Motor last. Tyngde [Kg/M 3 ]=(kg/1000l) 1,251 1,057 0,916 0,722 0,596. Temperatur [ 0 c] Tabell 1. Lufttemperatur Luftvekt sammenheng.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Motor last. Tyngde [Kg/M 3 ]=(kg/1000l) 1,251 1,057 0,916 0,722 0,596. Temperatur [ 0 c] 50 100 200 300 Tabell 1. Lufttemperatur Luftvekt sammenheng."

Transkript

1 Motor last Motoren er et kraftverk som produserer kraft ut fra forbrenning av bensin. Bensinen gir mest effekt når den forbrenner ved riktig forhold luft bensin, som er gitt ved stoichiometric mixture ratio definert til 14,7 kg luft til 1 kg med bensin. Luft/bensin forholdet λ (lambda) indikerer om det overvåkede forholdet til luft/bensin avviker fra det teoretiske idealet. λ = Indusert luft masse Teoretisk luft krav Så for ikke å få en lik kraft ut fra motoren hele tiden begrenses mengden luft som slippes inn i motoren. Luftmengden måles av sensorer, og mengden bensin som skal tilsetes beregnes av motorstyringen. Så når motoren får maks begrensing på luften (lite gass) vil motoren være under liten last, mens når motoren har minimal begrensing av luften (full gass) vil motoren være under stor belastning. For å oppnå mer kreft fra en motor må det en kraftigere eksplosjon til som altså krever mer luft, dette kan oppnås ved større motorvolum, mindre motstand for luften i innsug/ eksos, indusere luften med trykk (luften blir trykket inn i sylindrene istedenfor at motoren suger selv), dette oppnåes ved en kompressor. Dette belastningsområdet fra minimum gass og maksimum gass (maksimalt og minimalt med luft som kan komme inn i motoren), blir delt inn i vanligvis 16 plasser, disse 16 plassene kan du i motorstyringen justere mengden bensin sånn at motoren får en forbrenning så lik λ=1 som mulig. Hensyn må også taes til turtallet motoren arbeider på. Temperatur [ 0 c] Tabell 1. Lufttemperatur Luftvekt sammenheng. Ca teoretisk vil vi få 100hk ved 0,5 liter bensin. Tyngde [Kg/M 3 ]=(kg/1000l) 1,251 1,057 0,916 0,722 0,596

2 Sensorer Temperatursensorer Motor- temperatur sensor Den er installert i kjølevann omløpet til motoren, brukes av motorstyringen til å regne ut motorens temperatur (område fra C). Luft- temperatur sensor Den er installert i luft inntaket. Sammen med luft trykk sensoren, blir signalet brukt til å beregne massen til den inntatte luften. (område fra C). Motor- olje temperatur sensor Signalet fra denne sensoren blir brukt til å regne ut sørvis intervallene (område C). Design og virkemåte. Det finnes mange forskjellige varianter av temperaturmålere. En temperaturavhengig halvleder blir plassert i en enhet. Motstanden er vanligvis av NTC (Negative Temperature Coefficien) men det blir også brukt PTC (Positive Temperature Coefficient). Med NTC faller motstanden når temperaturen øker, og med PTC øker motstanden. Den målende motstanden er en del av en spenningsdeler nettverk der 5V blir påført. Spenningen målt over måleresistansen blir dermed temperaturavhengig. Dette signalet blir deretter digitalisert i en A/D konverter. I hjernen blir signalet omregnet til en nøyaktig temperatur, gjerne ved hjelp av en nøyaktig kurve/tabell for motstanden som gir riktig verdi fort istedenfor utregninger.

3 Micromechanical pressure sensors Bruksområde Manifoil trykk eller turbo trykk sensor. Denne sensoren måler absolutt trykket i inntak manifoilen mellom kompressoren og motoren og sammenligner det med et referansevakuum, ikke det trykket som er utenfor motoren. Dette gjør at luftmassen kan bli nøyaktig beregnet, og kompressor/turbo trykket nøyaktig kontrollert etter motor kravene. Atmosfærisk trykk sensor Denne sensoren er gjerne plassert i motorstyringsenheten eller i motorrommet. Signalet fra den blir brukt til den delen av programvaren som gir korreksjon for høyden, til de verdiene som er programmert inn i tabellene. Dette gir mulighet for at forandring i tettheten til luften blir tatt hensyn til i programvaren. Atmosfærisk trykk sensoren måler absolutt trykk ( kpa eller bar). Olje og bensin- trykk sensor Oljetrykk sensoren er installert i olje filteret og måler oljens absolutte trykk. Dette blir da brukt til å bestemme motstanden i filteret, som gir informasjon til sørvis displayet. Trykk rekkevidden er fra kPa eller bar. Sensoren tåler også å kunne brukes som trykkmåler i bensin systemets lavtrykk del. Sensoren er ofte plassert i eller på bensinfilteret. Signalet blir brukt til å ha oversikt over forurensing i bensinfilteret. (målerekkevidde: kpa eller bar). Versjon med referansevakuum på komponentsiden. Design og konstruksjon. Måleelementet er hjerte i en mikromekanisk trykk sensor. Den er laget av en silicon chip med 4 deformasjons motstander på, disse motstandene forandrer motstandsverdi når dem blir strekt. Chipen har blitt etset på et område, så den har en veldig tynn flate som er i kontakt med lufta som trykket skal måles, og på den andre siden er det et referansevakuum. Sensoren kan også ha innebygd en temperatur måler som er plassert sånn at den vill stå inn i manifoilen der sensoren blir plassert. Signalet til temperaturmåleren kan bli evaluert uavhengig av trykk sensoren. Så det er ikke behov for mer enn en sensor i innsuget for temperatur og trykk. Hvordan den fungerer Den tynne platen på chipen deformerer seg mer eller mindre ( µm) etter hva trykk den måler. De fire deformasjons motstandene på flaten forandrer sin elektriske resistans som en funksjon av det mekaniske stresset som resultat av trykket (piezoresistive effekt).

