Yrkesutdanning i Windhoek

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Yrkesutdanning i Windhoek"

Transkript

1 Yrkesutdanning i Windhoek Feltarbeidsoppgave fra Windhoek, Namibia Årsstudiet/1. år bachelorprogram i Utviklingsstudier, LUI, Høgskolen i Oslo og Akershus, 2014 Kandidat 334: Karin Anna Rebecka Karlsson Kandidat 335: Elen Abraha Adal

2 Forord Vår tid i felt har vært en svært læringsrik og opplevelsesfull erfaring som har satt dype spor i oss. Å bli kjent med Namibias folk, kultur og tradisjoner på nært hold har vært en utrolig spennende og ikke minst morsom opplevelse. Vi er glade for at vi har fått denne muligheten. Tiden vi tilbragte der er uforglemmelig og noe som vi garantert kommer til å ta med oss videre. Menneskene vi har møtt har svært hjelpsomme, og uten dem hadde vi ikke kunnet levere denne oppgaven. Vi vil først og fremst takke Dr. Ibo Zimmermann på Polytechnic, som satte oss i kontakt med de to sentrene. Hadde det ikke vært for ham, hadde vi ikke engang hatt dette temaet. Våre nøkkelkontakter på sentrene har vært svært velkomne og tatt oss imot med åpne armer, noe som vi virkelig setter pris på. Dermed skylder vi en stor takk til Immanuel Namwandi og Samuel Shatipamba på NCTVT, som har hjulpet oss med alt fra arrangering av intervjuer med studenter til det å hjelpe oss med transport. Vi vil også rette en stor takk til Ulrich Neidlinger på KAYEC, som har vært svært behjelpelig med å ordne intervjuer og tilrettelegge våre besøk på KAYEC. I tillegg ønsker vi å takke alle studenter og personell som har tatt sin tid til å snakke med oss! Til slutt skylder vi en takk til vår reiseleder Hilde Arntsen som har gitt oss gode råd og konstruktiv kritikk under vårt feltarbeid. Tusen takk! Vi ønsker også å takke vår veileder Randi Jakobsen som har hjulpet oss under hele skriveprosessen, gjennom å komme med nyttige råd som vi har trengt for å skrive denne oppgaven. Avslutningsvis vil vi også rette stor takk til Mona-Lisa og Kaitlin på The Cardboard Box som gjorde vårt lange opphold på hostelet til en meget trivelig opplevelse! Oslo, mai 2014 Elen Abraha og Anna Karlsson 1

3 English Summary As students in the first year of a bachelor s degree in development studies at the University College of Oslo and Akershus, we conducted a five week long field study in Namibia, February and March Our purpose was to do interviews with people concerning a chosen subject. In our case this turned out to be vocational training. Our first week in Windhoek, we were introduced by Dr. Ibo Zimmermann, whom we met at the Polytechnic of Namibia, to two persons involved with two vocational training centers in Katutura. These persons are Mr. Ulrich Neidlinger, technical and pedagogic advisor at Katutura Youth Enterprise Center (KAYEC) and Mr. Immanuel Namwandi, principal and director of Namibia College of Technology and Vocational Training (NCTVT). A third key informant turned out to be Mr. Samuel Shatipamba, administrator at NCTVT and the person Immanuel started the center together with back in We owe a lot to these people, who welcomed us to do interviews with both staff members and students at the two centers. We also wish to express our deepest thanks to Dr. Zimmermann for helping us as much as he did our first weeks in Windhoek. We wanted to find out how these two centers work and what impact it has on the students enrolled in the programs. Our full report, written in Norwegian, aims to answer following questions: What does vocational training mean for development? - How do NCTVT and KAYEC equip their students for future studies and work? - How does this meet with the students expectations and wishes for the future? - What does vocational training mean for development in Namibia? In order to be able to answer the questions above, we have been doing qualitative interviews and participant observation. Our data was collected in Windhoek, Baumgartsbrunn and Okahandja. We have a total of 30 informants, distributed over 26 interviews. 18 of our informants are from NCTVT and 10 from KAYEC. We also did an interview with a spokesperson from Namibia Training Authority (NTA) and with Dr. Zimmermann. 2

4 From our interviews with students, teachers and other staff members we have got valuable information about the two centers and their work. In this summary we will present our main findings. The two centers are different in many ways, thus reaching out to slightly different groups in the society, and satisfying two different but equally important needs. KAYEC offers short courses mostly within construction professions and does not require anything from their students when it comes to previous schooling and knowledge. They charge their students only a low fee. By accepting those who have dropped out of school they play a vital role by giving them a second chance. Although the courses are short, the students feel that their chances to acquire employment, or to start their own companies, are good. NCTVT charges their students annual fees, and to apply you must have finished year 10 in school. Their three-year long courses give the students the opportunity to take the national trade test and by doing that they can prove that they are competent artisans. We saw that the most important element of the training at NCTVT is the attachment. The attachment really works as a door opener for the students, and provides them with important work-experience and gets them into contact with potential employers. By undertaking vocational training the students on both centers are able to achieve, or strengthen already existing, different kinds of skills. These skills are technical/vocational skills, as well as so called core-skills (e.g. problem-solving skills, communication-skills or leadership). Both the theoretical and practical training at the centers is contributing here, and again we want to draw the attention towards the attachment, where the students get to deepen their knowledge in a real work placesetting. Core skills are highly valued by employers and are therefore an important asset for these workers-to-be. Hopefully, the students will be able to use the skills they achieve through their training, by getting employment or possibly by starting their own businesses. This could also help contribute positively to the country s economy, since a skilled workforce is something vital for a strong economy. By strengthening and expanding their own industrial sector, this could also help Namibia lessen their dependency on South-Africa, from where a large part of all imported goods comet today. 3

