SNO. ringsmøte. Han ville først

Transkript

1 of:.. \.)1 ~ ;- ~ -Il J OG NR ARGANG LØRDAG 7. MARS 1970 LØSSALG KR. 2,- ALEXANDER LANGE: Mobiliseringen SODl uteble 2. Den moderne historikers forpliktelser 8. april: Kl. 6 morgen Av Ralph Hewins underretter den britiske og Tidligere milorg. sjef i I «DØMMER IKKE» på side franske sendemann om mi- I fantastisk flom av memoranneutleggingen på Norges daer, notater og planer, ikke Oslo, major O. H. Lange-I blant annet: land skriver upåtalt i boken kyst. Koht ringte straks Ny- bare marineaffærer slik som gaardsvold. Men statsminis- magnetiske miner, Royal «Faresignaler og Regjeringens reaksjon i 1940»: teren nektet å holde regje- Oak, Graf Spee og det mo ringsmøte. Han ville først i ralske spørsmål om mine «Ved nyttår Koht havn, telefonerer at det fore- ha møte i utenrikskomiteen. legging av den norske «led», opplyste at situasjonen var ligger melding om foreståen- Kl. 9: Generalstabsjefen er men om hvert eneste emne så kritisk at vi kunne være de angrep mot Danmark og alarmert over mineutlegging, under solen. - «De efterrned i krigen innen en uke. Sør-Norge. Regjeringen sta- går til forsvarsministeren og følgende få ark (av de of- Regjeringens reaksjon: In- dig uvirksom. 5. april: Af ten- foreslår mobilisering. For- fentlige dokumenter for -39), gen. 16. februar. Engelske posten melder at tyske fly svars ministeren foretar in- «er - som tilfellet er med krigsskip i kamp (med Alt- rekognoserte og fotograferte gen ting, - kl : Under. flere av de offentlige dokumark) på norsk sjøområde på norsk område. Regjerin- møte utenrikskomiteen ment er for ikke til- (Jøssingfjorden). Koht sen- gens reaksjon: Ingen kommer melding omdestore gjengelige for offentlige un der en flott protestnote til april: GENERALSTABSSJE- tyske flåtestyrker som pas- England. 19. mars: Cham- FEN foreslår MOBILISER- serte danske farvann. Koht dersøkeiser fordi de frem deles er for ømfintlige. Når berlain uttaler at krigen står ING. REGJERINGEN AV- prater i U.-komiteen og sier man leser offentlige dqkupå dørstokken til Norge. Re- SLÅR. - (uth. A.L.). bl. a.: «Men kunne vi då få Ralph Hewins, som har gledet menter er det, som når man gjeringen sover videre april: Den britiske og litegrann utsetjing med at S lesere med en leser en biografi, viktig å mars: Den tyske sendemann franske minister overleverer Tyskland gjorde noko mot rekke artikler, huske på at den hele sann søker Koht som videre med- enslydende noter hvor det Noreg... så trur eg det ville deler at det var fare for at meddeler at vestmaktene ik- være ei vinning...» het ofte ikke egner seg for «Folks manglende viten offentliggjørelse»! (Mine ut- Tyskland ville overta vernet, ke vil finne seg i at Tysk- Kl. 12: Kommanderende om hva som er av historisk hevelser og mitt utropsk ~ sj 'ø' Olura od e. K o ht l an. d få rivsvi l' kt Ige resur s er general og generalstabssj'e- interesse er vår farligste t egn. ) av nors sover VI 'd ere. 29. mars: M' 1- f ra N orge. K o ht f or t'e l r for - fen går til forsvarsministe- fiende», sier riksantikvar Aft enpos t en (91..):«D en nister Scheel i Berlin ~kri- I:0ldet med no~ene i stor- ren og foreslår mobilisering. Dagfinn Mannsåker, for- største vanskelighet er utvil voer: «Noe fretdstegn er Ikkeltm~smøte 6. ap~ll. Han bryk- I (Uth. A.L.). For,sH.~'sminis., mann i Den Norske Histo- somt at meget materiale en ~ D Tl t helt te. ~. daaer fnr a sende O'J8n riske Fo:ænin.. g_-' og ut['."ivcy av '" 'kk..,. 1" P' ~ik;~~~ at ~or~~a~~r ho~~ Il' p~;t tilyt~n~'ikskomitee;'. ~ ~~~~~e ~:~~:l~e~tårf~nr~~fe~ Historisk Tidsskrift (Aften- ~~pt~iter::n~;g;:;:f~e;i~iet ~~~ de SItt fors,::ar lorden sa 6. apnl: GENERf\LSTA~S- ringen med på å mobilisere posten ) i forbindelse tilgjengelig først når det sterkt som var ytterste evne i SJEFEN FORESLAR (almm- mer enn et par bataljoner. med feiringen av forenin- innleveres til Riksarkivet tillater.>: Koht ~over frem-i nelig) MOBILISERING TIL _ Kl. 15: Melding til Admi- gens 100 års jubileum. efter 25 år. For diplomatisk dele~ VIdere. Var~ f?rsvar TROSS FOR AT VESTMAK- ralstaben om at det tyske' Som forfatt~r a,; sek.s bø- og militært materiale gjelder var Ikke oppsatt tri var «yt- TENE~ NOTER FRA DA- troppetransportskib «Rio de ~er o~ ~a~tldshlstone er ofte lengre utilgjengelighet. terste evne» men omtr~d:t GEN l FORVEIEN BLE Janeiro» er torpedert ved Jeg emg l disse kl~ke o~d Men jeg ville tro at hvis hver 10. mann var mobili- FORTIET FOR HA~. RE- Justøy. Ingen reaksjon. _ uttalt aven nøkkelfigur m- (Forts. fra side 7) sert. GJERINGEN AVSL~R. - Kl. 15: (Fremdeles 8. april nen den norske historiker- 31. mars: Churchill bebu- (Uth. A.L.) apnl: Alar- A.L.). Koht får telefonmel- profesjon. Jeg har faktisk d,... k' k t. t l h merende telegram fra lega- d' f L d t t ~k nylig gitt uttrykk for same~ l rmg as mgs a e ar-,.. B.r K ht f mg ra on on a ys e me mening' «Slik er det si- I NESTE NUMMER dere krigføring også med ~Jon~n l :1 m, 0 7 o~~~ flåtestridskrefter går mot viliserte me~neskes natur at direkte adresse til de nøy-1 Ta~ tge~'l l~ft - t ap~i. Narvik. Koht beretter at da dets intellektuelle og politis- bringer vi bl. a. første del av trale. Regjeringen reagerer i Be el' on l t ~np~s en. ~a sto det stille for ham. Ingen ke instinkt krever sannhe- en ar/i.hel en' Ralph HEWINS ikke I er In om a a e er VISS e! ting ble gjort _ Kl 17'. omkring.rpørsmålet om hvor-. \' at det ville skje angrep nå M Id' f. ILT' d hi ten om dets fortrd. For uten vidt Norge t'dr «alliert»!tnder 1. april: Minister Scheel NUorge. Utenrl'ksdepartemen- e mg om a t trakgenerald ys e so a ti er Je var a å føle seg forbunden med /!erdenskrigen,.rlik for ek.remtmeider.0smt tit~nskipmk'ng hav I te.,t hindrer offentliggjørelse I kommet i land ved Lillesand sinkfo1::tid mangler et me~- pel Yngvar Urtved! hevdet i sin ropper l e In som an a av meldingen. (Uth. A.L.). - f t d t t k k'b R nes e 19 vesen noe av sm. d k f. Norge som mål. Regjeringen ~a.orpe er ys os l. e- historiske identitet og 'til-.rerle om en noi's.e «asclsfremdeles uvirksom. 2. april: ".'Jermgen fortsatte a ~ov~. - hører' ikke innerst inne sitt men», Som vanlig er Hewins Chamberlain holder en tale i Kl. 20 (8.4.): Regjen?&,s- samfunn. Alle slags sosiale I meget overbevi.rende i sin argu- Underhuset som direkte :onferanse. Forsvarsmmls- sykdommer stammer fra mentasjon, Jom bygger på solioppfattes som trussel mot,3ren la fram kommandere~- denne lakune, spesielt i unge de kilder. Norge. RegJ'eringen sover;e g~nerals f~rs~ag om m«?bl- nasj'oner, United States og Videre kommer et nytt av- stadig. Koht refererer talen.!sermg. R egjermgen avvls t e Norge unntatt» (F & LILL mitt i Alexander LANGES se- ufullstendig og feilaktig i orslage! ~uth. A.L.) og be- 1969). rie om den manglende mobili- Stortinget 6. april. _ 3. april:.