Å leve sammen i kjærlighet

Transkript

1 Å leve sammen i kjærlighet Del 3: Kjærlighet i praksis Av Per Hjalmar Svae Utgave: September 2001 Omsorg og livsvisdom fra hjertet Adresse: Nygårdsgaten 2B, 5015 Bergen. Tone Bell Rysst Tlf Aromaterapi, biopati, livsveiledning Per Hjalmar Svae Tlf Livsveiledning, parveiledning, foreldreveiledning

2 Innholdsfortegnelse DEL3: KJÆRLIGHET I PRAKSIS Side 7. Hva er kjærlighet? 3 Himmelstigen 3 Himmelstigen (Skjema) 3 Stammelover og flokkmentalitet 7 Livslover for et stammemedlem (1. og 2. Bevissthetsnivå) (Skjema) 9 Å gå gjennom lydmuren 10 Selvstendig individ som skaper kjærlighet 10 Livslover for et selvstendig individ (4. Bevissthetsnivå) (Skjema) 11 Å gå gjennom lysmuren 12 Forvrengning av kjærligheten på 4. nivå 12 Å være et åndsvesen 13 Å mestre alle tre bevissthetsnivåer 13 Livslover for et åndsvesen (5. Bevissthetsnivå) (Skjema) Bare selvstendige individer kan skape ekte kjærlighet 15 Fra stammeidentitet til selvstendighet 17 Å forplikte seg til kjærligheten 18 Å gi seg selv og andre frihet 18 Å ta det hele og fulle ansvar for seg selv 20 Å bevare tilliten til det gode i seg selv og andre 22 Kjærlighetens 10 bud - En påminnelse Kjærlighet - Å elske hverandre og utvikle seg sammen 24 Å leve sammen som mann og kvinne 24 Å godta ulikheter gir kjærligheten grobunn 24 De grunnleggende forskjellene 24 Kjærlighetsskapende kommunikasjon 27 Vekslinger er like naturlig som årstidene 27 Forskjellige lykkebegreper 28 La være å krangle Det er nedbrytende 29 Å bevare lyst og tenning 29 Kjærlighet og økonomi fungerer etter motsatte regler 30 Samarbeidsavtale for å vende ytre utfordringer til indre utvikling Barneivaretakelse - Å leve sammen med og ivareta barn 32 Gjentar vi våre foreldres feil? 32 En pedagogikk som fremmer indre utvikling og modning 32 Oppdragelsesmessige utfordringer 32 Sosiale utfordringer 33 Konklusjon: Vi voksne sitter med nøkkelen 34 Å kommunisere med barn 34 Å kommunisere på samme frekvens 34 Å snakke helhetlig med mage, hjerte og hode 35 Eksempler 36 Barn lærer via praksis 39 Å samarbeide med barn 39 Fra oppdragelse til å utvikle seg sammen 39 Hva skal vi mene om mager og magefølelser? 39 Eksempler 40 Å avbalansere mage og hjerte 40 Eksempel 41 Grensesetting 41 Hjerterommet Selvutviklingsskole 1

3 Hvordan unngå og avslutte maktkamper med barn? 42 Eksempel 44 Å avbalansere mage og hode 44 Eksempler 45 Verdigrunnlag Selvivaretakelse Kjærlighet til seg selv 48 God helse det viktigste av alt 48 Sykdomstrappen skjema 48 Den fysiske helsestigen 50 Den psykiske helsestigen 52 Stigen for det ytre livsgrunnlaget 54 Å forholde seg til selvivaretakelses-stigene 56 Meg selv som eksempel på klatring i stigene Bærekraftig ledelse - Å arbeide sammen og skape verdier 60 Fra headoffice til heartoffice? 60 Fullstendig urealistisk? 60 Hjertet er en vekt 60 Noen eksempler på hjerteøkonomi 61 Lever vi for å arbeide? Eller arbeider vi for å leve? 61 Å forholde seg til helheten 61 Slik ser et helt menneske ut 61 Å fatte helhetlige beslutninger 61 Bærekraftig ledelse 62 Stigen for bærekraftig ledelse 62 Resultatorientering med fokus på trippel bottom line 63 Tre nivåer for økologisk bærekraftighet 64 Faser i prosessen mot et bærekraftig samfunn 64 Tre nivåer for sosial bærekraftighet 65 Et eksempel på vei mot sosial bærekraftighet 66 Tre nivåer for økonomisk bærekraftighet 68 Helhetlig lønnsomhetsvurdering 68 Helhetsperspektivet ved bærekraftig ledelse 68 På vei mot en ny økonomisk tenking 69 Hjerterommet Selvutviklingsskole 2

4 Kapittel 7 Hva er kjærlighet? Himmelstigen Hensikten med boka er å prøve å formidle hvordan du kan skape kjærlighet i ditt eget liv hjemme, i parforholdet, i forhold til barna, blant venner, på arbeidsplassen og overalt hvor du ellers ønsker det i ditt liv og i samfunnet. For å kunne skape kjærlighet, må vi først vite hva kjærlighet er. Kjærlighet dreier seg om et godt samspill mellom mennesker. Men når er egentlig samspillet godt og når er det dårlig? Himmelstigen klargjør hvordan vår oppfatning av hva som er kjærlighet endrer seg ettersom vi selv og samfunnet får høyere bevissthet og blir tryggere på den materielle overlevelsen. Jeg har valgt å kalle det himmelstigen, fordi den beskriver en praktisk vei til å skape himmelrik på jord. Himmelstigen Trinnene på vei mot høyere bevissthet og et kvalitativt bedre liv Rett Rettsprinsipper Plikt Identitet Fundament Kraftkilde (Indre trygghet via) Kjærlighet er Styringsprinsipp - mål og midler - Pris man må betale Enhet Aksept Åndsvesen Objektivitet Mening med alt Helbredelse: Skape helhet, forståelse, forløsning, forsoning Mål: Individualitet Ytre: Åndelig veiledning Indre: Intuisjon, mv. Overgi seg til en høyere mening og tjene menneskene Selvstendig individ Frihet Ansvar Tillit Tillit til det gode i alt og alle Frivillig omsorg Å ha en høy etikk og ivareta alles egentlige behov Mål: Selvstendighet Ytre: Erfaring og læring Indre: Behov, lyst, etikk, kjærlighets-/ ansvarsevne Gi avkall på alle krav til andre. Skape eget liv og indre trygghet. Rett Plikt Medlemsskap i organisasjonen Organisasjonsmedlem Demokrati Menneskerettigheter: Sørge for lik rett. Mål: Veltilpassethet Ytre: Lover, regler, vedtak, instrukser Indre: Pliktfølelse Gi avkall på personlig makt og skape demokrati Stamme Maktbruk/ medlem detaljstyre Følge stammeloven Makthierarki Posisjon i hierarkiet Stammens overlevelse: Sørge for overlevelse og innordning Mål: Lydighet Ytre: Straff, belønning Indre: Frykt, skyld, skam Oppgi personlig frihet i bytte mot fellesskap og samhold Herre-/ Undersått Ubegrenset myndighet Følge ordre uten å mukke Personlig styrke Fysisk, psykisk, økonomisk styrke Personlig overlevelse Alles kamp mot alle Mål: Underdanighet Ytre: Fysisk/ psykisk vold, fjerne livsgrunnlag Indre: Kamp-/ fluktinstinkt Total underkastelse og likevel personlig usikkerhet De tre nederste nivåene i himmelstigen angår hvordan vi velge å organisere det praktiske økonomiske samarbeidet for å overleve fysisk og psykisk. Det er med andre ord det daglige samarbeidet i hverdagen om økonomi, hjem, barn og på jobben. Jeg pleier å kalle denne form for grunnleggende kjærlighet for overlevelseskjærlighet samarbeid om å overleve fysisk og psykisk. Samtidig er det til hvert eneste trinn i stigen knyttet sosiale normer og uskrevne regler som det forventes eller kreves at vi følger i samværet oss i mellom. Slik er det også på de tre nederste nivåene, noe jeg skal komme Hjerterommet Selvutviklingsskole 3

