Årsmelding 2002 I OM ELKLAGENEMNDA

Transkript

1 - 1 -

2 Årsmelding 2002 I OM ELKLAGENEMNDA Elklagenemnda ble opprettet i 1991 etter avtale mellom Norges Energiverkforbund, nå Energibedriftenes landsforening (EBL) og Forbrukerrådet. Nemnda består av 5 medlemmer. Formannen er jurist i dømmende stilling, oppnevnt av partene i fellesskap. To medlemmer er oppnevnt av hver av partene. Medlemmene oppnevnes for ett år ad gangen. Elklagenemndas sekretariat består av en juridisk ansvarlig og en saksforbereder. Sekretariatet innehar en nøytral og uhildet stilling og skal påse at sakene blir så godt opplyst som mulig. Nemnda behandler klager/tvister som springer ut av kontraktsforholdet mellom energiselskap dvs. nettselskap og/eller kraftleverandør, og private strømkunder (abonnenter). Tvister som oppstår mellom energiselskap og næringsutøvere faller utenfor nemndas virkefelt. Eksempler på klagesaker er forhold vedrørende tegning av abonnement, kraftleveringsbetingelser, måling og avregning av strømforbruk og etterfakturering, ansvarsforhold i forbindelse med spenningsvariasjoner med skade på elektrisk utstyr til følge, tilknytningsavgifter og anleggsbidrag, fremføring av strømkabler og annet. Nemnda behandler ikke saker som gjelder rene prisspørsmål og salgstariffer. Tvister om nettleiens beregningsmåte og pris behandles ikke av Elklagenemnda, men kan bringes inn for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Nemnda skal ta stilling til de bevis- og rettsspørsmål som er av betydning i saken og avgi en begrunnet uttalelse. Nemndas uttalelse er rådgivende for partene. Ved vedtak som gir klageren helt eller delvis medhold, skal energiselskapet gi begrunnet melding til klageren og nemnda innen 4 uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt. Nemndas uttalelser har stor gjennomslagskraft og som hovedregel retter energiselskapene seg etter uttalelsene. Det forekommer at domstolene i domspremissene viser til nemndas praksis og tillegger denne vekt. Det kan derfor konstateres at nemnda er blitt det sentrale tvisteløsningsorgan innenfor området. II - ELKLAGENEMNDA OG SEKRETARIATET Nemndas formann og varaformann oppnevnt av avtalepartene i fellesskap: Formann: Lagdommer Petter Lossius Varaformann: Lagdommer Dag Stousland Nemndas medlemmer oppnevnt fra bransjen: Adm. direktør Roar P. Bergerøy Spesialrådgiver Tyra Hetland Varamedlem: Adm. direktør Per Willy Holseter Nemndas medlemmer oppnevnt av Forbrukerrådet: Juridisk rådgiver Rune Deglum Avd. ingeniør Olav Bjørgum Varamedlem: Juridisk rådgiver Andreas Lange - 2 -

3 Sekretariatet har hatt slik sammensetning: Fungerende sekretariatsleder: Juridisk rådgiver Snorre Lamark Saksforbereder: Eva E. Porsholt III - SAKSBEHANDLINGEN Nemnda behandler saker som først skriftlig er lagt frem for nettselskapet/kraftleverandøren uten at tvisten er løst i minnelighet. I 2002 mottok sekretariatet 128 saker hvorav 59 ble behandlet i nemnda. De tilsvarende tall for 2001 var 102 saker hvorav 72 ble behandlet i nemnda. I 2002 har klageren fått fullt medhold i 11 (16) saker, delvis medhold i 13 (5) saker og ikke medhold i 35 (38) saker. (Tall for 2001 i parentes). Nemnda kan avvise saker fra behandling og i 2002 gjaldt dette èn sak hvor klageren ble ansett for å være næringsdrivende. En avsluttet sak kan under visse omstendigheter gjenopptas. Nemnda behandlet i 2002 ingen gjenopptagelsessaker. Èn ankesak vil bli gjenopptatt i Nemndas sekretariat kan i henhold til nemndavtalen sette frem forslag til minnelig ordning i saken eller legge frem sin vurdering av den på bakgrunn av vedtak som er truffet av nemnda i tilsvarende saker. I 2002 ble 13 saker løst i minnelighet og 37 saker ble avsluttet i sekretariatet uten nemndbehandling. Ved utgangen av 2002 er 2 saker utsatt til 2003, 1 sak er anket og 17 saker under behandling / forberedelse i sekretariatet. Tilsvarende for 2001 var 3 saker utsatt til 2002 og 15 saker under behandling / forberedelse i sekretariatet. Saksbehandlingstiden var i 2002 gjennomsnittlig på 6,5 måneder. Det tilsvarende tall for 2001 var 5 måneder. I tillegg til skriftlige henvendelser mottar sekretariatet en rekke telefonhenvendelser. Hovedtyngden av henvendelsene kommer fra kunder, men også energiverk henvender seg til nemnda med spørsmål. Energiverk har gjennom nemndas uttalelser fått god veiledning for minnelige ordninger i tilsvarende saker

4 IV - STATISTIKK Saker behandlet i Elklagenemnda i 2002 fordelt på sakstype og vedtak Antall Medhold Delvis Ikke saker medhold medhold Kraftleveringsavtale, tegning av abonnement, skifte av leverandør, avtale om garanti Måling og målefeil, strømforbruk, strømregning, avregning, etterberegning og etterfakturering Stenging, stansing, åpningsgebyr, inkasso 3 3 Avvist Ansvarsforhold, spenningsfeil, jordfeil, skade på elektrisk utstyr Tilknytningsavgift, anleggsbidrag Fremføring av lavspenningsnett, jordkabel/luftstrekk, trefelling og kvisting Annet 1 1 Totalt 59 saker ble behandlet. Ètt vedtak ble avsagt med dissens. For øvrig var vedtakene enstemmige. Èn sak ble avvist fra nemndbehandling. V - ØKONOMI Saksbehandlingen i nemnda er gratis for forbrukerne. Når Elklagenemndas sekretariat mottar klagesaker må den innklagede bedriften betale et åpningsgebyr. Hvis saken legges fram for behandling i Elklagenemnda, og dersom klager får helt eller delvis medhold, påløper et tilleggsgebyr. Gebyrene var kr ,- i Dersom en av partene begjærer gjenopptakelse av saken, påløper ytterligere et gebyr på kroner. Innklagede energiverk, som ikke er medlem av EBL, betaler 50 prosent mer enn det medlemmene er pålagt. For 2003 gjelder de samme satsene. EBL dekker utgiftene til daglig drift av sekretariatet. Partene dekker eventuell møtegodtgjørelse og andre utgifter for sine medlemmer i nemnda. Godtgjørelse til formannen og varaformannen deles likt mellom EBL og Forbrukerrådet. Driftsinntekter i 2002 utgjorde kr Driftskostnader i 2002 for sekretariatet eksklusiv lønn og kontorhold utgjorde kr Tilsvarende for 2001 utgjorde driftsinntekter kr ,- og driftskostnader utgjorde kr ,-. Økningen i driftskostnadene fra 2001 til 2002 skyldes blant annet at en kostnad som påløp i 2001 er blitt ført i

