BEVER AUTO DATA INSTRUMENTERING OG KONTROLL SYSTEM FOR TUNNELBORERIGGER

Transkript

1 DEL III SERVICE OG VEDLIKEHOLDS MANUAL BEVER AUTO DATA INSTRUMENTERING OG KONTROLL SYSTEM FOR TUNNELBORERIGGER Gunnersbråtan 2 PO.Box 20, N-3421 Lierskogen, Norway Telephone: Telefax:

2 1. SYSTEM KOMPONENTER UTSTYR PÅ BORERIGGEN PÅ DRIFTSKONTORET ARRANGEMENT PÅ BORERIGGEN SENSORER ELEKTROHYDRAULISKE KONTROLL VENTILER ELEKTRONIKK ENHET ( ECU ) STRØMFORSYNINGS ENHET KABLER OG KOBLINGSBOKSER SYSTEM JORDING FEILSØKING OG VEDLIKEHOLD FEILSØKINGS GUIDE SENSOR PROBLEMER BRUK AV DATASKJERMEN SENSOR VERDIER GEOMETRI MODELLER DATAESKEN ENDRING AV KLOKKE OG KALENDER SYSTEM INFORMASJON ENDRE SYSTEM DATA KONTROLL AV VINKEL SENSORER KONTROLL AV LENGDEMÅLERE KONTROLL AV INKLINOMETERET KONTROLL AV BORDYBDE SENSORER KONTROLL AV DE HYDRAULISKE TRYKKSENSORENE KONTROLL AV ENDESTOPP BRYTEREN KONTROLL AV FINN FJELL SENSOREN KONTROLL AV STYREVENTILENE FOR BOMMENS BEVEGELSER KONTROLL AV SERVO AV/PÅ VENTILEN KONTROLL AV STYREVENTILENE FOR BOREMASKINEN KONTROLL AV STRUPEVENTILEN KONTROLL AV «FINN FJELL» VENTILEN KONTROLL AV «DRENER» VENTILEN KONTROLL AV DATASKJERMEN KONTROLL AV STRØMFORSYNINGSENHETEN KONTROLL AV DATAESKEN OG LESE/SKRIVE ENHETEN KONTROLL AV KLOKKE / KALENDER KONTROLL AV DEN ELEKTRONISKE STYRINGSENHETEN (ECU) LESE INN SYSTEM DATA FRA DATAESKEN KONTROLL AV GEOMETRI NØYAKTIGHET EN FØRSTE KONTROLL: OPPMÅLINGS PROSEDYRER BRUK AV TOTALSTASJON FOR KONTROLLMÅLING JUSTERING AV SYSTEMET OPPDATERING AV BOMGEOMETRI MODELLEN KALIBRERING AV BOM SENSORENE

3 DEL III SERVICE OG VEDLIKEHOLDS MANUAL BEVER AUTO DATA INSTRUMENTERING OG KONTROLL SYSTEM FOR TUNNELBORERIGGER 1. SYSTEM KOMPONENTER Figur A System komponenter på boreriggen. 1.1 Utstyr på boreriggen Grafisk dataskjerm med tastaturer for menyvalg og innskriving av tall. Operatørpaneler med spaker for betjening av bommer og boremaskiner. Data lese/skrivestasjon med dataeske for overføring av data til og fra riggen. Elektronisk styringsenhet (ECU). 3

4 Strømforsyningsenhet med reservebatteri. Sensorer for måling av: Bom sving vinkel. Bom løft vinkel. Bom teleskoplengde. Mater løft vinkel. Mater sving vinkel. Mater teleskoplengde. Helning om riggens lengdeakse. Kontroll ventiler for operasjon av bommene: Bom sving vinkel. Bom løft vinkel. Bom teleskop. Mater løft vinkel. Mater sving vinkel. Mater teleskop. Servo AV/PÅ ventil. Kontroll ventiler for operasjon av boremaskinene: Mate hastighet Mate trykk Rotasjonshastighet Slagtrykk Spylevann ventil Spyleluft ventil Andre kontroll ventiler: Strupe ventiler Finn fjell ventiler Sensorer for operasjon og overvåking av boremaskinene: Borsynk hastighet og bordybde. Mate trykk Rota trykk Slag trykk Vann trykk Vann flow Endestopp Finn fjell Kalibrerings laser, brukes som referanse for kalibrering og feilsøking. Sikteplater for navigering og kalibrering. Kabler og koblingsbokser. Operatøren betjener systemet ved hjelp av dataskjermen og tastaturet sammen med spaker og brytere på operatørpanelene. 4

5 1.2 På driftskontoret Personal Computer (IBM kompatibel PC) Minimum konfigurasjon: 286 AT, 640 K minne and Harddisk. Printer Plotter (Opsjon) Data lese/skrive enhet og dataesker for overføring av data mellom kontor og rigg. Alle data overføres mellom riggen og driftskontoret ved hjelp av dataesker og lese/skrive stasjonene som er tilkoblet kontor PC en og datasystemet på riggen. 1.3 Arrangement på boreriggen Figur 1 viser hvordan utstyret er arrangert på riggen. Dataskjermen med sine tastaturer er montert sentralt i operatørkabinen, sammen med operatørpanelene. Lese/skrive stasjonen for dataesken, samt strømbrytere for system og kalibreringslaser har også en praktisk plass, ut fra betjeningshensyn. Dataelektronikken montert i eget kabinett, kraftforsyning og batterier er montert godt beskyttet på venstre side av riggen. Bomsensorene er montert i bomleddene som vist på figur 1. For detaljer, se beskrivelse av de enkelte sensorer nedenfor. Alle systemets komponenter kommuniserer gjennom kabler. Alle kabler i bom området er trukket gjennom kraftige stålarmerte hydraulikkslanger for å gi god beskyttelse både mekanisk og mot fuktighet. Slangene, sammen med koblingsbokser, sensorhus og fittings danner et tett system. Figur 2 viser hvordan kablingen mellom komponentene er arrangert. 5

6 Figur B Kabelføring mellom komponentene i systemet.. 6

7 1.4 Sensorer Vinkelsensorer montert i bomleddene. Vinkelsensorer er benyttet for å måle vinkelbevegelsen i hvert av følgende bomledd: Bom sving Bom løft Mater løft Mater sving Mater rotasjon 7

8 Figur C Resolver med kretsskjema. 8

9 Figur D Vinkelsensor montert i et bomledd. Figur 3 viser sensoren med kretsskjema. Sensoren fungerer som en roterende transformator, ofte benevnt som resolver. Resolveren er en børsteløs komponent med bare magnetisk kobling mellom de ulike viklingene. Den er en meget robust komponent. Resolveren er arrangert med en mekanisk adapter for enkelt å kunne bytte sensoren. Adapteren har en fleksibel belg for å tillate aksial og radial slark i bommens lager uten å redusere målenøyaktigheten. De elektriske signalene er vekselspenninger, som overføres til via kablene til elektronikkenheten (ECU). Figur 4 viser det prinsippielle arrangement av vinkelsensoren i et bomledd. O-ring pakninger hindrer at vann kommer inn i sensor huset også i neddykket tilstand. Før en tar av sensorplaten, bør området rengjøres for å hindre skitt i å komme inn i koblingshuset og på pakningene. O-ringene bør byttes om nødvendig. Koblingsskjemaet for bomsensorene i Del IV av manualen viser i detalj hvordan sensorene er koblet til systemet. For mere detaljer om hvordan kontrollere sensorene, se kapittel Hvordan en kan kalibrere vinkel sensorene er beskrevet i kapittel

