nå og da og hadde således god kontakt med sin arbeidsplass. I min jobb er jeg avhengig av diverse godkjenninger for å være operativ. Å være godkjent på våpen er ett eksempel. Her har politiet treninger lagt opp i bolker gjennom hele året. Til sammen 40 timer. Det er naturligvis ikke mulig å sende hele korpset på trening samtidig og vi blir derfor delt opp i grupper. Skyteinstruktørene i mitt distrikt har vært svært velvillig og sagt at jeg kan komme akkurat når jeg vil uavhengig av gruppeinndeling, sier Svein Tore Bøe. Problemet er at når Bøe er fullt sykemeldt finnes det ingen forsikring dersom han er uheldig og skader seg under den operative treningen. Det er en risiko han ikke har valgt å ta. Avhengig av hverandre Etter at perioden med pleiepenger var over og sønnen begynte med annen type behandling, var 12 t POLITIFORUM t S E P T E M B E R

13 men fikk ikke lov Bøe klar for å begynne å jobbe igjen. Men siden han ikke hadde fulgt de operative treningene, var ikke godkjenningene gyldig lengre. Hos oss tar det ett år å få tilbake disse. Siden jeg jobber på et lensmannskontor hvor man er avhengig av at alle er operative, vil det kunne medføre forflytning til andre tjenestesteder og til andre oppgaver, forklarer han og fortsetter: Jeg velger å tro at loven ikke hadde til hensikt å lage slike problemer og at det muligens ikke er tatt høyde for at enkelte yrkesgrupper blir uhensiktsmessig rammet. Jeg har tidligere vært i kontakt med Helse- og sosialdepartementet uten at de helt forstod problemstillingen. For meg er det for sent, men dessverre kommer det sikkert noen etter meg som havner i samme situasjon. Det er å håpe at de slipper denne merbelastningen. Dette har selvfølgelig også et økonomisk aspekt, da man kan bli forflyttet vekk fra skifttjeneste og overtidsmuligheter. Jeg har hatt en lønnsnedgang på godt over kr og det merkes selvfølgelig. Flere nedturer I dag er Svein Tore Bøe sykemeldt på grunn av egen helse. På et eller annet sykehus pådro han seg en spesiell type lungebetennelse. Det medførte etter hvert sykehusinnleggelse. Hjemme satt hans andre sønn på syv år og var redd for at han ble helt alene i den store verden. Bøe hadde fått væske i den ene lungen. Da den ble tappet kollapset lungen. Lungen har kommet seg opp igjen, men det har blitt sammengroinger i lungen som hemmer bevegeligheten til overkroppen og som gjør ganske vondt. Den er for sikkerhetsskyld kronisk, men det er mulig en smerteklinikk kan hjelpe. Det er ca et halvt års ventetid, men jeg er ca halvveis nå, sukker han. Av og til tar livet uventede vendinger og det må man bare forsøke å takle. Nå håper Svein Tore Bøe at man kan få et lovverk som ikke gjør ting enda verre for dem som blir rammet av sykdom i familien. En artig problemstilling, svar språkprofessor Finn-Erik Vinje på spørsmålet om hvorfor Politiet ikke skrives med stor P når Forsvarets skrives med stor F. AV THOMAS BERG Det er litt sånn som det er i rettssystemet; tvilen skal komme tillate til gode. I dette tilfellet gjelder det at liten p skal komme stor P til gode. Dermed skal Politiet skrives med liten P, sier Finn-Erik Vinje. Ifølge Vinje har Forsvaret lange tradisjoner med å skrive med stor forbokstav. Mens Politiet ikke har det. Og den kjente språkmannen vil ikke Vinje advarer mot stor P skrive under på en kampanje for at Politiet skal skrives med stor P. Boka skriveregler er klar i sin tale. Politiet skal skrives med liten p, forsikrer Finn-Erik Vinje. Ikke forskjell Politiforum har ikke tenkt å gi seg med den forklaringen og ønsker mer kjøtt på beinet. Men i Språkrådet har pipa en annen lyd. For der er de ikke like sikre i sin sak som det Vinje er: I utgangspunktet bør det vel ikke være noen forskjeller på Politiet og Forsvaret, og