The Norsemen Bulletin M e d l e m s b l a d F o r S c a n d i n a v i a n We s t e r n S h o o t e r s

Transkript

1 The Norsemen Bulletin M e d l e m s b l a d F o r S c a n d i n a v i a n We s t e r n S h o o t e r s Nr. 2 - November 2007 Det er ikke bare TÅKE... The Wild Norsemen S W S R Å 10 Årgang 10 Evil Roy & Wicked Felina Don t shoot, I just work here! Fire in the Hole... Capt n Redneck markerer jubileet med en salutt Innhold: SWS President s page TNT 2007 SWS - The Story SWS over grensen The Chief Security Marshals Info Pages Chuck Wagon Corner Mad Sam s Happy Corner Side 3 Side 4-5 Side 6-9 Side Side Side Side 15

2 SCANDINAVIAN WESTERN SHOOTERS STYRE redaktørens hjørne President: Ole-Egil Reinfjord alias Charles Quantrill SWS# 162 Mob: E-post: Vise-President: Torodd Ranheim alias Samuel B. Carpenter SWS #730 Tlf Mob: E-post: Kasserer: Jan Olav Engebretsen alias Hangman Joe SWS #840 Tlf E-post: Sekretær: Torbjørn Thune Rudlang alias Angelo Siringo SWS # 842 E-post: trudlang@broadpark.no Chief Security Marshal: Stig Lundsbakken alias Nashville Frank SWS #168 Tlf E-post: nashvillefrank@sassnorway.com Øvrige styremedlemmer: Ex-officio: Kjell Heilevang alias Marshal Halloway SWS# 1 E-post: marshal@cascity.com Nord-Territoriet: Finnmark, Troms, Nordland For inneværende periode er det ingen guvernør for Nord-Territoriet. (Hendvendelser gjøres til SWS sentralt) Midt-territoriet: Nord- og Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal Stein Are Karlsen alias Capt n Redneck SWS #163 E-post: singleaction45@hotmail.com Vest-territoriet: Sogn & Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder Ronny Kristiansen alias Heck Thomas SWS #544 E-post: heckthomas@broadpark.no Dal-Territoriet: Oppland, Hedmark Trond Are Svartbekk alias Hannibal Hayes SWS #242 E-post: hannibal_hayes@c2i.net Øst-territoriet: Akershus, Oslo, Østfold Erik Jahnsen alias James Hawkins SWS #520 E-post: erik@regulert.net Sør territoriet Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vestfold Wilhelm Tvedt-Gundersen alias Sam Colt SWS # 877 E-post: wilhelmt@broadpark.no HOWDY! Da var det på n igjen med andre utgave av TNB for året Som kjent er SWS 10 år denne høsten og under TNT 2007 var det markering av dette. Gratulerer! Nytt i denne utgaven er at Killbilly Norton har tatt over Chuck Wagon Corner, men vi tar fortsatt i mot tips og oppskrifter. Ellers kommer jeg med den vanlige anmodningen om materiale til neste utgave som er berammet til å komme ut i mai Ha en god og produktiv vinter enten det er med vedlikehold av utstyr eller forberedelser til neste sesong. Best Regards Capt. S.P. Wernberg Redaktør The Norsemen Bulletin nr. 2/2007 Medlemsblad for Scandinavian Western Shooters Norway Ansvarlig redaktør: Svein Olav Hansen Layout: Svein Olav Hansen alias Capt. Samuel P. Wernberg, SWS # 772 Trykk: Bekkevolds Lyskopi ANS, Gjøvik Materiale sendes til: 8ulletin@online.no Filer kan sendes som: MS Word (doc, rtf), OpenOffice eller pdf-format. Bilder som JPG, min. 300 dpi oppløsning. Ettertrykk av The Norsemen Bulletin er ikke tillatt uten redaktørens tillatelse.