~luttet a mnkalle to,?atal- sermg, Minister Colban, London, te-o ne!. Gen~raistabsoffisere- Hvis dette er tilfelle må i en artikkel,iv H, FRØYlegraferer at et fremtreden- 1: fa:: beskjed om at de kan en med forferdelse lese to: ST AD: «Med Benjamin Vogt de medlem av Underhuset ra hjem. (Dog kontor,;akt erklæringer som har frem-i i eæsil», hadde meddelt at den bri- \.L.). - Kl : ~dmi~al- kommet i betydningsfulle og en drtikkel aven dansk tiske regjering forbereder :taben melder at fiendtlige aviser i de ti første dage av,. venn og meningsfelle, som med aksjon mot malmtrafikken.. art øyer passerer Færd~r. 1970: utgangspunkt i Quislings bok Ingen handling. _ (anontorden høres. Regje- The Times (1.1.): «De of- i «RImIand og Vi» behandler ringen sover. - fentlige dokumenter for spørsmålet om «Vesterlandets 5. april: Scheel telegraferer fra Berlin at det går ryk Melding at Rauer og Bolær- ende år i det tyvende århun- Fomten natttrligvis meget an- (Tirsdag) 9. april: kl. 0.08: 1939, et av de mest avgjør- geil byrd (gjenfødelse}». ter om angrep mot Norges ne er i kamp. Regjeringen dre offentliggjøres for første net interessant stoff. sørkyst. Koht bruker et helt 'Sover. Kl. 0.25: Flyalarm i gang idag i henhold til (den Nmnmeret kommer 21. mars, døgn for å sende denne alarmerende melding til for sammen kl. 1. Ingen ting Da krig brøt ut og Chur- grunn av påjken først kommer Oslo. Regjeringen kommer nye) tredveårsregelen - - mens det' derpå følgende på svarsministeren april: Major O. Lange/a id,.lom Ldnge besluttes. Koht gikk hjem chill gikk inn i the War Cabi- 11. april. Minister Esmarch, Køben- siterer i denne artikkel. (Forts. side 2) nett begynte han å øse ut en,:. ) ~j, 1!"-iJ ;;.. ~ U (~, ",,,' f.--+- <.). c. ~ ~,; ~-',.. "j

2 SIDE 2 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 LØRDAG 7. MARS 1970' «Idvance to Barbarism» i ny, utvidet utgave QUISLING Mobiliseringen som uteble Vil man forstå Quisling, er det nødvendig å ta med i (Forts. fra side 1) gehalten hos våre ledere av betraktning, at han i sin efter tannbørste og pyjamas mest mottagelige alder levet Kl. 1.44: Melding: 4 store «Avdelingen på Midtsko- Og en anmeldelse i de britiske tysklandsstyrkers tjenesteblad i et prestehjem. Ånden, to- kryssere har passert Fugle- gen slo imidlertid, tross nen og forestillingene der huk kl. 24. Regjeringen mo- Koht, fienden tilbake, og den av krigsfanger av seierher- må antages å ha medvirket biliserer fremdeles ikke. - norske konge kunne vedbli rene som symptomer på en til å utvikle prestesønnens Kl. 2.06: Admiralstaben i sine funksjoner.» verdensomfattende utvikling medfødte anlegg og mentali- får melding om angrep mot (Det som ikke major Lansom begynte i 1914». tet. Frelserideen er gått opp Bergen. Kl. ca. 3 beslutter geland, ja ingen hittil har Forfatteren har tatt fatt for ham, har fått makt over regjeringen delvis mobiliser- fortalt publikum, såvidt vi på sin oppgave med liden- ham og har tilslut helt be- ing med fremmøte torsdag.» I vet, er at avdelingsledere på skapelig overbevisning, men satt ham. I overensstemmel »> 1Midtskogen,kapteinene Gaalhar en tilbøyelighet til over- se dermed har han så senere Er major Langeland her aas og Oliver Møystad, ble driveise og har ikke sjelden handlet og arbeidet både i historieforfalsker? straffet og diskriminert som dyppet sin penn i etsende Russland og i Norge. -0- medlemmer av Nasjonal syre. Forståelsen, eller følelsen, Samling osv. (Kaptein Bar- Hans innledningskapitel, herav, altså av at han mente Til ytterligere belysning lind - som også var med en analyse av krigsbruken seg kallet til å frelse og av skal vi også sitere major - var ikke NS. -) fra de tidligste dager og til at han fulgte dette. kall, e; Langelands syn på forholde- Langeland: Den 10. april begynnelsen av 18. århundre, en av gr~nnene til at sa ne dengang fra bokens side forhandlet så Kongen og Reer spennende. Med henblikk man~e ærlige m.edlemmer av 39 og utover: gjeringen med tyskerne... pad I'nneværende ad rhundre Nasjonal SaDmlmg tross a.lt Hvor var alle de impliserf d l t l t t d Når en leser beretningen om representerer han den opp- rem e es s ar sam e om sm e og Isses satelitter som.... fatning at krigen fra 1914 gal?le fører... opprøres så sterkt over den R~gJerml?~ns virksomhet 1 til 1918 betød avslutningen A dømme. en slik mann til avbalanserte Hewins da Lan- disse kri.tlske dager, søker av et tidsavsnitt og tilbake- død~n, er Ikke bare over- geland f. eks. skrev neden- man forgjeves etter et eneste venden til barbariet. I et om- fladisk. De ord,. som her stående: ~~~!i ;a~e/~~~eel~~~ed:: Vi har tidligere ved flere fangsrikt kapitel som han pas.ser best, kan 1 No~ge en- «Historien vet sik- tighet blant dens medlemanledninger her i bladet om- har gitt den ironiske over- da Ikke brukes offentl~g.. kert ikke å berette om noen mer. En av de mest forstemtalt den britiske jurist og skrift «Den glimrende be-. D~t norske folk~ historie regjering som har vist så mende ting er at man allepublisist F. J. P. Veale som i slutning», forsikrer Mr. VII Ik~e desto mmd:e en- liten handledyktighet som rede nå merker tendensen sin tid utga en meget om- Veale at et luftangrep av g~ng gl oss de rette billeder regjeringen Nygaardsvold, fra Regjeringens side til å talt bok «Advance to Bar- 18 RAF-bombemaskiner i bade av den dødsdømte og når den gjennom lang tid ville flykte fra sitt ansvar.» barism», hvori han bl. a. ret- mai 1940 mot jernbanean- av hans d0l:n:m~re. har sett stadig tydeligere og Hvorfor ble ikke major tet skarpe angrep på de bri- legg i Vesttyskland var «en ChnstJan Bekker tydeligere tegn på at faren Langeland tiltalt som altertiske ansvarlige for bombe- epokeskapende begivenhet» nærmet seg. nativ ({insane»-historieforkrigen mot den tyske sivil- - «idet det dreiet seg om kanskje fra i Norge? Vår be- «Den videre utvikling er falsker for slike trykte utbefolkning og mot seierher- det første tilsiktede fullbyr- merkning) som vil motsi alminnelig kjent. Statsmak- sagn? Han ble jo tiltalt og rejustisen i Ntirnberg. Bo- ded.e brudd på sivilisert krig- Dean Inges erklæring: tene flyktet til Hamar. Der- frifunnet for sine kommenken ~ar senere vært ove:r:,- f~rmg, hvorefter kamphand- «Rettsforfølgelse mot besei- fra ble det telegrafert til I tare~ til kjente gode nordsatt ~Il en rekk~ sprog. Na l.mger. skal. føres mot de rede ved seierherrene er all-i Oslo at man var villig til å menns samarbeid m.v. med for~hgger den 1 en ny og fi~ndthge.stridskref~er.»han tid utilfredsstillende og i sin forhan~ile med tyskerne. ~er tyskerne. Flere av hans kjeutvidet engel~k utga,:e, som s~er at gjenno~ diss~ flyv- alminnelighet uanstendig.» skal VI understreke et vik- delige påsagn ble heller ikke bl. a. kan kjøpes gjennom mnger ble et tidsavsmtt av~ Vi er derimot enige med Mr.1 tig moment - fortsetter tid- mortifisert... FOLK O~ LAN~S BOKTJE- sluttet, som hadde vart 11 Veale når han sier at «sann-lligere mil.org.sjef i Oslo NESTE til en pris ~v kr. 45,-. to og ~t.halvt århundre. synligvis ville i Ntirnberg en Langeland: - Myndighetene Major LANGELANDS UPÅ Det er forlaget Mltre