5 By giving the students new experiences and tools for further learning the two centers contribute just as much to the individual growth of the students. The students express this by telling how they enjoy the training because they experience new things and that they like that there is room to use one s common sense, especially in the practical part of the training. We consider the activities of the two centers as empowering for the students because the training gives them new opportunities and freedom of choice, by providing them with skills, experiences and possibilities to get a decent job. This is especially so for KAYEC, since they reach a group in society who are vulnerable, having dropped out of school and therefore do not qualify to enter other vocational training centers or going on to higher education. On both centers the students become a part of a bigger network, where they get to establish contacts with other students, teachers and other people with experience from relevant work sectors, as well as possible employers. This is a part of building social capital, and is important for the future of the students. Overall the students expressed that they are very happy about their training and about the centers. As we already mentioned, the attachment is what the students appreciate the most, in addition to the practical training at the centers. They also said that the communication between students and teachers function very well, and that they are more than pleased with their teachers work. The two centers do face certain challenges, especially when it comes to financing their activities. NCTVT is financed by the students tuition fees, but is not big enough to develop a strong economy. At the same time KAYEC is constantly looking for new sponsors, even though they are a much more established institution, having been operating for 20 years. We believe that being registered with NTA could contribute positively to both centers. This is because it is our belief that undertaking the training at a center with national recognition could strengthen the students competitiveness in the job market. From the information we have been able to gather, we do think that it would be an improvement for KAYEC to be able to offer attachments for all of their students. We do recognize, of course, that it is a real challenge considering the length of the courses. However, at the time we conducted our fieldwork, it was already decided that the 4

6 courses would be extended within a near future. We hope this may give more room for an attachment period either during, or in connection to, the course. We would like to conclude that we consider the work the two centers are doing as uplifting for the area. We believe that vocational training has much potential for the future. Firstly, we believe that it is contributing positively to the economic development in Namibia, by training a skilled and competent workforce. Secondly, we have seen what huge personal impact it has on the students involved, giving them valuable experience and higher self-esteem. We consider NCTVT to be a reliable link between training and employment, thus playing an important role in society. We consider KAYEC to be an important second chance for those who find themselves for different reasons being excluded from the formal school system. We wish both centers, with all of their current and future staff and students the best of luck with their work. 5

7 Innhold Liste over figurer og bilder Begrepsforklaringer og forkortelser Kart, flagg og landinformasjon Introduksjon Problemstilling og operasjonalisering Avgrensning Teori Sentrale begreper Utvikling Ungdom Struktur på oppgaven Bakgrunn Geografi og befolkning Historie og politikk Nambia blir en tysk koloni Sørafrikansk okkupasjon Raseskille under kolonitiden Utdanning under apartheid Yrkesutdanning under apartheid Utdanning etter selvstendighet Handel og økonomi Arbeidsledighet i Namibia Metode Valg av metode Bytte av tema Utvalg av informanter Antall og type informanter Intervjuguide Intervjuer Observasjon Deltakende observasjon Vår gruppestørrelse

8 3.8 Bruk av tolk Lydopptak Metodiske utfordringer Etikk Kilder og kildekritikk Samarbeid med lokale kontakter Teori Utdanning og utvikling Hva er utdanning? Hva betyr utdanning for utvikling? FNs tusenårsmål og verdig arbeid Education For All EFA Global Monitoring Report 2012-Youth and Skills Vision Moderniseringsteori Den tredje utviklingsvei Nettverk Empowerment Maslows behovspyramide Sentrenes arbeid og studentenes tanker Kort om skolesystemet Katutura Beskrivelse av NCTVT Bakgrunn Målgruppe Økonomi Ny campus Promotering og samarbeid Beskrivelse av KAYEC Bakgrunn Målgruppe Økonomi Beskrivelse av NTA

9 5.6 På hvilke måter utruster NCTVT sine studenter? Undervisningen Manualer og bøker Tester og sertifikat Lærlingperioden Lærerne Skoleavgift På hvilke måter utruster KAYEC sine studenter? Undervisningen Manualer og bøker Tester og sertfikat Dropouts Entreprenørskap Lærlingperiode Studentenes fremtidsplaner på NCTVT Studentenes fremtidsplaner på KAYEC Lærernes tanker rundt studentenes fremtidsplaner Studentenes tanker om utdanning sin på NCTVT En tidligere students tanker Studentenes tanker om utdanning sin på KAYEC NCTVTs studenters tanker rundt jobbmuligheter KAYECs studenters tanker rundt jobbmuligheter Lærernes tanker rundt studentenes jobbmuligheter Hvordan utruster sentrene sine studenter for videre utdanning og arbeid? Grunnleggende ferdigheter Kjerneferdigheter og yrkesmessige ferdigheter Lærlingperioden Nettverk Verdig arbeid Kvaliteten på lærerne Hvordan møter dette studentenes forventninger og fremtidsønsker? Studentenesbehov ut ifra Maslows behovshierarki Fysiologiske behov og trygghetsbehov

