Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo

Transkript

1 ÅRSMELDING

2 Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Kirkens Bymisjons visjon er at menneskene i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Denne visjonen springer ut av troen på Gud som livets og kjærlighetens kilde, og på ethvert menneskes unike verdi. Dette er en grunnleggende drivkraft i vårt arbeid. Vi fastholder at mennesker er like mye verd, men ulike. Vi vil et samfunn der ethvert menneske blir møtt med respekt og forventning. Respekt for hvem vi er og forventning til hva vi kan. Ingen er bare det du ser. Kirkens Bymisjon vil søke ressurser og muligheter, og bidra til å utløse livsmot og mestringsevne der mennesker sliter. (Fra Kompasset strategidokument for Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo ) Verdidokumentet som legger grunnlaget for Bymisjonens virksomhet beskriver verdiene som vi ønsker at vårt arbeid skal være preget av : Verdighet Fellesskap Rettferdighet Solidaritet Barmhjertighet Håp og tro Kirkens Bymisjons oppdrag kan samles i ordene avdekke, lindre og forandre. Vår oppgave er både å avdekke nødens årsaker, lindre smerte og arbeide for en bedre og mer rettferdig hverdag i bysamfunnet. Noen fakta om Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (SKBO) Etablert i ansatte i hele og brøkdelte stillinger (+ 170 sommeransatte v Hudøy feriekoloni) 1420 frivillige medarbeidere Ca 40 institusjoner og virksomheter Budsjett for konsernet SKBO 2007: 677,1 mill. Hovedkontor: Tollbugata 3 i Oslo 2 Januar Ros fra statsministeren Bymisjonsåret 2006 starter med at statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale trekker frem blant andre Kirkens Bymisjon innsats for å bygge veier inn til fellesskapet. Fungerende generalsekretær Johannes Heggland benytter anledningen til å utfordre statsministeren. Regjeringen bør øke sosialhjelpen slik at det er mulig å leve av den, sier han til Dagsavisen. Ny generalsekretær! Sturla Johan Stålsett blir ansatt som Helen Bjørnøys arvtaker som generalsekretær i organisasjonen. Mediene kappes om å intervjue han og presenterer Stålsett som frigjøringsteolog og rockemusiker. - Jeg har alltid vært opptatt av møtestedet mellom kristen tro og radikalt samfunnsengasjement. Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven, sier Stålsett. Februar Nytt hus for skjeve liv I begynnelsen av februar åpner boligtilbudet

3 Ingen til overs IIngen er bare det du ser. Det er et refreng i Kirkens Bymisjon. Gode refrenger skal gjentas. Det gjør vi gjerne også her, når vi ser tilbake på arbeidet i Det er egentlig ganske opplagt, og ganske radikalt. For det handler ikke bare om at den rusavhengige ikke er så hjelpeløs som noen skal ha det til, eller at den dresskleddes liv ikke går så glatt på skinner som det kan se ut som. Det handler ikke bare om synlige og usynlig utslåtte i samfunnet vårt. Det stikker dypere. Vi mennesker er hemmeligheter, mysterier på to bein. Det gjelder oss alle. Vi er mer enn vi aner. Vi har flere krefter, flere muligheter, flere ressurser enn vi kanskje visste om, eller turte å tro.det betyr at ingen fortelling om oss kan bli den ene, sanne fortellingen om hvem vi dypest sett er. Ingen diagnose kan plassere oss en gang for alle. Ikke noe språk kan definere oss fullt ut. Vi trenger mange fortellinger. Mange språk. Mange uttrykk. Og likevel har vi bare fått et glimt av det et menneske er. I denne skjultheten, denne hemmeligheten om hvem vi egentlig er, ligger vår verdighet og vår uerstattelighet. Dette er en grunntanke og en grunnverdi i alt det arbeidet vi i Kirkens Bymisjon driver. Ethvert menneske er unikt og uerstattelig. Vi har ikke råd til å ha et samfunn der mennesker brukes opp, stenges ute, eller blir til overs. Vi har ikke en eneste person å miste. Derfor har vi 2006 engasjert oss for tiggere og sultestreikende afghanske flyktninger. Derfor har vi arbeidet for å bedre livskvaliteten for mange som strever med angst, rus og økonomiske problemer. Derfor satser vi på forebyggende innsats for barn og unge, og på helsefremmende arbeid av og blant innvandrerkvinner. Derfor har vi også i år videreutviklet kulturarbeidet i eldreomsorgen. Derfor tenner vi lys på Møtestedet og feirer gudstjeneste midt på Oslo S, så Ord og sakrament kan deles ut til alle som vil motta. Har vi hatt gode resultater? Ja, vi har hatt gode resultater. Men hva er gode resultater i Kirkens Bymisjons arbeid? Det er resultater som måles på mange plan. Ikke bare i kroner og øre, antall pasienter behandlet, eller antall gode gjerninger gjennomført. Gode resultater i vårt arbeid er først og fremst menneskers opplevelser av å bli sett, bli hørt og bli møtt med respekt. Styrket livsmot. Fornyet tro på egenverd og egne krefter. Gylne øyeblikk av fellesskap og livsglede. Opplevelser av å være til nytte, ha en oppgave, bety noe for noen. Glimt av overbevisning om at livet er verdt å leve, at noe kan bli annerledes, og at ingen er eller skal være til overs i byen. Slike resultater kan vi bare til en viss grad rapportere om. Også på den måten kan vi si at det viktigste unndrar seg vårt blikk og vår beskrivelse. Sturla J. Stålsett Generalsekretær Gode hus for skjeve liv i Schandorffsgate 4. Huset er et permanent tilbud til personer med dobbeltdiagnoser og skal ifølge prosjektbeskrivelsen romme både aktiv rus og pågående galskap. Huset kommer i stand gjennom et samarbeid mellom Kirkens Bymisjon, Oslo Kommune og Husbanken. Avtale med NorgesGruppen Direktør i NorgesGruppen Sverre Leiro og konstituert generalsekretær Johannes Heggland signerer en samarbeidsavtale for Målet er gjennom felles engasjement å fremme menneskelige verdier, og Kirkens Bymisjon mottar kroner i økonomisk støtte til arbeidet blant dem som har det vanskeligst i Oslo. Millionstøtte til Primærmedisinsk Verksted Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Libe Rieber-Mohn, besøker Primærmedisinsk Verksted i februar og gir 1,5 millioner kroner som støtte til arbeidet med å bekjempe fattigdom i utsatte innvandrergrupper. - Slik jeg ser det, er PMVs virksomhet helt i tråd med dette formålet, sier Rieber-Mohn. 3