5 tilbake til. Overlevelseskjærlighet er den form for kjærlighet som gjør at du hjelper mennesker som er i fysisk eller økonomisk nød. Når det gjelder det psykiske, kommer denne formen for kjærlighet inn bare når den psykiske tilstanden blir alvorlig. Det er denne form for kjærlighet som motiverer deg når prøver å hjelpe og ivareta et skadet menneske eller en som lider nød på andre måter. I krisesituasjoner prøver vi å bidra også med følelsesmessig omsorg. For overlevelseskjærlighet er som ordet sier rettet mot fysisk og psykisk overlevelse. Menneskene kunne ikke overleve eller ha den levestandarden vi har i dag uten overlevelseskjærlighet. Økonomi og samfunn er basert på en omfattende arbeidsdeling der vi via byttehandel (arbeid, kjøp og salg) hjelper hverandre. Samfunnet har samtidig gått gjennom en sosial utviklingsprosess. For hvert nivå i himmelstigen endrer definisjonen av kjærlighet seg slik at det blir økende likeverdighet, gjensidig respekt og ivaretakelse av helheten. Det blir mindre vold, økende indre fred og trygghet i den enkeltes psyke og økende ytre fred og trygghet i samfunnet. Slik er det også på de tre nederste nivåene i himmelstigen. I vikingtida kan man si at samfunnet og samlivet i Norden var organisert på det laveste bevissthetsnivået i himmelstigen. De rettsprinsippene som er angitt på denne raden i stigen var gjeldende. Det var fysisk styrke som var grunnlaget for overlevelse og makt. Familieoverhoder og lokale høvdinger hadde uinskrenket makt og avkrevde total lydighet av sine undersåtter. En del av undersåttene var sågar slaver. Går vi fem hundre år framover i tid til middelalderen, var samfunnet blitt mer organisert og menneskene mer utviklet. Man kan si at middelaldermennesket og samfunnet i hovedsak fungerte på det andre (nest nederste) bevissthetsnivået. Den rå makten var vanligvis blitt tøylet noe til fordel for felles lover og regler håndhevet av samfunnet (kongen, jarlen, storbonden). I steder for av den viktigste styringen av menneskene var trusselen om rå fysisk vold, var det emosjonelle sanksjoner som var hovedmidlet for styring. Frykt for kjeft, sinne, sjalusi, misunnelse, avvisning, utestengelse, hat og liknende typer følelser gjorde at folk oppga sin personlige frihet i bytte mot felleskap og samhold i familien og lokalsamfunnet. Samtidig lå den fysiske volden like under overflaten, og ble aktivisert dersom den emosjonelle styringen ikke var tilstrekkelig, f.eks. som ved hekseprosessene. Men utviklingen av menneskenes psyke, etikk og evne til samarbeid utviklet seg videre. Fra rennesansen av begynte menneskets mentale evner for alvor å utvikle seg og kom til å prege den videre utviklingen. Parallelt med industrialismen har det skjedd en sosial utvikling der samfunnet og menneskene har begynt å fungere på det tredje bevissthetsnivået. På dette nivået har evnen til mental kontroll og selvkontroll blitt så stor i menneskets psyke at trang til råhet (hevntrang, ønske om å ødelegge og drepe o.l.) og emosjonalitet er blitt tøylet (undertrykket). Menneskene har med sine mentale ressurser begynt å utvikle en evne til å fungere vitenskapelig og analysere en sak fra flere sider. Vi har blitt mindre emosjonelle og mer saklige. Vi har endret oss fra å fungere som stammemedlemmer til å fungere som organisasjonsmedlemmer. Den eneveldige makten er blitt erstattet med maktbalanse på alle nivået. Det er maktbalanse mellom ektefeller, mellom barn og voksne, mellom arbeidsgiver- og avbeidstakerorganaisasjoner, mellom offentlig og privat sektor, mellom lovgivende, styrende og dømmende myndighet og så videre. Denne maktbalansen og maktfordelingen er fundamentet for demokratiet der felles beslutninger og konflikter blir ikke lenger avgjort på en eneveldig måte. Slik har både mennesket psyke, familiens og samfunnets organisering og rettsprinsipper endret seg, slik som det er spesifisert i himmelstigen. Dette har økt livskvaliteten for menneskene både materielt og psykisk. Betraktet på denne fundamentale måten har menneskeheten i de industrialiserte landene klart å skape en økende grad av himmelrik på jord, selv om nyhetsbildet på TVskjermene kan gi inntrykk av noe annet. Årsaken til dette er at det som er nyheter, typisk er hendelser på det laveste nivået i himmelstigen, dvs. rå fysisk vold, psykiske overgrep og økonomiske vanskeligheter og katastrofer (f.eks. sultkatastrofe eller børskrakk). Ser vi dypere på det må vi likevel medgi at vi har et samfunn og samarbeid Hjerterommet Selvutviklingsskole 4

6 preget av en helt annen fysisk, psykisk og sosial trygghet i dag enn i middelalderen, vikingtida eller enda tidligere tider. Likevel er det slik at inne i oss selv bor fortsatt de to lavere bevissthetsnivåene. Når vi ubevisst blir tatt av frykt og mistillit, blir de fleste av oss tatt av emosjonalitet, f.eks. irritasjon, sinne, frykt, kravmentalitet, klandring av andre. Da har vi havnet på det andre bevissthetsnivået. Noen vil i pressede situasjoner synke enda lengre ned. De blir tatt av trang til å hevne seg. Eller de blir besatt av en trang til å vinne over andre. Eller de ønsker statuere et eksempel en gang for alle og gi andre en lærepenge de ikke glemmer. Slike følelser, holdninger og utsagn er typiske indikatorer for at et menneske i nuet har sunket ned til det aller laveste bevissthetsnivået. De fleste har selvkontroll og mentale ressurser nok til å ikke gjøre dette praksis. Men mange (kanskje så mye som en fjerdedel av befolkningen i de nordiske land?) har ikke det og vil gjennomføre dette i praksis også. Det vil si at de går til kamp med alle midler for å vinne over andre i en krangel, maktkamp, eller økonomisk strid, og er villige til å begå psykisk, fysisk eller økonomisk vold. I forbindelse med skilsmisser er det f.eks. ikke uvanlig å oppleve at mennesker fungerer på det laveste bevissthetsnivået også i Norden og vestlige land. I mange andre kulturer og land i verden er det mer vanlig og fortsatt legitimt å fungere på det laveste bevissthetsnivået. Fungerer de fleste menneskene på dette nivået, er det også naturlig at de heller ikke har evnet å skape demokrati, velferd og ivaretakelse av alle i samfunnet. Som sagt dreier de tre nederste bevissthetsnivåene seg om overlevelseskjærlighet. De er tre ulike måter å samarbeide på (eller kjempe mot hverandre på) for å overleve fysisk og psykisk. Når det gjelder kjærlighet er poenget at samarbeidet blir mer og mer kjærlig (saklig, ivaretakende og demokratisk) for hvert trinn man klatrer oppover. På alle de tre nederste nivåene er det frykten for å ikke overleve som styrer menneskene. På det nederste nivået er det frykt som behersker psyken. På det andre trinnet er frykten mindre, men det er fortsatt mistillit som behersker psyken i så stor grad av demokrati og likeverd ikke er mulig. På det tredje nivået har frykt og mistillit blitt såvidt redusert og den mentale evne til objektiv tenkning og selvkontroll blitt såvidt utviklet at likeverd og demokrati er mulig i det små og i det store. Men frykten for å ikke være god nok som man er, gjør at menneskene konkurrerer om å være bedre enn andre materielt (finere hus, finere bil, nyere kjøkken og bad etc. etc.) og psykisk (være dyktigst, ta showet på festen etc.). På det tredje nivået kan man si at magens grådighet fortsatt behersker psyken. På de tre nederste nivåene kan vi altså si at det er frykt, mistillit og grådighet er det som styrer. På det laveste trinnet fører dette til en alles kamp mot alle, som i vikingtida. På det andre trinnet fører dette til dominans og underkastelse under stammelover, slik vi kjenner det fra europeisk historie om forholdet mellom storbonden (herren) og leilendingen (undersåtten), kapitaleieren og arbeideren, mannen og kvinnen. På det tredje nivået er det blitt en maktbalanse. Selv om alle fortsatt kjemper for egeninteressen, har man fått en demokratisk holdning og et demokratisk system som gjør at alle parters interesser blir avbalansert mot hverandre. Slik er et kvalitativt mer ivaretakende og omsorgsfullt samliv og samarbeid vokst fram i familiene, i økonomiske virksomheter og i samfunnsstyringen. Den høyeste form for kjærlighet på overlevelsesplanet kan sies å være å klare å fungere på det tredje bevissthetsnivået i det daglige samarbeidet. Den utfordringen de fleste mennesker i vår kultur står overfor idag neste trinn i utviklingen er å lære seg å unngå å ramle nedover i trinnene i pressede situasjoner. Det vil si å klare å unngå å bli emosjonell mot den andre parten (skjelle ut, nedverdige, fordømme etc.) eller å gå i kamp for å vinne over den andre. Klarer man å unngå dette f.eks. i en ekteskapelig diskusjon eller i en skilsmisse, vil det si at man fungerer mer kjærlig og på et høyere bevissthetsnivå enn de fleste i dag. Gjennom denne selvkontrollen legger man grunnlaget for neste trinn i stigen. Hjerterommet Selvutviklingsskole 5

