SKYTEKURS NIVÅ 2 NROF S UTDANNING FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKYTEKURS NIVÅ 2 NROF S UTDANNING FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2"

Transkript

1 SKYTEKURS NIVÅ 2 NROF S UTDANNING FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2 À jour

2 Innholdsfortegnelse DEL 1 -GENEREL 4 INNLEDNING 4 MÅLGRUPPE OG LÆREFORUTSETNING 4 KURSET GJENNOMFØRES SLIK: 4 INNLÆRING TRENINGSMETODIKK 5 FAGPLANENS HOVEDMÅL 6 FAGPLANENS FERDIGHETSMÅL 6 DEL 2 INSTRUKTØR 7 RAMMEFAKTORER 7 AMMUNISJONSFORBRUK 8 FORBRUK SKIVEMATERIELL 8 FORBEREDELSE 8 DEL 3 - ELEV 10 INNLEDNING, PRESENTASJON, MÅL OG HENSIKT 10 ETIKK 11 SKYTEREGLEMENT 11 SIKKERHET (REPETISJON FRA SIKKERHETSKURS) 18 SKYTEBANEREGLER OG INSTRUKSER 21 SKYTETEKNIKK 21 FØRSTEHJELP 24 SKYTING PISTOL 28 ØVELSE 1 PISTOL 30 ØYEBLIKKSKUDDET 30 ØVELSE 2 PISTOL 30 ØYEBLIKKSKUDDET M/MAGASINBYTTE 30 ØVELSE 3 PISTOL 31 ØVELSE I KORREKT UTFØRT DOBBELTSKUDD 31 ØVELSE 4 PISTOL 31 ØVELSE I TREKK FRA HYLSTER 31 ØVELSE 5 PISTOL 32 HURTIGSERIE MED MAGASINBYTTE 32 FEILFUNKSJON - KLIKK 32 FEILFUNKSJON VERTIKAL UTKASTFEIL 33 FEILFUNKSJON HORISONTAL UTKASTFEIL 33 FEILFUNKSJON DOBBEL MATING 34 ØVELSE 6 PISTOL 37 ØVELSE I KLARERING AV FEILFUNKSJON. 37 SKYTING MED GEVÆR 38 FEILFUNKSJON KLIKK 39 FEILFUNKSJON VERTIKAL UTKASTFEIL 40 FEILFUNKSJON HORISONTAL UTKASTFEIL 41 FEILFUNKSJON DOBBEL MATING 42 ØVELSE 1 GEVÆR 43 ØVELSE 2 DET MILITÆRE SKARPSKYTTERMERKE PRØVE MED AG 3 PRØVE 44 KNESTÅENDE SKYTESTILLING MED DEKNING 44 ØVELSE 3 DET MILITÆRE SKARPSKYTTERMERKE PRØVE MED AG

3 LIGGENDE SKYTESTILLING MED DEKNING 45 ØVELSE 4 DET MILITÆRE SKARPSKYTTERMERKE PRØVE MED AG 3 45 VURDERING 48 LITTERATUR 48 VEDLEGG 49 NROF-MESTERSKAPET I SKYTING 49 DET MILITÆRE SKARPSKYTTERMERKE - PRØVE MED AG

4 INNLEDNING DEL 1 -GENERELT Dagens krav til sikkerhet krever at skyttere har inngående kjennskap til våpenbehandling, regler og bestemmelser. Derfor skal kurs for NIVÅ 2 skyttere i NROF ha den hensikt å fremskaffe dyktige skyttere som gjennomfører skytingene på en sikker måte med høy presisjon. Utdanningen baserer seg på hittil kjente erfaringer, men den vil ha en vedvarende utvikling etter de erfaringer som blir innhentet, og de krav samfunnet og Forsvaret setter. MÅLGRUPPE OG LÆREFORUTSETNING MÅLGRUPPE Målgruppen er medlemmer av NROF som ønsker å bli aktive skyttere, og som vil praktisere skyting på et lokalt plan, og som vil delta på NROFs Vårkonkurranse og NROF-Mesterskapet i skyting. LÆREFORUTSETNINGER Det er en forutsetning for deltagelse på kurset at deltageren har: vist seg egnet gjennomført SIKKERHETSKURS LÆREPROSESSEN Undervisningen foregår som teoretisk og praktisk instruksjon og er totalt på 9 timer 3 timer teori og 6 timer praksis. Teoridelen blir gjennomført som egenstudie med besvarelse av 25 studieoppgaver fra side 10 til side 26 i kursheftet. Deretter gjennomgås studieoppgavene av instruktør på kursdagen Teoridelen er felles for både pistol/revolver og MP/gevær. Dersom kurset gjelder bare en type våpen, så kan teoridelen som gjelder spesielt for den andre våpentypen utelates. Praksisdelen foregår på skytefelt. KURSET GJENNOMFØRES SLIK: instruktør lager studieoppgaver fra den teoretiske delen av kurset. Her må det være minst 25 oppgaver som elevene skal arbeide med under egenstudiet kopier og send ut kursheftet Skytekurs NIVÅ 3 med studieoppgaver til elevene for egenstudie minst 14 dager før kursstart elevene driver egenstudie frem til kursdag, og besvarer studieoppgavene som skal sendes/leveres instruktør før kursdag kursdagen starter med innledning om kurset, bli kjent og om elevene har noen spørsmål instruktør foretar en standpunktfastsettelse av elevenes teoretiske kunnskaper instruktør foretar teoretisk gjennomgåelse av sikkerhet, våpenbehandling og håndteringssikkerhet instruktør gjennomgår etikk 4

5 kurset foretar praktisk gjennomføring av øvelsene slik at sikkerhetsrutinene og riktig håndtering av våpen blir visualisert, dette for at elev skal kunne skyte selvstendig på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte på det aktuelle nivået. avslutning med evaluering og godkjenning, utlevering av kursbevis kursleder legger godkjenningen inn i databasen Deltagere: 1 5 Instruktører: 1 hovedinstruktør, 1 hjelpeinstruktør Rombehov: 1 klasserom eller tilsvarende Øvingsareal: 1 pistolbane event. Feltbane, 1 skytebane ( m) Gjennomføring og innhold av kursdelen kan justeres etter lokale behov. Men kravet er at elevene etter endt kurs skal være tilført de kunnskaper som Fagplanen dekker. NB! Emner innen ETIKK og SIKKERHET skal gjennomføres av instruktør. INNLÆRING TRENINGSMETODIKK Det er elevens ansvar å søke maksimalt utbytte av læringen. Det er ikke nødvendigvis kvantiteten og treningsmengden som er den viktigste faktor. Derimot er kvalitet på treningen av avgjørende viktighet for et godt resultat. Maksimalt utbytte oppnås ved mental tilstedeværelse og disiplin. Skyting er en finmotorisk prosess som krever en høy grad av mental fokus. Kortfattet er prinsippet som følger: Sett deg godt inn i øvelsene og bestem deg for hvordan du ønsker å utføre de. Bruk pusten til å tvinge kroppen til å slappe av. (Inn nesen ut munnen). Eleven må se for seg hvordan oppgaven skal bli utført (gjentas mange ganger). La underbevisstheten ta styringen. Aksepter at en må gi slipp. Stol på egne ferdigheter. Hold lavt spenningsnivå og ta vare på teknikken. Vær visuelt tålmodig! Hold fokus og gjør seg ferdig. Etter utførelse; vurder din egen prestasjon. Vær observant og analyserende. Hvis utførelsen var korrekt, så definer at det er slik en i fremtiden ønsker å utføre denne teknikken. Hvis utførelsen var mindre korrekt, så registrer det uten negative tanker, korriger, gjenta punktene over og stol på at det går bedre ved neste gjennomføring. Før hver treningsøkt, så bestemmer en seg for hvilke teknikker en ønsker å fokusere på; Presisjon, utgangsstilling, sterk eller svak hånd, målveksling etc. Tren på de enkelte elementer og kjør flere (mange) repetisjoner. Vær forsiktig med trening på lange og tunge øvelser. Spesielt i begynnelsen, kan det være vanskelig å huske hva som egentlig skjedde under utførelsen. Problemet blir derfor at hvis man ikke kan huske hva man har gjort, så er det også vanskelig å dra læring av det. Av samme grunn er det langt mer produktivt å trene på delelementer i stedet. Når de enkelte basisteknikker etter hvert mestres, sys de gradvis sammen til en helhet og dermed sikrer man kvalitet på utførelsen. 5

6 FAGPLANENS HOVEDMÅL Hovedmålet for undervisningen er at den enkelte deltager skal kunne gjennomføre og mestre de grunnleggende øvelser og kravspesifikasjoner som fagplanen skisserer. FAGPLANENS FERDIGHETSMÅL 1. Etikk Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne: forstå viktigheten av gode holdninger og sunne verdier forstå viktigheten av å fremstå som gode forbilder 2. Skytereglement Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne: vise at de har kjennskap til generelle regler vise at de har god kjennskap til ordensreglene vise at de har kjennskap til regler om våpen, utstyr og ammunisjon vise at de har kjennskap til regler for skytestillinger vise at de har god kjennskap til regler for standplass og ordrer på standplass vise at de har kjennskap til regler for funksjoneringsfeil, feil- og omskyting vise at de har kjennskap til anvisning 3. Skyteprogrammer Etter undervisningen er avsluttet skal elevene ha gjennomgått: vise at de har kjennskap til NROF MESTERSKAPSPROGRAM vise at de har kjennskap til PRØVEN TIL DET MILITÆRE SKARPSKYTTERMERKET, ny prøve. 4. Sikkerhet Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne: vise at de har god kjennskap til sikkerhetsregler og kan behandle våpen på en sikkerhetsmessig god måte ved forflyttning, magasinskifte, øyeblikkelig handling ved feil og ved ildgivning 5. Skytebaneregler og instrukser Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne: vise at de har kjennskap til stedlige skytebaneregler og instrukser vise at de har kjennskap til aktuelle punkter i UD Skyteteknikk Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne: vise at de kan behandle pistol, MP og rifler på en optimal måte for treff og sikkerhet for NIVÅ 2 skytinger. 7. Førstehjelp Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne: vise at de har god kjennskap til livbergende førstehjelp 6

7 RAMMEFAKTORER DEL 2 INSTRUKTØR Materiell/utstyr: Vår største resursmangel er tid og det er viktig at tiden på skytebanen utnyttes effektivt. Sørg for at materiell og utstyr er på plass: Sanitetsutstyr. Reservedeler til våpen og evt. reserve- /utlåns våpen. Ammunisjon. Siktejusteringsverktøy. Skiver i rett størrelse og nok av dem. Skivestativer/lekter Lapper (som fortsatt kleber). Stiftepistol. Stifter som passer i stiftepistolen og som er min. 10 mm lange helst 12 eller 14. Strips (til og rep. materiell på banen; skivestativer etc.) Pusseutstyr. Stoppeklokke. Merkebånd/minetape. Kaffe / vann / saft. Personlig materiell og utstyr: Våpen Magasiner/magasintaske/stridsvest/bandolær Ammunisjon Hørselsvern Briller Albue-/knebeskyttere Mat og drikke Skrivesaker 7

8 AMMUNISJONSFORBRUK (Antall patroner ganges med antall elever) Pistol Øv 1 16 x 1 (1 mag) 16 patroner Øv 2 16 x 2 (2 mag) 32 patroner Øv 3 16 x 3 (3 mag) 48 patroner Øv 4 16 x 3 (3 mag) 48 patroner Øv 5 16 x 3 (3 mag) 48 patroner Øv 6 10 x 1 (1 mag) 10 patroner 3 klikkpatron 3 klikkpatron TOTALT 3 klikkpatron 205 patroner Gevær Øv 1 klikkpatron 7 patroner 13 + (7 KP) (1 mag) 13 patroner Øv 2 stå 3 x 4 (1 mag) 12 patroner kne 3 x 4 (1 mag) 12 patroner ligg 3 x 4 (1 mag) 12 patroner Øv 3 6 x 1 (1 mag) 6 patroner Øv 4 4 x 1 (1 mag) 4 patroner Øv 5 2 x 3 (3 mag) 6 patroner Øv 6 5 x 1 (1 mag) 5 patroner Øv 7 5 x 2 (2 mag) 10 patroner Øv 8 5 x 2 (2 mag) 10 patroner Øv 9 10 x 1 (1mag) 10 patroner Øv 10 5 x 1 (1mag) 5 patroner Øv x 2 (2mag) 10 patroner TOTALT 7 klikkpatroner 122 patroner FORBRUK SKIVEMATERIELL Øv 1 til 6 Øv 1 og 2 Øv 3 til 11 Pistol 5 1/1 fig Gevær 5 1/1 fig 10 delt skive på 200 m event 300 m bane TOTALT 5 1/1 FIGURER, 5 10 DELTE SKIVER 200m event 300m FORBEREDELSE En kan med fordel møtes en kveldsstund dagen før en skal på banen for å ta teoridelen. I tillegg til å gjennomgå det teoretiske så kan den mentale klargjøringen foretas, samt at en går gjennom opplegget og behovslisten for dagen på skytebanen. Deltakerne blir brifet på forhånd vedrørende prosedyrer på standplass og om dagens planlagte program. Når deltakere møter opp på standplass, bør skiver være oppsatt og alt klappet og klart til å sette i gang. 8

