REGULERINGSFØRESEGNER. Forslag til revidert reguleringsplan for Ulstad bustadområde. PlanID: Planføresegner datert:

Transkript

1 REGULERINGSFØRESEGNER Forslag til revidert reguleringsplan for Ulstad bustadområde PlanID: Planføresegner datert: Dato for siste revisjon av føresegnene: Dato for godkjenning i kommunestyret: GENERELT 1 GYLDIGHEITSOMRÅDE Desse reguleringsføresegnene gjeld for det området som på plankartet er vist med reguleringsgrense. Innanfor desse grensene skal areala nyttast slik som planen (plankartet og føresegnene) fastsett. 2 FELLES FØRESEGNER a. Desse føresegnene kjem i tillegg til dei til ei kvar tids gjeldande sentrale og kommunale lover og føresegner. b. Dersom det ved tiltak i marka blir funne automatisk freda kulturminne, skal arbeidet straks stansast i den grad det rører ved kulturminna eller sikringssona kring dei på fem meter, jfr. Lov om kulturminne 8. Melding skal snarast sendast til kulturminnestyresmaktene i Oppland fylkeskommune slik at vernestyresmaktene kan koma på synfaring og ta stilling til om tiltaket kan halde fram og eventuelt vilkåra for dette. c. Innanfor alle byggjeområde og annan veggrunn tekniske anlegg/grøntareal kan det oppførast trafokiosk og andre tekniske innretningar der dette er naudsynt. Frittståande bygg til slike formål skal ha dimensjon, form og farge som er tilpassa bebyggelsen elles i området. 3 REGULERINGSFORMÅL Bygningar og anlegg (PBL 12-5 nr. 1) - Boligbebyggelse frittliggande småhusbebyggelse (BF01-13) - Boligbebyggelse konsentrert småhusbebyggelse (BK01-2) - Vatn- og avlaupsanlegg (VF01, E01) - Fritids- og turistformål (FT01) - Anlegg for skredsikring kombinert med landbruksformål (ANL-LNF1)

2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5 nr. 2) - Køyreveg, offentlege (o_kv01-06) - Køyreveg, felles (f_kv1-3) - Gang-/ sykkelveg (o_gs01) - Annan veggrunn teknisk anlegg - Felles parkering (f_p1-3) Grønstruktur (PBL 12-5 nr. 3) - Friområde (FRI1-3) - Turveg (TUR1-3) Landbruks- natur- og friluftsformål samt reindrift (PBL 12-5 nr. 5) - Landbruksformål Omsynssone, faresoner (PBL 12-6 jf a. ) - Sone med ras- og skredfare (H-310) - Faresone ved høgspentanlegg (H-370) Omsynssone med særskilt angjeve omsyn (PBL 11-8 nr. 6, jf. 12-6) - Omsynssone for landskap (H570) Bestemmelsesområde (PBL 12-7 nr. 9) - Midlertidig anleggs- og riggområde (#1-3) 4 Arealbruk a. Grad av utnytting av tomtene er bestemt av tillaten prosent utbygd areal, ålment sett til 30 % BYA. Unntatt frå dette er BF02 og BK01-2 som er sett til 40 % BYA. b. Parkeringsareal inngår i utrekna BYA og er føresett dekt på eige areal. c. Det skal vere eit minste uteopphaldsareal (MUA) pr. bustad på minimum MUA = 50 m 2. 5 Bebyggelse og anlegg (PBL. ( 12-5, nr. 1) a. I område merkt BF01-BF13, og BK01-2 kan det byggjast frittliggjande småhus med inntil to bueiningar på kvar tomt. For bustadtomter som er dekt av faresone ras- og skredfare, må det dokumenterast tilstrekkeleg tryggleik mot ras- og skred før ein tillèt bygging som aukar talet på bueiningar, jf. 11. Bustader skal ha maks gesimshøgde = 6,0 m og maks mønehøgde = 8,0 m. Storleiken på evt. veranda kan utgjere 25 % av arealet (BYA) på bustadhuset. Uthus/garasje kan oppførast med grunnflate inntil 50 m 2. Garasjeloft kan nyttast som uthus, men ikkje som rom til varig opphald eller næringsverksemd. Garasjar kan plasserast inntil tomtegrenser der ein tek sikte på felles parkeringsanlegg. For felles parkeringsanlegg reknast 24 m 2 pr. innomhus parkeringsplass og med største grunnflate på slike anlegg = 100 m2. Uthus/garasje skal ha maks gesimshøgde = 4,0 m og maks mønehøgde = 5,5 m. Alle høgder målt frå ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