7 På det fjerde nivået av himmelstigen kommer en ny form for kjærlighet inn som vi kan kalle følelsesmessig kjærlighet. Dette nivået dreier seg om det vi forbinder med en romantiske kjærligheten. Dette nivået dreier seg om å omsette den romantiske kjærligheten, forelskelsen, til ekte kjærlighet som gjør at man blir hverandres beste venner. Dett fjerde bevissthetsnivået dreier seg om å være følelsesmessig gode med hverandre i hverdagen. Fungerer vi på dette nivået vil vi lytte når andre snakker, i stedet for å argumentere. Slik blir partene kjent med hverandre i dybden, og kan være vesentlig mer omsorgsfulle med hverandre. Videre vil mennesker som fungerer på det fjerde bevissthetsnivået akseptere hverandre som de er, i stedet for å fordømme hverandre og kreve av hverandre. De spør hvordan den andre har det og er medmennesker for hverandre. De viser fysisk godhet mot sine nærmeste, f.eks. ved å stryke dem på ryggen og gi dem en klem. De lar barna få sitte på fanget og være inntil seg når de søker dem. Kjærester som fungerer på dette nivået gir hverandre alle former for følelsesmessig og kroppslig omsorg, godhet og nytelse. Samfunn som har begynt å fungere på det fjerde nivået vil ta vare på de svakeste og stanse undertrykking av minoriteter. Norden har gått gjennom denne utviklingen etter den annen verdenskrig. Gjennom arbeiderbevegelsen og sosialdemokratiet kom et etisk skifte der målet ble at alle skulle ha en rimelig levestandard, syke og gamle skulle forsørges av samfunnet. Slik viser de nordiske land utviklet samfunn som sammen med noen få andre i verden veien videre mot det fjerde bevissthetsnivået. Samtidig pågår ryddearbeidet med å stanse det som fortsatt fungere på lavere nivåer. F.eks. stanset først på 70-tallet Norge sin undertrykking av samene som inntil da ikke fikk lære sitt eget språk på skolen (assimilasjonslinjen = total underkastelse = laveste bevissthetsnivå). Først etter Altakampen på 1980-tallet fikk samene sitt eget parlament i form av sametinget, og derved formelle rettigheter som fokeferd og nasjon. Men fortsatt er det rasisme i Norge og Norden, spesielt i forhold til invandrere fra fremmede kulturer. I overgangen fra det tredje til det fjerde bevissthetsnivået skjer det et kvalitativt skifte. På de tre nederste nivåene er det frykt, mistillit og grådighet som dypest sett styrer det enkelte individet. Også på det tredje nivået er det dette som styrer, selv om de enkelte individene har lært seg å tilpasse seg og godta andres egeninteresser også gjennom demokratiet. På det fjerde nivået forlater man dette. Frykt, mistillit og grådighet blir erstattet av mot, tillit og omsorg for både seg selv og alle andre. Et menneske som fungerer på det fjerde nivået er ikke lenger redd for å overleve fysisk og psykisk. Det har en trygghet i seg selv og i forhold til andre som gjør at det har mot til å gi slipp på ensidig å hevde egeninteressen. I stedet søker man å skape det som jeg tidligere har kalt hjerteløsninger, dvs. løsninger som ivaretar både egne og andres behov. Det kvalitative skiftet som kommer på fjerde nivå, er altså at menneskene frivillig ønsker og sørger for å ivareta andre, selv om de formelt ikke trenger det. Egeninteressen som hittil har dominert psyken erstattes av en gjensidig omsorgsinteresse. De tre nederste nivåene dreiet seg i hovedsak om kjærlighet på det økonomiske, fysiske plan. Det fjerde nivået dreier seg i hovedsak om følelsesmessig kjærlighet og omsorg for hverandre. Likevel vil det påvirke og endre samarbeidet på det økonomiske plan også og føre til ytterligere fordypet og ivaretakende samarbeid. Moderne organisasjoner som er serviceorienterte, kundeorienterte og medarbeiderorienterte kan sies å ha begynt arbeidet med å etablere seg på det fjerde bevissthetsnivået. Men på det fjerde nivået dreier livet seg om mer enn fysisk og psykisk overlevelse. Det dreier seg om en overgang fra fokus på levestandard til fokus på livskvalitet der indre verdier og kvaliteter blir det sentrale i live. På det fjerde nivået, hjertenivået, blir den følelsesmessige kjærligheten til å bli det sentrale, siden levestandarden allerede er rimelig dekket. Uten følelsesmessig kjærlighet ville vi bare overleve, men egentlig ikke ha det noe godt. Svært mange mennesker er mer eller mindre i denne situasjonen fortsatt. De Hjerterommet Selvutviklingsskole 6

8 mangler den følelsesmessige omsorgen de egentlig trenger. Den vanlige måten å takle dette på er gjennom det som i psykologien kalles fortrengning. De fortrenger eller glemmer sine egentlige behov. I stedet søker de behovserstatninger, f.eks. status og karriere, trøstespising eller overforbruk av TV. Noen takler det via aggresjon. De er sure over ikke å få dekket sine egentlige behov. Med jevne mellomrom øser de denne surheten ut over andre. Andre løser problemet gjennom flukt, f.eks. ved hjelp av alkohol, et isolert liv eller på andre måter. På det øverste nivået i himmelstigen har vi det vi kan kalle åndelig kjærlighet. Åndelig kjærlighet er en helbredende kraft som heler det som er splittet. Det kan være å føle seg ett med hele skaperverket, i stedet for å se seg selv atskilt fra naturen og hverandre. Det kan være en healende kraft som fører til helbredelse. Det kan være å gi tillit til et menneske som har mistet selvtilliten, så den kommer tilbake. Det kan være å si en sannhet til et menneske på flukt fra virkeligheten. Det kan være å gå inn i en konflikt og skape våpenhvile, forsoning, tilgivelse og samarbeid igjen. Det kan være å gjøre en vitenskapelig oppdagelse som gjør at menneskeheten forstår virkeligheten bedre. Åndelig kjærlighet er et lys som trenger gjennom mørket og forvandler det. Det som var ubevisst blir bevisst. Det som var splittet blir helt. Jesus, Buddha, profeter, helgener, genier og store kunstnere og ledere kan sies å være åndelige mestere. De har utviklet sine åndsevner - sin åndelige kjærlighetsevne - til gavn for menneskeheten. Mitt erfaring er at alle de tre formene for kjærlighet - overlevelseskjærlighet, følelseskjærlighet og åndelig kjærlighet - eksisterer, er viktige og nødvendige. Alle mennesker bør derfor både for sin egen del og for andres del utvikle både sin overlevelses kjærlighetsevne, sin følelsesmessige kjærlighetsevne og sin åndelige kjærlighetsevne. For å kunne skape kjærlighet er det viktig å vite hva som menes med kjærlighet. Min erfaring er også at det er like viktig å vite hva som ikke er kjærlighet. Alle former for kjærlighet har en negativ forvrengning som mange forveksler med kjærlighet. Stammelover og flokkmentalitet Når det gjelder fysisk overlevelse er overlevelseskjærligheten relativt problemfri. Når det gjelder det psykiske er overlevelseskjærlighet mer problematisk. Problemet er at de fleste mennesker krever at andre skal ta hensyn til dem i så sterk grad at egoet deres overlever uforandret. Slik slipper de å heve bevissthet og utvikle de andre formene for kjærlighet. Slik hensyntaken fører til stillstand og er kjennetegnet for de to nederste bevissthetsnivåene i himmelstigen. Slik hensyntaken har mange ytringsformer. Likevel har de alle noe felles. Det er at egoet på de to nederste nivåene har sin kraftkilde og indre trygghet (se himmelstigen) gjennom å ha makt over andre, i stedet for at man mestrer positivt, likeverdig samarbeid. Poenget at man ubevisst ikke har nok tillit til det gode i seg selv og andre, og derfor søker kontroll for å kompensere for dette. På de to nederste bevissthetsnivåene i himmelstigen er det makt som styrer Rå makt på nederste nivå og emosjonell makt (psykisk kraft og alliansebygging) på andre nivå. Dette skaper hierarkiske familier og samfunn der de som er under frykter de som er over. Denne frykten hos undersåttende (kvinner, barn, fattige, lønnsarbeidere etc.) og villigheten til uhemmet maktbruk i form av kraftig emosjonalitet (nivå 2) eller råhet (nivå 1) gjør at undersåttene ikke tør å stå på kravene for å skape mer likeverd og rettferd. Derfor vil utviklingen gå meget sakte i samfunn, religioner, sekter og familier som er organisert rundt rettsreglene på de laveste bevissthetsnivåene. Fortsatt bor disse instinktive, dyriske bevissthetsnivåene i de fleste av oss. Og vi er gjerne så vant til at makt styrer at det kan være vanskelig å forstå at dette faktisk er tilfellet. Et eksempel kan være at mannen i et parforhold vil begge parter godt i form av at de får flere venner. Han blir kjent med en kvinne via jobben og foreslår at hun inviteres til et selskap de skal ha. I selskapet er han opptatt av å ta vare på henne og bringe henne inn i vennekretsen. Derfor vier han henne en del oppmerksomhet. Så blir Hjerterommet Selvutviklingsskole 7