derfor mener jeg Politiet må skrives med stor P, sier språkkonsulent Eilov Runnestø i Språkrådet. Kan ikke uttale seg En endring i tilleggsforskriftene, har gjort at Svein Tore Bøe ikke har fått gradering av pleiepenger. I forskriftene om pleiepenger står det følgende: «I begge bestemmelser stilles det vilkår om kontinuerlig tilsyn og pleie, og heller ikke forarbeidene nevner muligheten for graderte ytelser i forbindelse med at barnet kan delta delvis i barnehage/skole. Det er derfor på det rene at det i forbindelse med innvilgelse av pleiepenger ikke vil være anledning til å gradere ytelsen.» Ingen på Trygdekontoret i Råde kjenner saken til Svein Tore Bøe, og kan derfor ikke uttale seg i saken. thomas,berg@politiforum.no

14 Annonse fra EADS, Steria og Netel NORGES NYE NØDNETT: Dekning og sikkerhet viktigst FOTO: MORTEN BRAKESTAD Det er to viktige stikkord for det nye nødnettet staten nå skal etablere: Dekning og sikkerhet! Løsningen må aldri gå på akkord med dekningsgraden eller sikkerheten. Dårlig samband kan bety forskjellen mellom liv og død, sier Sterias Hans-Peter Röder. RÖDER ER OVERBEVIST om at det i dag bare finnes to kommunikasjonsløsninger som oppfyller Stortingets funksjons- og sikkerhetskrav til fulle: Tetraeller Tetrapol-teknologi. Steria er en av tilbyderne til det nye digitale nødnettet i Norge. I ryggen har selskapet blant annet EADS, European Aeronautic Defence and Space Company blålysbrukere på samme nett Nødnettet er et kjempeprosjekt som Justis- og politidepartementet nå har ansvaret for. Etter ti års utredninger kom det formelle startskuddet i slutten av Da vedtok Stortinget å bygge et felles, digitalt nødnett for brannvesen, politi og helsevesen i Norge. Dermed er det gjort klart for anskaffelse av et helt nytt system som skal kunne brukes av personer, hvorav kommer fra blålysetatene. Den landsdekkende utbyggingen er beregnet å koste 3,6 milliarder kroner. Nødnettet skal etter planen stå ferdig senest innen utgangen av Steria er med i konkurransen, gjennom samarbeidet med fransk/tyske EADS og norske Netel AS. EADS er en av Europas største leverandører av kommunikasjonsløsninger. Selskapet har store leveranser på en rekke områder, og står bak Airbus, militære flytyper og våpensystemer. Konglomeratet er tungt inne i både romforskning og telekommunikasjon. Franske Steria har samarbeidet med EADS siden Netel AS, eid av Peab AB, er på sin side ekspert på nettverksplanlegging og utbygging, noe som kreves når mer enn tusen basestasjoner skal settes opp. Optimal dekning og talefunksjon Norge er kanskje sent ute med å realisere et slikt nett, sammenlignet med flere andre land i Europa. En fordel med dette er at vi kan se og lære av hva andre har gjort før oss, sier Röder. Han understreker at Justis- og politidepartementet for øvrig har gjort en kjempejobb med forarbeidet. Stortingsproposisjonen om det framtidige radiosambandet for nød og beredskap er velskrevet og svært godt gjennomtenkt, sier han. For eksempel ser de ikke bare på selve dekningen, men også på kvaliteten på den. Om en ulykke skjer inne i en bygning i Oslo, på t-banen mellom Majorstuen og Nationaltheatret eller i en fjellsprekk på Finnmarksvidda, er kravet entydig: Det må være radiodekning på stedet, og talefunksjonen må være optimal. Röder peker på at Norge utgjør en helt spesiell utfordring. I motsetning til hva svenskene har bestemt, setter norske myndigheter som absolutt krav at tilnærmet hele den norske fjellheimen skal ha dekning. Departementet er også svært opptatt av hvordan nødnettet skal ha optimal dekning til havs, ikke minst på kontinentalsokkelen og i nordområdene. Til en viss grad må systemet da være basert på mobile enheter, altså at fly og båter har det nødvendige utstyret.

