Yrkesutdanning i Windhoek
|
|
- Ragnhild Eliassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Yrkesutdanning i Windhoek Feltarbeidsoppgave fra Windhoek, Namibia Årsstudiet/1. år bachelorprogram i Utviklingsstudier, LUI, Høgskolen i Oslo og Akershus, 2014 Kandidat 334: Karin Anna Rebecka Karlsson Kandidat 335: Elen Abraha Adal
2 Forord Vår tid i felt har vært en svært læringsrik og opplevelsesfull erfaring som har satt dype spor i oss. Å bli kjent med Namibias folk, kultur og tradisjoner på nært hold har vært en utrolig spennende og ikke minst morsom opplevelse. Vi er glade for at vi har fått denne muligheten. Tiden vi tilbragte der er uforglemmelig og noe som vi garantert kommer til å ta med oss videre. Menneskene vi har møtt har svært hjelpsomme, og uten dem hadde vi ikke kunnet levere denne oppgaven. Vi vil først og fremst takke Dr. Ibo Zimmermann på Polytechnic, som satte oss i kontakt med de to sentrene. Hadde det ikke vært for ham, hadde vi ikke engang hatt dette temaet. Våre nøkkelkontakter på sentrene har vært svært velkomne og tatt oss imot med åpne armer, noe som vi virkelig setter pris på. Dermed skylder vi en stor takk til Immanuel Namwandi og Samuel Shatipamba på NCTVT, som har hjulpet oss med alt fra arrangering av intervjuer med studenter til det å hjelpe oss med transport. Vi vil også rette en stor takk til Ulrich Neidlinger på KAYEC, som har vært svært behjelpelig med å ordne intervjuer og tilrettelegge våre besøk på KAYEC. I tillegg ønsker vi å takke alle studenter og personell som har tatt sin tid til å snakke med oss! Til slutt skylder vi en takk til vår reiseleder Hilde Arntsen som har gitt oss gode råd og konstruktiv kritikk under vårt feltarbeid. Tusen takk! Vi ønsker også å takke vår veileder Randi Jakobsen som har hjulpet oss under hele skriveprosessen, gjennom å komme med nyttige råd som vi har trengt for å skrive denne oppgaven. Avslutningsvis vil vi også rette stor takk til Mona-Lisa og Kaitlin på The Cardboard Box som gjorde vårt lange opphold på hostelet til en meget trivelig opplevelse! Oslo, mai 2014 Elen Abraha og Anna Karlsson 1
3 English Summary As students in the first year of a bachelor s degree in development studies at the University College of Oslo and Akershus, we conducted a five week long field study in Namibia, February and March Our purpose was to do interviews with people concerning a chosen subject. In our case this turned out to be vocational training. Our first week in Windhoek, we were introduced by Dr. Ibo Zimmermann, whom we met at the Polytechnic of Namibia, to two persons involved with two vocational training centers in Katutura. These persons are Mr. Ulrich Neidlinger, technical and pedagogic advisor at Katutura Youth Enterprise Center (KAYEC) and Mr. Immanuel Namwandi, principal and director of Namibia College of Technology and Vocational Training (NCTVT). A third key informant turned out to be Mr. Samuel Shatipamba, administrator at NCTVT and the person Immanuel started the center together with back in We owe a lot to these people, who welcomed us to do interviews with both staff members and students at the two centers. We also wish to express our deepest thanks to Dr. Zimmermann for helping us as much as he did our first weeks in Windhoek. We wanted to find out how these two centers work and what impact it has on the students enrolled in the programs. Our full report, written in Norwegian, aims to answer following questions: What does vocational training mean for development? - How do NCTVT and KAYEC equip their students for future studies and work? - How does this meet with the students expectations and wishes for the future? - What does vocational training mean for development in Namibia? In order to be able to answer the questions above, we have been doing qualitative interviews and participant observation. Our data was collected in Windhoek, Baumgartsbrunn and Okahandja. We have a total of 30 informants, distributed over 26 interviews. 18 of our informants are from NCTVT and 10 from KAYEC. We also did an interview with a spokesperson from Namibia Training Authority (NTA) and with Dr. Zimmermann. 2
4 From our interviews with students, teachers and other staff members we have got valuable information about the two centers and their work. In this summary we will present our main findings. The two centers are different in many ways, thus reaching out to slightly different groups in the society, and satisfying two different but equally important needs. KAYEC offers short courses mostly within construction professions and does not require anything from their students when it comes to previous schooling and knowledge. They charge their students only a low fee. By accepting those who have dropped out of school they play a vital role by giving them a second chance. Although the courses are short, the students feel that their chances to acquire employment, or to start their own companies, are good. NCTVT charges their students annual fees, and to apply you must have finished year 10 in school. Their three-year long courses give the students the opportunity to take the national trade test and by doing that they can prove that they are competent artisans. We saw that the most important element of the training at NCTVT is the attachment. The attachment really works as a door opener for the students, and provides them with important work-experience and gets them into contact with potential employers. By undertaking vocational training the students on both centers are able to achieve, or strengthen already existing, different kinds of skills. These skills are technical/vocational skills, as well as so called core-skills (e.g. problem-solving skills, communication-skills or leadership). Both the theoretical and practical training at the centers is contributing here, and again we want to draw the attention towards the attachment, where the students get to deepen their knowledge in a real work placesetting. Core skills are highly valued by employers and are therefore an important asset for these workers-to-be. Hopefully, the students will be able to use the skills they achieve through their training, by getting employment or possibly by starting their own businesses. This could also help contribute positively to the country s economy, since a skilled workforce is something vital for a strong economy. By strengthening and expanding their own industrial sector, this could also help Namibia lessen their dependency on South-Africa, from where a large part of all imported goods comet today. 3
