Øksfjord-Nytt ønsker alle leserne en riktig god påske!

Transkript

1 Medlemsorgan for Øksfjord IL 25. årgang - nr. 1/2010 kr. 50,- * Brødrene Løvehjerte * Fadderbesøk * Gardirennet - medaljekandidater Les bl.a. om: * En VANNvitti' kvell - revyen * Praksis i Zambia * UKM - Loppa's got talent! Øksfjord-Nytt ønsker alle leserne en riktig god påske!

2 2 Redaksjonen: Anneli Vestre (redaktør) Tina Thomassen Berit Wilhelmsen Harrieth Olsen Jorunn Johansen Annonsepriser: 1/1 side kr. 600,- Siste side kr. 700,- 1/2 side kr. 400,- Abonnement: kr. kr. 150,- pr. år (Øksfjord) kr. 220,- pr. år (tilsendt) Løssalg: kr. 50,- Avisa kommer ut 3 ganger pr. år. Artikler i Øksfjord-Nytt trenger ikke å være i overensstemmelse med ØIL's offisielle syn,og det er den enkelte forfatter som er ansvarlig for innholdet i artikkelen. 4 husmorlagsbok 8 vennskapsdagen 14 en vannvitti' kvell 20 fadderbesøk 24 anbefalt påskekrim 28 å være ungdom i øksfjord 30 nytt næringsbygg 32 brødreneløvehjerte 39 oppskrifter 42 praksis i zambia 46 hodekutting på middagstind 48 loppa's got talent! 56 påskehilsen fra ordføreren 58 vi gratulerer 60 gardirennet - medaljer 62 et yndet turmål 64 elevdikt Trykkeri: Grafisk form: Økonomi: Wera AS, Porsgrunn Håvard Berntzen Berit Wilhelmsen Hankenbakken ØKSFJORD berit@datamann.no Bankgiro: Artikler o.l.: Anneli Vestre Platået ØKSFJORD anneli@trollnet.no innhold

3 PÅSKENS VÆRTEGN Ved påsketider sto Bygde-Norge foran en ny vekstsesong i jordbruket, og interessen for hvordan været skulle bli i uker og måneder framover var naturligvis stor for alle som var avhengig av livbergende avlinger på åker og eng. Som all annen folkemeteorologi bygde denne varseltakingen både på naturobservasjoner og magisk assosiasjonstenkning: Likt bevirker likt. Sol på palmesøndag er et godt værtegn. Var det sol og blankt vær den dagen, kom våren tidlig og ble god for årsveksten: Palmesundag klår gir tidlig vår og godt år. Samme varselet gjaldt for langfredag: For mye sol i påskedagene var ikke av det gode: Var skirttorsdagen og langfredagen solskinnsdagar og himmelen speglande klår, då vart det skinår (tørrår). Frost og kulde i påsken var heller ikke noe å glede seg over. Var det is under taket om morgenen, frøs tangen i fjæra om natta, vannet i ei bøtte eller hestetråden på veggen, ble det frostår med kulde til jonsok, en kald høst, frostskadet korn osv. Da får dere følge nøye med og notere ned vær og vind for å se hva som stemmer - God påske alle sammen! Skin soli med presten står på stolen langfredag, så lenge at ein riddar kan sale hesten sin, vil det bli godt år. Omvendt var det et dårlig tegn om det regnet palmesøndag og langfredag; det ga uår og regnfull sommer: Langfredag væde får mang en hjuring til å græde. 3

4 4 Husmorlagsbok Øksfjord-Nytt har vært så heldige å få skrive utdrag fra Husmorlaget i Øksfjord si avis Jøkelen. Husmoravisen er skrevet i en protkoll som nå oppbevares av Ann Heggeskog Johansen. Første artikkel i husmoravisen Jøkelen er skrevet mandag 22. mars Opnings poesi I husmorlaget vårt har mange snakket om ei avis, og her kommer første utgave av Jøkelen. Håper dere alle på den vil sette pris. Ja mange medarbeidere det søker n. Her kan du få framført dine mange hjertesukk, for avisen tar imot både smått og stort. Har du en fortelling, et vers, et poesi, så sendt det bare inn, så får du kanskje flere på gli. Lit aldri alt på andre, men ta selv et lite tak. Det skaper samhold trygge og glede i vort lag. Og selv om hjemmet krever det meste av vår tid, så prøv i blant å komme litt ut av dette hi. En kvellstund nå det stilt er blidt, og barna gått til seng, så prøv å ta blyanten fatt, for det er deg vi treng. Kanskje du har hørt om noget på din sti som du kan sende inn, å få humøret å gli. Eller du har lært noget nyttig på din vei, så sendt det til avisen, så lærer jeg av deg. Og hvist du har sett noget rart på en gate, såla oss om det i avisen prate. Og nu vil vi håpe att alle gjør sitt beste, og sine tanker og meninger på papiret vil feste. Så blir nok avisen både innholdsrik og bra. For en god avis vil vi i husmorlaget ha Hurra! Solveig Berntzen, Henny Høgmo og Randi Krudtå Avertissement Ei ku til salgs hos Marie Myra som melker godt. Billettmerke 1954 En fiolin til salgs av en mann som er nesten ny. Billettmerke 100 kr En lenestol til salgs hos Ola Hagen med storblomstret trekk. Billettmerke Haster Fra nr (3. årgang) Si et lite ord til hver især, som medlemmer i dette laget er. Ja, slik lød ordren, den vil jeg følge skjønt noe må vi vel også dølge. Ja, fremst i teten der vil jeg starte, fra Margit Jensen jeg fort skal farte. For alle vet vi jo hvem hun er, vår formann som også er blidt gruppa og komunen kjær. Til nestleder Edna jeg videre haster. Ja, hun er og en kvinne vi ikke forkaster. Som aktivt medlem hun tar sin tørn, som kurslærerinne for våre børn. Ja, når vi inne på den tanken er, det er enno en som har barna kjær. Det er styremedlem Magnhild, kom bare ikke her. En sekretær vi og har i laget. På henne har vi vel heller ikke no å klage. For Adly Høgmo. Opplest og vedtatt, ja, alle holder munn.