3 From the president s Office Howdy! En milepæl i SWS historien er skrevet, 10 år med Cowboy Action Shooting i Norge. Da SWS ble stiftet som interesseorganisasjon, av The Wild Norsemen, var de nok ikke klar over at sporten skulle komme dit den er i dag. Det hele begynte med direkte tilsluttede medlemmer, uten at de nødvendigvis var tilsluttet noen klubb. Etter at SWS ble godkjent av Justisdepartementet som eget skytterforbund i 2000, var det slutt på direktemedlemskapet, og alle måtte tilsluttes via en SWS godkjent klubb. I starten var både Norge og Sverige inkludert i SWS, noe som endret seg i 2002 da Sverige trakk seg ut av SWS. Bakgrunnen for at Norge og Sverige skilte lag var at det skulle jobbes med å få et godkjent forbund også i Sverige, og det ville lette arbeidet hvis de var selvstendige, men fremdeles hadde et samarbeid med Norge. I 2002 tok jeg over president vervet etter Marshal Halloway, og har innehatt vervet siden. Det var mye som var modent for endringer innen SWS, og det ble satt i gang et arbeid med å gjennomføre dette. Noe som lettet arbeidet var endringen fra E- mail styremøter til bruk av lukkede forum i saloonen. Av saker det har blitt arbeidet med kan nevnes blyhaglforbud dispensasjon og nye forskrifter til våpenloven. Som de fleste vet har vi dispensasjon fra blyhaglforbudet og forslag til nye forskrifter til våpenloven ligger fremdeles i departementet til behandling. SWS har også knyttet seg nærmere til SASS de senere årene, en av grunnene til dette er at Fag og opplæringskomiteen (FOK) har som fast oppgave å holde SWS oppdatert både når det gjelder endringer i SASS Shooters Handbook, og andre saker av interesse. En annen grunn er at det blir flere Norske skyttere som reiser til USA for å skyte CAS, sammen med toppskyttere. I forbindelse med at FOK ble en permanent komité, ble det også opprettet et nytt styreverv som Chief Security Marshal. Innehaver av dette vervet, Nashville Frank, skal blant annet lede FOK i sitt arbeid med å oppdatere skytterhåndboken, så den før hver stevnesesong er i henhold til SASS sitt regelverk. Så kommer vi ikke utenom The Norsemen Trail 2007, med feiring av 10 års jubileet til SWS. Det ble av SWS styret bestemt at TNT 2007 skulle være stedet hvor den offisielle feiringen skulle forgå, noe også arrangørklubben Quantrill Raiders sa seg villig til. Timer med planlegging, mange timer med dugnad var det som ventet den harde kjerne i Quantrill Raiders. Nye kontakter i SASS USA ble knyttet, og gamle bekjente ble kontaktet for å få til et stevne med et ekstra tilbud til deltagerne det tidligere ikke har vært gitt. RO kurs med instruktører fra USA, kurset ga godkjennelse til 35 ROI og 38 ROII deltagere fra flere land, og som rosinen i pølsa ble også Wild Bull og Nashville Frank godkjente som RO instruktører (Black Badge). I tillegg var også Evil Roy Shooting School til stede med sin skyteskole. Instruktørene Wicked Felina og Evil Roy hadde mange lydhøre elever som ville lære både skyteteknikk og få med seg noen visdomsord om trening og stevneforberedelser. Under middagen lørdag kveld i tillegg til utdeling av RO pins og visning av filmopptak fra de tidligere år på forskjellige stevner, var det også en høytidelig utdeling av æresbevisninger. Marshal Halloway, Killbilly Norton, Leadville Bob Anderson og Tex Weller ble utnevnt som SWS æresmedlemmer. Bakgrunnen for utnevnelsen var at de startet det hele, og har lagt ned mange timers arbeid for å få i gang SWS og CAS i Norge. Det er takket være denne gjengen at vi ikke har tid til annet enn CAS hele året. Det ble også utnevnt SWS ambassadors, Earl Brasse, Coosie, Wicked Felina, Evil Roy, Nellie Belle, The Elder Katie og Mudflat Mike ble alle tildelt tittelen for sitt bidrag til å utvikle SWS og bistå til anerkjennelse i USA og SASS. I tillegg som begrunnelse var deres vennlighet og hjelpsomhet ovenfor SWS skyttere som har tatt turen over dammen for å delta på SASS stevner. Som konklusjon vil jeg si at SWS som organisasjon har kommet langt, og SWS skyttere har hatt en enorm utvikling, men det vil fremdeles være nye mål å kjempe mot både som skytterforbund, klubb og enkeltperson. Gratulerer med de første 10 år og en stor takk til grunnleggerne av denne fantastiske sporten her i Norge. Charles Quantrill SWS President

4 Nr. 2 - November 2007 The Wild Norsemen Årgang 10 TNT 2007 For detaljerte resultater og flere bilder se: T formiddag var det RO I & II kurs med instruktører fra både USA og Norge. også arrangert Speed Events med rifle, hagle, revolver og derringer for de som ønsket det. På kvelden ble det arrangert middag og jubileumsfest for å markere at det var 10 år siden SWS ble stiftet. Det ble også delt ut æresmedlemskap og utnevnt SWS ambassadører. For de som hadde meldt seg på alt som ble tilbudt ble det fem begivenhetsrike dager. På onsdag ettermiddag og torsdag formiddag var det Evil Roy Shooting School med proffe instruktører fra USA. Resten av torsdag og fredag På fredag ettermiddag startet den første skytingen med Long Range skyting i klassene Single Shot/ Lever Action Rifle Cal. på 300m og Muzzleloader/ Lever Action Pistol Cal. på 100m. Så på lørdag var det første dag med Main Match og Shooters Meeting kl. 8 der deltagerne ble delt i fire lag (posses). Dagen ble avviklet greit til tross for en del regn med 3 stager før lunsj og 2 etter, i tillegg ble det Søndag var det på n igjen med de siste 5 stagene av Main Match, heldigvis med bedre vær. Dagen ble avsluttet på ettermiddagen med en flott salutt og premieutdeling foran skytterhuset. Så var det bare for de mange langveisfarende å begynne å pakke for hjemturen. Wicked Felina & Ray Heartless Top Shooters TNT International Best Dressed Kate Quantrill & Ray Heartless Top Shooters TNT Two Feather & Cap n Redneck he Norsemen Trail Scandinavian & International Championship ble i år avviklet på Quantrill Raiders shooting range; Black River Canyon, Løten Norge. Totalt var over 100 skyttere påmeldt og det endelige antallet som deltok ble i følge resultatlistene 84 fra 7 land fordelt på 3 kontinenter.