4 De fire motstandene er plassert på chipen så når flaten blir deformert, vil resistansen til to av dem øke og to vil minske. Plassering av motstandene vist i Figur 1. og Figur 3. Figur 1. Figur 2. Motstandene gir en Wheatstone bridge (figur 2), der en forandring i motstandsverdiene gir en forandring i spenningsforholdet over dem. Dette fører til en forandring i den målte spenningen Um. Denne svake spenningen er dermed et mål på trykket som er på flaten. Den målte spenningen er større i denne sammenkoblede kretsen en den hadde vært med bare en motstand. Wheatstone bridge kretsen gir dermed høyere sensitivitet til sensoren. På sensoren er det integrert en signalbehandlende krets som forsterker spenningen fra motstandene, kompenserer for temperatur og linieariserer trykk kurven. Utspenningen er mellom 0 5V. 0V skal tilsvare 0psi trykk, 3V = atmosfærisk trykk ved havnivå.3.1v = feil i vanlig ecu. 5V=11.3lb = bar tykk. Figur 3. Plasering av deformeringsresistansene på chipen

5 Sensor-flap (impact-pressure) air-flow sensor LMM Bruksområde Sensor- plate luft mengde måler blir fortsatt brukt på mange motorer utstyrt med l-jetronic eller M- Motronic. Den blir installert mellom luftfilteret og gasspjeldet. Den måler luftmengden ved at den ser hvor langt platen blir skubbet og kan dermed regne ut hvor mye luft som går forbi den. Design og virkemåte Luftmengdemålerens bevegelige sensor plate gir en variabel åpning for luften. Den innkommende luften treffer platen og presser den ned mot en konstant kraft fra en fjær. Det åpne rommet som luften kan strømme i blir større desto mer luften presser platen ned. Forandringen i det åpne rommet luften kan strømme i som en funksjon av hvor luftmengdemåler platen er har blitt valgt så dem har en logaritmisk sammenheng. Dette da mellom sensorplatens vinkel og mengden luft som blir dratt inn i motoren. Dette fører dermed til stor nøyaktighet i sensoren. Som er viktig ved små luftmengder, nøyaktigheten er 1 3 % av den målte verdien gjennom en rekkevidde definert av Qmax:Qmin = 100:1 (Q=luftmengde) Sensor plate vinkelen blir målt ved hjelp av et potentiometer som overfører det til en utspenning Ua. For å slippe problem med temperatur nøyaktighet og gamle motstander er det bare resistans forhold som blir evaluert. Et annet fenomen som må taes hensyn til er inntaks eller induksjonsslagene fra de individuelle sylindrene. Disse genererer oscillasjoner i inntaksmanifoilen som luftmengdemåleren bare kan måle om til ca 10Hz. For å holde disse effektene nede til et minimum har måle platen en kompensasjons platte koblet til, som i kombinasjon med ett dempekammer demper oscillasjonene til den pulserende luften. Istedenfor den ønskede luftmengden som er proporsjonal med produktet til ρ υ, gir målinger i følge impact- pressure principel målinger av mengde som er proporsjonal med Dette betyr at tetthet kompensasjon er nødvendig (luft temperatur, luft trykk) ρ υ.

6 Two- step Lambda oxygen sensor Bruksområde: Blir brukt i bensinmotorer hvor lambda kontroll blir brukt. Sensoren stikker inn i eksosrøret mellom motorens eksos manifoil og katalysatoren, og registrerer eksosen som går forbi. to stegs sensorer registrerer oksygen innholdet i eksosgassen og sammenligner det med en referanse atmosfære inne i selve sensoren. Sensoren kan dermed indikere om luft/bensin forholdet er rich ( λ π 1) eller lean ( λ φ 1). Utspenning av sensoren vist i figur 4. Figur 4. Utspenning i forhold til luftmengde λ. Litt variasjon med temperaturen. Design og konstruksjon. To brukte lambdasonder (Bosch ) deler av den beskyttende hetten er kuttet vekk på den nederste sensoren for å vise det keramiske sensor elementet.

