Årsmelding Saksbehandlingen i nemnda er gratis for forbrukerne. Selskapene betaler årsavgift og gebyr for behandling av saker i nemnda.

Transkript

1 Årsmelding

2 Årsmelding 2010 I OM ELKLAGENEMNDA Opprinnelig ble Elklagenemnda opprettet i 1991 etter avtale mellom Norges Energiverkforbund og Forbrukerrådet. Dagens ordning ble etablert i 2007 etter avtale inngått mellom Energibedriftenes Landsforening, nå Energi Norge, og Forbrukerrådet, og tiltrådt av KS Bedrift. Avtalen ble godkjent i Statsråd og tar utgangspunkt i Stortingets vedtak om at overføring og levering av elektrisk kraft til forbrukerkunder skal omfattes av Forbrukerkjøpsloven. Forbrukerkjøpsloven 61a har en egen bestemmelse for nemndbehandling av tvister. Selv om lovteksten legger opp til en frivilling ordning, gjør NVE i sin tildeling av omsetningskonsesjoner tilknytning til nemnd obligatorisk. Ved årsskiftet var 181 selskaper tilknyttet nemndordningen. Nettselskap og kraftleverandører som er tilknyttet nemnda, plikter å opplyse skriftlig om adgangen til nemndbehandling ved utsending av faktura. Nemndavtalen er vedlagt denne årsmeldingen. Nemnda behandler klager/tvister som springer ut av kontraktsforholdet mellom nettselskap og/eller kraftleverandør, og forbrukerkunder, i hovedsak husholdningskunder. Tvister mellom energiselskap og næringsutøvere faller utenfor nemndas virkefelt. Nemnda behandler ikke saker som gjelder rene prisspørsmål. Tvister om nettleiens beregningsmåte og pris bringes inn for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Nemndas uttalelse er rådgivende for partene. Ved vedtak som gir klageren helt eller delvis medhold, skal energiselskapet gi begrunnet melding til klageren og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt. Saksbehandlingen i nemnda er gratis for forbrukerne. Selskapene betaler årsavgift og gebyr for behandling av saker i nemnda. Vedtak i saker som er avsluttet i nemnda er offentlige, men nemnda kan likevel beslutte at klager skal være anonymisert. Nemnda kan også vedta at innklagedes navn kan anonymiseres når det foreligger særlige grunner. Taushetsplikt kan i særlige tilfeller innebære at hele vedtaket unntas offentlighet. Med mindre særlige grunner eller taushetsplikt er til hinder for dette, vil navn på innklaget selskap være offentlig. Sakene legges ut på Elklagenemndas hjemmesider, samt på Lovdata Online. 2

3 II - ELKLAGENEMNDA OG SEKRETARIATET Nemndas sammensetning: Elklagenemnda har én leder og fire medlemmer. Medlemmene oppnevnes for to år og kan forlenges for inntil to år ad gangen. Nemndas leder og nestleder oppnevnt av avtalepartene i fellesskap: Leder: Lagdommer Einar Kaspersen Nestleder: Lagdommer Dag Stousland Nemndas medlemmer oppnevnt fra bransjen: Medlem: Senioringeniør Ivar Lingaas, Eidsiva Nett AS Medlem: Spesialrådgiver Jon Aadland, BKK Varamedlem: Daglig leder Ola Bergheim, Nore Energi AS Varamedlem: Advokat Astrid M. Hilde, Agder Energi Nett AS Nemndas medlemmer oppnevnt av Forbrukerrådet: Medlem: Rådgiver Christine Otterstad Medlem: Førstekonsulent Marius Raael Johnsen Varamedlem: Rådgiver Hege Sundby Sekretariat for nemnda består av en juridisk ansvarlig og en saksbehandler. Sekretariatet skal ha en nøytral og uhildet stilling og skal påse at sakene blir så godt opplyst som mulig fra begge parter før nemnda behandler saken. Sekretariatet har ikke forslagsrett når det gjelder vedtak. Sekretariatets sammensetning: Sekretariatsleder: Direktør Snorre Lamark Saksbehandler: Eva E. Porsholt III SAKSBEHANDLINGEN i 2010 Klage sendes skriftlig til Elklagenemndas sekretariat. Som hovedregel bør klageren på forhånd ha reklamert overfor energiselskapet uten at tvisten er løst. Klagen bør sendes innen rimelig tid etter at klager har mottatt endelig svar på sin reklamasjon. Klagene kan sendes med post eller som e-post. I 2010 mottok sekretariatet totalt 812 skriftlige klagehenvendelser. Det tilsvarende tall for 2009 var 200. Det var en betydelig økning i forhold til fjoråret og også de siste årene. Den økte pågangen var i hovedsak i forbindelse med at Vitel AS opphørte sin virksomhet som kraftleverandør i februar. I tillegg var det økt pågang i forbindelse med Telinet Energi AS sine leveringsvilkår om bindingstid og avbrytelsesgebyr. Saken ble tatt opp i Tingretten i november der det ble slått fast at vilkårene var urimelige og ulovlige etter Markedsføringsloven. Telinet har anket dommen til Lagmannsretten. Elklagenemnda avventer en rettskraftig dom. Mot slutten av året mottok vi også en rekke klager på Telinet som gjelder andre forhold. Det ble behandlet 56 saker i nemnda. Det tilsvarende tall for 2009 var 78. I 2010 har klageren fått fullt medhold i 17 saker, delvis medhold i 8 saker og ikke medhold i 28 saker. 3

4 5 vedtak ble fattet med dissens. 2 saker ble avvist og 1 sak ble hevet. De tilsvarende tall for 2009 var 24 medhold, 5 delvis medhold og 46 ikke medhold. 12 vedtak ble fattet med dissens. 3 saker ble avvist. Nemndas sekretariat kan i henhold til nemndavtalen sette frem forslag til minnelig ordning. Innkomne saker som ikke behandles i nemnda, er enten blitt løst i minnelighet eller avsluttet i sekretariatet uten realitetsbehandling. Årsaker til at saker avsluttes uten realitetsbehandling kan være at klager ikke følger opp saken, at misforståelser oppklares eller at saken ligger utenfor nemndas kompetanseområde, eksempelvis næringskunder. Saksbehandlingstiden var i 2010 ca 5 måneder. Lang saksbehandlingstid skyldes blant annet at partene ofte har behov for å kommentere hverandres påstander i flere omganger. Møtehyppigheten i nemnda er tilpasset antall saker. I tillegg til skriftlige henvendelser mottar sekretariatet en rekke henvendelser med spørsmål om gjeldende regelverk, klagemuligheter etc. Hovedtyngden av henvendelsene kommer fra kunder, men også energiverk henvender seg til nemnda med spørsmål. Energiverk har gjennom nemndas uttalelser fått god veiledning for minnelige ordninger i tilsvarende saker. Noe økt pågang av telefonhenvendelser kan skyldes informasjon om klageadgang til Elklagenemnda gitt i forbindelse med kundefakturering. Gallupundersøkelser viser også at nemnda er blitt bedre kjent for kundene. 4