5 ELKLAGENEMNDAS UTTALELSER I SAMMENDRAG ETTER SAKSTYPE KRAFTLEVERINGSAVTALE, TEGNING AV ABONNEMENT, SKIFTE AV LEVERANDØR, AVTALE OM GARANTI Sak: Klage vedrørende avregning og sluttoppgjør i henhold til inngått avtale brutt avtaleperiode Spørsmål om en ettårig kraftleveringsavtale kunne avsluttes før avtaleperioden er omme uten at det fikk konsekvenser for avtalt takpris i kontrakten. Sakens bakgrunn var at klager flyttet i avtaleperioden og sa opp nettleieavtalen. Kraftleveringsavtalen ble verken sagt opp eller videreført. Nemnda bemerket innledningsvis at en nettleieavtale og en kraftleveringsavtale vanligvis løp uavhengig av hverandre. Oppsigelse av kraftkontrakten fikk derfor normalt ingen virkning for nettleieavtalen og omvendt. De må sies opp hver for seg. Unntak gjelder for tiden når netteier og kraftleverandør har basis i felles selskap. Da vil en oppsigelse til nettselskapet av praktiske grunner også gis virkning for kraftleveringen. Spørsmålet om oppsigelse hadde i denne sak ikke betydning. Den kraftleveringsavtalen som klageren hadde inngått med innklagede, var nemlig bindende og uoppsigelig for ett år. Det var ikke urimelig innenfor en så vidt kort periode, særlig fordi klageren hadde mulighet til å videreføre den løpende kraftleveringsavtalen på sitt nye bosted. Når det ikke ble gjort, var kraftleveringsavtalen brutt fra klagerens side. Konsekvensen av at klager gikk ut av kraftkontrakten før avtaletiden var omme, måtte være at avtalens bestemmelse om takpris ikke lenger var bindende mellom partene. Klager kunne på denne bakgrunn ikke kreve å bli avregnet med takprisen i avtalen. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende tilsendt strømregning etter leverandørbytte Spørsmål om hvem som var nærmest til å dekke klagers utlegg til strømforbruk i 4. kvartal 2000 etter at han uvitende om det var blitt overført til ny kraftleverandør. Klager betalte strømregningen for 4. kvartal til tidligere kraftleverandør og fikk senere også regning fra ny kraftleverandør for samme periode. I ettertid ble klager kreditert for beløpet fra den tidligere leverandør, men beløpet kom ikke til utbetaling. På denne bakgrunn krevde klageren at den nye leverandøren skulle refundere det urettmessige utlegget. Nemnda la til grunn at ny kraftleverandør ikke kunne ta ansvar for at tidligere kraftleverandør urettmessig hadde sendt regning til klager og senere kreditert beløpet, men ikke utbetalt det. Klageren fikk ikke medhold i at ny leverandør skulle refundere det beløp klager ikke fikk utbetalt fra tidligere leverandør. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende forståelse av avtale om kjøp av garantikraft Avtaletolking. Pristak. Uenighet om forståelse av tilbud/avtale om levering av strøm, nærmere bestemt om pristaket i avtalen omfattet offentlige avgifter eller ikke. Klageren aksepterte at kraftprisen kunne endres som følge av offentlige avgifter, men bare innenfor avtalt pristak

6 Nemnda viste til at forbeholdet om offentlige avgifter gikk tydelig fram av avtaledokumentets forside, samt av tilsendt informasjonsvedlegg, og at forbeholdet for offentlige avgifter i avtalen måtte oppfattes generelt slik at pristaket ble hevet som følge av økning i offentlige avgifter. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. MÅLING OG MÅLEFEIL, STRØMFORBRUK, STRØMREGNING, AVREGNING, ETTERBEREGNING OG -FAKTURERING Sak: Klage vedrørende strømforbruk Spørsmål om periodisering, det vil si hvilken betalingstermin et kraftforbruk skal henføres til. I det foreliggende tilfellet hadde innklagede gjort en feil ved registrering av målerstanden for 1. termin 2001, men rettet feilen opp i 2. termin slik at det totale forbruk ble korrekt når man så de to terminene i sammenheng. Kontroll av måleren viste ingen feil. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Nemnda minnet om at kontroll av målere utføres som seriemåling hos kunden. Sak: Klage vedrørende etterregning Etterfakturering av strømforbruk og spørsmål om aktsom god tro hos kunden, standardvilkårene 2-5 og 3-5. I tillegg plassering av ansvaret for at gjeldende rutiner følges i forbindelse med installasjonsarbeid utført på kundens anlegg. Nemnda la til grunn at det som hovedregel er kunden som er ansvarlig for installasjonsarbeid på eget anlegg, og at det er denne som gjennom installatør sender melding til elverket om utført arbeid i eget anlegg. Etter nemndas oppfatning burde kunden reagert på det svært lave strømforbruket etter utbedringene i huset, og klageren kunne følgelig ikke anses for å ha vært i så godt tro som standardvilkårene forutsatte. På den annen side burde innklagede ha etablert rutiner som fanget opp endringen i forbruket. Innklagede hadde dessuten satt opp ny inntaksboks hos klager og visste dermed om omlegging fra enfas til trefas. På denne bakgrunn foreslo nemnda et kompromiss med 25 prosent avslag på det etterberegnede beløp og rentefri nedbetaling for det øvrige. Delvis medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende avregning Etterberegning og -fakturering av strømforbruk og spørsmål om aktsom god tro hos kunden, standardvilkårene 2-5 og 3-5. Klageren hadde brukt den elektriske kraft som var etterfakturert, og etter standardvilkårene kunne etterberegning da i utgangspunktet foretas, med mindre årsaken til etterberegningen (feilen) kunne tilskrives netteier/kraftleverandør, og kunden var i aktsom god tro. I det foreliggende tilfellet hadde kunden ved en misforståelse lest inn uriktige måledata og hun måtte selv bære det fulle ansvaret for dette. Avregningssystemet forutsatte selvavlesning i samsvar med det måleren viste. Dette er for alle parter den mest rasjonelle og rimeligste metoden. Klageren burde dessuten selv ha reagert på at hennes måledata ble avvist. Etter hver avlesning som var feil, fikk hun brev fra innklagede om selvavlesningen. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse

7 Sak: 01-74a Klage vedrørende strømforbruk Spørsmål om periodisering, det vil si hvilken betalingstermin et kraftforbruk skulle henføres til. På grunn av for sent mottatte avlesningskort hadde innklagede stipulert klagerens forbruk i løpet av den omtvistede perioden, men forbruket var stipulert for lavt. Nettleie og strømforbruk som ikke kom med ved stipuleringen, kom i stedet med da måleren ble lest av ca 3 ½ måned senere. Det totale forbruk var korrekt når man så hele perioden forut for og etter stipuleringen under ett. Nemnda la til grunn at klageren skulle betale for forbrukt strøm. Den for lave stipuleringen hadde i praksis medført en betalingsutsettelse for klageren. Nemnda mente likevel at innklagde burde tilby å sende faktura med riktig periodisering, noe de også hadde tilbudt, og med historiske priser. Klagen ikke gitt medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: 01-74b Klage vedrørende strømforbruk Spørsmål om periodisering, det vil si hvilken betalingstermin et kraftforbruk skulle henføres til. På grunn av for sent mottatte avlesningskort hadde innklagede stipulert klagerens forbruk i løpet av den omtvistede perioden, men forbruket var stipulert for lavt. Strømforbruk som ikke ble tatt med ved stipuleringen, kom i stedet med da måleren ble lest av ca 3 ½ måned senere. Det totale forbruk var korrekt når man så hele perioden forut for og etter stipuleringen under ett. Nemnda la til grunn at klageren skulle betale for forbrukt strøm. Den for lave stipuleringen hadde i praksis medført en betalingsutsettelse for klageren. Nemnda mente likevel at innklagde burde tilby å sende faktura med riktig periodisering, noe de også hadde tilbudt, og med historiske priser. Klagen ikke gitt medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende strømforbruk Etterfakturering av strømforbruk iht. standard leveringskontrakt 2-5. Slik saken var opplyst, var det omstridte forbruket fremkommet både ved stipulering og selvavlesning. Regningen ansett for å være teknisk riktig, men nemnda anbefalte innklagede å sende ny faktura med mer korrekt periodisering av forbruket og med riktige historiske priser. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende avregning Etterfakturering av strømforbruk og spørsmål om aktsom god tro hos kunden, standardvilkårenes 2-5. Det var ikke omstridt at klageren hadde brukt den elektriske kraft som var etterfakturert, og netteier kunne i utgangspunktet foreta etterberegning. Av den samme bestemmelsen fremgår det imidlertid også at når feilen kan tilskrives netteier, kan det ikke kreves etterbetaling dersom kunden var i aktsom god tro. I den foreliggende sak hadde klageren lest av ett siffer for lite ved måleravlesningen og følgelig kun betalt for 10 prosent av forbruket. På dette grunnlag forelå ingen aktsom god tro hos klageren, og nemnda fant at innklagede hadde adgang til å kreve etterbetaling i samsvar med prinsippene i standardvilkårene 2-5. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse

8 Sak: 01-83a Klage vedrørende beregning av strømforbruk Etterfakturering av strømforbruk, standardvilkårene 2-5 og 3-5. Det var ikke omstridt at klageren hadde brukt den elektriske kraft som var etterfakturert, og etterfakturering kunne da i utgangspunktet foretas, med mindre det skyldes en feil som kunne tilskrives netteier og kunden var i aktsom god tro. I det foreliggende tilfellet hadde klageren sendt inn avlesningskort litt for sent, noe som hadde ført til at måledata ikke ble registrert hos innklagede. Klager fikk imidlertid ingen tilbakemelding om at avlesningskortene ikke ble tatt hensyn til, og at forbruket var stipulert. Selv om det på avlesningskortet tydelig gikk frem at for sent innsendte kort ikke ville bli tatt hensyn til, kunne det likevel oppfattes slik at de var tatt hensyn til når ingen tilbakemelding ble gitt. På denne bakgrunn ble det lagt til grunn at innklagede kunne ha vært i god tro med hensyn at innsendte måledata var registrert, og at faktureringen var riktig. Nemnda mente at innklagede burde gitt klager tilbakemelding på et tidlig tidspunkt og på en forståelig måte om at de for sent innsendte avlesningskortene ikke ble tatt hensyn til, og at forbruket derfor ble stipulert. Når klageren likevel ikke ble gitt medhold fullt ut, var det fordi nemnda kom til at klagerens gode tro ikke kunne sies å ha vært aktsom. Det ble vist til at hun måtte ha vært klar over at avlesningskortene var for sent innsendt og hva konsekvensene av dette kunne være. Hun hadde da hatt en ekstra oppfordring til å undersøke nærmere om fakturaene virkelig stemte med det strømforbruket hun hadde hatt. Når hun så ikke gjorde, hadde hun ikke vært tilstrekkelig aktsom. Klageren fikk medhold i at hun ikke var blitt behandlet slik en kunde burde behandles. Da hennes forbruk imidlertid var reelt og hun var ikke påført økonomisk tap, kunne hun ikke forvente å få redusert strømregningene. Enstemmig uttalelse Sak: 01-83b Klage vedrørende beregning av strømforbruk Etterfakturering av strømforbruk, standardvilkårene 2-5 og 3-5. Det var ikke omstridt at klageren har brukt den elektriske kraft som var etterfakturert, og etterfakturering kunne da i utgangspunktet foretas, med mindre det skyldes en feil som kunne tilskrives netteier og kunden var i aktsom god tro. I det foreliggende tilfellet hadde klageren sendt inn avlesningskort litt for sent, noe som hadde ført til at måledata ikke ble registrert hos netteieren. Klager fikk imidlertid ingen tilbakemelding om at avlesningskortene ikke ble tatt hensyn til, og at forbruket var stipulert. Selv om det på avlesningskortet tydelig gikk frem at for sent innsendte kort ikke ville bli tatt hensyn til, kunne det likevel oppfattes slik at de var tatt hensyn til når ingen tilbakemelding ble gitt. På denne bakgrunn ble det lagt til grunn at innklagede kunne ha vært i god tro med hensyn til at innsendte måledata var registrert, og at faktureringen var riktig. Nemnda mente at innklagede burde gitt klager tilbakemelding på et tidlig tidspunkt og på en forståelig måte om at de for sent innsendte avlesningskortene ikke ble tatt hensyn til og at forbruket derfor ble stipulert. Det ble tilføyet at kraftleverandøren ikke kunne dekke seg bak en avtale som regulerer forholdet mellom netteier og kraftleverandør som går ut på at det er netteier som registrerer - 8 -

9 målerstand og videresender måledata til kraftleverandøren. Kraftleverandør har et selvstendig ansvar for at målerutiner fungerer som de skal, og for å gi sine kunder nødvendig informasjon. Når klageren likevel ikke ble gitt medhold fullt ut, var det fordi nemnda kom til at klagerens gode tro ikke kunne sies å ha vært aktsom. Det ble vist til at hun måtte ha vært klar over at avlesningskortene var for sent innsendt og hva konsekvensene av dette kunne være. Hun hadde da hatt en ekstra oppfordring til å undersøke nærmere om fakturaene virkelig stemte med det strømforbruket hun hadde hatt. Når hun så ikke gjorde, hadde hun ikke vært tilstrekkelig aktsom. Klageren fikk medhold i at hun ikke var blitt behandlet slik en kunde burde behandles. Da hennes forbruk imidlertid var reelt og hun var ikke påført økonomisk tap, kunne hun ikke forvente å få redusert strømregningene. Enstemmig uttalelse Sak Klage vedrørende overforbruk Beregning strømforbruk. Nemnda la til grunn at det målte forbruket mest sannsynlig var reelt, og at redusert forbruk etter målerbytte hadde naturlige årsaker i temperatur, bruk o.a. Det ble understreket at egenkontroll av måler fra netteiers side fremsto som uheldig, og at seriemåling hos kunden var å anbefale når det ble reist spørsmål om måleren viste korrekt forbruk. Klageren ble ut fra en totalvurdering ikke gitt medhold i sitt krav om tilbakebetaling, men det ble samtidig forutsatt at innklagede opprettholdt sitt tilbud om kr ,- i reduksjon på regningen og at klageren aksepterte dette. Enstemmig uttalelse. Nemnda tilføyde at når en kunde foretok nedbetaling på en regning med anvisning av hvilken regning nedbetalingen gjaldt, pliktet leverandøren å følge kundens anvisning. Det var i slike tilfelle sikker rett at det ikke var adgang for leverandøren til å avskrive på andre utestående krav hvis det stred mot kundens anvisning. Sak: Klage vedrørende strømregning Feil ved nettkundens eget anlegg ved at det var kommet vann/fuktighet inn i klagerens sikringsskap. Mest sannsynlig var det denne feil som var årsaken til det unormalt store registrerte strømforbruket. Da sikringsskap skal være tette med dreneringshull i bunnen, ble klager anbefalt å klage til installatøren. Av standardvilkårene 2-6 fremgår det bl.a. at feil eller mangel ved kundens eget anlegg som gjør at måleutstyret har registrert et forbruk som kunden ikke har kunnet utnytte, normalt ikke gir kunden krav på prisavslag. Det er klagerens ansvar å påse at eget anlegg er i orden, og selv om klageren hadde fått en svært høy strømregning, ga ikke det tilstrekkelig grunn til å fravike denne hovedregel. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende regning på strømforbruk Etterfakturering av strømforbruk. Det var ikke omstridt av klageren hadde brukt den elektriske kraft som var etterfakturert, og etter 2-5 og 3-5 i standardvilkårene kunne etterberegning da i utgangspunktet foretas. I det foreliggende tilfellet var det ikke sendt inn årlige avlesningskort og forbruket var derfor blitt stipulert. Selv om det ut fra de tilsendte - 9 -

