Årsmelding Nyordningen har ikke medført store endringer i nemndas drift og praksis.

Transkript

1 Årsmelding 2007

2 Årsmelding 2007 I OM ELKLAGENEMNDA Ny ordning for Elklagenemnda ble etablert i 2007 etter avtale inngått mellom Energibedriftenes landsforening (EBL) og Forbrukerrådet, og tiltrådt av KS Bedrift. Avtalen er vedlagt denne årsmeldingen. Avtalen ble godkjent i Statsråd og tar utgangspunkt i Stortingets vedtak om at overføring og levering av elektrisk kraft til forbrukerkunder skal omfattes av Forbrukerkjøpsloven. De nye bestemmelsene trådte i kraft Nyordningen har ikke medført store endringer i nemndas drift og praksis. Forbrukerkjøpsloven 61a har en egen bestemmelse for nemndbehandling av tvister. Selv om lovteksten legger opp til en frivilling ordning, gjør NVE i sin tildeling av omsetningskonsesjoner for 2007 tilknytning til nemnd obligatorisk. Ved årsskiftet var 176 selskaper tilknyttet nemndordningen. Nettselskap og kraftleverandører som er tilknyttet nemnda, plikter å opplyse skriftlig om adgangen til nemndbehandling ved utsending av faktura. Opprinnelig ble Elklagenemnda opprettet i 1991 etter avtale mellom Norges Energiverkforbund, nå EBL og Forbrukerrådet. Nemndavtalen finner du her, og Forbrukerkjøpsloven finner du her. Nemnda behandler klager/tvister som springer ut av kontraktsforholdet mellom energiselskap dvs. nettselskap og/eller kraftleverandør, og forbrukerkunder, i hovedsak husholdningskunder. Tvister mellom energiselskap og næringsutøvere faller utenfor nemndas virkefelt. Eksempler på klagesaker er forhold vedrørende inngåelse av avtaler og tolkning av avtalevilkår, om vilkårene er oppfylt, om strømforbruket er korrekt, feil ved måleutstyr, avregning, etterfakturering og ansvarsforhold i forbindelse med avbrudd og spenningsvariasjoner med skade på elektrisk utstyr. Nemnda behandler ikke saker som gjelder rene prisspørsmål. Tvister om nettleiens beregningsmåte og pris bringes inn for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Nemnda skal ta stilling til de bevis- og rettsspørsmål som er av betydning i saken og avgi en begrunnet uttalelse. Nemndas uttalelse er rådgivende for partene. Ved vedtak som gir klageren helt eller delvis medhold, skal energiselskapet gi begrunnet melding til klageren og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt. En sak kan gjenopptas til ny behandling når det opplyses en ny kjensgjerning eller fremskaffes et nytt bevis, som alene eller i forbindelse med det som tidligere er fremført, med overveiende sannsynlighet måtte ha medført en annen avgjørelse. Saksbehandlingen i nemnda er gratis for forbrukerne. Selskapene betaler årsavgift og gebyr for behandling av saker i nemnda. Vedtak i saker som er avsluttet i sekretariatet eller nemnda er offentlige, men nemnda kan likevel beslutte at klager skal være anonymisert. Nemnda kan også vedta at innklagedes navn kan anonymiseres når det foreligger særlige grunner. Taushetsplikt kan i særlige tilfeller innebære at hele vedtaket unntas offentlighet. Med mindre særlige grunner eller 2

3 taushetsplikt er til hinder for dette, vil navn på innklaget selskap være offentlig fra mars Sakene legges ut på Elklagenemndas hjemmesider. Det arbeides med å gjøre disse mer brukervennlige. II - ELKLAGENEMNDA OG SEKRETARIATET Nemndas sammensetning: Elklagenemnda har én leder og fire medlemmer. Medlemmene oppnevnes for to år og kan forlenges for inntil to år ad gangen. Nemndas leder og nestleder oppnevnt av avtalepartene i fellesskap: Leder: Lagdommer Einar Kaspersen Nestleder: Lagdommer Dag Stousland Nemndas medlemmer oppnevnt fra bransjen: Advokat Anne Rogstad, Statnett SF Seksjonsleder Ivar Lingaas, Eidsiva energi AS Varamedlem: Spesialrådgiver Jon Aadland, BKK Varamedlem: Daglig leder Ola Bergheim, Nore Energi AS, fra 2008 Nemndas medlemmer oppnevnt av Forbrukerrådet: Underdirektør Olav Nyhus Juridisk rådgiver Dag Marcussen Olsen Varamedlem: Førstekonsulent Christine Otterstad Sekretariat for nemnda består av en juridisk ansvarlig og en saksbehandler. Sekretariatet skal ha en nøytral og uhildet stilling og skal påse at sakene blir så godt opplyst som mulig fra begge parter før nemnda behandler saken. Sekretariatet har ikke forslagsrett når det gjelder vedtak. Sekretariatets sammensetning: Sekretariatsleder: Direktør Snorre Lamark Saksbehandler: Eva E. Porsholt III SAKSBEHANDLINGEN i 2007 Klage sendes skriftlig til Elklagenemndas sekretariat. Som hovedregel bør klageren på forhånd ha reklamert overfor energiselskapet uten at tvisten er løst. Klagen bør sendes innen rimelig tid etter at klager har mottatt endelig svar på sin reklamasjon som skal ha gitt skriftlig orientering om adgang til å bringe saken inn for nemnda. Klagene kan sendes med post eller som e-post. I 2007 mottok sekretariatet 196 saker hvorav 60 ble behandlet i nemnda. De tilsvarende tall for 2006 var 184 saker hvorav 53 ble behandlet i nemnda. I 2007 har klageren fått fullt medhold i 14 saker, delvis medhold i 1 sak og ikke medhold i 45 saker. 2 vedtak ble fattet med dissens. De tilsvarende tall for 2006 var 11 medhold, 4 delvis medhold og 34 ikke medhold. 3 vedtak ble fattet med dissens. 3

4 Nemnda kan avvise saker fra behandling. I 2007 gjaldt dette 2 saker. 1 sak ble avvist fra gjenopptagelse. Nemndas sekretariat kan i henhold til nemndavtalen sette frem forslag til minnelig ordning. Innkomne saker som ikke behandles i nemnda, er enten blitt løst i minnelighet eller avsluttet i sekretariatet uten realitetsbehandling. I 2007 ble 31 saker med saksnummer fra 2006 og 112 saker med saksnummer fra 2007 avsluttet i sekretariatet. Av disse var 46 løst i minnelighet. Årsaker til at saker avsluttes uten realitetsbehandling kan være at klager ikke følger opp saken, at misforståelser oppklares eller at saken ligger utenfor nemndas kompetanseområde. Ved utgangen av 2007 er 43 saker under behandling/forberedelse i sekretariatet. Tilsvarende for 2006 var 51 saker. 2 saker er utsatt til Saksbehandlingstiden var i 2007 som i 2006 ca 5,5 måneder. Lang saksbehandlingstid skyldes blant annet at partene ofte har behov for å kommentere hverandres påstander i flere omganger. Møtehyppigheten i nemnda er tilpasset antall saker. I tillegg til skriftlige henvendelser mottar sekretariatet en rekke henvendelser med spørsmål om gjeldende regelverk, klagemuligheter etc. Hovedtyngden av henvendelsene kommer fra kunder, men også energiverk henvender seg til nemnda med spørsmål. Energiverk har gjennom nemndas uttalelser fått god veiledning for minnelige ordninger i tilsvarende saker. Noe økt pågang av telefonhenvendelser kan skyldes informasjon om klageadgang til Elklagenemnda gitt i forbindelse med kundefakturering. 4