5 IV - STATISTIKK Saker behandlet i Elklagenemnda i 2010 fordelt på sakstype og vedtak Antall Medhold Delvis saker medhold Avtaleinngåelser, leverandørskifte, garantiavtaler, bestemmelser om prisvarsling Måling og målefeil, strømforbruk, jordfeil, strømregning, avregning, etterberegning og etterfakturering, forbruksprofil, stipulering, ventetariff Ikke medhold ( 1 dissens) Stenging, stansing, åpningsgebyr, inkasso ( 1 dissens) Avvist/ hevet 2 ( 1 dissens) Ansvarsforhold, strømbrudd, spenningsfeil, jordfeil, skade på elektrisk utstyr, feilsøking i eget nett Tilknytningsavgift, anleggsbidrag ( 1 dissens) Fremføring av lavspenningsnett, jordkabel/luftstrekk, trefelling og kvisting 2 1 ( dissens) 1 Totalt 56 saker ble behandlet. 5 vedtak ble fattet med dissens mot 12 foregående år. Av sakene ble 2 avvist fra nemndbehandling og 1 sak hevet. I tillegg ble 4 saker avvist fra gjenopptagelse og 1 sak avvist fordi det forelå et NVE-vedtak. 3 saker er utsatt til Skriftlige saker de siste åtte år Skriftlige saker innkommet sekretariatet * Saker behandlet i nemnda Avtaleinngåelser, leverandørskifte etc Måling og målefeil, strømforbruk etc Stenging, stansing etc Ansvarsforhold, strømbrudd etc Tilknytningsavgift, anleggsbidrag etc Fremføring av lavspenningsnett etc Medhold Delvis medhold Ikke medhold Dissens *812 skriftlige saker hvorav 519 gjaldt Vitel AS og 58 gjaldt Telinet Energi AS sine leveringsvilkår. Antall øvrige saker var

6 V - ØKONOMI Drift av nemnda finansieres gjennom årsavgift fra energiselskapene som er tilsluttet nemnda og fra behandlingsgebyr. Det kreves ikke gebyr av klager. Årsavgift og behandlingsgebyr skal dekke alle kostnader for drift av nemnda og sekretariatet med unntak av reiseutgifter knyttet til forbrukerrepresentantene som dekkes av Forbrukerrådet. I 2010 ble det fakturert en årsavgift på kr 3.250,- pluss mva. Når Elklagenemndas sekretariat mottar klagesaker må det innklagede selskapet betale et behandlingsgebyr. Behandlingsgebyret var i første halvår på kr 3.900,- og i andre halvår på kr 4.350,- pluss mva. Hvis saken legges fram for behandling i Elklagenemnda, og klager får helt eller delvis medhold, påløper nok et behandlingsgebyr. Elklagenemndas omsetning er merverdiavgiftpliktig. Driftsinntekter i 2010 utgjorde kr og driftskostnader utgjorde kr inklusiv lønn og kontorhold. Driftsinntekter i 2009 utgjorde kr og driftskostnader utgjorde kr Økningen i driftskostnader i 2010 skyldes i hovedsak kjøp av ekstrahjelp samt tap på fordringer på kr Underskuddet vil dekkes inn med en økning av årsavgiften/behandlingsgebyret i

7 ELKLAGENEMNDAS UTTALELSER I SAMMENDRAG ETTER SAKSTYPE Stikkordsregister: Kategori Avtaleinngåelser, leverandørskifte, garantiavtaler, bestemmelser om prisvarsling, oppsigelse og frikjøp Måling og målefeil, strømforbruk, jordfeil, strømregning, avregning, etterberegning og etterfakturering, forbruksprofil, stipulering, ventetariff Stenging, stansing, åpningsgebyr, inkasso Ansvarsforhold, strømbrudd, spenningsfeil, jordfeil, skade på elektrisk utstyr, feilsøking i eget nett Tilknytningsavgift, anleggsbidrag Fremføring av lavspenningsnett, jordkabel/luftstrekk, trefelling og kvisting Side

8 AVTALEINNGÅELSER, LEVERANDØRSKIFTE, GARANTIAVTALER, BESTEMMELSER OM PRISVARSLING, OPPSIGELSE OG FRIKJØP Sak: Klage vedrørende opprettelse av kundeforhold for leietaker Hafslund Nett AS Saken gjaldt opprettelse av nettleieavtale og kraftleveringsavtale for utleiebolig. Klager hevdet et økonomisk tap og anførte at innklagede hadde forhindret ham i å opprette abonnement for sin leietaker og heller rådet ham til selv å være fakturamottaker og så avkreve leieboer. Innklagede avviste bestilling da det ikke var undertegnet av leietaker og hevdet at det ikke var anledning for klager som eier av boligen å opprette kundeforhold i leietakers navn. Innklagede hevdet at betaling av strøm og nettleie i leieperioden var et privat oppgjør mellom klager og leietaker. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: Klage vedrørende avtaleforhold Krav på betaling av forbruk etter utflytting Skagerak Nett AS Saken gjaldt om oppsigelse var gyldig meddelt og mottatt. Klager avviste krav på nettleie og kraftforbruk etter utflytting. Det var presentert ulike hendelsesforløp fra partenes side. Etter en helhetsvurdering la nemnda klagers versjon til grunn og anbefalte enstemmig at kravet ble frafalt. Sak: Klage vedrørende opphør av nettleieavtale Agder Energi Nett AS Saken gjaldt inngåelse og opphør av nettleieavtale på utleiebolig. Klager påsto at utleier ikke kunne inngå strømavtale på hans vegne, og når huseier likevel gjorde det var det også han som skulle melde fra om at kontrakten skulle avsluttes. Klager bestred krav for en periode etter at han var flyttet ut. Innklagede hevdet at klager hadde brukt og betalt strøm og at avtale var inngått ved konkludent adferd gjennom betaling av fakturaer. Nemnda fant enstemmig at huseier ikke kunne forplikte en annen ved å bestille nettleieavtale i hans navn uten hans signatur eller bekreftelse, og anbefalte at krav mot klager ble frafalt. Sak: Klage vedrørende fastpriskontrakt- Krav om kompensasjon Vitel AS Saken gjaldt klagers krav om kompensasjon på kr 3.645,- for tap pga ikke fullført ett års fastprisavtale. Innklagede hevdet klager hadde rett til kompensasjon på kr 590,-. Nemnda fant innklagedes avtaleform og -innhold uklar og la klagers påstand om et økonomisk tap på kr 3.645,- til grunn. Nemnda la vekt på at innklagede ikke hadde kommentert klagers påstand. Nemnda anbefalte enstemmig at klager gis erstatning med kr 3.645,-. 8