Press, De s.ivlle tap som f~lge av upartisk rett av nøytrale uttalte at de forutsatte at TALTE UTSAGN OM DA London som har sendt ut zeppelmerangrepene l 1914 dommere ha dømt de fleste kampene i mellomtiden skul- VÆRENDE JUSTISMINIS. det nye opplag unnskyld~r han med av fangene efter ett eller an- le st~nses. ~et ~tgikk en I TER, SENERE HØYESTE- I den forbindelse gjengir luftsklbsbesetmngens u~r- net av anklagepunktene». slags mstruksjon til de nors- RETTSJUSTITIARIUS, vi den omtalte boken ble' farenhet. Men han fortier I Mange vil være enig i at i ke tropper at de skulle søke TERJE W O LD, MEDLEM gitt i publikasjonen til tje-i helt angrepene av de tyske begge de viktigste britiske å unngå kamp. Dette var en I AV DEN REGJERING SOM nesteavisen for de britiske fly mot.london (941), som prosesser som Mr. Veale av de mange håpløse og tåpe-i HADDE HINDRET AT DET styrker i Tyskland «The Jo- h.a~de tilføl~e.svære tap for undersøkte - foreligger det lige ting. Alle måtte vite at I BLE MOBILISERT I TIDE. urnal of the Royal Services slvllbefolk~mgen. Som de et misbruk av retten. Men tyskerne ikke innstilte sine Institutioll»: ~ovedsakeli~e opphavsmenn denne fastslåing får mindre operasjoner på dette tids-i Side 41: ({- - Statsråd «I 1948 offentliggjorde for- til. den ubegrensede bombe- vekt på grunn av de uvenn- punkt. Dette økte forvirrin- Terje Wold skildrer i et fatteren, som er jurist, en krig holder han L?rd Tren- lige bemerkninger mot de gen for de norske tropper.» brev til statsministeren en kortfattet bok med samme chard, Professor ~mdemann to deltagende britiske ankla- «Regjeringens redsel for eiendommelig episode fra et tittel som det nå foreliggen- og «Bomber-HarrIs» ~g dyn- gere. at det måtte kjempes når det møte med kommanderende de arbeide. Han fordømte i ger tunge anklager pa deres Boken er av betydning var krig ga seg underlige ut- general Laake på Rena. Herr den bombekrigen mot sivil- skuldre. To. gange~ ~evner derigjennom at det tar opp slag. På en tid da kampen Wold var medlem av regjebefolkningen og de krigsfor- han at.~arns 28. Juh.194~ store prinsipielle spørsmål,. på Midtskogen var igang, ringen og hadde deltatt i bryterprosesser som den- personlig talte over radio til som historien ennu ikke har ringte politimester Håvie i møtene de siste dagene før gang ble drevet. Det kom det tyske folk og truet. det truffet avgjørelsen L» Elverum til Koht og spurte krigsutbruddet - skriver nye utvidede utgaver i USA, me? ødeleggelse av ar?elder- om det 'lar rlenirgen ::11, det major Langeland og fortset- Tyskland og Spania. Om- bolig~ne, men. nevner.ikke at Såvidt anmeldelsen i de skulle kjempes. Politimeste- ter: Han var altså medlem slags teksten til den nye ut- sendmgen skjedd.e, gje:nnom britiske styrkers eget blad. ren fikk sekretær Broch i I av den regjering som hadde gave informerer oss om at BBC. uten Harns. VItende En kunne vel ikke akkurat telefonen, og denne forela hindret at det ble mobilisert istedenfor «formodinger er (se Sir Art.hur HarrIs: Bom- vente den så positiv efter- spørsmålet for utenriksmi- i tide. Han var medansvarlig det kommet de i de siste 15 ber Offenslce, s. 116). som det rettes slik kritikk nisteren. Håvie meddeler så for beslutningen om at det år offentliggjorte kjenns- Med hensyn til krigsfor- mot både britiske offiserer at han fikk den beskjed at skulle foregå stille mobiligjerninger». bryterprosessene, som halv- og politikere m. v., så alt det ikke skulle kjempes. Se- sering, og at første mobili- Et forord bringer uttalel- parten av boken er viet, får,i ialt må en vel si at kritikken ne re forklarte Koht at hans seringsdag skulle være den ser av de avdøde Dean Inge vi høre at en uoverveiet ut- er matt. beskjed var gitt under den 11. april. Han var medan (951) og Lord Hankey taleise av Churchill ved en Vi anbefaler de av våre forutsetning at de militære svarlig for at Regjeringen (962). Sistnevnte skrev: alkoholisert orgie i sammen- lesere som kan såpass eng- mente at de Ikke kunne hol- hadde surret således at med «Det er en liten, bemerke 1- heng med avslutningen av elsk å skaffe seg den inte- de stillingene. Å antyde at lemmene ikke visste hva de sesverdig bok, idet den Teherankonferanse, ga stø- ressante bok og selv gjøre den eneste avdeling som skil- hadde besluttet om mobilifremstillet de da nettopp tet til denne plan. seg opp en mening både om te fienden fra konge og re- sering. Han var likeledes fremkomne opplysninger om Hva nå enn kan ha gitt de viktige prinsipielle spørs- gjering skulle oppgi kampen, medansvarlig for beslutninde rent tilfeldige bombar- opphav til prosessene, så mål og om Veale er for så lenge som det var en mann gen om å søke forhandling deringer av sivilbefolkningen står ett fast: Det finnes bare skarp i sin kritikk over fak-i som kunne føre våpen, var med fienden og for beslutog den rettslige domfellelse få mennesker idag (bortsett tiske hendelser. så villt at det tydelig viser (FortJ. side 3)

3 LØRDAG 7. MARS 1970 SIDE 3 UA VHENGIG POLITISK PUBLIKASJON Redaktører: ODD MELSOM, ansvarlig ALEXANDER LANGE \1 I SO ÅR Anders Forsland, Sandnessjøen, fylte 80 år søndag 1. februar. Han bur no på aldersheimen, Sandnessjøen, men heimstaden hans er Forsland på Tomrna. Ei tid etter fullført landbruksskule var han styrar på Ny Ensretti ng en Jords bureisingsfelt i Alstahaug, seinare dreiv han som At det er et samfunn i oppløsning vi lever i har vel bonde, men fekk polio og falt noen og hver inn i årene fra 1945 av. Og her tenker vart vanfør for livet. Eg hugs ar godt den dagen vi ikke bare på de sedenes forfall som er så åpenbare og han vart sett inn i Toppen på den økende kriminalitet og brutalitet, ikke minst hos fangeleir. To tidlegare bunkersbyggarar kom dragande en forkvaklet ungdom, men først og fremst på det som kanskje ligger bakom hele denne utvikling. med ordføraren i Nesnamellom seg, dei stødde han over Og når kanskje VI lettere enn andre er klar over denne tunet og inn på romet. Sjølv bakgrunn, så er det nok fordi vi sterkere enn mange kommenterte han episoden andre har fått den helt inn på livet. Vi tenker på den slik: «Du kan vel skjønne dei g"jennomførte ensretting som har funnet, og finner sted måtte sette meg inn, eg er på så mange områder. då «farleg for statens sikl å t nf 11. vri e e d. d t tt f kerhet!» r~ler. e ~eg JO om ensre mgen l or Forsland har skrive nokså bmdelse med samtidshistorien og den ensrette de og kon mykje i sitt lange liv. Både sekvente hets som gjennom 25 år har vært drevet mot dagspressa og den lokale dem som ble rammet av «retts» oppgjøret. Hvis man ikke presse har opp gjennom åra er villig til å slikke støvet for seierherrenes føtter så er havt mange innlegg frå hans man for alltid henvist dit hvor Skriften sier at 'det er hand. Ellke!"s har hanilskrive mange sisser, no ve er og gråt og tenners gnidsel, eller til det man kan kalle ny humoresker, helst under demokratiets helvete. pseudonymet Per Helgeland. Hvor gjennomført dette er for