3 b. I område FT01 kan det byggjast frittliggjande hytter og/el. leiligheiter for utleige i forbindelse med næringsverksemd. Maks BYA er sett til40 %. Utleigebygg og/el. serviceanlegg samt uthus skal ha maks gesimshøgde = 6 m. Høgde målt frå ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. c. Søknad om løyve for oppføring av bygg/anlegg skal innehalde situasjonsplan i målestokk 1:500. Det skal gjerast greie for plassering av bygg, avkøyringsforhold, parkeringsplass, støttemurar, gjerde og andre detaljar for utforming og «møblering» av uteareal. Avstand frå bygg til regulert køyreareal skal ikkje vera nærmare enn 2,5 meter. Det skal utarbeidast tverrprofil med plassering av bygg og ferdig planert terreng, og lengdeprofil som visar tilkomst frå offentleg veg. Innafor kvar tomt må utbyggjar syte for naudsynt drenering for overvatn og grunnvatn, og føre dette til avløp ved drenering eller til kommunalt overvassnett, løysing for dette skal inngå i situasjonsplanen. d. I byggeområda i denne planen, kan oppføring av nybygg, påbygg og tilbygg som skal godkjennast for busetting og opphald, ikkje skje før det er gjort undersøkingar/ målingar med omsyn til konsentrasjonar av utslipp av radon frå grunnen. Tiltak for å forhindre helseskadelige radonkonsentrasjonar i planlagt bygning med bakgrunn i undersøkingane/målingane, skal da omtalast og omsøkjast i byggesøknad eller byggemelding og godkjennast av bygningsmyndigheita før byggearbeida kan startast opp. Ein viser til Byggteknisk forskrift som set krav til førebyggande radontiltak og grenseverdiar. e. Lom kommune ønskjer å sjå til at bygningar får ei plassering, form, materialbruk og farge som er tilpassa bygningsmiljøet i Fossbergom og går harmonisk inn blant bustadhus og formålsbygg i same område. - Ved plassering av byggverk, skal ein legge vekt på god terrengtilpassing - Det skal brukast trevirke i utvendig kledning. Påført farge skal vere i den mørkaste delen av fargeskalaen. - Bygg skal ha saltak og ved val av takvinkel skal denne vera mellom grader. - Takoverflater skal ha ei ikkje-ljosreflekterande overflate med avdempa, mørk farge. f. I område E01 kan det anleggast/plasserast transformator for strømforsyning. Det skal til ein kvar tid vera uhindra tilkomst til transformator. g. I område VF01 kan det plasserast naudsynte anlegg for vassforsyning og avlaupshandtering. Det skal til ein kvar tid vera uhindra tilkomst til anlegget. 7 Anlegg for skredsikring kombinert med landbruksformål (PBL. ( 12-5, nr. 1) a. I område SV01 kan det byggast sikringsvoll eller setjast opp andre innretningar som sikrar områda nedafor mot ras og skred. Området skal etter at sikringsanlegga er etablert, vere opne for fri ferdsel og ha status som utmark. Det er da ikkje tillate med andre bygge- og anleggstiltak eller å bruke området som oppstillings eller lagerplass. Turveg/stig med evt. utkikkspunkt, trapp og bru, med naudsynt sikringsgjerde kan anleggast på toppen av vollen og knytast saman med eksisterande stignett i området. Området skal framstå som grønt og vegetasjonskledd, for å ivareta ønska effekt i forhold til ras-/skredsikringa, visuell skjerming, biologisk mangfald o.a. Dette skal gjerast gjennom bevaring av eksisterande vegetasjon og eventuell supplering av denne ved planting og såing med stadtilpassa frøblanding. Det skal utarbeidast anleggsplan som gjer greie for vegetasjonsetablering og