9 MÅLING OG MÅLEFEIL, STRØMFORBRUK, JORDFEIL, STRØMREGNING, AVREGNING, ETTERBEREGNING OG ETTERFAKTURERING, FORBRUKSPROFIL, STIPULERING, VENTETARIFF Sak: Klage vedrørende etterfakturert krav Hafslund Nett AS Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende avlesninger. Klager protesterte mot å bli etterfakturert fordi det var gått fire år uten at innklagede foretok kontrollavlesning. Innklagede viste til at de hadde sendt oppfordring om måleravlesning og hadde lagt igjen beskjed hos klager om at de ønsker tilgang til måler. En samlet nemnd var klar på at nettselskapets rutiner for å overholde plikten til å påse årlig avlesning burde skjerpes. Nemnda var delt i synet på om klager i denne saken kunne etterfaktureres. Sak: Klage vedrørende etterfakturering Malvik Everk AS Klager mottok etterfakturert krav på kr ,03 fordi innklagede ikke hadde avregnet hennes strømforbruk etter leverandørbytte. Klager hevdet feilen skyldes innklagede og avviste kravet. Innklagede hevdet klager ikke kunne ha vært i aktsom god tro og hevdet hun burde sett at hun ikke ble fakturert for kraftforbruk og bare for nettleie. En enstemmig nemnd kunne ikke se at klager hadde vært i aktsom god tro og hun ble ikke gitt medhold. Sak: Klage vedrørende etterfakturert forbruk pga manglende avlesninger - feriested Fredrikstad EnergiNett AS Saken gjaldt høyt strømforbruk. Klager avviste fakturert forbruk i perioden mai/juni 2009 og hevdet forbruket var for høyt selv om det var lagt til etterslep pga manglende avlesning. Nemnda la til grunn at forbruket ikke kunne anses som upåregnelig og at det var sannsynlig at klager hadde brukt den strøm som var målt. Nemnda fant enstemmig at klager ikke kunne gis medhold. Sak: Klage vedrørende feilmåling Troms Kraft Nett AS Saken gjaldt uenighet om hvorvidt kunden var underlagt næringskontrakt. Næringskontrakter faller utenfor nemndas kompetanseområde. Nemnda avviste under dissens å behandle klagen ut i fra at næringskontrakt på kundeforholdet ble lagt til grunn. Sak: Klage vedrørende forbruk på hytte kontroll av måler Istad Nett AS Klager hevdet et lavere forbruk enn fakturert på gammel måler og avviste krav på 9

10 kr ,26. Innklagede viste til at måleren var kontrollert og funnet i orden, og hevdet avregnet forbruk etter kundens avlesning var riktig. En enstemmig nemnd fant at forbruket ikke kunne anses som upåregnelig og nemnda anbefalte ikke at klager ble gitt medhold. Sak: Klage vedrørende strømregning etterfakturering pga manglende avlesninger BKK Nett AS Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende avlesninger. Klager krevde det etterfakturerte kravet redusert eller frafalt og hevdet hun ikke var klar over at hun måtte lese av måleren. Innklagede hadde sendt måleravlesningskort hvert år og viste til at klager hadde hatt et langt høyere forbruk enn hun var fakturert for. Nemnda fant enstemmig ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Sak: Klage vedrørende etterfakturering - Fredrikstad EnergiNett AS Klager hevdet å ha lest av måleren korrekt og hevdet at innklagede ikke kunne stipulere på grunn av manglende eller mangelfulle måleravlesninger over flere år. Klager hevdet videre at krav eldre enn tre år var foreldet. Innklagede viste til at da de mottok målerstand per oppdaget de at kundens strømuttak var mye høyere enn summen av tilsendte fakturaer. Innklagede viste til at klager hadde innmeldt lave målerstander gjennom alle år. Innklagede påberopte seg utvidet foreldelsesfrist. Nemnda anbefalte enstemmig at klager burde betale for forbruk for perioden til som til sammen utgjorde ca kwh og at det skulle fratrekkes det klager allerede hadde betalt i perioden. Sak: Klage vedrørende feilkoblet måler - etterfakturering BE Nett AS Klager tilbakeviste etterfakturert krav på kwh og anførte at han hadde funnet forbruket sannsynlig ut i fra omstendighetene i leiligheten. Han viste til at det elektriske anlegget var godkjent med plombert måler. Innklagede kontrollerte anlegget i 2009 og fant at måleren var feilkoblet slik at bare 17 % av forbruket ble målt. Måleren ble montert i 2001 og hadde vært feilkoblet siden da. Innklagede mente at klager ikke kunne ha vært i aktsom god tro. En enstemmig nemnd mente heller ikke at klager kunne ha vært i aktsom god tro og han ble ikke gitt medhold. Sak: Klage vedrørende størrelse på forbruk SFE Nett AS Saken gjaldt tvist om forbruk på gammel måler. Klager tilbakeviste krav på forbruk målt i 2007 og fram til målerbytte i august Klager mistenkte feil ved gammel måler eller at det hadde vært strømtyveri og viste til at huset for det meste sto tomt i 2007 og 2008 med minimalt forbruk. Innklagede kontrollavleste måleren i januar 2008 oppdaget at stipulering fra april 2006 til desember 2007 hadde vært for lav. Nemnda fant at det målte forbruket ikke kunne anses som upåregnelig, og klager ble enstemmig gitt ikke medhold. 10

