Spanias vonde fortid. Spanjolene har begynt å åpne sine massegraver 70 år etter borgerkrigen. 20 A-MAGASINET 7. MARS 2008 A-MAGASINET 7.

Transkript

1 foto: Victor Calzada/scanpix Spanias vonde fortid Spanjolene har begynt å åpne sine massegraver 70 år etter borgerkrigen. 20 A-MAGASINET 7. MARS 2008 A-MAGASINET 7. MARS

2 Foto: EFE/Corbis massedrap: Hundretusener ble drept av falangistene under og etter borgerkrigen. Her er sivile tatt til fange av en nasjonalistisk militsgruppe ved Madrid 18. juli massegraver: Francisco Espinosa fikk aldri møte sin egen far. Han ble skutt seks måneder før Francisco kom til verden. Nå håper Francisco at åpningen av massegravene utenfor Málaga skal gi ham en grav å sørge ved. OPPGJØR med FRANCO-tiden Søndag er det valg på ny nasjonalforsamling, men Spania er ennå ikke ferdig med borgerkrigen. Tekst og foto: ARNE BJØRNDAL Málaga JEG ER IKKE ute etter hevn, sier 70 år gamle Francisco Espinosa stille; jeg ønsker meg bare en grav å sørge ved og å få vite sannheten om hva som skjedde den februardagen i 1937 da min far ble hentet av Francos falangister. Francisco fikk aldri møte sin egen far. Han ble skutt seks måneder før Francisco kom til verden. Nå ligger faren i en av de mange massegravene her. Det vet han. Min far var ingen opprører eller forbryter. Han forsvarte bare demokratiet mot Franco, sier Francisco. I januar 1937 rettet falangistene det avgjørende angrepet mot storbyen Málaga, sør på den spanske Middelhavskysten. På PORTUGAL Sevilla SPANIA Tanger MAROKKO Málaga Madrid Alicante Middelhavet ALGERIE tre uker ble byen nedkjempet. El Caudillo føreren generalissimo Francisco Franco tok en fryktelig hevn over sine republikanske fiender. På den gamle San Rafael-kirkegården, litt utenfor sentrum av det moderne Málaga, ligger trolig mer enn 4000 republikanere og ofre for Francos terror begravet i massegraver. Det kan finnes så mange som 30 slike graver på den 70 mål store kirkegården, mener arkeologene. Stedet var fra gammelt av fattige spanjolers kirkegård. Rett etter at falangistene inntok Málaga, ble den brukt som gravplass for tusener av spanske sosialister, anarkister, liberaler og kommunister. Hit ble fangene kjørt, stilt opp mot murene, skutt og siden lempet i massegravene. Så langt har arkeologene åpnet syv graver, men påvist mange flere. 200 rester etter menneskekropper er hentet opp fra hver av gravene. Skjelettene ligger tett i tett i flere lag. Ingen andre steder i Spania er det funnet så mange ofre fra borgerkrigen, sier Francisco. Han er formann i foreningen Asociación contra el Silencio y el Olvido por la Recuperación de la Memoria Histórica de Málaga (Foreningen mot taushet og glemsel og for bevaring av historisk kunnskap i Málaga). Et omfattende arbeid er satt i gang for å påvise og åpne gravene. Vanskelig identifisering. Under Francos diktatur, fra 1939 til 1975, var det tabu å snakke om henrettelsene her på San Ra- fael-kirkegården eller andre av regimets forbrytelser mot det spanske folk. Etter Francos død fortsatte den offentlige tausheten i form av en stilltiende tverrpolitisk overenskomst. Nesten helt frem til i dag. Spania var ennå ikke klar for å ta et oppgjør med nesten 40 års diktatur, mente politikerne. Men i desember i fjor vedtok det spanske parlamentet, Las Cortes, loven som åpner for det endelige oppgjøret med Franco-diktaturet, dette mørke kapittelet i Spanias moderne historie. Det fikk stor betydning for San Rafaelkirkegården, Francisco og mange tusen andre pårørende etter ofrene. Før loven ble vedtatt, ville kommunen anlegge park på denne kirkegården som ble nedlagt i Det fikk vår forening og de 400 medlemmene stanset, med hjelp fra Málagas lokalpolitikere, forteller Francisco Espinosa. Inne på kirkegården, forbi den låste porten og hundre meter til høyre for Den spanske borgerkrigen ( ) Krigen ble utkjempet mellom høyresiden (nasjonalistene) og republikkens forsvarere, venstresiden (sosialister, anarkister, kommunister og liberaler). Venstresiden støttet den demokratisk valgte folkefrontregjeringen. Høyresiden med sin leder Franco gjorde opprør mot republikken. Høyresiden fikk massiv militær støtte av Hitler-Tyskland og av Mussolini i Italia. USA, Storbritannia og Frankrike sto for en ikke-innblandingspolitikk. Bare Stalins Sovjetrepublikk ga aktiv militær og økonomisk bistand til de spanske republikanerne. Idealister fra hele Europa støttet den folkevalgte republikken og Folkefrontregjeringen. Mange tusen frivillige reiste til Spania for å bli med i de «Internasjonale Brigadene». Rundt 250 nordmenn meldte seg til tjeneste på republikkens side. Drøyt en tredjedel av dem ble drept i krigshandlingene. Borgerkrigen har gått over i historien som en av de blodigste krigene i moderne tid. I 1937 bombet tyske fly den nordspanske byen Guernica. Det var første gang i historien at et sivilt mål ble terrorbombet. En rekke kjente forfattere og kunstnere deltok på republikanernes side i krigen, blant dem Ernest Hemingway (USA) og George Orwell (Storbritannia). Inntil mennesker falt i løpet av borgerkrigen. I årene etter ble rundt venstreorienterte drept av Francos soldater. Kilde: Wikipedia 22 A-MAGASINET 7. MARS 2008 A-MAGASINET 7. MARS