10 1.4.2 Lengdemålings sensorer. Lengdemålings sensorer benyttes for å måle posisjonen av: Bom teleskop bevegelsen. Mater teleskop bevegelsen. De lineære sensorene benytter det samme resolverelementet som vinkelsensorene for å omforme bevegelse til elektrisk signal. Et målehjul er koblet til vinkelsensoren via et gir arrangement. Den lineære teleskopbevegelsen trekker måleviren ut fra målehjulet. Viren holdes hele tiden stram av en liten hydraulisk motor, som tilføres et konstant trykk. Figur 5 viser en tegning av lengdemåleren. Figur E Lengdemåler. Sensoren er festet til en brakett med fire skruer og beskyttet ev et ståldeksel. For detaljer om hvordan lengdemåleren kontrolleres, se kapittel Hvordan lengdemåleren kalibreres er beskrevet i kapittel 4.2. En detaljtegning av lengdemåleren er vist på neste side. 10

11 Figur F Lengdemåler, «Exploded view». 11

12 1.4.3 Inklinometer sensor. Inklinometer sensoren benyttes for å måle rammens helning om riggens lengdeakse når riggens oppstillingsposisjon måles inn foran stuffen. (Navigering). Figur G Inklinometer sensor. Inklinometeret er basert på det samme resolverprinsippet som beskrevet for vinkelmålingene. Figur 7 viser arrangementet for sensoren. Et pendel lodd er festet til resolverens aksel. Den roterende delen er montert i «Lav friksjons» lagre. Sensoren vil måle helningen presist, selv om riggen står i kraftig stigning eller på fall. Inklinometeret er montert på riggens ramme med den følsomme aksen parallell med riggens lengdeakse (X-aksen). For mere detaljer om hvordan inklinometeret kontrolleres, se kapittel Hvordan inklinometeret kan kalibreres er beskrevet i kapittel

13 1.4.4 Borsynk/Bordybde sensor. Bordybdesensoren brukes for å måle borhullsdybden og for å beregne inntrengningshastigheten for borkronen. Den brukes også for å avbryte boringen og trekke tilbake boret når den programmerte hulldybden er nådd. Målingen av bordybde er basert på et volumetrisk flowmeter, som måler volumet av oljen som trykkes inn i matersylinderen. Prinsippet for flowmeteret er en presis hydraulisk girmotor. Magnetiske sensorer føler av at tennene i girhjulet passerer sensorene. Det elektriske signalet fra flowmeteret er 2-fase pulser som blir telt opp av elektronikken i ECU. Bordybdemåleren er vist på figur 8. Figur H Bordybdemåler. For flere detaljer om hvordan bordybdemåleren kan kontrolleres, se kapittel Hvordan bordybdemåleren kan kalibreres er beskrevet i kapittel

14 1.4.5 Trykk sensorer Trykksensorene brukes for å måle de hydrauliske trykkene som tilføres boremaskinene: Rotasjons trykk Mate trykk Slag trykk Vann trykk Trykksensorene er membranbaserte 2-tråds trykktransmittere, som vist på figur 9. Figur I Hydraulisk trykk sensor. For mere detaljer om hvordan trykksensorene kan kontrolleres, se kapittel Hvordan en kan kalibrere trykksensorene er beskrevet i kapittel Vann flow sensor Vannflow sensoren brukes for å hindre boring hvis spylevann mengden gjennom borkrona blir for liten. Sensoren har en normalt åpen bryter som blir lukket når vannstrømmen overstiger en valgt grense. En lysdiode (30) i operatørpanelet vil lyse når bryteren er lukket Endestopp sensor Endestopp sensoren brukes for å gi informasjon til styringssystemet om at boremaskinen har nådd enden av mateskinna, slik at neste operasjon (spyling eller retur av boremaskinen kan starte. Sensoren er en hydraulisk trykkoperert bryter som blir lukket når endestopp nåes. En lysdiode (17) i operatørpanelet vil lyse når bryteren er lukket. 14

15 1.4.8 Finn fjell sensor Finn fjell sensoren brukes for å avslutte den automatiske fram bevegelsen av mateskinna mot stuffen når materskinna treffer fjellet. Sensoren er en hydraulisk trykk operert bryter som blir lukket når endestopp nåes. En lysdiode (17) i operatørpanelet lyser når bryteren er lukket. 1.5 Elektrohydrauliske kontroll ventiler. De elektrohydrauliske kontroll ventilene brukes for: Kontroll av bomleddenes bevegelser. Kontroll av boremaskinene. Andre kontroll ventiler Styring av bomleddenes bevegelser. Bom sving Bom løft Mater løft Mater sving Mater rotasjon Bom teleskop Mater teleskop Bolte aksen Disse ventilene er servo kontroll ventiler som vist på figur

16 Figur J Servo kontroll ventil. Ventilene for hver bom er montert på en felles manifold med felles AV/PÅ ventil. Denne av/på ventilen kontrollerer trykktilførselen til servoventilene. Når denne ventilen er operert blir det normale systemtrykket tilført servoventilene, slik at bomleddene kan styres ved å styre strømmen gjennom magnetspolen på servoventilene. Når denne ventilen er uoperert er det tilførte trykket ca 15 bar, tilstrekkelig til å balansere servoventilens sleide, men for lite til å åpne sikkerhetsventilene og bevege bommen. Et forenklet hydraulisk skjema for kontroll av bombevegelsene er vist på figur

17 Figur K Styring av bom bevegelsene. Forenklet hydraulisk skjema Styring av boremaskinene. Ventilene som kontrollerer boremaskinene er: Rotasjon hastighets ventil Mate hastighets ventil Slag trykk ventil Disse ventilene er Danfoss type proporsjonale styre ventiler. Mater trykk styres av en proporsjonal trykk reguleringsventil. Et forenklet hydraulisk skjema for styring av boremaskinen er vist på figur

18 Figur L Styring av boremaskinen. Forenklet hydraulisk skjema Andre kontroll ventiler Strupeventil 3-stillings Av/På ventil, brukes for å begrense effektbelastningen på pumpemotoren under boring ved å begrense oljetilførselen til bom bevegelses kretsen. Finn fjell ventil 2-stilling Av/På ventiler brukes for å operere Finn fjell sensor sylinderen. Drener ventil 2-stilling Av/På ventiler brukes for å operere Finn fjell sensor sylinderen. Vann ventil Av/På ventil brukes for å kontrollere spylevannet til boremaskinen. Luft ventil Av/På ventil brukes for å styre luftspylingen av borehullet. Et forenklet hydraulisk skjema for styringen av en bom er vist på figur