9 kjæresten sjalu og angriper ham først med sinne og deretter med avvisning. Denne maktbruken gjør at han ikke tør ha mer kontakt med henne. Han frykter å miste kjæresten sin og kjærligheten dem imellom. Hans kvinnes ego har altså sin kraftkilde (sin indre trygghet) gjennom å ha makt over ham. Hun har ikke indre trygghet gjennom å ha tillit til at det er henne han elsker. Begge har identitet som stammemedlemmer. Det var viktigere for dem å holde sammen som par (stamme), enn å skape god følelsesmessig kjærlighet. De mestret ikke tillit og samarbeid her. Eksemplet viser hvordan noe som er helt vanlige reaksjoner fra mennesker i dag, ikke er ekte kjærlighet. Frykten har så stort grep om menneskene at de ikke klarer å skape hjerteløsninger som ivaretar alles behov. Maktbruk mellom mennesker er gjerne skjult, under overflaten. Den kommer til uttrykk som sjalusi, irritasjon, misunnelse, latterliggjøring, ironi, vitser på andres bekostning, avvisning, overseelse, etc.. Dvs. skjulte følelsesuttrykk for å oppnå det man vil og få andre til å innordne seg. Jeg arbeider f.eks. selv ved en bedrift som kan sies å fungere på et høyt bevissthetsnivå. Vanligvis og i hovedsak fungerer menneskene og samarbeidet på det tredje nivået, og gjennom arbeidets natur som dreier seg om omsorg for andre, til en viss grad på det fjerde nivået også. Likevel var det f.eks. slik at på siste avdelingsmøte der jeg deltok, var det tre tilfeller av å ramle ned til det andre bevissthetsnivået i form av to latterligjøringer av andre ansatte som ikke var til stede (pakket inn i humor) og en generell fordømmelse av ledelsen for udugelighet i en konkret sak. Disse eksemplene viser hvordan de lavere bevissthetsnivåene fortsatt er i oss, med oss og blant oss, selv om de fleste av oss fungerer på det tredje bevissthetsnivået til daglig. Grunnloven på stammenivå er hensyntaken for å holde stammen sammen. Avhengighet blir forvekslet med kjærlighet. Ut fra denne avhengigheten har menneskene utviklet et helt system av livslover basert på hensyntaken. Dersom noen ikke vil ta hensyn som det kreves av stammen, trer makten i funksjon i form av straff og belønning, f.eks. sjalusiangrepet i eksemplet ovenfor. Det vil si at man gå helt ned til det første nivået, for å sørge for at status quo opprettholdes. Det er gjerne slik at nivå 1 og 2 på denne måten fungere sammen i en pakke På alle livsområder blir kjærligheten forvrengt til maktrelasjoner på nivå 1 og 2. Jeg har ikke laget egne skjemaer for hvert av de to nederste nivåene (noe som kunne vært gjort) men sammenfattet det slik til ett skjema som er en blanding av de to nederste nivåene, slik vi gjerne opplever det hos mennesker i Norden. På neste side er livslovene for et stammemedlem. Dvs. et menneske som i hovedsak fungerer på det andre nivået, men som har en etikk som tillater at man går ned på det laveste nivået og tar i bruk kraftigere midler når det er nødvendig for å opprettholde kontrollen, makten og unngå kaos og moralsk forfall., dvs. fysisk, psykisk eller økonomisk vold. Hjerterommet Selvutviklingsskole 8

10 Livslover for et stammemedlem 1. og 2. bevissthetsnivå i en pakke Livsplan Lovenes hensikt Livslover Hovedregel Ånd Styring av andres religiøsitet Åndelig kjærlighet er å følge religionen Jeg må følge religionens lære for å komme til himmelen. Det er min plikt å lytte til og følge de skriftlærdes rettledning. Jeg praktiserer religionen i hverdagen og ved å gå i kirken. Ånd: Følg skriften! Hode Kontroll av seg selv og andre Foreldrekjærlighet er å gjøre din plikt Det er min plikt å være lydig mot mor, far og de som bestemmer. Det er min plikt å følge stammelovene. Annet gir skyld og skam. Det er min plikt å sørge for at alle andre følger stammelovene. Det viktigste er å holde sammen og overleve i kampen for tilværelsen. Hode: Gjør din plikt! Hjerte Hensyntaken for å holde stammen sammen Voksen kjærlighet er å ta hensyn Jeg tar hensyn til stammereglene framfor å tenke og føle selvstendig. Jeg tar hensyn til andre og til plikter framfor egne behov og lyster. Jeg tar hensyn til andre ved å holde masken og skjule mine følelser. Jeg følger janteloven og forventer og krever at andre også gjør det. Jeg har dårlig samvittighet og ber om unnskyldning hvis jeg synder. Hjerte: Ta hensyn! Mage/ Kropp Overlevelse for egoet og stammen Barnlig kjærlighet er å hevde din rett Jeg hevder mine rettigheter så jeg får det jeg må ha for å overleve. Jeg har rett til å oppdra andre med sinne, fordømmelse, press, mv. Dersom noen ikke gjør som jeg vil, lager jeg allianser for å vinne. Slik sørger jeg for å overleve og at egoet mitt kan forbli som det er. Mage/ kropp: Hevd din rett! Stammelover er nyttige i det økonomiske liv fordi de trygger den fysiske overlevelsen. I det økonomiske og praktiske samarbeidet mennesker i mellom er utfordringen å gi slipp på stammelover basert på dominans og underkastelse (nivå 1 og 2). Utfordringen er å skape et saklig og demokratisk samarbeid i stedet (nivå 3) som er basert på rett, plikt og gjensidig maktbalanse. Men også disse lovene hindrer ekte kjærlighet og åndelig kontakt når de anvendes i kjærlighets- og åndslivet. For å klatre i Himmelstigen må vi lære å skille mellom det økonomiske liv, kjærlighetslivet og åndslivet. I kjærlighets- og åndslivet må stammelovene avlæres fra vårt tanke- og følelsesliv, våre holdninger og handlinger, fordi de dypest sett er basert på frykt, mistillit og grådighet Dvs. det motsatte av kjærlighet. Vi kan trekke følgende konklusjon: I økonomiske avtaler og samarbeid om hus, hjem og arbeid trenger vi å fungere ut fra rett, plikt og hensyntaken for å få trygghet for vår overlevelse. Her er det naturlig å inngå frivillige avtaler og det er trygt med lover og regler som sikrer begge parters interesser (nivå 3). Man kan kreve at andre gjør som forventet i henhold til avtalene. Kunsten er å holde slike krav på sakplanet og ikke la dem påvirke følelsesplanet. Og det er å unngå å synke ned til nivå 1 og 2 (dominans og underkastelse) i mer pressede situasjoner. I kjærligheten trenger vi livslover basert på frihet, ansvar og tillit. Krav til hverandre gjør ekte kjærlighet umulig. Her er utfordringen å avlære stammelovene på nivå 1 og 2. De er forvrengninger basert på avhengighet og makt i stedet for kjærlighet. I det åndelige liv er utfordringen å utvikle indre religiøsitet og kontakt med det åndelige, i stedet for ytre religiøsitet basert på stammelover for religiøs atferd. Hver og en må fritt få finne sin vei til det sanne, rette og gode. Hjerterommet Selvutviklingsskole 9

11 Å gå gjennom lydmuren (Å komme ut av ufølsomhetens vold) Å heve bevissthet fra å ha identitet som stammemedlem og/eller organisasjonsmedlem til å ha identitet som et selvstendig individ som søker å skape kjærlighet, er som å gå gjennom lydmuren. I himmelstigen er dette den tynne streken mellom nivå 3 og 4. Lydmuren er i praksis å våge å gi slipp på makt over andre (pga. frykt og mistillit) og friheten til å hevde egeninteressen på andres bekostning (pga. grådighet). Prisen man må betale for å heve bevissthet til det fjerde nivået er å ikke kunne kreve noe som helst av andre. Man må skape sitt eget liv og ta ansvar for seg selv samme hva andre gjør (jfr. stikkordene i himmelstigen for nivå 4). Ingen andre kan bringe deg gjennom lydmuren. For det dreier seg om å bli et selvstendig individ. Det er en eneste ting som kan bringe en gjennom lydmuren. Det er mot. Mot til å komme tilbake til tillit til det gode, igjen og igjen, på tross av hensynsløshet og ondskap man vil møte hos andre. For på det andre bevissthetsnivået er det tillit til det gode som er kraftkilden - kilden til indre trygghet. Møter man hensynsløshet eller ondskap hos noen, har man tillit til at dette kan forandre seg. Eller man skiller lag med dem og søker det gode et annet sted. Slik praktiserer man tillitsfullt det gode uten krav om å få noe igjen. Slik lærer man seg å skape følelsesmessig kjærlighet i sitt eget liv og i sine omgivelser. Når jeg kaller dette å gå gjennom lydmuren er det bokstavelig ment. Jeg har en antakelse om at følelser dypest sett er lydbølger. I språket har vi begrepet å lytte til hjertets stemme. Folkevisdommen antyder også at hjertet har med lyd å gjøre. De færreste av oss har noen erfaring med å gå gjennom den fysiske lydmuren slik jagerflygere har. Billedlig sett kan vi tenke på det å gå gjennom lydmuren som en båt som begynner å plane. Fra å være nede i vannet begynner den å bevege seg fort oppå vannet. Den beveger seg i en ny dimensjon. Den har hevet bevissthet og beveger seg fortere, lettere, friere og med mer oversikt. Å gå gjennom lydmuren er på samme måte bokstavelig ment i form av at du begynner å bevege deg i en annen dimensjon der du forandrer deg fortere, lettere og friere og har mer oversikt. Når du har gått gjennom lydmuren, vil du begynne å merke (høre, se, føle) andres egentlige behov og intensjoner på en annen måte enn tidligere. Når noen sier Det er ikke så farlig. Jeg trenger ikke det., vil du f.eks. høre: Egentlig ønsker jeg det, men jeg tør ikke si det. Når noen slår en ironisk vits og alle ler, vil du merke at det egentlig var ondskap som lå bak. Når du ser en mann klappe en kvinne på baken vet du at han sannsynligvis har følelser for henne, selv om han fornekter det på det sterkeste. Osv. Du vil merke det som er ubevisst for andre eller de prøver å skjule, uansett om det er godt eller ondt. Du har gått gjennom lydmuren. Du har kommet ut av ufølsomhetens vold som fortsatt preger menneskene når de fungerer som organisasjonsmedlemmer på det tredje bevissthetsnivået og hevder sin egeninteresse, selv om det skulle være på andres bekostning. Når du har gått gjennom lydmuren hører og ser det som de andre ikke merker. For de har enda ikke noe særlig bevissthet i denne dimensjonen. Du blir følsom for det underliggende i all menneskelig kommunikasjon og samhandling. Du har utviklet din følsomhet. Dette er en forutsetning for utviklingen av din følelsesmessige kjærlighetsevne. Når du er blitt mer følsom for andres behov og intensjoner, kan du ivareta dem bedre og reagere mer hensiktsmessig. Når vi fungerer som et stamme- eller organisasjonsmedlem, må vi undertrykke mye av våre egne følelser og behov. Derfor blir vi ikke lydhøre hverken for egne eller andres behov og intensjoner. Når vi går gjennom lydmuren kommer denne evnen tilbake. Utfordringen med å gå gjennom lydmuren er flersidig. Jeg skal komme tilbake til dette og forklare nærmere hvordan man gjør det i praksis. Selvstendig individ som skaper kjærlighet Når man har gått gjennom lydmuren begynner man å fungere ut fra mot i stedet for frykt som på nivå 1. Man begynner å fungere ut fra tillit til seg selv og andre, istedet for ut fra Hjerterommet Selvutviklingsskole 10