11 Sak: Klage vedrørende forbruk Hafslund Nett AS Saken gjaldt uenighet om riktig forbruk var lagt til grunn for faktureringen. Anlegget hadde 2 målere. Tvisten gjaldt kun forbruk målt på den ene måleren. Kontroll viste avvik på minus 3,32 % på den ene måleren. Klager reagerte ikke på sitt forbruk før leietaker flyttet ut. Hun fant da som aleneforbruker det høye forbruket uvanlig stort og kontaktet innklagede med tanke på å få fjernet den ene måleren. Klager utførte selv tiltak for å få ned forbruket, men merket ingen effekt. Etter mange henvendelser om kontroll av måleren, ble målerne fjernet. Klager var etter dette innstilt på å legge saken bak seg og godta selskapets tilbud om nedbetalingsavtale, men da nettselskapet påsto de manglet hennes selvavlesninger, ønsket hun å forfølge saken. Hun opplevde også inkasso- og stengevarsler som brudd på det hun hadde avtalt med innklagede. Nemnda fant det sannsynlig at det totalforbruk som lå til grunn for faktureringen var korrekt og at det i utgangspunktet derfor forelå en betalingsplikt. På grunn av sen reaksjon på henvendelser om kontroll, sent målerbytte, utsendelse av inkasso- og stengevarsel, feilaktige påstander om manglende selvavlesninger og ufullstendig informasjon om kostnader ved å fjerne en måler, anbefalte nemnda etter en helhetsvurdering at innklagedes fakturerte krav ble redusert med 50%. Sak: Klage vedrørende faktura Vitel AS Saken gjaldt om økte, fakturerte strømpriser var i samsvar med kundens avtale. Klager avviste fakturerte priser for januar og februar Innklagede hadde tilbudt spotpris i perioden som forlik i saken. Nemnda fant det uklart hvordan betingelsene som regulerer avtalen mellom partene, herunder bestemmelser om pris, skal forstås. Etter nemndas oppfatning er det innklagede som har ansvaret for å uttrykke dette klart for å unngå misforståelser. Etter en helhetsvurdering anbefalte nemnda enstemmig å anbefale klager å ta i mot tilbudet om å betale spotpris i avregningsperioden. Sak: Klage vedrørende etterfakturering og manglende avlesninger Lyse AS Saken gjaldt etterfakturering av for lite fakturert forbruk på grunn av manglende avlesninger. Nemnda la til grunn at forbruket ikke var bestridt. Nemnda la videre til grunn at innklagede ikke sendte klager påminnelse om måleravlesning. Det burde innklagede ha gjort. Etter en samlet vurdering kom nemnda til at innklagedes manglende etterlevelse av plikten til å innhente/legge til rette for innhenting av måledata, kombinert med manglende kunnskap om historikk om klagers forbruk, burde føre til en reduksjon i etterbetalingskravet på 25%. Sak: Klage vedrørende fakturering av fritidsbolig SFE Nett AS 11

12 Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende avlesninger og om forbruket var påregnelig. Klager avviste etterfakturert nettleie for de siste tre år og påsto et beskjedent strømforbruk. Klager påsto hun ikke hadde mottatt beskjed om å lese av måleren på flere år. Innklagede hadde stipulert i mer enn tre år og påsto jevnlig å ha sendt ut informasjon om måleravlesning. Nemnda fant at det målte forbruket ikke kunne anses som upåregnelig, og ut i fra en totalvurdering fant nemnda enstemmig ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Sak: Klage vedrørende sluttoppgjør Vitel AS Saken gjaldt om økte, fakturerte strømpriser var i samsvar med kundens avtale. Klager krevde forskudd tilbakebetalt minus forbrukt strøm til avtalt pris. Innklagede hadde tilbudt spotpris i perioden som forlik i saken. Nemnda fant det uklart hvordan betingelsene som regulerer avtalen mellom partene, herunder bestemmelser om pris, skal forstås. Etter nemndas oppfatning er det innklagede som har ansvaret for å uttrykke dette klart for å unngå misforståelser. Etter en helhetsvurdering anbefalte nemnda enstemmig å anbefale klager å ta i mot tilbudet om å betale spotpris i avregningsperioden. Sak: Klage vedrørende faktura Vitel AS Saken gjaldt om økte, fakturerte strømpriser var i samsvar med kundens avtale. Klager avviste fakturerte priser for den tiden han hadde vært kunde. Innklagede hadde tilbudt spotpris i perioden som forlik i saken. Nemnda fant det uklart hvordan betingelsene som regulerer avtalen mellom partene, herunder bestemmelser om pris, skal forstås. Etter nemndas oppfatning er det innklagede som har ansvaret for å uttrykke dette klart for å unngå misforståelser. Etter en helhetsvurdering anbefalte nemnda enstemmig å anbefale klager å ta i mot tilbudet om å betale spotpris for den perioden han hadde vært kunde. Sak: Klage vedrørende automatisk avlesning - Krav om sletting av etterfakturert nettleie Vesterålskraft Nett AS Saken gjaldt ansvar for kommunikasjonsvikt mellom innklagede og nytt automatisk målerutstyr. Klager avviste å betale nettleie for de etterfakturerte 8000 kwh og hevdet de ikke var kjent med at det ikke var kontakt mellom nettselskapet og den automatiske strømmåleren. Innklagede viste til at på grunn av manglende kontakt med måleren, ble kunden avregnet på bakgrunn av stipulerte verdier i fire måneder og at kontaktproblemet senere ble løst ved installering av antenne. Nemndas flertall anbefalte at kravet ble frafalt. Sak: Klage vedrørende etterfakturering Troms Kraft Nett AS 12

13 Saken gjaldt etterfakturering på grunn av manglende avlesninger. Klager kunne ikke se å ha mottatt avlesningskort og avviste etterfakturert krav. Innklagede sendte ut avlesningskort fem ganger per år fra klager opprettet sitt abonnement. Nemnda la til grunn at alle bør vite at man må lese av strømmåleren og med henvisning til partenes lojalitetsplikt i kontraktsforhold, har begge et ansvar i denne saken. Nemnda anbefalte enstemmig en skjønnsmessig deling med 50/50 på etterfakturert nettleie for de tre siste år. Sak: Klage vedrørende faktura Lyse AS Saken gjaldt krav om betaling av to fakturaer fra Klager avviste krav om dekning av fakturaene og mente innklagede burde fulgt opp sine rutiner med årlig sjekk av reskontro og sendt purring langt tidligere. Innklagede viste til at fakturaene ble purret og at det ble sendt stengevarsel og at kopi av fakturaene ble sendt på ny. Nemnda la til grunn at krav ikke falt bort selv om det ikke var sendt eller fulgt opp og fant enstemmig ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Sak: Klage vedrørende faktura og utskifting av strømmåler NEAS AS Klager bestred etterfakturert forbruk målt på gammel måler og protesterte på at innklagede hadde tatt seg inn i fritidsboligen og skiftet måler uten at hun var til stede eller orientert. Innklagede beklaget at de hadde tatt seg inn i boligen, men fastholdt at registrert målerstand ved nedtaking av gammel måler var korrekt. Nemnda var enig med innklagede i at det var klanderverdig å ta seg inn i fritidsbolig uten at klager var til stede og at innklagede også burde ha sikret bevis ved målerskifte, men fant det likevel sannsynlig at den opplyste målerstanden var korrekt. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: Klage vedrørende forskuddsbetaling og avtalt gjennomsnittspris Telinet Energi AS Saken gjaldt om vilkåret om forskuddsbetaling var gjort kjent for klager før avtaleinngåelse og om avtalt gjennomsnittspris på 39 øre/kwh var opprettholdt. Nemnda fant det mest sannsynlig at avtale om forskuddsbetaling ikke var inngått. Det innebar at det var inngått en avtale om ytelse mot ytelse, hvilket medførte etterskuddsbetaling. Når det gjaldt avtalt pris la nemnda vekt på at uttrykket gjennomsnittspris var benyttet. Følgelig var avtalen ikke til hinder for at innklagede enkelte måneder benyttet en høyere pris enn 39 øre. Dersom kunden derimot har betalt inn mer enn det som må antas å bli den samlede totalsum for året basert på stipulert forbruk og avtalt makspris, hadde innklagede likevel ikke rett til å kreve ytterligere betaling i avtaleperioden. Nemnda fant det godtgjort at klager hadde betalt mer enn det som måtte anslås som totale utgifter for avtaleperioden. Innklagede hadde derfor ikke anledning til å kreve ytterligere innbetalinger for strømforbruk i avtaleåret. Sak:

14 Klage vedrørende avregning EB Nett AS Saken gjaldt navneendring/anleggsovertakelse fra et firma til en husholdningskunde. Klager henvendte seg til innklagede om navneendring og hevdet han ikke fikk informasjon om hva han måtte gjøre i denne forbindelse. Klager krevde refundert merutgifter pga at innklagede trådde inn som kraftleverandør. Innklagede viste til at de kun utfører navneendring ved dødsfall av ektefelle. I dette tilfellet ble det utført en anleggsovertakelse. Innklagede sa opp kraftleverandøren og sendte klager brev med oppfordring til å velge kraftleverandør. Nemnda la til grunn at innklagede burde gitt bedre informasjon til sin kunde da han henvendte seg til dem slik at han straks kunne etablert ny kraftleveringsavtale på anlegget. Nemnda anbefalte enstemmig at klager erstattes et eventuelt økonomisk tap slik det fremkommer i vedtaket. Sak: Klage vedrørende strømforbruk Hafslund Nett AS Saken gjaldt tvist om fakturert strømforbruk. Klager avviste fakturert forbruk for siste uke av januar og hele februar Innklagede viste til at det var en feilregistrering som ble rettet og det ble sendt ny avregning for januar og februar. Nemnda la til grunn at det ut i fra avleste målerstander og de endelige regningene som var tilsendt, var det fakturert korrekte målerstander. En enstemmig nemnd kunne ikke anbefale at klager ble gitt medhold. Sak: Klage vedrørende måleravlesning og etterfakturering på hytte VOKKS Nett AS Saken gjaldt tvist om måleravlesning. Klager tilbakeviste etterfakturering på kr ,02 som innklagede hadde krevd da det ble klart at måleren hadde registrert et langt høyere forbruk enn klager var fakturert for. Nemnda anbefalte enstemmig at klager skulle betale for forbruk fra april 2007 og at forbruk før det var foreldet. Sak: Klage vedrørende forbruk på hytte Hallingdal Kraftnett AS Saken gjaldt forbruk i 2007/2008. Klager krevde tilbakebetaling og anførte at det var sannsynlig at det hadde vært feil med måler eller linje og hevdet fakturert forbruk var mye høyere enn faktisk forbruk. Klager viste til at hytta i perioden ble vesentlig mindre brukt enn tidligere år, bare ca 20 dager. Klager hadde gjentatte ganger henvendt seg til innklagede og klaget på unormalt høyt strømforbruk og krevet kontroll av måler uten at det hadde blitt fulgt opp. Innklagede mottok målerstand i januar 2008 og forrige i februar Innklagede anså forbruket for å være korrekt ut i fra senere mottatt avlesning og etter å ha testet måler med tangampermeter. Nemnda fant det kritikkverdig at måler ikke var kontrollert, men fant enstemmig ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Sak: Klage vedrørende forskudd Telinet Energi AS 14

15 Saken gjaldt uenighet om avtalt pris og forskuddsbetaling. Nemnda la til grunn at klager hadde inngått avtale om at gjennomsnittsprisen ikke skulle overstige 59 øre det neste året. Vilkåret benytter uttrykket gjennomsnittspris. Etter nemndas vurdering var ikke til hinder for at innklagede enkelte måneder benyttet en høyere pris enn 59 øre. Dersom det imidlertid på et tidligere tidspunkt var åpenbart at kunden hadde innbetalt tilstrekkelig beløp i henhold til den garanterte maksimalpris, hadde innklagede ikke rett til å kreve ytterligere forskudd. Til innklagedes standardvilkår bemerket nemnda avslutningsvis at Markedsrådet har slått fast at innklagedes krav om 900 kroner ved brudd på avtalen er urimelig. Sak: Klage vedrørende strømregning Tafjord Marked AS Saken gjaldt uenighet om avregning. Klager bestred avregning for januar og februar 2010 og mente hans måleravlesning ble endret. Innklagede viste til at avregningen baserte seg på en for lavt stipulert målerstand pr på grunn av manglende innsendt måleravlesning. Nemnda kunne ikke se at avregningen var feil og klager ble enstemmig ikke gitt medhold. Sak: Klage vedrørende sluttfaktura TrønderEnergi Nett AS Saken gjaldt registrering av kunde på feil anlegg. En feil fra innklagede førte til at klager ble registrert på feil bolig, og at klager av denne grunn ble fakturert for et lavere forbruk enn det faktiske. Innklagede aksepterte god tro og hadde derfor fremsatt et forlikstilbud. Nemnda mente enstemmig at kunden i dette tilfellet var i aktsom god tro. Nemnda viste til at målerstanden ble avlest automatisk, og at klager betalte sine fakturaer. Det var ikke noe ved disse fakturaene som ga grunn til mistanke om at noe var feil. Nemnda anbefalte at etterberegningskravet ble frafalt. Sak: Klage vedrørende strømmåler Hafslund Nett AS Saken gjaldt uenighet om målt forbruk. Klager ønsket at en nøytral aktør foretok kontrollmåling og viste til at en kontroll de selv hadde bestilt viste et avvik. Innklagede viste til at de fakturerte borettslaget for totalforbruket, men at borettslaget selv sto for måling og fakturering av den enkeltes uttak i borettslaget. Kontroll i 2004 og 2010 viste ingen feil i innklagedes målte totalforbruk. Innklagede motsatte seg ikke kontroll av nøytral instans og aksepterte også å betale for kontrollen dersom det viste seg at måleren hadde et avvik som var større enn det som var tillatt. En enstemmig nemnd la etter dette til grunn at partene var kommet til enighet. Saken ble hevet, og det ble ikke fattet vedtak. Sak:

16 Klage vedrørende etterberegning av nettleie på forbruk i perioden Orkdal Energi AS Saken gjaldt tvist om etterfakturert krav pga feilkoblet måler. Klager tilbakeviste etterfakturert nettleie på kr 7.236,- og mente han ikke kunne belastes da feilen skyldtes innklagede. Innklagede mente at en plutselig reduksjon på 85% i forbruket var en så åpenbar feil at klager burde reagert og at han ikke kunne ha vært i aktsom god tro. Nemnda kunne ikke se at klager hadde vært i aktsom god tro og fant enstemmig ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Sak: Klage vedrørende faktura Hafslund Strøm AS Saken gjaldt uenighet om varierende strømpriser. Klager reagerte på varierende strømpriser og varierende kostnader. Innklagede viste til at klagers produkt innebar at prisen varierte med prisene på markedet og at prisendringer ble kunngjort med 14 dagers varsel. Nemnda la til grunn at klager hadde inngått avtale om variabel pris. Dette innebar at prisen for strømmen ville variere i henhold til prisene i strømmarkedet. Markedsprisen kunne være svært varierende innen en og samme faktureringsperiode. Forbruket for perioden ville i et slikt tilfelle bli fordelt etter en gjennomsnittelig forbruksprofil, og avregningen som dannet grunnlag for fakturaen ville bli foretatt i henhold til den til enhver tid gjeldende pris. Nemnda gjennomgikk den omtvistede faktura og hadde ingen innvendinger til denne. Nemnda fant etter dette enstemmig ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Sak: Klage vedrørende etterfakturering og manglende avlesninger Notodden Energi AS Saken gjaldt etterfakturering av for lite fakturert forbruk på grunn av manglende avlesninger. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger la nemnda til grunn at måleren ble korrekt avlest 1. oktober Det var omtvistet om måleren deretter ble avlest før 28. mars Klager hevdet å ha sendt inn avlesninger jevnlig, men innklagede hevdet å ikke ha mottatt disse. Forbruket ble i denne perioden stipulert. Differansen mellom målingene viste det faktiske forbruket. Faktisk forbruk var ikke bestridt. Nemnda tok ikke stilling til om måleravlesing ble sendt inn eller ikke. Innklagede fulgte opp ovennevnte krav ved å sende purrebrev, og saken fikk med dette en rimelig rask avklaring. Innklagede hadde etter dette rett til å etterfakturere slik at klager betalte for det forbruk som faktisk ble benyttet. Nemnda fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Sak:

17 Klage vedrørende uenighet om faktura Lyse AS Ved renoveringsarbeid på klagers hytte ble klager gjort oppmerksom på at strømtilførselen var uvanlig. Hun kontaktet innklagede som konkluderte med at tilknytningen ikke var forskriftsmessig. En ny løsning ble utført. Klager ble fakturert, men mente det var urimelig at hun skulle belastes for kostnadene til ny og forskriftsmessig strømtilførsel. Klager mente hun ikke ble opplyst om kostnadsfordelingen under den befaring som ble foretatt. Innklagede viste til at de har tatt kostnadene med å skifte en linje og en dårlig stolpe og at kunden ble informert om at tilførselen til hytten ikke var forskriftsmessig og at dette måtte utbedres av godkjent installatør. Selskapet viste til at det er klager selv som har bestilt dette arbeidet og at klager er ansvarlig for egne installasjoner etter standard tilknytningsavtale. Etter nemndas oppfatning er det arbeidet som er utført av installatør foretatt etter klagers bestilling på klagers egen installasjon. I samsvar med standard tilknytningsvilkår er det installasjonseiers ansvar å vedlikeholde egne installasjoner. Nemnda finner etter dette ikke å kunne anbefale at klager gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Sak: Klage vedrørende strømforbruk og stenging Dalane Energi Saken gjaldt uenighet om forbruk og stenging. Klager hevdet forbruket var stipulert for høyt og at han ikke hadde mottatt de fakturaer og det stengevarsel som lå til grunn for stenging. Som følge av dette ønsket klager å bli fakturert for et lavere forbruk samt få medhold i at han ikke skulle betale for stengings- og åpningsgebyr. Innklagede viste til at det faktureres på bakgrunn av faktisk forbruk og at det er anledning til å stipulere forbruk på bakgrunn av historikk og forventet forbruk når klager ikke foretar selvavlesning. Innklagede viste til seriekontroll av måler, men at kontrollen ikke viste noen feil. Innklagede mente at korrekte prosedyrer for stenging ble fulgt og at klager bevisst hadde trenert saken. Nemnda la til grunn at måleren var kontrollert ved seriemåling og at det ikke var funnet feil på måleren eller strømnettet som kan ha påvirket målt forbruk. Nemnda la videre til grunn at det målte forbruket var påregnelig. Nemnda kunne heller ikke se at det var fremlagt tilstrekkelige holdepunkter for eller tilstrekkelig sannsynliggjort et lavere forbruk. I og med at det ikke er påvist feil med måler eller strømnett og at det målte forbruket ikke kan anses som upåregnelig, finner nemnda det sannsynlig at klager har brukt den strøm som er målt. På bakgrunn av innsendt informasjon fant nemnda at stengeprosedyrene var fulgt og at klager derfor ikke kunne gis medhold i at stengings- og åpningsgebyr ikke skal betales. Klager ble ikke gitt medhold. Uttalelsen er enstemmig. Sak: Klage vedrørende etterfakturering og leveringsplikt Hafslund Nett AS Saken gjaldt etterfakturering av for lite fakturert forbruk på grunn av manglende avlesninger samt tvist om strømleveranse på leveringsplikt. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger la nemnda til grunn at forbruket ikke var bestridt. Nemnda 17