5 IV - STATISTIKK Saker behandlet i Elklagenemnda i 2007 fordelt på sakstype og vedtak Avtaleinngåelser, leverandørskifte, garantiavtaler, bestemmelser om prisvarsling Måling og målefeil, strømforbruk, jordfeil, strømregning, avregning, etterberegning og etterfakturering, Antall saker forbruksprofil, stipulering, ventetariff Stenging, stansing, åpningsgebyr, inkasso 0 Medhold Delvis medhold Ikke medhold Avvist Ansvarsforhold, strømbrudd, spenningsfeil, jordfeil, skade på elektrisk utstyr, feilsøking i eget nett Tilknytningsavgift, anleggsbidrag Fremføring av lavspenningsnett, jordkabel/luftstrekk, trefelling og kvisting dissens dissens 9 1 Totalt 60 saker ble behandlet. 2 vedtak ble fattet med dissens mot 3 foregående år. 2 saker ble avvist fra nemndbehandling. 1sak ble avvist fra gjenopptagelse. Skriftlige saker de siste syv år Skriftlige saker innkommet sekretariatet Saker behandlet i nemnda Avtaleinngåelser, leverandørskifte etc Måling og målefeil, strømforbruk etc Stenging, stansing etc Ansvarsforhold, strømbrudd etc Tilknytningsavgift, anleggsbidrag etc Fremføring av lavspenningsnett etc Medhold Delvis medhold Ikke medhold Dissens

6 V - ØKONOMI Drift av nemnda finansieres gjennom årsavgift og gebyr for saker som behandles. Det kreves ikke gebyr av klager. Årsavgift og gebyr skal dekke alle kostnader for drift av nemnda og sekretariatet med unntak av reiseutgifter knyttet til forbrukerrepresentantene som dekkes av Forbrukerrådet. I mai 2007 ble energiselskapene som tilsluttet seg nemnda fakturert en årsavgift på kr 1.500,- for resten av året. Behandlingsgebyr ble fastsatt til kr 3.500,-. Når Elklagenemndas sekretariat mottar klagesaker må det innklagede selskapet betale et behandlingsgebyr. Hvis saken legges fram for behandling i Elklagenemnda, og dersom klager får helt eller delvis medhold, påløper et tilleggsgebyr. Elklagenemndas omsetning er merverdiavgiftpliktig. Driftsinntekter i 2007 utgjorde kr ,-. Driftskostnader i 2007 for sekretariatet eksklusiv lønn og kontorhold utgjorde kr ,-. Tilsvarende tall for 2006 var kr og kr Driftsinntektenes økning i 2007 fra foregående år skyldes at det i 2007 ble innført årsavgift fra energiselskapene. For 2008 vil årsavgiften ca dobles. 6

7 ELKLAGENEMNDAS UTTALELSER I SAMMENDRAG ETTER SAKSTYPE Stikkordsregister: Kategori Side Avtaleinngåelser, leverandørskifte, garantiavtaler, bestemmelser om prisvarsling, oppsigelse og frikjøp Måling og målefeil, strømforbruk, jordfeil, strømregning, avregning, etterberegning og etterfakturering, forbruksprofil, stipulering, ventetariff Stenging, stansing, åpningsgebyr, inkasso Ansvarsforhold, strømbrudd, spenningsfeil, jordfeil, skade på elektrisk utstyr, feilsøking i eget nett Tilknytningsavgift, anleggsbidrag Fremføring av lavspenningsnett, jordkabel/luftstrekk, trefelling og kvisting AVTALEINNGÅELSER, LEVERANDØRSKIFTE, GARANTIAVTALER, BESTEMMELSER OM PRISVARSLING, OPPSIGELSE OG FRIKJØP Sak: Klage vedrørende faktura Klager hevdet han ikke hadde avtale med innklagede om leveranse av strøm til sin leilighet. Klager hadde en annen leverandør. Kundeforholdet det var referert til var mellom innklagede og tidligere eier. Elklagenemnda behandler klager fra forbrukere angående tvister som springer ut av kontraktsforhold mellom energiselskap og abonnent. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger la nemnda til grunn at det ikke forelå noen kraftleveringskontrakt mellom innklagede og klager. Nemnda kunne da ikke behandle saken. Saken ble avvist. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende avtale Saken gjaldt om fastprisavtalene på 54,03 øre/kwh skal gjelde fram til eller til Klager krevde fastpris på 54,03 øre/kwh fram til og deretter spotpris til opphør, mens innklagede mente klager skulle betale fastpris til og deretter spotpris. Klager krevde videre dekning av utgifter til rekommandert brevporto, erstatning for ubehageligheter samt kr for utgifter til advokathjelp. Innklagede mente det var urimelig at klager skulle trekke fra sine kostnader på strømregningene da de allerede hadde trukket for kontraktsbruddet og hatt en del kostnader ved det, samt at inkasso var trukket. Slik denne saken var belyst og dokumentert, fant nemnda sannsynliggjort at partene avtalte at fastprisavtalene skulle gjelde til og med , og at spotpris deretter skulle gjelde frem til opphør av avtalene. Klagerne skulle således avregnes i henhold til dette. 7