12 mistillit som på nivå 2. Man begynner å fungere ut fra et ønske om å ivareta alles behov, i stedet for ut fra grådighet som på nivå 3. I stedet for at livslovene er basert på rettsprinsipper som dominans og underkastelse (nivå 1 og 2) eller rett, plikt og hensyntakten (nivå 3) er de basert på frihet, ansvar og tillit. Man har gått over i en ny dimensjon gjennom lydmuren slik at mot, tillit og omsorg har erstattet de lavere nivåenes frykt, mistillit og grådighet. Fordi menneskene frivillig har omsorg for hverandre og helheten (f.eks. familien eller bedriften), kan de fungere ut fra frihet, ansvar og tillit. På det fjerde nivået begynner man altså omsider å fungere som et selvstendig invidid som evner å ta fullt og helt ansvar for seg selv og konsekvensene av egne handlinger. Livslover for et selvstendig individ som søker å skape kjærlighet 4. bevissthetsnivå Lovenes hensikt Livslover Livsplan Hovedregel Ånd Å heve bevissthet Åndelig kjærlighet er at du forplikter deg til å arbeide for dine høyeste idealer. Jeg velger alltid å søke å realisere det gode, rette og sanne. Jeg velger å utvikle meg selv og arbeide til beste for verden. Som ånden ber blir det som skjer! Ånd: Forplikt deg! Hode Skape utvikling Foreldrekjærlighet er at du utvikler deg selv og helheten til beste for alle. Jeg tar ansvar for samvær og samarbeid som er bedre for alle. Jeg tar ansvar for å bevisstgjøre og gi slipp på mine egomønstre. Jeg tar ansvar for å utvikle meg via selvutvikling ved problemer. Kjærlighetens gjødsel er bevisstgjøring av egoets fødsel! Hode: Ta ansvar! Hjerte Skape aksept, omsorg og tilgivelse Voksen kjærlighet er at andres behov betyr like mye for deg selv som dine egne behov. Jeg har tillit til meg selv, gjør mitt beste for å ivareta alt og alle. Jeg har tillit at andre vil meg godt og gjør sitt beste de også. Jeg har tillit og holder hjertet åpent for å gi og motta kjærlighet. Jeg har tillit til det gode og tilgir både meg selv og andre. Kjærligheten gror i tillitens jord! Hjerte: Ha tillit! Mage Tilfredstille egne behov og lyster Barnlig kjærlighet er å elske deg selv slik du er. Jeg har frihet til å føle, tenke og gjøre som jeg vil. Jeg har frihet til å ha behov og å uttrykke dem i nuet. Jeg har frihet til å være som jeg er og å ivareta meg selv. Kjærlighetens bol varmes av frihetens sol! Mage/ kropp: Gi frihet! Som et selvstendig individ velger vi våre egne verdier. Livslovene ovenfor er grunnlaget for følelsesmessig kjærlighet. Det vi bør velge som vår viktigste livsverdi for å få et godt liv. Har du integrert og lært å balansere kjærlighetens fire dimensjoner har du nådd det fjerde nivået i himmelstigen. For å lykkes med dette er det hele tida to grøfter du må balansere mellom og unngå å falle i: For mye forpliktelse i forhold til følelsesmessig modning fører til falskhet. For lite forpliktelse skaper stillstand. For mye ansvar gjør alt til alvor og arbeid. For lite ansvar fører til kaos og galt ansvar til stagnasjon i gamle mønstre. For mye tillit kan gjøre at du blir forført og utnyttet av andre. For lite tillit gir menneskets mørke sider grobunn. For mye frihet blir kravmentalitet og egoisme. For lite frihet blir stammeidentitet som undertrykker livsutfoldelse. Hjerterommet Selvutviklingsskole 11

13 Jeg kommer tilbake til hvert av de fire punktene og hva det vil si å balansere alt dette. Forvrengning av kjærligheten på fjerde nivå Også på det fjerde nivået eksisterer det forvrengninger av kjærligheten. Denne har typisk to retninger. Enten har man for mye omsorg for seg selv, på andres bekostning. Når man fungerer på hjertenivå vil den ubalanserte omsorgen for seg selv (skjult mistillit og egeninteresse) bli skjult. Den vanligste måten å skjule de egentlige hensikter på er ved å være en såkalt sårdyker. Man har f.eks. opplevd incest. Så derfor er det så synd på en selv at man benytter dette overgrepet til å vekke andres hjerter og få omsorg og medfølelse fra dem. Når dette skjer år etter år, uten at man legger såret bak seg og går videre i livet, er man en sårdyrker. Da bruker man såret som et middel til å få hjerteenergi fra andre. Det finnes mange former for fysiske eller psykisk sår man kan dyrke for å vekke andres medfølelse, alt fra fysiske handicap og psykiske overgrep til arbeidsledighet, skilsmisse og økonomiske tap man har lidd. Felles for alle sårdyrkere er at de har utviklet en offermentalitet der de betrakter seg selv som offer for omstendigheter de ikke kan noe for. Siden de ikke kan noe for dem, fungerer de ikke som selvstendige individer, og har derved en psyke preget av de tre lavere bevissthetsnivåene. Men ved å bruke såret sitt til å vekke andres hjerteenergi, blir de snyltere på det fjerde bevissthetsnivået. Veien videre for sårdyrkere er å legge såret bak seg, begynne å fungere som selvstendige individer som står på egne bein, og utvikle en evne til å skape hjertekontakt uten å bruke sitt eget sår som hjelpemiddel. Den andre forvrengningen av kjærligheten på det fjerde bevissthetsnivået er at man har for mye omsorg for andre, på bekostning av seg selv. Man tar vare på alle andre enn selv selv, og ender opp med å være utslitt og utbrent. Man er altså en overgiver. Når dette skjer, har man også en psyke som egentlig fungerer på de tre nederste bevissthetsnivåene. Man har ikke nok selvtillit og selvaksept til å elske og ære seg selv slik man egentlig er, og med den begrensede tiden og energien man har. Derfor gir man andre mer enn man egentlig har krefter til, for å føle seg god nok selv. Løsningen på dette er å lære seg å ivareta seg selv i stedet for andre. Og å ivareta andre bare når man har lyst til det, og man har tilstrekkelig energi til det. Bare når disse to betingelsene er oppfylt, fungerer man på hjertenivået i sin giverglede. I praksis vil man tro at man har lyst når det egentlig er plikt som driver en, og man vil tro at man har krefter nok når det likevel viser seg å ikke være tilfellet. Det er med andre ord en like stor læreprosess å komme ut av overgiverrollen som det er å komme ut av offerrollen de to forvrengningene av kjærligheten på hjertenivået. Å gå gjennom lysmuren (Å frigjøre seg fra materiens binding) Å gå gjennom lysmuren vil si å heve bevissthet fra det fjerde til det femte bevissthetsnivået. I himmelstigen er dette den tynne streken mellom de to øverste bevissthetsnivåene. Å gå gjennom lysmuren vil si at du ikke lenger er avhengig av å tro på det gode for å føle indre trygghet og ha kraft i livet. Du har lært og akseptert at det onde også har sin misjon. Det skaper vedvarende lidelse som tvinger deg til å takle deg selv kun gjennom indre utvikling. Det onde er nettopp noe av det som hjelper deg gjennom lysmuren. Mange har opplevd dette i en nestenulykke. Man får sjokk og i et øyeblikk passerer livet revy. Vi har med andre ord tatt tilflukt i det åndelige i stedet for i det jordiske. Lysmuren er også ment bokstavelig. Jeg opplever at bak alt ligger det en ånd, et lys og en mening med alt. Fra hellige eller åndelige personer føler man også ofte en spesiell utstråling, et spesielt lys. Derfor tegnes de gjerne med en glorie rundt hodet. Når du har gått gjennom lysmuren, kan du få kontakt med selve lyset, bevisstheten som ligger bak og skaper alt. Du kan bli synsk, få telepatiske evner, se aura mv.. Du har hevet bevissthet og ser det underliggende på et enda dypere plan. Likevel er Hjerterommet Selvutviklingsskole 12