19 Figur M Forenklet hydraulisk skjema for en bom. 19

20 1.6 Operatørens betjeningsutstyr. Figur N Utstyret i operatørkabinen. Følgende utstyr, vist på figur 14 er montert i operatørkabinen: Operatørpaneler med spaker for styring av bombevegelser, boremaskiner. Dataskjerm med tastaturer for menyvalg, innskriving av tall etc. Data lese/skrivestasjon med dataesker for overføring av data fra/til kontor PC. Brytere for å slå Av/På systemet, kalibreringslaser etc Operatør paneler Operatørpanelene, vist på figur 15 er arrangert slik at de fleste funksjoner er individuelle for hver bom. Spakene for operasjon av bom bevegelsene er felles for alle bommene, og en bomvelger bryter blir brukt for å velge den bommen som skal beveges manuelt. Følgende komponenter betjenes i panelet: To 3-akse proporsjonale spaker for kontroll av bombevegelsene. En-akse proporsjonal spak for kontroll av mater rotasjon. Fire-stillings spaker for operasjon av boremaskinene. 20

21 Når en spak blir operert, oppdateres alle signalene på skjermen. Dersom et spaksignal ikke ser riktig ut, så kontroller spaken og kablingen fram til ECU. Referer til koblingsskjemaet for operatørpanelet i Del IV. Dersom ventilsignalene ser rette ut, men bommen ikke vil bevege seg, så kontroller om «Servo Av/På» ventilen blir operert. (Se nedenfor). Test at bommen kan opereres manuelt ved å bruke hendelen på toppen av styreventilen. (Hold servo Av/På knappen inne). Dersom den kan flyttes manuelt, men ikke elektrisk: Kontroller spenningen til styreventilen ved å måle i C-boks. Referer til koblingsskjema for C-boks i Del IV. Figur 48 og 49 viser prinsippene for bommenes styreventiler. Figur VV Servo kontroll ventil. Bom kontroll ventilen har en «Plate dyse type» servoforsterker som tvinger ventilsleiden til å følge det elektriske styresignalet med høy presisjon, selv ved store variasjoner i trykk og friksjonsforhold. Tilbakekoblings fjæren omformer sleideposisjonen til en kraft som ballanserer kraften fra elektromagneten. En hendel på toppen av ventilen muliggjør manuell overstyring. En fjær festet til en justeringsskrue muliggjør null-justering av ventilen, slik at sleiden står i midtstilling når strømmen er null. Figur 49 illustrerer hvordan ventilen reagerer på en endring i styrestrømmen. 61

22 Figur WW Servo kontroll ventil, funksjons prinsipp. Null-justering av styreventilen: Dersom en bom akse driver avsted når en trykker inn «Servo På» knappen, er det nødvendig å justere ventilens nullpunkt. Skru av beskyttelses hetten for justeringsskruen. Bruk en unbrakonøkkel for å justere mens du trykker inn «Servo På» knappen: 1 Juster CW inntil den valgte aksen starter å bevege seg. Merk deg nøkkelens posisjon. 2 Juster CCW inntil aksen akkurat starter å bevege seg i motsatt retning. Noter nøkkelens posisjon. 3 Juster inntil nøkkelen er midt mellom de to posisjoner. 4 Kontroller at aksen nå står stabilt mens «Servo På» knappen holdes inne. 5 Sett tilbake beskyttelses hetten. 62

23 2.19 Kontroll av servo Av/På ventilen. Styreventilene for en bom er montert på en manifold, sammen med en felles Av/På ventil. Denne Av/På ventilen kontrollerer trykket som tilføres servo ventilene. Når denne ventilen er operert blir normalt systemtrykk tilført til servoventilene, slik at bom leddene kan beveges ved å regulere strømmen til spolen på servoventilene. Når denne ventilen er Av, er det tilførte trykket ca 15 bar, tilstrekkelig til å kontrollere servoventilens sleide, men for lavt til å åpne sikkerhetsventilene og bevege bommen. Et forenklet hydraulisk skjema for styring av bombevegelsene er vist i figur 46. Når Av/På ventilen er operert, vil en lampe i ventilhetten lyse. Kontroller at den opererer ved å velge bom på panelet og dra i en av bom styrespakene. Ventilen kan også aktiveres ved å trykke på «Servo På» knappen som er montert i nærheten av sevoventilene. Denne knappen er praktisk når en skal justere nullpunktet for servoventilene Kontroll av styreventilene for boremaskinen. Bormaskinventilene er av proporsjonal type og kontrollerer: Mater hastighet Flow kontroll type Mater trykk Trykk begrensnings ventil Rotasjons hastighet Flow kontroll type Slag trykk Flow kontroll type Referer til hydraulisk krets skjema på figur

24 Figur XX Flow kontroll ventil. Styresignal området for flow kontroll ventilene er 12V + 6V. Nivået 12V er å forstå som 50 % av 24 V strømtilførselen til ventilen (22-27 V). 64

25 Figur YY Transfer funksjon for flow kontroll ventilen. Styresignal området for trykkbegrensningsventilen er 0-5V. Standard utgangs signal fra Servo kortet er V. Analoge tilpassningskort i C-boksen utfører nivåskifte og tilpassning av signalene. Referer til koblingsskjema for C-boks i Del IV. Velg vinduet «Boremaskin kontrollere» fra service menyen. 65

26 Figur ZZ Skjermbilde for Visning av boremaskin kontroller funksjonene. I skjermbildet «Boremaskin sensorer» fra service menyen kan de oppnådde trykkene avleses. Figur AAA Visning av boremaskin sensor signalene. 66

27 Kontroll av mater hastighets ventilen: Beveg boremaskinen i Direkte modus ved hjelp av Boremaskin spaken (24) uten å aktivere hammeren. Observer at boremaskinen flytter seg. Sett spaken i Ansett stilling og kontroller at hastigheten kan reguleres kontinuerlig ved hjelp av Ansett hastighets knappen (33). Dersom bevegelsen ikke ser korrekt ut, så kontroller styrespenningene til ventilen i C- boksen Kontroll av rotasjon hastighets ventilen: Sett Bor spaken (24) i stilling STOPP. Kontroller at borstangen roterer i «Positiv retning» (mot venstre) når spaken «Skru på» (35) holdes i retning «ROT.POS». Kontroller det samme for negativ retning. Dersom bevegelsene ikke er korrekte så kontroller spenningene i C-boksen Kontroll av slagtrykk ventilen: Sett Borspaken (24) i STOP posisjon. Trykk på «Bare slag» knappen og observer at hammeren starter å slå. Kontrollsignalet oppdateres på skjermen. Dersom reaksjonen ikke er korrekt, så kontroller styrespenningene i C-boksen. I skjermvinduet «Boremaskin sensorer» fra service menyen kan det resulterende slagtrykket avleses Kontroll av matertrykk ventilen: Sett boremaskinen i service modus (Ingen knapper trykket). Kjør boremaskinen mot fremre endestopp og observer trykket i «Boremaskin sensor» vinduet fra service menyen. Dersom trykket ikke synes riktig, så kontroller styrespenningene i C-boksen. Kontroller spenningene inn og ut av ventildriveren montert i kabelen mellom C-boksen og slagventilen. Inngangsspenningen kan varieres fra 0-5 V. Kontroller trykksensoren ved å tilkoble en ekstern trykkmåler Kontroll av strupeventilen. Dersom strupeventilen ikke er operert blir det ikke tilført olje til ventilene som styrer bommene. Formålet med denne ventilen er å beskytte pumpens elektromotor mot overbelastning under boring. Dette skjer ved å begrense oljemengden som er tilgjengelig for flytting av bommen mens borhammeren opereres. (Se diagram i figur 54). Normalt er hele pumpekapasiteten tilgjengelig for bevegelse av bommene. Da er «Strup Av» (D9-1) aktivert. Når borhammeren opereres er «Strup På» (D9-2) aktivert. 67