7 Sensoren består av en keramisk elektrolytt, som er en elektrolytt med en miks av zirconium og yttrium laga som en tube som er lukket i ene enden. Innside og utside flatene av elektrolytten har blitt dekt med et lag porøs platinum som fungerer som elektrodene. Platinum elektroden som er på utsiden av keramikken sitter inne i eksossystemet, og fungerer som en katalysator i miniatyr. Eksosen som treffer sensoren blir katalytisk behandlet så den blir i stoichiometric balance ( λ = 1). I tillegg er utsiden av elektroden dekket av et lag porøs keramikklag for å beskytte sensoren mot forurensing. Den keramiske delen er også beskyttet mot mekanisk skade eller temperatur sjokk av et perforert metall rør. Det er også vanlig at sensoren har et eget elektrisk varmeelement, dette gjør at sensoren kan brukes ved lav last på motoren (lav eksosgass temperatur) Det keramiske elementets temperatur er gitt av varmeelementet ved lave pådrag og av eksosen ved høye pådrag. Dermed kan sensoren brukes ved eksos temperaturer helt ned i C. Dette medfører også at sensor verdiene kan benyttes allerede 20 30s etter at motoren blir startet fra kald tilstand. Virkemåte Sensoren fungerer etter prinsippet om galvanisk oksygenkonsentrasjon med fasttilstand elektrolytt (Nernst prinsippet). Som gir at ved en temperatur over C vil keramikken i sensoren lede oksygen ion (mest effektive og stabile tilstanden er >> C). Siden det er en voldsom forandring i oksygeninnholdet i området λ = 1 (for eksempel Vol% for λ = 0. 99, og 0,2 Vol % ved λ = 1. 01), Dette fører til en spenning mellom sensorens ytre lag på grunn av forskjellen i oksygenkonsentrasjon på innsiden og utsiden av sensoren. Og vi kan dermed bruke eksosgass oksygenmengden til å måle luft/bensin forhold. Sensorens ut spenning Us er en funksjon av oksygeninnholdet i eksosen. I tilfellet rich A/F blanding ( λ π 1) gir den ut mv. For lean blanding ( λ φ 1) blir bare ca 100mV generert. Området mellom rich og lean Ureg er ca mV.

8 Trottle- valve sensor Bruksområde Gasspjeld sensoren registrerer vinkelen til gasspjeldet i en bensinmotor. Det brukes vanligvis som et ekstrasystem for å bestemme lasten til motoren, den kan også gi ekstra innformasjon om hvilket arbeidsregister motoren er i (tomgang, delvis last, full gass), den kan også brukes som en limp-home eller nødsignal i tilfelle hovedlast sensoren (luftmasse sensoren) svikter. Den kan også brukes som hovedsensor for å bestemme last, har sensoren to potensiometer med forskjellig verdier. Dette gjør at sensoren får den økte nøyaktigheten som trengst. Design og virkemåte. Gasspjeld sensoren er potensiometer som måler vinkelen til en rotasjon. Denne gir ut en eller to lineære kurver. Bevegelsen på gasspjeldet blir omgjort til et spenningsforhold Ua/Uv som er proporsjonal med spjeldet sin vinkel. Operasjons spenning Uv = 5V og Ua er målt spenning. Som beskyttelse mot overlastning er det en liten serieresistans (blir også brukt til kalibrering av null punkt).

9 Hall-effect phase sensors Bruksområde Motoren sin kamaksel roterer halvparten så raskt som veivakselen. Når et stempel er på vei mot TDC vil kamakselens rotasjons posisjon indikere om kammeret er i kompresjons eller eksos fase. Design og virkemåte Denne sensoren tar i bruk hall effect som navnet tilsier. Et ferromagnetisk hjul (med tenner, segmenter, eller en perforert rotor) roterer sammen med kamakselen. I sensorelementet er det plasert en Hall- effect IC mellom en permanentmagnet og hjulet. Som genererer et magnetisk felt spesielt for Hall elementet. Når en av tennene i hjulet passerer den strømførende sensoren, vil det magnettiskefeltets styrke på Hall-elementet bli forandret. Dette gjør at elektronene som går over elementet vill bli avledet mot den ene siden (vist i figur 5). Dette resulterer i en spenning (Hall voltage) som er i millivolt området, og som er uavhengig av farten mellom sensoren og trigger hjulet. Elektronikken i ICen i sensoren evaluerer signalet og gjør det om til et rektangulært signal med høy og lav. Vanligvis da standard 5v-0v signal. Figur 5. Hall-effect

Flytdiagram for motorstyring Hovedprogram

Flytdiagram for motorstyring Hovedprogram Flytdiagram for motorstyring Hovedprogram Figur X Flytskjema for hovedprogrammet Synkronisering Når det første stemplet til motoren er på TDC (Top Dead Center) og kamakselen er i innsug fasen. Deretter

Detaljer

Primær side. Sekundær side. Figur 1. Figur 2

Primær side. Sekundær side. Figur 1. Figur 2 Slik virker alle forgassere Under er oversikt om hvordan vakuum fungerer i en forgasser under forskjellige forhold. Dette er gradert -, og har ingen virkelig verdi da det vil variere med kamtider etc.