4 Alle trenger noen Fakta og tall fra driften i Kirkens Bymisjon Oslo i deltakere, gjester, pasienter og brukere. (Et forsiktig anslag for hvor mange organisasjonen var i kontakt med i 2006) Eksempler fra driften besøk av 4000 personer på kafeen Møtestedet: middager telefoner til Kirkens SOS, 3300 kriseepostbesvarelser. 710 personer har deltatt i grupper ved Primærmedisinsk verksted 720 personer har vært tiltaksansatte gjennom arbeids markedstiltakene i Unikum-indico 91 brukergrupper har brukt Batteriet - servicekontor for selvhjelp mot fattigdom Gatejuristen har hatt 328 saker 1391 personer deltok i SKBOs rusbehandlingstiltak. 900 personer, hiv-smittede og pårørende hadde kontakt med Aksept. 414 personer og familier deltok i FORUS sine åtte avdelinger/enheter med forebygging for barn, unge og familier. ca 2500 personer har vært deltakere ved SKBOs eldresentra 835 ulike kvinner fra 37 ulike nasjoner var i kontakt med Nadheim kvinnesenter (tiltak blant kvinner i prostitusjon). 31% var norske 4160 besøkende deltok ved de ukentlige hverdags messene i Tøyenkirken, Bymisjonssenteret 4 Mars Kirkens Bymisjon avvikler hjemmetjenesten I en treårig prøveperiode har Kirkens Bymisjon tilbudt hjemmehjelpstjenester i bydel Nordstrand på oppdrag fra Oslo kommune, men i mars bestemmer organisasjonen seg for ikke å forlenge samarbeidet. Bymisjonen mener eldretilbudet i Oslo er blitt dårligere, og at dagens tjenesteordning åpner for aktører som vil tjene ekstra på å tilby kostbare tilleggstjenester. Minnes de døde Hver gang noen dør som følge av narkotikabruk, er det en stor tragedie for alle som er berørt. Derfor arrangerer Kirkens Bymisjon og flere andre organisasjoner og etater minnegudstjeneste i Oslo Domkirke med fakkeltog til Jernbanetorget. Der tenner pårørende og berørte sine lys. 195 personer døde som følge av narkotikabruk i Norge i 2006.

5 Ny ledelse - nye planer - nye tider Kirkens Bymisjon driver et bredt diakonalt arbeid gjennom sine ca 40 virksomheter og prosjekter i Oslo-området. På de neste sidene viser vi noen av hovedtrekkene i fagavdelingenes utvikling i året som gikk var det spennende året etter 150års - jubileet i Kirkens Bymisjon. Den forrige generalsekretæren forlot organisasjonen i 2005 og ble miljøvernminister. Ny leder ble tilsatt, mye nytt skulle skje og veien videre stakes ut. Året ble preget av fornyelse med ny generalsekretær og intenst arbeid med nye strategiplaner for hele organisasjonen. Sturla Johan Stålsett, den nye generalsekretæren tiltrådte i april, og gikk straks inn i det pågående arbeidet med den nye strategiplanen for Kamp mot eksklusjon Det nye strategidokumentet Kompasset ble vedtatt av styret etter en langvarig prosess med drøftinger og innspill fra alle nivåer i organisasjonen. De mest påtrengende utfordringer for vårt diakonale arbeid i byen blir her identifisert som ulike former for eksklusjon og opplevelse av negativ avhengighet. For å møte disse utfordringene blir det avgjørende å rette innsatsen mot tiltak som fremmer solidaritet og bygger inkluderende fellesskap. Det grunnleggende strategiske valg som foretas er fortsatt å arbeide i bredden. Utfordringene krever innsats på mange ulike områder, og i hele spekteret fra avdekking og forebygging, til umiddelbar lindring og langsiktig behandling. Kompasset framhever tre særlige fokusområder for den kommende perioden: 1. Kompetanse- og kvalitetsutvikling 2. Kultur som ressurs og rikdom, og 3. Globalt perspektiv. Dokumentet munner ut i ti ulike strategier/innsatsområder som SKBOs arbeid styres etter fra Strategiprosessen avdekket et behov i hele organisasjonen for å arbeide mer- og utveksle flere erfaringer på tvers av avdelinger og virksomheter. I organiseringen av de nye planene er det derfor lagt opp til tverrgrupper som skal koordinere slik utveksling. I arbeidet med Kompasset ble det også gjort en gjennomgang av avdelingsstrukturen i SKBO. Ved årsskiftet var det tegnet et nytt organisasjonskart. Organisasjonen gikk inn i et nytt år med fortsatt tre avdelinger, men der enkelte virksomheter har fått ny plassering, organisert etter faglig sammenheng og oppdrag. En ny avdeling har fått navnet Mangfold & oppvekst. (se organisasjonskart på side 22) Aldring og kultur Omsorgsmeldingen med bymisjonseksempel Aldring & kultur har i en årrekke hevdet verdien av bruk av kultur i eldreomsorgen. Regjeringens omsorgsmelding som kom høsten gir dette perspektivet et tydelig fokus og tar frem eksplisitt Aldring & kultur`s prosjekt Musikk i livets siste fase for å anskueliggjøre tema. Avdelingen ble invitert og bidro også med foredrag på tema da regjeringen lanserte omsorgsmeldingen i Folkets Hus. Aldring & kultur anser med dette at mange års målrettet pionerarbeid med fokus på kulturens betydning i eldreomsorgen har nådd frem til beslutningstakerne. Brukervalg i hjemmetjenesten avsluttet Kirkens Bymisjons virksomhet med privat hjemmehjelpstjeneste ble avsluttet i Erfaringene fra over tre år som tilbyder av private hjemmehjelpstjenester på Nordstrand har vært spennende, April Slår alarm om avrusningstilbudet Bymisjonsledere er blant dem som slår alarm om en planlagt reduksjon av avrusningstilbudet i Oslo sommeren Det var lagt opp til at minst to av avrusningsstasjonene skulle ha sommerstengt på grunn av ferieavvikling. - Vi vil presisere at en drastisk reduksjon i avrusningstilbudet i juli, dersom dette skulle være tilfelle, etter Kirkens Bymisjons oppfatning neppe vil kunne gjennomføres uten at liv og helse settes i fare, sier konstituert generalsekretær Johannes Heggland. Velkomstmesse for Stålsett Den nye generalsekretæren, Sturla Stålsett, begynner i arbeidet etter påske og blir tatt imot med en velkomstmesse i Tøyenkirken. Stålsett holder prekenen og advarer mot krefter som vil lukke dørene inn til kirka og samfunnet for visse grupper mennesker. Mai Natthjemmet på Holmenkollstafetten Iført t-skjorter med påskriften Vi er best om natta setter de ansatte på Natthjemmet sitt preg på Holmenkollstafetten. Laget deltar i klassen Mosjonslag med mest kvinner Den fysiske formen på løperne er absolutt varierende, men når laget samler seg til god og sosial lunsj etter endt løp, er likevel konklusjonen entydig: Dette gjør vi hvert år! 5

