SIKKERHETSKURS NROF S UTDANNING

Transkript

1 SIKKERHETSKURS NROF S UTDANNING À jour

2 Innholdsfortegnelse GENEREL DEL INNLEDNING 4 MÅLGRUPPE OG LÆREFORUTSETNING 5 INNLÆRING TRENINGSMETODIKK 5 FAGPLANENS HOVEDMÅL 6 FAGPLANENS FERDIGHETSMÅL 6 INSTRUKTØRDEL RAMMEFAKTORER 7 AMMUNISJONSFORBRUK 7 FORBRUK SKIVEMATERIELL 8 FORBEREDELSE 8 GJENNOMFØRING FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. ELEVDEL INNLEDNING, PRESENTASJON, MÅL OG HENSIKT 10 ETIKK 10 SKYTEREGLEMENT 10 SIKKERHET 23 SKYTEBANEREGLER OG INSTRUKSER 26 SKYTETEKNIKK 26 SKIVE ANALYSE 29 BYGGING AV STANDPLASSER FOR PISTOL OG GEVÆR 31 SKYTING MED PISTOL/REVOLVER 32 PRAKSIS 2 TIMER PÅ SKYTEOMRÅDE 32 STØDIG GREP 33 PLASSERING AV AVTREKKSFINGER 34 AVTREKKET 35 AVTREKKSTRENING 37 LADNING AV VÅPEN 38 TØMMING AV VÅPEN 40 VISITASJON 43 UTGANGSSTILLING 44 SKYTESTILLING NØYTRAL 45 ØVELSE 1 PISTOL/REVOLVER 46 SKYTESTILLING STERK HÅND 47 ØVELSE 2 PISTOL/REVOLVER 48 SKYTESTILLING SVAK HÅND 48 ØVELSE 3 PISTOL/REVOLVER 49 ØVELSE 4 PISTOL 50 ØVELSE 5 PISTOL 50 ØVELSE 6 PISTOL 50 ØVELSE 7 PISTOL 50 SKYTING MED GEVÆR 51 AVTREKKSFEIL 51 STØDIG GREP 52 LADNING AV VÅPEN 52 TØMMING AV VÅPEN 53 2

3 BYTTE AV MAGASIN 53 LIGGENDE FERDIGSTILLING/HVILESTILLING 54 LIGGENDE ANLEGGSSTILLING 54 ØVELSE 1 GEVÆR 55 KNESTÅENDE FERDIGSTILLING 55 KNESTÅENDE ANLEGGSSTILLING 56 ØVELSE 2 GEVÆR 56 STÅENDE FERDIGSTILLING 57 STÅENDE ANLEGGSSTILLING 57 ØVELSE 3 GEVÆR 58 TILPASSNING AV REM 58 VISITASJON 59 ØVELSE 4 GEVÆR 60 ØVELSE 5 GEVÆR 60 ØVELSE 6 GEVÆR 61 VURDERING LITTERATUR VEDLEGG DET ORDINÆRE SKARPSKYTTERMERKET MED GEVÆR 62 PRØVE MED PISTOL 62 PRØVE MED MASKINPISTOL, MP 5 63 FORSVARSDEPARTEMENTETS PREMIE OG FORSVARSMINISTERENS PREMIE I PISTOLSKYTING 65 3

4 INNLEDNING DEL1 - GENERELT Dagens krav til sikkerhet krever at skyttere har inngående kjennskap til våpenbehandling, regler og bestemmelser. Derfor skal alle skyttere i NROF, og andre om vil delta på skytinger som er organisert av NROF ha SIKKERHETSKURS før de kan være med på skytinger i regi av NROF. Stevner åpne for deltakere fra andre skytterorganisasjoner er unntatt. Kurset baserer seg på kjente sikkerhetsregler, normale baneinstrukser og sikker våpenbehandling. En forutsetter at medlemmer av NROF som deltar på SIKKERHETSKURSET har hatt sin grunnleggende skyteutdannelse i Forsvaret. Men det har vist seg behov for å friske opp kunnskapene, og derfor er noe av den grunnleggende skyteutdannelsen omhandlet under SIKKERHETSKURSET. I Forsvaret er skyting en utdannelsesgren som drevet på riktig måte fremmer en rekke gode soldategenskaper, så som selvtillit, selvkontroll, besluttsomhet og viljestyrke. Det var stor betydning for Hæren at flest mulig av de våpenføre, også etter at førstegangstjenesten var ferdig, søkte å vedlikeholde sine ferdigheter. Forsvarets skyteutdannelse baseres på de forhold som hersker i strid, ikke på fredsmessige forhold på en skytebane. Målet for skyteutdannelsen i Forsvaret var å gjøre avdelingene skikket for ildstrid. Det innebar at den enkelte soldat under alle stridsforhold, i regn og søle, i snø og kulde, måtte kunne: Stelle og behandle sitt våpen slik at det alltid virket og er i treffsikker stand Betjene sitt våpen sikkert og raskt. Alle ildhåndgrep må kunne utføres som rene refleksbevegelser Forflytte seg, velge ildstilling og skyte slik at han selv ble minst mulig utsatt for fiendens ild Lokalisere og velge mål, bedømme avstanden og velge siktepunkt Skyte sikkert og raskt Iaktta virkning og rette siktepunktet deretter Nytte sin ild formålstjenlig og disiplinert innen avdelingens oppdrag og virksomhet At den skyteferdighet som ble oppnådd under førstegangstjeneste, blir vedlikeholdt og om mulig bedret At lagførere og befal må kunne ildledelse Derfor må en se AKTIV SKYTTER som et konsept som skal videreutvikle befalingsmannens/kvinnens kompetanse innen skyting og som ildleder. I kurset er skyteteknikk beskrevet men ikke i detalj, her er kun tatt med det som erfaringsmessig har vist seg å være størst behov for. De som ønsker å utdype det inngående henvises til egn litteratur. 4

5 MÅLGRUPPE OG LÆREFORUTSETNING MÅLGRUPPE Målgruppen er skyttere som skal delta på organisert skyting av NROF. LÆREFORUTSETNINGER Det er en forutsetning for deltagelse på kurset at deltageren har: vist seg egnet LÆREPROSESSEN Undervisningen foregår som teoretisk og praktisk instruksjon og er totalt på 6 timer 2 timer teori og 4 timer praksis. Det er 2 timer praksis for pistol/revolver, og 2 timers praksis for MP/gevær. Teoridelen blir gjennomført som egenstudie med besvarelse av 25 studieoppgaver fra side 12 til side 31 i kursheftet. Deretter gjennomgås studieoppgavene av instruktør på kursdagen. Teoridelen er felles for både pistol/revolver og MP/gevær. Dersom kurset gjelder bare en type våpen, så kan teoridelen og praksisdelen som gjelder spesielt for den andre våpentypen utelates. Praksisdelen foregår på skytefelt. KURSET GJENNOMFØRES SLIK: instruktør lager studieoppgaver fra den teoretiske delen av kurset. Her må det være minst 25 oppgaver som elevene skal arbeide med under egenstudiet kopier og send ut kursheftet Sikkerhetskurs med studieoppgaver til elevene for egenstudie minst 14 dager før kursstart elevene driver egenstudie frem til kursdag, og besvarer studieoppgavene som skal sendes/leveres instruktør før kursdag kursdagen starter med innledning om kurset, bli kjent og om elevene har noen spørsmål instruktør foretar en standpunktfastsettelse av elevenes teoretiske kunnskaper instruktør foretar teoretisk gjennomgåelse av sikkerhet, våpenbehandling og håndteringssikkerhet instruktør gjennomgår etikk kurset foretar praktisk gjennomføring av øvelsene slik at sikkerhetsrutinene og riktig håndtering av våpen blir visualisert, dette for at elev skal kunne skyte selvstendig på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte på det aktuelle nivået. avslutning med evaluering og godkjenning, utlevering av kursbevis kursleder legger godkjenningen inn i databasen Deltagere: 1 5 Instruktører: 1 hovedinstruktør, 1 hjelpeinstruktør Rombehov: 1 klasserom eller tilsvarende Øvingsareal: 1 pistolbane event. Feltbane, 1 skytebane ( m) 5

6 Gjennomføring og innhold av kurset kan justeres etter lokale behov. Men kravet er at elevene etter endt kurs skal være tilført de kunnskaper som Fagplanen skisserer. NB! Emner innen ETIKK og SIKKERHET skal gjennomføres av instruktør. INNLÆRING TRENINGSMETODIKK Det er elevens ansvar å søke maksimalt utbytte av læringen. Det er ikke nødvendigvis kvantiteten og treningsmengden som er den viktigste faktor. Derimot er kvalitet på treningen av avgjørende viktighet for et godt resultat. Maksimalt utbytte oppnås ved mental tilstedeværelse og disiplin. Skyting er en finmotorisk prosess som krever en høy grad av mental fokus. Kortfattet er prinsippet som følger: Sett deg godt inn i øvelsene og bestem deg for hvordan du ønsker å utføre de. Bruk pusten til å tvinge kroppen til å slappe av. (Inn nesen ut munnen). FAGPLANENS HOVEDMÅL Hovedmålet for undervisningen er at den enkelte elev skal kunne håndtere våpen og ammunisjon på en sikker måte. FAGPLANENS FERDIGHETSMÅL Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne: 1. Etikk: forstå viktigheten av gode holdninger og sunne verdier forstå viktigheten av å fremstå som gode forbilder 2. Skytereglement: ha kjennskap til generelle regler ha god kjennskap til ordensreglene ha generell kjennskap til regler om våpen, utstyr og ammunisjon ha generell kjennskap til regler for skytestillinger ha god kjennskap til regler for standplass og ordrer på standplass ha generell kjennskap til regler for funksjoneringsfeil, feil- og omskyting ha kjennskap til anvisning 3. Skyteprogrammer: har gjennomgått Det Militære Skarpskyttermerket, ordinær prøve for gevær, og prøven for pistol 4. Sikkerhet: ha god kjennskap til sikkerhetsregler behandle pistol/revolver og gevær på en sikker måte for NIVÅ 1 skytinger 5. Skytebaneregler og instrukser: ha kjennskap til stedlige skytebaneregler og instrukser ha kjennskap til aktuelle punkter i UD Skyteteknikk: bestå kravene for god skyting til Det Militære Skarpskyttermerket for pistol og den ordinære prøven for gevær. 6