Detaljer

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Målform: Bokmål Dato: 26/11-2014 Tid: 5 timer Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 5 Tillatte

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

TURBOLADER VIRKEMÅTE OG HISTORIE

TURBOLADER VIRKEMÅTE OG HISTORIE TURBOLADER VIRKEMÅTE OG HISTORIE Larsen, Nikolai Ingeniørfaglig innføringskurs 27. juni 2017 Innhold Sammendrag... 2 Historie... 3 Oppbygging... 4 Virkemåte... 5 Turbolag... 5 Wastegate... 6 Dumpventil

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Diesel Tuning Module Teknikk

Diesel Tuning Module Teknikk HVORDAN VIRKER DEN? Diesel Tuning Module Teknikk Vi må gå tilbake til grunnleggende teori om dieselmotorer for å forklare hvordan ProDieselChip fungerer. Hovedforskjellen mellom diesel og bensinmotorer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011

FYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 3/ Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet:3 klokketimer Hjelpemidler:Tabell

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 2/2 2012

FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 2/2 2012 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning FYSIKK-OLYPIADEN 0 0 Andre runde: / 0 Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet: 3 klokketimer Hjelpemidler:

Detaljer

Power Generation. En kort oversikt over energiforbruk og energiformer på en produksjonsplattform eller boreplattform.

Power Generation. En kort oversikt over energiforbruk og energiformer på en produksjonsplattform eller boreplattform. Power Generation En kort oversikt over energiforbruk og energiformer på en produksjonsplattform eller boreplattform. Forbrukere Hotellet massiv bruk av elektrisitet for lys, oppvarming, kantine, trimrom

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

Forprosjekt. Oppgavens tittel: Motorstyring Dato: 24.01.05. Jon Digernes Institutt/studieretning: Program for elektro og datateknikk

Forprosjekt. Oppgavens tittel: Motorstyring Dato: 24.01.05. Jon Digernes Institutt/studieretning: Program for elektro og datateknikk HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM Forprosjekt Oppgavens tittel: Motorstyring Dato: 24.01.05 Project title: Gruppedeltakere: Sverre Hamre

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

ASU-4 alarmsystem. Tekniske data:

ASU-4 alarmsystem. Tekniske data: ASU-4 alarmsystem Tekniske data: Strømtilførsel Strømforbruk Dimensjoner Materiale Vekt IP-klasse Omgivelsestemperatur Monteringsmiljø 230Vac 50/60Hz 15 VA H xb X D = 300 x 230 x 120 mm (inkludert montringsbrakett)

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Presse Serie. Det Profesjonelle Valg

Presse Serie. Det Profesjonelle Valg V6 Presse Serie Det Profesjonelle Valg 1 Våre Spesifikasjoner 1. Splittet Girkasse Den venstre siden av girkassen driver beltene og rullene i pressekammeret, mens den høyre siden driver pickupen og kutteren.

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Forside 1. Innledning 2 Hva er en stirling-motor? 4. Hvordan virker en stirling-motor 4 Fordeler og ulemper 13 Miljøgevinster 14

Innholdsfortegnelse. Forside 1. Innledning 2 Hva er en stirling-motor? 4. Hvordan virker en stirling-motor 4 Fordeler og ulemper 13 Miljøgevinster 14 Stirling-Motoren Demonstrer Stirling-motoren og forklar virkemåten. Drøft fordeler/ulemper ved bruk i fremdriftssystem og legg vekt på miljøgevinster. Jon Vegard Dagsland 1 Innledning I denne oppgaven

Detaljer

IFEA Sikkerhetssystemkonferansen

IFEA Sikkerhetssystemkonferansen 1 IFEA Sikkerhetssystemkonferansen Gardermoen 3.-4. Nov 2011 NTMOS H2S Ny halvlederteknologi for rask deteksjon Tradisjonelle måleprinsipper for deteksjon av gasser Katalytisk forbrenning: Måling av HC

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr. INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslo 1 Dagens temaer Sammenheng, strøm, spenning, energi og effekt Strøm og motstand i serielle kretser Bruk

Detaljer

Batteritenningsanlegg. Med stifter. Storfjordens Automobil Klubb

Batteritenningsanlegg. Med stifter. Storfjordens Automobil Klubb Batteritenningsanlegg Med stifter Storfjordens Automobil Klubb Tenningsanleggets oppgaver 1. Tennpluggens oppgave: Lage en gnist i forbrenningsrommet. 2. Batteriets oppgave: Levere strøm til tennings-anlegg

Detaljer

Elevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter

Elevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi Elevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter Bakgrunnskunnskap: - Å kunne beregne strøm, spenning og resistans i elektriske kretser. Dvs.