6 viktige og nyttige for Aldring & kultur. Gjennom dette arbeidet har vi fått et unikt innblikk i hjemmeboende eldres ofte skjulte og svært vanskelige livssituasjon, og Bymisjonen var på slutten den største private aktøren i bydelen med over 120 brukere. På tross av dette besluttet Kirkens Bymisjons styre etter en grundig intern prosess å ikke legge inn nytt tilbud på brukervalgt hjemmetjeneste da kontrakten med Oslo kommune gikk ut Beslutningen var en politisk/faglig markering mot rammebetingelsene i anbudsutlysningen fra Oslo kommune i forbindelse med at brukervalg ble utvidet til hele byen. Det ble umulig å gå god for et tilbud vi vurderte å ligge under et verdig og rettferdig nivå for brukerne. Beslutningen ble tydelig markert med kronikk i Aftenposten og fikk god oppmerksomhet i mediene. Kvalitetsarbeid kvalitetsrevisjoner Aldring & kultur har de senere årene jobbet systematisk og bevisst med kvalitetsarbeid på virksomhetene. I 2006 fikk vi de første eksterne vurderingene av dette arbeidet gjennom omfattende kvalitetsrevisjon fra bydel Gamle Oslo ved St.Halvardshjemmet og Vålerengen bo- og servicesenter. Begge sykehjemmene fikk svært gode tilbakemeldinger etter revisjonene og ble en bekreftelse for avdelingen at vårt kvalitetssystem Kolibri tilfredsstiller eksterne krav. Blant byens beste I en brukerundersøkelse om kvalitet i sykehjem i regi av Oslo kommune ble Paulus sykehjem kåret til byens nest beste sykehjem i Minner for livet Prosjektet Minner for livet ble avsluttet i Aldring & kultur har her fokusert å igangsette og å utprøve ulike erindringstiltak i demensomsorgen. Idèboka Minner for livet er et konkret resultat av erfaringene fra prosjektet. Boka gir bakgrunnsstoff til tema og tips om konkrete tiltak for å styrke erindringsarbeidet blant demente. Boka vil være nyttig for både pårørende og ansatte i omsorgsyrker. Arbeidsmarkedsbedriftene Unikum AS Indico Produkter AS Bedriftene tilbyr et komplett tilbud innen attføring og sysselstetting gjennom opplæring i omsorgstjenester, servicetjenester tilknyttet Stiftelsen Kirkens Bymisjons sykehjem kantine/catering, lagringstjenester, transport, distribusjon, montering, pakking og grafisk etterarbeid. I tillegg kommer forskjellige kurs som norsk for fremmedspråklige og jobbklubb mm., i forbindelse med attføring. Nytt av året er arbeidstrening innenfor jordbruk, skogbruk og dyrehold på Bogstad Besøksgård i Oslo. Bedriften har samarbeidsavtale med NAV Arbeid, og er administrativt underlagt NAV Arbeid Oslo Sentrum. Totalt 725 personer har fått et tilbud gjennom bedriftene i Egne oppdrag Selvhjelp mot fattigdom Kamp mot fattigdom var et av gjennomgangstemaene for bymisjonsarbeidet i Selvhjelpssenteret Batteriet levde på overtid som prosjekt i nesten hele 2006, før det på senhøsten ble slått fast at Batteriet skal fortsette, som et statlig tiltak drevet av Kirkens Bymisjon, og med fordoblet driftsramme for 2007 i forhold til tidligere år. Endring i prostitusjonstiltak Nadheim har i 2006 hatt en intern organisasjonsgjennomgang, for å tilpasse seg endringene i prostitusjonsmiljøene i Oslo. Det har de siste årene vært en markant økning av antall utenlandske gateprostituerte i Oslo, og dette krever en annen tilnærming. Det oppsøkende arbeidet ved Nadheim er nå delt inn i to team, hvor ett jobber med de utenlandske kvinnene, mens det andre hovedsakelig jobber med de norske kvinnene. 6 TV-dokumentar fra Aksept I mai starter opptakene til en NRK-dokumentar fra Aksept - senter for alle berørt av hiv. Redaksjonen følger hverdagen til tre brukere for å vise hvordan situasjonen for hiv-smittede har endret seg siden viruset først ble kjent i Norge for 20 år siden. Journaliststreik forsinker opptakene, men det sterke og rørende programmet blir likevel klart til sending i forbindelse med Verdens Aidsdag i desember. Dugnadsånden lever på Hudøy Under mottoet Vi gjør det for unga drar 17 personer fra St.Hanshaugen frivillighetssentral til Tjøme i Vestfold for å gjøre Hudøy feriekoloni klart til sesongen. Sjelden har så mange døde fluer blitt feid bort på så kort tid! En måned senere inntas sommerøya av 1400 sommerglade barn.

7 Styrket Primærmedisinsk verksted PMV er Kirkens Bymisjons senter for helse, dialog og utvikling i en flerkulturell befolkning. Senteret fikk for 2006 igjen statlige midler, etter at det i 2005 ble drevet med en grunndrift kun basert på SKBO-midler. For 2007 er det lovet både statsmidler og kommunale driftsmidler Nye virksomheter Bymisjonssenteret Lillestrøm hadde sitt første fulle driftsår i I løpet av høsten ble Arbeidslaget, - en avlegger av Lønn som fortjent etablert. Stovner bydel kontaktet SKBO og inviterte til samarbeid om driften av en frivilligsentral. Planer ble lagt, og sentralen hadde offisiell åpning 14. februar Ny kunnskap om folk som tigger Kirkens Bymisjon er gjennom prosjektet Rett i koppen blant de som nå har god kunnskap om den voksende tiggeraktiviteten i Oslo. Prosjektet la fram sin første rapport høsten 2006, der det bl.a. kommer fram at de fleste norske som tigger er folk som er rusavhengige, de aller fleste er menn som har mistet kontakt med offentlige støtteordninger, og at inntektsformen er relativt ny i det norske bymiljøet. Prosjektet har fortsatt med kartlegging av det utenlandske tiggermiljøet i Oslo. Helse og sosial Boligutvikling Satsing på bolig og bo-oppfølging fortsatte i Det er utarbeidet en idéskisse for Bolig +, som beskriver et bolig- og aktivitetstilbud for østafrikanere med alvorlige psykiske lidelser, økende rusmiddelmisbruk og som har behov for tilrettelagte, tilpassede og bemannede botilbud. Det arbeides videre med prosjektet i Boligtilbudet Schandorffsgate 4, som eies av Bydel St. Hanshaugen og driftes av Kirkens Bymisjon, åpnet i februar. Huset er et tilbud til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk. Huset rommer elleve beboere. Tiltaket har fått mye oppmerskomhet for sitt banebrytende tilbud til mennesker som med mange avbruddserfaringer og opplevelser av utstøtelse fra tidligere boliger. SAFIR (frivilligsentral i russektoren) v/boligskolen vant i november Statens tiltakspris for bostedsløse som deles ut av Husbanken. Schandorffsgate-huset var også en av de fire nominerte til denne prisen. I august dro SAFIRs deltakere og ledere til Lanzarote. Et spennende og målrettet prosjekt med mange personlige seire for folk med rusbakgrunn. Tittelen var Reisen til reisen TV-film om hiv-liv På Aksept ble det laget en dokumentarfilm som ble vist i NRK1 i november. Filmen Et liv med HIV fulgte brukere gjennom en periode på våren og ble et sterkt møte med tre brukere som åpent bidro med livsfortellingene sine. Tillit på russektoren Kirkens Bymisjons virksomheter på rus-sektoren fikk alle forlenget sine avtaler med offentlige oppdragsgivere i Helse Øst RHF og Oslo Kommune, Rusmiddeletaten. Alle erfaringer og høydepunkter fra bymisjonsåret får ikke plass i en kort brosjyretekst. For flere detaljer henviser vi til den enkelte virksomhets årsrapport og til våre nettsider: Juni Bymisjonen involverer seg i sultestreik Sultestreikende afghanske asylsøkerne bosetter seg i telt på domkirkeplassen sommeren 2006 i protest mot vedtaket om å bli sendt tilbake til hjemlandet. Sturla Stålsett og generalsekretær Olav Fykse Tveit fra Mellomkirkelig råd engasjerer seg for å bidra til kommunikasjon og forståelse mellom de streikende og norske myndigheter. Streiken avsluttes etter 26 dager. 900 på Aksepts hagekonsert I slutten av juni samler den årlige sommerkonserten i Aksepthagen øverst på Grünerløkka 900 mennesker til glade og avslappende kveldstimer bak den praktfullt pyntede villaen. Ingrid Bjørnov, Elsa Lystad, Brede Bøe og Silje Neergård er blant artistene som gratis stiller opp for hiv-arbeidet. Krever høyere sosialsatser Langtidsmottakere av sosialhjelp har dårligere helse enn både uføretrygdede og befolkningen generelt, konkluderer forskerne. Derfor 7