7 RAMMEFAKTORER DEL 2 - INSTRUKTØR Materiell/utstyr: Vår største resursmangel er tid og det er viktig at tiden på skytebanen utnyttes effektivt. Sørg for at materiell og utstyr er på plass: Sanitetsutstyr. Reservedeler til våpen og evt. reserve- /utlåns våpen. Ammunisjon. Siktejusteringsverktøy. Skiver i rett størrelse og nok av dem. Skivestativer/lekter Lapper (som fortsatt kleber). Stiftepistol. Stifter som passer i stiftepistolen og som er min. 10 mm lange helst 12 eller 14. Strips (til og rep. materiell på banen; skivestativer etc.) Pusseutstyr. Stoppeklokke. Merkebånd/minetape. Kaffe / vann / saft. Personlig materiell og utstyr: Våpen Magasiner/magasintaske/stridsvest/bandolær Ammunisjon Hørselsvern Briller Albue-/knebeskyttere Mat og drikke Skrivesaker AMMUNISJONSFORBRUK (Antall patroner ganges med antall elever) Pistol Øv 1 5 x 4 (1 mag) 20 patroner Øv 2 5 x 4 (1 mag) 20 patroner Øv 3 5 x 4 (1 mag) 20 patroner Øv 4 6 x 1 (1 mag) 6 patroner Øv 5 5 x 1 (1 mag) 5 patroner Øv 6 5 x 1 (1 mag) 5 patroner Øv 7 5 x 1 (1 mag) 5 patroner TOTALT 115 patroner Gevær Øv 1 5 x 1 x 3 (1 mag) 15 patroner Øv 2 5 x 1 x 3 (1 mag) 15 patroner Øv 3 5 x 1 x 3 (1 mag) 15 patroner Øv 4 6 x 1 (1 mag) 6 patroner Øv 5 5 x 1 (1 mag) 5 patroner Øv 6 5 x 1 (1 mag) 5 patroner TOTALT 61 patroner 7

8 FORBRUK SKIVEMATERIELL Øv 1 til 3 Øv 4 til 11 Øv 1 til 6 Pistol 5 1/1 fig event ½ fig 5 1/1 fig Gevær 10 delt skive på 200 event 300 m TOTALT 5 FIGURER, DELTE SKIVER FORBEREDELSE En kan med fordel møtes en kveldsstund dagen før en skal på banen for å ta teoridelen. I tillegg til å gjennomgå det teoretiske så kan den mentale klargjøringen foretas, samt at en går gjennom opplegget og behovslisten for dagen på skytebanen. Deltakerne blir brifet på forhånd vedrørende prosedyrer på standplass og om dagens planlagte program. Når deltakere møter opp på standplass, bør skiver være oppsatt og alt klappet og klart til å sette i gang. Det er instruktørens ansvar at opplæringen skal være: Sikkerhetsmessig ansvarlig og gardere mot alle typer skader inkl. øyne og ører. Målrettet mot det fastsatte ferdighetsmål Effektiv ved høyest mulig kvalitet på kortest mulig tid. Ved innlæring av nye teknikker bør instruktøren benytte en fast prosedyre: Teori; verbal instruksjon i utførelse av teknikk. Begrunnelse for valg av teknikk relevans / konsekvensanalyse. Demonstrasjon. Innlæring med kontinuerlig feilretting Test På standplass skal en bruke de fastlagte kommandoer. Det viktig å holde intensiteten oppe, ingen skal få lov å stå å gjemme seg i rekken. Ingen er anonyme og alle prestasjoner blir konstant vektet. Stemningen skal være intens, men lett. Det skal være lov å gjøre feil så lenge eleven holder fokus og jobber med teknikken iht. den instruksjonen han/hun mottar. Som instruktør; vær til stede og synlig på standplass. Ta styringen på kurset. Vær høflig og hensynsfull, men bestemt. Bruk demonstrasjoner som inspirasjon og for å skape troverdighet. Ta høyde for at skyting med kvalitet krever en høy grad av fokus. Feilretting må foretas med et positivt fortegn. Gi eleven en klar og tydelig melding om hva du ønsker han/hun skal gjøre. Fokuser aldri på det negative. Instruksjonen skal være teknisk klart definert. Eksempelvis: hvis en skytter blinker når skuddet går, så vil rett instruks være: hold kontakten med frontsiktet til du ser det løfter seg fra målet i rekylen. 8

9 Ved analyse, så se på eleven og ikke på hans skive. Vær oppmerksom på detaljer som: grad av styrke i grep med sterk og svak hånd, posisjonering av finger på avtrekker og kanskje aller mest viktig: spenningsnivå. Ved lapping av skivene vurderes inntrykket man har av elevens prestasjon opp mot resultatet på målet (skuddbilde). På det grunnlag vil man ha et godt utgangspunkt for en endelig diagnose. Etter feilretting, la eleven repetere øvelsen noen ganger før du evt. går inn med videre feilretting / kommentarer. Leverer eleven en god prestasjon, så si ifra. Gi ros! Etter en god prestasjon, spør ham/henne: hva var det du gjorde annerledes denne gangen? Be eleven ta en kort pause og memorere / definere hvilke teknikker han/hun tok i bruk. Lær eleven å ta vare på den gode følelsen, slik at han/hunn vet hvilke momenter som må gjenskapes når han/hun skal prestere sitt beste. 9

10 DEL 3 - ELEV TEORI 10 min Innledning, presentasjon, mål og hensikt Dagens krav til sikkerhet krever at skyttere har inngående kjennskap til våpenbehandling, regler og bestemmelser. Derfor skal alle skyttere i NROF, og andre som vil delta på skytinger som er organisert av NROF ha SIKKERHETSKURS før de kan være med på skytinger i regi av NROF. Kurset baserer seg på kjente sikkerhetsregler, normale baneinstrukser og sikker våpenbehandling Utdanningen baserer seg på hittil kjente erfaringer, men den vil ha en vedvarende utvikling etter de erfaringer som blir innhentet og de krav samfunnet og Forsvaret setter. Alle skytetekniske momenter kan imidlertid måles i praktisk mestring av følgende momenter: Skyteferdighet: Siktebilde, avtrekk, skytestilling og grep. Våpenbehandling som ladning, tømming, magasinbytte, klarering av feilfunksjoner etc. Sikkerhet Sikker håndtering av våpen og tilhørende utstyr; på bane. 30 min Etikk (Få til en diskusjon mellom elevene) De generelle krav for alle som driver skyting i en eller annen form, fra skyttere på laveste nivå til medlemmer av Skyteutvalget, er gode etiske og personlige egenskaper. I dette ligger at personene har holdninger som det brede lag av befolkningen, så som lovlydighet, ikke har ekstreme politiske holdninger, er positiv innstilt til Forsvaret og NROFs formålsparagraf. Videre må personene ikke ha psykiske eller fysiske lidelser som gjør at de kan være en sikkerhetsrisiko for seg selv eller andre. Diskuter hvilke Krav til opptreden og Aktsomhet som bør settes, hvorfor og hva dersom brudd på slike krav og regler oppstår. Hva kan resultatet bli? Stikkord: Krav til etikk, moral Forsvarlig sikkerhetsmessig holdning Krav til opptreden Aktsomhet Ekstremitet Mediafokusering/filming/internet Hva ønsker vi å fremstå som? 15 min Skytereglement Aktiv Skytter hva er det? Aktiv Skytter er det totale skytekonseptet innen NROF som skytterorganisasjon. Det høyeste nivå i NROF er Skyte- og Idrettsutvalget (SFU). Skyteinstruktør er utdannet sentralt, og skal forestå instruksjon av skyttere, standplassledere og 10

11 skyteledere primært på NIVÅ 3. Ute på avdeling er høyeste nivå Skyteleder og deretter Standplassleder NIVÅ 3, og Standplassleder NIVÅ 2. Skyttere har følgende nivåer: Skytter NIVÅ 1, Skytter NIVÅ 2 og Skytter NIVÅ 3. Nivå 1 Dette er nybegynnernivået hvor ALLE skal innom før de kan begynne å skyte. For å kunne starte her så skal skytteren ha gjennomført med godkjent resultat SIKKERHETSKURS, og vist seg skikket. NIVÅ 1 skyttere har ingen aktivitetskrav og er heller ikke AKTIV SKYTTER. Kvalifisert som NIVÅ 1 skytter gir kun tilgang til å trene på skytinger under kontrollerte forhold i egen avdeling, styrt av avdelingens skyteleder eller standplassleder, dog ikke trening på NIVÅ 3. De skytterne som ønsker å delta på treninger hos andre avdelinger eller enhver merkeskyting/konkurranse må ha godkjent nivå 2. NIVÅ 2 For å kunne bli skytter på dette nivået så må skytteren ha gjennomført SKYTEKURS NIVÅ 2 med godkjent resultat og vist seg skikket. På dette nivået er skytteren Aktiv Skytter og kan delta i all form for skyting, trening og konkurranse, lokalt, nasjonalt og internasjonalt, som ikke betegnes som NIVÅ 3 skytinger. Godkjente skyttere på dette nivå kan også delta på NIVÅ 3 treninger, dersom standplassleder er kvalifisert for NIVÅ 3 og vurderer dette til å være forsvarlig. For å vedlikeholde nivået må skytteren delta på minst 8 stevner i løpet av 2 år av NIVÅ 2 klasse. Stevner hos andre skytterorganisasjoner eller Forsvaret på dette nivået kan godtas. NIVÅ 3 For å kunne bli skytter på dette nivået så må skytteren ha gjennomført SKYTEKURS NIVÅ 3 med godkjent resultat samt vist seg skikket. På dette nivået deltar skytteren på skytinger hvor det kreves bevegelse over et større område med våpen. Det kan innebære løping med våpen ladd eller ikke ladd, bevegelse fra en dekning til en annen med ladd våpen, samt målveksling over en vid målsone. Det essensielle her at skytteren beveger seg sakte eller 11

12 hurtig med våpenet ladd innenfor en sikkerhetssone og med våpenet pekende i sikker retning. For å vedlikeholde nivået må skytteren delta på minst 8 stevner i løpet av 2 år av NIVÅ 3 klasse. Stevner hos NFPS eller Forsvaret på dette nivået kan godtas. Aktiv medlem Krav til Aktiv Skytter er at skytteren er aktiv og skyter minst 8 stevner på to år i NIVÅ 2 og 3, og at kravet til skytteren i NIVÅ 1 kun er bestått sikkerhetskurs. I NIVÅ 2 og 3 er det skytinger i stevner som er gjeldende. Annen aktivitet som f.eks. standplassleder eller funksjonærarbeid er ikke gjeldende. Grunnen er at skytteren skal være aktiv med våpen. Standplassleder skal lede skytinger, og det vil si at vedkommende ikke opprettholder sine ferdigheter som standplassleder dersom funksjonærarbeid også skulle være gjeldende. Aktive NROF medlemmer er gitt anledning til å låne våpen og militær utrustning for vedlikehold og utvikling av militære ferdigheter. Aktivt medlem iht. avtale med Forsvarsstaben og NROF. For å kunne betraktes som aktivt medlem skal følgende kriterier være oppfylt: Vedkommende skal ha vært medlem i NROF i minst 12 måneder. Vedkommende NROF-medlem skal som et minimum ha deltatt på fire skytinger siste 12 måneder. Vedkommende NROF-medlem skal også betraktes som aktiv ved deltakelse i forskjellige arrangement i regi av NROF som funksjonær/skyteleder etc. Vedkommende skal ha utvist generell god adferd og anses godt skikket for å kunne ha militært våpen. Dersom medlemmet ikke lengre er å se på som aktiv, vil kriteriene for fortsatt utlån av militært våpen falle bort. Våpen må da tilbakeleveres Forsvaret. Prøvetid Et nytt medlem av NROF må dermed gis en prøvetid på ett år før utlevering av våpen kan finne sted. Det er lokalavdelingens styre og i siste instans formannens skjønn som må legges til grunn ved vurdering av egnethet for utlån. Dette skal skje i forståelse med politiets kriterier for erverv av skytevåpen, jfr. Våpenloven. Søknad om utlevering av våpen fra Forsvaret Ved utlån av våpen skal NROF-avdelingen ha registrert at vedkommende medlem har vært aktivt medlem. Er medlemmet stadig tjenestegjørende eller vært i tjeneste de siste 12 måneder, aksepteres dette som prøveår om militær avdelingssjef attesterer for kriterier som nevnt. Formelt er det formannen som skal fremme attestert søknad om utlevering av våpen. Stevner Dette er skytinger som er terminfestet sentralt eller lokalt som konkurranser eller merkeskytinger, og som ikke er treninger. Stevner som avvikles i regi av NFPS, DFS, NSF og Forsvaret kan etter vurdering godkjennes for opprettholdelse av nivå og aktivitet. 12