10 fakturaene ikke fremgikk tilstrekkelig klart at forbruket var stipulert, forelå det ikke en slik god tro hos klageren at hun ikke kunne kreves for beløpet. Nemnda viste på den annen side til at det var uheldig at det gikk 2 år og 7 måneder med stipulering av forbruk uten at nettselskapet foretok avlesning, og uten at klager fikk tilstrekkelig klar beskjed om at forbruket var stipulert. Etter en samlet vurdering fant nemnda ikke å kunne gi klageren medhold, men et tilbud om rentefri nedbetaling av strømregningen ble forutsatt opprettholdt. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende sluttfaktura Ansvarsgrunnlag for strømregning. Leilighet ble overtatt , den tidligere eier sa opp strømmen , og klageren tegnet nytt abonnement , som var 14 dager etter. Måler ble avlest Innklagde krevde betaling av klageren fra basert på et stipulert forbruk. Nemnda viste til at standardvilkårene første avsnitt ga anledning til oppsigelse med 14 dagers varsel ved fraflytting av eiendommen, noe som innebar at tidligere eier var ansvarlig overfor innklagde for forbruk frem til Etter skal kunden avregnes frem til utløpet av oppsigelsesfristen, alternativt frem til måleravlesning som forelå Ved oppsigelsestidens utløp tegnet klageren ny kontrakt og var fra denne dag ansvarlig for strømforbruket. Denne dato var da avgjørende. Innklagede hadde ikke sannsynliggjort at det fra forelå et strømforbruk fra klageren som klageren hadde betalingsansvaret for. I utgangspunktet står kjøper og selger av en eiendom fritt i forhold til elverket til å avtale en dato for overtakelse av ansvaret for strømforbruket, en dato som kan være en annen enn datoen for overtakelse av eiendommen. Klagen gitt medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende måleravlesning Krav om å få et stipulert og nedsatt forbruk for år 2000 Spørsmål om målt strømforbruk var korrekt. Strømmåleren hos klageren var kontrollert uten at feil var avdekket. Heller ikke var det funnet jordfeil. Nemnda fant det derfor lite sannsynlig at årsaken til det høye målte strømforbruket skyldtes tekniske feil. At måleren i følge klageren skulle ha hoppet direkte fra til i stedet for var uten konkrete holdepunkter og ble ansett som en spekulasjon. Nemnda var enig med innklagede i at klagerens endringer av anlegget de senere år i noen grad underbygget at strømforbruket kunne ha økt. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende avregning Etterfakturering av strømforbruk. Det var ikke omstridt at klageren hadde brukt den elektriske kraft som var etterfakturert, og etter 2-5 og 3-5 i standardvilkårene kunne etterberegning da i utgangspunktet foretas, med mindre det skyldes en feil som kunne tilskrives netteier og kunden var i aktsom god tro

11 Klageren hadde regelmessig meddelt sitt forbruk via strømtelefon, men denne hadde gitt tilbakemelding som medførte at forbruket ikke ble registrert. Det ble derfor sendt ut fakturaer som var basert på stipulert forbruk, men stipuleringen var for lav. Av fakturaene fremgikk det ikke at forbruket var stipulert, og klageren fikk heller ikke på annen måte beskjed om dette. Nemnda reiste spørsmål om innringingsrutinene for avlesning av målerstand var gode nok når klager misforstod svaret om feilmelding. Klageren hadde imidlertid også selv et ansvar for å medvirke til rasjonelle målerutiner som kom alle strømkunder til gode. Noen god tro som var aktsom, kunne ikke ses å foreligge hos klageren. Nemnda fant det likevel klart uheldig at innklagede ikke på et tidligere tidspunkt og på en forståelig måte hadde gjort kunden oppmerksom på at forbruket ble stipulert. Etter en samlet vurdering kom nemnda til at klageren måtte betale for den strøm som var brukt, men nemnda fant at innklagede burde tilby klager en rentefri nedbetalingsordning. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage på krav om garanti for opprettelse strømabonnement Nettselskapets hjemmel etter standardvilkårene 2-1 til å kreve garanti ved opprettelse av nytt strømabonnement når ektefelle har misligholdt sine betalingsforpliktelser overfor nettselskapet ved tidligere abonnement. Nemnda viste til 2-1 hvoretter klageren overfor innklagede var medansvarlig for strømabonnementet i privatboligen. Dette abonnementet ble misligholdt, og for klagerens medansvar var det uten betydning om hun var student, arbeidssøker eller noe annet. At ektefellen ikke fortalte henne at de lå etter med strømregningene, var hun nærmere til å bære risikoen for enn innklagede, som ikke hadde noe ansvar her. Slik saken sto, var nemnda enig i at innklagede måtte kunne kreve betalingsgaranti for å opprette nytt abonnement. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende strømregning - fritidsbolig Standardvilkårene 2-5 og 3-5, etterberegning og -fakturering av strømforbruk. Det var ikke omstridt at klageren hadde brukt den elektriske kraft som var etterfakturert, og etterberegning kunne da i utgangspunktet foretas. Unntak gjelder når feilen kunne tilskrives netteier/ kraftleverandør og kunden var i aktsom god tro. I det foreliggende tilfellet hadde klageren satt bort avlesningsarbeidet til en annen person, men avlesningskort var ikke mottatt for 1999 og For disse to årene ble forbruket derfor stipulert, men for lavt. Nemnda fant at innklagede ikke kunne lastes for det som var skjedd idet klageren selv måtte påse og var ansvarlig for at målestanden ble innberettet på korrekt måte. At innklagede etter det foretok stipuleringer var i samsvar med gjeldende rutiner. Nemnda fant at klageren heller ikke hadde vært i så aktsom god tro som standardvilkårene 3-5 krever, da han ikke hadde holdt seg à jour med at de strømregninger han mottok, stemte over ens med forbruket. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende strømregning Etterberegning og -fakturering av strømforbruk og spørsmål om aktsom god tro hos kunden. Det var ikke omstridt at klageren hadde brukt den elektriske kraft som er etterfakturert, og etter 2-5 og 3-5 i standardvilkårene kunne etterberegning da i utgangspunktet foretas. Av de samme bestemmelser fremgår det imidlertid også at når feilen kan tilskrives

12 netteier/kraftleverandør, kan det ikke kreves etterbetaling dersom kunden var i aktsom god tro. Klageren hadde med få unntak meddelt sitt forbruk via strømtelefon eller internett, men forbruket ble ikke registrert og i stedet stipulert, men for lavt. Da det over lengre tid hadde bygget seg opp et økende etterslep, fant nemnda grunn til å reise spørsmål om innklagedes rutiner for avlesning og avregning var gode nok. Nemnda fant at innklagede på et tidligere tidspunkt burde ha fanget opp etterslepet. Det forelå på den annen side ikke slik aktsom god tro som det krevdes etter standardvilkårene 3-5. Etter en samlet vurdering fant nemnda at klageren måtte betale for den strøm som var brukt, men at innklagede burde gi klageren en nedbetalingsordning, som de også hadde tilbudt. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende årsavregning og kundebehandling Krav om sletting av regningen Etterfakturering av strømforbruk, standardvilkårene 2-5 og 3-5. Klageren var blitt fakturert ut fra et feilaktig og alt for lavt forbruk på grunn av en datafeil hos innklagede og svikt i rutinene for å fange opp feilen. Nemnda fant at klageren selv burde ha forstått at hun ble fakturert med for lavt forbruk, og at begge parter for så vidt hadde utvist noe mangel på aktsomhet. Nemnda fant at klageren måtte betale for strømmen som var brukt, men at innklagede burde tilby klageren en valgfri og rentefri nedbetalingsordning. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende avregning / forbruk fritidsbolig Etterberegning og -fakturering av strømforbruk og spørsmål om aktsom god tro hos kunden. Det var ikke omstridt at klageren hadde brukt den elektriske kraft som ble etterfakturert, og etter 2-5 og 3-5 i standardvilkårene kunne etterberegning da i utgangspunktet foretas. Av de samme bestemmelser fremgår det imidlertid også at når feilen kan tilskrives netteier/kraftleverandør, kan det ikke kreves etterbetaling dersom kunden var i aktsom god tro. Klager ble i 3 år kun fakturert for nettleie og ikke for kraft til sin fritidsbolig. Denne feil måtte langt på vei tilskrives netteier, men nemnda fant at det ikke forelå slik god tro hos klageren som det kreves etter standardvilkårene 3-5 i det klageren ikke hadde undersøkt strømregningene godt nok og sammenholdt dem med det strømforbruket hun hadde meldt. Det var videre tvist om et avlesningskort i denne perioden ble sendt inn for sent, uten at nemnda fant dette avgjørende. Nemnda fant på den ene siden at innklagedes datasystem burde fanget opp situasjonen på et tidligere tidspunkt. På den annen side var det kundens ansvar å sørge for at avlesningsdata kom fram til verket i tide og på en betryggende måte. Nemnda la etter en samlet vurdering til grunn at klageren måtte betale for den strøm hun hadde brukt, men fant at innklagede burde gi klager nedbetalingsordning, som de også har tilbudt. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse

13 Sak: Klage vedrørende etterbetaling Krav om halvering av regningen pga. feil fra kraftleverandørens side Etterfakturering av strømforbruk. Det var ikke omstridt at klageren hadde brukt den elektriske kraft som ble etterfakturert, og etter 2-5 og 3-5 i standardvilkårene kan etterberegning da i utgangspunktet foretas. Etter de samme avtalebestemmelser kan netteier og kraftleverandør under visse forutsetninger ikke kreve etterbetaling hvis kunden har vært i aktsom god tro. I det foreliggende tilfellet var klageren ikke blitt fakturert for elektrisk kraft over en periode på 2 år. Grunnen var en datafeil hos innklagede og svikt i rutinene for å fange opp feilen. Kunden på sin side hadde ikke vært i så aktsom god tro som vilkårene krever ved at han ikke hadde kontrollert sine strømregninger og forsikret seg om at han betalte både for nettleie og for kraft. Nemnda anså begge parter for å ha utvist mangel på aktsomhet. Nemnda la til grunn at klageren måtte betale for den strøm han hadde brukt. Etter en samlet vurdering og på basis av strømregningens størrelse, fant nemnda at regningen i dette tilfellet burde reduseres med ¼. Feilen hos innklagede førte også til at klager burde tilbys en valgfri og rentefri nedbetalingsordning. Delvis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Sak: Klage vedrørende størrelsen på et stipulert forbruk Krav om redusert stipulering Måling og fakturering av strømforbruk. Standardvilkårene Strømmåleren hadde stoppet, og forbruket var omtvistet for den aktuelle perioden i det klager mente han hadde brukt mindre strøm enn det som var stipulert av innklagede. Nemnda konstaterte at klageren i henhold til standardvilkårene var blitt stipulert ut fra tidligere forbruk med et skjønnsmessig fradrag. Klageren hadde ikke sannsynliggjort sitt krav om at forbruket skulle ha vært satt ytterligere ned. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage på for høyt strømforbruk pga. mulig feil ved måler - Krav om reduksjon av regning Måling og fakturering av strømforbruk. Forbruket var omtvistet for den aktuelle perioden. Klager mente han ikke kunne ha brukt så mye strøm og at det måtte være noe galt med måleren. Innklagede holdt seg til klagers egne avlesninger og hans forbrukshistorikk. Nemnda var av den oppfatning at det høye forbruket i perioden mest sannsynlig hadde sin årsak i feilavlesning, men at målerfeil også kunne ha bidratt til det forhøyede forbruket. Etter en totalvurdering fant nemnda ikke å kunne gi klager medhold i sitt krav om at forbruket skulle settes lavere enn det som var målt fratrukket det som var påvist som prosentvis feilmåling. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende tilleggsregning Krav om skylddeling Etterfakturering av strømforbruk etter stipulering i ca 5 år, foreldelse og spørsmål om aktsom god tro hos kunden, standardvilkårene 2-5 og 3-5. Selv om klageren ikke hadde påberopt seg foreldelse, fant nemnda at den del av kravet som var foreldet, måtte frafalles. Etter nemndas oppfatning burde kunden reagert på det svært lave, fakturerte forbruket, i forhold til de måletall hun hadde innrapportert. Nemnda mente følgelig at klager ikke hadde vært i så