9 Det er instruktørens ansvar at opplæringen skal være: Sikkerhetsmessig ansvarlig og gardere mot alle typer skader inkl. øyne og ører. Målrettet mot det fastsatte ferdighetsmål Effektiv ved høyest mulig kvalitet på kortest mulig tid. Ved innlæring av nye teknikker bør instruktøren benytte en fast prosedyre: Teori; verbal instruksjon i utførelse av teknikk. Begrunnelse for valg av teknikk relevans / konsekvensanalyse. Demonstrasjon. Innlæring med kontinuerlig feilretting Test På standplass skal en bruke de fastlagte kommandoer. Det viktig å holde intensiteten oppe, ingen skal få lov å stå å gjemme seg i rekken. Ingen er anonyme og alle prestasjoner blir konstant vektet. Stemningen skal være intens, men lett. Det skal være lov å gjøre feil så lenge eleven holder fokus og jobber med teknikken iht. den instruksjonen han/hun mottar. Som instruktør; vær til stede og synlig på standplass. Ta styringen på kurset. Vær høflig og hensynsfull, men bestemt. Bruk demonstrasjoner som inspirasjon og for å skape troverdighet. Ta høyde for at skyting med kvalitet krever en høy grad av fokus. Feilretting må foretas med et positivt fortegn. Gi eleven en klar og tydelig melding om hva du ønsker han/hun skal gjøre. Fokuser aldri på det negative. Instruksjonen skal være teknisk klart definert. Eksempelvis: hvis en skytter blinker når skuddet går, så vil rett instruks være: hold kontakten med frontsiktet til du ser det løfter seg fra målet i rekylen. Ved analyse, så se på eleven og ikke på hans skive. Vær oppmerksom på detaljer som: grad av styrke i grep med sterk og svak hånd, posisjonering av finger på avtrekker og kanskje aller mest viktig: spenningsnivå. Ved lapping av skivene vurderes inntrykket man har av elevens prestasjon opp mot resultatet på målet (skuddbilde). På det grunnlag vil man ha et godt utgangspunkt for en endelig diagnose. Etter feilretting, la eleven repetere øvelsen noen ganger før du evt. går inn med videre feilretting / kommentarer. Leverer eleven en god prestasjon, så si ifra. Gi ros! Etter en god prestasjon, spør ham/henne: hva var det du gjorde annerledes denne gangen? Be eleven ta en kort pause og memorere / definere hvilke teknikker han/hun tok i bruk. Lær eleven å ta vare på den gode følelsen, slik at han/hunn vet hvilke momenter som må gjenskapes når han/hun skal prestere sitt beste. 9

10 DEL 3 - ELEV 1. TIME TEORI 15 min Innledning, presentasjon, mål og hensikt Det taktiske konsept for bruk av håndvåpen i Forsvaret har utviklet seg. Det er viktig å raskt kunne engasjere mål med presis ild på lange og korte avstander. Dette har erfaringene vist fra tjeneste i utlandet. For å møte behovet for våre medlemmer med hensyn til opplæring og trening for slike scenarioer er skyting på NIVÅ 2 og 3 opprettet. Det stiller store krav til sikkerhet og det kreves at skyttere har inngående kjennskap til våpenbehandling, regler og bestemmelser. Derfor skal kurs for NIVÅ 2 skyttere i NROF ha den hensikt å fremskaffe dyktige skyttere som gjennomfører skytingene på en sikker måte med høy hurtighet og presisjon. Kurset baserer seg på kjente sikkerhetsregler, normale baneinstrukser og sikker våpenbehandling Utdanningen baserer seg på hittil kjente erfaringer, men den vil ha en vedvarende utvikling etter de erfaringer som blir innhentet og de krav samfunnet og Forsvaret setter. Alle skytetekniske momenter kan imidlertid måles i: Tid og Treff Teknikker utvikles og forbedres kontinuerlig. De individuelle teknikker er i dette kurshefte nøye definert og beskrevet. Derved oppnås to klare fordeler: Eleven får en solid, teoretisk forståelse av de enkelte teknikker, hvilket effektiviserer den praktiske utdanning og forbedrer kvaliteten på egentrening. Eleven får et klart, definert mål å styre mot, hvilket sikrer ensartethet i utdanningen og øker motivasjonen. MÅLSETTING Praktisk mestring av følgende momenter: Skyteferdighet: Siktebilde, avtrekk, skytestilling og grep. Våpenbehandling: Ladning, tømming, magasinbytte, klarering av feilfunksjoner, etc. Sikkerhet: Sikker håndtering av våpen og tilhørende utstyr; på bane og under operative forhold. Tillit til egne skytetekniske ferdigheter skaper trygghet og dermed bedre grunnlag for bevaring av mental kontroll. Man søker et ferdighetsnivå hvor våpenbehandlingen og de skytetekniske elementer blir en automatisert prosess. Eleven skal sikkert og effektivt kunne føre og betjene sine våpen under operative forhold, uten at det tar bort fokus fra den oppståtte situasjonen og de taktiske momenter. 10

11 30 min Etikk (Få til en diskusjon mellom elevene) Dagens krav til sikkerhet krever at skyttere og skyteledere har inngående kjennskap til våpenbehandling, regler og bestemmelser. Likeledes i konkurranseøyemed at deltakerne har like og blir stilt like krav. Kravene skal stiger med ansvaret og hvilket program som skal gjennomføres. Med det menes at til vanlig merkeskyting trenger en ikke de samme kravene til ledere og skytter som ved en mer praktisk skyting som krever mye av lederne i form av kontroll, og av utøveren i form av konsentrasjon og selvdisiplin. Derfor må det vektlegges på sikkerhet og sikker våpenbehandling på alle nivåer. De generelle krav for alle som driver skyting i en eller annen form, fra skyttere på laveste nivå til medlemmer av Skyteutvalget, er gode etiske og personlige egenskaper. I dette ligger at personene har holdninger som det brede lag av befolkningen, så som lovlydighet, ikke har ekstreme politiske holdninger, er positiv innstilt til Forsvaret og NROFs formålsparagraf. Videre må personene ikke ha psykiske eller fysiske lidelser som gjør at de kan være en sikkerhetsrisiko for seg selv eller andre. Diskuter hvilke Krav til opptreden og Aktsomhet som bør settes, hvorfor og hva dersom brudd på slike krav og regler oppstår. Hva kan resultatet bli? Stikkord: Krav til etikk, moral Forsvarlig sikkerhetsmessig holdning Krav til opptreden Aktsomhet Ekstremitet Mediafokusering/filming/internet Hva ønsker vi å fremstå som? 15 min Skytereglement ORGANISSASJON: Aktiv Skytter hva er det Forbundsstyret Generalsekretær Leder Skyte og Feltidrettsutvalget CIOR NIR Mangekamp/ Commandoraid int Skyting Feltidrett Vinterfeltidrett Marsj Kommandoraid nasj Utdanning 11

12 Skyte og Feltidrettsutvalg Høyeste organ i NROF som har med NROF som skytterorganisasjon å gjøre. Ansvar for å ivareta NROF som skytterorganisasjon og utvikle denne. Ansvarlig ovenfor FS (Forbundsstyret). Utformer regler og bestemmelser. Kommer med endringsforslag som godkjennes av FS. Det skal lage kurspakker med leksjonsopplegg. Gjennomfører kurs og utdanner instruktører. Har veilednings og instruksjonsplikt. Rådgivende i saker som har med NROF som skytterorganisasjon å gjøre. Underutvalg Skyting består av 5 medlemmer. Her er det viktig at medlemmene er aktive skyttere og har en lang fartstid innen denne grenen i NROF - sentralt eller lokalt. Erfaring fra ledelse i skytebanetjeneste som skyteledere eller standplassledere innad i NROF og fra Forsvaret er essensielt. Det er også en stor fordel at medlemmene har erfaring fra ledelse i DFS, NFPS, m.v. Medlemmene skal inneha instruktørutdannelse og må besitte utvidede pedagogiske kunnskaper foruten å inneha gode etiske holdninger. De må også ha en god geografisk spredning for å ivareta de forskjellige landsdeler. Økonomisk er dette også viktig ved gjennomføring av kurser ute i landsdelene. Skyteinstruktør Skyteinstruktør er et kompetansenivå innen NROF, og de blir utdannet av NROF sentralt av SKYTEUTVALGET, og skal dersom kurset bestås, godkjennes som instruktører for 3 år. Dette kompetansenivået er det høyeste innen skyting i NROF. Det blir leid inn instruktører nasjonalt og internasjonalt som besitter så gode kvalifikasjoner at ved å utdanne våre instruktører, så vil disse få et høyt nasjonalt nivå som igjen understreker og fremhever NROF som skytterorganisasjon. Instruktørene skal utdanne SKYTELEDERE, STANDPLASSLEDERE og SKYTTERE primært på NIVÅ 3 i henhold til de forskjellige kurspakker. Dette i samarbeid med andre instruktører fra naboavdelinger eller NROF sentralt. Aktuelle instruktørkandidater søker på utlyste kurs i NROF regi, og blir plukket ut av SKYTEUTVALGET som kommer med innstilling til FS (Forbundsstyret) som godkjenner søkerne. Krav til søkere er at de er aktive skyttere og har vært det de siste 3 år, samt har deltatt på flere nasjonale stevner. Lang erfaring som skyteleder/standplassleder er vesentlig, og at vedkommende er villig til å binde seg som instruktør for en periode på 3 år. At søker har vært eller er aktiv som skytter, leder eller tillitsmann i andre skytterorganisasjoner er en fordel. Videre krav er at vedkommende har lederegenskaper og at tilhørende avdeling har funnet søkeren skikket og har anbefalt søknaden. Søker bør også besitte pedagogiske kunnskaper, enten fra Forsvaret eller det sivile. Instruktørene skal regodkjennes hvert tredje år. Dette kan skje sentralt eller lokalt for flere avdelinger. Slike regodkjenningskurs skal være av inntil en helgs lengde og skal inneholde en oppdatering innen sikkerhet, skyteteknikker, regler og bestemmelser. 12

13 Utgifter til utdanning og regodkjenning av instruktørene skal dekkes av avdelingene med tilskudd fra NROF. Størrelsen på tilskudd bestemmes av FS. NROF avdeling NROF avdeling Lokalstyre (Avdelingens skyteleder) Skyteinstruktører utdanner skyteledere, standplassledere og skyttere for NIVÅ 3 Standplassleder Skyttere Skyteleder. Finnes kun på avdeling. Skyteleder er avdelingens ansvarlige når det gjelder skyterelaterte disipliner, og alt som berører våpen og ammunisjon. Denne person er ansvarlig for avdelingens våpenoversikt og avdelingens ammunisjonsregnskap, jfr. Avtale med Forsvaret. Han/hun må ajourføre Min side vedrørende avdelingens medlemmers påføring av aktivitet og kvalifikasjon. Han/hun bør også ha instruktørutdannelse, og må kunne lede NROFs Vårkonkurranse og NROF- Mesterskap. I tillegg skal kravene til underliggende nivåer besittes. Skyteleder skal være skikket for denne oppgave og valgt på avdelingens årsmøte. Skyteleder bør ha funksjon som tillitsvalgt i avdelingen. Av personlige krav så skal Skyteleder ha tilfredsstillende etiske og personlige egenskaper samt besitte lederegenskaper. Han/hun skal være aktiv skytter, ha kunnskaper om og stadig være oppdatert på NROFs Skytereglement og skyteprogrammer. Han/hun skal ha solid kunnskap om sikkerhet og våpenbehandling, og kjenne de stedlige skytebaneregler og instrukser for de baner som avdelingen bruker i sine skytinger. Skyteleder må besitte alle de nivåer som avdelingen administrerer. Dette omfatter standplassledelse og skytenivåer. Standplassleder. STANDPLASSLEDER er avdelingens ansvarlige på standplass. Han/hun er også ansvarlig på skytebanen når SKYTELEDER ikke er til stede på skytebanen. STANDPLASSLEDER er ansvarlig for sikkerheten på standplass og i grav. Han/hun er ansvarlig for at skytingen skjer innenfor de vedtatte sikkerhetsbestemmelser og etter Skytebaneinstruks og NROFs Skytereglement med vedlegg. STANDPLASSLEDER er utpekt av avdelingens styre etter forslag fra SKYTELEDER. Av personlige krav så skal han/hun ha tilfredsstillende etiske og personlige egenskaper samt besitte lederegenskaper. Han/hun skal være aktiv skytter, ha kunnskaper om og stadig være oppdatert på NROFs Skytereglement og skyteprogrammer. Vedkommende skal ha solid kunnskap om sikkerhet og 13

14 våpenbehandling, og kunne de stedlige skytebaneregler og instrukser for de baner som avdelingen bruker i sine skytinger. STANDPLASSLEDER for NIVÅ 3 skytinger skal ha gjennomført INSTRUKTØRKURS, samt være egnet. For å kunne være standplassleder for NIVÅ 2 skyttere og på NROFs Vårkonkurranse og NROF- Mesterskap, må vedkommende besitte kravene for NIVÅ 2 skyttere, samt at han/hun har deltatt på minst 8 stevner lokalt/sentralt de siste 2 år i NIVÅ 2. Han/hun må også i løpet av det siste året ha fungert som elev STANDPLASSLEDER under oppsyn og innlæring av STANDPLASSLEDER på NIVÅ 2 skytinger på minst 4 stevner. For ledelse av standplass for NIVÅ 1 skyttere så skal STANDPLASSLEDER besitte kravene for STANDPLASSLEDER NIVÅ 2. STANDPLASSLEDER alle nivåer kan også være avdelingens SKYTEINSTRUKTØR, eller SKYTELEDER som har instruktørutdanning. Egnethet på alle nivåer er av aller største betydning. For å opprettholde sine kvalifikasjoner som STANDPLASSLEDER på de forskjellige nivåer, må de vedlikeholde kravene til å bli STANDPLASSLEDER. KURS FOR INSTRUKTØRER, STANDPLASSLEDERE OG AKTIVE SKYTTERE Det er svært viktig for NROF å få høynet nivået på SKYTELEDERE, STANDPLASSLEDERE og SKYTTERE. Dette for å møte dagens krav til sikkerhet og våpenbehandling, og for å gjennomføre skytinger å på et høyt nivå med hensyn til hurtighet, presisjon, mentalitet. Det opprettes følgende kurser i regi av NROF: SKYTEINSTRUKTØRKURS KURS FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 3 KURS FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2 SIKKERHETSKURS OPPDATERINGSKURS Kursinnhold er: Standplass-/skyteledelse Skyteprogrammer Sikkerhet og våpenbehandling Etikk Skytebaneregler og instrukser Skytereglement Førstehjelp At det stilles etiske og personlige krav på alle nivåer er en selvfølge, og at utvelgelse og påmelding til kurser skjer i nært samarbeid med avdelingene. Avdelingene vil i de fleste forhold være de som er ansvarlig for at de rette personer plukkes ut til kurs. Likeså vil det påligge avdelingene et stort ansvar for at skyttere har de etiske og personlige kvalifikasjoner. Uansett godkjent gjennomføring av kurser så må vedkommende være funnet skikket. Det er et fast SKYTEINSTRUKTØRKURS i regi av NROF sentralt. Det er SKYTE-/ OG IDRETTSUTVALGET som administrerer og gjennomfører dette. 14