8 8 Gode minner forebygger demens. Bassenget ved Engelsborg Eldresenter i Sofienbergsenteret er et sted for gode opplevelser og minner. Her utfolder to frivillige medarbeidere ved Engelsborg seg i bassenget.

9 Minner for livet! Minner for livet. Denne hverdagsfrasen stikker dypere enn vi ofte tenker over. Minnene holder oss i live som personer og fellesskap. Minnene kaster lys eller skygge over dagen i dag, og gir den karakter, gir den mening. Minnene gir oss en forståelse av hvem vi er. Hva da når minnene forsvinner? Eller er der, men er ute av rekkevidde for oss? For personer med demens er det slik, minnene er der inne et sted, men sykdommen har forstyrret tanken, forvirret sinnet og etterlatt minnene i et indre landskap av tåke. Dette er sårbare faser både for de menneskene dette angår direkte og de nærmeste rundt. Den enkeltes verdighet og identitet står på spill, og demens utfordrer vårt samfunn så vel økonomisk som faglig og verdimessig. Vi vet at bortimot 80% av beboerne på sykehjemmene lider av sykdommen og at dette tallet er stigende. Aldring & kultur mener at systematisk og målrettet erindringsarbeid er en av de mest konstruktive måtene man kan møte denne utfordringen på. Det er meningsfullt å erfare at erindringsarbeid øker livskvaliteten til personer med demens og hjelper menneskene rundt til et sannere bilde av den demente. Glemte minner gjenkalles, sanser stimuleres og menneskers identitet styrkes. Erindringsarbeid er arbeid. Hardt arbeid. Livsoppholdende arbeid. Gjenskapende arbeid. Helbredende arbeid. Det er arbeid som krever tid og tålmodighet, og som utfordrer vår kreativitet og oppfinnsomhet. Erindring er et tema som har stor betydning også utover demensomsorgen. Under en studietur til Sør-Afrika i fjor opplevde vi hvordan erindringsarbeid drives blant barn som har mistet foreldrene sine i Aids-epidemien. De lager memoryboxes, minnebokser, der gjenstander, brev lydopptak, bilder blir oppbevart. Ikke bare for å holde i live minnene av de foreldrene som gikk så altfor tidlig bort, men først og fremst for å hjelpe barna å leve videre, å overleve med minnene, på tross av det vonde det inneholdt. Minner for livet. Minner som gir motstandskraft. Det går en linje fra evnen til å huske til evnen til å klare seg gjennom strev og motgang. Kanskje kan det systematiske og faglige erindringsarbeidet i eldreomsorgen være et bidrag også ut i en bredere samfunnssammenheng. Vi lever i en tid som ser ut til å vise symptomer på kollektiv hukommelsessvikt. Vår tid har det så travelt. Vi lever i øyeblikket; men ikke med roen til å være dem vi er, akkurat nå. Snarere drives vi av rastløsheten i aldri å være helt tilfreds i det øyeblikket vi befinner oss i. Alltid hvileløst på vei fremover. Demensomsorgen kan kanskje hjelpe oss å gjenvinne betydningen av historien, den personlige og den vi har felles. Til å se lengre linjer, som gjør det mulig faktisk å være tilstede der vi er her og nå. Dette handler om respekt. Respekt for de liv som har vært levd, de kamper som har vært utkjempet, det daglige strev som har vært nedlagt generasjoner før oss, og som har gjort oss til dem vi er. Erindringsarbeidet i Aldring & kultur handler derfor også om menneskeverd og rettferdighet. Anne Marie Johansen avdelingsdirektør Aldring & kultur arrangerer Batteriet et seminar om temaet. I etterkant av seminaret blir det utformet flere krav til myndighetene, blant annet om at sosialsatsene må økes. Juli Bymisjonsveteran takker for seg Etter over 30 år i Kirkens Bymisjon har Bjørn Dønheim sin siste arbeidsdag som leder av Larkollen Ungdomspsykiatriske behandlingshjem i begynnelsen av juli. Dønheim begynte som praktikant på Larkollen allerede i 1972 og overlevde seks generalsekretærer! Gudstjeneste på brostein Hver søndag kveld fra slutten av juni til slutten av august arrangerer Kirkens Bymisjon utendørs gudstjenester på Jernbanetorget. I løpet av en stille kveldstime blir et hjørne av Jernbanetorget omdannet til kirkerom, og den store torgtrappa fungerer som både kirkesal og galleri. Gategudstjenestene er blant de mest særegne og innbydende innslagene i sommer-oslo. 9

10 10Illustrasjonsfoto fra Ammerud bo- og kultursenter.