14 det mulig å ha slike evner, uten at man på det jordiske plan alltid er et godt menneske. På en måte er de tre bevissthetsnivåene atskilte og fungerer hver for seg. Å være et åndsvesen Det faller utenfor rammen av denne boka å beskrive utførlig hva det å være et åndsvesen. Det er å heve bevissthet til det fjerde bevissthetsnivået som er fokus for denne boka. For oversiktens skyld oppsummeres likevel livslovene 1 på det åndelige nivået i skjemaet på neste side. Lovene er systematisert ut fra menneskets energisentre (chakraer), dvs. flere tusen år gammel visdom. Å være et åndsvesen vil si at man har sluttet å kreve noe som helst av den jordiske verden, slik det uttrykkes i skjemaet. I stedet har man blitt en åndelig tjener som prøver å spre lys og kjærlighet på jord. Dette er en ensom oppgave. Og det er ofte en utakknemlig oppgave. Mange er de som er blitt forfulgt og fordømt (Sokrates, Jesus, Gallilei etc.) Et åndsvesen vil likevel ikke gi seg i sitt arbeid med å tjene menneskeheten. Å være et åndsvesen er nettopp å evne å bære lyset i mørket uansett ytre omstendigheter. Også på det høyeste bevissthetsnivået er det forvrengninger av kjærligheten. Som vanlig er det to grøfter å falle i. Den ene er at man blir så tilgivende og aksepterende at man i praksis lar det onde få fritt spillerom uten å arbeide hverken på det åndelige eller fysiske planet for å fremme det gode. Den andre grøften er at man opphever seg selv til gud eller profet og fungerer fundamentalistisk i forhold til andre. Ens egen sannhet er sannheten for alle, og det gjennomføres med makt. Dvs. at man egentlig fungerer på ett av de laveste bevissthetsnivåene. Å mestre alle tre bevissthetsnivåer Det fysiske, følelsesmessige og åndelige bevissthetsnivået utfyller hverandre. Et menneske som mestrer alle de tre formene for bevissthet og kjærlighet i størst mulig grad, er det som har høyest kjærlighetsevne. Det er også slik at for å kunne være på det andre bevissthetsnivået hele tida, må du grunnleggende sett ha etablert bevisstheten din på det tredje bevissthetsnivået. Et bilde på dette er at for at en båt skal kunne fortsette å plane, må den ha kraft nok til å holde farten oppe. Med en gang båten mister den underliggende kraftkilden, detter den ned igjen. Dette tilsvarer at i det øyeblikk du mister lyset glemmer den åndelige forpliktelsen vil du dette ned fra det andre bevissthetsnivået og havne på stammenivået igjen. I resten av heftet skal vi utdype hva det vil si å fungere på det andre bevissthetsnivået. 1 Lovene er en oppsummering av Depak Chopras bok Suksessens sju åndslover. Fra Hjerterommet kan du bestille en oppsummering på sju sider. Hjerterommet Selvutviklingsskole 13

15 Livslover for et åndsvesen 5. Bevissthetsnivå Energisenter (Chakra) 7. Krone = Helhet, hellighet 6. Pineal = Bevissthet, åndelig intensjon 5. Hals = Kommunikasjon, åndelig skaperevne Åndslov Loven om livets mål og mening (dharma) Din livsoppgave er å utvikle og bruke dine spesielle evner til beste for menneskeheten og universet. Loven om ren skaperkraft Ved å gå inn i indre stillhet (meditasjon) kommer du i kontakt med ren bevissthet, selve skaperkraften Loven om å ønske og ikke kreve Vent tålmodig uten fiksering på resultatet, dvs. at universet skal gi deg svar på dine intensjoner og ønsker. 4. Hjerte = Evne til å forene ånd og materie til nytt liv 3. Solar plexus (ego) = Identifikasjonsevne, jordisk skaperevne 2. Hara = Jordisk lyst, intensjon/ instinkt 1. Rot = Økologisk og økonomisk sirkulasjon Loven om minste motstands vei Gå med energien i stedet for mot den. Da vil det du ønsker deg utvikle seg lett og raskt. Loven om aksept og endring Ha oppmerksomheten rettet mot nuet, som et vitne. La intensjoner og ønsker kun være rettet mot framtida. Dette gjelder selv om du er i den verste lidelse. Loven om årsak og virkning (karma) Du skaper ditt eget liv. Det du opplever har du skapt gjennom dine intensjoner og handlinger. Loven om å gi og få Gi til andre med glede, uten å kreve noe igjen. Da vil du motta direkte proporsjonalt med det du gir Å følge disse livslovene er meget krevende. Samtidig er lovene svært presise og beskrivende for hva det vil si å være et åndsvesen. På nivå 1 (jfr. himmelstigen) gir man til andre i tillit til at man selv vil få uten å kreve noe som helst. På nivå 2 blir man ikke lenger emosjonell og sint når andre gjør en vondt eller på andre måter skaper vanskeligheter for en selv. Man forstår at det man opplever, har man selv skapt gjennom sine intensjoner og handlinger. Opplever man fordømmelse, har man selv fordømt. Opplever man emosjonalitet, har man selv fortsatt skjult og undertrykt emosjonalitet i seg selv. Opplever man terror, har man selv terror på sin samvittighet, osv.. På det 3. nivået gir man slipp på kravene som skaper konflikter mellom mennesker. Man godtar at virkeligheten er som den er og fungerer overgivende i det ytre. Man krever ikke lenger forandringer. Man er i stedet tålmodig og bare ønsker og ber om en forandring. Så har man tillit til at høyere makter vil ordne på beste måte etterhvert. Blir det ikke slik man ønsker, betyr det at man egentlig trenger noe annet først. På det fjerne nivået har man gitt helt slipp på ytre kamp. Man går med energien i stedet for mot den. man bruker ordet og i stedet for men. Man prøver hele tiden å skape vinn-vinn-løsninger, det jeg har kalt hjerteløsninger. Og dersom eksistensen driver en i en retning en slett ikke ønsker, og å endre dette ville innebære kamp i mot, driver man heller med strømmen og vender det til en fordel for en selv på en annen måte. Dersom man f.eks. i det ytre opplever sosial motgang, benytter man dette til indre utvikling av evnen til å tåle motgang, tilgi andre mennesker og utvikling av andre høyere kvaliteter. De tre øverste nivåene beskriver nærmere det jeg ellers i boka kaller det 5. nivået - Visjonen videre for indre utvikling. Hjerterommet Selvutviklingsskole 14

16 Kapittel 8 Bare selvstendige individer kan skape ekte kjærlighet Fra stamme- og organisasjonsidentitet til selvstendighet Å bli et selvstendig individ er en kjærlighetsgave både til en selv og til andre. Gaven til en selv er at en setter seg selv i sentrum for sitt eget liv. En begynner å ivareta sine egne behov i stedet for bare å ta hensyn til stammelovene. Å bli et selvstendig individ er også en gave til andre. Det betyr at du ikke lenger er til belastning for dem. Du tar ansvar for ditt eget liv. Slik får de også større frihet. Å bli et selvstendig individ innebærer å tape noe også. Når du bryter stammelovene og ikke lenger gjør din plikt, vil du erfare at du også mister dine rettigheter. Du kan til og med oppleve å bli straffet gjennom f.eks. psykisk avvisning og fysisk hevn på det økonomiske området. Andre vil også tape noe når du blir et selvstendig individ. De vil tape de rettighetene og privilegiene de hadde gjennom at du fulgte stammelovene. Som stamme- eller organisasjonsmedlemmer har vi en helt annen måte å samarbeide på enn når vi fungerer som selvstendige, samrbeidende individer. Som stammemedlem er det gjerne et komplisert system av gjenside rettigheter og plikter som er underforstått. De som har makten i stammen (familien) trår til og bestemmer hva som er rett og galt når noen ikke følger de underforståtte reglene. Som organisasjonsmedlem har rettigheter og plikter blitt klargjort og maktbalansen i organisasjonen sørger for at det er en rimelig fornuft og rettferdighet i disse rettsreglene. Som selvstendige individer kommer en ny dimensjon der vi den enkelte har personlig frihet og ansvar. På det fjerde nivået kan vi samarbeider på to måter. Enten et fritt samarbeid i nuet gjennom kjærlighet for hverandre. Vi ønsker i hjertet vårt å være gode med hverandre. Den andre måten vi kan organisere samarbeidet på, er gjennom frivillige, klart uttalte avtaler som har til hensikt å ivareta alles behov og interesser (hjerteløsninger). I samtalene om dette er alle likeverdige og ingen står over andre og bestemmer hva som er rett og galt. Bare under slike vilkår kan følelsesmessig kjærlighet eksistere, for ingen kan stå over andre i kjærligheten. For når rettigheter og krav kommer inn, blir kjærlighet erstattet av pliktarbeid og kravmentalitet. For å bli et selvstendig individ som evner å skape kjærlighet må man gå gjennom lydmuren og komme ut av ufølsomhetens vold som preger de tre laveste bevissthetsnivåene.. Å gå gjennom lydmuren vil i praksis si at man må mestre å balansere kjærlighetens fire dimensjoner; forpliktelse, frihet, ansvar og tillit (se livslovene for det fjerde bevissthetsnivået). For å lykkes med dette står man overfor en krevende utfordring for hver av de fire dimensjonene: Forpliktelse Å mestre å holde seg til forpliktelsene i de tre punktene nedenfor. Når man mestrer dette, har man grunnleggende sett gått gjennom lydmuren. Man har blitt et selvstendig individ med et etisk ego. Man har et ego som følger etikken i de tre neste punktene. Frihet Våge å føle og følge våre egentlige lyster, følelser og behov, selv om dette innebærer at vi ikke tar hensyn til andre slik de krever av oss og kan oppleve å bli straffet for det. Ansvar Våge å gi slipp på alle former for krav, makt og kontroll over andre, og erstatte dette Hjerterommet Selvutviklingsskole 15