15 Det er SKYTE-/ OG IDRETTSUTVALGET som i all vesentlighet er instruktører på kurset. For de avdelinger som ønsker NIVÅ 3 skytinger skal skyteledere, standplassledere og skyttere gjennomføre NIVÅ 3 kurs. Det er SKYTEINSTRUKTØRENE som instruerer på slike kurs. Det er SKYTE-/og IDRETTSUTVALGET som utarbeider FAGPLANER og kurspakker. Kurs for Skyteinstruktører Dette kurset går i regi av NROF sentralt over høyst tre dager. Dette kurset inneholder etikk, alt vedrørende Skytereglement, sikkerhetsbestemmelser og instrukser, våpenbehandling i teori og praksis, gjennomgang av skyteprogram, oppbygging av skyteprogram og baner. Avvikling av stevner med tanke på sikkerhet og flyt vil være et viktig moment i opplæringen. Det er medlemmer av Skyteutvalget som holder disse kurs. Her kan en også bruke andre egne og eksterne instruktører eller foredragsholdere fra sivile skytterorganisasjoner, Norges Idrettshøyskole, Forsvaret og andre. Kurset går sentralt eller regionalt, og krever tilgang til baner og feltområder. SKYTEUTVALGET skal ha ansvaret for at kurspakker og leksjonsopplegg blir laget. Standplassledere For disse er det ikke egne kurs, men de skal gjennomføre kravene som er beskrevet under STANDPLASSLEDERE. Dette vil si at STANDPLASSLEDER for NIVÅ 3 skytinger skal ha gjennomført INSTRUKTØRKURS. GENERELLE REGLER: Skytebaner Skyteleder skal forvisse seg om at de skyteanlegg som avdelingen benytter er godkjent for de våpentyper og den ammunisjon som avdelingen benytter, og at skyteanlegget tilfredsstiller de krav som godkjenningen innebærer. Vedlikehold og kontroll av utlånte våpen Etter hver skytesesong skal lokalt styre evaluere samtlige medlemmer som har fått utlevert våpen mot følgende kriterier (deltakelse og skikkethet). Medlemmet er aktiv. Medlemmet er fortsatt medlem av den lokale avdelingen og bor i området. Medlemmet har på en tilfredsstillende måte fulgt opp de pålegg og retningslinjer for teknisk kontroll og vedlikehold som er gitt av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ved Regional støtte funksjon (RSF) og Heimevernsdistriktet. Medlemmer som beholder betegnelsen aktive NROF-medlemmer oppføres på ajourført liste som attesteres og oversendes RSF og Sjef Heimevernsdistrikt. En slik oversikt skal også oversendes det lokale Våpenkontor hos Politiet. Registre Lokalavdelingen skal til enhver tid holde et ajourført register over aktive medlemmer og de våpen som er utlevert av Forsvaret. Registeret skal minimum 15

16 inneholde informasjon om medlemsnummer, medlemmets navn, medlemmets fødselsnummer, våpentype, våpennummer, utleverende avdeling og utleveringsdato. Kopi av listen over utleverte våpen skal etter hver endring sendes til NROFs sekretariat. Klarering av personell mulig samarbeid med politiet Det bør søkes etablert et samarbeid mellom lokalt politi og NROF avdeling for om mulig få til solide rutiner for klarering av et evt utlån av våpen til aktive medlemmer. Ajourhold av register over utleverte våpen Det bør søkes etablert et greit og effektivt samarbeid til RSF og Heimevernsdistriktet slik at utleverende avdeling - RSF - bekrefter utlånet til medlemmet når dette finner sted. Lokalavdelingen må ha oversikt over saker som er under behandling. Oversikten må ajourføres i samsvar med tilbakemelding fra utleverende avdeling. NROF-avdelingen har et ansvar for å etterlyse saker som måtte bli eldre enn 1 måned, ved henvendelse til RSF eller Heimevernsdistriktet. Revisjon og kontroll NROF-avdelingen, Heimevernsdistriktet og RSF skal minimum 1 gang i året kontrollere samsvar mellom respektive registre. Dette kan fortrinnsvis skje samtidig med fremsendelse av oppdatert liste over aktive medlemmer. ORDENSREGLER FOR SKYTTERNE: Forstyrrelse av gudstjenester Avdelingene må søke å ordne sine skytterstevner på søn- og helligdager slik at gudstjenester ikke blir forstyrret. Skyting på hellig- og høytidsdager. Skyting skal ikke finne sted eller arrangeres, 1. juledag, langfredag, 1. påskedag og 1. pinsedag. SKIVEMATERIELL: Arrangøren bestemmer hvilke skiver/figurer som skal nyttes. Alle skiver skal være utstyrt med nøytral kant eller festet til bakskive for å unngå tvil om kanttreff (tolkekant). Tolking gjøres etter vanlige regler. Tipper og fallfigurer kan nyttes. De skal monteres på en slik måte at de faller for cal. 9 mm. De skal overmales mellom hvert skytterlag for å fastslå eventuelle treff. Treff i fallfigurer og tipper godkjennes selv om figuren blir stående. STANDPLASS: Generelt Skytingen skal foregå fra standplass, og hvor forholdene gir likhet for alle skyttere. Målene skal være like synlige for alle. På hver standplass skal det være en ansvarlig skyteleder for skytingen. Den som ikke er til stede ved opprop, eller ikke er ferdig til å skyte når vedkommende skyting skal begynne, kan miste retten til å delta i denne skyting. Stevneledelsen skal treffe den endelige avgjørelse om dette. På standplassen skal skytteren ta plass på tilvist sted. Skiver og figurer er alltid nummerert fra venstre. Linkskyttere bør plasseres på høyre fløy. 16

17 Like konkurranseforhold. Stevnearrangøren og ledere må alltid ha for øye den hovedregel at alle skyttere skal konkurrere under så like forhold som mulig. Skyttere som har aksje i samme vandrepremie, skal om mulig skyte på samme tid, i samme lag. SKYTELEDELSE: Standplassleders kompetanse og myndighet. På hver standplass skal det være en standplassleder som har ansvaret for sikkerheten og ledelse av skytingen. Alle skal rette seg etter hans ordrer og anvisninger. Standplassleder har det fulle ansvaret for at skytereglement og gjeldende bestemmelser for konkurranseskyting innen NROF blir overholdt. På standplassen skal ingen andre enn standplasslederen, hans medhjelpere og de som skal skyte oppholde seg. Dessuten kan representanter fra skyteledelsen ta opphold, på standplassen, samt personer med spesiell tillatelse fra skyteledelsen. Standplasskontrollører. Ved større stevner hvor det nyttes standplasskontrollører og assistenter, skal standplasslederen forvisse seg om at disse kjenner gjeldende regler og bestemmelser, om nødvendig sette dem inn i deres oppgaver. FUNKSJONERINGSFEIL: Funksjoneringsfeil på våpen gir ingen rett til omskyting. Når brekkasje eller annen feil ved våpenet oppstår under skyting, kan annet godkjent våpen nyttes selv om programmet har startet. Men en får ikke omskyting av den øvelse hvor brekkasje eller feil oppsto. Det gis omskyting av hele øvelsen når det er klikk med patron, anslaget på patron må da være godt, ellers ikke, standplassleder avgjør. Det er tillatt å rette funksjoneringsfeil innen skytetiden. Dette innebærer at det også er tillatt å erstatte feilet ammunisjon eller ammunisjon som mistes under feilretting, med ny ammunisjon (løs eller i magasin) så lenge skytteren begrenser antall skudd til det øvelsen omfatter. Forsøk på å rette funksjoneringsfeil medfører at rett til omskyting ved klikk som angitt over, bortfaller. ANVISERSJEF: Det skal være en anvisersjef i hver anvisergrav. Vedkommende skal ha grundig kjennskap til skytereglement, regler for anvisning og de bestemmelser som gjelder for anvisersjefens tjeneste i anvisergraven. Anvisersjefen er ansvarlig for at verdiene blir riktig notert, anvisningen riktig utført og kulehullene lappet for hvert skudd eller serie. Bedømming av tvilsomme skudd. Anvisersjefen skal være utstyrt med tolk. Tolken brukes for å bestemme antall skudd og ved tvil ved avgjørelse av verdi. Når tolkens flens tangerer delelinjen regnes det som treff innenfor denne linje. Anvisersjefen skal avgjøre tvilsspørsmål. Ved for mange treff i skiven anvises alle. Før anvisning skal anvisersjefen forvisse seg om at ingen av treffpunktene er fra tidligere skyting. Rikosjett-treff teller ikke. Rikosjett er kuler som slår mer eller mindre skrått gjennom skiven. Når kulehullet er større enn dobbelt så stort som vedkommende kules diameter, blir det å regne som rikosjett. Tilsvarende bestemmelse gjelder 17

18 for treff i vendefiguren idet denne dreies, og kulen av den grunn går skrått gjennom figuren. To skudd i så å si samme hull må ikke forveksles med rikosjett. Bom skal ikke anvises før to personer har undersøkt skiven nøyaktig. Er det ellers en god skive, skal anviseren signere for det resultat som blir notert. Sitter bommen i skiven, skal treffpunkt anvises. Skiven skal ikke lappes før det er gikk beskjed fra standplassen. 2. TIME TEORI 30 min Sikkerhet (repetisjon fra SIKKERHETSKURS) Skytinger som gjennomføres på dette nivået SKAL gjennomgående ha SIKKERHET som prioritet. Sikkerhet har første prioritet. Enkle, men faste og ufravikelige regler må følges. Disse regler er: 1. Alle våpen må behandles som om de er ladd. 2. Ikke la våpenet peke på noe du ikke er villig til å ødelegge Inklusive deg selv. 3. Hold fingeren ute av avtrekkerbøylen inntil siktene er på målet. 4. Vær sikker på ditt mål og hva som er bak det. Disse regler gjelder ikke bare på skytebanen, men også i operativ tjeneste, i garderoben, i bilen og under våpenpuss. Med andre ord; de er konstante og ufravikelige. Sikkerhet er et spørsmål om mental tilstedeværelse. Det er derfor nødvendig å oppgradere den mentale beredskap hver gang man skal betjene eller føre våpen. Kontrollpunkter: Håndteringssikkerhet Våpen tas frem kun på ordre fra standplassleder. Ordren kan være: Gjør klar. Skytter visiterer sitt våpen og eventuelle magasiner. Pipens retning Sikker retning mot skivene. Avtrekkerfingerens plassering - utenpå avtrekkerbøyle. Finger skal ikke inn på avtrekker før en ønsker at skudd skal avfyres Finger plasseres med ytterste ledd på avtrekker. Betjening av omstiller - betjenes normalt av tommelfinger Håndteringssikkerhet: Ha god kjennskap til eget våpen Kunne sette magasin i og ta ut Kunne ladning og tømming av magasin og våpen på en sikker måte Kunne håndtere sikring på og av Kunne ta Tøm våpen kontroll spenn ned Sikkerhet er et spørsmål om mental tilstedeværelse. Det er derfor nødvendig å oppgradere den mentale beredskap hver gang man skal betjene eller føre våpen. Hurtighet skal ikke gå på bekostning av sikkerhet. 18