11 Danseglede på sykehjemmet Det har igjen vært dansefest i Café Pauline. Bordene ble dekket med hvite duker og deltakerne er som vanlig plassert ved småbord slik at det er lettere å snakke sammen. Felles kveldsmåltid er servert før musikken startet, og stemningen er god. Gruppen Frisk luft fra Enebakk med syvmanns orkester spiller. De har vært her før, og forventningen er stor. Dansegulvet er som vanlig fylt med engasjerte beboere og personale fra første dans. Her vet alle å utnytte tiden, og mange drømmer seg tilbake til gamle dager. I dag spiller alder ingen rolle! Vi ser beboere som danser både med og uten hjelpemidler! Flere i rullestol er også med og svinger seg i takten ved hjelp av et godt grep i en stødig arm. Andre sitter bare og nyter musikken. Når vi etter et par timer avslutter med: La oss leve for hverandre, gjør allsangen at taket nesten løfter seg! Neste morgen møter vi nattevakten som har tatt imot de danseglade kvelden før. Hun forteller om kveldsrunden sin; om hvordan hun holdes igjen for at den ene etter den andre begeistret kan fortelle om nydelig dekkede bord med duk, om drikke fra stettglass, om deilige snitter og om hvor herlig det var å høre musikken eller å få svingt seg! Det tar lang tid hos den enkelte beboer på hvert rom. Kveldsrunden er ikke ferdig før nesten to om natten! Det er ingen som trenger sovemedisin i kveld! Olga Tvedt bymisjonsprest August SAFIR til Lanzarote En gruppe med frivillige, ansatte og brukermedlemmer fra SAFIR reiser til Casas Heddy på Lanzarote. I ett år har de forberedt seg og spart til reisen, et prosjekt de kaller Reisen til reisen. Med seg på turen har de både et filmteam og en journalist fra Aftenposten. De reisendes små og store seirer blir presentert over 10 sider i A-magasinet uka etter. PMV fikk pengegave av Kronprinsparet Kronprinsparet feirer sin fem års bryllupsdag ved å invitere frivillige organisasjoner til fest i Spikersuppa. Foran hundrevis av tilskuere og et stort perseeoppbud får Khadouj Adhdhar (bildet) og Primærmedisinsk Verksted en 11

12 Vi vil kjenne og vise at vi duger! Arbeidsdagene varierer i intensitet, glede, strev, fellesskap og bekymringer. Når noen setter pris på at jeg er der jeg er og gjør det jeg gjør, gir det en god opplevelse.trolig blir jeg også enklere å omgås ved at jeg har denne opplevelsen av å høre til i et arbeid, en daglig aktivitet som både gir og krever. Lønn som fortjent i Oslo sentrum og Arbeidslaget i Lillestrøm er to sysselsettingstiltak som ønsker å vise at mennesker duger, til tross for sider ved livet som kan påføre oss dårlig selvbilde og enda dårligere rykte. I Oslo har Lønn som fortjent holdt på siden Rusavhengige mennesker øker sin selvrespekt og opplevelsen av mestring gjennom lønnsarbeid. Samtidig blir omgivelsenes bilder av den rusavhengige mer nyanserte og menneskelige. Arbeidslaget i Lillestrøm bygger på erfaringer fra Oslo, men har en bredere målgruppe. Romerike Blad skrev på julaften bl.a. dette: Noen slenger innom arbeidslaget en gang i blant. Andre tilhører den harde kjerne. - Jeg kan våkne to og tre ganger i uka og grine fordi det ikke er noe å gjøre, forteller en av dem. Men nå soper han brostein med rett rygg og stor energi. Sigarettsneiper og papir skal vekk. Arbeidstakere i disse tiltakene forteller om en bedre hverdag. Det er både godt og krevende når en plutselig blir sett på som noe annet enn en rusavhengig. Turister kommer bort for å spørre om veien eller hvor de kan kjøpe seg frokost. Møter skjer i en positiv atmosfære. Derfor er disse sysselsettingstiltakene viktige, både for den enkelte deltaker og for byens menneskelighet. Landets rødgrønne regjering følger opp den såkalte arbeidslinja fra sine forgjengere. Det betyr at det viktigste middelet når fattigdom skal bekjempes, er å få folk i arbeid. Kirkens Bymisjons erfaring er at det er viktig å satse for at flest mulig skal kunne motta lønn fra eget arbeid. Men like viktig er det å satse på et mangfold av tiltak og tilbud som gjør at så mange som mulig får delta i en sammenheng der de kjenner at de duger. For mange betyr det fast arbeid. Andre trenger flere lettbeinte sysselsettingstiltak som Arbeidslaget eller Lønn som fortjent. Mange andre trenger å bli satt pris på for den innsatsen de gjør i brukerorganisasjoner, frivillig arbeid, organiserte aktiviteter i mange ulike varianter. Alle trenger inntekt til å leve av. Uavhengig av yteevne på det lønnede arbeidsmarkedet må alle sikres en minimumsinntekt som gir grunnlag for en rimelig levestandard. Den gode følelsen av å duge og bli verdsatt er viktig for alle. Da trenger vi et samfunn som tenker stort og mangfoldig om hva som er arbeid og aktivitet. Johannes Heggland avdelingsdirektør, Mangfold & oppvekst (tidligere Avdeling egne oppdrag) 12 pengegave på kr av Kronprinsparets humanitære fond øremerket et prosjekt blant Oslo-ungdom med innvandrerbakgrunn. Bymisjonen og Røde Kors undertegnet avtale Generalsekretærene Trygve G. Nordby og Sturla J. Stålsett møtes på Gartnerløkka nettverkshus og signerer en avtale om å fortsette samarbeidet mellom Norges Røde Kors og Kirkens Bymisjon. Nettverkshuset på Grønland er i seg selv et eksempel på hvordan organisasjonene samarbeider. - Vi når lenger når vi søker allianser med likesinnede, sier bymisjonsgeneralen. September Kulturmylder på Ammerud Flere tusen mennesker, deriblant Oslobiskop Ole Christian Kvarme, koser seg med danseoppvisning, konserter, fotballturnering, gatekamp, mini-tivoli når Ammerudhjemmet arrangerer Ammeruddagene i samarbeid med bydelen og en rekke lag og foreninger. Med

13 Lønn som fortjent i arbeid. Ammeruddagene flytter vi lokalmiljøet inn og skaper et møtested mellom institusjonen og menneskene i bydelen vår, sier institusjonssjef Øyvind Jørgensen. Ole Paus spiller inn plate på Møtestedet Ole Paus tilbringer tre dager på kafeen Møtestedet sammen med musikere og produsenter for å gjøre opptak til sin nye juleplate Hellige natt jul i Skippergata. Innspillingen omfatter blant annet et liveopptak fra en kveldskonsert for kafeens gjester. - Plata er et forsøk på å hente jula tilbake og omplassere den, til der den hører hjemme, sier Paus, som senere mottar gullplate for salget. 13

14 14 Tigging i norske gater kan være hardt arbeid. (Kvinnen på bildet er ikke identisk med Maria i fortellingen)