8 Nemnda kunne ikke se at det var grunnlag for at klager kunne innrømmes dekning av utgifter til eget arbeid og advokatbistand eller erstatning for tort og svie. Nemnda fant ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende strømavtale Spørsmål om overtagelse av kraftleveringsavtale mellom ektefeller. Mannen overførte abonnementet for måleren til kona for på den måten å kunne si opp sin fastprisavtale på kraftleveranse fordi prisene sank i markedet i forhold til hans inngåtte avtale. Kona krevde å få tegne ny kraftleveringsavtale og ikke overta mannens avbrutte avtale. Innklagede hevdet at partene hadde inngått en avtale som ikke kunne sies opp i avtaleperioden annet enn ved flytting. At mannen overførte abonnementet på måleren på kona, forandret ikke saken vedrørende kraftleveringsavtalen. Så lenge begge ektefeller bodde på samme adresse regnet de begge ektefeller som felles ansvarlige for kraftavtalen uavhengig av hvem som sto oppført i avtalen som kunde og uavhengig av hvem fakturaen lød på, jamfør ekteskapsloven. Ettersom det forelå avtalebrudd og kraftleveringen var opphørt, var løsning på saken et økonomisk oppgjør. Nemnda viste til Lov om ekteskap 41. Rett til i visse tilfeller å inngå avtaler på begge ektefellenes ansvar. Her heter det blant annet at En ektefelle kan under samlivet med ansvar for begge ektefellene inngå vanlige avtaler om det daglige husholdet og oppfostringen av barna og vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov. Dette gjelder også leie av felles bolig. Slike avtaler anses å være inngått med ansvar for begge ektefellene hvis ikke noe annet går fram av forholdene. Slik nemnda så det falt avtale om inngåelse av kraftleveringsavtaler inn under denne bestemmelsen. Ut i fra dette var kona bundet av den avtalen mannen hadde inngått. Kona kunne ut i fra dette ikke tegne ny avtale ettersom hun var bundet fra før. Avtalen kunne sies opp i henhold til Standard Kraftleveringsavtale 5-1, men kunden måtte da dekke kraftleverandørens direkte økonomiske tap ved at leveransen ikke ble fullført. Nemnda fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende opphørsregning ved flytting Spørsmål om en fastprisavtale opphørte ved flytting. Klager fikk et krav på kroner for å bryte sin treårs fastprisavtale da hun flyttet fra sin bolig til sine foreldre som allerede hadde avtale på sitt anlegg. Klager påberopte seg Standard Kraftleveringsavtale 5-1, 2. ledd og tilbakeviste kravet for brudd på fastprisavtalen. Innklagede viste til egne kraftleveringsbestemmelser som gikk foran generelle betingelser. I henhold til innklagedes kraftleveringsbestemmelser kan ikke en fastprisavtale sies opp selv om kunden flytter. Fastprisavtaler er uoppsigelige i kontraktsperioden. Innklagede hadde fakturert kunden for brudd på fastprisavtalen. Nemnda la til grunn innklagedes særbestemmelse om at fastprisavtaler var uoppsigelige i leveringsperioden. Da klager flyttet, førte det til brudd på fastprisavtalen da den ikke ble overført til det nye anlegget. Kunden måtte da betale innklagedes tap ved at avtalen ikke ble fullført. Nemnda fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse. 8

9 Sak: Klage vedrørende kraftleveringsavtale Saken gjaldt muntlig opplyst informasjon over innholdet i en kraftleveringsavtale gitt av selger til synshemmet kunde. Klager viste til at hun i telefonkontakt med innklagede ba om å få all informasjon om kontraktsforholdet opplyst muntlig idet hun pga synshemming ikke kunne lese liten skrift. Hun fikk opplyst på telefon at hun kunne slutte på dagen hvis hun ikke var fornøyd og at innklagede var blant de fem rimeligste. På denne bakgrunn underskrev hun kontrakten. Klager ble avkrevd et avbrytelsesgebyr på kr 590,-. Hun undret seg over dette sett i lys av at selgeren sa hun kunne slutte på dagen. Innklagede viste til at det på kontrakten står at det er ett års bindingstid. Da kunden opphørte på strømavtalen, hadde hun kr 203,58 til gode av innbetalt beløp. Dette beløpet ble overført til betaling av utestående kr 590,- som var gebyr for brudd av avtalen. Resterende beløp kr 386,42 sto som ubetalt. I denne saken likestilte/identifiserte nemnda selger med innklagede. Nemnda la til grunn at klager hadde underskrevet kraftleveringsavtalen. Klagers forklaring av omstendighetene omkring avtaleinngåelsen var ikke bestridt og nemnda la klagers forklaring til grunn. Slik denne saken var opplyst og omstendighetene omkring avtaleinngåelsen, oppfattet nemnda at klager hadde inngått avtale på sviktende grunnlag. Nemnda fant det urimelig om hennes underskrift på avtalen skulle binde henne. Nemnda viste til Avtalelovens 33 hvor det går frem at selv om en viljeserklæring ellers måtte ansees for gyldig, binder den ikke den, som har avgitt den, hvis det på grunn av omstendigheter, som forelå da den annen part fikk kunnskap om erklæringen og som det må antas at han kjente til, ville stride mot redelighet eller god tro om han gjorde erklæringen gjeldende. Ut i fra dette konkluderte nemnda med at når innklagede sendte ut noe helt annet enn det klager var informert om muntlig, bandt det ikke kunden selv om hun hadde underskrevet. Nemnda anbefalte at kunden ikke kreves for avbrytelsesgebyr og at hun får tilbakebetalt sitt tilgodehavende. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende fastprisavtale Saken gjaldt tegning av fastprisavtale på Internet og uenighet om hva som sto på websiden som gjeldende fastpris på tegningstidspunktet. Klager påsto at det på innklagedes webside sto at fastprisen var 60 øre og han tegnet avtale om dette Klager viste til den elektroniske bestillingen og anførte at innklagede ikke kunne sende feltene tomme om fastprisen på tegningsdatoen. Innklagede påsto at kunden bestilte fastpris 55,992 øre pluss mva, dvs. 69,99 øre med utløp Innklagede påsto at denne prisen sto på deres webside og at klager bekreftet dette tilbudet. Slik denne saken var belyst fant nemnda at det ikke var tvil om at det forelå en avtale mellom partene, og nemnda la dette til grunn for behandlingen. Med hensyn til hva som ble avtalt fant nemnda etter en helhetsvurdering at innklagedes redegjørelser og dokumentasjon på innholdet i avtalen, mest sannsynlig stemte med det som var tilbudt på innklagedes hjemmeside på tegningstidspunktet. Nemnda fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse. 9