28 Figur BBB Strup ventil, hydraulisk skjema. Ventilens operasjon kan observeres ved å montere det manuelle handtaket på ventilen. Figur CCC Strup ventil. dersom ventilen ikke opereres bør en kontrollere ventildriverne i C-boksen. Referer til Koblingsskjema for C-boks og arrangementstegning for C-boks i Del IV. «Strup På» blir operert av kanal 2 på ventildriverkort C. «Strup Av» er operert av kanal 3. Observer det gule og røde lysdiode paret for hver kanal. Den gule dioden viser signalet fra datasystemet, 68

29 mens den røde viser spenningen over kabelen til ventilen. Normalt vil begge diodene lyse samtidig. Dersom de ikke gjør det kan drivertransistoren/sikringen i sokkelen på kortet være avbrent. Kontroller ventilkretsen med et ohm-meter før transistoren erstattes Kontroll av «Finn fjell» ventilen. Se kapittel 2.17 Kontroll av «Finn fjell» sensor Kontroll av «Drener» ventilen. Se kapittel 2.17 kontroll av «Finn fjell» sensor. 69

30 2.24 Kontroll av dataskjermen. Denne enheten omfatter: Grafisk visnings skjerm Funksjons tastatur Numerisk tastatur Elektronisk skjerm kontroller. Strøm forsyning 24 v. dc Signal grensesnitt: RS-232. Feil kan lede til: Ikke noe bilde på skjermen (Gul markør vises i øvre venstre hjørne) Ingen reaksjon på tastaturene. Feil i det viste bildet. Sort skjerm Strømtilførselen bør først kontrolleres for å se om 24 VDC forsyningen til skjermen fungerer. Forsyningsspenningen i ECU-skapet kontrolleres først. Hvis 24 V forsyningen synes i orden, kontroller sikringene og erstatt om nødvendig. Kontroller så 24 V forsyningen i skjermkontakten. Det skal være 24 V mellom pinne J og K i skjermkontakten. Dersom denne spenningen er i orden, er feilen mest sannsynlig i selve skjermenheten. Bytt til en reserve skjerm. Kontroller også om det kan være skade på kabelen til skjermen. Ikke noe bilde på skjermen. Dersom en gul rektangulær markør vises i øvre høyre hjørne er skjermen sannsynligvis i orden. Forsøk å restarte systemet ved å slå av strømmen, vente 10 sekunder og slå på igjen. Dersom det fortsatt ikke kommer bilde på skjermen, så kontroller kabelen til skjermen med et ohm-meter. Kontroller også pluggene. Dersom kabelen er i orden er det trolig en feil på hoved kontroller kortet, som bør byttes. Tastaturet fungerer ikke. Forsøk å restarte systemet. Dersom det normale bildet kommer opp på skjermen og det fortsatt ikke er noen reaksjon fra tastaturet er det trolig en feil i tastatur kretsen i skjermen. denne bør da byttes Kontroll av strømforsyningsenheten. Systemet strømforsynes fra et 24 V batteri. Batteriet lades fra 230 VAC kretsen på riggen når denne er koblet til nettet. Et tidsrele begrenser den tiden systemet kan opereres fra batteriet uten tilgang på ekstern lading. Dette er gjort for å unngå å tømme batteriet, hvilket kan forstyrre systemet. Hvis batterispenningen blir for lav (< 22 V) mens systemet er på, vil batterilampen (3) begynne å blinke og strømmen til styresystemet blir slått av. Dette gjøres for å beskytte 70

31 batteriet og datasystemets hukommelse fra å bli skadet. Batteriet bør lades eller byttes før en slår på systemet igjen. Spennings regulatorer i ECU-enheten regulerer spenningene til kretskortene: + 5 v, +15 v og -15 v. Figur 56 viser arrangementet i strømforsyningsskapet. Sikringer montert i strømforsyningsskapet: I 230 v ac kretsen. I 24 v dc kretsen til ECU skapet. I 24 v dc kretsen til C-boksen for hver bom. I tillegg er det en 50 Amp sikring i batterikretsen, montert på høyre side innvendig i skapet. Figur DDD Arrangement i strømforsyningsskapet.. 71

32 Koblingsskjema for ladeskapet finnes i Del IV, elektriske koblingsskjemaer. I ECU-skapet er det sikringer for tilførselen til de forskjellige kretsene. Dersom en sikring går vil en lysdiode lyse og indikere feilen. De forskjellige spenningene kan kontrolleres med et universalinstrument i målepunkter markert på panelet Kontroll av dataesken og lese/skrive enheten. Lesing og skriving på dataesken overvåkes av datamaskinen. Dersom en feil oppdages blir en feilmelding, som beskriver feiltypen skrevet på skjermen. Dersom en feilmelding vises: Kontroller at dataesken er satt inn rett vei i lesestasjonen. Den skal settes inn slik at Bever Control merket viser utover/oppover. Det er en bryter bak på dataesken. denne må stå i stilling Write Protect OFF hele tiden Dersom det fortsatt er problemer, forsøk en annen dataeske Kontroll av klokke / kalender. Systemets klokke / kalender er i lese/skrive stasjonen for dataesken. Den strømforsynes av et lokalt batteri i kretsen, og vil fortsette å gå selv om kortet taes ut av skapet. dersom det er behov for å justere klokken eller kalenderen, kan dette gjøres fra service menyen. Trykk F8:SETT TID, skriv inn passord og vinduet Endre tid vil bli vist på skjermen. Skriv inn ny dato og tid og trykk Enter. Kontroller at den nye tiden ble riktig. Når du trykker F12:AVSLUTT kommer du tilbake til service menyen og klokken er igjen passordbeskyttet. 72

33 2.28 Kontroll av den elektroniske styringsenheten (ECU). De viktigste komponentene i elektronikkenheten er vist på tegningen nedenfor. Figur EEE Elektronisk styringsenhet ( ECU ). ECU skapet bør bare åpnes av autorisert personell. ECU skapet trenger normalt ikke åpnes unntatt hvis kontroller fra skjermen klart indikerer at feilen kan være inne i skapet. Dette er for å hindre at kretskortene ødelegges ved uhell, og for å holde skapet rent. Før en løser noe kort fra hyllen må strømmen slås av for å hindre at kretskortene blir ødelagt. Kontroller at alle sikringer er i orden og at alle spenninger er korrekte før du bytter noe kretskort. Kontroller nøyaktig at alle kort blir satt i riktig posisjon. Det er ingen mekanisk hindring for at kortene kan settes i gale posisjoner. De viktigste komponentene i ECU-skapet er vist på figur