5 By giving the students new experiences and tools for further learning the two centers contribute just as much to the individual growth of the students. The students express this by telling how they enjoy the training because they experience new things and that they like that there is room to use one s common sense, especially in the practical part of the training. We consider the activities of the two centers as empowering for the students because the training gives them new opportunities and freedom of choice, by providing them with skills, experiences and possibilities to get a decent job. This is especially so for KAYEC, since they reach a group in society who are vulnerable, having dropped out of school and therefore do not qualify to enter other vocational training centers or going on to higher education. On both centers the students become a part of a bigger network, where they get to establish contacts with other students, teachers and other people with experience from relevant work sectors, as well as possible employers. This is a part of building social capital, and is important for the future of the students. Overall the students expressed that they are very happy about their training and about the centers. As we already mentioned, the attachment is what the students appreciate the most, in addition to the practical training at the centers. They also said that the communication between students and teachers function very well, and that they are more than pleased with their teachers work. The two centers do face certain challenges, especially when it comes to financing their activities. NCTVT is financed by the students tuition fees, but is not big enough to develop a strong economy. At the same time KAYEC is constantly looking for new sponsors, even though they are a much more established institution, having been operating for 20 years. We believe that being registered with NTA could contribute positively to both centers. This is because it is our belief that undertaking the training at a center with national recognition could strengthen the students competitiveness in the job market. From the information we have been able to gather, we do think that it would be an improvement for KAYEC to be able to offer attachments for all of their students. We do recognize, of course, that it is a real challenge considering the length of the courses. However, at the time we conducted our fieldwork, it was already decided that the 4
6 courses would be extended within a near future. We hope this may give more room for an attachment period either during, or in connection to, the course. We would like to conclude that we consider the work the two centers are doing as uplifting for the area. We believe that vocational training has much potential for the future. Firstly, we believe that it is contributing positively to the economic development in Namibia, by training a skilled and competent workforce. Secondly, we have seen what huge personal impact it has on the students involved, giving them valuable experience and higher self-esteem. We consider NCTVT to be a reliable link between training and employment, thus playing an important role in society. We consider KAYEC to be an important second chance for those who find themselves for different reasons being excluded from the formal school system. We wish both centers, with all of their current and future staff and students the best of luck with their work. 5
7 Innhold Liste over figurer og bilder Begrepsforklaringer og forkortelser Kart, flagg og landinformasjon Introduksjon Problemstilling og operasjonalisering Avgrensning Teori Sentrale begreper Utvikling Ungdom Struktur på oppgaven Bakgrunn Geografi og befolkning Historie og politikk Nambia blir en tysk koloni Sørafrikansk okkupasjon Raseskille under kolonitiden Utdanning under apartheid Yrkesutdanning under apartheid Utdanning etter selvstendighet Handel og økonomi Arbeidsledighet i Namibia Metode Valg av metode Bytte av tema Utvalg av informanter Antall og type informanter Intervjuguide Intervjuer Observasjon Deltakende observasjon Vår gruppestørrelse
8 3.8 Bruk av tolk Lydopptak Metodiske utfordringer Etikk Kilder og kildekritikk Samarbeid med lokale kontakter Teori Utdanning og utvikling Hva er utdanning? Hva betyr utdanning for utvikling? FNs tusenårsmål og verdig arbeid Education For All EFA Global Monitoring Report 2012-Youth and Skills Vision Moderniseringsteori Den tredje utviklingsvei Nettverk Empowerment Maslows behovspyramide Sentrenes arbeid og studentenes tanker Kort om skolesystemet Katutura Beskrivelse av NCTVT Bakgrunn Målgruppe Økonomi Ny campus Promotering og samarbeid Beskrivelse av KAYEC Bakgrunn Målgruppe Økonomi Beskrivelse av NTA
9 5.6 På hvilke måter utruster NCTVT sine studenter? Undervisningen Manualer og bøker Tester og sertifikat Lærlingperioden Lærerne Skoleavgift På hvilke måter utruster KAYEC sine studenter? Undervisningen Manualer og bøker Tester og sertfikat Dropouts Entreprenørskap Lærlingperiode Studentenes fremtidsplaner på NCTVT Studentenes fremtidsplaner på KAYEC Lærernes tanker rundt studentenes fremtidsplaner Studentenes tanker om utdanning sin på NCTVT En tidligere students tanker Studentenes tanker om utdanning sin på KAYEC NCTVTs studenters tanker rundt jobbmuligheter KAYECs studenters tanker rundt jobbmuligheter Lærernes tanker rundt studentenes jobbmuligheter Hvordan utruster sentrene sine studenter for videre utdanning og arbeid? Grunnleggende ferdigheter Kjerneferdigheter og yrkesmessige ferdigheter Lærlingperioden Nettverk Verdig arbeid Kvaliteten på lærerne Hvordan møter dette studentenes forventninger og fremtidsønsker? Studentenesbehov ut ifra Maslows behovshierarki Fysiologiske behov og trygghetsbehov