19 Standplassleders kontroll Standplassleder skal etter at hver deltaker har skutt ferdig en øvelse eller et program gi ordre om Tøm våpen kontrollere spenn ned. Standplassleder kontrollerer dette visuelt, og forsikrer seg om at våpenet er tømt. Standplassleder er ansvarlig for at samtlige øvelser er forsvarlig lagt opp, med tanke på baneinstruks, tilskuere og utøvere. Kontrollerer alle sikkerhetssoner og har overoppsynet med sikkerheten under arrangementet. Sikkerhetsområde Det skal være opprettet og merket egne SIKKERHETSOMRÅDE med tydelig markert sikker pekevinkler for våpenmunning. Dette avgrensede område bør inneholde et bord og godt atskilt fra skyteøvelsene, men kan også ligge i umiddelbar nærhet av disse. Dette skal være tydelig merket (skilt), ha sikker bakgrunn og være vendt bort fra skytebanene og evt. tilskuere. I SIKKERHETSOMRÅDE pakker/tar skytterne fram sine våpen og plasserer disse i hylster. Våpen kan kun tas ut av hylster i disse sikkerhetssonene eller på ordre av skyteleder på en øvelse. Her kan man øve på magasinbytte (NB: tomt magasin), foreta sikteøvelser og avtrekk samt reparasjoner av våpen. Et passende våpenstativ bør også befinne seg i nærheten av sikkerhetssonen da disse som regel plasseres i umiddelbar nærhet av selve skyteøvelsene. I dette området er det derimot strengt FORBUDT å håndtere ammunisjon uansett type (skarp, løs eller klikkpatron) eller håndtere ladde magasiner. Brudd på denne sikkerhets regel kan føre til bortvisning fra trening/stevnet! Tips: Har man stridsvest på eller et pistolbelte med fylte magasiner i, legg dette igjen på utsiden av sikkerhetssonen! Bæring av våpen Våpen skal bæres uten magasin. Magasin skal kun settes i våpen på skytelederes ordre. Våpen i hylster skal bæres med nedspent mekanisme. Rifler og MP skal bæres uten magasin, med sluttstykket i bakrestilling, og pipe pekende opp eller hengende i rem med pipen pekende opp. Kan plasseres i riflestativ ved standplassen. Ankomst Avreise Ved ankomst til skytebane skal man ikke umiddelbart begynne å rigge til utstyr, hente frem våpen og plassere dette i utstyrsriggen. Her påligger det skyteleder et bestemt ansvar, nemlig å tilrettelegge skytingen slik at det alltid skal være en godt merket sikkerhetsområde hvor dette kan skje etter tidligere gitte prinsipper. Dette er det en standplassleder skal definere for deltakerne i forbindelse med en skyting, slik at trygge rutiner for all våpenhåndtering kan innarbeides allerede fra begynnelsen av. Under en konkurranse skal derfor ALLE deltakerne vite at det kun er ved klart definerte sikkerhetsområder at våpenhåndteringen på egen hånd kan foregå. Tilsvarende gjelder også ved avreise: man går til nærmeste sikkerhetssone, dobbeltsjekker våpen (Tøm våpen kontroller, spenn ned) og pakker dette ned i dertil egnet bag. Etter at våpenet er pakket vekk, kan dertil tilhørende magasin tømmes for ammunisjon, men dette gjøres ikke i sikkerhetssonen. 19

20 Pekevinkel (sikkerhetsvinkel): Dette er definerte vinkler som våpenets munning til enhver tid må være innenfor. Utøveren må strengt forholde seg til og de er ABSOLUTTE. Skulle utøveren bevege våpenet ut mot disse begrensningene kan skyteleder rope "MUNNING" og minne utøveren på at han nå er farlig nær sikkerhetsvinkelen. Gjentagende brudd på denne regel vil som regel medføre diskvalifikasjon fra stevnet. Pekevinkel (sikkerhetsvinkel) er ikke nødvendigvis det samme som skytevinkel. Pekevinkel bør og skal være en absolutt grense som må respekteres. Grove brudd på dette SKAL medføre diskvalifikasjon. Utøver skal i slike tilfeller selvfølgelig informeres om hvorfor han diskes og graden av bruddet. Øvelser skal selvfølgelig heller ikke legges opp slik at det nesten blir umulig å gjennomføre øvelsen uten å bryte nevnte pekevinkel. Skytevinkel: Den vinkel som våpenet skal ha ved engasjering (beskytning) av skivene. Denne vinkelen er alltid slik at den skal være innenfor banens fysiske markeringer som indikerer høyre og venstre begrensning for kulefang. Her påligger det arrangøren et stort ansvar slik at kule nedslag ikke forekommer utenfor nevnte begrensninger som igjen framgår av baneinstruksen. Utforming av øvelsen må derfor være slik at brudd på denne regel ikke kan forekomme. Denne vinkelen må ikke forveksles med pekevinkel (se denne). Våpenhåndtering: Dette skal kun skje på skyteleders kommando i forbindelse med en skyteøvelse. For pistol gjelder følgende: Våpen skal være i hylster til enhver tid eller etter ordre plasseres på tilvist sted. Pistol på benk skal være oppspent med åpning opp uten magasin, eller på annen ordre fra standplassleder. Unntak er egne forberedelser ifm en skyteøvelse (trekking av våpen, sikteøvelser, tørravtrekk, magasinbytte, etc), men dette SKAL da kun foregå i sikkerhetsområdet. Tilsvarende gjelder for gevær/mp, her foretekker dog noen å frakte våpenet i bag/våpenkoffert, mens andre bærer våpenet i rem eller ikke. I sistnevnte tilfeller SKAL våpenet bæres med munningen opp og sluttstykket i bakre stilling. Bæring med munningen vannrett eller i strid med de lokale sikkerhetsbestemmelser vil kunne føre til påtale og i grove tilfeller (eller å unnlate å etterkomme slik påtale), føre til diskvalifisering fra treningen/stevnet. Skulle en deltager miste f.eks pistolen ut av hylsteret slik at dette faller på bakken, skal utøveren selv IKKE plukke opp eget våpen, men tilkalle nærmeste skyteleders oppmerksomhet, forklare hendelsen og la skyteleder selv plukke opp, kontrollere og plassere våpenet i hylsteret (eller gi det tilbake til utøveren hvis det er et gevær det dreier seg om). Skulle utøveren la avtrekksfinger ikke ligge utenfor avtrekksbøyle når dette er påkrevd, skal skyteleder rope "FINGER" og minne utøveren på dette. 20

21 10 min Skytebaneregler og instrukser Repetisjon på aktuelle stedlige skytebaneregler og instrukser. Enhver som skal gjennomføre en skyting plikter å sette seg inn i baneinstruksen og overholde denne. 20 min Skyteteknikk Som beskrevet i SIKKERHETSKURSET så er det grunnleggende i all skyting følgende: Holde våpenet i ro Sikte riktig Riktig avtrekk Rekylopptak Disse tingene utføres samtidig og må sees under ett. Ingen er i stand til å holde våpenet absolutt rolig, aller minst ved skyting fra stillinger uten støtte. En må innta den beste stilling som tillates. Ett godt resultat er avhengig av et samspill mellom disse faktorer. Skyttere kan utvikle sitt avtrekk dit hen at det ikke krever noen bevisst anstrengelse. Han vil være klar over avtrekket, men han vil ikke bevisst dirigere det. En skytter uten tilstrekkelig øvelse må bevisst dirigere sin avtrekksfinger til å øke presset på avtrekkeren når siktebildet blir riktig, eller stoppe det når det glir ut. En skytter som har skaffet seg nødvendig øvelse, vil ha installert den direkte linje mellom øye og avtrekksfinger. Øyet som ser det riktige siktebildet, vil automatisk bevirke at avtrekksfinger øker trykket uten bevisst tankevirksomhet fra skytterens side.uten vilje til stadig tørrtrening i avgivelse av skuddet kan man ikke bli en virkelig god skytter. Puste- og sikte/avtrekkprosessen. Pustesyklusen varer 4 5 sek. Å puste inn og ut tar bare ca. 2 sek. Mellomrommet er mao på ca. 2-3 sek. Denne pausen kan forlenges til sek uten anstrengelse eller ubehag. Det er da i denne forlengede pause at skytteren må avgi skuddet. Grunnen er at i pausen er pustemusklene avslappet og skytteren unngår spenning av mellomgulvet. Pulsslag Pulsslagene kan spille skytteren alvorlige puss. Hvis pulsens rytme overføres til våpenet, kan man ikke regne med gode skudd. Pulsslagene gjør seg særlig bemerket ved liggende og knestående skyting, mer sjeldent ved stående. Man regner med fem overføringspunkter: Venstre overarm (motsatt for links skyttere) Venstre hånd (motsatt for links skyttere) Høyre hånd (motsatt for links skyttere) Mageregionen Venstre brystside (motsatt for links skyttere) Rekylopptak. Uansett hvilken skytestilling som nyttes er rekylopptaket en viktig faktor for å få et godt resultat. Et dårlig rekylopptak vil slå våpenet ut av stilling og vil øke 21

22 rekylens virkninger på arm og skulder. Ved geværskyting er det skulderen som skal ta opp rekylen og ikke hånden. Kolben må presses hard inn i skulderen slik at det er god kontakt. Riktig plassering reduserer også rekylens virkning. Helling (kanting) av våpenet. Helling av våpenet innvirker ikke på kulebanens form, men den gir kulen en forandret utgangsretning (i forhold til siktelinjen) og derved et annet treffpunkt. Kulebanen er krum, følgelig må kulens utgangsretning være mot et punkt over målet for at kulen skal treffe målet. Når vi stiller siktet under innskyting, er det altså utgangsretningen som må justeres siktelinjen er den samme uansett hva siktet er stilt på. En helling på 1 mm tilsvarer 5 cm på 300 m. En helling på 3 mm kan meget lett forekomme om en ikke er påpasselig. Dette betyr at liten grad av helling av våpenet har liten betydning på korte avstander, men har vesentlig betydning på lengre avstander. Ved all skyting må skytteren være meget nøyaktig med å holde våpenet på samme måte som under innskyting. Det er viktig å gjøre dette ved alle hold, men særdeles viktig ved lange hold. Enkelte avanserte skyttere heller våpenet konsekvent i en bestemt hellingsgrad. Dette kan la seg gjøre når det skytes på en bestemt avstand. Ved feltskyting er denne siktemåten forkastelig fordi det ved høydestilling på siktet forårsakes sidefeil. Årsaken ligger i at skruingen ikke foregår i det loddrette plan. Hold derfor våpenet rett, og gjør det til en vane. Annerledes er det ved pistolskyting ved bruk av kun en hånd hvor våpenet vinkles 15 grader for å sikre god rekylkontroll Vindens innflytelse. Ved skyting på lengre hold må skytteren ta hensyn til vinden for å treffe. Vinden virker ikke bare på kulen, men også skytteren. Jo mer det blåser, jo vanskeligere er det å holde våpenet stille, særlig i stillinger uten støtte. En god stø stilling med anlegg er derfor avgjørende. Vind rett inn fra høyre eller venstre har størst virkning. Avdriften er diagonal som følge av prosjektilets rotasjon. Vind fra venstre presser prosjektilet ned mot høyre, og vind fra høyre presser prosjektilet opp mot venstre. For å motvirke vindens påvirkning på prosjektilet så må en holde mot vinden, eller stille siktene. Avstand, vindstyrke, kulens vekt og hastighet bestemmer hvor mye. Det beste er å trene under forskjellige forhold for å finne ut hvor mye en må holde mot. Pipens svingninger. Sjokket av kruttladningens eksplosjon i kammeret vil bevirke at en bølge vil arbeider seg utover langs pipen. Disse svingninger i pipen går mye hurtigere enn kulen ut gjennom løpet og når munningen før denne. Dette vil være noenlunde konstant for bestemt våpen og en bestemt ladning, og ved innstilling av siktene under innskyting kompenseres denne avvikelsen. Dersom en forandrer ladning eller kulevekt så forandres svingningene og dermed avvikningsvinkel, og treffpunktet blir annerledes. 22

23 Løse eller for hardt tiltrukne skruer, eller direkte hardt anlegg for pipen, bevirker det samme. Er pipe og forskjeftet fast forbundet, får man samme virkning også når geværet gis anlegg på skjeftet. Sterk oppvarming av løpet, ved for eksempel hurtigskyting, vil også forandre avvikningsvinkel. Det vil også kunne gi varmebølger (mirage) som forstyrrer siktingen, og/eller røyk fra olje som fordamper. Sterk oppvarming vil også være en god grunn til for å bruke hansker. På flere våpen er rem festet til forskjeftet som er i direkte kontakt med pipen. Dersom rem brukes for å forbedre støtten så MÅ den tas av forskjeftet. Spredningslære. Det man kaller presisjon, er den grad av treffsikkerhet man kan oppnå. Hvis man med samme siktepunkt skyter et stort antall skudd mot en skive, vet man at skuddene ikke treffer på samme sted, men at treffene sprer seg over en større eller mindre flate. Denne spredningen har tre årsaker: Skytterens egenspredning Våpenets egenspredning De atmosfæriske forhold Skytterens egenspredning kommer av de feil han gjør fra skudd til skudd under sikting og avtrekk. Våpenets egenspredning avhenger av våpenets kvalitet, dimensjon, kaliber, mekanismetype, skjefte og ammunisjonens kvalitet. De atmosfæriske forhold som har innvirkning er temperatur, lufttrykk og fuktighet, vind, regn og lys. Valg av siktepunkt. En sikter der en ønsker å treffe, men i praksis må en ofte av forskjellige årsaker velge et annet siktepunkt. Slike årsaker kan være: avstand, vekslende belysning, vind, høydeforskjell, mål i bevegelse m.v. 23

24 3. TIME TEORI 60 min Førstehjelp OPPTREDEN PÅ SKADESTED: Ta ledelsen Sikre skadestedet Få oversikt over situasjonen Gi melding til 113 Vurdering av skadede og syke: Se på pasienten Ta på pasienten Snakk med pasienten Snakk med pasienten Ved bevisstløshet - sørg for frie luftveier Puster pasienten? Ja = Sikre frie luftveier = Sideleie FRIE LUFTVEIER En hånd på pannen + to fingre på haken Fjerne fremmedlegemer i luftveier Hold rent for blod, slim, oppkast etc. Kjevetak Sideleie Vurdering åndedrettsproblemer, sirkulasjonsproblemer Den første livreddende hjelp: Pasienten er bevisstløs Pasienten puster ikke Pasienten har hjertestans Pasienten blør Trykkbandasje på arterieblødninger og store veneblødninger, komprimer om nødvendig med fingre (hansker) Ved dype sår pakkes skaden kompresser pakkes ned i sårhulen. Bruk eventuelt trykklegeme og trykkbandasje som et lokk oversåret. NB! ALDRI PAKK SÅR I BRYSTHULEN ELLER BUKEN 24