5 Nr. 2 - November 2007 The Wild Norsemen Årgang 10 Posse 1-2 Posse 3-4 Posse 5-6 Posse 7-8 Evil Roy Shooting School RO Class SWS Ambassadors SWS Honorary Members The Elder Katie, Earl Brasse, Coosie, Wicked Felina, Nellie Belle og Evil Roy, ikke tilstede: Mudflat Mike Tex Weller og Killbilly Norton, ikke tilstede: Marshal Halloway og Leadville Bob Anderson (nederst)

6 SWS - The Story av Killbilly Norton, SWS #2 og Marshal Halloway, SWS #1 Det begynte i 1954 I Østfold så et guttebarn dagens lys, han fikk navnet Kjell. Noen år senere skjedde det samme på Nordmøre han fikk også navnet Kjell. For begge ble Donald Duck tidlig skiftet ut med tegneserier som Kaptein Mike, Vill Vest, Roy Rogers & Trigger, Buck Jones. Antrekket var revolverbelte, forniklede revolvere og cowboyhatt. Leketøystativet i lekebutikken var den tids Sarpsborg Våpen, der ammunisjon var lett tilgengelig. Det var en spennende oppvekst der fantasien hadde fritt spillerom. Leseferdigheten økte hos dem begge, Bill og Ben og ikke minst Walt Slade ble tilgjengelig. For gutten i Østfold var også de svenske TV kanalene å se. Med Brødrene Cartwright og Rawhide. Interessen for amerikanske historie økte hos dem begge. Nå var det historiebøkene som ble pugget. Og så kom Morgan Kane Kjell på Nordmøre Gutten på Nordmøre het Kjell Heilevang. Som 18 åring fikk han sitt første møte med skytesporten gjennom Molde Pistolklubb. Som Kjell sier, det var ikke selve sporten og konkurranseinstinktet som drev meg inn i skyttermiljøet, men nysgjerrighet og spenning i forhold til våpen fra 1800-tallet. En.22 Colt Ace ble han konkurransevåpen. Og i tillegg fant en Winchester 9422 bøylerifle og en 16 kalibret Starhagle sitt hjem hos Kjell. Langvåpnene ble til slutt solgt og en 1860 Army ble innkjøpt i stedet. Så var det slutt på moroa. Voksenlivet tok til, jobb og familieansvar tok over for skyttesport og våpeninteresse, det samme gjaldt westerninteressen. Riket grunnlegges Fra det første møtet på Pine Valley Ranch i oktober 1997 for å planlegge det som skulle bli Scandinavian Western Shooters, sittende fra venstre: Killbilly Norton, Marshal Halloway, Tex Weller, Little Rose og Leadville Bob Anderson. Kjell i Østfold Gutten i Østfold, nærmere bestemt Moss. Het også Kjell, men med etternavnet Nilsen. Her var westerninteressen størst. Skyting ble det i Krafoss Salongskytterlag og ridning på en rideskole på Jeløy. Men begge deler ble av Kjell sett på som en del av westernhelheten. Som 13 åring ble det innkjøp av et S- 8 filmkamera og noen spede forsøk på westernfilmer, med venner og kjente som aktører. Noe som førte til aktiv lesing av westernlitratur og ikke minst den ekte historien. Men så dukket også jobb, familie og barn opp her. Westerninteressen ble noe neddempet, men ikke begravet Western på Nordmøre Jappetid og prestasjonsjag begynte å prege siste del av 80-tallet. For Kjell Heilevang som hadde jobb i et resultatorientert yrke ble fritid et fremmedord, men når kroppen skrek etter pusterom, ble noen turer på skytebanen eller en god westernfilm en befrielse. Men nå merket han at miljøet på skytebanen hadde forandret seg. De blide ansiktene, kameratskapet og samholdet fra 70-tallet var borte. Skytterne kommuniserte ikke lenger som før. De kom på banen, stresset gjennom programmet, pakket sakene og dro. Også her var det blitt en kamp med klokka og prestasjoner. Skyttesporten som rekreasjon var borte. Det var ikke et bevisst valg av de kreftene i klubbmiljøene, men et resultat av et samfunn i endring. Kjell valgte å registrere fakta, isolerte de negative tankene og deltok på sitt nivå.

7 Nr. 2 - November 2007 The Wild Norsemen nærmest blitt et skjellsord. Det var langt til California og The Wild Bunch. Marshal Halloway gikk inn i skapet, hans aktive periode som skapcowboy var begynt. Jakten på artsfrender Så var det på sensommeren i 1993 han tok siesta på sofaen med et nyinnkjøpt eksemplar av Guns & Ammo. En artikkel vekket hans interesse. Etter noen minutters lesning hadde han fått innsikt i en forholdsvis ny skytesport i USA. Det handlet om en gjeng IPSC skyttere som på slutten av 70tallet hadde fått nok av tradisjonell skyting. Nå kombinerte de i stedet sin interesse for the old west og konkurranseskyting med våpen fra tidsperioden. Det var historien om The Wild Bunch og Singel Action Shooting Society i California. Noen uker senere var kontakten med SASS etablert og Kjell Heilevang var blitt til Marshal Halloway, SASS #3411. I de neste par årene rykket Marshal Halloway ut fra sitt hovedkvarter i skapet kun på hemmelige oppdrag til de Nordmørske skoger, der han bekjempet alle tenkelige lovbrytere. For så å vende tilbake til hovedkvarteret for å finlese Cowboy Chronicle, medlemsbladet til SASS. Marshallens interesse for amerikansk historie hadde også våknet av dvalen. Men hans spede forsøk på å avdekke interessen for sin nye hobby i skyttermiljøet slo feil. Likevel var det noe som skurret i Marshallen ører. Westernvåpen var blitt solgt i Norge. X-lagret i Halden, Aaserud Import i Drammen og Trøndelag Våpenimport i Trondheim hadde alle markedsført og solgt slike våpen. Når det gjaldt svartkrutt, var det Norsk Svartkrutt Union som Og den nyutnevnte Marshallen gikk til innkjøp av en Uberti Cattleman. Så langt var alt vel. Da kom hverdagen tilbake. Du stilte ikke på den lokale skyttebanen med cowboyhatt, rigg og en førtifem og presenterte deg som Marshal Halloway, spesielt ikke på 90-tallet. Cowboy og wild west var utdøende. Og cowboy var Årgang 10 administrerte den delen og der i gården var holdningen heller kald overfor Cowboy Action Shooting. Men så var det disse westernvåpnene og de som eide dem. Satt også de i sine skap? Et jobbprosjekt i 1995 førte til at privat mennesket Heilevang fikk vekket sin interesse for Internett som kommunikasjonsog markedsføringsmedium. Hans spaltede personlighet Halloway snappet opp denne nyskapning. Og snart dukket nettstedet og debattforumet Cas City opp på webben. Det må ha fortonet seg litt spesielt for amerikanske SASS medlemmer i USA at det var en nordmann som lanserte et debattforum for CAS skyttere world wide via Internett. For Marshal Halloway ble dette begynnelsen på et nettverk og en vennekrets han ikke kunne ha drømt om her hjemme. Til USA for å hente energi I april 1997 sto en riktig antrukket nordmann på stage1 under verdensmesterskapet i cowboy action shooting i California.