Detaljer

B r u k e r m a n u a l

B r u k e r m a n u a l Eminent CSE Split aircondition E-CSE rev.1 Himlingsmontasje AS-44-67 AS-18-25-30 CSE Arbeidsprinsipp Airconditioneren er designet for å gi et idealt klima i rommet som den er montert i. Den kan helt automatisk

Detaljer

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG ADELING FOR TEKNOLOGI HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE Dato: Onsdag 07.05.08 arighet: 09.00-14.00 Klasser: 1FA 1FB 1FC 1FD Faglærere: Guri

Detaljer

Og det er her hovedutfordringen med keramikk ligger. Først må man finne riktig skjærehastighet i forhold til arbeidsstykkets hardhet for å få den

Og det er her hovedutfordringen med keramikk ligger. Først må man finne riktig skjærehastighet i forhold til arbeidsstykkets hardhet for å få den Har du nok tid og penger så er det nesten mulig å maskinere alle typer metaller med de verktøyene du har. Du har sikkert ikke ikke råd eller tid til å eksprimentere hver dag for å finne den optimale verktøyløsningen,

Detaljer

ph kurs teori og praksis

ph kurs teori og praksis ph kurs teori og praksis 1. Definisjon av ph begrepet. 2. ph måles potentiometrisk. ph elektroden - referanse elektroden - instrument og målemedie som en strømkrets. 3. Oppbygning og virkemåte til elektroden.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS00 Eksamensdag: 5. juni 08 Tid for eksamen: 09.00-3.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).

Detaljer

Laboratorieoppgave 8: Induksjon

Laboratorieoppgave 8: Induksjon NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 8: Induksjon Hensikt med oppgaven: Å forstå magnetisk induksjon og prinsipp for transformator Å forstå prinsippene for produksjon av elektrisk effekt fra en elektrisk

Detaljer

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010

Detaljer

GRUNNLEGGENDE HYDRAULIKK OG PUMPEYTELSE GRUNNER TIL REDUKSJON I PUMPENS YTELSE

GRUNNLEGGENDE HYDRAULIKK OG PUMPEYTELSE GRUNNER TIL REDUKSJON I PUMPENS YTELSE GRUNNLEGGENDE HYDRAULIKK OG PUMPEYTELSE GRUNNER TIL REDUKSJON I PUMPENS YTELSE Årsaker til tap av virkningsgrad Tap av virkningsgrad kan oppstå på grunn av følgende faktorer: Kavitasjon Trykkstøt Bruk

Detaljer

Analog til digital omformer

Analog til digital omformer A/D-omformer Julian Tobias Venstad ED-0 Analog til digital omformer (Engelsk: Analog to Digital Converter, ADC) Forside En rask innføring. Innholdsfortegnelse Forside 1 Innholdsfortegnelse 2 1. Introduksjon

Detaljer

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! PRODUKTBLAD Viftekonvektorer vannbårne Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! 2 års garanti Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no 416-087,

Detaljer

Cim 3790. Den garanteres i 5 år. Den er produsert i GGG40 støpejern. Nominelt trykk: PN16 Arbeidstemperatur: -20 120 C

Cim 3790. Den garanteres i 5 år. Den er produsert i GGG40 støpejern. Nominelt trykk: PN16 Arbeidstemperatur: -20 120 C Cim 3790 Denne artikkelen er produsert i overensstemmelse med kvalitetssikringskravene i ISO 9001:2008 standard. Alle artikler er testet i henhold til EN12266-1:2003 standard. Den kan brukes på et stort

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015 Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en

Detaljer

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L Dagens temaer Induksjon og spoler RL-kretser og anvendelser Fysiske versus ideelle

Detaljer

ARIDA. 25 Pro og 35 Pro Sorpsjonsavfukter. Instruksjonsmanual. Utgave for juli 2017

ARIDA. 25 Pro og 35 Pro Sorpsjonsavfukter. Instruksjonsmanual. Utgave for juli 2017 ARIDA 25 Pro og 35 Pro Sorpsjonsavfukter Instruksjonsmanual Utgave for juli 2017 Vennligst les denne bruksanvisningen før du bruker luftavfukteren og ta vare på den for fremtidig referanse. Tusen takk

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for alle

Detaljer

MIKROPROSESSOR KONTROLL

MIKROPROSESSOR KONTROLL MIKROPROSESSOR KONTROLL mp3 INSTRUKSJONS MANUAL Les igjennom denne manualen før du bruker kontrolleren. UNIFLAIR 1 INNHOLD ADVARSLER side 3 I GANGKJØRINGS PÅMINNER side 3 STANSING AV ENHETEN side 3 KONTROLL