25 Ved avrivninger/amputasjoner Tegn på utvikling av sirkulasjonssvikt store blødninger: Dekk sårflaten med kompresser Surre stramt (helst med Martins bind) Amputert kroppsdel pakkes i fuktige kompresser Hold skadet kroppsdel høyt (hjertehøyde) All blødning stanser med tilstrekkelig direkte kompresjon Unngå torniquet, brukes kun som midlertidig nødløsning Pasienten har sirkulasjonssvikt Overvåking Gjenoppliving: Ved bevisstløshet Ved åndedrettsstans Hud: Puls/BT: Bevissthet: Annet: forslag? Blir blek eller grålig, kald, klam eller svett Blodtrykket synker og samtidig øker puls frekvensen Blir sløvere, hissig/sint/aggressiv, bevisstløshet Blod rundt pasienten, HLR = Hjerte Lunge Redning A-B-C Undersøk pust i inntil 10 sekund, se lytt føl. Ved unormal pust: Start med 5 innblåsning ved misstanke om kvelnings årsak eller før fylte 1 år Start med 30 kompresjoner midt på brystet (mellom brystvortene) Fortsett med 2 innblåsninger, blås til brystkassen hever seg Fortsett med 30 kompresjoner og 2 innblåsninger Ved normal pust: Sideleie med frie luftveier 25

26 Akutte sykdomstilstander: Fremmedlegeme i halsen Slag, drypp, hjerneslag og hjerneinfarkt hva skjer: Hjernen mister blodtilførselen Blodpropp Trange blodårer Hjerneblødning gir samme symptomer Symptomer: Taleproblemer Lammelser ensidig/dobbel Ubehag/kvalme Skjev i ansiktet Sikler Snorkende åndedrett Nedsatt bevissthet Hva gjør du? Undersøk pasienten, sikre A- B-C. Ring Vær forsiktig med lam side når du løfter pasienten. Hjerteinfarkt symptomer Hjerteinfarkt hjertekramper (angina) Smerter i brystet, utstråling venstre arm og hals. Blek og klam. Slapp og plutselig kraftløs. Pusteproblemer Smerter høyt oppe i magen. (damer) Brystsmerter Ring ved smerter mer enn 5 min Reduser oksygenforbruket Ro og hvile Gi nitroglyserin og ASA (eks. Dispril) La dem sitte høyt med overkroppen Hjertesvikt Symptomer mye likt infarkt men med tungpust som fremtredende symptom Tungpust, surklende Cyanose Blodig oppspytt Angst Smerter Reduser oksygenforbruk: Ring Ro og hvile Gi nitroglyserin og ASA La dem sitte høyt med overkroppen Løsne på stramme klær 26

27 Praksis 4 timer på skyteområde. (2 timer for pistol/revolver og 2 timer for gevær). Gjennomføring og innhold av praksisdelen kan justeres etter lokale behov. Men kravet er at elevene skal være tilført de kunnskaper som Fagplanen dekker. Dersom kurset kun skal dekke en våpentype er det minimum 2 timer praksis for denne typen. BYGGING AV STANDPLASSER FOR PISTOL OG GEVÆR En kan bruke samme standplasser for begge våpentyper. Men for gevær så bør avstanden til skivene økes. PISTOL 5-15 M ØVELSE 1, 2, 3, 4, 5 og 6 GEVÆR 30 M ØVELSE 1, 2, 10 og 11 GEVÆR 200 M/300 M BANE ØVELSE 3, 4, 5, 6, 7, 8, og 9 27

28 3. og 4. TIME SKYTING PISTOL Starter timen med: Kjennskap til eget våpen (håndteringssikkerhet). Fomlesone. Tøm våpen kontroller spenn ned. Hvordan tømme et skarpladd våpen (med patron i kammer). Visitasjon. Tilstrebe bruk av hylster (vi har ikke benk å legge våpen på). Pistol i hylster: nedspent, uten magasin (alltid). Pistol på benk: oppspent, med åpningen opp, uten magasin (alltid). MÅL 2 Mental nullstilling (hvilestilling, men ikke slappe helt av). Løft av våpen (innretting, finjustering). MÅL 1 Repetisjon av grep: Beste og dårligste hånd, plassering i hånd. Begge hender. Plassering av avtrekksfinger. Plassering av tommelfingrer. Plassering av støttehåndens fingre. Bruk av muskler i hånd/armen, rekylopptak. Avtrekkets faser, etterhold, analyse, pekefingers plassering (tilpassing). Skyting: Påkrevd med ekstra magasin, hylster og magasinholder Samlingsskyting (Et antall prøveskudd med innlagt våpenhåndtering - magasinbytte). Enkeltskudd, foretar "Tøm våpen - kontroller" på kommando (før man er ferdig). Viktig å løfte riktig ("treffe" egen skive, fokus på skiva, siktebildet, avtrekket, etterhold). Avstand 5-15 m. Dette kan varieres under veis, eventuelt også med fremsprang. Gjennomførings momenter: Øyeblikkskuddet presse egenferdigheter ( meget hurtig gjennomført presisjonsskudd ). Magasinbytte med skarp patron i kammer. Prosedyren Tøm våpen med patron i kammer. 28

29 Trekk fra hylster (våpen halvladd). Bevisstgjøre våpenhåndtering mtp pekeretning og pekefinger ut fra sikkerhetsmessige begrensninger. Ytre begrensninger (V/H-begrensning, også bakstopp/kulefang) innføres som moment i øvelsene. Innføre begrep som V/H-begrensning, pekeretning, skytevinkel etc. og la dette bli et moment i øvelsen. Gjennomføres til tilfredsstillende egenferdighet og sikkerhetsnivå er oppnådd. Amm krevende! Istedenfor dobbeltskudd kan enkeltskudd benyttes flere av øvelsene. Likeledes bare lappe hull utenfor sentersonen, vil kunne spare tid. Viktig å holde trykket oppe! Aldri skyte tomt, all våpenhåndtering må derfor utføres med patron i kammer! Minetape kan med fordel benyttes som hjelpemiddel for å visualisere eget AO og samtidig indikere H/V-begrensning. Hver sektor bør være ca 2m bred og inneholde 2 skiver, en til hver evt kan begge benyttes av samme skytter (ved målveksling). 29

30 ØVELSE 1 PISTOL Øyeblikkskuddet 16 patroner x 1 mag totalt 16 skudd Definisjon: Hurtig gjennomført presisjonsskudd Utg.st: Stående (fri) 45, ladd og sikret På ILD: Løfte Siktebilde 1 skudd Senke til 45 (ny ILD-ordre kommer) På ordre foreta Tøm våpen Hylstre. Ny skytter tar frem eget våpen, lader og inntar utgangsstilling som tegn på at man er klar Repeteres Makker: Kontrollerer utførelse og evt retter ØVELSE 2 PISTOL Øyeblikkskuddet m/magasinbytte Starter med fullt magasin (alltid) Presse prosessen Siktebilde Avtrekk til et minimum Kontroll av tidligere oppnådd egenferdighet Instruktør demonstrerer tømming av våpen med patron i kammer før start. Skytter : Tømmer pistol og hylstrer våpenet. Magasin plasseres i egen holder. Makker blir skytter og omvendt! 16 patroner x 2 mag totalt 32 skudd Utg.st: Stående (fri) 45, halvladd våpen, fullt to-håndsgrep om skjeftet. På ILD: Ladegrep Løfte Siktebilde 1 skudd Mag.bytte 1 skudd. Senke til 45 På ordre foreta Tøm våpen Gjør klar for ny runde Dette kun for de første rundene, seinere foretas denne utførelsen på egen hånd, siden man nå er blitt mer fortrolig med øvelsen Repeteres inntil god egenferdighet og sikkerhetsnivå er oppnådd Instruktør demonstrer utførelse, samtidig som de ytre begrensninger innføres : Høyre/Venstre begrensning, kulefang, ildsektor etc. Kan gjennomføres som dobbeltskudd Makker kontrollerer hvordan Tøm vpn foretas, inklusive prosessen med å sette tilbake patron i mag og tilbake til halvladd utgangsstilling. Hvordan foretas mag.byttet? (pekefinger, pekeretning, innenfor sektor???) Moment : Hva gjør man med våpenet under denne prosessen? 30

31 ØVELSE 3 PISTOL Øvelse i korrekt utført dobbeltskudd 16 x 3 (3 mag) 48 patroner, Dobbeltskudd fra stående ferdigstilling. 15 x 6 (3 mag) Begge hender, sterk hånd og svak hånd. Dobbeltskudd med målveksling to skudd i senter ett skudd i hode. Utvikles med skytestilling liggende og kne og med tidsbegrensning. Øvelsen utvikles til dobbeltskudd med magasinbytte. Øvelsen gjentas til den beherskes. ØVELSE 4 PISTOL Øvelse i trekk fra hylster 16 x 3 (3 mag) 48 patroner, Som for Øvelse 3, men nå med trekk fra hylster (halvladd våpen) Utg.st: Stående, med hendene langs siden, våpenet halvladd i hylster. Ekstra magasin i beltet Denne gangen gjennomføres øvelsen slik at våpenet plasseres halvladd i hylster. PÅ ILD trekkes våpen, ladegrep foretas, siktebilde og dobbeltskudd avfyres. Skytter foretar magasinbytte og gjennomfører nok et dobbeltskudd, før man på egen hånd foretar Tøm våpen og våpenet hylstres halvladd igjen og man er klar for ny runde. Skyteleder venter til alle har inntatt utgangsstilling før ny ildordre gis. Instruktør demonstrerer utførelse. Sikkerhetsmessig aspekt Hvordan foretas trekket? Lineært mot skiva eller med et utadvendt sveip?? Kan også gjennomføres med f.eks 10m FRAMSPRANG (?) 31

32 ØVELSE 5 PISTOL Hurtigserie med magasinbytte 16 x 3 (3 mag) 48 patroner, Utg.st: Stående med hendene langs siden, våpen halvladd i hylster. Ekstra magasin i belteholder På ILD : Trekke Ladegrep 5 skudd Magbytte 5 skudd! Tid noteres (timer, stoppeklokke benyttes) Krav til gjennomføring : Alle skudd (begge serier) innenfor stor sirkel på ½-figuren Serie nr 2 gjennomført raskere enn den første (?) Sikkerhetsrammen overholdt (pekefinger, pekeretning) Tidtaging kan med fordel benyttes som et stressmoment : Man tar tiden på den første gjennomførelsen og sammenligner med den andre. Utøver bør (skal) kunne klare å presse tida ned på den andre Helt til slutt.. Kan som avslutning også gjennomføre 2 serier med f.eks 10m FRAMSPRANG En med våpen i hylster og en med våpen i halvladd i hånd Moment : I sistnevnte, framsprang med vpn i hånd, passe på pekeretning FEILFUNKSJON - KLIKK Pistolen vendes ut og ned. Ta ladegrep og dra sleiden helt tilbake og slipp. Trekk våpenet inn til kroppen og slå på bunnen av magasinet med svak hånds håndflate slik at det er korrekt låst i våpenet. NB! Merk avtrekksfinger. Pistolen vendes ut og ned. Ta ladegrep og dra sleiden helt tilbake og slipp. 32

33 FEILFUNKSJON VERTIKAL UTKASTFEIL Skytter tar avtrekk og ingenting skjer. Tomhylse står vertikalt i utkasteråpningen Svak hånds håndflate føres i en kontant bevegelse bakover langs sleiden og feier bort tomhylsen fra utkasteråpningen. Eventuelt nytt ladegrep tas med utkaståpningen ut og ned. Trekk våpenet inn til kroppen og se ned i utkaståpningen. Diagnose stilles. Svak hånds håndflate føres i en kontant bevegelse bakover langs sleiden og feier bort tomhylsen fra utkasteråpningen. Eventuelt nytt ladegrep tas med utkaståpningen ut og ned. Retur til høy ferdigstilling eller skytestilling. SØRG FOR AT VÅPENET PEKER I SIKKER RETNING UNDER HELE PROSESSEN. FEILFUNKSJON HORISONTAL UTKASTFEIL Skytteren tar avtrekk og ingenting skjer. Tomhylse står horisontalt i utkasteråpningen. Grip sleiden med overhåndsgrep og med svak tommel pekende bakover. Pass at fingrene ikke dekker over utkasteråpningen. 33

34 Trekk våpenet inn til kroppen og se ned i utkaståpningen. Diagnose stilles. Pistolen vendes ut og ned. Slipp sleiden frem. Dra sleiden tilbake med en kontant bevegelse samtidig som våpenet kantes over på samme side som utkasteråpningen og det gjøres et lite kast med våpenet. Pistolen vendes ut og ned. Slipp sleiden frem. Retur til høy ferdigstilling eller skytestilling. SØRG FOR AT VÅPENET PEKER I SIKKER RETNING UNDER HELE PROSESSEN. FEILFUNKSJON DOBBEL MATING Skytter tar avtrekk og ingenting skjer. Patron står i kammeret og blir trykket frem av ny patron som er på vei opp fra magasinet. Da den øverste patron i magasinet står i klemme mellom patron i kammeret og sleiden, vil dette ofte binde magasinet i våpenet. 34

35 Trekk våpenet inn til kroppen og se ned i utkaståpningen. Diagnose stilles. Magasinet tas ut og legges i lomme alternativt holdes i svak hånd mellom peke- og langfinger. Grip sleiden med overhåndsgrep og med svak tommel pekende bakover. Sterk tommel presser oppover på sleidestopper. Trykk grepet fremover samtidig som sleiden dras bakover. Bevegelsen er rolig og kontrollert. Sleiden låses i bakre stilling. 35

36 Magasin føres inn i våpenet med en bestemt bevegelse. Grip sleiden på nytt og ta tre nye ladegrep, samtidig som våpenet kantes på samme side som utkasteråpningen og det gjøres et lite kast med våpenet. Hold kontakten med sleide under hele prosessen. Retur til høy ferdigstilling skytestilling. Ladegrep. Dra sleiden helt tilbake og slipp. 36

37 ØVELSE 6 PISTOL Øvelse i klarering av feilfunksjon. 10 patroner x 1 mag, 3 klikkpatron Definisjon: klikk, utkastfeil og dobbeltmating. Ett magasin fylt med vekselvis skarpeog klikkpatroner. Skytteren får ildordre og foretar øyeblikkelig handling for klarering av funksjoneringsfeil. Makkerskyting, makker kontrollerer skyting og utførelse. Øvelsen gjentas til den beherskes. 37