8 Marshal Halloway var hans navn. Den eneste erfaringen han hadde i salvesken var trening med en SA revolver mellom noen einerbusker på Nordmøre og en heller mislykket kråkejakt med hagle og lever action gevær. Sikkerhetsreglene derimot var han sikker på. Det gikk utrolig bra, syntes han. Et par clean stage og en 367 plass på liste, utav 478 deltakere. Oppholdet over there, den peptalk og støtte som ble han til del fra SASS-ledelsen og klubbmedlemmer ble opptrapping av the final round-up hjemme på bjerget. I løpet av sommeren 97 hadde han flere navn på blokka over interesserte. Via nettet, artikler og ryktebørs hadde endelig budskapet nådd frem til de som var genuint interessert. En ettermiddag i august møttes to menn til en samtale i en meksikansk restaurant i Oslo City Western i Østfold Det var på midten av 80- tallet. Familien Nilsen skulle på sommerferie til Danmark og Legoland. Så skjedde det en feilnavigering eller var det store bølger eller en liten folder på hotellet i Gøtteborg? Bilen med den ferierende familien havnet i Småland på parkeringen til westernstaden High Chapparal. Gamle minner ble vekket. Ikke lenge etter flimret en ny S-8 western over lerretet med venner og kjente i hovedrollen. High Chapparal ble et årlig feriemål og ny bekjentskaper ble knyttet. Han ranet Krøderbanen i beste westernstil sammen med gutta i Rebel Westernklubb. I 88 satt Kjell fra Moss på kuskebukken og kjørte dilligensen på High Chapparal. Medlemskap i nystartede WRAN, Norsk Western Rytter Forbund, senere styremedlem og prosjektleder for WRAN Ranch under western showet på Hellerudsletta i Oslo 95. Så var det medlemskap i Blue & Gray Reenactors og borgerkrigsslag i Skåne sammen med blant annet en Redneck fra Trøndelag. Og medlem i Norsk Country Musikkforbund. Det var western på alle nivåer og forskjellige miljøer. På forsommeren 97 ble Kjell kontaktet av en nevø, Arve Opedal senere Jack Harding. Han berettet om en fyr som prediket noe han kalte cowboyskyting. Kanskje han burde inviteres til Nilsen`s årlige westernfest, Stampede & Bar-B-Q 97. En telefonsamtale og invitasjonen var i boks. Men Marshallen fikk et oppdrag vestover. Dermed gikk han glipp av et tidlig møte med kommende cowboyskyttere. Grunnlaget legges de to mennene hadde mønstret hverandre fra de møttes noen minutter tidligere ved Oslo S. Nå satt de og spiste Taco, samtalen gled lett. Den ene mannen var Marshal Halloway. Han hadde med seg et imponerende album fra End of Trail i California. Han pratet varmt om Cowboy Action Shooting og det fine miljøet Over There. Den andre var Kjell en fra Moss. Han hadde også med seg et album over det etablerte westernmiljøet her hjemme et miljø Halloway ikke visste eksisterte. Resultatet av møte ble at de skulle treffes igjen snart. Fram til da skulle de begge finne en ny kandidat til en styringsgruppe hver. Halloway valgte en sørlending ved navn Øyvind Hennum alias Leadville Bob Anderson. Han var allerede SASS medlem, han hadde arbeidet og bodd i USA, var kunnskapsrik på westernhistorie, våpensamler og skytter. Halloway hadde blitt kjent med Leadville via CAS-L debattforum og med Leadvilles bakgrunn hadde valget vært enkelt. Kjell eller fra nå, Killbilly Nortons valg var lett, det ble Per Grønslet for ettertiden Tex Weller. Tex hadde skytebane hjemme på gården, han drev med hest, var dyktig med lasso. Han var medlem av Deadwood City Westernclub, som holdt til på Krøderbanen, der de hadde bygget en westernby og drev med westernshow. Tex var rett og slett cowboy. De var fire personer, to primært fra skyttermiljø og to fra det etablerte westernmiljøet. Dette så de som en god kombinasjon for å jobbe videre med prosjektet. Torsdag 11. September 1997 møtes de fire til det første offisielle møte i Henriks gt. 9 i Oslo. Mye av tiden gikk til å bli bedre