10 Sak: Klage vedrørende tegning av strømabonnement Spørsmål om den ene beboer heftet for den andre beboers opparbeidede gjeld. Klagerne påsto at de ikke var samboere og at innklagede ikke hadde rett til å holde dem solidarisk ansvarlig for ubetalt regning. Han krevde å få tegne nytt abonnement uavhengig av hennes gjeld. Innklagede hevdet gjelden var opparbeidet sammen og at de heftet for den sammen. Innklagede ville ikke gi klager nytt abonnement før hennes gjeld var gjort opp. I henhold til Standard nettleieavtale 1 inngås nettleieavtalen mellom nettselskapet og bruker. Bruker er den som har inngått avtale med nettselskapet. Andre er ikke part i avtalen. Unntak fra dette gjelder for ektefeller, der den ene ektefelles avtale om strøm til felles bolig, binder den annen, jf ekteskapsloven 41. Tilsvarende unntak gjelder ikke for samboere eller andre som deler bolig. Klager hadde selv ikke inngått avtale med innklagede, og var ikke gift med den som hadde inngått avtalen. Han var følgelig ikke bundet av avtalen og var heller ikke ansvarlig for ubetalte regninger overfor innklagede. Innklagede kunne etter dette ikke kreve at klager betalte gjelden før han fikk opprette nytt abonnement. Nemnda anbefalte etter dette at klager får tegne nytt abonnement uavhengig av den andres gjeld. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende fastprisavtaler krav om utvidet angrerett Saken gjaldt spørsmål om utvidet angrefrist. Klager påberopte seg angrefristens regler og krevde å bli løst fra avtalen uten kostnader. Klager viste til artikkel hvor det gikk frem at det ikke var tilstrekkelig å vise til angrerettskjemaet på hjemmesiden, jamfør Angrerettloven 7 og 10 og at skjemaet skulle være utfylt av selger og det skulle legges ved avtalen. Innklagede viste til at det ved bestilling på Internet var link til angrerettskjemaet og at de sendte bekreftelse til klager hvor det også ble vist til hjemmesiden for eventuell bruk av angrerettskjema. Innklagede viste også til Standard Kraftleveringsavtale 1-5 og nevnte artikkel og hevdet de hadde oppfylt sin opplysningsplikt som gir kunden maksimalt tre måneders angrerett når opplysning om angrerett er gitt. Innklagede krevde et uttredelsesgebyr med ca kr 5.300,-. Slik denne saken var opplyst fant nemnda det godtgjort og la til grunn at klager fikk opplysning om angrerett. Selv om klager ikke mottok angrerettskjema, var opplysning gitt og angrefristen er da tre måneder i henhold til 18 i angrerettloven. Nemnda fant ut i fra dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende endring av strømleveringsavtale Oppsigelse av tidsavgrensede fastprisavtaler. Klager bandt prisen til 48,7 øre/kwh i en treårs fastprisavtale høsten I ettertid følte klager seg lurt ut i fra at prisene sank og ville ut av avtalen. Klager ville gjerne betale litt for å få bli løst fra fastprisavtalen, men ikke i nærheten av det innklagede krevde. Innklagede viste til at en fastpriskontrakt var bindende. Brudd på fastprisavtalen medførte et gebyr på kr 100,- per måned i resten av avtaleperioden som i dette tilfellet beløp seg til kr 2.900,-. Innklagede hadde i henhold til avtalen med kunden handlet kraft for treårsperioden. Dersom kunden ønsket å si opp en tidsavgrenset fastprisavtale, måtte han dekke kraftleverandørens direkte økonomiske tap ved at leveransen ikke ble fullført, jamfør Standard Kraftleveringsavtale 5-1. Ut i fra dette la nemnda til grunna at klager måtte 10

11 betale for brudd på fastprisavtalen. Nemnda fant ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende strømavtale Saken gjaldt tvist om det var inngått gyldig fastprisavtale. Det var påstand mot påstand om sendt/mottatt e-post vedrørende inngåelse av fastprisavtale over telefon. Klager tegnet treårs fastprisavtaler for bolig og hytte og angret skriftlig fordi han likevel fortsatt ville beholde tidligere produkt begge steder. To måneder senere fikk han regning og oppdaget at boligen hadde fastprisavtale mens hytta hadde variabel pris. Klager hevdet at gyldig fastprisavtale skulle være bekreftet av kunde og at det ikke var inngått ny bekreftet avtale. Klager protesterte også på at kravet var gått til inkasso i og med at det var omstridt. Innklagede hadde mottatt angreskjemaet gjeldende for både bolig og hytte. Deretter var fastprisavtale for hytte frafalt mens fastprisavtale for bolig var inngått på nytt med korrigert, redusert prissats. Bekreftelse ble sendt klager på e-post. Innklagede hevdet at den muntlige avtalen ble skriftlig bekreftet og at avtalen var gyldig. Innklagede hevdet at det ikke var tvil om at kravet var rettmessig og hadde sendt det til inkasso. Slik denne saken var belyst og dokumentert, fant nemnda at innklagedes syn på saken var det mest sannsynlige. Nemnda viste til e-posten av Det var ikke bestridt at denne var sendt og mottatt. Det hadde etter nemndas vurdering formodningen mot seg at innklagede skulle ha kommet med en slik detaljert og tilpasset bekreftelse uten at en slik ordning var avtalt mellom partene. Nemnda la således til grunn at det forelå en gyldig endringsavtale mellom partene. Nemnda bemerket i tillegg at det er i strid med god inkassoskikk å sende krav til inkasso så lenge kravet er omstridt. Dette gjelder i særlig grad når saken er sendt inn for klagebehandling. Nemnda fant ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende 3-års avtale Saken gjaldt fastprisavtale. Innklagede tilbød fastprisavtale til 48,6 øre/kwh og klager tegnet slik treårs fastprisavtale. Han fikk bare en knapp uke til å bestemme seg om han ville akseptere. Hvis han ikke aksepterte, ville han bli satt på ordinær kraftpris som da var 69,6 øre/kwh. Et halvt år senere annonserte innklagede treårs fastprisavtale til 34,9 øre/kwh. Klager ønsket prisen på sin fastprisavtale endret til 34,9 øre/kwh. Klager mente at dersom innklagede hadde gjort sine kunder oppmerksom på at det minst to ganger per år ville komme nytt tilbud på levering av strøm for en treårs periode, ville de tatt det med ro og avventet situasjonen. Innklagede viste til at kraftmarkedet og fastprisavtaler er preget av svingninger. Det er markedsutviklingen og salget at det innkjøpte volumet som styrer og fastsetter deres fastprisavtaler. Slik markedet var høsten 2006 kunne ikke innklagede gi kunden lang svarfrist fordi sannsynligheten for at deres innkjøpspris ville bli høyere enn tilbudsprisen var stor. Innklagede avventet tilbudsutsendelsen høsten 2006 fordi de ønsket å treffe et godt tidspunkt for avtaleprisen slik situasjonen var da. Innklagede har alltid tilbudt flere fastprisavtaler hvert år. 11

12 Inngåtte avtaler er bindende. At en avtale viser seg gunstig eller ugunstig for den ene part, vil i seg selv ikke gi den ene part rett til å gå fra avtalen. Tilbudet fra innklagede ble gitt ut fra daværende forventinger om utviklingen i kraftmarkedet. Det var ingen opplysninger i saken som skulle tilsi at tilbudet ikke reflekterte innklagedes beste skjønn på dette tidspunkt. Etter nemndas vurdering var fastprisavtalen klager inngikk med innklagede bindende selv om avtalen i dette tilfellet falt ugunstig ut for ham. Nemnda bemerket at det samme ville gjelde dersom strømprisen i ettertid hadde steget. Nemnda fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende fastprisavtale Dersom avtale om kjøp av elektrisk kraft inngås ved fjernsalg (f.eks. ved bruk av Internett), gjelder bestemmelsene i Angrerettloven. Kunden kan i et slikt tilfelle gå fra avtalen uten å oppgi noen grunn innen 14 dager etter at kraftleverandøren har oppfylt sin opplysningsplikt i henhold til Angrerettloven og angrerettskjema er mottatt, jf Standard Kraftleveringsavtale 1-4. Dersom opplysninger om angrerett ikke gis, kan kunden gå fra avtalen innen ett år, jf Angrerettloven 18. Klager tegnet fastprisavtale på 62,99 øre/kwh og ønsket senere å bli løst fra avtalen, men det ville koste kr 6.296,18. Klager fant kravet urimelig og hevdet han ikke fikk angrerettskjema ved avtaleinngåelsen. Innklagede viste til at avtaleinngåelsen var en produktendring på et eksisterende kundeforhold og at de ikke sendte ut angrefristskjema i dette tilfellet. Innklagede hevdet de ikke var pålagt å gjøre dette så lenge kunden hadde takket ja til fastprisen. Innklagede hevdet videre at Angrerettloven ikke gjaldt når kunden selv kontaktet selger, jamfør lovens 2 f. Fastprisavtale ble i dette tilfellet inngått den 5. oktober 2006 etter at klager selv hadde oppsøkt innklagedes hjemmeside på Internet. Klager fikk ikke tilsendt opplysninger om sine rettigheter etter Angrerettloven og kunne således gå fra avtalen innen 5. oktober Klager meldte fra om at han ikke lenger ønsket å være bundet av avtalen innen fristen. Nemnda anbefalte at klager ble løst fra fastprisavtalen uten å måtte betale vederlag for dette. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende etterfakturering av strømforbruk spørsmål om angrefrist Dersom avtale om kjøp av elektrisk kraft inngås ved fjernsalg eller salg utenfor fast utsalgssted, gjelder bestemmelsene i Angrerettloven. Kunden kan i et slikt tilfelle gå fra avtalen uten å oppgi noen grunn innen 14 dager etter at kraftleverandøren har oppfylt sin opplysningsplikt i henhold til Angrerettloven og angrerettskjema er mottatt, jf Standard Kraftleveringsavtale 1-4. Fristen regnes fra opplysningene er mottatt på foreskreven måte, jf Angrerettloven 18. Klager hevdet at forbrukeren har rett til å gå fra avtalen innen 14 dager etter at strømleveranse tar til og de opplysninger som kreves er mottatt. Klager tilbakeviste påstand om at angrefristen går ut 14 dager etter signert avtale. Innklagede hevdet at klager kan gå fra avtalen innen 14 dager etter bestillingsdato/signert avtale. Innklagede viste til at klager 12