15 Maria Maria forteller oss at hun er 40 år gammel rumensk sigøyner og kommer fra en landsby i Transilvania. Maria ble gift da hun var 17 år, men er nå skilt. Hun har tre barn hjemme, to 16-årige gutter og en jente på 5 år som er handikappet. Guttene passer på lillesøsteren når Maria er i Norge. Hun har et hus med to rom i landsbyen. Den faste inntekten hun har hjemme er sosialstøtten på 50 Euro i måneden. Av og til jobber hun i jordbruket. Hun har gått fire år på skolen. Maria har reist i mange andre land for å tigge. Maria sier hun liker seg i Norge. Innreisevisumet til Schengen går ut om to uker, men hun har lyst til å komme tilbake senere. Dette er andre gang Maria er i Oslo. Hun reiste sammen med naboer fra landsbyen og i Oslo leier hun et rom uten bad og kjøkken sammen med 6-8 andre. Hun betaler 80 kroner pr natt. Hun får mellom kroner på hverdager når hun tigger, mens hun i helgene kan få , og da er hun ute flere timer. Hun oppgir at hun holder på fra på hverdager, men at hun i helgene er ute fra Den andre dagen vi møter Maria følger vi henne til legevakten og videre til sykehus etter at hun har fortalt om sterke og langvarige smerter. Hun sier at hvis legene ber henne overnatte på sykehuset ville hun ikke gjøre det, da de andre hun er sammen med vil lure på hvor hun er. Før hun forlater sykehuset får hun en regning på kr Tolken, som er med henne, blir like overrasket som Maria, da ingen i løpet av dagen har informert dem om at undersøkelsene vil koste penger. Hun får en resept på medisinene hun trenger før hun går... Dagen etter møter vi Maria igjen sittende ved Brugata. Hun begynner å gråte når hun forteller at hun ble stoppet på trikken uten billett og måtte betale kr 800 i bot. Hun hadde ikke kjøpt medisinene enda. Når vi møter henne i dagene etter, er hun som regel irritabel og spør oss om hjelp til ulike ting. Hun lurer på hva hun skal gjøre med regningen fra sykehuset, og sier at dette ikke hadde skjedd hvis hun ikke hadde dratt til Ullevål. Hvorfor kan ikke dere, som kommer fra kirka, ha en kollekt i kirka for meg?, spør hun oss. Noen få dager etter ser vi Maria igjen. Nå har hun flyttet ut av den leiligheten hun sov i fordi hun må spare de pengene hun brukte på overnatting. Hun sover nå sammen med noen andre som heller ikke har råd til å sove innendørs. Henvendt til tolken sier hun: Du vet jo at det media sier ikke er sant, du som er fra Romania. Jeg er sikker på at du er her fordi du ikke har et godt liv i Romania, men fordi du har en god jobb her. Skulle ønske jeg hadde en jobb her også. Jeg er flau over å tigge, men jeg har ikke andre muligheter, jeg kan jo ikke språket. Dagen før minibussen skulle komme for å bringe en gruppe hjem til Romania, treffer vi Maria igjen. Hun sier at hun ikke har råd til å kjøpe noe. Vi spør om hun har spurt noen av de andre om hjelp og hun sier nei. Vi lurer på hva hun har gjort med sykehusregningen, og hun svarer: Ingenting. Hun virker nedstemt og lei seg. Dagen etter er det flere som drar tilbake til Romania fra Oslo, deriblant Maria. I begynnelsen av desember ser tolken henne igjen i Oslo sentrum. Hun er tilbake etter 4-5 uker hjemme i landsbyen sin. (Utdrag fra rapporten Folk fra Romania som tigger i Oslo av Hildegunn Brattvåg, prosjektleder Rett i koppen ) SKBO staker ut kompasskursen Styret i SKBO vedtar det nye strategidokumentet Kompasset som staker ut kursen for organisasjonens arbeid i perioden Tre fokuspunkter er særlig framhevet: Kompetanse/kvalitet, kultur som ressurs og rikdom - og det globale perspektivet. Gatekapellet erstatter Domkirken Oslo Domkirke, Kirkelig Fellesråd i Oslo og Kirkens Bymisjon åpner et nytt gatekapell på Domkirkeplassen. Kapellet skal vikariere for Oslo Domkirke i de tre årene det tar å renovere kirka. Initiativtakerne håper det enkle og gatenære gudsrommet skal føre til at nye mennesker tar seg en tur innom kirka. Setter tigging på dagsorden Prosjektet Rett i koppen, som kartlegger forholdene blant folk som tigger i Oslo, legger frem sin første rapport og blir bredt omtalt i Dagbladet og Østlandssendingen. En av bommerne uttrykker til Dagbladet tilfredshet over at en slik rapport viser at de blir hørt direkte og ikke bare gjennom eksperter som tror de vet... 15

16 Tverrfaglig rusbehandling Med rusreformen fra januar 2004 overtok staten ved de regionale helseforetakene det tidligere fylkeskommunale ansvaret for behandling av mennesker med rusmiddelproblemer. Rusbehandlingen som forvaltes av helseforetakene er forankret i helselovgivningen og er en del av spesialisthelsetjenesten på linje med somatikk og psykisk helsevern. Kirkens Bymisjon er innlemmet i dette tjenesteområdet ved A- Senteret, Mørk Gård, Origosenteret og Veslelien. Vår nye tilhørighet innebærer nye krav til vurdering av henvisninger, diagnostisk utredning spesielt med henblikk på psykiske lidelser, fortløpende dokumentasjon og evaluering av pasientenes behandlingsforløp, bruk av individuell plan, ivaretakelse av pasientrettigheter, brukermedvirkning og legemiddelhåndtering. Videre er vi pålagt å ha en internkontroll som sikrer at de ulike kravene etterleves. Selv om vi etter rusreformen har videreutviklet våre kvalitetssystemer, er det et stykke igjen før våre behandlingstilbud tilfredsstiller mer enn bare minimumskravene til forsvarlighet. Dette underbygger den prioriteringen som kompetanseutvikling har fått i Kirkens Bymisjons strategiske planer. I dette arbeidet vil vi videreutvikle vår kunnskap innen de ulike fag. Vår kompetanse vil imidlertid ha begrenset bruksverdi hvis den ikke også handler om vårt engasjement; hvorvidt behandling virker er i stor grad avhengig av pasient -behandlerrelasjonen og troen på metodene våre. En opplevelse av at vårt oppdrag inngår i en meningsfull sammenheng, kan hjelpe oss til å fastholde et slikt engasjement. Vår kompetanseutvikling vil derfor også dreie seg om Kirkens Bymisjons verdigrunnlag, kultur, motivasjon og språk. En slik kollektiv kompetanse vil bidra til å bevare gode fagmiljøer. Dette kan være avgjørende for nødvendig rekruttering av medisinsk og annet helsefaglig personell, som er et knapphetsgode innen vårt felt i dag. Våre pasienters rettigheter og behandlingsbehov krever at vi fortsetter arbeidet med å tilpasse oss helselovgivningen. Rusreformen innebærer imidlertid ikke at medisinske og helsefaglige tilnærminger skal erstatte det faglige grunnlaget vi tok med oss inn i spesialisthelsetjenesten; det skal suppleres. I tråd med dette har vårt nye tjenesteområde fått betegnelsen tverrfaglige spesialiserte tjenester til rusmiddelmisbrukere. Dette innebærer en erkjennelse av at rusrelaterte problemer må behandles ut fra sosialfaglige, medisinske og psykologfaglige tilnærminger. Vi har derfor et godt utgangspunkt for å videreføre den relasjonelle rusbehandlingen, noe som er nødvendig for at pasientenes egne målsettinger, samarbeidsmåter og historier skal bidra til å styre behandlingsprosessen. Rusfeltet er i dag preget av en søken etter en meningsfull og hensiktsmessig integrasjon av ulike faglige tradisjoner. Kirkens Bymisjon håper å kunne bidra videre i denne spennende prosessen på en konstruktiv måte. Gro Thoresen Konstituert avdelingsdirektør Helse & sosial Oktober November 16 Holmenveien 7 flytter og bytter navn I midten av oktober flytter Bymisjonens korttidstilbud til rusavhengige, Holmenveien 7, til Bergensgata 1 på Bjølsen. Der blir de naboer til A-senteret. I samme moment bytter institusjonen navn til H7 - korttidstilbud til rusavhengige. Bymisjonen blir sporty Kirkens Bymisjons spreke håndballdamer innleder sesongen i bedriftsserien med seier mot BI. Omtrent samtidig starter en gjeng ansatte opp fotballtrening i Vallhall etter initiativ fra den nye generalsekretæren. Og vips er Bymisjonen blitt en mer sporty organisasjon. Arbeidslaget startet opp i Lillestrøm I begynnelsen av november blir områdene rundt Lillestrøm stasjon feid og ryddet av deltakerne på det nye tiltaket Arbeidslaget. Tiltaket gir rusavhengige mulighet til å tjene penger gjennom et ærlig dagsverk. Mens mange anser samfunnets frie fugler, rusbruke-