10 7.1.2 Behovet for anerkjenelse Behovet for selvrealisering Blir studentenes forventninger og ønsker møtt? Hva betyr yrkesutdanning for den enkeltes utvikling? Empowerment Den tredje utviklingsvei Hva betyr yrkesutdanning for utvikling i Namibia? Fra et moderniseringsteoriperspektiv Skole og arbeidsliv knyttes sammen Konklusjon Litteraturliste Vedlegg I: Informantliste... Vedlegg II: Intervjuguide student... Vedlegg III: Intervjuguide lærer... Vedlegg IV: Intervjuguide NTA... 9
11 Liste over figurer og bilder Figurer: Figur 1: Kart over Namibia med feltarbeidsstedene markert med. på side 13. Kilde: Figur 2: Maslows behovspyramide: s.40 Opphavsmann: Bjørn Norheim Kilde: Bilder: Bilde 1: To av studenter fra NCTVT under praktisk undervisning: s.45 Bilde 2: Prøve i muring på KAYEC: s.60 Bilde 3: Teoretisk undervisning på NCTVT: s.67 10
12 Forkortelser og begrepsforklaringer BNI: Bruttonasjonalinntekt, et begrep som måler verdien av et lands produksjon uansett hvor den finner sted (både innenlands og utenlandsk produksjon) BNP: Bruttonasjonalprodukt, et begrep som blir brukt til å måle verdien av de varer og tjenester som produseres i et land, innenlandsk produksjon HDI: Human Development Index, en indeks som måler menneskelig utvikling ved å legge inntekt, levealder og skolegang til grunn. Vises på en skala på 0-1 hvor 1 er høyest. KAYEC: Katutura Youth Enterprise Center, et av yrkesutdanningssentrene i Windhoek som vi hadde kontakt med NCTVT: Namibia College of Technology & Vocational Training, et av yrkesutdanningssentrene i Windhoek som vi hadde kontakt med NGO: Non-Governmental Organisation, private hjelpeorganisasjoner som ikke er statlig styrt. Eksempelvis hjelpeorganisasjoner som Redd barna og Røde Kors. NTA: Namibia Training Authority, et statelig organ i Namibia som regulerer yrkesutdanningsinstitusjonene i landet UNAM: University of Namibia, universitet i Namibia som ligger i Windhoek Empowerment: en prosess som individet gjennomgår for å få mere makt over seg selv Gini-koeffisient: et statistisk mål som måler inntekts- og formuesforskjeller i en befolkning på en skala fra 0-1 hvor 0 representerer helt lik fordeling og alt over 0,5 betyr svært ulik fordeling Sårbare ungdommer: ungdommer som er i en utsatt situasjon for eksempel «dropouts», det vil si de som har droppet ut av skolen Township: Svært utbredt begrep i Sør-Afrika og Namibia som kom med apartheidtiden. Brukes for bydeler som av apartheid-lovgivningen ble designert til den svarte befolkningen 11
13 Uformell sektor: Økonomi som ikke er regulert av staten, og hvor det derfor ikke betales skatt. Vern av arbeidsrettigheter som sykepenger eller pensjon finnes heller ikke, og kan dermed ikke kreves 12
14 Kart Figur 1: Kart over Namibia med feltarbeidsstedene markert med Navn: Namibia Styresett: Republikk Befolkning: 2,3 millioner innbyggere Areal: km² Forventet levalder: 63 år HDI: 0,608 Gini-koefficient: 0,597 (2010) Kilder: Fellesrådet for Afrika ( )
15 1.0 Introduksjon Denne oppgave er skrevet på bakgrunn av vårt feltarbeid i Namibia i perioden 3. februar 7. mars I oppgaven vår vil vi presentere to yrkesutdanningssentre, Namibia College of Technology & Vocational Training (NCTVT) og Katutura Youth Enterprise Center (KAYEC), og hvordan deres arbeid påvirker ungdommene som går der. Begge sentrene er lokaliserte i den fattige bydelen Katutura i hovedstaden Windhoek. Utdanning er viktig både for den enkelte og for et lands utvikling. Utdanning gir undertrykte grupper en mulighet til å oppnå bedre selvrespekt og en sjanse til å forbedre situasjonen sin. Gjennom utdanning får mennesker mulighet til personlig vekst, og får en mulighet til å påvirke og bidra økonomisk og politisk i samfunnet. Utdanning anses av de fleste som et viktig element for å forbedre livskårene til de fattige og mest sårbare i samfunnet. I tillegg er det avgjørende for et lands utvikling å ha en utdannet befolkning som kan bidra til økonomisk vekst. I den siste tiden har yrkesutdanning og betydningen av økte ferdigheter blitt en sentral del av utviklingsdebatten. I et konsensus-dokument fra møtet «Third International Congress on Technical and Vocational Education and Training (TVET)» som ble holdt i 2012 sier UNESCO at: «Yrkesutdanning forventes å bidra aktivt i oppnåelsen av målene for Education for All (EFA) og FNs tusenårsål (MDGs) når fristen 2015 nærmer seg» (egen oversetning UNESCO 2012a:4). I dette dokument står det at yrkesutdanning kan spille en viktig rolle når det gjelder å komme til rette med ungdomsarbeidsledighet, fattigdom og ulikheter i samfunnet (UNESCO 2012a:5). 1.1 Problemstilling og operasjonalisering Vår problemstillingen er følgende: Hva betyr yrkesutdanning for utvikling? -Hvordan utruster NCTVT og KAYEC sine studenter for videre studier og arbeid? -Hvordan møter dette studentenes forventninger og ønsker for framtiden? - Hva betyr yrkesutdanning for utvikling i Namibia? For å svare på denne problemstillingen har vi gjennomført kvalitative intervjuer med studenter, lærere og annen personal på de to sentrene, i tillegg til en representant for 14