10 7.1.2 Behovet for anerkjenelse Behovet for selvrealisering Blir studentenes forventninger og ønsker møtt? Hva betyr yrkesutdanning for den enkeltes utvikling? Empowerment Den tredje utviklingsvei Hva betyr yrkesutdanning for utvikling i Namibia? Fra et moderniseringsteoriperspektiv Skole og arbeidsliv knyttes sammen Konklusjon Litteraturliste Vedlegg I: Informantliste... Vedlegg II: Intervjuguide student... Vedlegg III: Intervjuguide lærer... Vedlegg IV: Intervjuguide NTA... 9

11 Liste over figurer og bilder Figurer: Figur 1: Kart over Namibia med feltarbeidsstedene markert med. på side 13. Kilde: Figur 2: Maslows behovspyramide: s.40 Opphavsmann: Bjørn Norheim Kilde: Bilder: Bilde 1: To av studenter fra NCTVT under praktisk undervisning: s.45 Bilde 2: Prøve i muring på KAYEC: s.60 Bilde 3: Teoretisk undervisning på NCTVT: s.67 10

12 Forkortelser og begrepsforklaringer BNI: Bruttonasjonalinntekt, et begrep som måler verdien av et lands produksjon uansett hvor den finner sted (både innenlands og utenlandsk produksjon) BNP: Bruttonasjonalprodukt, et begrep som blir brukt til å måle verdien av de varer og tjenester som produseres i et land, innenlandsk produksjon HDI: Human Development Index, en indeks som måler menneskelig utvikling ved å legge inntekt, levealder og skolegang til grunn. Vises på en skala på 0-1 hvor 1 er høyest. KAYEC: Katutura Youth Enterprise Center, et av yrkesutdanningssentrene i Windhoek som vi hadde kontakt med NCTVT: Namibia College of Technology & Vocational Training, et av yrkesutdanningssentrene i Windhoek som vi hadde kontakt med NGO: Non-Governmental Organisation, private hjelpeorganisasjoner som ikke er statlig styrt. Eksempelvis hjelpeorganisasjoner som Redd barna og Røde Kors. NTA: Namibia Training Authority, et statelig organ i Namibia som regulerer yrkesutdanningsinstitusjonene i landet UNAM: University of Namibia, universitet i Namibia som ligger i Windhoek Empowerment: en prosess som individet gjennomgår for å få mere makt over seg selv Gini-koeffisient: et statistisk mål som måler inntekts- og formuesforskjeller i en befolkning på en skala fra 0-1 hvor 0 representerer helt lik fordeling og alt over 0,5 betyr svært ulik fordeling Sårbare ungdommer: ungdommer som er i en utsatt situasjon for eksempel «dropouts», det vil si de som har droppet ut av skolen Township: Svært utbredt begrep i Sør-Afrika og Namibia som kom med apartheidtiden. Brukes for bydeler som av apartheid-lovgivningen ble designert til den svarte befolkningen 11

13 Uformell sektor: Økonomi som ikke er regulert av staten, og hvor det derfor ikke betales skatt. Vern av arbeidsrettigheter som sykepenger eller pensjon finnes heller ikke, og kan dermed ikke kreves 12

14 Kart Figur 1: Kart over Namibia med feltarbeidsstedene markert med Navn: Namibia Styresett: Republikk Befolkning: 2,3 millioner innbyggere Areal: km² Forventet levalder: 63 år HDI: 0,608 Gini-koefficient: 0,597 (2010) Kilder: Fellesrådet for Afrika ( ) https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2172rank.html 13

15 1.0 Introduksjon Denne oppgave er skrevet på bakgrunn av vårt feltarbeid i Namibia i perioden 3. februar 7. mars I oppgaven vår vil vi presentere to yrkesutdanningssentre, Namibia College of Technology & Vocational Training (NCTVT) og Katutura Youth Enterprise Center (KAYEC), og hvordan deres arbeid påvirker ungdommene som går der. Begge sentrene er lokaliserte i den fattige bydelen Katutura i hovedstaden Windhoek. Utdanning er viktig både for den enkelte og for et lands utvikling. Utdanning gir undertrykte grupper en mulighet til å oppnå bedre selvrespekt og en sjanse til å forbedre situasjonen sin. Gjennom utdanning får mennesker mulighet til personlig vekst, og får en mulighet til å påvirke og bidra økonomisk og politisk i samfunnet. Utdanning anses av de fleste som et viktig element for å forbedre livskårene til de fattige og mest sårbare i samfunnet. I tillegg er det avgjørende for et lands utvikling å ha en utdannet befolkning som kan bidra til økonomisk vekst. I den siste tiden har yrkesutdanning og betydningen av økte ferdigheter blitt en sentral del av utviklingsdebatten. I et konsensus-dokument fra møtet «Third International Congress on Technical and Vocational Education and Training (TVET)» som ble holdt i 2012 sier UNESCO at: «Yrkesutdanning forventes å bidra aktivt i oppnåelsen av målene for Education for All (EFA) og FNs tusenårsål (MDGs) når fristen 2015 nærmer seg» (egen oversetning UNESCO 2012a:4). I dette dokument står det at yrkesutdanning kan spille en viktig rolle når det gjelder å komme til rette med ungdomsarbeidsledighet, fattigdom og ulikheter i samfunnet (UNESCO 2012a:5). 1.1 Problemstilling og operasjonalisering Vår problemstillingen er følgende: Hva betyr yrkesutdanning for utvikling? -Hvordan utruster NCTVT og KAYEC sine studenter for videre studier og arbeid? -Hvordan møter dette studentenes forventninger og ønsker for framtiden? - Hva betyr yrkesutdanning for utvikling i Namibia? For å svare på denne problemstillingen har vi gjennomført kvalitative intervjuer med studenter, lærere og annen personal på de to sentrene, i tillegg til en representant for 14