13 Bæring av våpen NROF-medlemmer skal når de bærer/transporterer militære våpen, ha reglementert uniform eller NROFs medlemskort eller Forsvarets identitetskort. For bæring av sivile våpen kreves at en medbringer sivilt våpenkort for det aktuelle våpen. Ved lånt rifle kreves identitetskort og bekreftelse fra eier. Jfr. forskrifter til våpenloven. NB! Sivil pistol kan ikke utlånes. Oppbevaring av våpen, ammunisjon og materiell Våpen, ammunisjon og materiell skal oppbevares slik som de militære og sivile forskrifter bestemmer for respektive våpen. (se Politiets våpenforskrifter og UD 2-1). Ordensregler for skytterne: Kunnskap om skytterreglement og sikkerhetsbestemmelser All skyting i NROF skal foregå som organisert skyting. Dette betyr at skytingene er i regi av NROF sentralt eller NROF-avdelingene, og foregår etter godkjente program sentralt eller lokalt, eller som trening. Enhver skyting skal ledes av en skyte-/standplassledelse bestående av en eller flere personer godkjent av NROF sentralt eller av styret i avdelingene. Men det kan kun være én hovedansvarlig. Skytterne plikter selv å kjenne skytereglementet, skyteprogrammer og bestemmelser. Beruselse Bruk av alkohol i forbindelse med skyting er forbudt.. Åpenbart berusede eller påvirkede personer skal vises bort fra baneområdet. Brudd på oppsatte regler De som bryter oppsatte regler, og ikke følger standplassleders pålegg, kan vises bort fra skyteplassen. Gjentar det seg, eller bruddet er graverende, kan vedkommende bli foreslått ekskludert som medlem. Sikkerhet: Medansvar Enhver deltager må følge medansvar for sikkerhet og bidra sitt til å forebygge vådeskudd. Ingen må skyte før en er klar over målet, og ikke før det er kommandert ild. Andre skytteres våpen Andre skytteres våpen skal ikke røres uten etter tillatelse. Sikte- og avtrekksøvinger Sikte- og avtrekksøvinger utenom standplass er strengt forbudt. Bare på anvist plass kan det derimot foretas sikte- og avtrekksøvinger. Ladning av våpen Ladning skal bare foretas på standplassen, og under ingen omstendighet før på standplasslederens ordre. Våpenet må ikke vendes mot noe menneske, og ved ladd våpen skal det ikke siktes mot annet enn det mål det skal skytes på. Ved opphold eller stans i skytingen skal våpenet sikres. Våpen på standplass skal ikke berøres/håndteres så lenge det befinner seg personell foran standplass (eksempelvis under anvisning). 13

14 Ammunisjon og magasiner Fylling av løse magasiner og ladeklips/hurtiglader er tillatt som klargjøring før de enkelte øvelser og uten nærmere kommando. Magasiner/klips/ammunisjon skal ikke settes/fylles i våpen før på standplassleders ordre. Magasiner kan heller ikke settes i eventuelle holdere montert på våpen for ekstra ammunisjon før på ordre. Visitasjon av våpen Før skytteren forlater standplassen skal våpenet være tømt (uladd våpen og tømt magasin). Standplasslederen plikter å påse dette. Skytteren har uansett selv ansvaret for at våpenet er tomt. Ved feltløyper kan fylte/klargjorte magasiner av løs type medbringes; dvs, løse magasiner skal først visiteres etter siste standplass. Våpen med løst magasin skal utenom standplass transporteres uten magasin. Transport av revolver eller pistol skal skje i hylster eller veske. Sikkerhetsmerke Der sikkerhetsmerke benyttes, skal skyting opphøre når merket vises. Når skivene settes i halvstilling, skal all skyting på vedkommende hold opphøre. Tobakksrøykning Tobakksrøyking framme på standplass er forbudt. Utstyr og ammunisjon Generelle krav Enhver skytter skal legge frem alle skytevåpen som skal brukes i konkurransen til offisiell kontroll, godkjenning og merking før konkurransen. Bare våpen som er godkjent for vedkommende konkurranse kan brukes. Skytteren skal bruke samme våpen i alle deløvelser og serier i en øvelse med mindre det går i stykker. Skyteleder kan (da) gi skytter tillatelse til å fortsette med annet tilsvarende våpen. Dette skal tilfredsstille reglene for øvelsen og være godkjent av utstyrskontrollen. Sikter Bruk av siktemidler er regulert i de enkelte program. Skytter kan bruke kikkert for å kontrollere sine skuddhull under anvisning, det vil si etter den enkelte serie der programmet tillater dette. Skjefter For pistol/revolver er anatomiske skjefter/grep ikke tillatt. For gevær skal originalt skjefte benyttes. Dersom dette må fravikes skal våpenet legges frem for kontroll og vurderes av arrangør. Rem Det kan skytes med fast og løs rem. Hylsefangere Hylsefangere er tillatt forutsatt at våpenet fortsatt er i samsvar med alle regler når hylsefangeren er montert. 14

15 Måling av avtrekksvekt Avtrekksvekt skal måles omhyggelig, med loddet hengende nær midten av avtrekkeren og løpet holdt loddrett. Avtrekket skal holde minimumsvekt gjennom hele konkurransen. Passende avtrekksvekt som brukes til stikkprøver skal være tilgjengelig for skytterne på banen før og under konkurransene, slik at de kan kontrollere at avtrekksvekten ikke har endret seg og strider mot reglene. Ved bruk av revolver skal avtrekksvekten måles i både single-action (spent hane) og double-action (nedspent hane), hvis mulig. (Dvs, at hvis det kun går an å måle avtrekksvekten i en stilling, så gjelder dette. Påkledning Reglementert uniform Der programmene krever uniform, skal det skal kun nyttes reglementert uniform iht Forsvarets uniformsregulativ. Utenom den polstring som reglementert påkledning gir, er det ikke tillatt med noen form for kunstig avstivelse/stabilisering/støtte av armer, ben eller kropp. Det er ikke lov å montere friksjonsmaterialer på antrekket. Albue-/knebeskyttere Albue-/knebeskyttere er tillatt brukt i tillegg til jakke/bukse. Materialet skal ikke være tykkere enn 25,4 mm, målt enkelt uten sammenpressing. Det er ikke tillatt å flytte albuebeskytteren til annet sted på over- eller underarmen for derved å oppnå kunstig støtte. Sko Det skal nyttes reglementere sko/støvler iht Forsvarets uniformsregulativ, eller sko tilsvarende disse. Det er tillatt med gummistøvler. Spesielle skyttersko er ikke tillatt. Hansker Hansker av mykt materiale er tillatt. Spesiallagde skytterhansker er ikke tillatt. Hodeplagg Det er ikke tillatt med spesiallue. Ankelpølle Ankelpølle er ikke tillatt. Dette gjelder også andre effekter som har til hensikt å virke som en ankelpølle. Hørselsvern Bruk av hørselsvern er påbudt og er skytterens ansvar Skytterur Skytterur er tillatt. Ammunisjon Ammunisjon skal ha tilnærmet fabrikkammunisjons styrke. 9 mm skal ha minimum faktor

16 Pistol Godkjente våpen Revolver og pistol i kal som stiller følgende krav kan brukes: Lengden på løpet skal ikke overstige 153 mm (6 tommer). Løpslengden måles slik: Halvautomatisk eller enkeltskuddspistol: fra munning til forkant av sluttstykke (løp pluss kammer). Revolver: bare løpet (ikke tønne). Avstanden mellom for- og baksikte skal ikke overstige 220 mm. Avstanden måles fra bakkant av baksiktebladet til høyeste punkt på forsiktet. Skjeftet skal ha tilnærmet like skjefteplater, uten håndstøtte. Fingergrep i forkant av skjeftet tillates Vekter, flammedemper, kompensator og munningsbrems Det er ikke tillatt med flammedemper, kompensator eller munningsbrems. Løse vekter, det vil si vekter som kan fjernes uten at det går ut over våpenets funksjon, er ikke tillatt. Siktefot eller vekt som forsiktet er festet på, er tillatt selv om den sitter på løpet og ikke på sleiden (fjernes siktet, går det ut over våpenets funksjon). Lyddemper er ikke tillatt. Avtrekksvekt Avtrekksvekten skal være minimum 1360 gram. For skyting til FD s premie og pokal og til Skarpskyttermerket for pistol, skal avtrekksvekten være minimum 2 kg. Gevær Godkjente våpen Det kan nyttes gevær i fra kal. 22 (5,56 mm) til 8mm Vekt Totalvekt på uladd våpen med magasin er 6,5 kg uten rem. I klassen 5,56 er totalvekt på uladd våpen med magasin 5,0 kg uten rem. Avtrekksvekt skal være minst 1,5 kg for repeterrifler, minst 2.5 kg for selvladergevær Vekter, flammedemper, kompensator og munningsbrems Det er ikke tillatt med flammedemper, kompensator eller munningsbrems som har en diameter større en 24 mm og en lengde på 70 mm. Løse vekter, det vil si vekter som kan fjernes uten at det går ut over våpenets funksjon, er ikke tillatt. Siktefot eller vekt som forsiktet er festet på, er tillatt selv om den sitter på løpet (fjernes siktet, går det ut over våpenets funksjon). Lyddemper er ikke tillatt. 16