16 Namibia Training Authority (NTA) som er den statelige instansen som kontrollerer og regulerer yrkesutdanningen i Namibia. Vi har vært spesielt opptatt av hvordan yrkesutdanningen påvirker studentenes liv og hva slags muligheter de mener de vil få når de blir ferdige med kursene sine. 1.2 Avgrensning Vår studie er begrenset til to ikke-statlige yrkesutdanningssentre i Katutura, Windhoek. Disse to sentrene kan ikke regnes som representative for hele Namibia, men hvert år når disse sentrene ut til mer enn 100 ungdommer gjennom sine kurs som forbereder dem for å jobbe i ulike industri- og håndverksyrker. På den måten er de med på å påvirke den økonomiske utviklingen i Namibia i tillegg til den personlige utviklingen hos de enkelte studentene. Gjennom å fokusere på disse to sentrene har det vært mulig for oss å få et innblikk i hvordan undervisningen foregår, og i tillegg føler vi at vi har fått en god forståelse for studentenes meninger og tanker om seg selv og arbeidet sentrene gjør. Feltarbeidet ble i hovedsak gjennomført i Namibias hovedstad Windhoek, men også i Baumgartsbrunn som ligger 30 kilometer vest for Windhoek, og Okahandja, 70 km nord for Windhoek. 1.3 Teori For å kunne drøfte hva yrkesutdanning betyr for utvikling har vi sett på to ulike utviklingsteorier: moderniseringsteori og den tredje utviklingsvei, i tillegg til empowerment. Vi har tatt for oss «Education For All»-målene og FNs tusenårsmål, fordi at disse sier mye om hva utdanning betyr for utvikling. I tillegg har vi sett på Namibias langsiktige utviklingsplan «Vision 2030» og vi skal også bruke Maslows behovspyramide for å systematisere studentenes ønsker og behov. 1.3 Sentrale begreper Utvikling Utvikling er et omstridt begrep som kan defineres på flere forskjellige måter. Smukkestad skriver at en mulig definisjon av utvikling kan være «en samfunnsmessig endring som medfører at mennesker får det bedre» (2008:11). Definert på den måten har utvikling svært mange dimensjoner, og er selvfølgelig vanskelig å måle. Hva som er 15
17 «bedre», avhenger også av hvem sitt perspektiv man går ut ifra. Slik er utvikling alltid et problematisk tema, og mye utviklingsarbeid kritiseres for ofte å være fra et vestlig perspektiv og med formålet at andre land skal gå den samme veien som vestlige land gjort, og dermed bli et «moderne» samfunn. I oppgaven vår har vi valgt å ta utgangspunkt i hvordan begrepet utvikling blir definert ovenfor, men i tillegg inkluderer vi det som skjer med det individuelle mennesket i en slik prosess. Her mener vi for eksempel det at mennesker får både materielle og ikkematerielle behov dekket i en større grad enn før. Dette kan være å få en mulighet til personlig utvikling og til å leve det livet man ønsker Ungdom Det finnes ikke noen universell definering av hva «ungdom» er, men FN bruker en definisjon hvor mennesker som er år, klassifiseres som ungdommer (Ansell 2005:1). Når vi omtaler «unge», eller «ungdommer» i oppgaven, er det denne definisjonen vi baserer oss på. 1.4 Struktur på oppgaven Vi starter med et bakgrunnskapittel hvor vi presenterer fakta som vi mener er relevante for oppgaven vår. Vi redegjør kort for Namibias historie, hvordan apartheidstyret under 1900-tallet har påvirket utdanningssystemet og skapet ulikhet i samfunnet. I tillegg viser vi til hvordan landets arbeidsmarked ser ut i dag. Deretter presenterer vi i et metodekapittel hvordan vi har gått fram under datainnsamlingen, og hvilke metodiske valg vi har tatt. Her redegjør vi også for de eventuelle svakhetene ved datamaterialet vårt. Videre vil vi i teorikapittelet ta opp de teoriene som er nevnt ovenfor, og som vi vil bruke for å belyse spørsmålene i problemstillingen vår. Så blir det empiriske materialet vårt presentert i det femte kapittelet vårt som er et empirikapittel. Det drøftes deretter opp mot teorien i totalt fire kapittel. Til slutt kommer en oppsummering som sammenfatter våre sentrale funn og som svarer på problemstillingen. 16
18 2.0 Bakgrunn 2.1 Geografi og befolkning Namibia er et land som ligger i den sørvestlige delen av Afrika ved Atlanterhavet. Namibia grenser i nord til Angola og Zambia, i øst til Botswana, og i sør og sørøst til Sør-Afrika. Namibia har et areal på km² (Fellesrådet for Afrika ), og sammenlignet med Storbritannina er det fire ganger så stort. Omtrent halvparten av Namibia betegnes som halvørken eller ørken (Eriksen 1982:9). Landskapet i Namibia er tørt, og det er regelmessige høye temperatur og lite nedbør gjennom hele året (FN- Sambandet 2013). På grunn av de økologiske forholdene og den uberegnelige nedbørsmengden er det slik at store deler av Namibia ikke egner seg for bosetting samt næringsdrift (Eriksen 1982:9). Ut fra data tatt fra FN (2011) ligger befolkningstallet i Namibia på 2,3 millioner innbyggere. Den største byen og hovedstaden i Namibia er Windhoek og innbyggertallet der ligger på ca (Fellesrådet for Afrika ), men dette tallet er estimert til å stige på grunn av stor migrasjon fra de rurale områdene til de store byene. Namibia er delt opp i 14 regioner hvorav Windhoek ligger i den mest befolkede regionen Khomas (Government of Namibia 2014). Det finnes mange ulike etniske grupperinger i Namibia. De største er blant annet Ovambo, Kavango, Herero og Damara. Ovambo er den største folkegruppen, og omtrent halvparten av befolkningen i Namibia tilhører denne gruppen. På andreplass følger folkegruppen Kavango med 9 %, mens folk med Herero- og Damaraopprinnelse ligger på syv prosent. Omtrent 6 % av befolkningen har europeisk opprinnelse. Disse er namibiske tyskere, og boere som innvandret fra Sør-Afrika tidlig på 1800-tallet (FN- Sambandet 2013). I tillegg har man fargede namibiere som har sitt utspring fra både europeisk og afrikansk bakgrunn (Mclntyre 2012:26). Det største språket i Namibia er oshivambo, og majoriteten av befolkningen er oshivambotalende. Prosentvis vil det si at litt over halvparten av namibiere snakker dette språket (Government of Namibia 2014). Etter selvstendigheten fra Sør-Afrika i 1990 ble engelsk det offisielle språket i Namibia. Til tross at afrikaans og tysk ble fjernet fra det offisielle språkholdet er det likevel slik at afrikaans fremdeles er svært fremtredende i dagens Namibia, og det blir ofte brukt som «lingua franca» blant den 17