13 angret etter at fristen var gått ut. Innklagede tilbakeviste påstand om at angrefristen går ut 14 dager etter at strømleveransen begynner. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger la nemnda til grunn at klager mottok angrerettskjema ved inngåelse av strømavtalen den 6. oktober Fristen for å kunne gå fra avtalen løp således ut den 20.oktober Klager sa ikke opp avtalen innen denne dato og kunne følgelig ikke lenger påberope seg angreretten. Nemnda bemerket i tillegg at det var i strid med god inkassoskikk å sende krav til inkasso så lenge kravet var omstridt. Nemnda fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende kundeforhold Saken gjaldt om ektefelle hefter for en kraftleveringsavtale den andre ektefellen inngikk på separasjonstidspunktet. Ved separasjon 2. september 2005 førte kona nettleieavtalen fra seg og over til mannens (klagers) navn. Melding gikk videre til innklagede kraftleverandør. Pga en feil i innklagedes datasystemer, ble ikke anlegget fakturert for forbruk for perioden juni 2005 til februar Klager returnerte fakturaene og hevdet han ikke var deres kunde. Klager la til at det ikke var oppgitt noen hjemmel for at ektefeller hefter for hverandre i de tilfeller der de ikke lever sammen. Klager forholdt seg til netteiers fakturaer i perioden og påberopte seg aktsom god tro. Innklagede viste til at de fikk melding om navneendring på abonnementet i september Det ble ikke foretatt opphør og ny oppstart, og kundeforholdet fortsatte uavbrutt med nytt navn. Grunnet feil i innklagedes datasystemer ved navneendringen ble ikke klager fakturert for sitt forbruk fra juni Innklagede viste til bestemmelsene i Ekteskapsloven og hevdet at ektefeller hefter for hverandre. Innklagede hevdet at kunden hadde fått levert strøm fra dem og måtte betale for sitt forbruk, men at han kunne velge om han ville betale for forbruket til innklagede kraftleverandør eller til sin netteier. Nemnda viste til Ekteskapsloven 41 om rett til å inngå avtaler på vegne av begge ektefeller. Slik denne saken var belyst la nemnda til grunn at klager, i henhold til Ekteskapsloven, var bundet av avtalen kona gjorde i den perioden ektefellene bodde sammen og han måtte betale for kraftforbruk i denne perioden. Nemnda la videre til grunn at klager ikke selv hadde noen selvstendig avtale med innklagede. Etter samlivsbruddet var da ikke klager bundet av noen avtale om kraftlevering med innklagede. Nemnda anbefalte at klager kun betalte for kraftleveranse fram til 2. september Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende fastprisavtale Saken gjaldt inngåelse av fastprisavtale. Klager bestilte fastprisavtale i september Han ringte og etterlyste avtalen i desember. Fastprisavtalen ble effektuert i slutten av januar Klager krevde fastprisavtalen annullert fordi han ikke lenger ønsket fastprisavtale siden bestillingen ikke var kommet frem. Klager påsto at de i telefonsamtale i desember ble enige om at han i stedet skulle ha variabel pris. Innklagede viste til at på grunn av en feilopplysning i bestillingen ble ikke fastprisavtalen effektuert før i januar Innklagede pekte på at dersom kunden ønsket å si opp fastprisavtalen ville han bli belastet for avtalebrudd. 13

14 Dersom avtale om kjøp av elektrisk kraft inngås ved fjernsalg (f.eks. ved bruk av Internett), gjelder bestemmelsene i Angrerettloven. Kunden kan i et slikt tilfelle gå fra avtalen uten å oppgi noen grunn innen 14 dager etter at kraftleverandøren har oppfylt sin opplysningsplikt i henhold til Angrerettloven og angrerettskjema er mottatt, jf Standard Kraftleveringsavtale 1-4. Dersom kraftleverandøren ikke oppfyller sin opplysningsplikt, eksempelvis unnlater å overlevere det obligatoriske angreskjemaet, ikke fyller ut skjemaet eller ikke fyller ut skjemaet korrekt, utvides fristen til tre måneder, eller til ett år dersom opplysninger om angrerett ikke er gitt. Slik denne saken var opplyst, var det uklart hva som var avtalt mellom partene. Nemnda fant det mest sannsynlig og la til grunn at partene i telefonsamtale 5. desember ble enige om at kunden skulle settes på variabel pris siden fastprisavtalen ikke var effektuert. Nemnda anbefalte således at klager løses fra fastprisavtalen uten å måtte betale vederlag. Enstemmig uttalelse. MÅLING OG MÅLEFEIL, STRØMFORBRUK, JORDFEIL, STRØMREGNING, AVREGNING, ETTERBEREGNING OG ETTERFAKTURERING, FORBRUKSPROFIL, STIPULERING, VENTETARIFF Sak: Klage vedrørende avregning på fritidsbolig Saken gjaldt to forhold. For det første foreldelse av fordringer og for det andre stipulering på grunn av manglende avlesninger. Når det gjaldt foreldelse av fordringer la nemnda til grunn at den vanlige foreldelsesfrist er tre år. Foreldelsesfristen ble avbrutt ved klagers innsendelse av saken til nemnda den Følgelig var krav før foreldet og kunne ikke kreves. Når det gjaldt stipulering på grunn av manglende avlesninger, la nemnda på bakgrunn av de foreliggende opplysninger til grunn at strømforbruket ble korrekt avlest den og Differansen mellom disse målingene viste det faktiske strømforbruket i perioden. Det faktiske forbruket var ikke bestridt. Klager viste til at det store forbruket måtte ha vært i fra september 2001 til april 2002 da hytta var bortleid og at krav fra denne perioden var mer enn tre år gammelt og dermed foreldet. Klager hevdet at betalte strømfakturaer i perioden samsvarte med bruken av hytta. Fra sommeren 2002 til 2005 hadde hytta vært brukt i helger i mai og juni og i hele juli og august. Innklagede hadde stipulert på grunn av manglende avlesninger. Innklagede hadde ettergitt forbruk fra 2001 på grunn av foreldelse. Selv om innklagede ikke fikk melding om bruksendring av hytta for den perioden den var utleid, tok de hensyn til det i den endelige fakturaen til kunden. I henhold til nettavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målerpunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf nettavtalens pkt