34 Det er en Kontroll modul for hver bom, som omfatter: Bom kontroller kort (BCB). Servo kort R/D-kort, alle plugget inn i et felles bak-kort. De tre bom kontroller modulene kommuniserer med Hoved prosessor kortet. Figur FFF Blokkdiagram for ECU Hoved prosessor kortet. Hovedprosessorkortet er trolig i orden hvis skjermbildene og tastaturet på skjermen fungerer. Dersom det ikke er noe bilde på skjermen, kan feilen være i skjermenheten eller kabelen. (Se kapittel 2.1 for detaljer om skjermen. dersom en mener at skjerm og kabel er i orden, forsøk å bytte hoved prosessor kortet med et reservekort. Husk å slå AV strømmen før du løser noe kort! Dersom skjermbildet nå kommer igang igjen er det trolig en feil på det originale kortet. Det nye kortet må lastes opp med riktige SYSTEM DATA og BOR DATA fra system dataesken for å gjenopprette normal funksjon av systemet. 74

35 Før boring kan starte igjen må følgende data lastes opp igjen: System data. Se kapittel Bor data. Tunnel linje data. Se Del II Operatør manualen. Borplan data. Laser data. Pelnummer Bom kontroller kort. Bom kontroller kortet kontrollerer bommens bevegelser og bormaskinoperasjonene i Manipulator og Auto modus. Bom kontroller kortet kommuniserer med Servokortet og R/Dkortet via en paralellbus i bakkortet. Det kommuniserer med hovedprosessorkortet via en serielink. Kortet har også inn og ut-ganger for noen knapper og lamper i operatørpanelet som bare brukes i Manipulator og Auto modus. Dersom hovedprosessorkortet ikke får respons fra Bom kontrolleren, vil en feilmelding vises på skjermen Servo kort. Servokortet har følgende funksjoner: Signalinnganger for Operatørspakene for flytting av bommer. Signalinnganger for Bor-spaken. Signal inn/utganger for alle knapper og lamper i operatørpanelet som brukes ved Direkte. Signalinnganger for bordybde sensoren. Signalinnganger for de hydrauliske trykksensorene. Signalinnganger for Vann flow, Endestopp og Finn fjell sensorene. Signalutganger for alle elektrohydrauliske styreventiler. Programmer for operasjon av bom kontroll ventilene. Programmer for operasjon av bormaskinen. Programmer for antifastborings kontroll. Det kommuniserer med Bom kontroller kortet via en paralellbus. Borparametre blir lastet ned til dette kortet når strømmen blir slått på. Parametrene kan når som helst endres fra operatørens dataskjerm. Dersom det oppstår feil på hoved datasystemet, kan riggen fortsatt opereres i Direkte modus. Data/Service venderen (4) bør da settes i Service stilling. Borparametrene vil da ha «Standard-verdier». Kontroll av funksjoner på Servokortet. Servokortet kan kontrolleres som følger: Når hovedsystemet er i orden, kan alle inn og utganger på servokortet kontrolleres fra dataskjermen ved å velge ulike vinduer fra service menyen. Når en styrespak opereres, kan en avlese såvel signalet fra spaken som respons utgangssignalet. Dette er beskrevet i kapittel 2.18 i denne manualen. Dersom dataskjermen ikke er i orden forsøk følgende: Når strømmen til systemet slås på, vil servokortet tenne den røde Direktelampen (11). Dersom den ikke lyser, kontroller om Bor Av/På-lampen (25) vekselvis slås Av og På hver 75

36 gang knappen trykkes. Dersom den reagerer, forsøk å skifte pæren i Direkte-lampen. Dersom den ikke reagerer, forsøk å restarte systemet ved å slå strømmen av og så på igjen etter ca 10 sekunder. Dersom problemet fortsatt er der, så slå av systemet og bytt til et reserve Servokort. Når den hydrauliske pumpen er startet, kan vi observere - i Direkte modus - at hver enkelt akse responderer når de forskjellige spaker og knapper opereres. Dersom bordybdemålingen ikke fungerer, kontroller om de to røde lysdiodene for flowmeteret i C-boksen blinker når boremaskinen kjøres langsomt framover. Dersom de ikke blinker på korrekt måte, kontroller flowsensoren og dens kabel, som beskrevet i kapittel Dersom diodene blinker korrekt, uten at måleverdien på skjermen endrer seg tilsvarende, bør en kontrollere råsignalet fra sensoren i service vinduet. Dersom råverdisignalet ikke endrer seg, er det muligens en feil på Servokortet. Dersom råverdien endrer seg, uten at den kalibrerte verdien følger med, bør en kontrollere skalafaktoren for sensoren. Bom sensorenes funksjon bør også kontrolleres. Forsøk å lese inn systemdata på nytt R/D kort. R/D kortet leser de analoge signalene fra bom sensorene og omformer disse til tilsvarende tall, som datamaskinen kan behandle. R/D-kortet har også en 400 Hz spenningsgenerator, som leverer matespenning til resolver sensorene. Det er ett kort for hver bom. Kortene er like, og kan byttes mellom bommene for feilsøkingsformål. Husk å slå av strømmen når du bytter kort!! Når feilsøkingen er avsluttet, bør kortene settes tilbake til sin opprinnelige posisjon. Dersom bare en bom sensor feiler, er feilen sannsynligvis i sensoren eller kabelen fra denne. Feilsøking for denne situasjon er beskrevet i kapittel 1.10 og 2.2. Dersom alle sensorene for en bom synes å feile, så kontroller 400 Hz matespenningen. dette kan gjøres i Koblingsboks B for denne bommen. Spenningen skal være ca. 7 VAC. For lav eller ingen spenning indikerer kabelfeil. Forsøk å isolere feilen ved å frakoble den gule lederen som går til koblingsboks A fra pinne nr. 5 i B-boksen. Dersom spenningen nå er i orden i B-boksen, er det en kortslutning i kabelen til A-boksen eller i en kabel lenger ut langs bommen. Dersom feilen fortsatt er der med alle belastninger fjernet, så forsøk å bytte om R/D-kortet med en nabo. dersom feilen forsvant etter bytte av kort, er det trolig feil på det første kortet. dersom det fortsatt ikke er spenning i B-boksen, så kontroller kabelen mellom B-boks og ECU Lese inn System data fra Dataesken. Dersom hoved kontroller kortet er skiftet eller systemdata er blitt endret av andre grunner, må korrekte versjoner av Systemdata og Bordata lastes inn i systemets hukommelse igjen fra System-dataesken. Systemdata lastes inn ved å velge F11:SYSTEM fra service menyen. Etter at passordet er skrevet inn, trykkes F8 for å kalle opp systemfilene på dataesken. Den riktige filen må nå velges. Dette er normalt den nyeste system data filen. Velg fil og trykk Enter og filen blir lest inn. Ved å trykke F12:AVSLUTT, kommer du tilbake til service menyen og systemdata er igjen passordbeskyttet. Velg så side 2 på servicemenyen ved å trykke F10. Trykk F8, og gi passord for å laste opp nye Bordata. Velg fil og trykk Enter og filen blir lest inn. Ved å trykke F12:AVSLUTT, 76