19 eldre generasjonen. I noen rurale områder blir afrikaans hyppigere brukt enn det offisielle engelske språket (Mclntyre 2012:27). Kristendommen er den største religionen i Namibia, og omtrent prosent av befolkningen er kristne. Det er også vanlig med tradisjonelle religioner blant de innfødte og omtrent % av befolkningen har uspesifisert religion (Mclntyre 2012:28). 2.2 Historie og politikk Namibia var opprinnelig bebodd av det nomadiske urfolket San for inntil tusen år siden. Etterhvert begynte andre folkegrupper som ulike bantufolk og khoikhoi å bosette seg i området utover 1000-tallet. Med det vokste det fram noen små kongeriker ved elvebreddene. På 1800-tallet ble Namibia innvandret av boere som flyktet fra det britiske styret i Sør-Afrika, da kalt for Kappkolonien (FN-Sambandet 2013) Namibia blir en tysk koloni 1885, under Berlinkonferansen ble Namibia overdratt som en tysk koloni, og det fikk navnet Tysk Sørvest-Afrika. Store deler av natur- og landsressursene i landet ble fordelt på de nye tyske innflytterne, og opprinnelige innbyggere ble fordrevet og nektet jord. Dette skapte stor misnøye blant befolkningen. Det resulterte i at Herero- og Namabefolkningen gjorde opprør mot de tyske kolonimaktene, og tyskerne svarte med å slå brutalt ned på opprøret. Det ble beordret total utrydding av Herero-folket fra de tyske styrkene, og dødstallene som fulgte var svært høye. Titusener av Hereroer ble drevet ut på flukt mot Kalahari-ørkenen der mange mistet livet grunnet sult og tørst. Omtrent Hereroer, og Namaer mistet livet i det som i dag betegnes som et folkemord (Eriksen 1982:24-25) Sørafrikansk okkupasjon Under første verdenskrig ble Namibia kolonisert av Sør-Afrika. Det var frigjøringsbevegelsen SWAPO (South West Africa People's Organization) som kjempet frigjøringskampen mot det som var sørafrikansk apartheid okkupasjon fra 1966 til1989 (FN-Sambandet 2013). Da Namibia ble uavhengig fra Sør-Afrika i 1990 ble det holdt et valg hvor partiet SWAPO vant med 67 % av stemmene. Populariteten hos SWAPO økte med tiden og fire år seinere vant partiet SWAPO igjen med 72,7 % av stemmene. Siden har SWAPO sittet i regjeringen, og i dag styres republikken Namibia av presidenten 18
20 Hifikepunye Pohamba som både som fungerer statsoverhode, regjeringsleder og hærens øverstkommanderende (Farely 2008:64) Raseskille under kolonitiden Under kolonitiden i Namibia var det klare skiller mellom raser når det gjaldt deres tilgang på goder. Det var slik at både utdanningssystemet, helsevesenet og ikke minst arbeidsmarkedet var diskriminerende mot majoriteten av den svarte etniske befolkningen, mens de opprinnelige europeerne som var minoriteter i samfunnet hadde tilgang på flest goder og satt igjen med store privilegier. Europeerne hadde toppstillinger og jobbet i administrasjonen i gruvedriftene og annet industri. I tillegg drev de med storjordbruk, mens majoriteten av den svarte befolkningen drev med småjordbruk for å kunne forsørge seg selv og sin familie. Det var vanlig at de også jobbet som lavlønte gruvearbeidere, og på store rancher som var eid av hvite. Tilgangen på et ordentlig fungerende helsevesen var også skjevt fordelt, der den fattige befolkningen måtte nøye seg med svært dårlig utrustede klinikker, mens de hvite europeerne hadde tilgang på avanserte og godt utrustede sykehus (Eriksen 1982: ) Utdanning under apartheid Det var misjonsskoler som sto for mesteparten av utdanningen for den svarte befolkningen fram til I de påfølgende 20 årene ble undervisningen mer samordnet og det ble satt i tråd med Bantu Education Act som allerede i 1953 var lovfestet i Sør- Afrika. Denne lovgivning kom først i 1970 til Namibia. Hensikten med Bantu Education Act var for å opprettholde de etniske skillene, og framheve apartheidsystemet ved ideologisk indoktrinering samt gi et mindreverdig og dårlig undervisningsinnhold til den svarte befolkningen (Eriksen 1982: ). Det var slik at de ulike bantumyndighetene i de ulike områdene av Namibia skulle ha økt ansvar for skolevesenet. Dette førte til at de etniske skillelinjene i utdanningssystemet ble mer fremhevet. Det var det sørafrikanske departementet av Bantu Education som skulle samordne undervisningen for de namibiske områdene, mens for det hvite mindretallet ble skolevesenet systemet utformet av de hvites lovgivende forsamling i Namibia (Eriksen 1982:116). 19
21 I 1977 var det omtrent kun svarte som hadde gjennomført barneskolen, mens ca hadde liten eller ingen form for utdanning i det hele tatt. Det at skolevesenet var utformet etter den sørafrikanske apartheidsmodellen skapte store forskjeller innad samfunnet. De var store ulikheter på de økonomiske ressursene som ble på brukt på utdanningssystemet mellom svarte og hvite. I følge offisiell statikk fra skoleåret 1977/78 ble det brukt 20 millioner sørafrikanske rand til den hvite befolkningen, mens 5-6 millioner sørafrikansk rand til «fargede», og 15, 8 millioner sørafrikansk rand til det afrikanske flertallet (Eriksen 1982: ). Til tross for at tallet på svarte under utdanning økte på slutten av 1970-tallet var det fremdeles mange hindringer og få muligheter for at svarte fikk fullført sin utdanning. Majoriteten av elevene falt ut av skolesystemet i svært tidlig fase. Årsakene bak dette var både eksterne og interne. De eksterne årsakene lå i hvordan skolesystemet fungerte. Kvaliteten på utdanning var dårlig, det var mangel på skolemateriale, og det fantes få lærere som var vel kvalifiserte nok til å undervise høyere trinn. I tillegg var det et faktum at undervisningen med hensikt var utformet mindreverdig for den svarte befolkningen, og dette gjorde at innholdet i skolebøkene kunne virke provoserende. De interne årsakene var blant annet økonomiske utfordringer i husholdet, det at foreldre ikke hadde råd til å sende barna på skolen, og et mulig behov for ekstra for arbeidskraft i hjemmet (Eriksen 1982: ) Yrkesutdanning under apartheid Det fantes kun noen få yrkesutdanningsinstitusjoner som kunne tilby en tilstrekkelig nok opplæring, til det nivået som tilsvarte håndverkertittelen. En av de største ulikhetene lå likevel i hvordan lærlingperiode, og tilgangen på lærlingplass hovedsakelig var tilbudt de unge hvite i samfunnet. Totalt var det mennesker som var registrert på ulike yrkesutdanningssentere før 1991(Ndapewa 2001:19). Den diskriminerende utdanningsformen som ble praktisert under apartheid hadde en stor effekt på yrkesutdanning. Det førte blant annet til at det ble mangel på fagkyndige håndverksarbeidere som industrien hadde et stort behov for. Mange yrkeslærere hadde heller ikke tilstrekkelig kompetanse i deres studieområde som et resultat av skjevhetene som fantes i utdanningssystemet. I tillegg førte det til et dårlig samarbeid mellom industri og yrkesutdanningsinstitusjoner samt ingen kontakt med «det formelle utdanningssystemet» (Ndapewa 2001:19). 20
Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)
Emneevaluering GEOV325 Vår 2016 Kommentarer til GEOV325 VÅR 2016 (emneansvarlig) Forelesingsrommet inneholdt ikke gode nok muligheter for å kunne skrive på tavle og samtidig ha mulighet for bruk av power
DetaljerEndelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)
Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker
DetaljerHvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)
INF247 Er du? Er du? - Annet Ph.D. Student Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen,
DetaljerEmneevaluering GEOV272 V17
Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom
DetaljerFIRST LEGO League. Härnösand 2012
FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall
DetaljerPATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe
CARING OMSORG Is when we show that we care about others by our actions or our words Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør PATIENCE TÅLMODIGHET Is the ability to wait for
DetaljerGEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd
GEOV219 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper
DetaljerSlope-Intercept Formula
LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept
DetaljerBaltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives
Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.
DetaljerHan Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)
Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Peter J. Rosendahl Click here if your download doesn"t start automatically Han Ola of Han Per:
DetaljerSAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014
SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 Om emnet SAMPOL 270 ble avholdt for førsten gang høsten 2013. Det erstatter til dels SAMPOL217 som sist ble avholdt høsten 2012. Denne høsten 2014 var Michael Alvarez
DetaljerGEO231 Teorier om migrasjon og utvikling
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for geografi Emnerapport høsten 2013: GEO231 Teorier om migrasjon og utvikling Innhold: 1. Informasjon om emnet 2. Statistikk 3. Egenevaluering 4. Studentevaluering
Detaljer7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm
15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan
DetaljerLæring uten grenser. Trygghet, trivsel og læring for alle
Læring uten grenser Trygghet, trivsel og læring for alle Hvorfor «Læring uten grenser»? Learning, aciheving, develop, perform, science, curiosity and friendship without limits. Dette måtte bare brukes
DetaljerEURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft
EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene
DetaljerDylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv
Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse Jarl Inge Wærness 15.09.2014 There is only one 21st century skill We need to produce people who know how to act
DetaljerDybdelæring i læreplanfornyelsen
Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.
DetaljerHvordan ser pasientene oss?
Hvordan ser pasientene oss? Safio Bilqeyr Jimale og Arild Aambø Migrasjonshelse PMU 2018 Hva gruer du mest for når du skal til legen? Konsultasjonstiden strekker ikke til Legene ser bare det som er interessant
DetaljerThe Norwegian Citizen Panel, Accepted Proposals
PROGRAMMER NOTE: There are 4 ways question is asked. That is, each of these one of these 4 questions. Please be sure to use a truly random assignment method to determine
DetaljerHva er din dårligste egenskap?/what is your worst asset? Utålmodig/Impatient
Edgar Aksel Tandberg edgartandberg@outlook.com Bevegelsesvitenskap bachelor, 1. trinn Hvilke stillinger stiller du til?/what positions are you running for? FTV = Fakultetstillitsvalgt / Faculty Student
DetaljerLærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015
Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme
DetaljerKartleggingsskjema / Survey
Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No
DetaljerHvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)
INF234 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor
DetaljerAnna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)
Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling
DetaljerRapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi
Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og
DetaljerUnit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3
Relational Algebra 1 Unit 3.3 Unit 3.3 - Relational Algebra 1 1 Relational Algebra Relational Algebra is : the formal description of how a relational database operates the mathematics which underpin SQL
DetaljerUtvikling av skills for å møte fremtidens behov. Janicke Rasmussen, PhD Dean Master Tel
Utvikling av skills for å møte fremtidens behov Janicke Rasmussen, PhD Dean Master janicke.rasmussen@bi.no Tel 46410433 Skills project results Background for the project: A clear candidate profile is defined
DetaljerEN Skriving for kommunikasjon og tenkning
EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435
DetaljerThe regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.
1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers
DetaljerKROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.
KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene
DetaljerFamilieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner
Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene
DetaljerOvergang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse
Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer
DetaljerProsjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities
Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities Nordisk Adressemøte / Nordic Address Forum, Stockholm 9-10 May 2017 Elin Strandheim,
DetaljerUkebrevet BARNEHAGEN. Velkommen til Damenes Aften - 8.februar kl se vedlegg i forrige ukebrev for mer info om denne dagen!