Detaljer

9000 Series Processors

9000 Series Processors Marine Propulsion Control Systems 9000 Series Processors Drift, Egenskaper og fordeler MAR-MKL-R 1 9000 Series Processors, September 2006 Operation (Section 2-1) Slå strømmen "På" i systemet: Bruker 12

Detaljer

Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA

Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA KJERNEBEGREPER Ladning Statisk elektrisitet Strøm Spenning Motstand Volt Ampere Ohm Åpen og lukket krets Seriekobling Parallellkobling Isolator Elektromagnet Induksjon

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

Typiske spørsmål til en muntlig eksamen i IN5490 RF MEMS, 2008

Typiske spørsmål til en muntlig eksamen i IN5490 RF MEMS, 2008 Typiske spørsmål til en muntlig eksamen i IN5490 RF MEMS, 2008 Q1: Mikromaskinering Hva er hovedforskjellen mellom bulk og overflate mikromaskinering? Beskriv hovedtrinnene for å implementere en polysi

Detaljer

Hva er styring og regulering

Hva er styring og regulering Hva er styring og regulering Fagstoff ODD STÅLE VIKENE Listen [1] Hva er forskjellen på styring og regulering? Her får du en gjennomgang av prinsipper og begreper knyttet til styring og regulering av prosesser.

Detaljer

Tilstedeværelse av vann / fuktighet og oksygen er en nødvendig forutsetning for korrosjon av stål

Tilstedeværelse av vann / fuktighet og oksygen er en nødvendig forutsetning for korrosjon av stål 1 Produksjon og nedbryting av stål Stål som vi ønsker å bevare Råmateriale jernmalm Rust Tilstedeværelse av vann / fuktighet og oksygen er en nødvendig forutsetning for korrosjon av stål 2 3 Nødvendige

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Kondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012

Kondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012 UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 RC kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 Spoler, kap. 10, s. 289-304 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator

Detaljer

B r u k e r m a n u a l

B r u k e r m a n u a l Eminent EER Split aircondition E-EER rev.1 Brukermanual Tak- og veggmodell EER AS-44-67 AS-18-25-30 Arbeidsprinsipp Airconditioneren er designet for å gi et idealt klima i rommet som den er montert i.

Detaljer

Elektriske kretser. Innledning

Elektriske kretser. Innledning Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig

Detaljer

Teknisk informasjon Tennplugger - Oversikt

Teknisk informasjon Tennplugger - Oversikt Teknisk informasjon Tennplugger - Oversikt Tennplugger er en av de mest misforståtte komponenter i en motor. Uttallige spørsmål har dukket opp gjennom årtier, og gjort mange mekanikere forvirret. Denne

Detaljer

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre.

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Treleder kopling Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Dersom Pt100=R, vil treleder koplingen totalt kanselerere virkningen

Detaljer

ASU-4. 4.1 Monitor inng.: 0= frakoblet, 1= kontakt, 2= temperatur, 3= kont. + temp. 3.

ASU-4. 4.1 Monitor inng.: 0= frakoblet, 1= kontakt, 2= temperatur, 3= kont. + temp. 3. ASU-4 Kode Beskrivelse Fabrikk Bruker innst. innstillinger ASU-4 1.00 Alarmsentral id.: (21 = ASU-4) 21 21 1.01 Software versjon nummer 2.08 2.08 1.13 Tidsforsinkelse på sirene ved alarm kontakt 10 sekund...

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

EKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2

EKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2 SJØKRIGSSKOLEN Tirsdag 29.05.07 EKSAMEN VÅREN 2007 Klasse OM2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Tabeller i fysikk for den videregående skole Formelsamling i matematikk

Detaljer

TYPE INNEDEL: ASHG07LUCA ASHG09LUCA ASHG12LUCA ASHG14LUCA ASHG09LTCA ASHG12LTCA

TYPE INNEDEL: ASHG07LUCA ASHG09LUCA ASHG12LUCA ASHG14LUCA ASHG09LTCA ASHG12LTCA TYPE INNEDEL: ASHG07LUCA ASHG09LUCA ASHG12LUCA ASHG14LUCA ASHG09LTCA ASHG12LTCA TYPE UTEDEL: AOHG07LUC AOHG09LUC AOHG12LUC AOHG14LUC AOHG09LTC AOHG12LTC 2 3 4 5 6 7 8 JUSTERE RETNINGEN PÅ LUFTSTRØMMEN

Detaljer

Eivind, ED0 Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Individuell fremføring

Eivind, ED0 Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Individuell fremføring Innledning og bakgrunn Denne teksten har som hensikt å forklare operasjonsforsterkerens virkemåte og fortelle om dens muligheter. Starten går ut på å fortelle kort om en del av operasjonsforsterkerens

Detaljer

Hvordan montere turbo på en Ford Sierra V1.0

Hvordan montere turbo på en Ford Sierra V1.0 Hvordan montere turbo på en Ford Sierra V1.0 Deler som du trenger: -Turbo -Turbo manifold -Olje kjøler -Dump valve eller Pop-OFF -Downpipe -Wastgate -Trykk Slanger fra turbo -Olje rør til\fra turbo -Bensin