17 Skytestillinger Fellesbestemmelser for alle stillinger Skytteren skal innta sin stilling på standplassen på en slik måte at naboskytter (e) ikke blir forstyrret på noen måte. For linksskyttere gjelder venstre for høyre og høyre for venstre. I tilfelle det er utlagt matte på standplassen, er det ikke tillatt å folde eller brette denne. Stillinger for rifle Generelt: Bruk av reglementert skyterem er tillatt i alle stillinger. Det er forbudt å plassere kolben under jakkeslaget. Generelt kan en høyere skytestilling benyttes. Det vil si at skytteren kan erstatte liggende med knestående eller stående stilling, eller knestående med stående. Liggende: Geværet skal bare støttes av skytterens armer, hender, skulder (skuldergropen), kinn og skyterem. Venstre arm og hånd skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt 5 cm foran albuespissen. Høyre hånd og erme skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt 10 cm foran albuespissen Ferdigstilling: Kolben i bakken, fullt grep om kolbehals/pistolgrep, våpenet ladd og sikret Knestående: Skytteren kan bare berøre underlaget med høyre fot, legg og kne, samt med undersiden av venstre fot. Geværet skal bare støttes av skytterens armer, hender, skulder (skuldergropen), kinn og skyterem. Venstre arm skal hvile på venstre kne. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen. Høyre hånd skal ikke berøre remmen, venstre arm, venstre lår eller kne. Skytteren skal sitte på høyre fot. Foten kan plasseres i hvilken som helst stilling. Baken skal ikke berøre underlaget. Ferdigstilling: Kolben skal være under armhule, fullt grep om kolbehals/pistolgrep, våpenet ladd og sikret. Sittende: Skyttere som av en eller annen grunn ikke kan innta knestående skytestilling, kan skyte sittende mot å forevise legeattest. Denne skal stevnedagen ikke være eldre enn 1 år. Unntak er attest for skade av varig art når dette klart fremgår av attestens ordlyd. Kroppen og benene skal være på standplassen. Geværet skal bare støttes av skytterens armer, hender, skulder (skuldergropen), kinn og skyterem. Venstre arm skal hvile på venstre kne. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen. Høyre albue skal være fri. Høyre hånd skal ikke berøre remmen, venstre arm, venstre lår eller kne. Ferdigstilling: Kolben skal være under armhule, fullt grep om kolbehals/pistolgrep, våpenet ladd og sikret. 17

18 Stående: Skytteren kan bare berøre underlaget med undersiden av føttene. Det er valgfritt om en vil nytte lang arm, dvs. venstre arm fri fra kroppen, eller kort arm, dvs. venstre overarm og albue støttet mot brystet og hoften. Ferdigstilling høy og lav: Høy: Kolben skal være under armhule, munning pekende oppover, fullt grep om kolbehals/pistolgrep, våpenet ladd og sikret. Lav: Kolben i høyre skulder eller mot bryst, munning pekende nedover, fullt grep om kolbehals/pistolgrep, våpenet ladd og sikret. Stillinger for pistol/revolver Generelt: For øvelser hvor kun én hånd er tillatt (beste eller dårligste hånd) er det ikke tillatt å berøre våpenet med den andre hånden under skyting for andre formål enn magasinbytte/omlading og retting av funksjoneringsfeil. Eksempelvis tillates ikke at hanen på revolver spennes med den andre hånden under enhåndsskyting (gjelder ikke første skudd ved spenning før KLAR). Det er ikke tillatt å støtte hånd eller arm med den andre hånden eller armen Liggende: Våpenet skal bare støttes av skytterens hender. Ingen del av våpenet får berøre underlaget. Ferdigstilling: Som anleggsstilling, våpen ladd og sikret (der sikring finnes). Knestående: Våpenet skal bare støttes av skytterens hender. Skytteren kan bare berøre underlaget med knær, legger og føtter. Ingen del av kroppen kan støttes mot standplassbord eller andre strukturer. Minst ett kne i bakken. Baken skal ikke berøre underlaget. Ferdigstilling: Våpen pekende nedover minst 45 grader under horisontalen, våpen ladd og sikret (der sikring finnes). Stående: Våpenet skal bare støttes av skytterens hender. Skytteren kan bare berøre underlaget med undersiden av føttene. Ingen del av kroppen kan støttes mot standplassbord eller andre strukturer. Ferdigstilling: Våpen pekende nedover minst 45 grader under horisontalen, våpen ladd og sikret (der sikring finnes). Standplass Generelt Skytingen skal foregå fra standplass, og hvor forholdene gir likhet for alle skyttere. Målene skal være like synlige for alle. Den som ikke er til stede ved opprop, eller ikke er ferdig til å skyte når vedkommende skyting skal begynne, kan miste retten til å delta i denne skyting. Stevneledelsen skal treffe den endelige avgjørelse om dette. 18

19 Ordre på standplass Regulert i diverse programmer Skyting før ILD og etter STANS For den som skyter mellom «KLAR» og «ILD» eller etter «STANS» eller fløytesignal, trekkes tilsvarende av de beste treff. I de tilfeller skyting skjer på elektroniske skiver som avleser skuddverdien i nummerert rekkefølge, skal den eksakte verdien av skuddet avfyrt før «ILD» og etter «STANS», trekkes. Dersom det skytes på skiver som kun er synlige i skytetiden, skal det ikke i tillegg trekkes treff eller poeng; det vil si, skytteren skal ikke straffes dobbelt. Det samme gjelder elektroniske skiver som kun registrerer treff i skytetiden og hvor for tidlig eller sent avgitte skudd neglisjeres. For skiver som svinger frem og vekk under skytetiden, godkjennes treff med lengde til og med det dobbelte av kaliberet («langskudd»). For skudd avgitt mellom «LADING» og «KLAR», gjelder samme regler som for skudd mellom «KLAR» og «ILD». Det vil si, skytteren har ikke anledning til å etterfylle med ny ammunisjon før serien. Skudd avgitt før «LADING» medfører diskvalifikasjon i konkurransen. Hvis det ikke kan påvises hvem som har skutt for tidlig, skal skytingen straks stanses, skivene tas ned og klistres, uten anvisning. Skyting iverksettes på nytt. Diskvalifisering Skytter som nytter stilling (er) som ikke er tillatt, kan etter standplasslederens bestemmelser diskvalifiseres i den eller de skytinger hvor ulovlig stilling er brukt. Ved diskvalifisering skal skytteren det angår, straks serien er ferdigskutt, gis beskjed om avgjørelsen. Standplasslederens avgjørelse er endelig og kan ikke ankes. Anvisning Skytteren skal være oppmerksom på anvisningen. Skytteren har ikke krav på ny anvisning. Når resultatene blir kunngjort ved oppslag, skal skytteren selv kontrollere sitt eget resultat. Protest på anvisning Ved protest på anvisning skal standplasslederen varsle anvisersjefen. Denne skal kontrollere skiven. Blir det endring av resultatet skal skiven anvises på nytt. Blir resultatet uendret, skal dette meddeles standplassen. Anvisersjefen skal signere resultatet. Anvisersjefens avgjørelse er endelig. Protest på andre forhold skal straks fremsettes muntlig ovenfor standplasslederen. Hvis protesten avvises kan skytteren levere skriftlig protest til stevneledelsen. Standplasslederen må i så fall straks varsles om dette, og skriftlig begrunnet fremstilling innleveres umiddelbart etter skytingen. Vedkommende styre avgjør alle tvistemål. Disse avgjørelser kan ankes inn for Skyte og Feltidrettsutvalget i NROF. Funksjoneringsfeil Feilskyting og omskyting Skudd på feil skive Den som skyter på feil skive, mister skuddet (skuddene) som vedkommende har skutt feil og har ikke rett til å skyte om såfremt feilen er ens egen. Er skytteren bevislig ikke skyld i feilen, skal vedkommende gis høve til å skyte om. Tilfeller 19

20 kan forekomme ved at skyteleder har oppgitt feil skivenummer eller et feltmål kan ha falt ned og at nummereringen derved er blitt feil. Skudd av forskjellige kaliber Når det med sikkerhet kan fastslås at det i samme skive eller figur er treff av forskjellige kaliber, regnes bare de treff skytteren på vedkommende skive/figur kan ha skutt. Prøveskudd Den som får for mange treff under prøveskyting, har rett til ny prøveskyting. Dersom skytteren benytter seg av denne rett skal prøveserien med for mange skudd ikke anvises. Nye prøveskudd skal i tilfelle skytes før de øvrige skyttere skyter sine neste prøveskudd. Langt opphold under prøveskyting Blir det av en eller annen grunn ekstraordinær langt opphold mens prøveskyting pågår, har skytterne rett til ny prøveskyting. Alle prøveskudd skal da skytes om. Stans i skytingen I tilfelle et eller annet skulle inntreffe slik at standplasslederen finner å måtte stanse skytingen midt i en serie, beordres skivene ned og klistring uten anvisning. Serien skytes om, eventuelt med nye prøveskudd, avhengig av om noen forlanger det og situasjonen tilsier det Forstyrrelse av skytter En skytter har rett til å skyte om hvis man under skyting av en serie bevislig blir forstyrret eller forhindret, og dette skyldes ting forvoldt av skytter ved siden av (naboskytter) eller fra arrangørens side. For mange skudd i skiven bane Den som får for mange skudd i sin skive, blir godskrevet det beste treff i skiven når det bare er ett treff for mye. Den skytter som får mer enn 1 treff for meget i sin skive skal skyte om i de tilfeller de ekstra treff er av samme kaliber som ens eget. I tilfelle det blir skutt om, skal det ikke godskrives høyere poengsum enn den som ble oppnådd første gang, og ikke lavere enn det dårligste. Treff i pappen utenfor den verdigivende del av skiven regnes som avgitt skudd. For mange skudd i figur felt Den som mot et enkelt mål i feltskyting får mer enn 1 treff for meget av samme kaliber som sitt eget i sin figur, skal øvelsen skytes om. Treff i bakgrunnsmaterialet telles ikke. Tiden for det enkelte mål skal være fastsatt og kunngjort før skytingen begynner. Omskytingen skal foregå straks. Resultatet av omskytingen teller. Skytteren skal dog ha minst det antall treff/innertreff som utgjør differansen av det opprinnelige resultat og det maksimalt oppnåelige. For tidlig/sent avgitte skudd selvanviser Ved skyting med ubegrenset skuddantall mot selvanvisende figurer, trekkes ved for tidlig avgitte skutt et tilsvarende antall treff av de i rett tid avgitte skudd. For skudd som faller etter «STANS» noteres ikke treff/resultat. Skudd i feil stilling Skudd avgitt i feil stilling (eksempelvis liggende vs. kne, etc) teller ikke. For øvelser hvor det skiftes stilling under serien og det skytes i feil stilling(er) og det ikke er mulig å avgjøre hvilke treff som tilhører disse skuddene, trekkes antall treff av de beste verdier tilsvarende antall skudd avgitt i feil stilling(er). 20