14 aktsom god tro at kravet kunne bortfalle i sin helhet. Innklagede burde på sin side ha etablert rutiner som fanget opp en situasjon med langvarig stipulering og sørget for avlesning av måleren. Fem år med stipulering av forbruk var klart alt for lang tid. Begge parter hadde opptrådt lite aktsomt og nemnda fant på denne bakgrunn at klageren måtte gis delvis medhold. Restkravet ble redusert med 1/3 med en valgfri, rentefri nedbetalingsordning. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedr. krav om tilbakebetaling/tilleggsbetaling Avregning for nettleie og kraft etter endt kontraktsperiode. Ikke omstridt at klageren hadde brukt den elektriske kraft, og etter 2-5 og 3-5 i standardvilkårene kunne korrigering og etterberegning da i utgangspunktet foretas. Netteier og kraftleverandør kunne under visse forutsetninger likevel ikke kreve etterbetaling hvis kunden hadde vært i aktsom god tro. Nemnda viste til at klageren burde ha sett at de første sett med avregninger som han fikk, og som førte til tilbakebetaling, var feilaktige. Noen aktsom god tro hos klageren forelå da ikke. Hensynet til lojalitet i kontraktsforhold tilsa derimot at klageren burde ha sagt fra om at han ikke ble fakturert for kraft. Selv om rutinene sviktet hos nettselskapet og hensynet til endelig oppgjør har en viss betydning, kunne det likevel ikke få avgjørende betydning i saken. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage på årsavregning for 2001 med stipulert forbruk over flere år for hytte Krav om reduksjon Etterfakturering av strømforbruk på hytte. Forbruket var fremkommet på grunnlag av sporadisk registrerte avlesninger og stipuleringer over flere år. Etter 2-5 og 3-5 i standardvilkårene kunne etterberegning i utgangspunktet foretas. Netteier og kraftleverandør kunne under visse forutsetninger likevel ikke kreve etterbetaling hvis kunden hadde vært i aktsom god tro. Klagerens forbruk var blitt stipulert over en periode på flere år og for noen av disse årene var forbruket satt til 0 kwh. Nemnda mente at kunden burde ha sagt fra om uriktig fakturering av forbruk på 0 kwh, og at han på denne bakgrunn ikke hadde vært i så aktsom god tro at etterbetaling ikke kunne kreves. Nemnda la således til grunn at klageren i utgangspunktet måtte betale for den strøm han hadde brukt, men at krav utover 3 år fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget var bortfalt som foreldet. Klager burde tilbys en valgfri og rentefri nedbetalingsordning for det resterende beløp. Delvis medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage på mottatt faktura for strømforbruk 2 år etter inngått avtale Fakturering av strømforbruk. Klageren ble ikke fakturert for elektrisk kraft før det var gått ca. 2 år etter at kundeforholdet ble etablert. Etter at kunden hadde mottatt faktura for forbruket, fikk han en kreditnota for det samme, men deretter et inkassovarsel. Nemnda fant det mindre sannsynlig at bestemmelsene i 2-5 og 3-5 i standardvilkårene kunne gis anvendelse da den feilen som er skjedd, ikke var en avregningsfeil som er oppstått ved kobling, måleravlesning, utregning av forbruk osv. Nemnda fant uansett at klagerens

15 anførsel om god tro ikke kunne føre frem i det han burde ha forstått at han bare betalte for nettleie og ikke for strøm. Nemnda fant på den annen side at innklagede hadde opptrådt på en rotete måte overfor kunden; ikke bare var det fakturert alt for sent, da kunden protesterte, ble det sendt kreditnota, men så igjen varsel om inkasso. Tydeligvis hadde de interne rutinene hos innklagede sviktet totalt. En slik kundebehandling fant nemnda var kritikkverdig, og burde medføre at innklagede reduserte sitt krav med 1/3. For restbeløpet en valgfri nedbetalingsperiode. Delvis medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende måleravlensing Spørsmål om det målte og fakturerte strømforbruket var for høyt. Nemnda la til grunn at målerkontroll ikke viste noen feil, og at historisk sammenligning med de foregående år ikke viste noe unormalt høyt forbruk for året. Selv om strømforbruket det omtvistede kvartal var høyt og utgjorde vel halvparten av årsforbruket, kunne dette skyldes klimatiske forhold sammenholdt med liten bruk av alternative oppvarmingskilder, men det kunne også skyldes feilavlesning det foregående kvartal. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende etterberegning av strømforbruk registrert i nøkkelmåler Måling og fakturering av strømforbruk. Forbruk omtvistet fordi telleverket var stoppet og forbruket ble stipulert for en periode på 1½ år. Innklagede hadde på basis av standard nettleiekontrakt beregnet forbruket i perioden ut fra de fire siste års gjennomsnittsforbruk minus 20 %. I tillegg var de fire siste måneders forbruk sett bort fra. Nemnda fant ikke noe å innvende mot denne beregning og mente at klageren hadde fått god behandling. Ut fra det klageren hadde anført, var det ikke sannsynliggjort et lavere forbruk. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende feilaktig fakturering Etterfakturering av strømforbruk. Muntlig avtale om levering av strøm akseptert og bindende mellom partene. Avtalt pris var spotpris med påslag, mens klageren ved en feil kun ble fakturert for påslag og offentlige avgifter uten at netto kraftpris kom med. Det var ikke omstridt at klageren hadde brukt den elektriske kraft som var etterfakturert, og etter 3-5 i standardvilkårene kunne etterberegning da i utgangspunktet foretas. Selv om det her dreide seg om bruk av uriktig pris til kunden, falt forholdet etter nemndas mening inn under den nevnte bestemmelsen. Etter samme bestemmelse kunne en kraftleverandør under visse forutsetninger ikke kreve etterbetaling hvis kunden hadde vært i aktsom god tro. Hensett til den meget lave pris som var benyttet ved fakturering av strømmen var det vanskelig å tenke seg at klageren kunne ha vært i god tro, og i alle fall ikke en god tro som var aktsom, når det også ble tatt i betrakting at det ikke var omstridt hva den riktige prisen pr. kwh skulle være. Selv om årsaken var svikt i rutinene hos innklagede, fant nemnda at klageren må betale fullt ut for den strøm som var brukt. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse

16 Sak: Klage vedr. årsavregning av hyttestrøm Krav om reduksjon av fakturert forbruk Måling og fakturering av strømforbruk på hytte. Etter standard nettleiekontrakt er det de måleverdier som avleses på måleutstyret, som er grunnlaget for beregning av nettleie og kraftlevering. Er det feil ved måleutstyret kan forbruket etter fastsettes ut fra beregning. Det var i saken ikke sannsynliggjort at det var noen feil ved måleren eller andre forhold som tilsa at de måledata og det strømforbruk som var lagt til grunn, skulle være betydelig lavere enn det som er avlest. Målt forbruk siste kvartal 2001 og tre kvartaler i 2002 støttet elverkets syn. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende avregning av fjernvarme pga. for lavt stipulert forbruk over 3 år Etterfakturering av kraftforbruk. Det var ikke omstridt at klageren hadde brukt den kraft som var etterfakturert, og etter standardvilkårene 3-5 kunne etterberegning da i utgangspunktet foretas. Energiselskapet kunne etter de samme avtalebestemmelser likevel ikke kreve etterbetaling hvis kunden hadde vært i aktsom god tro. Klageren var blitt fakturert for lite for kraft over en periode på 3 år. Grunnen var svikt i rutinene hos innklagede. Stipuleringen var så lav at klager burde sagt fra på en måte som nådde frem til innklagede om at han ikke ble fakturert tilstrekkelig for kraft. Nemnda anså begge parter for å ha utvist mangel på aktsomhet, og fant etter en samlet vurdering, og i samsvar med praksis at regningen burde reduseres med 1/3. Klageren burde også tilbys en valgfri og rentefri nedbetalingsordning. Delvis medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende etterfakturering av kraftleveranse for 2 år Krav om reduksjon av beløpet Etterfakturering av strømforbruk. Det var ikke omstridt at klageren hadde brukt den elektriske kraft som var etterfakturert, og etter 2-5 og 3-5 i standardvilkårene kunne etterberegning da i utgangspunktet foretas. Etter de samme avtalebestemmelser kunne netteier og kraftleverandør under visse forutsetninger ikke kreve etterbetaling hvis kunden hadde vært i aktsom god tro. I saken var klageren ikke blitt fakturert for elektrisk kraft over en periode på 2 år på grunn av svikt ved overgang til nytt datasystem hos innklagede, en feil som innklagede måtte ta på egen kappe. Men heller ikke klageren hadde vært fullt ut aktsom og fulgt med på og kontrollert de regninger han hadde fått. Klageren hadde derfor ikke vært i så aktsom god tro som vilkårene krevde for at kravet skulle bortfalle helt. Da det forelå svikt i rutinene hos netteier/leverandør, samtidig som det forelå en ikke aktsom god tro hos kunden, var det i samsvar med nemndas praksis å foreslå et kompromiss, i dette tilfellet en reduksjon av kravet med ¼ og rentefri nedbetaling med valgfri periode. Delvis medhold. Enstemmig uttalelse

17 Sak: Klage vedrørende etterfakturering Etterfakturering av strømforbruk. Det var ikke omstridt at klageren hadde brukt den elektriske kraft som var etterfakturert, og etter 2-5 og 3-5 i standardvilkårene kan etterberegning da i utgangspunktet foretas. Etter de samme avtalebestemmelser kan netteier og kraftleverandør under visse forutsetninger ikke kreve etterbetaling hvis kunden hadde vært i aktsom god tro. I saken var klageren ikke blitt fakturert for elektrisk kraft over en periode på 1 år på grunn av svikt ved overgang til nytt datasystem hos innklagede, en feil som innklagede måtte ta på egen kappe. Men heller ikke klageren hadde vært fullt ut aktsom og fulgt med på og kontrollert de regninger han hadde fått. Klageren hadde derfor ikke vært i så aktsom god tro som vilkårene krevde for at kravet skulle bortfalle helt. Da det forelå svikt i rutinene hos netteier/leverandør, samtidig som det forelå en ikke aktsom god tro hos kunden var det i samsvar med nemndas praksis å foreslå et kompromiss, i dette tilfellet en reduksjon av kravet med ¼ og rentefri nedbetaling med valgfri periode. Delvis medhold. Enstemmig uttalelse. STENGING, STANSING, ÅPNINGSGEBYR, INKASSO Sak: Klage vedr. skade etter strømfrakobling pga. manglende betaling Krav om erstatning Mislighold av betaling, skader som følge av frakobling av strøm. Nemnda fant det godtgjort at det var klagerens mislighold av betalingen som utløste stenging i henhold til i standardvilkårene. Nemnda fant videre at stengningen var rettmessig, og at den ble gjennomført på forskriftsmessig måte. Da netteier etter standardvilkårene 1-13 annet ledd ikke var ansvarlig for skader eller tap som oppsto hos en nettkunde ved rettmessig frakobling, og da klageren i all hovedsak selv måtte anses ansvarlig for de vannskader m.v. som oppsto da strømmen ble stengt av, kunne klageren ikke gis medhold i sitt krav om erstatning. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende stenging av strøm Krav om erstatning Saken gjaldt bestilling av strømabonnement og hvem som bærer risikoen for at bestilling kommer frem til mottaker. I det foreliggende tilfellet sto påstand mot påstand, idet klager hevdet å ha sendt inn bestillingskort, mens innklagede mente ikke å ha mottatt dette. Etter alminnelige rettsprinsipper har den som foretar en bestilling eller en oppsigelse, risikoen for at beskjeden kommer frem til mottakeren. Klageren var dessuten nærmest til å føre bevis for at hun hadde bestilt strømabonnement. Strømmen ble frakoblet på grunn av manglende bestilling av nytt strømabonnement. Dette førte til ødelagte matvarer i fryser. Nemnda anså ødelagte matvarer i fryser som følge av stengt strømtilførsel for å være et indirekte tap. Indirekte tap har etter standardavtalen mellom partene bare erstatningsrettslig vern dersom skaden eller tapet er voldt ved uaktsomhet fra netteiers side, jfr. standardvilkårene om indirekte skader og tap (følgeskader). Da det

18 ikke forelå uaktsomhet fra netteierens side, kunne klagen ikke gis medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende faktureringsrutiner forholdet til inkassobyrå Klageren reiste spørsmål ved innklagedes faktureringsrutiner og ved bruk av inkassobyrå for inndrivelse av utestående. Slik saken var opplyst kunne ikke nemnda se at det forelå noe galt fra innklagedes side. Nemnda beklaget imidlertid at innklagede ikke ga klager beskjed på et tidligere tidspunkt om adgangen til å klage til Elklagenemnda. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. ANSVARSFORHOLD, SPENNINGSFEIL, JORDFEIL, SKADE PÅ ELEKTRISK UTSTYR Sak: Klage vedr. defekt Power-enhet i forbindelse med styrkevariasjoner og/eller lyd - Erstatningskrav Krav om erstatning for ødelagt elektrisk utstyr. Elektrisk utstyr ble ødelagt, og kunden holdt tilbake et utestående beløp i påvente av sakens behandling, men innklagede stengte strømmen på grunn av manglende betaling. I spørsmål om årsakssammenheng mellom den oppståtte skaden på klagerens utstyr og feil i nettet, jfr. standardvilkårene 1-14, hevdet klageren at skaden oppsto som følge av spenningsvariasjoner i nettet, mens innklagede på sin side ikke hadde registrert uregelmessigheter i driftsspenningen eller registrert atmosfæriske overspenninger på skadetidspunktet. Slik saken sto, la nemnda til grunn at det hadde vært en feil i nettet som innklagede ikke hadde kunnet forklare årsaken til. Innklagede hadde heller ikke godtgjort at skaden skyldtes årsaker utenfor hans kontroll. Når det gjaldt spørsmålet om innklagede var berettiget til å stenge strømmen så lenge det var en tvist mellom partene, hevdet klager at det ble inngått avtale om tilbakeholdelse av pengebeløp så lenge det pågikk en tvist. Innklagede hevdet på sin side at det ikke forelå noen avtale, men at de kun hadde mottatt en telefonhenvendelse om at betaling ville bli holdt tilbake. Nemnda la til grunn at klager hadde bevisbyrden for at avtale var inngått. Men i forbindelse med avstenging av strømmen var det innklagede som uansett måtte godtgjøre at det var sendt ut gyldig stengevarsel. Nemnda anså at det var berettiget av klageren å holde tilbake et pengebeløp inntil tvistesaken var løst og at det dermed var urimelig av innklagede å sende ut stengevarsel og å stenge strømmen. Nemnda kunne heller ikke på bakgrunn av mottatt dokumentasjon se at godkjent prosedyre var fulgt ved stengingen. Ut i fra en helhetsvurdering bl.a. på bakgrunn av at innklagede ikke hadde godtgjort at feil i nettet lå utenfor hans kontroll, jfr. standardbestemmelsen , og at det var urimelig av innklagede å stenge strømmen, fant nemnda at klager burde gis medhold i kravet om erstatning. Enstemmig uttalelse

19 Sak: Klage vedrørende skade på inntaksboks Spørsmål om ansvar for skade i inntaksboks. Inntaksboks og faseleder gjennom trakten er klagerens ansvarsområde. Netteiers ansvarsområde er utvendige kabler. Grensesnittet mellom nettleiers og netteiers ansvarsområde er ved klemme på yttervegg. Nemnda fant det ikke tilstrekkelig godtgjort fra klagers side at innklagede hadde gjort en feil ved kabeltilknytning til huset. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende spenning Tvist om årsaksforhold og økonomisk tap, jfr. standardvilkårene Alt utstyr som etter det kunden opplyste var blitt ødelagt, var kassert uten at det bortsett fra vaskemaskin og kjøleskap/fryser i ettertid lot seg bekrefte at klageren hadde vært eier av utstyret og hva som var blitt ødelagt. For vaskemaskinen var skaden dekket innenfor garanti og for reparasjon av video manglet kvittering. Da det sto påstand mot påstand mht. om det hadde vært spenningsvariasjoner i nettet, vurderte nemnda også det elektriske utstyrets antatte toleransegrense mot variasjoner/brudd i den elektriske spenningen. Slik saken var opplyst, fant nemnda det ikke godtgjort at påståtte ødeleggelser skrev seg fra forhold i nettet. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Krav om erstatning for skade på utstyr Spørsmål om årsakssammenheng mellom feil i nettet og skade på klagerens installasjoner samt ansvar i den forbindelse. Ved faseutfall oppsto halv spenning på en av fasene i klagers hus, og en pumpe ble ødelagt. Den skadde pumpen var en en-fase motor uten motorvernbryter. Nemnda mente at den mest sannsynlige årsak var et spenningsfall på grunn av brudd forårsaket av vanninntregning i en kabel som følge av en utett kabelkappe. Nemnda fant det tilstrekkelig godtgjort at årsaken skyldes forhold utenfor innklagedes kontroll, jfr Nemnda vurderte også innklagedes synspunkter om tilleggsbeskyttelse av utstyr. For vanlig forbrukerutstyr var nemnda av den oppfatning at dette ikke kan kreves i sin alminnelighet når anlegget er i forskriftsmessig stand og utstyret brukes på vanlig måte, jfr. også 1-4 i standard tilknytningsavtale hvor nettselskapet garanterer kunden et visst spenningsnivå under normale driftsforhold. For spesielt utstyr av enten stor verdi eller utstyr hvor konsekvensene av spenningsvariasjoner kunne bli store, mente nemnda at spørsmålet om å kreve tilleggsbeskyttelse etter omstendighetene kunne være relevant, men nemnda fant ut fra sakens resultat ikke grunn til å drøfte dette nærmere. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: 02-8 Klage vedrørende erstatning for skade på TV-apparat etter strømbrudd Spørsmål om ansvar for skade på TV-apparat. Nemnda la til grunn at skaden på TV-apparatet oppsto som følge av at det var underspenning hos klageren fordi en fase hadde falt ut i et trefasesystem. Dette skyldtes i følge innklagede at en faseleder i innklagedes nett hadde brant av. Etter standardvilkårene første ledd, første setning er netteier ansvarlig for direkte skade og tap som den elektriske kraft forårsaker, samt for direkte skader og tap som skyldes

20 avbrudd, driftsstans og innskrenkninger i driften. Netteieren er etter annen setning i den nevnte bestemmelse som hovedregel fri fra ansvar om det godtgjøres at skaden eller tapet skyldes årsaker utenfor hans kontroll. Etter vilkårene er skader som følge av defekt utstyr i nettet i utgangspunktet netteierens ansvar. Innklagede var blitt oppfordret til å gi en nærmere orientering om hendelsesforløpet for feilen og konsekvensene den kunne medføre, men presenterte ingen forklaring som kunne godgjøre at skaden skyldes en årsak utenfor innklagedes kontroll. Nemnda fant da at innklagede måtte holdes ansvarlig for skaden hos klageren, jfr Medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende krav om erstatning for skade på elektrisk utstyr Ansvar for skader ved for lav spenning, jfr. standardvilkårene Stor belastning i nettet på julaften førte til at en fase falt ut, noe som igjen førte til skade på noen av klagerens elektriske installasjoner. En del av det elektriske utstyret tilhørte en næringsvirksomhet, og så langt det var tilfellet, ble saken avvist. For øvrig la nemnda til grunn (dissens 3-2) at det var netteierens ansvar at nettet innenfor den alminnelige forsyning til enhver tid var i stand, derunder at nettet til enhver tid holdt en spenning på 230 V +/- 10 prosent, jfr. standardvilkårenes 1-4. Det var i standardvilkårene ikke gjort unntak for store belastninger i nettet som kunne forutses, for eksempel på særlig kalde dager eller høytider. At det i det foreliggende tilfellet var stor belastning i nettet på julaften, var noe som netteieren kunne forutse og gjøre noe med ved styrking av nettet, eller eventuelle skader kunne ha vært unngått om kunder med spesielt ømfintlig utstyr var blitt advart. Innklagede ble av nemndas flertall kjent ansvarlig for de skader den lave spenningen hadde forårsaket. Mindretallet mente av nettselskapet var ansvarsfri, da det ikke hadde mulighet til å styre belastningen, og at kundene selv var nærmest til å bære risikoen for skader som oppsto under slike forhold. Medhold. Dissens. Sak: Klage vedrørende strømbrudd/feil spenning Krav om erstatning for ødelagt kontaktor samt renter etter forsinkelsesrentelovens bestemmelser Årsakssammenheng og standardvilkårene Når det gjelder årsakssammenheng, var det skjedd et utfall av en fase, og som følge av dette lå nettet med halv spenning i ca. 40 minutter. Bare det siste var i følge klageren uaktsomt, men begge forhold var nødvendige for at skade skulle oppstå. Følgen av for lav spenning var at det oppsto skade på klagerens kontaktor tilknyttet jordfeilvern, en skade som av nemnda ble ansett å være en direkte skade som falt inn under vilkårenes Da netteieren ikke hadde søkt å godtgjøre at det lå utenfor netteierens kontroll at en faseleder på linjen brant av med utfall til følge, og det heller ikke var søkt godtgjort at feilen ble utbedret så hurtig som mulig, ble nettselskapet holdt ansvarlig. Selv om nemnda ikke anså 40 minutter for å være lang tid til utbedring, var tidsbruken ikke forklart. Innklagede ble gjort spesielt oppmerksom på at de burde ha uttalt seg i saken og redegjort for årsaken til feilen i nettet og for tidsbruken frem til feilen ble rettet. Klager gitt medhold. Enstemmig uttalelse