5 Kasserer Margot vi og besøker. Hun har det travelt for familien øker. Jeg ønsket til lykke med datter nr 2, men Margot på meg ser, og, tenk hun til spøken min ler. Og mens jeg er her borte under lia, tar jeg en tur innom ho Borgunn, for hun bor rett ved sia. Hun sier hun var glad hun ble kvitt det ekle lasse. Skjønt penger er hun glad i, men ikke lagets kasse. Til unge Aslaug Arntsen vi også titter inn. Hun er en av de aktive med røde rosenkinn. I laget har hun stått siden starten, sier hun i det samme jeg står på farten. Videre på vegen jeg skyndsomt haster. Hos Hildur Rydheim jeg neste gang raster. I reserven som kurslærerinne hun er. Så hun er en av de få som vil barna våre lær. Fru Gerd Johansen er den neste jeg besøker. Som en av de aktive står hun innført i våre bøker. Den piken hun ønsket lot vente på seg, men tro bare ikke Gerd for det er lei. Ved neste stopp vi to medlemmer har. Oppe bor ho Gyda som hjertelaget eier. Den andre er ho Paula, hos henne er jeg snar. Hun fra den ene juletrefest til den andre feier. Nå er jeg ganske sliten oppover bakken jeg iler. Fru Agnes Gundersen så søtt imot meg smiler. Hun er så lykkelig og glad. En sønn hun fikk og han var bra. Ved neste stopp vi og et medlem har. Det er unge Henny Høgmo, hun er så rask og snar. Jeg tror hun er på lykkelige veier. Jeg ønsker henne lykke til på vegen frem til seier. Til varakvinne Solveig jeg også innom titter. Hun ser på smilende ut, at latteren på meg smitter. Hun sitter på en stol og minstebarnet pleier, hun har så langt ett hår, så jeg tror hun henne greier. Margot Olsen jeg og besøker. Der tar jeg meg en rast, drikker kaffe og røker. Hun er en av dem som ikke kan si nei. Selv om hun av mange oppdrag er lei. Nå må jeg gjøre vendereis, for det var en jeg glemte. Fru Alma Steen, ja, hun er alletiders jente. Dersom vi bare hadde slike medlemmer i laget, vet jeg at vi ikke hadde noen grunn til å klage. For varakvinne Randi jeg en liten stund bier. Hennes nye hjem jeg all oppmerksomhet vier. I stuen hun sitter og fletter bast. Jeg videre iler i fryktelig hast. No fikk jeg litt lengere tid til å tenke. Hos unge fru Berg jeg no vil meg benke. Hun sitter og stuller med sine små tuller. Det er nesten formeget slik hun med dem duller. Jeg oppover bakken min Pegasus tvinger. På døra til Pettersen jeg neste gang ringer. Fru Emma hun smiler og ber meg å sitte, men jeg har det travelt, ville bare innom titte. Betsy Myhre hun sitter og smiler så bildt, og spør om jeg er trett etter mitt lange ritt. Hun sier nedfor bakken også et medlem bor. Det er Ester Johansen til 3 er hun mor. Hos Solbjørg Vestre på døra jeg ringer. Jeg hører at bjellen innfor klinger. Ja, Dokka ho 5

6 6 viser meg videre vei. Til Berthe Larsen det går i en fei. Ja, der i gården på sønnen de venter. Nytt hus har de bygd med lån og med renter. Men nå inntil Vassdal jeg kursen legger. Jeg hører min hest er trett nå den knegger. Ja, øverst i Vassdalen der står det en gård. Det er Anbjørg Ulriksen som der inne rår. To gutter hun har, så traust og så stor. De ligner nok litt på sin kjære mor. Ja, Anny Wilhelmsen, det kjenner vi alle. Det var hun som hadde sølvbryllup med gjester hundre i tallet. Og datteren Anna bor rett nedføre. Hun arbeider hos Konrad og har sitt på det tørre. Hos lagets revisor jeg neste gang raster. Amanda Antonsen sin kasse er grei. Hun intet i regnskapet fant å kunne laste, så revisjonen var unnagjort i fykende fei. Ruth Abelsen i døren i mot meg smiler. Jeg spør hvorfor hun så lykkelig i møte med meg iler, men derom hun ikke vil seg uttale. Så om henne jeg ikke får no og utmale. Og vegg i vegg med henne bor, Mary Sørensen, fruen til bakeren vår. Og oppe på loftet i deres store gård, leier Elly Danielsen som har så vakkert ett hår. Til slutt vil jeg be dere alle og være, god lagkamerater og sådant mere. Og la meg nå ikke om soff måtte tigge. Slik at jeg blir muggen av bortgjemt å ligge. Skrevet av Margit Jensen og Morgot Olsen To av husmorlagskvinnene, Henny Høgmo og Gerda Pedersen, ved kjøkkenbordet hos Gerda.

7 7

8 8 Vennskap er én sjel i to legemer Det var Aristoteles som en gang for mer enn et øyeblikk siden sa disse sannhetens ord. Vennskap noe som er livgivende, en forutsetning for de fleste menneskers eksistens. Vennskap kjenner ingen aldre, varmer hjertet, gir energi, bedrer helsa og vever sterke bånd langt inn i fremtiden. På Høgtun har elevrådet de siste årene arrangert Vennskapsdag for klasse i forbindelse med den mer kjente Valentins dagen. Hovedmålet med et slikt arrangement er å legge til rette for felles opplevelser, bygge gode relasjoner mellom elevene på tvers av klassetrinn og ikke minst skape toleranse og respekt for hverandre. Først og fremst er det elevenes eget ønske om å arrangere en slik Vennskapsdag. Elevene er opptatte av å skape arenaer hvor de kan knytte bånd og gjøre gode ting for hverandre. Det er viktig å legge til rette for praktisk og sosialt arbeid både i og utenfor skolebygninga. Det er viktig å være en støtte for venner både i gode og i vanskelige perioder. Men det er de tilsynelatende uskyldige tegn på Man skal tukte den man elsker Noen av gutta tar litt av Sebastian Olsen, Glenn Hansen, Vebjørn Olsen, Nikolai Trondal, Gaute Olsen, Egil-Magnus Olsen og Erlend Simonsen.

9 omtanke som holder liv i vennskapet en telefon på fødselsdagen, et kort med hilsen. Hemmelig venn er en del av aktivitetene i løpet av Vennskapsdagen på Høgtun. Hver elev trekker sin hemmelige venn, som står skrevet på et lite sjokoladehjerte, og skal i løpet av dagen være ekstra oppmerksom, snill og hyggelig med denne vennen. Å lage et fint, lite kort til sin hemmelige venn, er en viktig del av det å gi noen andre positiv oppmerksomhet. Alle voksne, både lærere, vaktmester, vasker, rektor og assistenter på skolen, var også med på trekningen av hemmelig venn. Noen mennesker vegrer seg for å fortelle sine venner om hva de føler innerst inne. De er redde for å lufte sine bekymringer, skuffelser og negative følelser. Men før eller siden kommer man til et punkt i alle vennskap der man må åpne seg. Du tror kanskje at vennene dine vil like deg dårligere hvis du lar dem se feilene dine. Kanskje det forholder seg motsatt, at de kommer til å like deg bedre. Elevrådet ordnet det slik at alle elevene skulle lære seg to danser i løpet av Vennskapsdagen. Å svinge seg på parketten er noe som ikke faller alle like greit. Man blir tvunget til å åpne seg for andre, ta imot og gi av seg selv. Her skulle man både mingle, skifte partner, holde hverandre i hånda og samarbeide både to og to og med hele elevgruppa. Det var artig å se at firkantreinlenderen i gymsalen gikk ganske så bra selv når det var bortimot 60 stykker som svingte seg i dansen. Elevrådet serverte rosa vennskapsgrøt på kantina denne dagen. Bordene var dekorert med hvite duker, flotte blomsterservietter, lys og sukkersøt bordpynt som skapte meget hyggelige kulisser rundt felleslunsjen. I løpet av de skoletimene arrangementet pågikk, Eskil trekker spent ut sin hemmelige venn. Astrid Engnes og Benjamin Bye Jensen fra elevrådet er trekkeansvarlig og følger med at det går riktig for seg. 9

10 10 opplevde vi alle å både gi og få et kort, et vennlig smil, ei hand å holde i, en fin kommentar, god mat, en felles opplevelse... Gode erfaringer og opplevelser som hver enkelt tar med seg videre til neste dag, til klasserommet sitt, til neste år og til sin egen fremtid. En god oppskrift på vennskap er en passe blanding av likheter og forskjeller. Man må være lik nok til at man forstår hverandre, og forskjellig nok til at man har noe å gi hverandre. Mange henger seg altfor ofte opp i vennskapens plikter: Hvem ringte eller skrev sist? Nå du ikke lenger synes der er viktig å motta like mye som du gir, vil du få flere venner. Praktiser vennskapens kunst slik den franske forfatteren Alexander Dumas definerer den: Glem hva du gir, og husk hva man får. Hjertegutta Edmund Olsen og Matias Martinsen fra 9.klasse synes vennskapsgrøten som elevrådet serverte var veldig god!. Enkelte tar helt av og storkoser seg når det er fellesarrangement på Høgtun. Lærer Harald Nilsen intet unntak

11 Full sving i firkantreinlender for hele elevgruppa i klasse + LOSA i gymsalen. Matias Martinsen, Marius Wilhelmsen, Nicklas Kiil, Susann Nilsen, Egil-Magnus Olsen, Kamilla Johansen og Haakon Krøyserth er i full sving med å få kontroll på danseføttene. 11

12 12

13 13

14 14 En VANNvitti kvell! Hvert år kjører Øksfjord Revygruppe revy i bygda. Siden storstua på bakketoppen ved kommunehuset har vært under om- og utbygging, ble det vel halvannet år mellom forrige forestilling og årets show En VANNvitti kvell! Ordføreren, bygdedyr, TV-Nord, menighetsvalget, bølgete bestemødre, seilbåtkapteinen og kommunestyret var noen av de som fikk gjennomgå denne lørdagen 27.februar. Hvert år er det noen som får en fortjent hyllest av revyen, i år var det Sanitetsdamene i Øksfjord som fikk sin hyllest for det arbeidet de gjør her i bygda. Publikum viste sin enighet til denne hyllesten med å gi en stor applaus etter den flotte sangen fremført av Ivar Martinsen, Jan-Eirik Jensen og Åge- Martin Jensen. Øksfjordrevyen har alltid hatt storslåtte kulisser. Reine kunstmaleriene. På nyscenen ble det denne gangen valgt en mer enkel og beskjeden bakgrunn. Selv om gammelkulissene sikkert var savnet av flere, så fungerte dette likevel bra. Enkelte reksvisitter og kostymer kom kanskje enda bedre frem. Tre små venner i sketsjen Bessemor og bessefar var veldig sjarmerenede der de klatret på den digre stolen og diskuterte hverdagsproblemer sett fra et barns ståsted. Den ene hadde en bestemor som hadde født alle i familien, derfor var hun blitt så bølgete.

15 Og den andre hadde en hemmelighet sammen med sin bestefar ;- det å være pensjonist er når man ikke kan fortelle noen andre at man arbeider. Gode poeng som gav en god latter i et fullsatt samfunnshus. Årets revy kan sies å bære preg av gode fremføringer, gode tekster, og sist men kanskje det aller viktigste, gode poeng! Alle numrene fikk opp latteren hos et feststemt publikum i Øksfjord. 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20 Fadderbesøk Som i fjor, har jeg også i år vært og reist, og denne gangen gikk turen til Den Dominikanske Republikk for å studere idrett og friluftsliv. Dette bød på nye eventyr og nye opplevelser, og jeg har lyst til å fortelle litt om mitt sterkeste inntrykk i løpet av de fire månedene, nemlig da jeg reiste for å besøke familiens Plan-fadderbarn, lille Jesus på 5 år. Det hele startet med at jeg sendte en søknad til Plan før jeg reiste nedover. Dette må gjøres i god tid, slik at de får tid til å planlegge besøket, avtale tid med familien osv. Jeg reiste sammen med en venninne av meg, og hun skulle også være med på besøket så jeg slapp å dra alene. Vi fikk en dato for besøket, og fikk vite i hvilken by vi skulle møte folkene fra Plan. Jeg ringte derfor til dem dagen før, og de booket da hotell for oss, og vi avtalte tidspunkt vi skulle møtes. Onsdags morgen la vi ut på tur. Med hver sin tursekk på ryggen ble vi kjørt med mopedtaxi til nærmeste busstasjon, som lå rundt 15 minutter unna. Ettersom Den Dominikanske Republikk er et relativt fattig land, er ikke transportnettet så veldig godt utbygd, og vi Therese og Lisa Marie sammen med familien til Jesus.

21 Å få gaver er ikke hverdagskost, og gleden er kjempestor. måtte derfor ta en veldig kronglet rute for å komme oss til den byen vi skulle møte Plan torsdags morgen. Vi var ikke fremme i Barahona, byen vi skulle møte Plan, før sent på kvelden, selv om det ikke er spesielt store avstander i landet. Da klokken ble 9 i dominikansk tid dagen etter (dvs i følge vår klokke), sto en hvit bil med Plan-logo utenfor og ventet på oss som avtalt. Det var tre dominikanske menn som skulle være med oss. En tolk, en som hadde vært i kontakt med familien på forhånd og kunne fortelle oss litt om dem, og en til for sikkerhets skyld. Da vi satte oss i bilen, fikk jeg utdelt en mappe med noen nye bilder av familien, huset deres og skolen til lille Jesus, for å bli litt mer forberedt til møtet. De fortalte at de ofte var med på besøk sammen med faddere som ville besøke fadderbarna sine, og Norge var et av de landene de hadde mest besøk fra. Arbeiderne fra Plan var veldig hyggelige og pratsomme, og det gjorde oss kanskje litt mindre nervøs før møtet. Jesus og familien hans, som består av mor, far og en lillesøster, bodde i en liten landsby inne i landet mot grensen til Haiti som het Mella. Dette er en by hvor Plan legger ned veldig mye arbeid med bygging av skoler osv. Man kan se at de som bor i denne byen har det bra. Den var veldig ren og ryddig, og alle i byen så ut som de trivdes og levde et godt liv. Man kunne tydelig se at standarden på både hus og offentlige bygg var høyere her, enn bare 10 minutter utfor byen. Det var en veldig spent og sjenert liten gutt som møtte oss da vi steg ut av bilen helt innerst i hjørnet av den lille landsbyen. Moren 21

22 22 hans fortalte at han hadde stått opp tidlig om morgenen, fordi han var så spent og at han hadde gledet seg veldig. De tok oss med til bakgården deres, hvor vi alle sammen satte oss ned for å bli litt bedre kjent. Jesus hadde mange venner og venninner som også ville se hva som foregikk, så vi var en hel haug med folk bak huset deres. I starten turte Jesus nesten ikke se på oss en gang, men etter hvert som stemningen ble litt mer avslappet både danset han og fortalte vitser. Vi ga han noen gaver vi hadde tatt med, og du kunne se ansiktet hans lyse opp. Han fikk en t-skjorte med norske flagg, en finskjorte, skriveblokk, blyanter, og noen andre småting. I løpet av de timene vi var der, fikk han brukt alt vi hadde gitt til han. Det var klesskifter og hele pakka. En virkelig fornøyd gutt. Når vi hadde sittet en stund og snakket, ville Jesus vise oss et sted hvor han brukte å bade med vennene sine, så da gikk vi alle sammen etter for å se. Det var en slags vannkanal de brukte å leke i, og alle barna heiv av seg klærne og hoppet uti. De storkoste seg i kanalen, som ikke kunne vært mer enn ca 30 cm dyp, men som sikkert er en super avkjølningskilde på varme dager. Da vi kom tilbake til huset deres, tok vi alle barna som ville med oss i bilen til Plan, og de kjørte en runde rundt byen for å vise oss litt rundt. Barna hadde neppe sittet i en bil før i hele En spasertur i nærområdet

23 sitt liv, og hadde en fryktelig morsom tur. De sang og holdt på å flire seg i hjel hver gang det var en hump i veien. Artig å se hvor små ting som kan glede unger. Vi var ikke lenge på besøk, kanskje bare to timer, men det holdt. Man har ikke all verdens å snakke om når man treffes, og for ikke å føle at de måtte være til underholdning for oss, følte jeg at det var veldig greit at vi dro igjen etter to timer. Man kunne tydelig se at fadderopplegget med Plan betydde mye for dem, og med en gang vi kom var Jesus inne på rommet sitt og hentet bilder med tekst som jeg hadde sendt til dem i fjor vinter. Artig å se at de tok så godt vare på det! Dagen etter besøket ble vi igjen hentet av Plan, som tok oss med til kontorene sine for å vise oss hvordan alt foregikk. Vi fikk hilse på alle som jobbet der, og se hele prosessen fra de mottok bilder, gaver og brev, og til de ble gitt til familiene. Veldig bra å få sett hvordan det gjøres og vite at det gjøres på en ordentlig måte. Det var en veldig god følelse å kjøre ut av Mella og vite at de pengene vi gir faktisk er til nytte, og godt å se at de har det bra og har det de trenger. Det var tydelig at Plan gjorde en kjempegod jobb der nede, og all ære til dem for det. Så nå med en liten oppfordring til alle til slutt: Bli fadder - det nytter! Therese Berntzen 23

24 24 Anbefalt påskekrim På biblioteket finner du den nyeste litteraturen i alle sjangere. Her er noen lesetips for de som liker krim i påsken: Postcard Killers åpner med at et sjarmerende, ungt amerikansk søskenpar kurtiserer et nygift engelsk par de treffer i Paris. Søsknene Sylvia og Malcolm Rudolph er tilsynelatende entusiastiske turister som søker vennskap og opplevelser. De spiser sammen med engelskmennene, flørter og får dem til å bruke penger på dyre gaver til minne om den spesielle begivenheten som gjør at de er der de er. Så når kvelden kommer, forgifter Silvia og Malcolm champagnen som de serverer det engelske paret på hotellrommet, rundstjeler dem og dreper dem. Det hele er så langt fra drap i affekt som man kan komme. Det er snarere som en iskald henrettelse. Etterpå anretter amerikanerne de nakne, døde kroppene slik at de skal ligne et spesielt motiv. Kvinnen i buret Pressen fråtser i teorier når en ung, kvinnelig politiker forsvinner. Politiet kommer ingen vei. Før utradisjonelle Carl Mørck fra Avdeling Q får saken. Carl Mørck har hatt en høy stjerne i Rikskrim. Superetterforskeren løste saker på løpende bånd - inntil han havnet i en fatal skuddveksling. Det er en helt annen Carl Mørck som etter lang tids fravær møter opp på jobb igjen. All livsglede og all nysgjerrighet - livsviktig for en etterforsker! - er borte, og bare en dyptgripende meningsløshet er igjen. Noen vet Ubehaget, og straks etter, uhyggen, fester seg i leseren allerede etter de første sidene. Overgrepet mot guttungen i 1966, og tankene til hevneren flere år senere. Et eldre ektepar blir funnet drept på gården sin i Asker. Den høyt profilerte fjernsynsreporteren, Kajsa Coren i Kanal 4, blir sendt til åstedet. Det viser seg snart at de to gamle er drept på en meget bestialsk måte. Men i forhold til drapssaken, har Kajsa Coren et problem. Hun er politisk journalist. Det er flere år siden hun vek plassen som krimreporter, for å gi rom for den like høyt profilerte ektemannen, politipsykiateren Aksel Coren. Hypnotisøren" Et usedvanlig rått massedrap har skjedd i stockholmsforstaden Tumba. En renholder finner en fotballdommer knivstukket og delvis partert i skolens idrettsanlegg, og da politiet drar til mannens adresse, trår de inn i et blodbad. Familien er slaktet. Den lille datteren og moren er bortimot hugget istykker, den 15 år gamle sønnen lever så vidt, han er hardt skadd og sterkt traumatisert. Har han sett morderens ansikt? Kan hypnose få ham til å gjenfortelle den grufulle hendelsen?

25 25

26 26

27 27

28 28 Å være ungdom i Øksfjord Å være ung i en så liten bygd kan være både kjedelig og herlig. Har man en dag man ikke orker å finne på noe kan Øksfjord være en super bygd å bo i. Øksfjord i seg selv er ikke en bygd med mye fart og spenning. Med andre ord er ikke Øksfjord en bygd for meg som elsker fart og spenning. Så klart kan jeg drive tiden min med mange forskjellige aktiviteter, for vi er så heldige at vi har mange tilbud til både ungdommer, barn og voksne som; ungdomsklubb hver onsdag og fredag, dans med Samantha, band, kor, drama, ski og fotball. Det eneste tilbudet som faller meg inn er nok ungdomsklubb. Det som er negativt å bo i Øksfjord er at det oppstår veldig mange rykter om de fleste. Dette mener jeg foregår mest blant oss yngre, men så klart er det litt sladder om de voksne også. Sånn som jeg har oppfattet det blir det ekstremt mange allianser og krangling blant oss, spesielt mye jentebitching. Dette kan skape problemer for både gode vennskap og tillit. Jeg vil si at dette er det største problemet med Øksfjord. Noen tenker vel at det ikke er noe å finne på her. Deriblant meg selv. Nå vet jeg ikke om dette gjelder hver en ungdom i bygda, men jeg er ganske sikker på at dette gjelder alle jeg henger med. Vi er så mange som er ilag på samme tid, og derfor er det vanskelig å være på besøk de fleste stedene. Heldigvis har vi bosettet oss på coop en. Der sitter vi fra det åpner og helt til det stenger. Nå må jeg innrømme at jeg fokuserte mye på det negative om Øksfjord. Tenker jeg Øksfjord i helhet mener jeg at bygda er trygg og veldig sosial. Alle kjenner alle, og vi er som en hel stor familie. Øksfjord er en fin liten plass med mye sosiale antenner, men bygda har så klart enkelte negative sider. Hvem har ikke det? Øksfjord er likevel en bygd folk bør velge å bosette seg på, spesielt håper jeg det kommer fler ungdommer på min egen alder. Alt i alt kan Øksfjord være en fantastisk liten bygd for noen, men for andre derimot kan Øksfjord virke som en pest og en plage. Tina Thomassen (16 år) Ikke bare er det mye rykter og sladder som er problemet med Øksfjord. Miljøet i Øksfjord har blitt dårligere og dårligere for tiden som går. De fleste ungdommene roter seg bort i en del rusmidler. Men sånn er det vel over alt? Røyking er nok det rusmidlet de fleste ungdommene prøver. Dermed har fler og fler ungdommer begynt å røyke i veldig ung alder. Noen tenker vel at røyking er et tidsfordriv, ikke vet jeg. Når man bor i en så liten bygd kan man nok slite med fritidsproblemer.

29 Tina Thomassen og Helga-Sofie Fjellstad. Fra temadagen "Digital mobbing" for elevene på ungdomsskolen på Høgtun. Elevene i 9.klasse diskuterer nettsteder de er en nettborger av. 29

30 30 Nytt næringsbygg i Øksfjord I disse dager planlegges og jobbes det med å bygge om fiskebrukets nordende (mot skipsekspedisjonen) i 1 etg. om til en 400 kvadratmeter stor Joker butikk med et eget hjørne for kiosk/ kafé og en liten ferskvaredisk. Prosessen med å jobbe frem et utkast til butikklokalet er godt i gang og målet er å få butikken opp å gå før jul. Til Mix-kiosken er det er bestilt inn ny kaffemaskin, slusj, milkshake, kuleis, pizzaovn og en ny disk til pølser med forskjellig tilbehør. Når butikklokalene er ferdig flyttes alt kioskutstyret dit. Kiosken får også en kafé funksjon der det blir mulig å få kjøpt rundstykker, baguetter, kaker, kaffe og lignende. Her kan man sette seg ved et bord og nyte utsikten ut mot havet og aktiviteten på kaia. Samtidig med dette prosjektet, så jobbes det med å skape en mini næringshage i byggets 2 etg. Her skal det blant annet bli plass til flere aktører som Datamann, Loppa Legeskyssbåt, Rederiet Barents Nord, administrasjonen til Loppa Hotell, Loppa Handel og Loppa Spring Water. Lokalene bygges om slik at alle får egne kontor med felles spiserom, møterom og garderober. Fellesrommene vil også bli benyttet av de som er ansatt i butikken,kiosken/ kaféen, samt ansatte som vil komme i bedrifter som etableres i 1. etg. Hvis det er noen som har behov for produksjons- eller administrasjons lokaler, så er der ennå ledige lokaler som kan tilrettelegges for formålet. Er du interessert, så ta kontakt med Gjermund Amundsen, tlf

31 31

32 32 Kulturskolens fantastiske forestilling: Brødrene Løvehjerte I et godt år har elevene i dramagruppa i kulturskolen her i Øksfjord jobbet med å sette Astrid Lindgrens foretelling Brødrene Løvehjerte på nyscenen på samfunnshuset. Over 20 stykk har lagt ned utallige øvingstimer, svettet, småkranglet, øvd og øvd, spesielt de siste månedene før premieren 30.januar. Handlingen i fortellinga Brødrene Løvehjertess egentlige etternavn var Løve og deres fornavn var Jonatan og Karl. Karl, eller Kavring som er kallenavnet hans, er dødssyk og som en trøstehistorie forteller Jonatan om landet etter døden, Nangijala. Det oppstår brann i huset de bor i, og for å redde broren sin hopper Jonatan, med Kavring på ryggen, ut vinduet i tredje etasje. Fallet dreper ham, og da Kavring dør av sykdommen sin (sannsynligvis tuberkulose) ikke lenge etterpå, møtes de igjen i Nangijala. De har da fått navnet Løvehjerte. Karl kalles for Kavring, siden storebror Jonatan liker kavringer. I Nangijalas to daler, Kirsebærdalen og Klungerdalen, opplever brødrene et eventyr fylt av søskenkjærlighet, mot og forræderi, og sammen leder de kampen mot den ondskapsfulle Tengils undertrykkelse og den skremmende dragen Katlas ild. Det virkelig skremmende med hennes ild er at dersom den ikke dreper, lammer den langsomt og ubønnhørlig. Det eneste som kan styre Katla, er en lur som Tengil har. I Klungerdalen finner 26 spente og smånervøse aktører poserer velvillig for fotografen

33 Noen av de aller yngste i kulturskolen er med på forestillinga som duer. Andrea Stensen Engvoll, Hilda Sotkajærvi, Asgeir Martinsen, Elise Rubbås Jørgensen og Emma Olsen. Kavring en farsskikkelse som han har savnet i Mattias. Under kampen får Jonatan tak i luren, og han dreper Tengil. Sammen med Kavring reiser de opp i fjellene for å binde Katla fast. Der skal hun sultes, slik at hun blir svak og kan drepes. Men Jonatan mister luren, og Katla brenner ham med ilden sin. Jonatan dytter en stor sten på Katla, og hun faller i Karmafossen, som renner forbi fjellet. I fossen bor et annet fabeldyr, ormen Karm (derav navnet), og de to fabeldyrene dreper hverandre. Jonatan, som er lammet av Katlas ild, forteller Kavring at han helst vil dø. Da vil han komme til Nangilima, hvor Mattias dyrker epler, og Jonatan vil være helt frisk igjen. Kavring bestemmer seg for å gjøre gjengjeld for den gangen Jonatan hoppet ut fra brannen for å redde livet hans. Han tar sin bror på ryggen og hopper ut en fjellskrent, inn i døden. Boken slutter med at Kavring ser lyset. Bakgrunnen for Brødrene Løvehjerte Astrid Lindgren likte å gå på kirkegårder, og en gang hun gikk på Vimmerby Kirkegård ved barndomsstedet Näs, så hun en gravstein med inskripsjonen: Her hviler de to brødrene Phalèn. Da bestemte hun seg for å skrive en bok om to brødre og om døden. Hun følte seg også inspirert av forholdet mellom Jan Ohlson, som spilte Emil fra Lønneberget, og den syv år eldre broren som beskyttet Jan fra pressefolket når det ble for mye. Til sist: Det himmelske aspektet kom en vintermorgen 1970, da himmelen var så utrolig vakker. Heltefiguren Jonatan, den godhjertede og beskyttende figuren som forteller eventyr, er nok inspirert av Astrid Lindgrens far Samuel 33

34 34 August Ericsson. Ifølge Lindgren er det faren som har gitt henne kjærligheten til historier. Også selve Nangijala, og spesielt Kirsebærdalen, er inspirert av Astrid Lindgrens barndomshjem på Näs. Her var det flere trær, hovedsakelig kirsebærtrær og epletrær. Da boken kom, ble det mye oppstyr. Kritikerne mente at boken oppfordret til selvmord, og at den var uansvarlig og forferdelig. Forfatteren selv viste til flere eksempler på at barn opplevde slutten som lykkelig, og at det er voksne som opplevde den som fæl. Kavring, som ble spilt av Karoline B. Martinsen, hadde masse replikker og var nesten på scenen under hele forestillinga. Instruktør og dramalærer Johanne Songe-Møller lar malekosten forvandle aktørene til Tengils menn

35 Dans og moro på kafeen i Nagijala! Flammene slukte Kavring. I forestillinga var det scenesatt med en spennende og flott dans av flammejentene Marion Ulriksen, Ida Rydheim, Astrid Johansen, Lise Mari Bakke og Susanne Martinsen. 35

36 36 Nysamfunnshuset i Øksfjord er blitt kjempeflott! Rene Hollywood-stemninga på sminkerommet. Eskil Olsen (5.kl.) har intervjuet klassekameraten sin Marius Agledal: Hva syns du er artig med drama? Svar: Å stå på senen foran alle. Hvem er du i brødrene løve hjerte? Svar: Jossi og avisgutt. Gleder du deg til premieren? Svar: Ja det blir litt flaut.

37 Knut-Emil Stellander har intervjuet Martin Johansen (6.kl.) 1. Hvordan er det å være med på Brødrene Løverhjerte? Svar: Det er litt artig og varmt. 2. Hvorfor ble du med på denne forestillinga? Svar: Fordi jeg ville være med kulturskolen til kulturskolefestivalen i Hammerfest og fordi det er litt artig å spille skuespill. 3. Hvilken rolle har du i forestillinga? Svar: Jeg spiller to roller: en av Tengils soldat og en annen mann. 4. Er det slitsomt å være med i forestillinga? Svar: Jo av og til er det slitsomt, spesielt den siste uka før vi skal ha premiere. Vebjørn Martinsen (5.kl.) har intervjuet Ida Rydheim (8.kl.): 1. Hva er artigst med drama? Svar: når vi fremfører skuespillet. 2. Gruer du deg til premieren? Svar: Nei, jeg vet ikke hvorfor. 3. Hvordan rolle har du? Svar: Flammedanser, en dame med hest og soldat. 4. Hvordan er det å være med i forestillingen Brødrene Løvehjerte? Svar: Jeg synes det er gøy. 5. Er det morsomt å være med? Svar: Ja litt. 6. Hvordan er det å jobbe sammen med de andre skuespillerne? Svar: Helt greit 37

38 38 Elise Webber har intervjuet Karoline (6.kl.) Karoline synes det re artig og av og til litt tungt å være skuespiller i Brødrene Løvehjerte. Hun liker å skuespille og det aller viktigste er å kunne alle replikkene. Karoline spiller rollen som Kavring i Brødrene Løvehjerte. Kavring er en av hovedrollene, så derfor har hun ganske mye replikker å lære seg utenat. Det er mye artig og gøy å spille skuespill synes Karoline-Kavring. Marita Hansen har intervjuet Glenn (9.kl.) Glenn synes det er slitsomt å jobbe med Brødrene Løvehjerte. Det mest flaue er dansinga, men Glenn synes likevel det er bra å være med i forestillinga. Han liker seg godt på scenen. Marita har også intervjuet Rune som hjelper til med lyden på forestillinga Rune synes det er fint å kunne være med å hjelpe, men kjenner at han blir en del stresset. Mannfolk klarer jo ikke å tenke på flere ting om gangen, sier han. Det er et puslespill å få mikrofonene til å høres godt og all musikken på plass til rett tid i forestillinga.

39 Spansk grytestek Grytestek er blant det enkleste du kan lage. Steken passer seg selv i gryta og kraften blir en førsteklasses saus. Du er ikke avhengig av stekeovn en slager på hytta! 6 porsjoner Ingredienser 1 stk. utbenet surret lammestek (ca. 1.5 kg) 2 ss olje 1 stk. løk 3 båt hakket hvitløk 1 ts salt 1 ss paprikapulver 1 ts chilipulver 3 ss hakket frisk rosmarin 3 ss hakket frisk mynte 2 stk. rød paprika i biter 3 dl hvitvin 5 dl hønsebuljong (utblandet) 1. Bruk en stor gryte. La løk og hvitløk surre i olje 1 minutt. Legg steken i gryta og brun den fint rundt det hele. Stikk et steketermometer i midten av steken. Ha krydder, urter og paprika i gryta og la det surre et par minutter. Slå over hvitvin og buljong til det rekker midt på steken. Kok opp. 2. La steken trekke under lokk like under kokepunktet i 1-1 1/2 t. Når steketermometeret viser 68 C, er steken lyserosa. Ved 72 C er den gjennomstekt. 3. Ta steken ut av gryta. La den hvile i minst 15 minutter før den skjæres opp. La sausen koke uten lokk. Ønsker du tykkere saus, jevner du med 1 ss maisennamel utrørt i 2 ss vann. Serveres med stekte poteter på spyd. Oppskrifter Påskefromasj Ingredienser 5 egg 1 1 1/2 dl sukker 3 dl kremfløte 2 dl konsentrert appelsinjuice 1 ts kanel 1 ts kardemomme 6 plater gelatin Bløtlegg gelatinen i kaldt vann i 5 minutter. Pisk eggedosis. Stivpisk kremfløten og bland kremen med eggedosisen. Press ut vannet av gelatinen, og smelt den i 1/2 dl kokende varmt vann. Bland gelatin og appelsinjuice, og hell det i eggedosisblandingen under omrøring. Ha i kanel og kardemomme. Sett fromasjen kjølig i ca. 5 minutter før den fylles over i en serveringsskål. La fromasjen fortsatt stå kjølig et par timer før den serveres. Pynt den med appelsinskiver eller revet appelsinskall. 39

40 40 Påskekos på Finnes. Vi ønsker oss sånt påskevær!

41 41

42 42 Praksis i Zambia Den 29.oktober 2009 reiste vi fire spente førskolelærerstudenter ned til Zambia for å ha vår siste praksis i utdanningen. Vi hadde seks uker praksis i barnehagen i SOS barnebyer Livingstone. I barnehagen var det tre klasser, og jeg var i den minste klassen som hadde 31 barn fra alderen 2-4 år. De barna som bor i SOS har enten blitt forlatt eller mishandlet av foreldrene. I tillegg har de fleste HIV/aids, så det var veldig sterkt å få høre bakgrunnen til disse barna. Ingenting kan sammenlignes mellom norske og afrikanske barnehager. Barnehagene i Afrika er mer som en norsk skole der barna må sitte på pulter og ha undervisning mesteparten av dagen. Barna hadde en time i løpet av dagen der de fikk leke, men selv om det var leketid måtte de sitte ved pulten. De fikk enten en liten bit plastelina, eller fire fem byggeklosser hver å leke med. Vi var der rett før jul da det var mye stress med repetisjon til eksamen. Alle barna hadde eksamen, til og med 2 åringene. Fikk de ikke bestått eksamen fikk de ikke gå videre opp i systemet. Det var veldig surrealistisk å være med på å gjennomføre eksamen med 2 åringer som nesten ikke kunne prate. Fysisk straff og trusler mot barna var noe Her er fadderbarnet mitt, Francine, og meg.

43 vi fikk oppleve daglig. Det var kjempetøft å måtte stå og se på uten å kunne gjøre noe. Vi måtte bare bite sammen tennene og snu oss bort. Jeg tror det er noe av det vanskeligste jeg har opplevd i hele mitt liv, og noe som jeg måtte bearbeide mye. Det var mer enn nok å gjøre av turistaktiviteter i Livingstone. Så i helgene gjorde vi mange spennende ting som å dra på safari, hoppe i strikk, rafte, gå med løver, kose med geparder, ri på elefanter og bade på kanten av Victoria Falls. Jeg har også fått meg et fadderbarn fra SOS barnebyer. Ei lita jente på 2,5 år som jeg fikk god kontakt med. Hun heter Francine og er ei nydelig jente som ble kalt for mirakelbabyen når hun kom til SOS. Hun lå så lenge på sykehus etter hun ble tatt fra foreldrene at ingen trodde hun kom til å overleve. Men nå er hun heldigvis frisk og rask. Når jeg skal fortelle noe av det jeg har opplevd vet jeg ikke hvor jeg skal begynne. Alt jeg opplevde i løpet av disse seks ukene er noe jeg aldri kommer til å glemme. Det var rett og slett en opplevelse for livet. Og jeg håper jeg får den sjansen til å reise tilbake en annen gang. Gerd Eli Bading på kanten av Victoria Falls, her sammen med de 4 andre førskolestudentene (?) 43

44 44 Hele SOS-barnehagen. finn på bildetekst

45 finn på bildetekst 45

46 46 Hodekutting på Middagstind I min ungdom, for ca. 50 år siden, var en tur til Middagstind i påsken en form for manndomsprøve. I varden på Middagstind lå det et stort syltetøyglass med papir og blyant, slik at alle som kom dit kunne skrive navn,dato og andre opplysninger som bekreftet at de hadde vært der. En påske bestemte Ingolf Bye, Lothar Pedersen og jeg at vi skulle gå turen til Middagstind. Helt uventet insisterte Lothars forlovede Jenny på å bli med oss. Både Ingolf og jeg var skeptiske til ideen. Vi hadde aldri hørt at kvinnfolk dro så langt i påsken. Dessuten kjente vi ikke hennes skiferdigheter og trodde ikke at hun vil greie å gå hele strekningen. Lothar løste problemet da han lovet å ta med seg et kamera, slik at Jenny kunne fotografere oss 3 sterke menn stående på toppen av varden. Da vi nevnte turen for andre i bygda ble vi advart på det sterkeste. Det var mye som kunne gå galt underveis mente alle selvutnevnte eksperter. Lista over alle farene som kunne ramme oss på ferden var uendellig lang. Slike eksperter bryr vi oss ikke om tenkte vi. De er bare opptatt av å sitte hjemme og slappe av hele påsken, derfor blir det ingen påsketurer på dem. En solrik morgen bestemte vi oss for å starte. Vi dro fra Vassdalsvannet og gikk skrått oppover langs fjellsiden. Det var skarpt og isete føre det meste av veien opp, men da vi kom opp i høyden var det partier med løs snø. På den tiden var det ingen preparerte løyper til Middagstind så vi måtte tråkke løypene selv. Det var et ordentlig slit. Til min forbauselse greide Jenny strabasene meget bra. Hun var nok en bedre skiløper enn jeg hadde trodd. Etter drøyt 2 timers marsj kom vi endelig frem til varden. Utsikten fra Middagstind er fantastisk. Iflg kjentfolk skulle man kunne se deler av 7 prestegjeld fra toppen. Disse var: Loppa, Hasvik, Sørøysund, Kvalsund, Alta, Talvik og Måsøy. Vi foretok den obligatoriske innskrivningen i manntallet for besøkende. Medbrakt niste ble spist mens vi nøt påskesolens varmende stråler. Så kom det store øyeblikket da Jenny skulle fotografere oss sterke menn på toppen av varden. Jenny tok kameraet mens Ingolf og jeg stilte oss på hver vår side av Lothar, slik at hun ikke kunne unngå å ta oss med. Nedkjøringen fra Middagstind var den reneste drømmeturen. Solskinnet hadde gjort løssnøen våt og overgangene mellom de skarpe partiene og den våte løssnøen var vanskelige. Jeg forventet at Jenny skulle tryne, rulle ned fjellsiden og ende som en stor snøball, slik at vi tøffe gutter måtte hjelpe henne. Etter ca. 20 minutters crusing nådde Ingolf og jeg enden av Vassdalsvannet. Til vår store forbauselse kom Jenny og Lothar glidende hånd i hånd like etterpå. Romantikken hadde tydeligvis blomstret på nedturen. Etter flere ukers venting fikk jeg endelig beskjed om at fotoene fra turen var ankom-

47 met og klare til visning. Skuffelsen min var stor da fotoet fra toppen av varden kun viste Lothar i hel figur, mens Ingolf og jeg hadde fått hodet kuttet av ved adamseplet. Lothar var mye lavere enn oss og så forelsket som Jenny var, hadde hun bare fokusert på Lothar. For noen uker siden ringte jeg Jenny og minte henne om fotofadesen. Først lot hun som om hun ikke husket noe, senere påsto hun at det var slik hun fotograferte på den tiden. Da jeg ba henne sende meg en kopi av det famøse fotoet, sa hun at hun hadde ryddet og kastet alle fotos av mennesker som manglet kroppsdeler. Det kaller jeg bevisforspillelse. Av historien fremgår det at utallige menn har fått hodene sine kuttet av på grunn av kvinner. Jenny gjorde det på en human måte. Ingolf og jeg er takknemlige for at hodene våre fortsatt sitter øverst på kroppen. Jeg ønsker leserne en god påske. Fortellingen er skrevet av: Peder Roald Winterseth Gamlevn. 81, 1642 Saltnes Tlf.: Alle navngitte personer er kontaktet. Jeg vil på det sterkeste anbefale leserne en tur til Middagstind i påsken slik at de selv kan nyte utsikten over all de 7 prestegjeldene. Turen kan gjennomføres både med og uten romantisk avslutning. 47

48 48 Loppa's got talent! Dette var åpningsordene i talen til varaordføreren da hun entra scenen etter UKM-showet fredag 12.mars. Elin Olsen fikk også i år det ærefulle og artige oppdraget med å dele ut diplomer og premier til årets deltakere i ungdommens kulturmønstring, UKM her i Loppa. 50 av de vel 170 skoleungdommene i Øksfjord, Nuvsvåg, Bergsfjord og Sandland deltok på årets mønstring. Dette er en meget høy prosentandel og ekstra artig at alle de fire skolestedene i kommunen er representert på en eller annen måte. Noen svingte seg i dansen på scenen, noen klimpret på gitaren, sang eller spilte i en sketsj, mens andre bidro med et kunstverk til kunstutstillinga. Videre til fylkesfinalen i Karasjok den 23.april er: Musikk: NON-STOP (Malene Johansen, Karen B. R. Martinsen og Viktoria D. Sandnes) fra Øksfjord med Taylor Swifts sang Crazier Matricks (Matias Martinsen) fra Øksfjord men Beatbox-show Ina Cecilie R. Martinsen fra Øksfjord med sangen Din egen vei Street boys (Runar Garden, Kristian Thomassen, Kim Jøran Wilhelmsen, Matias Martinsen og Andreas R. Martinsen) fra Øksfjord med Guns n roses sangen Don t cry Scene: The GØG s (Gaute Olsen, Glenn Hansen og Øyvind Ingerøyen) fra Øksfjord med sketsjen Badstureglene Jentene fra NON-STOP sang og spilte seg videre til fylkesfinalen i Karasjok med sangen Crazier.

49 Sketsjen Badsturegler fikk publikum til å flire godt. Badstugutta Glenn Hansen og Gaute Olsen demonstrerte en del regler for oppførsel i badstua. Utstilling: Bamsen som gikk videre (Solo Chakira) er laget av hele Sandland skole (Håvard Pettersen, Synøve Pettersen, Lotte Larsen og Am Duangkanya). Dragonfly hefte med tegninger av Am Duangkanya fra Sandland Idol sort, hvit tegning av Viktoria D. Sandnes fra Øksfjord Disse rockegutta og jentene fra Bergsfjord ga alt det de hadde i dansen til Grease fra scenekanten. Et meget sjarmerende show! 49

50 50 8.klasse-bandet Sjømannsknuta sang og spilte Green Days sang 21 guns. Gjengen som gikk videre! Øverst fra venstre: Am, Viktoria D. Sandnes, Malene Johansen, Karen B. Martinsen, Matias Martinsen, Andreas Martinsen, Ina R. Martinsen, Kristian Thomassen og Kim Jøran Wilhemsen. Nederst fra venstre: Glenn Hansen, Øyvind Ingerøyen og Gaute Olsen.

51 Alle deltakerne på årets UKM i Loppa, instruktører, lysmann, filmmann og kulturskolelærere samlet på nyscenen på samfunnshuset i Øksfjord. Varaordføreren Elin Olsen delte ut diplomer, premier og roser. Rebekka Kårsgård, Astrid Engnes, Susanne Martinsen og Karoline B. Martinsen åpnet årets UKM-show med en stilig pop/diskodans de har øvd inn sammen med dansetreneren sin Samantha Pritchard. 51

52 52 Matricks alias Matias Martinsen imponerte stort på fjorårets mønstring med human beat-boxing. I år imponerte han ytterligere og var juryens klareste kandidat til å gå videre til Karasjok. Beatboxing og munnspill samtidig stilig! Dansetrioen Crew of us, bestående av Bettina Olsen, Heidi Olsen og Charlotte Jensen fra Nuvsvåg, danset en hip hop dans Black and white.

53 Marthe Olsen fra Bergsfjord er en ivrig kunstner og stilte med fire tegninger/maleri til årets UKM. Årets konferansierer Haakon Krøyserth og Linda Nilsen loset publikum fint gjennom kvelden. Årets jurymedlemmer var Cathrine Martinsen, Therese Munkvold og Sondre Johansen. 53

54 54 Krympepillen en sketsj av Astrid Engnes, Susann Martinsen og Marion Ulriksen. Ina R. Martinsen er ei uredd og sangglad jente som har deltatt på UKM i mange år nå. I år gikk hun videre med sangen Din egen vei, som handler om kjærlighetssorg.

55 Danseglade jenter Karoline B. Martinsen og Elise Webber svingte seg på scenen to ganger. Her i dansen Alvin og Theodor. Fornøyde gategutter etter fin framføring av to sanger Kristian Thomassen, Andreas Martinsen, Kim Jøran Wilhelmsen og Matias Martinsen 55

56 56 Påskehilsen fra ordføreren Det er snart påske og vi kan se tilbake på en tørr og kald vinter. Alt ligger til rette for mange fine skiturer med den snøen som er lavet ned i det siste. Nå venter hele kommunen på storinnrykk fra fjern og nær. Og når vårsola begynner å varme kan vi gå vår og sommer i møte med ny glød og optimisme. Det uvirkelige og svært triste skjedde da vår rådmann Jostein Størdal gikk bort den 3.februar. Vi er i dag takknemlig for det arbeidet han la ned for Loppa kommune. Vi kan glede oss over at Loppa kommune klarte seg gjennom 2009 uten ytterligere nedgang i folketallet, som er på Det som likevel er mest bekymringsverdig er at fødselstallene er lave. Alderssammensetningen i befolkningen forverres ved at det blir flere eldre og færre yngre mennesker. Å tilrettelegge for tilflytting av unge mennesker med barn er viktig for vi må få vekst via nyrekruttering av folk utenfra kommunen. Vi er likevel optimistisk fordi det for tiden skjer mye på næringsfronten. - Polarfeed har fått økt oppdragsmengde og må utvide bedriften. - Øksfjord Slipp og Mek har hatt god aktivitet og bygger ut. - Oppdrettsnæringen har fortsatt fin utvikling i hele kommunen. - Øksfjord feriehus foretar opprusting av utleieenheter i Øksfjord. - Arctic Nuvsvåg er også i ferd med å etablere flere utleieenheter. - Fiskebruket i Øksfjord har fått ny eier og der planlegges forskjellige næringsaktivitet. - Øksfjord Skipsekspedisjon har hatt god økning i godsmengden, og har investert i nye vogntog. - Rederifirmaet Barents Nord AS er dannet i Øksfjord. - Mulig smoltanlegg i Nuvsvåg. - Bergsfjord Slipp de Wilde har god aktivitet. Nå får vi bare krysse fingrene og håpe på et godt påskevær. God påske til alle! Jan Eirik Jensen Ordfører Kommunen tilrettelegger for nytt industriområde i Vassdalen og flere aktører har meldt sin interesse. Det planlegges også et nytt næringsområde i Nuvsvåg i forbindelse med flaskevannsproduksjon.

57 57