18 kom etter en samlet vurdering til at innklagede har rett til å etterberegne avviket mellom det stipulerte og faktiske forbruket. Nemnda fant det videre sannsynliggjort at klager i forbindelse med oppstart av kundeforholdet ble orientert om valg av strømleverandør og vilkårene for leveringsplikt. En enstemmig nemnd fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Sak: Klage vedrørende uenighet om forbrukets størrelse Agder Energi Nett AS Saken gjaldt uenighet om forbruk over 8 år samt uenighet om betaling for kontroll av måler. Klager ønsket tilbakebetalt nettleie fordi registrert forbruk var for høyt. Måler ble byttet ut etter at klager hadde tatt kontakt med innklagede. Etter innklagedes oppfatning ble det ikke påvist noen feil på måleren ved kontroll. Klager mente imidlertid at en laboratoriekontroll ikke viser hvordan måleren var koplet opp i huset. Klager bestred derfor at han skulle betale for kontrollen. Klager hevdet at hans forbruk først ble normalt registrert etter at innklagede foretok en kontroll og ikke da måleren ble skiftet. Klager mente derfor innklagede må ha gjort noe under selve kontrollen i huset. Innklagede mente klagers forbruk ikke var unormalt høyt. Klager var også irritert over de purringer og inkassovarsler han har mottatt. Innklagede har stanset purringer/inkassovarsler i saken og beklaget at dette ikke er gjort tidligere. Nemnda mente at kontroll av målere fortrinnsvis bør foretas ved seriemåling. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger legger nemnda i dette tilfelle likevel til grunn at det ikke var feil på måleren eller strømnettet som kan ha påvirket målt forbruk. Nemnda legger videre til grunn at det målte forbruket kan anses som påregnelig. Nemnda kan heller ikke se at det er fremlagt tilstrekkelige holdepunkter for eller tilstrekkelig sannsynliggjort et lavere forbruk. Nemnda fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Uttalelsen er enstemmig. Sak: Klage vedrørende strømregninger og oppsigelse av nettleieavtale Fortum Distribution AS Klager hevdet å ha foretatt selvavlesninger dobbelt så ofte som normalt, men at innklagede ikke tok hensyn til dette og at strømregningene derfor ble uriktige. Klager krevde på dette grunnlag tilbakebetalt penger for strøm og nettleie samt erstatning og kompensasjon for utgifter til rekommanderte brev og den tid hun har brukt på saken. Klager krevde i tillegg at innklagedes saksbehandling ble gransket. Innklagede viste til at praksis med kvartalsvise akontoregninger opphørte i 2004 og at fakturaene var basert på klagers egne måleravlesninger. Når det gjaldt oppsigelse av nettleieavtalen, viste innklagede til at denne ikke kunne sies opp så lenge klager var bosatt i konsesjonsområdet. Innklagede viste også til at de har opplyst kunden om hvordan man skifter kraftleverandør. Klager skiftet leverandør i april Etter nemndas oppfatning hadde klager i dette tilfelle ikke fullt ut kjennskap til de regler som legges til grunn for måling og avregning samt skillet mellom den monopolbaserte 18

19 nettleievirksomhet og kjøp av strøm. Slik saken var opplyst fremgikk det imidlertid ikke at innklagede hadde oppfylt sin informasjonsplikt vedrørende opplysning om klageadgang til Elklagenemnda etter forbrukerkjøpsloven, til tross for klagers spørsmål om klagemuligheter. Dette var etter nemndas oppfatning kritikkverdig. For øvrig fant nemnda ikke feil ved fakturaene og heller ikke sannsynliggjort at feil måledata var lagt til grunn for faktureringen. Nemnda anbefalte derfor at klager ikke ble gitt medhold. Uttalelsen var enstemmig. STENGING, STANSING, ÅPNINGSGEBYR, INKASSO Sak: Klage vedrørende stenging av strøm Askøy Energi AS Saken gjaldt stenging og åpning av anlegg. Klager krevde gjenåpning på bakgrunn av betalingsgaranti. Garanti var gitt for opparbeidet gjeld på nettleie, videre betaling av nettleie og kraftforbruk samt for omkostninger i forbindelse med stenging og gjenåpning. Garantien omfattet ikke opparbeidet gjeld på kraftforbruk. Nemnda la til grunn at gjeld på kraftforbruk som ikke er levert i henhold til reglene om leveringsplikt, ikke omfattes at vilkårene for gjenåpning i nettleieavtalen. Nemnda var av den oppfatning at vilkårene for gjenåpning av anlegget var til stede etter at skyldig nettleie samt omkostninger ved stenging og gjenåpning var betalt. Sak: Klage vedrørende stenging Askøy Energi AS Saken gjaldt stenging og åpning av anlegg. Klager krevde gjenåpning på bakgrunn av betalingsgaranti. Garanti var gitt for opparbeidet gjeld på nettleie, videre betaling av nettleie og kraftforbruk samt for omkostninger i forbindelse med stenging og gjenåpning. Garantien omfattet ikke opparbeidet gjeld på kraftforbruk. Nemnda la til grunn at gjeld på kraftforbruk som ikke er levert i henhold til reglene om leveringsplikt, ikke omfattes at vilkårene for gjenåpning i nettleieavtalen. Nemnda la til grunn at det ikke var dokumentert krav fra innklagedes side som grunnlag for stenging. Nemnda var av den oppfatning at vilkårene for gjenåpning av anlegget var til stede etter at skyldig nettleie samt omkostninger ved stenging og gjenåpning var betalt. Sak: Klage vedrørende stenging Askøy Energi AS Saken gjaldt om det forelå et grunnlag for å stenge klagers anlegg. Klager hevdet at hvert avtaleforhold måtte vurderes separat og at mislighold av nettleieavtale på ett anlegg ikke kunne gi grunnlag for stenging på et annet anlegg med ny nettleieavtale med samme kunde. Innklagede tilbakeviste påstand om at flere avtaler ikke kunne sees i sammenheng. Nemnda la enstemmig til grunn at det i denne saken ikke forelå stengegrunnlag og at det ikke var anledning til å stenge ett anlegg på grunnlag av gjeld på et annet anlegg selv om det var samme person som var kunde på begge anleggene. 19

20 Sak: Klage vedrørende kundeforhold, faktura og stenging Hafslund Nett AS Saken gjaldt uenighet om betaling av fakturaer etter et samlivsbrudd. Nemnda la på bakgrunn av klagers opplysninger til grunn at klager var bruker av anlegget i denne perioden og at klager derfor også var ansvarlig for å betale for strømmen. Nemnda kom videre til at klager ikke heftet for utgifter i forbindelse med inndrivelse, stenging og åpning av anlegget. Nemnda viste til at klager ikke var selskapets kunde på dette tidspunkt og heller ikke var varslet om inndrivelsen eller stengingen. Nemnda kom enstemmig til at nevnte utgifter burde fratrekkes totalkravet og det gjenstående beløp ble anbefalt redusert med 25% i forhold til selskapets tilbud. ANSVARSFORHOLD, STRØMBRUDD, SPENNINGSFEIL, JORDFEIL, SKADE PÅ ELEKTRISK UTSTYR, FEILSØKING I EGET NETT Sak: Klage vedrørende strømtilførsel Krav om erstatning Hafslund Nett AS Klager krevde erstattet beregnet tap på kr ,- for skade blant annet på garasjeport automatikk. Klager hevdet at uregelmessigheter i strømforsyningen var årsak til tapet. Innklagede viste til at spenningsmålinger var innenfor krav i forskrift bortsett fra en hendelse da det ble levert halv spenning i ca seks timer. Nemnda kunne ikke se at det var sannsynliggjort og dokumentert skade eller tap som kunne bringe innklagede i erstatningsansvar. En enstemmig nemnd ga ikke klager medhold. Sak: Klage vedrørende utgift til søk etter feil i eget nett Eidsiva Nett AS Saken gjaldt tvist om dekning av utgift til søk i eget anlegg. Klager tilkalte elektroinstallatør da jordfeilbryteren slo ut flere ganger og det ble strømløst. Innklagede hevdet at den som bestiller en kontroll eller feilretting fra en elektroentreprenør selv må betale regningen. Nemnda fant at det ikke forelå ansvarsgrunnlag da feilen lå utenfor innklagedes nett. En enstemmig nemnd fant ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Sak: Klage vedrørende krav om erstatning på grunn av lav spenning Askøy Energi AS Klager krevde erstatning for ødelagte elektriske apparater og for mulige fremtidige senskader samt prisavslag på nettleie for alle årene han hadde vært tilknyttet. Innklagede forsterket anlegget i 2003 og 2009 og nye målinger viste at spenningen da var innenfor leveringsbetingelsene. Innklagede mente utstyret ikke hadde havarert som følge av lav spenning, men av kortvarige overspenninger og at dette var årsaker som lå utenfor deres kontroll. Nemnda kunne ikke se at det var sannsynliggjort så lav spenning at det kunne anses som en mangel. Nemnda fant heller ikke at det var sannsynliggjort årsakssammenheng. Klager ble enstemmig ikke gitt medhold. 20