21 Anvisning Generelt Nøyaktig og ensartet anvisning er av den største betydning for at skytteren skal kunne oppnå et godt resultat. Slurvet eller feilaktig anvisning må ikke forekomme. Nedenstående bestemmelser skal følges ved alle konkurranseskytinger. Reglene gjelder for geværskyting. For pistolskyting gjelder generelt at skytterne bør gis anledning til å komme frem til skivene under dømming og registrering av resultater. Skytterne skal da stoppe i passende avstand fra skivene slik at disse ikke kan påvirkes før dømming er foretatt. Manuell anvisning baneskyting For å angi verdi og treffpunkt benyttes en anviserspak bestående av skaft og hode. Spakens hode skal være sirkelrundt, og bør være hvit på begge sider. Hodets diameter skal normalt være 20 cm på 200 m og 10 cm på 100 m. Tiden spaken skal holdes rolig på verdi og treffpunkt kan variere fra 2-5 sek, avhengig av avstand og observasjonsforhold. Verdier på 10-delt skive anvises slik. Bom anvises ved at spaken svinges to ganger fram og tilbake foran skiven. Verdiene 1,2,3,4,5,6,7 og 8 anvises på enklest måte ved å plassere anviserspakens hode på vedkommende verdis angitte sted på skiverammen. 9-er vises ved på bevege spaken loddrett opp og ned foran den svarte sikteblinken. Verdien av 10 anvises ved en sirkulær bevegelse av anviserspaken foran skivens sentrum. Bevegelsen skal skje i retning med urviseren. Innertier anvises ved at spaken føres fra den kant skuddet sitter inn til sentrum av skiven og «blinker» der et par ganger. Spaken føres så ut av skiven samme vei. Tvillingskiver. Ved anvisning av tvillingskiver (to blinker på samme skive) skal skiven i øverste venstre hjørne (A) anvises først, deretter skiven i nedre høyre hjørne (B). Anvisning av treffpunkt. Ved anvisning av treffpunkt forlanges den største nøyaktighet. Treffpunktet anvises ved at spaken føres inn fra den side hvor treffet sitter. Et treff f. eks. til venstre for blinken angis ved at en fører spaken inn fra venstre langs en rett linje fra skiverammen gjennom treffpunkt og skivens sentrum. Spaken holdes stille 2-5 sek med spakehodets sentrum over kulehullet. Spaken føres så ut av skiven samme vei. Anvisning av serie. Først anvises verdi og deretter treffpunkt for dårligste skudd, deretter det nest dårligste osv. Eventuell bom anvises først. Spaken tas ned etter anvisning av hvert treffpunkt. Anvisning av prøveskudd. Prøveskudd skal anvises særdeles nøyaktig. Rosett med tapp til å stikke i kulehullet anbefales brukt. Om-anvisning. Om-anvisning markeres ved å føre spaken to ganger rundt langs skiven ytterkant i samme retning som urviserne. 21

22 Anvisning feltskyting Det skal være minst to anvisere. Den ene finner antall treff, noterer og gir beskjed til andre som kontrollerer treffene. Treff utenfor figuren registreres ikke som avgitt skudd. Rikosjett-treff regnes som bom. Elektroniske baner Ved skyting mot elektroniske skiver skal det være vanlig standplassledelse og kommando, som for skyting mot manuelle skiver. Ved elektronisk anvisning skal skytteren ha rimelig tid foran hver serie til forberedelse. Før konkurranse på elektroniske skiver starter skal skivene vedlikeholdes og kontrolleres. UTFYLLENDE BESTEMMELSER Særregler og bestemmelser kan bli gitt til de enkelte skyteprogram. Der særregler og bestemmelser kommer i konflikt med dette reglement, så er det særregler og bestemmelsene som gjelder. Standplassordrer: Skyteleder spør for siste gang: "Spørsmål til øvelsen?" "Lad opp og gjør klar" eventuelt bare Gjør klar. Skytter gjør våpen og seg selv klar til å gjennomføre øvelsen. Skyteleder lar skytter gjøre seg klar. Griper inn om skytter ikke inntar rett utgangsstilling. Skyteleder kan be utøveren gi han et signal som tegn på at han er klar. Å innta utgangsstillingen for øvelsen, f.eks "Hands-Up" indikerer også at utøveren er klar. "Er skytter klar" Skytter forholder seg rolig om han er klar til å starte øvelsen. Dersom IKKE klar skal det sies i fra om dette. "Klar" eller Klar om 10 sekunder fra nå "Ild eller startsignal Skyteleder kan korrigere skytteren underveis i øvelsen ved å rope: Finger eller Vinkel hvis skytter bryter noen av øvelsens sikkerhetsregler. "Stans" Skyteleder kan når som helst i øvelsen beordre stans, dersom han/hun ser at sikkerhetsreglene brytes. "Har skytteren skutt ferdig" eller Hvis ferdig "Tøm våpen kontroller" Skytter tar ut magasin og putter det i lomme/taske, tar deretter ladegrep og hekter sluttstykket i bakre stilling. Skytter og standplassleder ser inn i kammer, og sjekker at kammeret er tomt. Våpen pekende i sikker retning. "Spenn ned" Standplassleder beordrer at skytteren skal spenne ned mekanismen/klikke på tomt kammer. Våpen pekende i sikker retning 22

23 "Hylstre" Når skytter har spent ned mekanismen, beordrer standplassleder skytter til og hylstre våpen. Våpenet settes i hylster før skytter snur seg, og forlater standplassen For gevær/mp settes ladearmen/sluttstykket i bakre stilling. 30min Sikkerhet Kravene skal stiger med ansvaret og hvilket program som skal gjennomføres. Med det menes at til vanlig merkeskyting trenger en ikke de samme kravene til ledere og skytter som ved en mer praktisk skyting som krever mye av lederne i form av kontroll, og av utøveren i form av konsentrasjon og selvdisiplin. Derfor må det vektlegges på sikkerhet og sikker våpenbehandling på alle nivåer. Sikkerhet har første prioritet. Enkle, men faste og ufravikelige regler må følges. Disse regler er: 1. Alle våpen må behandles som om de er ladd. 2. Ikke la våpenet peke på noe du ikke er villig til å ødelegge Inklusive deg selv. 3. Hold fingeren ute av avtrekkerbøylen inntil siktene er på målet. 4. Vær sikker på ditt mål og hva som er bak det. Disse regler gjelder ikke bare på skytebanen, men også i operativ tjeneste, i garderoben, i bilen og under våpenpuss. Med andre ord de er konstante og ufravikelige. Kontrollpunkter: Håndteringssikkerhet Våpen tas frem kun på ordre fra standplassleder. Ordren kan være: Gjør klar. Skytter visiterer sitt våpen og eventuelle magasiner. Pipens retning Sikker retning mot skivene. Avtrekkerfingerens plassering - utenpå avtrekkerbøyle. Finger skal ikke inn på avtrekker før en ønsker at skudd skal avfyres. Finger plasseres med ytterste ledd på avtrekker. Betjening av omstiller - betjenes normalt av tommelfinger Håndteringssikkerhet: Kjennskap til eget våpen Magasin i og ut Ladning og tømming av magasin og våpen Hvordan håndtere sikring på og av Tøm våpen kontroll spenn ned Sikkerhet er et spørsmål om mental tilstedeværelse. Det er derfor nødvendig å oppgradere den mentale beredskap hver gang man skal betjene eller føre våpen. Hurtighet skal ikke gå på bekostning av sikkerhet. 23

24 Ankomst Avreise Ved ankomst til skytebane skal man ikke umiddelbart begynne å rigge til utstyr, hente frem våpen og plassere dette i utstyrsriggen. Her påligger det skyteleder et bestemt ansvar, nemlig å tilrettelegge skytingen slik at det alltid skal være en godt merket sikkerhetssone hvor dette kan skje etter tidligere gitte prinsipper. Dette er det en standplassleder skal definere for deltakerne i forbindelse med en skyting, slik at trygge rutiner for all våpenhåndtering kan innarbeides allerede fra begynnelsen av. Under en konkurranse skal derfor ALLE deltakerne vite at det kun er ved klart definerte sikkerhetsområder at våpenhåndteringen på egen hånd kan foregå, som selvsagt også vil bli poengtert under et SIKKERHETSKURS. Tilsvarende gjelder også ved avreise: man går til nærmeste sikkerhetssone, dobbeltsjekker våpen (Tøm våpen kontroller, spenn ned) og pakker dette ned i dertil egnet bag. Etter at våpenet er pakket vekk, kan dertil tilhørende magasin tømmes for ammunisjon, men dette gjøres ikke i sikkerhetssonen. Standplassleders kontroll Standplassleder skal etter at hver deltaker har skutt ferdig en øvelse eller et program gi ordre om Tøm våpen kontrollere spenn ned. Standplassleder kontrollerer dette visuelt, og forsikrer seg om at våpenet er tømt. Standplassleder er ansvarlig for at samtlige øvelser er forsvarlig lagt opp, med tanke på baneinstruks, tilskuere og utøvere. Kontrollerer alle sikkerhetssoner og har overoppsynet med sikkerheten under arrangementet. Sikkerhetsområde Det skal være opprettet og merket egne SIKKERHETSOMRÅDE med tydelig markert sikker pekevinkler for våpenmunning. Dette avgrensede område bør inneholde et bord og godt atskilt fra skyteøvelsene, men kan også ligge i umiddelbar nærhet av disse. Disse skal være tydelig merket (skilt), ha sikker bakgrunn og være vendt bort fra skytebanene og evt. tilskuere. I SIKKERHETSOMRÅDE pakker/tar skytterne fram sine våpen og plasserer disse i hylster. Våpen kan kun tas ut av hylster i disse sikkerhetssonene eller på ordre av skyteleder på en øvelse. Her kan man øve på magasinbytte (NB: tomt magasin), foreta sikteøvelser og avtrekk samt reparasjoner av våpen. Et passende våpenstativ bør også befinne seg i nærheten av sikkerhetssonen da disse som regel plasseres i umiddelbar nærhet av selve skyteøvelsene. I dette området er det derimot strengt FORBUDT å håndtere ammunisjon uansett type (skarp, løs eller klikkpatron) eller håndtere ladde magasiner. Brudd på denne sikkerhets regel kan føre til bortvisning fra trening/stevnet! Tips: Har man stridsvest på eller et pistolbelte med fylte magasiner i, legg dette igjen på utsiden av sikkerhetssonen! Våpen skal bæres uten magasin. Magasin skal kun settes i våpen på skytelederes ordre. Våpen i hylster skal bæres med nedspent mekanisme. Rifler og MP skal bæres uten magasin, med sluttstykket i bakrestilling, og pipe pekende opp eller hengende i rem med pipen pekende ned mot bakken. Kan plasseres i riflestativ ved standplassen. 24