4 korleis ein tek vare på stadeigent plantemateriale. Nødvendig skjøtsel av skog og vegetasjon tillatast. b. Søknad om løyve for oppføring av skredvoll og andre innretningar skal skje etter prosjektering gjort av geoteknisk fagekspertise og innehalde situasjonsplan i målestokk 1:500 eller 1:1000. Søknaden skal innehalde teikningar og kart som viser plassering, utforming og utføring av anlegget, innehalde ein plan for drenering og/eller bortleiing av overflatevatn/vatn i grunnen samt vise vegtilkomst i anleggsfasen og driftsfasen. Det skal utarbeidast profilar som viser plasseringa av anlegget og ferdig planert terreng. c. Bygging, framtidig drift, tilsyn (jf. Forskrift om kommunalt tilsyn med anlegg for sikring mot flom, erosjon og skred og anlegg for å betre vassdragsmiljøet, FOR ), samt vedlikehald som er naudsynt for å oppretthalde tryggleiksnivået, jf. TEK 10 kap. 7, skal sikrast ved tinglese avtale med den enkelte grunneigar. Skjer det øydeleggingar av turvegar stigar som er vist i plankartet, skal desse setjast i stand ved avslutting av anleggsverksemda. d. Fare for utgliding, ustabilitet og risiko ved senking av grunnvasstand skal vurderast fortløpande ved prosjekterings-, utførendes-, og driftsfase av geoteknisk fagkyndig. 8 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL. 12-5, nr. 2) a. o_kv01 o_kv06 er offentlege vegar, og er dimensjonert for 30 km/t (jf. Statens vegvesen, Handbok om veg og gateutforming 017). b. O_KV05 og o_kv06 er offentleg køyreveg, men er stengt for gjennomkøyring. Unnateke for kravet er vegvedlikehald og utrykkingskøyrety. c. f_kv01 og f_kv02 er felles, privat køyretilkomst til Gnr/Bnr/Fnr/Snr; 70/107/0/1-4 og 70/106/0/1-4. f_kv03 er felles, privat køyretilkomst til Gnr/Bnr/Fnr 39/1/7, 39/1/4, 39/10 og 39/2. Ved utbygging av BF02 skal nye einingar, utskild frå 39/2 ha tilkomst via f_kv03. d. F_P01og f_p03 er felles, privat parkeringsplass for Gnr/Bnr/Fnr/Snr; 70/107/0/1-4 og 70/106/0/1-4. f_p02 er felles privart parkeringsplass for Gnr/Bnr/Fnr/Snr; 70/105/0/1-4. e. O_GS01 omfattar gang- og sykkelveg lang Fv. 55 som er bygd i samsvar med teknisk plan for parsell Fossbergom Lom camping, godkjent f. Område vist som annan veggrunn tekniske anlegg er i offentleg eige. Desse områda er areal som naturleg høyrer til vegen (grøft/skjering/fylling). I samband med utbygging og arbeid med veg skal tilstøytande areal som blir råka, setjast i stand på ein estetisk og funksjonell måte. 9 Grønstruktur (PBL 12-5, nr. 3) a. I friområda kan det leggjast til rette for leik og opphald ute. Terrenginngrep og oppsett av installasjonar kan plasserast der dei er foreneleg med dette formålet. Areala skal framstå som grøne og vegetasjonskledde innslag i bustadområdet.