15 Det er et relativt stort antall abonnenter som ikke leser av måleren minst en gang i året. Det vil medføre mye arbeid og store kostnader om nettselskapet skulle reise rundt og lese av disse målerne så snart fristen er oversittet. Det må derfor etter nemndas vurdering aksepteres at nettselskapene lar det gå noe lenger tid før avlesning søkes gjennomført av nettselskapets folk. I den mellomliggende fase burde det imidlertid etter nemndas vurdering være relativt enkelt og rimelig å sende ut skriftlig informasjon/advarsel til kunden der det uttrykkelig gjøres oppmerksom på at forbruket blir stipulert skjønnsmessig pga manglende avlesning fra kunden, og at det senere vil måtte bli foretatt en avregning etter faktisk forbruk. Etter nemndas vurdering bør slik informasjon sendes ut i løpet av det første året etter at fristen etter 5-2 er gått ut. Manglende utsendelse av slik informasjon/avlesning vil etter omstendighetene kunne føre til at nettselskapet ikke gis anledning til å etterberegne etterfølgende avvik mellom stipulert og faktisk forbruk. Innklagede burde i dette tilfellet etter nemndas vurdering i løpet av 2003 ha sendt ut informasjon om konsekvensen av manglende avlesning. Slik informasjon ble ikke sendt ut før i Nemnda la vekt på at innklagede minst tre ganger i denne perioden burde ha sendt ut slik informasjon. På den andre side var kunden klar over sin plikt til å lese av måleren og han burde også ha meldt inn bruksendring på anlegget. Kunden måtte forstå at nettselskapet var nødt til å stipulere forbruket, når avlesninger ikke var sendt inn. Kunden måtte videre være klar over at han pliktet å betale for faktisk forbruk, og han måtte være forberedt på et etteroppgjør. Når innklagede kunne klandres for ikke å ha sendt kunden informasjon og kunden mot bedre vitende lot være å lese av og å melde bruksendring, fant nemnda etter en totalvurdering at et rimelig resultat ville være at innklagedes krav mot klager ble redusert med 1/3. Nemnda anbefalte at en målerstand ble stipulert per og at forbruket ble beregnet og prissatt fram til Av dette volumet kunne klager kreves for 2/3, mens innklagede måtte dekke 1/3 selv. Nemnda anbefalte etter dette at kravet mot klager ble redusert med 1/3 for perioden til Krav før var foreldet og kunne ikke kreves. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende strømregninger for kollektiv Saken gjaldt betaling for forbrukt strøm. Det ble feilaktig knyttet avtalegiro på klagers anlegg mot en annen kundes konto. Klager mottok våren 2004 tre fakturaer uten betalingsinformasjon og med beskjed om at fakturaene ikke skulle betales fordi de allerede var betalt. Klager ga beskjed om at noe ikke stemte og spurte innklagede om betalingssituasjonen og om eventuelle ubetalte krav. Senere mottok klager krav for forbruk som tilsvarte summen av de tidligere tilsendte fakturaene. På dette tidspunkt hadde klager flyttet ut av kollektivet og avviste kravet. Klager anså seg som uskyldig tredjepart og at saken dreiet seg om et forhold mellom innklagede og banken. Innklagede viste til at klager i lang tid hadde visst at det var en feil ved avtalegiro som var grunnen til at andre betalte kollektivets fakturaer. Innklagede hadde tilbudt en kompensasjon på kr 5.000,- for ulempene og merarbeidet ved kravet. Ifølge Standard Nettleieavtale 6-1 om betaling, danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr, grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet. Dette forbruket plikter kunden å betale. Nemnda la til grunn at det fakturerte forbruket ikke var foreldet. Selv om det oppsto feil i faktureringen av kunden, ble ikke feilen ansett som avregningsfeil som regulert i avtalens 6-3. Kunden var således i utgangspunktet pliktig til å betale hele det avregnede beløp. Nemnda fant likevel det som hadde skjedd mht fakturering av kunden som urimelig og anså innklagedes reduksjon med kr 5.000,- til å være 15

16 en rimelig løsning. Nemnda fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende strømregninger Spørsmål om fakturert kraftpris stemte med lovet kraftpris. Klager påsto hun ble lovet billigere strøm hvis hun gikk over til innklagede som leverandør. Da regningene kom fant hun at dette ikke stemte. Løftet ble gitt muntlig av strømselger per telefon. Innklagede viste til at kraftprisene hadde steget og nesten fordoblet seg i løpet av et år. Innklagede viste til at saken gjaldt prisstigning på kraft og hadde ikke noe med leverandørbyttet å gjøre. Slik denne saken var belyst kunne ikke nemnda se annet enn at klager hadde fått korrekt leveranse i henhold til avtale. Klager hadde ikke sannsynliggjort det motsatte. Nemnda la til grunn at det fra innklagedes side var sannsynliggjort at deres priser var noe lavere sammenlignet med snittprisen hos tidligere leverandør. Nemnda fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende faktura Klager hadde tidligere hatt ordning med vanlig faktureringsmønster, men fra juni 2004 fikk klager ny ordning med kortmåler som over tid skulle få opparbeidet gjeld nedbetalt. Da klager sa opp kundeforholdet etter to år, mente han det var innklagedes ansvar når nedbetalingsordningen med kortmåler ikke førte til at gjelden var nedbetalt som forventet. Klager påsto også at kravet var foreldet. Innklagede viste til at partene i april 2004 inngikk avtale om en nedbetalingsordning av opparbeidet gjeld på kr ,98 ved bruk av kortmåler. Trekk med kr 100,- i per uke for nedbetaling av gjelden og i tillegg løpende forbruk. Nedbetalingstid for en gjeld på denne størrelse ville være ca 4 år. Etter drøyt to år opphørte kundeforholdet. Gjelden var da på kr ,66 og innklagede krevde beløpet betalt. Innklagede hevder at avtalen om kortmåler innebar kundens aksept av kravet og at foreldelsesfristen var avbrutt. Saken gjaldt to forhold. For det første foreldelse av fordringer og for det andre krav på utestående i henhold til avtale om nedbetalingsordning. Når det gjaldt foreldelse av fordringer la nemnda til grunn at foreldelsesfristen ble avbrutt da partene inngikk avtale om nedbetalingsordning. Ved inngåelsen av nedbetalingsordningen, aksepterte klager kravet. Ettersom foreldelsesfristen var avbrutt og kravet akseptert, var kravet i behold og kunne kreves innbetalt. Det kunne synes som om klager misforsto lengden av nedbetalingstiden. Etter nemndas vurdering kunne ikke innklagede lastes for dette. Klager var klar over kravets størrelse, og at kravet skulle nedbetales med kr 100 per uke. Dette innebar nødvendigvis en lengre nedbetalingstid enn 2 år. Det var ikke krevd renter av utestående beløp. Nemnda anbefalte for øvrig at avtale om installasjon og bruk av kortmåler burde gjøres skriftlig for å hindre at misforståelser og uklarheter oppstår. Nemnda fant ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse. 16