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVEITETET I OLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FY1000 Eksamensdag: 17. mars 2016 Tid for eksamen: 15.00-18.00, 3 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2

Detaljer

Løsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018

Løsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018 Løsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018 Oppgave 1 a) Lysfarten er 3,00 10 8 m/s. å et år tilbakelegger derfor lyset 3,00 10 8 m/s 365 døgn/år 24 timer/døgn 3600 sekunder/time = 9,46 10 15

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 8. juni 2015 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. 3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn

Detaljer

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng)

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Q2-1 Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Vennligst les de generelle instruksjonene som ligger i egen konvolutt, før du begynner på denne oppgaven. Introduksjon Faseoverganger

Detaljer

Denne metoden krever at du sammenlikner dine ukjente med en serie standarder. r cs

Denne metoden krever at du sammenlikner dine ukjente med en serie standarder. r cs 1 Ikke-instrumentelle metoder. Elektronisk deteksjon har ikke alltid vært mulig. Tidligere absorpsjonsmetoder var basert på å bruke øyet som detektor. I noen tilfeller er dette fremdeles en fornuftig metode.

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

Forelesning nr.13 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.13 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.13 INF 1411 Elektroniske systemer Sensorer AD og DA-konvertering 1 Dagens temaer Sensorer for temperaturmåling Måling Hastighetsmåling av strekk, press og væskestrømmer Digital-til Analog-til-Digital

Detaljer

2. La det bli lys Ditt første Arduino program

2. La det bli lys Ditt første Arduino program 2. La det bli lys Ditt første Arduino program Det første vi skal gjøre nå, er å få den Orange "L"-lampen til å blinke. På denne måten sørger vi for at vi kan snakke med Arduinoen, og at vi får lastet opp

Detaljer

Løsningsforslag Øving 2

Løsningsforslag Øving 2 Løsningsforslag Øving 2 TEP4100 Fluidmekanikk, Vår 2016 Oppgave -7 Løsning Et sylinder-stempel-arrangement inneholder en gass. Trykket inne i sylinderen og effekten av volumforandringer på trykket skal

Detaljer

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen. EKSAMEN Emnekode: ITD12011 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 6. Mai 2016 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kommuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon. Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS5. Likestrømmotor.

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS5. Likestrømmotor. KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS5 Likestrømmotor. Denne lab.øvelsen er en introduksjon til elektromotorer. Den tar sikte på å introdusere/repetere noen enkle mekaniske

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

Løsningsforslag til ukeoppgave 10

Løsningsforslag til ukeoppgave 10 Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 10 Oppgave 17.15 Tegn figur og bruk Kirchhoffs 1. lov for å finne strømmene. Vi begynner med I 3 : Mot forgreningspunktet kommer det to strømmer,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 11. juni 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert forsiden Vedlegg:

Detaljer

a) Forklar hva som menes med variert programvare («diverse software») og hvordan dette kan oppnåes. (5%)!

a) Forklar hva som menes med variert programvare («diverse software») og hvordan dette kan oppnåes. (5%)! Oppgave 1 Diverse: (30%) a) Forklar hva som menes med variert programvare («diverse software») og hvordan dette kan oppnåes. (5%) I tillegg er det to uavhengige team (2.5%) og forskjellige programmeringsspråk

Detaljer

Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov.

Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov. 4.5 KREFTER I ET ELEKTRISK FELT ELEKTRISK FELT - COLOMBS LOV Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov. Kraften mellom to punktladninger er proporsjonal med produktet av kulenes

Detaljer

EKSAMEN. Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN. Emne: Fysikk og datateknikk EKSAMEN Emnekode: ITD006 Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 04. Mai 20 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Operasjonsforsterkere 1 Dagens temaer Ideel operasjonsforsterker Operasjonsforsterker-karakteristikker Differensiell forsterker Opamp-kretser Dagens temaer

Detaljer

Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010

Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010 NTNU Institutt for Fysikk Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010 Kontakt under eksamen: Tor Nordam Telefon: 47022879 / 73593648 Eksamenstid: 4 timer (09.00-13.00) Hjelpemidler: Tabeller

Detaljer

Oppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene:

Oppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene: 3. juni 2010 Side 2 av 16 Oppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene: Reduser motstandsnettverket til én enkelt resistans og angi størrelsen

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Oppgave 1 a) Sola skinner både på snøen og på treet. Men snøen er hvit og reflekterer det meste av sollyset. Derfor varmes den ikke så mye opp. Treet er

Detaljer

2,0atm. Deretter blir gassen utsatt for prosess B, der. V 1,0L, under konstant trykk P P. P 6,0atm. 1 atm = 1,013*10 5 Pa.