9 kjent. Videre startet de diskusjonen for muligheten til å starte en forening for Cowboy Action Skyting i Norge. Et nytt møte ble avtalt. Denne gang skulle det bli en arbeidsweekend. Der ting skulle ned på papiret. SWS Fødes En sen fredagskveld i oktober 97 samlet de fire pluss en kvinne, Little Rose, seg hjemme hos Killbilly Norton. På det som i westernkretser ble kalt Pine Valley Ranch i Rygge, Østfold. Fredag var en sosial affære. Leadville hadde med seg noen godbiter fra sin våpensamling og Marshallen en lever action som ble studert. Videre ble den siste videoen fra End of Trail vist, så man hadde noe å tenke på til dagen etter. Lørdag morgen, straks etter frokost, samlet alle seg i White Mountain Saloon, det som egentlig hadde vært en kjedelig kjellerstue da det bodde normale mennesker der. De fem startet med blanke ark, en visjon og en amerikansk modell, SASS. Reglene for hvordan dette skulle gå til var greie, det ble vedtatt å forholde seg til skytterhåndboken fra SASS. Og å tilpasse den norske forhold. Et annet spørsmål var skytteralias og kostyme. Ville Ola nordmann gå så langt som å kle seg i cowboyklær og ta et fantasinavn i tillegg? De bestemte seg for en liberal holdning i begynnelsen Så var det navn på virksomheten. Killbilly med erfaring fra etablering av western ridning i Norge gjennom WRAN, Norsk Western Rytter Forening, forkastet ordet Cowboy. I hestemiljø sto det ordet for noe negativt, det sammen gjaldt norsk presse. Det ble vel ikke noe bedre i skyttermiljø og overfor myndigheter. Mens ordet Western derimot var godkjent. Norwegian Western Shooters, nei. De favnet Større. Scandinavian Western Shooters måtte det bli. De fem var enige. Innimellom fikk de også tid til offisielt fotosesjon og prøveskyting av nye stålmål med både revolver, hagle og gevær. Sent på ettermiddagen da matgryta kom på bordet, var retningslinjer og strategi noenlunde klar. Etter en god porsjon mat, kaffe og whisky ble de sittende å se video. Av alle filmer ble det, Comes a Horseman med Jane Fonda og Caan. Så utpå natta var det at Leadville ble kreativ, navn som The Wild Norsemen, The Norsemen Bulletin og Killbilly rant ut av ham. Men da var det også showdown. Klokka var passert fire og snart lå The Wild Norsemen og snorket i sengehalmen. 2 Charlie Hart og Big Bad John kom helt fra Australia for å delta på årets TNT. Det er første gang noen har deltatt fra dette kontinentet.

10 Nr. 2 - November 2007 The Wild Norsemen Årgang 10 SWS over grensen av Capt. Samuel P. Wernberg - kilder: Trail Creek Jim og Wild Bull, TNB 4/2002 O ppstarten I Edsvalla var det en gjeng svartkruttskyttere som reiste rundt på konkurranser i 1800-talls klær og etter hvert fikk de et visst rykte på seg. Det är ni som är från Edsvalla va? var et spørsmål de ofte fikk. En av disse skulle etter hvert bli kjent som Trail Creek Jim. Gjennom en arbeidskamerat som var pistolskytter av den moderne typen fikk han høre om annen skytter som var sykelig interessert av cowboys og western og jobbet som stuntmann på High Chapparal (Wild West fornøyelsespark i SørSverige, red.anm.). Dette var en mann Trail Creek kunne tenke seg å møte Noe senere skulle dette ønsket gå i oppfyllelse under en feltskytekonkurranse i Filipstad. Under en runde overhørte Trail Creek at de andre skytterne pratet om en skytter som benyttet en snodig revolver. Den ble ladet gjennom ei luke på siden og kaliberet var så grovt at man kunne se kulehullene fra standplassen. Han forstod at dette var mannen arbeidskameraten hadde snakket om. Senere på dagen traff han mannen som i SWS er kjent som Wild Bull. De ble fort venner og hadde felles interesser som svartkrutt, cowboys, western og gamle våpen. Dette gjorde at de snakket mye sammen når de møttes, enten det var på trening eller svartkruttkonkurranser ble CAS-skyting de hadde lest om i Guns & Ammo og lignende blader diskutert. denne skyteformen når de var uten tilskuere på banen og ideen om å prøve å organisere dette dukket opp ettersom de hadde funnet andre svartkruttskyttere som også var interessert i denne skyteformen. Som sagt, så gjort. I desember 1997 satte tre skyttere seg ved Trail Creek s kjøkkenbord for å trekke retningslinjene for en svensk variant av SASS med de forutsetninger som var i Sverige når det gjaldt våpen og lignende. De tre som satte seg i tenkeboksen var Trail Creek Jim, Wild Bull og Quiet Wyatt. Deltagerne på First Trail Skandinavias første SWS stevne Det var en betydelig økning i antall deltagere på Sand Creek Shootout på 2 år. Bildet over er fra 2000 og bildet under er fra De hadde jo begge tjuvtrent litt på 10