17 Trivselsøyeblikk fra Mørk Gård behandlingsinstitusjon. Foto: Merethe Wessel-Berg 17

18 18

19 Anstrøk av gull I stua på Aktivitetshuset Prindsen ble det i desember avduket et helt nytt kunstverk. Bildet måler 2 x 1.40 meter og består av 24 kvadratiske plater. Annenhver rute har et motiv som er hentet fra bilder tatt i botanisk hage, og deretter malt av brukerne. Mellom hver malte rute står en ensfarget plate som skaper både rom og samhørighet, og som gir en helhet til bildet. I tillegg har hvert bilde fått tilført et lite anstrøk av bladgull, som også blir et slags gjennomgangsmotiv for de individuelle platene. Kunstverket er dermed både variert og samlende på en gang, og kan tolkes som et uttrykk for hverdagen på huset og for menneskene her. Noe som gjør at det nye kunstverket i stuen vår virkelig kommer til sin rett med alle sine farger og uttrykk, er de nøytrale kvadratene som danner pusterom mellom de malte flatene. De gir både ro og rom, gir øynene hvile og gjør det som er spennende mer synlig. Oppmerksomheten blir ikke avledet til neste motiv, selv om øynene stadig blir forført mot nye bilder. Samtidig søker man hele tiden å ta bildet innover seg i sin helhet. Uten de nøytrale flatene er det ikke like enkelt å oppdage og sette pris på detaljene i hvert individuelle bilde, eller se anstrøkene av gull som trolig finnes i hverdagene våre bare man tar seg tid til å kjenne etter. Noen dager kan nok dette virke vanskelig; noen dager fortoner det meste seg som kaos, og å se noe vakkert, samlende eller meningsfylt i tilværelsen kan virke som en umulig oppgave. Slikt sett fungerer Aktivitetshuset som et pusterom og et slags fristed for våre brukere. Klarer man å få ting litt på avstand, klarer man å skape ro og rom mellom slagene, kan man kanskje ane litt mer av livets kollektive, sammensatte kunstverk. Her på Aktivitetshuset har vi opplevd hvordan enkeltdelene er med på å skape en helhet og at helheten blir større enn summen av delene. Og alle enkeltdeler er like viktige. Bjarne Midttømme, daglig leder, Aktivitetshuset Prindsen i Storgata re og andre som søppel, er det nettopp disse som nå påtar seg jobben med å fjerne andres søppel. Denne dobbeltheten synes jeg både er litt morsom og tankevekkende, sier prosjektleder Ole Jacob Flæten til Romerikes Blad. Tigging på utstilling Et tallrikt oppbud av journalister fra tv og radio tar turen til Norsk Folkemuseum og åpningen av Kirkens Bymisjons tiggerutstilling i slutten av november. Flest mikrofoner rettet mot seg får Knut Løvli, en person som kjenner både Bymisjonen og tiggermiljøet godt. - Husk at de som tigger, ikke stjeler lommeboka di, sier han. Bymisjonen kjemper for asylbarn Kirkens Bymisjon, Redd Barna, og 11 andre frivillige organisasjoner mener norske myndigheter svikter barn som lever i norske asylmottak og foreslår i en rapport å la barnevernet overta omsorgen for barna. Utvalget ønsker også å bruke 300 millioner kroner ekstra for å oppgradere asylmottak, tilsette flere ansatte og bedre tilsynet etter fylte 18 år. 19

20 Økonomi Konsernet Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo har i 2006 brukt ca kr 615 mill. til formålet (se aktivitetsregnskapet) og ca kr 9 mill. til administrasjon. Brutto disponibelt var ca kr 644 mill. Differansen / overskuddet brukes til formålet senere. Inntektskildene i % av totale inntekter Offentlige tilskudd 85% Salgs og leieinntekter 10% Bidrag, kollekter og gaver m.m. 5% Finansinntekter 2% Nøkkeltall konsernet SKBO (i konsernet inngår stiftelser, fond og legater hvor bymisjonen har bestemmende innflytelse) Alle tall er oppgitt i millioner Sum driftsinntekter 669 Sum driftskostnader 651 Driftsresultat 18 Resultat av finansposter 4 Ordinært resultat før skatt 22 Årsoverskudd 21 Sum anleggsmidler 471 Sum omløpsmidler 396 Sum eiendeler 867 Sum avsetning for forpliktelser 68 Sum annen langsiktig gjeld 232 Sum kortsiktig gjeld 134 Sum egenkapital 433 Aktivitetsregnskap Anskaffelse av midler Bidrag, kollekter og gaver 32 Offentlige tilskudd 561 Netto inntekter fra eiendomsdrift 20 Andre innbetalinger 31 Sum anskaffelse av midler netto finansposter 15 - kostnader ved anskaffelse av midler 13 =Brutto disponibelt kostnader til fellesadministrasjon 9 =Disponibelt til formål 636 Kostnader til formål (alle virksomhetene) 615 Aktivitetsresultat 21 Kirkens Bymisjon mottok i tillegg naturalier for ca 3 mill kroner i Pris og ære til SAFIRs Boligskole Deltakere ved Boligskolen på SAFIR mottar Statens tiltakspris for bostedsløse. Av 17 prosjekter klarer ikke juryen å velge mellom Boligskolen og Sjølvbyggerprosjektet til Meland kommune. Begge ble utropt som vinnere. - Vinnerne er flotte eksempler på hva som gjøres av klokt arbeid for forebygging og bekjempelse av bostedsløshet, sier Åslaug Haga. Desember Brosteinprisen til Margreth Olin Filmskaper og dokumentarist Margreth Olin får Brosteinsprisen for sitt konstante og uredde engasjement for utsatte grupper i det norske samfunnet. En rørt og takknemlig vinner mottar prisen under Lys i Mørket-aksjonsdagen på Oslo S. - Jeg synes det er ekstra fint å få en