37 kommer du tilbake til service menyen og Bordata er passordbeskyttet. 77

38 3 KONTROLL AV GEOMETRI NØYAKTIGHET 3.1 En første kontroll: For å kontrollere systemets geometriske nøyaktighet kan en sammenligne borstangens virkelige posisjon og retning med det som vises på skjermen. Alle posisjoner måles relativt til riggens koordinat system. Origo for dette koordinatsystemet er der hvor den røde kalibreringslaser strålen kommer ut av laservinduet. X-aksen faller sammen med kalibrerings laser strålen. Positiv retning er framover. Z-aksen er vinkelrett på x-aksen og vertikal oppover når x-aksen er horisontal og riggens helning er null. Y-aksen er positiv mot venstre og vinkelrett på de to andre aksene. Før en starter kontrollmålingen bør riggen justers til en horisontal stilling ved hjelp av løftejekkene. (Helning er null og laseren parallell med gulvet, hvis det er noe plant gulv tilgjengelig). Noter verdiene for Standard stuff parametrene Fram, Venstre og Opp. Ved kontrollmålingen må en ta hensyn til disse verdiene når en sammenligner målte og avleste posisjoner. En finner disse parametrene på siden «Kontroll parametre Rigg» fra service menyen. Se figur 59. Figur GGG Visning av Standard stuff parametre. Under kontrollmålingene bør skjermen vise bommenes posisjoner i forhold til rigg: Fra hovedmenyen Bekreft stuffdata trykkes F6 for å få opp navigasjonsbildet. Trykk 78

39 F5:RIGG for å få riggens koordinatsystem som referanse. F12:AVSLUTT bringer deg tilbake til hovedmenyen. Ved å trykke F10:BORING får du fram borbildet som vist nedenfor. Velg F4:ZOOM for den bommen som skal kontrollmåles. Numeriske verdier for posisjon og retning av borstangen relativ til riggkoordinater blir nå vist i vinduet. Se figur 60. Figur HHH Borplan med zoom bilde. Beveg bom og mater til en stilling som ønskes kontrollert. Juster retningen slik at den viste stikningen er < 1 cm. Skriv ned verdiene for Sideposisjon, Høydeposisjon og Avstand i skjemaet vist i figur 61. Mål horisontal og vertikal avstanden mellom senter av borstangen og kalibreringslaserstrålen. Dette bør gjøres både i fremre og bakre ende av borstangen, som vist på figur 62. Noter verdiene i skjemaet. Regn ut avviket mellom skjermverdiene og de målte verdiene og noter i de avsatte kolonnene i skjemaet. Flytt bom og mater til neste posisjon som skal kontrolleres og gjenta prosedyren. Figurne viser typiske bom og mater posisjoner som bør kontrolleres for å eksponere geometriske feil. 79

40 Figur III Skjema for kontrollmåling av bommene. 80

41 3.2 Oppmålings prosedyrer. 81

42 Figur JJJ Bommer i posisjon for oppmåling. Figur KKK Posisjoner for kontrollmåling av geometrien. Det kan være vanskelig å måle horisontal og vertikal avstand av stangen relativt til laser i praksis. Dersom riggen står på et plant, horisontalt gulv, kan det være praktisk å bruke gulvet som referanse og projisere laserstrålen og stangposisjonene ned på gulvet. Dersom alle tre bommene stilles parallelt i samme høyde ifølge skjermen, kan en lett observere relative feil ved å sikte på tvers av materene. Ved hjelp av måleband og et laservater kan en enkelt måle relative avvik mellom bommene. Skjema i figur 80 kan brukes ved relativ oppmåling av bommene. 82

43 Figur LLL Posisjoner for kontrollmåling av geometrien (fortsatt). 83

44 Figur MMM Posisjoner for kontrollmåling av geometrien (fortsatt). 84

45 3.3 Bruk av totalstasjon for kontrollmåling. En totalstasjon kan brukes for å kontrollmåle borstangens posisjon relativt til riggens koordinatsystem. Dette er en nøyaktig metode, men krever en trenet stikker for å operere instrumentet. Totalstasjonen kan settes opp foran riggen. Mål inn tre definerte punkter i riggens koordinatsystem for å etablere referanse for de etterfølgende målingene. 1: Ved å holde en reflektor rett foran kaligreringslaseren (origo). 2: I en posisjon litt lenger framme i laserstrålen (X-aksen). 3: På toppen av svingkongen for bom 1 og 3. (Definerer retningen på Y-aksen). Fest en reflektor i frontenden av borstyret for å markere senter av borstangen framme. Fest en reflektor i hylsa på boremaskinen, for å markere senter av borstangen bak. Beveg bom og mater til de posisjonene du vil kontrollere og juster materens stikning slik at den er < 1 cm, vist på skjermen. Noter verdiene, som beskrevet ovenfor, i skjemaet. Mål posisjonen av de to reflektorene og beregn posisjonene i riggens koordinatsystem. Noter verdiene i det samme skjemaet, og beregn differansene. 85

46 4. JUSTERING AV SYSTEMET. Justering av systemet bør bare gjøres av autorisert personell, som forstår konsekvensene av de endringer de gjør. Det kan være nødvendig å justere systemet dersom: 1 Bommens geometri er blitt endret på grunn av deformasjoner, overlast eller stor slitasje. 2 En sensor i et bomledd er blitt skiftet eller demontert for kontroll eller reparasjon. 3 Viren på lengdemåleren for bom eller mater har vært av snellen. I tilfelle 1 må bommens geometrimodell oppdateres. Dette er beskrevet i kapittel 4.1 I tilfelle 2 og 3 må sensoren kalibreres. Dette er beskrevet i kapittel 4.2. Det er ikke noe behov for å kalibrere om en har byttet kabel. Dersom systemet var nøyaktig justert før kabelen ble ødelagt, kan nøyaktigheten lett reduseres dersom bommen blir omkalibrert i en fart. 4.1 Oppdatering av bomgeometri modellen. Oppdatering av bomgeometri modellen omfatter følgende prosedyre: 1 Mål opp parametrene i modellen. 2 Skriv inn de nye parameterverdiene på skjermen. 3 Kalibrer sensorene i bom og mater. 4 Kontroller geometri nøyaktigheten. 5 Lagre reservekopi av systemdata på dataesken. Alle parameterverdiene er målt inn på fabrikken. De fleste av dem trenger aldri endres under normale forhold. På en standard bom er det tre parametre som det kan bli behov for å endre på grunn av deformasjon eller ekstrem slitasje: Parameter 13: Roter høyre (x) i bomgeometri tabellen. Se figur 66. dette er vridningsvinkelen for bommen mellom bom sving aksen og mater sving aksen. Vridningen har positiv verdi når den vrir mot høyre, sett i retning mot stuffen. Parameter 23: Sving venstre (z) i bomgeometri tabellen. Se figur 67. Dette er horisontalvinkelen mellom materbjelken og mater rotasjonsaksen, når rotasjonsvinkelen er null (Borstangen over materen). Verdien er positiv når materen peker mot venstre i forhold til rota-aksen. Parameter 24: Bikk framover (y) i bomgeometri tabellen. Se figur

47 dette er vertikalvinkelen mellom borstangen og mater rotasjonsaksen. når rotasjonsvinkelen er null (Borstangen over materen). Verdien er positiv når materen peker nedover i forhold til rota-aksen. En prosedyre for å måle opp de tre parametrene er beskrevet på etterfølgende sider. Figur NNN Bom geometri parametere. Figur OOO Bom geometri parametere ( fortsatt ) 87