3 spanias vonde fortid inngangen, arbeider ti arkeologer i grupper med å grave frem beinrester, hodeskaller, rester av klær, sko, belter, knapper, krusifikser. Alt som kan lette identifikasjonen. Restene legges i nummererte trekasser, en for hvert lik. Eventuelle indikasjoner på benbrudd, sykdommer og andre forhold blir også registrert. Hver av massegravene inneholder inntil seks lag med lik. Mellom lagene ble det strødd kalk for å fremskynde forråtnelsesprosessen. Det gjør ikke identifiseringsarbeidet lettere. Så langt er flere enn 1300 menneskerester gravd frem. Venter på svar. Rett utenfor kirkegårdsmurene, bare 20 meter fra stedet der de fleste fangene ble stilt opp og skutt i de dramatiske februardagene i 1937, i en nedslitt og falleferdig gammel bygning, har Franciscos forening fått satt opp sitt lille kontor. Her kan folk på leting etter en far, en onkel eller en bestefar, henvende seg. Foreløpig har ikke foreningen mange svar å gi. Iden- VIL VITE: Hver uke reiser Juliana Sánchez García (77) til kontoret til Støtteforeningen for Francos ofre og kirkegården som ligger rett ved. Den dagen arkeologene måtte finne hennes far, vil hun være til stede. Spanias nye lov Loven om historiske minner ble vedtatt av det spanske parlamentet Las Cortes i desember 2007, 32 år etter diktatoren Francisco Francos død. I loven blir Francos kupp og nesten 40 år lange diktatur for første gang offisielt fordømt. Her er hovedtrekkene i den nye loven: Ingen politisk, ideologisk eller religiøst begrunnede dommer fra Franco-tiden, hverken fra borgerkrigen ( ) eller under diktaturet frem til 1975, er gyldige. Ingen rett kan nekte å starte en prosess som har til formål å ugyldiggjøre dommer fra den perioden. Økt økonomisk støtte til ofre for Franco-regimet. Loven sikrer inntil én million kroner i erstatning til pårørende etter personer som ble henrettet mellom 1968 og 1977 for å ha forsvart demokratiet. Massegraver skal lokaliseres, og ofrene i størst mulig grad identifiseres og få en verdig begravelse. Alle symboler fra Franco-tiden skal bort. Visse unntak gjelder for spesielle historiske minnesmerker, særlig knyttet til kirken. Francos grav og hans nasjonalistiske monument Valle de los Caídos (de falnes dal) utenfor hovedstaden Madrid, skal avpolitiseres. Alle demonstrasjoner på stedet blir forbudt. Alle utlendinger som kjempet på republikanernes side under borgerkrigen, tilbys spansk statsborgerskap. Alle barn og barnebarn av republikanere som var tvunget til å flykte fra Spania, og som ble fratatt sitt spanske statsborgerskap, kan søke om spansk statsborgerskap. Et sentralregister for historiske minner skal opprettes i byen Salamanca, nordvest for Madrid. Mange tre-øringer blir hvert år til masse penger: Hvem har gjort seg fortjent til kr ? creo.biz Ogilvy & Mather cph Tre øre av fortjenesten fra hver Nitedals fyrstikkeske og 10 øre fra hvert av de andre produktene går til Hjelpestikkefondet. Dette fondet har bidratt med over 50 millioner kroner til gode formål. Nå kan du være med åbestemme hvem som bør få neste års Hjelpestikkepris! Prisen og kr ,- går til en norsk organisasjon eller institusjon som har gjort en betydelig sosial og humanitær innsats. Tidligere vinnere er blant annet professor i psykogeriatri Knut Engedal, Vivill Handicap Idrettslag, Norsk Blindeforbunds Førerhundskole, Norway Cup og Leger Uten Grenser. Informasjon om innsending finner du på Legg vekt på åskriveengod begrunnelse. Alle innsendte forslag belønnes med en produktpakke fra Nitedals. Juryen ledes av professor dr. juris, Lucy Smith. Gjør gode stunder enda bedre