16 Namibia Training Authority (NTA) som er den statelige instansen som kontrollerer og regulerer yrkesutdanningen i Namibia. Vi har vært spesielt opptatt av hvordan yrkesutdanningen påvirker studentenes liv og hva slags muligheter de mener de vil få når de blir ferdige med kursene sine. 1.2 Avgrensning Vår studie er begrenset til to ikke-statlige yrkesutdanningssentre i Katutura, Windhoek. Disse to sentrene kan ikke regnes som representative for hele Namibia, men hvert år når disse sentrene ut til mer enn 100 ungdommer gjennom sine kurs som forbereder dem for å jobbe i ulike industri- og håndverksyrker. På den måten er de med på å påvirke den økonomiske utviklingen i Namibia i tillegg til den personlige utviklingen hos de enkelte studentene. Gjennom å fokusere på disse to sentrene har det vært mulig for oss å få et innblikk i hvordan undervisningen foregår, og i tillegg føler vi at vi har fått en god forståelse for studentenes meninger og tanker om seg selv og arbeidet sentrene gjør. Feltarbeidet ble i hovedsak gjennomført i Namibias hovedstad Windhoek, men også i Baumgartsbrunn som ligger 30 kilometer vest for Windhoek, og Okahandja, 70 km nord for Windhoek. 1.3 Teori For å kunne drøfte hva yrkesutdanning betyr for utvikling har vi sett på to ulike utviklingsteorier: moderniseringsteori og den tredje utviklingsvei, i tillegg til empowerment. Vi har tatt for oss «Education For All»-målene og FNs tusenårsmål, fordi at disse sier mye om hva utdanning betyr for utvikling. I tillegg har vi sett på Namibias langsiktige utviklingsplan «Vision 2030» og vi skal også bruke Maslows behovspyramide for å systematisere studentenes ønsker og behov. 1.3 Sentrale begreper Utvikling Utvikling er et omstridt begrep som kan defineres på flere forskjellige måter. Smukkestad skriver at en mulig definisjon av utvikling kan være «en samfunnsmessig endring som medfører at mennesker får det bedre» (2008:11). Definert på den måten har utvikling svært mange dimensjoner, og er selvfølgelig vanskelig å måle. Hva som er 15

17 «bedre», avhenger også av hvem sitt perspektiv man går ut ifra. Slik er utvikling alltid et problematisk tema, og mye utviklingsarbeid kritiseres for ofte å være fra et vestlig perspektiv og med formålet at andre land skal gå den samme veien som vestlige land gjort, og dermed bli et «moderne» samfunn. I oppgaven vår har vi valgt å ta utgangspunkt i hvordan begrepet utvikling blir definert ovenfor, men i tillegg inkluderer vi det som skjer med det individuelle mennesket i en slik prosess. Her mener vi for eksempel det at mennesker får både materielle og ikkematerielle behov dekket i en større grad enn før. Dette kan være å få en mulighet til personlig utvikling og til å leve det livet man ønsker Ungdom Det finnes ikke noen universell definering av hva «ungdom» er, men FN bruker en definisjon hvor mennesker som er år, klassifiseres som ungdommer (Ansell 2005:1). Når vi omtaler «unge», eller «ungdommer» i oppgaven, er det denne definisjonen vi baserer oss på. 1.4 Struktur på oppgaven Vi starter med et bakgrunnskapittel hvor vi presenterer fakta som vi mener er relevante for oppgaven vår. Vi redegjør kort for Namibias historie, hvordan apartheidstyret under 1900-tallet har påvirket utdanningssystemet og skapet ulikhet i samfunnet. I tillegg viser vi til hvordan landets arbeidsmarked ser ut i dag. Deretter presenterer vi i et metodekapittel hvordan vi har gått fram under datainnsamlingen, og hvilke metodiske valg vi har tatt. Her redegjør vi også for de eventuelle svakhetene ved datamaterialet vårt. Videre vil vi i teorikapittelet ta opp de teoriene som er nevnt ovenfor, og som vi vil bruke for å belyse spørsmålene i problemstillingen vår. Så blir det empiriske materialet vårt presentert i det femte kapittelet vårt som er et empirikapittel. Det drøftes deretter opp mot teorien i totalt fire kapittel. Til slutt kommer en oppsummering som sammenfatter våre sentrale funn og som svarer på problemstillingen. 16