11 Like etter reiste Wild Bull over til USA for å delta i Winter Range i Arizona. Side ved side I Sverige hadde Wild Bull og de andre ingen anelse om hva som foregikk i Norge da han satte seg på flyet til Phoenix, Arizona for å delta i det amerikanske mesterskapet i Cowboy Action Shooting (CAS); kalt Winter Range. Midt i den fire dager lange konkurransen surfet Wild Bull på internett med lånt datamaskin. Ved en tilfeldighet snublet han over ei side med tittelen Scandinavian Western Shooters! Han sendte umiddelbart en e-post til Trail Creek om oppdagelsen som straks tok kontakt med Marshal Halloway. Resten er historie. En ting husket Wild Bull fra disse første SWS-sidene:... å utvikle CAS-skyting i Norge og Sverige. Marshallen hadde regnet med at det eksisterte en god del cowboyer også i Sverige. Han hadde rett... At en svenske under en CASkonkurranse i Arizona skulle gjøre denne oppdagelsen var noe ingen hadde regnet med. Samarbeidet mellom svensker og nordmenn ble tettere og kulminerte i den første offisielle SWS-konkurransen i Norge. Den ble avviklet på gården til Tex Weller ved Ås sør for Oslo og ble kalt First Trail 98. Trail Creek Jim og Wild Bull ble også beæret med medlemskap i The Wild Norsemen for sitt arbeid innen SWS. De første konkurransene Som nevnt over var First Trail den første SWS-konkurransen i Norge og Sverige og ble avviklet på en dag bestående av to stager. I juni 1998 ble det første Shooters Meeting holdt, totalt var det 18 deltagere under konkurransen, 6 svensker og 12 nordmenn. Marshal Halloway gikk gjennom sikkerheten og den praktisk gjennomføringen i løpet av dagen. Totalt på hele matchen gikk det med 10 skudd med revolver, 12 med rifle og 2 med hagle. Det har hendt en god del siden den gang... Mange nye kontakter oppstod denne dagen og på veien hjem bestemte svenskene seg for å arrangere en konkurranse senere på året. Og i september 1998 var det klart for den første offisielle CASkonkurransen i Sverige, Gunslinger Trail, arrangert av Edsvalla Gunslingers. Matchen var planlagt med 4 stager og 28 skyttere hadde møtt fram, disse ble delt i to posses ledet av Trail Creek Jim og Wild Bull. Det ble skutt to stager samtidlig, 1 og 2 først og etter en kort lunsjpause ble 3 og 4 avviklet og konkurransen var et faktum. Etter disse to historiske konkurransene i Norge og Sverige begynte informasjonen å spre seg gjennom folk på konkurranser og reportasjer i lokale aviser og ukeblader. Medlemstallet i SWS begynte å øke. Etter at SWS ble godkjent som forbund her i Norge fikk mange i Sverige inntrykk av at de var med i et norsk forbund, noe som ikke var riktig men skapte problemer med myndighetene. Svenskene startet da Svenska Westernskytteförbundet (SWSf) som er en svensk organisasjon med et felles samarbeid med SWS Norge. (Se også Presidentens innlegg på side 3.) Tidligere hadde vi også felles medlemsblad men etter noen problemer ble også dette delt, i Norge har vi fortsatt The Norsemen Bulletin og svenskene har fått Gunslinger Gazette. I skrivende stund er det ca. 500 SWS-medlemmer i Sverige og Norge, hvis alle skulle møtt opp på en gang ville det blitt et gigantisk arrangement. Det største stevnet i Norden så langt er TNT 2007 som hadde over 100 påmeldte skyttere, hvorav 84 kunne delta. Svartkrutt er vel mest historisk riktig for en cowboy - men det gjør det ikke lettere å treffe målet... 11

12 Sikkerhet & Sånt Av Chief Security Marshal Nashville Frank Da var nok en sesong vel overstått. For meg har det vært en utrolig lærerik sommer, håper flere mener det samme. For første gang på lenge føler jeg at SWS fikk et skikkelig løft når det gjelder fokus på regler og sikkerhet. TNT For meg personlig vil TNT 2007 stå som en bauta i så måte. The Elder Katie ble kontaktet allerede i august 2006 med ønsker om ROI og ROII kurs på årets TNT. Hun svarte kjapt at dette ønsket hun svært gjerne å få til. Igjennom mange vintermailer så ble kursene en realitet. Etter hvert fikk vi også tilbudet om å utdanne to egne SASS instruktører. Styret i SWS valgte å utnytte muligheten best mulig, og bestemte at Norge og Sverige burde forsøke å få en hver. Om enn noe nervøse så skred Wild Bull og undertegnede til verket. Interessen var overveldende! På to dager ble 35 ROI og 38 ROII studenter kurset etter beste evne. Etter å ha deltatt på RO klasser både på Winter Range to ganger og Mule Camp en gang, så er det bare og ta av seg hatten for de som deltok på TNT. Selv om instruktørene ikke var av det mest erfarne slaget, så bidro alle studentene til at det ble et kjempekurs! Og alle bestod de teoretiske prøvene. Det er ikke hverdagskost selv for en så dreven instruktør som The Elder Katie. Hun var full av lovord om både engasjement og kunnskap fra Chief Security Marshal Info Pages... Stig Lundsbakken alias Nashville Frank SWS #168 Tlf Mobil: E-post: nashvillefrank@sassnorway.com Web Adresser Scandinavian Western Shooters The Single Action Shooting Society 12 deltagerne. Hun ble rett og slett imponert. ROII kurset er egentlig kun forbeholdt SASS medlemmer, men i samråd med The Elder Katie så åpnet vi kurset for alle, siden dette var første gang Skandinavia hadde denne muligheten. Jeg vil med dette på vegne av SWS rette en stor takk til alle dere som gjorde dette til en minnerik og lærerik begivenhet! SASS og Europa Noen spør seg kanskje hva i all verden vi skal med SASS instruktører og SASS ROI/ROII klasser i Norge? Ikke så rart siden SWS ikke har noen formell tilknytning til SASS. Allikevel så er vår skytterhåndbok en direkte oversettelse fra SASS sin. Det gjør også at vi skyter etter det mest utbredte internasjonale regelverket som finnes innen cowboy action shooting. Det finnes allikevel per dags dato ingen krav om SASS ROI/ROII kurs i SWS, men poenget er at et SASS godkjent kurs dekker våre behov fullt ut. Vi ser også at vi konkurrerer med flere og flere skyttere fra andre land. Vårt mål må være at skyttere fra andre land skal vite hva de har i vente når de besøker SWS. Samtidig vil skyttere fra SWS være trygge på seg selv når de drar ut over Norges grenser for å konkurrere. Interessen for CAS i Europa har vært stigende de siste årene, noen land er nykommere og andre har vært med nesten like lenge som oss. :) Det viktige er at vi leker likt slik at besøkende vet hva som venter dem. Mange har sikkert fått med seg at det har vært en viss turbulens i Europa siste året. En del av konflikten har vært om vi skal danne en Europeisk