15 Annonse fra EADS, Steria og Netel I Sveits er for eksempel mange samband gått sammen i ett. I alpelandet er 25 ulike instanser involverte i nødnettet. Ikke bare brannvesen, politi og sykehus, men også lokale kantoner, spesialsykehus og private vakttjenester, forteller Sterias øverste ansvarlige for dette prosjektet. Tilfellet Torp Det er ingen tvil om at dagens systemer er gått ut på dato og utgjør en stor sikkerhetsrisiko for ansatte i politi og lensmannsetaten. For eksempel har det vært en lang diskusjon om ulovlig lytting på politiradio i Norge. Emnet ble kanskje best belyst i regissør Nils Gaups tv-serie «Deadline Torp», en dramatisering av kidnappingsdramaet ved Torp flyplass i Vestfold. Hendelsen fant sted i Kidnapperne to bankranere kommuniserte med politiet ved hjelp av politiradioen. De nektet å bruke telefonen i boligen de satt i, til politiets fortvilelse. Dermed hadde journalistene som dekket saken full oversikt hele tiden, noe som førte til flere farlige situasjoner. Kidnapperne fikk blant annet vite på svensk radio at huset de satt i var omringet av antiterrorpoliti. Dermed tok de med seg gislene i bil og kjørte mot Torp. På veien sto et helt kobbel av journalister i et veikryss, og fotograferte dem med blits. Slik lød justisminister Odd Einar Dørums kommentar etter å ha sett filmen: «Avlyttingen og publiseringen av de pågående forhandlingene påvirket ikke bare forhandlingene og sikkerheten til gislene, men den må ha vært en enorm belastning for berørte parter.» vist hvor viktig det er for hjelpemannskapene å ha et felles samband som fungerer. I dag har hver nødetat sin egen radiokanal, egen infrastruktur og ulik radiodekning. Det gjør det vanskelig å samordne politi, brann- og helsevesen når større ulykker inntreffer. Nøytral teknologiplattform Myndighetene har valgt å la valget av teknologi være åpent: Det ble tidlig klart at det ville være uklokt å for eksempel kreve Det ligger i ordet at et nødnett er en nødvendig forberedelse for det utenkelige, dessverre. at Tetra-teknologi skulle ligge i bunn. Proposisjonen var klar 1. desember 2004, prekvalifiseringsrunden den 26. april Den endelige innbydelsen ble sendt ut til de kvalifiserte tilbyderne den 3. mai. I begynnelsen av 2006 underskrives kontrakten med den tilbyderen som blir valgt. Samtidig starter en meget intensiv første utbyggingsfase, som vil dekke det sentrale Østlandet. Ut fra erfaringene herfra tas beslutning om den videre utbyggingen i fase 2. Den skal dekke hele landet. Det nye nødnettet skal dekke hele Norge senest i Den menneskelige faktoren Det er en stor teknisk utfordring å gå fra analoge til digitale systemer, sier Röder. Men den største utfordringen er faktisk en annen: Det er den menneskelige faktoren. Hvordan skal man få et svært avansert og mangfoldig nett til å fungere 100 prosent i forhold til de mange etatene og menneskene som skal bruke det? Å endre menneskelig oppførsel gjør du ikke i den første svingen. Derfor er nødnettet en mye større personal- og organisasjonsutfordring enn den tekniske. Selv om de fleste teknologileverandører ikke prioriterer dette aspektet, bør i alle fall de ansvarlige i nødnettprosjektet ha det høyt på agendaen for å sikre en vellykket innføring blant dem som skal bruke systemet. Av Lars Aarønæs Tilfellet World Trade Center Terrorangrepet mot New York den 11. september 2001 er et av de verste og beste eksemplene på hvor viktig et nødnett er. Da et politihelikopter forsto at det første tårnet i World Trade Center var i ferd med å rase sammen, fikk politimenn inne i bygget beskjed over sitt samband om å komme seg ut. Brannmennene hadde ikke fått noen beskjed og fortsatte å løpe oppover. 