18 2.0 Bakgrunn 2.1 Geografi og befolkning Namibia er et land som ligger i den sørvestlige delen av Afrika ved Atlanterhavet. Namibia grenser i nord til Angola og Zambia, i øst til Botswana, og i sør og sørøst til Sør-Afrika. Namibia har et areal på km² (Fellesrådet for Afrika ), og sammenlignet med Storbritannina er det fire ganger så stort. Omtrent halvparten av Namibia betegnes som halvørken eller ørken (Eriksen 1982:9). Landskapet i Namibia er tørt, og det er regelmessige høye temperatur og lite nedbør gjennom hele året (FN- Sambandet 2013). På grunn av de økologiske forholdene og den uberegnelige nedbørsmengden er det slik at store deler av Namibia ikke egner seg for bosetting samt næringsdrift (Eriksen 1982:9). Ut fra data tatt fra FN (2011) ligger befolkningstallet i Namibia på 2,3 millioner innbyggere. Den største byen og hovedstaden i Namibia er Windhoek og innbyggertallet der ligger på ca (Fellesrådet for Afrika ), men dette tallet er estimert til å stige på grunn av stor migrasjon fra de rurale områdene til de store byene. Namibia er delt opp i 14 regioner hvorav Windhoek ligger i den mest befolkede regionen Khomas (Government of Namibia 2014). Det finnes mange ulike etniske grupperinger i Namibia. De største er blant annet Ovambo, Kavango, Herero og Damara. Ovambo er den største folkegruppen, og omtrent halvparten av befolkningen i Namibia tilhører denne gruppen. På andreplass følger folkegruppen Kavango med 9 %, mens folk med Herero- og Damaraopprinnelse ligger på syv prosent. Omtrent 6 % av befolkningen har europeisk opprinnelse. Disse er namibiske tyskere, og boere som innvandret fra Sør-Afrika tidlig på 1800-tallet (FN- Sambandet 2013). I tillegg har man fargede namibiere som har sitt utspring fra både europeisk og afrikansk bakgrunn (Mclntyre 2012:26). Det største språket i Namibia er oshivambo, og majoriteten av befolkningen er oshivambotalende. Prosentvis vil det si at litt over halvparten av namibiere snakker dette språket (Government of Namibia 2014). Etter selvstendigheten fra Sør-Afrika i 1990 ble engelsk det offisielle språket i Namibia. Til tross at afrikaans og tysk ble fjernet fra det offisielle språkholdet er det likevel slik at afrikaans fremdeles er svært fremtredende i dagens Namibia, og det blir ofte brukt som «lingua franca» blant den 17

19 eldre generasjonen. I noen rurale områder blir afrikaans hyppigere brukt enn det offisielle engelske språket (Mclntyre 2012:27). Kristendommen er den største religionen i Namibia, og omtrent prosent av befolkningen er kristne. Det er også vanlig med tradisjonelle religioner blant de innfødte og omtrent % av befolkningen har uspesifisert religion (Mclntyre 2012:28). 2.2 Historie og politikk Namibia var opprinnelig bebodd av det nomadiske urfolket San for inntil tusen år siden. Etterhvert begynte andre folkegrupper som ulike bantufolk og khoikhoi å bosette seg i området utover 1000-tallet. Med det vokste det fram noen små kongeriker ved elvebreddene. På 1800-tallet ble Namibia innvandret av boere som flyktet fra det britiske styret i Sør-Afrika, da kalt for Kappkolonien (FN-Sambandet 2013) Namibia blir en tysk koloni 1885, under Berlinkonferansen ble Namibia overdratt som en tysk koloni, og det fikk navnet Tysk Sørvest-Afrika. Store deler av natur- og landsressursene i landet ble fordelt på de nye tyske innflytterne, og opprinnelige innbyggere ble fordrevet og nektet jord. Dette skapte stor misnøye blant befolkningen. Det resulterte i at Herero- og Namabefolkningen gjorde opprør mot de tyske kolonimaktene, og tyskerne svarte med å slå brutalt ned på opprøret. Det ble beordret total utrydding av Herero-folket fra de tyske styrkene, og dødstallene som fulgte var svært høye. Titusener av Hereroer ble drevet ut på flukt mot Kalahari-ørkenen der mange mistet livet grunnet sult og tørst. Omtrent Hereroer, og Namaer mistet livet i det som i dag betegnes som et folkemord (Eriksen 1982:24-25) Sørafrikansk okkupasjon Under første verdenskrig ble Namibia kolonisert av Sør-Afrika. Det var frigjøringsbevegelsen SWAPO (South West Africa People's Organization) som kjempet frigjøringskampen mot det som var sørafrikansk apartheid okkupasjon fra 1966 til1989 (FN-Sambandet 2013). Da Namibia ble uavhengig fra Sør-Afrika i 1990 ble det holdt et valg hvor partiet SWAPO vant med 67 % av stemmene. Populariteten hos SWAPO økte med tiden og fire år seinere vant partiet SWAPO igjen med 72,7 % av stemmene. Siden har SWAPO sittet i regjeringen, og i dag styres republikken Namibia av presidenten 18