21 Styret Åge Petter Christiansen, Trond Bakkevig Rikke Lassen Hege Hovland Malterud Peder Nustad Jens Vig Bjørnar Henrik Bakker, ansattes repr. Grethe Lundsgård ansattes repr. Ingeborg Rokkones ansattets repr. Sturla J. Stålsett Generalsekretær brostein. Den er under føttene våre - også for de som ikke orker å stå i en krevende virkelighet og velger seg bort gjennom blant annet rus, sier hun. Hanssen doblet støtten til Batteriet Batteriet tjuvstarter julefeiringen når inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen uka før jul overrekker en gave på tre millioner kroner til videre drift. Selvhjelpssenteret, som i tre år har vært et prøveprosjekt, får dermed doblet sine budsjetter i forhold til tidligere. - Denne julegaven er med på å utvide mulighetene for Batteriet til å tenke mer nasjonalt, sier daglig leder Kai-Rune Myhrer. Wenaas slutter som styreleder Berit Wenaas takker for seg som leder for styret i Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo. Hun har sittet i styret siden 1993 og har vært styreleder siden Blant alle de viktige og store tingene jeg har fått være med på gjennom et langt yrkesliv, er deltakelsen i Kirkens Bymisjon det aller viktigste, sier hun i avskjeden. 21

22 Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Eiendom, informasjon, ikt, innsamling, personal, organisasjon, økonomi Mangfold & oppvekst Aksept senter for alle berørt av hiv. Psykososialt tilbud med dag- og døgnavdeling. Gyldne Øyeblikk - et tiltak for gravide og spedbarnsforeldre for å sikre barnets tilknytning til den voksne. Lønn som fortjent sysselsettingstiltak for rusavhengige i Oslo sentrum. Arbeid og lønn på dagen. Helse & sosial Aktivitetshuset Prindsen uformelt miljø- og aktivitetstilbud for personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer. Hudøy feriekoloni/ Stiftelsen Hudøy gir gode ferieopplevelser til 1400 Oslobarn. Batteriet selvhjelpssenter for grupper som er sosialt ekskluderte pga dårlig råd, eller som er truet av fattigdom. Bymisjonssenteret i Lillestrøm treffsted for rusavhengige. Bymisjonssenteret Tøyenkirken hverdagsmenighet og kirke på gata. Forus - senter for barn, unge og familier: Forus Frivillighet prosjekter hvor frivillige medarbeidere er ressurspersoner for barn, unge og familier. Forus Tiltaksutvikling tiltaksutvikling utvikler nye tiltak som ikke finnes, på oppdrag fra Barneverntjenesten. Heggeli barnehjem barnehjem og familiebaser for oppvekst. Kuben - et bo- og oppfølgingstiltak for mennesker i overgangssituasjoner. Nanna Maries hjem bidrar med tidlig hjelp og støtte til gravide og familier med små barn. Hovedformålet er å styrke foreldrene som omsorgspersoner. Robust omsorgsstasjonen for barn og unge tilbud til barn og unge som opplever en bekymring, og til nettverket rundt dem. Kirkens SOS i Oslo et menneske å snakke med når livet er som verst. Krisetelefon, internettjeneste. ROM - samtaletilbud for lesbiske og homofile. Nadheim kvinnesenter oppsøkende arbeid og kontaktsenter for kvinner med prostitusjonserfaring. Primærmedisinsk verksted senter for helse, dialog og utvikling. Ungdomsbølgen Mortensrud frivillighetssentral for ungdom på Mortensrud og Bjørndal. Skovheim barnehage pedagogisk tilbud til 58 barn fra 3-6 år i Nordstrand bydel. Stovner frivillighetssentral synlig, mangfoldig og flerkulturell virksomhet som engasjerer til frivillig innsats og deltakelse. Ullern frivillighetssentral forbedring av lokalsamfunnet gjennom økt frivillig innsats. A-senteret tilbud til pasienter med rusmiddelproblemer i hovedsak knyttet til alkohol. Bymisjonens psykiatriske døgnrehabilitering (BPR) Avdeling Louisegate, Avdeling Tåsen psykiatrisk bo- og rehabiliteringstilbud for unge voksne. H7 kortidstilbud for rusavhengige rusfritt korttidstilbud som gir mulighet til endring av livssituasjon. Gatejuristen fri rettshjelp i rus- og gatemiljøene. Kirkens Bymisjon Enga bo- og omsorgstilbud for rusavhengige uten fast bolig. Larkollen barne- og ungdomspsykiatriske behandlingshjem behandlingstilbud for ungdom fra år. Mørk Gård tilbyr spesialisert behandling til menn med samtidig rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser (dobbeltdiagnoser). Møtestedet kafé med sosialfaglig profil, treffsted for mennesker med rusproblemer i Oslo sentrum Natthjemmet tilbud til kvinner med tilhørighet i rus- og prostitusjonsmiljøet. Har tre underavdelinger: Nattergalen hjem for kvinner med psykiske problemer og rusbruk. 22

23 Representantskap Styre Generalsekretær Aldring & kultur Myrsnipa møtested for foreldre og barn, for barn under barnevernets omsorg. Schandorffsgate selvstendige boenheter for mennesker med sammensatte problemstillinger (rus/psykiatri) Origosenteret behandling for rusavhengige. Tilbud til par, enkeltpersoner, familier med barn og gravide. Familieavdelingen har egen barnehage. Safir sentral for frivillige på russektoren. Veslelien institusjonsbasert behandling for rusavhengige. Bredt skoleog arbeidstreningstilbud m/fokus på attføring. Ammerudhjemmet bo- og kultursenter et møtested mellom generasjoner, kulturer og mennesker i bydel Grorud. Bekkelagshjemmet sykehjem med dagsenter som drives på vegne av Bekkelaget menighet. Paulus sykehjem sykehjem med Pauline kafé, og kulturtilbud. Pårørendeskolen kurs- og kontaktsenter for pårørende og helsepersonell i demensomsorgen unikum-indico Unikum AS og Indico produkter AS er to tradisjonsrike arbeidsmarkedsbedrifter som samarbeider. Prosjektgrupper for tema-arbeid på tvers av avdelingene: Transkulturell kompetanse i i SKBO Fagutvikling, kompetansebygging, evaluering, og dokumentasjon i SKBO Kirkens Bymisjon som forbyggende aktør i i samfunnet Utfordringer på feltet rus/psykiatri Oppfølging av av NAV-reformen. Sofienbergsenteret med Engelsborg eldresenter kraftkilde og ressursbase for eldre, med bl.a. sykehjem, omsorgsboliger, rehabiliteringsavdeling, dagsenter, oppsøkende og forebyggende virksomhet. St. Halvardshjemmet et sykehjem i historiske Gamlebyen. Skovheim Allsenter kafeteria og kulturtilbud i tilknytning til eldreboliger på Nordstrand. St. Hanshaugen eldresenter et møtested for seniorer på St.Hanshaugen. Senteret er en del av tiltakskjeden for eldre i bydelen. St. Hanshaugen frivillighetssentral et koblingskontor for frivillig aktivitet i bydel og bymisjon. Vålerengen bo og servicesenter nærmiljøets ressurssenter for eldre. Sykehjem som også har korttidsplasser og dagsenter. 23