343 brannmenn døde, mot 22 politifolk. Problemet var at de ikke hadde noe felles nødnett en dyrekjøpt erfaring. Det ligger i ordet at et nødnett er en dessverre nødvendig forberedelse for det utenkelige. Det handler ikke bare om mennesker som går seg bort på fjellet. Det handler også om hendelser som ikke skal inntreffe: Tog som kolliderer, slik vi så i Åsta-ulykken, hurtigbåtforlis som Sleipner-ulykken eller Nokas-ranet i Stavanger. Alle disse tilfellene har til fulle Dette skal nødnettet sørge for Hver etat får eget nett innenfor nødnettet, for sine spesielle behov Nødnettet gir anledning til samtalegrupper på tvers av etater og regioner Mye bedre radiodekning i byer, tettsteder og langs veiene Talesambandet blir avlyttingssikkert Høy talekvalitet, også der hvor det trengs mest: I soner med mye støy Radioapparatene kan brukes til dataoverføring, for eksempel kart, bilder og medisinske data Overgang fra personsøker til toveis radio for deltidsbrannmenn Alarmfunksjon på apparatene bryter gjennom all annen trafikk: Det øker personellsikkerheten, særlig i politiet Mye høyere kapasitet enn dagens ulike nett Høy sikkerhet og direkte kontakt mellom apparater om nettet faller ut i et område Kilde: Stortingsproposisjonen om framtidig radiosamband for nød- og beredskapsnettene, St.p. 1, tillegg 3,

16 Annonse fra EADS, Steria og Netel NORGES NYE NØDNETT Mulige teknologiske løsninger Hans-Peter Röder er overbevist om at det i dag bare finnes to kommunikasjonsløsninger som oppfyller kravene til nødnettprosjektet til fulle: Tetraog Tetrapol-teknologiene. HAN BYGGER DETTE synet på Stortingets krav om testet robusthet og en teknologi som er ferdigutviklet, det vil si at man ikke ønsker å havne i et utviklingsprosjekt. Når man skal vurdere ulike teknologier for kommunikasjon som angår samfunnssikkerhet, er det viktig å huske på en ting: Løsningen må aldri gå på akkord med dekningsgrad og sikkerhet. Høy datahastighet med mulighet for overføring av levende bilder kan ha en viss betydning, men samband og sikkerhet må prioriteres, ettersom det kan bety forskjellen på liv og død, slår Röder fast. FOTO: JOHN NORDAHL Tetrapol Tetrapol ble først og fremst utviklet for kommunikasjon under katastrofer. Tetrapols «fødselshjelper» var det franske gendarmeriet. Systemet ble utviklet av EADS for denne politistyrken, som også har halvmilitære oppgaver. Kravene til systemet var svært høye. Tetrapol skulle tilfredsstille vilkår som gjelder for oppgaver i såkalt Tactical Combat Communication altså kommunikasjon for soldater i en stridssituasjon. Løsningen er spesielt sterk på dekning og sikkerhet i forhold til pris. Beregninger Løsningen må aldri gå på akkord med dekningsgrad og sikkerhet. viser at det trengs ca Tetrapol basestasjoner for å dekke hele Norge. Tetrapol er en standard som i dag brukes i 85 nettverk i 35 land verden over, blant annet i Sveits, Frankrike, Spania, Mexico og Singapore. Sammenlignet med 3G og annen ny, relativt uprøvd teknologi, har Tetrapol i dag lav datahastighet. Dette kan ses på som en svakhet. Men det er likevel fullt mulig å sende for eksempel bilder av etterlyste personer og fingeravtrykk, men ikke levende bilder i full oppløsning. Tilleggsløsninger for «real live video» kan imidlertid enkelt integreres med Tetrapol-teknologi. Tetra Den viktigste konkurrenten er Tetra, en ETSI-standard som opprinnelig ble konstruert for rent sivile oppgaver. Den ble utviklet på midten av 1990-tallet og var basert på en åpen standard for private mobile nettverk som allerede fantes i Europa. Hovedhensikten den gang var at taxiselskaper, parkeringsvakter og andre offentlige tjenesteytere skulle få en felles plattform for kommunikasjon. Det var først