17 Sak: Klage vedrørende avregning Spørsmål om foreldelse av fordring og etterbetaling på grunn av manglende avlesninger gjennom flere år. Det ble etterfakturert for perioden Forbruk før ble avskrevet pga foreldelse. Klager påsto at ca. 10 måneder av kravet var foreldet. Innklagede tilbakeviste påstand om at deler av kravet var foreldet. Avregningen var datert Forfallsdatoen ble utsatt etter ønske fra klager. Når det gjaldt foreldelse av fordringer la nemnda til grunn at den vanlige foreldelsesfrist er tre år. Foreldelsesfristen ble avbrutt ved klagers innsendelse av saken til nemnda innstemplet den Følgelig var krav før foreldet og kunne ikke kreves. Når det gjaldt etterbetaling av ikke fakturert forbruk, kunne dette kreves i henhold til leveringsbetingelsene for fjernvarme pkt 11.3 dersom det viste seg at kunden hadde betalt for lite. I dette tilfellet var det stipulert fordi det ikke forelå avlesninger. Det var stipulert for lavt. I denne saken la nemnda til grunn at det faktiske forbruket ikke var omstridt. Nemnda la videre til grunn at energien var brukt og i henhold til bestemmelsene skal klager betale for det forbruk som ikke er foreldet. Nemnda anbefalte at krav om etterbetaling av forbruk for tiden før ble frafalt. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende faktureringsrutine og -hyppighet Saken gjaldt faktureringshyppighet. Klager ønsket å betale en gang per år i stedet for fire ganger pluss en avregning for sitt strømforbruk på under 1000 kwh. Han fikk avslag av innklagede på dette. Etter at saken kom til nemnda, fikk han aksept av innklagede. Sakens opprinnelige krav var dermed imøtekommet. Som følge av sakens utvikling, krevde klager skadeserstatning med kr 8.000,- og dekning av unødvendige kostnader for blant annet flere rekommanderte sendinger med kr 809,-, til sammen kr 8.809,-. I henhold til NVEs forskrift om fakturering av husholdninger heter det blant annet at kunder med forventet årsforbruk over 8000 kwh skal faktureres etterskuddsvis minimum hver tredje måned, mens for kunder med lavere forbruk enn 8000 kwh årlig kan en annen faktureringsmåte benyttes. Ut i fra dette la nemnda til grunn at kunder med lavere forbruk enn 8000 kwh årlig kan faktureres én gang pr år. Nemnda la videre til grunn at kunder ikke har krav på slik faktureringsmåte. Slik denne saken var opplyst forsto nemnda at konflikten vedrørende faktureringshyppighet var løst. Selv om det kunne tyde på at det hadde vært en misforståelse mellom partene, hadde ikke klager krav på å bli fakturert kun én gang i året og det var derfor heller ikke grunnlag for å gi erstatning. Nemnda fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende etterfakturering Saken gjaldt fakturert forbruk på grunn av manglende bestilling. Anlegget var ikke fakturert fra mars 2004 til august Klager hevdet han trodde strøm var inkludert i leien siden han ikke fikk noen regning på strøm. Han fikk heller ikke noen regning fra eier av leiligheten. Innklagede kunne ikke se å ha mottatt bestilling fra klager. Innklagede viste til leiekontrakten 17

18 4 hvor det gikk frem at strøm kom i tillegg til leien og at strømbestilling og avbestilling skulle gjøres av leietaker og utleier sammen ved overtagelse av leiligheten. Ut i fra dette mente innklagede at klager ikke kunne ha vært i aktsom god tro. Innklagede hadde fakturert kunden i henhold til reglene om leveringsplikt. Ved ny gjennomgang av saken hadde innklagede valgt å fakturere etter variabel pris som førte til en reduksjon på kr 1.206,73. I Standard Nettleieavtale 1-2 heter det blant annet at dersom uttak av kraft skjer uten at gyldig nettleieavtale foreligger, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådt nettselskapets vilkår for nettleie. Dersom gyldig kraftleveringsavtale ikke foreligger, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådt nettselskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med reglene om leveringsplikt. Slik denne saken var opplyst la nemnda til grunn at klager hadde brukt strømmen og måtte betale for den i henhold til 1-2. Nemnda fant ikke at klager kunne anses for å ha vært i aktsom god tro ut i fra leiekontraktens innhold. Nemnda la til grunn at innklagede ikke hadde gjort noen feil. Derav følger at innklagede heller ikke hadde gjort noen avregningsfeil i henhold til avtalens 6-3. Unntaksregelen om god tro i bestemmelsens 3. ledd kom da ikke til anvendelse. Nemnda fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende strømmåler Spørsmål om det var feil ved måleren som førte til det høye forbruket. Klager bestred fakturert forbruk og påsto at måleren måtte ha hatt en periodisk feil ved at hundrerullen kunne ha tatt med seg tusenrullen da den skiftet. Klager påsto han ikke hadde brukt mer enn ca 200 kwh i perioden, mens fakturert forbruk var kwh. Klager viste til at hytta ikke brukes om vinteren og all strøm var frakoblet med unntak av to stk 15 w lyspærer. Klager tilbakeviste påstand om at noe elektrisk apparat kunne ha stått på. Innklagede hadde kontrollert måleren og funnet den i orden, men den var ikke serietestet eller testet hos nøytral instans. Innklagede fant det usannsynlig at sifferrullene kunne ha gjort et ekstra omkast. Innklagede fant det mer sannsynlig at klager ved en forglemmelse hadde hatt strøm på hytta i perioden. Ifølge Standard Nettleieavtale 6-1 om betaling, danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr, grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet. Nemnda merket seg at måleren var kontrollert, men ikke seriemålt slik som Standard Nettleieavtale 5-3 regulerer. Som en konsekvens av dette, mente nemnda at innklagede måtte sende måleren til ekstern kontroll uten kostnad for klager. Nemnda fant det dog usannsynlig at måleren hadde hatt en periodisk feil og gjort et ekstra omkast. Nemnda la til grunn som det mest sannsynlige at det ikke var feil ved måleren. Nemnda la videre til grunn at det teknisk sett var mulig for klager å ha brukt det forbruket som var målt. I en situasjon hvor forbruket er målt og det ikke er funnet feil ved måleren og det teknisk sett er mulig å ha brukt strømmen, må klageren, om han påberoper seg et lavere forbruk, sannsynliggjøre et annet forbruk enn det fakturerte. I denne saken var det ikke ført tilstrekkelig bevis for et annet og lavere forbruk. Nemnda kunne ikke se at det var holdepunkter for å legge noe annet forbruk til grunn enn det målte forbruk. Det ble her tatt forbehold dersom ekstern kontroll likevel skulle vise at det var feil ved måleren, jamfør det som var sagt ovenfor. Nemnda fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse. 18