38 5. og 6. TIME SKYTING MED GEVÆR Start timen med: Kjennskap til eget våpen (håndteringssikkerhet) Fomlesone Tøm våpen kontroller spenn ned. Hvordan tømme et skarpladd våpen (med patron i kammer) Visitasjon Mental nullstilling (hvilestilling, men ikke slappe helt av). Repetisjon av grep: Begge hender Plassering av avtrekksfinger Bruk av muskler i hånd/armen, rekylopptak Avtrekkets faser, etterhold, analyse, pekefingers plassering (tilpassing) Generell skyteteknikk: Gjennomgang av kulebanetabellen for AG3 og hvordan denne kan benyttes f.eks under feltskyting (forlegge) Feltskyting, Avstandsbedømmelse (bruk av siktet som redskap for avstandsbedømmelse). Stillinger for gevær: Repetisjon på liggende-, knestående-, og stående skytestilling Utgangsstilling i stående, knestående, huksittende og liggende Stillinger med bruk av skytebukk Huksittende skytestilling Vending Skyting: Sikte, fokus på stolpe når det smeller Samlingsskyting (Et antall prøveskudd med innlagt våpenhåndtering - magasinbytte) Enkeltskudd, foretar "Tøm våpen - kontroller" på kommando (før man er ferdig) Praktisk trening fra alle stillinger med og uten makker. Gir kommandoen "Tøm våpen mens det er en skarp patron i kammeret. Makker kontroller utførelsen og coacher. Fokus på å treffe egen skive, fokus på skiva, siktebildet, avtrekket og etterhold 38

39 FEILFUNKSJON KLIKK Skytter tar avtrekk og ingenting skjer. Finger ut fra avtrekker. Med geværet fortsatt i anleggsstilling tar skytter og slår på magasinbunnen, deretter tar han/hun ladegrep med en bestemt bevegelse slik at eventuell klikk -patron kastes ut. Skytter fortsetter ildgivning. 39

40 FEILFUNKSJON VERTIKAL UTKASTFEIL Skytter tar avtrekk og ingenting skjer. Tomhylse står vertikalt i utkasteråpningen. Med geværet fortsatt i anleggsstilling tar skytter og slår på magasinbunnen. Deretter tar skytter ladegrep med en bestemt bevegelse samtidig som geværet vris over til høyre for at uønsket patron blir ført ut. Skytter fortsetter ildgivning. 40

41 FEILFUNKSJON HORISONTAL UTKASTFEIL Skytteren tar avtrekk og ingenting skjer. Tomhylse står horisontalt i utkasteråpningen. Med geværet fortsatt i anleggsstilling tar skytter og slår på magasinbunnen. Deretter tar skytter ladegrep med en bestemt bevegelse samtidig som geværet vris over til høyre for at uønsket patron blir ført ut. Skytter fortsetter ildgivning. 41

42 FEILFUNKSJON DOBBEL MATING Skytter tar avtrekk og ingenting skjer. Patron/hylse står i kammeret og blir trykket frem av ny patron som er på vei opp fra magasinet. Med geværet fortsatt i anleggsstilling tar skytter ut magasinet og holder dette i venstre hånd, deretter tar skytter 2 ladegrep med en bestemt bevegelse samtidig som geværet vris over til høyre for at uønskede patroner blir ført ut. Skytter fortsetter ildgivning. 42

43 ØVELSE 1 GEVÆR 13 + (7 KP) (1 mag) 13 patroner 7 klikkpatroner Definisjon: klikk, utkastfeil og dobbeltmating. Ett magasin fylt med vekselvis skarpe- og klikkpatroner. Skytteren får ildordre og foretar øyeblikkelig handling for klarering av funksjoneringsfeil. Makkerskyting, makker kontrollerer skyting og utførelse. Øvelsen gjentas til den beherskes. 43

44 ØVELSE 2 DET MILITÆRE SKARPSKYTTERMERKE PRØVE MED AG 3 PRØVE (ØVELSE 1) 6 x 1 mag Totalt 6 skudd, 200m/300m 6 skudd prøveskyting. 3 skudd liggende lav dekning, 3 skudd kan skytes fra valgfri stilling (liggende lav dekning eller knestående høy dekning). Ubegrenset tid. Anvisning etter første 3-skudd serie og deretter etter hvert skudd. KNESTÅENDE SKYTESTILLING MED DEKNING Stillingen er som for anleggsstilling men med høyrehånds grep rundt pistolgrepet, finger utenpå avtrekkerbøyle, kolben i bakken, venstrehåndsgrep rundt forskjeftet Det er viktig å merke seg at en har håndbaken mellom forskjeftet og underlaget. Dersom ikke så vil avfyringen påvirke treffpunktet. ØVELSE 3 DET MILITÆRE SKARPSKYTTERMERKE PRØVE MED AG 3 (ØVELSE 2) 4 x 1 mag Totalt 4 skudd, 200m/300m Skytestilling er knestående høy dekning med anleggsstilling. Utgangsstilling er dekkstilling, magasin på, ladning og sikring. Tidsbegrensning: 10 sek mellom ild og stans. 1 skudd. Klar 5 sek før ild. 44

SKYTEKURS NIVÅ 2 SKYTEKURS NIVÅ 2 NROF S UTDANNING FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2

SKYTEKURS NIVÅ 2 SKYTEKURS NIVÅ 2 NROF S UTDANNING FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2 SKYTEKURS NIVÅ 2 SKYTEKURS NIVÅ 2 NROF S UTDANNING FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2 UNDERVISNINGSPLAN FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2 1 INNLEDNING Dagens krav til sikkerhet krever at skyttere har inngående kjennskap

Detaljer

12. JULI 2007 INNFØRING AV. NROF som en moderne skytterorganisasjon. (16.10.2006)

12. JULI 2007 INNFØRING AV. NROF som en moderne skytterorganisasjon. (16.10.2006) INNFØRING AV NROF som en moderne skytterorganisasjon. AKTIV Rapport fra SKYTTER Skytterutvalg II 2006 (16.10.2006) 1 INNLEDNING... 3 HVA ER PRAKTISK SKYTING, FELTSKYTING ENKELTMANN OG STRIDSSKYTING?..

Detaljer

SIKKERHETSKURS NROF S UTDANNING

SIKKERHETSKURS NROF S UTDANNING SIKKERHETSKURS NROF S UTDANNING À jour 15.3.2011 Innholdsfortegnelse GENEREL DEL INNLEDNING 4 MÅLGRUPPE OG LÆREFORUTSETNING 5 INNLÆRING TRENINGSMETODIKK 5 FAGPLANENS HOVEDMÅL 6 FAGPLANENS FERDIGHETSMÅL

Detaljer

Skyting og sikkerhet En trygg sport et felles ansvar

Skyting og sikkerhet En trygg sport et felles ansvar Skyting og sikkerhet En trygg sport et felles ansvar Vår sikkerhet ditt ansvar 1 Gå ut fra at ethvert våpen kan være ladd. Behandle det derfor alltid som om det er ladd. 2 Ta eller overta aldri et våpen,

Detaljer

SKYTEKURS NIVÅ 3 NROF S UTDANNING FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 3

SKYTEKURS NIVÅ 3 NROF S UTDANNING FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 3 SKYTEKURS NIVÅ 3 NROF S UTDANNING FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 3 À jour 15.3.2011 2 Innholdsfortegnelse DEL 1 - GENERELT 4 INNLEDNING 4 MÅLGRUPPE OG LÆREFORUTSETNING 4 KURSET GJENNOMFØRES SLIK: 4 INNLÆRING

Detaljer

SKYTEINSTRUKTØRKURS I

SKYTEINSTRUKTØRKURS I SKYTEINSTRUKTØRKURS I STUDIEPLAN FOR GJENNOMFØRING I SAMLAG UNDERDISIPLIN LEKSJ. NR ANT. TIMER A. INSTRUKSJONSLÆRE HANNE Instruksjonsprinsipper A 1 2 Tildeling av elevoppgaver A 2 1 Forberedelse til elevinstruksjon

Detaljer

OVERSIKTSPROGRAM ( alternativ gjennomføring)

OVERSIKTSPROGRAM ( alternativ gjennomføring) OVERSIKTSPROGRAM ( alternativ gjennomføring) UNDERDISIPLIN LEKSJ NR ANT TIM A. INSTRUKSJON Instruksjonsprinsipper A 1 2 Tildeling av elevoppgaver A 2 1 Forberedelse til elevinstruksjon A 3 2 Elevinstruksjon

Detaljer

NROF-MESTERSKAPET I SKYTING

NROF-MESTERSKAPET I SKYTING NROF-MESTERSKAPET I SKYTING REGLEMENT FOR NROF-MESTERSKAPET I SKYTING 1. VÅPEN Dersom ikke annet er bestemt i innbydelsen til arrangementet, skal egne våpen benyttes. Alternativt kan arrangøren stille

Detaljer

Innføring i skyte-teknikk

Innføring i skyte-teknikk Innføring i skyte-teknikk Sikting og siktemidler. Grunnlaget for det presise skudd ligger i riktig siktebilde. Kornet skal ligge midt i skuret med like mye luft på hver side av kornet. Korntoppen skal

Detaljer

STUDIEPLAN FOR SKYTEINSTRUKTØRKURS I Forsvarets personell, befal og befalsskoleelever

STUDIEPLAN FOR SKYTEINSTRUKTØRKURS I Forsvarets personell, befal og befalsskoleelever STUDIEPLAN FOR SKYTEINSTRUKTØRKURS I Forsvarets personell, befal og befalsskoleelever Målsetning DFS sin målsetning med kurset er å støtte Forsvarets avdelinger med grunnleggende skyteinstruktøropplæring

Detaljer

Reglement for pistol 9mm x 19 P-80 Hefte 3 - Videregående skyterekker

Reglement for pistol 9mm x 19 P-80 Hefte 3 - Videregående skyterekker Reglement for pistol 9mm x 19 P-80 Hefte 3 - Videregående skyterekker Generalinspektøren for Hæren fastsetter Reglement for pistol 9mm x 19 P-80 Hefte 3 - Videregående skyterekker for bruk i Hæren. Rena,

Detaljer

SKYTEREGLEMENT FOR NORSKE RESERVEOFFISERERS FORBUND (NROF) Godkjent til bruk av FS nr 8 2005

SKYTEREGLEMENT FOR NORSKE RESERVEOFFISERERS FORBUND (NROF) Godkjent til bruk av FS nr 8 2005 SKYTEREGLEMENT FOR NORSKE RESERVEOFFISERERS FORBUND (NROF) Rettelser og tillegg nr 5 2013 Godkjent til bruk av FS nr 8 2005 1 Innholdsfortegnelse 1.1. HENVISNINGER... 5 1.2. VEDLEGG... 5 1.3. FORMÅL...

Detaljer

SKYTEREGLEMENT FOR NORSKE RESERVEOFFISERERS FORBUND

SKYTEREGLEMENT FOR NORSKE RESERVEOFFISERERS FORBUND SKYTEREGLEMENT FOR NORSKE RESERVEOFFISERERS FORBUND Gjeldende fra 1. januar 2016 FORORD Det er avgjørende for Forbundet å tilpasse sin virksomhet til Forsvarets behov og fremstå som en troverdig leverandør

Detaljer

VELKOMMEN TIL STAVANGER PISTOLKLUBB.

VELKOMMEN TIL STAVANGER PISTOLKLUBB. VELKOMMEN TIL STAVANGER PISTOLKLUBB. INTRODUKSJONSKURS I SIKKERHETSREGLER OG OPPFØRSEL PÅ BANEN. 1 Først av alt: Glem hva du har lært gjennom å se film og TV!! FORORD: Bakgrunnen for utarbeidelse av dette

Detaljer

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein. Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller

Detaljer

SKYTEREGLEMENT FOR NORSKE RESERVEOFFISERERS FORBUND

SKYTEREGLEMENT FOR NORSKE RESERVEOFFISERERS FORBUND SKYTEREGLEMENT FOR NORSKE RESERVEOFFISERERS FORBUND 1 FORORD Det er avgjørende for Forbundet å tilpasse sin virksomhet til Forsvarets behov og fremstå som en troverdig leverandør av beredskapsmessig kompetanse

Detaljer

Skyting med hagle. Førstehjelp for nybegynnere. Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting.