2,0atm. Deretter blir gassen utsatt for prosess B, der. V 1,0L, under konstant trykk P P. P 6,0atm. 1 atm = 1,013*10 5 Pa. Oppgave 1 Vi har et legeme som kun beveger seg langs x-aksen. Finn den gjennomsnittlige akselerasjonen når farten endres fra v 1 =4,0 m/s til v = 0,10 m/s i løpet av et tidsintervall Δ t = 1,7s. a) = -0,90

Detaljer

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Typer

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD006 Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 05. Mai 00 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Eksamensdag: Mandag 16. desember Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på: 2 sider Vedlegg:

Detaljer

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120 KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120 Lampe/sensor-system u y I denne oppgaven skal vi teste et lampe/sensor-system som vist

Detaljer

«Erfaringer med kompakt provere»

«Erfaringer med kompakt provere» «Erfaringer med kompakt provere» Presentasjon på temadag for NFOGM 10.mars 2016 Classification: Open Oppbygging av kompaktprovere Det finnes på markedet 3 forskjellige fabrikat av kompaktprovere. Alle

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 12/6 2017

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 12/6 2017 Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 2/6 207 Oppgave a) Vi kaller energien til fotoner fra overgangen fra nivå 5 til nivå 2 for E og fra nivå 2 til nivå for E 2, og de tilsvarende bølgelengdene er λ og

Detaljer

V500C2. strømaggregater. 500kVA @ 50Hz 400-230V Volvo dieselmotor. Beskrivelse av V500C2: V500C2 GENERELLE DATA. Elektronisk regulator

V500C2. strømaggregater. 500kVA @ 50Hz 400-230V Volvo dieselmotor. Beskrivelse av V500C2: V500C2 GENERELLE DATA. Elektronisk regulator Motortype Generator nr. Ytelsesklasse TAD1345GE AT02070T G3 Beskrivelse av : Elektronisk regulator GENERELLE DATA ESP* PRP* Frekvens Spenning Standard kontrollpanel Valgfritt kontrollpanel 500kVA 455kVA

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

LPG/GASSVARMER / BYGGTØRKER

LPG/GASSVARMER / BYGGTØRKER LPG/GASSVARMER / BYGGTØRKER BRUKSANVISNING Det er viktig å lese manualen før bruk. Ta vare på manualen for senere referanse. Kjære kunde, Gratulerer med ditt nye produkt. For å få fullt utbytte og sikker

Detaljer

Forelesning nr.14 INF 1410

Forelesning nr.14 INF 1410 Forelesning nr.14 INF 1410 Frekvensrespons 1 Oversikt dagens temaer Generell frekvensrespons Resonans Kvalitetsfaktor Dempning Frekvensrespons Oppførselen For I Like til elektriske kretser i frekvensdomenet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 17. august 2017 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2

Detaljer

Løsningsforslag til ukeoppgave 6

Løsningsforslag til ukeoppgave 6 Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 6 Oppgave 11.07 a) pv T = konstant, og siden T er konstant blir da pv også konstant. p/kpa 45 35 25 60 80 130 V/dm 3 1,8 2,2 3,0 1,4 1,0 0,6 pv/kpa*dm

Detaljer

Automatisk innreguleringsventil CIM 795

Automatisk innreguleringsventil CIM 795 TEKNISK INFORMASJON Automatisk innreguleringsventil CIM 795 Beskrivelse CIM 795 innreguleringsventil er designet for automatisk innregulering av varme- og kjøleinstallasjoner, uavhengig av trykkvariasjoner

Detaljer

Gruppen begynte å diskutere hva slags prosjekt man ville jobbe med, alternativene falt på:

Gruppen begynte å diskutere hva slags prosjekt man ville jobbe med, alternativene falt på: Gruppen begynte å diskutere hva slags prosjekt man ville jobbe med, alternativene falt på: Model båt, Kaffemaskin automatisert, Drone, Robot, Robot støvsuger, Robot luftflukter og Helikopter. Kriteriene

Detaljer

Luftporter ELiS B. Egenskaper. Dimensjoner JUSTERBARE LAMELLER RADIAL VIFTE BMS KONTROLL SYSTEM ENKEL KONSTRUKSJON

Luftporter ELiS B. Egenskaper. Dimensjoner JUSTERBARE LAMELLER RADIAL VIFTE BMS KONTROLL SYSTEM ENKEL KONSTRUKSJON Luftporter ELiS B Luftporter ELiS B Maks montasjehøyde [m] 3,5 Effekt avgivelse (2) [kw] 14,7 22,9 Luftmengde [m 3 /h] 22 66 Vekt [kg] 31,7 53,2 Farge hvit Deksel stål, plast, EPP (ekspandert polypropylen),

Detaljer

6 Prinsippet om stasjonær potensiell energi

6 Prinsippet om stasjonær potensiell energi 6 Prinsippet om stasjonær potensiell energi Innhold: Konservative krefter Potensiell energi Prinsippet om stasjonær potensiell energi Stabil og ustabil likevekt rihetsgrader Litteratur: Irgens, Statikk,

Detaljer