13 organisasjon med et selvstendig regelverk, eller om vi skal holde oss til SASS reglene og et ellers generelt samarbeid mellom de Europeiske landene. SWS har kjempet hardt for det siste alternativet, og har bred støtte fra Sverige, Finland, Tjekkia og mange andre. Slik sett er våre RO kurs et viktig ledd når vi skal tenke framover. Sikkerhet Hva legger vi begrepet sikkerhet? Er det de handlinger som gir grunnlag for straffer som MSV, SDQ og MDQ? Eller er det mer omfattende? Det eneste som er sikkert er at folk har veldig forskjellige syn på hva som har med sikkerhet å gjøre. Et eksempel er diskusjonen om en handling kan gi to Minor Safeties (MSV). Hvis man lader med ett skudd for mye i rifla på ladebord, så gir det en 10 sek MSV. Hvis man i tillegg ikke oppdager det under skyting, og forlater rifla med en livepatron i heis eller magasin så har man fortjent nok en 10 sek MSV. Sånn er reglene. Noen finner det urettferdig at en handling skal resultere i to straffer. Men sannheten er at det er mer enn bare en handling. Først så har skytteren ladet med en for mye. Så har skytteren skutt ferdig rifla, satt den fra seg uten å sjekke at den var tom. Det er to handlinger. Hvis man snur det på hodet og tenker seg at skytter står på tømmebord. For å vise at rifla er tom tar skytteren noen ladegrep. Plutselig går et skudd av! Hva gikk galt? Antagelig mange ting. For det første så har skytteren enten ladet med for mange, eller avfyrt for få. I første tilfellet har ladebordsassistenten gjort en dårlig jobb. I det andre så har Timer Operatøren gjort en dårlig jobb. Men uansett er det kun skytters ansvar! Hvis skytter har ladet med for mange, så har han heller ikke sjekket at rifla var tom ved restaging. Hvis skytter har kommet ut av tellingen og skutt for få, så har han fortsatt ikke sjekket rifla ved restaging. En god praksis er uansett å ta en rask visuell sjekk av våpnene før man tar de fra skytterlinja til tømmebordet. Jada, jeg og vet at ei tomhylse ikke er farlig, men hvis man ikke ser ei tomhylse som ligger igjen, hvordan kan man oppdage det om en livepatron ligger igjen? Mange finner kanskje reglene våre litt for firekantete, litt for rigide. Men når et uhell er ute, så er det ofte flere ting som har gått galt. Og våre regler kan avdekke mulige uhell før de oppstår. Så ta derfor alle våre sikkerhetsregler på alvor. Det er ofte en god grunn for at de er der selv om man ikke ser det ved første øyekast. Stålblinker Stålblinker er antagelig den faktoren som gir oss flest nestenuhell. Uansett hvor bra blinker vi har vil det alltid være en viss fare for at rikosjetter og blyfragmenter kan komme i retur. Det eneste folk bak skytterlinjen kan gjøre for å beskytte seg er å bruke skytterbriller. Og da helst briller som dekker litt mer på siden enn runde John Lennon-briller. De gjør seg best på bilder. Skyttere bør ikke bruke for hardt bly, og gaschecks er selvfølgelig forbudt. I tillegg har vi maksimumsgrenser for hastighet på revolver (1000 f/s) og rifle (1400 f/s). Som arrangør er det mye du kan 13 gjøre. Oppsettet av stagen er kanskje viktigst. Blinkene bør stå i rimelig rett vinkel til voller, eller parallelt med skytelinje. Hvis man skal skyte litt på skrå så er det ikke anbefalt å vinkle blinken mot skytteren. Da kan rikosjetter gå rett mot ladebord og annet. Blinker bør også helle mot bakken, og ikke mot luften. Den perfekte blinken er kanskje stor, med helt glatt og knallhard overflate, og med en svak vinkling mot bakken. Ofte kan det bli vanskelig å feste blinker uten gjennomgående fester. I så fall la det bli med det ene hullet til en krok, eller det ene skruehode. Hvis man i tillegg har en fot/brakett i bunn, så øker sjansen ytterligere for bly i retur. Hardheten på stålet er også en viktig faktor. Dessverre er det en klar sammenheng mellom pris og stålkvalitet. Uansett, bløtt stål vil raskere få kratre, og vil raskere få en bananform. Begge deler øker sjansen betraktelig for at folk bak skytterlinjen blir truffet. Det finnes sikkert mange i SWS miljøet med atskillig større kompetanse på stål enn meg. Det viktige er at man har fokus på hvordan de lages, og hvordan de plasseres. Mange gode tips finner man på sider som: og www. mgmtargets.com. På disse sidene kan man få riklig med tips om hva som kjennetegner en safe blink. Ja, og kanskje man får satt fantasien litt i sving også. Ha en produktiv vinter! Nashville Frank