48 88

49 4.1.1 Vridningsvinkel mellom bom sving og mater sving akse. Figur PPP Vridningsvinkel mellom bom sving og mater sving akse. Tegning 68 viser de forskjellige bom og mater posisjonene som må måles opp. Riggen bør stilles opp foran en vertikal vegg, eller en vertikal plate ca 2 m bred og 1 m høy. Fest en laser til rotaelementet, pekende framover, som vist i pos 1 i figur 68. Bom teleskop bør settes til den lengden hvor en ønsker maksimal nøyaktighet. (3/4 ute). Sett et merke der hvor laseren treffer veggen eller plata. Kjør bom sving til posisjon 2, og sett et merke der laseren treffer veggen. Kjør bom sving tilbake til det første punktet og kontroller at det ikke har vært noen vertikal siging i bommen. Kjør mater sving aksen så strålen treffer i posisjon 3 (noenlunde rett over eller under posisjon 2, og sett et merke der laseren treffer veggen. Kjør mater sving tilbake til det første punktet og kontroller at det ikke har vært noen vertikal signing i bommen. Dra en linje gjennom punktene 1 og 2, og en linje gjennom punktene 1 og 3. Mål og noter horisontalavstanden L og vertikalavstanden H. Vridningsvinkelen er (H/L) x 57.3 grader. Vinkelen er positiv når punkt 2 er over punkt 3, dvs vridningen er mot høyre, sett mot stuff. Den beregnede vinkelen (i grader) kan nå skrives inn i parameter nr. 13 i bom geometri tabellen. 89

50 4.1.2 «Sving venstre» vinkelen mellom materskinnen og mater rota aksen. Figur 69 viser hvordan materen stilles opp. Mater rotasjon skal være 90 grader og mater teleskop ¾ utkjørt. Plasser et vater parallelt med rotasjonsaksen, oppe på rota enheten, som vist. Kjør mater løft aksen til vateret viser null. Flytt så vateret over på en posisjon midt på materbjelken som vist. Mål og noter høyden H i den ene enden av vateret når vateret holder i null-stilling. Dersom vaterets lengde er L blir vinkelen = (H/L) x 57.3 grader. Dersom målesituasjonen er som vist på figurn med materen rotert mot klokkeretningen, er vinkelen positiv. Dersom vateret må løftes i den andre enden, er vinkelen negativ. I figurn nedenfor er materen rotert mot klokkeretningen. Dersom rotasjonen hadde vært med klokkeretningen, ville vinkelen som vist vært negativ. Dersom det er mye slark bør en måle vinkelen med rotasjon i begge retninger og bruke en middelverdi. Den beregnede vinkelen (i grader) kan nå skrives inn i parameter nr. 23 i bom geometri tabellen. Figur QQQ Sving venstre-vinkel. Mater / Mater rotasjon «Bikk fram» vinkelen mellom materskinnen og mater rota aksen. Oppmålings situasjonen er vist på figur 70. Materen skal stå i null grader stillingen med mater teleskop ¾ ute, som vist. Plasser et vater parallelt med rotasjonsaksen, oppe på rota enheten, som vist. Kjør mater løft aksen til vateret viser null. Flytt så vateret over på en posisjon midt på materbjelken som vist. Mål og noter høyden H i den ene enden av vateret når vateret holder i null-stilling. Dersom vaterets lengde er L blir vinkelen = (H/L) x 57.3 grader. Den beregnede vinkelen (i grader) kan nå skrives inn i parameter nr. 24 i bom geometri tabellen. 90

51 Figur RRR Måling av Bikk Fram-vinkelen Endring av bom geometri parametrene fra dataskjermen. Fra hovedmenyen hentes service menyen fram ved å trykke F12:SERVICE. Fra service menyen hentes bildet for endring av bom geometrien ved å trykke F11:SYSTEM. Et passord er nødvendig. Gå så til side 2 ved å trykke F10. Velg Bom geometri tabell ved å trykke F6. Den ønskede bommen velges ved å trykke F1, F2 eller F3. Skjermbildet for bom 1 er vist på figur 66 og 67. Bildet går over mere enn en side. F7 og F8 brukes for å gå mellom sidene. F10 og F11 brukes for å flytte markøren innenfor siden. Flytt markøren til parameter nr. 13 og skriv inn den nye parameterverdien. samme prosedyre utføres så for parameter 23 og 24. Kontroller til slutt at verdiene og fortegnene er blitt riktige. Samme prosedyre gjennomføres for de andre bommene, om nødvendig. Ved å trykke F12:AVSLUTT kommer du tilbake til servicemenyen og de nye verdiene er automatisk passordbeskyttede. 4.2 Kalibrering av bom sensorene. Sett riggen i en stabil posisjon på løftejekkene. Velg F1: Vis Sensorverdier fra service menyen. Velg F1: Bom sensorer fra Vis sensor menyen. Velg hvilken bom du ønsker å kalibrere (F1, F2 eller F3). Velg F6:KALIBRERING. Skriv inn passord. Se figur 71. Velg den sensoren du vil kalibrere ved å trykke F10:FORRIGE eller F11:NESTE. 91

52 Figur SSS Meny for kalibrering av bom sensorer. Figur TTT Kalibrering av bom sensorer. På den høyre siden av skjermen vises følgende informasjon om den valgte sensoren: Hvordan sensoren kalibreres. Rekkefølgen sensorene må kalibreres. Se eksempler i figur

53 Figur UUU Kalibrering av bom sensorer (fortsatt). Bare sensorene for bom og mater teleskop kan kalibreres under det første passordet. Trykk «Utvidet kalibrering» og skriv inn neste passord for å kalibrere de øvrige aksene. dette er gjort slik for å unngå utilsiktet kalibrering av vinkelsensorene. 93

54 Figur VVV Kalibrering av bom sensorer (fortsatt). 94

55 Figur WWW Kalibrering av bom sensorer (fortsatt) Bom teleskop eller mater teleskop posisjoner. Se figur 72 og 75a. Forutsetter kalibrert: Ingen forutsetninger. Kjør den aksen som skal kalibreres til dens bakre endestilling. Velg sensor som skal kalibreres ved å trykke F10 eller F11. Trykk F9: KALIBRER. Datamaskinen vil nå automatisk kalibrere denne sensoren. Legg merke til at Sensor verdien i kolonne 1 blir lik Kalibreringsverdien i kolonne 2. 95

56 4.2.2 Mater rotasjon. Figur XXX Kalibrering av sensoren for mater rotasjon. Se Figur 74, 75b og 76. Forutsetter kalibrert: Riggens helningssensor. Kjør bom sving og bom løft slik at bommen peker rett framover. Kjør mater sving og løft slik at materen er parallell med bommen. Kjør bom teleskop til ¾ av full lengde, eller der hvor en ønsker optimum nøyaktighet. Kjør mater teleskop til ¾ av full lengde, eller der hvor en ønsker optimum nøyaktighet. Kjør mater rotasjon til materskinna ar horisontal på tvers. Kontroller med et vater på tvers av bjelken. Åpne for utvidet kalibrering ved å trykke F6 og skrive inn passord to ganger. Velg mater rota sensor ved å trykke F10 eller F11. Trykk F9:KALIBRER. Datamaskinen vil nå automatisk kalibrere denne sensoren. Legg merke til at Sensor verdien i kolonne 1 blir lik Kalibreringsverdien i kolonne 2. 96