Skyting med hagle. Førstehjelp for nybegynnere. Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting. Skyting med hagle Førstehjelp for nybegynnere Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting. 1 Skyting med hagle. Ei hagle er beregnet på skudd ut til 25 meter. Haglsvermen dekker

Detaljer

SLIK SKYTER DU FISKUMFELT:

SLIK SKYTER DU FISKUMFELT: SLIK SKYTER DU FISKUMFELT: Alle hold skytes fra samme standplass. Du skyter 6 skudd i hver serie. I dobbeltserier skytes 6 skudd i hver skive, til sammen 12 skudd. Det gis til sammen 6 ildkommandoer. Skytetid

Detaljer

NORGES SKYTTERFORBUND. Reglement for NAIS 300 M RIFLE 10 M OG 15 M RIFLE 25 M PISTOL OG LUFTPISTOL LERDUE (NORDISK TRAP) 10 M VILTMÅL KVARTMATCH

NORGES SKYTTERFORBUND. Reglement for NAIS 300 M RIFLE 10 M OG 15 M RIFLE 25 M PISTOL OG LUFTPISTOL LERDUE (NORDISK TRAP) 10 M VILTMÅL KVARTMATCH NORGES SKYTTERFORBUND Reglement for NAIS 300 M RIFLE 10 M OG 15 M RIFLE 25 M PISTOL OG LUFTPISTOL LERDUE (NORDISK TRAP) 10 M VILTMÅL og KVARTMATCH Oslo, 29. november 2011 2 NAIS Historikk NAIS står for

Detaljer

Onsdag/Lørdag:Trening/Ranking Ranking SJFF Merkeskyting Stordmeisterskap NJFF Hordalandsranking JegerTrap

Onsdag/Lørdag:Trening/Ranking Ranking SJFF Merkeskyting Stordmeisterskap NJFF Hordalandsranking JegerTrap 2014 Generel Info: 1. Treningstider er vekedager klokka 17:00 og Laurdag klokka 10:00 2. På vanlige treninger vil det være mulig og kjøpe skudd fra oppstart og to timer utover. 3. Skyting på vanlige treninger

Detaljer

Når de formelle objektive kriteriene er oppfylt, må søker godtgjøre behovet for erverv. Minst ett av følgende behov skal være oppfylt:

Når de formelle objektive kriteriene er oppfylt, må søker godtgjøre behovet for erverv. Minst ett av følgende behov skal være oppfylt: DIREKTIV FOR ERVERV AV HALVAUTOMATISKE VÅPEN GJENNOM NROF 1 Innledning Norske Reserveoffiserers Forbund er godkjent som skytterorganisasjon. I skriv fra Det Kgl. Justisog Politidepartement av 21/8-1986

Detaljer

Instruks om skyteprøve for storviltjegere

Instruks om skyteprøve for storviltjegere Instruks om skyteprøve for storviltjegere Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning (DN) 1. februar 2013. Generelt Denne instruks gjelder lokale lag og foreninger tilsluttet Det frivillige Skyttervesen

Detaljer

TRENGER DU FORTSATT MER INFORMASJON?

TRENGER DU FORTSATT MER INFORMASJON? SKYTING for funksjonshemmede Informasjon til klubber, utøvere, foreldre og helsepersonell TRENGER DU FORTSATT MER INFORMASJON? Norges Skytterforbund Tlf: 21 02 98 50 E-post: nsf@skyting.no www.skyting.no

Detaljer

Grunnleggende skyteteknikk

Grunnleggende skyteteknikk Grunnleggende skyteteknikk Liggende skytestilling Et hovedprinsipp er at stillingen skal være uanstrengt og behagelig. For liggende skytestilling er følgende hovedpunkter viktig for å oppnå dette. 2 Kroppen

Detaljer

Leiar Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar:

Leiar Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: 2014 Generel Info: 1. Treningstider er vekedager klokka 17:00 og Laurdag klokka 14:00 2. På vanlige treninger vil det være mulig og kjøpe skudd fra oppstart og to timer utover. På trening for konkuranseskyttere

Detaljer

Trenere og aktive har utviklet NSSF sin skytefilosofi i perioden 02-06. NSSFs skytefilosofi

Trenere og aktive har utviklet NSSF sin skytefilosofi i perioden 02-06. NSSFs skytefilosofi Trenere og aktive har utviklet NSSF sin skytefilosofi i perioden 02-06 NSSFs skytefilosofi Kunnskaps/erfaringspakke +++ - --- -+ + -- +- +- + ++ - -- - --- +-- -+ -+-+ -+- +- -+- + - +-- +- +- - + -- -++

Detaljer

REGISTER FOR ØKTVALG AV BASIS TØRRTRENING/ SKYTETRENING OG KOMBINASJONSTRENING 2009-2010

REGISTER FOR ØKTVALG AV BASIS TØRRTRENING/ SKYTETRENING OG KOMBINASJONSTRENING 2009-2010 REGISTER FOR ØKTVALG AV BASIS TØRRTRENING/ SKYTETRENING OG KOMBINASJONSTRENING 2009-2010 Tørrtrening Kjør overdreven pusteteknikk, slik at du får tilnærmet de samme bevegelsene i børsa som du har i konkurranse.

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

SKUDDRYTMEN/SKUDDPLANEN

SKUDDRYTMEN/SKUDDPLANEN SKUDDRYTMEN/SKUDDPLANEN 1 INNLEDNING Vi har nå tatt for oss det grunnleggende tekniske, og kan begynne å snakke om hvordan vi legger opp en plan for å skyte et skudd presisjon. Her er det igjen greit å

Detaljer

FOR Vestfold Skyttersamlag

FOR Vestfold Skyttersamlag FOR Vestfold Skyttersamlag 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: Pkt Emne Side 1 Generelt 3 2 Vintersamling 3 3 Feltsamling ungdom 4 4 Feltsamling voksne * 5 5 Pinseleir 5-6 6 Instruktør hjelp / trening 6 7 Infokveld

Detaljer

Reglement for automatgevær 5,56mm x 45 HK 416 N og K Hefte 4 - Videregående skyterekker

Reglement for automatgevær 5,56mm x 45 HK 416 N og K Hefte 4 - Videregående skyterekker Reglement for automatgevær 5,56mm x 45 HK 416 N og K Hefte 4 - Videregående skyterekker Generalinspektøren for Hæren fastsetter Reglement for automatgevær 5,56mm x 45 HK 416 N og K Hefte 4 - Videregående

Detaljer

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker. Dessverre inntreffer ulykker på arbeidsplassen. Skade mappen er laget som et hjelpemiddel hvis en ulykke skulle skje. Det er mange ting man må huske på, både under selve ulykken og i etterkant. Elektrikere

Detaljer

Pistolskyting ved trening/konkurranse

Pistolskyting ved trening/konkurranse Pistolskyting ved trening/konkurranse Geir Øvstedal c Ved utøvelse av all sport vet utøveren hva han vil (best mulig resultat). Spørsmålet som da melder seg er hvordan oppnår han det? Hensikten med dette

Detaljer

NOEN VIKTIGE TING Å TENKE PÅ NÅR DU DRIVER MED SKISKYTING!

NOEN VIKTIGE TING Å TENKE PÅ NÅR DU DRIVER MED SKISKYTING! NOEN VIKTIGE TING Å TENKE PÅ NÅR DU DRIVER MED SKISKYTING! Lars Håkonsen, Bø Skiskyttarlag 2006/2008 Klikk deg gjennom presentasjonen.. [Trykk F5 hvis du ikke er i lysbilde-modus.] Formål med presentasjonen

Detaljer

PRESISJON Del 4 Om Sikting og Avtrekk Del A

PRESISJON Del 4 Om Sikting og Avtrekk Del A PRESISJON Del 4 Om Sikting og Avtrekk Del A GENERELT I pistolskyting snakker vi om åpne sikter. Slik er reglene. Det dreier seg om korn og skur. Så må du tenke igjennom hva det betyr, og søke svar på følgende

Detaljer

Reglement for skarpskyttergevær 7,62 mm x 51 HK 417 - Hefte 3 Skyterekker nivå 1-5

Reglement for skarpskyttergevær 7,62 mm x 51 HK 417 - Hefte 3 Skyterekker nivå 1-5 Reglement for skarpskyttergevær 7,62 mm x 51 HK 417 - Hefte 3 Skyterekker nivå 1-5 Fastsettes til bruk i Forsvaret Bardufoss, 13. desember 2011 Per Sverre Opedal Generalmajor Generalinspektør for Hæren

Detaljer

Videregående skyting Nivå-3

Videregående skyting Nivå-3 NROF Videregående skyting Nivå-3 Skytereglement Versjon 1 Januar 2014 Dette er en prøveversjon av nytt reglement. Våpenklasser er som beskrevet i skytereglement (Rettelser og tillegg nr 5, 2013) 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Innbydelse Militært NM i Skyting 2009 - Evje

Innbydelse Militært NM i Skyting 2009 - Evje DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN Innbydelse Militært NM i Skyting 2009 - Evje For sambandets bruk Prioritet-Hovedadr Prioritet-Gjenpadr Datotidsgruppe mnd/år Meldingsmerknad Rutine R 251200 02/2008 FRA FSS/NIH/F

Detaljer

Hva er feltskyting? Skyting på forskjellige figurer istedenfor en rund blink.

Hva er feltskyting? Skyting på forskjellige figurer istedenfor en rund blink. FELTSKYTING Hva er feltskyting? Skyting på forskjellige figurer istedenfor en rund blink. Finfelt For klassene: ASP, R, ER, J, V65, V73 5 hold 6 skudd pr figur, totalt 30 skudd Ikke alltid innskyting (prøveskudd)

Detaljer

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen: 1. Oppvarming: For keepere som alle andre fotballspillere er oppvarmingen viktig både foran trening og kamper. Keeperne gjennomfører ofte sin oppvarming ved siden av den felles oppvarmingen, og gjerne

Detaljer

Aktivitet forutsetter utdanning

Aktivitet forutsetter utdanning kurs Aktivitet forutsetter utdanning DFS sin utdanningsmodell er bygget opp slik at DFS sentralt skal utdanne de tillitsvalgte i samlagene, og at samlaget i neste omgang skal drive opplæring av de tillitsvalgte

Detaljer

Side 1 av 8. Vedlegg 1 REGELVERK FOR SKIFELT /SKOGSLØP MED SKYTING

Side 1 av 8. Vedlegg 1 REGELVERK FOR SKIFELT /SKOGSLØP MED SKYTING Side 1 av 8 Vedlegg 1 REGELVERK FOR SKIFELT /SKOGSLØP MED SKYTING Innhold 1.00 Generelt 2.00 Skifelt normalprogram 3.00 Skifelt sprint 4.00 Skogsløp med skyting normalprogram 5.00 Skogsløp med skyting

Detaljer

Vedlegg til Skytterboka 2015

Vedlegg til Skytterboka 2015 Vedlegg til Skytterboka 2015 Utgitt av Det frivillige Skyttervesen www.dfs.no Vedtak på Skyttertinget 2014 Endringer i Skytterbokas kap. 1: 1.200 Skyttertinget 2-1, siste ledd: Generalsekretæren har plikt

Detaljer

Håndbok for skyteinstruktør. Generalinspektøren for Hæren fastsetter Håndbok for skyteinstruktør for bruk i Hæren fra 1 april 2011.

Håndbok for skyteinstruktør. Generalinspektøren for Hæren fastsetter Håndbok for skyteinstruktør for bruk i Hæren fra 1 april 2011. Håndbok for skyteinstruktør Generalinspektøren for Hæren fastsetter Håndbok for skyteinstruktør for bruk i Hæren fra 1 april 2011. Rena, 14 desember 2010 Innhold 1 Innledning...5 1.1 HENSIKT...5 1.2 DEFINISJONER...5

Detaljer

NORGES SKYTTERFORBUND. Reglement for NAIS. 300 m RIFLE 10M og 15 M RIFLE 25 M PISTOL OG LUFTPISTOL LERDUE VILTMÅL og KVARTMATCH

NORGES SKYTTERFORBUND. Reglement for NAIS. 300 m RIFLE 10M og 15 M RIFLE 25 M PISTOL OG LUFTPISTOL LERDUE VILTMÅL og KVARTMATCH NORGES SKYTTERFORBUND Reglement for NAIS 300 m RIFLE 10M og 15 M RIFLE 25 M PISTOL OG LUFTPISTOL LERDUE VILTMÅL og KVARTMATCH 2 NAIS Historikk NAIS. står for Norsk Avdeling av Den Internasjonale Skytterunion.

Detaljer

PRESISJONSSKYTING (Del 1)

PRESISJONSSKYTING (Del 1) 1 PRESISJONSSKYTING (Del 1) Generelt. Vi må starte et sted. Da er det viktig å finne det beste stedet. Vi må vite hva vi skal starte med, og da er det nødvendig å ha god kunnskap og kyndig hjelp. Presisjonsskyting

Detaljer

STATUTTER FOR HV-CUPEN I FELTSKYTING 2014 INNHOLD

STATUTTER FOR HV-CUPEN I FELTSKYTING 2014 INNHOLD STATUTTER FOR HV-CUPEN I FELTSKYTING 2014 INNHOLD 1 HV-CUPEN (TIDLIGERE TV-CUPEN ETABLERT 1999... 3 2 HV-CUPENS STYRE... 3 3 KVALIFISERING TIL FINALEN... 3 4 ANTALL FINALISTER... 4 5 FINALEPROGRAM... 4

Detaljer

TRANG HALS? Eller: Tight neck, hva er så spesielt med det? Skrevet av: Øystein Stamland i 1996.

TRANG HALS? Eller: Tight neck, hva er så spesielt med det? Skrevet av: Øystein Stamland i 1996. 1 TRANG HALS? Eller: Tight neck, hva er så spesielt med det? Skrevet av: Øystein Stamland i 1996. Bench Rest er en ny skyteform i Norge. Det er mange nye uttrykk for "garva" skyttere. Ett av dem er "Tight

Detaljer

Nye regler gjeldende fra 2014

Nye regler gjeldende fra 2014 Nye regler gjeldende fra 2014 Oppdatering for nasjonale dommere - egenstudium Norges Skytterforbund nsf/ej/0414 Hvordan gjennomføre kurset Alle dommere oppfordres til å gjennomgå selvstudiet for «ISSFs

Detaljer

STATUTTER FOR HV-CUPEN I FELTSKYTING 2013 INNHOLD

STATUTTER FOR HV-CUPEN I FELTSKYTING 2013 INNHOLD STATUTTER FOR HV-CUPEN I FELTSKYTING 2013 INNHOLD 1 HV-CUPEN (TIDLIGERE TV-CUPEN ETABLERT 1999... 3 2 HV-CUPENS STYRE... 3 3 KVALIFISERING TIL FINALEN... 3 4 ANTALL FINALISTER... 4 5 FINALEPROGRAM... 4

Detaljer

Rifleskyting for storviltjegere

Rifleskyting for storviltjegere Rifleskyting for storviltjegere Heftet er utarbeidet i samarbeid mellom Norges Jeger- og Fiskerforbund og Det frivillige Skyttervesen Skyteprøve for storviltjegere Jegere som jakter storvilt med rifle

Detaljer

18.00-18.10 Tørrtrening/instruksjon skyting, grunnprinsipper (ulike fokuspunkter fra

18.00-18.10 Tørrtrening/instruksjon skyting, grunnprinsipper (ulike fokuspunkter fra Skiskyttertrening uke 35-51 Melshei Gruppe 1 Onsdag 28/8 Skyting/løping (ta med tørre klær og en vannflaske) (uke 35) fra gang til gang. 3 serier à 5 klikkskudd) 18.25-18.50 Kombinasjon i «Tarzanløypa».