14 Nr. 2 - November 2007 The Wild Norsemen Årgang 10 av SWS #2 Killbilly Norton American Chuck Wagon Association D et finnes organisasjoner og klubber for alt. Så også for Chuck Wagons. Altså den vogna som følger med på kvegdrifter og roundups. Helt siden den første vogna rullet opp Chisholm sporet rundt og til i dag har den sørget for varm mat til sultne cowboys. Med sine Dutch Ovens, bean pots og alskens remedier har den en plass i amerikansk cowboykultur. American Chuck Wagon Association tar vare på den kulturen. ACWA arrangerer mange såkalte cookoff hvert år. Mange i samband med rodeoer og marknader, men også rene konkurranser. I medlemslistene finner vi navn på vogner og kokketeam. De fleste vognene er gamle velholdte vogner bygget hos Studebaker Company eller John Deere eller mindre kjente vognmakere. Og selvsagt bedømmes vognene og deres innhold på slike cook-offs. Her duger ikke plast og rustfritt stål skal man nå opp. Selve konkurransen er like viktig. Hvert lag som deltar får nøyaktig like råmaterialer tildelt. Og alt skal tilbredes over åpen ild og kull slik man gjorde den gang. Mange av vognene og kokketeamene kommer fra working cowrancher og dudrancher, der vogn og utstyr er i bruk den dag i dag. Kun 2 registrerte vogner og team er ikke bosatte i Amerika. Den ene finnes i Tyskland og det andre finnes i Sverige på Capital N Ranch. Under: Logoen til American Chuck Wagon Association i USA 14 Bildene over: Dutch Ovens er nok sammen med kaffekjelen noe av det viktigste i en Chuck Wagon. Her en 16, 14 og en 12. Som en ser passer grytene oppå hverandre, noe som gjør at varmen fra kullene utnyttes bedre. Varmen inne i gryta reguleres av mengden kull som er i bunnen og oppe på lokket. Steker man biscuits lønner det seg og bruke mest kull i lokket og lite i bunnen. Steker man pai, kan man legge småstein i bunnen under paiformen. Dette gjør at paien ikke svir seg i bunnen og for en bedre steking.

15 Mad Sam s Happy Corner Chuck Wagon Cooking Nå har de færreste en Chuck Wagon stående, slik vi har her på Capital N Ranch. Men ikke la det hindre deg i å lage en westerngryte. Oppskriften som følger er nok i største laget for de fleste, men det fikser du lett. En Chuck Wagon kokk tar det han har tilgjengelig. Capital -N- Stew Ca personer. Travelling Broken Spoke, Killbilly s Chuck Wagon på Capital N Ranch. 2 kg kjøttdeig eller karbonadedeig ½ til 1 kg bacon kuttet opp i strimler eller terninger 1 kg Pinto bønner 3 bokser mais 4 til 5 paprika i forskjellig farge 3 bokser knuste tomater 2 til 3 løk Vann Krydder Legg bønnene i vann kvelden i forveien. Neste morgen hell av vannet og skyll bønnene. Ha på nytt vann og kok dem myke i en bean pot eller vanlig kjele. Ikke kok bønner i jerngryte da dette setter jernsmak på bønnene. Brun bacon i en 16 Dutch Oven eller stor jerngryte, stek kjøtt/ karbonadedeig i baconfettet. Skjær opp løk og paprika og ha i gryten. Tilsett de andre ingrediensene og la det småkoke. Tilsett bønnene. Nå kommer hemmeligheten. Nemlig smaken. Du kan gjøre det lettvindt med å tilsette et par poser meksikansk- eller chili con carne grytemiks. Eller tilsett og miks krydder selv. Svartpepper, chilipepper, cayennepepper, finhakket jalapeno, osv. På CNR tar vi det krydderet som finnes i vogna, der og da og smaker oss fram. Derfor varierer smaken litt fra gang til gang. Pass nå på så ikke retten svir seg i bunnen på kjelen hvis du lager den på glødende kull. Serveres med biscuits. Howdy, Mad Sam her. Hvis du har noen god cowboyvitser eller morsomme tegninger fra den gamle vesten du vil dele med leserne, så send en sånn moderne e- post til redaksjonen. Det som ikke får plass i neste utgave kommer med senere! Jordnær visdom En gammel indianerhøvding satt utenfor tipien sin på reservatet da en utsending fra Washington D.C. henvendte seg til ham og sa: - Høvding Two Eagles, du har observert den hvite mann i 90 år. Du har sett våre kriger, vår materielle velstand, vår framgang og skadene vi har utrettet. Alt tatt i betraktning, hvor tror du vi har feilet? Høvdingen tok et dypt drag av pipa si og sa: - Da den hvite mann kom til dette landet var det indianerne som styrte. Ingen skatter og avgifter. Ingen gjeld. Masse bøffel. Masse bever. Kvinnene gjorde arbeidet. Gratis medisinmann. Indianermann brukte hele dagen til å fiske og jakte. Lagde barn med sin squaw. Hvite mann være idiot som prøver å forandre noe slikt. 15

16 Adressefelt: Returadresse: SWS v/ Jan Olav Engebretsen, Galgebergveien 8, 2318 Hamar SWS ÅR g r e G b n u e n g S n a hop p S Westernvåpen og utstyr hos Sarpsborg Våpen Vi har betjent SWS-skyttere siden 1997 Lagerfører eller skaffer våpen til Main- og Sidematch fra Uberti, Pedersoli, Chaparral, Ruger, Winchester og Marlin. Nyhet i Norge, replikavåpen fra Chaparral Arms: Colt 1878 Stage Gun S/S, cal. 12/76 - Winchester 1876, cal Ring eller besøk oss for aktuelle nyheter og tilbud. Besøksadresse: Tunebakken 17-19, 1725 Sarpsborg 10 m fra E6 ved Sandesundsbrua Postadresse: Postboks 1081, 1705 Sarpsborg Tlf.: * Fax: Åpningstider: Mandag - Torsdag 12-18, Fredag 12-17, Lørdag (kun August/ September)