eksempel i den ensret., Først på sine «gamle dagar» te de norske presse fikk man et tragikomisk eksempel på debuterte han som roman.... o. forfatter med «Benjamen». Mobiliseringen som uteble... (Foris. fra side 2) der. Her var han virkelig ningen om at kampen inntil rask og fiks, skriver major videre skulle stanse, og en- Langeland i «DØMMER IKdelig var han medansvarlig KE». for at kommanderende gene- Langeland fortsetter: «Nå rai inntil kvelden den 10. var det altså besluttet at det april slett intet direktiv had- skulle føres krig, men samde fått. tidig sto utenriksminister Han var altså fullt med- Koht i Elverum og tok avansvarlig for det uheldige skjed med sitt departements forhold at armekommando- funksjonærer, og meddelte en i det hele tatt ikke hadde dem at han nå nærmest var hatt anledning til å gå til forberedt på å forlate landet. handling. Denne mann opp- «Situasjonen var barokk. lyser i et brev etter krigen Hvordan Regjeringen hadde at han, da han møtte gene- tenkt seg at kampen skulle rai Laake, spurte: «Men hva foregå er ikke røpet. Det har De gjort, herr general? lyder ikke særlig ansvars Hvor er dagsbefalingen til bevisst å beslutte å kjempe troppene? Kunne ikke mobi- og selv forberede seg på å liseringen vært ordnet på en stikke av.» annen måte? Det varte altså Hvorfor ble ikke Lange ikke lenge før statsråd Wold Iland anklaget for et slikt ut forsøkte å gjøre andre an- sagn midt i sentrum av elensvarlige for sine egne syn- digheten? ISTEDENFOR KAMPSIGNAL EN LANG TØVETE LEKSE ({Proklamasjonen fra Elverum» Langeland: «- - Isteden- krig er ikke nevnt i proklafor å gi kampsignal sendte masjonen, og ingen kunne Regjeringen ut en lang tø- tenke seg at en regjering, vete lekse som den kalte som hadde tenkt å samle alt «Proklamasjonen fra Elve- det vi eide av kampvilje i rum». Skriftet, som er for- en fantastisk situasjon, hadfattet av Koht, var under- de tid til å sette seg og skritegnet av Nygaardsvold. Det ve en slik masse av unytble gjengitt av Langeland i tig svada. Nærmest skulle sin helhet. en tro at Koht i en av lom mene sine hadde funnet et gammelt manuskript til en 17. mai tale.)} da en avis I Hedmark kom l skade for a brmge noen ord I 1967 k fl. ifc].. _ om kt.. _ Sel.,.,,-, e _ ens ~ls l forbmdelse med fødselsdagen til en av de utstøtte, tid te sønn» på Ansgar Forlag. ligere embetsmann og ansett mann før I numret Det er ei krass skildring av efterpå unnså man seg ikke for offentlig å beklage at ved det kulturelle og moralske lwmmendes fødselsdag var blitcnevnt! Man minnes også forfallet i samfundet, persoat et såpass grønt blad på odet ~ørre norsk~ pressetre s~m ~~~s~~~ ~~~fa~ ~:;h;;r~:~~ ra~;e~~t~~~~ ~~j~r~isse ka- :l\forgenbladet nektet a ta mn noen mmneord om den sen for å vise at han ikkje kjente kunstner Karl Holter da han døde, trass i direkte er aristokrat «Ho (Regjeringen) oppfordring. I I rak motsetning til denne I vender seg no til heile det norske folket og bed det hjelpe ho skakkøyrde folkepolitikaren Hvem er det som fortsatt holder denne hets vedlike, og humanisten, står sonen med å halde oppe ei lovleg som fortsatt får hele pressen til å sette seg ut over al Ivar, «Slektens siste sønn», styring i landet - norsk grunnlov, norsk fridom, norsk sjølv minnelig folkeskikk og alminnelig anstendighet? Det må som tek opp att ættenamnet vel være nokså mektige krefter eftersom ingen våger å dstahr. dhan rdepreslenterar stende..» en sun e, ung ome ege rebryte ut. aksjonen mot oppløysnings- det norske folket til å halde -- - «Ho manar difor hele Ellers er det tydelig at det ikke bare er på dette område kreftene. Men han blir stådet foregår en ensretting med skjulte bakgrunnskrefter ande åleine, får ikkje kon- arven i truskap mot dei store fast på den norske fridoms som man nok kan spørre hvem er. takt med den bråkande og tankane som har bori landet H d f k.. k tf f Il t rockande ungdomen Eit un- vårt fram gjennom hundreåra.». vem er et or o e ~emp~l som dirigerer uns or a e dantak er Elsa _, ~en ho -0- l dette land, som far folk til med hele den norske presse blir litt for ivrig i sine for-i i spissen å servere oss som kunst det reneste pølsevev og søk på å fange han. Langeland kommenterer at samfunnet ikke engang som i eventyret kan prestere Likevel sluttar boka med o. eit lite glimt av håp. Då han pa SIde 43:. et lite barn som sier at keiseren har jo ingen klær på. står på spranget til å reise - ««Det var Ikke over- Folk flest har vel forundret seg over den lyrikk som ut i den store verda, ut til ras.kende at.de norsk~ avserveres både i DAGBLADET og i mere seriøse organer det ukjente, får han sendt delmgene kapitulerte hvis d~ og som faktisk ingen våger å henvise til den rette plass ein forglem-meg-ei frå Lin- hørte denne leksen. S0n;t I i papirkurven, men man vil jo nødig offentlig vise at man da. Ein aner begynnelsen til de? davære!lde situasjon er så ukultivert at man ikke forstår denne nye «kunst». ~~~f~rt~~:a~;-, iei s~~k ~~~ ~~~te;::m~~~~~ s:!~~~~~; Noe lignende ser man når det gjelder billedhuggerkunst alderdom vel ikkje har krefog malerkunst, som begge har utartet til det fullstendig ter til å skrive. Men vi takg-roteske uten at noen våger å si fra, aller minst den ens kar Forsland for det han rettede dagspresse. har gitt oss, spesielt i denne Imidlertid har en ung kunstmaler, Arne Paus, tatt bladet siste boka, og vi ynskjer han fra munnen i - pussig nok _ VG og fortalt om ensrettin. til lykke med milestolpen. gen som foregår på Kunstakademiet, hvor de unge malere får sin skolering. Han beretter at «kunstnere som arbei der med ting som folk forstår holdes nede ved makt. Modernistene er redde for å bli gjennomskuet og for å miste markedet.» Vi tror ikke at det er hele årsaken dette at professorene der ikke engang kan tegne selv og derfor lager nonfigura tive smørerier, men at det nok er mere målbevisste Major Langeland fortsetter: «Hvorfor påla ikke Re (Forts. side 7) Dødsfall John Kr. Johnsen, forhen værende ordfører og rådmann i Fredrikstad ble bisatt i Fredrikstad krematorium den 28. januar, 79 år gammel. Presten tegnet et meget pent bilde av avdøde. Det var kranser fra Fredrikstad sjømannsskole og fra Fredrikstad navigasjonsskole med flere, men ingen fra Fredrikstad Kommune. Det er nok fremdeles små menn og lavt under taket der. Det siste som hendte var at sjømansskolens fane som bestod av et stort norsk flagg ble senket og bredt over bindelse den pinlige taushet båren hele 3 gange. Det var som oppsto da etpar unge I den siste hilsen han fikk. fra skodvinianere efter å ha for. en ganske stor forsarnlmg. sikret oss om sin objektivi-' O. Omberg! tet ble spurt av oss om obo - Trygve Engen jektiviteten strakte seg så ' langt at de var villig til å Hvorledes er det krefter bak her også. Med skade fremtiden og karrielærerne ved Kunstakademiet ren gjennom å si sannheten. med i~ er det vel helst slik som med Å nei, det skal sterk rygg! nybakte samtidshistorikere til å stå alene, å stå mot BLADPENGENE? at de må holde seg inne med makthaverne, både de åpne ~ makten hvis de vil gjøre kar. og de skjulte. Og ryggrad ~ Har DE betalt? riere og lenge vil leve i lan 1 utmerker ikke det norske ~ det. Vi minnes i den for ' samfunn efter _,. #