20 Hifikepunye Pohamba som både som fungerer statsoverhode, regjeringsleder og hærens øverstkommanderende (Farely 2008:64) Raseskille under kolonitiden Under kolonitiden i Namibia var det klare skiller mellom raser når det gjaldt deres tilgang på goder. Det var slik at både utdanningssystemet, helsevesenet og ikke minst arbeidsmarkedet var diskriminerende mot majoriteten av den svarte etniske befolkningen, mens de opprinnelige europeerne som var minoriteter i samfunnet hadde tilgang på flest goder og satt igjen med store privilegier. Europeerne hadde toppstillinger og jobbet i administrasjonen i gruvedriftene og annet industri. I tillegg drev de med storjordbruk, mens majoriteten av den svarte befolkningen drev med småjordbruk for å kunne forsørge seg selv og sin familie. Det var vanlig at de også jobbet som lavlønte gruvearbeidere, og på store rancher som var eid av hvite. Tilgangen på et ordentlig fungerende helsevesen var også skjevt fordelt, der den fattige befolkningen måtte nøye seg med svært dårlig utrustede klinikker, mens de hvite europeerne hadde tilgang på avanserte og godt utrustede sykehus (Eriksen 1982: ) Utdanning under apartheid Det var misjonsskoler som sto for mesteparten av utdanningen for den svarte befolkningen fram til I de påfølgende 20 årene ble undervisningen mer samordnet og det ble satt i tråd med Bantu Education Act som allerede i 1953 var lovfestet i Sør- Afrika. Denne lovgivning kom først i 1970 til Namibia. Hensikten med Bantu Education Act var for å opprettholde de etniske skillene, og framheve apartheidsystemet ved ideologisk indoktrinering samt gi et mindreverdig og dårlig undervisningsinnhold til den svarte befolkningen (Eriksen 1982: ). Det var slik at de ulike bantumyndighetene i de ulike områdene av Namibia skulle ha økt ansvar for skolevesenet. Dette førte til at de etniske skillelinjene i utdanningssystemet ble mer fremhevet. Det var det sørafrikanske departementet av Bantu Education som skulle samordne undervisningen for de namibiske områdene, mens for det hvite mindretallet ble skolevesenet systemet utformet av de hvites lovgivende forsamling i Namibia (Eriksen 1982:116). 19

21 I 1977 var det omtrent kun svarte som hadde gjennomført barneskolen, mens ca hadde liten eller ingen form for utdanning i det hele tatt. Det at skolevesenet var utformet etter den sørafrikanske apartheidsmodellen skapte store forskjeller innad samfunnet. De var store ulikheter på de økonomiske ressursene som ble på brukt på utdanningssystemet mellom svarte og hvite. I følge offisiell statikk fra skoleåret 1977/78 ble det brukt 20 millioner sørafrikanske rand til den hvite befolkningen, mens 5-6 millioner sørafrikansk rand til «fargede», og 15, 8 millioner sørafrikansk rand til det afrikanske flertallet (Eriksen 1982: ). Til tross for at tallet på svarte under utdanning økte på slutten av 1970-tallet var det fremdeles mange hindringer og få muligheter for at svarte fikk fullført sin utdanning. Majoriteten av elevene falt ut av skolesystemet i svært tidlig fase. Årsakene bak dette var både eksterne og interne. De eksterne årsakene lå i hvordan skolesystemet fungerte. Kvaliteten på utdanning var dårlig, det var mangel på skolemateriale, og det fantes få lærere som var vel kvalifiserte nok til å undervise høyere trinn. I tillegg var det et faktum at undervisningen med hensikt var utformet mindreverdig for den svarte befolkningen, og dette gjorde at innholdet i skolebøkene kunne virke provoserende. De interne årsakene var blant annet økonomiske utfordringer i husholdet, det at foreldre ikke hadde råd til å sende barna på skolen, og et mulig behov for ekstra for arbeidskraft i hjemmet (Eriksen 1982: ) Yrkesutdanning under apartheid Det fantes kun noen få yrkesutdanningsinstitusjoner som kunne tilby en tilstrekkelig nok opplæring, til det nivået som tilsvarte håndverkertittelen. En av de største ulikhetene lå likevel i hvordan lærlingperiode, og tilgangen på lærlingplass hovedsakelig var tilbudt de unge hvite i samfunnet. Totalt var det mennesker som var registrert på ulike yrkesutdanningssentere før 1991(Ndapewa 2001:19). Den diskriminerende utdanningsformen som ble praktisert under apartheid hadde en stor effekt på yrkesutdanning. Det førte blant annet til at det ble mangel på fagkyndige håndverksarbeidere som industrien hadde et stort behov for. Mange yrkeslærere hadde heller ikke tilstrekkelig kompetanse i deres studieområde som et resultat av skjevhetene som fantes i utdanningssystemet. I tillegg førte det til et dårlig samarbeid mellom industri og yrkesutdanningsinstitusjoner samt ingen kontakt med «det formelle utdanningssystemet» (Ndapewa 2001:19). 20

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

2005 2014: UN decade for education for sustainable development

2005 2014: UN decade for education for sustainable development Teacher Education for sustainable development Oscarsborg 25 2727 november 2009 2005 2014: UN decade for education for sustainable development Aim: Focus on how education can contribute to sustainable ab

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Welcome to one of the world s coolest golf courses!

Welcome to one of the world s coolest golf courses! All Photography kindly supplied by kevinmurraygolfphotography.com Velkommen til Verdens råeste golfbane! Lofoten Links er en spektakulær 18-hulls mesterskapsbane som ligger vakkert i naturen. Her kan sola

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA

Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA Markedsdirektør, Den Norske Dataforening Bergen, 5.april 2011 Hvorfor nettverke? Du kan hjelpe andre med informasjon (om hvor de finner mer og rett informasjon)

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Hvorfor nettverke? Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA. Markedsdirektør, Den Norske Dataforening

Hvorfor nettverke? Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA. Markedsdirektør, Den Norske Dataforening Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA Markedsdirektør, Den Norske Dataforening DND, Faggruppen CRM, 28.mai 2013 Hvorfor nettverke? Du kan hjelpe andre med informasjon (om

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10.