21 Sak: Klage vedrørende spenning og anleggsbidrag og krav om erstatning for ødelagte elektriske apparater Agder Energi Nett AS Saken gjaldt adgang til innkreving av anleggsbidrag samt krav om erstatning for økonomisk tap. Partene var uenige om tilknytningen krevde anleggsbidrag. En enstemmig nemnd ga ikke klager medhold i sitt krav om at han ikke skulle kreves for anleggsbidrag. Når det gjaldt erstatningskravet, anbefalte nemnda at klager burde gis erstatning med kr ,15 for ødelagt elektrisk utstyr. Sak: Klage vedrørende strømutfall Krav om erstatning Fredrikstad EnergiNett AS Saken gjaldt krav om erstatning etter strømutfall. Klager krevde refundert rørleggerutgift med kr 3.344,- og viste til at vannrør sprakk under strømavbrudd. Innklagede avviste erstatningsansvar og hevdet feilen lå i overliggende nett og at den var utenfor deres kontroll. Innklagede hevdet også at klagers frittliggende, uisolerte kobberrør var utsatt ved kulde og strømavbrudd og at det var uaktsomt av kunden ikke å ha isolert disse. Nemnda fant enstemmig at innklagede ikke hadde godtgjort at årsaken til feilen lå utenfor deres kontroll, men siden kunden hadde plikt til å begrense sitt tap, ble han ikke gitt medhold. Sak: Klage vedrørende spenning Krav om erstatning for skade på varmekabler Energi 1 Follo/Røyken as Saken gjaldt ansvar for økonomisk tap etter spenningsfall/spenningsbortfall. Klager krevde erstatning for skade på varmekabler og påsto at feilspenning hadde ødelagt releene. Innklagede viste til at en lavspenningssikring hadde røket og at årsaken var generell lastøkning. Nemnda la til grunn at innklagede i denne saken ikke hadde godtgjort at årsaken til strømutfallet lå utenfor deres kontroll og anbefalte enstemmig at klager ble gitt erstatning. Sak: Klage vedrørende dekning av utgifter i forbindelse med utrykning ved strømbrudd Lyse AS Saken gjaldt uenighet om hvem som skulle dekke kostnader i forbindelse med en utrykning ved strømbrudd. Klager hevdet han ikke fikk opplysning om minstetakst på tre timer for hjemmebesøk. Innklagede hevdet at kunde som henvender seg til driftssentralen opplyses muntlig om at det vil påløpe kostnader. Nemndas flertall fant ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Sak: Klage vedrørende prisavslag pga manglende leveringskvalitet Ymber AS 21

22 Saken gjaldt krav om prisavslag for manglende leveringskvalitet. Nemnda la til grunn at ytelsen i var mangelfull i enkelte perioder. En samlet nemnd var av den oppfatning at ikke ethvert avvik/enhver mangel ga grunnlag for prisavslag. I dette konkete tilfellet delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Nemndas flertall, lederen og bransjens representanter, mente avvikene i dette tilfellet ikke var så langvarige/omfattende at det var grunnlag for prisavslag, mens mindretallet, forbrukernes representanter, var av den oppfatning at avvikene ga grunnlag for prisavslag. I samsvar med flertallets synspunkter ble det under dissens fattet vedtak om å ikke anbefale at kunden ble gitt en prisreduksjon. Sak: Klage vedrørende spenning Krav om erstatning for skade på kjøleskap og høyttaler Energi 1 Follo/Røyken as Saken gjaldt ansvar for økonomisk tap etter spenningsfall/spenningsbortfall. Klager krevde erstatning for skade på kjøleskap og en ipod-høyttaler og påsto at feilspenning hadde ødelagt elektronikken. Innklagede viste til at en lavspenningssikring hadde røket og at årsaken var generell lastøkning. Nemnda la til grunn at innklagede i denne saken ikke hadde godtgjort at årsaken til strømutfallet lå utenfor deres kontroll og anbefalte enstemmig at klager ble gitt erstatning. Sak: Klage vedrørende kompensasjon i forbindelse med strømbrudd Agder Energi Nett AS Saken gjaldt kompensasjon for langvarige strømavbrudd hvor det dels var registrert strømtilførsel på anlegget, men kun på én fas, og dels fullt strømavbrudd. Klager hevdet han ikke kunne gjøre bruk av 120V og syntes det var underlig hvis det anses som strømtilførsel. Innklagede hevdet at kompensasjon ikke gis da kunden ikke hadde vært uten strøm i over 12 timer. Innklagede hevdet også at halv spenning ikke ga grunnlag for kompensasjon. Nemnda la til grunn at det ikke var oppnådd normal forsyning når klager hadde halv spenning. Nemnda anbefalte enstemmig at klager gis kompensasjon. TILKNYTNINGSAVGIFT, ANLEGGSBIDRAG FREMFØRING AV LAVSPENNINGSNETT, JORDKABEL/LUFTSTREKK, TREFELLING OG KVISTING Sak: Klage vedrørende flytting av lyktestolpe Bodø Energi AS Klager avviste krav om betaling for flytting av lyktestolpen, mens innklagede hevdet de ikke var part i saken. Nemnda avviste saken pga partsforholdet. Sak: Klage vedrørende kostnader for flytting av stolpe Varanger KraftNett AS 22

23 Saken gjaldt tvist om kostnader for flytting av stolpe. Klager krevde stolpen flyttet for innklagedes regning og viste til at stolpen ble satt opp etter at tomta var planert og plassert rett foran hytta 10 meter inne på tomta og ikke slik som de andre stolpene som sto langs veien. Innklagede hevdet de fikk aksept for utbyggingsplanene både hos tidligere eier av hyttefeltet og av representant for de nye hytteeierne. Nemnda anbefalte med dissens at kostnadene ved flytting av stolpen deles likt mellom partene. 23