17 med tillit til det gode i stedet. (Eneste unntaket fra dette er krav som følger av frivillige, eksplisitte avtaler i et økonomisk samarbeid.) Tillit Mestre å stå i lengselsfulle og smertefulle spenningsfelt. Slike følelsesmessige spenningsfelt oppstår når det man ønsker ikke samsvarer med det man opplever. Desto større avstand mellom ønske og virkelighet, desto verre er det å mestre å bli stående i spenningsfeltet. Disse fire punktene, skal utdypes nærmere i dette kapitlet. Jeg skal med andre ord beskrive nærmere hva det i praksis vil kreves av deg for å lykkes å gå gjennom lydmuren og komme ut av ufølsomhetens vold. Å forplikte seg til kjærligheten Å forplikte seg vil si at man velger å holde seg til det samme uansett indre og ytre omstendigheter. På norsk har vi det problemet at forpliktelse kan være både frivillig og på grunn av ytre tvang. På engelsk har man ord som skiller mellom dette. Det er den frivillige forpliktelsen vi er ute etter. Det er dette som ligger i det engelske ordet commitment. Det betyr at man frivillig, engasjert og varig forplikter seg til noe man har lyst til. Dette gjelder både i det daglige og det gjelder hele dagen. Spesielt er det krevende å mestre dette når andre er på det verste. Og det er en stor utfordring å mestre å komme tilbake til disse forpliktelsene når vi selv er på det verste, har mistet troen på kjærligheten i nuet og er havnet i frykt og mistillit. Da vil lysten til å forplikte seg til kjærligheten gjerne være borte i nuet. Da må man gjerne tvinge seg selv tilbake til mot og tillit, forutsetningene for kjærlighet. Med engelske begreper er commitment i nuet blitt til commandment, dvs. et bud (som i de ti bud) eller påbud på norsk. Når man er kommet tilbake til seg selv igjen, kan den frivillige lysten til å søke og skape kjærlighet overta. Å balansere commitment og commandment er ikke lett. For mye forpliktelse i forhold til følelsesmessig modning fører til falskhet. For lite forpliktelse skaper stillstand som gjør at den følelsesmessige umodenheten vil vare ved. Ekte, følelsesmessig kjærlighet oppstår når du klarer å balansere deg selv slik at du unngår begge grøftene. Samtidig må du gå over i en ny dimensjon av dypere følsomhet, nærhet og kontakt som gjør at tillit og kjærlighet kommer naturlig innenfra. For å gå over i denne dimensjonen må du på det åndelige nivået må du forplikte deg til alltid å søke det rette, gode og sanne. Denne mentale kjærligheten utgjør et helt avgjørende fundament og er en støtte for den følelsesmessige kjærligheten. Uten denne vil alt erfaringsmessig kunne flyte ut. Det finnes ingen barriere mot negative følelser og å leve disse ut i det virkelige liv. For å oppøve den mentale kjærligheten er en god og utfordrende start å begynne med å bli sannhetsøkende. Man søker og sier alltid sannheten. Man slutter å lyve og velger å være åpen og ærlig i stedet. Man slutter med svarte løgner, f.eks. baktaling av andre eller å vri seg unna ansvaret for at noe har gått galt. Man slutter med hvite løgner, f.eks. å si at man ikke har tid når du egentlig ikke har lyst. På denne måten får du kontakt med det sanne i ditt indre, dvs. dine egentlige behov og hensikter. Og du får kontakt med det sanne i det ytre, dvs. hvordan dine egne følelser, tanker og handlinger påvirker omgivelsene og disse påvirker deg igjen. Når du har øvd deg på dette en tid og etablert et sannhetssøkende sinn, er du moden for å gå videre fra det åndelige til det jordiske plan. Vi ønsker alle kjærligheten servert på et fat. Poenget er at vi selv må bære og balansere kjærlighetens FAT : Frihet Ansvar og Tillit. Det er dette vi mener med å søke det rette og det gode. Frihet fremmer barnlig kjærlighet som gjør at du får dekket dine egentlige behov. Tillit fremmer voksen kjærlighet som gjør at hjertevarme gror i ditt eget og andres liv. Ansvar fremmer foreldrekjærlighet som gjør at du utvikler deg i ditt indre - i stedet for at problemene låser seg fast i det ytre. Hjerterommet Selvutviklingsskole 16

18 Å gi seg selv og andre frihet Hensikten med tidligere tiders samliv var overlevelse, ikke kjærlighet. Hensynet til flokken var viktigere enn individenes behov og ønsker. Kjærlighet ble likestilt med hensyntaken til flokkens behov. Flokkens behov ble bestemt av lederen; far, mor, presten, bedriftseieren etc.. Under slike vilkår er det umulig å få til følelsesmessig kjærlighet. Alle tar hensyn for å overleve og ingen får ivaretatt sine dypere følelsesmessige behov. Resultatet kan bli mistrivsel, krangler og oppgitthet. Første skritt mot følelsesmessig kjærlighet er det jeg kaller barnlig kjærlighet. Barnlig kjærlighet er å elske deg selv slik du er. Dette innebærer å ivareta dine egne behov framfor flokkens behov. Dette medfører gjerne to ting. Det første du vil merke er ofte flokkens straff fordi du bryter spillereglene samarbeidet har vært basert på. Vi må altså våge å ikke ta hensyn til alle former for krav, makt og kontroll som andre prøver å utøve over oss selv. Dersom du på tross av dette fortsetter å ivareta egne behov, vil du på sikt få et bedre liv. Men hva om familie, ektefelle, arbeidsplassen eller andre fortsetter å ikke godta dette? Da er eneste løsningen å skille lag og finne nye venner, kjæreste og arbeidsmiljø som kan akseptere deg slik du er. Selv har jeg opplevd å måtte gjøre dette flere ganger i mitt liv. Bare noen få har vist seg som virkelige venner, akseptert og støttet meg når jeg har endret meg grunnleggende og blitt mer sær, dvs. mye mer selvivaretakende. I tillegg har vi det problemet at følelsene våre fra barndommen av er forvrengte og behovene fortrengte. Derved vet vi ikke lenger vårt eget beste og er ikke i stand til hverken å føle eller å følge våre egentlige følelser og behov. Kjærlighet er umulig når vi ikke vet hva våre egne behov er, når vi ikke tør å uttrykke behovene eller å søke dem dekket. Derfor begynner ekte kjærlighet med barnlig kjærlighet. Det vil si å gi deg frihet til å gjøre det du dypest sett har lyst til. Si farvel til hensyntaken. Begynn å ivareta deg selv i stedet. Men du må være villig til å betale prisen i form av å skille lag med dem som vil holde deg fast i flokkens gamle spilleregler. Den ene grøften man kan falle i er å ikke gi seg selv frihet. Man undertrykker egne behov og begår et langsomt selvmord. Det blir mindre og mindre igjen av ens egentlige selv. Den andre grøften man kan falle i er at selvivaretakelsen blir helt ensidig og fullstendig egoistisk. En måte dette kan skje på er at man blir som en stor unge som bare skal ha uten å yte noe. En annen variant er sabotøren som undergraver andres forsøk på konstruktivt samarbeid. Vi lever i et økonomisk fellesskap der vi er avhengige av hverandres innsats. Barnlig kjærlighet er å følge lystene. Likevel finnes det alltid arbeid som ingen har lyst til å gjøre. Dette arbeidet må vi alle ta vår andel av. Poenget er at vi bevisst og demokratisk snakker sammen om hva vi ønsker gjort i fellesskapet. Så må du i hverdagen finne en balanse mellom selvivaretakelse og ivaretakelse av fellesskapets behov, uten at det forvrenges til hensyntaken. Og så gjelder det å skape en indre og ytre utvikling der selvivaretakelsen hele tida øker. Utfordringen er alltid å balansere mellom to grøfter. For mye frihet blir kravmentalitet og egoisme. For lite frihet blir stammeidentitet som undertrykker livsutfoldelse. I balansen mellom dette kan ekte, følelsesmessig kjærlighet oppstå. En annen måte å uttrykke det samme på, er at det må være en balanse mellom den frihet du gir deg selv og den frihet du gir andre. Dette kan oppsummeres slik: Du har ingen plikt til å gi andre noe (annet enn det som er avtalefestet). Du har ingen rett til å kreve noe av andre (annet enn det som er avtalefestet). Ingen er forpliktet til å ta hensyn til hverandre (annet enn å respektere hverandres frie fysiske og psykiske rom og det som følger av avtaler og lover). Hjerterommet Selvutviklingsskole 17