25 Pekevinkel (sikkerhetsvinkel): Dette er definerte vinkler som våpenets munning til enhver tid må være innenfor. Utøveren må strengt forholde seg til og de er ABSOLUTTE. Skulle utøveren bevege våpenet ut mot disse begrensningene kan skyteleder rope "MUNNING" og minne utøveren på at han nå er farlig nær sikkerhetsvinkelen. Gjentagende brudd på denne regel vil som regel medføre diskvalifikasjon fra stevnet. Pekevinkel (sikkerhetsvinkel) er ikke nødvendigvis det samme som skytevinkel. Pekevinkel bør og skal være en absolutt grense som må respekteres. Grove brudd på dette SKAL medføre diskvalifikasjon. Utøver skal i slike tilfeller selvfølgelig informeres om hvorfor han diskes og graden av bruddet. Øvelser skal selvfølgelig heller ikke legges opp slik at det nesten blir umulig å gjennomføre øvelsen uten å bryte nevnte pekevinkel. Skytevinkel: Den vinkel som våpenet skal ha ved engasjering (beskytning) av skivene. Denne vinkelen er alltid slik at den skal være innenfor banens fysiske markeringer som indikerer høyre og venstre begrensning for kulefang. Her påligger det arrangøren et stort ansvar slik at kule nedslag ikke forekommer utenfor nevnte begrensninger som igjen framgår av baneinstruksen. Utforming av øvelsen må derfor være slik at brudd på denne regel ikke kan forekomme. Denne vinkelen må ikke forveksles med pekevinkel (se denne). Våpenhåndtering: Dette skal kun skje på skyteleders kommando i forbindelse med en skyteøvelse. For pistol gjelder følgende: Våpen skal være i hylster til enhver tid eller etter ordre plasseres på tilvist sted. Pistol på benk skal være oppspent med åpning opp uten magasin, eller på annen ordre fra standplassleder. Unntak er egne forberedelser ifm en skyteøvelse (trekking av våpen, sikteøvelser, tørravtrekk, magasinbytte, etc), men dette SKAL da kun foregå i sikkerhetssonen. Tilsvarende gjelder for gevær/mp, her foretekker dog noen å frakte våpenet i bag/våpenkoffert, mens andre bærer våpenet i rem eller ikke. I sistnevnte tilfeller SKAL våpenet bæres med munningen opp og sluttstykket i bakre stilling. Bæring med munningen vannrett eller i strid med de lokale sikkerhetsbestemmelser vil kunne føre til påtale og i grove tilfeller (eller å unnlate å etterkomme slik påtale), føre til diskvalifisering fra treningen/stevnet. Skulle en deltager miste f.eks pistolen ut av hylsteret slik at dette faller på bakken, skal utøveren selv IKKE plukke opp eget våpen, men tilkalle nærmeste skyteleders oppmerksomhet, forklare hendelsen og la skyteleder selv plukke opp, kontrollere og plassere våpenet i hylsteret (eller gi det tilbake til utøveren hvis det er et gevær det dreier seg om). Skulle utøveren la avtrekksfinger ikke ligge utenfor avtrekksbøyle når dette er påkrevd, skal skyteleder rope "FINGER" og minne utøveren på dette. 25

26 15 min Skytebaneregler og instrukser Gjennomgå aktuelle stedlige skytebaneregler og instrukser. Enhver som skal gjennomføre en skyting plikter å sette seg inn i baneinstruksen og over- holde denne. 20 min Skyteteknikk Blinkskuddet Det grunnleggende i skyting, nemlig å kunne: holde våpenet i ro, sikte riktig, trekke av riktig. Riktige skytevaner må innarbeides fra begynnelsen av skal skytteren kunne skyte godt under alle forhold. Ingen er i stand til å holde våpenet absolutt stille, aller minst ved skyting fra stillinger uten støtte. Munningen vil bevege seg mer eller mindre når man sikter. Kunsten er å utløse skuddet i det rette øyeblikk når siktebildet er riktig. Dersom skytteren i samme øyeblikk han tar avtrekk, slipper siktelinjen og tar våpenet ned, har han liten mulighet for å skyte godt. Skal han treffe, må han når avtrekkeren utløses, fortsatt holde våpenet i ro til prosjektilet er ute av løpet. For å hjelpe til med dette og for å hindre avtrekksfeil skal han ta ettertrykk og fortsette siktingen. Blinkskuddet skal under gunstige forhold avgis på følgende måte: Finn den naturlige avslappende anleggsstilling Opphev sikringen Grovinnrett mot målet, kontroller at våpenet ikke har merkbar helling til siden (ved bruk av pistol er det ofte anbefalt å helle våpenet til en av sidene). Pust godt inn/ut og halvveis ut/inn, og hold pusten Ta trykkpunkt og finn siktelinjen Uten å være anspent, finsikt til sist, med blikket festet på kornet. Når siktebildet nærmer seg det riktige, økes trykket på avtrekkeren, og kontrolltrykk er tatt. Når korntoppen beveger seg inn mot siktepunktet, økes trykket på avtrekkeren. Når siktelinjen svinger vekk fra siktepunktet, holdes trykket. Avtrekket kommer når pekefingerens gradvis økende trykk hver gang siktebildet er riktig blir stort nok til å utløse avtrekkeren. Når skuddet går, ta ettertrykk, hold våpenet fortsatt stille, fortsett siktingen, og se hvor siktelinjen pekte i avtrekksøyeblikket. Dersom det ikke passer å ta avtrekk våpenet holdes ikke tilstrekkelig stille, det flimrer for øynene kan man blunke noen ganger, ta ny inn- og utånding og forsøke på nytt. Passer det ikke heller, tar man våpenet i ferdigstilling, hvil armer og øyne og puster inn og ut før nytt forsøk gjøres. Ingen sikteperiode skal overstige 6 7 sek. Ikke still alt for store krav. Konsentrer deg heller å få skuddet plassert f. eks. innenfor helfiguren på 200 m eller innenfor svarten på 10-delt skive. Du kan ikke treffe senter uten at du har grunnlag for det. 26

27 Rekylopptak Rekylen skal kontrolleres på en slik måte at en gjenvinner siktebildet fortest mulig. Dette er spesielt viktig ved skytinger som krever raskt avgitte skudd. Rekylen skal oppfanges av overkroppen og jo mer masse en har bak våpenet, jo mindre flytter du på deg. Ikke la et svakt håndledd ta opp hele rekylen ved pistolskyting, da peker bare munningen rett til værs og det vil være problemer med å finne tilbake til siktemidlene innen rimelig tid. Rekylen skal gå gjennom armen og inn i overkroppen. Bruk av muskler Flere våpen krever en fast hånd for å funksjonere. Det betyr at en ikke må være løs i grepet om våpenet, da det vil kunne oppstå ladefeil. Grepet om våpenet skal være fast, ikke for slapt og ikke for hardt. Mesterøye Det er en grunn for at mennesker har to øyne plassert i fremkant av hode, det er for å kunne vurdere avstand, kunne ha side syn og ikke minst så ser en bedre med to enn ett øye og en blir heller ikke så sliten når en bruker begge. Derfor anbefales at begge øyne brukes ved sikting med åpne sikter. Det er lett å vende seg til å bruke begge øyne. Vanskeligere er det når en bruker optiske siktemidler, spesielt når forstørrelsen øker. Men også her kan en lære seg å bruke begge øyne åpne. Mesterøye er det øye som dominerer det andre. De fleste høyrehendte har høyre øye som mesterøye og ser siktene selv med begge øyne åpne. For å finne ut hvilket øye som er mesterøye så ta og pek på et punkt og se over fingertuppen mot punktet med begge øyne åpne. Lukk venstre øye flytter ikke fingeren seg er det høyre øye som er mesterøye. Kontroller med å lukke høyre øye da skal fingeren flytte seg til høyre. Noen har ikke mesterøye på samme side som den sterke hånd, men dette er ikke noe problem så lenge skytteren alltid bruker mesterøye til å sikte med. Etterhold Gjennomføring av skuddet er også viktig. Med dette menes at en beholder skytestillingen etter at skuddet er avfyrt. Overdriv gjerne i begynnelsen med opptil flere sekunder og behold avtrekker inne. Det er gjerne i denne fase at man foretar analyse av skuddet og siktebildet som i etterkant kan bekreftes i målkikkert eller på elektroniske skjermer. Dessuten gir dette skytteren en viss ro i skuddøyeblikket og man risikerer heller ikke å avslutte for tidlig rent mentalt. 27

28 Sikting Ved skyting med åpne sikter må vi forholde oss til MÅL, FRONTSIKTE og BAKSIKTE. Frontsiktefokus. Dette er den primære fokustypen og gir høyeste grad av presisjon. Ved å fokusere på frontsikte kan man effektivt verifisere sitt siktebilde og se om siktene er på linje. Frontsiktet vil fremstå skarpt og målet noe diffust. Målfokus. Denne fokustype kan benyttes ved skyting på kort hold (1 til maksimalt 5 meter). Fokus holdes på målet og man ser gjennom siktene ut på det område man ønsker å treffe. 28

29 Skive analyse: Skuddene går lavt mot venstre. Dette er typiske avtrekkerfeil. Avtrekket nappes av og avtrekkerfingeren tvinger våpenet mot venstre i skuddøyeblikket. Feilretting - verbal instruks: Hold fokus på frontsiktet. Aksepter at siktet beveger seg litt i målet. Trykkpunktet er tatt. Presset på avtrekken økes rolig, jevnt og i uavbrutt bevegelse inntil skuddet går før eller siden Presset på avtrekkeren utføres i en linje rett bakover avtrekkeren trykkes rett tilbake mot egen nese. Skuddene går lavt. Det er karakteristisk for skyttere som går inn mot våpenet i påvente av rekylen. Skytteren spenner musklene og skyver frem på våpenet i skuddøyeblikket. Feilretting - verbal instruks: Bruk pusten til å senke spenningsnivået. Kjenn hvordan muskulaturen slapper av når du puster ut. Slapp litt av i sterk hånd og hold et godt statisk grep med den svake. Biceps og triceps slapper av. Pistolen presses inn i målet og du har følelsen av at munningen komprimerer pappen inn i skiven. Spenningen er helt statisk. Nyt utsikten til frontsiktet inntil skuddet kommer av seg selv. 29

30 Skudd går til høyre. Vanligvis skyldes dette at skytteren påvirker våpenet med svak hånd (ofte svak hånds tommel) og tvinger våpenet mot høyre i skudd øyeblikket. Alternativt at skytteren trekker sterk hånd tilbake i skuddet. Feilretting - verbal instruks: Samme som over; sjekk grepet. Skudd går høyt / spredning. Skytteren følger ikke skuddet igjennom og overdriver rekylen. Skytteren holder høyt frontsikte (ses ofte ved dårlige lysforhold) Spredning A Manglende fokus på frontsikte / Fokus slippes ut på skiven før serien er skutt ferdig. Spredning B For stor bevegelse i våpenet pga. nervøsitet eller dårlig motorikk. Spredning C Skytteren er for ivrig og gir seg ikke nok tid til stabilisering og verifisering av sikter. Feilretting - verbal instruks: Bruk pusten til å senke spenningsnivået. Fokus på frontsiktet. Frontsiktet fremstår knivskarpt. Hold fokus med frontsiktet å se det løfter seg fra målet i rekylen og returnere til utgangspunktet igjen. Kom godt på plass før du avgir første skudd i serien : Stabiliser Verifiser Presssss.. Viktigst er det å få skytteren til å slappe av og det er ofte løsningen på de fleste av ovenstående feil. 30