senere at man begynte å utvikle applikasjoner for nød- og beredskapsetater. Beregninger gjennomført av «Nødnettprosjektet» viser at det trengs ca Tetra basestasjoner for å dekke hele Norge. Tetra brukes av nødetater i Storbritannia, Nederland og Finland, og vil nå også bli implementert i Sverige. Også Tetra har lav datahastighet. Det foreligger planer om en viss økning i datahastigheten i Tetra versjon 2, men ingen leverandør tilbyr dette i dag. Samfunnssikkerhet og beredskap Tetra og Tetrapol-teknologiene har gjennom mange år bevist sin robusthet og har i dag et referansegrunnlag som er uten sammenligning i nødnettsammenheng, hevder Röder. Et nødnett som er laget for å redde liv, har ikke råd til å ta den risikoen det innebærer å benytte mer umoden teknologi. Det nye nødnettet vil spille en sentral rolle innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. I så måte er det i følge Röder sannsynlig at Forsvaret vil bli en sentral bruker, selv om dette ikke er planlagt initielt. Har man tanker om at Forsvaret skal bruke nødnettet, kan man ikke velge noe annet enn Tetrapol, hevder han. Denne teknologien er designet med sikkerhet i fokus helt fra starten av. Tetrapol-teknologien er i produksjon i NATO i dag, og brukes av blant andre det tyske forsvaret. Også når det gjelder dekning mener Röder at Tetrapol er den eneste løsningen som er god nok i Norge. Tetrapol er designet med tanke på slik typografi som vi har her i landet. Vi kan sammenligne oss med Sveits, og der er Tetrapol brukt i stor grad. Av Lars Aarønæs

17 Annonse fra EADS, Steria og Netel TETRAPOL vår løsning for det nye nødnettet FOTO: BJØRN VESETH EADS (European Aeronautic Defence and Space Company) er et europeisk selskap og verdensleder i markedene for romfart-, luftfarts- og forsvarsprodukter og beslektede tjenester. Selskapet oppnådde i 2004 inntekter på 31,4 milliarder, med rundt ansatte. EADS-konsernet omfatter flyprodusenten Airbus, verdens største leverandør av helikoptre, Eurocopter, samt fellesforetaket MBDA. EADS er fremste partner i Eurofighterkonsortiet og hovedleverandør til Arianebæreraketten, de utvikler det militære transportflyet A400M, og er den største industrielle partneren for det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo. ( Manlio Cuccaro, Vice President Sales, International Business Development, Defence and Communication Systems, EADS Vi gleder oss til å samarbeide med Steria og Netel. Dette er internasjonale partnere som er meget vel forankret i norsk næringsliv og offentlig sektor, og som har praktisk erfaring fra arbeidet med samfunnssikkerhet. Med 85 installasjoner av profesjonelle mobile radiokommunikasjonssystemer på dette området i 35 land, kan EADS bli en sentral og viktig byggesten i den utfordringen norsk samfunnssikkerhet står overfor. Netel er et selskap heleid av Peab, med utbygging av infrastruktur for tele og data som sitt spesiale. Peab er et av Nordens største selskaper innen bygg og anlegg, med ansatte og en omsetning på ca. 20 milliarder kroner. Netel er markedsleder innen bygging av tredjegenerasjons mobilsystemer i Sverige. I Norge har Netel blant annet ansvaret for utbyggingen av GSM-R for Jerbaneverket i samarbeid med Siemens. Kjerne- og nøkkelkompetansen dekker alle aspekter ved og ledelse av store landsomfattende prosjekter. Listen over referanser omfatter navn som Ericsson, Telia, Vodafone, 3GIS, Telenor, Siemens og Jernbaneverket. ( Erling Nilsen, adm. direktør Netel AS Teamet EADS/ Steria/Netel utgjøres av tre internasjonalt forankrede selskap med mange års erfaring i Norge, og med den forståelse og fleksibilitet som kreves for å få nødnettet på plass til rett tid og til ønsket kvalitet. Netels