19 Sak: Klage vedrørende etterfakturert forbruk Saken gjaldt etterfakturering av for lite fakturert forbruk på grunn av manglende avlesninger. Klager hadde hver gang han mottok faktura fra innklagede sjekket målerstand opp mot det estimerte forbruket og sjelden eller aldri hatt avvik over 1000 kwh. Klager så derfor aldri nødvendigheten av å sende inn rettelser av forbruket. Ved avlesning i april 2006 var overraskelsen stor da det ble registrert et enormt forbruk på kort tid. Klager bestred det etterfakturerte forbruket og ønsket at hans gjennomsnittsforbruk de siste årene for samme periode skulle legges til grunn for beregning av forbruket. Innklagede forholdt seg til avleste målerstander og viste til at måleren var kontrollert og funnet i orden. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger la nemnda til grunn at strømforbruket ble korrekt avlest den og Differansen mellom disse målingene viste det faktiske strømforbruket i perioden. I henhold til nettavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målerpunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf nettavtalens pkt 5-2. Det er et relativt stort antall abonnenter som ikke leser av måleren minst en gang i året. Det vil medføre mye arbeid og store kostnader om nettselskapet skulle reise rundt og lese av disse målerne så snart fristen er oversittet. Det må derfor etter nemndas vurdering aksepteres at nettselskapene lar det gå noe lenger tid før avlesning søkes gjennomført av nettselskapets folk. I den mellomliggende fase burde det imidlertid etter nemndas vurdering være relativt enkelt og rimelig å sende ut skriftlig informasjon/advarsel til kunden der det uttrykkelig gjøres oppmerksom på at forbruket blir stipulert skjønnsmessig pga manglende avlesning fra kunden, og at det senere vil måtte bli foretatt en avregning etter faktisk forbruk. Etter nemndas vurdering bør slik informasjon sendes ut i løpet av det første året etter at fristen etter 5-2 er gått ut. Manglende utsendelse av slik informasjon/avlesning vil etter omstendighetene kunne føre til at nettselskapet ikke gis anledning til å etterberegne etterfølgende avvik mellom stipulert og faktisk forbruk. Innklagede burde i dette tilfellet etter nemndas vurdering i løpet av 2005 ha sendt ut informasjon om konsekvensen av manglende avlesning. Nemnda var imidlertid av den oppfatning at den manglende informasjon i dette tilfellet ikke avskar nettselskapets rett til å avregne forbruket. Nemnda la ved denne vurdering avgjørende vekt på at kunden bevisst lot være å sende inn korrigerte målerstander da de estimerte standene ikke stemte. Kunden måtte være klar over at han pliktet å betale for faktisk forbruk, og at han måtte være forberedt på et etteroppgjør. Nemnda anså det etterfakturerte forbruket på 8900 kwh til å referere seg til en lengre periode og ikke bare til den siste perioden slik det fremkom i fakturaen. Nemnda anbefalte at forbruket blir periodisert i henhold til justert innmatingsprofil med de priser som hadde vært aktuelle i perioden fra 2003 til Nemnda viste til at NVEs forskrift nr 301om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester, la selvavlesning til grunn for et velfungerende og rasjonelt system for innhenting av kundenes faktiske strømforbruk. Dette systemet er basert på gjensidig tillit og det må få konsekvenser dersom det ikke følges opp av en av partene. 19

20 Nemnda fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende årsavregning for bolig og fritidsbolig Saken gjaldt spørsmål om beregnede vs. avleste målerstander, utregning av fakturaer og avtale om fastprisavtaler. Klager påsto hans innringte målerstand for fritidsboligen ikke ble lagt til grunn for avregningen og at differansen måtte være innklagedes ansvar. Klager påsto i tillegg kontraktsbrudd mht den ettårige fastprisavtalen for bolig og fritidsbolig inngått for perioden der fast påslag ikke var opplyst og der utløpsdato for avtalen på fritidsboligen var satt til , dvs. utløp etter 7 måneder i stedet for etter ett år. Vedrørende boligen hevdet klager det var beregnet for høyt forbruk i 3. kvartal 2006 til tross for at innklagede hadde mottatt avlesninger fra netteier. Innklagede viste til at kunden mottok årsavregning basert på stipulert målerstand som følge av at de ikke hadde mottatt en målerstand på denne datoen tidligere. Senere fikk de opplyst en målerstand og korrigerte deretter avregningen fram til Kunden hadde en fastprisavtale fram til Det ble bestilt ny fastprisavtale på ett år signert av kunden , men denne kunne ikke få oppstart før fordi kunden fortsatt var bundet av eksisterende kontrakt. Dvs. bestillingen gjaldt fra den ble signert og i ett år, men med senere oppstart. Innklagede introduserte fastbeløp for alle kraftprodukter og det ble presisert på kontraktsbekreftelsen. Årsforbruket for boligen ble justert i henhold til mottatte opplysninger fra netteier. Ifølge Standard nettleieavtale 6-1 om betaling, danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr, grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet. Av 5-2 går det fram at dersom måleravlesning mangler, har nettselskapet rett til å fastsette nettkundens uttak skjønnsmessig. Slik denne saken var belyst fant nemnda at det ikke var grunnlag for å sette til side eller endre de avregninger innklagede hadde gjort ut i fra de målerstander de hadde lagt til grunn. Nemnda la vekt på at beregnede målerstander var korrigert i henhold til avleste målerstander. Når det gjaldt fastprisavtalen, la nemnda til grunn at det var opplyst om at fastbeløp kom i tillegg til kraftprisen. Ut i fra en helhetsvurdering av saken fant nemnda ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende strømforbruk Saken gjaldt strømforbruk. Klager bestred målt forbruk. Klager målte en spenning på 290 V med eget voltmeter i en periode da det var jordfeil i nettet og påsto at hans forbruk sank betydelig etter at feilen ble rettet. Det ble ikke påvist jordfeil i klagers eget anlegg. Innklagede tilbakeviste påstand om at ekstern jordfeil i nettet kunne ha påvirket klagers målte forbruk. Innklagede viste her til SINTEF-rapport som konkluderte med at det må være både en ekstern og en intern jordfeil for at det skal kunne påvirke måleren. Ifølge Standard Nettleieavtale 6-1 om betaling, danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr, grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet. Nemnda fant det sannsynliggjort at det ikke var feil ved måleren. Nemnda pekte på at jordfeil i nettet ikke kunne påvirke egen måler med mindre det også var feil i eget anlegg. 20