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10. BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital BEST network meeting Bergen * Norway * 10. November 2014 Topics to be covered Our BEST activities in the last 2 years Results

Detaljer

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Siden vi i det siste har vært ganske mange på treningene, har det vært litt kaos, og vanskelig å få trent bra. Derfor vil jeg her forklare noen regler som dere

Detaljer

BYGG BROER IKKE MURER

BYGG BROER IKKE MURER BYGG BROER IKKE MURER HBV og Dzemal Bijedic University of Mostar s internasjonale sommerskole i Mostar, Bosnia & Hercegovina Ved Lars Petter Soltvedt, PhD Høgskolen i Buskerud og Vestfold Synspunkter

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Læraren, rolla og IKT

Læraren, rolla og IKT Læraren, rolla og IKT, Stipendiat ved Høgskulen Stord/Haugesund Kart over Norge, plassering og antall innbygg? Agenda 1. PhD Å vera lærar i det digitale kunnskapssamfunnet 2. Lærarar sin kompetanse 3.

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Læreverk: New flight 3, Cappelen. 34-35 ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Week Chapter, themes, grammar Mål for perioden Projects, tests, etc. Vurdering My summer 2012/My trip to Drøfte

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI

GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI Vekttall: 5 (1998): Matematisk formelsamling

Detaljer

Student Response System

Student Response System Student Response System Demo of open web-based student response system Gabrielle Hansen-Nygård Stjørdal, September 2010 First thing first: what is Student Response System (SRS)? Technology products designed

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner TEORI OG PRAKSIS Kjønnsidentitet og polaritetsteori En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner Av Vikram Kolmannskog 1 - - NØKKELORD: transpersoner, kjønnsidentitet og uttrykk, polariteter, kjønnsnormer,

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Storbritannia 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Handelsundervisning i Norge. Senior policy advisor Tormod Skjerve, Virke The Federation of Norwegian Enterprises Reykjavik 12.06.

Handelsundervisning i Norge. Senior policy advisor Tormod Skjerve, Virke The Federation of Norwegian Enterprises Reykjavik 12.06. Handelsundervisning i Norge Senior policy advisor Tormod Skjerve, Virke The Federation of Norwegian Enterprises Reykjavik 12.06.2014 Uten handelen stopper Norge! Norges største næring 370 000 ansatte (14,5%

Detaljer

Jeg har lyst til å bidra til å skape ny vekst i Schibsted Media Group!

Jeg har lyst til å bidra til å skape ny vekst i Schibsted Media Group! Jeg har lyst til å bidra til å skape ny vekst i Schibsted Media Group! Schibsted: Throughout our history we have been driven by a desire to challenge conventions with a sense of urgency and the courage

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

Brukertesting i et nøtteskall

Brukertesting i et nøtteskall Brukertesting i et nøtteskall Seniorrådgivere brukervennlighet og design Eli Toftøy-Andersen og Jon Gunnar Wold Steria Introduksjon av deltakerne Hvor jobber du og hvilken rolle har du? Nevn en ting du

Detaljer

Landsbytreff no. 31 10 år med Earthcaching

Landsbytreff no. 31 10 år med Earthcaching Landsbytreff no. 31 10 år med Earthcaching 10 år med earthcaching formål med kveldens treff Feire 10 år med earthcachingmed sosialt samvær Få innsikt om geologien i vårt område og hva den betyr for forming

Detaljer

L esson Learned Bransjesamarbeid for bedre læring fra uønskede hendelser. 30. 31. mai 2011, Clarion Airport Hotel Sola. Chul Aamodt, Mintra AS

L esson Learned Bransjesamarbeid for bedre læring fra uønskede hendelser. 30. 31. mai 2011, Clarion Airport Hotel Sola. Chul Aamodt, Mintra AS L esson Learned Bransjesamarbeid for bedre læring fra uønskede hendelser 30. 31. mai 2011, Clarion Airport Hotel Sola Chul Aamodt, Mintra AS Lesson Learned Bedre læring fra uønskede hendelser Lesson Learned

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

GODE SAMFUNN GLADE FOLK

GODE SAMFUNN GLADE FOLK GODE SAMFUNN GLADE FOLK ALEXANDRIA ALGARD STYRELEDER I STAVANGER ARKITEKTFORENING ALEXANDRIA ALGARD Architects AS www.alexandriaalgard.com Kan gode samfunn gi glade folk? Kan omgivelsene våre bidra til

Detaljer

Følgende uttalelser ble vedtatt på Elevparlamentet:

Følgende uttalelser ble vedtatt på Elevparlamentet: Følgende uttalelser ble vedtatt på Elevparlamentet: SIDEMÅL I VIDEREGÅENDE SKOLE Under nasjonsbyggingen var det et behov for å skape oss et eget skriftspråk. Vi fikk utviklet to skriftspråk som begge hadde

Detaljer

Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben

Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben Jobben den beste arena for å hjelpe! Hvorfor? Målgruppe: Ledere, AKAN, tillitsvalgte, BHT og alle andre med interesse for rus. K o n f r o n t a s j o n d e n n ø d

Detaljer

Racing Team. Stian Sørlie Helge Ingstadsvei 29 1820 Spydeberg Tlf. +47 977 23 811