arbeid innen prosjektledelse og roll-out i mange tilsvarende prosjekter har gitt oss uvurderlig kunnskap i vårt videre arbeid innen norsk samfunnssikkerhet. Steria er et av Europas ledende it-konsulentselskaper med mer enn 9000 medarbeidere i 11 land og en omsetning i 2004 på 8,1 mrd. kroner. Hovedkontoret er i Paris. Omsetningen i Norge i 2004 var 544 mill. kroner, og antall medarbeidere er 280. Steria har vært it-partner til norsk næringsliv og offentlig sektor i mer enn 40 år. Selskapet er stort innen forsvar, politi, justis- og tollsektoren. Det bistår i dag med alt fra it-strategisk rådgivning til drift av tollsystemer, og levering av komplette it-infrastrukturløsninger til samtlige politienheter over hele landet. Kundene omfatter blant andre Direktoratet for sivilt beredskap, Domstolsadministrasjonen, Forsvaret, Kriminalomsorgen, KRIPOS, Justis- og politidepartementet, Politiets data- og materielltjeneste, Politihøgskolen og Tollvesenet. ( Kjell Rusti, adm. direktør Steria AS Dersom samarbeidspartnerne Steria, EADS og Netel får oppdraget med å bygge Norges nye nødnett, vil Sterias rolle være integrasjon på it-siden, spesielt i operasjonsrommene som nettet skal styres fra. Sterias nære og lange samarbeid med politiet innen it, spesielt med integrering av gamle og nye it-systemer, gjør oss vel forberedt for denne utfordringen. FOTO: MORTEN BRAKESTAD OG LARS FOSSUM

18 nyheter NOKAS-saken SPERRET: Ranerne hadde planlagt alt til minste detalj under NOKAS-ranet. Denne lastebilen sperret veien for Politiet. Foto: Politiet Først pepper, så penger Først kom kritikken. Så kom smilet. Frivillige som melder seg til tjeneste under NOKAS-rettssaken får utbetalt 650 kroner pr dag i godtgjørelse. 50 kroner mer enn de som deltok i redningsarbeidet under Tsunamikatastrofen i desember. AV THOMAS BERG Rogaland politidistrikt klarte ikke å få nok frivillige til å stille opp til NOKASrettssaken. Massiv kritikk av det første utkastet angående godtgjørelse førte til at drøftingen skøyt fart. Resultatet endte med det dobbelte og litt til. De som melder seg frivillig for fire uker, vil få utbetalt 650 kroner døgnet fra dag én. De som velger å bli beordret, får 320 kroner de første 14 dagene, deretter 400 kroner de neste 14 dagene og 550 kroner fra dag 29 og utover. Personlig må jeg si at jeg ikke skjønner de som velger å ikke komme på frivillig grunnlag etter at denne avtalen er klar, sier konstituert lokallagsleder i PF i Rogaland, Arild Sandstøl til Politiforum. Over 100 mann Politiet kommer til å stille med over 100 mann under den tre måneder lange rettssaken som starter i Stavanger 19. september. Og allerede 12. september er treningen i gang for dem som skal delta under Norgeshistoriens mest omtalte rettssak. Når arbeidsgiver startet for å forhøre seg om frivillige ville melde seg, hadde de ikke noe pressmiddel. Men når det viste seg at de ikke fikk nok frivillige, ble situasjonen litt annerledes, påpeker Arild Sandstøl. Flere av landets distrikter har nå sagt at de er positive til den nye avtalen og i Oslo anbefaler de medlemmer å melde seg frivillig. thomas.berg@politiforum.no GRATIS TRENINGSVEILEDNING også til deg som ikke er medlem! Tilbudet gjelder ut oktober og kun én gang for ikke-medlemmer. Medlemmer i Politiets Fellesforbund trener på S.A.T.S og Spenst* for kun kroner 250 pr. måned Innmelding skjer direkte på senteret, medlemsbevis fra PF, samt gyldig legitimasjon må fremvises. Prøv S.A.T.S 3 ganger GRATIS Navn:... e-post:... Tlf:...Bedrift:... PF 2: / -05 3: / -05 Gyldig i 2 uker fra første trening. Maks ett kort pr. person. Gyldig til : / -05 2: / -05 3: / -05 * Begrenset antall Spenst sentre, oversikten finner du på pf.no.