4 SIDE 4 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 LØRDAG 7. MARS 1970 \ FOR UNGDOMMEN Red.: Hall-vurd H. Paa.~che I Høvre oan anarsj? I Ingen kan lenger dra i I ledelsen å erklære seg sjokl, tvil at venstreradikale ideer kert over de siste års røde i dag er blitt åndelig identi- stormløp mot velferdsdemofikasjon for en relativt stor kraturet. De ungrøde har ba Men nye slekter fødest der korp og daude gol ungdomsgruppe. Maohyste- re tatt den ytterste konseriske og nærmest unifor- kvens av den halvråtne ide og nye heimar reiser seg av gruset, og borni spring på tun att og tindrar i sol merte avdelinger er tonean- vellingen makthaverne har og nye bjørker syng sin song kring huset. givende ved våre universi- foret og forer oss alle med., teter og høyskoler. Gammel- Veien fra almen sinnsforsosialistisk klassekamppatos virring til total galskap er KULER ElLER LSD? I sikring alvorlig om at det er pappbeger og spise med holder (igjen) på å kverke jo ikke så vanskelig å finne. Efter at flere av de ameri. ~orals~ fo~kaste!ig.å bære plastgaffel. all selvstendig tankevirk- Hovedspørsmålet blir altkanske desertørene som har yap en l krig. VI gjør det Vi er ved nærmere efter- somhet i utrolig mange un- så: Hvordan har likevel denfått oppholdstillatelse i Sve I Ikke.,~ tanke kommet frem til år geo Selv (?) de ungborger- ne temmelig primitive maorige er blitt tatt for salg av sakssammenhengen. De lige er blitt temmelig rød- ist-utforming av marxismens narkotika i de nordiske land, I mørkhudede, for det meste slitte i kantene. Hva er bak- klassehat kunnet få så man- o er man fristet til å spørre DEMOKRATi PA ARBEID S nordafrikanere, har blitt grunnen for d e. nne Sl 't ua- 0e g unge me d? seg. seg selv: Hva slags men. PLASSHJ klar over at de er for fine sjon? Hovedskylden ligger Svaret ligger i mennesnesker er det de svenske til å vaske tallerkener og hos en samfunnsledelse som kets evige trang mot et høy-. Arbeidet adler mannen, ITlass Dessuten har de nok '1. myndigheter legger sine be k 5 '. J hl e har maktet å skape et ere postulat og dets krav heter det, men ingen regel hørt omtalt demokrati på ltd' 'd' h ld t t'l 1 skyttende vinger over? t t k b Id'. H' se vs en lh t bl' 19 l emn o u - l e11,'-8 e. og a so uttlsme. u en unn a _e 19VIS. VIS arbeidsplassen, et slag;ord over det velferdssystemets Den kinesiske marxisme er Det bor for tiden flere all~ som tok s~n hand i ar: som vinner stadig større adrninistrasjonsoppgaver naivt enkel i sin oppbyghundre forhenværende US b81d b?ksta.v~hg skulle bh gjenklang blant «proletari- har gjort nødvendig. Det ning, har en grei løsning på soldater i vårt naboland 00'! adlet, VIlle VI l dagens Norge atet». ideolor"iske grunnlag for samfunnsproblemene, en sikikke så få av disse er blitt få e~ farvesprakende aristo- En kombinasjon av sam- svsteiti'et har vært en ~assen kei tolkning av historien og tatt for salg av bl. a. LSD. };:ra_tl. mentreff.har ført ~il at fre:n-i velling av uttørket liberalis- et klart svar på selve livets Disse mennesi~er som av Noen arbeidsplasser. er medarbeiderne til en VISS me, internasjonal likhetslef- mening. Selvfølgelig vil mansamvittighetsgrunner ikke svartere enn andre,. det :vet grad s~lv får avgjøre hva. de Hng og (mt,famnings})-mani. ge unge føle seg tiltrukket vil bære våpen mot sine de so~ har kaostet SItt l;>likk skal gjøre. Parol.en er?htt: Trette menns fortvilete for- aven slik overbevisende (på «brødre», selger uten å binn b~~ disken pa FrederIkk~, Mer ~ngangsbestlkk, mmdre søk på å holde tritt med en I mange grunne sjeler) moke narkotika til ungdom i Blm~ernstuden!enes hyppig arbeid for oss! utvikling, retning nedad. dell. N orden som de vet vil bli besø.de k~feteria... o vrak i løpet av kort tid. Det har l første :ekke vært I For splsegjesten~ p~ Fr.ed- Men deler av ungdommen Men her kommer også Vi tror ikke at desertørene ved oppvaskmaskmene man i rikke kan det bh sa hipp h~r ikke,:ært tilfreds ~e~ høyresidens ansvar in~. r:'0r er helt på linje med hva som har kur:-net se fremmedarte- som happ - plast eller sta~ disse komiske f?rsøk pa a hva har.vel de forskjellige er mest humant _ å opptre de ansikter, ut~n at.noe~ - papp eller por~elen, I være venstreradikal ogo «:UP l høyrera~lkale gyupper p:essom soldater i kri _ eller har ymtet frempa om dlskn- første omgang, men mgen er to date». De har forsavldt tert av IdeologIsk klargjørgradvis å ødelegg; folk fy. minering. Men sistleden vi i tvil om at utgiftene vil øke logisk nok tatt skrittet fullt I ing og oppbygning de siste sisk og mentalt med gift I inntok vår vanlige lapskaus, I i takt med forbruket av en- ut og inn i religionssubsti- par tiår? Pent lite å snakke.. fikk vi den ubestemmelige I gangsbestikk. Hvilket rop tuttet maoisme. Dermed er høyt om, selv om man kan En annen sak er det om I masse servert på papptal- vil da lyde høyest, lavere pri-i det også fullstendig latterlig finne haugevis av gode unnnoen tar desertørenes for lerken, måtte drikke vann av ser eller mer demokraj.i? av de etablerte i samfunns- (ForIs. side 8) H.M.P.: Vikingetoktene til fremmede land råder, hvor den germanske Årsaken er bare en, araber-i somt. Vikingene herjet i detegenart holdt seg i lang tid. nes kamp var en religions- te område som de lystet fra Franskmennene har f. eks. krig. Deres tro var uforenlig 830-årene og utover i det 9. ca. 300 germanske lånord i med den kristne. århundre. sitt språk. Ellers må man Følgen av arabernes eksanta at germanerne ganske pansjon var at handelen som Lysere tider gikk ikke Engsnart gikk opp i de erob-i tidligere hadde blomstret i land inn i. Landet var delt rede lands befolkning Man I Syd-Europa, ble tilintetgjort. og splittet mellom en rekke må idag lete lenge efter ger- Middelhavet ble et arabisk småkonger, så noen organi- De fleste som har lest noe lligere har man vært av den mansk innslag i f.eks. Italias «Mare Nostrum», bortsett sert motstand overfor vik innorsk historie fra vikinge- oppfatning at germanernes nåværende befolkning. fra den østlige del hvor by- gene var det ikke tale om.. tiden, har sett sitatet som erobring av det vestlige ro- For å vende tilbake til 5. zantinerne regjerte. Irland stod det ikke bedifølge sagnet skulle lyde framerrike medførte dets kul- århundre, så fant der ikke Frankrikes rike, kjernen re til med. Det primitive alle nord-franske kirker: tureile undergang, men det sted noen brå forandring av i datidens Europa, ble kraf- samfunn på den grønne øy Befri oss o Gucl fra norman- er ikke riktig.. statsstyre i de deler av det tig rammet da handelen med ble ~t.lett bytte for de norsnernes raseri. For det første var ge.rma- vestromerske rike ved ger- østen stanset. Merovinger- kevlkmger. Ef~e~ en manns- Når man vet at skandinav- nerne de erobrende nkers manernes erobring. Germa- kongenes inntekter ble me-' alder hadde vikmgeneo sat! iske vikinger foretok plyn- folkemengder. langt unde!