31 Praksis 4 timer på skyteområde. (2 timer for pistol/revolver og 2 timer for gevær). Gjennomføring og innhold av praksisdelen kan justeres etter lokale behov. Men kravet er at elevene skal være tilført de kunnskaper som Fagplanen dekker. Dersom kurset kun skal dekke en våpentype er det minimum 1,5 time praksis for denne typen. BYGGING AV STANDPLASSER FOR PISTOL OG GEVÆR PISTOL ØVELSE 1, 2 og 3 15 M Her kan også 1/2 fig benyttes. PISTOL ØVELSE 4, 5, 6 og 7 25 M Skyting til Det Militære Skarpskyttermerket for pistol. GEVÆR ØVELSE 1, 2, 3, 4, 5 og m event 300 m Skyting til Det Militære Skarpskyttermerket med gevær ordinær prøve. Eventuelt prøven for MP 31

32 SKYTING MED PISTOL/REVOLVER Praksis 2 timer på skyteområde Soldat oppsatt med pistol i lårhylster. Merk verneutstyr som hørselsvern og vernebriller. Soldat oppsatt med pistol i lårhylster. Merk verneutstyr som hørselsvern og vernebriller. Soldat oppsatt med pistol i P80 hylster Soldat med stridsvest og pistol 32

33 STØDIG GREP Grep fattes med sterk hånd, slik at: vevet mellom tommel og pekefinger komprimeres opp mot øvre del av baksiden på rammen; De tre nederste fingre på sterk hånd komprimeres opp mot underside av avtrekkerbøyle. Sterk tommel holdes høyt og i en avslappet posisjon. Styrken i grepet er som et godt, fast håndtrykk. Grepet er statisk. Svak hånd vinkles slik at knokene peker ca. 45 grader nedover. Svak tommel holdes avslappet og uten å presse mot våpenet. Svak hånds resterende fire fingre komprimeres opp mot underside av avtrekkerbøyle. Grepet kan kontrolleres ved at man ser ned på grepet ovenfra. Avtrekkerfinger og svak hånds tommel skal være omtrent like langt fremme på våpenet. 33

34 Grep fattes med svak hånd, slik at håndflaten får god kontakt med våpenet. Håndflaten skal ha kontakt helt tilbake til bakerste del av grepet. Det økes et svakt press inn i grepet slik at handroten på sterk og svak hånd møtes bak på grepet. Spenning i grepet fordeles som følger: 40 % sterk hånd 60 % svak hånd. PLASSERING AV AVTREKKSFINGER Avtrekksfingerens ytterste ledd plasseres på avtrekkeren slik at avtrekkeren kan aktiviseres i en rett linje bakover mot egen nese. Korrekt posisjonering av avtrekkerfinger på safe action pistol. Korrekt posisjonering av avtrekkerfinger på double action revolver. Her plasseres avtrekkeren midt i leddet. Denne teknikk benyttes kun på revolver aldri på pistol. 34

35 Unngå hard kontakt mellom ramme og avtrekkerfinger AVTREKKET Korrekt avtrekksteknikk er avgjørende for sikker og effektiv skyting. Målsettingen er å isolere avtrekksbevegelsen slik at våpenet ikke påvirkes i skuddøyeblikket. Aksepter at siktet ikke ligger stille i målet. Tenk treffsone i stede for treffpunkt. Vær visuell tålmodig. Mål lokaliseres Sikter sentreres i målet samtidig som: Avtrekkerfinger får kontakt med avtrekker 35

36 Fokus trekkes tilbake til frontsikte samtidig som: Avtrekkeren beveges bakover til trykkpunktet. Bevegelsen er finmotorisk, men bestemt. Siktene stabiliseres i målet samtidig som: Siktebilde verifiseres Presset økes jevnt på avtrekkeren inntil skuddet går. Vær visuelt tålmodig og vent på at skuddet kommer av seg selv. Hold kontakt med frontsiktet inntil skuddet har gått, og man ser siktet løfter seg fra målet i rekylen. 36

37 Avtrekkstrening Tomhylse plasseres på sleide av tomt og spent våpen. Øvelsen består i å ta avtrekk uten at hylsen beveger seg når hanen faller. Blir det for lett med en 9 mm. hylse, så ta en 5,56 hylse og sett den opp ned. 37

38 LADNING AV VÅPEN Våpen holdes så høyt at man naturlig kan se inn i magasinbrønnen uten å senke hodet. Våpenet trekkes inn til kroppen for å sikre maksimal kontroll. Våpenet vinklet slik at man kan se inngangen til magasinbrønnen. Magasin fattes med svak hånds pekefinger langs fronten av magasinet og styres inn i magasinbrønnen. Magasinet føres på plass med en bestemt bevegelse slik at det låses sikkert i våpenet. Hvis i tvil, så gi magasinet et ekstra trykk med håndflaten. Grip bakre del av sleiden i det serraterte området. Trekk sleiden helt tilbake.. 38

39 Alternativt: Ladegrep tas som vist på følgende side, foto 1 og 2. Denne teknikken gjør det lettere å manipulere sleiden. og slipp Grip sleiden med overhåndsgrep og med svak hånds tommel pekende bakover. Trykk grepet fremover samtidig som sleides dras bakover. Dra sleiden helt tilbake - og slipp Ladning av våpen er avsluttet; våpen hylstres. 39

40 Kontroll Utføres når man ønsker å verifisere at det er patron i kammeret. Kontroll mørke Utføres når man ønsker å verifisere at det er patron i kammeret, i mørke. SØRG FOR AT VÅPENET PEKER I SIKKER RETNING UNDER HELE PROSESSEN TØMMING AV VÅPEN Magasin slippes ut i svak hånd. Magasin legges i lomme (og settes ikke i holder før det er sjekket). 40

41 Svak tommel presser opp på sleidestopper. Svak tommel presser opp på sleidestopper. Grip sleiden med overhåndsgrep og med svak tommel pekende bakover. Resterende fire fingre dekker over utkasteråpningen. Hold munningen på våpenet pekende fremover Trykk grepet fremover samtidig som sleides dras bakover. Bevegelsen er rolig og kontrollert. Sleiden låses i bakre stilling. 41

42 Patron fra kammer fanges opp i svak hånd. Patron legges i lomme. Verifiser at magasin er ute og at kammer er tomt. Grip sleiden med svak hånd og før den rolig frem. I sikker retning; klikk. Tømming av våpen er avsluttet. 42

43 VISITASJON Visitasjon pistol benk/bord. Visitasjon revolver benk/bord. Visitasjon med pistol og magasin i hånd. Visitasjon med revolver i hånd. Dersom en bruker hurtiglader/e så skal disse også vises. 43

44 UTGANGSSTILLING Våpenet pekende ned 45 grader enhånds Våpenet pekende ned 45 grader to hånds Våpenet peker opp fokuserer på skivene over munning. Våpenet peker ned våpenet holdes med bøyde albuer inntil mellomgulvet. SØRG FOR AT VÅPENET PEKER I SIKKER RETNING UNDER HELE PROSESSEN 44

45 SKYTESTILLING NØYTRAL Skytestillingen skal være stabil, samtidig som den er fleksibel og dynamisk. Bruk samme utgangsposisjon som ved bokse- eller selvforsvarstrening. Skytestillingen skal være stabil, samtidig som den er fleksibel og dynamisk. Bruk samme utgangsposisjon som ved bokse- eller selvforsvarstrening. Fotstilling er lett diagonal. Overkroppen har front mot og er parallell med målet. Legg vekten fremover (på samme måten som når man står i sterk motvind), men ikke så mye at bakre del av fotsålene mister kontakt med underlaget. Prinsippet er: Skuldrene foran hoftene ørene foran skuldrene. 45

46 Håndleddene er låst (som ved push ups på knokene) for å sikre at rekylen føres rett bakover. Armene strekkes ut, men uten at albueleddet låses. Albueleddet fungerer som en buffer. Rekylimpulsen fordeles likelig ut igjennom armene og absorberes i skulder- og ryggmuskulaturen. Hendene presser våpenet frem etter og inn i målet. Armene danner en likesidet trekant, hvor rekylimpulsen sentreres mot senter av kroppen. SØRG FOR AT VÅPENET PEKER I SIKKER RETNING UNDER HELE PROSESSEN. ØVELSE 1 PISTOL/REVOLVER 5 x 1 mag x 4 15 m 20 patroner Kontroll av fylling av magasin/tønne, lade våpen, spenne ned, avfyre og tømme våpen. Skyting begge hender. 15 min. Makkerskyting, makker kontrollerer skyting og utførelse. Krav: samtlige treff innen 7-er ring/tilsvarende. Øvelsen gjentas til den beherskes. 46

47 SKYTESTILLING STERK HÅND Sterk fot flyttes frem for å skape en mer stabil plattform. Svak hånd stabiliseres mot kroppen for å unngå at den pendler og derved skaper unødig bevegelse. Våpenet vinkles ca. 15 grader inn i målet for å sikre god rekylkontroll. Stillingen kan modifiseres ved å føre sterk fot lengre frem. 47

48 ØVELSE 2 PISTOL/REVOLVER 5 x 1 mag x 4 15 m 20 patroner Øvelse i fylling av magasin/tømme, lade våpen, avfyre og tømme våpen. Skyting beste hånd. 15 min. Makkerskyting, makker kontrollerer skyting og utførelse. Krav: samtlige treff innen 7-er ring/tilsvarende. Øvelsen gjentas til den beherskes. SKYTESTILLING SVAK HÅND Svak fot flyttes frem for å skape en mer stabil plattform. Sterk hånd stabiliseres mot kroppen for å unngå at den pendler og derved skaper unødig bevegelse. Våpenet vinkles ca. 15 grader inn i målet for å sikre god rekylkontroll 48

49 Stillingen kan modifiseres ved å føre svak fot lengre frem. Dette skaper bedre stabilitet, men krever mer bevegelse og kan være i konflikt med taktiske hensyn. Ved skyting med svak hånd benyttes fortsatt mesterøyet til å sikte med. ØVELSE 3 PISTOL/REVOLVER 5 x 1 mag x 4 15 m 20 patroner Øvelse i fylling av magasin/tømme, lade våpen, avfyre og tømme våpen, skyting dårligste hånd. 15 min. Makkerskyting, makker kontrollerer skyting og utførelse. Krav: samtlige treff innen 7-er ring/tilsvarende. Øvelsen gjentas til den beherskes. Retur til høy ferdigstilling eller skytestilling. SØRG FOR AT VÅPENET PEKER I SIKKER RETNING UNDER HELE PROSESSEN. 49