5 b. Turvegar skal vera opne gangpassasjar mellom tomtegrenser og haldast opne for fri ferdsel. Tilrettelegging av turveg i form av trapper og liknande er tillate. 10 Landbruksområde (PBL. 12-5, nr. 4) Områda skal forvaltast etter reglane i jordlova. I landbruksområdet kan det drivast jord- og skogbruk. Alle byggje- og anleggstiltak som ikkje er knytt til stadbunden næring er forbode. 11 Fareområde (PBL 12-6, jf. 11-8, 3. ledd bokstav a) a. I henhald til Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10 kap. 7) ligg bustader med inntil 2 bueiningar i sikkerhetsklasse S2. Bustader >2 bueiningar ligg i sikkerhetsklasse S3. Største nominelle årlige sannsyn for skred/steinsprang er 1/1000 i sikkerhetsklasse S2 og 1/5000 i sikkerhetsklasse S3. Faresone H-310 vist i plankartet syner største nominelle årlege sannsyn for skred/steinsprang lik 1/1000. Planlagt sikringstiltak i fareområde H-310 er dimensjonert for å sikre at all bebyggelse i bustadområdet har minste nominelle sannsyn for skred/steinsprang lik 3:1000 basert på gjeldande tekniske krav om sikkerheit mot naturpåkjenningar på den tid bustadfeltet vart bygd ut. I faresona merkt med ras- og skredfare (H-310) kan det difor ikkje byggjast bustader eller skje tilrettelegging for nye bueiningar, inkl. frådeling og søknadspliktig gjenoppbygging etter brann, før området er tilstrekkeleg sikra mot ras og skred. Ved gjennomføring av planlagt sikringstiltak vil likevel største sannsyn for ras/sked i størstedelen av fareområdet vera større enn 1:1000, og byggjetiltak med tilrettelegging for nye bueiningar i sona vert ikkje tilatt. Det må dokumenterast at rassikring er gjennomført i henhald til fagkyndig rådgjeving og for den til ein kvar tid gjeldande sikkerheitsklasse for tiltaket jf. TEK10 7-3). b. Faresonene føresett at skogen ovanfor planområdet vert ivareteke slik at tettheit og diameter av stammer ikkje vert redusert i forhold til dagens skog. Om skogen vert fjerna heilt eller delvis vil det ha store konsekvensar for faresona vist i planområdet, noko som krev at det må setjast i verk tiltak som hindrar at steinsprang rører planområdet. c. I faresona merkt med fare frå høgspenningsanlegg inkl. høgspentkablar (H-370) skal det ikkje oppførast bygningar. 12 Omsynssone for landskap (PBL 12-7, nr. 2.) I omsynsona for landskap (H-570) er bygging og terrenginngrep som endrar områdets karakter som beiteområde forbode. Unntatt et reglane som går fram av Bestemmelsesområde (PBL 12-7, nr.1) a. Anleggsområde merka #1 og #2kan i anleggsfase nyttes til mellombels overvasshandtering og tilrettelegging for permanent overvasshandteringssystem med nedgravde røyr og open grøft. Open grøft anlegges som reinsk og oppstramming av eksisterande bekkeløp. Etter avslutta anlegg opphøyrar midlertidig reguleringsformål, og området skal ryddast og setjast i stand og tilbakeførast til opprinneleg formål. b. Anleggs- og riggområde #3 gjeld område som kan nyttast til riggplass, lagerplass for massar,

6 anleggsveg og anleggsområde, mellomlagring av massar, samt parkering av anleggsmaskinar. Det skal legges ned 2X 110 mm vassleidning og 160 mm overvassleidning som del av felles vannforsynings- og overvasshandteringsanlegg for bustadområda Ulstad og Gjeisar. I anleggsfasa skal bevaringsverdig terreng som rydningsrøyser o.a. avgrenses fysisk med markeringsband eller liknande. Etter avslutta anlegg opphøyrer midlertidig reguleringsformål, og området skal ryddast og setjast i stand og tilbakeførast til opprinneleg formål. Lom kommune, xx/xx/2013 Ordførar Kommunalsjef MTN