- nerne fortsatte den senro- get sterkt redusert og mak- seg fast flere steder, bade I dringstokter fra Skottland i ~egne. ~et er Idag vanskellg I merske tradisjon og kultur. ten gikk over til den stor- vest og øst. nord til Arabia i syd, og a. fast:la absolutte tall, men Kongene regjerte totalitært I gods besittende adel. Denne Alle de anfall vikingene nordmenn og dansker satt hls.tonkern t e antyder følgen- slik tidligere den romerske tilbake,gang' rammet i første h k kl. t d ø t b tt I ~ som ers er asse l s ore e... s.gouerne som esa e keiser hadde gjort. rekke Syd-Frankrike. - gjorde mot andre land, deler av England, Irland og ItalIa, tal~e ca. 1~0 000, vest- Det var først i det 7. år-i _ skjedde fra sjøen. De var alle F k 'k o t'll t S S d K l d St t andre europeiske nasj' oner < ran ri e, rna man Sle seg go e~n~ I p~ma og >-- y.. hundre der skjedde noe ka- ar en ~re som s anspørsmålet: Hvorfor tillot FranKIlke utgjorde noe hg- tastrofalt, arabernes reis- set a~a?erne pa deres frem- overlegne når det gjaldt nadet øvrige Europa slike hær- nende, burgunderne Sydøst- nino" 00" ekspansjon marsj l begynnelsen av det vigasjon og sjømannskap. ferder? For å forenkle prob- Frankrike ca og van-. D to - >, 8. århundre, bekjempet også Også hva skipskonstruksjon lemet noe, kan man si at dalene som dro over Gibral- I 711 satte araberne over vikingene i nord. Han byg- angår, var de brede og høy Norden var sterk og resten tarstredet ca De sis- Gibraltarstredet. Efter den get en regulær festning ut stavnede vikingskip andre av Europa svak. Men for å te utgjorde ikke mer enn tid gikk det slag i slag. Pyre- mot Kanalen, med det resul- skipstyper overlegen. Heri analysere årsaksforholdet 1 pst. av områdets egen be- neerhalvøya ble erobret, tat at vikingene i hans leve- ligger nok mye av forklarinlitt grundigere enn som så, folkning. Man kan heller ik- Syd-Frankrike og Nord-Ita- tid ikke klarte å gjøre seg gen hvorfor dansker og må man se på hva som ke regne med noen betydelig lias. kyster herjet. I særlig bemerket i Nord- nordmenn kl~nne. erobre skjedde med romerriket da tilstrømning av «ef ter-nø le-. Sammenligner man ger- Frankrike, slik som i Eng- svære landomrader l vest og folkevandringene begynte i re» til de erobrede lan. d'l manernes og arabernes inva- land, Irland og Skottland. I ~yd. Hverken angelsakserne, 4. og 5. århundre. Derfor kan man ikke snakke sjon og ser på følgene, er Men da Karl døde i 814, Irer~e eller.fra;nkerne var For det ene mistet det sin om germanisering av disse der en stor forskjell. Ara- begynte vanskelighetene for ~yk~lge nok l sj~~annskap politiske makt over de vest- land i noen betydelig grad. berne ble ikke assimilert av frankerne. De ble svake og til a besvare v.ikli~gtogene lige land, også Italia ble I Selvsagt dannet det seg små de erobrede lands befolk- splittet, med den følge at med mottokter til sjøs. erobret av germanere. Tid- kolonier i de okkuperte om- ning slik som germanerne. kystforsvaret i nord ble for

5 LØRDAG 7. MARS 1970 OLE NILSEN: Fra vanviddets saca Ved innledningen til de store jubileers år IRosenbergs tegneiser I SIDE 5 SIste 0PPdødssellen Utkommet som bok under titlen «Grossdeutschland - Traum und Tragodie. Rosenbergs Kritik am Hitlerismus.» Alfred Rosenbergs siste tilbakeblikk på hendelsene i Det tredje Rike før bødlen la repet rundt halsen på ham, tør vel ha en viss spesiell interesse her i Norge, eftersom det var den ikkemilitære partiideolog Rosenberg vår egen Vidkun Quisling hadde sin kontakt med. Rosenberg var vel ingen sterk mann, han klarte ikke å drive igjennom sitt syn i den ustanselige maktkamp som. foregikk blant de tyske toppfigurer fra dengang og han levet nok kanskje delvis i sin egen fantasiverden når det gjaldt vurderingen av egen innflytelse. Ikke så rart OgJå et 25-årJmimze: HiroJhima efter bmken at) atombomben. I at han under slike omsten. digheter også lot fantasien Vi nærmer oss 25-års-da- burde innstifte en HERO- re dette 25-års jubileum fare litt av med seg i private gen for frigjøringen. Stats- STRATOS-medalje for mo- heller? Skammer du deg vir- opptegnelser og at han i offiminister Per Borten har alle- dig oppførsel overfor Nobel- kelig så meget? Ja, det har sielle henvendelser til Hitler rede bestemt at dagen skal prisvinnere. du kanskje grunn til. Men blåste opp den egne innsats feires på en storslagen måte, Knut Hamsun har også et hva synes du da om slave- til noe stort. Slik det bl. a. med all mulig pomp og annet jubileum i 1970, sam- handelen på Jalta, da Chur- skjedde i forbindelse med prakt. Det blir sikkert en men med professor Gabriel chill og Roosevelt solgte øst- forholdet til Quisling og til festdag av de helt store. Langfeldt. Hamsun hadde Europas befolkning som sla- den tyske militæraksjon mot Men statsministeren er alt- begått den skammelige for- vel' til Stalin? Vi har pasert Norge. for beskjeden. Hvorfor vil bryteise å tenke i utakt med 25-årsdagen for denne for- Men, fra dette å slutte at han feire bare ett eneste 25 massen og kveget, og til ferdelige krigsforbrytelse. Rosenberg i og for seg var års jubileum når det vrim- straff ble han tvangsinnlagt Ville du helst glemme det en latterlig og ondsinnet perler av slike jubileer i for- på Psykiatrisk Institutt for jubileet også, Per? Vel, som son er utilstedelig. Rosenholdsvis nær fremtid? Hvor- å ydmyges og sjikaneres. du vil. Du er jo ikke akkurat berg var en slags drømmenfor ikke feire dem alle sam- Myndighetene ønsket å få kjent for alltid å foretrekke de partiideolog, som efter Alfred RUJenberg. ende nasjonalsosialismens selvkritikk. Hans siste opptegnelser er dokumentarisk enestående fordi han som ingen annen, nr. 2 fra 1919 til 1945 ledsaget Hitler politisk og tydet ham åndelig. Hans programma tiske innflytelse på nasjonalsosialismen er ikke mindre enn den Marx eller Engels har hatt på kommunismen. Da Hitler efter oppstanden av 9. november 1923 ble arrestert, overdro han Rosenberg ledelsen av sin bevegelse. Denne strammet straks opp de svake for innsats ad NSD AP's vei fra opprør til legalt parti, som senere med parlamentariske midler kunne erobre makten. men, Per? Hamsun erklært sinnssyk. sannheten. Men hvis forbry- hvert ble skubbet tilside av Aha, jeg forstår. Du ser Det gikk imidlertid ikke. ~els.en allikevel blir minnet mere robuste og hensynshelst at de andre jubileer Selv den brølende professor l Fjernsynet P?