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Skyteledelse. Velkommen. www.kongsberg-ts.no

Skyteledelse. Velkommen. www.kongsberg-ts.no Skyteledelse Velkommen www.kongsberg-ts.no Tidsplan 18.00 Velkommen 18.10 Alminnelige sikkerhetsregler 18.50 Skyteledelse 19.50 Pause og oppgavegjøring 20.40 Elektronikk 21.10 Våpenreglement 21.30 Standplassleders

Detaljer

NM-REGLEMENT FOR SKYTING MED LUFTVÅPEN OG MINIATYRRIFLE

NM-REGLEMENT FOR SKYTING MED LUFTVÅPEN OG MINIATYRRIFLE NM-REGLEMENT FOR SKYTING MED LUFTVÅPEN OG MINIATYRRIFLE Innhold 1 Generelt... 2 2 Klasse- og lag-inndeling... 2 3 Lagskyting... 2 4 Reglement og skyteprogram... 2 4.1 Skyteprogram... 3 4.2 Finaleskyting...

Detaljer

HAUGESUND TURISTFORENING

HAUGESUND TURISTFORENING HAUGESUND TURISTFORENING NØDPROSEDYRE Dette hefte bør du som turleder ha med deg på alle turer som arrangeres av Haugesund Turistforening. Haugesund Turistforening skal arbeide for et enkelt, aktivt,

Detaljer

Sikkerhet, bruk og behandling av skiskyttervåpen

Sikkerhet, bruk og behandling av skiskyttervåpen Sikkerhet, bruk og behandling av skiskyttervåpen 1. Sikkerhetsregler Gå ut i fra at hvert skytevåpen kan være ladd. Behandle det derfor alltid som ladd. Forviss deg om at det ikke finnes patroner i våpenet.

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet A B D C E F VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboosele i bruk. Det anbefales spesielt å

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

Rifleskyting for storviltjegere

Rifleskyting for storviltjegere Rifleskyting for storviltjegere Heftet er utarbeidet i samarbeid mellom Norges Jeger- og Fiskerforbund og Det frivillige Skyttervesen, med støtte fra Miljødirektoratet Skyteprøve for storviltjegere Jegere

Detaljer

SIKKERHETS-REGLEMENT FOR BEHANDLING AV LUFTVÅPEN OG MINIATYRRIFLE

SIKKERHETS-REGLEMENT FOR BEHANDLING AV LUFTVÅPEN OG MINIATYRRIFLE SIKKERHETS-REGLEMENT FOR BEHANDLING AV LUFTVÅPEN OG MINIATYRRIFLE Innhld 1 Generelt...2 2 Plikter...2 3 Skytterens ansvar...2 4 Bruksperide fr trykkluft-behldere i luftvåpen...2 5 Behandling av våpen utenfr

Detaljer

VÅPENET. Våpenet. SIKTENE Har en både et våpen og en ammunisjon av godt fabrikat, og kan se siktene godt, da har en grunnlag for å skyte en blink.

VÅPENET. Våpenet. SIKTENE Har en både et våpen og en ammunisjon av godt fabrikat, og kan se siktene godt, da har en grunnlag for å skyte en blink. 1 VÅPENET Generelt. Vi må starte et sted. Da er det viktig å finne det beste stedet. Vi må vite hva vi skal starte med, og da er det nødvendig å ha god kunnskap og kyndig hjelp. Presisjonsskyting er et

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE

LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE Øvelse 1: Fellessitt 2 minutter med skjult fører Kommando: Ord for sitt og bli. Utførelse: Med hundene i utgangsstilling stilles ekvipasjene opp på en linje med passe avstand,

Detaljer

FINN KEEPEREN I DEG!

FINN KEEPEREN I DEG! FINN KEEPEREN I DEG! Hei alle kolleger. NFF ønsker å forsterke fokus på de yngste keeperne. Finn keeperen i deg handler om at typer som passer til å spille i mål blir veiledet og stimulert av våre beste

Detaljer

MLLeder. Ove Megalink. v.3.1

MLLeder. Ove Megalink. v.3.1 2011 MLLeder Ove Megalink. v.3.1 Electronic Scoring Systems Innholdsfortegnelse: Konfigurasjon:...3 Nytt Lag:...5 Oppsett Finale:...5 Lagskyting:...7 Endring på skytterkort:...8 6 Skudd i en skive:...8

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

Trivsel. Miljøtiltak i skytterlaget

Trivsel. Miljøtiltak i skytterlaget Trivsel Miljøtiltak i skytterlaget Miljø Sliter ditt lag med å rekruttere nye skyttere? Sliter dere med å få skyttere, foreldre og andre til å bli værende i skytterlaget over tid? Da er dere ikke alene!

Detaljer

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no Kursplan Oversikt over kursdatoer og emner. Med forbehold om endringer. 19.08 0.09 Grunnleggende førstehjelp Dette er Røde Kors Hjelpekorps (1 kveld) Grunnleggende førstehjelp (12 kvelder) 02.10 09.10

Detaljer

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN Rundskriv til Skyttersamlagene Vår ref: Rs 05/2010 Tidl ref: Dato: 16.06.2010 Kopi til landsdelskretsene NORGESCUPEN 2011 Norgescupen i baneskyting skal være et PR- og propagandaarrangement

Detaljer

Konkurranseskyting med HK 416 i DFS

Konkurranseskyting med HK 416 i DFS Konkurranseskyting med HK i DFS Kjære skyttere! Heimevernet har en lang tradisjon for et tett og godt samarbeid med Det frivillige Skyttervesen. Det er bare å minne om DFS sin formålsparagraf for å understreke

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

4.5 Kursmal nybegynnerkurs, OSI Klatring

4.5 Kursmal nybegynnerkurs, OSI Klatring 4.5 Kursmal nybegynnerkurs, OSI Klatring NKF sin kursmal i innendørsklatring, som brukes som grunndokument i opplæringen av OSI-klatrings instruktører er tilpasset et nybegynnerkurs i topptau- og ledklatring

Detaljer

UD 5-21-2 Retningslinjer for våpentjeneste automatgevær 5,56 mm x 45 HK 416 N og HK 416 K. Hefte 2, skyteutdannelse

UD 5-21-2 Retningslinjer for våpentjeneste automatgevær 5,56 mm x 45 HK 416 N og HK 416 K. Hefte 2, skyteutdannelse UD 5-21-2 Retningslinjer for våpentjeneste automatgevær 5,56 mm x 45 HK 416 N og HK 416 K. Hefte 2, skyteutdannelse Sjef TRADOK fastsetter UD 5-21-2 Retningslinjer for våpentjeneste automatgevær 5,56 mm

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 2 1.1. Bruk av emneplanen... 2 1.2. Planens omfang:... 2 1.3. Studieressurser... 2 1.3.1. Personell... 2 1.3.2. Utstyr og lokaler... 2 1.4. Krav til planlegging av

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast over soner. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel.

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF INFORMASJON TIL BARSELKVINNER FRA FYSIOTERAPEUTENE BEKKENBUNNSMUSKLENE Bekkenbunnsmusklene ligger innvendig i bekkenet og danner gulvet i kroppen. De omslutter urinrør,

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller

Detaljer

Opplysningene sendes skriftlig på eget skjema med referansepersoner; gjerne trenere / instruktører.

Opplysningene sendes skriftlig på eget skjema med referansepersoner; gjerne trenere / instruktører. Trener 1 Sport Arrangør : () Varighet : 48 timer Sist revidert : 25.10.05 Målsettinger Mål for kurset utdanner trenere for å sikre at kurs i forbundets regi holder kvalifisert nivå. Deltakerne skal gjennom

Detaljer

HÅNDBOK FOR ÅDAL SKYTTERLAG

HÅNDBOK FOR ÅDAL SKYTTERLAG DEL 2 HÅNDBOK FOR ÅDAL SKYTTERLAG Sist revidert 26.03.15 VEDLEGG til DEL 1 Rutiner for Leder i Ådal skytterlag 1. Leder velges av årsmøtet og velges for ett år. 2. Leder har det overordnede lederansvaret

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

Feltkurs 2013. Hva er feltskyting? Hvordan skal vi treffe på feltskyting? Utstyr. Innskyting. Avstandsbedømmelse. Kulebane. Vindavdrift.

Feltkurs 2013. Hva er feltskyting? Hvordan skal vi treffe på feltskyting? Utstyr. Innskyting. Avstandsbedømmelse. Kulebane. Vindavdrift. Feltkurs 2013 Hva er feltskyting? Hvordan skal vi treffe på feltskyting? Utstyr. Innskyting. Avstandsbedømmelse. Kulebane. Vindavdrift. Hva er felt? Abstrakte figurer. Korte skytetider. Ferdigstilling

Detaljer

Konkurranseskyting med AG3 i DFS

Konkurranseskyting med AG3 i DFS Konkurranseskyting med AG3 i DFS Kjære skytterkolleger! Heimevernet har lang tradisjon for et tett og godt samarbeid med Det Frivillige Skyttervesen som går langt tilbake i tid. Det er nok å bare minne

Detaljer

PPC Kurs Oppegård Skytterlag 2015

PPC Kurs Oppegård Skytterlag 2015 Instruktører: Øivind Johnsen WA Classified Master NSF (Nasjonal dommer) Felt, Bane, PPC1500 / DSS (National Range Officer) Hand Gun Morten Andre Johansen WA Classified Master NSF Felt, bane, PPC1500 Tom

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 15 år

SoneUtviklingsMiljø 15 år SoneUtviklingsMiljø 15 år Økt 2 - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Tema: - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Felles fokusområder i skuddtrening: - Balanse og kroppskontroll i alle aksjoner. - Troverdig

Detaljer

Vi sier at skytteren skal stå korrekt og at han skal ta et korrekt grep og gjøre et korrekt løft som er naturlig for kroppen sin.

Vi sier at skytteren skal stå korrekt og at han skal ta et korrekt grep og gjøre et korrekt løft som er naturlig for kroppen sin. 1 DUELL og SERIE INNLEDNING Det er viktig at alle teknikker vi skal øve inn og lære er studert og analysert, samt at de er en naturlig konsekvens av en analyse av hva utfordringen vi står overfor egentlig

Detaljer

Etablert 1984 88 Medlemmer Tilknyttet 3 forbund: NSF (Norsk Skytterforbund) Formann: Morten Ovedal (movedal@gmail.

Etablert 1984 88 Medlemmer Tilknyttet 3 forbund: NSF (Norsk Skytterforbund) Formann: Morten Ovedal (movedal@gmail. Etablert 1984 88 Medlemmer Tilknyttet 3 forbund: NSF (Norsk Skytterforbund) (Kr 300) www.skyting.no DSSN (Dynamisk Sportsskyting Norge) www.dssn.no SWS (Scandinavian Western Shooters) www.swsnet.org Krever

Detaljer

Sysselmannens retningslinjer for våpen og beskyttelses- og skremmemidler mot isbjørn

Sysselmannens retningslinjer for våpen og beskyttelses- og skremmemidler mot isbjørn Sysselmannens retningslinjer for våpen og beskyttelses- og skremmemidler mot isbjørn Vedtatt og trer i kraft 12. oktober 2015 i medhold av lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. (våpenloven)

Detaljer

PRESISJON SIKTING BRILLENE, ETC.

PRESISJON SIKTING BRILLENE, ETC. VEDLEGG 2 1 PRESISJON SIKTING BRILLENE, ETC. Hvis du har to øyne, bruk dem begge når du sikter og skyter. Ja, sikt med begge øyne åpne, og stol på at lederøyet ditt tar utfordringen. Dette kan vise seg

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

REGLER FOR NORDISK JAKTSKYTING. Gjelder for konkurranser i regi av NJFF fra og med 2013 til og med 2014.

REGLER FOR NORDISK JAKTSKYTING. Gjelder for konkurranser i regi av NJFF fra og med 2013 til og med 2014. REGLER FOR NORDSK JAKTSKYTNG Gjelder for konkurranser i regi av NJFF fra og med 2013 til og med 2014. Regelverk justert/oppdatert med riktige linker 14.05.2013 A A1 Allmenne bestemmelser Grener Konkurransen

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR Modul 3 Læremål Beskrive de viktigste årsakene til hjertestans Kunne starte og gjennomføre BHLR samt DHLR for sertifisert personell

Detaljer

ENDRINGER ETTER IBU KONGRESEN

ENDRINGER ETTER IBU KONGRESEN ENDRINGER ETTER IBU KONGRESEN 1.3.6 Ungdom menn (M 17, M 18, M 19) a) 12,5 km normal ( 45 sek tillegg) b) 7,5 km sprint c) 10 km jaktstart d) 3 x 7,5 km stafett (NM 4 x 7,5 km) e) 10 km fellesstart f)

Detaljer

UNIVERSAL TRAINER LA-1447

UNIVERSAL TRAINER LA-1447 UNIVERSAL TRAINER LA-1447 ====Bruksanvisning ===== Viktig informasjon a) Dette produktet har blitt testet i henhold til EN-standard 957-1, 957-2 klasse H (hjemmebruk). Maksimal kroppsvekt er 140 kg. b)

Detaljer