Ukebrevet Uke 6 (5/2-11/2) BARNEHAGEN Velkommen til Damenes Aften i Barnas Hus 3-6: 3 Velkommen til Damenes Aften - 8.februar kl 16.00-18.00 - se vedlegg i forrige ukebrev for mer info om denne dagen!
DetaljerCAMES. Technical. Skills. Overskrift 27pt i to eller flere linjer teksten vokser opad. Brødtekst 22pt skrives her. Andet niveau.
CAMES Overskrift 27pt i to eller flere linjer Technical Skills Leizl Joy Nayahangan, RN, MHCM Leizl.joy.nayahangan@regionh.dk IMPORTANCE Challenges Brødtekst 22pt of patient skrives her care Increasing
DetaljerDen som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)
Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Click here if your download doesn"t start automatically Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Den som gjør godt,
DetaljerEn praktisk innføring i team-basert læring
En praktisk innføring i team-basert læring Børge Lillebo borge.lillebo@ntnu.no Frank Alexander Kraemer kraemer@item.ntnu.no Teambasert Læring utviklet av Larry K. Michaelsen i USA aktiv læring flipped
DetaljerClimate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from
Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya
DetaljerHvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)
INF283 Er du? Er du? - Annet PhD Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)
Detaljer2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS
2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS 3A September 23, 2005 SEE, PAGE 8A Businesses seek flexibility. It helps them compete in a fast-paced,
DetaljerKoloniene blir selvstendige
Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3
DetaljerGol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven
Gol Statlige Mottak Modul 7 Ekteskapsloven Paragraphs in Norwegian marriage law 1.Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Two persons of opposite or same sex can marry 1 a. Ekteskapsalder.
DetaljerKurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår
Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,
DetaljerRolleavklaringer i partnerskap
Rolleavklaringer i partnerskap 11.oktober 2018 Unni Vere Midthassel Professor Læringsmiljøsenteret Universitetet i Stavanger Kåre Andreas Folkvord Leder for samarbeid med utdanningssektor Fakultet for
DetaljerInternasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen
Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen I II III IV Fire presentasjoner Rammene for og refleksjoner rundt 1) Nordic Master
DetaljerBostøttesamling
Bostøttesamling 2016 Teresebjerke@husbankenno 04112016 2 09112016 https://wwwyoutubecom/watch?v=khjy5lwf3tg&feature=youtube 3 09112016 Hva skjer fremover? 4 09112016 «Gode selvbetjeningsløsninger» Kilde:
DetaljerHvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)
INF234 Er du? Er du? - Annet Årsstudent Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5
DetaljerIssues and challenges in compilation of activity accounts
1 Issues and challenges in compilation of activity accounts London Group on environmental accounting 21st meeting 2-4 November 2015 Statistics Netherlands The Hague Kristine E. Kolshus kre@ssb.no Statistics
DetaljerThe internet of Health
The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON360/460 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Exam: ECON360/460 - Resource allocation and economic policy Eksamensdag: Fredag 2. november
DetaljerTEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner
TEORI OG PRAKSIS Kjønnsidentitet og polaritetsteori En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner Av Vikram Kolmannskog 1 - - NØKKELORD: transpersoner, kjønnsidentitet og uttrykk, polariteter, kjønnsnormer,
DetaljerForelesning 1 Joachim Thøgersen
Forelesning 1 Joachim Thøgersen I 1776 kom Adam Smith sitt hovedverk: An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations. Vekst var et viktig tema hos flere av de klassiske økonomene på slutten
DetaljerDialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen
Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand
DetaljerTrigonometric Substitution
Trigonometric Substitution Alvin Lin Calculus II: August 06 - December 06 Trigonometric Substitution sin 4 (x) cos (x) dx When you have a product of sin and cos of different powers, you have three different
DetaljerEksamen ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 22.11.2012 ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel
DetaljerMannen min heter Ingar. Han er også lege. Han er privatpraktiserende lege og har et kontor på Grünerløkka sammen med en kollega.
Kapittel 2 2.1.1 Familien min Hei, jeg heter Martine Hansen. Nå bor jeg i Åsenveien 14 i Oslo, men jeg kommer fra Bø i Telemark. Jeg bor i ei leilighet i ei blokk sammen med familien min. For tiden jobber
Detaljer// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»
// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.
DetaljerHvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø
Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø 14.02.2018 Hvilke beslutninger har du tatt i dag? Planlegge eller effektuere? Effectuation; måten ekspertgründeren
DetaljerÅ se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen
Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske
DetaljerForskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.
Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om
DetaljerStipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003
Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet
DetaljerBIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett
BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.
Detaljer5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding
5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding Genetics Fill in the Brown colour Blank Options Hair texture A field of biology that studies heredity, or the passing of traits from parents to
DetaljerOM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?
OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel
DetaljerTuberkulosescreening fra et brukerperspektiv. Frokostmøte LHLI,
Tuberkulosescreening fra et brukerperspektiv. Frokostmøte LHLI, 06.06.2016 Samarbeid med Kaalmo Oppsøkende informasjonsarbeid Seminarer og diskusjonsgrupper 13.06.2016 2 Betydningen av god informasjon
DetaljerLa læreren være lærer
Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter
DetaljerUNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS
UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS English Postponed exam: ECON2915 Economic growth Date of exam: 11.12.2014 Time for exam: 09:00 a.m. 12:00 noon The problem set covers 4 pages Resources allowed:
DetaljerNordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning
CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,
DetaljerTUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.