~t festur;n - løse konkurrenter:. blir forbigått i taushet? Ja, Langfeldt greide ikke å opp- mot Ustve.dts VIlje - hvilken Men la oss gjengi hva du kan ha rett i at mange fylle deres ønske. Men den pr0f'ra?mtltel ~. burde :na~ DEUTSCHE WOCHEN-ZEIav dem ikke tåler dagens friske og kjekke Hamsun bruke. Ka~skJ~ en av disse. TUNG skriver i sin anmel-. lys. For eksempel 25-års ju- ble i allefall forvandlet til et «VerdenshIstOrIens s~ørste deise av boken: R.osenberg og HItler bileet for Gu:?stens seie~ nedbrutt og skjelvende ner- sl~tvehandel» - «VanvIddets «Hitler får ikke lov å dø». Allerede i 1922 hadde han over de to kilgsfan~er:e l vevrak. Ingen nordmann i tnumf» - «!?a. demokraten: Det tåpelige forsøk på å sky-i offentliggjort den unge be Berl?ien. Det er kanskje Ikke vårt århundre har fortjent solgte 60 millio?er eu:ope- ve ham tilside som en slags vegeises første skrift: «WesærlIg egnet som TV-~ro- HEROSTRATOS-medaljen ere som slaver tll alle tlders verdenshi~toriens dr~ftsulyk- sen, Grundsatze uno. Ziele gram?. E~ passende tltel bedre enn Gabriel Langfeldt. største massemorder». Jeg ke har mis!ykk~s. Na begyn- der NSDAP», som i tallrike kunne I safaii o være:. Hvo~- l lv[en hva sier du, Pere- synes alle tre er brukbare. ner det andellge oppgjør opplag ble utbredt i milliondan man oppnar a~die~s pa mann? Du vil heist ikke fei- (FortJ. ride 6) ~~d. en epoke som b~gynte vis. Før, i 1920, hadde han Slottet - eller: SlIk fikser l artler før 1933 og hvis føl- allerede som øyenvitne til man slemme krigsfanger. ger vil merkes inn i en fjern den russiske revolusjon of- Men hva med 25-års jubileet for heltedåden i Grimstad? Det egner seg kanskje ikke for Eurovisjonen? Du kan ha rett i det, Per. Men kunne vi ikke istedet gi den modige politikonstabelen en medalje fordi han var så flink til å knubse og dytte og bruke kjeft på Knut Hamsun da den 86-årige Nobelprisvinneren hadde postlagt et brev i Grimstad uten myndighetenes tillatelse? Denne hedersmann aven konstabel som vet hvordan oldinger skal behandles burde sannelig bli påskjønnet med en liten medalje. Hva synes du om det, Peremann? Du Hitler har efterlatt seg: Alfred Rosenberg, den tidligere Reichsleiter og Reichsminister har som den eneste D 'k k b b k H h h Id.. L I d av mennene omkring Hitler e amer! anj e om e astere over IrOJ Ima y es 1 Jltt D/em an,. i 1945 i dødssellen i Niirnefter vel tttført dåd. berg skrevet en tilbakesku- Kompetente og dessverre tiets publisistiske virksomhet. Han representerte som alt for mange inkompetente den første Hitlerbevegelsens renegater og konspiratører utenrikspolitikk overfor utforsøker å avsløre denne landet på Europakongressen skjebnesvangre tids hemme- i Rom i Mussolini ligheter. Ingen av dem kan verdsatte Rosenbergs foreerstatte hint vitneutsagn drag om Europaprogramsom den åndelig sett vik- met som kongressens høydetigste mann ved siden av punkt. Det er mange brukbare titler fremtid. Nesten hver eneste fentliggjort et antibolsjevikå velge mellom hvis Gulosten uke utkommer det derfor i isk kampskrift. (Her hadde skal hyldes. inn- og utland bøker om han kontaktpunkter med Hitlers demoniske skikke l- Quisling. Vår bemerkning). se, hans napoleonske gjer- Som sjefredaktør for den av ninger og ugjerninger, og om Hitler utgitte «VOlkiseher Det stortyske Rikes historie. Beobachter)} styrte han parl i Rosenbergs hovedverk «Mythus des 20. Jahrhundert» (930) nådde et millionopplag og ble ved siden av Hitlers «Mein Kampf» det (Forts. side 6)

6 SIDE 6 LØRDAG 7. MARS 1970 Fra vauwiddets sa;;-a Rosenbergs siste (Forts. fra side 5) soldater brast i gråt under' nerende levedyktig. - Un- (Forts. fra side 5) Hitler og deres verdenshis- Det blir i det hele tatt ad- redningsarbeidet. Men på der Landssvikanordningen ideologiske grunnlag for par- to riske konsekvenser. skillige 25-års jubileer i Karl Johan var det ingen begynte den største hekse- ti og stat. Som rikskansler Men statsminister Borten & som gråt. Der jublet man. jakt i vår historie. I løpet overdro Hitler ved siden av uten hat og forherligelse Co. vil nok bare feire ett Autentiske jøssinghyl fra de av no.en dag~r ble heks~- ledelsen av Aussenpolit~- Efter en omfangsrik inneneste av dem. De liker bare dager er visstnok oppbevart stemmngen pisket opp til sches Amt Rosenberg ogsa føring i de med Rosenberg de gode og lyse jubileer. i Kringkastingens arkiv. vanvidd, og hek~ejakten ras- utformingen og overvåkin- forbundne politiske, verdens Alle de mørke og ubehageli- Var de så dårligere men- te som en præriebrann over g~n av den samlede skole- anskuelsesmessige og kultuge vil bli forbigått i taushet. nesker enn oss andre? _ De hele landet. Stakkars de rmg. og oppdragelse,. en ~v relle problemer ved Hein For å skape litt balanse i var ihvertfall mere ond-, mennesker som hadd~ for- e~ livsanskuelsespartis vlk- rich Hartle beretter Rosenfeiringen vil jeg omtale noen skapsfulle. Det vet vi som brut~ seg m~t Anordmngen tigste oppgaver. berg i ni kapitler om: Beav de mørke 25-års jubileer. opplevet deres misgjernin- ved a ten~e I utakt. De ble Under krigen måtte Rosen- gynnelsene til Hitlerbevegel På grunn av plassmangel ger da de kom til makten i pøbelens SIkre bytte. De var berg (bl. a. fordi han egent- sen - Kamerater og motkan jeg ikke omtale dem Da var hevnen deres uten enhver :ettsb.es~yttelse lig var tysk-balter) overta i standere i NSDAP - Hitler alle. I såfall kunne jeg med gud og hatet deres evange- og fullstendig PrIsg.ltt alle tillegg den skjebnesvangre og offiserene - Nasjonalletthet ha fylt en hel årgang lium. De opphevet prinsip- onde ~a~ter. I~ke mmst ~ar oppgave som leder av sosialisme og hitlerisme _ ~v. Men pet om likhet for loven og?e PrIsgItt rabiate og sadlst- «Reichsministerium flir die Verdensanskuelsenes kamp Jeg har plukket ut ~oe a~ innførte Moskva-jus i Norge. I~ke fangevo~tere. Arrest~- besetzten Ostgebiete». Om - Fiihrerstat eller demokradet styggeste som skje~de I De brukte en barbariskstraf- s~on~r foregikk fullstendig bakgrunnen for at han «mis- ti - 0stkrig og østpolitikk 1945, for s~art 25 år. siden: felov med tilbakevirkende vlllt I de dager, og fang~vok- lykkedes» og de egentlige - Adolf Hitlers karakter, og det er tmg som VI aldri kraft, som i visse tilfeller terne be.stemte. over liv og mål han hadde for østpoli- hans ydelser og feil. må glemme. bestemte straff for fri og død. Mlsh~ndlmger, ~)Ver- tikken blir det her endelig Efter de rettferdiggjørel- -0- selvstendig tankevirksom- fall,'plyndrm~ og tyveri ~ar berettet autentisk. sesbøker som i den siste tid het. Man kunne risikere dagligdagse tu1:g, og ble sjel- Om denne fantastiske ut- er kommet fra Schirach, Den annen verdenskrig eb- fengselstraff hvis man ikke den ell~~ aldri efterforske~ vikling fra det ukjente parti Giinther og Speer, som efterbet ut i juli På det tenkte i takt med majori- av politiet. Det h~r aldri til Stortyskland, om seire og på foregir å vite alt så metidspunkt forsto den japans- teten av folket. Man kunne noenga;ng hersket slik retts- nederlag, ydelser og svikt get bedre, beretter Rosenke regjering at krigen var endog bli bøtelagt hvis man løshet I Norge. Under de så- beretter Alfred Rosenberg berg hvorledes det virkelig tapt, og sendte ut fredsføle- ikke passet tankene sine og kalt~ r~ttssaker ~le NS-f<;>lk som den dødsinnviede som var. Sikkerlig vil også hans re. Japan ønsket å slutte tenkte slik myndighetene vanligvis nektet a velge stne er fritatt for alle personlige fremstilling og vurdering, fred med Amerika. Disse ønsket det. Men også' ekte- egne forsvarere, og. måtte hensyn. Han skåner hverken subjektivt farvet som det fredsfølere kom meget ube- fellen kunne bli straffet selv nøye se~ med offentlig opp- seg selv eller andre førende naturligvis er, utløse motsileilig for lederne i Washing- om hun aldri hadde gjort n~vnte mkkedukkerogslapp- nasjonalsosialister, skiller gelse og kritikk. Like fjernt ton. De hadde nettopp fått noe galt. Slik var den nye fl~ker. Jeg. selv ha~de et skarpt mellom idealer og fra kritikkløs dyrkelse som vite at atombomben var fer- loven. Selv om en kone all- slikt ynkelig krek til for- idoler i denne tragiske revo- fra blindt hat vil Rosenberg dig til bruk, og nu ønsket de tid hadde tenkt «riktig» _ svarer.. Hans «fo!svarstale» lusjon og når det dramatiske hverken anklage eller forå prøve den på levende men- dvs. i takt med massen og varte I ca. 4 mmut~er, og høydepunkt i sine motset- svare, men oppfordre til ånnesker. Men hvordan skulle kveget _ så kunne hun alli- han e~klærte seg emg med ninger med personligheten delig drøftelse. Han gjør det kunne skje hvis Japan kevel bli straffet for man- aktor I ett og alt.. dette med den manns rett plutselig streiket og simpelt- nens «ulovlige» tanker. Slik Selv norske prester og bls- som har satt livet inn for hen fo:~?~ngte fred? - Man var Landssvikanordningens ~oper. deltok.med glødende myndighetenes ufattelige tå- sin overbevisning. Man kan valg~e a. Ignorere fredsføler- 32. Jøssingene syntes det- Iver I h~ksej,::tk~en, og d~ pelighet: anerkjenne eller bestride n~ InntIl atombo~ben var te var fine greier, og mente kastet olje pa Ilden for a Ved frigjøringen var det hans oppfatning, men døden bli~t prøvet på Japanske at kollektiv.straff var en holde.hatets flamme leven- stor bolignød i Norge efter for bøddelhånd i Niirnberg kvmner og barn. utmerket ting for de svina de. ~Isse «hyrder» hadde at krigen hadde lammet bo- kan ikke bety noen endelig PrØven ble foretatt den 6. som tenkte i utakt, og dess- nemlig. gl~mt Jesu ord om ligbyggingen i fem år. Myn- dom. Til og med USA-anklaaugust 1945 og var meget uten for kjerringene deres. nestekjærlighet. De glemte dighetene burde ha gjort en geren dr. Kempner måtte vellykket. En ur.anbo~be ut- Nu er endelig Norge blitt også Mesterens. advarende storstilet innsats for å skaf- senere innrømme: «Rosenslettet byen HIroshIma og en rettsstat, sa jøssingene. ord om ~tenkastmg. De tok fe folk hus. Fornuftige men- berg ville vi i dag ikke lendre~te ca mennesker. Nu er det lov og rett i lan- fullstendl~ avs~and fraj~sus, nesker hadde selvsagt be- ger ha dømt til døden» Et lignende antall ble såret. det. og lovpriste Isted~t ~Jeve- gynt med det ~mgående. Iallfall vil i dag eller Av disse var flere tusen så len og alle hans gjermnger Me~ hyerken Stortmg~t eller fremtidig bare den kunne fryktelig forbrent av varme- Som vanlig tok jøssingene og alt hans vesen. Med utro- regjermgen var særlig pre- dømme objektivt om histostrålingen at de nærmest var feil. Vi merket ikke stort til lig nidkjærhe~ forkynte de get av fornuft sommeren I rien og historien til Det storlevende stekt. Dette opp- lov og rett i Norge efter hatets evangelium fra breke Herrene og ~eres kak- tyske Rike som har lest muntrende resultat ga mer- frigjøringen. Det ble påstått stolene, og de gledet seg ty- lende høner var mteressert dette samtidshistoriske utsmak, og- amerikanerne be- av mange at lov og rett had- deligvis når heksestemnin- i mest mulig hevn, og flest sagn fra et hovedvitne og sluttet å prøve en plutonium- de inngått illegalt ekteskap I gen og blodrusen steg mot mulig konsentrasjonsleire har vurdert det bombe for å se om den var med hevnen og ondskapen nye høyder (jfr. biskop Berg- for politiske avvikere. Der-. bedre enn uranbomben. By- - hvilket skulle tilsvare gravs åndelige testamente: for bevilget de kjempebeløp en Nagasaki ble utsett til ekteskap mellom menneske Folkedommen over NS). Da til vedlikehold og moderni- Så langt det tyske ukeblad. dette humanitære eksperi- og dyr - og at avkommet amerikanske krigsforbrytere sering av de gamle konsen- Boken kan bestilles gjennom ment, og fikk et praktfullt efter denne selsomme for- kastet atombomben over trasjonsleirene fra tyskerti- S BOKTJEgravmæle i form aven kjem- bindelse ble den verste van- Hiroshima, tok «hyrdene» en den, og de planla l--tmo'o';ng NESTE og koster kr. 45,-. pemessig soppsky. Først da skapning i Norges historie, pause i menneskejaken for å av nye. De brukte pengene fikk Japan fred. en heslig og illeluktende byt- takke Gud for denne nye til konsentrasjonsleirer iste Da nyheten om atombom- ting som fikk navnet Lands- velsignelse mot vår jord. Så denfor boliger. ben ble kjent i Oslo, ble det svikanordningen. Denne teo- vendte de tilbake til sin Jeg vet ikke hvor mange 0, lær OH, åpne fjorde, stor begeistring blant jøssin- ri ble meget populær og virksomhet som heiagjeng miiioner som ble brukt, men å tenke sent på havn gene. De jublet og skålte for fikk adskillig utbredelse. for konsentrasjonsleirene og tenk om pengene var blitt og ikke vende roret atombomben. Mange kristne Kloke mennesker trakk vi- Landssvikanordningen. Slik brukt til husbygging? Det om vinden står i stavn! takket Gud for bomben. dere sammenligninger, og var svært mange av Norges kunne blitt mange hus og (Nordahl Rolfsen) Slik mottok mange av de påpekte at Landssvikanord- geistlige i det Herrens år mange leiligheter. Når vi har gode nordmenn nyheten om ningen, i likhet med andre Ved sin ukristelige bolignød i Norge idag, skyl KRISTNE VENNER redslene i Hiroshima. I byttinger, også var blitt født holdning har de bidratt ef- des det hovedsaklig myndig- I Hiroshima ble det også i dølgsmål under særdeles fektivt til å avkristne Norge. hetenes ufattelige tåpelighet skreket, men ikke av glede. lurvete og ufine omstendig- «Ond som en biskop» ble dengang, da Stortinget bevil De levende stekte kvinner og heter. Men levedyktig var et ordtak i norske konsen- get penger til, drift av utalbarn skrek fortvilet og denne byttingen. Den har alt trasjonsleirer sommeren lige konsentrasjonsleirer Har du lyst til å treffe gamle venner i et åpent miljø? - Kristne Venner møtes den første fredag hver måned i Colletsgate 43. Etter hjerteskjærende i ytterste feiret sin 25 års dag, og er i rundt omkring i landet, iste- en tale er det bevertning og anledning til selskapelig samvær. pine og nød, for det tok tid fremdeles i beste velgående. Ja, ondskapen var enorm denfor å avhjelpe bolignøinnen de fikk legehjelp. De- Ja', denne slekten av to- dengang. Men dumheten var den. Den dag idag merker vi res lidelser var så grufulle I bente og mørke skapninger om mulig enda større. Her I følgene av vanviddet i Møtetid kl at selv forherdete japanske med horn og hale er impo- er et grotesk eksempel på Ole Nilsen