19 nyheter nye arbeidstidsbestemmelser Reservetjenesten under press Nå blir det slutt på umenneskelige 50 timers arbeidsøkter for politiansatte. Bedre vern av fritiden er resultatet av langvarige forhandlinger mellom Politidirektoratet og Politiets Fellesforbund. Foto: Henning Hegbom TEKST OLE MARTIN MORTVEDT Nye arbeidsbestemmelser begrenser sammenhengende arbeid til maks 16 timer. Politibetjent Ivar Hellene fra Voss lensmannskontor er godt fornøyd med hva PF har klart å forhandle seg frem til. Han viser til at et av de store kravene fra siste landsmøte nå er oppfylt nemlig å få en bedre avtale for reservetjenesten hjemmevakten som mange i Politiet fremdeles må utføre. Hellene er særlig godt fornøyd med at det i større grad nå tas hensyn til at politiansatte trenger hvile mellom slitsomme arbeidsøkter til alle døgnets tider. Og selvsagt er det bra at vi får bedre betalt for denne arbeidsformen, det er jeg fornøyd med. Men fremdeles er godtgjørelsen for reservetjeneste på dagtid helg for dårlig. Hjemmevakt er fremdeles definert som fritid. Det er litt merkelig å ha fri mens resten av familien stikker til fjells, og jeg må sitte hjemme å passe telefonen. For å passe telefonen mens familien er på en åtte timers fjelltur, får jeg i dag en kompensasjon i underkant av hele 130 kroner, mot 60 kroner tidligere, sier Ivar Hellene en smule ironisk. Sikret 8 timers døgnhvile Nå blir det i hovedsak slutt på først å være på jobb fra klokka 8 15, og deretter ha reservetjeneste klokka Da vil ikke kravet til åtte timers døgnhvile være ivaretatt. Settes det opp slik tjeneste, og man må ut i aktiv tjeneste, må i så fall arbeidsgiver ha satt opp en back-up som kan steppe inn om man har sammenhengende arbeide i mer en 16 timer. Det gjør at vi i større grad nå må operere med to skiftordninger med aktiv tjeneste også utover kvelden. Og i helgene må det være minst fire personer som deler reservetjenesten. Dette blir selvsagt et problem for mindre distrikter som ikke har nok folk til å sette på vaktlista. For å få ei vaktliste til å gå, må vi trolig ha minst 12 politifolk på lista, sier Hellene. Lensmannskontor må ha større bemanning Dette griper rett inn i bemanningsproblematikken, og gir gode argumenter for tjenestesteder som trenger større bemanning. Det er åpenbart at Fürst og Høverstadrapporten nå må revurderes. Politidirektoratet planlegger bemanning ut fra denne rapporten, nå stemmer rapporten ikke lenger med virkeligheten, sier Hellene. Han er ikke i tvil om at vaktdistrikt som ikke har nok av egne folk å sette inn, vil måtte ha ordninger med bistand av nabovaktdistrikt, noe som vil kunne føre til både tre og fire timers venting for publikum. Lavere levealder Det er en alvorlig tankevekker at politifolk har seks sju år lavere gjennomsnittlig levealder enn resten av Norges befolkning. Det til tross for at vi ved opptak på Politihøgskolen trolig har bedre helse enn landsgjennomsnittet. Noen og enhver gjør seg tanker om dette er yrket å bli gam- BEDRE VERN: Ivar Hellene ved Voss lensmannskontor er fornøyd med at det i større grad tas hensyn til ansattes behov døgnhvile i nye arbeidstidsbestemmelser. mel i. Samtidig vet jeg det er viktig at erfarne tjenestemenn utfører operativ tjeneste. Hos oss er det fem ansatte over 50 år som går den krevende reservetjenesten. Vi hadde aldri fått til noen tjenesteliste hvis disse gikk ut av reservetjenesteordningen, sier Hellene. Selv er han 45 år, og merker tøffe vakter på kroppen. Jo eldre vi blir, jo mer merker vi slitasjen. Tidligere i år hadde jeg ei arbeidsøkt på 46 timer i ett avbrutt av 1,5 time i senga. Da gikk det to tre dager før jeg var meg selv igjen, sier den erfarne politimannen. Advarer mot ulike fortolkninger Det er viktig at arbeidsgiver og arbeidstaker har en lik fortolkning av de nye arbeidstidsbestemmelsene. For som han sier: Dette har noe med arbeidsmiljøet å gjøre. Det er arbeidsgiver som tjener aller minst på forskjellige fortolkninger. Blir det for mye uro, fører dette til frustrerte og demotiverte medarbeidere. Politiet er vant med klare retningslinjer. Uklarhet vil ikke føre noe godt med seg, hevder Hellene, og legger til: Jeg vil oppfordre de lokale arbeidsgivere og tillitsvalgte så langt det er mulig å utarbeide tjenestelister som gir minst mulig rom for tolkninger og skjønn. Det er nødvendig for å hindre uro på arbeids plassen, sier Hellene. redaktor@pf.no S E P T E M B E R t POLITIFORUM t 19