TUSEN TAKK! Det at du velger å bruke mitt materiell for å spare tid og ha det kjekt sammen med elevene betyr mye for meg! Min lidenskap er å hjelpe flotte lærere i en travel hverdag, og å motivere elevene
DetaljerQuality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes
Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Erik Hagaseth Haug Erik.haug@inn.no Twitter: @karrierevalg We have a lot of the ingredients already A
DetaljerSpråkleker og bokstavinnlæring
FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer
DetaljerDigital Transformasjon
Digital Transformasjon HVORDAN KAN DU TA GREP OM DIGITALISERINGEN? KURT S. HELLAND EVRY Key Highlights # 1 Norway # 4 Sweden # 1 Financial Services in the Nordics NOR FIN Offices in9countries 9,100 employees
DetaljerWORKSHOP: HOW TO CONNECT STUDENTS TEACHING PRACTICE AND RESEARCH MIKAEL ALEXANDERSSON, KAREN HAMMERNESS, KIRSTI ENGELIEN, & INGA STAAL JENSET
WORKSHOP: HOW TO CONNECT STUDENTS TEACHING PRACTICE AND RESEARCH MIKAEL ALEXANDERSSON, KAREN HAMMERNESS, KIRSTI ENGELIEN, & INGA STAAL JENSET AGENDA Introduction and Goals (5 minutes) Designing student
DetaljerKompetanse i pasientopplæring
Kompetanse i pasientopplæring Perspektiv fra pasienter med erfaring fra pasientopplæring i hjertebehandling Dr. Margrét Hrönn Svavarsdóttir Førsteamanuensis NTNU Gjøvik, Seksjon for sykepleie og Universitet
DetaljerGAINING THROUGH TRAINING CAPACITY BUILDING FOR THE HYDROPOWER SECTOR IN AFRICA
GAINING THROUGH TRAINING CAPACITY BUILDING FOR THE HYDROPOWER SECTOR IN AFRICA LINE AMLUND HAGEN MANAGING DIRECTOR, ICH LINE@ICH.NO INNHOLD Om ICH Kapasitetsbygging hvorfor og hvordan ICH kapasitetsbyggingsprosjekter
DetaljerTUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.
TUSEN TAKK! Det at du velger å bruke mitt materiell for å spare tid og ha det kjekt sammen med elevene betyr mye for meg! Min lidenskap er å hjelpe flotte lærere i en travel hverdag, og å motivere elevene
DetaljerSTILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD
FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte
DetaljerNorwegian FAOS, version LK1.0
Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the
DetaljerHELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling
HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere
DetaljerTEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING
TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE KANDIDATER: (Fornavn, etternavn) Den årlige fremdriftsrapporteringen er et viktig tiltak som gjør instituttene og fakultetene
DetaljerThe Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen
The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market
DetaljerTUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.
TUSEN TAKK! Det at du velger å bruke mitt materiell for å spare tid og ha det kjekt sammen med elevene betyr mye for meg! Min lidenskap er å hjelpe flotte lærere i en travel hverdag, og å motivere elevene
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Exam: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Eksamensdag: 1. juni 2011 Sensur
DetaljerOppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst
Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske
DetaljerMidler til innovativ utdanning
Midler til innovativ utdanning Hva ser jeg etter når jeg vurderer et prosjekt? Utdanningsseminar Onsdag 10 Januari 2018 Reidar Lyng Førsteamanuensis Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU/ Leder
DetaljerFagevalueringsrapport FYS Diffraksjonsmetoder og elektronmikroskopi
Fagevalueringsrapport FYS4340 - Diffraksjonsmetoder og elektronmikroskopi Fall 08 Lecturer:Arne Olsen and Anette Eleonora Gunnæs Fysisk Fagutvalg 4. november 2008 Fagutvalgets kommentar: Fysisk fagutvalg
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Utsatt eksamen i: ECON2915 Vekst og næringsstruktur Eksamensdag: 07.12.2012 Tid for eksamen: kl. 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:
DetaljerTHE MONTH THE DISCIPLINE OF PRESSING
THE MONTH THE DISCIPLINE OF PRESSING Nehemiah 4:1-9 NIV 1 [a ] When Sanballat heard that we were rebuilding the wall, he became angry and was greatly incensed. He ridiculed the Jews, 2 and in the presence
DetaljerUtfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå
Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale
DetaljerHvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)
INF283, HØST 16 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 =
DetaljerEUROPEAN UNIVERSITIES
Høyere utdanning på EUs politiske agenda: EUROPEAN UNIVERSITIES Svein Hullstein, internasjonalisering, Enhet for lederstøtte European Education Area - by 2025 A continent where spending time in another
DetaljerEksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology
Institutt for sosiologi og statsvitenskap Department of sociology and political science Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Faglig kontakt
DetaljerEnkel og effektiv brukertesting. Ida Aalen LOAD september 2017
Enkel og effektiv brukertesting Ida Aalen LOAD.17 21. september 2017 Verktøyene finner du her: bit.ly/tools-for-testing Har dere gjort brukertesting? Vet du hva dette ikonet betyr? Mobil: 53% sa nei Desktop:
Detaljerkoordinering og samhandling i perioperativt arbeid
koordinering og samhandling i perioperativt arbeid Arild Faxvaag (1), Andreas Seim (2) og Pieter Toussaint (3) (1) Norsk Senter for Elektronisk pasientjournal (NSEP), IME, DMF, NTNU (2) SINTEF Teknologi
DetaljerHvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng?
INF121 Hvor fornøyd er du med kurset? Hvor mye har du lært på kurset? Hvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng? Har du savnet forkunnskap? Hvis ja, hva har du savnet forkunnskaper
Detaljer2005 2014: UN decade for education for sustainable development
Teacher Education for sustainable development Oscarsborg 25 2727 november 2009 2005 2014: UN decade for education for sustainable development Aim: Focus on how education can contribute to sustainable ab
Detaljer«Ein sjølvstendig og nyskapande kommunesektor»
«Ein sjølvstendig og nyskapande kommunesektor» Noe er galt med måten vi prøver å få til endring i skolen på! Og vi vet ikke nok om ledelsens betydning for gjennomføring Mellomlederen er sentral brikke
Detaljer