50 ØVELSE 4 PISTOL SKARPSKYTTERMERKET DET MILITÆRE Det Militære Skarpskyttermerket med pistol 6 x 1 mag totalt 6 skudd Avstand 25 m. Prøveskyting, stående beste eller begge hender. Anvisning etter 2 skuddserier. ØVELSE 5 PISTOL SKARPSKYTTERMERKET DET MILITÆRE Det Militære Skarpskyttermerket med pistol 5 x 1 mag totalt 5 skudd Avstand 25 m. Stående beste hånd. Utgangstilling er stående ferdigstilling, våpenet ladd og sikret. Tid 90 sek. ØVELSE 6 PISTOL SKARPSKYTTERMERKET DET MILITÆRE Det Militære Skarpskyttermerket med pistol 5 x 1 mag totalt 5 skudd Avstand 25 m. Stående med beste hånd eller begge hender. Utgangstilling er stående ferdigstilling, våpenet ladd og sikret. Tid 3 sek pr skudd med 7 sek pause mellom skuddene. ØVELSE 7 PISTOL SKARPSKYTTERMERKET DET MILITÆRE Det Militære Skarpskyttermerket med pistol 5 x 1 mag totalt 5 skudd Avstand 25 m. Stående med beste hånd eller begge hender. Utgangstilling er stående ferdigstilling, våpenet ladd og sikret. Tid 15 sek. 50

51 SKYTING MED GEVÆR Praksis 2 timer på skyteområde Plassering av avtrekksfinger Pekefinger skal alt etter fingerens lengde ligge an mot avtrekkeren i eller i nærheten av ytre ledd, ikke ytterst på fingertuppen, slik at avtrekkeren kan aktiviseres i en rett linje bakover. Avtrekket Korrekt avtrekksteknikk er avgjørende for sikker og effektiv skyting. Målsettingen er å isolere avtrekksbevegelsen slik at våpenet ikke påvirkes i skuddøyeblikket. Aksepter at siktet ikke ligger stille i målet. Tenk treffsone i stede for treffpunkt. Vær visuell tålmodig. Hånden skal ha et fast grep med langfinger helt opp til avtrekkerbøyle og tommelfinger inntil pistolgrepet. Avtrekket skal utføres i tre faser: - trykkpunkt, -kontrolltrykk og avtrekk med ettertrykk. Avtrekksfeil Skytteren rykker (napper) av skuddet. Skytteren blunker, ofte kombinert med rykking. Skytteren rugger på geværet (møter rekylen). 51

52 STØDIG GREP Hånden skal gripe om forskjeftet på et naturlig sted i forhold til armens lengde. Geværet skal ligge i hånden på håndrotens ben, noe over på tommelfingerballen og tommelfingergrepet. KONTROLLER: Venstre arm og hånd. Kolbens plass i skulder. Høyre arm og hånd. Hodet. Avslapping. Pusting. LADNING AV VÅPEN Riktig plassering av magasin i magasinveske er viktig for at rett grep om magasin foretas uten at grep skiftes. For å få et stødig grep om våpenet så presses kolben inntil kroppen med armen som holder i pistolgrepet. For AG3 plasseres magasinets forkant i magasinholderen og svinges bakover og inn til det låses. Ladearmen trekkes helt tilbake og SLIPPES. 52

53 TØMMING AV VÅPEN Våpenet sikres og magasinet tas av mens kolben støttes med armen som holder rundt pistolgrepet. Venstre hånd fatter under magasinåpningen med fingrene foran utkasteråpning. Høyre hånd fører ladearmen bakover og hekter ladearmen i bakre stilling mens patron blir fanget opp fra kammer med venstre hånd. Kammer kontrolleres at det er tomt. Ladearmen trekkes helt tilbake og vendes mot venstre og slippes. Sikring oppheves og det tas avtrekk, og våpenet sikres igjen. BYTTE AV MAGASIN Det fulle magasinet tas fra magasinvesken før det tomme tas ut av våpenet. Magasinet fattes på samme måte som ved lading av våpen, og holdes så langt inn i hånden at lillefinger, ringfinger og langfinger også kan holde på det tomme magasinet i våpenet. Tommelfinger trykker inn magasinklinkefløyen samtidig som de andre fingrene skyver det tomme magasinet fremover. Så snart låsning er opphevet, glir tommelfinger av fløyen og tar tak rundt begge magasin. Det tomme magasinet tas ut og det fulle settes på plass og gis et slag i bunnen. Ladegrep tas om nødvendig. 53

54 LIGGENDE FERDIGSTILLING/HVILESTILLING Ligger som i anleggstilling. Geværet holdes med pistolgrepet og magasinet støttet mot bakken, munningen klar av bakken, øynene rettet mot målet, avtrekksfinger utenpå avtrekkerbøyle. Ved pauser kan hvilestilling benyttes, geværet vendes til venstre, trekker det noe tilbake og lar skjeftet hvile mot venstre underarm. LIGGENDE ANLEGGSSTILLING Kroppen skal ligge godt på skrå av skyteretningen og at kroppen er plassert slik at sikte-/treffpunktet faller naturlig når en slapper av. Dersom fremsprang forventes skal høyre fot trekkes mer oppover mot kroppen. Kroppen skal ligge med tyngden på venstre hoftekam og nedre ribben. 54

55 ØVELSE 1 GEVÆR LIGGENDE SKYTESTILLING - INNSKYTING 5 x 1 mag x 3 totalt 15 skudd Vanlig skytebane med 200 m eller 300 m standplass. På 200 m nyttes 1 m internasjonal skive, og på 300 m 1 1/2 m skive. 5 skudd prøveskyting, liggende skytestilling. Ubegrenset tid og anvisning etter hvert 5 skudd. KNESTÅENDE FERDIGSTILLING For å komme inn i en god knestående stilling, stiller skytteren seg med front 45 grader til høyre for skyteretningen. Avstanden mellom føttene bør være ca. en skulderbredde. Når skytter står slik merker han seg stedet for høyre tåspiss, fører så høyre fot rett bakover og plasserer høyre kne der hvor høyre tåspiss var. Sitter som anleggstilling. Geværet holdes med pistolgrepet med kolben støttet mellom høyre side og høyre albu/underarm, øynene rettet mot målet, avtrekksfinger utenpå avtrekkerbøyle. 55

56 KNESTÅENDE ANLEGGSSTILLING Det er viktig at kroppen er plassert slik at sikte-/treffpunktet faller naturlig når en slapper av, og at tyngdepunktet er slik plassert at en ikke kommer i ubalanse ved avfyring. Kroppens tyngde skal mest mulig bæres av høyre fot. Foten kan plasseres på flere måter. ØVELSE 2 GEVÆR KNESTÅENDE SKYTESTILLING 5 x 1 mag x 3 totalt 15 skudd Vanlig skytebane med 200 m eller 300 m standplass. På 200 m nyttes 1 m internasjonal skive, og på 300 m 1 1/2 m skive. 5 skudd prøveskyting, knestående skytestilling. Ubegrenset tid og anvisning etter hvert 5 skudd. 56

57 STÅENDE FERDIGSTILLING For å komme inn i en god stående stilling så står skytteren med litt mer enn halvvending til høyre i forhold til skyteretningen, minst en fot mellom føttene, tyngden likt fordelt på begge ben, overkroppen rett over hoftene. Geværet holdes med begge hender, våpenet pekende ned og med kolben i skulderhøyde. Finger utenpå avtrekkerbøyle. Blikket festet på målområdet. Alternativt kan ferdigstilling være med våpenet pekende opp 45 grader, og da holdes kolbe inntil kroppen med støtte av albue/underarm. STÅENDE ANLEGGSSTILLING Ved hurtig avgivelse av skudd kan en med fordel holde rundt forskjeftet, men dersom en har tid for presisjonsskyting så støttes albuen i siden/hoftekam mens en holder magasin i håndflate. Skytteren står med halvvending til høyre (venstre for links) i forhold til skyteretning. Overkroppen skal være noe fremoverlent ved grep om forskjeftet, og noe bakoverlent ved grep om magasin og albu i side/hoftekam. 57

58 ØVELSE 3 GEVÆR STÅENDE SKYTESTILLING 5 x 1 mag x 3 totalt 15 skudd Vanlig skytebane med 200 m eller 300 m standplass. På 200 m nyttes 1 m internasjonal skive, og på 300 m 1 1/2 m skive. 5 skudd, stående skytestilling. Ubegrenset tid og anvisning etter hvert 5 skudd. TILPASSNING AV REM En skal ikke bruke fremre remfeste når rem brukes til støtte dette medvirker at treffpunktet forskyves. Remmen festes mellom venstre/høyre over- og underarm slik at armen låses i riktig vinkel. 58

59 VISITASJON Hensikten med visitasjonen er at visitør lett skal kunne kontrollere at våpen og magasin er tomt for ammunisjon eller at det ikke ligger fremmedlegemer i magasin eller kammer. Når det blir gitt ordre Gjør klar for visitasjon skal skytter sikre våpen, ta magasinet ut, ta ladearmen i bakre stilling slik at kammer blir lett synbart. Skytter kontrollerer magasin og kammer og gjør klar for visitasjon. Visitasjon fra knestående font mot skiver. Visitasjon fra stående, front mot kontrollør. Visitasjon fra stående, front mot skiver. 59

60 ØVELSE 4 GEVÆR Det ordinære skarpskyttermerket med gevær Det ordinære skarpskyttermerket med gevær. 6 x 1 1 mag Vanlig skytebane med 200 m eller 300 m standplass. På 200 m nyttes 1 m internasjonal skive, og på 300 m 1 1/2 m skive. 6 skudd prøveskyting, valgfri skytestilling. Ubegrenset tid og anvisning etter hvert skudd. ØVELSE 5 GEVÆR Det ordinære skarpskyttermerket med gevær Det ordinære skarpskyttermerket med gevær. 5 x 1 1 mag Vanlig skytebane med 200 m eller 300 m standplass. På 200 m nyttes 1 m internasjonal skive, og på 300 m 1 1/2 m skive. 5 skudd knestående. Ubegrenset tid og anvisning etter hvert skudd. Får skytteren bom, tømmer han våpen, legger det på standplass og avslutter prøven. 60

61 ØVELSE 6 GEVÆR Det ordinære skarpskyttermerket med gevær Det ordinære skarpskyttermerket med gevær 5 x 1 1 mag Vanlig skytebane med 200 m eller 300 m standplass. På 200 m nyttes 1 m internasjonal skive, og på 300 m 1 1/2 m skive. 5 skudd liggende uten støtte. Utgangsstilling er liggende ferdigstilling, våpenet ladd og sikret. Oppheves etter "ILD". Tidsbegrensning: Repetergevær 25 sek Automatgevær(AG 3) 15 sek. VURDERING Instruktører og deltagere foretar fortløpende vurdering av læreprosessen. Instruktør foretar den endelige sluttvurdering. Vurderingen etter endt utdanning er med og danner grunnlag for fremtidige kurs/oppdateringer. LITTERATUR Følgende skriftlige materiell/ litteratur legges til grunn for undervisningen: NROF Skytereglement Fagplan for SIKKERHETSKURS UD 2-1 Sikkerhetsbestemmelser for Hæren UD Førstehjelp (tilsv.) UD 5-9 Våpentjeneste Gevær (Grunnleggende skyteutdannelse) Klingner s Geværskyting, Bernd Klinger, Teknologisk Forlag Konkurranseskyting med AG3 i DFS utgitt av DFS