20 nyheter fangetransport Galt å konkurranse Lokallagslederne i Søndre Buskerud, Telemark og Vestfold mener fangetransport er en politioppgave og ikke bør utføres av private vekterselskaper. For sju millioner kroner hevder Politiet at de gjør jobben bedre selv. AV THOMAS BERG Prøveordningen om at private vekterselskap skal utføre fangetransport, skal evalueres i september. Da vil Politiet få et svar på hvordan fremtiden vil se ut når det gjelder fangetransport. Dagens prøveordning gjelder frem til oktober Politiets Fellesforbund Telemark, Vestfold og Søndre Buskerud, mener at prøveordningen med vaktselskap som utfører fangetransport ikke utnyttes optimalt. Lokallagslederne Jan Magne Hagen i Søndre Buskerud og Jone Blikra i Telemark mener bestemt at Politiet må få mulighet til å levere tilbud på såkalte anbudskonkurranser på fangetransport, hvis det blir bestemt at fangetransport skal privatiseres. Dette er oppgaver som Politiet kjenner godt og som vi har gjort i mange år. Dessuten har vi både kjøretøy og nett som kan brukes til fangetransport, mener Jone Blikra. Vår jobb I prinsippet mener vi det er galt å konkurranseutsette bruk av makt. Når vi har det formelle ansvaret, bør dette henge sammen med at vi også utfører tjenesten, mener Jan Magne Hagen i Søndre og Jone Blikra. Årsaken er at oppgaver som egentlig er forbeholdt Politiet nå blir privatisert. Foto: Ole Martin Mortvedt Vi mener at ressursene kunne vært mer fleksibelt utnyttet dersom vi var tilført midlene til fangetransport. De samme personene som kjører fangetransport kunne avlastet som blant annet arrestforvarere. Det er ikke tvil om at disse gjøremålene var en merbelastning i en ellers hektisk hverdag, og at mange av våre medlemmer ser det som en fordel å slippe transportene, sier Jan Magne Hagen og lokallagsleder Per Holt i Vestfold. Det trenger ikke å være tre-års høyskoleutdannede politifolk som tar disse transportene internt i politiet. Vi ønsker å videreføre modellen fra blant annet Oslo, der man ansetter sivilt personell i politiet for å ta disse transportene. Det gir oss fleksibilitet, presiserer Jone Blikra. Risiko Ansvarsforholdet er regulert på den måten at det er Hafslund som har ansvaret for arrestantene under LOKALLAGSLE- DERE: Jan Magne Hagen (t.v), Jone Blikra og Per Holt mener Politiet må få mulighet til å levere tilbud på såkalte anbudskonkurranser på fangetransport, hvis det blir bestemt at fangetransport skal privatiseres. transporten og fremstillingen. Politiet har ansvar for å sile ut risikofanger i henhold til instruks hvor dette er nærmere spesifisert tre nivåer på risiko, lav, middels og høyrisiko. Sistnevnte tar Politiet selv. Det er Politiet selv som vurderer risikoen. I praksis betyr dette at det er Hafslund som tar kremjobbene, mens vi må ta de vanskeligste og farligste fangene, sier Jone Blikra. For 2005 er det satt av sju millioner kroner, som skal dekke transportene. Dette innebærer også at hver enkelt transport blir registrert og kostnadsberegnet. Vi vet ikke hvilke lønns-og arbeidsvilkår vekterne jobber under. I oppstarten var det 25 personer knyttet til virksomheten. Da var det kun seks faste, sier Jan Magne hagen, og får støtte av Jone Blikra. Evaluering i september I løpet av september skal Politidirek- 20 t POLITIFORUM t S E P T E M B E R