57 4.2.3 Bom sving, bom løft, mater løft og mater sving: Figur YYY Kalibrering av vinkelsensorene i bommen. Forutsetter kalibrert: Bom teleskop Mater teleskop Mater rotasjon Monter kalibrerings sikteplatene på materbjelken for den valgte bommen, som vist på figur 77 for bom 1 og figur 78 for bom 3. Kjør bom teleskop til ¾ av full lengde, eller der hvor en ønsker optimum nøyaktighet. Kjør mater teleskop til ¾ av full lengde, eller der hvor en ønsker optimum nøyaktighet. Kjør mater rotasjon til horisontal stilling. Kjør bommen slik at kalibrerings strålen treffer senter i de to sikteplatene montert på materen, som vist på 75c, 77 og 78. Velg den sensor du vil kalibrere ved å trykke på F10:FORRIGE eller F11:NESTE. Trykk F9:KALIBRER. Datamaskinen vil nå automatisk kalibrere den valgte sensoren. Legg merke til at Sensor verdien i kolonne 1 blir lik Kalibreringsverdien i kolonne 2. Når alle ønskede sensorer er kalibrert, så Trykk F12:AVSLUTT for å avslutte kalibreringsprosessen. De endrede systemdata er nå lagret og passord beskyttet. Om nødvendig kan prosessen repeteres for de andre bommene. Når alle kalibreringer og justeringer ar avsluttet, bør de nye systemdataene kopieres over på system dataesken som reservekopi. 97

58 Figur ZZZ Kalibrering av vinkelsensorene i bommen (fortsatt) Kalibrering av riggens helnings sensor. 98

59 Figur AAAA Riggens helnings sensor. 99

60 Prosedyre: Sett riggen i enn horisontal posisjon ved å justere løftejekkene. Kontroller med et vater på referanse flaten (bak kalibreringslaseren) på riggens konsoll ramme. Velg F1: kalibrering av sensorer fra servicemenyen. Velg F10: RIGG Kontroller riggens helningsvinkel. Hvis denne viser null, er det ikke behov for kalibrering. Dersom kalibrering er nødvendig, er prosedyren som følger: Trykk F6:KALIBRERING, og skriv inn passordet. Kontroller at riggen står horisontalt. Se figur 79. Trykk F9:KALIBRER. Datamaskinen vil nå automatisk kalibrere den valgte sensoren. Legg merke til at Sensor verdien i kolonne 1 blir lik Kalibreringsverdien i kolonne 2. trykk F12:AVSLUTT for å returnere til service menyen. System data er nå lagret og passordbeskyttet Kalibrering av bordybde sensoren. Kalibrering av 0-punktet for bordybde sensoren skjer automatisk hver gang boremaskinen returnerer til bakre stilling. Normalt trenger skalafaktoren ikke endres, unntatt hvis matersylinderen byttes med en med et annet stempelareal. Dersom hydraulikk slangen mellom flowmeteret og matersylinderen er byttet, kan det være nødvendig å kjøre materen fram og tilbake noen ganger for å få ut eventuell luft i hydraulikk systemet Kalibrering av trykk sensorene. Trykk sensorene er 4-20 ma transmittere. Kalibrering av disse sensorene skjer fra «Endre SYSTEMdata» menyen. Velg F11:SYSTEM fra service menyen. Skriv inn passordet. Trykk F1: Sensor meny. Trykk F4: Boremaskin sensorer. Trykk: F1, F2 or F3 avhengig av hvilken bom du vil kalibrere. Null punkt: Flytt markøren til 0-punkt kolonnen med F7:Neste kolonne. Flytt markøren til den valgte sensoren med F11:NESTE NED. Når pumpene er stoppet og trykket er lekket ut, er trykket 0 bar. Skriv inn verdien Z vist i råverdikolonnen der hvor markøren står. 100

61 Figur O Operatør paneler To og tre stillings velgerbrytere. Dreiepotensiometer for regulering av ansetthastighet. Fem-stillings spaker for rotasjon av boret samt Av og På-skruing av stenger. Trykknapper med eller uten lamper. 21

62 Lys dioder. Alle kabler til og mellom panelene er plugget på panelene med multiplugger. Panelene kan derfor lett demonteres for eventuelt vedlikehold. Alle funksjoner på panelet er tydelig merket. De detaljerte brukerfunksjoner for hver komponent er beskrevet i Del II Operatør manual. Flere detaljer om hvordan funksjonen av operatørpanelene kan kontrolleres er beskrevet i kapittel Dataskjerm med tastaturer. Figur P Dataskjerm med tastaturer. Figur 16 viser dataskjermen med operatørens normale bilde på skjermen. Funksjonstastene brukes for å velge alternative bilder og funksjoner fra menyer på skjermen. De numeriske tastene brukes for å skrive inn talldata. Flere detaljer om hvordan skjermen kan bruker for feilsøking og kontroll av systemet og dets parametre finnes under kapittel

63 Hvordan en kan feilsøke selve skjermen er beskrevet i kapittel 2.1. Hvordan skjermen brukes for å kontrollere systemets nøyaktighet er beskrevet i kapittel 3. Hvordan skjermen brukes for justering av systemet er beskrevet i kapittel 4. Hvordan skjermen brukes under normale boreoperasjoner er beskrevet i Del II Operatørmanualen Data overføring, data lagring. Lese/skrive stasjonene tilkoblet kontor PC og rigg systemet utgjør sammen med datalagrings enheten (Dataeske) de viktigste delene av data overføringssystemet. Dataeskene brukes for å overføre plandata og registrerte data mellom riggen og driftskontoret. Følgende filtyper blir lagret på dataesken: Tunnel linje data. Bor plan data. Loggede data fra boringen med riggen. Bor data, omfatter alle justerbare parametre for boremaskinene. System data, omfatter alle andre justerbare parametre i systemet. Dataesken er en elektronisk data lagringsenhet med et internt batteri med lang levetid. Lagringskapasiteten er 128 Kbytes. Dataesker med større kapasitet er tilgjengelig. Dataesken er en robust enhet, men den bør beskyttes mot vann og skitt. Mere detaljer om hvordan data lagrings utstyret kan kontrolleres finnes i kapittel Bryterpanel for Strøm Av/På. Strøm PÅ (2) slår system strømmen på, forutsatt at strømtilførselen til riggen er tilgjengelig for lading av batteriet, og hovedbryteren (i trappa) er slått på. Lampen (6) til høyre for bryteren vil lyse når strømmen er tilkoblet. Hvis hovedtilførselen fra nettet blir borte vil systemet fortsette å fungere på strøm fra batteriet for en begrenset tid. Hvis knappen (3) Batteri trykkes vil systemet være påslått for en begrenset tid, forutsatt at strømbryteren slås PÅ. Varigheten bestemmes av et tidsrele montert i ladeskapet. (Normalt satt til 5 minutter). Hvis strømbryteren slås av vil systemet slås av øyeblikkelig. Hvis batterispenningen blir for lav (<22V) mens systemet er påslått, vil batterilampen (3) begynne å blinke og strømmen til systemet blir slått av. Dette gjøres for å forhindre at batteriet og datahukommelsen skal bli forstyrret. Laser Av/På (5) kobler kalibreringslaseren Av og På. Strømbryterene er plassert i operatørpanelet. 1.7 Elektronikk enhet ( ECU ). 23