Racing Team. Stian Sørlie Helge Ingstadsvei 29 1820 Spydeberg Tlf. +47 977 23 811 Racing Team Stian Sørlie Helge Ingstadsvei 29 1820 Spydeberg Tlf. +47 977 23 811 Stian er en fører for fremtiden, og har eneren i seg. Harald Huysman SESONGEN 2002 Dette har så langt vært en super bra

Detaljer

Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk

Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk FREDRIK EIVE REFSLI Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk OM MEG SJØL Hovedfag i visuell kommunikasjon, khio, 2006 Grafisk designer i Blæst design as Skriver for Snitt, tidsskrift for

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

Vekeplan 10. klasse. Namn:. Veke 7 og 8. Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet

Vekeplan 10. klasse. Namn:. Veke 7 og 8. Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet Vekeplan 10. klasse Namn:. Veke 7 og 8 Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Tverrfagleg temaarbeid: Ei ulik verd Mål: Klare prøva godt. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet Tverrfagleg temaarbeid:

Detaljer

HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge

HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge SCHIBSTED FUTURE REPORT 2015 2 SCHIBSTED FUTURE REPORT

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak?

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om Kritisk lesning av fagartikler I engelsk litteratur brukes

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

The Official Newsletter of Projects Abroad Bo. March 2013

The Official Newsletter of Projects Abroad Bo. March 2013 The Official Newsletter of Projects Abroad Bo ia March 2013 1 Editor s Letter Hi all, Welcome to the March edition of our Newsletter for Projects Abroad Bolivia. This newsletter aims to inform all ur volunteers

Detaljer

Moving Innovation Forward!

Moving Innovation Forward! ! Movation Innovasjonsdugnaden! Norges ledende partnernettverk? Utfordringen! Flere enn 45 000 virksomheter startes hvert år i Norge... Mindre enn 20% overlever i løpet av de 3 første årene... Samtidig

Detaljer

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen?

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Møte i kvalitetsnettverket, Skien 17. september 2015 Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Førsteamanuensis Marit Aas Marit.aas@ils.uio.no Agenda 10.00-11.00: Internasjonale trender og politikkutforming

Detaljer

Eksamen 23.05.2013. ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.05.2013. ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.05.2013 ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

TRENERROLLEN PEDAGOGISK PERSPEKTIV GEIR BANGSTAD 11. SEPTEMBER 2010

TRENERROLLEN PEDAGOGISK PERSPEKTIV GEIR BANGSTAD 11. SEPTEMBER 2010 TRENERROLLEN PEDAGOGISK PERSPEKTIV GEIR BANGSTAD 11. SEPTEMBER 2010 GEIR BANGSTAD Grunnfag Idrett, NIH Diplomtrener, Olympiatoppen/HiB Idrettspsykologi, HiB Bachelor Pedagogikk, UiB, UC Berkeley FECC 2009-2011,

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014. Pasientbiblioteket på Rikshospitalet

Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014. Pasientbiblioteket på Rikshospitalet Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014 Pasientbiblioteket på Rikshospitalet Linda Schade Andersen Donna Louise Dolva Bibliotek som selvhjelpsarena og møteplass i et folkehelseperspektiv Hva kan materialet

Detaljer

Service above self. (Det å gagne andre) Vi hjelper multihandikappede barn og ungdom i St. Petersburg til et bedre liv.

Service above self. (Det å gagne andre) Vi hjelper multihandikappede barn og ungdom i St. Petersburg til et bedre liv. Service above self. (Det å gagne andre) Vi hjelper multihandikappede barn og ungdom i St. Petersburg til et bedre liv. Prosjekt Perspektiver er et humanitært samarbeidsprosjekt mellom Bodø Mørkved Rotaryklubb

Detaljer

Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no

Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold 3. September 2015 Kari Gimmingsrud www.haavind.no TEMA Samtykke som grunnlag for behandling av personopplysninger i arbeidsforhold Aktualitet Før - under

Detaljer

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring?

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Nasjonal konferanse Ny Giv Overgangsprosjektet 12.-13. september Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox Livslangt perspektiv

Detaljer

Obj135. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-34 Friendship/ Relationships

Obj135. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-34 Friendship/ Relationships Obj135 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 10. trinn 2013/14 Læreverk: New Flight 3/New Flight 3 Extra, Cappelen TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell,

Detaljer

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank!

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank! UiA 1100 employees 10000 Students Frank! Health and Sport Sciences Humanities and Education Fine Arts Engineering and Science Economics and Social Sciences Teacher Education Unit http://www.uia.no/nyheter/ny-kraftig-vekst-i-soekningen-til-uia

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Mesterklassens muligheter

Mesterklassens muligheter Mesterklassens muligheter En samtale mellom Isabelle Perrin og Ingrid Maria Hanken Isabelle Perrin er professor i harpe ved Norges musikkhøgskole og leder for seksjon for strykere og harpe. Ingrid Maria

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

Trådløsnett med. Wireless network. MacOSX 10.5 Leopard. with MacOSX 10.5 Leopard

Trådløsnett med. Wireless network. MacOSX 10.5 Leopard. with MacOSX 10.5 Leopard Trådløsnett med MacOSX 10.5 Leopard Wireless network with MacOSX 10.5 Leopard April 2010 Slå på Airport ved å velge symbolet for trådløst nettverk øverst til høyre på skjermen. Hvis symbolet mangler må

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer