fokus NR 1/2009/MARS

Transkript

1 europharma fokus NR 1/2009/MARS Lakselus og resistens Forekomsten av resistent lakselus i Norge har ikke kommet som noen overraskelse på landets veterinære fagmiljøer. Men meningene om veien videre er til en viss grad delte. Side 4-14 Søker svar om Gammel bakterie yngeldød side 16 nye problemer side 20 europharma fokus 1/2009 1

2 NR 1/2009/MARS Utgiver: Europharma AS Lufthavnveien 11, 8370 Leknes Tlf: Org.nr: Redaksjon: Informasjonsrådgiver Øystein Bie Pettersen Tlf: Mob: Leder ILA som medisin Hvor underlig det enn høres ut; ILAepidemien kan vise seg å være det beste som har skjedd chilensk oppdrettsnæring på årevis. Dette er en påstand mange nok vil være uenig i, og det er fullt ut forståelig når en ser på scenarioet som utspiller seg i Chile akkurat nå. Det vil bli konkurser og det vil bli tøffe tak, men det er ingen grunn til at ikke oppdrettsnæringen i Chile skal kunne komme ut av krisen med fornyet kraft, og sterkere enn noensinne. Nå rettes det pekefingre både hit og dit. Skyld skal plasseres, og det er i og for seg greit. Litt selvransakelse har aldri skadet noen, og i tilfellet chilensk oppdrettsnæring finnes det nok flere instanser som har grunn til å gå i seg selv. Hvis vi skal driste oss til å rette en pekefinger selv så faller nok valget på selskapene som opererer i Chile framfor chilenske havbruksmyndigheter, selv om mangelfulle reguleringer utvilsomt også har spilt en rolle i dette bildet. En leder i et større oppdrettselskap ble i media for kort tid siden referert på at vi nå måtte lære av de feil som er blitt begått i Chile, slik at vi ikke g jør dem på nytt i andre regioner. Jeg håper han ble feilsitert. For hva er det som skal læres som vi ikke allerede burde lært mer enn godt nok allerede? Burde ikke ILA-krisene i Norge, Canada og Færøyene strengt tatt lært oss nok? De store ILA-epidemiene vi har hatt, enten det har vært i Norge, Canada eller Færøyene, har alle kommet som følge av dårlig drift. Man har rett og slett g jort det for enkelt for viruset å få bre seg på fisk som har vært svekket av andre årsaker. ILA-epidemier kan slik sett ikke tilskrives uflaks, de er heller en konsekvens av dårlig fag. I forrige utgave av Europharma Fokus fortalte vi om ILA-katastrofen på Færøyene, og hvordan næringen der lyktes med å komme på fote ig jen. En må berømme færingene for hvor flinke de har vært til å gå i seg selv og analysere seg frem til hva de egentlig g jorde galt og få rettet på dette. Det fantastiske er ikke at de ikke er blitt plaget med ILA ig jen (for det kan en selvsagt aldri helt gardere seg mot), det oppsiktsvekkende er hvor fantastisk mye bedre resultater de har på alle andre parametre. De har tatt seg tid til å lære seg godt fag og fått ubegripelig godt betalt g jennom dramatisk redusert g jennomsnittsdødelighet (fra +20% til i dag -5% fra utsett til slakt), og de har en flott tilvekst med lav fôrfaktor. Ingenting av dette har med ILA å g jøre. Det er utelukkende et utslag av god planlegging og g jennomføring av driften på anleggene. Det samme bildet ser vi fra Canada. ILA i Chile var på mange måter en varslet katastrofe. Gjennom flere år har dødeligheten vært høy og man har operert med et ufornuftig høyt forbruk av legemidler som til dels har hatt dårlig kvalitet. De store fôrprodusentene har aldri lagt skjul på at prosent av den samlede fôrproduksjonen har vært medisinfôr. Faresignalene har slik sett vært mange, men de medførte ikke den riktige responsen til rett tid, og ILA-historien g jentok seg dermed nok en gang. Mange synes nå å mene at chilensk oppdrettsnæring er på vei utfor det evige stup. Det tror ikke jeg. På samme måte som man i Chile har g jentatt feil som tidligere ble begått i Norge, Færøyene og Canada, er man selvfølgelig fullt ut i stand til også å g jennomføre den påfølgende hestekuren som har reddet næringen i de samme landene. Men det vil kreve stor disiplin, for i dagens situasjon hjelper det lite å g jøre ting halvveis. Disiplinen må g jennomsyre hele næringen som er nødt til å dra i samme retning, og den må g jennomsyre hvert enkelt selskap ved at det stilles knallharde krav om at fiskens ve og vel kommer framfor noe annet. Nødvendige reguleringer og regelverk må på plass for å forankre en drift som tar smittespredning og fiskehelse på alvor, og en bør ta et oppg jør med useriøse aktører på leverandørsiden. Da tenker jeg først og fremst på vår egen bransje der en ikke har stilt nødvendige krav til kvalitet og sikkerhet i forhold til leveranser av legemidler. Lykkes man med en snuoperasjon i Chile, da vil næringen komme styrket ut og med en konkurransekraft som vil sette resten av verdens lakseproduserende nasjoner på prøve. Med naturgitte fortrinn som kortere produksjonstid samt en forståelse for salg om markedsføring som er langt mer utviklet enn i Norge vil chilenerne ha alle forutsetninger for å på ny bli en stormakt innen lakseoppdrett. Trykk og design: Forretningstrykk AS 2 europharma fokus 1/2009

3 Innhold 2 Leder aktuelt 4 Krisen alle ventet på: Lakselus og resistens 14 Utvikling av lusemidler 15 Ubesvarte spørsmål om torskehelse 16 Faglige forfriskninger: Settefiskseminar i Tromsø 18 Novartis Aqua Norge AS er etablert 18 Lager ABC for lusebekjempelse 19 Glimt fra fjorårets Lofotseminar ifølge fagfolk 20 Hanne Nilsen: Gammel bakterie nye problemer 22 Martin Iversen: Betydningen av stress i smoltproduksjon (Del 2) 25 ABC: ATPase-analyse europharma nyheter 26 Fag og fornøyelse: Europharmas Lofotseminar Europharma etablert i Ålesund 27 Sikker oppbevaring 28 Rogninnlegget Om utgiver Europharma: Europharma AS er Norges ledende grossist og totalleverandør av vaksiner og fiskehelseprodukter til oppdrettsnæringen. Hovedkontoret ligger i Lofoten og distribusjonen foregår ut fra selskapets lager i Bærum. Europharma har i en årrekke drevet samme type virksomhet i Chile, og etablerte nylig nye avdelinger også i USA, Canada og Skottland. Selskapet er del av Nordly-konsernet og inngår slik sett i et bredt kompetansemiljø. Europharma har søsterselskaper innen blant annet forskning og utvikling, fôrproduksjon og logistikk. europharma fokus 1/2009 3

4 Krisen alle ventet på Øystein Bie Pettersen tekst og foto Henvender man seg til de kloke hoder ved veterinærhøgskolen og andre miljøer med kompetanse på lakselus, da skal man lete lenge etter noen som har latt seg overraske av at det nå finnes resistent lakselus i Norge. De er mer forbauset over at det ikke skjedde før. Det er vel et år siden den første meldingen kom inn om behandlingsvikt på emamectin i Nord-Trøndelag, og den første ble dessverre ikke den siste. Da Europharma Fokus i begynnelsen av mars tok kontakt med Mattilsynet Region Trøndelag, Møre og Romsdal, fikk vi presentert følgende oversikt: Behandlingssvikt emamectin: Påvist ved 17 av 25 testede lokaliteter. I tillegg til de 17, blir resultatene fra 6 av de andre lokalitetene karakterisert som usikre. Behandlingssvikt deltamethrin: Påvist ved 8 av 22 testede lokaliteter. I tillegg til de 8, blir resultatene fra 5 av de andre lokalitetene karakterisert som usikre. Behandlingsvikt for både emamectin og deltamethrin: 2 lokaliteter. De fleste tilfellene finner vi i Nord-Trøndelag, men noen også Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Overvekten i Nord- Trøndelag kan imidlertid være noe misvisende i og med at det er her de fleste testene er g jort. I tillegg ble det funnet emamectinresistent lus ved et anlegg i Austevoll. Fiskehelsetjenesten Aqua-Lab AS, som g jorde funnene, hadde i slutten av februar tatt prøver fra 15 andre anlegg i Hordaland uten å finne lignende tilfeller. I Nord-Trøndelag har man midlertidig løst situasjonen ved å børste støv av Azametifos, et badeavlusingsmiddel som var flittig brukt langs norskekysten på tidlig 90-tall. Da næringen midt på 90-tallet gikk bort fra Azametifos var det delvis fordi det kom et nytt produkt på markedet og delvis på grunn av resistentproblemer. Problemstillingen er med andre ord alt annet enn ny for norsk oppdrettsnæring. Professor Tor Einar Horsberg ved Norges veterinærhøgskole tok doktorgrad på lakselus i Da var det Diklorvos som viste tegn på sviktende virkning. Mindre lakselus på sjøørret Mattilsynet melder om betraktelig mindre lakselustrykk på sjøørret i 2008 sammenlignet med årene undersøkte lokalitene i Sunnfjord, mens situasjonen var uendret i Hardangerfjorden. Tallene er hentet fra rapporten Overvaking av lakselusinfeksjonar på tilbakevandra sjøaure i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane sommaren 2008 som er laget av Rådgivande Biologer. Rapporten viser også at det var langt mindre fisk å observere i elveosene, sjøørreten kom sent tilbake til elvene og lakselusinfeksjonene var relativt lave. Tydeligst var forskjellen i regionene Nordfjord, Sognefjorden, Masfjorden, Sotra og Ryfylke. Det var mindre bedring å spore på noen av de Mattilsynet vil ikke kategorisk fastslå at utviklingen har direkte sammenheng med senkingen av tiltaksgrensa og den koordinerte vinteravlusinga på Vestlandet, men man har heller ingen andre forklaringer på det reduserte lusetrykket. At en ikke har sett endringer i Hardangerfjorden kan ha sammenheng med at koordinert avlusing og reduserte avlusingsgrenser ble innført der allerede i Når effektene på sjøørreten likevel er relativt stor i dette området, antar Mattilsynet at dette kan ha sammenheng med stor vertstetthet. 4 europharma fokus 1/2009

5 Gir råd: Professor Tor Einar Horsberg ved Norges veterinærhøgskole mener norske oppdrettere nå bør ta fram ig jen gamle behandlingsmidler, selv om disse kan være både mer tungvinte og mindre effektive. europharma fokus 1/2009 5

6 -Da som nå, dukket tegnene på resistens først opp i Midt-Norge der man på slutten behandlet laksen opptil 15 ganger med Diklorvos. Samtidig kom det inn rapporter fra Skottland om det samme, forteller Horsberg. Kraftig lut mot lus Mattilsynets forslag til ny forskrift for bekjempelse av lakselus åpner for utslakting som virkemiddel. -I lys av dette, hvor forventet var problemene som vi ser i Norge i dag? Flere av forskriftsendringene er direkte innrettet mot å redusere og bekjempe resistensutvikling. Her er de viktigste endringene. -Det har vært forventet lenge, og det er egentlig overraskende at det ikke skjedde før. Vi hadde forventet problemer med pyretroidene allerede for ti år siden. Da dukket det opp enkelttilfeller med behandlingssvikt, men disse ble borte av seg selv etter en periode med brakklegging. På den tiden trodde vi problemet skulle bli mye større, og vi fikk midler til to store forskningsprosjekter som ble avsluttet i henholdsvis 2004 og Konklusjonen var da at behandlingssvikt ikke var noe stort problem for næringen i Norge, sier han. I ettertid skulle Horsberg ønsket at en hadde holdt ig jen på prosjektmidlene til nå. For det er en smule paradoksalt at man på den tiden hadde langt bedre oversikt over lusas sensitivitet for behandling enn det man har i dag. Og per i dag finnes det ikke tilg jengelige midler for å drive kartlegging av samme omfang. Tiltaksgrensen ligger fast, men det ligger an til mer samordnet avlusing. Det åpnes derfor for utsettelser i påvente av nært forestående samordnet avlusing eller i påvente av at nyutsatt leppefisk skal gi tilstrekkelig effekt. Alle anlegg skal ha en helhetlig plan for bekjempelse av lus på lokalitetsnivå. Denne skal ta hensyn til risiko for resistensutvikling. Badebehandling skal g jennomføres i lukket enhet, men bruk av skjørt tillates i en overgangsperiode på et år. I slike tilfeller skal noten lines opp til minst to meter over skjørtedybden. Behandlingseffekten skal evalueres av autorisert dyrehelsepersonell etter hver behandling. Mistanke om nedsatt følsomhet skal umiddelbart varsles til Mattilsynet eller fiskehelsetjenesten. Utredning om årsak til sviktende effekt skal g jennomføres umiddelbart, og resultatet skal rapporteres til Mattilsynet. Ved mistanke om eller påvist nedsatt følsomhet skal virksomheten raskt g jennomføre behandling med et virkestoff som tilhører en alternativ substansgruppe. Hvis dette ikke virker kan Mattilsynet pålegge tiltak som utslakting og destruksjon av fisk fra lokaliteten for å hindre spredning av resistent lus. Midt på 2000-tallet kom meldingene om store problemer med emamectinresistens i Skottland, Irland og Chile. I Irland ble problemene så massive at man i 2007 kuttet helt ut å bruke emamectin. Grunnen til at det tok lenger tid i Norge tilskrives i stor grad at norske oppdrettere har vekslet mellom ulike behandlingsmidler. -I Norge har man vært flinke til å bruke emamectin på liten fisk, og bad på større fisk. På den måten har man fått til en naturlig veksling mellom preparatene, noe som forsinker utvikling av resistens, sier Horsberg. -For flinke Professoren har brukt litt tid på å resonnere rundt årsakene til at resistensen først dukket opp nettopp i Nord- Trøndelag. -Det er litt spesielt i og med at oppdretterne i Namdalsregionen på mange måter har vært flinkest i klassen. De var først ute med lusetelling, de har brukt helpressenning og fulgt opp arbeidet med lakselus veldig nøye. Jeg tror det er en mulighet for at man har vært for flinke. Hvis man har veldig god kontroll og setter lavere innsatsgrenser enn det som står i forskriften, da må man behandle oftere og det kan bidra til resistens. Etter en tid risikerer man å havne i en situasjon der man driver innavl på resistent lus, og da har man et problem, sier Horsberg. Professoren mener det vil være fornuftig å heve tiltaksgrensen for 6 europharma fokus 1/2009

7 lusebehandling noe for å sørge for at det er en viss bestand av følsom lus til stede. Dette kan bidra til å hindre at den resistente lusa tar over. Samtidig er dette en kontroversiell oppfatning, ettersom villfisken kan tenkes å få større problemer hvis en tillater mer lus i norske oppdrettsanlegg. -Jeg tror det viktigste nå er å ikke sette innsatsgrensene altfor lavt. Da unngår man overbehandling og får større muligheter for å bevare en stamme av følsom lus. Dette er en vanskelig balansegang, men jeg mener det er viktig å unngå grenser som er så lave at man ikke kan bruke leppefisk. Flere muligheter Horsberg mener samtidig at tiden nå er inne for å ta fram ig jen gamle behandlingsmidler. Ved å veksle mellom emamectin og pyretroider har den norske oppdrettsnæringen holdt resistensproblematikken på armlengdes avstand i mange år, men det har vist seg å være for lite med bare to produktgrupper. Han skisserer et behandlingsopplegg der en veksler mellom fire ulike grupper av behandlingsmidler, noe som vil redusere behovet for en resistensdrivende praksis med g jentatte behandlinger med samme middel. De aktuelle gruppene av behandlingsmidler er: 1) Pyretroider. Aktuelle midler er deltametrin og cypermetrin 2) Avermektiner. Kun emamectin er aktuelt. 3) Organofosfater. Kun azametifos er aktuelt i dag. 4) Kitinsyntesehemmere. Teflubenzuron og diflubenzuron er de aktuelle. Som siste utvei mener Horsberg at hydrogenperoksyd bør kunne brukes. -Dette vil kreve innsats og disiplin fra både veterinærer og oppdrettsselskap. Man må godta å bruke behandlingsmidler som kanskje er mer tungvinte, og man må akseptere midler med dårligere effekt for at dette skal gå. Jeg er litt redd for at det første som skjer hvis det kommer et nytt middel på markedet, er at alle hiver seg på og så tar det ikke lang tid før vi ig jen ser resistensproblemer, sier Horsberg. Hans konklusjon kan oppsummeres på følgende vis: Noe høyere tiltaksgrenser, mer bruk av leppefisk, rotasjon mellom flere tilg jengelige behandlingsmidler samt smittehygieniske soner med felles brakkleggingsperioder. 0-toleranse Det er imidlertid grunn til å tvile på om Dilemma: Et sentralt dilemma i dagens situasjon er spørsmålet om hvor mye lus en bør tillate på fisken. Høyere tiltaksgrense kan bidra til å hindre at resistent lus tar over, men det samme kan potensielt skape økte problemer for villfisk. europharma fokus 1/2009 7

8 myndighetene vil vurdere å heve tiltaksgrensen på en halv lus per fisk, i hvert fall ikke med det første. Seniorrådgiver i Mattilsynet, Inger Fyllingen, ser ikke for seg at det vil skje. -Den problemstillingen har vi løftet opp til departementet, og signalet derfra er at det ikke er aktuelt å endre tiltaksgrensen, men Mattilsynet vil selvfølgelig vurdere de høringsforslagene som kommer inn og bringe dem videre til departementet, sier Fyllingen. Mattilsynet forbereder nå en forskrift og en bekjempelsesstrategi som i stor grad minner om bekjempelsesstrategier for smittsomme sykdommer. Det betyr krav om 0-toleranse for resistent lus, og utslakting hvis et anlegg ikke makter å kvitte seg med lusa. På den måten vil myndighetene i størst mulig grad hindre reproduksjon av resistent lus. Inger Fyllingen oppfordrer oppdretterne til å snarest sette seg inn i alternative behandlingsmetoder som eksempelvis leppefisk framfor å basere sin beredskap på at en vaksine eller nytt behandlingsmiddel skal komme på markedet. -Det er for lite fokus på alternativ behandlingsmetodikk. Skulle dette problemet eskalere og vi begynner å få mange utslaktinger, da er det de dyktigste og mest nytenkende oppdretterne som vil klare seg best, tror hun. vert. Det er trolig også litt av grunnen til at en ikke finner genetiske forskjeller på canadisk lus på den andre siden av atlanteren og lus i norske farvann. Professor Frank Nilsen ved Biologisk institutt ved Universitetet i Bergen har studert lusas overlevelse i sjø. -Lusa har et voldsom spredningspotensial. Ved en sjøtemperatur på 6-8 grader kan lusa drifte i tre ukers tid før den er tvunget til å finne en vert, og i tillegg kan lusa spres med villfisk. I dag er det en ørliten del av den samlede populasjonen som er resistent, men spredningspotensialet er bekymringsfullt. En rømming fra et anlegg med resistent lus er et skrekkscenario, sier Nilsen. Hvis man ser på farta i havstrømmene kan ei lus drive 480 kilometer i løpet av 20 dager. Ei voksen hunnlus kan leve i 15,5 måneder, og produsere store mengder avkom. Hver tiende dag kan ei resistent lus slippe ut en batch med resistent avkom som på den måten kan spres over store områder. I teorien er det faktisk mulig at den resistente lusa en nå har funnet i Norge kan stamme fra andre siden av Nordsjøen. Liten kostnad Det mange lurer på nå er hvor stor faren er for at resistent lus helt tar over for den følsomme lusa i norske farvann. Generelt er det slik at resistens Syvdoblet forbruk Bruken av emamectin i står ikke i forhold til økningen i produksjon av atlantisk laks i Norge. I 2008 ble det brukt 81 kg med emamectin (aktiv substans) i Norge. Det er nesten en syvdobling av forbruket av samme middel i Det kan bety at oppdrettere i større grad har valgt emamectin ettersom dette er den enkleste måten å g jennomføre avlusing. Samtidig har tallene etter all sannsynlighet også sammenheng med at tiltaksgrensen for avlusing er senket. Påvisninger av resistens har utvilsomt også bidratt til økt forbruk ettersom man har vært tvunget til å g jenta behandling med et annet middel etter å ha mislyktes med det første. Funn av resistens er også bakgrunnen for bruken av Azametifos i Fyllingen vil ikke være med på at dagens tiltaksgrense g jør bruk av leppefisk uaktuelt, og viser til at metoden med hell brukes flere steder i Norge i dag. Spredningspotensial Lakselus er en parasitt som er tilpasset langt tøffere livsbetingelser enn den møter i en norsk laksemerd. I dens naturlige habitat er det langt mellom vertene, og lusa kan derfor overleve lenge og drive over svært store avstander før den er tvinges til å finne en Midler mot lakselus (kg aktiv substans) Cypermetrin Deltametrin Emamektin Azametifos 66 Teflubenzuron Totalt europharma fokus 1/2009

9 Testing: Cathrine Kalgraff ved Aqua-Lab AS i Bergen sjekker lus med sikte på å avdekke behandlingssvikt. Aqua-Lab hadde i slutten av februar ikke funnet nye tilfeller etter at man konstaterte behandlingssvikt ved et anlegg på Austevoll i fjor. europharma fokus 1/2009 9

10 Oppfordring: Professor Frank Nilsen ved Universitetet i Bergen mener utvikling av nye behandlingsmidler mot lakselus må prioriteres, og at både næringen selv og myndighetene bør vurdere å bidra økonomisk. svekker generell overlevelse ettersom det koster energi å være resistent. Det skulle i teorien bety at resistent lus i det lange løp vil tape i den naturlige utvelgelsen. Men dessverre ser det ut til at kostnaden ved resistens er svært lav for lakselus. Frank Nilsen tror faren er høyst reell for at utviklingen vil gå i feil retning. - Det aller meste av lus i norske farvann sitter på oppdrettsfisk, og før eller senere blir resistensproblemet så stort at resistent lus tar over. Det er derfor det er så viktig å få på plass nye behandlingsmidler. Så vidt jeg vet foregår det ikke noe virkelig målrettet arbeid med dette nå, og det er kanskje det aller mest skremmende. Vi er i en situasjon nå der vi må få på plass nye midler, og helst en vaksine, mener han. Han viser til resistensproblematikken i Chile som er mulig skrekkscenario hvis man i Norge mislykkes med å få på plass nye og effektive midler. -I Chile har man g jerne lus på fisken etter behandling. Det betyr nedklassifisert fisk og sykdomsspredende fisk. Det er en situasjon vi ikke ønsker her. Hvis vi kommer dit i Norge at det sitter 10 lus ig jen på fisken etter behandling, da er villfisken for lengst borte, sier Nilsen. Bør bidra økonomisk Han mener både myndighetene og næringen bør vise vilje til å bidra økonomisk til utvikling av nye lusemidler. -Utviklingskostnadene vil være store, og legemiddelselskapene vil ha trygghet for at de får ig jen for investeringene sine. Det er rene bedriftsøkonomiske vurderinger som avg jør om det satses skikkelig, og i den sammenhengen kan det bli avg jørende om også andre instanser bidrar økonomisk. Næringen har kanskje vært litt passive så langt. De bør kunne bidra til forskningsinnsats. Ingen kan si med sikkerhet hvor lang tid det vil ta før resistensproblemet vil begynne å svi på lommeboka for norske oppdrettere. Men det vil svi hvis vi ikke lykkes med å få nye produkter på markedet, sier Nilsen. Professoren er ikke på linje med sin kollega ved Vete-rinærhøgskolen angående heving av tiltaksgrensa. -Skal man ha villfisk så må man operere med en grense som gir villfisken en sjanse. Høyere verdier når villfisken står i sjøen vil få uakseptable miljøkonsekvenser, slår Nilsen fast. I stedet ønsker han strengere regler og tettere oppfølging av avlusing. -Det er et problem av merdene blir så store at det er vanskelig å behandle skikkelig. Suboptimal behandling er noe av det som skaper resistens, og det må nok bli klarere krav til dette. Jeg vet ikke i hvor stor grad oppdretterne har vært seg bevisst dette problemet, eller hvor flinke fiskehelsetjenestene har vært til å påpeke det, men jeg tror vi må ha bedre kontroll, og flere instanser har nok forbedringspotensial. Det er 10 europharma fokus 1/2009

11 fryktelig viktig at man ikke nå behandler flere ganger når man har mistanke om nedsatt følsomhet. Da skruer man skruen enda mer til. Ikke prøv en gang til med emamectin for å være sikker, oppfordrer han. Svikter i g jennomføringen Arve Nilsen ved Veterinærinstituttet i Trondheim har jobbet mye med behandlingsmetodikk i forhold til lakselus. Han er ikke i tvil om at det ofte svikter i g jennomføringen av badebehandling, og innføring av større merder har ikke g jort problemet mindre. -Det vi har sett er at det brukes for korte skjørt, og at enkelte merder er nesten umulige å line opp, sier Nilsen. Å badebehandle ei merd med skjørt er vanskelig uansett hvordan man ser på det. Blant utfordringene er angivelse av volum for riktig dosering, jevn fordeling av bademiddelet og ikke minst det å sørge for et tettest mulig skjørt. Nilsen mener opplining bør være en selvfølge ved badebehandling. -Når du setter skjørt rundt en merd og tilsetter legemiddelet i sjøen blir fisken stresset og vil stikke av. Det ser ut til å være hundre prosent nødvendig å line opp for å være noenlunde sikker på et godt resultat, sier han. Nå ligger det an til et absolutt krav om helpressenning ved badeavlusing, og ifølge Arve Nilsen viser resultatene fra tester Marine Harvest har g jort at dette er fullt mulig. Det er g jort gode forsøk med helpressenning på merder med 157 meters omkrets, og det er utviklet teknologi for både pressenning og oksygentilsetning som fungerer. Utfordringen videre vil være å g jøre denne teknologien tilg jengelig i stor nok skala og å sørge for den kompetansen som er nødvendig for at slik behandling skal kunne g jennomføres i alle anlegg. I sin nye forskrift legger Mattilsynet opp til en overgangsperiode på kun et år før all badeavlusing skal foregå i lukkede behandlingsenheter. Det kan bety store investeringer for enkelte anlegg, og praktiske utfordringer i forhold til opplæring i en teknologi som per i dag fortsatt er på pilotstadiet. -Den skisserte tidsplanen kan bli vanskelig å overholde. Mye har å g jøre med tilg jengelighet på egnet utstyr. Kanskje vil det beste være å på sikt ha egne spesialiserte serviceteam som utfører denne jobben. -Synkroniser mer Arve Nilsen mener det nå vil være fornuftig med en større grad av synkronisering og områdeplanlegging. Han oppfordrer også flere til å prøve leppefisk. -Synkroniserte avlusinger viser seg å ha kjempegod effekt. Vi kan se for oss at man innenfor områder opererer med synkront utsett med bruk av leppefisk og emamectin i begynnelsen, og senere felles avlusing med bademidler og felles slakting. Nilsen er overrasket over at man i Norge har klart å holde resistensen unna så lenge som man faktisk har. Når det er sagt, mener han flere instanser må ta skylda for situasjonen slik den framstår i dag. -Jeg vet ikke om noen instanser som ikke kan beskyldes for å ha g jort noe galt i denne saken. Fiskehelsetjenestene skriver ut medisin og sier hvordan det skal g jøres, men følger de det godt nok opp? Oppdretterne stiller krav til fiskehelsetjenestene om å bestille behandlingsmidler uten å vite nok om hva konsekvensene av behandlingen kan bli. Mattilsynet har vært for sløve med å følge opp og har ventet helt til krisen var et faktum. Og de som har solgt emamectin har reist rundt og sagt at det er dyrt og komplisert med badebehandling og at 2-3 emamectin-behandlinger på samme lokalitet går bare bra. Her går det an å sparke i alle retninger, sier Nilsen. Tross sine kritiske bemerkninger mener han at tiden nå er inne for samarbeid og konstruktivitet framfor å rette pekefingre hit og dit. Han taler for tøffere krav fra myndighetene, men samtidig en dialogbasert tilnærming, der oppdrettsnæringen selv får være med og forme det som skal være framtidens lusebekjempelse. Første stopp er 17. april. Da går høringsfristen ut for Mattilsynets nye forskrift om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg. Brukt og utbrukt Følgende behandlingsmidler har blitt brukt eller brukes i dag i lusebekjempelse. Flere av dem ble i sin tid lagt bort som følge av resistens-utvikling. Metrifonat Diklorvos Azametifos Cypermethrin Pyretrum Hydrogenperoksid Diflubenzuron Teflubenzuron Deltamethrin Emamectin europharma fokus 1/

12 Etterspurt: Leppefisk-nestor Per Gunnar Kvenseth i Villa Miljølaks merker økt interesse for leppefisk som følge av resistensproblematikken. Foto: Line Skjengen. -Stor interesse Fiskeribiolog Per Gunnar Kvenseth i Villa Miljølaks merker stor pågang fra både inn- og utland fra oppdrettere som vil lære mer om bruk av leppefisk. Utviklingen av resistent lus har aktualisert bruken av leppefisk i bekjempelse av lakselus. Det merker leppefisk-nestor Per Gunnar Kvenseth som stadig inviteres til å holde foredrag om metoden. -Interessen er kjempestor, blant annet i Chile der det nå letes aktivt etter leppefisk. Det kan trenges, for nå foregår det månedlige behandlinger med både bad og emamectin for å prøve å holde kontroll med lusa, forteller Kvenseth. Berggylt er den mest effektive leppefisken i norske farvann, og det er funnet opptil 300 lus i magen på én berggylt etter en tid i oppdrettsmerden. Berggylten tåler mest og er aktiv ned til temperaturer på 2-3 grader. Denne arten brukes imidlertid mest på større laks, blant annet på grunn av et lite mysterium man foreløpig ikke har funnet ut av. Man vet nemlig ikke helt hvor den lille berggylten holder til, eventuelt har den en adferd som g jør at den ikke går i redskapene, for det er en sjeldenhet at man greier å fange liten berggylt. Bergnebb er derfor den dominerende arten som benyttes til lusekontroll hos små laks. Bergnebben er imidlertid mer temperaturfølsom. -Visjonen er på sikt å kunne sette ut liten oppdrettet berggylt og la den vokse sammen med laksen, sier Kvenseth som understreker at han ikke ser på leppefisk som den eneste løsningen for å holde lusetrykket nede, men at det må brukes i kombinasjon med badebehandling og emamectin. Oppdrettet leppefisk er fortsatt kun på forsøksstadiet. Kun villfanget leppefisk brukes aktivt i oppdrett i dag. Erfaringene med bruk av leppefisk er forskjellige. Enkelte har lyktes dårlig, andre har kanskje valgt det bort fordi kjemisk behandling krever mindre opp- 12 europharma fokus 1/2009

13 følging, mens andre har hatt svært gode resultater med bruk av leppefisk. Marine Harvest i Agder trekkes ofte fram som en suksesshistorie. Kvenseth var i sin tid leid inn for å lære selskapet om bruk av leppefisk. -Det har vært et drømmecase. De har utrolig flinke folk som har hatt en virkelig interesse for dette. Jeg tror det faktisk er ganske personavhengig om man lykkes med leppefisk. Det er nødvendig at man har tro på dette, og følger med leppefisken. I Agder er det også en fordel at det kun er ett firma som har alle konsesjonene. Da jobber alle sammen for å få et godt resultat, sier Per Gunnar Kvenseth. I tillegg til dyktige folk og en interesse for leppefisk som metode, nevner Kvenseth følgende forutsetninger for å lykkes med leppefisk: Nøtene må være så rene at ikke leppefisken foretrekker å beite på dem framfor å spise lus. Maskevidden må være tilpasset størrelsen på leppefisken. Leppefisken vil søke langs nøtene, og stikke av hvis sjansen byr seg. Leppefisken må finne skjul i nota. En må sikre seg tilgang til leppefisk av god kvalitet. Avl kan lette lusetrusselen Salmobreed mener det er fullt mulig å avle fram en laks som er betraktelig mer motstandsdyktig mot lus enn hva tilfellet er i dag. Minuset er at det vil ta sin tid. Avlsselskapet Salmobreed er i gang med et prosjekt som tar sikte på å øke motstandskraften mot lakselus g jennom avl, et arbeid som har blitt aktualisert etter funnene av resistent lakselus og derved store luseutfordringer for både vill- og oppdrettet laks. -Avl tar som kjent tid, så dette er ingen direkte løsning på de problemene vi ser nå, men målrettet avl kan være et supplement til lusemidler, fellestiltak og vaksine, sier Rune Stigum Olsen, FoU-ansvarlig i Salmobreed. Ifølge Kvenseth bør det være mulig å lykkes med de vanlige artene av leppefisk helt nord til Lofoten. Lenger nord kan bruk av rognkjeks tenkes å g jøre samme nytten, men erfaringene med dette er små. En vanlig bekymring i forhold til bruk av leppefisk er smittefare, men ifølge Kvenseth er det ikke funnet sykdom på leppefisk som er overførbar til laks. -Vi har allerede g jort studier på variasjon mot lakselus og har nå ny kunnskap til å komme et steg videre, sier Stigum Olsen. Den ventede effekten av prosjektet er en laks som i mindre grad blir angrepet av lus og som derfor sjeldnere vil ha behov for lusebehandlinger. -Hvilke mekanismer som direkte virker inn har man ikke full oversikt over, men dette er noe en vil se nærmere på. Det kan være nærliggende å tro at smaks- og luktstoffer fra fiskens slimlag eller i blodet kan ha betydning her, sier Stigum Olsen. Det 4-årige prosjektet er et samarbeid mellom Salmobreed, Nofima, Norges Forskningsråd og Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF). I løpet av denne tiden skal 3000 fisk fra mange familier utsettes for lus i flere omganger og i forskjellige livsløp hos verten. Hver gang skal hver eneste lus på hver eneste fisk telles og loggføres - med andre ord et svært omfattende arbeid. Dermed kan de sterke familiene med færrest lus skilles fra de svake, og første etappe i avlsarbeidet vil dermed være unnag jort. Så g jenstår det å g jøre de avlsmessige utregninger for arvbarhet og se på korrelasjoner opp mot andre avlsmål på Salmobreed-materialet. Foreløpige undersøkelser viser en arvbarhet på cirka 0,2 til 0,3. Det betyr at prosent av variasjonene man ser i lusemottakelighet mellom familiene kan tilskrives gener. Rune Stigum Olsen karakteriserer dette som lovende tall, men poengterer at ingen må tro at dette er den endelige Rune Stigum Olsen løsningen på parasittproblemet. Hvor stor framgangen blir for kundene til Salmobreed vil også være et spørsmål om hvor mye akkurat denne egenskapen skal vektlegges i kunderognen. europharma fokus 1/

14 Pharmaq jobber nå med en konkret substans selskapet har tro på kan bli et nytt lusemiddel. I tillegg letes det etter nye substanser og Pharmaq samarbeider med Skretting i forhold til en relansering av teflubenzuron i Satsing på nye lusemidler Legemiddelselskapet Pharmaq angriper utfordringen med resistent lus fra flere vinkler. Blant annet samarbeider selskapet med Skretting med sikte på en relansering av teflubenzuron i det norske markedet i løpet av Lusemiddelet har ikke vært i bruk i Norge på mange år, men nå har forekomsten av resistent lus g jort middelet aktuelt ig jen. -Teflubenzuron tar ikke livet av voksne stadier av lakselus, men det er effektivt på tidligere stadier. Slik sett kan det være et verdifullt tilleggsmiddel, primært til liten fisk. Teflubenzuron er altså ikke et produkt som vil erstatte midlene som brukes i dag, men i forhold til resistensproblematikken og for å forlenge levetiden på dagens produkter, vil det definitivt være positivt å få inn en tredje stoffgruppe, sier Benedicte Fossum i Pharmaq. Nå arbeides det med å etablere produksjon, kontroll og en trygg logistikkjede for preparatet. Planen er en relansering i markedet i løpet av Olaug Hjelstuen ble i høst ansatt i Pharmaq med hovedansvar for arbeidet med å identifisere nye substanser som kan brukes i lusebekjempelse. Skulle man finne en slik substans, vil et omfattende dokumentasjonsarbeid måtte g jennomføres før et nytt behandlingsmiddel kan lanseres i markedet. Arbeidet vil ta flere år. -Dokumentasjonen vil ta tid, men hovedutfordringen ligger i å identifisere et molekyl som har de rette egenskapene, sier Hjelstuen. Samtidig jobber Pharmaq med en konkret substans som på sikt kan ende opp som et nytt behandlingsmiddel. -Dette er en substans som vi har jobbet med tidligere og som vi vet har meget 14 europharma fokus 1/2009

15 god effekt på lakselus. Vi har stor tro på at dette på sikt kan bli et godt produkt, men også i dette tilfellet snakker vi om et langt løp før det vil være snakk om en lansering i markedet, sier Benedicte Fossum. Bernt Martinsen i Pharmaq mener lite tilsier at det i framtiden vil være noen overflod av aktuelle lusemidler på markedet, og understreker at det derfor er svært viktig å bruke de tilg jengelige midlene på en måte som i størst mulig grad motvirker resistens. Martinsen anslår fem år som en realistisk tidsramme for når et nytt middel eventuelt kan være tilg jengelig for bruk. -Jobber hardt med utvikling Novartis har åpnet en egen luselab ved forskningsavdelingen sin i Canada for å forske seg fram til nye stoffgrupper som kan brukes i lusebekjempelse. Leif Aarflot i Novartis norske team tror likevel at det vil ta noen år før en kan ha håp om å ha et nytt produkt på markedet. -Vi har ansatt forskere som jobber heltid kun med dette. Ved siden av utvikling av vaksiner er lus et hovedsatsingsområde for oss, og nå foregår det et stort arbeid med å teste ut nye stoffgrupper. Novartis har i så måte en veldig stor verktøykoffert ettersom vi fra før er store på utøybekjempelse i landbruket, sier Aarflot. Han viser til enkelte spennende funn i forskningsarbeidet, men ber likevel næringen innstille seg på å leve med produktene som finnes i dag i noen år til. -Jeg tror ikke man bør vente noe nytt de neste par-tre årene. Derfor er vi veldig opptatt av at produktene som i dag finnes på markedet blir brukt på en mest mulig fornuftig måte. Den dagen et nytt produkt blir introdusert vil det jo også være viktig at man ser på dette som et supplement. Hvis alle hiver seg på og kun bruker det nye produktet vil vi snart få problemer ig jen, sier Aarflot. I utviklingsarbeidet ser Novartis på midler som kan gis i form av både badebehandling, fôr og andre administrasjonsmåter, men selskapet satser foreløpig ikke tungt på vaksine mot lus. -Jeg skal ikke utelukke at vi vil jobbe med lusevaksine i framtiden, men det er ekstremt vanskelig å utvikle en vaksine mot parasitter, og særlig en som er så effektiv at den kan tilfredsstille de norske kravene til lusetall, sier Leif Aarflot. Intervet Schering-Plough opplyser til Europharma Fokus at også de jobber med utvikling av nye lusemidler, men at det fortsatt vil ta tid før næringen kan dra nytte av et eventuelt nytt produkt. Novartis sin forskningsavdeling i på Prince Edward Island i Canada. europharma fokus 1/

16 Faglige forfriskninger Øystein Bie Pettersen tekst/foto Alt fra eiere og driftsledere til røktere og lærlinger møtte opp til både teoretisk og praktisk oppdatering under settefiskseminaret i Tromsø i begynnelsen av februar. PHARMAQ var initiativtaker til seminaret som ble arrangert med støtte fra Skretting, Salmobreed, Biorigin og Europharma. Målgruppa var ansatte i nordnorske settefiskanlegg, og 30 påmeldte deltakere sa sitt om at muligheten for litt faglig påfyll er kjærkommen. -Det er tydelig at behovet er til stede, og jeg er glad for at også mange røktere ble med. Det er viktig at også de som jobber praktisk med fisken får reise på kurs. Vi ønsket å lage et seminar som var litt praktisk rettet i forhold problemstillinger man ser rundt om på anleggene, sier Marie Egenberg, fiskehelsebiolog i PHARMAQ. Den praktiske delen av seminaret dreide seg om vaksinebivirkninger. På havbruksstasjonen i Kårvika utenfor Tromsø ble deltakerne delt inn i grupper og fikk undersøke smolt vaksinert med ulike typer vaksiner, blant annet en eldre batch av ALFA JECT 6-2 som tilbake i 2003 gav økt grad av sammenvoksninger i felt, samt flere vaksinetyper av nyere dato. Deltakerne visste ikke hvilke vaksiner som var brukt på de ulike gruppene med fisk, men kunne etter endt forsøk med kvalifisert g jetning si hvilken vaksine fisken hadde fått. Karl Ove Reinsnes fra Europharma benyttet også anledningen på havbruksstasjonen til å demonstrere uttak av g jelleprøver for ATPase-analyse. Reinsnes forklarte hvordan ATPaseanalyse sammen med øvrige smoltparametre som eksempelvis smoltindeks kan være et svært viktig verktøy for å vurdere rett tidspunkt for overføring til sjø. Før forsøkene på havbruksstasjonen fikk deltakerne et foredrag av veterinær Per Anton Sæther. Han oppfordret næringen til å ta bevisste valg i forhold til vaksine, og g jerne kjøre sammenligninger i egen produksjon for å finne ut hvilke som fungerer best. Sæther kunne også fortelle om varierende erfaringer med ulike vaksineringsteam og rådet oppdretterne til å stille krav til vaksineteamene, blant annet i forhold til injeksjonstrykk. Deltakerne fikk med seg en rekke andre foredrag på det to dager lange seminaret. Arthur Lyngøy fra ACD Pharmaceuticals tok for seg SuperSmolt og de mulighetene denne typen smoltifisering gir sammenlignet med tradisjonell lysstyring. Lyngøy viste til konkrete resultater fra norske anlegg og beskrev hvordan SuperSmolt blant annet kan gi økt produksjon og mer homogent smoltifiserte fiskegrupper. Salmobreeds Geir Olav Melingen og Rune Stigum Olsen orienterte om selskapets arbeid for g jennom avl å skape laks som både har god vekst og som er motstandsdyktig mot ulike sykdommer. Fiskehelse sto også i fokus da Ole Fretheim fra Biorigin (tidl. Immunocorp) tok ordet. Han viste fram dokumentasjon på det immunstimulerende middelet MacroGuards positive helseeffekt. Skretting bruker MacroGuard i sitt helsefôr, og Jannicke Tiberg fra fôrprodusenten orienterte om resultater fra bruk i norske anlegg. -Det var et godt seminar med interessante tema. Ikke minst var det bra med noe praktisk arbeid. Det kan fort bli litt tungt hvis det bare blir teori, mente produksjonsansvarlig Jacob Voldby ved Smolten AS sitt anlegg i Mørsvika da vi tok en prat med ham etter seminaret. Voldby følger i stor grad veterinær Per Anton Sæthers anbefalinger i forhold til vaksinering ved å prøve ut ulike typer vaksiner for å måle hvilken man oppnår best resultater med. Smolten AS har også planer om å prøve ut den nye vaksinen til PHARMAQ med lavere injeksjonsvolum på 0,05 ml/dose. -Det er litt tidlig å si hvor bra denne vaksinen er, men jeg er ganske sikker på at 0,05-doser er framtiden, sa Voldby som hadde med seg en kollega og en lærling fra anlegget i Mørsvika. Marie Egenberg i PHARMAQ ser for seg at det kan bli aktuelt å arrangere et liknende seminar for settefisknæringen i Midt-Norge. 16 europharma fokus 1/2009

17 Wenche Kristiansen fra Marine Harvest var blant deltakerne som undersøkte smolt for vaksinebivirkninger på Havbruksstasjonen i Kårvika. Smolt vaksinert med et utvalg av forskjellige vaksiner ble kontrollert. europharma fokus 1/

18 Novartis tar skjeen i egen hånd Legemiddelselskapet Novartis har avsluttet samarbeidet med ScannVacc og tar selv over salget av egne produkter g jennom selskapet Novartis Aqua Norge AS. Leder for Novartis Aqua Europe, Matthias Hofer, forklarer beslutningen med et ønske om å være mer direkte til stede i et av verdens største enkeltmarked for legemidler til oppdrettsnæringen. -Fiskehelse er et satsingsområde for Novartis, og Norge er et av våre viktigste markeder. Med denne etableringen oppnår vi en mer direkte informasjonsflyt som g jør at vi g jennom forskning og utvikling i enda større grad kan skreddersy våre produkter til norske behov, sier Hofer. Novartis sine produkter til norsk oppdrettsnæring omfatter vaksiner, avlusningsmidler og soppmidler. Vaksinene fra Novartis hadde i fjor en markedsandel på 30 prosent i Norge. Fire medarbeidere fra ScanVacc har blitt med over til Novartis nye norske avdeling. -Vi er veldig fornøyde med at vi fortsatt får dra nytte av kompetansen disse medarbeiderne representerer. Det er det beste som kunne skjedd, og en vinn vinn-situasjon for begge parter, mener Matthias Hofer. Det norske teamet vil bestå av Tore Hovland, Leiv Aarflot, Lars Speilberg, Dag Vollstad og Tor Lunder. Nyetableringen medfører ikke endringer rundt bestilling og levering av legemidlene. Avtalene med grossistene er videreført og vilkårene for kundene blir ikke berørt. Lager ABC for lusebekjempelse Veterinærinstituttet har lusebekjempelse på dagsorden i vår, og fram til sommeren skal mye nyttig informasjon g jøres tilg jengelig for norske oppdrettere. Veterinærinstituttet jobber nå parallelt med to informasjonsoppdrag angående lakselus. Det ene er en informasjonskampanje initiert av FHL og finansiert av forskningsfondet FHF, det andre en terapiveileder som skal følge forskriften som Mattilsynet nå har ute på høring. Begge oppdragene vil innebære utarbeiding av konkrete kjøreregler og anbefalinger i forhold til ulike behandlingsmetoder og rutiner. Informasjonskampanjen initiert av FHL er imidlertid noe bredere anlagt, og en tar sikte på å samle inn og presentere et bredt utvalg av informasjon og relevant kunnskap angående lakselus. Håpet er at økt forståelse skal bidra til en generell forbedring av avlusingspraksis med konkrete resultater i form av en bedre lusesituasjon for villfisk og økt levetid for medikamentene som i dag er i bruk. Prosjektleder Randi Grøntvedt forteller at nettstedet lusedata.no skal oppdateres og utvides som en del av kampanjen. -Vi ser for oss at lusedata.no skal bli en luseportal med mye nyttig informasjon om bekjempelse av lus, sier hun. Et temanummer om lus i Norsk Fiskeoppdrett er et annet planlagt tiltak i informasjonskampanjen. Prosjektleder Randi Grøntvedt 18 europharma fokus 1/2009

19 Ubesvarte spørsmål om torskehelse Forsker Hege Hellberg ved Veterinærinstituttet i Bergen mener yngeldødeligheten i norsk torskeoppdrett bør undersøkes nærmere. I fiskehelserapporten for 2008 vises det til høy dødelighet i mange partier med torskeyngel, uten at man er sikker på årsak. Det blir i liten grad tatt prøver for å finne ut om dødeligheten kan skyldes sykdom. -Noe av problemet er at man regner med en høy normal dødelighet. Men selv om miljø- og ernæringsmessige forhold er av stor betydning i forhold til yngeldødelighet, så kan man aldri helt utelukke at sykdom kan være årsaken. Det er mulighet for store mørketall. Dette er et kunnskapshull som det ville være fornuftig å tette, ikke minst fordi det kan bidra til å begrense tapene for næringen, sier Hellberg. Selv om det kan være vanskelig å g jennomføre undersøkelser på veldig liten fisk, skulle Hellberg g jerne sett at Veterinærinstituttet fikk inn flere prøver til analyse i forbindelse med yngeldødelighet av usikker årsak. Når det g jelder større marin fisk i oppdrett er oversikten over spekteret av sykdommer langt bedre. Fremdeles er det i hovedsak tre bakteriesykdommer som volder næringen de største problemene, henholdsvis francisellose, vibriose og atypisk furunkulose. Det har vært situasjonen i flere år, og var det også i fjor. Antall påvisninger av alle tre sykdommene gikk opp i 2008, uten at det nødvendigvis gir et helt korrekt bilde på utviklingen. Hoppet fra 8 til 14 påvisninger av francisellose kan eksempelvis ha sammenheng med rapporteringsplikten som ble innført i fjor. For francisellose har mye av forskningsinnsatsen kretset rundt molekylær karakterisering av disse bakteriene ved hjelp av sekvensering av bakterielle gener. Undersøkelsene viser at det ikke er variasjon mellom de isolatene som stammer fra utbrudd i Norge, noe som underbygger teorien om et felles smitteopphav for disse sykdomstilfellene. Dette arbeidet har bidratt til utvikling av gode diagnostiske metoder for påvisning av francisellose, og kunnskapen har ifølge Veterinærinstituttet også et stort potensial i forhold smittesporing. I Fiskehelserapporten påpekes det imidlertid at innsamling av data fra oppdretterne er nødvendig for å utnytte dette potensialet. Slike data vil kunne være med og identifisere risikofaktorer for spredning og dokumentere eventuell effekt av tiltak som blir satt inn mot sykdommen. Det man foreløpig ikke vet nok om er hvordan sykdommen opptrer i naturen. Kunnskapen man sitter på i dag er i hovedsak basert på studier med utgangspunkt i oppdrettsanlegg, mens forekomst i ville populasjoner i stor grad er upløyd mark for forskerne. -Vi vet i liten grad hva som forekommer i ville populasjoner, men det foregår et kartleggingsarbeid på dette nå. Det er påvist francisellose i villfisk på sør- og vestlandet, men vi har lite data fra områder lenger nord, sier Hege Hellberg. Forskeren mener det viktigste tiltaket mot de tre store bakteriesykdommene er vaksineutvikling. Virussykdommer ser foreløpig ikke ut til å være et like stort problem for oppdrettstorsk som for laksefisk. Viral nervevevsnekrose (VNN) som forårsakes av nodavirus ble påvist på tre lokaliteter i 2008 mot seks i Opplysninger Veterinærinstituttet får inn fra fiskehelsetjenestene indikerer at infeksjon med nodavirus ikke anses som et stort problem og fører til lite dødelighet i Norge. Forsker Hege Hellberg europharma fokus 1/

20 Ifølge fagfolk Gammel bakterie nye problemer I 2008 ble det i Norge registrert en dramatisk økning i antall sykdomsutbrudd hos oppdrettet regnbueørret som følge av bakterien Flavobacterium psychrophilum. Dette har skapt økt behov for kunnskap og kompetanse. regnbueørret som følge av mulig horisontal smitte i sjø i et område med lav salinitet. (Fig 2). På slutten av året ble Flavobacterium psychrophilum påvist i forbindelse med dødelighet hos laks i et settefiskanlegg. Flavobacterium psychrophilum er isolert i forbindelse med sår og finneråte hos mange fiskearter, men forårsaker alvorlig sykdom og høy dødelighet som følge av blodforgiftning og spredning til indre organ hos spesielt følsomme arter som blant annet regnbueørret og sølvlaks. Sykdom forårsaket av bakteriespredning har et eget Hanne Nilsen navn og kalles bacterial cold water disease (BCWD) hos stor fisk og rainbow trout fry syndrome (RTFS) hos parr og yngel av regnbueørret. Artikkelforfatteren er veterinær og har arbeidet ved Veterinærinstituttet i Bergen siden 2000 som diagnostiker/forsker, hovedsaklig innenfor området fiskesykdommer. I artikkelen gir hun en innføring i den viten vi per i dag sitter med angående Flavobacter- Sykdommen ble første gang påvist hos regnbueørret i USA, og det var ingen påvisninger utenfor det amerikanske kontinentet før på ium Psychrophilum. 80-tallet. I 1987 ble den påvist i Tyskland og i Frankrike året etter. I Danmark har sykdommen blitt observert siden På 90-tallet ble det rapportert utbrudd i Japan og Finland. Bakterien har også vært påvist i Tasmania og Chile. Norske forhold Flavobacterium psychrophilum har tidligere vært påvist sporadisk i Norge hos laks og ørret i forbindelse med sår- og finneråteproblem i kultiveringsanlegg/settefiskanlegg, eller som tilfeldige funn uten sykdomssymptomer. Før 2008 var sykdomsutbrudd med blodforgiftning og spredning til indre organ (systemisk infeksjon) hos regnbueørret påvist kun ved tre lokaliteter i Veterinærinstituttets journalsystem, to i 2004 og en i I 2008 var det en dramatisk økning i antall utbrudd hos regnbueørret (Fig 1). Totalt ble 10 settefisklokaliteter rammet. Sykdomsutbruddene ble registrert fra mars og med topp i mai og juni og de fleste tilfellene var i Hordaland og Sogn og Fjordane. De alvorligste utbruddene ble sett hos regnbueørretyngel på mindre enn 5 g, hvor dødeligheten kunne bli svært høy, helt opp i 90 prosent. Større fisk hadde mildere utbrudd. Sykdommen ble også blitt påvist hos sjøsatt fisk. På en lokalitet ble BCWD påvist få dager etter sjøsetting hos fisk som hadde hatt sykdommen i settefiskfasen. Sykdommmen ble også funnet hos stor Fig 1: Påvisninger av Flavobacterium Psychrophilum i Norge de siste årene. Diagnostikk Diagnostikk av RTFS/BCWD er basert på kliniske observasjoner, obduksjon, histopatologi, dyrkning og identifisering av bakterien. Indirekte kan bakterien påvises i vevsnitt ved hjelp av immunhistokjemi. Kliniske symptomer, obduksjonssfunn og vevsskade i indre organer hos syk fisk i Norge er sammenfallende med det som er beskrevet som typisk for sykdommen i andre land. Hos regnbueørretyngel er det vanlig å se spiralsvømming, sviming i overflaten og ingen matlyst. Yngel kan ha en kort krampefase før døden inntrer. Fisken har stor buk (Fig.3), og syk fisk kan til å begynne med virke mørk, for så seinere å bli lysere, på grunn av anemi og/eller ødemtendens. Milten er kraftig forstørret og utflytende. Hos større fisk er det mer vanlig med hudlesjoner som blodige byller, åpne sår og finneråte. Ascites (væske i buken) og anemi er vanlige observasjoner. Ved undersøkelse av vevsbiter i lysmikroskop er typiske funn blodstuvning og nekrose i milten. Fisken kan ha hjertesekk- og hjertemuskelbetennelse med varierende forekomst av betennelsesceller. I tilknytning til sår og byller er det ofte en kraftig muskelbetennelse. Lange slanke stavbakterier kan påvises i tilknytning til patologiske forandringer. Smitte og håndtering Sykdommen håndteres internasjonalt først og fremst ved medikamentell behandling, i tillegg til driftsrutiner som forhindrer sykdom (god vannkvalitet, hygieniske skiller, m.m) De undersøkte bakterieisolatene fra utbruddene hos regnbueørret i 2008 har vist nedsatt følsomhet for oksolinsyre. Som en følge av dette har florfenikol vært brukt i behandlingen. Det har vært registrert hyppige tilbakefall, og g jentatte behandlinger har ikke vært uvanlig. Mange undersøkelser tyder på at F. psycrophilum kan overføres til rogn (eventuelt melke) og det kan derfor ikke utelukkes at sykdoms- 20 europharma fokus 1/2009