4 Sjarmen ligger i kontrastene Listen med fanger som ble skutt her, teller 4000 navn Alle rom kler vakre, plantefargede tepper og kelimer fra våre prosjekter i Tyrkia og Marokko, håndlaget etter solide håndverkstradisjoner i tidløse mønstre. Velkommen til en fest i farger! Galleri DOBAG Madserud Allé 1, 0274 Oslo Tlf: , mandag -fredag 10-17, torsdag 10-19, lørdag Fri kundeparkering tifiseringsarbeidet vil ta lang tid. Juliana Sánchez García er 77 år og en av dem som venter på et svar. Hver uke reiser hun hit fra landsbyen Rute, et par timers kjøring nord for Málaga, for å følge utgravingsarbeidet. Den dagen arkeologene finner faren eller noe som kanskje tilhørte ham, vil hun være her for å hjelpe til med identifiseringen. Juliana var bare syv år da faren ble hentet av falangistene. Tre dager senere ble han skutt. Hans forbrytelse var at han var medlem av Sosialistpartiet. Siden 1977, to år etter at Franco døde, har Juliana prøvd å finne ut hva som skjedde med faren. Først i 2002 fikk hun vite at han lå begravet her på San Rafael. Jeg er her også for å vise min støtte til arbeidet som pågår, sier Juliana. Offentlig støtte. Franciscos forening har arbeidet i flere år for å få gjennomslag for kravet om at alle ofre fra Franco-tiden må graves frem fra de umerkede massegravene på San Rafael-kirkegården. I 2004 reiste vi til Madrid og fikk snakket med regjeringens visepresident, Mária Teresa Fernández de la Vega. Hun fortalte om regjeringens arbeid med det nye lovverket. Etter hvert fikk vi overbevist regionmyndighetene om at arbeidet med å anlegge en park her måtte vente til utgravningene var gjennomført, sier Francisco. Arbeidet med å åpne massegravene startet i oktober Både Málaga kommune, den lag på lag: Forsiktig plukkes restene etter Francos ofre frem fra gravene på San Rafael-kirkegården utenfor Málaga. Likene ble lagt tett i tett og i inntil seks lag med kalk og jord imellom. Francisco Franco Født i 1892, døde 20. november 1975 Deltok i opprøret mot den spanske republikken og ble høyreopprørernes leder under den spanske borgerkrigen Styrte Spania med brutal hånd som diktator frem til sin død i 1975 Kjent som generalissimo Franco eller el Caudillo, føreren. andalusiske regionalregjeringen og sentralregjeringen i Madrid finansierer utgravningene. Geofysisk institutt ved Universitetet i Granada er engasjert for å lokalisere massegravene, blant annet ved hjelp av radar. Ut fra gamle militærarkiver, kirkebøker og fengselsregistre har Franciscos forening satt sammen listen med mer enn 4000 navn på fanger som ble skutt mot de gamle kirkegårdsmurene. Fortsatt er det mulig å se kulehull i murene, selv om de er klattet på med flere lag maling opp gjennom årene. Forskerne mener at i Málagaprovinsen skal mer enn 6500 personer ha blitt begravet i tilsammen 82 massegraver.

5 spanias vonde fortid minnepark: Noen provisoriske gravstøtter er satt opp av pårørende. Når alle graver er åpnet, skal området blir park og få et felles minnesmerke om ugjerningene som fant sted på San Rafael-kirkegården. I hele Spania skal det finnes ofre for Francos regime i nærmere 650 massegraver. San Rafael-kirkegården er den klart største som hittil er funnet. Med loven i hånd. Etter at La ley de Memoria Histórica den nye loven om historiske minner ble vedtatt av det spanske parlamentet i desember i fjor, har Francisco og alle andre spanjoler som vil vite sannheten om Francotiden, fått juridisk ryggdekning for arbeidet. Ingen spansk kommune kan lenger si nei til kravet om å få åpnet massegraver som måtte finnes rundt i dette store landet. Både Juliana Sánchez García og Francisco Espinosa synes det er på tide at Spania omsider har åpnet for et endelig oppgjør med sin egen fortid. Men fortsatt er det mye følelser knyttet til fortiden. Mange spanjoler frykter at den pågående debatten skal splitte Spania i to, og at loven igjen skal åpne sår som ikke har grodd skikkelig. Francisco ser det annerledes. Han er lei av politisk kjekling om fortiden og sier at hans forening er helt upolitisk. Blant medlemmene finnes både sosialister, anarkister, kommunister og katolikker: Vi vil vite sannheten. Og få en grav å sørge ved amagasinet@aftenposten.no Litteratur borgerkrigen Antony Beevor: Kampen om Spania Yngvar Ustvedt: Arbeidere under våpen: Norske frivillige i den spanske borgerkrig Ernest Hemingway: Klokkene ringer for deg C.J. Sansom: Vinter i Madrid Lise Lindbæk: Bataljon Thälmann Karsten Alnæs: En fremmed George Orwell: Hyllest til Catalonia Arthur Koestler: Dialog med døden I hele Spania skal det finnes 650 massegraver 28 A-MAGASINET 7. MARS 2008