19 Hensikten med disse reglene er å skape et fritt psykisk rom der kjærlighet kan oppstå. Kjærlighet er en frivillig lyst til å gi noe. En slik frivillig lyst kan kun oppstå under frihet. Derfor forutsetter kjærlighet at man først skaper et fritt psykisk rom. Reglene ovenfor legger altså grunnlaget for å skille mellom hensyntaken og kjærlighet. Hensyntaken er å være gode med hverandre ut fra skikk og bruk og etablerte rettigheter og plikter. Kjærlighet er å være gode med hverandre fordi vi føler for det og har lyst til det. Problemet med hensyntaken er at den ikke er basert på de egentlige behov og følelser, men maktrelasjoner og gamle vaner. Ekte kjærlighet er basert på en følsomhet for de egentlige behov og følelser i nuet. Hensyntaken er å handle i samsvar med en arv fra fortida. Kjærlighet er noe som oppstår i nuet. Ut fra dette kommer en viktig erkjennelse som vi gjerne ikke forbinder med kjærlighet. Kjærligheten er nådeløs. Andre kan være så trengende de bare vil. Men har du ikke lyst til å gi dem noe, f.eks. fordi du er sliten, har de ingen rett til å få noe fra deg. Er du helt utafor og trenger all mulig støtte og hjelp fra andre, men ingen har lyst eller overskudd til å være god mot deg, har du ingen rett til å kreve noe som helst av dem. Det nådeløse i kjærligheten er at den forutsetter at dypest sett er alle 100% frie, selvstendige individer. Kun når man er fri for krav fra andre, er man selv helt fri. Kun når man ikke kan kreve noe som helst av andre, er man helt selvstendig. Kjærlighet er altså et gode man kan være så heldig å oppleve, ikke noe man har rett på. Nøkkelen er at man med utgangspunkt i det nådeløse - det å være helt, helt alene i verden begynner å være god mot andre når man har lyst og overskudd til det. Da vil gjerne andre få lyst til å være god mot deg også. Slik lærer man seg å være et selvstendig individ og å skape kjærlighet for seg selv og andre. Det er fire tester du vil måtte bestå igjen og igjen for å gå gjennom lydmuren og heve bevissthet til det andre nivået: Når andre truer eller straffer deg, angriper eller avviser deg, prøves du på din evne til å bevare din egen frihet. Får de makt over deg mister du friheten din og blir et vanlig stammemedlem igjen. Når du selv blir sur og sinna eller blir et trengende offer, prøves du på din evne til å respektere andres frihet. Nå er det du som går over deres grenser, krever av dem og ikke respekterer deres frie psykiske rom. Får du makt over dem mister de friheten sin og du fungerer som et vanlig stammemedlem igjen. Når du ikke får det du ønsker og havner i et smertefullt spenningsfelt, prøves din tålemodighet. Er du så modig at du tåler å bli værende i dette uten å miste selvtilliten og tilliten til det gode i andre? Mislykkes du i dette vil du i praksis mislykkes på en av de to forrige prøvene. Enten krever du av andre. Eller du blir et offer som flykter fra det du egentlig ønsker. Når du feiler og ikke består en av de tre prøvene ovenfor, prøves du i din evne til å holde fast på forpliktelsen om å være et selvstendig individ som søker og skaper kjærlighet. For å komme tilbake til det andre bevissthetsnivået må du komme tilbake til mot og tillit. Mot til å være et selvstendig individ og tillit til at det er mulig å skape kjærlighet. Dette er kjærlighetens nådeløse krav. For kjærligheten kan ikke eies. For kjærlighet er ingen rettighet. Den er en gave. En gave skapt av de som evner å skape kjærlighet. Å ta det hele og fulle ansvar for seg selv Når vi har 100% frihet, får vi også 100% ansvar for oss selv. Når vi har frihet og tar ansvar, skaper vi våre egne liv. Når kommunikasjon og samarbeid ikke er preget av kjærlighet, kan du ikke lenger skylde på andre. Det eneste fruktbare spørsmålet er hvordan du selv i samspillet med andre har bidratt til dette. Oftest har det vært en dynamikk. F.eks. har en annen begynt med å kreve av deg. Så var du så avvisende at den andre ble sinna. Så ble du sur og gikk din vei. En annen gang er det du som begynner. Enda en annen gang er det du som er offer og den andre som er angriper. Hjerterommet Selvutviklingsskole 18

20 Neste gang er det kanskje omvendt. Poenget er alltid og se ditt eget ansvar for at det gikk galt. Begge har hele tida en mulighet til å vende ukjærlighet til kjærlighet. Den første som sier noe kan gjøre det på en kjærlig måte. Selv om dette ikke var tilfellet, kan du svare på en kjærlig måte. Selv om du ikke gjør det, har den første muligheten til å skjønne at nå kommer dere i gale energier, stanse opp og vende det hele til kjærlighet. Det er kanskje dette som ligger i Jesus sitt ordspråk om å vende det andre kinnet til. Hele tida har du mulighet til å skape kjærlighet, selv om du blir møtt med ukjærlighet. Denne muligheten har også den andre. Begge har ansvaret hele tida. Du vil bli prøvet på din evne til å ta ansvaret for det du selv skaper: Når andre truer eller straffer deg, angriper eller avviser deg, prøves du på din evne til å ikke føle deg som et offer. Føler du deg som et offer og gir de andre skylda, har du fritatt deg selv for ansvaret. Da er du blitt et vanlig stammemedlem som ikke tar ansvar for deg selv og ditt liv. Når du selv er blitt sur og sinna, prøves du på din evne til å ta ansvar for å stoppe dine egne dyriske drifter. Ellers er du blitt et vanlig stammemedlem igjen som krever av de andre, prøver å dominere dem og få dem til å underkaste seg deg og dine egne behov, interesser og krav. Når du ikke får det slik du ønsker og vil, prøves du på din evne til tålemodighet. Du kan ikke trøste deg med at du er et stakkars offer. Du kan ikke løse problemet med å kreve at de andre skal gjøre som du vil. Du blir stående i et lengselsfullt spenningsfelt (lengsel etter en forbedring) eller smertefullt spenningsfelt (tap over noe du har mistet). Når du feiler og ikke består en av de tre prøvene ovenfor, prøves du i din evne til å holde fast på forpliktelsen om å være et selvstendig individ som søker og skaper kjærlighet. Føler du deg som et offer, må du ta ansvar for ditt eget liv igjen. Har du løst problemet ved å avvise det du egentlig lengter etter, må du våge å lengte igjen. Krever du av andre, må du slippe dem fri igjen og ta ansvar for deg selv og fungere som et selvstendig individ igjen, dvs. uten å klamre deg til andre. Dette er kjærlighetens nådeløse krav. For bare selvstendige individer kan gi andre ekte kjærlighet. For å gi kjærlighet er det samme som å ta ansvar under frihet. For kjærlighet er å gi uten å kreve noe tilbake. I sin ytterste konsekvens betyr dette blant annet: - Om jeg velger å ta mitt eget liv, er dette mitt eget valg og ansvar. - Om jeg velger å skade noen andre er jeg selv 100% ansvarlig for dette. Jeg kan ikke si at siden de andre gjorde så og så ille, hadde jeg rett til å ta igjen. - Om andre gjør ting som jeg opplever som fysisk eller psykisk skadelig, er det mitt ansvar å trekke meg unna. Tar jeg igjen, er jeg havnet på samme nivå. (Et berettiget unntak fra dette er spesifisert i nødvergeparagrafen i straffeloven. Hvis noen angriper oss med fysisk makt, har vi rett til å forsvare oss for å beskytte eget liv og helse. Men for at dette skal være nødverge, skal det ha karakter av beskyttelse, ikke angrep eller straff ifølge loven.) - Om jeg velger opplevelser og handlinger som viser seg å bli så sterke at jeg ikke orker eller tør å ta ansvar for meg selv i nuet og resultatet blir en psykiatrisk innleggelse, langvarig sykeleie eller kronisk sykdom, er dette mitt eget valg og ansvar. Jeg turte ikke, orket ikke eller evnet ikke å ta ansvar for meg selv i nuet. Det er og blir mitt ansvar, selv om andre sikkert var en medvirkende årsak. Med andre ord. Ingen andre enn meg selv er å stille til ansvar eller å klandre for mine egne handlinger, følelser og tanker. Mitt liv er mitt ansvar. Andres liv er deres ansvar. Mine følelser er mitt ansvar. Deres følelser er deres ansvar. Så nådeløs er kjærligheten. For på det andre bevissthetsnivået er vi dypest sett helt alene. Vi er selvstendige Hjerterommet Selvutviklingsskole 19